Planbeskrivelse Havneområde, Åkrehamn - endring

Transkript

1 Planbeskrivelse Havneområde, Åkrehamn - endring Arkivsak: 15/4140 Arkivkode: PLANR Sakstittel: PLAN REGULERINGSPLAN FOR HAVNEOMRÅDE, ÅKREHAMN - ENDRING AV FORTAU, NORDRE DEL AV STRANDAVEGEN - 15/890 M.FL.

2 INNHOLD INNHOLD INNLEDNING BAKGRUNN Hensikten med planen Forslagstiller og eierforhold Krav om konsekvensutredning MEDVIRKNINGSPROSESS Varsel om oppstart Offentlig ettersyn PLANSTSTUS OG RAMMEBETINGELSER Lover Nasjonale føringer Kommunale planer Gjeldende reguleringsplaner BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET VIRKNINGER AV PLANFORSLAGET RISIKO OG SÅRBARHETSVURDERING Innledning Risikomatrise Uønskede hendelser, konsekvenser og tiltak Konklusjon... 12

3 1. INNLEDNING Karmøy kommune v/forvaltningsavdelingen har utarbeidet forslag til endring av reguleringsplan for Havneområde, Åkrehamn. Planområdet omfatter et areal på ca. 2,7 da og er beliggende sentralt i Åkrehamn, langs og like sør for kaien. Området består av den nordlige delen av Strandavegen. Etablert boligbebyggelse avgrenser planområdet i øst og vest, kryss med Øyavegen i nord og kryss med Åkravegen i sør. Vegen er i gjeldende plan regulert med dobbeltsidig fortau. Per i dag er det kun opparbeid fortau langs østsiden av vegen. Formålet med planarbeidet er å ta ut fortau langs vestsiden av vegen, mens fortauet langs østsiden utvides. I tillegg er kryss med Øyavegen og Åkravegen strammet opp og justert i tråd med eksisterende forhold. Arealbruksformålene er i hovedsak veg og fortau. 2. BAKGRUNN Bakgrunn for planarbeidet er at det i forbindelse med klagebehandling av en byggesak på gnr/bnr 15/99 i teknisk hovedutvalg den , saksnr. 25/11, ble fattet følgende vedtak: «Hovedutvalg teknisk gir klager medhold og dispenserer fra PBL 19-2 fra samme lovs 18-1 opparbeidelse av vei og fortau. Krav om opparbeidelse av vei og fortau gjelder kun søkers eiendom. Administrasjonen vurderer fortau på en side av vegen, eventuelt fremmer en reguleringsendring.» Vegen er i gjeldende plan regulert med dobbeltsidig fortau. Per i dag er det kun opparbeid fortau langs østsiden av vegen, hvor verken etablert veg eller fortau samsvarer med planen. Fortauet langs østsiden av vegen er opparbeid i varierende bredde og fremstår i hovedsak som smalt. Langs vestsiden av vegen er det pga. eksisterende bebyggelse vanskelig å få til et fortau som vil være funksjonelt. Strandavegen er i dag skiltet med envegskjøring. Driftsavdelingen, som kommunens vegmyndighet, anbefaler en løsning med ett bredt fortau fremfor to smale.

4 2.1 Hensikten med planen Formålet med planarbeidet er å ta ut fortau langs vestsiden av den nordlige delen av Strandavegen, mens fortauet langs østsiden utvides. I tillegg er kryss med Øyavegen og Åkravegen strammet opp og delvis justert i tråd med eksisterende forhold. 2.2 Forslagstiller og eierforhold Planarbeidet er initiert av Karmøy kommune. Karmøy kommune, samt flere private er grunneiere innenfor planområdet. 2.3 Krav om konsekvensutredning Kommunen har vurdert planarbeidet til ikke å innebære krav til utarbeiding av planprogram og konsekvensutredning, jf. plan- og bygningsloven 4-1 og MEDVIRKNINGSPROSESS 3.1 Varsel om oppstart Varsel om igangsetting av reguleringsarbeid er gjort i tråd med bestemmelsene i plan- og bygningslovens Frist for innspill var satt til Plan og bygningslovens 12-8 og skal sikre at alle parter skal ha adgang til å komme med merknader og uttalelser. Loven er ivaretatt gjennom oppstarts varsel i form av brev til berørte grunneiere, offentlige instanser, samt annonse i Karmøynytt og på Karmøy kommunes nettsider. Det er innkommet 2 uttalelser til oppstart av planarbeidet. Sammendrag av uttalelsene inngår som en del av saksframlegget til 1. gangsbehandling i hovedutvalg for teknisk og miljø Samtlige innspill er vedlagt saken i sin helhet. 3.2 Offentlig ettersyn Når planforslaget er førstegangsbehandlet i hovedutvalg teknisk og miljø, legges det ut til offentlig ettersyn i seks uker. Denne milepælen annonseres i alminnelig lest avis, legges ut på kommunens nettside og det sendes brev til berørte parter og offentlige instanser. I denne sammenhengen blir det anledning til å komme med innspill til planforslaget. Når høringsperioden er over vil det bli en ordinær behandling av innkomne uttalelser og merknader med en etterfølgende sluttbehandling i hovedutvalg for teknisk og miljø og kommunestyret.

5 4. PLANSTSTUS OG RAMMEBETINGELSER 4.1 Lover Plan- og bygningsloven Naturmangfoldloven Vegloven 4.2 Nasjonale føringer Retningslinjer for barn og planlegging 4.3 Kommunale planer Kommuneplan for Karmøy Planområdet er i kommuneplanen i hovedsak vist som sentrumsområde, i tillegg til noe område for nåværende boligbebyggelse. 4.4 Gjeldende reguleringsplaner Planområdet omfattes i hovedsak av Plan 282 Reguleringsplan for havneområde, Åkrehamn(godkjent ). Reguleringsformålene er kai, kjøreveg, gang-/sykkelveg, bolig/forretning/kontor og bolig/næring. Et mindre areal i den sørligste delen av planområdet omfattes av Plan Reguleringsplan for Åkra sentrum del I(godkjent ). Reguleringsformålet her er friområde.

6 5. BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET 5.1 Beliggenhet og avgrensning Planområdet omfatter et areal på ca. 2,7 da og er beliggende sentralt i Åkrehamn, langs og like sør for kaien. Området består av den nordlige delen av Strandavegen. Etablert boligbebyggelse avgrenser planområdet i øst og vest, kryss med Øyavegen i nord og kryss med Åkravegen i sør. 5.2 Eksisterende forhold Vegen er i gjeldende plan regulert med dobbeltsidig fortau. Per i dag er det kun opparbeid fortau langs østsiden av vegen, hvor verken etablert veg eller fortau samsvarer med planen. Fortauet langs østsiden av vegen er opparbeid i varierende bredde og fremstår i hovedsak som smalt. Langs vestsiden av vegen er det pga. eksisterende bebyggelse vanskelig å få til et fortau som vil være funksjonelt. Strandavegen fra krysset Strandavegen/Åkravegen til kaien er skiltet som enveiskjørt. 6. BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET Mot vest reguleres vegen i tråd med dagens situasjon, bortsett fra på smaleste partiet hvor den utvides noe over eiendommene gnr/bnr 15/313, 76, 77, og 99. Mot øst reguleres fortau, i hovedsak i eiendomsgrensenene, stort sett med en bredde på 2 meter. Av hensyn til eksisterende bebyggelse blir fortauet, omtrent midt på strekningen med en lengde på ca. 30 meter, regulert med en bredde på 1,5 meter. Dette gir en veg med bredde varierende fra 3 4,5 meter. Kryss mot Øyavegen er i gjeldende plan regulert til kai. Dette strammes inn ved å regulere veg på 4 meter og 2 meter fortau på østsiden. Det blir da liggende et areal mellom fortauet som reguleres og fortauet som allerede er etablert, dette vises som annen veggrunn. I tillegg legges et kort strekk med annen veggrunn på vestsiden av krysset for å kunne tilrettelegge for kryssing mellom øst og vest. Kryss med Åkravegen justeres i hovedsak til å samsvare med dagens situasjon. Endringen gjelder kun plankart, gjeldende planbestemmelser videreføres.

7 7. VIRKNINGER AV PLANFORSLAGET 7.1 Endringsforslagets konsekvenser for barn og unge Forslaget til endring av arealbruken medfører ingen vesentlige endringer i det fysiske miljøet med spesiell betydning for barn og unge. Planen endres fra å ha regulert dobbeltsidig fortau til ensidig fortau grunnet dårlig standard på det opparbeidde fortauet i øst og vanskeligheter for å opparbeide regulert fortau i vest. Kommunens vegmyndighet anbefaler en løsning med ett bredt fortau fremfor to smale. Det påpekes at Strandavegen har begrenset trafikk da den er skiltet med envegskjøring. Endringsforslaget vurderes til å skape et tryggere og mer helhetlig trafikkbilde, og for øvrig ikke ha noen merkbare konsekvenser for barn og unges fysiske leke- og øvrige aktivitetsmiljø. 7.2 Endringsforslagets konsekvenser for naturmangfoldet Planområdet er allerede utbygd, det er ikke registrert forekomst av sjeldne arter eller naturtyper innenfor planområdet. Utbygging etter foreslått plan vil ikke påvirke naturmangfoldet. 7.3 Planens innhold i et folkehelseperspektiv Plan- og bygningslovens 3-1 omhandler oppgaver og hensyn som skal ivaretas i planlegging etter loven. Listen over oppgavene er omfattende. I et eget punkt er det formulert at planleggingen skal «fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller, samt bidra til å forebygge kriminalitet». Foreliggende plan er vurdert i forhold til dette punktet og funnet å ikke ville innebære negative konsekvenser i forhold til å ivareta befolkningens helse, risiko for økt kriminalitet eller sosiale helseforskjeller. 8. RISIKO OG SÅRBARHETSVURDERING 8.1 Innledning I henhold til plan- og bygningsloven 4.3 skal risiko og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) utarbeides ved all planlegging. Målet med analysen er å gi en overordnet og representativ framstilling av risiko for skade på 3. persons liv og helse, materielle verdier og miljø i forbindelse med utbygging av området. Det skal foreslås avbøtende tiltak der det avdekkes forhold med kritisk risiko eller sårbarhet. Analysen inngår som en del av grunnlaget for å identifisere behov for risikoreduserende tiltak.

8 Følgende forutsetninger er lagt til grunn: Analysen omfatter kun risiko- og sårbarhetsvurdering knyttet til fysiske forhold i det aktuelle planområdet. Det forutsettes at fremtidige byggearbeider følger relevante lover og forskrifter. Dette innbefatter sikringstiltak og lignende. 8.2 Risikomatrise For å gi en visuell kvantifiserbar fremstilling av ROS-analysen er det benyttet en risikomatrise. Reguleringsplanveilederen til Miljøverndepartementet T-1490 samt temaveileder fra DSB: Samfunnssikkerhet i plan- og bygningsloven danner grunnlaget for analysen. Rødt indikerer uakseptabel risiko. Tiltak må iverksettes for å redusere denne til gul eller grønn Gult indikerer risiko som bør vurderes med hensyn til tiltak som reduserer risikoen Grønt indikerer akseptabel risiko Tiltak som reduserer sannsynlighet vurderes først. Hvis ikke dette gir effekt eller er mulig, vurderes tiltak som begrenser konsekvensene. For å komme frem til risikofaktor må en gange sannsynlighet med konsekvens. Dersom sannsynlighet er 2 og konsekvens er 4 vil risikofaktoren være 8 (gult). Konsekvens Sannsynlighet 5. Svært sannsynlig/ kontinuerlig 4. Meget sannsynlig/ periodevis, lengre varighet 3. Sannsynlig /flere enkelttilfeller 2. Mindre sannsynlig/ kjenner tilfeller 1. Lite sannsynlig/ ingen tilfeller 1. Ubetydelig 2. Mindre alvorlig/ en viss fare 3. Betydelig/ kritisk 4. Alvorlig/ farlig 5. Svært alvorlig/ katastrofalt

9 Vurdering av sannsynlighet for uønsket hendelse er delt i: 1. Lite sannsynlig/ ingen tilfeller: Kjenner ingen tilfeller, men kan ha hørt om tilsvarende i andre områder. 2. Mindre sannsynlig/ kjenner tilfeller: Kjenner 1 tilfelle i løpet av en 10-års periode. 3. Sannsynlig/ flere enkelttilfeller: Skjer årlig/ kjenner til tilfeller med kortere varighet. 4. Meget sannsynlig/ periodevis, lengre varighet: Skjer månedlig/ forhold som opptrer i lengre perioder, flere måneder. 5. Svært sannsynlig/ kontinuerlig: Skjer ukentlig/ forhold som er kontinuerlig tilstede i området. Vurdering av konsekvensene av uønsket hendelse er delt i: 1. Ubetydelig/ ufarlig: Ingen person eller miljøskader/ enkelte tilfeller av misnøye. 2. Mindre alvorlig/ en viss fare: Få/små person- eller miljøskader/ belastende forhold for enkeltpersoner. 3. Betydelig/ kritisk: Kan føre til alvorlige personskader/ belastende forhold for en gruppe personer. 4. Alvorlig/ farlig: (behandlingskrevende) person- eller miljøskader og kritiske situasjoner. 5. Svært alvorlig/ katastrofalt: Personskade som medfører død eller varig men; mange skadd; langvarige miljøskader. 8.3 Uønskede hendelser, konsekvenser og tiltak Hendelse/Situasjon Aktuelt Sanns. Kons. Risiko Kommentar Naturrisiko Er området utsatt for, eller kan planen/tiltaket medføre risiko for: 1. Masseras; kvikkleire; steinsprang 2. Snø-/is-/ sørperas 3. Ras i tunnel 4. Flom 5. Flom ras: erosjon 6. Radongass 7. Vind Ja Nedbør Ja 2 1

10 9. Overvann 10. Isgang 11. Farlige terrenformasjoner 12. Annen naturrisiko Sårbare naturområder og kulturmiljøer m.m Medfører planen/tiltaket fare for skade på: 13. Sårbar flora 14. Sårbar fauna 15. Naturvernområder 16. Vassdragsområder 17. Drikkevann 18. Automatisk fredet kulturminne 19. Nyere tids kulturminne/- miljø 20. Kulturlandskap 21. Viktige landbruksområder 22. Område for idrett/lek 23. Parker og friluftsområder 24. Andre sårbare områder Teknisk og sosial infrastruktur Kan planen få konsekvenser for: 25. Vei, bru, tunnel, knutepunkt 26. Havn kaianlegg, farleder 27. Sykehjem; skole, andre institusjoner 28. Brann, politi ambulanse, sivilforsvar 29. Energiforsyning

11 30. Telekommunikasjon 31. Vannforsyning 32. Avløpsanlegg 33. Forsvarsområde 34. Tilfluktsrom 35. Annen infrastruktur Virksomhetsrisiko / menneskeskapte forhold Berøres planområdet av, eller medfører planen/tiltaket risiko for: 36. Akutt forurensning 37. Permanent forurensning 38. Forurensning i grunn / sjø 39. Støy, støv, lukt 40. Sterkt/forstyrrende lys 41. Vibrasjoner 42. Høyspentlinje 43. Skog- /gressbrann 44. Større branner i bebyggelse 45. Dambrudd 46. Vannmagasiner, med fare for usikker is, endinger i vannstand 47. Endring i grunnvannsnivå 48. Gruver, åpne sjakter, steintipper 49. Risikofylt industri m.m 50. Avfallsbehandling 51. Oljekatastrofe 52. Ulykke med farlig gods 53. Ulykke i av- påkjørsler Ja 2 2

12 54. Ulykke med gående/syklende 55. Vær/føre begrensinger i tilgjengelighet til området 56. Andre ulykkespunkt langs veg/bane 57. Potensielle sabotasjeterrormål 58. Annen virksomhetsrisiko Ja 2 2 Gjennomføring av planen Medfører tiltaket risiko for: 59. Ulykke ved anleggsgjennomføring 60. Andre spesielle forhold ved utbyggingen/ gjennomføring Ja Konklusjon Etter denne vurderingen vil det ikke være knyttet uakseptabel risiko til utbygging av området i tråd med foreliggende reguleringsplan. Det er ikke vurdert som nødvendig med videre risikoreduserende tiltak, ut over det som allerede ligger i planen og de krav som stilles etter plan- og bygningsloven.