Sammenligning av kostnader i lokalsykehusene i Helse Nord 1. tertial 2009

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sammenligning av kostnader i lokalsykehusene i Helse Nord 1. tertial 2009"

Transkript

1 Sammenligning av kostnader i lokalsykehusene i Helse Nord 1. tertial 2009 Helse Nord 28. august 2009

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 0 INNLEDNING OG BAKGRUNN MÅLSETTING OG FORVENTET RESULTAT OPPSUMMERING FORSLAG TIL FORETAKSVIS PRIORITERING AV VIDERE ARBEID Helse Finnmark UNN Nordlandssykehuset Helgelandssykehuset DATAGRUNNLAG OG AVGRENSNING FORHOLD SOM KAN FORKLARE KOSTNADSFORSKJELLER Inntektsmodellen i Helse Nord Overlegepermisjon i Finnmark Ulik organisering DRG-systemet Poliklinikkinntektene Servicevirksomhetene RESULTATER DRG-poeng per årsverk Kostnad per årsverk Netto kostnadsgrunnlag per DRG-poeng for øvrige kostnader Kostnader knyttet til sykefravær Forholdstall for aktivitet Sykehusforbruk FORHOLDET TIL TERTIALRAPPORT I VEDLEGG

3 Vedlegg 1: Korreksjoner gjort i datagrunnlaget 1. tertial Vedlegg 2: Netto årsverk 2007, 2008 og 1. tertial 2009 per fagområde og stillingskategori etter fradrag for refunderbart fravær Vedlegg 3: Nøkkeltall aktivitet per fagområde 2007, 2008 og 1. tertial Vedlegg 4: Felleskostnader fordelt på fagområde 1. tertial Vedlegg 5: Netto årsverk per sykehusenhet, stillingskategori og stillingstekst 1. tertial Vedlegg 6: Kostnadssteder per HF og fagområde 1. tertial Vedlegg 7: Kostnadssteder for felleskostnader 1. tertial Vedlegg 8: Forskjell i kostnadsnivå i forhold til gjennomsnitt fordelt på arbeidsproduktivitet, lønnsnivå og øvrige kostnader/inntekter

4 0 INNLEDNING OG BAKGRUNN Innledning Foreliggende rapport er en oppfølging av rapporten Sammenligning av kostnader i lokalsykehusene i Helse Nord 2007 og 2008 datert Rapporten er strukturert på samme måte og bygger på de samme forutsetningene som rapporten datert Noen av kapitelene er ikke endret i forhold til det som ble presentert i rapporten datert Dette gjelder spesielt kapitlene 0, 1 og 5. I kapitlene 0 og 1 er det gjort noen mindre tekstlige endringer mens den eneste endringen som er gjort i kapittel 5 er knyttet til endret opplegg for håndtering av poliklinisk virksomhet, jfr. kapittel 5.5. Kapitlene 2,3,4 og 6 er oppdatert med nye data og ny tekst. I forhold til rapporten utarbeidet per og de sammenligningene som gjøres mot 2008 redegjøres nedenfor 3 forhold som har betydning for vurdering av resultatene. Dette er knyttet til: Håndtering av poliklinisk virksomhet Omregning av forskjeller 1. tertial til helårsbasis Årsverkstall og endring i kostnad per årsverk samt arbeidsproduktivitet Det er redegjort nærmere for dette i oppsummeringen i kapittel 2. Bakgrunn Helse Nord med tilhørende helseforetak har i lengre tid hatt betydelige økonomiske utfordringer i form av regnskapsmessige underskudd. Dette er ikke i samsvar med eiers krav om balanse. Samtidig er Helse Nord det regionale helseforetaket med størst behov for oppgradering av sine bygg og anlegg. En ambisiøs investeringsplan for oppgradering av bygg og anlegg lar seg ikke realisere uten at vi skaffer oss overskudd i økonomien til å dekke økte renter og avskrivninger av investeringene. Vi må derfor skaffe oss overskudd i driften. SAMDATA for 2008 viser at helseforetakene i Helse Nord har et kostnadsnivå, målt i kostnad per DRG-poeng, på gjennomsnitt eller høyere enn gjennomsnitt av landets helseforetak. Ingen av foretakene har et kostnadsnivå som er lavere enn gjennomsnittet. Med en kostnadsindeks på 1,14 og en samlet kostnad knyttet til DRG-aktiviteten på i overkant av 5 mrd kr, utgjør forskjellen fra gjennomsnittet i landet om lag 750 mill kr. Forskjellen fra det regionale helseforetaket som har nest høyest indeks (Helse Midt med 1,03) utgjør om lag 600 mill kr. Det er derfor av interesse å identifisere kildene til disse forskjellene, og ha et særskilt fokus mot forhold det er mulig å gjøre noe med. Den nasjonale inntektsmodellen I NOU 2008:2 Fordeling av inntekter mellom regionale helseforetak ( Magnussenutvalget ) legges til grunn at inntektssystemet både skal fange opp forhold ved befolkningen som reelt påvirker behovet for spesialisthelsetjenester og variasjoner i kostnadene forbundet med å gi et likeverdig tjenestetilbud. Utvalget konstaterer at der er betydelige forskjeller i kostnadene per DRG-poeng ved somatiske akuttsykehus, men legger til grunn at disse forskjellene ikke alene kan forklares ut fra forskjeller i produktivitet. Slike forskjeller kan oppstå pga av strukturelle 4

5 faktorer, regionale lønnsforskjeller, størrelse/skala, rekrutteringsmuligheter, turnover, akuttberedskap osv. I tillegg vil kostnadsforskjellene kunne skyldes lovpålagte oppgaver ut over pasientbehandling som forskning, utdanning og pasientopplæring som har forskjellig volum og vekt i ulike foretak. Magnussenutvalget gir derfor aksept for at der er kostnadsforskjeller i pasientbehandlingen innenfor somatikk, psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. I utredningen beregnes denne til 9,5 % for Helse Nord, dvs. det legges til grunn at kostnadene ved pasienthandling innenfor de aktuelle områdene er 9,5 % høyere i Helse Nord enn gjennomsnittet for landet. I den grad slike kostnadsforskjeller forekommer internt i Helse Nord må det tas hensyn til dette ved vurdering av kostnadsforskjeller mellom sykehusenhetene. Grunnlaget for slike legitime kostnadsforskjeller mellom foretak i Helse Nord er ikke undersøkt i denne rapporten, men det er grunn til å anta at slike forskjeller også foreligger mellom våre foretak. Inntektsmodellen til Helse Nord I inntektsmodellen for den somatiske virksomheten i Helse Nord korrigeres for variasjoner i kostnadsmessige forhold knyttet til forskning, undervisning og særlig kostnadskrevende pasienter. I tillegg kompenseres for særskilte kostnader knyttet til strukturulemper samt særskilte funksjoner. Dimensjoneringen av disse komponentene vil kunne gi kostnadsforskjeller mellom sykehusenhetene og det er under avsnittet Forhold som kan forklare kostnadsforskjeller drøftet hvordan disse elementene må vurderes i forhold til sammenligningen. Funksjonsfordelt regnskap I tabell 1 er vist funksjonsfordelt regnskap for Helse Nord for 2008 og 1. tertial Fokus for denne sammenligningen er deler av kostnadene innenfor somatikk, som i 2008 utgjorde om lag 7,6 mrd. kroner, dvs. om lag 2/3 av de samlede kostnadene. Av tabellen går det frem at somatikkens andel av de totale kostnadene er redusert fra 2008 til 1. tertial 2009, mens ambulanse er økt. Apoteket og Helse Nord IKT er holdt utenfor siden disse i hovedsak leverer varer og tjenester internt. Tallene i tabell 1 vil derfor kunne avvike noe fra det offisielle regnskapet til Helse Nord. Dette har ikke betydning for de sammenligningene som gjøres i rapporten. Tabell 1: Funksjonsfordelt regnskap per HF 2008 og 1. tertial (mill kr) 1. tertial 2009 Sum av RE Finnmark Helgeland NLSH UNN HN Totalt Funksjon(T) Kroner Andel Kroner Andel Kroner Andel Kroner Andel KronerAndel Kroner Andel Somatikk 270,9 53,8 % 301,4 70,2 % 635,4 64,1 % 1 271,2 73,2 % 63,8 21,7 % 2 542,7 64,3 % Psykiatri 85,1 16,9 % 51,4 12,0 % 221,1 22,3 % 249,9 14,4 % 21,3 7,2 % 628,9 15,9 % Rus 8,3 1,6 % 3,0 0,7 % 12,7 1,3 % 61,8 3,6 % 0,0 0,0 % 85,7 2,2 % Ambulanse 53,7 10,7 % 37,5 8,7 % 52,9 5,3 % 94,3 5,4 % 109,2 37,2 % 347,4 8,8 % Pasienttransport 53,0 10,5 % 32,4 7,5 % 57,3 5,8 % 49,3 2,8 % 11,2 3,8 % 203,2 5,1 % Øvrig 32,5 6,5 % 3,9 0,9 % 12,2 1,2 % 10,7 0,6 % 88,3 30,1 % 147,7 3,7 % Sum 503,4 100,0 % 429,5 100,0 % 991,7 100,0 % 1 737,2 100,0 % 293,8 100,0 % 3 955,6 100,0 % 5

6 2008 Finnmark Helgeland NLSH UNN HN Totalt Funksjon(T) Kroner Andel Kroner Andel Kroner Andel Kroner Andel Kroner Andel Kroner Andel Somatikk 834,3 56,9 % 855,8 68,5 % 1 839,0 63,9 % 3 679,7 71,1 % 362,4 48,1 % 7 571,1 65,7 % Psykiatri 249,7 17,0 % 146,9 11,8 % 630,1 21,9 % 783,4 15,1 % 67,1 8,9 % 1 877,3 16,3 % Rus 25,3 1,7 % 8,7 0,7 % 39,3 1,4 % 186,5 3,6 % 0,0 0,0 % 259,8 2,3 % Ambulanse 141,5 9,6 % 109,0 8,7 % 152,7 5,3 % 282,3 5,5 % 257,7 34,2 % 943,2 8,2 % Pasienttransport 162,9 11,1 % 99,8 8,0 % 159,0 5,5 % 161,9 3,1 % 32,4 4,3 % 616,0 5,3 % Øvrig 53,6 3,7 % 28,2 2,3 % 59,5 2,1 % 79,1 1,5 % 34,1 4,5 % 254,5 2,2 % Sum 1 467,4 100,0 % 1 248,5 100,0 % 2 879,5 100,0 % 5 172,9 100,0 % 753,7 100,0 % ,0 100,0 % 6

7 1 MÅLSETTING OG FORVENTET RESULTAT Målsettingen med denne rapporten er å sammenligne kostnader, aktivitet og personellbruk mellom sykehus i Helse Nord for å skaffe relevant og handlingsrettet kunnskap om kostnadsforskjeller. Denne kunnskapen vil da være grunnlag for å iverksette av tiltak som kan redusere kostnadene relatert til pasientbehandlingen. Utgangspunktet er de betydelige kostnadsforskjellene som fremkommer i SAMDATA og det faktum at det er betydelige forskjeller i gjennomsnittlig kostnadsnivå mellom helseforetakene i Helse Nord og øvrige regionale helseforetak langt utover det Magnussenutvalget legger til grunn (9,5 %) som absolutte forskjeller. Forskjellen mellom Magnussenutvalget og kostnadsnivået til Helse Nord i henhold til SAMDATA 2007 utgjør 5,5 %-poeng, eller 275 mill kr med et kostnadsgrunnlag på omlag 5 mrd kroner for den DRG-finansierte virksomheten. Avviket i resultatkravet fra eier utgjorde i 2007 i overkant av 260 mill kr og i 2008 rundt 220 mill kr. Dette betyr at Helse Nord, med et kostnadsnivå innenfor somatisk virksomhet i tråd med det Magnussenutvalget har lagt til grunn, ville hatt et resultat i samsvar med eiers krav både i 2007 og Omstillingsbehovet til Helse Nord er imidlertid høyere enn dette fordi det også foreligger et betydelig behov for fornyelse av bygninger og utstyr. Investeringer i nye bygg og nytt utstyr vil gi økte kostnader blant annet i form av renter og avskrivninger som må finansieres gjennom reduksjon i øvrige kostnader. Kostnadsforskjellene, slik de fremkommer i SAMDATA, har imidlertid begrenset verdi som redskap for aktivt forbedringsarbeid, siden SAMDATA bare viser forskjellene på foretaksnivå. En viktig målsetting med dette arbeidet er derfor å vise forskjeller på et nivå som gjør det mulig å benytte dokumenterte funn i aktivt forbedringsarbeid, både på sykehusnivå og på enhetsnivå innen sykehus. Dokumentasjonen vil legge til rette for at sykehusenheter med høyt kostnadsnivå kan lære av enheter med lavt kostnadsnivå. Inndeling av sykehusenhetene i fagområder som medisin, kirurgi osv. ansees å være hensiktmessig for dette formålet. Ulik organisering, gruppering og bokføring av kostnader kan redusere verdien av slike sammenligninger. Som det redegjøres for i rapporten, er det derfor gjort korreksjoner i materialet for å øke sammenlignbarheten. De korreksjonene som er gjort, fremgår av kapitlet Datagrunnlag og avgrensning samt vedlegg 1 i rapporten. Som det går frem av rapporten, er der til dels betydelige forskjeller i kostnadene per DRGpoeng og arbeidsproduktiviteten (årsverk per DRG-poeng) mellom sykehusenheter og fagområder. Noen av disse forskjellene vil ha en forklaring knyttet til eksplisitte beslutninger som gir økte kostnader for en eller flere sykehusenheter og fagområder i forhold til andre, mens andre forskjeller bør undersøkes nærmere. Rapporten foreslår områder som bør undersøkes nærmere. Forskjellene i kostnadseffektivitet og arbeidsproduktivitet som presenteres i rapporten må sees på som indikasjoner på områder som bør være gjenstand for ytterligere analyse. I rapporten har vi identifisert områder som ut fra analysen peker seg ut som klare kandidater for kostnadseffektivisering, uten at det nødvendigvis presiseres et absolutt nivå for slike forbedringer. Nivået for forbedring vil avhenge av utgangspunktet. Det betyr at sykehusenheter med kostnadsnivå på gjennomsnittsnivå bør ha laveste kostnadsnivå som referanse, mens enhetene som har høyt kostnadsnivå bør ha gjennomsnittet som referanse i en første fase. Fokus for tiltak bør primært rettes mot områder der det er identifisert vesentlig høyere kostnader enn for sammenlignbare enheter. For sykehusenhetene med lavest samlet 7

8 kostnadsnivå viser analysene at også disse innenfor enkelte fagområder har potensial for forbedring. Hovedfokus for sammenligningen er forholdet mellom de ulike sykehusenhetene og fagområdene. Det presenteres derfor data både for 2008 og for 1. tertial 2009 i samme tabell. 8

9 2 OPPSUMMERING I dette kapitlet oppsummeres resultatene fra sammenligningen av kostnader som er gjennomført ved de 9 lokalsykehusenhetene i Helse Nord for 1. tertial NLSH Bodø og UNN Tromsø er holdt utenfor i sammenligningen fordi tilbudet ved disse er mer differensiert og derfor mindre sammenlignbart med virksomheten som drives ved lokalsykehusene. Tilsvarende sammenligning er gjort for 2007 og 2008, jfr. rapport datert I forhold til rapporten utarbeidet per og de sammenligningene som gjøres mot 2008 redegjøres nedenfor 3 forhold som har betydning for vurdering av resultatene. Dette er knyttet til: Håndtering av poliklinisk virksomhet Omregning av forskjeller 1. tertial til helårsbasis Årsverkstall og endring i kostnad per årsverk samt arbeidsproduktivitet Håndtering av poliklinisk virksomhet I forhold til sammenligningen som ble gjort for 2007 og 2008 er det gjort en vesentlig endring ved at poliklinisk virksomhet er inkludert i sammenligningen både hva angår kostnader og aktivitet. I tallene som presenteres for 2008 er det tatt hensyn til dette ved at både kostnader og aktivitet knyttet til poliklinisk virksomhet (med unntak for laboratorie og røntgen) nå er inkludert. Det betyr at tallene for 2008 og 1. tertial som presenteres i rapporten begge har poliklinisk virksomhet inkludert. Tall for 2008 som presenteres i denne rapporten vil derfor være kunne avvike fra tall for 2008 presentert i rapporten for 2007 og 2008 datert Det er i kapittel 5.5 vist konsekvensene for forskjeller i kostnadsnivå og arbeidsproduktivitet av å inkludere poliklinisk virksomhet i 2008 tallene. Konklusjonen er at forskjellene er relativt små og at grunnlaget for beregning av arbeidsproduktivitet blir mer korrekt når poliklinisk virksomhet inkluderes. Omregning av forskjeller 1. tertial til helårsbasis Siden tallene for 2009 bare omfatter 4 måneder er alle forskjeller omregnet til helårsbasis slik at de skal bli sammenlignbare med helårstallene for Omregningen er gjort med utgangspunkt i andel DRG-poeng 1. tertial i forhold til totalaktivitet i 2008 for den enkelte sykehusenhet. Dette gjelder alle tabellene hvor det er gjort beregning av kostnadsforskjeller og forskjeller i arbeidsproduktivitet. Kolonner hvor slik omregning er gjort er kursivert. Årsverkstall og endring i kostnad per årsverk samt arbeidsproduktivitet Årsverkstallene er hentet fra lønnssystemet men er ikke periodisert på samme måte som økonomidataene og aktivitetstallene. Dette betyr at årsverksforbruket 1. tertial er noe undervurdert i forhold til et periodisert forbruk. Dette betyr igjen at endring i DRG-per årsverk slik det presenteres i tabellene blir noe overvurdert. Tilsvarende gjelder for kostnader per årsverk, jfr. tabellene Det relative forholdet mellom de ulike sykehusenhetene påvirkes imidlertid ikke av dette. I de sammenligningene som gjøres har en derfor fokus på det relative forholdet mellom sykehusenhetene med hensyn til vekst i forhold til 2008 og ikke veksten som sådan. Det er gjort sammenligning av følgende: Kostnad per DRG-poeng DRG-poeng per årsverk 9

10 Kostnad per årsverk Kostnad per DRG-poeng for ulike kostnads- og inntektsarter Kostnader ved fravær Andel variabel lønn / overtid Indikatorer for aktivitet Sammenligningen per 1. tertial 2009 viser at: Det fortsatt er betydelige kostnadsforskjeller mellom de ulike sykehusenhetene, men at forskjellen mellom laveste og høyeste kostnad reduseres. Dette er en konsekvens både av at enhetene med lavt kostnadsnivå øker sine kostnader mer enn gjennomsnittet og at Kirkenes, som har det høyeste kostnadsnivået, har redusert sine kostnader og økt sin arbeidsproduktivitet. Samlet forskjell i kostnader målt både mot beste resultat og gjennomsnitt samt arbeidsproduktivitet målt mot gjennomsnitt er omtrent uendret men at samlet forskjell i arbeidsproduktivitet målt mot beste resultat er betydelig redusert. Denne reduksjonen skyldes i hovedsak Harstad og Kirkenes og for Harstad sin del er om lag halvparten knyttet til bortfall av barnehagedrift. Medisinsk avdeling i Narvik viser en betydelig forbedring og har en arbeidsproduktivitet og et kostnadsnivå på nivå med beste resultat. Bare Sandnessjøen har lavere kostnader enn gjennomsnittet i SAMDATA Helgeland, som har lavest kostnad per DRG og høyest arbeidsproduktivitet i sammenligningen har best regnskapsresultat og minst avvik per mens Finnmark som har høyest kostnad per DRG-poeng og lavest arbeidsproduktivitet har dårligst regnskapsresultat og høyest avvik i forhold til omsetningen. I forhold til gjennomsnittlig kostnadsnivå per fagområde for de sykehusenhetene som inngår i sammenligningen, fremkommer en samlet forskjell på om lag 128 mill kr 1. tertial omregnet til helårsbasis. Forskjellen er knyttet til: Arbeidsproduktivitet 83,9 mill kr Lønnsnivå 23,7 mill kr Øvrige kostnader/inntekter (netto) 20,2 mill kr I vedlegg 8 er vist hvordan forskjell i arbeidsproduktivitet og lønnsnivå fordeler seg på sykehusenhet og fagområde. I figur 1 er vist forholdet mellom relativt kostnadsnivå og relativ arbeidsproduktivitet 1. tertial 2009 og hvor DRG-poeng er benyttet som aktivitetsmål. Arbeidsproduktivitet er definert som DRG-poeng per årsverk. Punktene i figuren viser relativ arbeidsproduktivitet og relativt kostnadsnivå for den enkelte sykehusenhet. Figuren viser sammenheng (R 2 på 0,94) mellom arbeidsproduktivitet og kostnadsnivå, hvor sykehusenheter med lav arbeidsproduktivitet per DRG-poeng også har et høyt kostnadsnivå per DRG-poeng, mens sykehus med høy arbeidsproduktivitet har lavt kostnadsnivå. I figurene 2-16 er vist relativt kostnadsnivå og relativ arbeidsproduktivitet innenfor de ulike fagområdene samt forholdet mellom disse. Et kostnadsnivå på 1,0 representerer det gjennomsnittlige nivået for de enhetene som inngår i sammenligningen. Enhetene som inngår i sammenligningen har et gjennomsnittlig kostnadsnivå som er 13 % høyere enn 10

11 gjennomsnittet i SAMDATA i Helse Nord samlet har et kostnadsnivå som er 14 % høyere enn gjennomsnittet i SAMDATA når NLSH Bodø og UNN Tromsø inkluderes. Av figurene som viser forholdet mellom relativt kostnadsnivå og arbeidsproduktivitet går det frem at det innenfor de fleste fagområdene er relativt sterk sammenheng mellom høyt kostnadsnivå og lav arbeidsproduktivitet (høy R 2 ). Unntakene er laboratorie og radiologi. Figur 1: Forholdet mellom relativt kostnadsnivå og arbeidsproduktivitet 1. tertial 2009, samlet I figur 2 er vist indeksene for samlet kostnadsnivå. Som det går frem av figuren er det Hammerfest, Kirkenes, Narvik og Mosjøen som har det høyeste kostnadsnivået. Disse har også den laveste arbeidsproduktiviteten målt i forhold til DRG-aktiviteten. Figur 2: Relativt kostnadsnivå og arbeidsproduktivitet 1. tertial 2009, samlet 11

12 Figur 3 viser at det er en ganske sterk sammenheng mellom relativt kostnadsnivå og arbeidsproduktivitet innenfor fagområdet medisin. Figur 4 viser at det er Hammerfest, Kirkenes, Mosjøen og Harstad som 1. tertial 2009 har høyest kostnadsnivå innenfor medisin. Alle disse enhetene har en arbeidsproduktivitet som er lavere enn gjennomsnittet. Figur 3: Forholdet mellom relativt kostnadsnivå og arbeidsproduktivitet 1. tertial 2009, fagområdet medisin Figur 4: Relativt kostnadsnivå og arbeidsproduktivitet 1. tertial 2009, fagområdet medisin 12

13 Innenfor fagområdet kirurgi er det Hammerfest, Kirkenes og Narvik som har det høyeste kostnadsnivået. Kirkenes og Narvik, sammen med Sandnessjøen, har en arbeidsproduktivitet som er lavere enn gjennomsnittet. Figur 5 viser at sammenhengen mellom kostnadsnivå og arbeidsproduktivitet innenfor kirurgi er betydelig svakere enn innenfor de øvrige kliniske fagområdene. Figur 5: Forholdet mellom relativt kostnadsnivå og arbeidsproduktivitet 1. tertial 2009, fagområdet kirurgi Figur 6: Relativt kostnadsnivå og arbeidsproduktivitet 1. tertial 2009, fagområdet kirurgi 13

14 Figur 8 viser at det innenfor fagområdet føde/gyn er Hammerfest, Kirkenes og Mosjøen som har det høyeste kostnadsnivået. Disse har også lavest arbeidsproduktivitet. Figur 7: Forholdet mellom relativt kostnadsnivå og arbeidsproduktivitet 1. tertial 2009, fagområdet føde/gyn Figur 8: Relativt kostnadsnivå og arbeidsproduktivitet 1. tertial 2009, fagområdet føde/gyn 14

15 Innenfor fagområdet mottak/intensiv/anestesi/operasjon er det Hammerfest, Harstad, Mosjøen og Narvik som har det høyeste kostnadsnivået og den laveste arbeidsproduktiviteten, jfr. figur 10. Sammenhengen mellom arbeidsproduktivitet og relativt kostnadsnivå er sterk innenfor dette området. Siden samlet DRG-aktivitet ikke er et direkte mål på aktiviteten innenfor dette fagområdet vil ulik pasientsammensetting kunne ha betydning for resultatene. Det bør derfor gjennomføres ytterligere sammenligninger med mer spesifikke data for fagområdet. Figur 9: Forholdet mellom relativt kostnadsnivå og arbeidsproduktivitet 1. tertial 2009, fagområdet mottak/intensiv/anestesi/operasjon Figur 10: Relativt kostnadsnivå og arbeidsproduktivitet 1. tertial 2009, mottak/intensiv/anestesi/operasjon 15

16 Av figur 12 fremgår at det innenfor laboratorie er Kirkenes, Lofoten og Narvik som har det høyeste kostnadsnivået. Kirkenes, Mosjøen og Narvik har lavest arbeidsproduktivitet. Med det aktivitetsmålet som er benyttet, samlet antall DRG-poeng for den enkelte virksomhet, må resultatene innenfor laboratorie tolkes med varsomhet siden en betydelig del av laboratorievirksomheten er innrettet mot betjening av primærhelsetjenesten. Et negativt avvik innenfor laboratorievirksomheten kan derfor ikke entydig fortolkes som lav produktivitet innenfor laboratoriedriften, men kan skyldes både høy andel virksomhet rettet mot kommunene, høy etterspørsel etter prøver fra egen klinisk virksomhet eller lav produktivitet i laboratoriedriften. Dette forholdet vil også dels gjelde for øvrige servicevirksomheter. Laboratoriedriften bør derfor analyseres nærmere med mer laboratoriespesifikke data. Figur 11: Forholdet mellom relativt kostnadsnivå og arbeidsproduktivitet 1. tertial 2009, fagområdet laboratorie 16

17 Figur 12: Relativt kostnadsnivå og arbeidsproduktivitet 1. tertial 2009, fagområdet laboratorie Av figur 14 går det frem at det er Kirkenes og Narvik som har det høyeste kostnadsnivået innenfor radiologi. Hammerfest, Rana og Vesterålen har også kostnadsnivå over gjennomsnittet innenfor dette fagområdet. Kirkenes og Mosjøen har lavest arbeidsproduktivitet. Narvik har et høyt kostnadsnivå til tross for en arbeidsproduktivitet nær gjennomsnittet. Dette indikerer høy pris for arbeidskraften. Det er igangsatt et arbeid for en nærmere sammenligning av kostnadsnivået innenfor radiologi med mer spesifikke data knyttet til den radiologiske aktiviteten. Figur 13: Forholdet mellom relativt kostnadsnivå og arbeidsproduktivitet 1. tertial 2009, fagområdet radiologi 17

18 Figur 14: Relativt kostnadsnivå og arbeidsproduktivitet 1. tertial 2009, fagområdet radiologi Innenfor drift er det Hammerfest og Narvik som har det høyeste kostnadsnivået. Figur 16 viser at Kirkenes og Narvik har lavest arbeidsproduktivitet. Når det gjelder arbeidsproduktiviteten vil denne innenfor driftsområdet kunne påvirkes av omfanget av kjøpte tjenester, hvor relativt høyt eksternt kjøp vil kunne gi høy arbeidsproduktivitet uten at det nødvendigvis vil gi tilsvarende lavere kostnader. Siden samlet DRG-aktivitet ikke er et direkte mål på aktiviteten innenfor dette fagområdet vil ulik pasientsammensetting kunne ha betydning for resultatene. Det bør derfor gjennomføres ytterligere sammenligninger med mer spesifikke data for fagområdet. Figur 15: Forholdet mellom relativt kostnadsnivå og arbeidsproduktivitet 1. tertial 2009, drift 18

19 Figur 16: Relativt kostnadsnivå og arbeidsproduktivitet 1. tertial 2009, drift SAMDATA er en velkjent referanse for måling av kostnader per DRG-poeng i sykehus og viser blant annet kostnadsnivå for helseforetak og sykehus i forhold et gjennomsnitt for landet. Det er derfor etablert en referanse til SAMDATA. Dette er gjort ved å ta utgangspunkt i kostnadene per DRG-poeng for sykehusenhetene som inngår i Helgelandssykehuset. Helgelandssykehuset hadde i SAMDATA 2008 et kostnadsnivå per DRG-poeng på kr , et nivå som var 3 % høyere enn gjennomsnittet i SAMDATA. Kostnadsnivået til Helgelandssykehuset i vår sammenligning utgjør i 2008 kr , dvs. om lag 19 % lavere. Siden Helgelandssykehuset har et kostnadsnivå tilsvarende 3 % over gjennomsnittet i SAMDATA, trekkes derfor den slutning at kostnadsnivået til Helgelandssykehuset i sammenligningen er 3 % høyere enn gjennomsnittet slik det fremkommer i SAMDATA og det konstruerte SAMDATA-gjennomsnittet i denne sammenligningen utgjør derved /1,03= Det er lagt til grunn samme forskjell i Ulikt kostnadsnivå for Helgelandssykehuset i 2008 mellom SAMDATA (41.243) og sammenligningen i denne rapporten (34.590) skyldes at en del felleskostnader, arbeidsgiveravgift og pensjon er holdt utenfor i sammenligningen slik det er redegjort for foran. Dette er kostnader som inngår i kostnadsgrunnlaget for SAMDATA. I tabellene nedenfor hvor det refereres til SAMDATA vil det derfor ikke være SAMDATA publikasjonene det refereres til, men den konstruerte SAMDATA-referansen med utgangspunkt i kostnadsnivået til Helgelandssykehuset. Av tabell 13 går det frem at det bare er Sandnessjøen av enhetene som i 2008 og 2009 har et kostnadsnivå som er lavere enn gjennomsnittet i forhold til den konstruerte SAMDATAreferansen. 19

20 Forskjellene i kostnadseffektivitet og arbeidsproduktivitet som presenteres i denne rapporten må sees på som indikasjoner på områder som bør være gjenstand for ytterligere analyse. I rapporten har vi identifisert områder som ut fra analysen peker seg ut som klare kandidater for kostnadseffektivisering, uten at det nødvendigvis presiseres et absolutt nivå for slike forbedringer. Nivået for forbedring vil avhenge av utgangspunktet. Det betyr at sykehusenhet med kostnadsnivå på gjennomsnittsnivå bør ha laveste kostnadsnivå som referanse, mens enhetene som har høyest kostnadsnivå bør ha gjennomsnittet som referanse i en første fase. For enhetene med lavest samlet kostnadsnivå viser analysene at også disse innenfor enkelte fagområder har potensial for forbedring. Med utgangspunkt i data fra lønnssystemet er kostnad per årsverk målt. Av tabell 36 går det frem at forskjellen mellom sykehusenheten med lavest nivå (Lofoten) og enheten med høyest nivå (Hammerfest) utgjør 11 %. I tillegg til Hammerfest har også Kirkenes, Mosjøen, Rana og Sandnessjøen høyt nivå, med 6-9 % over Lofoten. I tillegg til høyere grunnlønn vil forskjeller i nivå kunne skyldes ulik sammensetting av arbeidsstokken, ulikt volum på overtid/innleie samt ulikt volum på legenes tjenesteplaner. Underliggende analyser viser at det er innenfor legelønn at en har størst variasjon og da med Hammerfest, Kirkenes, Rana og Mosjøen som høyest og Harstad som lavest. Nivået til Kirkenes og Mosjøen er 19 % høyere enn nivået til Harstad. Innenfor pleietjenesten er det Hammerfest og Kirkenes som har det høyeste nivået med hhv 12 og 7 % høyere enn Rana og Lofoten, jfr. tabell 42. Underliggende materiale viser at høyere grunnlønn i Finnmark forklarer størstedelen av forskjellen innenfor pleietjenesten. I tabell 2 er vist kostnadsforskjell mot gjennomsnittlig nivå innenfor hvert fagområdet for de sykehusenhetene som inngår i sammenligningen, målt i mill kr. Fagområder som har kostnadsnivå lavere enn gjennomsnittet fremkommer med -. Som det går frem av tabellen utgjør forskjellen i forhold til gjennomsnittet av lokalsykehusene 127,7 mill kr, en økning på 6,8 mill kr fra Hammerfest, Kirkenes, og Narvik har høyest kostnader i forhold til dette gjennomsnittet. At Sandnessjøen, som representerer det laveste kostnadsnivået, fremkommer med kostnadsforskjell, skyldes at en på noen fagområder har høyere kostnader enn gjennomsnittet. Av forskjellen på 11,0 mill kr er 9,0 mill kr knyttet til Hab/rehabiltering, hvor Sandnessjøen i likhet med 3 øvrige sykehusenheter har en egen rehabiliteringsenhet. Av tabellens del 3 går det frem at Kirkenes har hatt den største forbedringen i perioden med 10,6 mill kr i forhold til gjennomsnittet mens Narvik, som i utgangspunktet har en høy kostnad, har den største forverringen med 11,3 mill kr. Harstad har også en relativt stor forverring med 7,3 mill kr. Når det gjelder Hab/rehab har en valgt å benytte samlet DRG-aktivitet som aktivitetsgrunnlag fordi deler av dette fagområdet ikke generer egne DRG-poeng, men er en servicevirksomhet for øvrige deler av virksomheten. Siden det er samlet DRG-aktivitet som danner grunnlag for sammenligningen innenfor Hab/rehab er forskjellene som fremkommer knyttet til forskjeller i tilbud og ikke i kostnadseffektivitet eller arbeidsproduktivitet. 20

21 Tabell 2: Kostnadsforskjeller 2008 og 1. tertial 2009 (helårseffekt) ved lokalsykehusene i Helse Nord målt mot gjennomsnittet innenfor hvert fagområde (mill kr) 1. tertial 2009 Mottak/intensiv Sykehusenhet Medisin Kirurgi Føde/gyn Hab/rehab anestesi/opelaboratorie Radiologi Drift Annet Sum HAMMERFEST 8,2 8,6 3,2 4,2 0,0 5,5 29,8 HARSTAD 5,1 0,5 4,5 1,2 11,3 KIRKENES 3,6 4,1 2,7 8,3 2,1 1,4 0,2 4,2 26,6 LOFOTEN 1,8 1,8 MOSJØEN 1,2 0,9 1,2 2,1 0,2 0,2 0,2 6,0 NARVIK 4,9 0,5 11,0 2,3 1,3 9,0 2,6 31,6 RANA 0,9 3,4 0,0 4,3 SANDNESSJØEN 1,3 8,7 9,9 VESTERÅLEN 3,7 0,0 2,7 6,4 Totalt 18,1 19,7 7,7 21,2 21,8 6,5 3,9 20,8 8,2 127, (omregnet poliklinikk) Mottak/intensiv Sykehusenhet Medisin Kirurgi Føde/gyn Hab/rehab anestesi/opelaboratorie Radiologi Drift Annet Sum HAMMERFEST 8,7 5,5 5,1 5,4 0,1 0,6 3,8 29,2 HARSTAD 3,8 0,2 4,0 KIRKENES 4,0 6,6 2,7 7,7 8,3 1,9 1,4 3,4 1,1 37,2 LOFOTEN 0,2 1,1 1,3 MOSJØEN 1,4 0,2 0,9 2,7 0,4 0,6 6,4 NARVIK 0,6 0,9 7,5 0,9 0,8 9,6 20,4 RANA 0,0 0,4 1,3 3,6 5,3 SANDNESSJØEN 2,1 0,1 9,0 11,2 VESTERÅLEN 2,1 3,2 0,3 0,4 6,0 Totalt 16,8 15,3 9,1 23,7 24,1 4,8 3,7 18,2 5,4 120,9 Nivå 1. tertial 2009 mot 2008 Mottak/intensiv Sykehusenhet Medisin Kirurgi Føde/gyn Hab/rehab anestesi/opelaboratorie Radiologi Drift Annet Sum HAMMERFEST 0,4 3,1 1,9 1,2 0,1 0,6 1,7 0,6 HARSTAD 5,1 3,3 4,3 1,2 7,3 KIRKENES 0,4 2,5 0,1 0,6 8,3 0,1 0,0 3,2 3,0 10,6 LOFOTEN 0,2 0,7 0,5 MOSJØEN 0,2 0,7 0,3 0,7 0,2 0,2 0,4 0,4 NARVIK 0,6 4,0 0,5 3,6 1,4 0,5 0,7 2,6 11,3 RANA 0,0 0,5 2,1 3,6 1,1 SANDNESSJØEN 0,8 0,1 0,3 1,2 VESTERÅLEN 2,1 0,5 0,2 0,4 2,7 0,4 Totalt 1,4 4,4 1,4 2,5 2,3 1,7 0,2 2,6 2,8 6,8 Tabell 3 viser samlet kostnadsforskjell om alle sykehusenhetene hadde hatt et kostnadsnivå innenfor hvert fagområde tilsvarende enheten med laveste kostnader. Av tabellen går det frem at sammenligningen mot beste praksis innenfor hvert fagområde gir en samlet kostnadsforskjell 1. tertial på 378 mill kr, en liten økning på 1,9 mill kr fra Sykehusenheten som innenfor hvert nivå har lavest kostnad fremkommer med -. 21

22 Tabellen viser at Kirkenes har den største forbedringen hvor forskjellen i forhold til beste praksis er redusert med 11,5 mill kr i forhold til Rana og Narvik har hatt størst økning av forskjellen med hhv. 6 og 4,5 mill kr. Tabell 3: Kostnadsforskjeller 2008 og 1. tertial 2009 (helårseffekt) ved lokalsykehusene i Helse Nord målt mot enheten med lavest kostnad per DRG innenfor hvert fagområde (mill kr) 1. tertial 2009 Mottak/intensiv Sykehusenhet Medisin Kirurgi Føde/gyn Hab/rehab anestesi/opelaboratorie Radiologi Drift Annet Sum HAMMERFEST 19,5 15,2 8,5 16,9 3,6 1,4 14,8 3,5 83,4 HARSTAD 19,5 5,3 20,0 6,2 51,0 KIRKENES 11,8 8,0 6,6 7,6 4,3 2,5 6,2 6,8 53,9 LOFOTEN 6,7 1,4 2,1 2,2 3,7 0,5 3,3 0,1 20,0 MOSJØEN 8,3 3,2 2,8 7,4 1,7 0,9 2,8 2,0 29,1 NARVIK 9,5 4,3 19,5 4,7 2,5 15,2 5,4 61,1 RANA 8,6 1,9 9,4 3,0 2,4 12,1 3,9 41,3 SANDNESSJØEN 3,9 5,7 3,2 1,2 0,2 1,6 0,0 15,9 VESTERÅLEN 8,5 3,0 0,6 5,9 2,7 1,2 9,5 0,9 32,2 Totalt 86,9 48,0 33,3 89,0 24,9 11,6 65,4 28,7 387, (omregnet poliklinikk) Mottak/intensiv Sykehusenhet Medisin Kirurgi Føde/gyn Hab/rehab anestesi/opelaboratorie Radiologi Drift Annet Sum HAMMERFEST 17,2 11,7 9,4 19,2 2,9 2,1 18,5 2,7 83,7 HARSTAD 8,1 4,9 1,5 17,1 0,2 17,2 3,3 52,2 KIRKENES 10,2 10,3 5,8 17,0 3,7 2,4 12,8 3,0 65,4 LOFOTEN 5,1 2,0 3,2 2,6 6,4 0,8 20,1 MOSJØEN 6,8 2,4 2,2 8,5 1,6 0,6 2,6 1,9 26,6 NARVIK 7,0 5,3 2,1 16,7 2,8 1,8 19,5 1,5 56,6 RANA 1,7 7,7 2,7 1,8 15,0 6,4 35,3 SANDNESSJØEN 2,6 6,3 3,1 0,9 0,1 12,9 VESTERÅLEN 8,8 2,8 0,6 6,0 2,3 1,5 10,1 1,0 33,1 Totalt 65,8 45,4 26,8 95,4 19,5 10,5 102,0 20,5 385,9 Nivå 1. tertial 2009 mot 2008 Mottak/intensiv Sykehusenhet Medisin Kirurgi Føde/gyn Hab/rehab anestesi/opelaboratorie Radiologi Drift Annet Sum HAMMERFEST 2,3 3,4 0,9 2,3 0,7 0,7 3,7 0,8 0,3 HARSTAD 11,4 4,9 3,7 3,0 0,2 17,2 3,0 1,1 KIRKENES 1,6 2,3 0,8 9,4 0,6 0,1 6,6 3,8 11,5 LOFOTEN 1,6 1,4 0,1 1,0 1,2 0,5 3,1 0,7 0,1 MOSJØEN 1,5 0,8 0,6 1,1 0,1 0,3 0,2 0,1 2,4 NARVIK 7,0 4,2 2,3 2,8 1,9 0,6 4,3 3,9 4,5 RANA 8,6 0,2 1,7 0,3 0,6 3,0 2,5 6,0 SANDNESSJØEN 1,3 0,6 0,1 0,3 0,1 1,6 0,0 3,0 VESTERÅLEN 0,3 0,3 0,0 0,1 0,3 0,4 0,6 0,1 0,9 Totalt 21,1 2,6 6,6 6,4 5,4 1,1 36,6 8,3 1,9 I tabell 4 er oppsummert forskjeller i arbeidsproduktivitet målt i årsverk og mot gjennomsnittlig arbeidsproduktivitet innenfor det enkelte fagområde. Arbeidsproduktiviteten er målt som DRG-poeng per årsverk. Om en ser bort fra Hab/rehab, hvor forskjellene skyldes 22

23 ulikt tilbud, viser tabellen at det er størst forskjell innenfor operasjon/intensiv/mottak/anestesi i forhold til gjennomsnittsnivået. I forhold til Sandnessjøen, som har høyest arbeidsproduktivitet innenfor dette området, utgjør forskjellen 48 årsverk. Samlet for alle deler av virksomheten utgjør forskjellen 192 årsverk, en reduksjon på 4 årsverk i forhold til Nærmere halvparten av dette er knyttet til Narvik og Kirkenes. Fagområder som har høyere arbeidsproduktivitet enn gjennomsnittet fremkommer med -. Som det går frem av tabell 35 i rapporten er det betydelige forskjeller i arbeidsproduktivitet mellom sykehusenhetene innenfor de ulike yrkesgruppene. Samlet arbeidsproduktivitet varierer fra 14,3 DRG-poeng per årsverk i Kirkenes til 19,2 DRG-poeng per årsverk i Sandnessjøen. Tabell 4: Forskjell i arbeidsproduktivitet 2008 og 1. tertial 2009 (helårseffekt) ved lokalsykehusene i Helse Nord målt mot gjennomsnittlig arbeidsproduktivitet innenfor de ulike fagområdene, årsverk 1. tertial 2009 Mottak/ Sykehusenhet Medisin Kirurgi Føde/gyn Hab/rehintensivLaboratoriRadiologi Drift Sum HAMMERFEST 13,5 3,6 11,0 5,7 33,7 HARSTAD 1,9 1,1 0,4 7,7 11,2 KIRKENES 1,4 2,5 2,7 16,8 1,4 1,9 8,4 35,1 LOFOTEN 1,3 0,8 2,1 MOSJØEN 0,3 3,7 8,2 2,4 1,6 16,3 NARVIK 10,6 0,7 21,0 2,6 0,5 22,0 57,4 RANA 1,8 1,2 0,8 3,8 SANDNESSJØEN 6,3 15,7 22,0 VESTERÅLEN 7,6 1,5 1,8 10,8 Totalt 18,9 19,4 11,8 40,6 47,9 7,8 6,5 39,5 192, (omregnet poliklinikk) Mottak/ Sykehusenhet Medisin Kirurgi Føde/gyn Hab/rehab intensiv/anelaboratorie Radiologi Drift Sum HAMMERFEST 11,4 1,6 6,6 7,4 7,9 34,8 HARSTAD 1,3 9,2 5,5 1,1 17,1 KIRKENES 3,7 4,9 4,9 16,3 7,3 3,0 2,7 19,3 62,0 LOFOTEN 0,9 0,2 1,1 MOSJØEN 1,1 2,2 10,9 2,0 1,8 18,1 NARVIK 9,2 13,0 1,6 7,5 31,3 RANA 1,0 1,0 SANDNESSJØEN 6,1 16,6 22,7 VESTERÅLEN 0,7 7,4 8,1 Totalt 17,8 23,1 13,7 49,4 44,2 6,6 6,8 34,6 196,2 23

24 Nivå 1. tertial 2009 mot 2008 Mottak/ SykehusenheMedisin Kirurgi Føde/gyn Hab/rehab intensiv/anelaboratorie Radiologi Drift Sum HAMMERFES 2,1 1,6 2,9 3,5 2,2 1,1 HARSTAD 1,9 1,3 1,1 8,7 2,2 1,1 5,9 KIRKENES 2,4 2,3 2,2 0,5 7,3 1,6 0,8 10,9 26,9 LOFOTEN 0,9 1,1 0,8 1,0 MOSJØEN 0,8 1,5 2,7 0,4 0,2 1,8 NARVIK 1,3 0,7 8,0 0,9 0,5 14,6 26,0 RANA 1,8 0,2 0,8 2,8 SANDNESSJØ 0,2 0,9 0,7 VESTERÅLEN 0,7 0,3 1,5 1,8 2,8 Totalt 1,1 3,7 1,9 8,8 3,7 1,2 0,3 4,8 3,9 Tabell 5 viser en samlet forskjell i årsverk på 603 om alle sykehusenhetene hadde hatt en arbeidsproduktivitet tilsvarende den enheten som har høyest arbeidsproduktivitet innenfor hvert fagområde. I forhold til 2008 er forskjellen redusert med 68 årsverk. Forskjellen er størst i Hammerfest og Narvik med hhv. 102 og 104 årsverk. Sykehusenheten som innenfor hvert nivå har høyest arbeidsproduktivitet fremkommer med -. Som det fremgår av tabellens del 3 er forbedringen størst i Kirkenes og Harstad med en redusert forskjell i forhold til beste praksis på 37,4 årsverk. Deler av denne forbedringen skyldes bortfall av barnehagedrift. Narvik har størst forverring med 17,2 årsverk. Også Rana har en relativt stor forverring med 11,2 årsverk. Tabell 5: Forskjell i arbeidsproduktivitet 2008 og 1. tertial 2009 (helårseffekt ) ved lokalsykehusene i Helse Nord målt mot enhetene med høyest arbeidsproduktivitet innenfor de ulike fagområdene, årsverk 1. tertial 2009 Mottak/ Sykehusenhet Medisin Kirurgi Føde/gyn Hab/rehintensivLaboratoriRadiologi Drift Sum HAMMERFEST 21,9 6,8 12,2 4,3 31,1 0,2 1,1 24,8 102,4 HARSTAD 12,7 5,3 9,8 21,1 32,5 1,3 2,9 85,5 KIRKENES 7,5 6,7 9,0 27,6 8,6 2,9 4,1 20,6 86,9 LOFOTEN 4,0 3,3 7,5 0,0 0,7 3,0 11,0 29,6 MOSJØEN 5,6 1,0 6,2 1,7 16,7 3,4 3,0 5,2 42,9 NARVIK 0,7 15,4 6,9 4,2 34,5 4,1 2,7 34,8 103,5 RANA 9,8 0,7 1,6 12,0 0,7 4,3 18,6 47,7 SANDNESSJØEN 0,0 11,0 5,3 29,0 0,0 3,3 48,6 VESTERÅLEN 3,4 4,6 20,0 7,0 3,2 1,9 15,8 55,8 Totalt 65,8 51,4 54,4 115,4 142,4 16,5 23,0 134,1 602,8 24

25 2008 (omregnet poliklinikk) Mottak/ Sykehusenhet Medisin Kirurgi Føde/gyn Hab/rehab intensiv/anelaboratorie Radiologi Drift Sum HAMMERFEST 22,2 12,6 12,8 4,3 29,0 0,7 2,5 28,6 112,8 HARSTAD 13,7 16,6 2,3 32,0 32,0 0,1 6,8 19,3 122,9 KIRKENES 11,6 11,4 9,5 28,2 21,1 4,2 5,7 32,6 124,2 LOFOTEN 7,9 2,9 2,6 6,3 0,9 2,7 6,1 29,3 MOSJØEN 7,9 0,9 4,1 0,5 20,0 2,8 3,8 7,1 47,1 NARVIK 8,0 16,9 0,8 5,8 27,5 3,0 2,9 21,4 86,3 RANA 2,9 2,7 9,1 0,8 5,4 15,5 36,3 SANDNESSJØEN 13,5 4,1 31,3 0,9 49,8 VESTERÅLEN 9,2 5,0 21,0 10,3 1,2 2,7 13,6 63,1 Totalt 83,3 79,9 38,8 129,5 150,0 13,7 32,5 144,2 671,9 Nivå 1. tertial 2009 mot 2008 Mottak/ SykehusenheMedisin Kirurgi Føde/gyn Hab/rehab intensiv/anelaboratorie Radiologi Drift Sum HAMMERFES 0,2 5,8 0,6 0,0 2,1 0,5 1,4 3,9 10,4 HARSTAD 0,9 11,4 7,5 10,9 0,4 1,2 3,9 19,3 37,4 KIRKENES 4,1 4,7 0,5 0,6 12,4 1,4 1,7 12,0 37,4 LOFOTEN 3,9 2,9 0,7 1,2 0,0 0,2 0,4 4,9 0,3 MOSJØEN 2,2 0,1 2,1 1,2 3,3 0,6 0,8 1,9 4,3 NARVIK 7,3 1,5 6,1 1,6 7,1 1,2 0,2 13,5 17,2 RANA 6,9 0,7 1,1 2,9 0,1 1,0 3,2 11,4 SANDNESSJØ 0,0 2,6 1,3 2,3 0,9 0,0 3,3 1,3 VESTERÅLEN 5,8 0,4 1,1 3,4 2,0 0,8 2,2 7,3 Totalt 17,6 28,5 15,5 14,1 7,5 2,8 9,5 10,2 69,1 25

26 3 FORSLAG TIL FORETAKSVIS PRIORITERING AV VIDERE ARBEID Med bakgrunn i de funn som er gjort er det i dette kapitlet gitt en foretaksvis oversikt over hvilke områder som bør prioriteres for videre analyse og oppfølging. For en rekke av forslagspunktene er det gjort sammenligning mot et foretak som har lavt kostnadsnivå. Dette må ikke sees på som et uttrykk for et konkret forslag om en ambisjon om at kostnadsnivået skal ned til dette lave nivået. Denne kartleggingen i RHF-regi identifiserer mulige/sannsynlige områder for effektivisering, men ambisjonsnivå og konkrete tilpasninger må gjøres i det enkelte HF. Ved utarbeidelse av oversikten er det ved valg av sammenligningsenhet søkt å finne en sykehusenhet med om lag samme størrelse og innhold. 3.1 Helse Finnmark De to sykehusenhetene i Helse Finnmark fremkommer begge med et relativt høyt kostnadsnivå. Med de prinsippene som er lagt til grunn ved sammenligningen fremkommer de to enhetene med et kostnadsavvik i forhold til gjennomsnittet på om lag 54 mill kr, en reduksjon på 10 mill kr i forhold til Om en bruker beste resultat innenfor hvert fagområde som målestokk, fremkommer en forskjell på nærmere 137 mill kr (reduksjon på 12 mill kr). Forskjell i antall årsverk utgjør 69 (reduksjon på 28) målt mot gjennomsnittet og 189 (reduksjon på 48) målt mot beste resultat innenfor hvert fagområde. Videre arbeid med analyse og oppfølging i Helse Finnmark bør ha som mål at en innenfor de aktuelle fagområdene etablerer et kostnadsnivå og en arbeidsproduktivitet som nærmer seg gjennomsnittsnivået for Helse Nord. Følgende fagområder bør vurderes prioritert for videre arbeid innenfor Helse Finnmark: 26

27 1. Mottak/intensiv/operasjon/anestesi Kirkenes. Området hadde i 2008 til sammen rundt 63 årsverk og 21 flere årsverk enn Sandnessjøen tatt hensyn til forskjell i aktivitet. Forskjellen i forhold til Sandnessjøen utgjør 9 årsverk 1. tertial Mottak/intensiv/operasjon/anestesi Hammerfest. Området hadde i 2008 rundt 95 årsverk og 20 flere årsverk enn Rana tatt hensyn til forskjell i aktivitet. Forskjellen i forhold til Rana utgjør 19 årsverk 1. tertial Drift Hammerfest. Området hadde i 2008 om lag 90 årsverk, en forskjell i forhold til Rana på 13 årsverk korrigert for aktivitet. Forskjellen i forhold til Rana utgjør 6 årsverk 1. tertial Halvparten av reduksjonen skyldes at Rana har redusert sin produktivitet. 4. Drift Kirkenes. Området hadde i 2008 om lag 72 årsverk, en forskjell på 19 årsverk i forhold til gjennomsnitt. Forskjellen i forhold til gjennomsnittet utgjorde 8 årsverk 1. tertial Føde/gyn Hammerfest. Området hadde i 2008 i overkant av 37 årsverk, 10 flere enn Harstad tatt hensyn til forskjell i aktivitet. Forskjellen er 1. tertial 2 årsverk. Om lag halvparten av forbedringen skyldes egen produktivitetsøkning, resterende skyldes redusert produktivitet i Harstad. 6. Medisin Kirkenes. Området hadde i 2008 i overkant av 64 årsverk, 12 flere enn Sandnessjøen korrigert for forskjell i aktivitet. Forskjellen 1. tertial er 8 årsverk. 7. Medisin Hammerfest. Området hadde i 2008 om lag 94 årsverk, 19 flere enn Rana når det korrigeres for aktivitet. Forskjellen 1. tertial utgjør 12 årsverk. Redusert forskjell skyldes i sin helhet redusert produktivitet i Rana. Forskjellen mot Sandnessjøen utgjør 22 årsverk. 8. Føde/gyn Kirkenes. Området hadde i 2008 om lag 27 årsverk, 5 flere enn Sandnessjøen korrigert for forskjell i aktivitet.. Forskjellen er 4 årsverk 1. tertial. Forskjellen mot Vesterålen er 9 årsverk. 3.2 UNN Narvik har fortsatt et høyt kostnadsnivå mens Harstad har kostnader under gjennomsnittet. I forhold til gjennomsnittlig nivå fremkommer Harstad og Narvik med en kostnadsforskjell på om lag 43 mill kr 1. tertial 2009, en økning på 19 mill kr fra Om en bruker beste resultat innenfor hvert fagområde som mål fremkommer en forskjell på omlag 112 mill kr (økning på 3 mill kr). Forskjellen i antall årsverk utgjør 69 (økning på 19) sammenlignet mot gjennomsnittet og 189 (reduksjon på 20) sammenlignet mot beste resultat innenfor hvert fagområde. Følgende fagområder bør vurderes prioritert for videre arbeid innefor UNN: 27

28 1. Mottak/intensiv/operasjon/anestesi Narvik. Området hadde i årsverk, korrigert for forskjell i aktivitet er dette 28 flere enn Sandnessjøen. Forskjellen 1. tertial 2009 er 35 årsverk. 2. Mottak/intensiv/operasjon/anestesi Harstad. Området hadde i årsverk. Korrigert for forskjell i aktivitet er dette 23 flere enn Rana. Forskjellen 1. tertial 2009 utgjør 21 årsverk. 3. Kirurgi Narvik. Området hadde i 2008 om lag 58 årsverk, 12 flere enn Vesterålen når korrigert for forskjell i aktivitet. Forskjellen er 11 årsverk 1. tertial Drift Narvik. Området hadde i 2008 i overkant av 62 årsverk og et avvik i forhold til gjennomsnittlig kostnadsnivå på 9,6 mill kr. Forskjellen i forhold til gjennomsnittlig kostnadsnivå er redusert til 9 mill kr mens forskjellen i arbeidsproduktivitet i forhold til gjennomsnittet er økt med 14 årsverk til 22 årsverk. 5. Medisin Harstad. Området hadde i 2008 om lag 105 årsverk, 11 flere enn Rana når korrigert for forskjell i aktivitet. Forskjellen er 3 årsverk 1. tertial Redusert forskjell skyldes i sin helhet redusert produktivitet i Rana. Også Harstad har redusert sin produktivitet. Forskjellen i forhold til Sandnessjøen utgjør 13 årsverk. 6. Kirurgi Harstad. Området hadde i årsverk, 17 flere enn Rana korrigert for forskjell i aktivitet. Forskjellen 1. tertial utgjør 4 årsverk. 7. Føde/gyn Harstad. Området hadde i 2008 en arbeidsproduktivitet blant de høyeste. Forskjellen i forhold til beste resultat (Vesterålen) er redusert med 8 årsverk 1. tertial. 8. Føde/gyn Narvik. Området hadde i 2008 en arbeidsproduktivitet blant de høyeste. Forskjellen i forhold til beste resultat (Vesterålen) er redusert med 6 årsverk 1. tertial. Følgende områder viser betydelig forbedring i forhold til 2008: 9. Medisin Narvik. Området hadde i årsverk. Korrigert for forskjell i aktivitet var dette 8 flere enn Sandnessjøen. 1. tertial er forskjellen 1 årsverk. Forbedringen skyldes i sin helhet økt produktivitet i Narvik. 10. Drift Harstad. Området hadde i årsverk og kostnader som er 19,3 mill kr høyere enn Sandnessjøen når det korrigeres for forskjell i aktivitet. Harstad har 1. tertial lavest kostnader og høyest arbeidsproduktivitet innenfor dette området. 3.3 Nordlandssykehuset De to sykehusenhetene til Nordlandssykehuset har et kostnadsnivå noe under gjennomsnittet for de sykehusenhetene som inngår i sammenligningen. I forhold til beste resultat innenfor hvert fagområde fremkommer de to enhetene med en forskjell på til sammen omlag 52 mill kr 1. tertial 2009, en reduksjon på 1 mill kr fra 2008 Målt i årsverk utgjør forskjellen mot beste resultat om lag 85 årsverk, en reduksjon på 7 årsverk. Følgende fagområder bør vurderes prioritert for videre arbeid innenfor Nordlandssykehuset: 28

29 1. Drift Vesterålen. Området hadde i 2008 nærmere 59 årsverk, 9,6 mill kr høyere enn Sandnessjøen korrigert for forskjell i aktivitet. Forskjellen 1. tertial 2009 utgjør 9,5 mill kr. 2. Mottak/intensiv/operasjon/anestesi Vesterålen. Området hadde i 2008 om lag 58 årsverk, 9 flere enn Sandnessjøen korrigert for forskjell i aktivitet. Forskjellen 1. tertial utgjør 7 årsverk. 3. Medisin Vesterålen. Området hadde i 2008 lag 66 årsverk, 9 flere enn Sandnessjøen korrigert for forskjell i aktivitet. Forskjellen 1. tertial utgjør 3 årsverk. Kostnadsnivået til Vesterålen er 9 mill kr høyere enn kostnadsnivået til Narvik, som har det laveste kostnadsnivået. 4. Drift Lofoten. Området hadde i 2008 om lag 39 årsverk, 6 flere enn Sandnessjøen korrigert for forskjell i aktivitet. Forskjellen 1. tertial utgjør 8 årsverk.. 5. Radiologi Vesterålen. Området hadde i 2008 nærmere 12 årsverk, 3 flere enn Sandnessjøen korrigert for aktivitet. Forskjellen utgjør 1. tertial 2 årsverk. 6. Medisin Lofoten. Området hadde i 2008 om lag 54 årsverk, 8 flere enn Sandnessjøen når det korrigeres for aktivitet. Forskjellen 1. tertial utgjør 4 årsverk. Kostnadsnivået til Lofoten er 7 mill kr høyere enn kostnadsnivået til Narvik, som har det laveste kostnadsnivået. 7. Laboratorie Lofoten. Området hadde i 2008 nærmere 9 årsverk og et kostnadsnivå 1,6 mill kr høyere enn Sandnessjøen korrigert for forskjell i aktivitet. Forskjell i kostnadsnivå utgjør 2,5 mill kr 1. tertial. 8. Laboratorie Vesterålen. Området hadde i 2008 nærmere 12 årsverk og et kostnadsnivå 2,3 mill kr høyere enn Harstad når det korrigeres for forskjell i aktivitet. Forskjell i kostnadsnivå utgjør 2,7 mill kr 1. tertial Helgelandssykehuset To av de tre sykehusenhetene (Rana og Sandnessjøen) på Helgeland har et kostnadsnivå på nivå med det laveste av de enhetene som er sammenlignet. Det tredje (Mosjøen) har et kostnadsnivå over snittet. Kostnadsnivået for alle de tre enhetene ved Helgelandssykehuset har 1. tertial økt mer enn gjennomsnittet for de sykehusenhetene som inngår i sammenligningen. Samlet har Helgelandssykehuset et kostnadsnivå godt under gjennomsnittet for Helse Nord. Sammenlignet mot beste resultat innefor hvert fagområde utgjør forskjellen for de 3 sykehusenhetene om lag 86 mill kr, en økning på 11 mill kr i forhold til Målt i årsverk utgjør forskjellen mot beste resultat om lag 140 årsverk, en økning på 7 årsverk i forhold til Deler av forskjellene mellom Mosjøen og Sandnessjøen vil kunne forklares ved omleggingen av det akuttkirurgiske tilbudet hvor aktivitet er flyttet fra Mosjøen til Sandnessjøen. 29

30 Følgende fagområder bør vurderes prioritert for videre arbeid innenfor Helgelandssykehuset: 1. Mottak/intensiv/operasjon/anestesi Mosjøen. Området hadde i årsverk, som korrigert for forskjell i aktivitet, er 19 flere enn Sandnessjøen og 20 flere enn Lofoten. Kostnaden er 7,4 mill kr høyere enn Sandnessjøen. 2. Medisin Mosjøen. Området hadde i 2008 om lag 53 årsverk, som korrigert for forskjell i aktivitet, er 8 flere enn Sandnessjøen. Forskjellen 1. tertial 6 årsverk. 3. Mottak/intensiv/operasjon/anestesi Rana. Området hadde i 2008 om lag 70 årsverk, som korrigert for forskjell i aktivitet, er 8 flere enn Sandnessjøen. Forskjellen 1. tertial utgjør 12 årsverk. 4. Drift Rana. Området hadde i 2008 om lag 70 årsverk og en forskjell i kostnad i forhold til Sandnessjøen på 15 mill kr. Kostnadsforskjellen i forhold til Sandnessjøen 1. tertial utgjør 10,5 mill kr. 5. Drift Mosjøen. Området hadde i årsverk og en forskjell i kostnad i forhold til Sandnessjøen på 2,6 mill kr. Kostnadsforskjellen i forhold til Sandnessjøen 1. tertial utgjør 1,2 mill kr. 6. Kirurgi Sandnessjøen. Området hadde i 2008 nærmere 54 årsverk, 14 flere enn Rana korrigert for aktivitet og 9 flere enn Vesterålen. 1. tertial er forskjellen i forhold til Rana 10 årsverk. Kostnadene er 3,8 mill kr høyere enn i Rana. 7. Radiologi Rana. Området hadde i 2008 om lag 17 årsverk. Når det korrigeres for aktivitet er dette om lag 5 flere enn Sandnessjøen. Forskjellen utgjorde 4 årsverk 1. tertial. Kostnadsforskjellen utgjør 2,2 mill kr. 8. Føde/gyn Sandnessjøen. Området hadde i 2008 om lag 21 årsverk. Korrigert for forskjell i aktivitet, er dette 5 flere enn Vesterålen og et kostnadsnivå som er 2,6 mill kr høyere. Forskjellen i årsverk er 5 1. tertial

Sammenligning av kostnader i lokalsykehusene i Helse Nord 2007 og 2008

Sammenligning av kostnader i lokalsykehusene i Helse Nord 2007 og 2008 Sammenligning av kostnader i lokalsykehusene i Helse Nord 2007 og 2008 Helse Nord 30. apr. 2009 INNHOLDSFORTEGNELSE 0 INNLEDNING OG BAKGRUNN... 4 1 MÅLSETTING OG FORVENTET RESULTAT... 6 2 OPPSUMMERING...

Detaljer

Sammenligning av kostnader i lokalsykehusene i Helse Nord 2. tertial 2009

Sammenligning av kostnader i lokalsykehusene i Helse Nord 2. tertial 2009 Sammenligning av kostnader i lokalsykehusene i Helse Nord 2. tertial 2009 Helse Nord 20.november 2009 INNHOLDSFORTEGNELSE 0 INNLEDNING OG BAKGRUNN... 4 1 MÅLSETTING OG FORVENTET RESULTAT... 7 2 OPPSUMMERING...

Detaljer

Styresak 43/2011: Sammenlikningsrapport 2010 (RHF)

Styresak 43/2011: Sammenlikningsrapport 2010 (RHF) Styresak 43/2011: Sammenlikningsrapport 2010 (RHF) Møtedato: 22.06.11 Møtested: Mo i Rana I denne saken presenteres en sammenligning av kostnadene knyttet til den DRG-relaterte virksomheten ved lokalsykehusene

Detaljer

Sammenligning av kostnader i lokalsykehusene i Helse Nord 1. tertial 2010

Sammenligning av kostnader i lokalsykehusene i Helse Nord 1. tertial 2010 Sammenligning av kostnader i lokalsykehusene i Helse Nord 1. tertial 2010 Helse Nord 16. september 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE 0 INNLEDNING OG BAKGRUNN... 4 1 MÅLSETTING OG FORVENTET RESULTAT... 6 2 OPPSUMMERING...

Detaljer

Sammenligning av kostnader i lokalsykehusene i Helse Nord 2009

Sammenligning av kostnader i lokalsykehusene i Helse Nord 2009 Sammenligning av kostnader i lokalsykehusene i Helse Nord 2009 Helse Nord 20. april 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE SJEKK FORMÅLSREGNSKAP UNN. FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT. 0 INNLEDNING OG BAKGRUNN... 4 1

Detaljer

SYKEHUSENE I HELSE NORD

SYKEHUSENE I HELSE NORD Saksbehandler: Jørn G. Stemland, tlf. 75 51 29 60 Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 8.5.2009 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: STYRESAK 38-2009 SAMMENLIGNING AV

Detaljer

Sammenligning av kostnader i lokalsykehusene i Helse Nord 2012 Rapport 2 oppsummering

Sammenligning av kostnader i lokalsykehusene i Helse Nord 2012 Rapport 2 oppsummering Sammenligning av kostnader i lokalsykehusene i Helse Nord 2012 Rapport 2 oppsummering Utgitt av: Kirsti Freibu Dato: 03.06.13 Forord Foreliggende rapport er en oppfølging av de tidligere rapportene Sammenligning

Detaljer

Sammenligninger av kostnader i lokalsykehus i Helse Nord med fokus på Psykisk helsevern og Rus

Sammenligninger av kostnader i lokalsykehus i Helse Nord med fokus på Psykisk helsevern og Rus Styremøte i Finnmarkssykehuset HF Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: 2013/1727 Hammerfest, 18.8.2015 Saksnummer 66/2015 Saksansvarlig: Adm. direktør Torbjørn Aas Møtedato: 18. juni 2015 Sammenligninger

Detaljer

Sammenligning av kostnader i lokalsykehusene i Helse Nord for 2. tertial 2011 tabeller og figurer

Sammenligning av kostnader i lokalsykehusene i Helse Nord for 2. tertial 2011 tabeller og figurer Sammenligning av kostnader i lokalsykehusene i Helse Nord for 2. tertial 2011 tabeller og figurer Helse Nord 15. oktober 2011 INNHOLDSFORTEGNELSE 0 INNLEDNING OG BAKGRUNN... 4 1 MÅLSETTING OG FORVENTET

Detaljer

Sammenligning av kostnader i lokalsykehusene i Helse Nord 2013

Sammenligning av kostnader i lokalsykehusene i Helse Nord 2013 Sammenligning av kostnader i lokalsykehusene i Helse Nord 2013 Rapport 1 - Hovedrapport Helse Nord 3. juni 2014 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 0 INNLEDNING OG BAKGRUNN... 5 1 MÅLSETTING OG FORVENTET RESULTAT...

Detaljer

Styresak 37/2011 Sammenligning av kostnader ved lokalsykehusene i Helse Nord i 2010

Styresak 37/2011 Sammenligning av kostnader ved lokalsykehusene i Helse Nord i 2010 Direktøren Styresak 37/2011 Sammenligning av kostnader ved lokalsykehusene i Helse Nord i 2010 Saksbehandler: Jørn Stemland Saksnr.: 2010/1269 Dato: 11.05.2011 Dokumenter i saken: Trykt vedlegg: Ikke trykt

Detaljer

Sammenligning av kostnader ved sykehusene i Helse Nord med hovedvekt på lokalsykehusene

Sammenligning av kostnader ved sykehusene i Helse Nord med hovedvekt på lokalsykehusene Møtedato: 29. august 2012 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Kirsti Freibu, 75 51 29 66 Bodø, 17.8.2012 Styresak 90-2012 Sammenligning av kostnader ved sykehusene i Helse Nord med hovedvekt på lokalsykehusene

Detaljer

Universitetssykehuset Nord-Norge HF: 27,4 millioner kroner Nordlandssykehuset HF: 21,6 millioner kroner Helse Finnmark HF: 16,2 millioner kroner

Universitetssykehuset Nord-Norge HF: 27,4 millioner kroner Nordlandssykehuset HF: 21,6 millioner kroner Helse Finnmark HF: 16,2 millioner kroner Direktøren Styresak 26/2009 BUDSJETT 2009 REVISJON AV TILTAKSPLAN Saksbehandler: Jørn Stemland Dokumenter i saken : Saksnr.: 2008/156 Dato: 29.05.2009 Trykt vedlegg: Vedlegg 1: Sammenligning av kostnader

Detaljer

sykehusene i Helse Nord, 2. tertial 2010

sykehusene i Helse Nord, 2. tertial 2010 Møtedato: 14. desember 2010 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Jørn Stemland, 75 51 29 00 Dato: 3.12.2010 Styresak 139-2010 Sammenligning av kostnader ved sykehusene i Helse Nord, 2. tertial 2010 Bakgrunn og målsetting

Detaljer

Sammenligning av kostnader i lokalsykehusene i Helse Nord 2014 Rapport 2 - oppsummering

Sammenligning av kostnader i lokalsykehusene i Helse Nord 2014 Rapport 2 - oppsummering Sammenligning av kostnader i lokalsykehusene i Helse Nord 2014 Rapport 2 - oppsummering Utgitt av: Kirsti Freibu Dato: 7.07.15 Forord Foreliggende rapport er en oppfølging av de tidligere rapportene Sammenligning

Detaljer

Sammenligning av kostnader innenfor deler av driftsområdet ved helseforetakene i Helse Nord for 2010

Sammenligning av kostnader innenfor deler av driftsområdet ved helseforetakene i Helse Nord for 2010 Møtedato: 28. september 2011 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Jørn Stemland, 75 51 29 00 Dato: 16.9.2011 Styresak 101-2011 Sammenligning av kostnader innenfor deler av driftsområdet ved helseforetakene i Helse Nord

Detaljer

Sammenligning av kostnader og personellbruk ved DPS-ene 1 i Helse Nord

Sammenligning av kostnader og personellbruk ved DPS-ene 1 i Helse Nord Møtedato: 31. august 2011 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Jørn Stemland, 75 51 29 66 Dato: 19.8.2011 Styresak 84-2011 Sammenligning av kostnader og personellbruk ved DPS-ene 1 i Helse Nord Styret i Helse Nord behandlet

Detaljer

Sammenligning av kostnader i lokalsykehusene i Helse Nord 2014

Sammenligning av kostnader i lokalsykehusene i Helse Nord 2014 Sammenligning av kostnader i lokalsykehusene i Helse Nord 2014 Rapport 1 Hovedrapport, inkl. data om pasientstrømmer og forbruk. Helse Nord 5.november 2015 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 0 INNLEDNING OG BAKGRUNN...

Detaljer

Sammenligning av kostnader innenfor deler av driftsområdet ved foretakene i Helse Nord for 2008

Sammenligning av kostnader innenfor deler av driftsområdet ved foretakene i Helse Nord for 2008 Sammenligning av kostnader innenfor deler av driftsområdet ved foretakene i Helse Nord for 2008 Helse Nord 30. april 2009 INNHOLDSFORTEGNELSE 0 INNLEDNING OG BAKGRUNN... 3 1 OPPSUMMERING... 5 2 DATAGRUNNLAG

Detaljer

Styremøte Innkalling med sakspapirer

Styremøte Innkalling med sakspapirer Styremøte Innkalling med sakspapirer Dato: 20. mai 2009 Kl.: 09.30 til ca. 14.30 Sted: Radisson SAS Hotel, Tromsø Saksbehandler: Karin Paulke, tlf. 75 51 29 36 Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 8.5.2009

Detaljer

Sammenligning av kostnader og personellbruk ved sykehusavdelingene for psykiatri i Helse Nord 2010

Sammenligning av kostnader og personellbruk ved sykehusavdelingene for psykiatri i Helse Nord 2010 Møtedato: 28. september 2011 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Jørn Stemland, 75 51 29 00 Dato: 16.9.2011 Styresak 102-2011 Sammenligning av kostnader og personellbruk ved sykehusavdelingene for psykiatri i Helse

Detaljer

Styremøte Innkalling med sakspapirer

Styremøte Innkalling med sakspapirer Styremøte Innkalling med sakspapirer Dato: 25. mai 2011 Kl.: 08.30 til ca. 12.00 Sted: Clarion Hotel Admiral, Bergen Møtedato: 25. mai 2011 Arkivnr.: 2010/916-46/012 Saksbeh/tlf: Karin Paulke, 75 51 29

Detaljer

Sammenligning av kostnader og personellbruk ved DPS-ene i Helse Nord 2007 og 2008

Sammenligning av kostnader og personellbruk ved DPS-ene i Helse Nord 2007 og 2008 Sammenligning av kostnader og personellbruk ved DPS-ene i Helse Nord 2007 og 2008 Helse Nord 5. september 2009 1 INNLEDNING OG BAKGRUNN... 3 MÅLSETTING OG FORVENTET RESULTAT... 5 OPPSUMMERING... 6 Poliklinisk

Detaljer

Statsbudsjett 2007 hvilke muligheter gir det? Lars H. Vorland Adm. dir. Helse Nord

Statsbudsjett 2007 hvilke muligheter gir det? Lars H. Vorland Adm. dir. Helse Nord Statsbudsjett 2007 hvilke muligheter gir det? Lars H. Vorland Adm. dir. Helse Nord Helse Finnmark HF Universitetssykehuset Nord-Norge HF Hålogalandssykehuset HF Nordlandssykehuset HF Helgelandssykehuset

Detaljer

STYRESAK 75-2009 ØKONOMIRAPPORT NR. 8-2009 Sakspapirer ble ettersendt.

STYRESAK 75-2009 ØKONOMIRAPPORT NR. 8-2009 Sakspapirer ble ettersendt. Saksbehandler: Paul Martin Strand, tlf. 75 51 29 00 Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 21.9.2009 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: STYRESAK 75-2009 ØKONOMIRAPPORT

Detaljer

Regional inntektsmodell somatikk, revisjon

Regional inntektsmodell somatikk, revisjon Møtedato: 22. mai 2013 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: 119 2010/729 Jan-Petter Monsen, 75 51 29 19 Bodø, 7.5.2013 Styresak 58-2013 Regional inntektsmodell somatikk, revisjon Formål Hovedformålet med

Detaljer

STYRESAK ØKONOMIRAPPORT NR Sakspapirene ble ettersendt.

STYRESAK ØKONOMIRAPPORT NR Sakspapirene ble ettersendt. Saksbehandler: Erik Slørdal Skjemstad, tlf. 75 51 29 18 Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 19.6.2009 200900008-47 131 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: STYRESAK

Detaljer

Styresak 78-2013 Budsjett 2013 justering av rammer nr. 2

Styresak 78-2013 Budsjett 2013 justering av rammer nr. 2 Møtedato: 20. juni 2013 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: 110 2012/50 Jan-Petter Monsen, 75 51 29 00 Bodø, 7.6.2013 Styresak 78-2013 Budsjett 2013 justering av rammer nr. 2 Formål Saken fremmes med bakgrunn

Detaljer

Somatikk kostnad pr DRG-poeng

Somatikk kostnad pr DRG-poeng Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. SAMDATA 2011 Oppsummering Helse Sør-Øst

Detaljer

Styresak Virksomhetsrapport nr

Styresak Virksomhetsrapport nr Møtedato: 29. mars 2017 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Monsen/Bang, 75 51 29 00 Bodø, 17.3.2017 Styresak 28-2017 Virksomhetsrapport nr. 2-2017 Formål/sammendrag Denne styresaken har som formål å redegjøre

Detaljer

Helse Nord 2016 spesialisthelsetjenestens syn på kommunesammenslåing. Lars Vorland

Helse Nord 2016 spesialisthelsetjenestens syn på kommunesammenslåing. Lars Vorland Helse Nord 2016 spesialisthelsetjenestens syn på kommunesammenslåing Lars Vorland Nøkkeltall 2016 Ca 17500 ansatte og vel 18 milliarder i omsetning 60% av kostnadene er lønn Investeringer ca 2 mrd 45%

Detaljer

Utdrag fra SAMDATA 2012

Utdrag fra SAMDATA 2012 Utdrag fra SAMDATA 2012 Møte Styret for HMR HF 23.9.2013 Kjell Solstad SAMDATA rapporter kan lastes ned her: Driftskostnader per innbygger til spesialisthelsetjenesten 2012 (eksklusive kapitalkostnader)

Detaljer

investeringsplan, endelig vedtak

investeringsplan, endelig vedtak Møtedato: 20. juni 2013 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: 123 2013/163 Jann-Georg Falch, 75 51 29 00 Tromsø, 20.6.2013 Styresak 72-2013 Plan 2014-2017, inkl. rullering av investeringsplan, endelig vedtak

Detaljer

Styresak Virksomhetsrapport nr

Styresak Virksomhetsrapport nr Møtedato: 27. mai 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Bang/Eichler/Monsen/Sund Bodø, 20.5.2015 Styresak 56-2015 Virksomhetsrapport nr. 4-2015 Saksdokumentene var ettersendt. Formål/sammendrag Denne

Detaljer

Styresak Virksomhetsrapport nr

Styresak Virksomhetsrapport nr Møtedato: 26. februar 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Bang/Eichler/Monsen/Sund Bodø, 19.2.2015 Styresak 18-2015 Virksomhetsrapport nr. 1-2015 Saksdokumentene var ettersendt. Formål/sammendrag Denne

Detaljer

Foreløpig årsresultat

Foreløpig årsresultat Vedlegg til styresak 03/2015: Foreløpig årsresultat 2014 Helgelandssykehuset Foreløpig årsresultat 2014 Aktivitet, økonomi og personal Regnskapsresultat (hele 1.000) 16300-1186 -18856-14618 -3113-48750

Detaljer

STYREMØTE 21. mai 2012 Side 1 av 6. Aktivitets- og økonomirapport per 1. tertial 2012

STYREMØTE 21. mai 2012 Side 1 av 6. Aktivitets- og økonomirapport per 1. tertial 2012 STYREMØTE 21. mai 2012 Side 1 av 6 Sakstype: Beslutningssak Saksnr. arkiv: 12/243 Aktivitets- og økonomirapport per 1. tertial 2012 Sammendrag: Sykehuset Østfold HF (SØ) har per 1. tertial 2012 et negativt

Detaljer

Styresak nr. 7/10. Pasienttransport utvikling 2007-2009. Saksbehandlers kommentar : Oppsummering. Saksnr.: 2010/253. Dato: 08.02.

Styresak nr. 7/10. Pasienttransport utvikling 2007-2009. Saksbehandlers kommentar : Oppsummering. Saksnr.: 2010/253. Dato: 08.02. Økonomi Styresak nr. 7/10 Pasienttransport utvikling 2007-2009 Saksbehandler: Gro Ankill Dokumenter i saken : Trykt vedlegg: Ikke trykt vedlegg: Saksnr.: 2010/253 Dato: 08.02.2010 Saksbehandlers kommentar

Detaljer

Styresak 96/2013: Resultat- og tiltaksrapport per 11/2013 Økonomi

Styresak 96/2013: Resultat- og tiltaksrapport per 11/2013 Økonomi Styresak 96/2013: Resultat- og tiltaksrapport per 11/2013 Økonomi Møtedato: 12. 13.12.2013 Møtested: Mo i Rana, Meyergården hotell Innledning Resultat Resultatet for november er positivt og viser et overskudd

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak - Sakframstilling Dato dok: 14. februar 2010 Dato møte: 17. februar 2010 Saksbehandler: Viseadministrerende direktør økonomi og finans Vedlegg: 1. Hovedtall aktivitet,

Detaljer

Styresak Driftsrapport august 2017

Styresak Driftsrapport august 2017 Direktøren Styresak 077-2017 Driftsrapport august 2017 Saksbehandler: Marit Barosen Dato dok: 28.09.2017 Møtedato: 04.10.2017 Vår ref: 2017/603 Vedlegg (t): Driftsrapport august 2017 Innstilling til vedtak:

Detaljer

Styresak Driftsrapport oktober 2017

Styresak Driftsrapport oktober 2017 Direktøren Styresak 091-2017 Driftsrapport oktober 2017 Saksbehandler: Marit Barosen Dato dok: 12.11.2017 Møtedato: 15.11.2017 Vår ref: 2017/603 Vedlegg (t): Driftsrapport oktober 2017 Innstilling til

Detaljer

Status og utfordringer i Helse Nord. Lars H. Vorland Helse Nord RHF

Status og utfordringer i Helse Nord. Lars H. Vorland Helse Nord RHF Status og utfordringer i Helse Nord Lars H. Vorland Helse Nord RHF Status Stadig utvikling av behandlingstilbudet store behov for investeringer i teknologi og kompetanse Investeringsprosjekter planlegges

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato 28/2012 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF 28.03.2012 Saksbehandler: Jorunn Lægland

Saksnr Utvalg Møtedato 28/2012 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF 28.03.2012 Saksbehandler: Jorunn Lægland Saksnr Utvalg Møtedato 28/2012 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF 28.03.2012 Saksbehandler: Jorunn Lægland Virksomhetsrapport februar 2012 STYRESAK Innstilling til vedtak 1. Styret ved Universitetssykehuset

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 40/16 Statusrapport Helse Midt-Norge pr 31.03.16

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 40/16 Statusrapport Helse Midt-Norge pr 31.03.16 HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 40/16 Statusrapport Helse Midt-Norge pr 31.03.16 Saksbehandler Ansvarlig direktør Mats Troøyen Saksmappe 2016/78 Anne-Marie Barane Dato for styremøte 28.04.2016 Forslag

Detaljer

STYREDOKUMENT. Styremøte 14. 15. desember 2009

STYREDOKUMENT. Styremøte 14. 15. desember 2009 STYREDOKUMENT Til Kopi Kopi Kopi Kopi Kopi Kopi Fra Styremedlemmene i Helgelandssykehuset HF Varastyremedlemmene i Helgelandssykehuset HF Ledergruppen i Helgelandssykehuset HF Brukerutvalget Helgelandssykehuset

Detaljer

Styresak Driftsrapport mars 2017

Styresak Driftsrapport mars 2017 Direktøren Styresak 031-2017 Driftsrapport mars 2017 Saksbehandler: Marit Barosen Dato dok: 19.04.2017 Møtedato: 25.04.2017 Vår ref: 2017/603 Vedlegg (t): Driftsrapport mars 2017 Innstilling til vedtak:

Detaljer

Styresak 10/2014: Resultat og tiltaksrapport per 01/2014 Økonomi

Styresak 10/2014: Resultat og tiltaksrapport per 01/2014 Økonomi Styresak 10/2014: Resultat og tiltaksrapport per 01/2014 Økonomi Møtedato: 21.02.14 Møtested: Helgelandssykehuset Sandnessjøen Innledning Resultatet for januar er positivt og viser et overskudd på 1,4

Detaljer

Sykehusforbruket i byene

Sykehusforbruket i byene Sykehusforbruket i byene Helse og omsorgskomiteens besøk i Tromsø 29. januar ar 21. Trine Magnus, leder Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE), Helse Nord RHF. Overordnet bilde av sykehusforbruket

Detaljer

Styresak Virksomhetsrapport nr

Styresak Virksomhetsrapport nr Møtedato: 23. mai 2017 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Eichler/Monsen/Bang, 75 51 29 00 Bodø, 18.5.2017 Styresak 58-2017 Virksomhetsrapport nr. 4-2017 Saksdokumentene var ettersendt. Formål/sammendrag

Detaljer

Psykisk helsevern og TSB i Helse Nord Status og utfordringer. Geir Tollåli fagdirektør Helse Nord RHF

Psykisk helsevern og TSB i Helse Nord Status og utfordringer. Geir Tollåli fagdirektør Helse Nord RHF Psykisk helsevern og TSB i Helse Nord Status og utfordringer Geir Tollåli fagdirektør Helse Nord RHF Geografi 470 000 innbyggere = Ahus 87 kommuner 2 Helse Nord Nøkkeltall for psykisk helsevern og TSB

Detaljer

Styresak 77/2012: Innfasing ny inntektsfordelingsmodell

Styresak 77/2012: Innfasing ny inntektsfordelingsmodell Styresak 77/2012: Innfasing ny inntektsfordelingsmodell Møtedato: 31.10.12 Møtested: Tromsø, Hotel Radisson Blu 1. Innledning Inntektsmodellen som er brukt i Helgelandssykehuset HF til nå, ble innført

Detaljer

Styresak Driftsrapport februar 2017

Styresak Driftsrapport februar 2017 Direktøren Styresak 022-2017 Driftsrapport februar 2017 Saksbehandler: Marit Barosen Dato dok: 15.03.2017 Møtedato: 28.03.2017 Vår ref: 2017/603 Vedlegg (t): Driftsrapport februar 2017 Innstilling til

Detaljer

Møtedato: 31. oktober 2012 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: 110 2012/50 Jann-Georg Falch, 75 51 29 21 Bodø, 19.10.2012

Møtedato: 31. oktober 2012 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: 110 2012/50 Jann-Georg Falch, 75 51 29 21 Bodø, 19.10.2012 Møtedato: 31. oktober 2012 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: 110 2012/50 Jann-Georg Falch, 75 51 29 21 Bodø, 19.10.2012 Styresak 117-2012 Investeringsplan 2013-2020, revidert Innledning/formål Styret i

Detaljer

Høyring - Nytt inntektssystem i Helse Vest

Høyring - Nytt inntektssystem i Helse Vest Helse Vest RHF Luramyrveien Sandnes Høyring - Nytt inntektssystem i Helse Vest Viser til brev av 19.10.05 Prosjektarbeidet med ny inntektsmodell i Helse Vest RHF, har vært et svært nyttig arbeid. Prosjektgruppa

Detaljer

Notat nr analysegruppen HMN

Notat nr analysegruppen HMN Vedlegg 72/10 Orienteringssaker Notat nr 2-2010 analysegruppen HMN Hva er SAMDATA? En kort beskrivelse av SAMDATA-prosjektene Dato: 23.august 2010 Forfatter: Kjell Solstad 1. Innledning Dette notatet gir

Detaljer

Styresak 33/2007 - Regnskap Helse Finnmark HF juli 2007

Styresak 33/2007 - Regnskap Helse Finnmark HF juli 2007 Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 24.08.07 Versjon 1.0 Saksbehandler: Økonomisjef Styresak 33/2007 - Regnskap Helse Finnmark HF juli 2007 1. Oppsummering Helse Finnmarks regnskap pr juli viser fortsatt

Detaljer

Budsjett Inntektsrammer og aktivitet. Styremøte Helse Midt-Norge RHF Stjørdal 9. november 2010

Budsjett Inntektsrammer og aktivitet. Styremøte Helse Midt-Norge RHF Stjørdal 9. november 2010 Budsjett 2011 Inntektsrammer og aktivitet Styremøte Helse Midt-Norge RHF Stjørdal 9. november 2010 Utgangspunkt inntektsfordeling 2011 Overordnet behov for omstilling i henhold til LTB 2011 2016 Alle HF-ene

Detaljer

Rapport 1. tertial 2011

Rapport 1. tertial 2011 Rapport 1. tertial 2011 Innhold: Personal... 2 Sykefravær... 2 Økonomi... 3... 3 Inntekter... 4 Varekostnader... 6 Lønns- og personalkostnader... 6 Andre driftskostnader... 6 Oppsummering... 7 Prognose...

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato: 15.09.16 Sak nr: 039/ Sakstype: Beslutningssak Saksbehandler: Øk. dir. Roger Gjennestad Rapportering august Hensikten med saken: Helse SørØsts oppdrag og bestilling til

Detaljer

Sakspapirene ble ettersendt.

Sakspapirene ble ettersendt. Møtedato: 23. februar 2011 Arkivnr.: 131 2010/680 Saksbeh/tlf: Bang/Skjemstad, 75 51 29 56 Dato: 21.2.2011 Styresak 17-2011 Økonomirapport nr.1-2011 Sakspapirene ble ettersendt. Regnskapet for januar 2011

Detaljer

Styresak Driftsrapport april 2017

Styresak Driftsrapport april 2017 Direktøren Styresak 039-2017 Driftsrapport april 2017 Saksbehandler: Marit Barosen Dato dok: 12.05.2017 Møtedato: 15.05.2017 Vår ref: 2017/603 Vedlegg (t): Driftsrapport april 2017 Innstilling til vedtak:

Detaljer

Likeverdig tilgjengelighet til spesialisthelsetjenester hvordan står det til? Felles styreseminar Helse Nord Tromsø 1.

Likeverdig tilgjengelighet til spesialisthelsetjenester hvordan står det til? Felles styreseminar Helse Nord Tromsø 1. Likeverdig tilgjengelighet til spesialisthelsetjenester hvordan står det til? Felles styreseminar Helse Nord Tromsø 1. november 2012 Trine Magnus, SKDE Innhold? Noen innledende betraktninger Eksempler

Detaljer

Følgeskriv SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2005

Følgeskriv SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2005 Følgeskriv SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2005 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2005 fokuserer på følgende to hovedtema: A) Utvikling fra 2002 til 2005 i relativ ressursinnsats mellom sektorene somatisk

Detaljer

Møtedato: 24. mars 2011 Arkivnr.: 2010/69/110 Saksbeh/tlf: Jann-Georg Falch, Dato: budsjett 2011 nr. 2

Møtedato: 24. mars 2011 Arkivnr.: 2010/69/110 Saksbeh/tlf: Jann-Georg Falch, Dato: budsjett 2011 nr. 2 Møtedato: 24. mars 2011 Arkivnr.: 2010/69/110 Saksbeh/tlf: Jann-Georg Falch, 75 51 29 21 Dato: 11.3.2011 Styresak 38-2011 Justering av økonomiske rammer budsjett 2011 nr. 2 Formål/sammendrag Tydelige og

Detaljer

Regnskapsrapport september 2006

Regnskapsrapport september 2006 Vår dato: Vår referanse: 13. oktober 2006 Vår saksbehandler Deres dato: Deres referanse: Økonomisjef Jan-Erik Hansen Helse Nord RHF Sjøgata 10 Kopi til: 8038 BODØ Regnskapsrapport september 2006 1. Konklusjon

Detaljer

Styresak Virksomhetsrapport nr og

Styresak Virksomhetsrapport nr og Møtedato: 27. august 2014 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: E. Bang/A. B. Sund, 75 51 29 00 Bodø, 20.8.2014 Styresak 86-2014 Virksomhetsrapport nr. 6-2014 og 7-2014 Sakspapirene var ettersendt. Formål/sammendrag

Detaljer

Sykehuset Innlandet HF Styremøte 28.02.11 SAK NR 013 2011 VIRKSOMHETSRAPPORT PER 31. JANUAR 2011. Forslag til VEDTAK:

Sykehuset Innlandet HF Styremøte 28.02.11 SAK NR 013 2011 VIRKSOMHETSRAPPORT PER 31. JANUAR 2011. Forslag til VEDTAK: Sykehuset Innlandet HF Styremøte 28.02.11 SAK NR 013 2011 VIRKSOMHETSRAPPORT PER 31. JANUAR 2011 Forslag til VEDTAK: Styret tar virksomhetsrapport pr 31.01.2011 til etterretning. Brumunddal, 18. februar

Detaljer

Styresak Virksomhetsrapport nr

Styresak Virksomhetsrapport nr Møtedato: 26. april 2017 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Eichler/Monsen/Bang, 75 51 29 00 Bodø, 21.4.2017 Styresak 48-2017 Virksomhetsrapport nr. 3-2017 Saksdokumentene var ettersendt. Formål/sammendrag

Detaljer

Planlegging, prioritering og iverksettelse av store byggeprosjekter i Helse Nord Sakspapirene var ettersendt.

Planlegging, prioritering og iverksettelse av store byggeprosjekter i Helse Nord Sakspapirene var ettersendt. Møtedato: 23. februar 2011 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Tor-Arne Haug, 75 51 29 20 Dato: 16.2.2011 Styresak 16-2011 Planlegging, prioritering og iverksettelse av store byggeprosjekter i Helse Nord Sakspapirene

Detaljer

Prioritering av psykisk helsevern og rusbehandling (TSB) i 2016 «Den gylne regel»

Prioritering av psykisk helsevern og rusbehandling (TSB) i 2016 «Den gylne regel» Nr. 12/2017 Prioritering av psykisk helsevern og rusbehandling (TSB) i 2016 «Den gylne regel» Analysenotat 12/17 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten Publikasjonens tittel: Prioritering av psykisk helsevern

Detaljer

Økonomisk langtidsplan (2037) - Oppdatert med Vestby

Økonomisk langtidsplan (2037) - Oppdatert med Vestby STYREMØTE 19. juni 2017 Side 1 av 7 Sakstype: Beslutningssak Saksnr. arkiv: 17/01674 Økonomisk langtidsplan 2018-2021 (2037) - Oppdatert med Vestby Sammendrag: Inkludering av Vestby kommune i Sykehuset

Detaljer

Styresak Virksomhetsrapport nr

Styresak Virksomhetsrapport nr Møtedato: 24. februar 2016 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Sund/Eichler, 75 51 29 00 Bodø, 17.2.2016 Styresak 16-2016 Virksomhetsrapport nr. 1-2016 Saksdokumentene var ettersendt. Formål/sammendrag Denne

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 117/07 Økonomirapportering pr 30.11.07 Saken behandles i: Møtedato Møtesaksnummer Styret for Helse Midt-Norge RHF 29.11.07 117/07 Saksbeh: Reidun Martine Rømo Arkivkode:

Detaljer

Helse Nord. Tromsø 2016 Adm. direktør Lars H. Vorland Helse Nord RHF

Helse Nord. Tromsø 2016 Adm. direktør Lars H. Vorland Helse Nord RHF Helse Nord Tromsø 2016 Adm. direktør Lars H. Vorland Helse Nord RHF Nøkkeltall 2016 Ca 18000 ansatte og 18 milliarder i omsetning 60% av kostnadene er lønn Innkjøpsvolum Helse Nord ca 5 mrd Investeringer

Detaljer

Styresak Virksomhetsrapport nr og

Styresak Virksomhetsrapport nr og Møtedato: 26. august 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: H. Eichler/A. B. Sund, 75 51 29 00 Bodø, 21.8.2015 Styresak 79-2015 Virksomhetsrapport nr. 6-2015 og 7-2015 Saksdokumentene var ettersendt. Formål/sammendrag

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato: 19.6.14 Sak nr: 31/214 Sakstype: Beslutningssak Saksbehandler: Øk. dir. Roger Gjennestad Rapportering pr. mai 214 Bakgrunn for saken Helse SørØsts oppdrag og bestilling

Detaljer

STYREMØTE 27. september 2010 Side 1 av 7. Aktivitets- og økonomirapport per 2. tertial 2010

STYREMØTE 27. september 2010 Side 1 av 7. Aktivitets- og økonomirapport per 2. tertial 2010 STYREMØTE 27. september 2010 Side 1 av 7 Sakstype: Beslutningssak Saksnr. arkiv: 10/321 Aktivitets- og økonomirapport per 2. tertial 2010 Sammendrag: Sykehuset Østfold HF (SØ) har per august et positivt

Detaljer

Styresak Virksomhetsrapport nr

Styresak Virksomhetsrapport nr Møtedato: 26. mars 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Bang/Eichler/Monsen/Sund Bodø, 19.3.2015 Styresak 29-2015 Virksomhetsrapport nr. 2-2015 Saksdokumentene var ettersendt. Formål/sammendrag Denne

Detaljer

Sykehuset Østfold HF 1. tertialrapport 2009

Sykehuset Østfold HF 1. tertialrapport 2009 Sykehuset Østfold HF 1. tertialrapport Per 30. april Styremøte Sykehuset Østfold HF Sak 40-09: 1. tertialrapport Side 1 av 7 SYKEHUSET ØSTFOLD HF 1. tertialrapport per 1. april ØKONOMI måned Budsjett Prognose

Detaljer

OPPDATERING INTERNE PASIENTSTRØMMER LABORATORIER OG RØNTGEN

OPPDATERING INTERNE PASIENTSTRØMMER LABORATORIER OG RØNTGEN Saksbehandler: Jan-Petter Monsen, tlf. 75 51 29 19 Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 10.10.2008 200800531-7 11 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: STYRESAK 107-2008

Detaljer

Finansieringsmodellen effekt på tilbudet av spesialisthelsetjenester i Midt-Norge opplegg for en følgeevaluering

Finansieringsmodellen effekt på tilbudet av spesialisthelsetjenester i Midt-Norge opplegg for en følgeevaluering Finansieringsmodellen effekt på tilbudet av spesialisthelsetjenester i Midt-Norge opplegg for en følgeevaluering Helse Midt-Norge RHF desember 2012 Innledning Finansieringsmodellen i Helse Midt-Norge (HMN)

Detaljer

Helse Nord. Lars H. Vorland Adm.dir.

Helse Nord. Lars H. Vorland Adm.dir. Nord Lars H. Vorland Adm.dir. Finnmark HF Universitetssykehuset Nord-Norge HF Nordlandssykehuset HF Helgelandssykehuset HF 5 foretak 11 Somatiske sykehus + spesialistsenter m.m.. 1 (2) Psykiatriske sykehus

Detaljer

Ny Inntektsmodell SSHF

Ny Inntektsmodell SSHF Ny Inntektsmodell SSHF Orientering i styremøte 19.11.2015 Økonomidirektør Per Qvarnstrøm 19. november, Lillesand Behovet for ny inntektsmodell Med bakgrunn i ny organisering av SSHF presenteres det i denne

Detaljer

Vedtak og rammebetingelser Oppstartkonferanse Alta, 15. desember 2014 Hilde Rolandsen

Vedtak og rammebetingelser Oppstartkonferanse Alta, 15. desember 2014 Hilde Rolandsen Vedtak og rammebetingelser Oppstartkonferanse Alta, 15. desember 2014 Hilde Rolandsen Illustrasjon: Martin Bernar Losvik Kort om mandat og bakgrunn Utredningen har sitt mandat fra styret i Helse Nord

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato: 16.06.16 Sak nr: 031/ Sakstype: Beslutningssak Saksbehandler: Øk. dir. Roger Gjennestad Rapportering mai Hensikten med saken: Helse SørØsts oppdrag og bestilling til SiV

Detaljer

Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 9.6.2006 200500133-23 119 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser

Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 9.6.2006 200500133-23 119 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Saksbehandler: Jann-Georg Falch/Tove Skjelvik, Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 9.6.2006 200500133-23 119 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: STYRESAK 41-2006 NY

Detaljer

Styresak 74/2012: Bærekraftsanalyse og tiltaksplan

Styresak 74/2012: Bærekraftsanalyse og tiltaksplan Styresak 74/2012: Bærekraftsanalyse og tiltaksplan 2013-2016 Møtedato: 31.10.12 Møtested: Tromsø, hotell Radisson Blu I forbindelse med Budsjettbrev 2 2013 Planpremisser 2013-2016, inkl. rullering av investeringsplan

Detaljer

Utfordringer Helse Nord. Lars H. Vorland Helse Nord RHF

Utfordringer Helse Nord. Lars H. Vorland Helse Nord RHF Utfordringer Helse Nord Lars H. Vorland Helse Nord RHF Nøkkeltall 2011-Helse Nord Nord-Norges største virksomhet svært desentralisert Omsetning ca 13,3 mrd NOK Investeringer 1.4 mrd NOK Ca 12500 ansatte

Detaljer

Styremøte ved Vestre Vike HF 35/2013 19.6.2013. Møte Saksnr. Møtedato

Styremøte ved Vestre Vike HF 35/2013 19.6.2013. Møte Saksnr. Møtedato Dato: 12.juni 2013 Saksbehandler: Ørjan Sandvik Saksfremlegg Virksomhetsrapportering for Vestre Viken HF pr 31.5.2013 Møte Saksnr. Møtedato Styremøte ved Vestre Vike HF 35/2013 19.6.2013 Vedlegg: 1. Virksomhetsrapportering

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 1. februar 2018 SAK NR FORELØPIG KVALITETS-, AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER DESEMBER 2017

Styret Helse Sør-Øst RHF 1. februar 2018 SAK NR FORELØPIG KVALITETS-, AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER DESEMBER 2017 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 1. februar 2018 SAK NR 007-2018 FORELØPIG KVALITETS-, AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER DESEMBER 2017 Forslag til vedtak: Styret tar foreløpig

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato: 19.03.15 Sak nr: 013/ Sakstype: Beslutningssak Saksbehandler: Øk. dir. Roger Gjennestad Rapportering februar Hensikten med saken: Helse SørØsts oppdrag og bestilling til

Detaljer

Styresak Virksomhetsrapport nr

Styresak Virksomhetsrapport nr Møtedato: 18. juni 2014 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: E. Bang/A. B. Sund, 75 51 29 00 Bodø, 17.6.2014 Styresak 80-2014 Virksomhetsrapport nr. 5-2014 Saken var lagt frem ved møtestart. Formål/sammendrag

Detaljer

Styresak Driftsrapport september 2017

Styresak Driftsrapport september 2017 Direktøren Styresak 090-2017 Driftsrapport september 2017 Saksbehandler: Marit Barosen Dato dok: 08.11.2017 Møtedato: 15.11.2017 Vår ref: 2017/603 Vedlegg (t): Driftsrapport september 2017 Innstilling

Detaljer

SAMDATA spesialisthelsetjenesten 2014

SAMDATA spesialisthelsetjenesten 2014 SAMDATA spesialisthelsetjenesten 2014 Sørlandet Sykehus Styremøte 19 november 2015 Marit Pedersen Ragnild Bremnes 1 Disposisjon Oppsummering Samdata 2014 (nasjonale utviklingstrekk) - Vekst, prioritering,

Detaljer

Saksbehandlers kommentar : I dette notatet oppsummeres status for budsjettprosessen for 2009, og omhandler følgende:

Saksbehandlers kommentar : I dette notatet oppsummeres status for budsjettprosessen for 2009, og omhandler følgende: Direktøren Styresak 54/08 STATUS ØKONOMI 2008 OG BUDSJETT 2009 Saksbehandler: Eivind Solheim Dokumenter i saken : Trykt vedlegg: Ikke trykt vedlegg: Saksnr.: 2008/1169 Dato: 12.11.2008 Saksbehandlers kommentar

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 55/15 Rapportering på eiers styringskrav per 1. tertial 2015 Saksbehandler Ansvarlig direktør Mette Nilstad Torbjørg Vanvik Saksmappe 2014/498 Dato for styremøte 17. og

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato: 23.02.15 Sak nr: 003/2015 Sakstype: Orienteringssak Saksbehandler: Øk. dir. Roger Gjennestad Resultater 2014 og rapportering januar 2015 Hensikten med saken: Helse SørØsts

Detaljer

Vedlegg 2: Notat om økonomiske beregninger for endring av opptaksområder

Vedlegg 2: Notat om økonomiske beregninger for endring av opptaksområder Vedlegg 2: Notat om økonomiske beregninger for endring av opptaksområder Helse Sør-Øst RHF nedsatte en arbeidsgruppe bestående av representanter fra Akershus universitetssykehus HF, universitetssykehus

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 19. oktober 2017 SAK NR KVALITETS-, AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER SEPTEMBER 2017

Styret Helse Sør-Øst RHF 19. oktober 2017 SAK NR KVALITETS-, AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER SEPTEMBER 2017 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 19. oktober 2017 SAK NR 096-2017 KVALITETS-, AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER SEPTEMBER 2017 Forslag til vedtak: Styret tar kvalitets-, aktivitets-

Detaljer