STYREDOKUMENT. Styremøte desember 2009

Transkript

1 STYREDOKUMENT Til Kopi Kopi Kopi Kopi Kopi Kopi Fra Styremedlemmene i Helgelandssykehuset HF Varastyremedlemmene i Helgelandssykehuset HF Ledergruppen i Helgelandssykehuset HF Brukerutvalget Helgelandssykehuset HF Revisoren i Helgelandssykehuset HF Adm.direktør og styresekretæren i Helse Nord RHF Helgelandsaviser, TV Nordland og NRK Nordland Foretaksdirektøren i Helgelandssykehuset HF Styremøte desember 2009 Det innkalles med dette i tråd med avtalt møteplan og etter samråd med styreleder til styremøte mandag 14. og tirsdag 15. desember Møtet holdes på Meyergården Hotell, Mo i Rana. Program: : 17:00 - Styreseminar (pasientreise, brukerutvalg og styreevaluering) 19:00 - Pause 20:00 - Middag : 09:00 - Styremøte 15:00 - Pressekonferanse Styresakene følger vedlagt i dette dokument. Eventuelle forfall bes meldt til undertegnede på telefon eller e-post. Vel møtt! Med vennlig hilsen Jan Erik Furunes Foretaksdirektør Telefon E-post: jan.erik.furunes@helgelandssykehuset.no STYREDOKUMENT (2) Side 1 av 71

2 Styresak 95/2009: Godkjenning av saksliste Møtedato: Møtested: Mo i Rana Saksliste 095/2009: Godkjenning av saksliste. 096/2009: Styreprotokoll /2009: Foretaksdirektørens orientering. 098/2009: Riksrevisjonsrapport. 099/2009: Benchmarkingsrapport. 100/2009: Resultat- og tiltaksrapport per 11/ /2009: Budsjettdokument /2009: Rusenhet. 103/2009: Båtambulanse. 104/2009: Foretaksdirektørens lønns- og arbeidsvilkår Unntatt off. 23, 1.ledd. 105/2009: Møteplan /2009: Eventuelt. VEDTAKSFORSLAG: Godkjent. Jan Erik Furunes Foretaksdirektør STYREDOKUMENT (2) Side 2 av 71

3 Styresak 96/2009: Styreprotokoll 22. oktober 2009 Møtedato: Møtested: Mo i Rana Styreprotokoll Møtedato: Møtested: Tromsø Tilstede: Styreleder: Nestleder: Styrerepresentanter: Brukerutvalget: Meldt forfall: Administrasjonen: Frode Mellemvik Christine Trones Turid H. Næss, Karen Hagland Amundsen, Åshild Nordnes, John Aslak Kappfjell, Per Iver Øksne, Elsa Enge, Lisbeth Ann Johansen, Anita Jensen (vara), Sissel Alterskjær (vara). Ernly Eriksen Rune Edvardsen, Gunnleiv Birkeland, Knut Solfjeld (vara). Jan Erik Furunes, Fred A. Mürer, Randi Erlandsen 85/2009: Godkjenning av saksliste. Vedtak: Godkjent. 86/2009: Styreprotokoll Vedtak: Protokoll fra styremøte 2. oktober 2009 godkjent. 87/2009: Resultat- og tiltaksrapport per 09/2009. Vedtak: Styret i Helgelandssykehuset HF tar resultat- og tiltaksrapporten per 09/2009 til orientering, og forutsetter at resultatet korrigeres for mulige feilførte transaksjoner mellom Helse Nord og Helgelandssykehuset. 88/2009: Tertialrapport per 2. tertial Vedtak: Styret i Helgelandssykehuset HF tar saken til orientering. 89/2009: Regjeringens politiske plattform Vedtak: Styret i Helgelandssykehuset HF tar saken til orientering. 90/2009: Regjeringens statsbudsjett Vedtak: Styret i Helgelandssykehuset HF tar saken til orientering. 91/2009: Ferieavviklingen Vedtak: Styret sier seg meget tilfreds med sommerferieavviklingen 2009 og tar evalueringsrapport for sommerferieavviklingen 2009 til orientering. STYREDOKUMENT (2) Side 3 av 71

4 92/2009: Benchmarkingsrapport DPS-ene i Helse Nord 2007 og Vedtak: 1. Styret tar rapporten til orientering og er tilfreds med at psykiatriområdet blir mer synliggjort. Styret vil videre anbefale at slike rapporter blir mer fokusert og dermed egnet for styring. 2. Styret forutsetter at behov for korreksjoner i tallgrunnlaget meldes tilbake til Helse Nord, og at rapporten blir brukt ifb. planleggingen av virksomheten i /2009: Møteplan Vedtak: Møteplan 2009 godkjennes slik: Møteplan for styret i Helgelandssykehuset HF 2009: 26. Tlf Avlyst Møteplan 2009 Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Styremøte Helgelandssykehuset HF 23. Ssj 23. Bodø 14. Msj 18. Brs 8.* Tlf 26. MiR 18. Hattfj.dal 2. Tlf 22. Evt tlf møte Mir Styremøter Helse Nord RHF 4.* 25. Styreseminar Ssj /2009: Eventuelt. Informasjon fra Strategikonferanse om Samhandlingsreformen i regi av Kommunelege 1 forum på Helgeland, oktober VEDTAKSFORSLAG: Protokoll fra styremøte 22. oktober 2009 godkjennes. Jan Erik Furunes Foretaksdirektør Saksbehandler: Informasjonssjef Randi Erlandsen STYREDOKUMENT (2) Side 4 av 71

5 Styresak 97/2009: Foretaksdirektørens orientering Møtedato: Møtested: Mo i Rana Orienteringen vil ta utgangspunkt i foredrag holdt av foretaksdirektøren under Samhandlingskonferansen til Kommunelegeforumet på Helgeland i Mosjøen oktober og Foretakssamlingen i Helgelandssykehuset HF i Mo i Rana 30. november-1. desember samt resultatrapporten per 11/2009 VEDTAKSFORSLAG: Jan Erik Furunes Foretaksdirektør STYREDOKUMENT (2) Side 5 av 71

6 Styresak 98/2009: Riksrevisjonsrapport Møtedato: Møtested: Mo i Rana Innledning Riksrevisjonen la i november fram rapporten Riksrevisjonens undersøkelse av økonomistyring i helseforetakene. Rapporten er basert på dokumentanalyser, intervjuer og spørreskjemaundersøkelse. I tillegg var fire helseforetak med i en egen caseundersøkelse: Helse Bergen HF Helse Nord-Trøndelag HF Sykehuset Telemark HF Helgelandssykehuset HF Rapporten oppsummerer utvikling og status for økonomistyring i helseforetakene, herunder den sterke veksten i helseforetakenes driftskostnader i perioden samt kravene til effektiv ressursutnyttelse og god kostnadskontroll. Noen av konklusjonene i rapporten i kortform: Store underskudd Svak økonomistyring Økt direktørflukt Forventninger om ekstrabevilgning Manglende realisering omstillingstiltak Tydeligere krav oppdragsdokument Hva angår punktet om manglende realisering av omstillingstiltak vises det til Vedlegg 1 med oversikt over helseforetakene der Helgelandssykehuset HF viser en realiseringsgrad på 100 % som ett av to helseforetak. Et sammendrag av rapporten finnes i Vedlegg 2. Hele rapporten: pdf VEDTAKSFORSLAG: Styret i Helgelandssykehuset HF tar saken til orientering. Jan Erik Furunes Foretaksdirektør Saksbehandlere: Foretaksdirektør Jan Erik Furunes Vedlegg STYREDOKUMENT (2) Side 6 av 71

7 VEDLEGG 1 STYREDOKUMENT (2) Side 7 av 71

8 VEDLEGG 2 STYREDOKUMENT (2) Side 8 av 71

9 Styresak 99/2009: Benchmarkingsrapport Møtedato: Møtested: Mo i Rana I denne saken presenteres en sammenligning av kostnadene knyttet til den DRG-relaterte virksomheten ved lokalsykehusene i Helse Nord, (ekskl. Nordlandssykehuset, Bodø og UNN, Tromsø) 2.tertial 2009, ved rapporten Sammenlikning av kostnader i lokalsykehusene i Helse Nord 2.tertial Rapporten er publisert og er vedlagt. Styret har tidligere fått presentert tilsvarende sammenlikning av kostnader for årene i styresak 56/2009 på bakgrunn av rapporten Sammenligning av kostnader i lokalsykehusene i Helse Nord 2007 og 2008 datert Den aktuelle saken er en oppfølging av denne og i tillegg rapporten Sammenligning av kostnader i lokalsykehusene i Helse Nord 1. tertial 2009 datert Det er også laget egne rapporter som sammenlikner kostnader i DPS ene, og det vises til styresak 92/ Benchmarkingsrapport DPS ene i Helse Nord 2007 og Bakgrunn Helse Nord med tilhørende helseforetak har i lengre tid hatt betydelige økonomiske utfordringer i form av regnskapsmessige underskudd. Dette er ikke i samsvar med eiers krav om balanse. Samtidig er Helse Nord det regionale helseforetaket med størst behov for oppgradering av sine bygg og anlegg. En ambisiøs investeringsplan for oppgradering av bygg og anlegg lar seg ikke realisere uten overskudd i økonomien til å dekke økte renter og avskrivninger av investeringene. driften. Den nasjonale inntektsmodellen I NOU 2008:2 Fordeling av inntekter mellom regionale helseforetak ( Magnussenutvalget ) legges til grunn at inntektssystemet både skal fange opp forhold ved befolkningen som reelt påvirker behovet for spesialisthelsetjenester og variasjoner i kostnadene forbundet med å gi et likeverdig tjenestetilbud. Utvalget konstaterer at der er betydelige forskjeller i kostnadene per DRG-poeng ved somatiske akuttsykehus, men legger til grunn at disse forskjellene ikke alene kan forklares ut fra forskjeller i produktivitet. Slike forskjeller kan oppstå pga av strukturelle faktorer, regionale lønnsforskjeller, størrelse/skala, rekrutteringsmuligheter, turnover, akuttberedskap osv. I tillegg vil kostnadsforskjellene kunne skyldes lovpålagte oppgaver ut over pasientbehandling som forskning, utdanning og pasientopplæring som har forskjellig volum og vekt i ulike foretak. Magnussenutvalget gir derfor aksept for at der er kostnadsforskjeller i pasientbehandlingen innenfor somatikk, psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. I utredningen beregnes denne til 9,5 % for Helse Nord, dvs. det legges til grunn at kostnadene ved pasienthandling innenfor de aktuelle områdene er 9,5 % høyere i Helse Nord enn gjennomsnittet for landet. Det er imidlertid betydelige forskjeller i gjennomsnittlig kostnadsnivå mellom helseforetakene i Helse Nord og øvrige regionale helseforetak langt utover dette. Forskjellen mellom Magnussenutvalget og kostnadsnivået til Helse Nord i henhold til SAMDATA 2007 utgjør 5,5 %-poeng, eller 275 mill kr med et kostnadsgrunnlag på omlag 5 mrd kroner for den DRG-finansierte virksomheten. Avviket i resultatkravet fra eier utgjorde i 2007 i overkant av 260 mill kr og i 2008 rundt 220 mill kr. Dette betyr at Helse Nord, med et kostnadsnivå innenfor somatisk virksomhet i tråd med det Magnussenutvalget har lagt til grunn, ville hatt et resultat i samsvar med eiers krav både i 2007 og Omstillingsbehovet til Helse Nord er imidlertid høyere enn dette fordi investeringer i nye bygg og nytt utstyr vil gi økte kostnader blant annet i form av renter og avskrivninger som må finansieres gjennom reduksjon i øvrige kostnader. Inntektsmodellen til Helse Nord I inntektsmodellen for den somatiske virksomheten i Helse Nord korrigeres for variasjoner i kostnadsmessige forhold knyttet til forskning, undervisning og særlig kostnadskrevende pasienter. I tillegg kompenseres for særskilte kostnader knyttet til strukturulemper samt særskilte funksjoner. Dimensjoneringen av disse komponentene vil kunne gi kostnadsforskjeller mellom sykehusenhetene. SAMDATA for 2008 viser at helseforetakene i Helse Nord har et kostnadsnivå, målt i kostnad per DRGpoeng, på gjennomsnitt eller høyere enn gjennomsnitt av landets helseforetak. Ingen av foretakene har et kostnadsnivå som er lavere enn gjennomsnittet. Med en kostnadsindeks på 1,14 og en samlet kostnad knyttet til DRG-aktiviteten på i overkant av 5 mrd kr, utgjør forskjellen fra gjennomsnittet i landet om lag STYREDOKUMENT (2) Side 9 av 71

10 750 mill kr. Forskjellen fra det regionale helseforetaket som har nest høyest indeks (Helse Midt med 1,03) utgjør om lag 600 mill kr. Det er derfor av interesse å identifisere kildene til disse forskjellene, og ha et særskilt fokus mot forhold det er mulig å gjøre noe med. Det går frem av rapporten, at det er til dels betydelige forskjeller i kostnadene per DRG-poeng og arbeidsproduktiviteten (årsverk per DRG-poeng) mellom sykehusenheter og fagområder. Noen av disse forskjellene vil ha en forklaring knyttet til eksplisitte beslutninger som gir økte kostnader for en eller flere sykehusenheter og fagområder i forhold til andre, mens andre forskjeller bør undersøkes nærmere. I rapporten foreslås områder som bør undersøkes nærmere. Forskjellene i kostnadseffektivitet og arbeidsproduktivitet som presenteres i rapporten må sees på som indikasjoner på områder som bør være gjenstand for ytterligere analyse. I rapporten er det identifisert områder som ut fra analysen peker seg ut som klare kandidater for kostnadseffektivisering, uten at det nødvendigvis presiseres et absolutt nivå for slike forbedringer. Nivået for forbedring vil avhenge av utgangspunktet. Det betyr at sykehusenheter med kostnadsnivå på gjennomsnittsnivå bør ha laveste kostnadsnivå som referanse, mens enhetene som har høyt kostnadsnivå bør ha gjennomsnittet som referanse i en første fase. Fokus for tiltak bør primært rettes mot områder der det er identifisert vesentlig høyere kostnader enn for sammenlignbare enheter. For sykehusenhetene med lavest samlet kostnadsnivå viser analysene at også disse innenfor enkelte fagområder har potensial for forbedring. Siden en i sammenligningen har fokus på enhetskostnader og arbeidsproduktivitet vil en kunne oppleve at sykehusenheter har underskudd samtidig som en har lave enhetskostnader og høy arbeidsproduktivitet. Dette kan skyldes flere ulike forhold for eksempel at sykehusenheten har: høyere aktivitet enn det finansieringen tilsier merforbruk på andre områder enn de som inngår i analysen Hovedfokus for sammenligningen er forholdet mellom de ulike sykehusenhetene og fagområdene. Det presenteres derfor data både for 2008 og for 2. tertial 2009 i samme tabeller. Av et kostnadsgrunnlag for Helse Nord samlet på 7,7 mrd kr 2. tertial 2009, er det omlag 1,2 mrd kr (1,4 mill kr når avskrivninger og sosiale kostnader inkluderes) som er gjenstand for sammenligning i rapporten. Dette utgjør om lag 20 %. Følgende fagområder inngår ikke i sammenligningen av kostnader pr DRG-poeng: Administrasjon Ambulanse Psykiatri Rus Pasienttransport Gjestepasienter TNF-hemmere Behandlingshjelpemidler Andre felleskostnader Desentralisert virksomhet I sammenligningen av kostnadene ved lokalsykehusenhetene i Helse Nord per 2. tertial 2009, er NLSH Bodø og UNN Tromsø er holdt utenfor i sammenligningen fordi tilbudet ved disse er mer differensiert og derfor mindre sammenlignbart med virksomheten som drives ved lokalsykehusene. Analysene Det er gjort sammenligning av følgende: Kostnad per DRG-poeng DRG-poeng per årsverk Kostnad per årsverk Kostnad per DRG-poeng for ulike kostnads- og inntektsarter Kostnader ved fravær STYREDOKUMENT (2) Side 10 av 71

11 Andel variabel lønn / overtid Indikatorer for aktivitet Sammenligningen per 2. tertial 2009 viser at: Det fortsatt er betydelige kostnadsforskjeller mellom de ulike sykehusenhetene, men at forskjellen mellom laveste og høyeste kostnad reduseres. Dette er en konsekvens både av at enheten med lavest kostnadsnivå i 2008 (Sandnessjøen) har økt sine kostnader mer enn gjennomsnittet mens Kirkenes, som har det høyeste kostnadsnivået, har har en nominell kostnadsvekst betydelig lavere enn gjennomsnittet og økning i sin arbeidsproduktivitet som er høyere enn gjennomsnittet. Samlet forskjell i kostnader og arbeidsproduktivitet målt mot gjennomsnitt er økt litt fra 2008 til 2. tertial. Samlet forskjell i kostnader og arbeidsproduktivitet målt mot beste resultat er betydelig redusert. For Harstad og Kirkenes er en del av forbedringen i arbeidsproduktivitet knyttet til bortfall av barnehagedrift. Reduksjon i forskjell i kostnader mot laveste nivå er i hovedsak knyttet til Kirkenes, Mosjøen, Rana og Vesterålen. Medisinsk avdeling i Harstad viser en betydelig negativ utvikling fra å ha hatt et kostnadsnivå 4 % under gjennomsnittet i 2008 til et kostnadsnivå som er 19 % over gjennomsnittet per 2. tertial Det bør undersøkes om dette kan ha sammenheng med sammenslåingen av DISP ved UNN. Ingen enheter har lavere kostnader enn gjennomsnittet i SAMDATA. Rana som har lavest nivå, har et nivå tilsvarende gjennomsnittet Helgeland, som har lavest kostnad per DRG og høyest arbeidsproduktivitet i sammenligningen har best regnskapsresultat og minst avvik per mens Finnmark som har høyest kostnad per DRG-poeng og lavest arbeidsproduktivitet har dårligst regnskapsresultat og høyest avvik i forhold til omsetningen. I forhold til gjennomsnittlig kostnadsnivå per fagområde for de sykehusenhetene som inngår i sammenligningen, fremkommer en samlet forskjell på om lag 134,6 mill kr 1. tertial omregnet til helårsbasis. Forskjellen er knyttet til: Arbeidsproduktivitet 83,0 mill kr Lønnsnivå 18,8 mill kr Øvrige kostnader/inntekter (netto) 32,8 mill kr Kostnader pr DRG-poeng - endring 2008 til 1. og 2. tertial : Totalt Relativt nivå Nivå Nivå Nivå Sykehusenhet mot 2008 mot 2008 mot HAMMERFEST ,13 1,12 1,14 104,1 % 104,5 % 100,4 % HARSTAD ,95 0,94 0,99 104,0 % 108,2 % 104,1 % KIRKENES ,22 1,14 1,18 98,8 % 100,9 % 102,2 % LOFOTEN ,92 0,93 0,95 107,4 % 108,2 % 100,7 % MOSJØEN ,01 1,04 0,97 108,4 % 100,3 % 92,5 % NARVIK ,09 1,11 1,09 107,2 % 104,2 % 97,2 % RANA ,90 0,92 0,87 107,9 % 101,1 % 93,7 % SANDNESSJØEN ,87 0,89 0,89 107,5 % 106,8 % 99,4 % VESTERÅLEN ,96 0,97 0,93 105,9 % 100,7 % 95,1 % Totalt ,3 % 104,1 % 98,8 % Som det fremkommer hadde alle enhetene i Helgelandssykehuset en relativ økning i kostnader pr DRGpoeng 2008 til 1. tertial 2009, men det har for alle vært en positiv endring fra 1. til 2. tertial Endringen er størst i Mosjøen som har endret det relative kostnadsnivå fra 1, 04 til 0,97 i forhold til gjennomsnittlig kostnadsnivå i Helse Nord. STYREDOKUMENT (2) Side 11 av 71

12 DRG-poeng pr årsverk inkludert innleid personell 1. og 2. tertial 2009 mot 2008 Totalt Relativt nivå Nivå Nivå Nivå Sykehusenhet mot 2008 mot 2008 mot HAMMERFEST 14,8 15,7 14,2 0,92 0,92 0,91 106,3 % 96,3 % 90,6 % HARSTAD 16,2 18,0 15,6 1,01 1,06 1,00 111,1 % 96,1 % 86,5 % KIRKENES 13,1 15,0 13,8 0,81 0,88 0,89 115,3 % 106,0 % 92,0 % LOFOTEN 17,9 18,7 16,7 1,12 1,10 1,07 104,5 % 93,4 % 89,4 % MOSJØEN 15,2 16,1 15,6 0,95 0,94 1,00 106,0 % 102,8 % 97,0 % NARVIK 14,9 14,3 13,0 0,93 0,84 0,83 96,2 % 87,2 % 90,6 % RANA 18,1 18,8 18,0 1,13 1,10 1,15 103,7 % 99,0 % 95,5 % SANDNESSJØEN 18,3 19,2 17,4 1,14 1,12 1,12 104,7 % 95,1 % 90,8 % VESTERÅLEN 16,9 17,9 17,0 1,05 1,05 1,09 106,3 % 100,9 % 94,9 % Totalt 16,0 17,1 15,6 106,3 % 97,2 % 91,4 % Alle sykehusene har hatt en nedgang i produktiviteten fra 1. til 2. tertial. Det skyldes sannsynligvis at innleie i sommermånedene gjør utslag. I Helgelandssykehuset hadde Sandnessjøen den høyeste produktiviteten pr og 1. tertial 2009, mens Mo i Rana har den høyeste pr. 2. tertial. Mosjøen har hatt den største relative forbedringen fra 1. til 2. tertial. Forslag til prioritering av videre arbeid. På bakgrunn av analysene gir rapporten en foretaksvis oversikt over hvilke områder som bør prioriteres for videre analyse og oppfølging. Helgelandssykehuset Alle de tre sykehusenhetene på Helgeland har et kostnadsnivå under gjennomsnittet. Kostnadsnivået for alle tre enhetene ved Helgelandssykehuset økte 1. tertial mer enn gjennomsnittet men er 2. tertial redusert. Samlet har Helgelandssykehuset et kostnadsnivå godt under gjennomsnittet for Helse Nord. Rana har lavest kostnadsnivå per 2. tertial etter at Sandnessjøen i tidligere sammenligninger har hatt det laveste nivået. Mosjøen har utviklet seg fra å ha et kostnadsnivå godt over snittet til nå å ha et kostnadsnivå under snittet. Sammenlignet mot beste resultat innefor hvert fagområde utgjør forskjellen for de 3 sykehusenhetene om lag 55 mill kr, en reduksjon på 20 mill kr i forhold til Målt i årsverk utgjør forskjellen mot beste resultat om lag 128 årsverk, en reduksjon på 5 årsverk i forhold til Deler av forskjellene mellom Mosjøen og Sandnessjøen vil kunne forklares ved omleggingen av det akuttkirurgiske tilbudet hvor aktivitet er flyttet fra Mosjøen til Sandnessjøen. Følgende fagområder bør vurderes prioritert for videre arbeid innenfor Helgelandssykehuset: 1. Mottak/intensiv/operasjon/anestesi Mosjøen. Området hadde i årsverk, som korrigert for forskjell i aktivitet, er 19 flere enn Sandnessjøen og 20 flere enn Lofoten. Kostnaden er 7,4 mill kr høyere enn Sandnessjøen. Forskjellen mot Sandnessjøen var per 2. tertial 5,1 mill kr og 15 årsverk. 2. Medisin Mosjøen. Området hadde i 2008 om lag 53 årsverk, som korrigert for forskjell i aktivitet, er 8 flere enn Sandnessjøen. Forskjellen per 2. tertial utgjør 4 årsverk. 3. Mottak/intensiv/operasjon/anestesi Rana. Området hadde i 2008 om lag 70 årsverk, som korrigert for forskjell i aktivitet, er 8 flere enn Sandnessjøen. Forskjellen per 2. tertial utgjør 10 årsverk. 4. Drift Rana. Området hadde i 2008 om lag 70 årsverk og en forskjell i kostnad i forhold til Sandnessjøen på 15 mill kr. Kostnadsforskjellen i forhold til Sandnessjøen per 2. tertial utgjør 9 mill kr og 12 årsverk. 5. Kirurgi Sandnessjøen. Området hadde i 2008 nærmere 54 årsverk, 14 flere enn Rana korrigert for aktivitet og 9 flere enn Vesterålen. 1. tertial er forskjellen i forhold til Rana 18 årsverk. Kostnadene er 8,8 mill kr høyere enn i Rana. 6. Radiologi Rana. Området hadde i 2008 om lag 17 årsverk. Når det korrigeres for aktivitet er dette om lag 5 flere enn Sandnessjøen. Forskjellen utgjorde 5 årsverk per 2. tertial. Kostnadsforskjellen utgjør 2 mill kr. STYREDOKUMENT (2) Side 12 av 71

13 7. Føde/gyn Sandnessjøen. Området hadde i 2008 om lag 21 årsverk. Korrigert for forskjell i aktivitet, er dette 5 flere enn Vesterålen og et kostnadsnivå som er 2,6 mill kr høyere. Forskjellen i årsverk er 4 per 2. tertial Laboratorie Rana. Området har høyest arbeidsproduktivitet 2. tertial men et kostnadsnivå som er 2,6 mill kr høyere enn laveste nivå (Harstad). Rapporten vil bli behandlet internt i helseforetaket og dette vil være en viktig premiss i det videre tiltaksarbeidet i VEDTAKSFORSLAG: 1. Styret tar rapportene om sammenlikning av kostnader ved sykehusene i Helse Nord til orientering 2. Styret ber administrasjonen anvende analysene av kostnadsforskjellene i tiltaks- og forbedringsarbeid i helseforetaket. Jan Erik Furunes Foretaksdirektør Saksbehandler: Medisinsk direktør Fred A. Mürer Vedlegg: Sammenlikning av kostnader i lokalsykehusene i Helse Nord 2.tertial 2009 STYREDOKUMENT (2) Side 13 av 71

14 Styresak 100/2009: Resultat- og tiltaksrapport per 11/2009 Møtedato: Møtested: Mo i Rana Saken vil bli lagt fram i møtet og det vises til styresak 97/2009 som omhandler foretaksdirektørens orientering om aktuelle saker. VEDTAKSFORSLAG: Jan Erik Furunes Foretaksdirektør STYREDOKUMENT (2) Side 14 av 71

15 Styresak 101/2009: Budsjettdokument 2010 Møtedato: Møtested: Mo i Rana Innledning Styret for Helgelandssykehuset HF har i løpet av året gjennom Resultat- og tiltaksrapporter blitt oppdatert på status innenfor økonomi og omstilling i helseforetaket. Ledere og tillitsvalgte i helseforetaket har også kontinuerlig blitt informert om utviklingen. Resultat- og tiltaksrapporten per 10/2009 viser en klar forbedring kombinert med flere utfordringer som bare delvis er løst. Foretaksdirektøren vil gi en orientering i styremøtet, herunder resultatet per 11/2009 som vil foreligge på dette tidspunktet. I denne saken presenteres budsjettopplegget for 2010 basert på rammer og føringer fra Helse Nord RHF (se vedlegg A). Budsjettet er også drøftet med tillitsvalgte (se vedlegg D). Arbeidsmiljøutvalget behandler budsjettet VEDTAKSFORSLAG: 1. Styret i Helgelandssykehuset HF vedtar det framlagte budsjettopplegget for 2010 og den oppdaterte tiltaksplanen for Styret ber om at røntgeninvesteringene i helseforetaket legges fram som en egen sak der de driftsmessige konsekvensene er utredet og løst innenfor de økonomiske rammene. Jan Erik Furunes Foretaksdirektør Saksbehandlere: Foretaksledelsen, økonomisjefen og personalsjefen Vedlegg STYREDOKUMENT (2) Side 15 av 71

16 Perspektiver og utfordringer Helgelandssykehuset HF perspektiver og utfordringer Helgelandssykehuset HF lengst sør i Helse Nord er Nord-Norges mest effektive helseforetak med et relativt høgt sykehusforbruk. Andre særtrekk er grense-, lokalsykehus- og omstillingsforetak samt en foretaksorganisering basert på desentral sentralisering. Foretaket er kommet et godt stykke på veg med å etablere både et bredere tjenestetilbud og en klarere arbeidsdeling samt ambulering. Helgeland har omlag innbyggere, 17 kommuner og tre tyngdepunkt med sykehus Mo i Rana (hovedkontor), Mosjøen og Sandnessjøen og et fjerde tyngdepunkt med desentraliserte tilbud Brønnøy-området. Totalbudsjettet i 2009 er på hele 1,2 milliarder kroner og faste årsverk er opp mot Strukturkostnad Foretaket består mao. av tre sykehusenheter på en relativt liten befolkning. Dette gir større strukturkostnader. Samtidig har ett av de mest krevende omstillingsprosjekt i Norge innenfor kirurgi og føde påført foretaket et økonomisk tap på over 10 mill. kr. fra 2007 og fall i kostnadseffektivitet samtidig som det er etablert flere forsterkede vaktskikt og nye pasienttilbud. Dette er ikke kompensert gjennom den somatiske inntektsfordelingsmodellen i Helse Nord RHF. Internt lab-oppgjør i regionen har derimot resultert i et trekk på 14,4 mill. kr. for 2009 som tilsvarer størrelsen på strukturtilskuddet. Kostnadsnivå SINTEF Samdata har for 2008 likevel dokumentert at kostnadsnivået i foretaket driftskostnader per DRG-poeng ville ha økt med 58 mill. kr. dersom gjennomsnittlig kostnadsnivå i Helse Nord hadde blitt lagt til grunn. Foretaket har en bemanning sammenlignet med landsgjennomsnittet som er 10 % lavere innen administrasjon, 22 % høgere blant leger og 13 % høgere blant sykepleiere. I foretaksperioden er det ansatt over 250 personer og investert for 290 mill. kr. som har gitt bedre kompetanse, moderne utstyr/bygg og økt pasientaktivitet. Nedbygging av sykehustilbudet er en myte. Pasientvalg Den samme SAMDATA-statistikken for viser at flere pasienter på Helgeland velger eget foretak innen døgn-, dag- og poliklinikktilbud. Omdømmemåling i befolkningen i Nord-Norge i regi av Helse Nord RHF i 2008 viser ingen negative utslag. Foretaket får best tilbakemelding på økonomistyring. Foretaket har vært i front på IT-løsninger (faktura, henvisning og skrivetjeneste eksternt). Gjennom arrangementet Med helse i hvert steg er det satset på kulturbygging. Likevel gjenstår mye på bedre intern samhandling som for eksempel felles inntakskontor ønsket av primærhelsetjenesten. Pasientrettighet Foretaksreformen og statlig overtakelse i 2002 har medført en rekke nye ansvarsområder og byråkratiutfordringer. Økonomistyring og kostnadskontroll vanskeliggjøres imidlertid av ordninger som i stor grad er rekvirent- og rettighetsstyrt. Blålysmedisin (bilambulanse) og medikamentutvikling (høykostnadsmedisin) er tunge kostnadsdrivere som prioriterer seg selv bl.a. på bekostning av et bedre tilbud til kronikere og rusmisbrukere. Rusenhet og båtambulanser på Helgeland er dessuten to tunge områder det er viktig å få på plass. Foretaket har det største antallet båtambulanser i Norge. Sykehusprosjekt Det er spennende muligheter og krevende utfordringer. Noen med risiko. Sentrale stikkord er helseparkprosjektet i Mo i Rana (pilotsykehus), sykehusplattformprosjektet i Mosjøen (dagkirurgi) og funksjonsplanprosjektet i Sandnessjøen (fellespost). Et viktig fokus er samhandling med primærhelsetjenesten for å kunne møte framtidas eldrebølge. Helseminister Bjarne Håkon Hanssen har under sitt besøk i Mo i Rana i juni 2008, gitt gode tilbakemeldinger på jobben som er gjort. Samhandlingsreformen vil endre kursen, herunder finansiering, ansvar og arbeidsdeling mellom sykehus og kommuner. Sykehusomstilling Den demografiske, medisinske og teknologiske utviklingen vil tvinge fram omstillinger i sykehustilbudet i sterkere grad enn utredninger og vedtak. Den umiddelbare utfordringen er sykehusforbruket (spesielt utskrivingsklare pasienter til kommunene) og årsverksforbruket (spesielt sykefravær blant egne ansatte). Dette er forhold som underminerer muligheten for både god økonomi, HMS og kvalitet. Fortsatt er det for mange som henvises til andre sykehus utenfor Helgeland. Geografiske forskjeller for eksempel innen psykiatritilbudet må rettes opp (jfr. Riksrevisjonens rapport 2008). Handlefrihet Foretaksledelsen har i 2009 hentet inn 43,3 mill. kr. i ekstraordinære midler for å modernisere foretaket. Økonomisk balanse/overskudd gir oss ytterligere handlefrihet til å kunne investere i bygg, utstyr, ansatte og pasienttilbud. Det er fortsatt manglende omstillingsvilje i deler av foretaket. Det samme gjelder kunnskap om kvalitet og service. Samhandlingsreformen vil øke omstillingsutfordringene. Vi har likevel mange gode grunner til å være stolte av helseforetaket vårt som har et relativt godt omdømme både hos eier og befolkning. Det er like morsomt hver gang jeg besøker Helgelandssykehuset. Her er de opptatt av å fortelle hva de får til i stedet for å fokusere på hva de ikke får til, uttalte adm. dir. i Helse Nord RHF, Lars Vorland, til Rana Blad Foretaksdirektøren August 2009 Med hjerte for Helgeland Himmelbå- og Polarsirkellandet STYREDOKUMENT (2) Side 16 av 71

17 Helgelandssykehuset HF Egenkapital og gjeld (hele 1.000) Helgelandssykehuset HF Kostnadsvekst (hele 1.000) Kostnader Personalkostnader Driftskostnader 2005 Egenkapital Gjeld Helgelandssykehuset HF Driftsresultat - eksklusiv ekstraordinære kostnader (hele 1.000) STYREDOKUMENT (2) Per 10/2009 Side 17 av 71

18 Resultatstatusen Helgelandssykehuset HF Økonomi - driftsresultat akkumulert (hele 1.000) Per 01 Per 02 Per 03 Per 04 Per 05 Per 06 Per 07 Per 08 Per 09 Per 10 Per 11 Per Helgelandssykehuset HF Driftsresultat Driftsresultat Resultatområder Resultatkrav 2009 per 10/2008 per 10/2009 Endring Helgelandssykehuset Mo i Rana 0 mill. kr. + 6,437 mill. kr. + 4,023 mill. kr. - 2,414 mill. kr. Helgelandssykehuset Mosjøen 0 mill. kr. - 4,048 mill. kr. - 2,406 mill. kr. + 1,642 mill. kr. Helgelandssykehuset Sandnessjøen 0 mill. kr. - 7,432 mill. kr. - 7,215 mill. kr. + 0,217 mill. kr. Helgelandssykehuset Fellesområde + 5 mill. kr. - 5,355 mill. kr. + 6,000 mill. kr. + 11,355 mill. kr. Helgelandssykehuset HF + 5 mill. kr. - 10,398 mill. kr. + 0,402 mill. kr. + 10,800 mill. kr. Jfr. foretaksdirektørens orientering i møtet STYREDOKUMENT (2) Side 18 av 71

19 Budsjettrammen Budsjettrammer 2010 hovedpunktene Statsbudsjettet for 2010 innebærer en realøkning i Helse Nords inntekter på 211 mill. kr. Etter fradrag av inndragninger og forpliktelser på 75 mill. kr. innebærer statsbudsjettet for 2010 en reell styrkning av Helse Nord på 136 mill. kr. som disponeres til prioriterte formål i Helgelandssykehuset HF får en økning i basisrammen i 2010 på 34,172 mill. kr. inkludert lønns- og prisvekst, da er vi i tillegg trukket 5 mill. kr. i oppdatering av inntektsfordelingsmodellen i Helse Nord. Resultatkravet i 2010 med et overskudd på 5 mill. kr. er mulig hvis vi lykkes med tiltaksarbeidet. Hvis prognosen for 2009 med minus 10 mill. kr. blir en realitet, drar vi med oss en omstillingsutfordring på 10,2 mill. kr. Dette krever ytterligere tiltak. Investeringsrammen for 2010 er relativt høg på 61,5 mill. kr. Bygging av rusenhet på 25 mill. kr. ligger innenfor denne rammen. Funksjonsfordelt basisramme Sum av Beløp Helseforetak Formål Finnmark UNN NLSH Helgeland RHF Totalt Ambulanse Psykisk helsevern Kapital Særskilt funksjon Somatikk Felleskostnader/administrasjon Rusomsorg Pasientreiser Totalt Omstillingsutfordringer 2010 UNN NLSH Helgeland Finnmark Sum 1. Prognose 2009 (avvik fra styringsmål) SUM Korreksjon for engangseffekter SUM Endrede eksterne inntektsforutsetninger SUM Endrede eksterne kostnadsforutsetninger SUM Endrede internt påførte økte utfordringer SUM Overhengseffekt tiltak som er iverksatt før SUM Nye tiltak som iverksettes i Rest = ikke løst omstillingsutfordring per dato Se vedlegg A STYREDOKUMENT (2) Side 19 av 71

20 Budsjettfordelingen Fordelingsmodellen Fordelingsmodellen av basisrammen i Helgelandssykehuset HF er basert på følgende prinsipper tidligere vedtatt av styret (se vedlegg B): Basisrammen fordeles først til fellesområdet basert på opprinnelig overslagsbevilgninger fra Helse Nord RHF pluss evt. tilleggsbevilgninger. Dette omfatter gjestepasienter, ambulanser og pasientreiser osv. samt fellesfunksjoner som styre og foretaksledelse osv. o Fellesområdet representerer i stor grad kostnader som SINTEF Samdata trekker ut når de beregner ressursbruken i helseforetakene og reflekterer også i stor grad nye oppgaver etter innføring av foretaksreformen som nesten uten unntak er underfinansiert. Øremerket psykiatri fordeles til psykiatri (ikke øremerket fra 2009). Andre øremerkinger holdes utenfor. Kostnad på foretaksovergripende stabsfunksjoner og kapitalkostnader åpningsbalanse beregnes (se rammeøkningen og øremerkingen bak). Prisjusteringer og kostnadsjusteringer vurderes underveis. Resterende basisramme fordeles til somatikken på sykehusenhetene etter følgende modell: o o For det første aktivitet, dvs. produserte DRG-poeng (ISF-systemet). Poliklinikkinntektene omregnes også til DRG basert på SINTEF Samdatas omregningsnøkkel. Dette vektes 50 % (pasientaktivitet). For det andre befolkningsstørrelse i sykehusområdet. Dette vektes også 50 % (sørge-for-ansvar). Kostnad på foretaksovergripende stabsfunksjoner, kapitalkostnader åpningsbalanse og øremerkinger tildeles sykehusenhetene. STYREDOKUMENT (2) Side 20 av 71

21 Fordelingsalternativene Inntektssiden består både av basisramme og aktivitetsavhengige inntekter som DRG. Fordelingsmodellen i Helgelandssykehuset HF fordeler som nevnt kun den somatiske basisrammen og har bygd på to datagrunnlag: Befolkning og sist kjente DRG (for 2010 er dette 2008). Omstillingsprosjektet og bortfall av DRG i Mosjøen fra 2007 har gjort det nødvendig med tilpasninger i fordelingsmodellen. I 2008 ble dette løst med en underskuddstillatelse i Mosjøen på 5 mill. kr. og i 2009 ble dette løst med et strukturtilskudd til Mosjøen på 10 mill. kr. Samtidig ble det i budsjettdokumentet for 2009 varslet at et aktuelt alternativ ville være en gjennomsnittsmodell for DRG for alle foretaksårene ( ). Dette gir et mer robust, rettferdig og forutsigbart datagrunnlag for alle tre sykehusenhetene uten bruk av underskuddstillatelse og strukturtilskudd. Begge fordelingsalternativene er beregnet. Alternativ A bygger på DRG for 2008 og alternativ B bygger på DRG for basert på tildelt basisramme for 2010 som gir en økning på 21,212 mill. kr. sammenlignet med 2009 (eksklusiv øremerkinger som kommer i tillegg): Fordelingsmodell A Aktivitetstall for Befolkning Rana Mosjøen Sandnessjøen Sum Folketall fordeling DRG og poliklinikk fordeling Befolkning 2009 i % 43,7 % 21,6 % 34,7 % 100,0 % DRG 2008 i % 43,0 % 20,6 % 36,4 % 100,0 % Fordeling DRG og poliklinikk Fordeling etter folketall SUM % av totalt 43,3 % 21,1 % 35,5 % 100,0 % Fordelingsmodell B Aktivitetstall for Befolkning Rana Mosjøen Sandnessjøen Sum Folketall fordeling DRG og poliklinikk fordeling Befolkning 2009 i % 43,7 % 21,6 % 34,7 % 100,0 % DRG i % 42,9 % 23,4 % 33,7 % 100,0 % Fordeling DRG og poliklinikk Fordeling etter folketall SUM % av totalt 43,3 % 22,5 % 34,2 % 100,0 % Differanse mot fordelt beløp 2009 Rana Mosjøen Sandnessjøen Sum Modell A Modell B Den nederste tabellen viser endringene i 2010 sammenlignet med tildelt basisramme i Fordelingsalternativene A og B gir ingen spesielle utslag for Mo i Rana. Alternativ B gir som resultat en omfordeling fra Sandnessjøen til Mosjøen i en størrelse som gjør det unødvendig med bruk av strukturtilskudd. Effekten for Sandnessjøen er totalt sett ikke negativ når vi legger budsjettfordelingen både for 2009 og 2010 til grunn inklusiv øremerkinger (se rammeøkningen bak): Mo i Rana: + 24,3 % Mosjøen: + 20,0 % Sandnessjøen: + 25,5 % Budsjettfordelingen i 2010 basert på fordelingsalternativ B (sammenlignet mot befolkningsandel er det bare Mosjøen som får et positivt avvik): Mo i Rana: 43,3 % (befolkningsandel 43,7 % som er 0,4 % høgere enn budsjettfordeling ) Mosjøen: 22,5 % (befolkningsandel 21,6 % som er 0,9 % lavere enn budsjettfordeling) Sandnessjøen: 34,2 % (befolkningsandel 34,7 % som er 0,5 % høgere enn budsjettfordeling) Konklusjon: Fordelingsalternativ B legges til grunn for budsjettfordelingen for STYREDOKUMENT (2) Side 21 av 71

22 Basisrammen Resultatkravet i 2010 for sykehusenhetene vil være balanse og resultatkravet for fellesområdet vil være et overskudd på 5 mill. kr (se budsjettrammen foran og øremerkingen bak). Tildelte budsjettrammer er absolutte og aktivitet/personell skal holdes innenfor disse rammene. Tabellen viser basisrammen i 2009: Helgelandssykehuset HF Basisramme 2009 Fordelingsmodell (hele 1.000) Mo i Rana Mosjøen Sandnessjøen Sum Befolkning DRG Befolkning 2008 i % 43,6 21,7 34,8 100,0 DRG 2007 i % 42,9 19,5 37,6 100,0 Gjennomsnitt i % 43,2 20,6 36,2 100,0 Basisramme (RHF-fordeling) Psykiatri Psykiatri i % 25,5 44,9 29,6 100,0 Fellesområde (inklusiv øremerking, stabsfunksjoner og kapitalkostnader) Basisramme (HF-fordeling) Somatikk m.m Åpningsbalanse 2002 i % 39,4 28,9 31,7 100,0 DRG: Døgn/dagopphold og poliklinikk omregnet til DRG Gjennomsnitt: Sørge-for-ansvar (50 %) og pasientaktivitet (50 %) Fellesområde: Overslagsbevilgning Helse Nord RHF, kostnadsuttrekk SINTEF og nye oppgaver etter foretaksreformen Tabellen viser basisrammen i 2010 (fordelingsalternativ B): Helgelandssykehuset HF Basisramme 2010 Fordelingsmodell (hele 1.000) Mo i Rana Mosjøen Sandnessjøen Sum Befolkning DRG Befolkning 2008 i % 43,7 21,6 34,7 100,0 DRG 2007 i % 42,9 23,4 33,7 100,0 Gjennomsnitt i % 43,3 22,5 34,2 100,0 Basisramme (RHF-fordeling) Psykiatri Psykiatri i % 25,6 44,9 29,6 100,0 Fellesområde (inklusiv øremerking, stabsfunksjoner og kapitalkostnader) Basisramme (HF-fordeling) Somatikk m.m Åpningsbalanse 2002 i % 39,4 28,9 31,7 100,0 DRG: Døgn/dagopphold og poliklinikk omregnet til DRG Gjennomsnitt: Sørge-for-ansvar (50 %) og pasientaktivitet (50 %) Fellesområde: Overslagsbevilgning Helse Nord RHF, kostnadsuttrekk SINTEF og nye oppgaver etter foretaksreformen Tabellen viser basisrammeendringen fra 2009 til 2010: Helgelandssykehuset HF Basisrammeendring Fordelingsmodell (hele 1.000) Mo i Rana Mosjøen Sandnessjøen Sum Endring Endring i % 5,3 13,2-0,4 5,1 STYREDOKUMENT (2) Side 22 av 71

23 Rammeøkningen Bruttoøkningen i basisrammen fra 2009 til 2010 for Helgelandssykehuset HF er på 34,172 mill. kr. (3,7 %) inklusiv et nytt trekk gjennom inntektsfordelingsmodellen til Helse Nord RHF på 5,052 mill. kr. Dette representerer en økning utover stipulert lønns- og prisstigning i statsbudsjettet (3,1 %). Imidlertid er overhenget fra lønnsoppgjøret i 2009 på 7,9 mill. kr. (1,4 %). Dette reduserer økningen til 26,272 mill. kr. (2,7 %) som er et nivå i overkant av stipulert prisstigning (2,2 %). På fellesområdet er det avsatt 15 mill. kr. til lønnsstigning (somatikkandel 86 %) stipulert i tråd med statsbudsjettet (3,7 % inklusiv overheng på 1,4 %). Bruttoøkning i somatikken er på 3,3 %, bruttoøkning i psykiatrien er på 1,1 % grunnet effektiviseringskrav og bruttoøkning på fellesområdet er på 4,6 % inklusiv lønnsavsetning. Helgelandssykehuset HF Rammeøkning Områder (hele 1.000) Mo i Rana Mosjøen Sandnessjøen Sum Somatikk Basisramme 2008 (inkl.øremerking) Basisramme 2009 (ekskl. øremerking med 2007-aktivitet) Strukturtilskudd (HF) AMK (HF) Rentekostnadsfordeling (HF) Kronikersatsning (RHF) Helseparksatsning (RHF) Medisinerutdanning (RHF) Sum øremerkinger Basisramme 2009 (inkl. øremerking) Endring Endring i % 17,6 16,7 24,6 19,8 Basisramme 2010 (ekskl. øremerking med aktivitet) Strukturtilskudd (HF) * AMK (HF) Rentekostnadsfordeling (HF) * Kronikersatsning (RHF) Helseparksatsning (RHF) * Diabetes * Sum øremerkinger Basisramme 2010 (inkl. øremerking) Endring Endring i % 5,7 2,9 0,7 3,3 Endring Endring i % 24,3 20,0 25,5 23,7 Psykiatri Basisramme Basisramme Endring Endring i % 1,5 0,9 1,0 1,1 Rus Basisramme Stab Basisramme Basisramme Endring Endring i % 1,3 3,0 7,6 2,3 Kapital Basisramme Basisramme Endring Endring i % -0,4-4,1-4,1-2,4 Totalt Basisramme Basisramme Endring Endring i % 5,8 2,6 0,5 3,2 Fellesområde Basisramme Basisramme Endring Endring i % 4,6 Helseforetak Basisramme Basisramme Endring Endring i % 3,7 STYREDOKUMENT (2) Side 23 av 71

24 Øremerkingen Resultatkravet i 2010 for Helgelandssykehuset HF er som nevnt et overskudd på 5 mill. kr. avsatt som buffer på et eget kostnadssted på fellesområdet som løpende inntektsføres. Øvrige buffer i 2009 på om lag 19,131 mill. kr. avsatt hos styret (5 mill. kr.) og foretaksdirektøren (14,131 mill. kr.), er fordelt ut til områder som har vært underbudsjettert (bl.a. gjestepasienter og labprøver). Lønnsavsetningen på fellesområdet i desember er som nevnt på maksimalt 15 mill. kr. (somatikk, psykiatri og ambulanse) og inntektsføres ikke før det er aktuelt. Kompetanseplan fellesområde er økt med 43 % (fra 700 til 1.000) og forskningsplan fellesområde er økt med 100 % (fra 400 til 800) forutsatt økonomisk kontroll i Helgelandssykehuset HF Øremerking 2010 Områder (hele 1.000) Beløp Kommentar Buffer og avsetning Buffer overskuddskrav helseforetak Fellesområde kostnadssted eget - løpende inntektsføring Avsetning lønnsoppgjør helseforetak Fellesområde kostnadssted diverse - avventende inntekstføring (desemberbuffer) Sum Kompetanseplan Fellesområde (økt fra 700 til 1.000) HMS/AKAN og ledelse/organisasjon m.m. - basisrammefordelt Mo i Rana (somatikk 2.400/psykiatri 450) Kompetanseplan må revideres og forankres i ledelsen (januar) - Mosjøen (somatikk 900/psykiatri 750) avsatt beløp hos avdelingsdirektør primært spesialsykepleierutdanning - Sandnessjøen (somatikk 1.000/psykiatri 480) øvrig utdanning primært på enheten eller på tvers av enhetene - basisrammefordelt Ambulanse - Dekkes over egne kostnadssted - basisrammefordelt Helsefagarbeider - Dekkes over egne kostnadssted - basisrammefordelt Sum Forskningsplan Fellesområde (fra 400 til 800) 800 Forskningsplan må revideres og forankres i ledelsen (januar) - basisrammefordelt Kompetansefond Mo i Rana 641 Understøtte kompetanseplan - balanseavsetning Mosjøen 242 Understøtte kompetanseplan - balanseavsetning Sandnessjøen Understøtte kompetanseplan - balanseavsetning Sum Forskningsfond Mo i Rana 596 Understøtte forskningsplan - balanseavsetning Mosjøen 115 Understøtte forskningsplan - balanseavsetning Sandnessjøen 180 Understøtte forskningsplan - balanseavsetning Sum 891 Gavefond Mo i Rana * Understøtte investering/vedlikehold/kompetanse - balanseavsetning Mosjøen 888 Understøtte investering/vedlikehold/kompetanse - balanseavsetning Sandnessjøen 984 Understøtte investering/vedlikehold/kompetanse - balanseavsetning Sum Tiltaksmidler Mo i Rana X Krisepakke, omstillings- og samhandlingsmidler - balanseavsetning Mosjøen X Krisepakke, omstillings- og samhandlingsmidler - balanseavsetning Sandnessjøen X Krisepakke, omstillings- og samhandlingsmidler - balanseavsetning Sum 0 Felleskostnadsandel Mo i Rana Psykiatri/rus/habilitering Mosjøen Psykiatri/rus/habilitering Sandnessjøen Psykiatri/rus/habilitering Sum * Gavefond Mo i Rana: øremerket avskriving STYREDOKUMENT (2) Side 24 av 71

25 Aktivitetsplanen I forhold til prognostisert aktivitet i 2009 representerer plantallene for somatikk en økning i antall DRGpoeng på 2,0 %, mens antall polikliniske konsultasjoner en økning på 4,7 %. Poliklinikk er fra 2010 en del av felles ISF-ordning (samme ISF-refusjon per DRG-poeng). Pga. manglende erfaringstall ved omregning tas ikke plantall for DRG-poliklinikk med i tabellen. Det legges vekt på sterkere prioritering av dagopphold/ dagbehandling enn heldøgnsinnleggelser. Aktivitetsveksten er noe høyere enn den aktivitetsveksten innen innsatsstyrt finansiering som er skissert fra eier (1,2 %). For psykiatrien representerer plantallene en stor økning i forhold til prognostisert aktivitet i Dette har sammenheng med at for 2010 er plantallene nå lagt opp for å oppfylle måltallene om 2 konsultasjoner per dag per behandler (refusjonsberettiget) i barne- og ungdomspsykiatri og 3 konsultasjoner per dag per behandler i voksenpsykiatri. Helseforetaket har tidligere ikke klart å innfri disse aktivitetskravene. Plantallene representerer en aktivitetsøkning på ca. 45 % innen voksenpsykiatri og 36 % innen barne- og ungdomspsykiatri, og er således langt over aktivitetssøkning skissert fra eier (2,5 %). Denne store økningen i 2010 skyldes at aktiviteten ikke har vært høy nok de siste årene. Helgelandssykehuset HF Aktivitetsplan 2010 Aktivitetsområder Mo i Rana Mosjøen Sandnessjøen Sum DRG plan DRG resultat DRG plan DRG plan Poliklinikk plan Poliklinikk resultat Poliklinikk plan Poliklinikk plan VOP poliklinikk plan VOP poliklinikk resultat VOP poliklinikk plan VOP poliklinikk plan BUP poliklinikk plan BUP poliklinikk resultat BUP poliklinikk plan BUP poliklinikk plan VOP liggedøgn plan VOP liggedøgn resultat VOP liggedøgn plan VOP liggedøgn plan BUP liggedøgn plan BUP liggedøgn resultat BUP liggedøgn plan BUP liggedøgn plan Røntgen plan Røntgen resultat Røntgen plan Røntgen plan Laboratorie plan Laboratorie plan Laboratorie plan DRG: Alle opphold med ISF-refusjon Poliklinikk: Alle konsultasjoner inklusiv godkjente konsultasjoner i forhold til ISF Røntgen: Undersøkelser Laboratorie: Analyser STYREDOKUMENT (2) Side 25 av 71

26 Bruttorammen Tabellen viser bruttorammen i 2009: Helgelandssykehuset HF Bruttoramme 2009 Totalinntekter (hele 1.000) Mo i Rana Mosjøen Sandnessjøen Sum Basisramme somatikk m. m Basisramme øremerkinger Basisramme psykiatri Basisramme stabsfunksjoner Basisramme kapitalkostnader Sum Sum i % 39,2 27,3 33,5 100,0 Basisramme fellesområde Sum Aktivitet pasientbehandling Aktivitet andre inntekter Sum Sum i % 42,5 23,2 34,3 100,0 Aktivitet DRG fellesområde (ISF-refusjon gjestepasienter m.m) Sum Totalt Totalt i % 40,3 25,9 33,8 100,0 Totalt Tabellen viser bruttorammen i 2010 (forutsatt aktivitetsplanen foran): Helgelandssykehuset HF Bruttoramme 2010 Totalinntekter (hele 1.000) Mo i Rana Mosjøen Sandnessjøen Sum Basisramme somatikk m. m Basisramme øremerkinger Basisramme psykiatri/rus Basisramme stabsfunksjoner Basisramme kapitalkostnader Sum Sum i % 40,2 27,1 32,7 100,0 Basisramme fellesområde Sum Aktivitet pasientbehandling Aktivitet andre inntekter Sum Sum i % 43,2 22,2 34,7 100,0 Aktivitet DRG fellesområde (ISF-refusjon gjestepasienter m.m) 0 Sum Totalt Totalt i % 41,2 25,5 33,3 100,0 Totalt Tabellen viser bruttorammeendringen fra 2009 til 2010: Helgelandssykehuset HF Bruttorammeendring Fordelingsmodell (hele 1.000) Mo i Rana Mosjøen Sandnessjøen Sum Endring Endring i % 5,5 1,4 1,7 3,2 Bruttorammen for 2010 (spesielt fellesområde) kan først ferdigstilles etter at budsjettene lukkes iht. fremdriftsplan fra Helse Nord RHF. STYREDOKUMENT (2) Side 26 av 71