GEOLOGIEN SOM VIKTIG DEL AV ØKOLOGISK GRUNNKART. Tom Heldal
|
|
- Albert Engen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 GEOLOGIEN SOM VIKTIG DEL AV ØKOLOGISK GRUNNKART Tom Heldal
2 NGU forholder seg til: I følge Meld. St. 14 ( , «Natur for livet - Norsk handlingsplan for naturmangfold» skal type- og beskrivelsessystemet «Natur i Norge» (NiN) legges til grunn for all kartlegging av naturtyper i offentlig regi. NiN-systemet håndterer variasjonen i alle naturmiljø i Norge, «fra de store havdyp til de høyeste fjell, og fra Skagerrak i sør til Svalbard og Polhavet i nord». NiN utvikles på oppdrag og forvaltes av Artsdatabanken.
3 NGU og NiN Standardisering av geologiske grunnkart berggrunn og løsmasser Tilpasning av NiN-relevante egenskaper fra geologiske grunnkart Modellering av nye økologiske grunnkart basert på geologiske data NiN-relevant kartlegging og forskning
4
5 Ny berggrunn-standard NiN har utløst et stort arbeid i revurdering av Sosistandard for berggrunn Det gir nye landsdekkende kart i 1:250k med stor fleksibilitet og 115 grunntyper bergarter og muligheter til å hekte ulike egenskaper til dem Som igjen gir en mapping-mulighet til å gjøre 8000 tegnforklaringer i 1:50k om til grunntyper: altså forståelig for flere enn geologer Det gir nye, fleksible geologiske karttjenester fra NGU
6 Berggrunn + erosjon Geokjemi i berg Geokjemi i løsmasser Karakter av løsmasser Vannkjemi Geofysiske egenskaper Marine data Marin grense Morfologi og topografi Tilgjengelige næringsstoffer Vannlagringsevne Menneskeskapt forurensing Naturens baseline og buffer Radon/radioaktivitet Marine og landbaserte naturtyper Egenskaper i naturen Prognoser for biologisk mangfold og økosystemer Prognoser for menneskelig påvirkning
7 Geologiske grunnkart - berggrunn
8 Geologiske grunnkart - løsmasser
9 Tilpasset kart kalkinnhold i berggrunn versjon 1.0. Egenskaper er hektet på 115 grunntyper bergarter fra den nye 1:250k databasen berggrunn Leveranse oktober 2016 til Artsdatabanken
10 Ultramafisk Granittisk Øyegneis Tonalittisk Granodiorittisk Migmatitt Syenittisk/monzonittisk Ryolittisk Larvikitt Biotittskifer/gneis Kvartsitt Diorittisk Hornblendegneis/skifer Anortositt Sandstein/metasandstein Gneis Amfibolitt Gabbroisk Glimmerskifer/gneis Leirskifer Gråvakke Basalt/diabas Rombeporfyr Grønnstein Fyllitt Kalksediment Dolomitt Marmor/kalkstein Analyser av syreløst kalsium i bergarter: gir et bilde av kalkinnhold som er tilgjengelig for levende organismer Fra LITO-prosjektet
11 Tilpasset kart avvikende berggrunn; høymagnesium bergarter (fra sammenslåing av ultramafiske bergarter, 1:250k
12 Tilpasset/modellert kart marin grense og muligheter for marin leire
13 Modellert kart: muligheter for tropisk dypforvitring Lista, Sør- Norge Soner med rester av tropisk dypforvitring veldig spesielt og avvikende jordsmonn Ravneheia Tunnel
14 Jord og matjord Selen-verdier: naturlig eller overgjødsling?
15 Geokjemiske analyser av løsmasser mer enn 50 elementer; både næringsstoffer og giftstoffer. Ikke data for Sør- Norge
16 Oversikter/modellering av metallinnhold i berget (eksemplet viser kobber)
17 Database geologisk arv viktige steder som formidler Norges geologiske utvikling: ca 1400 steder.
18 Maringeologiske kart og data Samarbeid mellom flere etater MAREANO Kyst-kartlegging (MAGIN-forslag) Dyphav? NiN legges til grunn i kartleggingen
19 MARINGEOLOGISKE KART HERØY ULSTEIN Ålesund SANDE HAREID VANYLVEN
20 SØRE SUNNMØRE: Ca. 800 km 2 dybdedata fra Kartverket 10 km 0 m 650 m
21 2 km Data fra Kartverket Sjøkart, 1:50 000
22 2 km Detaljerte dybdedata fra Kartverket Data fra flerstråleekkolodd, 1x1 meter
23 2 km Data fra flerstråleekkolodd, 1x1 meter
24 Detaljerte dybde- og bunnreflektivitetsdata fra Søre Sunnmøre. Dataene er innsamlet av Kartverket og bearbeidet av NGU.
25 MARINE GRUNNKART Temakart
26 Eksempel på NiN-tilpasset naturtypekart NiN - Saltvannsbunnsystemer
27 Miljøgifter: naturlige og menneskeskapte. Det er mulig å gjøre mer ut av slike data både til lands og vanns.
28 MILJØVARIABLER I ØKOLOGISK GRUNNKART (ØG) - BRUTTOLISTE BASERT PÅ NATUR I NORGE (ver.2) - LKM og beskrivelsessystemet Navn (Kilde til variasjon) gnethet til ØG Kartstatus Kartformat Kilder Kort LOKALE KOMPLEKSE MILJØVARIABLER (LKM) AS Arid terrestrisk salinitet? kartlegges? BK Berggrunn med avvikende kjemisk sammensetning X beskrivelse av produksjon Bergrunn/NGUOversettelse mot bergarter Kommentarer (fremtidige muligheter, nye datas 1. Versjon klart med ultramafisk (Basistrinn BK- a) DL Dybderelatert lyssvekking X modellerbart HI/NIVA/NGU Testdata i utvikling i regi av Mareano (NGU) DM Dybderelatert miljøstabilisering? modellerbart? ER Erosjonsutsatthet? kartlegging dekningsgrad! NVE FK Ferskvannsforekomster med avvikende kjemisk sammensetning? Miljødata for ferskvann? Vanndirektivet? GS Grottebetinget skjerming X? 20 m kote mo høydemodell PCAterreng skalaavhenin g HF Helningsbetinget forstyrrelsesintensitet X 20 m kote mo høydemodell PCAterreng skalaavhenin g HI Hevdintensitet X kartlegging AR5 S&L sette sammen HR Semi- naturlig hevdregime? kartlegging AR5? Beitekart/GAB? diverse kart fra S&L HS Hovedtypespesifikk inndeling Må behandles typevis HU Humusinnhold (vannfarge) X Vanndirektivet? Vanndirektivet/NINA/NIVA Generell vurdering for variabler knyttet til helning spissere IF Isbetinget forstyrrelse? Modellering ferskvann. Kyst? IO Innhold av organisk materiale X? kartlegging + mhøydemodelø Flere Generell variabel som kan generere flere kartlag i terrestrisk JF Jordflyt X? modellerbart temp/snødekkmi/etzmuller Vurdering for frostpåvirkning generelt, må vurdere JV Jordvarmeinnflytelse X kartlagt NP Jan Mayen/midt atlantiske rygg/trollkild ene på Svalbard KA Kalkinnhold X Bergrunn/NGUOversettelse mot bergarter 1. Versjon klar for ØG KI Kildevannspåvirkning? kartleggbart/knapt modeller kildedatabase NGU? Mer generell vurdering, må vurderes mer spesifikt KO Konnektivitet? modellerbart? ferskvannsdata/nve? Modellering av om vannsystemer henger sammen KT Kildetype? usikkert Må vurdere eksplisitt på trinn. Svært forskjellige k mot marine. Marine kilder mest aktuelle her? KY Kysttilknytning? modellerbart? To karttema: kystvann + havvann/atlantisk vann. LA Langsom primær suksesjon X? kartlegge 1750 morener/gro NINA/Lars - flybredatlas over Norge, LK Langsom sekundær suksesjon på korallrev- bunn? kartleggingsøvelse? HI Strandvoller, geologisk litteratur Spesifikke vurderinger, mer generell nå - må gjenn MB Markbearbeiding? Landbruksdata? Spesifikk til oppdyrking - må vurderes MF Myrflatepreg? modellerbar? Må vurderes MX Semi-naturlig mark/bunn uten hevdpreg, preget av menneskebetinget forstyrrelse NG Naturlig gjødsling? Landbruksdata?? Omfattende og kompleks variabel som omfatter m vurderes mer detaljert. OF Oppfrysing X? modellerbart temp/snødekkmi/etzmuller Vurdering for frostpåvirkning generelt, må vurdere OM Oksygenmangel? modellerbart/kartlagt? FjordatabasenMdir? OR Overrisling? Småskala variasjon - usikker PF Permafrost X? modellerbart temp/snødekkmi/etzmuller Vurdering for frostpåvirkning generelt, må vurdere RU Rasutsatthet? modellerbart/ skredfarekart NVE Art NVE? SA Marin salinitet X NIVA SE Sedimentbasert forstyrrelse? NVE? Må vurderes mer eksplisitt SF Saltanriking av mark i fjærebeltet? Vurdering for marin salinitet generelt, må vurdere SH Spesiell mark/bunn preget av historisk miljøstress eller forstyrrelse SM Størrelsesrelatert miljøvariabilitet (i vannsystemer)? AR5, andre kartdata? Må vurderes mer eksplisitt SP Slåttemarkspreg? kartlegging AR5? Beitekart/GAB? SS Sandstabilisering? kartlegging SU Skredutsatthet? modellerbart/ skredfarekart NVE Art NVE? SV SX Snødekkebetinget vekstsesongreduksjon Sterkt endret mark/bunn uten hevdpreg, preget av menneskebetinget forstyrrelse X fra grunnkart AR5, N50, andre kartdata? Størrelsesklasser på vannforekomster - OK, dybde x? Satellitt? NB - Senteniel4Nature- prosjektet (NINA+Norsk re? Omfattende og kompleks variabel som omfatter m vurderes mer detaljert. SY Sterk endring av vannmasser? Miljødata for ferskvann? Vanndirektivet? S3 Sedimentsortering X kartlegges/mohøydemodell/ Mareano/NGUMange dimensjoner, Erosjonsmotstand (i sorterte sedimenter) Finmaterialinnhold (i sorterte sedimenter) Spesielle sorterte sedimenter Dominerende kornstørrelsesklasse marin og terrestrisk del X kartlegges/mohøydemodell/ Mareano/NGUMange dimensjoner, marin og terrestrisk del X kartlegges/mohøydemodell/ Mareano/NGUMange dimensjoner, marin og terrestrisk del X kartlegges/mohøydemodell/ Mareano/NGUMange dimensjoner, marin og terrestrisk del X kartlegges/mohøydemodell/ Mareano/NGUMange dimensjoner, marin og terrestrisk Ny inndeling av variabel i NiN2 - må utredes nærm Ny inndeling av variabel i NiN2 - må utredes nærm Ny inndeling av variabel i NiN2 - må utredes nærm Ny inndeling av variabel i NiN2 - må utredes nærm del TE Torvproduserende evne? Må vurderes mer eksplisitt TU Turbiditet X kartleggbart /modellerbart Vanndirektivet/bre og leire TV Tørrleggingsvarighet X? modellbart; Fl vannbudsjett/ NVE/NIVA/HI? UE Uttørkingseksponering X? modellerbart høydemodell/ MI Variabelen er noe endret i NiN2, og må gjennomg UF Uttørkingsfare X modellbart høydemodell PCAterreng/jordartskart/PCAklima VF Vannpåvirkningssintensitet X modellerbart Flomregimer +NVE +H//NIVA/NINA Variabelen er noe endret i NiN2, og må gjennomg opp? VI Vindutsatthet X? overordnet sk Jordartskart NGU modellering? VM Vannmetning X NIBIO Satellitt NB - prosjekt i regi av NIBIO og NSF i skog VR Vannpåvirkningsregime X modellbart/modellert HI/NIVA/NINA Bølgeenergi + tidevannsstrømmer VS Vannsprutintensitet X? modellerbart høydemodell/ MI Del av fossesprøytsone- prosjekt? VT Vanntilførsel? kartleggbart/knapt modeller kildedatabase NGU? Mer generell vurdering, må vurderes mer spesifikt ARTSSAMMENSETNING 1AE Enkeltartssammensetning x? Artskart? NIBIO, artsmodellering Må vurderes mer eksplisitt 1AG Artsgruppesammensetning x? NIBIO Kun vurdert for treslag 1AR Relativ del- artsgruppesammensetning x AR5 Kun vurdert for treslag GEOLOGISK SAMMENSETNING 2BE Bergartsforekomst x klart? NGU Jf. Oppdatert bergartsinndeling fra NGU 2MI Mineralforekomst x? NGU Vurderes av NGU 2JA Jordartsforekomst x? NGU/NIBIO Må vurderes mer eksplisitt 2JM Jordsmonnforekomst x? NGU/NIBIO Må vurderes mer eksplisitt 2FO Fossilforekomst? Finnes systematisk kartfesting? LANDFORM 3AB Avsetningsformer knyttet til breer X avhengig av kamorene og ranjordartskart og nasjonalatlas 3AR Avsetningsformer knyttet til rennende vann? modellering/avhengig av kar N/ElvedeltabaViser de store elvedeltar/m odellere elvesletter/el vevifter 3BF Breformer X kartlagt NVE/v ØstremBreatlaset 3EB Erosjonsformer knyttet til breer X? modellering/avhengig av kar NINA Nye landskapsinn deling, modellering under oljeleting 3EL Elveløpsformer X modellering/avhengig av kar NINA meandrer, 3ER Erosjonsformer knyttet til rennende vann kroksjøer, fosser, forgrende elveløp? modellering/avhengig av kar NINA bekkekløfter /raviner 3FP Landformer knyttet til frostprosesser? avhengig av kartlegging UiO, UiB Forvitringsbl okkmark, 3IK Landformer knyttet til jordas indre krefter X kartlagt kanskje ikke N-Norge, Pingoer kartlagt Liestøl 1969 Berentsberg 3KJ Kjemiske oppløsningsformer X kartlagt Lauritzen Grotter 3KP Landformer knyttet til kystprosesser X? avhengig av kartlegging Klemsdal? Næringskyst, klippekyst 3ML 3MR Landformer knyttet til massebevegelse på land Landformer knyttet til marine strømog skredprosesser? avhengig av kartlegging? avhengig av kartlegging MAREANO Eksisterer oversikt over gjel og store ras på kontinentaks kråning. 3TO Torvmarksformer x? avhengig av kartlegging Vegetasjonsathøymyr? Pals. 3VI Landformer knyttet til vindprosesser: flygesanddyne NATURGITTE OBJEKTER 4DG Stående død ved (gadder) Uegnet 4DL Liggende død ved (læger) Uegnet 4RV Rotvelt Uegnet 4TG Gammelt tre Uegnet 4TL Tre med spesielt livsmedium Uegnet 4TS Trestørrelse Uegnet? avhengig av kartlegging jordartskart ogsjekk Klemsdal og flyvesand MENNESKESKAPTE OBJEKTER 5AB Arealbrukskategorier? Norge Digitalt Plandata? Må vurderes mer eksplisitt 5BY Bygningstyper X? Matrikkel Må vurderes mer eksplisitt 5KU Kulturminner X Askeladden/GAB/N50 5XG Annen løs gjenstand Uegnet REGIONAL NATURVARIASJON 6HF Historisk ferskvannsforbindelse mot øst x Kartlagt Må tilrettelegges digitalt 6KE Kystvannsseksjoner? Må vurderes mer eksplisitt 6KS Kystvannssoner X Delvis kartlagt HI Tilsynelatende klar avgrensing mot fastlands-norg fortstter i norsk økonomisk sone er uklart. 6SE Bioklimatiske seksjoner X PCANorge NHM/NINA Klar for ØG 6SO Bioklimatiske soner X PCANorge NHM/NINA Klar for ØG 6SX Bioklimatiske soner i Arktis X Kartlagt UiT Elvebakk TILSTANDSVARIASJON 7BU Spor etter bunntråling X? HI? Fiskeridir 7EU Eutrofiering X modellering NIVA Vannforeko mster 7FA Fremmedartsinnslag Uegnet Artskart Håndteres som egenskaper for arter 7GR Grøfting? kartlegging NIBIO? LIDAR? 7JB Jord- bruk (aktuell bruk av jord)? NIBIO? 7MG Miljøgifter og annen forurensning X modellering MiljøDIrNILU/Steiness 7OB Overbeskatning Uegnet Taretråling? 7RA Rask suksesjon X? kartlegging AR5/hogstklasNIBIO? Tilgjengelig? 7SB Skog- bruk (bruk av tresatt areal)? NIBIO? 7SD Skogbestandsdynamikk x? kartlegging hogstklasser/nldir/nibio Må vurderes hva som er tilgjengelig og hva som ka Naturskog i regi av Ldir. 7SE 7SN Spor etter slitasje og slitasjebetinget erosjon Naturlig bestandsreduksjon på tresatt areal Uegnet??? Arealdekken de? Deler 7SU Forsuring X modellering NILU 7TK Spor etter ferdsel med tunge kjøretøy?? flyfoto/satellitt kanskje? 7UB Ubalanse mellom trofiske nivåer Uegnet Kråkebolletareskog? 7VR Vassdragsreguleringseffekt X tilgjengelig for elver? NVE reguleringsgr ad et problem! TERRENGFORMVARIASJON 8ER Eksponeringsretning x? PCA- terreng?/lidar Må vurderes eksplisitt 8RR Relativt relieff x? PCA-terreng?/lidar Må vurderes eksplisitt 8TH Terrenghelning x? PCA- terreng?/lidar Må vurderes eksplisitt 8TP Terrengposisjon x? PCA- terreng?/lidar Må vurderes eksplisitt 8TU Terrenguro x? PCA- terreng?/lidar Må vurderes eksplisitt ROMLIG STRUKTURVARIASJON 9AR Figurareal e relevant her 9NE Nedbørfeltstørrelse x Finnes allerede? NVE Nedbørfelt-kart 9TD Terskeldyp x Sjøkart Dybdekart for fjordmunninger 9TS Tresjiktstruktur Uegnet? Må vurderes eksplisitt 9VA Vannflateareal Relevans? Finnes allerede Arealdata av gitte vannforekomster 9VD Vanndybde x? Marint ok? Ferskvann? Kartverket? Dybdedata for alle vannforekomster (marint og fe Gult: tema der geologiske data er viktig
29 NGU - Roller og ansvar i Statsoppdraget Standardisering, tilrettelegging og veiledning for NiNbruk av geologiske grunnkart Tilpasning av ny kartlegging til NiN-relevans Tilrettelegging og leveranse av enkelte spesialkart
30 Utviklingsarbeid utenfor Statsoppdraget Videreutvikling (versjon 2.0 +) av tilpassete kart Modellering av nye tema Tverrfaglig forskning og utvikling for å utvikle nye og bedre økologiske grunnkart
31 Utvikling av økologiske grunnkart Versjon Delfinansiering fra dep? Justering Analysetesting Tverrfaglig forskning = NFR??? Ny hypotese Felttesting
32 Utfordringer Skala (1:50k er målet, men vi må leve i forskjellige skalaer og dekning i en tid fremover) Strategisk samarbeid og samhandling mellom etater (utvikling av økologiske grunnkart krever god samhandling om felles mål og mening) Hvordan fordeles roller, hva er statsoppdrag for etater og hva er tverretatlig samarbeid som krever egen finansiering? Forskning for NiN: for å videreutvikle, trengs prioritering hos NFR med vekt på tverrfaglig samarbeid Prioritering: kort sikt og lang sikt
33 NGUs forventninger -At etater samarbeider godt -At departementene samarbeider like godt -At det legges incentiver på flere plan, inkludert forskningsprogram -Man bør absolutt vurdere et samordnet program for NiN og integrere dette i tildelingsbrev
34 Samarbeid med Artsdatabanken: vi gleder oss til mer!
Økologisk grunnkart. Hva er utgangspunktet og hvor står vi? Oppstartsseminar økologisk grunnkart. Arild Lindgaard, Artsdatabanken
Økologisk grunnkart Hva er utgangspunktet og hvor står vi? Oppstartsseminar økologisk grunnkart Arild Lindgaard, Artsdatabanken Aurlandsfjorden (SF). Foto: Arild Lindgaard (CC BY SA 4.0 ) 25. Oktober 2017
DetaljerVelkommen til Trondheim og NGU! Trondheim Tromsø
Velkommen til Trondheim og NGU! Trondheim Tromsø Geologi for samfunnet Geologi i samfunnet Formidling over Internett Geophysics Geochemistry Mineral- characterization Grunnvann Geotermisk energi miljøgeokjemi
DetaljerNatur i Norge (NiN) og Landskapstyper
Natur i Norge (NiN) og Landskapstyper - ny standard for naturvariasjon ny typifisering og kartproduksjon - hvilke muligheter gir det? Arild Lindgaard Artsdatabanken Fagseminar om Landskap, 4. november
DetaljerNiN som grunnlag for utvelgelse av forvaltningsrelevant natur
NiN som grunnlag for utvelgelse av forvaltningsrelevant natur Skog og Tre 2018 2018 05 31 Gardermoen Rune Halvorsen NHM, UiO Tema Påstand: NiN gir objektiv inndeling og beskrivelse av natur. Spørsmål:
DetaljerNiN 2.1, relasjon til MiS og arbeidet med oversettelser
NiN 2.1, relasjon til MiS og arbeidet med oversettelser Lanseringsseminar, NiN-MiS 2017 06 08 Honne Rune Halvorsen NHM, UiO Vegen fra MiS til MiS NiN NiN versjon 2 verdinøytralt standardverktøy for naturbeskrivelse
DetaljerNatur i Norge (NiN) felles plattform for kunnskapsformidling og «økologisk grunnkart»
Natur i Norge (NiN) felles plattform for kunnskapsformidling og «økologisk grunnkart» Lanseringsseminar for bruk av NiN ved MiS-kartlegging, 8. juni, 2018 Kort om Artsdatabanken Etablert i 2005, etter
DetaljerNiN en enkel innføring. Heidrun A. Ullerud 2-dagers NiN-kurs, 22. mars 2017
NiN en enkel innføring Heidrun A. Ullerud 2-dagers NiN-kurs, 22. mars 2017 Hva er dette? Skog? Tørr? Fattig? Hvilke trær? Hvor tett står trærne? Busker? Død ved? Drift i skogen? NiN: Hovedtype (HT) Kartleggingsenhet
DetaljerHvordan brukes kunnskap om arter i NiN-systemet og hvordan kan NiN-systemet brukes til å si noe om truete arter?
Hvordan brukes kunnskap om arter i NiN-systemet og hvordan kan NiN-systemet brukes til å si noe om truete arter? Skog og tre 2019 2019 05 24 Gardermoen Rune Halvorsen NHM, UiO Huldreblom (Epipogium aphyllum;
DetaljerNiN 2.1, et overblikk
NiN 2.1, et overblikk Lanseringsseminar, NiN-MiS 2017 06 08 Honne Rune Halvorsen NHM, UiO NiN NiN er Artsdatabankens system for typeinndeling og beskrivelse av naturvariasjon Naturhistorisk museum UiO
DetaljerVassdragsseminaret Arild Lindgaard Artsdatabanken
Vassdragsseminaret 2009 Arild Lindgaard Artsdatabanken Disposisjon Naturtyper i Norge Vannrelaterte naturtyper Ny Rødliste 2010 Foto: Arild Lindgaard Hvorfor NiN? Behov for et heldekkende type- og beskrivelsessystem
DetaljerArild Lindgaard Artsdatabanken. Naturtyper i Norge
Arild Lindgaard Artsdatabanken Naturtyper i Norge Hva er en naturtype? En naturtype er en ensartet type natur som omfatter alt plante- og dyreliv og de miljøfaktorene som virker der Naturtyper i Norge
DetaljerBasiskartlegging Oppdragsbeskrivelse
Basiskartlegging 2018. Oppdragsbeskrivelse Spesielle bestemmelser ved typifisering av naturtyper (kartleggingsenheter) Hovedtypegruppene H (Marine vannmasser) og L (Limniske vannmasser) registreres ikke,
DetaljerNatur i Norge (NiN) ver. 2 - og kartlegging
Natur i Norge (NiN) ver. 2 - og kartlegging Arild Lindgaard Artsdatabanken 21. Mai 2015, Nettverk for naturmangfold i Sør-Trøndelag Foto: Ann Kristin Stenshjemmet Natur i Norge (NiN) Nasjonal standard
DetaljerNaturtyper av nasjonal forvaltningsinteresse (NNF) Økologisk grunnkart oppstartsseminar , Eirin Bjørkvoll
Naturtyper av nasjonal forvaltningsinteresse (NNF) Økologisk grunnkart oppstartsseminar 25.10.2017, Eirin Bjørkvoll Verdifulle lokaliteter på kart Data for sektorer hvor vurderinger av naturmangfold er
DetaljerMarine grunnkart i Norge På trygg grunn eller på dypt vann?
Marine grunnkart i Norge På trygg grunn eller på dypt vann? Njål Tengs Abrahamsen Direktør Marin Infrastruktur Erik Werenskiold: Vannkikkere, Nasjonalmuseet Jeg arbeider som direktør Marin Infrastruktur
DetaljerOversikt over endringer mellom NiN-versjoner 2.x. Rune Halvorsen. Natur i Norge, Artikkel 6, versjon 2.1
6 Oversikt over endringer mellom NiN-versjoner 2.x Rune Halvorsen Natur i Norge, Artikkel 6, versjon 2.1 Oversikt over endringer mellom NiN-versjoner 2.x Rune Halvorsen Foreslått referanse: Halvorsen,
Detaljer2. Å R S B E R E T N I N G O G R E G N S K A P F O R A ) Å r s b e r e t n i n g o g r e g n s k a p f o r
I N N K A L L I N G T I L O R D I N Æ R G E N E R A L F O R S A M L I N G 2 0 1 0 O r d i n æ r g e n e r a l f o r s a m l i n g i, a v h o l d e s m a n d a g 3. m ai 2 0 1 0, k l. 1 8 0 0 p å T r e
DetaljerKVARTÆRGEOLOGISKE UNDERSØKELSER I VEST-AGDER. Astrid Lyså og Ola Fredin. Foto: A. Lyså
KVARTÆRGEOLOGISKE UNDERSØKELSER I VEST-AGDER Astrid Lyså og Ola Fredin Foto: A. Lyså INNHOLD Litt om NGU Innføring i kvartærgeologi Hva er gjort av kvartærgeologisk kartlegging i Vest- Agder LITT OM NGU
DetaljerMAGIN Marine grunnkart i Norge
MAGIN Marine grunnkart i Norge Njål Tengs Abrahamsen Direktør Marin Infrastruktur Erik Werenskiold: Vannkikkere, Nasjonalmuseet MAGIN KMD gav Kartverket i oppdrag å arbeide frem et satsningsforslag til
DetaljerTruede naturtyper nytteverdi av GIS-analyse. Vegar Bakkestuen Lars Erikstad
51 Truede naturtyper nytteverdi av GIS-analyse Vegar Bakkestuen Lars Erikstad NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport,
DetaljerKunnskapsbasert forvaltning av kystsonen Bruk av infrastrukturen i geologisk og marin sammenheng
Kunnskapsbasert forvaltning av kystsonen Bruk av infrastrukturen i geologisk og marin sammenheng Oddvar Longva NGU NOKIOS2012, Trondheim 30.10.2012 Innhold Hva - type data snakker vi om? Hvem - har bruk
DetaljerNaturtyper i Norge (NiN) tetting av marine kunnskapshull
Naturtyper i Norge (NiN) tetting av marine kunnskapshull Presentasjon av NiN på MAREANOs brukerkonferanse Oslo 21. oktober 2008 Rune Halvorsen NHM, UiO Hva er NiN? 2006-08: NiN er et treårig prosjekt for
DetaljerNiN kartlegging og generelt om naturkartlegging. Anders Bryn & Heidrun A. Ullerud Naturhistorisk Museum, Universitetet i Oslo
NiN kartlegging og generelt om naturkartlegging Anders Bryn & Heidrun A. Ullerud Naturhistorisk Museum, Universitetet i Oslo Miljødirektoratet Lillehammer 4. september 2014 Arbeidet med NiN Typifiseringssystem
DetaljerVidereutvikling av Naturtyper i Norge + NiN og kart. Arild Lindgaard Artsdatabanken 3. September 2013, Oppdal Foto: Arild Lindgaard
Videreutvikling av Naturtyper i Norge + NiN og kart Arild Lindgaard Artsdatabanken 3. September 2013, Oppdal Foto: Arild Lindgaard NiN 2.0 Hovedstruktur og prinsipper i NiN står fast Vitenskapelig råd
DetaljerFAGKONFERANSE KONTROL L OG TILSYN GARDERMOEN JUNI A RSMØTE I FORU M FO R KONTROLL OG TILSYN 5. JUN I 2013
FAGKONFERANSE KONTROL L OG TILSYN GARDERMOEN 5.- 6. JUNI 201 3 A RSMØTE I FORU M FO R KONTROLL OG TILSYN 5. JUN I 2013 09. 0 0 1 0. 0 0 R E G I S TR E R I NG N o e å b i t e i 10. 0 0 1 0. 15 Å p n i ng
DetaljerMiljøvariabelkart mobilisering av kartlag gjennom datafangst fra ulike kilder. Lars Erikstad
Miljøvariabelkart mobilisering av kartlag gjennom datafangst fra ulike kilder Lars Erikstad Økologi / natur: «Alt henger sammen» Naturens mangfold : «Mangfoldig» Forvaltning: «Utfordrende» Kunnskapsbehov:
DetaljerMarine grunnkart Sogn og Fjordane. Reidulv Bøe og Oddvar Longva NGU
Marine grunnkart Sogn og Fjordane Reidulv Bøe og Oddvar Longva NGU Marin kartlegging, Florø, 6. mars 2014 Photo: Erling Svensen Photo: Erling Svensen Foto: Jan Ove Hoddevik Fjordlandskap i Tafjorden Kyst
DetaljerNGU sin rolle og oppgaver. Kari Sletten
Skredfarekartlegging NGU sin rolle og oppgaver Kari Sletten Norges geologiske undersøkelse Foto NGU Risiko, sårbarhet og klimautfordringer Bergen 23.10.2009 Kort om NGU En etat underlagt Nærings- og handelsdepartementet.
DetaljerFra grunndata til kunnskap for bærekraftig verdiskapning og forvaltning. Oddvar Longva NGU
Fra grunndata til kunnskap for bærekraftig verdiskapning og forvaltning Oddvar Longva NGU Undervannslandskap Sokkel; rolig landskap - dype renner og grunne banker SENJA Kyst og fjord; kupert og komplekst
DetaljerMarine grunnkart. Hvordan skal disse komme brukerne til gode? Oddvar Longva, Liv Plassen, Sigrid Elvenes NGU
Marine grunnkart. Hvordan skal disse komme brukerne til gode? Oddvar Longva, Liv Plassen, Sigrid Elvenes NGU Innhold Marine grunnkart definisjon Marine grunnkart Astafjordprosjektet fase II og status fase
DetaljerMAREANO. Marin arealdatabase for norske kyst- og havområder. www.mareano.no
MAREANO Marin arealdatabase for norske kyst- og havområder Samler kunnskap om havet MAREANO kartlegger havbunnen utenfor Norge og gir informasjon om: Bunntyper geologisk og biologisk sammensetning Naturtyper
DetaljerTEMAKART. Mandal kommune Kommuneplan 2015 2027. Friluftsliv. Landbruk. Faresoner. Kulturminner. Naturvern. Gang- og sykkelveier
Mandal kommune Kommuneplan 2015 2027 TEMAKART Oppdatert etter bystyrets behandling 19.03.15 Friluftsliv Temakart - Statlig sikrede friluftsområder...2 Temakart - Statlig sikrede og andre viktige friluftsområder...3
DetaljerNATURTYPER I NORGE. Inndeling på landskapsdel-nivå. versjon 0.2
NATURTYPER I NORGE Bakgrunnsdokument Inndeling på landskapsdel-nivå versjon 0. Naturtyper i Norge Bakgrunnsdokument versjon 0. Forfattere Lars Erikstad Norsk institutt for naturforskning (NINA) Rune Halvorsen
DetaljerOppfølging av Meld. St. 14 ( ) Natur for livet Oppdrag til Miljødirektoratet om å styrke arbeidet med det økologiske grunnkartet
Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM Deres ref Vår ref Dato 16/2354-01.12.2016 Oppfølging av Meld. St. 14 (2015-2016) Natur for livet Oppdrag til Miljødirektoratet om å styrke arbeidet
DetaljerVariasjon i norske terrestre systemer I
Rune H. Økland Variasjon i norske terrestre systemer I Regional variasjon Variasjon i naturen Kontinuerlig eller diskontinuerlig? To hovedsyn gjennom 1900-tallet De fleste mener nån at variasjonen i naturen
DetaljerTEMAKART. Mandal kommune Kommuneplan 2015 2027. Friluftsliv
Mandal kommune Kommuneplan 2015 2027 TEMAKART Friluftsliv Temakart - Statlig sikrede friluftsområder... 1 Temakart - Statlig sikrede og andre viktige friluftsområde... 2 Temakart Barnetråkk... 3 Temakart
DetaljerROS i kommuneplanen. Skred/flom/kvikkleire i kommunal planlegging bruk av kartdata. Norges vassdrags- og energidirektorat Anita Andreassen
ROS i kommuneplanen Skred/flom/kvikkleire i kommunal planlegging bruk av kartdata Anita Andreassen Bodø 05.11.2014 og Mosjøen Tema Hva gjør NVE innenfor skred/flom i arealplan? Hva betyr endret klima for
DetaljerK j æ r e b e b o e r!
K j æ r e b e b o e r! D u h o l d e r n å i n nk a l l i n g e n t i l å r e t s g e n e r a l f o r s am l i n g i h å n d e n. D e n i n n e h o l d e r b o r e t t s l a g et s å r s b e r e t n i
DetaljerRogaland fylkeskommune sin satsing på marin grunnkartlegging og marine grunnkart Del 2.
Rogaland fylkeskommune sin satsing på marin grunnkartlegging og marine grunnkart Del 2. GIS-koordinator, Maléne Peterson Regionmøter i Norge digitalt Rogaland 8. 9. februar 2017 Temakartportal for Regionalplan
DetaljerKartlegging og tilrettelegging av naturtypedata
Kartlegging og tilrettelegging av naturtypedata Ingerid Angell-Petersen Kurs i kartlegging av naturtyper og bruk av naturtypedata Bekkjarvik, 28. 29. september 2010 Mål for kurset: Bedre kunnskapsgrunnlag
DetaljerVåre Vakreste # & Q Q Q A & Q Q Q - & Q Q Q.# arr:panæss 2016 E A A 9 A - - Gla- ned. skjul F Q m. ler. jul. eng- da- jul. ler.
Vå Vks rr:pnæss 06 Kor L JUL Q Q Q ^\ # Q Q Q ht Q Q Q # 6 Q Q Q # Q Q Q # Ju lg u u Q Q Q # # v blnt # LL: u # mj # # # # d fly p r ds Q Q m # # år lønn Ju v g v g # jul # grønt 6 # # u Lønn gå # hvor
DetaljerOppdraget til Miljødirektoratet. Oppstartsseminar økologisk grunnkart, Ingvild Riisberg
Oppdraget til Miljødirektoratet Oppstartsseminar økologisk grunnkart, 25.10.2017 Ingvild Riisberg Kunnskapsløft for natur Miljøorganisasjon og næring sammen krav om kunnskapsløft Dagens næringsliv 12.juni
DetaljerØkologisk klassifisering av kystvann
Frithjof Moy, Havforskningsinstituttet Are Pedersen, NIVA Foto: F Moy, HI Foto: E Oug, NIVA Biologiske kvalitetselementer Planteplankton Makroalger Vannplanter (angiospermer) Bunndyr Foto: F Moy, HI Foto:
DetaljerVANYLVEN KOMMUNE MØTEINNKALLING
VANYLVEN KMMUNE MØTEINNKALLING UTVAL: Formannskapet Møtestad: rdførarens kontor - Rådhuset, Fiskå Dato: 10.04.2018 Tid: 09:00 Vitjing Berge Samdrift, Fiskå, kl. 09.00. ppmøte Berge Samdrift. Videokonferanse
DetaljerLandskap Begreper og definisjoner. Møte i MD Trond Simensen
Landskap Begreper og definisjoner Møte i MD 24.04.2012 Trond Simensen Behov for begrepsavklaringer Utgangspunktet Naturmangfoldloven fra 2010 1. (lovens formål) Lovens formål er at naturen med dens biologiske,
DetaljerHVORDAN KAN KOMMUNEN HA GLEDE AV VÅRE DOK-DATA Kjersti Mølmann
HVORDAN KAN KOMMUNEN HA GLEDE AV VÅRE DOK-DATA Kjersti Mølmann 30.08.2016 Innhold Hvilke data leverer NGU til Det offentlige kartgrunnlaget Hvordan få oversikt og tilgang Gjennomgang av datasettene Nye
DetaljerOvervåking av kystvann og kobling mot andre prosesser. Anne Britt Storeng Direktoratet for Naturforvaltning
Overvåking av kystvann og kobling mot andre prosesser Anne Britt Storeng Direktoratet for Naturforvaltning FAKTA Norge har 89 581 Km 2 kystvann med 83 000 km strandlinje innen EUs vanndirektiv. 8 ganer
DetaljerVeileder i kartlegging etter Natur i Norge (NiN)
Veileder i kartlegging etter Natur i Norge (NiN) Fastmark- og våtmarkssystemer Anders Bryn Naturhistorisk Museum Universitetet i Oslo Soria Moria, Oslo 15. april 2015 Stort behov for stedfestet informasjon
DetaljerEn kyst av muligheter
En kyst av muligheter Dybdedata som grunnlag for aktivitet i kystsonen Hanne Hodnesdal, Kartverket sjødivisjonen Steinkjer 18. september 2014 Fotomontasje. Foto: Arnfinn Lie Marine geodata Dybdedata brukes
DetaljerMAGIN. Njål Tengs Abrahamsen Direktør Marin Infrastruktur. Marine grunnkart i Norge et kunnskapsløft for hele samfunnet
MAGIN Marine grunnkart i Norge et kunnskapsløft for hele samfunnet Njål Tengs Abrahamsen Direktør Marin Infrastruktur Erik Werenskiold: Vannkikkere, Nasjonalmuseet Erik Werenskiold: Vannkikkere, Nasjonalmuseet
DetaljerK j æ r e b e b o e r!
K j æ r e b e b o e r! D u h o l d e r n å i n nk a l l i n g e n t i l å r e t s g e n e r a l f o r s am l i n g i h å n d e n. D e n i n n e h o l d e r b o r e t t s l a g e t s å r s b e r e t n i
DetaljerHvem trenger hvilke typer NiN-data? Hvordan kan disse kartlegges?
Hvem trenger hvilke typer NiN-data? Hvordan kan disse kartlegges? Anders Bryn Naturhistorisk Museum, UiO NiN-kurs 23. mars 2017 10.15 11.00 Foto: Anders Bryn, Ringsaker Rødliste for naturtyper Habitat
DetaljerNOTAT Vurdering av grunnforhold Ersfjordstranda
Oppdragsgiver: Berg Kommune Oppdragsnavn: Berg kommune Detaljregulering Ersfjordstranda Oppdragsnummer: 611939-16 Utarbeidet av: Per Nyberg Kvalitetskontroll: Torill Utheim Oppdragsleder: Sigrid Rasmussen
DetaljerMiljøregistrering i skog - med bruk av NiN
Skogkurs veileder www.skogkurs.no MAI 2018 Miljøregistrering i skog - med bruk av NiN Innholdsfortegnelse MiS bakgrunn, prinsipper og formål...3 Rødlistede arter... 5 NiN bakgrunn, prinsipper og formål...6
DetaljerK j æ r e b e b o e r!
1 H o v i n B o r e t t s l a g K j æ r e b e b o e r! D u h o l d e r n å i n nk a l l i n g e n t i l å r e t s g e n e r a l f o r s am l i n g i h å n d e n. D e n i n n e h o l d e r b o r e t t s
DetaljerMAREAN O -programmet
MAREANO status 2007 MAREANO-programmet har som mål å kartlegge og gjennomføre grunnleggende studier av havbunnens fysiske, biologiske og kjemiske miljø og systematisere informasjonen i en arealdatabase
DetaljerTEMAKART. Mandal kommune Kommuneplan Friluftsliv. Landbruk. Faresoner. Kulturminner. Naturvern. Oppdatert
Mandal kommune Kommuneplan 2018 2030 TEMAKART Oppdatert 18.12.18 Friluftsliv Temakart - Statlig sikrede friluftsområder... 2 Temakart - Viktige friluftsområder... 3 Temakart Barnetråkk... 4 Temakart -
DetaljerSKREDTYPER I NORGE, MED FOKUS PÅ KVIKKLEIRESKRED
SKREDTYPER I NORGE, MED FOKUS PÅ KVIKKLEIRESKRED Inger-Lise Solberg Inger-lise.solberg@ngu.no NTNU Realfagkonferansen 2017 Innhold Skredtyper i Norge Kvikkleireskred Litt om leire Avsetning av leire og
DetaljerMiljøutfordringer i kystsonen kartleggingssamling juni Eva Degré
Miljøutfordringer i kystsonen kartleggingssamling 12.-14. juni 2015 Eva Degré Føringer fra MD for 2012 Økt kunnskapsinnhenting og tilgjengeliggjøring av miljø og kartdata Arealplanlegging for sikring av
DetaljerSKOGBRUKETS KARTLEGGINGER
SKOGBRUKETS KARTLEGGINGER MULIGHETER MED FELLES FAGLIG PLATTFORM HELSFYR 5.10.2017 JAN-ERIK ØRNELUND NILSEN SKOGBRUKETS KARTLEGGINGER 1. Skogbruksplanlegging 2. Landsskogtakseringen 3. SR16 Skogressurskart
DetaljerKilder til miljøinformasjon. Landbrukskonferansen 2013
Kilder til miljøinformasjon Landbrukskonferansen 2013 Kunnskapsgrunnlaget Nml 8 pålegger myndighetene å bygge på vitenskapelig kunnskap når det treffes beslutninger som kan påvirke naturmangfoldet. Dvs.
DetaljerI N N K A L L I N G T I L O R D I N Æ R T S A M E I E R M Ø T E
I N N K A L L I N G T I L O R D I N Æ R T S A M E I E R M Ø T E 2 0 0 9 O r d i n æ r t s am e i e rm øt e i S am e i e t W al d em a rs H a g e, a v h o l d e s t o rs d a g 1 8. j u n i 2 0 0 9, k l.
DetaljerBærekraftig bruk av kystsonen
Bærekraftig bruk av kystsonen Kunnskap for fremtidens vannforvaltning, SFT 15-16 april 2009 forutsetter en kunnskapsbasert forvaltning Et viktig område som har vært truet av en ikke-bærekraftig utvikling
DetaljerHYMO- bruk av laserdata i forvaltning av vassdrag. Wenche Larsen, Miljødataseksjonen
HYMO- bruk av laserdata i forvaltning av vassdrag Wenche Larsen, Miljødataseksjonen Vannforvaltning Å forvalte vannet vårt innebærer, kort sagt, at vi skal ivareta vannet og vassdragsnaturen vår og sikre
DetaljerKunnskapsbehov for god kystsoneforvaltning
Kunnskapsbehov for god kystsoneforvaltning Forvaltning av kystvann, Gardemoen 4.-5.-april Håkon Kryvi, Fylkesmannen i Hordaland 1 God kystvannforvaltning Vil oppfyllelse av Vannforskriftens krav sikre
DetaljerKartleggingsinstruks. Kartlegging av Viktige naturtyper for naturmangfold etter NiN2 i Miljødirektoratet
Kartleggingsinstruks Kartlegging av Viktige naturtyper for naturmangfold etter NiN2 i 2018 Miljødirektoratet Versjon 24.05.2018 Innhold Generell del... 5 1. Innledning... 5 2. Kartlegging i tre kartlag...
DetaljerKartlegging som grunnlag for skredfarevurderinger i leirområder -GEOS området
Kartlegging som grunnlag for skredfarevurderinger i leirområder -GEOS området Louise Hansen (NGU) Projektleder: Raymond Eilertsen (NGU) Bakgrunn: å unngå dette! Leirskred v/baastad 1974 (Øyeren) 1. NGU
DetaljerFagsystem for fastsetting av god økologisk tilstand. Vannforeningen 20.november 2018 v/ Signe Nybø, Ekspertrådets leder
Fagsystem for fastsetting av god økologisk tilstand Vannforeningen 20.november 2018 v/ Signe Nybø, Ekspertrådets leder Natur for livet (Medl. St. 14 2015-2016) Økosystemene skal ha god tilstand og de skal
DetaljerInterkommunalt samarbeid erfaringer fra Astafjordprosjektet. Liv Plassen Norges geologiske undersøkelse
Interkommunalt samarbeid erfaringer fra Astafjordprosjektet Liv Plassen Norges geologiske undersøkelse ASTAFJORDPROSJEKTET Start i 2002- ferdig i mai 2012 Eies av 12 kommuner i Sør- og midt Troms Samarbeidsprosjekt
DetaljerK j æ r e b e b o e r!
K j æ r e b e b o e r! D u h o l d e r n å i n n k a l l i n g e n t i l år e t s g e n e r a l f o rs am l i n g i h å n d e n. D e n i n n e h o l d e r b o r e t t s l a g et s å r s b e r e t n i n
DetaljerMiljøutfordringer i kystsonen Miljøforvaltningens oppgaver. Janne Sollie
Miljøutfordringer i kystsonen Miljøforvaltningens oppgaver Janne Sollie Miljøforvaltningen i Norge MILJØVERNDEPARTEMENTET DIREKTORATET FOR NATUR- FORVALTNING (DN) KLIMA OG FORURENSNINGS DIREKTORATET (KLIF)
DetaljerRestaurering et satsningsområde. Norsk vannmiljøkonferanse 2016, Vibeke Husby og Sara Brækhus Zambon
Restaurering et satsningsområde Norsk vannmiljøkonferanse 2016, Vibeke Husby og Sara Brækhus Zambon Bakteppet Våtmark forringes raskt verden over Gjennom ulike konvensjoner har Norge forpliktet seg til
DetaljerRisiko 2021? Jo H. Halleraker, Direktoratet for naturforvaltning Kurs - Værnes oktober 2009.
Hovedprinsipper vurdering av miljøtilstand Iht 15 og Vedl II- Forskrift om rammer for vannforvaltning Miljøtilstand (2010) Karakterisering Økonomisk analyse Risiko 2021? Jo H. Halleraker, Direktoratet
DetaljerKjære alle sammen! Tusen takk for invitasjonen til å si noen ord ved åpningen av brukerkonferansen for MAREANO. Jeg setter stor pris på å være her.
Forventninger til MAREANO Innlegg av Fiskeri- og kystminister Helga Pedersen. Kjære alle sammen! Tusen takk for invitasjonen til å si noen ord ved åpningen av brukerkonferansen for MAREANO. Jeg setter
DetaljerNATURTYPER I NORGE. Beskrivelsessystem for livsmedium-hovedtyper. versjon 0.2
NATURTYPER I NORGE Bakgrunnsdokument 11 Beskrivelsessystem for livsmedium-hovedtyper versjon 0. Naturtyper i Norge Bakgrunnsdokument 1 versjon 0.1 Forfattere Frode Ødegaard Norsk institutt for naturforskning
DetaljerVeien videre? Rolv Dahl, Norges geologiske undersøkelse. Foto: Rolv Dahl, NGU
Veien videre? Rolv Dahl, Norges geologiske undersøkelse Foto: Rolv Dahl, NGU Lov om forvaltning av naturens mangfold (2009-06-19) 1. Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og
DetaljerMetoder for kartlegging og analyser av landskap en oversikt.
Metoder for kartlegging og analyser av landskap en oversikt. Del 1 Lars Erikstad Bakgrunn: Analyse av eksisterende verktøy for kartlegging og/eller analyse av landskap. NIKU Oppdragsrapport 14/2015 Oppdraget:
DetaljerLandskapskartlegging i Norge
Landskapskartlegging i Norge Nordiskt seminarium om landskap Selfoss, Island 7.-9. juni 2012 Trond Simensen Seksjon for arealplanlegging Bakteppet Konflikter knyttet til ulike landskapsendringer Økende
DetaljerNaturtyper i Norge. Sentralt verktøy for arbeid med naturmangfold. Arild Lindgaard, Artsdatabanken 16. juni 2014 NGU, Trondheim
Naturtyper i Norge Sentralt verktøy for arbeid med naturmangfold Arild Lindgaard, Artsdatabanken 16. juni 2014 NGU, Trondheim En kunnskapsbasert forvaltning Styrke arbeidet med kunnskap om arter og naturtyper
DetaljerNOTAT 1 INNLEDNING VURDERING AV NATURMANGFOLDLOVEN
Oppdragsgiver: Jarle Viken Oppdrag: 532105 Steinbrot Heggdalene, Leikanger Del: Dato: 2013-05-24 Skrevet av: Rein Midteng Kvalitetskontroll: VURDERING AV NATURMANGFOLDLOVEN INNHOLD 1 Innledning... 1 2
DetaljerHVORDAN LESE KVARTÆRGEOLOGISKE KART. Astrid Lyså og Ola Fredin. Foto: A. Lyså
HVORDAN LESE KVARTÆRGEOLOGISKE KART Astrid Lyså og Ola Fredin Foto: A. Lyså INNHOLD Hvordan lese kvartærgeologiske kart -innhold i kartene -kartenes muligheter og begrensninger Hvordan kartlegger vi -metoder
DetaljerKobling mellom databasene Vannmiljø og Vann-Nett. Hva finner jeg hvor?
Kobling mellom databasene Vannmiljø og Vann-Nett. Hva finner jeg hvor? KLIF 21.09.2011 - Leif Nilsen Kort om Vannmiljø og Vann-Nett. Store kartbaserte databaser som driftes sentralt Web-basert grensesnitt
DetaljerSk ie n ko mm une. R EG UL E R I N GS B ES T E MM E L SER T I L D eta ljr e gu l e ri n g
R EG UL E R I N GS B ES T E MM E L SER T I L D eta ljr e gu l e ri n g K j ø r b ekk d a l en 12 D 220 / 211 m. fl R e g u l e r i n g s be s te mm e ls e r sist date r t 27.09.17. P l an k a r t sist
DetaljerNy landskapstypeinndeling i NiN og veien mot et nasjonalt landskapstypekart. Lars Erikstad
Ny landskapstypeinndeling i NiN og veien mot et nasjonalt landskapstypekart Lars Erikstad Utgangspunkt: Landskapstypifisering og kartlegging i Nordland Det er lagt ut 100 ruter over hele landet for å samle
DetaljerMiljødirektoratets plan for naturtypekartlegging for
Notat - Utkast Dato: 11.06.2018 Miljødirektoratets plan for naturtypekartlegging for 2018-2020 Miljødirektoratets mål med kartlegging av Viktige naturtyper for naturmangfold er å tilby et godt kunnskapsgrunnlag
DetaljerS T Y R E T G J Ø R O P P M E R K S O M P Å A T D Ø R E N E S T E N G E S K L
K j æ r e b e b o e r! D u h o l d e r n å i n nk a l l i n g e n t i l å r e t s g e n e r a l f o r s am l i n g i h å n d e n. D e n i n n e h o l d e r b o r e t t s l a g et s å r s b e r e t n i
DetaljerVern av skog hva er bidraget for arter og naturtyper? Erik Framstad
Vern av skog hva er bidraget for arter og naturtyper? Erik Framstad Skog er viktigste naturtype for naturmangfoldet i Norge Skog dekker 38% av arealet mye habitat Mange varierte naturtyper } 26 klimasoner,
DetaljerVeien videre for handlingsplaner: standard overvåkingsmetodikk og overvåkingsdata og lagring av data (dataportalen NATO) Reidar Hindrum
Veien videre for handlingsplaner: standard overvåkingsmetodikk og overvåkingsdata og lagring av data (dataportalen NATO) Reidar Hindrum Innledning De fleste handlingsplanene er det aktuelt å foreslå overvåking
DetaljerK j æ r e b e b o e r!
K j æ r e b e b o e r! D u h o l d e r n å i n nk a l l i n g e n t i l å r e t s g e n e r a l f o r s am l i n g i h å n d e n. D e n i n n e h o l d e r b o r e t t s l a g et s å r s b e r e t n i
DetaljerDokumentasjon av NiN versjon 2.1 tilrettelagt for praktisk naturkartlegging i målestokk 1:5000
Dokumentasjon av NiN versjon 2.1 tilrettelagt for praktisk naturkartlegging i målestokk 1:5000 Harald Bratli, Rune Halvorsen, Anders Bryn, Arnesen, G., Egil Bendiksen, John Bjarne Jordal, Ellen J. Svalheim,
DetaljerNorge digitalt. nasjonal geografisk infrastruktur
Norge digitalt nasjonal geografisk infrastruktur Einar Jensen, Statens kartverk einar.jensen@statkart.no +47 3211 8520 (a) +47 9508 5531 (m) St.meld. nr. 30 (2002-2003) 2003) «Norge digitalt» - et felles
DetaljerMAREANO vil gi oss helt nødvendig kunnskap for en miljøvennlig forvaltning av havområdene i framtida. Statssekretær (MD) Heidi Sørensen. Høsten 2008.
MAREANO vil gi oss helt nødvendig kunnskap for en miljøvennlig forvaltning av havområdene i framtida Statssekretær (MD) Heidi Sørensen. Høsten 2008. 10 MAREANO ny kunnskap om havområdene KAPITTEL 2 MAREANO
DetaljerMAREANO vil gi oss helt nødvendig kunnskap for en miljøvennlig. Statssekretær (MD) Heidi Sørensen. Høsten 2008. 10 MAREANO NY KUNNSKAP OM HAVOMRÅDENE
MAREANO vil gi oss helt nødvendig kunnskap for en miljøvennlig forvaltning av havområdene i framtida Statssekretær (MD) Heidi Sørensen. Høsten 2008. 10 MAREANO NY KUNNSKAP OM HAVOMRÅDENE KAPITTEL 2 MAREANO
DetaljerFYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE. Potensiale for auka matproduksjon i Sogn og Fjordane
Potensiale for auka matproduksjon i Sogn og Fjordane Nasjonal matproduksjon fra land og sjø skal være et fundament for nasjonal matsikkerhet. Produksjonen skal skje på en miljømessig bærekraftig måte,
DetaljerForeløpig rapport over oppfølging av PGE anomale prøver i Seilandprovinsen
Foreløpig rapport over oppfølging av PGE anomale prøver i Seilandprovinsen Morten Often og Henrik Schiellerup, Norges geologiske undersøkelse. I perioden 24. 26. juli ble et område på Stjernøy og et på
DetaljerKart og kartbruk. En reise i tiden. Kari Strande
Kart og kartbruk En reise i tiden Kari Strande 07.mars 2012 Kari Strande - Areal og Eiendom 2012 1 07.mars 2012 Kari Strande - Areal og Eiendom 2012 2 07.mars 2012 Kari Strande - Areal og Eiendom 2012
DetaljerØkologisk grunnkart og veien dit. Nettverk naturmangfold, Trondheim Seniorrådgiver Erlend Kjeldsberg Hovland
Økologisk grunnkart og veien dit Nettverk naturmangfold, Trondheim 09.02.2017 Seniorrådgiver Erlend Kjeldsberg Hovland Disposisjon Hva er det økologiske grunnkartet Naturtypekartlegging med NiN-systemet
DetaljerAichimålene og Artsdatabankens bidrag Aichimålene er de internasjonale målene for biologisk mangfold
Aichimålene og Artsdatabankens bidrag Aichimålene er de internasjonale målene for biologisk mangfold 2011 2020 Visjon for 2050 I 2050 er det biologiske mangfoldet verdisatt, bevart, restaurert og bærekraftig
DetaljerNorges nye økologiske klassifiseringssystem for vann
Norges nye økologiske klassifiseringssystem for vann Inkludert biologiske og fysisk-kjemiske kvalitetselementer, samt egnethet for drikkevann, bading og jordvanning 11. februar 2009 1 Innhold Innledning
DetaljerKARTLEGGING AV SKREDFARE I STRANDSONEN:
KARTLEGGING AV SKREDFARE I STRANDSONEN: Skred ved Ladehammeren, Trondheim 1990 EKSEMPLER FRA TRONDHEIMSFJORDEN OG FINNEIDFJORD J. S. L Heureux Bakgrunn Finneidfjord (1996), 4 liv Sokkelvik (1959), 9 liv
Detaljer