FAGVEILEDER FOR INSTRUKTØRER VERSJON 1.0. Fordypningskurs arbeidstid

Transkript

1 π FAGVEILEDER FOR INSTRUKTØRER VERSJON 1.0 Fordypningskurs arbeidstid

2 Innhold 1. INNLEDNING... 5 Hvordan bruke denne veilederen? MEDBESTEMMELSE... 7 Medbestemmelse... 8 Hva innebærer arbeidsgivers styringsrett?... 8 AMLs bestemmelser som begrenser styringsretten... 9 Begrensninger i styringsretten iht. Hovedavtalen NSFs ARBEIDSTIDSPOLITIKK NSFs arbeidstidspolitikk Talerør for NSFs politikk Helserisiko ved turnusarbeid ARBEIDSMILJØLOVEN KAP Arbeidsmiljøloven kap Introduksjon Daglig og ukentlig arbeidstid Daglig og ukentlig arbeidsfri Pauser Nattarbeid Søndagsarbeid Overtid Beredskapsvakt utenfor arbeidsstedet ( hjemmevakt ) Arbeid av passiv karakter ( vakt på vaktrom ) BEMANNING OG KOMPETANSE Bemanning og kompetanse Noen sentrale begreper Hva er NSF opptatt av? Bemanningsplan TURNUSPROSESSEN TURNUSTRAPPA Innledning Turnustrappa Etter å ha vist startcase animasjon (nr. 2) Trinn 1: Innledende møte Etter å ha vist animasjon del 3: Fasit/kommentarer oppgave Turnus I Fasit/kommentarer oppgave Turnus II Fasit/kommentarer oppgave Turnus III Kommunikasjonsoppgave til alle gruppene, etter at de tre turnus- oppgavene er løst Trinn 2: Medlemsmøte Kommunikasjonsoppgave Rollespill Bruk av langvakter i turnus Trinn 3: Drøftingsmøte med arbeidsgiver Gjennomgang av rollespill/deltakernes erfaringer Trinn 4: Utarbeide forslag til turnusplan Hvordan vurdere et forslag? Norsk Sykepleierforbund Arbeidstidskurs! Fagveileder 2

3 Trinn 5: Inngåelse av turnusavtale Inngåelse av turnusavtale Uenighet om turnus Trinn 6: Ny turnus iverksettes Evaluering og endring av turnusplanen og turnusavtalen Kommunikasjonsoppgave TARIFFBESTEMMELSER OM ARBEIDSTID Tariffbestemmelser om arbeidstid Ukentlig arbeidstid Omfanget av arbeid på kveld/natt/søndag Tredelt turnus Ukentlig arbeidstid og flere arbeidssteder Vakt på vaktrom Beredskapsvakt utenfor arbeidsstedet (hjemmevakt) Godtgjøring for særskilt arbeidstid, kap. 1, Kveld og natt Lørdag og søndag Helg og høytid Betaling for overtidsarbeid Forskjøvet arbeidstid Avsluttende quiz DIVERSE TEMAER Høytidsturnus/sommerturnus/ferie Søn- og helgedager Rett til fri på søndager og helgedager Nærmere om avtale om gjennomsnittsberegning og forlik med KS Utarbeidelse av høytidsturnus Symboler for ulike fridager i en turnus Ferie Sommerturnus Alternative turnusordninger Elektronisk turnusverktøy Heltid/deltid, rett til redusert arbeidstid Rett til hel stilling økning av stillingsprosent Rett til redusert arbeidstid Norsk Sykepleierforbund Arbeidstidskurs! Fagveileder 3

4 Norsk Sykepleierforbund Arbeidstidskurs! Fagveileder 4

5 1. INNLEDNING Norsk Sykepleierforbund Arbeidstidskurs! Fagveileder 5

6 Hvordan bruke denne veilederen? I det gamle arbeidstidskurset var dreiebok (pedagogisk veiledning) og faglig veiledning til instruktørene ett og samme dokument. Vi har i revisjonen valgt å skille disse to, både for å gjøre det mer oversiktlig for dere som instruktører og for å gjøre oppdateringen av doku- mentene enklere. Det er tydelig angitt kryssreferanser mellom de to dokumentene: DREIEBOKA: I Innledningen til hver økt i kurset står det en sidehenvisning til fagveileder. FAGVEILEDER: I innledningen til hvert hovedtema står det en referanse til dreieboka. Det står ingen veiledning til instruktørene i kommentarfeltet i PowerPoint- presentasjonene. All faglig veiledning til forelesninger, oppgaver og øvelser står i denne fagveilederen. Det er såpass få sider i PowerPoint- presentasjonene at det bør være enkelt å knytte innholdet i fagveilederen til de enkelte slidene i presentasjonene. Mange av instruktørene vil ha behov for å oppdatere seg faglig før kurset. Men fag- veilederen skal også være en støtte for dere i gjennomføring av kurset. Norsk Sykepleierforbund Arbeidstidskurs! Fagveileder 6

7 2. MEDBESTEMMELSE Norsk Sykepleierforbund Arbeidstidskurs! Fagveileder 7

8 Medbestemmelse Referanse til kurs: Dag 1, kl Nærmere læringsmål for dette temaet 2. Kjenner tillitsvalgtes rolle og vet at de er en likeverdig part: Kjenner grunnlaget for retten til medbestemmelse i turnusprosesser Vet at de er avtale- og samarbeidspart med arbeidsgiver Vet at de er NSFs og medlemmenes talerør i turnusprosesser Vet hvordan de kan bidra til god kommunikasjon med arbeidsgiver og medlemmer Henvisninger til lover og avtaler AML 10-3, 10-5, 10-8? Henvisninger til NSFs styrende dokumenter Hva innebærer arbeidsgivers styringsrett? Arbeidsgivers styringsrett innebærer en rett til å lede, fordele og organisere arbeidet. Sykepleiere og øvrige ansatte er dermed som utgangspunkt forpliktet til å følge de instrukser arbeidsgiver (ledere) gir i kraft av styringsretten. Arbeidsgivers styringsrett når det gjelder å fastsette turnusplaner er imidlertid begrenset som følge av to forhold: Arbeidsmiljølovens intensjon og system Hovedavtalens medbestemmelsesrett Både Aml og Hovedavtalen forutsetter at tillitsvalgte og arbeidsgiver i disse sammen- hengene er likeverdige parter. Norsk Sykepleierforbund Arbeidstidskurs! Fagveileder 8

9 AMLs bestemmelser som begrenser styringsretten Aml 10-3 Drøfting og samarbeid ved utforming av arbeidsplan. Det følger av 10-3 at det skal utarbeides en arbeidsplan dersom arbeidstakerne skal arbeide til ulike tider på døgnet. Formålet er å gi den enkelte arbeidstaker en oversikt og forutsigbarhet over sin arbeidstid og fritid på kort og lang sikt. For arbeidstakere som arbeider i turnusordninger, innebærer dette at det alltid må utarbeides slik arbeidsplan. Innenfor helsesektoren bruker man begrepet turnus og arbeidsplanen kalles derfor ofte turnusplan. Vi benytter derfor dette begrepet i fortsettelsen. Bestemmelsen stiller krav om at turnusplanen skal drøftes med og utarbeides i samarbeid med tillitsvalgte. Hvordan dette rent praktisk skal gjennomføres og innholdet i drøftingene, skal vi komme tilbake til flere ganger i dette kurset. Jf. trappa/turnusprosessen. Hva ligger i begrepet i samarbeid med? Dette innebærer at tillitsvalgte har krav på å bli involvert når arbeidet med å utarbeide en ny turnusplan starter. Det ligger en forutsetning om at tillitsvalgte har krav på å bli involvert og tatt med på råd i prosessen under utarbeid- else av turnusplanen. Tillitsvalgte må gis mulighet for innspill og krav både i forhold til generelle helse- og velferdsmessige momenter, men også i forhold til arbeidstakernes individuelle ønsker og behov. Kravet i aml 10-3 om samarbeid er èn viktig begrensning i arbeidsgivers styringsrett. En annen viktig begrensning er tillitsvalgtes avtalekompetanse. For å iverksette de arbeidstidsordninger i helsesektoren som arbeidsgiver har behov for, vil det som regel være behov for å inngå avtale med tillitsvalgte om gjennomsnittsberegning av arbeidstiden og om unntak fra hviletidsbestemmelsene. Om tillitsvalgte skal inngå slike avtaler, må vurderes i forhold til den konkrete turnusplan som bla viser vaktenes lengde, konsentrasjon av arbeidstiden for den enkelte, hyppighet av nattarbeid osv. Slike avtaler tas inn i en turnusavtale som også skal omhandle andre forhold. Dette skal vi også snakke mer om senere i dag Avtale om gjennomsnittsberegning Turnusarbeid er den mest vanlige måten å organisere arbeidet på innen helsesektoren. De aller fleste helseinstitusjoner har døgnkontinuerlig drift, og det er derfor behov for å gjennomsnittsberegne arbeidstiden. Ref. basiskurset. Gjennomsnittsberegning innebærer at arbeidstidens lengde og plassering varierer fra dag til dag og fra uke til uke, men slik at arbeidstiden samlet sett over en bestemt periode er innenfor rammene av den alminnelige arbeidstid. Norsk Sykepleierforbund Arbeidstidskurs! Fagveileder 9

10 Arbeidsgiver kan ikke alene beslutte å ta i bruk gjennomsnittsberegning fastsetter tre ulike fremgangsmåter for gjennomsnittsberegning av arbeidstiden. Det mest vanlige innenfor helsesektoren er at det inngås avtale mellom arbeidsgiver og tillitsvalgte, ikke med den enkelte eller etter samtykke fra arbeidstilsynet. Avtale med tillitsvalgte forutsetter med andre ord enighet. Slik avtale kan bare inngås i virksomheter som er bundet av tariffavtale. Det betyr at virksomheten må ha en sentral tariffavtale med NSF for å kunne inngå avtale etter denne bestemmelsen Avtale om kortere daglig/ukentlig fritid I tillegg til gjennomsnittsberegning forutsetter turnuser i helsevesenet også at det gjøres unntak fra reglene om hviletid/daglig arbeidsfri periode. Behovet for å gjøre unntak fra reglene om daglig arbeidsfri periode oppstår i praksis ofte i forbindelse med skifte av vakttype fra kveld til dag. Dersom kveldsvakten slutter f.eks. kl , vil det fram til dagvaktens begynnelse, f.eks. kl , bare være 9 timers friperiode. Av arbeidsmiljøloven 10-8 (3) fremgår det at unntak fra lovens regler om daglig og ukentlig friperiode må avtales skriftlig mellom arbeidsgiver og tillitsvalgte. Begrensninger i styringsretten iht. Hovedavtalen Arbeidsgiver har etter hovedavtalene en plikt til å informere og drøfte saker som angår arbeidstakernes arbeidsvilkår. Tillitsvalgte har en gjensidig rett og plikt til å drøfte/ forhandle ulike spørsmål vedrørende de ansattes lønns- og arbeidsvilkår der dette har hjemmel i lov, regler eller tariffavtale. Medbestemmelse skal sikre de ansatte rett til å påvirke sin egen arbeidssituasjon. Ansattes rett til medbestemmelsen utøves gjennom de tillitsvalgte. For å få til reell medbestemmelse må tillitsvalgte og arbeidsgiver møtes som likeverdige parter. Hensikten er å få til samarbeid og samhandling for å nå felles mål. Dette lærte dere mye om på basiskurset. Som tillitsvalgt er du representant for de medlemmene/ansatte som har valgt deg. Hovedavtalene gir tillitsvalgte den formelle retten til å representere arbeidstakerne. Tillitsvalgte må forutsetningsvis forankre arbeidstidsordningene som tillitsvalgte er med på å avtale hos medlemmene. Tillitsvalgte er talerør for medlemmene og skal fremme medlemmenes interesser. Dette forutsetter at tillitsvalgte har anledning til å drøfte ulike spørsmål med medlemmene. Vis til bestemmelsen om rett til drøfte lønns- og arbeidsvilkår, eks. HA i KS. Norsk Sykepleierforbund Arbeidstidskurs! Fagveileder 10

11 Utøvelse av TVs medbestemmelsesrett etter Aml og HA betinger en prosess i forbindelse med etablering av turnusplaner. En viktig forutsetning for å få til dette er en god dialog med arbeidsgiver. Samhandling og felles utgangspunkt for prosesser er alltid et godt bidrag for å nå felles mål. Begge parter må derfor vise vilje til samarbeid om å finne løsninger på de utfordringer man står overfor. I denne sammenheng betyr det: gode og forsvarlige arbeidstidsordninger for arbeidstakerne hensiktsmessig bruk av ressurser for arbeidsgiver arbeidstidsordninger som gir god og forsvarlig tjeneste til pasientene Så skal vi snakke litt om hvordan vi skal få til god kommunikasjon Norsk Sykepleierforbund Arbeidstidskurs! Fagveileder 11

12 Norsk Sykepleierforbund Arbeidstidskurs! Fagveileder 12

13 3. NSFs ARBEIDSTIDSPOLITIKK Norsk Sykepleierforbund Arbeidstidskurs! Fagveileder 13

14 NSFs arbeidstidspolitikk Referanse til kurs: Dag 1, kl Nærmere læringsmål for dette temaet 3. Kjenner NSFs arbeidstidspolitikk Kjenner de fire grunnverdiene politikken bygger på Kan argumentere for grunnverdiene i møter med medlemmer og arbeidsgiver Henvisninger til lover og avtaler Henvisninger til NSFs styrende dokumenter? Talerør for NSFs politikk Som vi nettopp har vært inne på har TV rettigheter som samarbeidspart og avtalepart etter HA og Aml. Rollen som TV innebærer imidlertid også at de skal være talerør for NSFs politikk knyttet til arbeidstid. Helserisiko ved turnusarbeid Forskning viser at skift- og turnusarbeid kan ha en rekke negative helseeffekter. Turnus- arbeid innebærer skifte av døgnrytme og uregelmessigheter i forhold til søvn, noe som er ugunstig i forhold kroppens naturlige syklus. Tredelt turnus innebærer en særlig helserisiko på grunn av hyppige skift av døgnrytme, nattarbeid og kort hviletid ved overgang fra natte- vakt til dagvakt. Nattarbeid er i seg selv særlig negativt fordi det virker inn på kroppens naturlige søvnmønster og hormonsyklus. Med utgangspunkt i forskning er det utarbeidet noen anbefalinger om tiltak som kan motvirke de mest negative sidene ved turnusarbeid, en form for «verneutstyr». Anbefalingene har vi valgt å kalle «den gode turnus.» Norsk Sykepleierforbund Arbeidstidskurs! Fagveileder 14

15 Si noen setninger om denne saken og vis til nettsiden Sykepleien hvor artikkelen ligger. Sykepleier som var på vei hjem fra nattevakt forårsaket at en annen syklist ble påkjørt av buss og døde. Forskning viser at mangel på søvn gir «promille». Norsk Sykepleierforbund Arbeidstidskurs! Fagveileder 15

16 Norsk Sykepleierforbund Arbeidstidskurs! Fagveileder 16

17 4. ARBEIDSMILJØLOVEN KAP. 10 Norsk Sykepleierforbund Arbeidstidskurs! Fagveileder 17

18 Arbeidsmiljøloven kap. 10 Referanse til kurs: Dag 1, kl. Nærmere læringsmål for dette temaet 4. Har kunnskap om sentrale bestemmelser i lov- og avtaleverket, bl.a.: Arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser Henvisninger til lover og avtaler Henvisninger til NSFs styrende dokumenter AML 1-1a AML kap. 10? Introduksjon I forbindelse med NSFs arbeidstidspolitikk snakket vi om helserisiko ved turnusarbeid/lange vakter, osv. noe som bekreftes av forskning. Arbeidsmiljøloven har også fokus på helse og velferd og setter noen rammebetingelser for organisering av arbeidstiden. AML 1-1a og 10-2(1) setter en standard for hvordan arbeidstiden kan organiseres og kan være en begrensning i adgangen til å benytte lovens maksimale grenser. Daglig og ukentlig arbeidstid Alminnelig arbeidstid er fastsatt i aml Tariffavtalene har lavere uketimetall. Gi eksempel fra tabellen under. På dag 3 i kurset skal vi komme litt nærmere inn på tariffavtalens uketimetall. Norsk Sykepleierforbund Arbeidstidskurs! Fagveileder 18

19 Ukentlig arbeidstid Arbeidsmiljøloven Tariffavtalen Dagarbeid 40 timer 37,5 timer Turnusarbeid 38 timer 37,5/35,5 timer Tredelt skift/turnus timer 35,5 33,6 timer Helkontinuerlig skift 36 timer 33,6 timer Gjennomsnittsberegning av alminnelig arbeidstid etter avtale med tillitsvalgt gir videre rammer.. Det er den alminnelige arbeidstiden som er gjenstand for gjennomsnittsberegning. Etter dagens tariffavtaler har sykepleiere som arbeider i turnusordninger der ordinært arbeid må utføres mellom kl og eller minst hver tredje søndag, en ukentlig arbeidstid på gjennomsnittlig 35,5 timer. Eksempelvis kan en rullerende turnus over 8 uker ha følgende fordeling av timer pr. uke: (= 284 timer). Den perioden som legges til grunn for gjennomsnittsberegningen, er i dette eksemplet åtte uker og gjennomsnittlig uketimetall er 35,5 timer (284:8). Ved avtale med tv kan den daglige arbeidstiden utvides til 10 timer og den ukentlige arbeidstiden utvides til 48 timer, alternativ inntil 54 timer. I løpet av en periode på maks 52 uker, må arbeidstiden i gjennomsnitt ikke overstige grensene for alminnelig arbeidstid pr. dag og pr. uke. Avtale om gjennomsnittsberegning mellom arbeidsgiver og arbeidstaker er først og fremst aktuelt i virksomheter som ikke har tariffavtale og som ikke kan inngå avtale med tillits- Norsk Sykepleierforbund Arbeidstidskurs! Fagveileder 19

20 valgte. Gjennom denne typen avtale er det ikke mulig å utvide den daglige arbeidstiden (maks 9 timer), men ukentlig arbeidstid kan utvides til 48 timer. Dersom det er inngått avtaler med tillitsvalgte etter 10-5 (2), vil det ikke være anledning til å inngå individuelle avtaler i tillegg. Dersom det er behov for lengre arbeidsperioder pr. dag og/eller pr. uke enn det som kan avtales med den enkelte ansatte eller med tillitsvalgte, kan arbeidsgiver søke NSF sentralt om avtale om slike ordninger. Det er aml (4) som åpner for slik avtale. Slike avtaler er det kun NSF sentralt som har adgang til å inngå. Vi kommer tilbake til denne bestemmelsen senere på kurset. Som det fremgår av skjema kan også Arbeidstilsynet gi tillatelse til gjennomsnittsberegning av arbeidstiden ut over det TV kan avtale. Arbeidstilsynet kan gi tillatelse til at daglig arbeidstid utvides til inntil 13 timer. Søknaden må vedlegges referat fra drøftinger med tillitsvalgte. Dersom arbeidsgiver ønsker å innføre ordninger som går ut over det som kan avtales med TV, anbefaler NSF at arbeidsgiver sender søknad om dette til NSF sentralt. Daglig og ukentlig arbeidsfri Etter 10-8 skal arbeidstaker som hovedregel ha: en sammenhengende daglig arbeidsfri periode på minst 11 timer pr. døgn/24 timers periode, og en sammenhengende ukentlig arbeidsfri periode på minimum 35 timer pr. uke (ca halvannet døgn). TV kan inngå avtale om at friperioden nedkortes til: minimum 8 timer pr. dag/24 timer minimum 28 timer pr. 7 dg/uke Som det fremgår av lovteksten er forutsetningen for å avtale unntak at arbeidstaker sikres tilsvarende kompenserende hvileperiode. Hva innebærer dette? Dette kravet kan ses på som en form for reparasjon for at man i en periode har fraveket hovedregelen om 11 timers hviletid. Norsk Sykepleierforbund Arbeidstidskurs! Fagveileder 20

21 Hvileperioden må tilsvare den avtalte reduksjon i hviletid time for time. Har arbeidsgiver og tillitsvalgte inngått avtale om daglig hviletid på for eksempel ni timer, skal den kompen- serende hvileperioden være på to timer (11 timer minus 9 timer = 2 timer, dvs. totalt 13 timer). Dette følger av en dom fra EF- domstolen (C- 151/02). Den kompenserende hvileperioden må gis i form av en sammenhengende friperiode og må følge umiddelbart etter de arbeidsperiodene som den har til formål å kompensere for. Alternativet «annet passende vern» vil bare være aktuelt i de tilfeller det ikke er mulig å oppfylle kravet om kompenserende hvile, eks. arbeidssituasjoner/arbeidsformer hvor slike hvileperioder ikke kan gis. Pauser Norsk Sykepleierforbund Arbeidstidskurs! Fagveileder 21

22 Retten til pauser er regulert i aml 10-9 hvor det fremgår at arbeidstaker har krav på minst én pause dersom den daglige arbeidstiden overstiger fem og en halv time. Videre fremgår det at pausen skal være på minst en halv time når arbeidstiden er minst åtte timer. Hvorvidt pausen skal regnes med i arbeidstiden må vurderes konkret ut fra forholdene på den enkelte avdeling/enhet. Hvis forutsetningen er at arbeidstaker må være tilgjengelig også i pausen skal den regnes som en del av arbeidstiden. I loven er det angitt at pausen skal regnes som en del av arbeidstiden når arbeidstaker ikke fritt kan forlate arbeidsplassen under pausen eller der det ikke finnes tilfredsstillende pauserom. Uavhengig av om pausen er inkludert i arbeidstiden eller ikke, skal den som hovedregel avvikles i tråd med lovens ordning. Dersom de unntaksvis likevel ikke får avviklet pause, vil det ikke være grunnlag for å fremme krav om overtidsbetaling, i de tilfellene spisepausen er inkludert i arbeidstiden. Norsk Sykepleierforbund Arbeidstidskurs! Fagveileder 22

23 Nattarbeid Nattarbeid er i arbeidsmiljøloven definert som arbeid mellom kl og kl Tariffavtalene fastsetter regler om kompensasjon for nattarbeid, som vi var innom på basiskurset. Vi kommer tilbake til disse bestemmelsene på dag 3 og 4 i kurset. Nattarbeid er som hovedregel ikke tillatt. Kun tillatt når arbeidets art gjør det nødvendig. Bakgrunnen for lovens strenge regulering er at det gjennom forskning er påvist at arbeid om natten kan ha en rekke uheldige helsemessige konsekvenser. For å verne arbeids- takerne mot de helsemessige belastninger som nattarbeid innebærer, har man ønsket å begrense omfanget av nattarbeid. En rekke andre viktige hensyn tilsier imidlertid at det i en del tilfeller og i forhold til visse typer arbeid likevel må være tillatt å arbeide om natten, f. eksempel i helse- og omsorgsinstitusjoner. Fordi nattarbeid utgjør en helserisiko, er det viktig å iverksette tiltak som et stykke på vei kan begrense de negative helsemessige konsekvensene. Eks. på tiltak som er anbefalt er at det legges til rette for såkalt «powernapping» underveis i vakten. Det er også anbefalt å begrense antall nattevakter i strekk for den enkelte. Maks tre nattevakter i strekk. Norsk Sykepleierforbund Arbeidstidskurs! Fagveileder 23

24 Rett til fritak fra nattarbeid: Forutsetningen er at vedkommende kan påvise et helsemessig, sosialt eller annet vektig velferdsmessig behov for å bli fritatt fra nattarbeid, og at dette kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for virksomheten. Søndagsarbeid Aml 10-11: Norsk Sykepleierforbund Arbeidstidskurs! Fagveileder 24

25 Arbeid innenfor de ovennevnte tidsrom regnes som søndagsarbeid. Begrepet helgedager er ikke definert i arbeidsmiljøloven, men i lov om helligdager og helligdagsfred er det angitt hvilke dager som er helligdager. I tillegg til vanlige søndager er dette: første nyttårsdag, skjærtorsdag, langfredag, første og annen påskedag, Kristi himmelfartsdag, første og annen pinsedag, og første og annen juledag. Videre er det i egen lov om 1. og 17. mai, fastsatt at disse dagene er likestilt med søndager. På dag 3 skal vi innom tariffavtalenes regler om kompensasjon for lørdags- og søndagsarbeid. Søndagsarbeid er som hovedregel ikke tillatt. Kun tillatt når arbeidets art gjør det nødvendig, dvs. bl.a. i institusjoner for helse og omsorg. Regelen er først og fremst begrunnet i hensynet til arbeidstakernes sosiale og velferdsmessige behov/ivaretakelse av familieliv. Lovens begrensning ift. søndagsarbeid må ses i sammenheng med reglene i arbeidsmiljø- loven 10-8 (4) om at ukentlige arbeidsfri hvis mulig skal være en søndag - og om retten til fri annenhver søndag. Denne bestemmelsen kommer vi tilbake til på dag 4 i forbindelse med temaet helg og høytid. Overtid Med overtid menes i arbeidsmiljølovens forstand arbeid som strekker seg ut over lovens grenser for alminnelig arbeidstid, jf. aml 10-6 andre ledd. Arbeidstakere som er deltids- ansatt (eller har redusert arbeidstid), og arbeider utover den avtalte arbeidstid, men innenfor den alminnelige arbeidstid, utfører ikke overtidsarbeid, men såkalt merarbeid. Arbeidsmiljøloven setter begrensninger både når det gjelder adgangen til å arbeide overtid og merarbeid. Loven inneholder også begrensninger når det gjelder antall timer som den enkelte arbeidstaker kan utføre overtidsarbeid. Arbeidsmiljølovens bestemmelser om overtid er primært begrunnet i hensynet til den enkelte arbeidstakers helse og velferd og hensynet til sikkerhet på arbeidsplassen. Men overtidsarbeid kan også få konsekvenser for utøvelsen av faglig forsvarlig sykepleie. Forskning viser en økt risiko for skader og feil dersom man arbeider for mange timer i strekk. Adgangen til overtidsarbeid (vilkår) er beskrevet i aml 10-6, første ledd hvor det fremgår at det må foreligge et særlig og tidsavgrenset behov. I helsesektoren er det en utbredt praksis at ansatte frivillig påtar seg å arbeide ekstravakter ved å sette seg opp på vaktlister Norsk Sykepleierforbund Arbeidstidskurs! Fagveileder 25

26 på udekkede vakter. Også i slike situasjoner må vilkårene for overtid/merarbeid være oppfylt. Hva ligger i begrepet særlig og tidsavgrenset behov? Overtid må ikke benyttes som en fast ordning og skal ikke være planlagt. Overtid må knyttes til spesielle behov av begrenset varighet. Uforutsette hendelser, f. eks. uventede økt arbeidsmengde (mange nye pasienter pga. ulykke, epidemi, ol. ) Behov for ekstra arbeidskraft som følge av fravær hos andre arbeidstakere, vil kunne anses som et særlig behov i lovens forstand. Sykefravær og andre former for påregnelig forfall blant arbeidstakerne som medfører at virksomheten regelmessig og over lang tid må pålegge overtid, vil derimot ikke gi grunnlag for å benytte overtid. Fravær som ligger innenfor det som er vanlig og påregnelig ved virksomheten, må arbeidsgiver sørge for å ta hensyn til ved å ha tilstrekkelig bemanning. Arbeidsgiver må også regne med et behov for ekstra personell i forbindelse med ferieavvikling. Arbeidskraftbehovet som oppstår ifm. ferieavvikling må løses på annen måte enn ved bruk av overtid/merarbeid, f.eks. ansettelse av ferievikarer. Som nevnt inneholder aml også begrensninger i forhold til antall timer den enkelte arbeidstaker kan utføre overtid. Lysbildet gir oversikt over timegrensene i aml. NB! Antall timer som kan arbeides ut over lovens - ikke tariffavtalens - grenser for alminnelig arbeidstid som skal medregnes. TV har rett til innsyn i overtidsbruk for den enkelte arbeidstaker (NSFs medlemmer), jf. aml Utvidet overtid kan bare pålegges arbeidstakere som har sagt seg villig til det i det enkelte tilfellet, se aml. 10-6(7). Norsk Sykepleierforbund Arbeidstidskurs! Fagveileder 26

27 Rett til fritak for overtidsarbeid av helsemessige grunner eller velferdsgrunner, se aml. 10-6(10) I stedet for betaling for overtidstimene kan arbeidstaker og arbeidsgiver bli enige om avspasering av overtiden, time mot time. Overtidstillegget på 40 prosent eller mer skal derimot alltid utbetales. Beredskapsvakt utenfor arbeidsstedet ( hjemmevakt ) Her må dere avpasse videre forelesning ift. deltakernes erfaringer/behov. 10-4(3): Beredskapsvakt er ikke ordinær arbeidstid, men heller ikke ubeskåret fritid. Beredskapsvakt innebærer at arbeidstaker må være i beredskap for i påkommende tilfeller Norsk Sykepleierforbund Arbeidstidskurs! Fagveileder 27

28 å yte arbeidsinnsats. I praksis skjer dette gjennom at arbeidstaker må være tilgjengelig på telefon og beredt til å kunne rykke ut/utføre arbeid ved behov. Denne vakttypen er også regulert i tariffavtalen og benevnes der som «hjemmevakt». Vi kommer tilbake til dette på dag 3. I helsesektoren vil stort sett alle hjemmevaktordninger være en del av turnusen og vil kreve skriftlig avtale om gjennomsnittsberegning av arbeidstiden, jf (2). Tiden som brukes på hjemmevakt skal som hovedregel inngå som en del av den alminnelige arbeidstiden. Lovens hovedregel er at 1/5 av hjemmevakttiden skal regnes med i arbeids- tiden. Omregnet beredskapstid må sammen med den øvrige alminnelige aktive arbeidstid, ikke overstige grensene for ukentlige arbeidstid. Hovedregel (1:5) kan fravikes etter avtale med TV. Det kan også avtales at beredskaps- vakten kommer i tillegg til arbeidstiden. Ved utrykning på hjemmevakt, vil derimot all tid som medgår regnes som arbeidstid. Dersom arbeidet strekker seg ut over grensene for alminnelig arbeidstid, er arbeid i forbindelse med utrykning å anse som overtidsarbeid. Beredskapsvakt utenfor arbeidsstedet må legges opp i samsvar med AMLs regler om daglig og ukentlig arbeidsfri. Så lenge det ikke foregår utrykning på hjemmevakten, anses kravet til daglig arbeidsfri oppfylt, selv om beredskapsvakten legges i den arbeidsfrie perioden. Ved utrykning i løpet av vakten, skal arbeidstakeren ha 11 (evt. ned til 8 timer) sammenhengende arbeidsfri før eller etter utrykning. Hvis arbeidstaker ikke får det tilstrekkelige antall timer arbeidsfri før utrykning, må disse gis i etterkant av utrykningen, og oppstartstidspunkt i henhold til oppsatt arbeidsplan må om nødvendig forskyves. Aml (3), 4. pkt. gir adgang til å gjøre unntak fra kravet til daglig arbeidsfri når det er nødvendig for å unngå alvorlige driftsforstyrrelser. Forutsetningen er at dette er avtalt Norsk Sykepleierforbund Arbeidstidskurs! Fagveileder 28

29 mellom partene, og at det i det enkelte tilfelle er nødvendig å møte ved alminnelig arbeids- tids start neste dag for å unngå alvorlige driftsforstyrrelser. Hva ligger så i begrepet alvorlige driftsforstyrrelser? Adgangen til å fravike 8- timersregelen er ment å gjelde i spesielle krisesituasjoner, i kortvarige arbeidsoppdrag og ved en uventet hendelse som medfører en reell fare for driftsforstyrrelser. Lav grunnbemanning og forhold som må anses å være en naturlig del av driften vil ikke være grunnlag for å gjøre unntak fra 8- timersregelen. Ved evt. inngåelse av denne typen avtale, mener NSF at det må tas inn en beskrivelse av hva som faller inn under dette begrepet "alvorlige driftsforstyrrelser" i avtaleteksten. Aml (2) fastsetter at arbeidstaker skal ha en sammenhengende arbeidsfri periode på 35 timer i løpet av sju dager. I virksomhet som er bundet av tariff- avtale kan perioden etter avtale med tillitsvalgte nedkortes til 28 timer. En hjemmevakt- ordning som strekker seg over den samme syv dagers perioden vil dermed være i strid med lovens bestemmelse. Arbeid av passiv karakter ( vakt på vaktrom ) Her må dere avpasse videre forelesning ift. deltakernes erfaringer/behov. Aml 10-4(2): Forlengelse av arbeidstiden ved arbeid av passiv karakter brukes en del ved spesialenheter i sykehus. Ordningen brukes for eksempel i operasjon- og anestesi- avdelinger, for å sikre beredskap på natt/helg i tilfelle det oppstår et akutt behov for spesialkompetanse (akutte operasjoner, fødsler, etc. ). Denne vakttypen er også regulert i tariffavtalen og benevnes der som «vakt på vaktrom». Vi kommer tilbake til dette på dag 3. Hvis arbeidstiden skal kunne forlenges må arbeidet helt eller i det vesentlige være av passiv karakter. Arbeidsforholdene skal med andre ord være slik at arbeidstakeren kan slappe helt av, om nødvendig ligge og sove, i den passive tiden. Forlengelse av arbeidstiden er derfor ikke aktuelt i tilfeller hvor arbeidet i perioder er passivt, men hvor det stadig er avbrytelser med aktivt arbeid. Vakt på vaktrom skal innarbeides i turnusplanen og være en del av turnusavtalen. Vakt på vaktrom kommer som oftest i tilknytning til en aktiv vakt, noe som ofte innebærer at Norsk Sykepleierforbund Arbeidstidskurs! Fagveileder 29

30 arbeidstiden må forlenges ut over hovedregelen i 10-4 (2), dvs. mer enn 2 timer per 24 timer og 10 timer i løpet av sju dager. Arbeid av passiv karakter regnes som arbeidstid fullt ut. HTA og Overenskomsten har bestemmelser om at vakt på vaktrom betales i forholdet 1:3. Vi kommer tilbake til dette på dag 3. Som oftest vil det derfor være behov for å inngå avtale etter aml 10-12(4) for å få til slike ordninger, eks. 16 timers vakter, hvorav 8 timer aktivt arbeid og 8 timer vakt på vaktrom. I de fleste tilfeller må arbeidsgiver søke NSF sentralt for å få til tariffavtale i tråd med reglene i (4). Vi kommer tilbake til bruk av denne bestemmelsen litt senere i kurset. Norsk Sykepleierforbund Arbeidstidskurs! Fagveileder 30

31 5. BEMANNING OG KOMPETANSE Norsk Sykepleierforbund Arbeidstidskurs! Fagveileder 31

32 Bemanning og kompetanse Referanse til kurs: Dag 2, kl Nærmere læringsmål for dette temaet 5. Vet at det er en sammenheng mellom oppgaver, bemanning og turnusplanlegging Kan vurdere forholdet mellom en døgnrytmeplan, aktivitetsplan/ bemanningsplan og turnusplan Henvisninger til lover og avtaler Henvisninger til NSFs styrende dokumenter?? Noen sentrale begreper Døgnrytmeplan: Oversikt over oppgaver og aktiviteter som må utføres i løpet av et døgn. Aktivitetsplan: Oversikt over oppgaver og aktiviteter over en lengre periode. Bemanningsplan: Oversikt over antall ansatte og type kompetanse som må være tilstede på de ulike vaktene i løpet av døgnet og i uke. Turnusplan: Arbeidstidens plassering fordelt på de arbeidstakerne som inngår i planen. Hva er NSF opptatt av? Det vil alltid være noen overordnet styringsdokumenter som setter rammer for turnus- planen. Avdelingene styres av mål og innhold for tjenesten, ulike lover, avtaler og forskrifter og ikke minst av hvilke pasienter som skal få behandling og pleie. I tillegg vil de fastsatte budsjetter være styrende for aktiviteter og bemanning. NSF er opptatt av at enhver turnus skal bygge på en bemanningsplan. Bemanningsplaner skal sikre faglig forsvarlig sykepleie og må bestemmes ut fra pasientenes situasjon og behov for behandling, pleie og omsorg. Erfaringsmessig bygger mange bemanningsplaner utelukkende på fastsatte budsjetter. NSF mener at dette ikke er tilstrekkelig for å kunne utøve faglig forsvarlig sykepleie. I tillegg til politiske føringer og budsjettmessige rammer, må bemanningsplanen bygge på aktiviteten som skal foregå. Norsk Sykepleierforbund Arbeidstidskurs! Fagveileder 32

33 Bemanningsplan I mange virksomheter i helsesektoren er det misforhold mellom oppgaver og bemanning. Deler av driften baseres på innleie, vikarer, overtid og ekstravakter fordi bemanningen er for lav. Gjennom media har vi sett flere eksempler på misforhold mellom oppgaver og Norsk Sykepleierforbund Arbeidstidskurs! Fagveileder 33

34 bemanning og de konsekvenser dette kan gi, eksempelvis pasienter som ikke får den pleien de trenger og belastninger for sykepleierne som føler at de ikke får gjort jobben på en tilfredsstillende måte. Å fastsette riktig bemanning i helsesektoren kan være utfordrende. Som kjent vil aktiviteten mange steder variere i løpet av et år. Aktivitets- og bemanningsplaner må derfor jevnlig gjennomgås, og det må foretas en sammenligning mellom krav til aktiviteter (per døgn og per uke) og tilgjengelig personale (antall årsverk/kompetansesammensetting). I arbeidet med turnusplanlegging bør tillitsvalgt og arbeidsgiver drøfte aktivitets- og bemanningsplanene. Disse skal danne grunnlaget for utarbeidelsen av den konkrete Norsk Sykepleierforbund Arbeidstidskurs! Fagveileder 34

35 turnusplanen. Aktuelle spørsmål å stille ved utarbeidelse av aktivitets- og bemanningsplaner er: Hvilke ulike aktiviteter skal utføres i løpet av døgnet og uken? Når på døgnet er det størst aktivitet? Gjør vi de rette tingene til rett tid? Kan aktiviteter/arbeidsoppgaver forskyves eller gjøres på en annen måte? Hvilke hensyn må tas til samarbeide mellom virksomheter/avdelinger? Hvor lang skal vaktene være? Hvilke vakttyper skal vi ha? Hvor mange og med hvilken kompetanse må være til stede for å utføre de ulike aktivitetene/oppgavene? Tillitsvalgte må: Etterspørre aktuelle styringsdokumenter som ligger til grunn for bemanningsplanen Vurdere hvordan styringsdokumentene vil komme til å innvirke på turnusen Bemanningsplanen vil være med å danne grunnlag for selve turnusplanens utforming og er derfor et viktig dokument som tillitsvalgt må påvirke før turnusarbeidet starter. I dette arbeidet bør arbeidsgiver og tillitsvalgt ha kravet til faglig forsvarlighet høyt hevet. Kravet til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp innebærer å sikre at pasienter og brukere av helse- og omsorgstjenestene mottar helsehjelp som er over en faglig minstestandard og at de ikke påføres skade, unødig lidelse eller smerte. Forsvarlighetskravet innebærer to typer ansvar som er nært knyttet til hverandre: Helsepersonellets individuelle ansvar (Helsepersonelloven 4). Dvs. sykepleierens selvstendige ansvar for forsvarlig yrkesutøvelse. Arbeidsgivers/leders systemansvar (Helsepersonelloven 16) Dvs. arbeidsgivers/leders ansvar for å legge forholdene til rette slik at det er mulig å utøve forsvarlig virksomhet. Dette innebærer blant annet sikring av rutiner, dokumentasjon og tilstrekkelig og korrekt bemanning og kompetanse. NSF er som kjent opptatt av at heltid også skal bli normen i helsesektoren. Å utvikle en heltidskultur stiller store krav til arbeidsgiver, som må tenke nytt om arbeidsorganisering. Dette vil også kunne få konsekvenser for sykepleiernes arbeidssituasjon. For å kunne oppnå disse målsettingene kan det være aktuelt å se på andre lokale løsninger for organisering av arbeidet. Dette må derfor også være tema i drøftingene om bemannings- og/ turnusplanlegging. Norsk Sykepleierforbund Arbeidstidskurs! Fagveileder 35

36 Norsk Sykepleierforbund Arbeidstidskurs! Fagveileder 36

37 6. TURNUSPROSESSEN TURNUSTRAPPA Norsk Sykepleierforbund Arbeidstidskurs! Fagveileder 37

38 Innledning Referanse til kurs: Dag 2, kl Nærmere læringsmål for dette temaet Dette er alle de målene som skal dekkes i gjennomgangen av turnus- prosessen: 1.Kjenner trinnene i turnusprosessen Vet hva de forskjellige trinnene i prosessen innebærer Vet hvilke rettigheter og plikter tillitsvalgt har på de ulike trinnene 2. Kjenner tillitsvalgtes rolle og vet at de er en likeverdig part Vet hvordan de kan bidra til god kommunikasjon med arbeidsgiver og medlemmer 3. Kan vurdere et forslag til turnusplan Kan identifisere de viktigste elementene i forslaget (vaktenes lengde, plassering, hviletid, helgearbeid) Kan se forslaget opp mot arbeidsmiljøloven, tariffavtalen og NSFs arbeidstidspolitikk Vet når de må søke råd hos HTV/FK 7. Kan si ja eller nei til turnusavtale og turnusplan Henvisninger til lover og avtaler?? Henvisninger til NSFs styrende dokumenter Turnustrappa Turnustrappa er ment å illustrere det NSF mener er en hensiktsmessig prosess (oppskriften/fremgangsmåten) ifm. utarbeidelse av turnusplaner/turnusavtaler. NSF begrunner en slik prosess i aml s intensjon og system. Loven forutsetter at turnuser utarbeides i samarbeid mellom arbeidsgiver og arbeidstakerne gjennom de tillitsvalgte. I tillegg vil de fleste turnusplaner være basert på avtale mellom arbeidsgiver og tillitsvalgte. Slike avtaler omtales ofte som turnusavtaler. Det er altså ikke slik at arbeidsgiver ensidig kan fastsette en turnusplan. Etter å ha vist startcase animasjon (nr. 2) Det vi ser her, er at arbeidsgiver og TV blir enige om å diskutere turnusen i et møte, og at det var TV som tok initiativ til dette. Det er ikke alltid slik at arbeidsgiver er enig i at det er nødvendig med en slik prosess. TV må derfor argumentere for dette og ta initiativ til dialog/ møte med arbeidsgiver. Norsk Sykepleierforbund Arbeidstidskurs! Fagveileder 38

39 Trinn 1: Innledende møte Referanse til kurs: Dag 2, kl Nærmere læringsmål for dette temaet Se Innledning, turnusprosess Henvisninger til lover og avtaler?? Henvisninger til NSFs styrende dokumenter Etter å ha vist animasjon del 3: Fasit/kommentarer oppgave Turnus I Oppgave A: Forslag til turnus er i strid med 3. hver helg- prinsippet. TV kan ikke godta turnusen. Oppgaven setter fokus på en viktig og vanskelig problemstilling. Opprettholdelse av 3. hver helg- prinsippet og samtidig sikre en forsvarlig bemanning og ivareta målsettingen om heltid. Arbeidsmiljøloven har et forbud mot søndagsarbeid, men det er gjort unntak for spesielle sektorer, bl.a. helsesektoren. Loven setter en begrensning idet det ikke er tillatt å arbeide oftere enn annenhver søndag. Helgearbeid er i seg selv er ikke helsebelastende, men fri i helger oppleves som et viktig velferdsgode. Det er da de fleste andre har fri og man har mulighet til samvær med familie og venner. NSFs medlemsundersøkelser bekrefter dette. Dette er også bakgrunnen for at NSFs landsmøte har fattet et vedtak om at sykepleierne som hovedregel ikke skal arbeide oftere enn hver tredje helg. I argumentasjon mot oftere helgearbeid enn hver tredje uke, er det viktig å peke på at turnusarbeidere fra før av har en helsebelastende arbeidstidsordning (skifte mellom dag/kveld/natt). Hyppigere helgearbeid gjør at turnusordningen oppleves enda mer Norsk Sykepleierforbund Arbeidstidskurs! Fagveileder 39

40 belastende. Begrensning av helgearbeid til hver tredje uke har blitt praktisert som en norm i helsevesenet siden arbeidstidsforkortelsen i Oppgave B: Faglig forsvarlig eller ikke? Dessuten må de i tilknytning til turnus I ta opp hvordan den videre prosessen bør foregå når det oppstår uenighet mellom arbeidsgiver og TV. Hvordan komme videre? Finne andre alternativer for turnusen, eks. lengre vakter i helgene, arbeid på tvers av avdelinger, styrket bemanning. Hvordan skape samarbeidsklima i en slik situasjon? Det skal vi komme tilbake til i kommunikasjonsoppgaven på slutten av økten. Dersom man ikke finner løsninger, dvs. ingen turnusavtale hva da? Dette skal vi komme tilbake til senere i kurset. Fasit/kommentarer oppgave Turnus II Oppgave A: Turnusen godkjennes under forutsetning av at det iverksettes tiltak for å dekke hull i turnus innen en bestemt dato. Det skrives protokoll hvor det dette fremgår. Dere må påpeke forskjellen ift. oppgave I. I dette tilfellet ble partene enige om en turnusavtale etter at arbeidsgiver hadde gått med på å starte en bemanningsprosess. En mulighet var bruk av innleie. Hull i turnus/manglende samsvar mellom oppgaver og bemanning kan oppstå også utenom ferieperioder (i ordinære turnuser). Hull i turnus vil normalt føre til bruk av overtid/ Norsk Sykepleierforbund Arbeidstidskurs! Fagveileder 40

41 merarbeid, ofte uten at vilkårene for dette er oppfylt. I slike tilfeller må TV i drøftingsmøte ta til orde for at arbeidsgiver iverksetter mer langsiktige tiltak for å avhjelpe situasjonen. Innleie vil ikke være tillatt som en permanent ordning. Arbeidsgiver må isteden gå i gang med å ansette flere personer slik at det blir samsvar mellom oppgaver og bemanning. Alternativt må noen oppgaver tas bort/redusere driften. Oppgave B: I forbindelse med sommerferieavvikling kan det også være et alternativ for arbeidsgiver å inngå avtale med NSF om utvidet arbeidstid i ferieperioden. NSF har gjennom flere år tilbudt en egen avtale med dette formål, som gir særskilt kompensasjon for utvidet arbeidstid. Avtalen må inngås med NSF sentralt, ikke med TV. Fasit/kommentarer oppgave Turnus III Turnus med vaktlengde ut over 10 timer kan ikke TV inngå avtale om, jf. aml. 10-5(2). Slike avtaler må evt. inngås med NSF sentralt. Turnusen kan derfor ikke godkjennes av TV på dette tidspunktet. TV må imidlertid være med på å drøfte med arbeidsgiver behovet for slike vaktlengder og om dette er ønskelig og forsvarlig med hensyn til sykepleiernes helse. Videre må det drøftes hvorvidt slike vaktlengder er faglig forsvarlig. Dette må tas opp på medlemsmøte. Norsk Sykepleierforbund Arbeidstidskurs! Fagveileder 41

42 Kommunikasjonsoppgave til alle gruppene, etter at de tre turnusoppgavene er løst Starte med å høre hva de gjorde i rollespillet som fungerte, hvilken atferd og kommunikasjon de tenker er fornuftig å bruke i slike situasjoner? Tips i bakhånd for instruktør: Ta den andres perspektiv, møte personen der han/hun er for å unngå konfliktklima fra start La den andre snakke ferdig, lytte oppriktig interessert, anerkjenne den andres behov Formidle ditt budskap tydelig og rolig, vær så konkret som mulig på hvorfor ditt standpunkt er som det er Spørre hva arbeidsgiver tenker om det du kommer med Høre om dere kan legge den fastlåste situasjonen til side noen minutter, om dere kan løfte blikket sammen, se på andre, kanskje mer utradisjonelle løsninger Tenke kort sikt men hva med lengre sikt Sørg for blikk- kontakt, åpent ansiktsuttrykk og kroppsspråk, offensiv og løsningsorientert innstilling Husk å oppsummere hva dere har blitt enige om hva dere eventuelt fremdeles er uenige om Hva skal skje videre, til hvilken tid Prøv å skille sak og person, hvis det er noe i måten arbeidsgiver gjennomførte møtet på som du synes var bra si det (da får du mer av det!) Noe du skulle ønske var annerledes, så si det også, på en konstruktiv måte. Når deltakerne har fått en del momenter på flippover, be dem finne sin siste partner (fra rollespillet) og prøve møtet på nytt, der de skal integrere noen av tipsene. Gå rundt og se og lytt. Hør med noen av parene hvordan det gikk. Norsk Sykepleierforbund Arbeidstidskurs! Fagveileder 42

43 Trinn 2: Medlemsmøte Referanse til kurs: Dag 2, kl Nærmere læringsmål for dette temaet Se Innledning, turnusprosess Henvisninger til lover og avtaler?? Henvisninger til NSFs styrende dokumenter Norsk Sykepleierforbund Arbeidstidskurs! Fagveileder 43

44 Kommunikasjonsoppgave Tips i bakhånd for instruktør: Husk at du er i TV- rollen i dette møtet og skal lede møtet i denne rollen Innled med å fortelle om rollen din og dine intensjoner ift ny turnus Konkretisere mål med møtet og vise turnusprosessens trinn som du nå er inne i, slik at medlemmene har samme kunnskap om løpet som nå går Innlede med forslag til turnus etter gjennomført innledende møte med arbeidsgiver Be en og en komme med kommentar Lytte, der forslagene får motstand, spør om vedkommende eller andre av medlemmene har forslag til løsning. Noterer på flippover det dere blir enige om Kom med oppsummering og forslag til løsning, stikkord på flippover Høre om forslaget kan godtas Eventuelt be om innspill til løsning fra medlemmene Konkludere når dere er blitt enige Høre om det er andre synspunkter Takke for konstruktivt møte og fortelle om hva som skjer videre Rollespill Til gjennomgangen etter rollespillet: Som vi så var det en viss uenighet blant medlemmene om denne turnusen. Det er nok ikke helt uvanlig. Like fullt må TV ta en beslutning om hvilken tilbakemelding som skal gis til arbeidsgiver. Norsk Sykepleierforbund Arbeidstidskurs! Fagveileder 44

45 TV har i kraft av sin rolle rett til å forplikte medlemmene. Noen ganger kan det være behov for å ta en avstemming blant medlemmene om hvilken vei man skal gå videre. I dette tilfellet var det snakk om å fravike lovens regler om arbeidstid, og NSF stiller i slike tilfeller krav om at ordningen skal være frivillig for den enkelte. Dvs. ingen kan tvinges (gjennom avstemming) inn i ordninger med lange vakter. Avslutningsvis i medlemsmøtet bør TV orientere om den videre prosessen som skal foregå, herunder når ny turnus evt. kan bli iverksatt. Det kan også være hensiktsmessig å benytte anledningen til å be om innspill på tema som medlemmene ønsker blir tatt opp på senere medlemsmøter. Bruk av langvakter i turnus I de senere år har mange arbeidsgivere ønsket å prøve ut ordninger med lange vakter i turnusen, f. eks. vakter på timer i helgene. Bakgrunnen for dette er i mange tilfeller at man ønsker å få bedre kvalitet i tjenestene gjennom bedre bemanning i helgene. Turnus med lengre vakter vil ofte kunne få positive utslag ift. heltid og større stillings- tørrelser. Langvakter i helger vil i mange tilfeller også føre til sjeldnere helgearbeid, eks. hver fjerde helg. Arbeidsøkter på timer i strekk har imidlertid også noen åpenbare ulemper; arbeidstakerne blir slitne av å jobbe så lenge og dette kan også gå ut over den faglige kvaliteten i arbeidet og sikkerhet for pasienter og den ansatte selv. Vi skal si litt om reglene for bruk av lange vakter, erfaringer og om NSFs holdning til langvakter. Vi vil også si litt om tillitsvalgtes rolle i forbindelse med turnus med lange vakter og hvordan medlemmene bør involveres. Arbeidsmiljøloven setter klare grenser for hvor lange vaktene kan være. Normalt er det ikke tillatt å arbeide mer enn 9 timer i strekk. De vanlige vaktene dere kjenner er på 8 timer (dag- /kveldsvakter) og 10 timer (nattevakter). Loven åpner imidlertid for at det kan avtales ordninger med lengre vakter, herunder vakter på timer. Slike avtaler må inngås med NSF sentralt. Tillitsvalgte har ikke adgang til å godkjenne timer vakter. Men før slik avtale evt. inngås skal arbeidsgiver drøfte/diskutere ordningen med lokal tillitsvalgt. En viktig del av tillitsvalgtes rolle blir da å avklare med medlemmene hvordan de ser på å arbeide lange vakter. Her kan det være ulike oppfatninger/ønsker/behov, som det blir viktig å ta med inn i drøftingene med arbeidsgiver. Norsk Sykepleierforbund Arbeidstidskurs! Fagveileder 45

46 Videre må tillitsvalgte i drøftingene med arbeidsgiver ha fokus på hvorvidt den turnus som det legges opp til er helse- og velferdsmessig forsvarlig. Det er viktig å være klar over at loven ikke tillater ordninger som medfører at arbeidstakerne utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger, eller ikke gjør det mulig å ivareta sikkerhetshensyn. Slike ordninger har i første rekke vært utprøvd på institusjoner/boliger for personer hvor kontinuitet og stabilitet i omsorgen er ansett som viktig og gunstig for behandlingen (eksempelvis rus- /atferdsproblemer og visse psykiatriske diagnoser), og hvor arbeids- oppgavene består i miljøarbeid, hjelp og tilrettelegging i forhold til dagligdagse oppgaver, deltakelse på turer, og lignende. Men etter hvert har det også blitt prøvd ut slike turnuser innenfor andre typer helseinstitusjoner, herunder sykehjem og sykehusavdelinger, og hvor begrunnelsen for turnusen knytter seg til å få tilstrekkelig bemanning i helger og å redusere deltid. Som nevnt er NSFs hovedfokus ved vurdering av slike ordninger, hvorvidt turnus som det legges opp til er helse- og velferdsmessig forsvarlig. Dette vil måtte avgjøres ut fra en konkret vurderinger i hvert enkelt tilfelle. Det er altså ikke slik at NSF generelt sett er for eller imot bruk av langvakter. Poenget er at det må gjøres grundige vurderinger i forkant. Samtidig er det viktig å holde fast ved at lange vakter skal være unntaket og ikke det man vanligvis benytter i turnusordninger. Ved vurdering av slike ordninger reiser det seg to hovedspørsmål: 1. Er arbeidstidsordningen helse- /velferdsmessig og sikkerhetsmessig forsvarlig? 2. Hva er begrunnelsen for ordningen? Arbeidets innhold: Beskrivelse av arbeidet som skal gjøres. Det er forskjell på vanlig tung pleie og «miljøtjeneste»? Består arbeidet i kun aktiv tjeneste eller er deler av arbeidstiden passiv tjeneste? Er det tilrettelagt for variasjon i arbeidsoppgavene? Vaktlengde: Vaktenes lengde/plassering og fordeling av arbeidstid og fritid er sentralt når man skal vurdere om ordningen er helse- og velferdsmessig forsvarlig. Utkast til turnusplan må derfor vedlegges. Pauser. Ekstra pauser er en forutsetning for å tillate lange arbeidsøkter. Det må også tilrettelegges slik at det er mulighet for å få avviklet pausene, eks. tilstrekkelig ansatte på jobb. Norsk Sykepleierforbund Arbeidstidskurs! Fagveileder 46

47 De ansattes/tillitsvalgtes mening om ordningen. Disse bør være samarbeids- /drøftingspartner når arbeidsgiver går i gang med å vurdere denne type ordninger. Undersøkelser viser at der man lykkes med slike ordninger, har man hatt et godt partssamarbeid lokalt. En absolutt forutsetning for å gå inn på slike ordninger er fra NSFs side at ordningen er frivillig for de ansatte. Referat fra drøftingene med tv må vedlegges søknaden, evt. også underskrevet lokal protokoll. Begrunnelse for ordningen. Faglig begrunnelse, knyttet til pasientenes behov, eks. innenfor psykiatri behov for kontinuitet/stabilitet. Begrunnelsen kan imidlertid også være knyttet til andre forhold, særlig erfarer vi at det nå jobbes mye mange steder i forhold til å redusere bruk av deltid. Ett av tiltakene mange ønsker å prøve ut for å få til mer heltid/større stillingsstørrelser er lengre vakter i helgene. Dette er det vi hovedsakelig er opptatt av når vi vurderer slike søknader. Det er dermed også det vi ønsker at tillitsvalgte skal etterspørre når de er i drøftinger med arbeidsgiver om denne typen ordninger. Avslutningsvis litt info. spesielt rettet til tillitsvalgte: Arbeidsgiver må sende søknad til NSF v/forhandlingsavdelingen. Søknaden om avtale må inneholde en del punkter. Husk også å oppgi kontaktinformasjon i søknaden, dvs. opplysninger om navn/tlf.nr/mailadresse til den som kan kontaktes ved behov for ytterligere opplysninger og til hvilken adresse svaret skal sendes. Avtaler om unntak fra loven inngås normalt for en periode på inntil ett år. I tilfeller der ordningen er godt utprøvd, de lokale parter er fornøyd og det ikke foreligger negative tilbakemeldinger med hensyn til helse- og velferdsmessige sider ved ordningen, kan avtaler inngås for en lengre periode. Det forutsettes at ordningene evalueres jevnlig. Norsk Sykepleierforbund Arbeidstidskurs! Fagveileder 47

48 Trinn 3: Drøftingsmøte med arbeidsgiver Referanse til kurs: Dag 2, kl Nærmere læringsmål for dette temaet Se Innledning, turnusprosess Henvisninger til lover og avtaler?? Henvisninger til NSFs styrende dokumenter Norsk Sykepleierforbund Arbeidstidskurs! Fagveileder 48

49 Gjennomgang av rollespill/deltakernes erfaringer Nå har tillitsvalgte og arbeidsgiver formidlet sine behov/krav i drøftingsmøtet og vi forutsetter at de kom til enighet om hvilke prinsipper som skal legges til grunn for turnusen. I dette tilfellet var bruk av lange vakter sentralt. Andre temaer som det er viktig å ta opp i slike drøftingsmøter kan være: Døgnrytmeplan, bemanningsplan og kompetansesammensetning Type turnus (eks. ønsketurnus) Vaktlengder Søndagsarbeid Pauser I tillegg til dette er det viktig at TV krever at det utarbeides en egen turnusavtale, slik som det ble gjort i dette tilfellet. I den forbindelse må tillitsvalgte vise til de elementer i en turnus som krever avtale med tillitsvalgt, dvs. gjennomsnittsberegning og kortere hviletid, og som må nedfelles i turnusavtalen. TV må ha fokus på helsemessige forhold og på velferdshensyn hos medlemmene. Vi anbefaler å ta utgangspunkt i «den gode turnus» som bygger på forskning om helse- og velferdsmessige konsekvenser av turnusarbeid. Andre deler av NSFs arbeidstidspolitikk skal selvsagt også ivaretas, herunder likestilling (heltid) og faglig forsvarlighet. Husk å få nedfelt innspillene som du gir som TV skriftlig i referat fra drøftingsmøtet. Be arbeidsgiver skrive referat. Alternativt bør TV selv skrive referat. Hensikten er å unngå misforståelser og å ha dokumentasjon overfor medlemmene. Vi forutsetter at arbeidsgiver og TV blir enige om rammene for ny turnus, dvs: Norsk Sykepleierforbund Arbeidstidskurs! Fagveileder 49

50 Videre enighet om at arbeidsgiver skal sende søknad til NSF sentralt om 12 timers vakter. TV får i oppgave å lage utkast til turnusavtale. Trinn 4: Utarbeide forslag til turnusplan Referanse til kurs: Dag 3, kl Nærmere læringsmål for dette temaet Se Innledning, turnusprosess Henvisninger til lover og avtaler?? Henvisninger til NSFs styrende dokumenter Hvordan vurdere et forslag? Situasjonen er at arbeidsgiver og TV møttes på nytt for å se på utkast til korrigert turnusplan. Det foregår ikke nødvendigvis alltid slik. For eksempel kan arbeidsgiver sende turnusen pr. mail og be om å få tilbakemelding pr. mail. TV må uansett kontrollere turnusplanen opp mot det som ble diskutert og avklart i drøftingsmøtet, dvs. sjekke vaktenes lengde og plassering, helgearbeid, vaktrotasjon, hviletid, mv. og om dette er i tråd med de innspill og de avklaringer som ble gjort i møtet, NSFs arbeidstidspolitikk, den gode turnus, individuelle ønsker og behov og sist men ikke minst det som må avtales med TV iht. Arbeidsmiljøloven. Til hjelp i dette arbeidet har vi utarbeidet en sjekkliste som TV kan bruke. Norsk Sykepleierforbund Arbeidstidskurs! Fagveileder 50

51 I drøftingsmøtet ble det avtalt at TV skulle utarbeider utkast til turnusavtale. Det vil være naturlig at utkast til denne avtalen overleveres arbeidsgiver i forbindelse med at TV mottar utkast til revidert turnusplan. Norsk Sykepleierforbund Arbeidstidskurs! Fagveileder 51

52 Trinn 5: Inngåelse av turnusavtale Referanse til kurs: Dag 3, kl Nærmere læringsmål for dette temaet Se Innledning, turnusprosess Henvisninger til lover og avtaler?? Henvisninger til NSFs styrende dokumenter Inngåelse av turnusavtale Vi forutsetter at det korrigerte forslaget til turnusplan er i orden, og at arbeidsgiver og NSF sentralt har inngått avtale om bruk av 12 timers vakter. Turnusplanen er dermed klar til godkjenning/underskrift. Men først må det avklares om det er enighet om turnusavtalen. Arbeidsmiljøloven stiller krav om skriftlig avtale. I dette ligger et krav om at partene skriftlig nedfeller det man ønsker å inngå avtale om. I praksis ser vi at det på flere arbeidssteder har vært vanlig å etablere avtale gjennom partenes signatur på turnusplanen uten at det spesifikt framgår hva som er avtalt. Etter NSFs oppfatning er ikke det tilstrekkelig til å oppfylle lovens krav. Det må foreligge en egen avtale i tillegg til turnusplanen. Den konkrete turnusplanen som viser den enkelte arbeidstakers arbeidstid og fritid, vil alltid være grunnlaget og forutsetningen for den turnusavtalen som tillitsvalgte inngår. Det er gjennom den konkrete turnusplanen tillitsvalgte kan vurdere helsemessige og velferds- messige konsekvenser for den enkelte arbeidstaker. Turnusplanen må derfor ses på som en del av den avtalen, selv om dette i praksis er to separate dokumenter. De er likevel uløselig knyttet sammen og må betraktes som en helhet. Skriftlighet er viktig for å unngå usikkerhet og tvil om hva partene har avtalt. For tillitsvalgte er en skriftlig avtale også en dokumentasjon overfor medlemmene på hva tillitsvalgte har inngått avtale om. Krav om skriftlig avtale innebærer at innholdet i det som er avtalt går klart fram. Er det for eksempel avtalt å gjøre unntak fra hviletidsbestemmelsene, skal det uttrykkelig framgå av avtalen at partene er enige om å fravike hovedregelen, samt hvilken hviletid som er avtalt. Gruppeoppgave: Norsk Sykepleierforbund Arbeidstidskurs! Fagveileder 52

53 Oppsummering i plenum: Uenighet om turnus I casearbeidet i går fikk en av gruppene en turnus som inneholdt hyppigere helgearbeid enn hver tredje helg. TV kunne ikke godkjenne denne turnusen. Vi snakket om at det var viktig å prøve å finne andre løsninger som f. eks. lengre vakter i helgene, arbeid på tvers av avdelinger, styrket bemanning, osv. Men hva om man ikke lykkes i å finne alternative løsninger? Som nevnt tidligere forutsetter turnuser som all hovedregel at det inngås avtale om gjennomsnittsberegning og kortere hviletid. TV har adgang til å si nei til avtale, dersom turnusen ikke anses å oppfylle f. eks. helse og velferdshensyn for sykepleierne. Dersom man Norsk Sykepleierforbund Arbeidstidskurs! Fagveileder 53

54 ikke blir enige om en slik avtale, kan turnusen ikke iverksettes. Arbeidsgiver er da henvist til å organisere turnusen innenfor lovens alminnelige rammer, dvs. fast ukentlig arbeidstid fra uke til uke og hviletid på minst 11 timer pr. dag. Dersom arbeidsgiver velger å iverksette turnus med gjennomsnittsberegning og kortere hviletid til tross for manglende avtale, kan medlemmene ha krav på overtidskompensasjon for arbeidstid ut over alminnelig arbeidstid pr. dag og pr. uke. Lenke til nettside Ullevål- saken. Ref. tidl. gjennomgang av kommunikasjonsteori rundt uenighet: Hvilke hensyn er viktig å ta? Utfordre gjerne TV på hva de husker fra denne gjennomgangen. Trinn 6: Ny turnus iverksettes Referanse til kurs: Dag 3, kl Nærmere læringsmål for dette temaet Se Innledning, turnusprosess Henvisninger til lover og avtaler?? Henvisninger til NSFs styrende dokumenter Når turnusavtalen er inngått og turnusplanen signert, kan turnusen iverksettes etter avtalt varslingsfrist. NSF anbefaler at varslingsfristen settes til to måneder, og at dette tas inn i turnusavtalen. Evaluering og endring av turnusplanen og turnusavtalen En turnusplan skal gi forutsigbarhet for arbeidstaker. I dette ligger en forutsetning om at en turnusplan skal ha en viss varighet. En turnusplan må imidlertid vurderes og evalueres fortløpende, slik at den til enhver tid er i samsvar med de forutsetningene partene la til grunn når man inngikk turnusavtalen. Spørsmål man fortløpende bør stille seg: Norsk Sykepleierforbund Arbeidstidskurs! Fagveileder 54

55 Kommunikasjonsoppgave Hjelpepunkter til plenumsgjennomgangen: Klargjør forventningene Vær forutsigbar Inviter til åpen dialog Lag forpliktelse HVA du sier må stemme med HVORDAN En god relasjon hjelper deg i en krevende situasjon Jevn og god dialog Gjerne 10 min statusmøter ofte Snakk om andre aktuelle saker Norsk Sykepleierforbund Arbeidstidskurs! Fagveileder 55

56 Vær åpen og nysgjerrig Ta den andres perspektiv Forbered deg til møter: Målgruppe, mål, budskap, rolle, krevende spørsmål Ta ledelsen i møter Vær synlig og tydelig Lytt og se Sett grenser Ha en tredelt struktur på møtene: 1) Innledning, 2) selve møtet, 3)oppsummering Norsk Sykepleierforbund Arbeidstidskurs! Fagveileder 56

57 7. TARIFFBESTEMMELSER OM ARBEIDSTID Norsk Sykepleierforbund Arbeidstidskurs! Fagveileder 57

58 Tariffbestemmelser om arbeidstid Referanse til kurs: Dag 3, kl og Dag 4, kl Nærmere læringsmål for dette temaet Har kunnskap om sentrale bestemmelser i lov- og avtaleverket, bl.a.: Tariffavtalens arbeidstidsbestemmelser Henvisninger til lover og avtaler?? Henvisninger til NSFs styrende dokumenter DAG 3 På dag 1 gjennomgikk vi arbeidsmiljølovens regler om alminnelige arbeidstid. Hovedregelen er at alminnelig arbeidstid ikke må overstige 9 timer pr. dag og 40 timer i løpet av sju dager. For arbeidstakere som jobber i skift- eller turnusordninger er den alminnelige ukentlige arbeidstiden kortere. Det er begrunnet i helsebelastninger ved skift/turnusarbeid. Som deltakerne nok vil huske, har tariffavtalene lavere uketimetall enn loven (her vises oppgaven med fasit deltakerne får selvsagt se den tomme tabellen først). Norsk Sykepleierforbund Arbeidstidskurs! Fagveileder 58

59 Ukentlig arbeidstid Lovens bestemmelser om henholdsvis 40, 38 og 36 timer i løpet av sju dager er i tariffavtalene gjennomført som 37,5, 35,5 og 33,6 timer pr. uke. I tillegg er det en egen regulering for arbeidstakere i tredelt skift/turnus både i lov og tariffavtaler. Men hva skal til for at man skal ha 35,5 timers arbeidsuke i stedet for 37,7 som er normalen? Arbeidstakere som jobber i skift- eller turnusordninger skal ha kortere ukentlig arbeidstid enn skift/turnusarbeidere. Tariffavtalen i KS, Kap.1, 4, pkt definerer hva 35,5 timers uke innebærer. Omfanget av arbeid på kveld/natt/søndag Men hvor mye kveld/natt/søndag må den enkelte jobbe for å komme på 35,5 t? Dersom man arbeider minimum hver tredje søndag, omfattes man automatisk av bestemmelsen om 35,5 timer/uke. Der man jobber sjeldnere søndag, må det gjøres en konkret vurdering. Det er omfanget av natt- og søndagsarbeid i turnusplanen som er avgjørende. Spørsmålet er prøvd for Arbeidsretten (Bl.a. ARD ). I dommen ble en konkret skiftplan uten søndagsarbeid (sjåfør) vurdert mht ukentlig arbeidstid i forhold til tariffavtalen i KS. Der var omfanget kvelds/nattarbeid i gjennomsnitt per uke på 1 time og 39 min. ARD sa at i det konkrete tilfellet var det tilstrekkelig, forutsatt at planen hadde hyppige vekslinger og mange og ulike arbeidstider. I en tidligere sak i ARD (et par år før) kom retten fram til at en turnusplan med arbeid hver 6 helg og med et gjennomsnitt på 22 min kvelds/nattarbeid etter kl ikke var tilstrekkelig til å få 35,5 timers uke. Det fremgår av dommen at man må vurdere i hvert enkelt tilfelle innholdet i arbeidsplaner for å si hvor belastende de vil være. Det er derfor vanskelig å gi et generelt svar på spørsmålet. Du skal ikke ha mye kvelds- / nattarbeid før du kommer ned på et uketimetall på 35,5. En tommelfingerregel er at Norsk Sykepleierforbund Arbeidstidskurs! Fagveileder 59

60 mengden kvelds- og nattarbeid må utgjøre i gjennomsnitt mellom 22 minutter og 1 time og 39 min etter kl Tredelt turnus De som har ekstra belastende turnusordninger kan ha rett til ytterligere reduksjon i ukentlig arbeidstid. Dette følger av tariffavtalen i KS, Kap.1, 4, pkt De som omfattes av bestemmelsen er de som jobber tredelt turnus, dvs. dag-, kvelds- og nattevakter, og som jobber minst hver tredje søndag. Rene nattevaktstillinger omfattes derfor ikke av bestemmelsen. Hvor stor arbeidstidsreduksjon den enkelte har krav på, avhenger av mengden søn- og helgearbeid og nattarbeid. Dette innebærer at på en og samme arbeidsplass kan sykepleiere som arbeider i tredelt turnus har ulik ukentlig arbeidstid, avhengig av omfang ubekvemme vakter i turnusen. Reduksjonen skal ta utgangspunkt i 37,5 timer pr. uke. Ingen vil kunne oppnå kortere ukentlig arbeidstid enn 33,6 timer pr. uke. Deltidsansatte har også rett til arbeidstidsreduksjon dersom de oppfyller inngangsvilkårene. På NSFs hjemmeside finner du mer om hvordan disse reglene skal forstås og praktiseres. Her finner du også en egen turnuskalkulator. Norsk Sykepleierforbund Arbeidstidskurs! Fagveileder 60

61 Norsk Sykepleierforbund Arbeidstidskurs! Fagveileder 61

62 Ukentlig arbeidstid og flere arbeidssteder Det er ikke uvanlig at sykepleiere arbeider på to eller flere arbeidssteder innenfor samme kommune/ sykehus/virksomhet, men hvor man et sted arbeider i turnus og et annet sted arbeider kun på dagtid ( ). Hvilken ukentlig arbeidstid den ansatte skal ha i hele Norsk Sykepleierforbund Arbeidstidskurs! Fagveileder 62

63 sitt arbeidsforhold var lenge uklart. Dette ble avklart gjennom en dom i Arbeidsretten (ARD Sandefjord- dommen). Arbeidsretten kom til at dersom du jobber flere steder skal arbeidstiden vurderes samlet. Dersom man oppfyller kriteriene for 35,5 timer/uke i den ene stillingen, skal ukentlig arbeidstid for begge stillingene være 35,5 timer/uke, selv om den ene deltidsstillingen i utgangspunktet bare ga rett til 37,5 timer/uke. Vakt på vaktrom Kap.1, 4, pkt (også på dag 1) arbeidstiden kan utvides forutsatt at det er snakk om arbeid av passiv karakter. I de fleste tilfeller krever slike ordninger avtale etter aml (4). Det betales ekstra for utrykning. Se HTA kap Utrykning. (Ved utrykning på vakt betales timelønn pluss 50 % for faktisk medgått tid pr. vakt avrundet til nærmeste halve time (14 min. eller mindre pr. vakt strykes, 15 min. eller mer pr. vakt forhøyes til 1/2 time). Ved utrykning på helge- og høytidsdager, på påskeaften samt mellom kl og på pinse-, jul- og nyttårsaften, betales timelønn pluss 100 %.) Norsk Sykepleierforbund Arbeidstidskurs! Fagveileder 63

64 Beredskapsvakt utenfor arbeidsstedet (hjemmevakt) Hjemmevakt er ikke å regne som hverken arbeidstid eller fritid (også på dag 1). Som nevnt på dag 1 skal tiden som brukes på hjemmevakt som hovedregel regnes som en del av den alminnelige arbeidstiden. Lovens hovedregel er at 1/5 av hjemmevakttiden skal regnes med i arbeidstiden. Omregnet beredskapstid må sammen med den øvrige alminnelige aktive arbeidstid, ikke overstige grensene for ukentlige arbeidstid. Hovedregelen (1:5) kan imidlertid fravikes etter avtale med tillitsvalgte. Dette kan f. eks være aktuelt i tilfeller det det må påregnes hyppige eller langvarige utrykninger som innebærer en vesentlig større belastning enn det lovens hovedregel tar høyde for. Kort oppmøtetid vil også være av betydning. Her vil det kunne være rimelig å avtale en omregningsfaktor hvor en større del av hjemmevakten regnes med, f. eks 1:3. Det kan også avtales at beredskapsvakten kommer i tillegg til arbeidstiden. I slike tilfeller er det naturlig at det avtales en ekstra kompensasjon for hjemmevakttjenesten. Godtgjøring for særskilt arbeidstid, kap. 1, 5 Litt repetisjon fra basiskurset: Kveld og natt Arbeid mellom kl og kl er i arbeidsmiljøloven definert som nattarbeid. Loven regulerer ikke kompensasjon for arbeid i dette tidsrommet. Det gjør tariffavtalen. Etter tariffavtalen betales et tillegg pr. time for ordinært arbeid allerede mellom kl og kl og er regulert i HTA, kap. 1, 5, pkt Beløpene i HTA er minimumsbeløp og kan avtales høyere lokalt. Norsk Sykepleierforbund Arbeidstidskurs! Fagveileder 64

65 Lørdag og søndag Arbeid på søn- og helgedager («røde dager») er ikke tillatt med mindre arbeidets art gjør det nødvendig, jf aml Arbeid på søn- og helgedager er i arbeidsmiljøloven definert fra kl dagen før en søn- eller helgedag til kl dagen før neste virkedag. Heller ikke her regulerer loven betaling for arbeid innenfor dette tidsrommet. Dette er regulert I tariffavtalen. For ordinært arbeid mellom kl lørdag og kl søndag betales et tillegg på minst kr 50,- pr. arbeidet time, se kap. 1, 5, pkt Tillegget kan altså avtales høyere lokalt. Helg og høytid Etter arbeidsmiljøloven betraktes arbeid fra kl på jul-, påske- og pinseaften som helgedagsarbeid. Etter tariffavtalenes bestemmelser( HTA pkt. 5.3) starter høytiden allerede fra kl på disse dagene. For ordinært arbeid mellom kl og kl på helge- og høytidsdager, på påskeaften samt for arbeid mellom kl og kl på onsdag før skjærtorsdag, pinse-, jul- og nyttårsaften betales et tillegg på 1 1/3 timelønn pr. arbeidet time. Etter at spørsmålet er drøftet mellom partene lokalt, kan det i stedet for godtgjøring etter pkt helt eller delvis gis 1 1/3 times fri pr. arbeidet time. Slik fritid skal ikke legges til de tider/dager som er nevnt under pkt og skal for øvrig gis innen 1 måned dersom partene ikke blir enige om noe annet. Norsk Sykepleierforbund Arbeidstidskurs! Fagveileder 65

66 Norsk Sykepleierforbund Arbeidstidskurs! Fagveileder 66

67 DAG 4 Betaling for overtidsarbeid Etter arbeidsmiljøloven har arbeidstaker krav på et tillegg på minst 40 prosent ved overtidsarbeid. HTA gir bedre betaling enn loven. Kompensasjon for overtidsarbeid er regulert i HTA kap. 1, 6, pkt. 6.5 til 6.7. HTAs bestemmelser om godtgjøring trer inn dersom arbeidstaker må arbeide overtid, dvs. ut over det som er ordinær arbeidstid for full stilling pr. dag og pr. uke, dvs. allerede etter 37,5/35,5 t. Bestemmelsen om overtid gjelder i utgangspunktet kun for arbeidstakere i heltidsstillinger. Deltidstilsatte har likevel krav på overtidskompensasjon dersom de pålegges å arbeide ut over det som er fastsatt for full stilling per dag (dog minimum 6 timer dersom arbeidstiden varierer fra dag til dag) eller per uke, se HTA, kap. 1, 6, pkt. 6.2, annet avsnitt. HTA gir arbeidstakerne bedre rettigheter enn loven og godtgjøres med et prosenttillegg på mellom 50 og 133 1/3 %, avhengig av på hvilke tidspunkter det arbeides overtid, se kp. 1, pkt 6.5 og 6.6. Norsk Sykepleierforbund Arbeidstidskurs! Fagveileder 67

68 Forskjøvet arbeidstid Dette temaet var vi litt innom i basiskurset. I begrepet forskjøvet arbeidstid ligger det at arbeidet utføres på en annen tid enn det som følger av turnusplanen. Forskjøvet arbeidstid er ikke regulert i Aml, men i tariffavtalen. Tariffavtalen fastsetter kompensasjon for de ulemper man påføres ved å akseptere forskyvning av arbeidstiden. Dette må avtales. Forskjøvet arbeidstid er regulert i HTA kap.1, pkt Norsk Sykepleierforbund Arbeidstidskurs! Fagveileder 68

69 Varsel om forskjøvet arbeidstid skal så vidt mulig gis minimum tre dager i forveien, men aldri mindre enn en dag i forkant. Dette forstås slik at varsel må gis senest kl døgnet før forskyvningen finner sted. Det betales et tillegg på 50 prosent av timelønnen for den tiden som faller utenfor den ordinære arbeidstiden. Tillegg for forskjøvet arbeidstid er ikke overtidsgodtgjøring, men prosentvis tillegg til ordinær timelønn. Kompensasjon for forskjøvet arbeidstid betales i tillegg til ubekvemtillegg for arbeid på kveld, natt, lørdag og søndag, samt for arbeid på helg og høytid. Dersom den utførte arbeidstid er lengre enn den vakten sykepleieren opprinnelig skulle utføre, betales overtidsgodtgjøring for det antall timer som overstiger ordinær vakt. Dersom den utførte arbeidstiden er kortere enn den opprinnelige, skal dette ikke medføre trekk i lønn eller krav om innarbeiding av arbeidstid. Ved forskyving av arbeidstiden fra for eksempel kveldsvakt til en dagvakt, er det ikke anledning til å trekke arbeidstakeren for ubekvemtillegg vedkommende skulle ha hatt i sin ordinære turnus. Norsk Sykepleierforbund Arbeidstidskurs! Fagveileder 69

70 Avsluttende quiz 1. En sykepleier jobber i en dagstilling i 50 % på helsestasjonen og har en 20 % turnus- stilling i hjemmetjenesten. Hvilken ukentlig arbeidstid skal denne sykepleieren ha? Svar: Hun skal ha 35,5 timer forutsatt at hun enten jobber tredje hver helg eller mengden natt- og helgearbeid oppfyller kravene til 35,5 timer, iht. HTA pkt. 4.2 og Sandefjord- dommen. 2. En sykepleier har i arbeidsavtalen sin vanlig dagarbeid, men blir bedt om å jobbe 4 timer overtid på en lørdag fra kl Hva skal hun ha betalt? Svar: Hun skal ha 100 % overtidsbetaling for alle timene, jf. HTA kap. 1, pkt En sykepleier i turnus som skal på kveldsvakt kl samme lørdag blir bedt om å komme på jobb to timer før (overtid) Hva skal hun ha betalt for de ekstra timene? Svar: Hun har rett til 50 % overtidsbetaling for de to timene, jf. HTA kap. 1, pkt nr En sykepleier jobber i 100 % stilling på demensavdelingen på et sykehjem. Der er det høy aktivitet og høyt sykefravær. Hun tar derfor ofte ekstravakter. De siste fire ukene har hun tatt 4 ekstravakter en hver uke, i alt 30 timer. Nå blir hun spurt om å gå enda en ekstravakt. Kan hun takke ja til dette? Svar: Arbeidstaker kan arbeide inntil 25 timer overtid i løpet av 4 uker. Dersom det inngås skriftlig avtale med tillitsvalgte, kan man arbeide inntil 40 timer i løpet av 4 uker. Uten slik avtale kan hun derfor ikke påta seg denne ekstravakten og arbeidsgiver kan heller ikke pålegge dette. 5. En sykepleier turnusstilling har en grunnlønn på kr per år. Hvilket kvelds- og nattillegg har hun krav på? Svar: Hun har krav på minst kr 54,- pr. time i kvelds- /nattillegg. Norsk Sykepleierforbund Arbeidstidskurs! Fagveileder 70

71 6. En sykepleier skulle etter oppsatt turnusplan arbeide dagvakt på 7 timer. To dager før blir det på grunn av sykefravær avtalt å forskyve vakten til påfølgende natt. Nattevakten varer fra kl til kl (10 timer). Hvilken ekstra kompensasjon skal sykepleieren ha? Svar: Sykepleieren skal ha 50 % tillegg for 10 timer forskjøvet arbeidstid, HTA 6, pkt Hun skal også ha nattillegg fra kl til kl 05.00, jf. HTA 5, pkt Dessuten har hun rett til overtidsbetaling for 3 timer (antall timer ut over opprinnelig vakt) jf. B- rundskriv 45/92. Nattillegg utbetales ikke samtidig som det utbetales overtidstillegg, jf. HTA 5, pkt Norsk Sykepleierforbund Arbeidstidskurs! Fagveileder 71

72 Norsk Sykepleierforbund Arbeidstidskurs! Fagveileder 72

73 8. DIVERSE TEMAER Norsk Sykepleierforbund Arbeidstidskurs! Fagveileder 73

74 Høytidsturnus/sommerturnus/ferie Referanse til kurs: Dag 3, kl Nærmere læringsmål for dette temaet Hovedlæringsmål 4 Henvisninger til lover og avtaler?? Henvisninger til NSFs styrende dokumenter Arbeid på søn- og helgedager er som hovedregel ikke tillatt, jf. arbeidsmiljøloven Arbeidstakerne skal derfor ha fri på slike dager. Bestemmelsen om søn- og helgedagsfri er først og fremst begrunnet i hensynet til arbeidstakernes sosiale og velferdsmessige behov. Fordi enkelte arbeidsplasser, bl.a. i helsesektoren, ikke kan stenge på søn- og helgedager, åpner loven for et visst omfang av arbeid på søn- og helgedager. Søn- og helgedager Definisjonen av hva som er søn- og helligdager følger lov om helligdagsfreden (lov nr. 12/1995). I praksis utgjør dette alle røde dager på kalenderen med unntak av 1. og 17. mai som betraktes som høytidsdager, ikke helligdager, og er regulert i form av en egen lov. I tillegg regulerer lovverket når det skal være arbeidsfred i tilknytning til disse dager, dvs. når det er forbudt å utføre arbeid med mindre det foreligger særskilt hjemmel. Norsk Sykepleierforbund Arbeidstidskurs! Fagveileder 74

75 Jul-, nyttårs-, påske- og pinseaften regnes ikke som helge- og høytidsdager. Derimot gis det iht. tariffavtalene kompensasjon for å utføre arbeid på disse dagene. Dette var vi inne på i går. Rett til fri på søndager og helgedager Aml må ses i sammenheng med Aml 10-8 (4). Av bestemmelsen fremgår det at ukentlige arbeidsfri om mulig skal legges til søndager. Videre heter det at arbeidstaker som har jobbet på en søn- og helgedag skal ha fri følgende søn- og helgedag. Etter 10-8 (4) andre setning skal arbeidstaker som har utført søn- og helgdagsarbeid ha arbeidsfri følgende søn- og helgedagsdøgn. Lovens hovedregel innebærer altså et forbud mot å jobbe to søn- eller helgedagsdøgn etter hverandre. Har du vært på arbeid en søndag har du krav på neste søndag fri. Har du arbeidet 1. juledag har du etter loven krav på 2. juledag fri. Etter 10-8 (4) tredje setning er det imidlertid adgang for til å avtale at arbeidstakeren i gjennomsnitt arbeider annenhver søn- og helgedag, likevel slik at det ukentlige fridøgn minst hver tredje uke faller på en søn- eller helgedag. Arbeidstaker kan dermed oppnå samlet fritid, mot at hun/han arbeider to søn- /helgedager på rad. Også for arbeidsgiver vil en avtale om gjennomsnittsberegning være positivt, da den vil gi bedre kontinuitet/kvalitet i tjenesten. Nærmere om avtale om gjennomsnittsberegning og forlik med KS Avtale om gjennomsnittsberegning av røde dager må inngås skriftlig. Av lovteksten fremgår det at avtale om gjennomsnittsberegning kan inngås med den enkelte arbeidstaker. Det har lenge vært uenighet mellom arbeidstaker- og arbeidsgiversiden om dette innebar at avtalene ikke kunne inngås med tillitsvalgte. Gjennom et forlik med KS, er det nå avklart at slike avtaler også kan inngås med tillitsvalgte. NSF anbefaler at gjennomsnitts- beregning av «røde dager» inngås med tillitsvalgte, og ikke med den enkelte ansatte. Partene ble også enige om at en kollektiv avtale om turnusplan/- avtale inngått mellom arbeidsgiver og tillitsvalgt ikke kan endres gjennom en individuell avtale mellom arbeids- giver og arbeidstaker om gjennomsnittsberegning av røde dager. Norsk Sykepleierforbund Arbeidstidskurs! Fagveileder 75

76 Dersom arbeidsgiver har behov for å endre turnusplanen i høytiden, dvs. flytte på vakter, må dette gjøres enten gjennom etablering av en ny turnusplan/høytidsturnus eller ved bruk av forskjøvet arbeidstid. Blir partene ikke enige om ny turnusplan for høytiden, må gjeldende plan følges, alternativt må turnus etableres innenfor lovens rammer for hva arbeidsgiver ensidig kan fastsette (11 timers hviletid, osv.). Dersom den gjeldende turnusplanen blir ulovlig å praktisere i høytiden, f. eks. fordi det kommer to røde dager etter hverandre, må den ansatte gis fri med lønn den påfølgende røde dagen. Slik fritid markeres som F3 på høytidsturnusen. Fritiden gis uten trekk i lønn og skal ikke innarbeides. Tilsvarende gjelder i de tilfeller arbeidstaker gis fri fordi driften tillater en ytterligere reduksjon i bemanningen. NSF legger til grunn samme forståelse i de andre tariffområdene. Tilsvarende saker i øvrige tariffområder følges opp på samme måte. Her må TV ta kontakt med og få bistand fra FK. Utarbeidelse av høytidsturnus Det er arbeidsgiver som har ansvar for å utarbeide forslag til høytidsturnus. Arbeidsgiver må ta hensyn til omfang og sammensetting av bemanningen for høytidsperioden og arbeidstakernes krav på og ønsker om fri i høytiden. Ved inngåelse av avtale om gjennomsnittsberegning av søn- og helgedager oppstår spørsmålet om hvor mange fridager (F3 dager) arbeidstaker skal få. Dette følger ikke av lov eller avtale, men er et forhandlingsspørsmål. Etter arbeidsmiljøloven har arbeidstaker som minimum krav på fri annenhver søn- og helgedag i gjennomsnitt. Fri ut over dette må det forhandles om. NSF anbefaler følgende fremgangsmåte ved utarbeidelse av høytidsturnus: Med utgangspunkt i grunnturnus utarbeides en høytidsturnus over en periode på for eksempel 3 uker. Fri på søn- og helgedager (F3- dager) beregnes med utgangspunkt i grunnturnus. Fridagene fastsettes ut fra prinsippet om at Arbeidstaker som har utført søn- og helgedagsarbeid skal ha arbeidsfri følgende søn- og helgedagsdøgn.,jf aml 10-8 (4). Norsk Sykepleierforbund Arbeidstidskurs! Fagveileder 76

77 For å få sammenhengende fritid kan arbeidstakere å samle fridagene mot å arbeide flere søn- og helgedager etter hverandre. Ny turnus for de 3 ukene utarbeides i samarbeid med tillitsvalgte og det inngås skriftlig avtale om høytidsturnus, jf. aml 10-5 (2). Symboler for ulike fridager i en turnus I helsesektoren utarbeidet tariffpartene tidlig regler/retningslinjer for hvordan høytids- turnuser skal se ut og hvordan man skal gå frem når turnusene skal lages, jf. bla. KS - B- rundskriv 24/79. Partene har der fastsatt hvilke symboler som skal brukes for markering av de ulike fridagene som gis i høytiden. F1 Ukefridag: Den lovbestemte ukentlige fridagen etter aml 10-8 (2). Slik fridag skal strekke seg over 35 timer i løpet av sju dager, evt. 28 timer dersom det er avtalt unntak iht. aml 10-8 (3). Fridagen skal innarbeides i den løpende turnusplanen og skal fortrinnsvis legges til søndag. F2- Ekstra ukefridag: Fridag som følge av at arbeidstiden gjennomsnittsberegnes og fordeles på 5 dager pr. uke. Arbeidstakere i hel stilling i en turnus har i gjennomsnitt minst en fridag pr. uke i tillegg til den lovbestemte F1 dagen. På turnusen markeres denne ekstra Norsk Sykepleierforbund Arbeidstidskurs! Fagveileder 77

78 ukefridagen som F2, og bør fortrinnsvis plasseres sammen med den ukentlige lovbestemte fridagen (F1- dagen) F3 Helgedagsfri: I virksomheter hvor det etter loven er tillatt med søndagsarbeid, skal arbeidstakeren som har utført søn- og helgedagsarbeids ha arbeidsfri følgende søn- og helgedagsdøgn. Slik fritid markeres som F3 på høytidsturnusen. Likeledes markeres F3 når arbeidstaker får fri på øvrige røde dager som vedkommende etter sin ordinære turnus skulle ha arbeidet. Fritiden gis uten trekk i lønn og skal ikke innarbeides. F4 Godtgjøringsfri: Arbeid uført arbeid på helge- og/eller høytidsdager kompenseres helt eller delvis ved betaling, og reglene for godtgjøringen finnes i de respektive tariffavtaler. Tariffavtalene gir anledning til å ta ut godtgjøringen i fritid. Slik fritid markeres som F4 på turnusplanen. Godtgjøringsfri skal ikke legges til helge- og høytidsdager, men på ordinære ukedager. F5 Erstatningsfridag: Dersom lovbestemt fridag (F1) etter den opprinnelige turnusplanen faller på en helge- eller høytidsdag mellom to søndager, skal det i henhold til tariffavtalen gis en ekstra fridag, F5 dag innen en måned. Dersom slik fridag ikke kan gis, skal det utbetales ordinær daglønn iht. tariffavtalen både i KS og overenskomsten i Spekter. I Oslo kommune gis ikke slik kompensasjon for tapt fridag som fritid, men i stedet som lønn i juni måned. I Virke er bestemmelsene noe ulik avhengig av hvilket område det gjelder. Alternativt utbetales ordinær daglønn. Ferie Ferieloven. Gjennomgang av bestemmelser som gjelder særskilt for turnusarbeidere. Fri søndag før/etter ferieuke Svært mange av NSFs medlemmer arbeider etter turnusplan. Dette innebærer at de også kan være oppsatt med arbeid på lørdag/søndag. I ferieloven er det tatt inn egne bestemmelser som regulerer dette. Ved avvikling av ferieperioder som omfatter minst 6 virkedager (1 uke), kan arbeidstakeren kreve å få arbeidsfri enten på den søndagen som faller umiddelbart før ferien, eller på den søndagen som faller umiddelbart etter ferien. Denne regelen omfatter bare de arbeids- takere som har en arbeidstidsordning med arbeid begge søndager, både før og etter ferien. Formålet er å sikre en hel kalenderuke fri. 16 timers tilleggsfritid I tillegg til bestemmelsen om at arbeidstaker kan kreve fri søndagen enten umiddelbart før eller umiddelbart etter ferien, kan arbeidstaker også kreve tilleggsfritid på minst 16 timer. Ferieloven fastsetter at dersom du avvikler en ferieperiode på minst 18 virkedager (3 uker) Norsk Sykepleierforbund Arbeidstidskurs! Fagveileder 78

79 kan du i tillegg kreve at tiden fra arbeidets avslutning før ferien til det påbegynner etter ferien skal utgjøre til sammen minst 16 timer. Det er summen på 16 timer som skal oppfylles dersom du krever det, og arbeidsgiver kan dele disse timene i forkant og etterkant av ferien. I Spekter vil arbeidstaker som avvikler slik tilleggsfritid ha krav på lønn. I KS må tiden avvikles uten lønn. Ferie for deltidsansatte Ferieloven inneholder ikke spesielle regler for deltidsansatte. Når det gjelder antall ferie- dager, tiden for ferie og fastsetting av denne, er reglene de samme for alle, uansett stillingsbrøk. Loven opererer ikke med halve feriedager. 25 virkedager feriefritid betyr 25 hele dager, men altså ikke nødvendigvis arbeidsdager. Dette betyr at det ikke skal beregnes ferie i timer eller tilsvarende. Ferie skal beregnes i dager slik det fremgår av ferieloven 5(1). For deltidsansatte vil stillingsstørrelsen imidlertid kunne ha økonomisk betydning, da feriepenger beregnes etter inntekten. Sommerturnus Ref. tidligere oppgave om turnus. Turnus II (turnus med hull). Når mange av de fast ansatte skal avvikle ferie i en avgrenset periode, vil dette ofte føre til manglende samsvar mellom oppgaver og bemanning. Man får såkalte hull i turnus. I forbindelse med sommerferieavvikling vil det derfor ofte oppstå behov for å lage egne sommerturnuser. Dersom partene ikke kommer til enighet om turnus for ferieperioden, f. eks. på grunn av mange ubesatte vakter, er arbeidsgiver henvist til å følge lovens alminnelige rammer for daglig og ukentlig arbeidstid. Dersom arbeidsgiver likevel iverksetter sommerturnusen uten avtale med tillitsvalgte, vil det kunne oppstå betalingskrav for de berørte arbeidstakerne (overtid), ref. Ullevål- saken. NSF prinsipper for sommerferieavvikling Norsk Sykepleierforbund legger til grunn følgende overordnede prinsipper for ferieavvikling i virksomhetene: Norsk Sykepleierforbund Arbeidstidskurs! Fagveileder 79

80 Planlegging Planleggingen av ferieavviklingen bør starte i god tid. Arbeidsgiver og arbeidstaker har en gjensidig rett og plikt til å drøfte ferieavviklingen, jf. ferieloven 6. Vi viser også til Hovedavtalen Del B Redusert drift Aktiviteten om sommeren må være i samsvar med den bemanningen som til enhver tid skal utføre oppgavene. Dersom det ikke lar seg gjøre å redusere driften, må det udekkede arbeidskraftbehov løses på annen måte, f. eks. gjennom nytilsettinger, bruk av ferievikarer, innleie eller lignende. Ferievikarer Bruk av ferievikarer er en form for midlertidig ansettelse og kan benyttes når vilkårene i arbeidsmiljøloven 14-9 (1) bokstav b er oppfylt. Arbeidsmiljølovens regler om skriftlig arbeidsavtale, jf og 14-6, må i så fall følges. Dersom ferievikaren skal arbeide i turnus, må arbeidstiden i tillegg være fastlagt i en turnusplan. Innleie Innleie av arbeidstakere fra vikarbyråer er tillatt i samme utstrekning som det er anledning til å foreta midlertidig ansettelse, jf. arbeidsmiljøloven Innleide arbeidstakere skal sikres tilsvarende lønns- og arbeidssosiale vilkår som øvrige ansatte i virksomheten. Bruk av innleid arbeidskraft drøftes på forhånd av partene lokalt jf. Hovedtariffavtalen kap. 1, pkt. 2.3, tredje ledd. Vikarpool En intern vikarpool må organiseres på en slik måte at vikaren har fast ansettelse i virksomheten og med en på forhånd fastsatt arbeidstid. Norsk Sykepleierforbund Arbeidstidskurs! Fagveileder 80

81 Bruk av såkalte tilkallingsvakter som påtar seg ekstravakter ved behov, men som ikke er fast ansatt i virksomheten eller hos et utleiefirma, vil være å anse som en midlertidig ansettelse. Slik midlertidig ansettelse vil iht. arbeidsmiljøloven ikke være tillatt, dersom det foreligger et stabilt og varig vikarbehov i virksomheten. Sentral tariffavtale etter arbeidsmiljøloven (4) Dersom det etter at ovennevnte muligheter er utprøvd, fremdeles er et udekket bemanningsbehov i forbindelse med ferieavviklingen, kan det inngås sentral tariffavtale med NSF om utvidelse av arbeidstakernes arbeidstid og om redusert daglig og ukentlig fritid. Overtid/merarbeid Overtid og merarbeid skal kun benyttes når arbeidsmiljølovens vilkår er oppfylt, dvs. når det foreligger et særlig og tidsavgrenset behov for det. Ferieturnuser skal være utformet slik at de ikke forutsetter bruk av overtid eller merarbeid og skal ikke inneholde såkalte hull. Frivillige eller pålagte ekstravakter er å anse som overtid, evt. merarbeid. Alternative turnusordninger Referanse til kurs: Dag 3, kl Nærmere læringsmål for dette temaet Hovedlæringsmål 4 Henvisninger til lover og avtaler?? Henvisninger til NSFs styrende dokumenter Den mest vanlige måten å organisere turnuser på er systematisk rullerende turnusplaner som gjentas flere ganger i løpet av et år, og hvor de ulike vakttyper er likt fordelt mellom de ansatte. Slikte turnusplaner gir stor grad av forutsigbarhet, både på kort og på lang sikt. Imidlertid kan de oppfattes å gi lite rom for fleksibilitet for den enkelte, ut over bytte av vakter arbeidstakerne imellom. Også fra arbeidsgivers side er det i de senere år uttrykt ønske om større grad av fleksibilitet når det gjelder organisering av turnus. Ulike former for alternative turnusordninger har derfor i de senere år blitt utprøvd i mange virksomheter. Norsk Sykepleierforbund Arbeidstidskurs! Fagveileder 81

82 Kjært barn har mange navn, og begrepet alternative turnusordninger benyttes om en rekke ulike ordninger som skiller seg fra de tradisjonelle rullerende turnuser, f. eks. ønsketurnus, forhandlingsturnus, pusleturnus, 3-3 turnus, kalenderplan, årsturnus, mv. Fellesnevneren for mange av disse ordningene er at de oppleves å gi arbeidstakerne økt innflytelse på plassering av egen arbeidstid, noe som for mange oppleves svært positivt. Også for arbeidsgiver oppleves slike ordninger i mange tilfeller som mer fleksibelt enn de tradisjonelle turnusordninger, samtidig som de i noen grad letter arbeidet med utarbeidelse av turnus, herunder arbeidet med å få dekket ubekvemme vakter, vakter i helger, osv. Dersom arbeidsgiver ønsker å innføre alternative turnusordninger skal dette drøftes med tillitsvalgte. De ulike ordningene har mange ulike navn, uten at det sier så mye om innholdet i selve ordningen. Eks. brukes begrepet ønsketurnus både om turnuser basert på individuelle ønsker, og om modeller som omfatter regulert bytting av vakter arbeidstakerne imellom. Fordi ordningene har så ulikt innhold, er det vanskelig å gi generelle råd om hvilke alternative turnusordninger som kan anbefales om hvilke som bør frarådes. De ulike ordninger må vurderes konkret ut fra hvilke elementer de inneholder - sammenholdt med lov- og avtaleverk og NSFs arbeidstidspolitikk. Hovedtariffavtalene har ingen bestemmelser som direkte angir hvordan turnuser skal organiseres. Avtalene er imidlertid utformet med sikte på hvordan de tradisjonelt rullerende turnuser fungerer. Eksempelvis er hovedtariffavtalens bestemmelser om beregning og utbetaling av tilleggslønn (lørdags-, søndags-, kvelds- og nattillegg) tilpasset de systematisk rullerende turnusplaner som gjentas flere ganger i løpet av et år. Beregning og utbetaling av tilleggslønn har også stor betydning for rettigheter til sykelønn, pensjon og permisjon med lønn. Norsk Sykepleierforbund Arbeidstidskurs! Fagveileder 82

83 Eks. Sykelønn: De fleste tariffavtaler i offentlig sektor har bestemmelser som sier at med full lønn i forbindelse med sykdom m.m. menes all godtgjøring inklusiv faste årsbeløp og variable tillegg etter oppsatt turnusplan. Eks. Pensjon, iht. HTA KS: «all godtgjøring i tillegg til vanlig lønnsplassering kan kun gjøres pensjonsgivende når den er godtgjort gjennom tilleggslønn som årsbeløp ( ) og blir utbetalt på samme måte som regulativlønnen.» Et grunnleggende krav til enhver alternativ arbeidstidsordning er at ordningen ivaretar hovedtariffavtalens rettigheter i forhold til arbeidstid/fritid, tilleggslønn, sykelønn og pensjon. Den enkleste måten å sikre dette på, er å ha en grunnturnus i bunn. Grunnturnusen vil da kunne brukes til å beregne og utbetale tilleggslønn, sykelønn, mv. Dersom den enkelte sykepleier gjennom den alternative turnusen får økt belastning i form av flere ubekvemme vakter enn i grunnturnus, skal differansen ut over den faste tilleggslønnen beregnes, innberettes og utbetales. Det må etableres rutiner for dette, slik at avviket blir innberettet til pensjonsordningen. For å vurdere forslag til ulike turnusordninger anbefaler vi at nye tillitsvalgte rådfører seg med hovedtillitsvalgt eller fylkeskontoret. Elektronisk turnusverktøy Referanse til kurs: Dag 3, kl Nærmere læringsmål for dette temaet Henvisninger til lover og avtaler?? Henvisninger til NSFs styrende dokumenter På de fleste arbeidssteder benyttes nå dataverktøy for planlegging og håndtering av turnuser. Systemet Gat(soft) leverer arbeidsplanleggingssystemer til alle helseforetak innenfor regionene Helse Sør- Øst, Helse vest og Helse Nord. Dette utgjør i overkant av 80% av alle sykehus i Norge. Gat brukes også i om lag 70 av landets kommuner. Norsk Sykepleierforbund Arbeidstidskurs! Fagveileder 83

84 Elektroniske turnussystemer har mange fordeler og forenkler både planlegging av og kontroll av turnuser. Samtidig berører de arbeidstakernes lønns- og arbeidsvilkår. Det er derfor av stor viktighet at systemene fungerer som de skal og er oppdatert ift. de endringer som gjøres i lov- og avtaleverket. I så fall vil systemene sikre at arbeidstaker får utbetalt korrekt lønn og at arbeidstidsreglene overholdes. Ved innføring av elektroniske turnussystemer har tillitsvalgte rett til medbestemmelse i prosessen rundt innkjøp og innføring av systemene. TV har også rett til opplæring i det elektroniske turnussystemet som benyttes. Dersom arbeidsgiver ikke tilrettelegger for dette, må TV kreve at disse rettighetene ivaretas. Tillitsvalgte har rett til opplæring både i de forutsetningene som systemet bygger på, og opplæring i bruk av systemet. Norsk Sykepleierforbund Arbeidstidskurs! Fagveileder 84

85 Med forutsetninger mener vi f. eks. hvordan arbeidstidsreglene i tariffavtalene/ loven skal forstås og praktiseres. Dette er partene som «eier» tariffavtalen som må bestemme ikke de som utvikler datasystemene. Derfor er det viktig at TV og særlig HTV i virksomheten involveres i - så tidlig som mulig - ved innføring av slike systemer og ved endringer underveis, f. eks. som følge av endringer i lov- og avtaleverk, eller ved at nye versjoner av systemene skal implementeres. Tillitsvalgte har også krav på innsyn/lesetilgang til turnusen for sine medlemmer. Innsynsretten erstatter ikke prosessen rundt skriftlig godkjenning av turnuser. Når den elektroniske turnusplanen er godkjent, skal det ikke kunne gjøres endringer i turnusen (den skal «låses») med mindre arbeidsgiver og TV blir enige om endringer. Utskrift av godkjent turnus underskrives av arbeidsgiver og TV. Husk å ta kopi av underskrevet turnus og evt. turnusavtale og arkiver denne. Endringer i godkjent «låst» turnusplan skal følge tariffavtalens bestemmelser for forskjøvet arbeidstid, merarbeid, overtid og lignende. Heltid/deltid, rett til redusert arbeidstid Referanse til kurs: Dag 3, kl Nærmere læringsmål for dette temaet Hovedlæringsmål 4 Henvisninger til lover og avtaler?? Henvisninger til NSFs styrende dokumenter Rett til hel stilling økning av stillingsprosent NSFs arbeidstidspolitikk bygger bl.a. på grunnverdien likestilling, og i dette inngår som en viktig del: retten til heltid. TVs rolle. TV skal bidra til å skape en heltidskultur. Samtidig skal de bistå enkeltmedlemmer ift. individuelle rettigheter. Det er flere sett med regler som kan knyttes til denne rettigheten, både i lovverket og innenfor tariffavtalene. Vi skal i denne gjennomgangen primært konsentrere oss om de regler som finnes i Aml, men vil også komme litt inn på tariffavtalenes bestemmelser om dette. Det vi skal se på er: Norsk Sykepleierforbund Arbeidstidskurs! Fagveileder 85

86 Tvister om rettigheter etter kulepunkt 1 og 3 kan bringes inn for Tvisteløsningsnemnda. Kommer litt tilbake til dette senere. Fortrinnsrett for deltidsansatte Aml 14-3 Bestemmelsen innebærer at en fast ansatt på deltid har rett til å få utvidet stillingen sin i stedet for at arbeidsgiveren ansetter en ny person i virksomheten. Deltidsansatt. Heltidsansatt kan ikke gjøre gjeldende fortrinnsrett til en annen stilling. Fast ansatt deltidsansatt. Utvidet stilling. Ikke enhver stilling som vedkommende er kvalifisert for. Kun stillinger med om lag de samme arbeidsoppgaver som den deltidsansatte allerede utfører. Konkret vurdering i hver enkelt sak. Mange vedtak i tvisteløsningsnemnda om dette. Ny ansettelse. Arbeidsgiver må ha utlyst en stilling. Et udekket arbeidskraftbehov er ikke nok til at det kan påberopes fortrinnsrett. Fortrinnsrett gjelder stillinger i hele virksomheten, dvs. eks. vis i hele kommunen eller hele helseforetaket. Norsk Sykepleierforbund Arbeidstidskurs! Fagveileder 86

87 Til kulepunkt 1: Både faglige og personlige forutsetninger har betydning. Utdanning/ eksamenspapirer. Personlige forutsetninger/egnethet. Vurdering i forhold til utlysnings- teksten og det som for øvrig er nødvendig for å dekke virksomhetens behov. Men den deltidsansatte trenger ikke å være best kvalifisert. Fortrinnsretten innebærer at den deltidsansatte har rett til å gå foran andre søkere selv om han/hun ikke er best kvalifisert for stillingen. Nemnda overprøver normalt ikke arbeidsgivers vurdering ift. kvalifikasjoner/skikkethet. Til kulepunkt 2: Deltidsansattes fortrinnsrett er betinget av at utøvelse av retten ikke vil innebære vesentlige ulemper for virksomheten. Vilkåret vesentlig ulempe er ment å være en «sikkerhetsventil» som skal hindre urimelige utslag av bestemmelsen. Krav om vesentlig ulempe, dvs. ikke enhver ulempe kan påberopes. Konkret vurdering av om utøvelse av fortrinnsrett i det enkelte tilfellet vil gi urimelige utslag for virksomheten eller andre arbeidstakere. Det er arbeidsgiver som må dokumentere vesentlig ulempe. Det store flertall av saker for nemnda dreier seg om dette vilkåret. Norsk Sykepleierforbund Arbeidstidskurs! Fagveileder 87

88 Vurder hvor mye dere skal si om dette ift. tid/behov: Tvisteløsningsnemndas praksis ift. fortrinnsrett til del av stilling / reststilling og problemer med å få turnus til å gå opp / helgevakter. I forarbeidene legger departementet til grunn at det i begrepet «vesentlig ulempe» blant annet ligger at en deltidsansatt ikke kan velge å utvide sin stilling med en del av en utlyst stilling. En deltidsansatt som gjør fortrinnsrett gjeldende, må derfor som hovedregel ta hele den utlyste/ledige stillingen. Eks. sak 20/2006 og 40/2009 Begrunnet i at det er ukurant for arbeidsgiver å bli sittende igjen med en mindre reststilling. Men også i disse tilfellene skal det skje en konkret vurdering. Men i slike tilfeller stilles relativt små krav til arbeidsgivers konkretisering av ulemper. Nemnda har lagt til grunn at den deltidsansatte ikke kan velge innholdet i stillingen. Innebærer at man som utgangspunkt må akseptere den stilling som er utlyst, herunder den type vakter som inngår i stillingen, eks. helgevakter. Eks. vedtak 17/2010. En annen problemstilling som har vært vurdert av tvisteløsningsnemnda er tilfeller der arbeidsgiver tilbyr stillingsutvidelse i form av en annen stilling enn den den deltidsansatte gjort krav på fortrinnsrett til, eks. tilbud om full stilling ved en annen avdeling. Nemnda har i en del slike saker konkludert med at arbeidsgiver dermed har oppfylt sin forpliktelse etter Eks. Vedtak 87/09. Se Arbeidstilsynets nettside hvor vedtakene i nemnda ligger (vis) Flere deltidsansatte gjør krav på fortrinnsrett til samme stilling hva da? Nemnda har konkludert med at det må anses å ligge innenfor arbeidsgivers styringsrett. Mange avgjørelser i nemnda om dette. Hvordan kreve fortrinnsrett? Arbeidsgiver plikter å ha systemer for å avdekke om det er kvalifiserte og interesserte fortrinnsberettigede søkere i virksomheten. Eks. oppslag på informasjonstavle eller informasjon på virksomhetens intranett. Tvisteløsningsnemnda Norsk Sykepleierforbund Arbeidstidskurs! Fagveileder 88

89 Se arbeidstilsynet.no for nærmere info om tvisteløsningsnemnda/sekretariatet, adresser, mv. Dersom arbeidsgiver avslår, kan tvisten bringes inn for tvisteløsningsnemnda. Dette må skje innen 4 uker fra det tidspunkt arbeidsgiver avslo krav om fortrinnsrett. Henvendelsen til nemnda må være poststemplet/avsendt pr. mail senest på fristens siste dag. Det er ingen formkrav til arbeidsgivers avslag. Kan være muntlig eller skriftlig. Avgjørende er om det kan dokumenteres når det er gitt avslag. Nemnda har lagt til grunn en streng fortolkning av fristreglene og har avvist en rekke saker som er for sent innkommet. NB! Medlemmet selv som er part i saken, ikke NSF. Søk råd hos FK om nødvendig. Tariffavtalens regler om fortrinnsrett NSF anbefaler at tillitsvalgte tar initiativ overfor arbeidsgiver til å utarbeide lokale retnings- linjer om reduksjon av deltid, herunder retningslinjer for utøvelse av fortrinnsrett. Klargjørende retningslinjer for arbeidstakers søknad og arbeidsgivers saksbehandling vil bidra til forutberegnelighet og gode prosesser, og dermed oppfyllelse av lovens formål. Kan også medføre færre tvister om fortrinnsrett. Rett til fast stilling ifm. midlertidig ansettelse Hovedregelen er at man skal ansattes i fast stilling. I noen tilfeller er det likevel tillatt å anse midlertidig, eks. vis i vikariater. Men dersom man har vært midlertidig ansatt i minst 4 år kan det tenkes at man har rett til fast ansettelse. Dette er en individuell rettighet, mao. er det den ansatte som selv må fremme krav om dette. Her kan du som TV bli spurt om råd. Hva må du da vite? Norsk Sykepleierforbund Arbeidstidskurs! Fagveileder 89

90 Aml (5) ledd, andre setning. Bestemmelsen gir på visse vilkår rett til fast ansettelse etter fire år. (Regelen om rett til fast ansettelse etter fire år forhindrer ikke at fast ansettelse kan anses for å foreligge på et langt tidligere tidspunkt, dvs. i de tilfeller der den midlertidige ansettelsen ikke var lovlig iht. lovens vilkår (1. ledd).) Retten til fast ansettelse gjelder arbeidstaker som har vært sammenhengende ansatt (hos samme arbeidsgiver) i mer enn fire år etter bestemmelsens første ledd bokstav a og b. dvs. ved midlertidig ansettelse fordi arbeidets karakter tilsier det osv. og vikariater. (Bestemmelsen gjelder også ved innleie etter Jf tredje ledd.) For å få rett til fast ansettelse etter denne bestemmelsen, må man være sammenhengende midlertidig ansatt i minst 4 år. Kortvarige avbrudd i ansettelsesforholdene medfører ikke nødvendigvis at tjenesten anses avbrutt; dette avhenger av begrunnelsen for avbruddet og en totalvurdering av ansettelsesforholdet. Antatt at avbrudd på mindre enn 14 dager ikke medfører at tjenesten anses avbrutt. (I RG kom for eksempel lagmannsretten til at fire avbrudd i ansettelsesforholdet på henholdsvis seks, fire, fem og seks uker ikke innebar et brudd på kravet om at arbeidstaker skulle ha vært sammenhengende midlertidig ansatt, og begrunnet dette med at fraværet hadde karakter av ferie og at fraværet ikke gikk ut over den vanlige rammen for avvikling av ferie hos arbeidsgiver.) Så lenge ansettelsesforholdet består, medfører ikke fravær f.eks. på grunn av sykdom eller permisjon at tjenesten anses avbrutt. Det skal heller ikke gjøres fradrag i beregningen av ansettelsestid på grunn av fravær. Tjenesten er å anse som sammenhengende selv om den er inngått med ulike hjemler, eks. dels vikariat og dels etter bokstav b, evt. øvrige hjemler i Som nevnt medfører ikke fravær, f.eks. på grunn av sykdom eller permisjon, at tjenesten anses avbrutt. Det skal heller ikke gjøres fradrag i beregningen av ansettelsestid på grunn av fravær, jf. siste setning i bestemmelsen. Omfatter alle typer fravær, jf. lovens forarbeider. Det skal altså ikke gjøres fradrag verken for sykefravær, permisjonsfravær hjemlet i lov eller permisjonsfravær hjemlet i avtale. (Bestemmelsen trådte i kraft 1. juli 2010, og gjelder bare for fravær som finner sted etter 1. juli Fravær av «en viss lengde» som finner sted før 1. juli 2010 skal med andre ord gå til fradrag i beregningen av ansettelsestiden, jf. Rt Dermed oppstår spørsmålet hva som utgjør «en viss lengde». Høyesterett uttalte i Rt at en nedre grense på Norsk Sykepleierforbund Arbeidstidskurs! Fagveileder 90

91 14 dager syntes å være for knapp uten at det ble gitt noen ytterligere veiledning på hvor grensen skal gå. ) Dersom dere får henvendelser om slike saker, må dere ta kontakt med FK. Ny bestemmelse om rett til utvidet stilling Aml 14-4 a Rett til stilling for deltidsansatte tilsvarende faktisk arbeidstid. Typisk i situasjoner der en arbeidstaker har arbeidet ekstravakter/merarbeid i tillegg til en deltidsstilling. Også denne bestemmelsen gir en rettighet som den enkelte sykepleier selv må fremme krav om, og som du som TV kan få sp.m. om. Siden dette er en helt ny bestemmelse som trådte i kraft , vet vi ikke så mye om hvordan den vil bli praktisert. Ettersom deltidsarbeid og merarbeid er utbredt blant NSFs medlemmer, er det viktig at TV og medlemmer blir kjent med bestemmelsen. Vi skal derfor si litt om denne, men understreker at dere må rådføre dere nærmere med FK dersom dere får konkrete saker om dette. Som et tiltak for å redusere ufrivillig deltid har Stortinget vedtatt å gi deltidsansatte krav på utvidet stilling tilsvarende det de faktisk har arbeidet. Bestemmelsen gir deltidsansatte som jevnlig har arbeidet ut over avtalt (fast eller midlertidig) arbeidstid de siste 12 mnd. rett til stilling tilsvarende deres faktiske arbeidstid (gjennomsnittlig) i denne perioden. (Avgrensning mot situasjoner hvor det er avtalt en utvidelse av stilling i form av midlertidig ansettelseskontrakt, eks. 50 % fast og 50 % vikariat. ) Rettigheten gjelder med mindre arbeidsgiver kan dokumentere at behovet for merarbeidet ikke lenger foreligger. Tolvmånedersperioden skal beregnes med utgangspunkt i det tidspunkt arbeidstaker fremmet sitt krav. Dersom arbeidstaker krever utvidet stilling, og arbeidstaker og arbeidsgiver ikke blir enige, kan uenigheten avgjøres av Tvisteløsningsnemnda. (Når det gjelder det nærmere innholdet i stillingen, slik som plassering av arbeidstid og arbeidssted, fremgår det av lovens forarbeider at dette skal tilsvare innholdet i det merarbeid vedkommende faktisk har utført i den aktuelle perioden. I dette ligger at deltidsansatte ikke selv kan velge hvilket sted eller avdeling hun/han skal utføre arbeidet. Dersom merarbeidet har vært utført på et eller flere andre steder/avdelinger enn der arbeidstaker har sitt hovedarbeidssted, må den deltidsansatte akseptere at arbeidsgiver fortsatt velger å bruke vedkommende på forskjellige steder/avdelinger i virksomheten. Det betyr også at arbeidstaker må akseptere samme omfang av ubekvemme vakter som i merarbeidet, dersom arbeidsgiver ønsker dette. NSF har i forbindelse med høring på den nye bestemmelsen gitt uttrykk for at vi er uenig i at det legges opp til at den deltidsansatte må jobbe mer ubekvemt for å oppnå høyere stillingsstørrelse. ) Rett til redusert arbeidstid Aml 10-2(4) Bestemmelsen gir arbeidstaker rett til reduksjon i antall arbeidstimer i forhold til det arbeidsavtalen opprinnelig fastsetter. Midlertidig reduksjon. Noe annet enn deltidsarbeid på permanent basis. Når perioden med redusert arbeidstid er over, har arbeidstakeren rett og plikt til å gå tilbake til sin opprinnelige arbeidstid. Redusert arbeidstid betyr at lønnen reduseres tilsvarende (og pensjonsopptjening). Norsk Sykepleierforbund Arbeidstidskurs! Fagveileder 91

92 Vilkåret er at arbeidstaker har helsemessige, sosiale eller vektige velferdsmessige behov, og at reduksjonen kan gjennomføres uten vesentlige ulempe for virksomheten. Retten til redusert arbeidstid er ikke tidsbegrenset. For arbeidstaker innebærer dette at retten består så lenge de behov som danner grunnlag for retten foreligger, og arbeidstids- reduksjonen ikke medfører vesentlige ulemper for virksomheten. Bestemmelsen angir ikke noe konkret om hvordan arbeidstiden kan reduseres og dette er dermed overlatt til partene å avtale. Den reduserte arbeidstiden kan f.eks. tas ut i form av kortere arbeidsdager, færre arbeidsdager pr. uke eller som arbeidsfrie perioder i løpet av året. Litt mer om hva som ligger i helsemessige grunner Med helsemessige grunner menes sykdom hos arbeidstakeren selv. Helsetilstanden må kunne dokumenteres med legeattest. Arbeidstaker med helseproblemer vil i de fleste tilfeller ha rett til hel eller delvis sykemelding. Bestemmelsen om rett til redusert arbeidstid pga. helseplager retter seg mot generelt sviktende helse, f.eks. hos eldre arbeidstakere som opplever at full arbeidsdag blir for anstrengende. NSFs råd er at medlemmer som vurderer reduksjon av arbeidstid av helsemessige grunner, bør vurdere andre alternativer først fordi redusert arbeidstid får økonomiske konsekvenser på kort og lang sikt. Litt mer om hva som ligger i sosiale grunner Sosiale grunner omfatter forhold knyttet til arbeidstakerens familie eller nærmeste omgivelser som medfører omsorgsoppgaver eller belastninger utenom det vanlige. Eksempler på slike omsorgsoppgaver kan være pleietrengende foreldre, syk ektefelle, barn med kroniske sykdommer, funksjonshemning o.l. Litt mer om hva som ligger i andre vektige velferdsgrunner Dette alternativet tar sikte på å fange opp tilfeller som ligger nær opp til helsemessige eller sosiale grunner, men som ikke direkte omfattes av disse. Formuleringen vektige velferdsgrunner tilsier imidlertid at det må foreligge et betydelig behov for redusert arbeidstid. Av lovens forarbeider framgår det at alternativet i første rekke tar sikte på å imøtekomme foreldres ønske om mer tid til samvær med små barn eller behov som følger av problemer med å skaffe barnepass i arbeidstiden. Foreldre med barn under 10 år og aleneforeldre vil uten videre anses å ha behov for å få redusert sin arbeidstid dersom de ber om det. De trenger med andre ord ikke å begrunne Norsk Sykepleierforbund Arbeidstidskurs! Fagveileder 92

93 behovet nærmere. Hva som ellers kan gi rett til redusert arbeidstid på velferdsmessig grunnlag, må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle. Nærmere om hva som ligger i «vesentlig ulempe» En arbeidstaker som kan dokumentere behov for redusert arbeidstid i tråd med kriteriene over, har rett til redusert arbeidstid med mindre reduksjonen medfører vesentlig ulempe for virksomheten. Kravet om vesentlig ulempe innebærer at det ikke er nok å påvise en generell ulempe. Ulempene må være forholdsvis betydelige for at arbeidstaker skal kunne nektes rett til redusert arbeidstid. Det er arbeidsgiver som må sannsynliggjøre/dokumentere at det foreligger en vesentlig ulempe, slik at retten til redusert arbeidstid må vike. Arbeidsgiver må under enhver omstendighet kunne påvise at man har forsøkt å legge forholdene til rette slik at ulempene blir minst mulig. Av lovens forarbeider framgår det at det må foretas en interesseavveining mellom arbeidstakerens behov for å få sin arbeidstid redusert og arbeidsgivers ulemper ved å innvilge arbeidstidsreduksjonen. Dersom behovet for redusert arbeidstid er særlig stort, bør det kreves en sterkere begrunnelse fra arbeidsgivers side for å nekte reduksjon enn ellers. Lovens forarbeider gir ellers anvisning på en konkret og skjønnsmessig vurdering av de ulemper som påberopes av arbeidsgiver. Hvis arbeidsgiver og arbeidstaker er uenige om hvorvidt arbeidstakeren har rett til redusert arbeidstid, kan tvisten bringes inn for Tvisteløsningsnemnda. Fristen for å bringe saken inn for Tvisteløsningsnemnda er fire uker etter at arbeidsgiver avslo kravet fra arbeidstaker. En særskilt problemstilling reiser seg der arbeidstaker og arbeidsgiver er uenige om den nærmere gjennomføring av arbeidstidsreduksjonen. Arbeidstaker ønsker f.eks. å ta ut arbeidstidsreduksjonen i form av en bestemt fridag i uken, mens arbeidsgiver tilbyr en annen fridag eller foreslår at arbeidstidsreduksjonen skal tas ut på timebasis fordelt på flere ukedager. Spørsmålet er ikke uttrykkelig løst i loven. Tvisteløsningsnemnda har i sine Norsk Sykepleierforbund Arbeidstidskurs! Fagveileder 93