Sammenligning av kostnader i lokalsykehusene i Helse Nord 2. tertial 2009

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sammenligning av kostnader i lokalsykehusene i Helse Nord 2. tertial 2009"

Transkript

1 Sammenligning av kostnader i lokalsykehusene i Helse Nord 2. tertial 2009 Helse Nord 20.november 2009

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 0 INNLEDNING OG BAKGRUNN MÅLSETTING OG FORVENTET RESULTAT OPPSUMMERING FORSLAG TIL FORETAKSVIS PRIORITERING AV VIDERE ARBEID Helse Finnmark UNN Nordlandssykehuset Helgelandssykehuset DATAGRUNNLAG OG AVGRENSNING FORHOLD SOM KAN FORKLARE KOSTNADSFORSKJELLER Inntektsmodellen i Helse Nord Overlegepermisjon i Finnmark Ulik organisering DRG-systemet Poliklinikkinntektene Servicevirksomhetene RESULTATER DRG-poeng per årsverk Kostnad per årsverk Netto kostnadsgrunnlag per DRG-poeng for øvrige kostnader Kostnader knyttet til sykefravær Forholdstall for aktivitet Sykehusforbruk FORHOLDET TIL TERTIALRAPPORT II VEDLEGG

3 Vedlegg 1: Korreksjoner gjort i datagrunnlaget 1. tertial Vedlegg 2: Netto årsverk 2007, 2008 og 2. tertial 2009 per fagområde og stillingskategori etter fradrag for refunderbart fravær Vedlegg 3: Nøkkeltall aktivitet per fagområde 2007, 2008 og 2. tertial Vedlegg 4: Felleskostnader fordelt på fagområde 2. tertial Vedlegg 5: Netto årsverk per sykehusenhet, stillingskategori og stillingstekst 2. tertial Vedlegg 6: Kostnadssteder per HF og fagområde 2. tertial Vedlegg 7: Kostnadssteder for felleskostnader 1. tertial Vedlegg 8: Forskjell i kostnadsnivå i forhold til gjennomsnitt fordelt på arbeidsproduktivitet, lønnsnivå og øvrige kostnader/inntekter 2. tertial Vedlegg 9: DRG-poeng inkl pol per sykehusenhet og fagområde

4 0 INNLEDNING OG BAKGRUNN Innledning Foreliggende rapport er en oppfølging av rapportene Sammenligning av kostnader i lokalsykehusene i Helse Nord 2007 og 2008 datert Sammenligning av kostnader i lokalsykehusene i Helse Nord 1. tertial 2009 datert Rapporten er strukturert på samme måte og bygger på de samme forutsetningene som rapporten datert Noen av kapitelene er ikke endret i forhold til det som ble presentert i rapporten datert Dette gjelder spesielt kapitlene 0, 1 og 5. Kapitlene 2,3,4 og 6 er oppdatert med nye data og ny tekst. Vedleggene er også oppdatert og det er laget et nytt vedlegg 9 som viser hvordan aktiviteten fremkommer per fagområde. I forhold til rapporten utarbeidet per og de sammenligningene som gjøres mot 2008 (rapport datert ), er det 3 forhold som har betydning for vurdering av resultatene. Dette er knyttet til: Håndtering av poliklinisk virksomhet Omregning av forskjeller 2. tertial til helårsbasis Årsverkstall og endring i kostnad per årsverk samt arbeidsproduktivitet Det er redegjort nærmere for dette i oppsummeringen i kapittel 2. Bakgrunn Helse Nord med tilhørende helseforetak har i lengre tid hatt betydelige økonomiske utfordringer i form av regnskapsmessige underskudd. Dette er ikke i samsvar med eiers krav om balanse. Samtidig er Helse Nord det regionale helseforetaket med størst behov for oppgradering av sine bygg og anlegg. En ambisiøs investeringsplan for oppgradering av bygg og anlegg lar seg ikke realisere uten at vi skaffer oss overskudd i økonomien til å dekke økte renter og avskrivninger av investeringene. Vi må derfor skaffe oss overskudd i driften. SAMDATA for 2008 viser at helseforetakene i Helse Nord har et kostnadsnivå, målt i kostnad per DRG-poeng, på gjennomsnitt eller høyere enn gjennomsnitt av landets helseforetak. Ingen av foretakene har et kostnadsnivå som er lavere enn gjennomsnittet. Med en kostnadsindeks på 1,14 og en samlet kostnad knyttet til DRG-aktiviteten på i overkant av 5 mrd kr, utgjør forskjellen fra gjennomsnittet i landet om lag 750 mill kr. Forskjellen fra det regionale helseforetaket som har nest høyest indeks (Helse Midt med 1,03) utgjør om lag 600 mill kr. Det er derfor av interesse å identifisere kildene til disse forskjellene, og ha et særskilt fokus mot forhold det er mulig å gjøre noe med. Den nasjonale inntektsmodellen I NOU 2008:2 Fordeling av inntekter mellom regionale helseforetak ( Magnussenutvalget ) legges til grunn at inntektssystemet både skal fange opp forhold ved befolkningen som reelt påvirker behovet for spesialisthelsetjenester og variasjoner i kostnadene forbundet med å gi et likeverdig tjenestetilbud. Utvalget konstaterer at der er betydelige forskjeller i kostnadene per DRG-poeng ved somatiske akuttsykehus, men legger til grunn at disse forskjellene ikke alene kan forklares ut fra forskjeller i produktivitet. Slike forskjeller kan oppstå pga av strukturelle faktorer, regionale lønnsforskjeller, størrelse/skala, rekrutteringsmuligheter, turnover, 4

5 akuttberedskap osv. I tillegg vil kostnadsforskjellene kunne skyldes lovpålagte oppgaver ut over pasientbehandling som forskning, utdanning og pasientopplæring som har forskjellig volum og vekt i ulike foretak. Magnussenutvalget gir derfor aksept for at der er kostnadsforskjeller i pasientbehandlingen innenfor somatikk, psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. I utredningen beregnes denne til 9,5 % for Helse Nord, dvs. det legges til grunn at kostnadene ved pasienthandling innenfor de aktuelle områdene er 9,5 % høyere i Helse Nord enn gjennomsnittet for landet. I den grad slike kostnadsforskjeller forekommer internt i Helse Nord må det tas hensyn til dette ved vurdering av kostnadsforskjeller mellom sykehusenhetene. Grunnlaget for slike legitime kostnadsforskjeller mellom foretak i Helse Nord er ikke undersøkt i denne rapporten, men det er grunn til å anta at slike forskjeller også foreligger mellom våre foretak. Inntektsmodellen til Helse Nord I inntektsmodellen for den somatiske virksomheten i Helse Nord korrigeres for variasjoner i kostnadsmessige forhold knyttet til forskning, undervisning og særlig kostnadskrevende pasienter. I tillegg kompenseres for særskilte kostnader knyttet til strukturulemper samt særskilte funksjoner. Dimensjoneringen av disse komponentene vil kunne gi kostnadsforskjeller mellom sykehusenhetene og det er under avsnittet Forhold som kan forklare kostnadsforskjeller drøftet hvordan disse elementene må vurderes i forhold til sammenligningen. Funksjonsfordelt regnskap I tabell 1 er vist funksjonsfordelt regnskap for Helse Nord for 2008 og 2. tertial Fokus for denne sammenligningen er deler av kostnadene innenfor somatikk, som i 2008 utgjorde om lag 7,6 mrd. kroner, dvs. om lag 2/3 av de samlede kostnadene. Av tabellen går det frem at somatikkens andel av de totale kostnadene er økt noe fra 2008 til 2. tertial 2009, mens psykiatrien er redusert. Apoteket og Helse Nord IKT er holdt utenfor siden disse i hovedsak leverer varer og tjenester internt. Tallene i tabell 1 vil derfor kunne avvike noe fra det offisielle regnskapet til Helse Nord. Dette har ikke betydning for de sammenligningene som gjøres i rapporten. Tabell 1: Funksjonsfordelt regnskap per HF 2008, 1. og 2. tertial 2009 (mill kr) 2. tertial 2009 Sum av RE Finnmark Helgeland NLSH UNN HN Totalt Funksjon(T) Kroner Andel Kroner Andel Kroner Andel Kroner Andel KronerAndel Kroner Andel Somatikk 565,1 58,0 % 592,9 70,4 % 1229,7 64,2 % 2450,8 73,0 % 267,9 44,0 % 5106,3 66,3 % Psykiatri 160,1 16,4 % 97,4 11,6 % 416,1 21,7 % 471,8 14,0 % 45,5 7,5 % 1190,9 15,5 % Rus 22,1 2,3 % 6,2 0,7 % 33,4 1,7 % 128,3 3,8 % 0,2 0,0 % 190,2 2,5 % Ambulanse 106,8 11,0 % 73,2 8,7 % 104,8 5,5 % 187,9 5,6 % 218,4 35,9 % 691,0 9,0 % Pasienttransport 103,3 10,6 % 67,0 7,9 % 109,5 5,7 % 99,4 3,0 % 22,6 3,7 % 401,7 5,2 % Øvrig 16,9 1,7 % 6,1 0,7 % 22,6 1,2 % 20,3 0,6 % 53,6 8,8 % 119,5 1,6 % Sum 974,2 100,0 % 842,8 100,0 % 1916,1 100,0 % 3358,4 100,0 % 608,1 100,0 % 7699,7 100,0 % 5

6 1. tertial 2009 Sum av RE Finnmark Helgeland NLSH UNN HN Totalt Funksjon(T) Kroner Andel Kroner Andel Kroner Andel Kroner Andel KronerAndel Kroner Andel Somatikk 270,9 53,8 % 301,4 70,2 % 635,4 64,1 % 1271,2 73,2 % 63,8 21,7 % 2542,7 64,3 % Psykiatri 85,1 16,9 % 51,4 12,0 % 221,1 22,3 % 249,9 14,4 % 21,3 7,2 % 628,9 15,9 % Rus 8,3 1,6 % 3,0 0,7 % 12,7 1,3 % 61,8 3,6 % 0,0 0,0 % 85,7 2,2 % Ambulanse 53,7 10,7 % 37,5 8,7 % 52,9 5,3 % 94,3 5,4 % 109,2 37,2 % 347,4 8,8 % Pasienttransport 53,0 10,5 % 32,4 7,5 % 57,3 5,8 % 49,3 2,8 % 11,2 3,8 % 203,2 5,1 % Øvrig 32,5 6,5 % 3,9 0,9 % 12,2 1,2 % 10,7 0,6 % 88,3 30,1 % 147,7 3,7 % Sum 503,4 100,0 % 429,5 100,0 % 991,7 100,0 % 1737,2 100,0 % 293,8 100,0 % 3955,6 100,0 % 2008 Finnmark Helgeland NLSH UNN HN Totalt Funksjon(T) Kroner Andel Kroner Andel Kroner Andel Kroner Andel Kroner Andel Kroner Andel Somatikk 834,3 56,9 % 855,8 68,5 % 1839,0 63,9 % 3 679,7 71,1 % 362,4 48,1 % 7571,1 65,7 % Psykiatri 249,7 17,0 % 146,9 11,8 % 630,1 21,9 % 783,4 15,1 % 67,1 8,9 % 1877,3 16,3 % Rus 25,3 1,7 % 8,7 0,7 % 39,3 1,4 % 186,5 3,6 % 0,0 0,0 % 259,8 2,3 % Ambulanse 141,5 9,6 % 109,0 8,7 % 152,7 5,3 % 282,3 5,5 % 257,7 34,2 % 943,2 8,2 % Pasienttransport 162,9 11,1 % 99,8 8,0 % 159,0 5,5 % 161,9 3,1 % 32,4 4,3 % 616,0 5,3 % Øvrig 53,6 3,7 % 28,2 2,3 % 59,5 2,1 % 79,1 1,5 % 34,1 4,5 % 254,5 2,2 % Sum 1467,4 100,0 % 1248,5 100,0 % 2879,5 100,0 % 5 172,9 100,0 % 753,7 100,0 % 11522,0 100,0 % 6

7 1 MÅLSETTING OG FORVENTET RESULTAT Målsettingen med denne rapporten er å sammenligne kostnader, aktivitet og personellbruk mellom sykehus i Helse Nord for å skaffe relevant og handlingsrettet kunnskap om kostnadsforskjeller. Denne kunnskapen vil da være grunnlag for å iverksette av tiltak som kan redusere kostnadene relatert til pasientbehandlingen. Utgangspunktet er de betydelige kostnadsforskjellene som fremkommer i SAMDATA og det faktum at det er betydelige forskjeller i gjennomsnittlig kostnadsnivå mellom helseforetakene i Helse Nord og øvrige regionale helseforetak langt utover det Magnussenutvalget legger til grunn (9,5 %) som absolutte forskjeller. Forskjellen mellom Magnussenutvalget og kostnadsnivået til Helse Nord i henhold til SAMDATA 2007 utgjør 5,5 %-poeng, eller 275 mill kr med et kostnadsgrunnlag på omlag 5 mrd kroner for den DRG-finansierte virksomheten. Avviket i resultatkravet fra eier utgjorde i 2007 i overkant av 260 mill kr og i 2008 rundt 220 mill kr. Dette betyr at Helse Nord, med et kostnadsnivå innenfor somatisk virksomhet i tråd med det Magnussenutvalget har lagt til grunn, ville hatt et resultat i samsvar med eiers krav både i 2007 og Omstillingsbehovet til Helse Nord er imidlertid høyere enn dette fordi det også foreligger et betydelig behov for fornyelse av bygninger og utstyr. Investeringer i nye bygg og nytt utstyr vil gi økte kostnader blant annet i form av renter og avskrivninger som må finansieres gjennom reduksjon i øvrige kostnader. Kostnadsforskjellene, slik de fremkommer i SAMDATA, har imidlertid begrenset verdi som redskap for aktivt forbedringsarbeid, siden SAMDATA bare viser forskjellene på foretaksnivå. En viktig målsetting med dette arbeidet er derfor å vise forskjeller på et nivå som gjør det mulig å benytte dokumenterte funn i aktivt forbedringsarbeid, både på sykehusnivå og på enhetsnivå innen sykehus. Dokumentasjonen vil legge til rette for at sykehusenheter med høyt kostnadsnivå kan lære av enheter med lavt kostnadsnivå. Inndeling av sykehusenhetene i fagområder som medisin, kirurgi osv. ansees å være hensiktmessig for dette formålet. Ulik organisering, gruppering og bokføring av kostnader kan redusere verdien av slike sammenligninger. Som det redegjøres for i rapporten, er det derfor gjort korreksjoner i materialet for å øke sammenlignbarheten. De korreksjonene som er gjort, fremgår av kapitlet Datagrunnlag og avgrensning samt vedlegg 1 i rapporten. Som det går frem av rapporten, er der til dels betydelige forskjeller i kostnadene per DRGpoeng og arbeidsproduktiviteten (årsverk per DRG-poeng) mellom sykehusenheter og fagområder. Noen av disse forskjellene vil ha en forklaring knyttet til eksplisitte beslutninger som gir økte kostnader for en eller flere sykehusenheter og fagområder i forhold til andre, mens andre forskjeller bør undersøkes nærmere. I rapporten foreslås områder som bør undersøkes nærmere. Forskjellene i kostnadseffektivitet og arbeidsproduktivitet som presenteres i rapporten må sees på som indikasjoner på områder som bør være gjenstand for ytterligere analyse. I rapporten har vi identifisert områder som ut fra analysen peker seg ut som klare kandidater for kostnadseffektivisering, uten at det nødvendigvis presiseres et absolutt nivå for slike forbedringer. Nivået for forbedring vil avhenge av utgangspunktet. Det betyr at sykehusenheter med kostnadsnivå på gjennomsnittsnivå bør ha laveste kostnadsnivå som referanse, mens enhetene som har høyt kostnadsnivå bør ha gjennomsnittet som referanse i en første fase. Fokus for tiltak bør primært rettes mot områder der det er identifisert vesentlig høyere kostnader enn for sammenlignbare enheter. For sykehusenhetene med lavest samlet 7

8 kostnadsnivå viser analysene at også disse innenfor enkelte fagområder har potensial for forbedring. Siden en i sammenligningen har fokus på enhetskostnader og arbeidsproduktivitet vil en kunne oppleve at sykehusenheter har underskudd samtidig som en har lave enhetskostnader og høy arbeidsproduktivitet. Dette kan skyldes flere ulike forhold for eksempel at sykehusenheten har: høyere aktivitet enn det finansieringen tilsier merforbruk på andre områder enn de som inngår i analysen Hovedfokus for sammenligningen er forholdet mellom de ulike sykehusenhetene og fagområdene. Det presenteres derfor data både for 2008 og for 2. tertial 2009 i samme tabell. 8

9 2 OPPSUMMERING I dette kapitlet oppsummeres resultatene fra sammenligningen av kostnader som er gjennomført ved de 9 lokalsykehusenhetene i Helse Nord per 2. tertial NLSH Bodø og UNN Tromsø er holdt utenfor i sammenligningen fordi tilbudet ved disse er mer differensiert og derfor mindre sammenlignbart med virksomheten som drives ved lokalsykehusene. Tilsvarende sammenligning er gjort for 2007 og 2008 samt per 1. tertial 2009, jfr. rapporter datert og I forhold til rapporten utarbeidet per og de sammenligningene som gjøres mot 2008 redegjøres nedenfor 3 forhold som har betydning for vurdering av resultatene. Dette er knyttet til: Håndtering av poliklinisk virksomhet Omregning av forskjeller 1. tertial til helårsbasis Årsverkstall og endring i kostnad per årsverk samt arbeidsproduktivitet Håndtering av poliklinisk virksomhet I forhold til sammenligningen som ble gjort for 2007 og 2008 er det gjort en vesentlig endring ved at poliklinisk virksomhet er inkludert i sammenligningen både hva angår kostnader og aktivitet. I tallene som presenteres for 2008 er det tatt hensyn til dette ved at både kostnader og aktivitet knyttet til poliklinisk virksomhet (med unntak for laboratorie og røntgen) nå er inkludert. Det betyr at tallene for 2008 og per 2. tertial som presenteres i denne rapporten begge har poliklinisk virksomhet inkludert. Tall for 2008 som presenteres i denne rapporten vil derfor være kunne avvike fra tall for 2008 presentert i rapporten for 2007 og 2008 datert Det er i kapittel 5.5 vist konsekvensene for forskjeller i kostnadsnivå og arbeidsproduktivitet av å inkludere poliklinisk virksomhet i 2008 tallene. Konklusjonen er at forskjellene er relativt små og at grunnlaget for beregning av arbeidsproduktivitet blir mer korrekt når poliklinisk virksomhet inkluderes. Omregning av forskjeller per 2. tertial til helårsbasis Siden tallene for 2009 bare omfatter 4 måneder er alle forskjeller omregnet til helårsbasis slik at de skal bli sammenlignbare med helårstallene for Omregningen er gjort med utgangspunkt i andel DRG-poeng per 2. tertial i forhold til totalaktivitet i 2008 for den enkelte sykehusenhet. Dette gjelder alle tabellene hvor det er gjort beregning av kostnadsforskjeller og forskjeller i arbeidsproduktivitet. Kolonner hvor slik omregning er gjort er kursivert. Årsverkstall og endring i kostnad per årsverk samt arbeidsproduktivitet Årsverkstallene er hentet fra lønnssystemet men er ikke periodisert på samme måte som økonomidataene og aktivitetstallene. Dette betyr at årsverksforbruket 2. tertial er noe overvurdert i forhold til et periodisert forbruk. Dette betyr igjen at endring i DRG-per årsverk slik det presenteres i tabellene blir noe undervurdert. Tilsvarende gjelder for kostnader per årsverk, jfr. tabellene Det relative forholdet mellom de ulike sykehusenhetene påvirkes imidlertid ikke av dette. I de sammenligningene som gjøres har en derfor fokus på det relative forholdet mellom sykehusenhetene med hensyn til vekst i forhold til 2008 og ikke veksten som sådan. Det er gjort sammenligning av følgende: Kostnad per DRG-poeng 9

10 DRG-poeng per årsverk Kostnad per årsverk Kostnad per DRG-poeng for ulike kostnads- og inntektsarter Kostnader ved fravær Andel variabel lønn / overtid Indikatorer for aktivitet Sammenligningen per 2. tertial 2009 viser at: Det fortsatt er betydelige kostnadsforskjeller mellom de ulike sykehusenhetene, men at forskjellen mellom laveste og høyeste kostnad reduseres. Dette er en konsekvens både av at enheten med lavest kostnadsnivå i 2008 (Sandnessjøen) har økt sine kostnader mer enn gjennomsnittet mens Kirkenes, som har det høyeste kostnadsnivået, har har en nominell kostnadsvekst betydelig lavere enn gjennonsnittet og økning i sin arbeidsproduktivitet som er høyere enn gjennomsnittet. Samlet forskjell i kostnader og arbeidsproduktivitet målt mot gjennomsnitt er økt litt fra 2008 til 2. tertial. Samlet forskjell i kostnader og arbeidsproduktivitet målt mot beste resultat er betydelig redusert. For Harstad og Kirkenes er en del av forbedringen i arbeidsproduktivitet knyttet til bortfall av barnehagedrift. Reduksjon i forskjell i kostnader mot laveste nivå er i hovedsak knyttet til Kirknes, Mosjøen, Rana og Vesterålen. Medisinsk avdeling i Harstad viser en betydelig negtiav utvikling fra å ha hatt et kostnadsnivå 4 % under gjennomsnittet i 2008 til et kostnadsnivå som er 19 % over gjennomsnittet per 2. tertial Det bør undersøkes om dette kan ha sammenheng med sammenslåingen av DISP ved UNN. Ingen enheter har lavere kostnader enn gjennomsnittet i SAMDATA. Rana som har lavest nivå, har et nivå tilsvarende gjennomsnittet Helgeland, som har lavest kostnad per DRG og høyest arbeidsproduktivitet i sammenligningen har best regnskapsresultat og minst avvik per mens Finnmark som har høyest kostnad per DRG-poeng og lavest arbeidsproduktivitet har dårligst regnskapsresultat og høyest avvik i forhold til omsetningen. I forhold til gjennomsnittlig kostnadsnivå per fagområde for de sykehusenhetene som inngår i sammenligningen, fremkommer en samlet forskjell på om lag 134,6 mill kr 1. tertial omregnet til helårsbasis. Forskjellen er knyttet til: Arbeidsproduktivitet Lønnsnivå Øvrige kostnader/inntekter (netto) 83,0 mill kr 18,8 mill kr 32,8 mill kr I vedlegg 8 er vist hvordan forskjell i arbeidsproduktivitet og lønnsnivå fordeler seg på sykehusenhet og fagområde. I figuerene 0a og 0b 2 er vist utvikling i kostnadsindeks og indeks for arbeidsproduktivitet fra 2007 til 2. tertial Som det går frem av figur 0a har Mosjøen hele perioden hatt en positiv utvikling. Figuren viser også at Sandnessjøen, som har hatt lavest kostnader, har hatt en jevn økning og at det er Rana som per 2. tertial har lavest kostnadsindeks. 10

11 Figur 0a: Indeks for kostnad per DRG-poeng 2007 til 2. tertial ,3 Kostnadsindeks lokalsykehus /2009 1,2 1,1 1 0,9 0,8 0,7 0,6 HAMMERFEST HARSTAD KIRKENES LOFOTEN MOSJØEN NARVIK RANA SANDNESSJØEN VESTERÅLEN 0, Figur 0b viser samme tendens som figur 0a, hvor Sandnessjøen i perioden har redusert sin arbeidsproduktivitet men Mosjøen har økt sin. Også Kirkenes viser en betydelig forbedring, hvor deler skyldes bortfall av barnehagedrift i Figur 0b: Indeks for arbeidsproduktivitet 2007 til 2. tertial ,3 1,2 1,1 1 0,9 0,8 0,7 DRG per årsverk / HAMMERFEST HARSTAD KIRKENES LOFOTEN MOSJØEN NARVIK RANA SANDNESSJØEN VESTERÅLEN I figur 1 er vist forholdet mellom relativt kostnadsnivå og relativ arbeidsproduktivitet per 2. tertial 2009 og hvor DRG-poeng er benyttet som aktivitetsmål. Arbeidsproduktivitet er definert som DRG-poeng per årsverk. Punktene i figuren viser relativ arbeidsproduktivitet og relativt kostnadsnivå for den enkelte sykehusenhet. Figuren viser sterk sammenheng (R 2 på 0,86) mellom arbeidsproduktivitet og kostnadsnivå, hvor sykehusenheter med lav arbeidsproduktivitet per DRG-poeng også har et høyt kostnadsnivå per DRG-poeng, mens sykehus med høy arbeidsproduktivitet har lavt kostnadsnivå. I figurene 2-16 er vist relativt kostnadsnivå og relativ arbeidsproduktivitet innenfor de ulike fagområdene samt forholdet mellom disse. Et kostnadsnivå på 1,0 representerer det gjennomsnittlige nivået for de enhetene som inngår i sammenligningen. Enhetene som inngår i sammenligningen har et gjennomsnittlig kostnadsnivå som er 15 % høyere enn gjennomsnittet i SAMDATA i Helse Nord samlet har et kostnadsnivå i 2008 som er 14 % høyere enn gjennomsnittet i SAMDATA når NLSH Bodø og UNN Tromsø inkluderes. 11

12 Av figurene som viser forholdet mellom relativt kostnadsnivå og arbeidsproduktivitet går det frem at det innenfor de fleste fagområdene er relativt sterk sammenheng mellom høyt kostnadsnivå og lav arbeidsproduktivitet (høy R 2 ). Unntakene er laboratorie og radiologi. Figur 1: Forholdet mellom relativt kostnadsnivå og arbeidsproduktivitet 2. tertial 2009, samlet I figur 2 er vist indeksene for samlet kostnadsnivå. Som det går frem av figuren er det Hammerfest, Kirkenes og Narvik som har det høyeste kostnadsnivået. Disse har også den laveste arbeidsproduktiviteten målt i forhold til DRG-aktiviteten. Figur 2: Relativt kostnadsnivå og arbeidsproduktivitet 2. tertial 2009, samlet Figur 3 viser at det er en ganske sterk sammenheng mellom relativt kostnadsnivå og arbeidsproduktivitet innenfor fagområdet medisin. Figur 4 viser at det er Hammerfest, Kirkenes og Harstad som 2. tertial 2009 har høyest kostnadsnivå innenfor medisin. Alle disse enhetene har en arbeidsproduktivitet som er lavere enn gjennomsnittet. 12

13 Figur 3: Forholdet mellom relativt kostnadsnivå og arbeidsproduktivitet 2. tertial 2009, fagområdet medisin Figur 4: Relativt kostnadsnivå og arbeidsproduktivitet 2. tertial 2009, fagområdet medisin Innenfor fagområdet kirurgi er det Hammerfest, Kirkenes, Narvik og Mosjøen som har det høyeste kostnadsnivået. Alle har en arbeidsproduktivitet som er lavere enn gjennomsnittet. Figur 5 viser at sammenhengen mellom kostnadsnivå og arbeidsproduktivitet innenfor kirurgi er betydelig svakere enn innenfor de øvrige kliniske fagområdene. 13

14 Figur 5: Forholdet mellom relativt kostnadsnivå og arbeidsproduktivitet 2. tertial 2009, fagområdet kirurgi Figur 6: Relativt kostnadsnivå og arbeidsproduktivitet 2. tertial 2009, fagområdet kirurgi 14

15 Figur 8 viser at det innenfor fagområdet føde/gyn er Hammerfest og Mosjøen som har det høyeste kostnadsnivået. Disse, sammen med Harstad, har lavest arbeidsproduktivitet. Figur 7: Forholdet mellom relativt kostnadsnivå og arbeidsproduktivitet 2. tertial 2009, fagområdet føde/gyn Figur 8: Relativt kostnadsnivå og arbeidsproduktivitet 2. tertial 2009, fagområdet føde/gyn 15

16 Innenfor fagområdet mottak/intensiv/anestesi/operasjon er det Hammerfest, Harstad, Mosjøen og Narvik som har det høyeste kostnadsnivået og den laveste arbeidsproduktiviteten, jfr. figur 10. Sammenhengen mellom arbeidsproduktivitet og relativt kostnadsnivå er sterk innenfor dette området. Siden samlet DRG-aktivitet ikke er et direkte mål på aktiviteten innenfor dette fagområdet vil ulik pasientsammensetting kunne ha betydning for resultatene. Det bør derfor gjennomføres ytterligere sammenligninger med mer spesifikke data for fagområdet. Figur 9: Forholdet mellom relativt kostnadsnivå og arbeidsproduktivitet 2. tertial 2009, fagområdet mottak/intensiv/anestesi/operasjon Figur 10: Relativt kostnadsnivå og arbeidsproduktivitet 2. tertial 2009, mottak/intensiv/anestesi/operasjon 16

17 Av figur 12 fremgår at det innenfor laboratorie er Kirkenes, Lofoten og Narvik som har det høyeste kostnadsnivået. Kirkenes, Mosjøen og Narvik har lavest arbeidsproduktivitet. Med det aktivitetsmålet som er benyttet, samlet antall DRG-poeng for den enkelte virksomhet, må resultatene innenfor laboratorie tolkes med varsomhet siden en betydelig del av laboratorievirksomheten er innrettet mot betjening av primærhelsetjenesten. Et negativt avvik innenfor laboratorievirksomheten kan derfor ikke entydig fortolkes som lav produktivitet innenfor laboratoriedriften, men kan skyldes både høy andel virksomhet rettet mot kommunene, høy etterspørsel etter prøver fra egen klinisk virksomhet eller lav produktivitet i laboratoriedriften. Dette forholdet vil også dels gjelde for øvrige servicevirksomheter. Laboratoriedriften bør derfor analyseres nærmere med mer laboratoriespesifikke data. Figur 11: Forholdet mellom relativt kostnadsnivå og arbeidsproduktivitet 2. tertial 2009, fagområdet laboratorie Figur 12: Relativt kostnadsnivå og arbeidsproduktivitet 2. tertial 2009, fagområdet laboratorie 17

18 Av figur 14 går det frem at det er Kirkenes og Narvik som har det høyeste kostnadsnivået innenfor radiologi. Kirkenes og Mosjøen har lavest arbeidsproduktivitet. Narvik har et høyt kostnadsnivå til tross for en arbeidsproduktivitet rundt gjennomsnittet. Dette indikerer høy pris for arbeidskraften. Figur 13: Forholdet mellom relativt kostnadsnivå og arbeidsproduktivitet 2. tertial 2009, fagområdet radiologi Figur 14: Relativt kostnadsnivå og arbeidsproduktivitet 2. tertial 2009, fagområdet radiologi 18

19 Innenfor drift er det Hammerfest og Narvik som har det høyeste kostnadsnivået. Figur 16 viser at Kirkenes, Lofoten og Narvik har lavest arbeidsproduktivitet. Når det gjelder arbeidsproduktiviteten vil denne innenfor driftsområdet kunne påvirkes av omfanget av kjøpte tjenester, hvor relativt høyt eksternt kjøp vil kunne gi høy arbeidsproduktivitet uten at det nødvendigvis vil gi tilsvarende lavere kostnader. Hammerfest, Kirkenes og Rana har høyest kostnadsnivå. Siden samlet DRG-aktivitet ikke er et direkte mål på aktiviteten innenfor dette fagområdet vil ulik pasientsammensetting kunne ha betydning for resultatene. Det bør derfor gjennomføres ytterligere sammenligninger med mer spesifikke data for fagområdet. Figur 15: Forholdet mellom relativt kostnadsnivå og arbeidsproduktivitet 2. tertial 2009, drift 19

20 Figur 16: Relativt kostnadsnivå og arbeidsproduktivitet 2. tertial 2009, drift SAMDATA er en velkjent referanse for måling av kostnader per DRG-poeng i sykehus og viser blant annet kostnadsnivå for helseforetak og sykehus i forhold et gjennomsnitt for landet. Det er derfor etablert en referanse til SAMDATA. Dette er gjort ved å ta utgangspunkt i kostnadene per DRG-poeng for sykehusenhetene som inngår i Helgelandssykehuset. Helgelandssykehuset hadde i SAMDATA 2008 et kostnadsnivå per DRG-poeng på kr , et nivå som var 3 % høyere enn gjennomsnittet i SAMDATA. Kostnadsnivået til Helgelandssykehuset i vår sammenligning utgjør i 2008 kr , dvs. om lag 19 % lavere. Siden Helgelandssykehuset har et kostnadsnivå tilsvarende 3 % over gjennomsnittet i SAMDATA, trekkes derfor den slutning at kostnadsnivået til Helgelandssykehuset i sammenligningen er 3 % høyere enn gjennomsnittet slik det fremkommer i SAMDATA og det konstruerte SAMDATA-gjennomsnittet for 2008 i denne sammenligningen utgjør derved /1,03= Det er lagt til grunn samme forskjell i Ulikt kostnadsnivå for Helgelandssykehuset i 2008 mellom SAMDATA (41.243) og sammenligningen i denne rapporten (34.590) skyldes at en del felleskostnader, arbeidsgiveravgift og pensjon er holdt utenfor i sammenligningen slik det er redegjort for foran. Dette er kostnader som inngår i kostnadsgrunnlaget for SAMDATA. I tabellene nedenfor hvor det refereres til SAMDATA vil det derfor ikke være SAMDATA publikasjonene det refereres til, men den konstruerte SAMDATA-referansen med utgangspunkt i kostnadsnivået til Helgelandssykehuset. Av tabell 13 går det frem at ingen av enhetene per 2. tertial 2009 har et kostnadsnivå som er lavere enn gjennomsnittet i forhold til den konstruerte SAMDATA-referansen. Forskjellene i kostnadseffektivitet og arbeidsproduktivitet som presenteres i denne rapporten må sees på som indikasjoner på områder som bør være gjenstand for ytterligere analyse. I 20

21 rapporten har vi identifisert områder som ut fra analysen peker seg ut som klare kandidater for kostnadseffektivisering, uten at det nødvendigvis presiseres et absolutt nivå for slike forbedringer. Nivået for forbedring vil avhenge av utgangspunktet. Det betyr at sykehusenhet med kostnadsnivå på gjennomsnittsnivå bør ha laveste kostnadsnivå som referanse, mens enhetene som har høyest kostnadsnivå bør ha gjennomsnittet som referanse i en første fase. For enhetene med lavest samlet kostnadsnivå viser analysene at også disse innenfor enkelte fagområder har potensial for forbedring. Med utgangspunkt i data fra lønnssystemet er kostnad per årsverk målt. Av tabell 36 går det frem at forskjellen mellom sykehusenheten med lavest nivå (Narvik) og enheten med høyest nivå (Hammerfest) utgjør 11 %. I tillegg til Hammerfest har også Kirkenes, Mosjøen og Sandnessjøen høyt nivå, med 7-9 % over Narvik. I tillegg til høyere grunnlønn vil forskjeller i nivå kunne skyldes ulik sammensetting av arbeidsstokken, ulikt volum på overtid/innleie samt ulikt volum på legenes tjenesteplaner. Underliggende analyser viser at det er innenfor legelønn at en har størst variasjon og da med Kirkenes, Rana og Mosjøen som høyest og Harstad som lavest. Nivået til Kirkenes er 19 % høyere enn nivået til Harstad. Innenfor pleietjenesten er det Hammerfest og Kirkenes som har det høyeste nivået med hhv 14 og 11 % høyere enn Rana, jfr. tabell 42. Underliggende materiale viser at høyere grunnlønn i Finnmark forklarer størstedelen av forskjellen innenfor pleietjenesten. I tabell 2 er vist kostnadsforskjell mot gjennomsnittlig nivå innenfor hvert fagområdet for de sykehusenhetene som inngår i sammenligningen, målt i mill kr. Fagområder som har kostnadsnivå lavere enn gjennomsnittet fremkommer med -. Som det går frem av tabellen utgjør forskjellen i forhold til gjennomsnittet av lokalsykehusene 134,7 mill kr, en økning på 13,8 mill kr fra Hammerfest, Kirkenes, og Narvik har høyest kostnader i forhold til dette gjennomsnittet. At Rana, som representerer det laveste kostnadsnivået, fremkommer med kostnadsforskjell på 3,2, skyldes at en innenfor området Drift har høyere kostnader enn gjennomsnittet. Av tabellens del 3 går det frem at Mosjøen og Kirkenes har hatt den største forbedringen i perioden med henholdsvis 4,9 og 4,4 mill kr i forhold til gjennomsnittet mens Harstad, har den største forverringen med 16,8 mill kr, hvorav medisinsk område utgjør 13,4 mill kr. Når det gjelder Hab/rehab har en valgt å benytte samlet DRG-aktivitet som aktivitetsgrunnlag fordi deler av dette fagområdet ikke generer egne DRG-poeng, men er en servicevirksomhet for øvrige deler av virksomheten. Siden det er samlet DRG-aktivitet som danner grunnlag for sammenligningen innenfor Hab/rehab er forskjellene som fremkommer knyttet til forskjeller i tilbud og ikke i kostnadseffektivitet eller arbeidsproduktivitet. 21

Sammenligning av kostnader i lokalsykehusene i Helse Nord 1. tertial 2009

Sammenligning av kostnader i lokalsykehusene i Helse Nord 1. tertial 2009 Sammenligning av kostnader i lokalsykehusene i Helse Nord 1. tertial 2009 Helse Nord 28. august 2009 INNHOLDSFORTEGNELSE 0 INNLEDNING OG BAKGRUNN... 4 1 MÅLSETTING OG FORVENTET RESULTAT... 7 2 OPPSUMMERING...

Detaljer

Sammenligning av kostnader i lokalsykehusene i Helse Nord 2007 og 2008

Sammenligning av kostnader i lokalsykehusene i Helse Nord 2007 og 2008 Sammenligning av kostnader i lokalsykehusene i Helse Nord 2007 og 2008 Helse Nord 30. apr. 2009 INNHOLDSFORTEGNELSE 0 INNLEDNING OG BAKGRUNN... 4 1 MÅLSETTING OG FORVENTET RESULTAT... 6 2 OPPSUMMERING...

Detaljer

Sammenligning av kostnader i lokalsykehusene i Helse Nord 1. tertial 2010

Sammenligning av kostnader i lokalsykehusene i Helse Nord 1. tertial 2010 Sammenligning av kostnader i lokalsykehusene i Helse Nord 1. tertial 2010 Helse Nord 16. september 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE 0 INNLEDNING OG BAKGRUNN... 4 1 MÅLSETTING OG FORVENTET RESULTAT... 6 2 OPPSUMMERING...

Detaljer

Sammenligning av kostnader i lokalsykehusene i Helse Nord 2009

Sammenligning av kostnader i lokalsykehusene i Helse Nord 2009 Sammenligning av kostnader i lokalsykehusene i Helse Nord 2009 Helse Nord 20. april 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE SJEKK FORMÅLSREGNSKAP UNN. FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT. 0 INNLEDNING OG BAKGRUNN... 4 1

Detaljer

Sammenligning av kostnader i lokalsykehusene i Helse Nord 2013

Sammenligning av kostnader i lokalsykehusene i Helse Nord 2013 Sammenligning av kostnader i lokalsykehusene i Helse Nord 2013 Rapport 1 - Hovedrapport Helse Nord 3. juni 2014 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 0 INNLEDNING OG BAKGRUNN... 5 1 MÅLSETTING OG FORVENTET RESULTAT...

Detaljer

Sammenligninger av kostnader i lokalsykehus i Helse Nord med fokus på Psykisk helsevern og Rus

Sammenligninger av kostnader i lokalsykehus i Helse Nord med fokus på Psykisk helsevern og Rus Styremøte i Finnmarkssykehuset HF Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: 2013/1727 Hammerfest, 18.8.2015 Saksnummer 66/2015 Saksansvarlig: Adm. direktør Torbjørn Aas Møtedato: 18. juni 2015 Sammenligninger

Detaljer

Styresak 37/2011 Sammenligning av kostnader ved lokalsykehusene i Helse Nord i 2010

Styresak 37/2011 Sammenligning av kostnader ved lokalsykehusene i Helse Nord i 2010 Direktøren Styresak 37/2011 Sammenligning av kostnader ved lokalsykehusene i Helse Nord i 2010 Saksbehandler: Jørn Stemland Saksnr.: 2010/1269 Dato: 11.05.2011 Dokumenter i saken: Trykt vedlegg: Ikke trykt

Detaljer

Sammenligning av kostnader i lokalsykehusene i Helse Nord for 2. tertial 2011 tabeller og figurer

Sammenligning av kostnader i lokalsykehusene i Helse Nord for 2. tertial 2011 tabeller og figurer Sammenligning av kostnader i lokalsykehusene i Helse Nord for 2. tertial 2011 tabeller og figurer Helse Nord 15. oktober 2011 INNHOLDSFORTEGNELSE 0 INNLEDNING OG BAKGRUNN... 4 1 MÅLSETTING OG FORVENTET

Detaljer

Sammenligning av kostnader innenfor deler av driftsområdet ved helseforetakene i Helse Nord for 2010

Sammenligning av kostnader innenfor deler av driftsområdet ved helseforetakene i Helse Nord for 2010 Møtedato: 28. september 2011 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Jørn Stemland, 75 51 29 00 Dato: 16.9.2011 Styresak 101-2011 Sammenligning av kostnader innenfor deler av driftsområdet ved helseforetakene i Helse Nord

Detaljer

Universitetssykehuset Nord-Norge HF: 27,4 millioner kroner Nordlandssykehuset HF: 21,6 millioner kroner Helse Finnmark HF: 16,2 millioner kroner

Universitetssykehuset Nord-Norge HF: 27,4 millioner kroner Nordlandssykehuset HF: 21,6 millioner kroner Helse Finnmark HF: 16,2 millioner kroner Direktøren Styresak 26/2009 BUDSJETT 2009 REVISJON AV TILTAKSPLAN Saksbehandler: Jørn Stemland Dokumenter i saken : Saksnr.: 2008/156 Dato: 29.05.2009 Trykt vedlegg: Vedlegg 1: Sammenligning av kostnader

Detaljer

Sammenligning av kostnader innenfor deler av driftsområdet ved foretakene i Helse Nord for 2008

Sammenligning av kostnader innenfor deler av driftsområdet ved foretakene i Helse Nord for 2008 Sammenligning av kostnader innenfor deler av driftsområdet ved foretakene i Helse Nord for 2008 Helse Nord 30. april 2009 INNHOLDSFORTEGNELSE 0 INNLEDNING OG BAKGRUNN... 3 1 OPPSUMMERING... 5 2 DATAGRUNNLAG

Detaljer

Sammenligning av kostnader og personellbruk ved DPS-ene i Helse Nord 2007 og 2008

Sammenligning av kostnader og personellbruk ved DPS-ene i Helse Nord 2007 og 2008 Sammenligning av kostnader og personellbruk ved DPS-ene i Helse Nord 2007 og 2008 Helse Nord 5. september 2009 1 INNLEDNING OG BAKGRUNN... 3 MÅLSETTING OG FORVENTET RESULTAT... 5 OPPSUMMERING... 6 Poliklinisk

Detaljer

Styremøte Innkalling med sakspapirer

Styremøte Innkalling med sakspapirer Styremøte Innkalling med sakspapirer Dato: 25. mai 2011 Kl.: 08.30 til ca. 12.00 Sted: Clarion Hotel Admiral, Bergen Møtedato: 25. mai 2011 Arkivnr.: 2010/916-46/012 Saksbeh/tlf: Karin Paulke, 75 51 29

Detaljer

STYRESAK 75-2009 ØKONOMIRAPPORT NR. 8-2009 Sakspapirer ble ettersendt.

STYRESAK 75-2009 ØKONOMIRAPPORT NR. 8-2009 Sakspapirer ble ettersendt. Saksbehandler: Paul Martin Strand, tlf. 75 51 29 00 Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 21.9.2009 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: STYRESAK 75-2009 ØKONOMIRAPPORT

Detaljer

Regional inntektsmodell somatikk, revisjon

Regional inntektsmodell somatikk, revisjon Møtedato: 22. mai 2013 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: 119 2010/729 Jan-Petter Monsen, 75 51 29 19 Bodø, 7.5.2013 Styresak 58-2013 Regional inntektsmodell somatikk, revisjon Formål Hovedformålet med

Detaljer

Styresak 78-2013 Budsjett 2013 justering av rammer nr. 2

Styresak 78-2013 Budsjett 2013 justering av rammer nr. 2 Møtedato: 20. juni 2013 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: 110 2012/50 Jan-Petter Monsen, 75 51 29 00 Bodø, 7.6.2013 Styresak 78-2013 Budsjett 2013 justering av rammer nr. 2 Formål Saken fremmes med bakgrunn

Detaljer

investeringsplan, endelig vedtak

investeringsplan, endelig vedtak Møtedato: 20. juni 2013 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: 123 2013/163 Jann-Georg Falch, 75 51 29 00 Tromsø, 20.6.2013 Styresak 72-2013 Plan 2014-2017, inkl. rullering av investeringsplan, endelig vedtak

Detaljer

Status og utfordringer i Helse Nord. Lars H. Vorland Helse Nord RHF

Status og utfordringer i Helse Nord. Lars H. Vorland Helse Nord RHF Status og utfordringer i Helse Nord Lars H. Vorland Helse Nord RHF Status Stadig utvikling av behandlingstilbudet store behov for investeringer i teknologi og kompetanse Investeringsprosjekter planlegges

Detaljer

Styresak 33/2007 - Regnskap Helse Finnmark HF juli 2007

Styresak 33/2007 - Regnskap Helse Finnmark HF juli 2007 Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 24.08.07 Versjon 1.0 Saksbehandler: Økonomisjef Styresak 33/2007 - Regnskap Helse Finnmark HF juli 2007 1. Oppsummering Helse Finnmarks regnskap pr juli viser fortsatt

Detaljer

Styresak nr. 7/10. Pasienttransport utvikling 2007-2009. Saksbehandlers kommentar : Oppsummering. Saksnr.: 2010/253. Dato: 08.02.

Styresak nr. 7/10. Pasienttransport utvikling 2007-2009. Saksbehandlers kommentar : Oppsummering. Saksnr.: 2010/253. Dato: 08.02. Økonomi Styresak nr. 7/10 Pasienttransport utvikling 2007-2009 Saksbehandler: Gro Ankill Dokumenter i saken : Trykt vedlegg: Ikke trykt vedlegg: Saksnr.: 2010/253 Dato: 08.02.2010 Saksbehandlers kommentar

Detaljer

Regnskapsrapport september 2006

Regnskapsrapport september 2006 Vår dato: Vår referanse: 13. oktober 2006 Vår saksbehandler Deres dato: Deres referanse: Økonomisjef Jan-Erik Hansen Helse Nord RHF Sjøgata 10 Kopi til: 8038 BODØ Regnskapsrapport september 2006 1. Konklusjon

Detaljer

Sykehuset Østfold HF Månedsrapport

Sykehuset Østfold HF Månedsrapport Sykehuset Østfold HF Månedsrapport Per 30. november 2009 Styremøte Sykehuset Østfold HF Sak 90-09: Månedsrapport per november 2009 Side 1 av 6 SYKEHUSET ØSTFOLD HF Månedsrapport per 30. november 2009 ØKONOMI

Detaljer

STYREDOKUMENT. Styremøte 14. 15. desember 2009

STYREDOKUMENT. Styremøte 14. 15. desember 2009 STYREDOKUMENT Til Kopi Kopi Kopi Kopi Kopi Kopi Fra Styremedlemmene i Helgelandssykehuset HF Varastyremedlemmene i Helgelandssykehuset HF Ledergruppen i Helgelandssykehuset HF Brukerutvalget Helgelandssykehuset

Detaljer

Styresak 51/2014: Resultat- og tiltaksrapport per 05/2014 - Økonomi

Styresak 51/2014: Resultat- og tiltaksrapport per 05/2014 - Økonomi Styresak 51/2014: Resultat- og tiltaksrapport per 05/2014 - Økonomi Møtedato: 18.06.14 Møtested: Helgelandssykehuset Mo i Rana Innledning Det økonomiske resultatet pr. mai er positivt med 4,4 mill.kr.

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 40/16 Statusrapport Helse Midt-Norge pr 31.03.16

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 40/16 Statusrapport Helse Midt-Norge pr 31.03.16 HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 40/16 Statusrapport Helse Midt-Norge pr 31.03.16 Saksbehandler Ansvarlig direktør Mats Troøyen Saksmappe 2016/78 Anne-Marie Barane Dato for styremøte 28.04.2016 Forslag

Detaljer

Sykehuset Innlandet HF Styremøte 28.02.11 SAK NR 013 2011 VIRKSOMHETSRAPPORT PER 31. JANUAR 2011. Forslag til VEDTAK:

Sykehuset Innlandet HF Styremøte 28.02.11 SAK NR 013 2011 VIRKSOMHETSRAPPORT PER 31. JANUAR 2011. Forslag til VEDTAK: Sykehuset Innlandet HF Styremøte 28.02.11 SAK NR 013 2011 VIRKSOMHETSRAPPORT PER 31. JANUAR 2011 Forslag til VEDTAK: Styret tar virksomhetsrapport pr 31.01.2011 til etterretning. Brumunddal, 18. februar

Detaljer

Saksbehandlers kommentar : I dette notatet oppsummeres status for budsjettprosessen for 2009, og omhandler følgende:

Saksbehandlers kommentar : I dette notatet oppsummeres status for budsjettprosessen for 2009, og omhandler følgende: Direktøren Styresak 54/08 STATUS ØKONOMI 2008 OG BUDSJETT 2009 Saksbehandler: Eivind Solheim Dokumenter i saken : Trykt vedlegg: Ikke trykt vedlegg: Saksnr.: 2008/1169 Dato: 12.11.2008 Saksbehandlers kommentar

Detaljer

Virksomhetsrapport pr mars 2011

Virksomhetsrapport pr mars 2011 Saksframstilling Arkivsak Dato 15.04.2011 Saksbehandler Per Bertil Qvarnstrøm Virksomhetsrapport pr mars 2011 Sak nr. Styre Møtedato 043-2011 Styret for Sørlandet sykehus HF 28.04.2011 Ingress Resultat

Detaljer

Høyring - Nytt inntektssystem i Helse Vest

Høyring - Nytt inntektssystem i Helse Vest Helse Vest RHF Luramyrveien Sandnes Høyring - Nytt inntektssystem i Helse Vest Viser til brev av 19.10.05 Prosjektarbeidet med ny inntektsmodell i Helse Vest RHF, har vært et svært nyttig arbeid. Prosjektgruppa

Detaljer

Pasientreiser i et Nord Norsk

Pasientreiser i et Nord Norsk Pasientreiser i et Nord Norsk perspektiv Nasjonal pasientreisekonferanse 10. 11. mars 2010 Irene Skiri i Kst. direktør eieravdelingen Helse Nord RHF Nøkkeltall 2009 Nord-Norges største virksomhet Omsetning

Detaljer

Møtedato: 31. oktober 2012 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: 110 2012/50 Jann-Georg Falch, 75 51 29 21 Bodø, 19.10.2012

Møtedato: 31. oktober 2012 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: 110 2012/50 Jann-Georg Falch, 75 51 29 21 Bodø, 19.10.2012 Møtedato: 31. oktober 2012 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: 110 2012/50 Jann-Georg Falch, 75 51 29 21 Bodø, 19.10.2012 Styresak 117-2012 Investeringsplan 2013-2020, revidert Innledning/formål Styret i

Detaljer

Følgeskriv SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2005

Følgeskriv SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2005 Følgeskriv SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2005 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2005 fokuserer på følgende to hovedtema: A) Utvikling fra 2002 til 2005 i relativ ressursinnsats mellom sektorene somatisk

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato: 19.03.15 Sak nr: 013/ Sakstype: Beslutningssak Saksbehandler: Øk. dir. Roger Gjennestad Rapportering februar Hensikten med saken: Helse SørØsts oppdrag og bestilling til

Detaljer

SAMDATA spesialisthelsetjenesten 2014

SAMDATA spesialisthelsetjenesten 2014 SAMDATA spesialisthelsetjenesten 2014 Sørlandet Sykehus Styremøte 19 november 2015 Marit Pedersen Ragnild Bremnes 1 Disposisjon Oppsummering Samdata 2014 (nasjonale utviklingstrekk) - Vekst, prioritering,

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato 28/2012 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF 28.03.2012 Saksbehandler: Jorunn Lægland

Saksnr Utvalg Møtedato 28/2012 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF 28.03.2012 Saksbehandler: Jorunn Lægland Saksnr Utvalg Møtedato 28/2012 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF 28.03.2012 Saksbehandler: Jorunn Lægland Virksomhetsrapport februar 2012 STYRESAK Innstilling til vedtak 1. Styret ved Universitetssykehuset

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 117/07 Økonomirapportering pr 30.11.07 Saken behandles i: Møtedato Møtesaksnummer Styret for Helse Midt-Norge RHF 29.11.07 117/07 Saksbeh: Reidun Martine Rømo Arkivkode:

Detaljer

Styremøte ved Vestre Vike HF 35/2013 19.6.2013. Møte Saksnr. Møtedato

Styremøte ved Vestre Vike HF 35/2013 19.6.2013. Møte Saksnr. Møtedato Dato: 12.juni 2013 Saksbehandler: Ørjan Sandvik Saksfremlegg Virksomhetsrapportering for Vestre Viken HF pr 31.5.2013 Møte Saksnr. Møtedato Styremøte ved Vestre Vike HF 35/2013 19.6.2013 Vedlegg: 1. Virksomhetsrapportering

Detaljer

Oversikt 1: Gjennomsnittlig ventetid for alle pasienter som har fått helsehjelp i perioden... 1

Oversikt 1: Gjennomsnittlig ventetid for alle pasienter som har fått helsehjelp i perioden... 1 Resultat og tiltaksrapport kvalitet - Januar 2014 Innhold 1. Ventelister... 1 Oversikt 1: Gjennomsnittlig ventetid for alle pasienter som har fått helsehjelp i perioden.... 1 Oversikt 2: Ventetid fordelt

Detaljer

INNKALLING TIL EKSTRAORDINÆRT STYREMØTE 26. AUGUST 2011 I TROMSØ

INNKALLING TIL EKSTRAORDINÆRT STYREMØTE 26. AUGUST 2011 I TROMSØ Direktøren Styreleder Ketil Holmgren Nestleder Irene Skiri Mona Søndenå Torfinn Reginiussen Ragnhild L. Nystad Ulf Syversen Staal Nilsen Evy Adamsen Svein Are Størdal Odd Oskarsen Ole I. Hansen (for Ally

Detaljer

Ny Inntektsmodell SSHF

Ny Inntektsmodell SSHF Ny Inntektsmodell SSHF Orientering i styremøte 19.11.2015 Økonomidirektør Per Qvarnstrøm 19. november, Lillesand Behovet for ny inntektsmodell Med bakgrunn i ny organisering av SSHF presenteres det i denne

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 23/16 Statusrapport Helse Midt-Norge pr januar 2016

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 23/16 Statusrapport Helse Midt-Norge pr januar 2016 HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 23/16 Statusrapport Helse Midt-Norge pr januar 2016 Saksbehandler Ansvarlig direktør Saksmappe 15/634 Mats Troøyen Anne-Marie Barane Dato for styremøte 10.03.2016 Forslag

Detaljer

Psykisk helsevern og TSB i Helse Nord Status og utfordringer. Geir Tollåli fagdirektør Helse Nord RHF

Psykisk helsevern og TSB i Helse Nord Status og utfordringer. Geir Tollåli fagdirektør Helse Nord RHF Psykisk helsevern og TSB i Helse Nord Status og utfordringer Geir Tollåli fagdirektør Helse Nord RHF Geografi 470 000 innbyggere = Ahus 87 kommuner 2 Helse Nord Nøkkeltall for psykisk helsevern og TSB

Detaljer

Vedtak og rammebetingelser Oppstartkonferanse Alta, 15. desember 2014 Hilde Rolandsen

Vedtak og rammebetingelser Oppstartkonferanse Alta, 15. desember 2014 Hilde Rolandsen Vedtak og rammebetingelser Oppstartkonferanse Alta, 15. desember 2014 Hilde Rolandsen Illustrasjon: Martin Bernar Losvik Kort om mandat og bakgrunn Utredningen har sitt mandat fra styret i Helse Nord

Detaljer

Sykehusforbruket i byene

Sykehusforbruket i byene Sykehusforbruket i byene Helse og omsorgskomiteens besøk i Tromsø 29. januar ar 21. Trine Magnus, leder Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE), Helse Nord RHF. Overordnet bilde av sykehusforbruket

Detaljer

Kostnadsutvikling for pasientreiseområdet 2010 til 2012 samt forventet utvikling i 2013

Kostnadsutvikling for pasientreiseområdet 2010 til 2012 samt forventet utvikling i 2013 Møtedato: 27. mars 214 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Nils Bie Normann, 75 51 29 81 Bodø, 14.3.214 Styresak 38-214 Kostnadsutvikling for pasientreiseområdet 21 til 212 samt forventet utvikling i 213

Detaljer

Utfordringer Helse Nord. Lars H. Vorland Helse Nord RHF

Utfordringer Helse Nord. Lars H. Vorland Helse Nord RHF Utfordringer Helse Nord Lars H. Vorland Helse Nord RHF Nøkkeltall 2011-Helse Nord Nord-Norges største virksomhet svært desentralisert Omsetning ca 13,3 mrd NOK Investeringer 1.4 mrd NOK Ca 12500 ansatte

Detaljer

Planlegging, prioritering og iverksettelse av store byggeprosjekter i Helse Nord Sakspapirene var ettersendt.

Planlegging, prioritering og iverksettelse av store byggeprosjekter i Helse Nord Sakspapirene var ettersendt. Møtedato: 23. februar 2011 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Tor-Arne Haug, 75 51 29 20 Dato: 16.2.2011 Styresak 16-2011 Planlegging, prioritering og iverksettelse av store byggeprosjekter i Helse Nord Sakspapirene

Detaljer

Sommerferieavvikling 2016 i foretaksgruppen

Sommerferieavvikling 2016 i foretaksgruppen Møtedato: 24. februar 2016 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Siw Skår/ Jan Norum, 75 51 29 00 Bodø, 17.2.2016 Styresak 23-2016/3 Sommerferieavvikling 2016 i foretaksgruppen Saksdokumentene var ettersendt.

Detaljer

Budsjett 2012 Endelig behandling

Budsjett 2012 Endelig behandling Styret i Sunnaas sykehus HF Sak 91/11 Budsjett 2012 Endelig behandling Dato: 21.12.2011 Forslag til vedtak: Endelig Budsjett 2012 vedtas. Sammendrag og konklusjon Budsjett 2012: Tilnærmet likt aktivitetsnivå

Detaljer

Finansieringsmodellen effekt på tilbudet av spesialisthelsetjenester i Midt-Norge opplegg for en følgeevaluering

Finansieringsmodellen effekt på tilbudet av spesialisthelsetjenester i Midt-Norge opplegg for en følgeevaluering Finansieringsmodellen effekt på tilbudet av spesialisthelsetjenester i Midt-Norge opplegg for en følgeevaluering Helse Midt-Norge RHF desember 2012 Innledning Finansieringsmodellen i Helse Midt-Norge (HMN)

Detaljer

Vedlegg 2: Notat om økonomiske beregninger for endring av opptaksområder

Vedlegg 2: Notat om økonomiske beregninger for endring av opptaksområder Vedlegg 2: Notat om økonomiske beregninger for endring av opptaksområder Helse Sør-Øst RHF nedsatte en arbeidsgruppe bestående av representanter fra Akershus universitetssykehus HF, universitetssykehus

Detaljer

Rapport 1. tertial 2011

Rapport 1. tertial 2011 Rapport 1. tertial 2011 Innhold: Personal... 2 Sykefravær... 2 Økonomi... 3... 3 Inntekter... 4 Varekostnader... 6 Lønns- og personalkostnader... 6 Andre driftskostnader... 6 Oppsummering... 7 Prognose...

Detaljer

Høringsinnspill utviklingsplan psykisk helse og TSB

Høringsinnspill utviklingsplan psykisk helse og TSB Høringsinnspill utviklingsplan psykisk helse og TSB Deres ref.: Vår ref.: 2016/304 Saksbehandler/dir.tlf.: Sidsel Forbergskog, 75 12 52 84 Dato: 02.05.2016 Det vises til høringsbrev med vedlegg av 25.

Detaljer

Likeverdig tilgjengelighet til spesialisthelsetjenester hvordan står det til? Felles styreseminar Helse Nord Tromsø 1.

Likeverdig tilgjengelighet til spesialisthelsetjenester hvordan står det til? Felles styreseminar Helse Nord Tromsø 1. Likeverdig tilgjengelighet til spesialisthelsetjenester hvordan står det til? Felles styreseminar Helse Nord Tromsø 1. november 2012 Trine Magnus, SKDE Innhold? Noen innledende betraktninger Eksempler

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato: 23.02.15 Sak nr: 003/2015 Sakstype: Orienteringssak Saksbehandler: Øk. dir. Roger Gjennestad Resultater 2014 og rapportering januar 2015 Hensikten med saken: Helse SørØsts

Detaljer

Ledelsesrapport og risikovurdering - 2012

Ledelsesrapport og risikovurdering - 2012 Ledelsesrapport og risikovurdering - 212 Hovedmål Mål 1 Utvikling siste 12 mnd 212 Gjennomsnitt ventetid som. red. til 6 dager 6 6 Pasienten opplever ikke fristbrudd 1 113-2 Pasienten får bekreftelse og

Detaljer

BUDSJETT 2007 PREMISSER FOR DRIFT OG INVESTERING

BUDSJETT 2007 PREMISSER FOR DRIFT OG INVESTERING . Styresaknr. 22/06 REF: 2006/000154 BUDSJETT 2007 PREMISSER FOR DRIFT OG INVESTERING Saksbehandler: Jørn Stemland Dokumenter i saken: Utrykt vedlegg : Helse Nords styresak 40/06 Saksbehandlers kommentar:

Detaljer

Helse Nord status og utfordringer. Besøk statsråd Strøm-Erichsen 9. november 2009 Adm. direktør Lars H. Vorland Helse Nord RHF

Helse Nord status og utfordringer. Besøk statsråd Strøm-Erichsen 9. november 2009 Adm. direktør Lars H. Vorland Helse Nord RHF Helse Nord status og utfordringer Besøk statsråd Strøm-Erichsen 9. november 2009 Adm. direktør Lars H. Vorland Helse Nord RHF Nøkkeltall 2009 Nord-Norges største virksomhet Omsetning ca 12,1 mrd NOK Ca

Detaljer

Protokoll. fra styremøte, Tromsø, Torsdag 3 oktober kl 1400-1830, Clarion Hotell Bryggen,Tromsø

Protokoll. fra styremøte, Tromsø, Torsdag 3 oktober kl 1400-1830, Clarion Hotell Bryggen,Tromsø Administrasjon Bodø Protokoll fra styremøte, Tromsø, Torsdag 3 oktober kl 1400-1830, Clarion Hotell Bryggen,Tromsø Styret Navn Tilstede Forfall Styreleder Bjørn Kjensli X Nestleder Ing-Lill Pavall X Styremedlem

Detaljer

OPPDATERING INTERNE PASIENTSTRØMMER LABORATORIER OG RØNTGEN

OPPDATERING INTERNE PASIENTSTRØMMER LABORATORIER OG RØNTGEN Saksbehandler: Jan-Petter Monsen, tlf. 75 51 29 19 Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 10.10.2008 200800531-7 11 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: STYRESAK 107-2008

Detaljer

Virksomhetsrapportering for Vestre Viken HF pr 30. november 2011

Virksomhetsrapportering for Vestre Viken HF pr 30. november 2011 Dato 17.november 2011 Saksbehandler Ørjan Sandvik Saksfremlegg Virksomhetsrapportering for Vestre Viken HF pr 30. november 2011 Saksnr. Møtedato Styret ved Vestre Viken HF 114/2011 21.12.2011 Trykte vedlegg:

Detaljer

Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 9.6.2006 200500133-23 119 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser

Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 9.6.2006 200500133-23 119 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Saksbehandler: Jann-Georg Falch/Tove Skjelvik, Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 9.6.2006 200500133-23 119 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: STYRESAK 41-2006 NY

Detaljer

Pasientstrømmer for innleggelser som øyeblikkelig hjelp for lokale sykehusområder i 2014

Pasientstrømmer for innleggelser som øyeblikkelig hjelp for lokale sykehusområder i 2014 Til: Kopi: Helse og Omsorgsdepartementet, ved Kristin Lossius Olav Valen Slåttebrekk, Lars Rønningen Dato: 0.0.0 Saksnr: [Saksnr.] Fra: Avdeling Økonomi og analyse Saksbehandler: Birgitte Kalseth Ansvarlig:

Detaljer

SAMDATA. Sektorrapport for somatisk spesialisthelsetjeneste 2008

SAMDATA. Sektorrapport for somatisk spesialisthelsetjeneste 2008 SAMDATA Sektorrapport for somatisk spesialisthelsetjeneste 2008 Birgitte Kalseth (red.) SINTEF Teknologi og samfunn Helsetjenesteforskning 7465 TRONDHEIM Telefon: 4000 2590 Telefaks: 932 70 800 Rapport

Detaljer

NY INNTEKTSFORDELINGSMODELL FOR HELSE NORD

NY INNTEKTSFORDELINGSMODELL FOR HELSE NORD Styresaknr. 25/07 REF: 2006/000220 NY INNTEKTSFORDELINGSMODELL FOR HELSE NORD Saksbehandler: Jørn Stemland Dokumenter i saken: Utrykt vedlegg : Innstilling/ Rapport fra prosjektgruppen med forslag til

Detaljer

Virksomhetsrapportering for Vestre Viken HF pr 31. juli 2012

Virksomhetsrapportering for Vestre Viken HF pr 31. juli 2012 Dato 21. august 2012 Saksbehandler Sheryl Swenson Saksfremlegg Virksomhetsrapportering for Vestre Viken HF pr 31. juli 2012 Saksnr. Møtedato Styret ved Vestre Viken HF 057/2012 31.8.2012 Trykte vedlegg:

Detaljer

18.02.2015. Virksomhetsrapport. Produksjon/aktivitet Økonomi Kvalitet. Page 1 of 9

18.02.2015. Virksomhetsrapport. Produksjon/aktivitet Økonomi Kvalitet. Page 1 of 9 18.02. Virksomhetsrapport Produksjon/aktivitet Økonomi Kvalitet Page 1 of 9 Page 2 of 9 18.02. Driftskommentar Denne måneden: Aktivitet: - Somatikk - Psykiatri Økonomi: Akkumulert: Aktivitet: Økonomi:

Detaljer

Styresak 36/2007 - Høring ny inntektsfordelingsmodell for Helse Nord RHF

Styresak 36/2007 - Høring ny inntektsfordelingsmodell for Helse Nord RHF Saksbehandler: Økonomisjef Dato: 24.08.07 Versjon 1.0 Styresak 36/2007 - Høring ny inntektsfordelingsmodell for Helse Nord RHF Helse Nord RHF har arbeidet med en ny inntektsfordelingsmodell. Forslag fra

Detaljer

Virksomhetsrapportering for Vestre Viken HF pr 30. september 2012

Virksomhetsrapportering for Vestre Viken HF pr 30. september 2012 Dato 22.oktober 2012 Saksbehandler Ørjan Sandvik Saksfremlegg Virksomhetsrapportering for Vestre Viken HF pr 30. september 2012 Saksnr. Møtedato Styret ved Vestre Viken HF 072/2012 29.10.2012 Trykte vedlegg:

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato 22.3.12 Sak nr: 18/ Sakstype: Beslutningssak Saksbehandler: Øk. dir. Roger Gjennestad RAPPORTERING KVALITETSINDIKATORER/ØKONOMI JAN FEB Trykte vedlegg: Ingen Bakgrunn for

Detaljer

Status pr. juli 2013. Kortrapport

Status pr. juli 2013. Kortrapport Status pr. juli 2013 Kortrapport Innhold 1. Hovedmål og status... 3 1.1 Ventetid... 3 1.2 Fristbrudd... 4 1.3 Pasienten får bekreftelse og tidspunkt for behandling i samme brev... 4 1.4 Sykehusinfeksjoner...

Detaljer

Nasjonal helse- og sykehusplan. Helse- og omsorgsdepartementet

Nasjonal helse- og sykehusplan. Helse- og omsorgsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Nasjonal helse- og sykehusplan Trygge sykehus og bedre helsetjenester, uansett hvor du bor Alle skal få hjelp når de trenger det Alle skal få lik kvalitet, uansett hvor de

Detaljer

ISF Helseøkonomiske og politiske perspektiv

ISF Helseøkonomiske og politiske perspektiv ISF Helseøkonomiske og politiske perspektiv Bjørn Engum Adm. dir. Helse Finnmark HF DRGforum 2.03.05 1 Opplegg Noen utfordringer i dagens helsevesen ISF og DRG ISF og aktivitet ISF og kostnader ISF og

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato: 19.11.15 Sak nr: 064/ Sakstype: Beslutningssak Saksbehandler: Øk. dir. Roger Gjennestad Rapportering oktober Hensikten med saken: Helse SørØsts oppdrag og bestilling til

Detaljer

Resultat- og tiltaksrapport kvalitet - Februar 2014 Innhold

Resultat- og tiltaksrapport kvalitet - Februar 2014 Innhold Resultat- og tiltaksrapport kvalitet - Februar 2014 Innhold 1. Ventelister... 1 Oversikt 1: Gjennomsnittlig ventetid for alle pasienter som har fått helsehjelp i perioden.... 1 Oversikt 2: Ventetid fordelt

Detaljer

Rapportering januar 2008. Rusbehandling Midt-Norge HF

Rapportering januar 2008. Rusbehandling Midt-Norge HF Rapportering januar 2008 Rusbehandling Midt-Norge HF Resultat 2007 Basert på endelig regnskap 2007 Resultat- og estimatutvikling 2006-2007 8 000 6 000 4 000 2 000 0-2 000-4 000-6 000 Januar Februar Mars

Detaljer

Helse- og omsorgsdepartementet. Trygge sykehus og bedre helsetjenester, uansett hvor du bor

Helse- og omsorgsdepartementet. Trygge sykehus og bedre helsetjenester, uansett hvor du bor Helgelandssykehuset 2025 med et skråblikk på Nasjonal Helse og Sykehusplan Per Martin Knutsen Administrerende direktør Helse- og omsorgsdepartementet Nasjonal helse- og sykehusplan Trygge sykehus og bedre

Detaljer

Styresak. Forslag til vedtak. 1. Styret tar budsjettoppfølging til orientering.

Styresak. Forslag til vedtak. 1. Styret tar budsjettoppfølging til orientering. Styresak Går til: Styremedlemmer Foretak: Helse Stavanger HF Dato: 06.02. Saksbehandler: Saken gjelder: Bjørn Munthe Styresak 6/15 B B oppfølging budsjett Arkivsak 15/193 Forslag til vedtak 1. Styret tar

Detaljer

REVISJONSRAPPORT PR. 31.08.2007

REVISJONSRAPPORT PR. 31.08.2007 Styresaknr. 37/07 REF: 2007/000135 REVISJONSRAPPORT PR. 31.08.2007 Saksbehandler: Gro Ankill Dokumenter i saken: Trykt vedlegg: Nordlandssykehuset HF Oppsummering av revisjon 2. tertial 2007, Power Point

Detaljer

Budsjett 2012 Andre leveranse - 12. januar 2012 - periodisert. Sunnaas sykehus HF

Budsjett 2012 Andre leveranse - 12. januar 2012 - periodisert. Sunnaas sykehus HF Budsjett 2012 Andre leveranse 12. januar 2012 periodisert Overordnet status B2011 E2011 ØLP2012 B2012 Økonomi (1000 NOK) %vis D B2012E2011 Basisramme 314 579 314 579 311 648 328 666 4,5 % Akt.baserte inntekter

Detaljer

Styresak 113-2013 Investeringsplan 2014-2017, oppdatert oppfølging av styresak 72-2013

Styresak 113-2013 Investeringsplan 2014-2017, oppdatert oppfølging av styresak 72-2013 Møtedato: 30. oktober 2013 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: 123 2013/163 Jann-Georg Falch, 75 51 29 21 Bodø, 18.10.2013 Styresak 113-2013 Investeringsplan 2014-2017, oppdatert oppfølging av styresak 72-2013

Detaljer

Budsjettprosess 2014 i Helse Finnmark HF

Budsjettprosess 2014 i Helse Finnmark HF Styresak 73/2013 Saksbehandler: Økonomisjef Stein Erik Breivikås Møtedato: 26.9.2013 Budsjettprosess 2014 i Helse Finnmark HF Styret i Helse Finnmark HF inviteres til å fatte følgende vedtak: 1. Styret

Detaljer

Innspill til Prosjektrapport om inntektsmodeller for Helse Sør-øst RHF datert 21. mars 2010

Innspill til Prosjektrapport om inntektsmodeller for Helse Sør-øst RHF datert 21. mars 2010 28.03.2011 Fra Oslo universitetssykehus HF Til Helse Sør-Øst RHF Innspill til Prosjektrapport om inntektsmodeller for Helse Sør-øst RHF datert 21. mars 2010 Behandling av rapporten Administrerende direktør

Detaljer

Nirvaco og modul for KVA - Kostnadsvektsarbeidet. Olavsgaardseminaret 2008 18. januar 2008

Nirvaco og modul for KVA - Kostnadsvektsarbeidet. Olavsgaardseminaret 2008 18. januar 2008 Nirvaco og modul for KVA - Kostnadsvektsarbeidet Olavsgaardseminaret 2008 18. januar 2008 Oppfølging av kostnader på tvers av avdelinger i et helseforetak / sykehus Oppfølging av den enkelte avdeling /

Detaljer

Spesialistutdanning av leger Konsekvenser, muligheter og utfordringer sett fra helseforetakene. Tromsø 21.02.2014 jan.norum@helse-nord.

Spesialistutdanning av leger Konsekvenser, muligheter og utfordringer sett fra helseforetakene. Tromsø 21.02.2014 jan.norum@helse-nord. Spesialistutdanning av leger Konsekvenser, muligheter og utfordringer sett fra helseforetakene Tromsø 21.02.2014 jan.norum@helse-nord.no Legespesialister i nord Dagens fokus: Voksenpsykiatri Barne- og

Detaljer

Samhandling og strategier i Helse Nord Høringskonferanse Helseplan for Helgeland Mosjøen 9. februar 2009

Samhandling og strategier i Helse Nord Høringskonferanse Helseplan for Helgeland Mosjøen 9. februar 2009 Samhandling og strategier i Helse Nord Høringskonferanse Helseplan for Helgeland Mosjøen 9. februar 2009 Disposisjon Helsetjenesten er politisk styrt Tilbudet til helgelendingen Lokalsykehusstrategi Videre

Detaljer

Sykehuset Innlandet HF

Sykehuset Innlandet HF Sykehuset Innlandet HF Etablering, integrasjon og omstilling av seks somatiske og to psykiatriske sykehus 2003-2006 Lillehammer 15. september 2004 administrerende direktør Torbjørn Almlid Spesialisthelsetjenesten

Detaljer

09.03.2015. Virksomhetsrapport. Produksjon/aktivitet Økonomi Kvalitet. Page 1 of 8

09.03.2015. Virksomhetsrapport. Produksjon/aktivitet Økonomi Kvalitet. Page 1 of 8 09.03.2015 Virksomhetsrapport Produksjon/aktivitet Økonomi Kvalitet 2015 Page 1 of 8 Page 2 of 8 09.03.2015 Driftskommentar Denne måneden: Aktivitet: - Somatikk - Psykiatri Økonomi: Akkumulert: Aktivitet:

Detaljer

PREMISSER FOR DRIFT OG INVESTERING 2009-2018

PREMISSER FOR DRIFT OG INVESTERING 2009-2018 Styresaknr. 17/08 REF: 2006/000154 PREMISSER FOR DRIFT OG INVESTERING 2009-2018 Saksbehandler: Gro Ankill Dokumenter i saken: Uttrykte vedlegg: Styresak 98-2006 i Helse Nord Plankalender 2008, datert 23.11.2007

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Høringsuttalelse - Strategi 2020 - Helse Midt-Norge RHF Saksbehandler: E-post: Tlf.: Tone S. Haugan tone.haugan@verdal.kommune.no 74048572 Arkivref: 2010/2216 - /G00 Saksordfører:

Detaljer

Slagenhetsbehandling i Helse Nord. Marita Lysstad Bjerke, slagsykepleier, NLSH Bodø 1

Slagenhetsbehandling i Helse Nord. Marita Lysstad Bjerke, slagsykepleier, NLSH Bodø 1 Slagenhetsbehandling i En statusbeskrivelse slagsykepleier, NLSH Bodø 1 Nasjonale, faglige retningslinjer i behandling og rehabilitering ved hjerneslag: Behandling i slagenhet Reduserer død, alvorlig funksjonshemming

Detaljer

STYREMØTE 24. september 2012 Side 1 av 5. Omstilling innen Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet (TSB)

STYREMØTE 24. september 2012 Side 1 av 5. Omstilling innen Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet (TSB) STYREMØTE 24. september 2012 Side 1 av 5 Styresak nr.: 54-12 Sakstype: Beslutningssak Saksnr. arkiv: 12/989 Omstilling innen Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet (TSB) Sammendrag:

Detaljer

Styresak 159-2012/3 Aktivitetsutvikling i Helse Nord, oppfølging av styresak 89-2012

Styresak 159-2012/3 Aktivitetsutvikling i Helse Nord, oppfølging av styresak 89-2012 Møtedato: 19. desember 2012 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Kirsti Freibu, 75 51 29 66 Bodø, 7.12.2012 Styresak 159-2012/3 Aktivitetsutvikling i Helse Nord, oppfølging av styresak 89-2012 Bakgrunn og

Detaljer

Styresak 34/2006 Regnskap pr. 31. juli 2006

Styresak 34/2006 Regnskap pr. 31. juli 2006 Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: Styremøte 28.08.06 Versjon 1.0 Saksbehandler: Økonomisjef Styresak 34/2006 Regnskap pr. 31. juli 2006 1. Konklusjon Resultatet viser et underskudd pr juli på 66 mill kr.

Detaljer

Resultat og tiltaksrapport kvalitet - mars 2014 Innhold

Resultat og tiltaksrapport kvalitet - mars 2014 Innhold Resultat og tiltaksrapport kvalitet - mars 2014 Innhold 1. Ventelister... 1 Oversikt 1: Gjennomsnittlig ventetid for alle pasienter som har fått helsehjelp i perioden.... 1 Oversikt 2: Ventetid fordelt

Detaljer

Helgelandssykehusets rolle i møte med kreftpasienten

Helgelandssykehusets rolle i møte med kreftpasienten Medisinsk direktør Fred A. Mürer 21.Januar 2010 Medisinsk direktør Helgelandssykehuset HF Side 1 Helgelandssykehusets rolle i møte med kreftpasienten Arbeidsdeling i Helgelandssykehuset Helgelandssykehuset

Detaljer

Overføring mellom sykehus i Norge

Overføring mellom sykehus i Norge Overføring mellom sykehus i Norge Rapport fra Analyseenheten, SKDE Helse Nord Om lag 5 % av alle døgnopphold ved norske somatiske sykehus er resultat av overføring av pasienter mellom sykehus for samme

Detaljer

STYREDOKUMENT. Styremøte 18. september 2009

STYREDOKUMENT. Styremøte 18. september 2009 STYREDOKUMENT Til Kopi Kopi Kopi Kopi Kopi Kopi Fra Styremedlemmene i Varastyremedlemmene i Ledergruppen i Brukerutvalget Revisoren i Adm.direktør og styresekretæren i Helse Nord RHF Helgelandsaviser,

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 55/15 Rapportering på eiers styringskrav per 1. tertial 2015 Saksbehandler Ansvarlig direktør Mette Nilstad Torbjørg Vanvik Saksmappe 2014/498 Dato for styremøte 17. og

Detaljer

Forbruk og fordeling av ressurser i spesialisthelsetjenesten

Forbruk og fordeling av ressurser i spesialisthelsetjenesten Forbruk og fordeling av ressurser i spesialisthelsetjenesten Spesialistutdanning Samfunnsmedisin Tromsø 30. august 2011 Lise Balteskard, SKDE, Helse Nord RHF SKDE som analyseenhet ivaretar Sørge- for-

Detaljer