Møteinnkalling. Halden kommune. Havnestyret. Utvalg: Møtested: Store møterom, Storgt. 7 Dato: Tidspunkt: 17:00

Transkript

1 Halden kommune Møteinnkalling Utvalg: Havnestyret Møtested: Store møterom, Storgt. 7 Dato: Tidspunkt: 17:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf eller til ps@halden.kommune.no. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Side1

2 Saksliste Utvalgssaksnr PS 2015/18 PS 2015/19 PS 2015/20 PS 2015/21 Innhold U.off Arkivsaksnr Godkjenning av innkalling Godkjenning av saksliste Godkjenning av protokoll fra forrige møte Referatsaker RS 2015/5 Havneregnskap /1928 PS 2015/22 Bruk av midler til Havnekapital 2014/6245 PS 2015/23 Småbåthavn - Ystehedeneset-Skriverøya - utvidelse av grunnleieavtale. 2015/3131 PS 2015/24 Strategier for Halden havn 2014/6547 PS 2015/25 Utleie av Søndre Sjøbod 2014/7310 Side nr. Truls Breda utvalgsleder Side2

3 PS2015/18Godkjenningavinnkalling PS2015/19Godkjenningavsaksliste PS2015/20Godkjenningavprotokollfraforrigemøte Side3

4 PS2015/21Referatsaker Side4

5 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: / Lars Vidar Hennum Hansen Referatsak Utvalg Utvalgssak Møtedato Utsendte vedlegg 1 Regnskap Halden havn 2014 Havneregnskap 2014 Sammendrag av saken: Rådmannen fremmer i denne referatsaken en oversikt over regnskapet til Halden havn for Dette regnskapet inngår i, og er en del av, Halden kommunes regnskap som ble behandlet og vedtatt i KS sak 2015/45. Havneregnskapet er avsluttet i balanse i hht. Kravet om selvkost på området. Regnskapet for Halden havn inngår i Halden kommunes regnskap. Det som fremlegges her er regnskapstall og budsjettall innenfor ansvarsnummerserien som tilhører havna ( ). Verdiene for eiendeler og gjeld, samt havnas kapitalkonto er vist i de grunnleggende sammenhenger. I tillegg er det utarbeidet 3 noter til havneregnskapet: 1- Kapitalkontonote 2- Fondsnote 3- Investeringsnote Resultat 2014 Havneregnskapet for 2014 er avsluttet med ett driftsresultat på ,- mot budsjettert ,-. Resultatet er i sin helhet avsatt til bundne fond i forbindelse med årsavslutningen. Det er kun gjennomført ett investeringsprosjekt i 2014 (IPS-sikring av Mølen 0,77 mkr), dette er aktivert i balansen i sin helhet. Videre er det foretatt avskrivinger på 6,92 mkr, noe som totalt medfører at bokførte verdier er redusert i 2014 med 6,15 mkr. Eiendelene er avskrevet i hht. Forskrift om årsregnskap og årsberetning for kommuner og fylkeskommuner 8. Langsiktig gjeld (avdrag) er redusert med ,- i Netto avsetning til fond i 2014 er ,- og tilsvarer driftsresultatet. Side5

6 REGNSKAP HALDEN HAVN 2014 Kommentar: Økonomisk oversikt drift: Dette er et utdrag av Halden Kommune sitt regnskap, jfr. Ansvar Grunnleggende sammenhenger: Dette er et begrenset utvalg av balansekonti i Halden Kommune sitt regnskap som vedrører Halden Havn. Avskrivninger: Avskrivninger er gjennomført i hht. Forskrift om årsregnskap og årsberetning (for kommuner og fylkeskommuner) 8. Økonomisk oversikt - drift Økonomisk oversikt - drift Regnskap 2014 Reg. budsjett Oppr.budsjet Regnskap 2013 Driftsinntekter Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter Driftsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Finansinntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst på finansielle instrumenter (omløpsmidler) Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter Finansutgifter Renteutgifter og låneomkostninger Tap på finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån Utlån Sum eksterne finansutgifter Netto driftsresultat Side6

7 Interne finanstransaksjoner Bruk av tidligere års regnsk.m. mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Sum bruk av avsetninger Overført til investeringsregnskapet Dekning av tidligere års regnsk.m. merforbruk Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Sum avsetninger Regnskapsmessig mer/mindreforbruk Grunnleggende sammenhenger Havn 2014 I.B Bevegelse U.B Havn - Utstyr, maskiner og transportmidler Havn - Faste eiendommer og anlegg Lån kommunalbanken Lån kommunalbanken Kapitalkonto havn Avskriving/nedskriving fast eiendom, Havn Avskriving/nedskriving av utstyr maskiner og transportmidler Aktivering/Oppskriving fast eiendom, havn Aktivering/Oppskriving av utstyr, maskiner og transportmidler Avdrag på lån, havn Låneopptak Havn 2001, memoria Sum Side7

8 NOTER - Halden Havn 2014 Note 1: Kapitalkonto DEBET KREDIT INNGÅENDE BALANSE* Av- og nedskrivning av fast eiendom og anlegg Av- og nedskrivning av utstyr, maskiner, transp.m Aktivering av fast eiendom Aktivering av utstyr, transportmidler og maskiner m.v Avdrag på eksterne lån UTGÅENDE BALANSE* SUM Note 2: Bruk av, og avsetninger til fond Havn - Fond ihht. havn-/farvannsloven Inngående balanse Bruk av fond Avsetning til fond Utgående balanse Havn - Driftsfond annen aktivitet Inngående balanse Bruk av fond Avsetning til fond Utgående balanse Havn - Bygg-/anleggsfond Inngående balanse Bruk av fond Avsatt til fond 0 Utgående balanse Salg av tomter - Havn Inngående balanse Bruk av fond 0 Avsatt til fond 0 Utgående balanse Side8

9 Note 3: Investeringer Prosjekt: Regnskap P6075 ISPS sikring Mølen Havn Bygningsmessige arbeider (varer&arbeid) Merverdiavgift investeringsregnskapet Momskomp. investeringsregn Bruk av bundne fond Sum prosjekt: P6075 ISPS sikring Mølen Havn 0 Artsoversikt driftsregnskap Havn Driftsregnskap Havn Regnskap Fast lønn Fast lønn tillitsvalgte Tillegg T-trinn Vikar ferieavvikling Tillegg T-trinn lørdag/søndag Overtid Telefongodtgjøelse trekkpliktig Godtgjørelse øvrige folkevalgte Pensjonsinnskudd HKP Arbeidsgiveravgift Kontormateriell Matvarer/drikkevarer Arbeidstøy Skilt Andre driftsutgifter/forbruksmateriell Diverse adm utgifter Telefon/mobiltelefon Datakommunikasjon/linjeleie Annonse, reklame, info Drift av biler Drift av maskiner Vedlikehold av egne biler Vedlikehold av maskiner Driftsutgifter båt Vedlikehold båt Strøm Olje/annen energi Alarm Husleie, leie av lokaler og grunn mv Intern husleie, leie av lokaler og grunn Kommunale avgifter Side9

10 11952 Lisenser IT Andre avgifter, lisenser, avtaleforpliktelser Provisjonsutgifter Inventar og utstyr Verktøy, redskaper Vedlikehold Arbeid utført for andre kommunale enheter - Mannskapstimer Edb maskinvare, service/vedlikehold Service, drift og rep. øvrig Programmvare brukerstøtte/vedlikehold Vedlikeholdsavt. for teknisk infrastruktur Konsulenttjenester Kjøp av ekstern arbeidskraft Kjøp av intern arbeidskraft Kjøp/driftsavtaler private Innhenting avfall Momskompensasjon driftsregnskapet Tap på fordringer Renter løpende lån Morarenter Avdrag lån Avsetning til bundne fond Salgsinntekter Andre inntekter Anløpsavgift Kaiavgifter Vareavgifter Leieinntekter Festeavgifter Salgsinntekter, avg. pliktig Andre inntekter, avg.pliktig Fordelte utgifter kommunal teknikk Ref. sykepenger Ref. fødselspenger Momskompensasjon driftsregnskapet Bruk av bundne driftsfond Sum 0 5 Side10

11 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: P / Torkel Varfjell Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Havnestyret 2015/ Utsendte vedlegg 1 Vedlegg til - Bruk av midler til Havnekapital Ikke utsendte vedlegg Bruk av midler til Havnekapital Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Følgende har vært medsaksbehandlere: Ulf Ellingsen og Sven Stranger Sammendrag av saken: På møte i Havnestyret vedtar Havnestyret : «Havnestyret ber rådmannen til neste møte i Havnestyret utrede de praktiske følger at vedtatt budsjett at havnekapitalen kan benyttes til vedlikehold av gamle kaifronter fra tidligere næringsvirksomhet selv om de i dag blir brukt til annen virksomhet som «feste» for småbåt/gjestehavnanlegg. Dette kan for eksempel gjelde bobleanlegget som i hovedsak skal beskytte for skader». Dette har framkommet på bakgrunn av forklaringer fra Kystverket i forbindelse med lovlighetsklagen etter Kommunestyrets vedtak om leie av småbåtplasser utenfor Rema 1000 ved Høvleritomta. I ettertid har administrasjonen, med ønske fra Havnestyret, ryddet i Halden havns sine økonomiske føringer på ulike ansvarsområder og foretatt et klart skille mellom selve havnedriften, etter bestemmelsene i Havne og farvannsloven, og havnas forhold til kommunale båtplasser, som ikke omfattes av de samme bestemmelsene. Denne oppryddingen har Kystverket og fylkesmannen akseptert og på den måten er nevnte lovlighetsklage ikke tatt til følge. Havnestyret har i tillegg bedt administrasjonen, i forbindelse med budsjett for 2015, om å registrere timeforbruk på de ulike kostnadsbærerne. Siden dette handler om et skille innenfor de ulike økonomiske ansvarsområdene til Halden havn, presenterer rådmannen dette som en forklaring på innstillinger i saken. Side11

12 I denne saken refereres det derfor til sak 2014/ 6245 med vedlegg som har vært behandlet i Havnestyret tidligere. Det vises også til møter i HS sak PS 14/30 og KS møte sak PS 14/116. Rådmannens innstilling: Dagens praksis med tydelig skille av økonomien til de ulike forvaltningsnivåene i Halden havn videreføres. Det kan benytte midler fra havnekapitalen til direkte vedlikehold av de gamle kaifrontene som i dag brukes av fritidsflåten, men ikke til bryggeanlegg og installasjoner som kun benyttes av disse. Rådmannen får fullmakt av Havnestyret til å sondere annen organisering og drift av de kommunale bryggeplassene. Resultatet av denne legges fram og vedtas av Havnestyret. Saksutredning: Bakgrunn I henvendelser til Halden kommune sier Kystverket at det er muligheter til å benytte havnekapital til vedlikehold av gamle kaifronter. Flere av områdene som i dag brukes av fritidsflåten er tidligere kaifronter fra næringsvirksomhet til havn. Dette gjelder ytterst i Tista, Felleskjøpet, Langbrygga, Høvleriet og Lekterbrygga. Rådmannen opplever at Kystverkets tillatelse til å bruke havnemidler til disse områdene må være til generelt og direkte vedlikehold av selve kaifronten til de gamle næringshavnene, i hovedsak de gamle stenbryggene. Et bobleanlegg, som rundt bryggeskjørtene på indre havn, driftes for å redusere vedlikehold på treverket til disse. Treverket er montert som en «myk» kaifront, og derfor tilpasset fritidsbåter. Således er, etter rådmannens vurdering, selve driften av bobleanlegget kun et vedlikeholdstiltak som har med fritidstrafikk å gjøre. Det er ingen skipstrafikk på indre havn, bortsett fra på Kornsiloen, som gir inntekter til havnekassen og således kan styrke havnekapitalen. At det brukes midler fra havnekapitalen til en rehabilitering av stenbryggene bør være innenfor Kystverkets tillatelser. I arbeidet med å rydde opp i økonomien til de ulike ansvarsområdene for Halden havn ber Havnestyret i budsjettbehandlingen for 2015 om at timelister på de ulike ansvarsbærerne skal presenteres. Rådmannen mener et slik oppsett bør presenteres i danne saken fordi det synliggjør bruk av midler innenfor de ulike ansvarsområdene og således påvirker havnekapitalen. I første kvartal for 2015 ser dette slik ut. Timene til arbeidsleder i havna er ikke med i oppsettet. Småbåtrelatert praktisk Timer Prosentandel arbeid Uteliggere Bryggebygging Søppelkjøring Bobleanlegg Samlet Administrativt arbeid mot Timer Prosentandel småbåt Administrasjon Side12

13 Havnerelatert praktisk Timer Prosentandel arbeid Kaifront Kaiareal Samlet 81 Administrativt Havnearbeid Timer Prosentandel Administrasjon/Sikring innkl møter og arbeid på kveldstid Praktisk arbeid knyttet til småbåtrelatert virksomhet beslaglegger med dagens organisering 94 % av alle arbeidede timer i Halden havn. Den administrative ressursen utgjør 43% på de småbåtrelaterte oppgavene, og 57% på øvrig havnevirksomhet. I grove trekk koster altså mannskapsbruken overfor de kommunale båtplassene (snitt på kr ,- pr. person) slik arbeidet organiseres i dag Kr ,-. I 2014 ble det også brukt 2,5 millioner til vedlikehold på ansvarsområdet kommunale bryggeplasser (420704). Med bakgrunn i nevnte føring av timeforbruk og faktiske vedlikeholdskostnader til kommunale bryggeplasser mener rådmannen det kan ses på andre løsninger for å organisere drift av disse. I dag blir dette området subsidiert av havnedriften, og slik praksis kan ikke videreføres etter krav i Havne og farvannsloven 47 og 48, uten at det søkes spesifikt til særskilte tiltak. I andre kommuner driftes ofte bryggeplasser av båtforeninger eller private marinaanlegg. Rådmannen ønsker å sondere mulighetene for slik organisering i Halden. Dokumentet er elektronisk godkjent av: Gudrun Haabeth Grindaker Ulf Ellingsen Side13

14 Side14

15 Side15

16 Side16

17 Side17

18 Side18

19 Side19

20 Side20

21 Side21

22 Side22

23 Side23

24 Side24

25 Side25

26 Side26

27 Side27

28 Side28

29 Side29

30 Side30

31 Side31

32 Side32

33 Side33

34 Side34

35 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: / Sven Stranger Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Havnestyret 2015/ Utsendte vedlegg 1 Småbåthavn - Ystehedeneset-Skriverøya - utvidelse av grunnleieavtale - vedlegg 2 Båtanlegg på Ystehede 3 Mail fra Ola Aas 4 Sit.plan 5 Grunnkart Ikke utsendte vedlegg Småbåthavn - Ystehedeneset-Skriverøya - utvidelse av grunnleieavtale. Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Følgende har vært medsaksbehandlere: <navn på medsaksbehandlere fylles ut> Sammendrag av saken: Rådmannens innstilling: Halden kommune samtykker i utvidelse av leieavtale om småbåthavn m.m. med Ystehede og Torp Velforening inngått med følgende tilleggsvilkår: Årlig leie oppjusteres fra og med 2016 til kr , og vil deretter bli regulert ihht. økning i SSB-indeks. Leien belastes og fordeles alene på de som leier båtplasser. Samtlige båtplasser skal leies ut på ideelt grunnlag til selvkost med Ystehede og Torp velforening som utleier og eier av båtplassene, til leiepriser og vilkår vedtatt årlig av foreningens styre. Vilkår og forutsetninger i vedtatt reguleringsplan «Ystehedeneset» skal gjelde. Om forutsetninger og vilkår jf avtalen, som for øvrig skal gjelde, og ovenstående, ikke overholdes, vises til avtalens pkt. 7 flg. Saksutredning: Reg.plan «Ystehedeneset» på kommunens store grunneiendom der gnr. 196, bnr. 4 ble vedtatt av kommunestyret i møte Side35

36 Planen innebærer at småbåthavna innenfor området kan utvides fra 12 til maks 35 småbåtplasser (hvorav 5 av disse skal være tilgjengelige for almennheten). Ystehede og Torp velforening inngikk i 1991 en leieavtale med kommunen om areal til velhus, parkering og småbåthavn i det området som nå er regulert til det. Årlig grunnleie er fortsatt kr Pva. av velforeningen har adv. Ola Aas (medlem av velforeningen og eier/beboer på Ystehede) henvendt seg til kommunen med anmodning om et skriftlig samtykke til utvidelsen/økningen av antall båtplasser med grunnlag i 1991-avtalen (vedlagt i kopi). Se for øvrig vedlagte kopi av eiendomskart samt reg.kart m/bestemmelser og planbeskrivelse. Rådmannens merknader: Administrasjonen finner det riktig å fremlegge saken for kommunens utvalg med hovedansvaret for småbåthavner. Det er nettopp gjennomført en prisøkning på leie av kommunale småbåthavnplasser innenfor selvkostprinsippet, og kommunens politikk mht. dette er nå noe under vurdering. Et viktig hensyn her er bla. hensynet til likebehandling av kommunens innbyggere. Fra et prinsipielt ståsted er ideell foreningsdrift av småbåthavner noe kommunen vil støtte opp om avtalen fremstår i sin form også slik velforeningen disponerer et kommunalt egnet strandområde i et løpende leieforhold til småbåthavndrift. I Oslofjordområdet er båtplasser et knapphetsgode med kommersiell utnytting. Natur-og friluftsinteresser legger sterke begrensinger på ytterligere utvikling i den retningen for denne aktuelle mer ideelt orienterte småbåthavna. Den er også pålagt som rekkefølgebestemmelse og reguleringsvilkår å stille (gratis?) til disposisjon 5 båtplasser for allmennheten dvs. gjesteplasser/besøkende. Administrasjonen foreslår således samtykke gitt til videreføring av 1991-leieavtalen med de tilleggsvilkår som fremgår av innstillingen over. Dokumentet er elektronisk godkjent av: Gudrun Haabeth Grindaker Sven Stranger Side36

37 Side37

38 Side38

39 Side39

40 Side40

41 Side41

42 Side42

43 Side43

44 Side44

45 Side45

46 Side46

47 Side47

48 Side48

49 Side49

50 Side50

51 Side51

52 Side52

53 Side53

54 Side54

55 Side55

56 Side56

57 Side57

58 Side58

59 Side59

60 Side60

61 Side61

62 Side62

63 Side63

64 Side64

65 Side65

66 Side66

67 Side67

68 Side68

69 Side69

70 Side70

71 Side71

72 Side72

73 Side73

74 Side74

75 Side75 file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/464003_fix.htm Page 1 of Emne: Vedlegg: Båtanlegg på Ystehede SKM_C554e pdf; SKM_C554e pdf; SKM_C554e pdf Fra: Yngve Larsen Sendt: 18. mars :11 Til: Sven Stranger Kopi: Ulf Ellingsen Emne: Båtanlegg på Ystehede Ystehede og Torp velforening leier et strandområde ved Skriverøya av Halden kommune, jf vedlagt leiekontrakt. Det foreligger en nylig godkjent reguleringsplan for området som ifølge Ola Aas innebærer 35 båtplasser. Aas, som sitter i styret i velforeningen, redegjør for planer velforeningen har for området, og mener de må innhente kommunens samtykke som grunneier. Jeg har informert han på e-post at henvendelsen hans fremlegges deg, og at Ulf orienteres om henvendelsen. Videre at byggesak kun tar stilling til en byggesøknad og i utgangspunktet ikke underliggende privatrettslige forhold. Mvh Yngve 48 55

76 Side76

77 Side77

78 Side78

79 Side79

80 Side80

81 Side81

82 Side82

83 Side83

84 Side84

85 Side85

86 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: P / Torkel Varfjell Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Havnestyret 2015/ Formannskapet Kommunestyret Utsendte vedlegg Ikke utsendte vedlegg Strategier for Halden havn Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Følgende har vært medsaksbehandlere: Ulf Ellingsen, Sven Stranger og Espen Sørås Sammendrag av saken: I forbindelse med vedtak i Havnestyret om analyse og strategivalg for Halden havn av , har firmaet Pøyry AS utarbeidet en presentasjon for hva Halden havn er i dag og hva den kan bli for framtida. Denne rapporten er tidligere levert Havnestyret. I dokumentene er det innarbeidet forhold knyttet til næringsstrukturen i Halden kommune kontra Østfold som region, samtidig som begrensningene til farleden og i særdeleshet tilstanden til Mølen havneanlegg presenteres som tydelige utfordringer for et veivalg videre. Elementer i dette er: Logistikkstruktur i en regional sammenheng Jernbanens utvikling og muligheter Transport med tyngre kjøretøy gjennom Halden sentrum Økonomiske forhold knyttet til havnedrift Næringslivets behov for havn nå og for framtida Fokus på ny næringsutvikling Eierforhold knyttet til havnevirksomheten Rådmannen ser mange utfordringer i nevnte rapport, men ønsker å tydeliggjøre et veivalg for Halden havn som kan presentere mål for hvordan havnestrukturen i Halden skal kunne være. Side86

87 Rådmannens innstilling: Halden havn skal tilrettelegge for lokalt næringsliv og de brukere Halden havn har i dag. Rådmannens oppsummering i denne saken følges opp før større investeringer foretas og nye strategier vurderes. Det utredes en ny organisering av havnedriften med tanke på en eventuell samdrift med lokale brukere. Herunder også en vurdering av hensikten med å inngå i et regionalt samarbeid. Saksutredning: Bakgrunn Havnestyret vedtok at det skulle utarbeides en havnestrategi for Halden havn. Kommunestyret sluttet seg til dette Opprinnelig ønsket man en todelt rapport. En analysedel og en strategidel. Analysedelen skulle utarbeides i nært samarbeid mellom politikk og konsulenten som skulle velges. Senere blir dette endret til at det nedsettes en styringsgruppe med to politikere og kommunalsjef som skulle fungere som rådgivende organ for rådmannen ved utarbeidelse av anbudsgrunnlaget for analysedelen og strategidelen. På bakgrunn av utarbeidet anskaffelsesdokument ble Pøyri valgt som konsulent. I forbindelse med havnestyrets sak av der havnestyret ble forelagt rapport fra Pøyri av , varslet rådmannen at hun skulle komme tilbake med en vurdering av rapportens innhold og anbefalinger havnestrategien. Havnestyret fattet et vedtak i 4 punkter der 3 av punktene omhandlet Mølen. Et punkt var rettet mot rapporten og dens utgangspunkt. Vedtak: 1. Havnestyret beklager at den foreliggende rapporten fra Pøyry ikke tar utgangspunkt i vedtak fattet av kommunestyret om at Mølen skal være Haldens havn. 2. Havnestyret ser med alvor på tilstanden til deler av kaifront og kaiareal på Ytre Mølen kai kan være i en slik forfatning at videre havnedrift der ikke er fullt forsvarlig ut fra et helse-, miljø- og sikkerhetsperspektiv. 3. Havnestyret ber om at ytre Mølen kai midlertidig stenges for videre bruk. Dette gjøres uten opphold. 4. Administrasjonen skal snarest foreta nødvendig kartlegging av områdets og kaiens bæreevne. Resultatene av disse undersøkelsene og anslag på utbedringskostnader skal fremlegges havnestyret om nødvendig på et ekstraordinært havnestyremøte. Rådmannen har nå vurdert rapporten fra Pøyri og sett denne i sammenheng med det rådmannen vil sette som krav til innhold og bakgrunn for en havnestrategi. Utviklingen av Halden havn har over flere tiår vært diskutert og sett på. Det er laget flere utredninger og gjort forsøk på å øke aktiviteten i havnen. Den politiske diskusjonen rundt veivalg og havnespørsmål har vært stor. Både på arealbruk, drift og investeringer. Dette har resultert i at det foreligger mye dokumentasjon og mange politiske dokumenter som underlag. Rapporten bygger sine opplysninger fra en del av dette materialet (jfr. rapportens liste over vedlegg). Rådmannen savner at analysen har vurdert forholdet til Nasjonal transportplan (NTP), Kystverkets strategiplaner og stamnettsutredninger, Osloregionens gods- og logistikkstrategi frem mot 2040, Jernbaneverkets betraktninger rundt Halden stasjon, Halden kommunes egen rapport fra 2011 ang «Markedsvurdering og økonomisk analyse vedrørende ny offentlig havn» og aktiv kontakt med havnens brukere i dag. Side87

88 Til analysedelens forsvar kan en legge til at omfanget av kunnskapsdokumenter er stort og det vil alltid måtte foretas et skjønn på hvilken informasjon en vil bringe inn. Kostnadsrammen vil også være avgjørende for omfanget. Rådmannen mener de nevnte dokumentenes innhold burde vært vurdert i analysedelen og ser svakheter ved rapportens analysedel som en følge av dette. Strategidelen er begrenset til å foreslå en del strategier på arealdisponeringer. Det mangler strategier for vedlikehold/opprusting av havneinnretningene, kaier, farled og drift. Slik rådmannen ser det har rapporten en del mangler som burde vært omhandlet. Rapporten er ikke alene et godt nok dokument til å fatte beslutninger på fremtidig havneutvikling og arealdisponering. I Halden kommunes sjøområde er det i dag fem havneanlegg. Kai ved Nexans Fabrikker på Isebakke, som er eiet og driftes av Nexans. Mølen Havneanlegg. Sauøya havneanlegg, med tre kaier: Fra Broovergangen til Kontainerkaia er et anlegg som er eiet av Halden havn (Norske skog leier og drifter dette). Kontainerkaia og Claykaia er eiet og driftes av Norske Skog. (Halden havn har ingen inntekter fra selve havneaktiviteten fra Norske Skog, men altså avgifter fra leieavtale). Kai ved Kornsiloen, som er eiet av Halden havn, men driftes av personale på Kornsiloen. Bakke Brygge, eies og driftes av firmaet BG Stone. Halden havn, Halden Kommune, har etter Havne og Farvannsloven, forvaltningsansvar og myndighet innenfor det området hvor kommunen har planmyndighet etter plan-og bygningsloven, og kan for dette ansvaret kreve inn gebyrer for bruk. Farleden Kystverkets (KYV) kategorisering av havner og farled. På bakgrunn av Kystverkets store stamnettsvurdering i 2006 kom Halden havn ikke inn i listen over stamnettshavner i Norge. I forbindelse med Nasjonal Transportplan ble det gjort en utredning av stamnett for farled og havner for inneværende NTP periode. Hensikten var å få en helhetlig plan og innsatsbeskrivelse på forholdet mellom havn, bane og vei. I forbindelse med utarbeidelse av NTP spilte Halden kommune inn ønsket om å komme med i stamnettet for havner (f.sak 71/2012), for å kunne legge til rette for en utvikling av Halden havn.. Dette ble ikke tatt til følge. Den nasjonale havnestrukturen legger føringer for statlig engasjement og framtidige statlige investeringer i det nasjonale godstransportsystemet. For utvikling av Halden havn vil det være vesentlig at en får klassifisert havnen som en stamnettshavn. Staten legger til grunn godsmengde og økning av trafikk i farleden som viktigste klassifiseringsgrunn for oppgradering/nedgradering av havner. Slike prosesser foregår i forbindelse med revisjon av nasjonal transportplan. Jernbaneverket eller Statens vegvesen er ikke forpliktet til å legge til rette for infrastruktur i andre havner enn de som inngår i stamnettet. Dette forhindrer ikke at det kan legges til rette for slik infrastruktur i andre havner, men kostnadene må bæres av havneeieren og ikke skape problemer for vei og bane. Side88

89 Som en følge av dette har Jernbaneverket i brev av og vedrørende banetilknytning til Sauøya presisert at kostnadene må dekkes av havn/kommune i sin helhet. Dette med bakgrunn i at havnen ikke inngår i stamnettet. Vurdering: For å kunne utvikle Halden havn ytterligere uansett beliggenhet, må det gjøres en innsats for å løfte status til havnen. Dette forutsetter at godsmengde økes og at en får dette med i NTP I Norge er det 32 havner som inngår i stamnettet. I vår region er dette Borg og Moss. Farleden til Halden presenteres som en «bi-led» av KYV og «Den Norske LOS». Dette betyr at farleden prioriteres ikke når det gjelder nye navigasjonsinnretninger og belysning. Det Svenske Sjøfartsverket (KYV i Sverige) har tydeliggjort overfor KYV at de ikke ser for seg annen trafikk inn Ringdalsfjorden og Iddefjorden enn fritidsfartøyer, og at dette organet derfor heller ikke prioriterer «vår» farled. Link til Kystverkets sider: Farledens rammebetingelser: Ut over klassifisering har farleden begrensninger i forhold til bredde, dybde, lengde og høyde. Utdrag fra «Den Norske Los»: B. Kapasitetsbegrensninger. Særskilte begrensninger i mørke. I dagslys skal farvannet innenfor Sponvikskansen lykt ikke benyttes av fartøy som overskrider et av følgende mål: Lengde 160 meter, bredde 20 meter, dypgående 7,3 meter, høyde 55 meter. I mørke er største tillatte mål: Lengde 125 meter, bredde 18 meter, dypgående 6,5 meter, høyde 55 meter. I og med at fjorden er en grensefjord forutsetter alle endringer på norsk side av farleden at svenske myndigheter samstemmer i dette (Espoo konvensjonen 1997), og at svenske myndigheter gjør nødvendige tiltak på svensk side. Dette er et forhold som må avtales på regjeringsnivå. Halden kommune har tatt opp med regjeringen ved samferdselsministeren behovet for å få utbedret farleden og det er kontakt mellom den svenske og norske regjeringen på ministerhold ang dette. Svenskene har satt som absolutt forutsetning for vurdering av muligheten at det foretas en større miljø og sikkerhetsanalyse for utvidelse av farleden. Dette forutsetter at det avsettes midler til slik utredning før en går i gang med utredningsarbeidet. En utredning og resultatet fra denne vil spille inn i de beslutninger som gjøres, og en må forvente at det også spiller inn på en evt. oppklassifisering av farleden og Halden havn. Vurdering: Hvis ikke staten avsetter midler til en slik utredning i løpet av 2015/16 bør Halden havn vurdere om de skal skaffe finansiering av en slik. Denne anses som en av de viktigste «nøklene» for å få oppklassifisert farleden og lagt til rette for ønsket sjøveis trafikk. Kystverket har som underlag for NTP også vurdert fremtidig trafikk og skipsutvikling. En ser en klar trend i utviklingstrekkene for nye båter er at de blir lengre og bredere, men ikke nevneverdig Side89

90 mer dyptgående enn dagens skip. Denne trenden vil helt klart være en begrensende faktor for trafikkutviklingen over Halden havn. Det må imidlertid sies at skip har lang levetid, i snitt opp mot år. Men en slik utvikling vil kunne få konsekvenser for den avskrivningstiden en må beregne på nye havneinnretninger i Halden. Oversjøisk containertrafikk til Norge har i dag sin hovedbase for lossing i Gøteborg, og går videre i all hovedsak på trailere derfra. I mindre grad brukes noen av havnene i og rundt Oslofjorden til viderebefordring av containere med noe mindre skip på normalt GT (gross tonn). Disse har ingen mulighet verken i lengde, bredde eller dybde å anløpe farleden til Halden. De største fartøy som normalt anløper Halden havn, (Sauøya) er DFDS sine båter, som er 129 meter lange, 18 meter brede, 6.6 meters dybde og har en GT på I spesielle tilfeller er det tatt inn større skip til anlegget på Nexans, men dette er meget sjelden. Halden havn har i dag klassifisering som lokal havn/næringshavn. Dette medfører at den skal dekke lokale behov. De store lokale brukerne av kaianlegg i Halden er Norske skog og Nexans. I tillegg fungerer Halden havn for Havass skog, Ørje, Franzefoss Miljøkalk, Rakkestad og til en viss grad Skanska (asfalt og pukkverk på Sørli). For øvrig er ikke næringslivet i Halden kommune brukere av Halden havn. Kaianleggene på Sauøya (Norske Skog) og på Isebakke (Nexans) er i hovedsak private (Halden havn eier deler av kaiene på Sauøya, men disponerer de ikke). I tillegg eier BG Stone et utskipningsanlegg for sten ved Bakke brygge. (Dette anlegget har flest skipsanløp i året innenfor Halden kommunes sjøområde med ca 140). Både Nexans og Norske Skog bruker Halden havns anlegg på Mølen til diverse virksomhet, og uttrykker ønske om å kunne fortsette med det. Ser en anløpsstatistikken for havnen i et 25 års perspektiv er det få endringer i brukerne men anløp går jevnt ned. Havnen er i hovedsak en eksporthavn (Norske skog) og vedlikeholdshavn (Nexans). Varemengden over havnen følger disse bedriftenes produksjon og aktivitet. Bakke havn er det anlegget som i dag har flest anløp. Ser en på andre vareslag som tømmer har det inntil for to/tre år siden vært import til Norske Skog. På grunn av produksjonsvolum av papir er dette nede i en bølgedal og vi har en situasjon der det er gunstig prismessig å eksportere ut tømmer. Havnen har i løpet av tidsperioden på 25 år hatt nedgang i varemengde både for eksport og import. Dette på tross av at Mølen er opparbeidet som terminalområde for jernbane og ny veitilknytting til havnen er anlagt. Disse fortrinnene ser ikke u til å ha gitt den økning og gevinst over tid som ble forutsatt. Men dette har vært verdifull tilrettelegging for de største brukerne av havnen (Norske skog og Nexans). I 2011 kom Osloregionen med sin store utredning «Felles strategi for gods og logistikk i Osloregionen» ang godsutviklingen i regionen. Halden kommune behandler denne og slutter seg til hovedkonklusjonene i strategien. For sjøverts trafikk er det samling rundt de store havnene i regionen. Side90

91 Dokumentet er et grunnlag for høringen til NTP Strategien legger ikke hindringer for utvikling av lokale havner, eller lokalt næringsliv, men at en må samle seg rundt de store havnene for å få effektive havner i konkurranse med havner som Gøteborg havn o.l. Samtidig utarbeider Halden kommune sin rapport «Markedsvurderinger og økonomisk analyse vedrørende ny offentlig havn». Halden ønsket å se på sine lokale utviklingsmuligheter i og med at forholdet bane, havn og vei er gunstig for en utvikling av Halden havn. Denne rapporten baseres på de strategier som er varslet for Osloregionen. Analysen baseres på de lokale og regionale forhold og forventer at veksten i lokal trafikk over havna vil øke med om lag 50% i et 20 års perspektiv, samt at en klarer å utnytte effekten av bane, vei og havn i et regionalt perspektiv, slik at en får vekst i markeder som råstoff, avfalls- og gjennvinningsprodukter. Ser en på den faktiske utviklingen for havnen de siste fem årene er det en nedgang i varemengde over havnen og nedgang i antall anløp. Norske skog har i sine samtaler med Halden kommune gitt uttrykk for at ikke ser en forventet varemengde over havnen for sin virksomhet, da det er endringer i deres markeder som medfører økt bruk av bane og vei. De siste par årene har imidlertid eksport av tømmer økt, mens import av tømmer har gått ned. Eksporten er forventet å kunne øke en del i årene fremover avhengig av markedssituasjonen for sagtømmer i Europa. Med de inntekter som dette gir i dag må en tidoble mengden før en kommer opp i inntekter som kan forsvare lånefinansiering av investeringer. Dagens inntekter er om lag i året. Lokalt eller regionalt næringsliv har ikke etterspurt havnetjeneste ut over dette. Havneanleggenes kvalitet. I forbindelse Pøyry`s rapport ble det foretatt befaringer av havneinnretningene og det en så er omtalt i rapporten. Befaringen viser til at Mølen havneanlegg er i svært dårlig forfatning. Manglende vedlikehold og ingen investeringer de senere år har ført til at mye av konstruksjonen i dag høyst sannsynlig ikke tåler den belastning som kreves ved et kaianlegg til for eksempel bruk av større kraner. Forvitringen i det som er synlig av betongkonstruksjonen er svært merkbar og flere av pælene, som skal være bærere av selve kaifronten, har løsnet fra den øvrige konstruksjonen. Det er tydelige grunnbrudd i selve betongkonstruksjonen hvor også armeringen er blottlagt. Arealene på selve kaidekket har store setninger, og det er ikke tilrådelig å plassere tyngre utstyr på disse. På bakgrunn av disse observasjonene ble Ytre Mølbrygge stengt for lagring av tung last i havnestyret Rapporten er ikke et teknisk dokument og som rådmannen har nevnt tidligere, er dette en av svakhetene med dokumentet, men det som avdekkes i dokumentet er forhold som må utredes nærmere, før en trekker slutninger på bruk av Mølen som havneområde og om en skal begrense bruken for deler av området. Rapporten omhandler ikke en rekke andre havneinnretninger slik som Indre havn, Langbrygga og kaifronter i Tista. Dette er anlegg som kan innvirke på strategiske valg for utvikling av havna. Tilstand, bruk og behov for utbedringer kan medføre kostnader som påvirker havnas handlefrihet i årene fremover. Side91

92 I tillegg er de krav Kystverket stiller til ISPS sikring for mottak av skip til kai ikke tilfredsstillende. Det godset distriktets næringsliv har behov for å utskipe, må i all hovedsak utføres ved anleggene til Norske Skog på Sauøya. Det er kun lettere gods, som tømmer, som kan lagres på kaidekket slik tilstanden på anlegget er i dag. Moderne havnedrift krever håndtering av tunge kolli med tungt utstyr. Grunnforholdene på Mølen er, som kjent fra naturens side, ikke egnet for dette uten store investeringer i pæling og nye betongdekker til kaiarealene. I tillegg er krav til ISPS sikring for mottak av skip til kai ikke tilfredstillende etter gjeldene sikringsplan godkjent av KYV. Slik havna er organisert i dag klarer vi ikke å gjennomføre denne. ISPS sikring er avgjørende for mottak av IMO registrerte skip (alle) uavhengig om status som stamnetthavn eller lokal havn. Kravene til sikring for en stamnetthavn er mer omfattende en den planen havneanlegget på Mølen har i dag. Ved anleggene på Sauøya og Nexans er forholdene til en god ISPS sikring ivaretatt ufra lokale hensyn og forutsetninger. Hvis det forutsettes en boligutvikling med bakgrunn i planene på Tyska og Hollenderen, kreves det at en større havneaktivitet på Mølen må skjermes. En slik støyskjerming er kostnadskrevende. Økonomi. Drift av havn skal utføres etter «selvkostprinsippet». Det betyr at alle nødvendige investeringer til et havneanlegg skal dekkes av gebyrer til brukerne av havna. Halden havn har i dag et driftsbudsjett på 9.8 mill kr. Tar en ut andelen som angår småbåthavndriften (3.5 mill kr) er budsjettet 6.3 millioner. Inntektsgrunnlaget er de avgifter og leieinntekter som tas inn ved virksomheten som havna driver. Driftsutgiftene er 4.5 mill kr. Avsetningene er 1.8 mill kr. I tillegg hadde havna om lag 8.1 mill i fondsavsatt kapital ved inngangen til Dette danner det økonomiske fundamentet for de strategiske beslutningene som kan foretas for utvikling av havna. Potensielle investering og/eller nødvendige oppgradering av havna må dekkes innenfor dagens aktivitet, evt. på grunnlag av forventet ny aktivitet. Med den tilstanden som rapporten antyder for deler av havneanleggene, er behovet for oppgradering og vedlikehold stort. Pøyryrapporten presenterer en kostnad på mellom 100 og 150 millioner å sette hele Mølen i forskriftsmessig stand som havn. Tar en med de kaiene som rapporten ikke tar med i sitt overslag vil fremtidig investeringsramme ligge mellom mill kr. Med dagens aktivitet og varevolum over Halden havn (forutsatt at dagens rentenivå holder seg og nedbetaling kan skje over 20 år) kan havna i dag betjene lånefinansiering på opp til 30 mill kr. Dvs en kan med lån og frie fond investere opp mot 40 mill kr. Større investeringsramme vil medføre økte havneavgifter eller forutsetter økt trafikk til havna. Et annet alternativ kan være at kommunen foretar investeringen. Side92

93 Vurdering; Prioritere vedlikehold som sikrer bruk av havna og gir nødvendig sikkerhet for denne bruken. Foreta nyinvesteringer kun på de områder av havna som gir mulighet for å øke trafikkgrunnlaget og varemengde. Organisasjon Halden havn er organisert som en driftsorganisasjon i forhold til løpende vedlikehold og administrasjon. Havnen har siden midten på 1990 tallet ikke hatt ressurser i administrasjonen eller kunnskap til «å selge» havna som en aktiv vare i transportmarkedet. Ser en på tilliggende havner har de bygd opp egen markedsavdeling og er aktive i markedet i forhold til transportører og vareeiere. Etter hvert har Borg havn og Moss havn funnet sine markeder og bygd opp sine kontaktnett. Dette er ikke tilfelle for Halden havn og det medfører at all last i hovedsak kommer som følge av at transportør og vareeier «finner frem» til Halden havn. En av de viktigste forutsetningene for å lykkes i dagens marked er å bygge opp en egen organisasjon som ivaretar dette forholdet for havna. Har man ikke disse ressursene på plass ser rådmannen få muligheter til å lykkes. Det er heller ingen speditører eller skipsmeglere lokalisert til Halden havn. Med slik ekspertise kunne en hatt en fordel ved innsalg av havnetjenester. Med dagens kvalitet på kaifront, kaiarealer, og sikringstiltak er det på sett og vis heller ikke noe «å selge» til potensielle brukere ut over bruk av arealer på Mølen og Sauøya. Lagringsmulighetene og annen infrastruktur (lagerhaller og kraner) på Mølen havneanlegg finnes ikke eller tilfredsstiller ikke, de behov næringslivet har. Det er begrensninger i hva som kan lagres på kaiarealene i forhold til tonnasje. Den «nisjen» Halden havneanlegg kan tilby er tømmereksport og noe bulklast. Dette er et forretningsområde Borg havn satser tungt på. Haldens muligheter i dette markedet er å konkurrere på pris. All håndtering på Mølen må foregå med selvlastende/lossende skip fordi det ikke er forsvarlig å plassere permanente eller mobile kraner på kaiene. Skal en utvikle havnen for å konkurrere i dette markedet er det i et kort perspektiv kun aktuelt å bruke Mølen til dette. Dette fordi det å ta i bruk søndre del av Sauøya til bulklast vil være en utfordring i forhold til den bruk og sikkerhet som Norske Skogs virksomhet krever. Bruk av Mølen medfører behov for rask rehabilitering hvis den skal kunne brukes etter normale HMS krav. Mølen har i seg selv store begrensninger slik den ligger i dag og det vil kreves investeringer for å bruke området til bulklasting. Spesielt vil det være en utfordring hvis laster må separeres, da det kun er forsvarlig å bruke havn mot vest. I tillegg må det etableres større ryddighet i ISPS sikring med bedre gjerder og porter, hvis det skal kunne tas i mot IMO registrerte skip (som alle er). I dag er noen av arealene fylt opp og planert, men sikringen og de krav som pålegges et havneanlegg er ikke gjennomført slik regelverket tilsier. Å etablere to ISPS områder i havnen er ikke noe teknisk problem. Flere havner har denne løsningen, men det er et fordyrende ledd som vil spille inn på det totale kostnadsbildet. Skal en utvikle havnen i denne retningen medfører det et behov for permanent sikring og kontroll også på Mølen. Noe som vil påvirke ressursbruken i organisasjonen. Side93

94 Som et alternativ til å bygge opp egen organisasjon kan en søke samarbeid med andre aktører/havner. Samtaler med brukerne av havnen har vist at det kan være interesse for at en går sammen mot en større aktør og bygger opp en egen organisasjon for Halden havn. Interessen for dette fra de ulike parter er basert på et mulig innsparingspotensiale for alle parter. Et annet alternativ er å leie ut havnen til en annen aktør. Vurdering Havnens rammebetingelser slik de er i dag er hemmende faktorer for all type samarbeid. Ved å leie ut arealene og la andre drifte havnen kan det medføre at havnens områder utvikles til last og aktivitet som ikke er ønskelig eller forenlig med plassering midt i byen. Et mulig utviklingsområde som er skissert er markeder for avfalls- og gjennvinningsprodukter. For slik utvikling kan en se interessekonflikter komme som en følge av plassering. Etablering av et havnefellesskap er en mere interessant løsning. Her kan en styre utviklingen i den retning man ønsker og bygge opp organisasjonen med den kompetanse som trengs for å drifte og utvikle havnen som en profesjonell aktør i markedet. Rådmannen mener en bør ta kontakt med de store aktørene i havnen og nærliggende havner for å utrede muligheten for forpliktende samarbeid gjennom egen organisasjon. Det lokale næringslivets behov. Det har vært kontakt fra rådmannens side med brukerne av Halden havn for å høre om deres behov og planer for havnen. Norske Skog har i all hovedsak sine behov for kaifront og arealer dekket på Sauøya. Det ligger en usikkerhet i Norske skogs framtidige behov for eksport av papir over kai fra Halden da ulike logistikkløsninger for deres varer vurderes fortløpende. I dialog med Norske Skog kommer det fram en interesse og ønske om et større forpliktende samarbeid om havnedrift, både med kommunen (Halden havn) og mot Borg havn, for å tilfredsstille nødvendige krav knyttet til profesjonell logistikkhåndtering i Nedre Glomma regionen. Havneanleggene på Sauøya har en forholdsvis god standard og store utvidelsesmuligheter. Nexans har et eget lasteanlegg men presenterer behov for mobilisering/demobilisering av fartøy og lektere ved Mølen. Nexans har sjønære arealer ved fabrikkanlegget på Isebakke hvor det kunne vært bygget kaianlegg til det behovet som i dag dekkes ved Mølen. Anlegget ved kornsiloen har behov for bedre ankring men dette ser ut til å ha funnet sin løsning. De dekker alle sine behov ved dette anlegget. Havass skog ser muligheter ved å bruke havnen som «tømmerhavn» men kan ikke garantere volumer, da dette styres av markedet. Havass har heller ingen organisasjon som fungerer for flere aktører innen dette markedet. De representerer sin organisasjon. Skal dette være et fremtidig satsingsområde for utvikling av Halden havn må havnen selv bygge opp denne «salgsorganisasjonen» evt finne en aktør som kan håndtere dette. Nasjonalt er det pekt på at dette markedet kan utvikles. Dagens marked er for lite og gir for liten inntjening for havnen ( i 2015), at det ikke er økonomisk mulig å foreta store investeringer for om mulig i fremtiden bli stor i markedet. Halden havn slik den ligger i dag dekker de behov som eksisterende brukere har. Side94

95 Annen logistikk. Mølen havneanlegg har egen godsterminal for jernbane. Denne leies av Norske skog jfr en avtale fra Dette er en evigvarende avtale som forutsetter opphør når det blir etablert jernbaneforbindelse og ny havn på Sauøya syd. Avtalen har imidlertid en åpning for opphør hvis Norske skog ikke lengre har behov og virksomhet på området. Det er riktig å se jernbanen og godsterminalen som en fordel i en positiv logistikkutvikling for Halden. Men igjen krever dette store investeringer når ny jernbanetrase for intercity kommer inn til Halden stasjon. Jernbaneverket har varslet at en kobling av nytt havnespor ikke ligger i deres mandat og planer. Kostnader for tilkobling til hovedlinjen må dekkes av havn/kommunen. Bygging av nytt havnespor er tidligere beregnet til om lag 200 mill kr. Veitilkoblingen til riks og fylkesveisystemet er godt ivaretatt gjennom etablering av nedstrøms bru og ny havnevei. Dette er en avlastning for trafikk ved indre havn. Framtidig økonomi. Rapporten eller rådmannen har ikke tatt opp spørsmålet ang eiendomsforhold på Mølen og andre havneinnretninger. Dette har vært en stor diskusjon mellom kommunen og havna. At dette er uavklart gir begrensninger på å definere verdier i havna som kan frigjøres for evt investeringer. Dette bør gis prioritet og avklares snarest. Ved en rimelig stabil omsetning på 6 millioner fra havnevirksomheten (eksklusiv fritidsbåter) kan det være grunnlag for investeringer i rehabilitering og sikring. Allikevel synes behovene å være så store at det ikke vil være økonomisk forsvarlig med nye, store investeringer på Mølen eller bygge ny havn på Sauøya. Inntektene på havna må økes før det er forsvarlig med investeringer som medfører store låneopptak. Ut fra økonomiske kriterier synes det å etablere et samarbeid med Norske Skog på drift av havna. Enten som avtale eller i eget nytt selskap. I tillegg kan en slik løsning utnytte både Norske Skogs og Halden havns ressurser på en bedre måte enn i dag. Det hersker i tillegg en stor usikkerhet i hvilke havnebehov Norske Skog har i framtida. Det er ledig kapasitet på Sauøya i dag, og det er i tillegg muligheter for å etablere større kailengde på fast grunn. Det kan også vurderes om Halden havn skal inngå i et større regionalt samarbeid. Borg havn kan være en positiv samarbeidspartner for en utvikling av Halden havn. Ved slikt samhandling vil Halden kunne delta i en utvikling av logistikkstrukturen i Østfold. Uansett må en legge til grunn det som Kystverket i sitt brev av vedrørende utvikling av ny havn i Halden og bruk av havnekapital: «driftsgrunnlaget for en ny havn må være så vidt forutsigbart og godt at det sikrer en havn tilstrekkelige inntekter til å finansiere driften og betjene låneforpliktelser.» Oppsummering Rådmannen mener rapporten ikke gir godt nok grunnlag for trekke bastante konklusjoner for fremtidig strategi for Halden havn. Det er for mange usikre faktorer som må på plass før en setter ny kurs. Nå bør en ligge bi og jobbe med å få på plass følgende forhold først: 1. Avklaring på farleden 2. Avklaring på jernbaneforholdet i forhold til havnespor. 3. Reforhandling av avtalen for drift av havn med NSI av 1991 på drift av havn på Sauøya. 4. Reforhandle gods og logistikkavtalen for Mølen av Side95

96 5. Foreta en teknisk tilstandsrapport med vedlikeholdsprogram for eksisterende kai og havneinnretninger med tanke på sikkerhet. Rapporten skal inneholde kostnadsoverslag. 6. Utrede ny organisering av havnen/eventuelt havnesamarbeid. 7. Få avgjort eiendomsforholdene på Mølen for å se hvilke verdier som ligger i havnekassa for fremtidig investeringer. Dokumentet er elektronisk godkjent av: Gudrun Haabeth Grindaker Ulf Ellingsen Side96