Saksbehandler: Marte N. Aarak Arkiv: PLANR 3040 Arkivsaksnr.: 16/4732. Utvalg: Hovedutvalg teknisk og miljø

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Marte N. Aarak Arkiv: PLANR 3040 Arkivsaksnr.: 16/4732 Sign: Dato: Utvalg: Hovedutvalg teknisk og miljø PLAN DETALJREGULERING FOR FAVNAMYRVEGEN - 64/ 899 M. FL. Forslag til vedtak: 1. Hovedutvalg teknisk og miljø vedtar ved 1. gangs behandling at forslag til reguleringsplan for Favnamyrvegen, datert legges ut til offentlig ettersyn. Berørte grunneiere varsles, jf. plan- og bygningsloven 5-2 og

2 SAKSFRAMSTILLING Karmøy kommune v/forvaltningsavdelingen har på vegne av Statens vegvesen og driftsavdelingen i kommunen utarbeidet forslag til detaljregulering for Favnamyrvegen. Planområdet omfatter et areal på ca. 31 daa og ligger mellom Austre Karmøyveg og Favnamyrvegen, like ved Stangeland ungdomsskole og Åsebøen idrettsanlegg. Formålet med planen er å gjøre krysset mellom Austre Karmøyveg og Åsebøen mer trafikksikkert, i tillegg til å tilrettelegge for myke trafikanter langs Favnamyrvegen og Åsebøhaugen. Planområdet omfatter også eksisterende bolig- og forretningsområder for å kunne få en mer helhetlig plan for området. Bakgrunnen for planen er et behov for opprustning av området med tanke på myke trafikanter. Den foreslåtte arealdisponeringen er i hovedtrekkene fortau og sykkelfelt, gang- og sykkelveg, kjøreveg, parkering og bolig. Kommunen har vurdert planarbeidet til ikke å innebære krav til utarbeiding av planprogram og konsekvensutredning, jf. plan- og bygningsloven 4-1 og 4-2. Beskrivelse av de eksisterende forhold og planens hovedtema: Planforslaget omfatter arealer som ligger innenfor reguleringsplan 301- Stangeland- området omkring Åsebøen, godkjent og plan Reguleringsplan for Stangeland-endring for Favnamyr, godkjent Området er i dag utbygd med boliger, forretning, parkering og veg. Innenfor området ligger Stangeland ungdomsskole og Åsebøen Stadion. Området blir derfor mye brukt av myke trafikanter. Eksisterende gang- og sykkelveger i området er derimot i dårlig stand. Langs Åsebøhaugen og Favnamyrvegen er det også lange strekk hvor det ikke er gang- og sykkelveg/fortau. Slik situasjonen er i dag er ikke forholdene godt nok tilrettelagt for de som sykler og går i området. Planen innebærer bedre tilrettelegging for myke trafikanter gjennom opprustning av gang- og sykkelveg/fortau langs Favnamyrvegen og Åsebøhaugen. Planen tilrettelegger for blant annet ny trasé med fortau og sykkelfelt. Denne traséen skal starte ved krysset mellom Åsebøhaugen og fylkesveg 511, og skal gå langs Åsebøen Stadion i vest, til den svinger et stykke før inngangen til stadion og krysser Åsebøhaugen. Traséen går så videre langs kunstgressbanen og ender opp ved Stangeland ungdomsskole. Her i fra og frem mot krysset mellom Favnamyrvegen og fylkesveg 511 tilrettelegges det for gang- og sykkelveg. Trasé med fortau og sykkelfelt, gang- og sykkelveg samt kjøreveg skal utformes i henhold til kommunalteknisk norm. Eksisterende boliger og næring i reguleringsplan 301-Stangeland-området omkring Åsebøen som omfattes av planforslaget er også tatt med for å skape en mer helhetlig plan for området, og skal få oppdaterte planbestemmelser. Området i gjeldende plan Reguleringsplan for Stangeland-endring for Favnamyr som omfattes av planforslaget skal få oppdatert byggegrense mot veg. Det vises forøvrig til den vedlagte planbeskrivelsen.

3 Overordnede planer: Planforslaget omfatter arealer som i gjeldende kommuneplan er vist til boligområde, skole og idrettsanlegg. Tilgrensende reguleringsplaner: Planforslaget grenser til reguleringsplan G/S-ved Åsebøen-Stangeland, godkjent og reguleringsplan Favnamyr-Stangeland, godkjent Teknisk plan - vann- og avløp: En framtidig utbygging av området kan knyttes til offentlig ledningsanlegg. Planens konsekvenser for barn og unge: Forslaget til endring av arealbruken medfører ingen vesentlige endringer i det fysiske miljøet med spesiell betydning for barn og unge. Endringsforslaget omfatter en forandring av den interne plassering av de ulike arealbruksformål og vil etter teknisk sjefs vurdering kunne gi en bedre trafikkløsning for myke trafikanter, som igjen vil gi en tryggere ferdselsåre for barn og unge. Siden strekket er veg til stadion og Kiwi, i tillegg til en ungdomsskole, vil en stor del av brukergruppen her være unge. Planens konsekvenser for naturmangfoldet: Planområdet er allerede utbygd. Det er ikke registrert forekomst av sjeldne arter eller naturtyper innenfor planområdet. Utbygging etter foreslått plan vil ikke påvirke naturmangfoldet i særlig grad. Planens innhold i et folkehelseperspektiv Planen legger opp til et bedre transportnett ved å tilrettelegge for nytt fortau og sykkelfelt. Et godt transportnett gjør det enklere for folk å ta sunne valg. Planen legger opp til at daglige transportoppgavene kan løses til fots eller sykkel. Planen legger opp til at barna kan gå til og fra skolen. Saksbehandling: Varsel om igangsetting av reguleringsarbeid er gjort i tråd med bestemmelsene i plan- og bygningslovens Frist for merknader var satt til Det er innkommet 3 uttalelser og 2 merknader til oppstart av planarbeidet. A. Uttalelser: 1. Haugaland Kraft Rogaland Fylkeskommune, regionalplanavdelingen Statens vegvesen, Rogaland vegkontor B. Private merknader: 4. Martin Lie Alvestad Kristian og Randi Brautaset De innkomne uttalelser fra offentlige instanser er av generell karakter. Det stilles på dette tidspunkt i saksbehandlingen ingen konkrete krav til innholdet i planforslaget som grunnlag for en senere anbefaling om godkjenning. De innkomne merknader er også vurdert, men teknisk sjef

4 finner ikke at de bør legges til grunn for utarbeidingen av planforslaget. Forslagene vil gi arealbruksmessig mindre ønskelige og rasjonelle løsninger enn det som det foreliggende planforslaget legger opp til. Teknisk sjef viser til den etterfølgende vurdering av den enkelte merknad. De innkomne merknader er vedlagt. Teknisk sjefs vurdering: Det foreliggende forslag til reguleringsplan er et ledd i gjennomføringen av kommuneplanen for Karmøy. Teknisk sjef kan ikke se at det til nå i saksbehandlingen er avdekket forhold som skulle tilsi at planen ikke bør godkjennes og legges ut til offentlig ettersyn i den foreliggende form. På bakgrunn av det som er sagt over, vil teknisk sjef derfor anbefale at hovedutvalg teknisk og miljø ved 1.gangsbehandling vedtar at det foreliggende forslag til reguleringsplan legges ut til offentlig ettersyn. Oversikt over vedlegg: 1. Planbestemmelser 2. Oversiktskart 3. Plankart 4. Gjeldende reguleringsplan 5. Gjeldende kommuneplan 6. Planbeskrivelse 7. Uttalelser og merknader

5 SAMMENDRAG AV INNKOMNE UTTALELSER OG MERKNADER SOM INNEHOLDER ANMERKNINGER TIL PLANEN SAMT ADMINISTRATIV VURDERING Alle uttalelser og merknader som inneholder anmerkninger til det foreliggende planforslag, er vedlagt. Sammendraget gjengir hovedinnholdet knyttet til de forhold som angår reguleringsplanen. Det fullstendige innholdet i uttalelsen eller merknaden framgår av vedleggene. A. UTTALELSER 1. Haugaland kraft: Forutsetter at deres eksisterende nettanlegg blir hensyntatt i reguleringsarbeidet, og gjør spesielt oppmerksom på deres høyspente jordkabler innenfor planområdet. Dette er blant annet høyspentkabler av eldre årgang (DKBA) mellom trafokiosk «Kolbeinsen» og «Idrettsplassen». Haugaland Kraft Nett må kontaktes for en nærmere vurdering dersom det planlegges tiltak eller gravearbeider i nærheten av høyspentkablene. Teknisk sjefs vurdering: Uttalelse tas til følge. 2. Rogaland Fylkeskommune, regionalplanavdelingen: Fylkesrådmannen har ikke vesentlige bemerkninger til varsel om planoppstart, men vil komme tilbake med uttalelse når planen legges ut til offentlig ettersyn. Teknisk sjefs vurdering: Uttalelse tas til følge. 3. Statens vegvesen, Rogaland vegkontor: Statens vegvesen har startet med byggeplan og grunnerverv for tilstøtende plan fv. 511 Åsebøen- Stangeland. I den forbindelse er det tre eiendommer (gnr. 65 bnr. 337, 338 og 355) som mister sin direkteavkjørsel til fv. 511 når fortau langs fv. 511 blir realisert. I gjeldende reguleringsplan 301 Stangeland- området rundt Åsebøen er det regulert adkomst til Favnamyrvegen for nevnte eiendommer. I forhold til varslet planarbeid bes det om at adkomst for nevnte eiendommer blir videreføre med adkomst til Favnamyrvegen. Kryss/veganlegg som omfatter fv. 511 må utformes i tråd med håndbok N100 Veg- og gateutforming. Krysset må tilfredsstille kravene i vegnormalen til blant annet radier, stigning og sikt. Radier og siktsoner skal være målsatte. Teknisk sjefs vurdering: Adkomst for nevnte eiendommer blir videreført med adkomst til Favnamyrvegen i dette planarbeidet. Krav til utforming av kryss tas til følge. B. PRIVATE MERKNADER 1. Martin Lie Alvestad: Da jeg bygget på huset var jeg nede på kommunen og snakket med dere om flytting av veg. Det ble da sagt at vegen kunne flyttes, men dere måtte ha ca. 75 cm igjen med grønt til parkeringsplass. Denne endringen ble betalt av meg og jeg regnet med at dette var blitt gjort. Da

6 jeg ser på fonnakart ser jeg noe annet. Det er blitt gjort på nedre del, men vegen skråner så den kommer ca. en halv meter lenger inn på tomten min på øvre del. Jeg forstår at vegen ikke kan bli flyttet til tomtegrensen, men jeg ser ingen problemer med at vegen blir satt der det ble sagt/betalt for. Vegen vil da gå parallelt med parkeringsplass og det vil bli et finere resultat med rette linjer. Teknisk sjefs vurdering: Adkomstveg skal i pågående reguleringsplan for Favnamyrvegen legges til tomtegrensene. 2. Kristian og Randi Brautaset Viser til at flytting av bom langs Åsebøhaugen vil være negativt for område av følgende grunner: Sikkerhet: Etter bustadbygging på Stangelandsfeltet på 70-tallet ble det på et tidspunkt montert en bom langs Åsebøhaugen. Bommen var den gang plassert nederst i bakken, et sted ved sørenden av stadion, og det meste av biltrafikken måtte gå samme rute som nevnt over. Flere de har snakket med mener at det skjedde som en konsekvens av bommen flere uhell/ulykker med syklister som kolliderte med bommen på veg nordover i gata, og at bommen av den grunn senere ble flyttet til nåværende plassering. Vi vil be om at en i planarbeidet har mulighet for å sjekke om det i kommunen sitt arkiv kan finnes dokumentasjon på årsaken til flyttingen (ca. rundt 1980). Åsebøhaugen har også en betydelig stigning. Denne stigningen gjør at syklister og andre på akebrett, ski, rullebrett osv. kan få stor fart og dermed øke risikoen for kollisjon med bommen sammenlignet med nåværende plassering. På glatt vinterføre vil kjørende også få problemer med å ta seg opp gata mot Småvardane. Med nåværende plassering av bommen har en i dag mulighet til å få fart på flata mellom Kiwi, stadion og kunstgressbanen for å komme seg oppover langs gata. Dette vil en ikke ha dersom bom blir flyttet. Flytting av bom vil gi mer biltrafikk langs Småvardane, i partiet mellom Åsebøvegen og Åsebøhaugen. Dette er det mest trafikkerte partiet lands Småvardane og her mangler det også fortau. I motsetning til partiet fra krysset med Åsebøhaugen og sørøstover. En eventuell trafikksikringsgevinst pga. mindre biltrafikk på strekingen mellom fv. 511 og Åsebøhaugen vil være marginal. Til dels vil biltrafikk fra beboere som skal på arbeid for en sto del foregå før ungdomsskoleelevene bruker gaten litt før På ettermiddagstid kan denne «returtrafikken» fra arbeid til en viss grad kunne kollidere med ungdommer på fotballtrening eller kamp på kunstgressbanen. Renovasjon: Vi vil også anbefale at en evt. flytting av bommen også blir lagt frem for nåværende renovasjonsselskap i kommunen for å høre deres syn på alternativ plassering, da dette kan gi utfordringer med rygging/snuing ved avfallshenting fra de 4 eiendommene nærmest stadion. Parkering:

7 På bakgrunn av at gaten og område nevnt i forrige punkt i mye større grad enn de som bor i Åsebøhaugen blir brukt av biler til/fra Kiwi og idrettsanlegget på Åsebøen, mener vi at det er viktig at reguleringsplanen legger vekt på å opprettholde tallet på parkeringsplasser i dette området. Dette gjelder også parkeringsområdet ved Favnamyrvegen, dvs. øst for Kiwi. Ved evt. Endring av utforming til dette parkeringsarealet, må en være oppmerksom på at dette området blir brukt til varelevering til Kiwi og her er det ofte store trailere med tilhenger. Flere parkeringsplasser nord-øst for ungdomsskolen/favnamyrvegen (mot fv. 511) kan også være en fordel for t.d. gravfølge til kirkegården på Stangeland og større arrangement ved Stangeland. Av erfaring vil nok ikke disse bli brukt til vanlig av deltakere til idrettsarrangement/terning på Åsebøhaugen eller kunder på kiwi. Uklare grenser: En del av området fremstår som noe uregulert, dvs. at det ikke er klare grenser/skiller mellom hva som er gateareal og hva som er parkeringsplasser og gang- og sykkelveg. Kan det være aktuelt å merke opp flere parkeringsplasser det det er plass til det? Dvs. mot gjerdet mot den gressbanen som ligger mot Fv. 511 og Åsebøhaugen, eller på nordvestsiden av kunstgressbanen? Tydeligere oppmerking kan bli et resultat av reguleringsplanen. Teknisk sjefs vurdering: Sikkerhet: Teknisk sjef kjenner ikke til bakgrunnen for hvorfor denne bommen har vært flyttet tidligere, men anser ikke flyttingen til å gi økt fare i forhold til at syklister o.l. kan kollidere med bom. Bakgrunnen for flytting av bom fra toppen til enden av bakken er et ønske om å stenge av Åsebøen for biltrafikk, da det skal tilrettelegges for en trasé med fortau og sykkelfelt langs begynnelsen på Åsebøhaugen i nord, som også vil krysse Åsebøhaugen før den går videre langs kunstgressbanen og mot Stangeland ungdomsskole. På bakgrunn av at traséen kommer til å krysse Åsebøhaugen, må Åsebøhaugen i nord stenges av for biltrafikk. De som bor i enden av Åsebøhaugen i sør må derfor kjøre inn/ut Åsebøvegen- Småvardane i stedet for. Bakken det er snakk om har en slak stigning-se bildet under. Hvis det skulle komme snø og is på vinterstid vil beboere langs Åsebøhaugen fremdeles ha mulighet til å ta fart på flata ved å bruke regulert snuhammer. Bom vil i tillegg plasseres så pass langt nede i bakken (etter begynnelsen på kunstgressbanen) at det vil være rom for å få fart for de som skal opp Åsebøhaugen. Renovasjon: Når det gjelder avfallshåndtering er det tatt hensyn til dette i planen. Planen tilrettelegger for at renovasjonsbil fremdeles skal kunne hente boss på de 4 eiendommene det er snakk om- gbnr. 64/580, 478, 438, 440. Måten dette gjøres på er ved at radius i sving inn til eiendommene (gbnr. 64/580, 478 utvides i henhold til svingradius for lastebiler (r= 9,5). I tillegg reguleres det inn snuhammer på gatetun ved kunstgressbanen.

8 Illustrasjon av regulert snuhammer markert med rødt. Sving til venstre viser innkjøring til eiendommene gbnr. 64/580, 478 som skal utvides med svingradius på 9,5. Parkering: Gjennomføring av planen vil medføre at området mister parkeringsplassene ved inngangen til Åsebøen Stadion. Disse vil bli erstatt med flere parkeringsplasser lengre øst i området, på offentlig parkeringsplass tvers over fra Stangeland ungdomsskole. Denne parkeringsplassen vil utvides og romme ca. 78 stk. inkludert ca. 5 % HC parkeringsplasser. Uklare grenser: Teknisk sjef viser til at området i dag er regulert, men kjenner til problematikken med uklare skiller mellom veg/parkering/gang- og sykkelveg. Dette er også noe av bakgrunnen for at planen skal gjennomføres. Det kommer derimot ikke til å bli oppmerket parkeringsplasser hvor undertegnede viser til, men det skal tilrettelegges for flere parkeringsplasser nord-øst i planområdet på offentlig parkeringsplass på motsatt side av Stangeland ungdomsskole. Dette gjøres også med tanke på parkering for gravfølge til kirkegården og større arrangementer.

9 Planbestemmelser 3040 FAVNAMYRVEGEN Arkivsak: 16/4732 Arkivkode: PLANR 3040 Sakstittel: PLAN DETALJREGULERING FOR FAVNAMYRVEGEN - 64/ 899 M. FL. Foreslåtte endringer er markert med rød skrift. Tekst som utgår er i tillegg markert med gjennomstrekning. Eksempel. Disse planbestemmelsene gjelder for det området som på kartet er vist med plangrense. Området reguleres til følgende formål: I. BEBYGGELSE OG ANLEGG a. Boligbebyggelse b. Boligbebyggelse- frittliggende småhusbebyggelse c. Forretninger d. Undervisning II. SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR a. Kjøreveg b. Fortau c. Gatetun d. Gang-/ og sykkelveg e. Sykkelveg/-felt f. Annen veggrunn-teknisk anlegg g. Annen veggrunn- grøntareal h. Parkering III. GRØNNSTRUKTUR a. Friområde IV. HENSSYNSSONER a. Sikringssone- Frisikt

10 V. ANDRE JURIDISKE FLATER, LINJER OG PUNKTER a. Vegstengning/fysisk kjøresperre VI. FELLESBESTEMMELSER

11 I. BYGGEOMRÅDER I. BEBYGGELSE OG ANLEGG Område for boligbebyggelse 2. I område I kan det oppføres boligblokker i inntil 4 etasjer, i område II rekkehus i inntil 2 etasjer, og i område III atriumsbebyggelse i 1 etasje. For øvrig skal bebyggelsen være eneboliger i 1 etasje, frittliggende eller sammenkjedet. 3. Utnyttelsesgraden må ikke overstige u = 0,30 i område I, u = 0,20 i område II og u = 0,15 i område III; u = 0,20 i de øvrige områder. Bebygget areal må likevel ikke utgjøre mer enn 20 % av tomtens nettoareal. Garasje inntil 20 m2 regnes ikke med i bebygget areal. For området markert BF1 må BYA ikke overstige 35%. Garasje inntil 20 m2 regnes ikke med i bebygget areal. For området markert BF1 må BYA ikke overstige 35%. Garasje inntil 20 m2 regnes ikke med i bebygget areal. 4. Innredning av beboelsesrom i underetasje kan tillates av bygningsrådet innen rammen av bestemmelsene i byggeforskriftene når terrenget ligger til rette for det. Gesimshøyden skal ikke være over 3,5 m fra tilstøtende terrengs høyeste punkt. Takvinkelen skal godkjennes av bygningsrådet som kan fastsette ensartet takform for grupper av hus. 5. Tomt tillates bare utskilt på grunnlag av tomtedelings- og bebyggelsesplan for angjeldende kvartal godkjent av bygningsrådet. a. Boligbebyggelse 1. I området skal oppføres boligbebyggelse med tilhørende anlegg. 2. I området mellom frisiktlinjen og vegforhold (frisiktsoner) skal det ved kryss, avkjørsler være fri sikt i en høyde av 0,5 m over tilstøtende vegers planum. 3. I felt A skal det bygges konsentrert bebyggelse. I resten av boligområde skal det bygges frittliggende småhus. 4. Bygningsrådet skal ved behandling av byggemeldinger ha for øyet at bebyggelsen får en god form og materialbehandling og at bygninger i samme byggeflukt eller gruppe får en harmonisk utforming. 5. Bebyggelsen kan oppføres i inntil 2 etasjer. Gesimshøyden skal ikke overstige 3,5m fra tilstøtende terrengs høyeste punkt. 6. Bebyggelsen skal ha sadeltak eller valmtak. For grupper av hus kan bygningsrådet fastsette en takvinkel.

12 7. Bebyggelsens endelige plassering på tomta fastsettes av bygningsrådet. 8. Garasjer og boder kan bare oppføres i 1 etasje med grunnflate ikke over 50 m² og skal være tilpasset bolighuset med hensyn til materialvalg form og farge. 9. Garasjer og boder kan plasseres med en vegg i nabogrense innenfor rammen av byggeforskriftene. Bygningsrådet kan plassere garasjen utenfor vist byggegrense der forholdene ligger til rette for det. 10. Innenfor området for konsentrert bebyggelse kan ingen tomt bebygges før det foreligger en bebyggelsesplan for hele området. Bebyggelsesplan skal vise: - Bygningers plassering, etasjeantall, høyde og takform - Parkeringsplasser, garasjer - Område for eksisterende og fremtidig vegetasjon 11. I området for frittliggende boliger skal grunnflaten ikke overstige 25 % av tomtens nettoareal. 12. I området for konsentrert bebyggelse skal grunnflaten ikke overstige 35 % av tomtens nettoareal. 13. Garasje på inntil 25m² regnes ikke med i utnyttelsesgraden. b. Boligbebyggelse-frittliggende småhus 14. Området skal nyttes til boligbebyggelse-frittliggende småhusbebyggelse. 15. Tillatt bebygd areal (BYA) skal ikke overstige 40 % av tomtas nettoareal. 16. Bebyggelsens gesimshøyder skal ikke overstige 7 m. fra gjennomsnittlig planert terreng. Byggets høyeste punkt skal ikke overskride 8 m. 17. Takvinkel skal være mellom grader. 18. Beboelsesrom tillates ikke under kote +2, På egen eiendom skal det anlegges minimum 2 biloppstillingsplasser pr. boenhet (garasje medregnet). Bil skal kunne snus på egen grunn. 20. Garasjer tillates oppført med gesimshøyde inntil 4 m. og mønehøyde inntil 5 m. fra gjennomsnittlig planert terreng. Garasje skal ikke nyttes til beboelse. Garasje skal tilpasses bebyggelsen på eiendommen med hensyn til utforming og materialvalg. 21. Ved byggemelding av bolig skal garasjeplassering vises på situasjonsplan selv om garasjen ikke oppføres samtidig med boligen. Vist garasje skal være i samsvar med godkjent reguleringsplan.

13 22. Fasaden skal gis et uttrykk som i form og volum forholder seg til nærliggende bebyggelse. 23. Boligene skal ha soleksponert uteplass. Uteplass skal være soleksponert minimum 5 timer ved vårjevndøgn med hovedtyngde rundt kl Støynivå for utendørs og innendørs oppholdsareal skal tilfredsstille de krav som er satt i T-1441 retningslinjer for støy i arealplanlegging. b. Område for forretning 8. I området tillates oppført bebyggelse for virksomhet som etter bygningsrådets skjønn tjener det lokale behov. Bebyggelsen skal være i 1 etasje. Utnyttelsesgraden skal ikke overstige u = 0, På egen grunn skal anordnes henstillingsplasser for 3 biler pr. 100 m2 gulvflate forretning eller kontor, 1 bil pr. 100 m2 lager foruten laste/losseplass for 1 lastebil pr. selvstendig forretning. All manøvrering skal foregå utenom veggrunn. 25. Området skal nyttes til forretning. 26. Forretning skal være i 1. etasje. 27. Tillatt bebygd areal (BYA) skal ikke overstige 60 % av tomtas nettoareal jf. H-2300 veileder grad av utnytting. 28. Før bygging igangsettes skal det foreligge en situasjonsplan godkjent av kommunen. Denne planen skal vise: bygningens høyde og plassering, etasjer, takform, innganger; p-plasser (også sykkelparkering), trafikkregulerende tiltak (merking/skilting), garasjer, snu- og manøvreringssoner for varetransport, bruk og behandling av øvrig areal. 29. Det skal anlegges 3 parkeringsplass per 50 m2 BRA. Det skal anlegges 1 sykkelparkeringsplass per 100 m2 BRA. 30. Sykkelparkering skal opparbeides med stativ, fortrinnsvis under tak nær inngang. 31. Dersom utearealer benyttes av flere eiendommer/seksjonseiere skal denne arealbruken fastskrives gjennom en tinglyst erklæring. 32. Reklame kan bare oppføres i hht. kommunens vedtekter til PBL 107- skilt og reklame.

14 33. Før bebyggelsen kan tas i bruk skal utearealer og parkeringsplasser være ferdig opparbeidet. 34. Støynivå skal tilfredsstille de krav som er satt i T retningslinjer for støy i arealplanlegging. 35. Ved blandet forretning/boligformål skal boliger ha adskilt parkering fra forretning/næringsparkering. Område for offentlig bebyggelse d. Undervisning 36. I området tillates oppført bebyggelse som etter bygningsrådets kommunens skjønn har tilknytning til bebyggelse for skoleformål eller for andre offentlige institusjoner. Bygningsrådet Kommunen kan sette nærmere krav til bebyggelsen herunder krav til parkeringsplasser og uteareal. II. SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR a. kjøreveg 37. Området skal nyttes som kjøreveg med tilhørende anlegg. Kommunale veger skal opparbeides som vist i plankart. 38. T-kryss skal utformes i henhold til Statens vegvesens håndbok N100 Veg- og gateutforming. b. Fortau 39. Området skal nyttes som fortau. Fortau skal opparbeides med veganlegget for øvrig. c. Gatetun 40. Området skal opparbeides som gatetun i henhold til plan. Det skal tilrettelegges for at det skal kunne etableres sykkelparkeringsstativ og evt. benker innenfor området. d. Gang-/ og sykkelveg 41. Området skal nyttes til gang- og sykkelveg. Gang- og sykkelveg, fortau og sykkelveg skal opparbeides samtidig med veganlegget forøvrig. c. Sykkelveg/sykkelfelt 42. Området skal nyttes til sykkelveg/sykkelfelt og utformes i henhold til plankartet. d. Annen veggrunn-teknisk anlegg 43. Området skal nyttes som annen veggrunn. Det kan være område for tekniske anlegg (belysning, kommunaltekniske anlegg etc.), vegetasjon og grøfteareal.

15 e. Annen veggrunn-grøntareal 44. Annen veggrunn er offentlige og kan være rabatt mellom riksveg og gang- og sykkelveg, fyllinger og skjæringer, siktsoner mot vegkryss m.v. Arealene skal matjorddekkes og tilsås med plen eller annen lav vegetasjon, og vedlikeholdes av de ansvarlige myndigheter. f. Parkering 45. Området skal nyttes til parkering. Området skal opparbeides som vist i planen, i henhold til kommunal norm. 5 % av parkeringsplassene skal avsattes til personer med nedsatt funksjonsevne (HC parkeringsplasser). Ved parkeringsplass i plan som skal utvides og som ligger på motsatt side av Stangeland ungdomsskole, skal det tilrettelegges for at det skal kunne etableres lademuligheter for ladbar motorvogn, hvis ønskelig. III. GRØNNSTRUKTUR a. Friområde 46. I området kan bygningsrådet med formannskapets samtykke tillate bygninger som har naturlig tilknytning til friområde og som ikke vil være til hinder for områdets bruk som friområde. IV. HENSYNSSONE a. Frisikt 47. Frisiktsonens skal anlegges samtidig med veganlegget for øvrig. I frisiktsonens skal det være fri sikt ned til en høyde av 0,5 m. over tilstøtende vegers planum. V. ANDRE JURIDISKE FLATER, LINJER OG PUNKTER a. Vegstengning/fysisk kjøresperre 48. For å hindre blandet trafikk mellom myke og harde trafikanter, skal det som vist i plankartet settes opp en vegstengning/fysisk kjøresperre langs Åsebøhaugen. Bom skal være ensidig. VI. FELLESBESTEMMELSER 49. Det tillates ikke private avkjørsler direkte fra riksveg fylkeveg. Avkjørslene fra lokalvegene skal være oversiktlige og mest mulige trafikksikre. 13. Farge på hus skal godkjennes av bygningsrådet.

16 14. Eksisterende vegetasjon skal mest mulig bevares. Ingen tomt må beplantes med trær som etter bygningsrådets skjønn vil virke sjenerende for naboer eller den offentlige ferdsel. 15. Når særlige grunner taler for det kan bygningsrådet gjøre unntak fra disse bestemmelser innenfor rammen av bygningslovgivningen. 50. Prinsippet om universell utforming skal inngå i planlegging av kjøreveger, gangog sykkelveger, fortau og sykkelveg så langt det er mulig. 51. Planlagte flomveger skal framgå av teknisk plan for hele utbyggingsområdet og godkjennes av kommunen. 52. Utbygging av kommunalteknisk anlegg som veg, vann- og avløpsnett skal kun skje i henhold til godkjent teknisk plan. 53. Dersom man støtter på gjenstandsfunn i form av fornminner ved gjennomføring av planen må Rogaland fylkeskommune straks varsles og alt arbeid stanses inntil vedkommende myndighet har vurdert/dokumentert funnet (jf. Lov om kulturminner 8, 2. ledd). 54. Dersom man under gjennomføring av planen støtter på arter/miljø som er fredet/vernet etter naturmangfoldloven må kommunens naturforvalter straks varsles. 55. For alle tiltak som berører riks- eller fylkesveger, også i kryss i tilknytning til disse, skal det foreligge teknisk plan godkjent av Statens vegvesen før igangsetting.

17 E N N N Planområde Målestokk 1:15000

18

19

20 Planbeskrivelse 3040 FAVNAMYRVEGEN Arkivsak: 16/4732 Arkivkode: PLANR 3040 Sakstittel: PLAN DETALJREGULERING FOR FAVNAMYRVEGEN - 64/899 M. FL.

21 1. BAKGRUNN Hensikt med planen Forslagsstiller Beskrivelse av dagens situasjon Varsel om oppstart PLANSTATUS OG RAMMEBETINGELSER Barn og unge Naturmangfoldloven Areal og transportplan for Haugalandet Fylkesdelplan for universell utforming Kommuneplan Reguleringsplan BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDE- EKSISTERENDE FORHOLD Beliggenhet Avgrensning av planområdet Vegetasjon og grunnforhold Eksisterende bebyggelse Gang- og sykkelveg Trafikk Kryss mellom Åsebøhaugen og Austre Karmøyveg Bom/vegstengning langs Åsebøhaugen Kollektivtrafikk Parkering Kulturminner BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET Bærende idé Reguleringsformål Bebyggelse og anlegg Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Henssynssoner... 18

22 4.7 Andre juridiske flater, linjer og punker VIRKNINGER AV PLANFORSLAGET Overordnede planer Miljø, helse og trivsel Barn og unge Planens innhold i et folkehelseperspektiv Universell utforming Trafikkforhold Vann- og avløp Kulturminner og kulturmiljø Økonomi (gjennomførbarhet) ROS-ANALYSE Innledning Risikomatrise Uønskede hendelser, konsekvenser og tiltak Avbøtende tiltak Punkt 1- Overvann KONKLUSJON... 28

23 1. BAKGRUNN 1.1 Hensikt med planen Karmøy kommune fremmer forslag til detaljregulering for Favnamyrvegen på vegne av Statens vegvesen og driftsavdelingen i kommunen. Planområdet ligger mellom Austre Karmøyveg og Favnamyrvegen, like ved Stangeland ungdomsskole og Åsebøen idrettsanlegg. Bakgrunnen for planen er et ønske fra Statens vegvesen at Karmøy kommune tar for seg krysset ved Åsebøhaugen, og ser på sikkerheten ved det. Krysset skal i framtiden være tilknyttet skoleveg for elever på Stangeland barneskole som er planlagt i nærområdet (se kartutsnitt under). Videre har driftsavdelingen i kommunen etterspurt muligheten til å forbedre forholdene for myke trafikanter i området. Hensikten med planen er dermed å bedre sikkerheten til krysset ved Åsebøen i tillegg til å oppruste eksisterende gang- og sykkelveg langs Favnamyrvegen og Åsebøhaugen (markert med blått i kart). Blå= planlagt fortau/sykkelfelt/gang- og sykkelveg langs Favnamyrvegen og Åsebøhaugen Rød= gang- og sykkelveg til fremtidig barneskole i området Gul= planlagtet Stangeland barneskole 1

24 1.2 Forslagsstiller Planarbeidet er initiert av Karmøy kommune. 1.2 Beskrivelse av dagens situasjon Planområdet er på ca. 31 daa og ligger rett nord for Stangeland ungdomsskole. På bakgrunn av områdets nærhet til ungdomsskolen blir området mye brukt av myke trafikanter. Det er også en del trafikk til området. Fra innkjørslene i øst og vest fra Austre Karmøyveg er det noe gang- og sykkelveg fra før av. Utformingen av disse er derimot for dårlig, i tillegg til at det er lange strekk uten gang- og sykkelveg. Slik situasjonen er i dag er ikke forholdene godt nok tilrettelagt for myke trafikanter. 1.3 Varsel om oppstart Planarbeidet ble varslet i november med brev til berørte naboer og offentlige instanser. Det ble også varslet i Karmøynytt og på kommunes hjemmeside. Frist for merknader og uttalelser ble satt til 5. januar Krav om konsekvensutredning Kommunen har vurdert planarbeidet til ikke å innebære krav til utarbeiding av planprogram og konsekvensutredning, jf. pbl. 4-1 og

25 2. PLANSTATUS OG RAMMEBETINGELSER 2.1 Barn og unge Plan- og bygningsloven 08 stiller krav til ivaretakelse av barn- og unges interesser i planleggingen. Alle reguleringsplaner skal derfor etter loven ta hensyn til barn og unge i sin planlegging, gjennom å legge til rette for gode bomiljøer og gode oppvekst- og levekår. Hovedformålet med dette planarbeidet er å tilrettelegge for myke trafikanter gjennom å etablere ny gang- og sykkelveg langs Favnamyrvegen og Åsebøhaugen. Planlagt gang- og sykkelveg vil gi myke trafikanter, deriblant barn og unge en tryggere skoleveg til Stangeland ungdomsskole og til den planlagte barneskolen i nærheten, Stangeland barneskole. 2.2 Naturmangfoldloven I henhold til Naturmangfoldloven 7 skal prinsippene 8-12 legges til grunn som retningslinjer for utøving av offentlig myndighet, herunder forvaltning av fast eiendom omfatter prinsipp om; kunnskapsgrunnlaget, føre-var-prinsippet, økosystemtilnærming og samlet belastning, kostander ved miljøforringelse og miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. 2.3 Areal og transportplan for Haugalandet Areal og transportplan for Haugalandet har som mål å få til en effektiv, enkel, forutsigbar og miljøvennlig transport. Det er derfor ønskelig at fremkomstmidler som gåing og sykling sammen med kollektivtransport skal utgjøre hovedtyngden av reisemidlene for korte avstander innenfor tettsteder. Hensikten med følgende reguleringsplanen er å legge til rette for ny gang- og sykkelveg og dermed stimulere til økt bruk av gange og sykling. Planen samsvarer derfor med overordnede planstrategier for areal og transport for Haugalandet. 2.4 Fylkesdelplan for universell utforming Universell utforming er nedfelt i formålsparagrafen i plan- og bygningsloven. I 1-1 heter det at prinsippet om universell utforming skal ligge til grunn for planlegging og kravene til det enkelte byggetiltak. Det er innarbeidet i planbestemmelsene at: 3

26 Prinsippet om universell utforming skal inngå i planlegging av kjøreveger, gang- og sykkelveger, fortau og sykkelveg så langt det er mulig. 2.5 Kommuneplan I gjeldende kommuneplan er planområdet hovedsakelig vist som boligområde, mens deler av området er vist som idrettsanlegg og skole. Planområdet i gjeldende kommuneplan 2.6 Reguleringsplan Gjeldende reguleringsplan for området er plan 301- Reguleringsplan for Stangeland, vedtatt og plan Reguleringsplan for Stangeland-endring for Favnamyr. I planene er området regulert til boligbebyggelse, forretning, gang- og sykkelveg, kjøreveg, parkeringsplass og friområde. 4

27 Planområdet i gjeldende reguleringsplan (301- Stangeland, området omkring Åsebøen) 5

28 3. BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDE- EKSISTERENDE FORHOLD 3.1 Beliggenhet Planområdet ligger i Kopervik, like ved Stangeland ungdomsskole og Åsebøen idrettsanlegg. Adkomst er via Fv Austre Karmøyveg. 3.2 Avgrensning av planområdet Planområdet er på ca. 31 daa og omfatter eksisterende bolig- og forretningsområder for å skape en helhetlig plan for området. Under kan man se planavgrensningen som ble lagt ut på kommunens nettside: Planavgrensning 3.4 Vegetasjon og grunnforhold Planområdet er for det meste utbygd og/eller planert. Grunnforholdene på området er fyllmasse. 3.5 Eksisterende bebyggelse Planområdet er for det meste utbygd med eneboligbebyggelse. Det finnes også en butikk innenfor planområdet og tre parkeringsplasser. 3.6 Gang- og sykkelveg Langs Favnamyrvegen er det enkelte strekninger med gang- og sykkelveg. Utformingen av gang- og sykkelvegene er derimot ikke god nok. 6

29 Eksisterende gang- og sykkelveg langs Favnamyrvegen v/stangeland ungdomsskole Eksisterende gang- og sykkelveg langs Favnamyrvegen-kunstgressbanen v/kiwi 3.7 Trafikk Favnamyrvegen er en samleveg med en bredde på 7 m. Trafikken på vegen består for det meste personbiler. Det er også noe busstrafikk langs Favnamyrvegen, da det er to rutebusser som bruker den offentlige parkeringsplassen like ved Stangeland ungdomsskole 7

30 til å snu på. Åsebøhaugen er også en samleveg, men brukes også som tilkomstveg av de som bor i boligene langs vegen. 3.9 Kryss mellom Åsebøhaugen og Austre Karmøyveg Eksisterende gang- og sykkelveg langs Austre Karmøyveg stopper i krysset med Åsebøhaugen. Her mangler det overgangsfelt mellom gang- og sykkelveg-traséen og gangog sykkelveg som ligger på østsiden av Åsebøhaugen. Dette gjør at det kan oppstå farlige kryssningssituasjoner for de som skal krysse. Krysset har også dårlige siktforhold. Kryss mellom Fv. 511 Austre Karmøyveg og Åsebøhaugen 8

31 Kryss mellom Fv. 511 Austre Karmøyveg og Åsebøhaugen 3.13 Bom/vegstengning langs Åsebøhaugen Åsebøhaugen er i dag stengt av i sør med bom, hvor den møter Småvardane. Beboerne langs Åsebøhaugen bruker Åsebøhaugen som tilkomstveg. Bom/vegstengningen ved enden av Åsebøhaugen slik den er plassert i dag 9

32 3.10 Kollektivtrafikk Til planområdet går det i dag to busser- nr. 08 og 21. For å snu kjører bussene langs Favnamyrvegen og inn på parkeringsplassen og langs en stiplet linje som kun er ment for busstrafikk Parkering Innenfor planområder er det tre parkeringsplasser. Ved inngangen til Åsebøen Idrettsanlegg er det også enkelte noen oppmalte parkeringsplasser. Under større arrangementene ved idrettsanlegget er det tidvis stort press på parkeringsarealer, noe som igjen fører til at Åsebøhaugen langs stadion blir brukt til parkering Kulturminner Det er ikke registrert kulturminner innenfor planområdet. 4. BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET 4.1 Bærende idé Planforslagets bærende idé er å bedre sikkerheten til krysset mellom Åsebøen og Austre Karmøyveg, i tillegg til å tilrettelegge for fortau, sykkelfelt og gangs- og sykkelveg langs Favnamyrvegen og Åsebøhaugen. Eksisterende bebyggelse innenfor planområdet tas også med for å skape en helhetlig plan for området. 4.2 Reguleringsformål Planområdet reguleres til følgende reguleringsformål: I. Bebyggelse og anlegg a. Boligbebyggelse b. Boligbebyggelse-frittliggende småhusbebyggelse c. Forretning d. Undervisning 10

33 II. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur a. Kjøreveg b. Fortau c. Gatetun d. Gang-/ og sykkelveg e. Sykkelveg/-felt f. Annen veggrunn-grøntareal g. Annen veggrunn-teknisk anlegg h. Parkering III. Grønnstruktur a. Friområde IV. Henssynssoner a. Frisiktsoner V. Andre juridiske flater, linjer og punkter a. Fysisk kjøresperre 4.3 Bebyggelse og anlegg a. Boligbebyggelse Skal få endret byggegrense mot veg. b. Boligbebyggelser- frittliggende småhusbebyggelse Eksisterende boligbebyggelse er tatt med i planområdet for å skape en helhetlig plan for området, og skal få oppdaterte planbestemmelser i henhold til dagens. c. Forretninger Eksisterende forretning er tatt med i planområdet for å skape en helhetlig plan for området, og skal også få oppdaterte planbestemmelser. d. Undervisning 11

34 Viderefører formål m/bestemmelse fra gjeldende plan. 4.4 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur a. Kjøreveg Favnamyrvegen og Åsebøhaugen og samtlige private adkomstveger skal utformes i henhold til kommunalteknisk norm. Snuhammer For å sikre at eventuelle vedlikeholdsmaskiner og utrykningskjøretøy skal ha mulighet til å snu inne på gatetun ved inngangen til kunstgressbanen, reguleres det inn snuhammer for lastebil (L) i henhold til Statens vegvesens håndbok N100- Veg- og gateutforming. Snuhammer kilde: Statens vegvesens håndbok N100- Veg- og gateutforming. b. Fortau Øst i planområde hvor Austre Karmøyveg møter Favnamyrvegen skal det tilrettelegges for fortau på vestsiden av Favnamyrvegen. Dette er den eneste trasén i planområdet med kun fortau. Vest i planområdet, hvor Austre Karmøyveg møter Åsebøhaugen skal det tilrettelegges for trasé med både fortau og sykkelfelt. Traséen starter på vestsiden av Åsebøvegen og vil gå langs Åsebø Stadion, før den så krysser Åsebøhaugen og går videre langs kunstgressbanen for så og avlsuttes i krysset mellom Favnamyrvegen og Gulemyrvegen. 12

35 c. Gatetun På gatetun m/snuhammer ved inngangen til kunstgressbanen skal det tilrettelegges for både benker og sykkelparkering. Sykkelparkering skal plasseres både ved inngangen til kunstgressbanen og langs vestsiden. Området hvor det tilrettelegges for gatetun m/sykkelparkering Utforming av sykkelparkering Sykkelparkering v/inngang til kunstgressbanen og langs vestsiden av kunstgressbanen Det skal tilrettelegges for sykkelparkering ut i fra illustrasjon som vist under på gatetun o_gt2. 13

36 Dimensjonering av sykkelparkering, skrå (mål i m.) (Statens vegvesens Sykkelhåndboka- V122, 14) d. Gang-/ og sykkelveg Der hvor planlagt trasé med fortau og sykkelfelt avsluttes med Gulenmyrvegen, skal det videre frem mot krysset mellom Favnamyrvegen og Austre Karmøyveg tilrettelegges for gangs- og sykkelveg på østsiden langs kjørevegen. d. Sykkelveg/- felt og fortau-trasé Langs Favnamyrvegen og Åsebøhaugen skal eksisterende gang- og sykkelveger opprustes og skiftes ut med eget sykkelfelt for syklende og fortau for gående der hvor bredden på vegarealet tillater det. Målet er å skape en god og trygg tilkomst til Stangeland ungdomsskole og nye Stangeland barneskole. Sykkelfelt skal utformes etter Statens vegvesens håndbok N100- Veg- og gateutforming, med en bredde på 2,5 m. d. Annen veggrunn-grøntareal Iht. kommunaltekniske norm og håndbok N100 skal det alltid være grøftearealer til vegene. Dette benyttes til belysning, tekniske anlegg, snødeponi og lignende. Dette arealet har tradisjonelt inngått i formålet «kjøreveg», men erfaringsmessig vil dette bety utfordringer i de tilfeller det er vist fortau. For å få en bedre nøyaktighet om hvor fortau og kjøreveg skal opparbeides/plasseres inkluderer derfor annen veggrunn som grøfteareal. e. Annen veggrunn- teknisk anlegg 14

37 Området skal nyttes som annen veggrunn. Det kan være område for tekniske anlegg (belysning, kommunaltekniske anlegg etc.), vegetasjon og grøfteareal. e. Parkering Parkeringsplasser v/åsebøen idrettanlegg Parkeringsplassene langs inngangen til Åsebøhaugen skal fjernes og erstattes med gatetun. Parkeringsplass foran Kiwi Parkeringsplass foran Kiwi er i dag uoversiktlig. Den mangler klare skiller mellom hvor innkjørsel og utkjørsel er. For å gjøre den mer oversiktiglig skal innkjøringen til parkeringsplassen strammes inn. Det vil si at innkjøringsmuligheter langs parkeringsplass må stenges av, slik at parkeringen får et tydeligere kjørersmønster. I henhold til kommunalteknisk norm for frisikt langs veg og kurver legges det inn frisikt i kurve langs parkeringsplassen. Den skal være 20 m. fra senterlinje til senterlinje. Parkeringplass bak Kiwi/-varelevering Parkeringplass blir i tillegg til parkering brukt til varelevering for Kiwi. Her skal det tilrettelegges for egen veg til vareleveringen ved Kiwi. Denne vegen vil gå langs og rundt hele parkeringsplassen til den møter privat veg i øst. Her skal vegene møtes og vil dermed gi dem felles utkjørsel. Se skisse under for mulig utforming av parkeringsplass. Det skal tilrettelegges for ca. 20 parkeringsplasser. 4.5 Grønnstruktur a. Friområde Formål videreføres fra gjeldende plan. 15

38 Illustrasjon over mulig utforming av parkeringsplass bak Kiwi Parkeringplass sør-øst v/stangeland ungdomsskole Parkeringsplass lengst sør- øst i området skal utvides. Det skal også legges opp til annen veggrunn i form av grønnstruktur rundt hele parkeringsplassen. Se skisse under for mulig utforming av parkeringsplass. Det skal tilrettelegges for ca. 76 parkeringsplasser, hvor 5 % (ca. 4 stk.) av plassene skal være tilrettelagt for HC. Ved parkeringsplass skal det også tilrettelegges for at det skal kunne etableres lademuligheter for ladbar motorvogn, hvis ønskelig. 16

39 Offentlig parkeringsplass på motsatt side av Stangeland ungdomsskole som skal utvides Illustrasjon av mulig utforming av parkeringsplass 17

40 4.6 Henssynssoner a. Sikringssone-Frisikt Frisiktsonene skal anlegges samtidig med veganlegget for øvrig. I frisiktsonen skal det være fri sikt i en høyde av 0,5 m. over tilstøtende vegers planum. Oppstammete enkelttrær tillates. 4.7 Andre juridiske flater, linjer og punker a. Vegstengning/fysisk kjøresperre I sammenheng med at en del av Åsebøhaugen omgjøres fra adkomstveg til gang- og sykkelveg, skal også eksisterende kjøresperre/bom flyttes lengre nord langs vegen. Dvs. i enden av bakken som vist på bilder under. Dagens plassering av bom 18

41 Fremtidig plassering av bom. Bom/vegstengning er i dag plassert øverst på toppen av denne bakken. Rødt: dagens plassering av bom Grønt: fremtidig plassering av bom 19

42 4.8 Standardkrav Planarbeidet skal utføres i henhold til gjeldende regelverk, håndbøker og eventuelle rundskriv. Alle fortau skal utformes med avvisende kantstein på 13 cm. mot kjøreveg. Gang- og sykkelveg skal utformes med avvisende kantstein på 13 cm. mot kjøreveg. I trasé med fortau og sykkelfelt skal det tilrettelegges for ikke-avisende kantstein mellom dem. Kantsteinklaringen bør være 0,25 m. 5. VIRKNINGER AV PLANFORSLAGET 5.1 Overordnede planer Planforslaget vil være i samsvar med gjeldende kommuneplan og skaper derfor ingen virkninger for kommuneplanen. 5.2 Miljø, helse og trivsel Sykling og gåing er viktige redskaper for å skape bedre helse og bedre miljø. Fra et miljøog helse perspektiv vil derfor følgende planforslag være med på å fremme dette ved å legge til rette for bedre gang- og sykkelveger i området. 5.3 Barn og unge I plan- og bygningsloven av 2008 er krav til ivaretakelse av barn og unges interesser i planlegging styrket. Alle reguleringsplaner skal etter loven ta hensyn til barn og unge i sin planlegging, og legge til rette for barn og unge får gode bomiljøer samt gode oppvekst- og levekår. På bakgrunn av planområdets nærhet til Stangeland ungdomsskole og Åsebøen idrettsanlegg, blir området mye brukt av barn og unge. Slik gang- og sykkelvegene i området er utformet i dag kan det oppstå farlige kryss-situasjoner mellom barn og biler. Ved at planforslaget skal bedre forholdene for myke trafikanter, vil det samtidig være med på å øke sikkerheten og trivselen til barn og unge i området. 20

43 5.4 Planens innhold i et folkehelseperspektiv Etter plan- og bygningsloven 3-1, er en av planleggingens oppgaver å «fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller, samt bidra til å forebygge kriminalitet». Planens innhold er vurdert i forhold til plan- og bygningslovens 3-1, og er funnet til og ikke ville innebære negative konsekvenser i forhold til å ivareta befolkningens helse, risiko for økt kriminalitet eller sosiale helseforskjeller. 5.5 Universell utforming Prinsippet om universell utforming er et av plan- og bygningslovens formål 1-1. I planen er prinsippet om universell utforming ivaretatt gjennom krav til utforming av fortau og sykkelfelt. Dvs. at fortau og sykkelfelt skal begge ha en bredde på 2 m. for å gjøre dem mest mulig tilgjengelige for samtlige grupper av befolkningen. Når det gjelder parkeringsplasser skal planen også tilrettelegge for at 5 % av parkeringsplassene avsettes til personer med nedsatt funksjonsevne (HC parkeringsplasser). 5.6 Trafikkforhold En opprustning av vegsystemene for myke trafikanter langs Favnamyrvegen og Åsebøhaugen, og flytting av stengningen av Åsebøhaugen fra nord til sør, vil gjøre trafikkforholdene i området betydelig sikrere, både for myke og harde trafikanter. Ved å tilrettelegge for fortau, gang- og sykkelveg og sykkelfelt vil det bli et tydeligere fysisk skille mellom myke og harde trafikanter. Som en konsekvens av at dagens bom/vegstengning langs Åsebøhaugen flyttes fra sør og lengre nord, vil det bli mindre trafikk i området rundt Åsebøen idrettsanlegg. Flytting av bom/vegstengning vil på en annen side føre til mer trafikk langs Småvardane og Åsebøvegen, på bakgrunn av at beboere langs Åsebøhaugen må benytte dette som tilkomstveg i stedet for Åsebøhaugen. 5.7 Vann- og avløp For mer utfyllende informasjon se skissen til teknisk plan. 21

44 5.8 Kulturminner og kulturmiljø Det er ikke gjort registreringer av verneverdige kulturminner i området. Planforslaget vil derfor ikke ha noen virkninger på dette. 5.9 Økonomi (gjennomførbarhet) Opprustning av gang- og sykkelvegene og utbedringen av kjørevegene vil føre med en del utgifter for kommunen. Dette er likevel nødvendige tiltak, som vil komme hele området til gode. 6. ROS-ANALYSE 6.1 Innledning I henhold til plan- og bygningsloven 4.3 skal risiko og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) utarbeides ved all planlegging. Målet med analysen er å gi en overordnet og representativ framstilling av risiko for skade på 3. persons liv og helse, materielle verdier og miljø i forbindelse med utbygging av området. Det skal foreslås avbøtende tiltak der det avdekkes forhold med kritisk risiko eller sårbarhet. Analysen inngår som en del av grunnlaget for å identifisere behov for risikoreduserende tiltak. Følgende forutsetninger er lagt til grunn: Analysen omfatter kun risiko- og sårbarhetsvurdering knyttet til fysiske forhold i det aktuelle planområdet. Det forutsettes at fremtidige byggearbeider følger relevante lover og forskrifter. Dette innbefatter sikringstiltak og lignende. 6.2 Risikomatrise For å gi en visuell kvantifiserbar fremstilling av ROS-analysen er det benyttet en risikomatrise. Reguleringsveilederen til Miljøverndepartementet T-1490 samt temaveileder fra DSB: Samfunnssikkerhet i plan- og bygningsloven danner grunnlaget for analysen. Rødt indikerer uakseptabel risiko. Tiltak må iverksettes for å redusere 22

45 denne til gul eller grønn Gult indikerer risiko som bør vurderes med hensyn til tiltak som reduserer risikoen Grønt indikerer akseptabel risiko Tiltak som reduserer sannsynlighet vurderes først. Hvis ikke dette gir effekt eller er mulig, vurderes tiltak som begrenser konsekvensene. For å komme frem til risikofaktor må en gange sannsynlighet med konsekvens. Dersom sannsynlighet er 2 og konsekvens er 4 vil risikofaktoren være 8 (gult). Konsekvens Sannsynlighet 5. Svært sannsynlig/ kontinuerlig 1. Ubetydelig 2. Mindre alvorlig/ en viss fare 3. Betydelig/ kritisk 4. Alvorlig/ farlig 5. Svært alvorlig/ katastrofalt Meget sannsynlig/ periodevis, lengre varighet 3. Sannsynlig /flere enkelttilfeller 2. Mindre sannsynlig/ kjenner tilfeller 1. Lite sannsynlig/ ingen tilfeller Vurdering av sannsynlighet for uønsket hendelse er delt i: 1. Lite sannsynlig/ ingen tilfeller: Kjenner ingen tilfeller, men kan ha hørt om tilsvarende i andre områder. 2. Mindre sannsynlig/ kjenner tilfeller: Kjenner 1 tilfelle i løpet av en 10-års periode. 23

46 3. Sannsynlig/ flere enkelttilfeller: Skjer årlig/ kjenner til tilfeller med kortere varighet. 4. Meget sannsynlig/ periodevis, lengre varighet: Skjer månedlig/ forhold som opptrer i lengre perioder, flere måneder. 5. Svært sannsynlig/ kontinuerlig: Skjer ukentlig/ forhold som er kontinuerlig tilstede i området. Vurdering av konsekvensene av uønsket hendelse er delt i: 1. Ubetydelig/ ufarlig: Ingen person eller miljøskader/ enkelte tilfeller av misnøye. 2. Mindre alvorlig/ en viss fare: Få/små person- eller miljøskader/ belastende forhold for enkeltpersoner. 3. Betydelig/ kritisk: Kan føre til alvorlige personskader/ belastende forhold for en gruppe personer. 4. Alvorlig/ farlig: (behandlingskrevende) person- eller miljøskader og kritiske situasjoner. 5. Svært alvorlig/ katastrofalt: Personskade som medfører død eller varig men; mange skadd; langvarige miljøskader. 6.3 Uønskede hendelser, konsekvenser og tiltak Hendelse/Situasjon Aktuelt Sanns. Kons. Risiko Kommentar Naturrisiko Er området utsatt for, eller kan planen/tiltaket medføre risiko for: 1. Masseras; kvikkleire; Nei steinsprang 2. Snø-/is-/ sørperas Nei 3. Ras i tunnel Nei 4. Flom Nei 5. Flom ras: erosjon Nei 6. Radongass Nei 24

47 7. Vind Nei 8 Nedbør Nei 9. Overvann Ja 3 2 Se 6.3 punkt Isgang Nei 11. Farlige Nei terrengformasjoner 12. Annen naturrisiko Nei Sårbare naturområder og kulturmiljøer m.m. Medfører planen/tiltaket fare for skade på: 13. Sårbar flora Nei 14. Sårbar fauna Nei 15. Naturvernområder Nei 16. Vassdragsområder Nei 17. Drikkevann Nei 18. Automatisk fredet Nei kulturminne 19. Nyere tids kulturminne/- Nei miljø 20. Kulturlandskap Nei 21. Viktige Nei landbruksområder 22. Område for idrett/lek Ja 23. Parker og Nei friluftsområder 24. Andre sårbare områder Nei Teknisk og sosial infrastruktur Kan planen få konsekvenser for: 25. Vei, bru, tunnel, Nei 25

48 knutepunkt 26. Havn kaianlegg, farleder Nei 27. Sykehjem; skole, andre Nei institusjoner 28. Brann, politi ambulanse, Nei sivilforsvar 29. Energiforsyning Nei 30. Telekommunikasjon Nei 31. Vannforsyning Nei 32. Avløpsanlegg Nei 33. Forsvarsområde Nei 34. Tilfluktsrom Nei 35. Annen infrastruktur Nei Virksomhetsrisiko / menneskeskapte forhold Berøres planområdet av, eller medfører planen/tiltaket risiko for: 36. Akutt forurensning Nei 37. Permanent forurensning Nei 38. Forurensning i grunn / Nei sjø 39. Støy, støv, lukt Nei 40. Sterkt/forstyrrende lys Nei 41. Vibrasjoner Nei 42. Høyspentlinje Nei 43. Skog- /gressbrann Nei 44. Større branner i Nei bebyggelse 45. Dambrudd Nei 46. Vannmagasiner, med Nei fare for usikker is, endinger i vannstand 26

49 47. Endring i Nei grunnvannsnivå 48. Gruver, åpne sjakter, Nei steintipper 49. Risikofylt industri m.m Nei 50. Avfallsbehandling Nei 51. Oljekatastrofe Nei 52. Ulykke med farlig gods Nei 53. Ulykke i av- påkjørsler Nei 54. Ulykke med Nei gående/syklende 55. Vær/føre begrensinger Nei i tilgjengelighet til området 56. Andre ulykkespunkt Nei langs veg/bane 57. Potensielle sabotasje- Nei terrormål 58. Annen Nei virksomhetsrisiko Gjennomføring av planen Medfører tiltaket risiko for: 59. Ulykke ved Ja 2 3 Se 6.3 punkt 2. anleggsgjennomføring 60. Andre spesielle forhold Nei ved utbyggingen/ gjennomføring 27

50 6.4 Avbøtende tiltak Avbøtende tiltak mot overnevnte punkter. Punkt 1- Overvann Regulert parkeringsplass øst i planområdet består i realiteten ikke bare av asfaltert grunn. Mye av arealet er i dag gress og trær og tar unna for mye av overvannet i området. Ettersom at parkeringsplass skal utvides med asfalt, vil mesteparten av gresset og trærne måtte fjernes, noe som kan føre til endrede/manglende veger for overvannet. Avbøtende tiltak: Som et avbøtende tiltak skal det derfor tilrettelegges for 1 m. sammenhengende annen veggrunn rundt parkeringsplassen, som kan være med på å ta unna overvannet. Punkt 2- Ulykke ved anleggsgjennomføring Ulykker kan skje i forbindelse med utbygging av gang- og sykkelveg, fortau o.l. Avbøtende tiltak: God skilting under arbeidsperioden. 7. KONKLUSJON Etter denne vurderingen vil det ikke være knyttet uakseptabel risiko til utbygging av området i tråd med foreliggende reguleringsplan. Det er ikke vurdert som nødvendig med risikoreduserende tiltak, ut over det som allerede ligger i planen og de krav som stilles etter plan- og bygningsloven. 28

51 Fra: "Djupesland, John Arvid" Til: Kopi: "post" Sendt: 14. desember :00:57 Emne: Varsel om oppstart av kommunalt detaljreguleringsarbeid, plan 3040, Favnamyrvegen, Kopervik, Karmøy kommune - merknader fra Haugaland Kraft Nett AS Til Karmøy kommune, Teknisk etat, Arealplanlegger Marte N. Aarak. Varsel om oppstart av kommunalt detaljreguleringsarbeid, plan 3040, Favnamyrvegen, Kopervik, Karmøy kommune - merknader fra Haugaland Kraft Nett AS: Vedlagt kart med oversikt over Haugaland Kraft Nett sine nettanlegg i området. Vi forutsetter at våre eksisterende nettanlegg blir hensyntatt i reguleringsplanarbeidet. Vi vil gjøre spesielt oppmerksom på våre høyspente jordkabler innenfor planområdet. Dette er bla. høyspentkabler av eldre årgang (DKBA) mellom trafokiosk «Kolbeinsen» og «Idrettsplassen». Haugaland Kraft Nett må kontaktes for en nærmere vurdering dersom det planlegges tiltak eller gravearbeider i nærheten av høyspentkablene. Med vennlig hilsen John Arvid Djupesland Sivilingeniør Haugaland Kraft Nett AS Telefon: Direkte: Mobil: E-post: john.arvid.djupesland@hkraft.no

52 :5408d81a-56fb-4351-b dadfd6cdf'3 FYLKESRÅDMANN Regionalplanavdelingen EN 1m<.\1\\ 1> HM \KHVME *x Karmøy kommune Statsråd Vinjesgate 25 Rådhuset 4250 KOPERVIK lé/wzå lo ) L15/ I M/V 3W0 Deres ref.: 16/ Saksbehandler: Tom Gyran Saksnr. 16/ Favnamyrv/det Direkte innvalg: Løpenr /16 Arkivnr. FR RB KAR KARMØY KOMMUNE -DETALJREGULERING FOR FAVNAMYRVEGEN - PLAN VARSEL OM OPPSTART AV KOMMUNALT REGULERINGSARBEID Vi viser til ovennevnte sak som er sendt fylkeskommunen til uttalelse. Hensikten med planarbeidet skal være å tilrettelegge for myke trafikanter og for øvrig få en helhetlig plan for området. Fylkesrådmannen har ikke vesentlige bemerkninger til varsel om planoppstart, men vil komme tilbake med uttalelse når planen legges ut til offentlig ettersyn. Med hilsen Tom Gyran rådgiver Knut T. Slettebak rådgiver Dette dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ingen signatur. Kopi: Fylkesmannen i Rogaland Statens vegvesen POSTADRESSE BESØKSADRESSE TELEFON ORGANISASJONSNR. BANKGIRO: Postboks 130 Sentrum Arkitekt Echoffsgt Stavanger Stavanger E-POST: firmapost@rogfk.no INTERNETT:

53