Sammenligning av kostnader og personellbruk ved DPS-ene i Helse Nord 2007 og 2008

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sammenligning av kostnader og personellbruk ved DPS-ene i Helse Nord 2007 og 2008"

Transkript

1 Sammenligning av kostnader og personellbruk ved DPS-ene i Helse Nord 2007 og 2008 Helse Nord 5. september

2 INNLEDNING OG BAKGRUNN... 3 MÅLSETTING OG FORVENTET RESULTAT... 5 OPPSUMMERING... 6 Poliklinisk virksomhet... 6 Sengebasert virksomhet... 6 Øvrige kostnader... 7 Helse Finnmark... 8 UNN... 9 Nordlandssykehuset... 9 Helgelandssykehuset DATAGRUNNLAG OG AVGRENSNING Aktivitets-, kostnads-, og personellgrunnlag Usikkerhet RESULTATER Poliklinikk LØNNSKOSTNAD PER ÅRSVERK Poliklinikk Sengebasert virksomhet KOSTNADER KNYTTET TIL SYKEFRAVÆR AKTIVITET PER 1000 INNBYGGER OVER 18 ÅR ENDRING FRA 2007 til VEDLEGG Vedlegg 1: Andre inntekter per HF og art Vedlegg 3: Pensjon og arbeidsgiveravgift fordelt på DPS 2007 og Vedlegg 4: Netto kostnadsgrunnlag fordelt på underenhet, felles, poliklinikk, seng og kostnadssted Vedlegg 4B: Personellgrunnlag fordelt på underenhet, felles, poliklinikk, seng og kostnadssted Vedlegg 5: BUP sin andel av felleskostnader Vedlegg 6: Fordeling felleskostnader Bodø og Tromsø Vedlegg 7: Grunnlag fordeling felleskostnader UNN Vedlegg 8: Totale felleskostnader før fordeling til BUP og VOP sykehus Vedlegg 9: Totale felleskostnader per kostnadssted før fordeling til BUP og VOP sykehus Vedlegg 10: DPS sin andel av felleskostnader Vedlegg 11: Brutto grunnlag Vedlegg 12: Kostnadsgrunnlag før fordeling av felles på seng og poliklinikk Vedlegg 13: Opptakskommuner og antall innbyggere over 18 år per DPS

3 INNLEDNING OG BAKGRUNN Kostnadene ved den DRG-finansierte virksomheten ved de 9 lokalsykehusenhetene i Helse Nord er analysert og sammenlignet i rapporten Sammenligning av kostnader i lokalsykehusene i Helse Nord 2007 og Som aktivitetsmål er benyttet antall DRGpoeng. Tilsvarende sammenligning er gjort for 1. tertial I rapporten ble det signalisert at en skulle søke å gjøre tilsvarende sammenligning innenfor psykiatrien. I denne rapporten sammenlignes kostnadene mellom DPS-ene (Distrikts Psykiatrisk Senter) i Helse Nord og i sammenligningen skilles mellom sengebasert virksomhet og poliklinisk virksomhet. Sammenligningen omfatter også NLSH Bodø og UNN Tromsø. Virksomheten ved DPS-ene i Bodø og Tromsø har et noe forskjellig innhold fra de øvrige DPS ved at de også har akuttposter. Det vises for øvrig til rapporten Sammenligning av kostnader i lokalsykehusene i Helse Nord 2007 og 2008 hva angår målsetting og bakgrunn for arbeidet samt datagrunnlag og avgrensning. Disse gjelder også for denne rapporten. I denne rapporten er kort redegjort for noen av disse forhold. Både innenfor somatikk og psykiatri publiserer SAMDATA årlig informasjon om kostnader og aktivitet knyttet til tjenestetilbudet. Kostnadsforskjellene, slik de fremkommer i SAMDATA, har imidlertid begrenset verdi som redskap for aktivt forbedringsarbeid, siden SAMDATA i stor grad viser forskjellene på foretaksnivå. En viktig målsetting med dette arbeidet er derfor å vise forskjeller på et nivå som gjør det mulig å benytte dokumenterte funn i aktivt forbedringsarbeid, både på sykehusnivå og på enhetsnivå innen sykehus. Inndeling av virksomheten ved DPS-ene i sengevirksomhet og poliklinisk virksomhet ansees å være hensiktmessig for dette formålet. Ulik organisering, gruppering og bokføring av kostnader kan redusere verdien av slike sammenligninger. Som det redegjøres for i rapporten, er det derfor gjort korreksjoner i materialet for å øke sammenlignbarheten. De korreksjonene som er gjort, fremgår av kapitlet Datagrunnlag og avgrensning samt vedleggene 1-10 i rapporten. Det vises spesielt til avsnittet Usikkerhet under Datagrunnlag og avgrensning hvor det redegjøres for usikkerheten i datamaterialet. Funksjonsfordelt regnskap I tabell 1 er vist funksjonsfordelt regnskap for Helse Nord for 2007 og Fokus for denne sammenligningen er deler av kostnadene innenfor psykiatri, som i 2008 utgjorde om lag 1,9 mrd. kroner, dvs. om lag 16 % av de samlede kostnadene. Av kostnadene til psykiatri er om lag 0,7 mill kr knyttet til DPS-ene slik det går frem av tabell 2. Det betyr at om lag 37 % av kostnadene til psykiatri omfattes av sammenligningen. Av tabell 1 går det frem at somatikkens andel av de totale kostnadene er redusert fra 2007 til 2008, mens ambulanse, rus og psykiatri er økt. 3

4 Apoteket og Helse Nord IKT er holdt utenfor siden disse i hovedsak leverer varer og tjenester internt. Tallene i tabell 1 vil derfor kunne avvike noe fra det offisielle regnskapet til Helse Nord. Dette har ikke betydning for de sammenligningene som gjøres i rapporten. Tabell 1: Funksjonsfordelt regnskap per HF 2007 og 2008 (mill kr) 2008 Finnmark Helgeland NLSH UNN HN Totalt Funksjon(T) Kroner Andel Kroner Andel Kroner Andel Kroner Andel Kroner Andel Kroner Andel Somatikk 834,3 56,9 % 855,8 68,5 % 1 839,0 63,9 % 3 679,7 71,1 % 362,4 48,1 % 7 571,1 65,7 % Psykiatri 249,7 17,0 % 146,9 11,8 % 630,1 21,9 % 783,4 15,1 % 67,1 8,9 % 1 877,3 16,3 % Rus 25,3 1,7 % 8,7 0,7 % 39,3 1,4 % 186,5 3,6 % 0,0 0,0 % 259,8 2,3 % Ambulanse 141,5 9,6 % 109,0 8,7 % 152,7 5,3 % 282,3 5,5 % 257,7 34,2 % 943,2 8,2 % Pasienttransport 162,9 11,1 % 99,8 8,0 % 159,0 5,5 % 161,9 3,1 % 32,4 4,3 % 616,0 5,3 % Øvrig 53,6 3,7 % 28,2 2,3 % 59,5 2,1 % 79,1 1,5 % 34,1 4,5 % 254,5 2,2 % Sum 1 467,4 100,0 % 1 248,5 100,0 % 2 879,5 100,0 % 5 172,9 100,0 % 753,7 100,0 % ,0 100,0 % 2007 Finnmark Helgeland NLSH UNN HN Totalt Funksjon(T) Kroner Andel Kroner Andel Kroner Andel Kroner Andel Kroner Andel Kroner Andel Somatikk 779,9 58,5 % 784,2 68,8 % 1 735,1 64,3 % 3 481,9 71,8 % 330,2 46,6 % 7 111,1 66,3 % Psykiatri 216,2 16,2 % 137,0 12,0 % 593,4 22,0 % 729,3 15,0 % 62,9 8,9 % 1 738,7 16,2 % Rus 26,7 2,0 % 11,7 1,0 % 28,6 1,1 % 162,8 3,4 % 0,0 0,0 % 229,9 2,1 % Ambulanse 113,4 8,5 % 98,1 8,6 % 138,7 5,1 % 261,5 5,4 % 227,6 32,1 % 839,3 7,8 % Pasienttransport 159,3 11,9 % 98,0 8,6 % 157,0 5,8 % 137,6 2,8 % 27,6 3,9 % 579,5 5,4 % Øvrig 38,3 2,9 % 10,9 1,0 % 43,5 1,6 % 76,4 1,6 % 60,4 8,5 % 229,5 2,1 % Sum 1 333,8 100,0 % 1 139,9 100,0 % 2 696,3 100,0 % 4 849,5 100,0 % 708,6 100,0 % ,1 100,0 % 4

5 MÅLSETTING OG FORVENTET RESULTAT Helse Nord hadde et avvik i resultatkrav fra eier i 2007 på i overkant av 260 mill kr og i 2008 rundt 220 mill kr. Omstillingsbehovet til Helse Nord er imidlertid høyere enn dette fordi det også foreligger et betydelig behov for fornyelse av bygninger og utstyr. Dette vil gi økte kostnader blant annet knyttet til renter og avskrivninger av investeringer i bygg og utstyr som må finansieres gjennom reduserte driftskostnader og overskudd i driften. Rapporter fra Riksrevisjonen og Agenda i 2008 viser betydelige forskjeller i kostnader og tilbud for DPS-ene, både mellom og innenfor de regionale helseforetakene. Sammenligningen som er gjort av de av de 9 lokalsykehusenhetene innenfor somatikk i Helse Nord viser store forskjeller for de fagområdene som er sammenlignet. Det er grunn til å anta tilsvarende forskjeller innenfor psykiatri. Gjennom sammenligning av aktivitet, kostnader og personellbruk skal det i denne rapporten skaffes relevant og handlingsrettet kunnskap om disse forskjellene som grunnlag for arbeid med reduksjon i kostnader. Både innenfor somatikk og psykiatri publiserer SAMDATA årlig informasjon om kostnader og aktivitet knyttet til tjenestetilbudet. Kostnadsforskjellene, slik de fremkommer i SAMDATA, har imidlertid begrenset verdi som redskap for aktivt forbedringsarbeid, siden SAMDATA i stor grad viser forskjellene på foretaksnivå. En viktig målsetting med dette arbeidet er derfor å vise forskjeller på et nivå som gjør det mulig å benytte dokumenterte funn i aktivt forbedringsarbeid, både på sykehusnivå og på enhetsnivå innen sykehus. Inndeling av virksomheten ved DPS-ene i sengevirksomhet og poliklinisk virksomhet ansees å være hensiktmessig for dette formålet. Ulik organisering, gruppering og bokføring av kostnader kan redusere verdien av slike sammenligninger. Som det redegjøres for i rapporten, er det derfor gjort korreksjoner i materialet for å øke sammenlignbarheten. De korreksjonene som er gjort, fremgår av kapitlet Datagrunnlag og avgrensning samt vedleggene 1-7 i rapporten. Som det går frem av rapporten, er der til dels betydelige forskjeller i kostnadene per konsultasjon og per liggedøgn. Noen av disse forskjellene vil ha en forklaring knyttet til eksplisitte beslutninger som gir økte kostnader for ett eller flere DPS-er, mens andre forskjeller bør undersøkes nærmere. Forskjellene i kostnadseffektivitet og arbeidsproduktivitet som presenteres i rapporten må sees på som indikasjoner på områder som bør være gjenstand for ytterligere analyse. I rapporten har vi identifisert områder som ut fra analysen peker seg ut som klare kandidater for kostnadseffektivisering, uten at det nødvendigvis presiseres et absolutt nivå for slike forbedringer. Nivået for forbedring vil avhenge av utgangspunktet. Det betyr at DPS-er med kostnadsnivå på gjennomsnittsnivå bør ha laveste kostnadsnivå som referanse, mens enhetene som har høyt kostnadsnivå bør ha gjennomsnittet som referanse i en første fase. Fokus for tiltak bør primært rettes mot områder der det er identifisert vesentlig høyere kostnader enn for sammenlignbare enheter. Ved vurdering av potensial for forbedring må det tas hensyn til at innholdet i virksomhetene kan være noe ulikt ved at blant annet omfanget av ambulerende virksomhet er ulikt. Dette fanges ikke alltid like godt opp i aktivitetsregistreringene. Der kan også være ulikheter i aktivitetsregistreringene. Forskjellene ved en del av DPS-ene er imidlertid så store at de ikke bare kan skyldes slike forhold. 5

6 OPPSUMMERING I rapporten sammenlignes kostnader mellom DPS-ene innenfor poliklinisk virksomhet og sengebasert virksomhet hver for seg. Ved vurdering av resultatene må en ta hensyn til de forhold som er omtalt under avsnittet Usikkerhet i kapitlet Datagrunnlag og avgrensning. Dette gjelder blant annet kostnadsfordeling, noe ulikt innhold i tilbud ved at 1 akuttpost inngår ved DPS-ene i Bodø og Tromsø samt mulige ulikheter i aktivitetsregistreringen. Poliklinisk virksomhet Innenfor poliklinisk virksomhet måles forskjell i arbeidsproduktivitet i form av konsultasjoner per årsverk. Forskjeller i kostnader måles i forhold til brutto kostnad per konsultasjon. Det gjøres også en sammenligning av inntekter per konsultasjon og antall konsultasjoner per 1000 innbygger over 18 år. Rapporten viser en forskjell i arbeidsproduktivitet for poliklinikkene målt mot gjennomsnittet, for de enhetene som har arbeidsproduktivitet lavere enn gjennomsnittet, på 39,6 årsverk i I forhold til beste resultat utgjør forskjellen 100 årsverk. Det vises til tabell 11. Samlet bemanning i poliklinisk virksomhet utgjorde i ,1 årsverk etter at refunderbart fravær var trukket fra (NTO årsverk). Det betyr at forskjellen i forhold til gjennomsnittet (for de som ligger over) utgjør 9,6 % mens forskjellen i forhold til beste resultat utgjør 24,9 %. Forskjellen i brutto kostnader for den polikliniske virksomheten utgjorde 25,3 mill kr i 2008 for de enhetene som har brutto kostnader per konsultasjon som er høyere enn gjennomsnittet og 62,7 mill kr i forhold til beste resultat. Samlet kostnad knyttet til poliklinisk virksomhet utgjorde 233,2 mill kr og forskjellen i forhold til gjennomsnittet (for de som ligger over) utgjør 10,8 % mens forskjellen i forhold til beste resultat utgjør 26,9 %. Det er poliklinikkene i Øst-Finnmark, Sandnessjøen, Lofoten, Vesterålen og Narvik som har brutto kostnader per konsultasjon over gjennomsnittet. Disse har også lavere arbeidsproduktivitet enn gjennomsnittet. Forskjellen i inntekter er liten i forhold for de enhetene som har lavere inntekter per konsultasjon enn gjennomsnittet, 3,7 mill kr. Forskjellen i forhold til enheten med høyest inntekt per konsultasjon er imidlertid betydelig, 32,2 mill kr). Forbruket målt som konsultasjoner per 1000 innbygger varierer fra 553 i Midt-Finnmark til 199 i Vesterålen. Gjennomsnittet er 282. Sengebasert virksomhet Innenfor den sengebaserte virksomheten måles forskjell i arbeidsproduktivitet i form av liggedøgn per årsverk. Forskjellene i kostnader måles i forhold til kostnader per liggedøgn. Det presenteres også data for kapasitetsutnyttelse, kostnader per pasient samt senger og antall liggedøgn per 1000 innbygger over 18 år. Rapporten viser en forskjell i liggedøgn per årsverk (for de enhetene som har lavere arbeidsproduktivitet enn gjennomsnittet) på 52,3 årsverk og en forskjell i forhold til beste resultat på 162,9 årsverk. Samlet bemanning innenfor den sengebaserte virksomheten utgjorde 6

7 i ,4 årsverk når refunderbart sykefravær er trukket fra. Dette gir en forskjell i forhold til gjennomsnittet på 9,0 % og i forhold til beste resultat på 28,1 %. For den sengebaserte virksomheten utgjorde forskjellen i kostnader per liggedøgn (for de enhetene som har høyere kostnader per liggedøgn enn gjennomsnittet) 21,1 mill kr mens forskjellen i forhold til beste resultat utgjorde 75,3 mill kr. Med en samlet kostnad på 285,3 mill kr gir dette en forskjell på henholdsvis 7,4 % og 26,4 %. Det er DPS-ene i Vest Finnmark, Vesterålen og Nord-Troms som har de høyeste kostnadene per liggedøgn. Disse har også lavere arbeidsproduktivitet enn gjennomsnittet. Også Narvik, Tromsø og Øst-Finnmark har lavere arbeidsproduktivitet enn gjennomsnittet. Forskjellen i belegg og forbruk av liggedøgn per 1000 innbygger varierer også betydelig. Belegget varierer fra 54 % i Vesterålen til 94 % i Salten og Tromsø mens forbruk av liggedøgn varierer fra 96 i Rana (ser bort fra Sandnessjøen og Lofoten som ikke har senger) til 363 i Midt-Finnmark. Gjennomsnittlig belegg utgjør 79 % mens gjennomsnittlig antall liggedøgn utgjør 186 per 1000 innbygger over 18 år. Øvrige kostnader Det er gjort en egen sammenligning av øvrige kostnader, dvs. alle andre kostnader ekskl. lønn. Disse kostnadsforskjellene inngår som en del av forskjellene presentert foran. Innenfor den polikliniske virksomheten utgjør forskjellen for øvrige kostnader 10 mill kr i forhold til gjennomsnittet for de enhetene som har høyere kostnader enn gjennomsnittet. Nærmere halvparten av dette er knyttet til Sandnessjøen. I forhold til beste resultat utgjør forskjellen 32,2 mill kr. Samlet øvrig kostnad til poliklinikk utgjør 45,1 mill kr. For den sengebaserte virksomheten utgjør forskjellen i forhold til gjennomsnittet, 10,3 mill kr og i forhold til beste resultat, 26,4 mill kr. Samlet øvrig kostnad til sengebasert virksomhet utgjør 40,9 mill kr. Det bør iverksettes arbeid for bedring av kostnadsgrunnlag og aktivitetsregistrering. 7

8 FORSLAG TIL FORETAKSVIS PRIORITERING AV VIDERE ARBEID Med bakgrunn i de funn som er gjort er det i dette kapitlet gitt en foretaksvis oversikt over hvilke områder som bør prioriteres for videre analyse og oppfølging. Helse Finnmark Alle sengeenhetene i Finnmark har kostnader per liggedøgn over gjennomsnittet. Forbruket av liggedøgn i Finnmark er 50 % høyere enn gjennomsnittet. Forskjell i kostnader er minst for poliklinikkene hvor samlet kostnadsforskjell i forhold til gjennomsnittet utgjør 0,5 mill kr for enheten med lavest kostnad og i forhold til beste resultat 10,2 mill kr. For den sengebaserte virksomheten utgjør forskjellen i forhold til gjennomsnittet 11,6 mill kr og i forhold til beste resultat 29,0 mill kr. Også i forhold til bemanning er der betydelige forskjeller for den sengebaserte virksomheten, med en samlet forskjell i forhold til gjennomsnittet på 19,5 årsverk og i forhold til beste resultat på 53,7 årsverk. Følgende områder bør følges opp: 1. DPS-øst poliklinikk. 229 konsultasjoner per årsverk, 91 % av gjennomsnittet og 68 % av beste resultat. 2,0 årsverk mer enn snittet og 7,0 flere årsverk enn beste resultat. Kostnader per konsultasjon over gjennomsnittet som gir en forskjell på henholdsvis 0,5 og 3,7 mill kr. 2. DPS-midt poliklinikk. Området har 553 konsultasjoner, nærmere dobbelt så mange per 1000 innbygger over 18 år som gjennomsnittet. 3. DPS-vest poliklinikk. Kostnadsforskjell i forhold til beste resultat utgjør 4,1 mill kr 4. DPS-midt seng. Belegg på 67 %, men liggedøgn per årsverk betydelig over gjennomsnittet. Nærmere dobbelt så mange liggedøgn og senger per 1000 innbygger som gjennomsnittet. Kostnader per liggedøgn om lag som gjennomsnittet og 37 % over beste resultat som gir en forskjell på 4 mill kr. 5. DPS-vest seng. Belegg på 77 % og 94 liggedøgn per årsverk som er betydelig lavere enn gjennomsnittet. Høyere sengetall og høyere forbruk 1000 innbygger enn gjennomsnittet. Forskjell i liggedøgn per årsverk i forhold til gjennomsnittet utgjør 12,9 årsverk og i forhold til beste resultat 30,2 årsverk. Kostnader per liggedøgn 32 % over gjennomsnittet og 79 % høyere enn beste resultat. Det gir en forskjell i kostnader på henholdsvis 9,5 og 17,5 mill kr. 6. DPS-øst seng. 99 liggedøgn per årsverk og kapasitetsutnyttelse på 67 %. 37 % flere liggedøgn per 1000 innbygger enn gjennomsnitt. Forskjell i liggedøgn per årsverk utgjør 6,6 årsverk i forhold til snitt og 18,5 årsverk 18,5 årsverk i forhold til beste resultat. Kostnader per liggedøgn 9 % høyere enn gjennomsnittet og 49 % høyere enn beste resultat. Dette gir en forskjell på henholdsvis 2,0 og 7,5 mill kr. 8

9 UNN Av tabell 11 i rapporten går det frem at kostnadsforskjellen i forhold til gjennomsnittet for poliklinikkene ved UNN som har høyere kostnader enn gjennomsnittet, utgjør 9,4 mill kr og er i sin helhet knyttet til Narvik. Forskjellen i forhold til beste resultat utgjør 23,9 mill kr. I forhold til antall årsverk utgjør forskjellene henholdsvis 14,3 og 47,6 årsverk. For den sengebaserte virksomheten utgjør forskjellen for de enhetene ved UNN som har høyere kostnader enn gjennomsnittet, 2,5 mill kr og i forhold til beste resultat, 24,0 mill kr. En vesentlig del av forskjellen (14,0 mill kr) er knyttet til Tromsø og omegn og kan delvis skyldes ulikheter i tilbudet ved at akuttpost inngår i tilbudet ved denne enheten. Forskjellen i bemanning utgjør henholdsvis 16,3 og 62,7 årsverk Følgende områder bør følges nærmere opp: 1. DPS-Narvik poliklinikk. 154 konsultasjoner per årsverk, 61 % av gjennomsnittet og 46 % av beste resultat. Forskjell i forhold til gjennomsnittet på 13,8 årsverk og i forhold til beste resultat på 19,2 årsverk. 2. DPS-Tromsø og omegn seng. Belegg på 88 % men liggedøgn per årsverk under gjennomsnittet (106). Dette gir en forskjell i antall årsverk på 7,7 i forhold til gjennomsnitt og 35,6 i forhold til beste resultat. Kostnadsforskjellen i forhold til beste resultat utgjør 13,9 mill kr 3. DPS-Narvik seng. Belegg på 55 % og 102 liggedøgn per årsverk (gjennomsnitt 113). Lavere forbruk og sengetall per 1000 innbygger enn gjennomsnittet Forskjellen i liggedøgn per årsverk i forhold til gjennomsnittet utgjør 3,2 årsverk og i forhold til beste resultat 10,7 årsverk. Kostnader per liggedøgn som er litt lavere enn gjennomsnittet men en forskjell i forhold til beste resultat på 3,4 mill kr. 4. DPS Nord-Troms seng. Belegg på 70 % og 81 liggedøgn per årsverk. Forskjellen i forhold til gjennomsnittet utgjør 5,5 årsverk og i forhold til beste resultat 9,3 årsverk. Kostnad per liggedøgn som er 41 % over gjennomsnittet og 91 % over beste resultat. Forskjellen utgjør henholdsvis 2,7 og 4,4 mill kr. Må sees opp mot lavere kostnad per konsultasjon. Nordlandssykehuset For Nordlandssykehuset utgjør kostnadsforskjellen for poliklinikkene som har høyere kostnader enn gjennomsnittet, 7,6 mill kr og i forhold til beste resultat 14,1 mill kr. Forskjellen i bemanning for poliklinikkene utgjør henholdsvis 13,1 og 23,1 årsverk. For den sengebaserte virksomheten utgjør kostnadsforskjellen i forhold til gjennomsnittet 5,8 mill kr og i forhold til beste resultat 19,5 mill kr. Forskjellen i bemanning for den sengebaserte virksomheten utgjør 16,5 årsverk i forhold til gjennomsnittet og 44 årsverk i forhold til beste resultat. Kapasitetsutnyttelsen for den sengebaserte virksomheten i Vesterålen er lav (54 %). Antall liggedøgn (71 % over snittet) og sengetall per 1000 innbygger over 18 år (43 % over snittet) er blant de høyeste for Salten. Følgende områder bør følges opp nærmere: 9

10 1. DPS Lofoten poliklinikk. 177 konsultasjoner per årsverk som tilsvarer 70 % av gjennomsnittet og 53 % av beste resultat. Forskjellen i forhold til gjennomsnittet utgjør 9,1 årsverk og i forhold til beste resultat 14,6 årsverk. Kostnader per konsultasjon er 34 % over gjennomsnittet og 83 % over beste resultat som gir en kostnadsforskjell på henholdsvis 4,3 og 7,7 mill kr. 2. DPS Vesterålen poliklinikk. 206 konsultasjoner per årsverk som tilsvarer 82 % av gjennomsnittlig og 62 % av beste resultat. Forskjell i forhold til gjennomsnittet på 4,0 årsverk og i forhold til beste resultat på 8,6 årsverk. Kostnader per konsultasjon er 33 % høyere enn gjennomsnittet og 82 % høyere enn beste resultat. Dette gir en forskjell på henholdsvis 3,5 og 6,4 mill kr. 3. DPS Vesterålen seng. Belegg på 54 % og 77 liggedøgn per årsverk. Forbruk av liggedøgn på 91 % av gjennomsnittet men 34 % flere senger per innbygger over 18 år. Forskjellen i liggedøgn per årsverk i forhold til gjennomsnittet utgjør 16,5 årsverk og i forhold til beste resultat 26,2 årsverk. Kostnaden per liggedøgn er 34 % over gjennomsnittet og 82 % over beste resultat. Dette gir en forskjell i kostnadene på henholdsvis 5,8 og 10,2 mill kr. 4. DPS Salten seng. Sengtall som er 40 % høyere enn gjennomsnittet per 1000 innbygger over 18 år og forbruk av liggedøgn som er 81 % høyere enn gjennomsnittet. Betydelig høyere sengetall enn Tromsø og omegn og forbruk som Tromsø og omegn ville halvert antall liggedøgn Helgelandssykehuset Kostnadsforskjellen for den polikliniske virksomheten ved Helgelandssykehuset utgjør 7,5 mill kr i forhold til gjennomsnittet og er i sin helhet knyttet til Sandnessjøen. Forskjellen i forhold til beste resultat utgjør 14,6 mill kr. I forhold til bemanningen utgjør forskjellen for Helgeland henholdsvis 10,2 og 17,5 årsverk, i det alt vesentligste knyttet til Sandnessjøen. For den sengebaserte virksomheten utgjør kostnadsforskjellen 2,8 mill kr i forhold til beste resultat og er knyttet til Mosjøen. Kapasitetsutnyttelsen i Mosjøen er lav. Følgende områder bør følges opp nærmer: 1. DPS Sandnessjøen poliklinikk. 168 konsultasjoner per årsverk, som utgjør 67 % av gjennomsnittet og 50 % av beste resultat. Forskjellen i forhold til gjennomsnittet utgjør 10,2 årsverk og mot beste resultat 15,4 årsverk. Kostnader per konsultasjon 63 % over gjennomsnittet og mer enn dobbelt så høy som beste resultat. Dette gir en forskjell på henholdsvis 7,5 og 10,8 mill kr. 2. DPS Mosjøen poliklinikk. Området har nærmere dobbelt så mange konsultasjoner per 1000 innbygger som gjennomsnittet. 3. DPS Mosjøen seng. Belegg på 60 % men liggedøgn per årsverk 26 % over gjennomsnittet og kostnader på 94 % av gjennomsnittet. 10

11 DATAGRUNNLAG OG AVGRENSNING I dette kapitlet gis en beskrivelse av datagrunnlaget og hvordan dette er avgrenset og bearbeidet. Datagrunnlaget for analysene er innhentet gjennom uttrekk fra helseforetakenes regnskapssystem og lønns- og personalsystem. Aktivitetsgrunnlaget er innhentet fra det enkelte HF via rapportuttak i DIPS med rapportene R-2558 og R-5845 (R-2141 for Finnmark). R-2558 viser betalbare konsultasjoner. Det presenteres resultater både for 2007 og Siden fokus er sammenligning av de enkelte DPS-ene opp mot hverandre, er det ikke fokusert på endringene fra 2007 til 2008 men forskjellene mellom enhetene det enkelte år. Sammenligningen er avgrenset til virksomheten ved DPS-ene. Det er gjort en egen sammenligning av sykehusfunksjonene innenfor psykiatri i Bodø og Tromsø. Denne sammenligningen inngår ikke i denne rapporten. Ved etablering av kostnadsgrunnlaget som inngår i sammenligningen er kostnader finansiert med eksterne midler trukket ut tilsvarende de eksterne midlene. Av tabell 2 går det frem at slike inntekter og kostnader utgjør 13,1 mill kr i 2007 og 12,3 mill kr i Videre er følgende kostnader holdt utenfor: Avskrivninger Pensjon Arbeidsgiveravgift For avskrivninger og pensjon begrunnes dette med at det anvendes ulike prinsipper mht hvordan disse fordeles ut på ulike enheter i organisasjonen. Ved sammenligning av enheter kan dette kan gi ulikheter i kostnadene som ikke er begrunnet i ulikt kostnadsnivå. Ved å ekskludere disse kostnadene sikrer en derfor større konsistens i sammenligningen. Arbeidsgiveravgiften holdes utenfor fordi denne belastes med ulik sats i ulike områder. Avskrivningene utgjorde om lag 62 mill kr både i 2007 og 2008 mens pensjon og arbeidsgiveravgift utgjorde 78 mill kr i 2007 og 90 mill kr i 2008, jfr. tabell 2. I vedleggene 2 og 3 er vist hvordan avskrivninger, pensjon og arbeidsgiveravgift fordeler seg på det enkelte DPS. I tillegg er følgende kostnader holdt utenfor: Ombygging Finnmark med 10,6 mil kr Samisk Nasjonalt Kompetansesenter (SANKS) 11,9 mill kr Rehabiliteringsenhet ved DPS Tromsø Ombygging på 10,6 mill kr knyttet til opptrappingsplanen er bokført i driftsbudsjettet. Siden dette er en betydelig engangskostnad holdes denne utenfor. SANKS har oppgaver knyttet til den samiske befolkningen nasjonalt. Kostnader til oppgaver som ikke generer aktivitet er holdt utenfor. Dette gjelder kostnadssted i sin helhet samt 11

12 en andel av kostnadsstedene og , henholdsvis 5,75/9 og 3,5/8,6. Kostnader knyttet til poliklinisk kapasitet og senger beregnet på pasienter utenfor Midt Finnmark inngår siden aktiviteten knyttet til disse også inngår. I all hovedsak disponeres denne kapasiteten av pasienter fra Midt Finnmark. Ved DPS Tromsø inngår post for rehabilitering fra og med For å gi sammenlignbarhet mot Salten, er denne enheten trukket ut av grunnlaget og inngår i sammenligningen av sykehusenhetene i Bodø og Tromsø. Felleskostnader Samlede felles kostnader utgjør som det går frem av vedlegg 8, 158 mill kr i Av dette er 16,6 mill kr knyttet til BUP og 48,4 mill kr (jfr. tabell 2) til sykehusavdelingene i Bodø og Tromsø samt BUP i Bodø. I vedlegg 9 er vist hvilke kostnadssteder som inngår i disse felleskostnadene på 158 mill kr. Det er i det følgende redegjort for hvordan felleskostnadene er fordelt mellom BUP og DPS samt VOP sykehus og DPS. De ulike DPS-ene kan ha brukt ulike prinsipper for hvilke kostnader som inngår i felleskostnadene. Volumet av felleskostnader vil derfor ikke være sammenlignbart mellom det enkelte DPS. Konsekvensene av dette er drøftet avsnittet Usikkerhet nedenfor. Felles kostnader BUP og VOP Ved noen av enhetene er virksomheten samlokalisert med BUP. Det er derfor gjort en fordeling av felleskostnader mellom BUP og VOP. For Helgeland og Finnmark er dette gjort ved å skille ut BUP sin andel av felleskostnadene og årsverkene tilsvarende BUP sin forholdsmessige andel av disse. Det vises til vedlegg 5 som viser andelen felleskostnader som ut fra dette er beregnet å vedrøre BUP og således er trukket ut. Når det gjelder UNN, er felles kostnader og felles årsverk fordelt mellom BUP og VOP i henhold til stillingsoversikt utarbeidet av UNN, jfr. vedlegg 7. Felles kostnader VOP i Bodø og Tromsø I Bodø og Tromsø drives sykehusavdelinger i tillegg til DPS-ene. Kostnader knyttet blant annet til blant annet kjøkken, renhold og bygningsdrift er regnskapsmessig ikke fordelt mellom sykehusavdelingene og DPS-ene. For å få sammenlignbarhet mellom DPS-ene i Bodø og Tromsø må disse kostnadene fordeles. Av tabell 2 går det frem at sykehusavdelingene i Bodø og Tromsø samt BUP i Bodø sin andel av disse kostnadene utgjør om lag mill kr og andelen av årsverk utgjør mellom 50 og 60. I vedlegg 6 er vist fordeling mellom DPS og sykehusavdeling i Bodø og Tromsø samt grunnlaget for fordeling. Tabell 2 viser et samlet kostnadsgrunnlag på 485 mill kr i 2007 og 518 mill kr i 2008 som inngår i sammenligningen. Dette er direkte kostnader knyttet til desentral voksenpsykiatri og etablert etter samme prinsipper som kostnadsgrunnlaget for sammenligning av lokalsykehus. I vedlegg 4 er vist hvilke kostnadssteder som inngår i kostnadsgrunnlaget på 583 mill kr i 2008, dvs. før felleskostnader BUP og sykehusavdelinger i Bodø og Tromsø er trukket ut. 12

13 Tabellen viser også hvilke kostnadssteder som inngår i hhv poliklinikk, felleskostnader og sengevirksomhet. Vedlegg 4B viser fordeling av brutto og netto årsverk på kostnadssteder. Tabell 2: Korreksjoner i datagrunnlaget BTO årsv BTO årsv NTO årsv NTO årsv RE2007 RE Brutto grunnlag , , , ,6 Andre inntekter, jfr vedlegg Avskrivninger, jfr vedlegg Arbeidsgiveravgift og pensjon, jfr vedlegg Netto grunnlag, jfr vedlegg , , , ,6 Uttrekk BUP, jfr vedlegg ,2 30,9 27,4 27,6 Uttrekk felles VOP Bodø og Tromsø vedlegg ,0 54,3 60,2 50,6 Grunnlag i analysen , ,3 993,0 980,4 Aktivitets-, kostnads-, og personellgrunnlag Tabell 3 viser kostnads- og personellgrunnlaget fordelt på DPS. Tabellen viser at de samlede kostnadene er høyest ved UNN med nærmere 190 mill kr i 2008 og lavest på Helgeland med om lag 67 mill kr. Tabellen viser også at Helse Finnmark bruker nærmere 40 mill kr mer enn Helgeland på DPS. Tabell 3: Kostnads- og personellgrunnlag 2007 og 2008 fordelt på DPS BTO årsv BTO årsv NTO årsv NTO årsv HF Underenhet RE2007 RE Finnmark DPS midt ,6 50,3 46,9 42,9 DPS vest ,3 104,6 83,2 97,8 DPS øst ,6 79,9 75,7 71,4 Totalt Finnmark ,6 234,8 205,8 212,0 Helgeland DPS Mosjøen ,7 46,8 43,1 43,1 DPS Rana ,4 39,6 36,1 37,7 DPS Sandnessjøen ,2 33,2 29,9 30,9 Totalt Helgeland ,4 119,6 109,0 111,7 NLSH DPS Lofoten ,4 36,4 34,2 30,9 DPS Salten ,5 190,8 184,7 175,2 DPS Vesterålen ,2 81,3 75,7 73,1 Totalt NLSH ,1 308,4 294,5 279,2 UNN DPS Midt Troms ,8 57,4 48,7 49,4 DPS Narvik ,3 74,4 68,3 65,7 DPS Nord Troms ,6 29,8 26,3 27,8 DPS Sør Troms ,1 48,7 47,7 43,8 DPS Tromsø og omegn ,2 206,1 192,6 190,9 Totalt UNN ,9 416,5 383,6 377,5 Totalt , ,3 993,0 980,4 Tabell 4 viser kostnadsgrunnlag for den polikliniske virksomheten. Kostnadsgrunnlaget viser summen av kostnadene knyttet til direkte poliklinisk virksomhet samt poliklinikkenes andel av felleskostnadene til DPS-et. Felleskostnadene til DPS-ene i Finnmark, Helgeland og ved Nordlandssykehuset er fordelt mellom poliklinikk og sengebasert virksomhet i forhold til andel av kostnader og årsverk. For UNN er felles kostnader og årsverk fordelt mellom 13

14 poliklinikk og sengebasert virksomhet i forhold til konkret fordeling oppgitt av UNN, jfr. vedlegg 7. Med en samlet kostnad for poliklinikk på 233 mill kr i 2008 utgjør kostnaden til poliklinikk 45,0 % av de samlede kostnadene til DPS. Andelen utgjorde 45,7 % i Tabellen viser at netto årsverk reduseres litt fra 2007 til Tabell 4: Kostnads- og personellgrunnlag poliklinikk BTO årsv BTO årsv NTO årsv NTO årsv HF Underenhet RE2007 RE DPS midt ,3 17,7 14,9 16,3 DPS vest ,6 26,3 21,7 23,4 DPS øst ,0 23,1 21,3 22,3 Totalt Finnmark ,9 67,1 58,0 62,0 DPS Mosjøen ,3 21,4 21,8 20,1 DPS Rana ,1 23,2 20,8 21,7 DPS Sandnessjøen ,2 33,2 29,9 30,9 Totalt Helgeland ,6 77,9 72,5 72,7 DPS Lofoten ,4 36,4 34,2 30,9 DPS Salten ,2 44,2 39,3 40,2 DPS Vesterålen ,4 26,0 22,0 22,3 Totalt NLSH ,9 106,6 95,5 93,4 DPS Midt Troms ,3 28,1 21,4 22,8 DPS Narvik ,1 39,1 37,4 35,6 DPS Nord Troms ,3 8,8 8,9 8,8 DPS Sør Troms ,3 22,8 24,6 20,9 DPS Tromsø og omegn ,7 90,9 87,7 83,9 Totalt UNN ,6 189,8 180,0 172,0 Totalt ,0 441,3 406,0 400,1 Tabell 5: Kostnads- og personellgrunnlag seng BTO årsv BTO årsv NTO årsv NTO årsv HF Underenhet RE2007 RE DPS midt ,3 32,6 32,0 26,6 DPS vest ,7 78,3 61,5 74,3 DPS øst ,7 56,8 54,4 49,1 Totalt Finnmark ,7 167,7 147,8 150,0 DPS Mosjøen ,4 25,4 21,3 23,0 DPS Rana ,4 16,3 15,2 15,9 DPS Sandnessjøen Totalt Helgeland ,8 41,8 36,5 39,0 NLSH DPS Lofoten DPS Salten ,4 146,5 145,4 135,0 DPS Vesterålen ,8 55,3 53,6 50,9 Totalt NLSH ,2 201,8 199,0 185,8 DPS Midt Troms ,5 29,3 27,3 26,6 DPS Narvik ,2 35,3 30,8 30,0 DPS Nord Troms ,2 21,0 17,4 19,0 DPS Sør Troms ,8 25,9 23,1 22,8 DPS Tromsø og omegn ,5 115,1 104,9 107,0 Totalt UNN ,3 226,7 203,6 205,5 Totalt ,9 638,0 587,0 580,4 14

15 Tabell 5 viser kostnads- og personellgrunnlaget for den sengebaserte virksomheten ved DPSene. Tabellen viser at 3 av helseforetakene har en sengebasert virksomhet på fra 77 mill kr til 96 mill kr. Helgeland er desidert lavest med om lag 21 mill kr. Virksomheten i Bodø og Tromsø er ulik virksomheten ved de øvrige DPS-ene ved at Salten psykiatriske senter og DPS for Tromsø og omegn har akuttpost som en del av tilbudet. Dette har man ikke ved de øvrige DPS-ene. Korrigeres for dette (utgjør henholdsvis 15 mill kr for Salten og 18 mill kr for Tromsø for sengepostene), er Finnmark om lag på nivå med UNN og NLSH. Finnmark har et betydelig lavere befolkningsunderlag. Tabell 5 viser at bemanningen innenfor den sengebaserte virksomheten ble redusert med om lag 8 årsverk fra 2007 til Bare NLSH hadde reduksjon. Tabell 6 viser den sengebaserte virksomheten sin andel av totale kostnader og bemanning ved DPS-ene. Tabellen viser at Finnmark NLSH bruker om lag 2/3 av ressursene på sengebasert virksomhet mens Helgeland bruker om lag ¼. UNN bruker om lag halvparten. Andelen for NLSH er redusert fra 2007 til 2008 mens den er økt for de øvrige. Tabell 6: Sengebasert virksomhet sin andel av totale kostnader og bemanning ved DPS-ene BTO årsv BTO årsv NTO årsv NTO årsv HF Underenhet RE2007 RE DPS midt 0,62 0,57 0,70 0,65 0,68 0,62 DPS vest 0,70 0,72 0,75 0,75 0,74 0,76 DPS øst 0,67 0,65 0,73 0,71 0,72 0,69 Totalt Finnmark 0,67 0,67 0,73 0,71 0,72 0,71 DPS Mosjøen 0,42 0,50 0,49 0,54 0,49 0,53 DPS Rana 0,35 0,38 0,43 0,41 0,42 0,42 DPS Sandnessjøen 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Totalt Helgeland 0,27 0,32 0,33 0,35 0,33 0,35 DPS Lofoten 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 DPS Salten 0,77 0,75 0,78 0,77 0,79 0,77 DPS Vesterålen 0,63 0,62 0,69 0,68 0,71 0,70 Totalt NLSH 0,64 0,63 0,67 0,65 0,68 0,67 DPS Midt Troms 0,54 0,50 0,57 0,51 0,56 0,54 DPS Narvik 0,38 0,37 0,47 0,47 0,45 0,46 DPS Nord Troms 0,60 0,66 0,66 0,70 0,66 0,68 DPS Sør Troms 0,46 0,49 0,50 0,53 0,48 0,52 DPS Tromsø og om 0,52 0,53 0,55 0,56 0,54 0,56 Totalt UNN 0,49 0,50 0,54 0,54 0,53 0,54 Totalt 0,54 0,55 0,59 0,59 0,59 0,59 Tabell 7 viser aktiviteten ved den polikliniske virksomheten i 2007 og Tabellen viser en vekst i volumet på om lag 3 % fra 2007 til DPS for Midt-Finnmark og DPS for Rana stod for omtrent hele veksten på konsultasjoner. For UNN og Nordlandssykehuset var aktiviteten om lag uendret i 2008 i forhold til Det er imidlertid store forskjeller mellom DPS-ene både i UNN og ved Nordlandssykehuset. 15

16 Tabell 7: Antall konsultasjoner 2007 og 2008 samt nivå 2008 i forhold til 2007 Konsultasjoner Konsultasjoner Nivå HF Underenhet Finnmark DPS midt ,439 DPS vest ,036 DPS øst ,101 Totalt Finnmark ,157 Helgeland DPS Mosjøen ,020 DPS Rana ,258 DPS Sandnessjøen ,879 Totalt Helgeland ,043 NLSH DPS Lofoten ,839 DPS Salten ,081 DPS Vesterålen ,004 Totalt NLSH ,999 UNN DPS Midt Troms ,056 DPS Narvik ,972 DPS Nord Troms ,168 DPS Sør Troms ,938 DPS Tromsø og omegn ,987 Totalt UNN ,996 Totalt ,029 Tabell 8: Aktivitet og kapasitet sengebasert virksomhet Heldøgn Liggedøgn Heldøgn Liggedøgn Antall senger Antall senger HF Underenhet Finnmark DPS felles DPS midt DPS vest DPS øst Totalt Finnmark Helgeland DPS Mosjøen DPS Rana DPS Sandnessjøen Totalt Helgeland NLSH DPS Lofoten DPS Salten DPS Vesterålen Totalt NLSH UNN DPS Midt Troms DPS Narvik DPS Nord Troms DPS Sør Troms DPS Tromsø og omegn Totalt UNN Totalt

17 Tabell 8 viser aktivitet og kapasitet for den sengebaserte virksomheten ved DPS-ene. Samlet kapasitet økte med 2 senger fra 2007 til Tabellen viser at antall pasienter økte med i om lag 280 (ca 8 %) mens antall liggedøgn økte med i overkant av 100 (0,2 %). Dette betyr at liggetiden er redusert fra 2007 til Tabellen viser at DPS Salten er det området som har høyest aktivitet målt som liggedøgn og Tromsø høyest aktivitet målt som heldøgnspasienter. Usikkerhet I dette avsnittet redegjøres for usikkerhet i datamaterialet som det må tas hensyn til når en skal vurdere forskjellene. Noen av forskjellene er imidlertid så store at de ikke bare kan henføres til denne usikkerheten. Usikkerheten vil være knyttet til: Dagbehandling ikke regnet med som aktivitet Ulikt tilbudsinnhold i Bodø/Tromsø med akuttposter Ulikt omfang av ambulering Ikke tatt med forbruk ved sykehusavdelingene i Bodø og Tromsø Kodepraksis Kostnadsfordeling Dagbehandling og kodepraksis Det er ulik praksis med hensyn til hvordan dagpasienter registreres. Det er også ulik praksis mht hvordan poliklinisk aktivitet registreres, f. eks poliklinisk virksomheter fra sengeenhetene. Dette kan påvirke aktivitetsgrunnlaget ved poliklinikkene. Det er igangsatt arbeid for å bedre kodekvaliteten. Ulikt tilbudsinnhold i Salten / Tromsø og omegn med akuttposter DPS-ene i Salten og Tromsø har egne akuttposter. Dette har ikke de andre DPS-ene. Virksomheten i Salten / Tromsø og omegn vil derfor være noe ulik virksomheten ved de øvrige. Ulikheten gjelder bare den sengebaserte virksomheten Ulikt omfang av ambulering Ulikt omfang av ambulering fremheves som en faktor som kan påvirke aktivitetsomfanget. Ikke tatt med forbruk ved sykehusavdelingene i Bodø og Tromsø Bruk av sykehusavdelingene i Bodø og Tromsø er ikke tatt med ved beregning av forbruk. I den grad dette er ulikt vil dette har betydning for de tallene som presenteres mht forbruk per 1000 innbygger. I figur 1 er vist sammenhengen mellom liggedøgn per 1000 innbygger i DPS og sykehus. Helgeland er holdt utenfor siden Helgeland har svært lav egen kapasitet i DPS og av denne grunn bruker relativt mye kapasitet i sykehus. Med en R 2 på 0,9998 er denne sammenhengen sterk. Dvs. at for foretakene NLSH, UNN og Finnmark er der en sterk sammenheng mellom høyt/lavt forbruk i DPS og høyt/lavt forbruk i sykehus. Om Helgeland inkluderes er der liten slik sammenheng. Det betyr at en for disse tre HF ene kan legge til grunn at lavt forbruk i DPS ikke erstattes med forbruk i sykehus eller at høyt forbruk i DPS gir lavt forbruk i sykehus. Det vises for øvrig til kapitlet Aktivitet per 1000 innbygger over 18 år hvor tallgrunnlaget for figur 1 er nærmere beskrevet. 17

18 Figur 1: Sammenheng mellom liggedøgn per 1000 innbygger i DPS og per 1000 innbygger i sykehus ekskl. Helgeland Kostnadsfordeling Det er foran redegjort for hvordan kostnader er fordelt mellom BUP og VOP samt DPS og sykehusavdelingene i Bodø og Tromsø. Slike fordelinger vil alltid være beheftet med usikkerhet. Det vil også være usikkerhet mht hvorvidt det er tatt tilstrekkelig hensyn til kostnader for personell som både er på poliklinikk og på sengebasert virksomheten.. I tabellene 9 og 10 nedenfor er dette forholdet søkt analysert ved å sammenstille hhv kostnad per konsultasjon og kostnad per liggedøgn samt konsultasjoner per årsverk og liggedøgn per årsverk. I den grad ett DPS har høyere kostnad per konsultasjon og lavere kostnad per liggedøgn, vil dette kunne være en indikasjon på at det kan være feil med kostnadsfordelingen. Som det går frem av tabellene er det gjennomgående slik at enheter med lave poliklinikkostnader også har lave liggedøgnskostnader og vv. Det samme gjelder for konsultasjoner per årsverk og liggedøgn per årsverk. Dette indikerer at kostnadsfordelingen ikke har avgjørende betydning for rangeringen. Det største unntaket er Nord-Troms som har en svært høy kostnad per liggedøgn og en svært lav kostnad per konsultasjon samt et lavt antall liggedøgn per årsverk og høyt antall konsultasjoner per årsverk. Det vil også kunne være tilfelle hvor en har felles virksomhet med somatikk og hvor kostnadene ikke er fordelt. Dette kan gjelder ulike typer kostnader som kjøkken, energi med mer. Dette er det ikke korrigert for. 18

19 Tabell 9: Forholdet mellom kostnad per konsultasjon og kostnad per liggedøgn Kostnad per Kostnad per Kostnad per Kostnad per HF Underenhet liggedøgn konsultasjonliggedøgn konsultasjon Finnmark DPS midt under under + DPS vest over under + DPS øst over over + Helgeland DPS Mosjøen under under + DPS Rana under under + NLSH DPS Salten under under + DPS Vesterålen over over + UNN DPS Midt Troms under under + DPS Narvik under over DPS Nord Troms over under DPS Sør Troms under under + DPS Tromsø og omegn under under + Snitt Tabell 10: Forholdet mellom konsultasjoner per årsverk og liggedøgn per årsverk liggedøgn konsultasjonliggedøgn konsultasjon HF Underenhet per årsverk per årsverk per årsverk per årsverk Finnmark DPS midt over over + DPS vest under over + DPS øst under under + Helgeland DPS Mosjøen over over + DPS Rana over over + DPS Salten over over + DPS Vesterålen under under + UNN DPS Midt Troms over over + DPS Narvik under under + DPS Nord Troms under over DPS Sør Troms over over + DPS Tromsø og omegn under over Snitt

20 RESULTATER Poliklinikk I tabellene 11 og 12 er produktiviteten i 2008 og 2007 ved poliklinikkene sammenlignet. Som mål på produktivitet er benyttet konsultasjoner per netto årsverk, dvs. utlønnede årsverk inkludert overtid, vikarer og innleie, fratrukket refunderbart sykefravær. Alle årsverk ved poliklinikkene inkludert andel av felles årsverk er inkludert i beregningene. Støttepersonellet inngår i årsverkstallet. En har også beregnet hva forskjellene utgjør i form av totalt antall årsverk. Ved beregning av konsultasjoner per årsverk i SAMDATA benyttes punktmåling av antall behandlerårsverk. Tallene som presenteres i denne sammenligningen vil derfor ikke være direkte sammenlignbare med det som presenteres i SAMDATA. Av tabell 11 går det frem at DPS Salten har høyest produktivitet i 2008 med 335 konsultasjoner per årsverk, mens DPS-Narvik har lavest produktivitet med 154 konsultasjoner per årsverk. Produktiviteten i Salten er derved dobbelt så høy som i Narvik. Også Sandnessjøen og Lofoten har lav produktivitet med mindre enn 200 konsultasjoner per årsverk. 2. kolonne i tabellen, Indeks snitt, viser at DPS Tromsø og omegn med 249 konsultasjoner, har en produktivitet tilsvarende omtrent gjennomsnittet på 250 konsultasjoner per årsverk. Av foretakene samlet er det Finnmark som har den høyeste produktiviteten med 271 konsultasjoner per årsverk. 3. kolonne i tabellen, Indeks best, viser at Narvik har en produktivitet tilsvarende 46 % de to som har høyest produktivitet. 4. kolonne i tabellen, Diff årsverk snitt viser forskjellen i årsverk for egen enhet mot gjennomsnittet. Negativt tall betyr at en bruker mindre enn gjennomsnittet. Kolonnen viser at Narvik, med produktivitet i form av konsultasjoner per årsverk som gjennomsnittet, ville brukt 13,8 årsverk mindre. Bare UNN har en samlet arbeidsproduktivitet som er lavere enn gjennomsnittet. Kolonnen Diff årsverk lavere enn snitt viser samlet forskjell i årsverk mot gjennomsnittet for de enhetene som har produktivitet lavere enn gjennomsnittet. Kolonnen viser en samlet forskjell på 39,6 årsverk. Det betyr at om de enhetene som har lavere arbeidsproduktivitet enn gjennomsnittet kommer opp på gjennomsnittet og de som er over opprettholder sin, ville en med uendret aktivitet kunne frigjort 39,6 årsverk. I tillegg til Narvik er det størst forskjell for Sandnessjøen og Lofoten i forhold til gjennomsnittet. Siste kolonne i tabellen viser forskjell i årsverk mot enhetene med høyest arbeidsproduktivitet. Kolonnen viser en forskjell på 100 årsverk. Det betyr at om alle enhetene hadde hatt produktivitet som Salten, kunne antall årsverk vært redusert med 100. Forskjellen i antall årsverk i forhold til beste resultat, er størst for Tromsø og omegn med 21,4 årsverk og for Narvik med 19,2. Forskjellen er også stor for Sandnessjøen og Lofoten. 20

21 Tabell 11: Konsultasjoner per årsverk 2008, indeks i forhold til snitt og best samt forskjell i årsverk i forhold til snitt og best Konsultasjon Indeks Indeks Diff årsverk Diff årsverk Diff årsverk HF Underenhet per årsverk snitt best snitt lavere enn snbest Finnmark DPS midt 319 1,27 0,95 4,4 0,0 0,8 DPS vest 277 1,10 0,83 2,4 0,0 4,0 DPS øst 229 0,91 0,68 2,0 2,0 7,0 Totalt Finnmark 271 1,08 0,81 4,9 2,0 11,8 Helgeland DPS Mosjøen 334 1,33 1,00 6,6 0,0 0,0 DPS Rana 303 1,21 0,91 4,5 0,0 2,1 DPS Sandnessjøen 168 0,67 0,50 10,2 10,2 15,4 Totalt Helgeland 254 1,01 0,76 0,9 10,2 17,5 NLSH DPS Lofoten 177 0,70 0,53 9,1 9,1 14,6 DPS Salten 335 1,33 1,00 13,4 0,0 0,0 DPS Vesterålen 206 0,82 0,62 4,0 4,0 8,6 Totalt NLSH 252 1,00 0,75 0,3 13,1 23,1 UNN DPS Midt Troms 262 1,04 0,78 1,0 0,0 5,0 DPS Narvik 154 0,61 0,46 13,8 13,8 19,2 DPS Nord Troms 314 1,25 0,94 2,2 0,0 0,5 DPS Sør Troms 311 1,24 0,93 5,0 0,0 1,5 DPS Tromsø og omegn 249 0,99 0,75 0,5 0,5 21,4 Totalt UNN 242 0,96 0,72 6,1 14,3 47,6 Totalt 251 1,00 0,75 0,0 39,6 100,0 Tabell 12: Konsultasjoner per årsverk 2007, indeks i forhold til snitt og best samt forskjell i årsverk i forhold til snitt og best Konsultasjone Indeks Indeks Diff årsverk Diff årsverk Diff årsverk HF Underenhet per årsverk snitt best snitt lavere enn snitt best Finnmark DPS midt 242 1,01 0,76 0,1 0,0 3,5 DPS vest 289 1,20 0,91 4,4 0,0 1,9 DPS øst 218 0,91 0,69 2,0 2,0 6,7 Totalt Finnmark 251 1,04 0,79 2,5 2,0 12,1 Helgeland DPS Mosjøen 302 1,26 0,95 5,6 0,0 1,0 DPS Rana 251 1,05 0,79 0,9 0,0 4,3 DPS Sandnessjøen 197 0,82 0,62 5,3 5,3 11,3 Totalt Helgeland 244 1,02 0,77 1,2 5,3 16,6 NLSH DPS Lofoten 191 0,79 0,60 7,0 7,0 13,6 DPS Salten 317 1,32 1,00 12,5 0,0 0,0 DPS Vesterålen 207 0,86 0,65 3,0 3,0 7,6 Totalt NLSH 246 1,03 0,78 2,4 10,1 21,2 UNN DPS Midt Troms 263 1,10 0,83 2,1 0,0 3,6 DPS Narvik 151 0,63 0,48 13,9 13,9 19,6 DPS Nord Troms 266 1,11 0,84 0,9 0,0 1,4 DPS Sør Troms 282 1,17 0,89 4,3 0,0 2,7 DPS Tromsø og omegn 242 1,01 0,76 0,5 0,0 20,8 Totalt UNN 232 0,97 0,73 6,1 13,9 48,1 Totalt 240 1,00 0,76 0,0 31,3 98,0 Sammenlignet med 2007 er antall konsultasjoner i gjennomsnitt per årsverk økt med 11, eller nærmere 4,6 %. Veksten er høyest i Finnmark med 20 konsultasjoner per årsverk og lavest ved Nordlandssykehuset med 6. 21

22 Forskjellen mot gjennomsnittet for de enhetene som har lavere produktivitet enn gjennomsnittet er økt fra 31,3 i 2007 til 39,6 i Samlet forskjell i forhold til beste resultat er økt litt, fra 98 årsverk i 2007 til 100 i Tabellene 13 og 14 viser kostnad per konsultasjon for 2008 og Tabell 13: Brutto kostnad per konsultasjon 2008, indeks i forhold til snitt og best samt forskjell i kostnad i forhold til snitt og best Bto kost per Indeks Indeks Diff kostnad Diff kostnad Diff kostnad HF Underenhet konsultasjon snitt best snitt høyere enn snbest Finnmark DPS midt ,93 1, DPS vest ,00 1, DPS øst ,04 1, Totalt Finnmark ,99 1, Helgeland DPS Mosjøen ,85 1, DPS Rana ,86 1, DPS Sandnessjøen ,63 2, Totalt Helgeland ,07 1, NLSH DPS Lofoten ,34 1, DPS Salten ,73 1, DPS Vesterålen ,33 1, Totalt NLSH ,99 1, UNN DPS Midt Troms ,85 1, DPS Narvik ,74 2, DPS Nord Troms ,74 1, DPS Sør Troms ,81 1, DPS Tromsø og omegn ,90 1, Totalt UNN ,98 1, Totalt ,00 1, Tabell 14: Brutto kostnad per konsultasjon 2007, indeks i forhold til snitt og best samt forskjell i kostnad i forhold til snitt og best Bto kost per Indeks Indeks Diff kostnad Diff kostnad Diff kostnad HF Underenhet konsultasjon snitt best snitt høyere enn snitt best Finnmark DPS midt ,16 1, DPS vest ,89 1, DPS øst ,07 1, Totalt Finnmark ,01 1, Helgeland DPS Mosjøen ,02 1, DPS Rana ,11 1, DPS Sandnessjøen ,46 2, Totalt Helgeland ,19 1, NLSH DPS Lofoten ,15 1, DPS Salten ,73 1, DPS Vesterålen ,22 1, Totalt NLSH ,94 1, UNN DPS Midt Troms ,77 1, DPS Narvik ,62 2, DPS Nord Troms ,96 1, DPS Sør Troms ,85 1, DPS Tromsø og omegn ,84 1, Totalt UNN ,95 1, Totalt ,00 1,

Sammenligning av kostnader og personellbruk ved DPS-ene 1 i Helse Nord

Sammenligning av kostnader og personellbruk ved DPS-ene 1 i Helse Nord Møtedato: 31. august 2011 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Jørn Stemland, 75 51 29 66 Dato: 19.8.2011 Styresak 84-2011 Sammenligning av kostnader og personellbruk ved DPS-ene 1 i Helse Nord Styret i Helse Nord behandlet

Detaljer

Universitetssykehuset Nord-Norge HF: 27,4 millioner kroner Nordlandssykehuset HF: 21,6 millioner kroner Helse Finnmark HF: 16,2 millioner kroner

Universitetssykehuset Nord-Norge HF: 27,4 millioner kroner Nordlandssykehuset HF: 21,6 millioner kroner Helse Finnmark HF: 16,2 millioner kroner Direktøren Styresak 26/2009 BUDSJETT 2009 REVISJON AV TILTAKSPLAN Saksbehandler: Jørn Stemland Dokumenter i saken : Saksnr.: 2008/156 Dato: 29.05.2009 Trykt vedlegg: Vedlegg 1: Sammenligning av kostnader

Detaljer

Styresak 43/2011: Sammenlikningsrapport 2010 (RHF)

Styresak 43/2011: Sammenlikningsrapport 2010 (RHF) Styresak 43/2011: Sammenlikningsrapport 2010 (RHF) Møtedato: 22.06.11 Møtested: Mo i Rana I denne saken presenteres en sammenligning av kostnadene knyttet til den DRG-relaterte virksomheten ved lokalsykehusene

Detaljer

Sammenligning av kostnader i lokalsykehusene i Helse Nord 2013

Sammenligning av kostnader i lokalsykehusene i Helse Nord 2013 Sammenligning av kostnader i lokalsykehusene i Helse Nord 2013 Rapport 1 - Hovedrapport Helse Nord 3. juni 2014 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 0 INNLEDNING OG BAKGRUNN... 5 1 MÅLSETTING OG FORVENTET RESULTAT...

Detaljer

Sammenligning av kostnader i lokalsykehusene i Helse Nord 1. tertial 2010

Sammenligning av kostnader i lokalsykehusene i Helse Nord 1. tertial 2010 Sammenligning av kostnader i lokalsykehusene i Helse Nord 1. tertial 2010 Helse Nord 16. september 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE 0 INNLEDNING OG BAKGRUNN... 4 1 MÅLSETTING OG FORVENTET RESULTAT... 6 2 OPPSUMMERING...

Detaljer

Sammenligning av kostnader og personellbruk ved sykehusavdelingene for psykiatri i Helse Nord 2010

Sammenligning av kostnader og personellbruk ved sykehusavdelingene for psykiatri i Helse Nord 2010 Møtedato: 28. september 2011 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Jørn Stemland, 75 51 29 00 Dato: 16.9.2011 Styresak 102-2011 Sammenligning av kostnader og personellbruk ved sykehusavdelingene for psykiatri i Helse

Detaljer

Styresak 37/2011 Sammenligning av kostnader ved lokalsykehusene i Helse Nord i 2010

Styresak 37/2011 Sammenligning av kostnader ved lokalsykehusene i Helse Nord i 2010 Direktøren Styresak 37/2011 Sammenligning av kostnader ved lokalsykehusene i Helse Nord i 2010 Saksbehandler: Jørn Stemland Saksnr.: 2010/1269 Dato: 11.05.2011 Dokumenter i saken: Trykt vedlegg: Ikke trykt

Detaljer

Sammenligning av kostnader i lokalsykehusene i Helse Nord 1. tertial 2009

Sammenligning av kostnader i lokalsykehusene i Helse Nord 1. tertial 2009 Sammenligning av kostnader i lokalsykehusene i Helse Nord 1. tertial 2009 Helse Nord 28. august 2009 INNHOLDSFORTEGNELSE 0 INNLEDNING OG BAKGRUNN... 4 1 MÅLSETTING OG FORVENTET RESULTAT... 7 2 OPPSUMMERING...

Detaljer

Sammenligning av kostnader i lokalsykehusene i Helse Nord 2007 og 2008

Sammenligning av kostnader i lokalsykehusene i Helse Nord 2007 og 2008 Sammenligning av kostnader i lokalsykehusene i Helse Nord 2007 og 2008 Helse Nord 30. apr. 2009 INNHOLDSFORTEGNELSE 0 INNLEDNING OG BAKGRUNN... 4 1 MÅLSETTING OG FORVENTET RESULTAT... 6 2 OPPSUMMERING...

Detaljer

Sammenligning av kostnader i lokalsykehusene i Helse Nord 2012 Rapport 2 oppsummering

Sammenligning av kostnader i lokalsykehusene i Helse Nord 2012 Rapport 2 oppsummering Sammenligning av kostnader i lokalsykehusene i Helse Nord 2012 Rapport 2 oppsummering Utgitt av: Kirsti Freibu Dato: 03.06.13 Forord Foreliggende rapport er en oppfølging av de tidligere rapportene Sammenligning

Detaljer

SYKEHUSENE I HELSE NORD

SYKEHUSENE I HELSE NORD Saksbehandler: Jørn G. Stemland, tlf. 75 51 29 60 Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 8.5.2009 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: STYRESAK 38-2009 SAMMENLIGNING AV

Detaljer

Sammenligning av kostnader innenfor deler av driftsområdet ved helseforetakene i Helse Nord for 2010

Sammenligning av kostnader innenfor deler av driftsområdet ved helseforetakene i Helse Nord for 2010 Møtedato: 28. september 2011 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Jørn Stemland, 75 51 29 00 Dato: 16.9.2011 Styresak 101-2011 Sammenligning av kostnader innenfor deler av driftsområdet ved helseforetakene i Helse Nord

Detaljer

Sammenligning av kostnader i lokalsykehusene i Helse Nord 2009

Sammenligning av kostnader i lokalsykehusene i Helse Nord 2009 Sammenligning av kostnader i lokalsykehusene i Helse Nord 2009 Helse Nord 20. april 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE SJEKK FORMÅLSREGNSKAP UNN. FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT. 0 INNLEDNING OG BAKGRUNN... 4 1

Detaljer

Sammenligning av kostnader i lokalsykehusene i Helse Nord 2. tertial 2009

Sammenligning av kostnader i lokalsykehusene i Helse Nord 2. tertial 2009 Sammenligning av kostnader i lokalsykehusene i Helse Nord 2. tertial 2009 Helse Nord 20.november 2009 INNHOLDSFORTEGNELSE 0 INNLEDNING OG BAKGRUNN... 4 1 MÅLSETTING OG FORVENTET RESULTAT... 7 2 OPPSUMMERING...

Detaljer

Sammenligninger av kostnader i lokalsykehus i Helse Nord med fokus på Psykisk helsevern og Rus

Sammenligninger av kostnader i lokalsykehus i Helse Nord med fokus på Psykisk helsevern og Rus Styremøte i Finnmarkssykehuset HF Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: 2013/1727 Hammerfest, 18.8.2015 Saksnummer 66/2015 Saksansvarlig: Adm. direktør Torbjørn Aas Møtedato: 18. juni 2015 Sammenligninger

Detaljer

Sammenligning av kostnader i lokalsykehusene i Helse Nord for 2. tertial 2011 tabeller og figurer

Sammenligning av kostnader i lokalsykehusene i Helse Nord for 2. tertial 2011 tabeller og figurer Sammenligning av kostnader i lokalsykehusene i Helse Nord for 2. tertial 2011 tabeller og figurer Helse Nord 15. oktober 2011 INNHOLDSFORTEGNELSE 0 INNLEDNING OG BAKGRUNN... 4 1 MÅLSETTING OG FORVENTET

Detaljer

sykehusene i Helse Nord, 2. tertial 2010

sykehusene i Helse Nord, 2. tertial 2010 Møtedato: 14. desember 2010 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Jørn Stemland, 75 51 29 00 Dato: 3.12.2010 Styresak 139-2010 Sammenligning av kostnader ved sykehusene i Helse Nord, 2. tertial 2010 Bakgrunn og målsetting

Detaljer

Sammenligning av kostnader i lokalsykehusene i Helse Nord 2014 Rapport 2 - oppsummering

Sammenligning av kostnader i lokalsykehusene i Helse Nord 2014 Rapport 2 - oppsummering Sammenligning av kostnader i lokalsykehusene i Helse Nord 2014 Rapport 2 - oppsummering Utgitt av: Kirsti Freibu Dato: 7.07.15 Forord Foreliggende rapport er en oppfølging av de tidligere rapportene Sammenligning

Detaljer

Sammenligning av kostnader ved sykehusene i Helse Nord med hovedvekt på lokalsykehusene

Sammenligning av kostnader ved sykehusene i Helse Nord med hovedvekt på lokalsykehusene Møtedato: 29. august 2012 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Kirsti Freibu, 75 51 29 66 Bodø, 17.8.2012 Styresak 90-2012 Sammenligning av kostnader ved sykehusene i Helse Nord med hovedvekt på lokalsykehusene

Detaljer

Sammenligning av kostnader innenfor deler av driftsområdet ved foretakene i Helse Nord for 2008

Sammenligning av kostnader innenfor deler av driftsområdet ved foretakene i Helse Nord for 2008 Sammenligning av kostnader innenfor deler av driftsområdet ved foretakene i Helse Nord for 2008 Helse Nord 30. april 2009 INNHOLDSFORTEGNELSE 0 INNLEDNING OG BAKGRUNN... 3 1 OPPSUMMERING... 5 2 DATAGRUNNLAG

Detaljer

Sammenligning av kostnader i lokalsykehusene i Helse Nord 2014

Sammenligning av kostnader i lokalsykehusene i Helse Nord 2014 Sammenligning av kostnader i lokalsykehusene i Helse Nord 2014 Rapport 1 Hovedrapport, inkl. data om pasientstrømmer og forbruk. Helse Nord 5.november 2015 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 0 INNLEDNING OG BAKGRUNN...

Detaljer

KS har laget en kortfattet analyse av de vedtatte 2015-budsjettene fra 211 kommuner og 10 fylkeskommuner.

KS har laget en kortfattet analyse av de vedtatte 2015-budsjettene fra 211 kommuner og 10 fylkeskommuner. Dato: 20.02.2015 Dokument nr.: 14/01759-18 KS Budsjettundersøkelse 2015 1. Sammendrag KS har laget en kortfattet analyse av de vedtatte 2015-budsjettene fra 211 kommuner og 10 fylkeskommuner. Kommunene

Detaljer

Styremøte Innkalling med sakspapirer

Styremøte Innkalling med sakspapirer Styremøte Innkalling med sakspapirer Dato: 31. august 2011 Kl.: 10.30 til ca. 16.00 Sted: Skjærbrygga i Stamsund Møtedato: 31. august 2011 Arkivnr.: 2010/916-65/012 Saksbeh/tlf: Karin Paulke, 75 51 29

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 40/16 Statusrapport Helse Midt-Norge pr 31.03.16

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 40/16 Statusrapport Helse Midt-Norge pr 31.03.16 HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 40/16 Statusrapport Helse Midt-Norge pr 31.03.16 Saksbehandler Ansvarlig direktør Mats Troøyen Saksmappe 2016/78 Anne-Marie Barane Dato for styremøte 28.04.2016 Forslag

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato: 18.06.15 Sak nr: 033/ Sakstype: Beslutningssak Saksbehandler: Øk. dir. Roger Gjennestad Rapportering mai Hensikten med saken: Helse SørØsts oppdrag og bestilling til SiV

Detaljer

Sykehuset Østfold HF Månedsrapport

Sykehuset Østfold HF Månedsrapport Sykehuset Østfold HF Månedsrapport Per 31. mai 2009 Styremøte Sykehuset Østfold HF Sak 50-09: Månedsrapport per mai 2009 Side 1 av 8 SYKEHUSET ØSTFOLD HF Månedsrappport per mai ØKONOMI Denne måned Budsjett

Detaljer

Status og utfordringer i Helse Nord. Lars H. Vorland Helse Nord RHF

Status og utfordringer i Helse Nord. Lars H. Vorland Helse Nord RHF Status og utfordringer i Helse Nord Lars H. Vorland Helse Nord RHF Status Stadig utvikling av behandlingstilbudet store behov for investeringer i teknologi og kompetanse Investeringsprosjekter planlegges

Detaljer

Somatikk kostnad pr DRG-poeng

Somatikk kostnad pr DRG-poeng Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. SAMDATA 2011 Oppsummering Helse Sør-Øst

Detaljer

Psykiatrien i Vestfold HF

Psykiatrien i Vestfold HF Arbeidsgruppens mandat Arbeidsgruppen skal komme med forslag hvordan rett til helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten kan styrkes overfor barn og unge med psykiske lidelser og for unge rusmiddelmisbrukere.

Detaljer

Mobile pasienter trygge lokalsykehus. Adm. direktør Lars H. Vorland Helse Nord RHF

Mobile pasienter trygge lokalsykehus. Adm. direktør Lars H. Vorland Helse Nord RHF Mobile pasienter trygge lokalsykehus Adm. direktør Lars H. Vorland Helse Nord RHF Helse Finnmark HF Universitetssykehuset Nord-Norge HF Hålogalandssykehuset HF Nordlandssykehuset HF Helgelandssykehuset

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato: 23.02.15 Sak nr: 003/2015 Sakstype: Orienteringssak Saksbehandler: Øk. dir. Roger Gjennestad Resultater 2014 og rapportering januar 2015 Hensikten med saken: Helse SørØsts

Detaljer

Sak 20/12 Virksomhetsstatus pr 29.2.2012

Sak 20/12 Virksomhetsstatus pr 29.2.2012 Styret i Sunnaas sykehus HF Saksbehandler: Hilde Westlie Dato: 16.3.2012 Sak 20/12 Virksomhetsstatus pr 29.2.2012 Forslag til vedtak: Styret tar saken til etterretning. Sammendrag og konklusjoner Foretaket

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 23/16 Statusrapport Helse Midt-Norge pr januar 2016

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 23/16 Statusrapport Helse Midt-Norge pr januar 2016 HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 23/16 Statusrapport Helse Midt-Norge pr januar 2016 Saksbehandler Ansvarlig direktør Saksmappe 15/634 Mats Troøyen Anne-Marie Barane Dato for styremøte 10.03.2016 Forslag

Detaljer

Innspill til konsept for Stevningsmogen Møteplass for læring, bevegelse og opplevelser.

Innspill til konsept for Stevningsmogen Møteplass for læring, bevegelse og opplevelser. Innspill til konsept for Stevningsmogen Møteplass for læring, bevegelse og opplevelser. Iloapp.roywilly@com Felles uttalelse fra: Innhold Innledning... 3 1. Forutsetninger.... 4 2. Befolkningsutvikling....

Detaljer

4 Opptrappingsplanen: Status psykisk helsevern for barn og unge

4 Opptrappingsplanen: Status psykisk helsevern for barn og unge 4 Opptrappingsplanen: Status psykisk helsevern for barn og unge Britt Venner 4.1 Innledning I Opptrappingsplanen fremheves det at psykisk helsevern for barn og unge er et fagfelt som fortsatt trenger betydelig

Detaljer

SAMDATA spesialisthelsetjenesten 2014

SAMDATA spesialisthelsetjenesten 2014 SAMDATA spesialisthelsetjenesten 2014 Sørlandet Sykehus Styremøte 19 november 2015 Marit Pedersen Ragnild Bremnes 1 Disposisjon Oppsummering Samdata 2014 (nasjonale utviklingstrekk) - Vekst, prioritering,

Detaljer

Styresak 17/2012 Driftsrapport februar 2012

Styresak 17/2012 Driftsrapport februar 2012 Økonomi Styresak 17/2012 Driftsrapport februar 2012 Saksbehandler: Marit Barosen Saksnr.: 2012/405 Dato: 15.03.2012 Dokumenter i saken Trykt vedlegg: Driftsrapport februar 2012 Ikke trykt vedlegg: ØBAK

Detaljer

Styresak Virksomhetsrapport nr

Styresak Virksomhetsrapport nr Møtedato: 27. mai 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Bang/Eichler/Monsen/Sund Bodø, 20.5.2015 Styresak 56-2015 Virksomhetsrapport nr. 4-2015 Saksdokumentene var ettersendt. Formål/sammendrag Denne

Detaljer

Følgeskriv SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2005

Følgeskriv SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2005 Følgeskriv SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2005 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2005 fokuserer på følgende to hovedtema: A) Utvikling fra 2002 til 2005 i relativ ressursinnsats mellom sektorene somatisk

Detaljer

Veien videre etter opptrappingsplanen Hva bør prioriteres? Arne Repål Fagdirektør Psykiatrien i Vestfold HF

Veien videre etter opptrappingsplanen Hva bør prioriteres? Arne Repål Fagdirektør Psykiatrien i Vestfold HF Veien videre etter opptrappingsplanen Hva bør prioriteres? Arne Repål Fagdirektør Psykiatrien i Vestfold HF Hvor er vi? Psykiatrien i Vestfold HF har prøvd å legge seg tett opp til en desentral modell

Detaljer

Regnskapsrapport september 2006

Regnskapsrapport september 2006 Vår dato: Vår referanse: 13. oktober 2006 Vår saksbehandler Deres dato: Deres referanse: Økonomisjef Jan-Erik Hansen Helse Nord RHF Sjøgata 10 Kopi til: 8038 BODØ Regnskapsrapport september 2006 1. Konklusjon

Detaljer

Foreløpig årsresultat

Foreløpig årsresultat Vedlegg til styresak 03/2015: Foreløpig årsresultat 2014 Helgelandssykehuset Foreløpig årsresultat 2014 Aktivitet, økonomi og personal Regnskapsresultat (hele 1.000) 16300-1186 -18856-14618 -3113-48750

Detaljer

Styresak Virksomhetsrapport nr

Styresak Virksomhetsrapport nr Møtedato: 29. mars 2017 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Monsen/Bang, 75 51 29 00 Bodø, 17.3.2017 Styresak 28-2017 Virksomhetsrapport nr. 2-2017 Formål/sammendrag Denne styresaken har som formål å redegjøre

Detaljer

Aktivitets analyse 2010 somatikk SUS (pr oktober)

Aktivitets analyse 2010 somatikk SUS (pr oktober) Aktivitets analyse 2010 somatikk SUS (pr oktober) Totale heldøgnopphold somatikk SUS: 35 601 Antall pasienter heldøgnopphold har en rimelig lik fordeling mellom divisjonene. Totale DRG poeng heldøgnopphold

Detaljer

Styresak Virksomhetsrapport nr

Styresak Virksomhetsrapport nr Møtedato: 26. februar 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Bang/Eichler/Monsen/Sund Bodø, 19.2.2015 Styresak 18-2015 Virksomhetsrapport nr. 1-2015 Saksdokumentene var ettersendt. Formål/sammendrag Denne

Detaljer

Rekordomsetning på 6,6 milliarder

Rekordomsetning på 6,6 milliarder Pressemelding Norges Råfisklag, elektronisk post: firmapost@rafisklaget.no Rekordomsetning på 6,6 milliarder Samlet verdi for fangster levert av norske og utenlandske fiskefartøy i Norges Råfisklags distrikt

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato 10.05.16 Sak nr: 019/2016 Sakstype: Orienteringssak Nasjonale kvalitetsindikatorer - tredje tertial 2015 Vedlegg: Oppsummering nasjonale kvalitetsindikatorer Bakgrunn for

Detaljer

STYRESAK ØKONOMIRAPPORT NR Sakspapirene ble ettersendt.

STYRESAK ØKONOMIRAPPORT NR Sakspapirene ble ettersendt. Saksbehandler: Erik Slørdal Skjemstad, tlf. 75 51 29 18 Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 19.6.2009 200900008-47 131 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: STYRESAK

Detaljer

Møtedato: 31. oktober 2012 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: 110 2012/50 Jann-Georg Falch, 75 51 29 21 Bodø, 19.10.2012

Møtedato: 31. oktober 2012 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: 110 2012/50 Jann-Georg Falch, 75 51 29 21 Bodø, 19.10.2012 Møtedato: 31. oktober 2012 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: 110 2012/50 Jann-Georg Falch, 75 51 29 21 Bodø, 19.10.2012 Styresak 117-2012 Investeringsplan 2013-2020, revidert Innledning/formål Styret i

Detaljer

Status og utfordringer i Helse Nord. Bjørn Kaldhol og Lars H. Vorland Helse Nord RHF

Status og utfordringer i Helse Nord. Bjørn Kaldhol og Lars H. Vorland Helse Nord RHF Status og utfordringer i Helse Nord Bjørn Kaldhol og Lars H. Vorland Helse Nord RHF Nøkkeltall 2011 Omsetning ca 13,1 mrd NOK Ca 12000 årsverk 50-60% av kostnadene er lønn Innkjøpsvolum Helse Nord ca 1,5

Detaljer

STYRESAK 75-2009 ØKONOMIRAPPORT NR. 8-2009 Sakspapirer ble ettersendt.

STYRESAK 75-2009 ØKONOMIRAPPORT NR. 8-2009 Sakspapirer ble ettersendt. Saksbehandler: Paul Martin Strand, tlf. 75 51 29 00 Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 21.9.2009 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: STYRESAK 75-2009 ØKONOMIRAPPORT

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 82/07 Budsjett 2008 forutsetninger og tidsplan

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 82/07 Budsjett 2008 forutsetninger og tidsplan HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 82/07 Budsjett 2008 forutsetninger og tidsplan Saken behandles i: Styret i Helse Midt-Norge RHF Møtedato: 29.08.2007 Møtesaksnummer: 82/07 Saksbeh: Arkivkode: Saksmappe:

Detaljer

Styresak Driftsrapport november 2017

Styresak Driftsrapport november 2017 Direktøren Styresak 104-2017 Driftsrapport november 2017 Saksbehandler: Marit Barosen Dato dok: 11.12.2017 Møtedato: 12.12.2017 Vår ref: 2017/603 Vedlegg (t): Driftsrapport november 2017 Innstilling til

Detaljer

Virksomhetsrapport pr mars 2011

Virksomhetsrapport pr mars 2011 Saksframstilling Arkivsak Dato 15.04.2011 Saksbehandler Per Bertil Qvarnstrøm Virksomhetsrapport pr mars 2011 Sak nr. Styre Møtedato 043-2011 Styret for Sørlandet sykehus HF 28.04.2011 Ingress Resultat

Detaljer

Styremøte Innkalling med sakspapirer

Styremøte Innkalling med sakspapirer Styremøte Innkalling med sakspapirer Dato: 20. mai 2009 Kl.: 09.30 til ca. 14.30 Sted: Radisson SAS Hotel, Tromsø Saksbehandler: Karin Paulke, tlf. 75 51 29 36 Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 8.5.2009

Detaljer

Styresak Driftsrapport mars 2017

Styresak Driftsrapport mars 2017 Direktøren Styresak 031-2017 Driftsrapport mars 2017 Saksbehandler: Marit Barosen Dato dok: 19.04.2017 Møtedato: 25.04.2017 Vår ref: 2017/603 Vedlegg (t): Driftsrapport mars 2017 Innstilling til vedtak:

Detaljer

Styresak Driftsrapport februar 2017

Styresak Driftsrapport februar 2017 Direktøren Styresak 022-2017 Driftsrapport februar 2017 Saksbehandler: Marit Barosen Dato dok: 15.03.2017 Møtedato: 28.03.2017 Vår ref: 2017/603 Vedlegg (t): Driftsrapport februar 2017 Innstilling til

Detaljer

Klinikk for psykisk helse og rus. Lokalt samhandlingsutvalg 14.02.13

Klinikk for psykisk helse og rus. Lokalt samhandlingsutvalg 14.02.13 Klinikk for psykisk helse og rus Lokalt samhandlingsutvalg 14.02.13 Klinikk for psykisk helse og rus Kirsten Hørthe Klinikkdirektør Torgeir Vethe Fagsjef Paul Møller FOU enhet Heidi Taksrud Psykiatrisk

Detaljer

Styresak 96/2013: Resultat- og tiltaksrapport per 11/2013 Økonomi

Styresak 96/2013: Resultat- og tiltaksrapport per 11/2013 Økonomi Styresak 96/2013: Resultat- og tiltaksrapport per 11/2013 Økonomi Møtedato: 12. 13.12.2013 Møtested: Mo i Rana, Meyergården hotell Innledning Resultat Resultatet for november er positivt og viser et overskudd

Detaljer

Styresak Driftsrapport oktober 2017

Styresak Driftsrapport oktober 2017 Direktøren Styresak 091-2017 Driftsrapport oktober 2017 Saksbehandler: Marit Barosen Dato dok: 12.11.2017 Møtedato: 15.11.2017 Vår ref: 2017/603 Vedlegg (t): Driftsrapport oktober 2017 Innstilling til

Detaljer

Saksbehandlers kommentar : I dette notatet oppsummeres status for budsjettprosessen for 2009, og omhandler følgende:

Saksbehandlers kommentar : I dette notatet oppsummeres status for budsjettprosessen for 2009, og omhandler følgende: Direktøren Styresak 54/08 STATUS ØKONOMI 2008 OG BUDSJETT 2009 Saksbehandler: Eivind Solheim Dokumenter i saken : Trykt vedlegg: Ikke trykt vedlegg: Saksnr.: 2008/1169 Dato: 12.11.2008 Saksbehandlers kommentar

Detaljer

Status og perspektiver Helse Nord mai 2012. Nordland fylkesting 12. juni 2012 Lars Vorland Helse Nord RHF

Status og perspektiver Helse Nord mai 2012. Nordland fylkesting 12. juni 2012 Lars Vorland Helse Nord RHF Status og perspektiver Helse Nord mai 2012 Nordland fylkesting 12. juni 2012 Lars Vorland Helse Nord RHF Helse Nord en regional organisasjon Et beslutningssystem som har ansvar for spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Instruks for administrerende direktør Helse Nord IKT HF. Vedtatt av styret xx.xx.2016

Instruks for administrerende direktør Helse Nord IKT HF. Vedtatt av styret xx.xx.2016 Instruks for administrerende direktør Helse Nord IKT HF Vedtatt av styret xx.xx.2016 Innhold 1. Formål med instruksen... 3 2. Overordnet rolleavklaring... 3 3. Administrerende direktørs myndighet... 3

Detaljer

Retningslinjer for inndeling av regionale helseforetak og helseforetak i Enhetsregisteret (ER)

Retningslinjer for inndeling av regionale helseforetak og helseforetak i Enhetsregisteret (ER) Desember 2014 Notat Retningslinjer for inndeling av regionale helseforetak og helseforetak i Enhetsregisteret (ER) Innmelding av ansatte i Arbeidsgiver- og arbeidstakeregisteret (Aa-registeret) på disse

Detaljer

Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2012 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud

Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2012 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2012 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud Tabell 1 Nøkkeltall for fastlegeordningen. Prosentvis andel der ikke annet er oppgitt 30.06 31.12 31.12 31.12 31.12 31.12.

Detaljer

KOMMENTAR TIL RAPPORT FRA HELSEDIREKTORATET NASJONALE OG REGIONALE UTVIKLINGSTREKK. 1 Oppsummering og nøkkeltall

KOMMENTAR TIL RAPPORT FRA HELSEDIREKTORATET NASJONALE OG REGIONALE UTVIKLINGSTREKK. 1 Oppsummering og nøkkeltall SAMDATA 2012 SPESIALISTHELSETJENESTEN KOMMENTAR TIL RAPPORT FRA HELSEDIREKTORATET DEL 1 NASJONALE OG REGIONALE UTVIKLINGSTREKK 1 Oppsummering og nøkkeltall kost 11-12 er +3,9%,noe over lønns/prisvekst,

Detaljer

20 85 52 Kvalitet Sykefravær 3,0 % 9,5 % 6,2 % Medarbeidertilfredshet Alt i alt, hvor fornøyd er du med arbeidssituasjonen din?

20 85 52 Kvalitet Sykefravær 3,0 % 9,5 % 6,2 % Medarbeidertilfredshet Alt i alt, hvor fornøyd er du med arbeidssituasjonen din? Vedlegg 5 1.1. Byggesak Fredrikstad 1.1.0. Byggesak inneholder KOSTRA - funksjonene: 302 Bygge- og delesaksbehandling og seksjonering I KOSTRA er Byggesak en del av tjenesteområdet FYSISK PLANLEGGING /

Detaljer

"Kostnad og kvalitet" - barnevernet i Indre Østfold

Kostnad og kvalitet - barnevernet i Indre Østfold NOTAT "Kostnad og kvalitet" - barnevernet i Indre Østfold Statistisk grunnlagsmateriale til møte 30.april 2013. Sarpsborg 20.4.2013 Torodd Hauger Østfold analyse Innhold Innledning...1 Barnevern kostnadsutviklingen

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011 Navn på tjenesten: Lokalisering: Flerregional behandlingstjeneste for usikker somatisk kjønnsutvikling Helse Bergen HF og Oslo universitetssykehus

Detaljer

Nasjonale kvalitetsindikatorer til nytte for hvem?

Nasjonale kvalitetsindikatorer til nytte for hvem? Nasjonale kvalitetsindikatorer til nytte for hvem? NSH konferanse 10. februar 2006 Per Skretting Sosial- og helsedirektoratet Bakgrunn og føringer nasjonale kvalitetsindikatorer for spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Kommunereformen, Rådmannens vurdering av 0-alternativet - tilleggssak

Kommunereformen, Rådmannens vurdering av 0-alternativet - tilleggssak Arkivsaknr: 2015/1638 Arkivkode: Saksbehandler: Helge D. Akerhaugen Saksgang Møtedato Formannskapet 03.05.2016 Kommunestyret 19.05.2016 Kommunereformen, Rådmannens vurdering av 0-alternativet - tilleggssak

Detaljer

Helse Nord 2016 spesialisthelsetjenestens syn på kommunesammenslåing. Lars Vorland

Helse Nord 2016 spesialisthelsetjenestens syn på kommunesammenslåing. Lars Vorland Helse Nord 2016 spesialisthelsetjenestens syn på kommunesammenslåing Lars Vorland Nøkkeltall 2016 Ca 17500 ansatte og vel 18 milliarder i omsetning 60% av kostnadene er lønn Investeringer ca 2 mrd 45%

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak - Sakframstilling Dato dok: 14. februar 2010 Dato møte: 17. februar 2010 Saksbehandler: Viseadministrerende direktør økonomi og finans Vedlegg: 1. Hovedtall aktivitet,

Detaljer

Finansdepartementet Vårt saksnr: 14/4377

Finansdepartementet Vårt saksnr: 14/4377 Finansdepartementet Vårt saksnr: 14/4377 Spørsmål fra Stortingets finanskomite til Statsbudsjettet 2015 Parti: Arbeiderpartiet Spørsmålsnummer: 67 Dato på spørsmålet: 09. okt 2014 Kategori: Bevilgningsspørsmål

Detaljer

STYREDOKUMENT. Styremøte 18. september 2009

STYREDOKUMENT. Styremøte 18. september 2009 STYREDOKUMENT Til Kopi Kopi Kopi Kopi Kopi Kopi Fra Styremedlemmene i Varastyremedlemmene i Ledergruppen i Brukerutvalget Revisoren i Adm.direktør og styresekretæren i Helse Nord RHF Helgelandsaviser,

Detaljer

Sammenligning av kostnader og personellbruk ved sykehusavdelingene innenfor psykiatri i Bodø og Tromsø i 2008

Sammenligning av kostnader og personellbruk ved sykehusavdelingene innenfor psykiatri i Bodø og Tromsø i 2008 Sammenligning av kostnader og personellbruk ved sykehusavdelingene innenfor psykiatri i Bodø og Tromsø i 2008 Helse Nord 30. september 2009 1 INNLEDNING OG BAKGRUNN... 3 MÅLSETTING OG FORVENTET RESULTAT...

Detaljer

ASSS-nettverket 2015

ASSS-nettverket 2015 Utfordringsnotat ASSS-nettverket 215 Barnevern Fredrikstad Oslo Bærum Drammen Kristiansand Sandnes Stavanger Bergen Trondheim Tromsø Utarbeidet av Halvard Svendsen, Astrid Nesland og Siv Iren Storbekk,

Detaljer

Avtale mellom. Harstad kommune. XX kommune

Avtale mellom. Harstad kommune. XX kommune Avtale mellom Harstad kommune og XX kommune om Interkommunalt samarbeid (kommunelovens kp 5a) om kommunens tilbud om døgnopphold for helse- og omsorgstjenester til pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig

Detaljer

Styresak. Arild Johansen Styresak 55/15 Risikovurdering av overordnede styringsmål pr. 1. tertial 2015. Bakgrunn:

Styresak. Arild Johansen Styresak 55/15 Risikovurdering av overordnede styringsmål pr. 1. tertial 2015. Bakgrunn: Styresak Går til: Styremedlemmer Foretak: Helse Stavanger HF Dato: 04.06.2015 Saksbehandler: Saken gjelder: Arild Johansen Styresak 55/15 Risikovurdering av overordnede styringsmål pr. 1. tertial 2015

Detaljer

Styresak 10/2014: Resultat og tiltaksrapport per 01/2014 Økonomi

Styresak 10/2014: Resultat og tiltaksrapport per 01/2014 Økonomi Styresak 10/2014: Resultat og tiltaksrapport per 01/2014 Økonomi Møtedato: 21.02.14 Møtested: Helgelandssykehuset Sandnessjøen Innledning Resultatet for januar er positivt og viser et overskudd på 1,4

Detaljer

FRITT SYKEHUSVALG KONKURRANSE OG BEDRE KVALITET?

FRITT SYKEHUSVALG KONKURRANSE OG BEDRE KVALITET? FRITT SYKEHUSVALG KONKURRANSE OG BEDRE KVALITET? KURT R. BREKKE HELSEØKONOMIKONFERANSEN 2016 SUNDVOLDEN, 23.-24. MAI 2016 Oversikt 1. Motivasjon 2. Markedsreformer 3. Fritt sykehusvalg og konkurranse 4.

Detaljer

Value added-indikatoren: Et nyttig verktøy i kvalitetsvurdering av skolen?

Value added-indikatoren: Et nyttig verktøy i kvalitetsvurdering av skolen? Value added-indikatoren: Et nyttig verktøy i kvalitetsvurdering av skolen? Kortversjon av SSBs rapport 42/2011 Behov for value added-indikatorer på grunn av økt interesse for skolens resultatkvalitet De

Detaljer

Minoritetsrådgivere ved utvalgte ungdomsskoler og videregående skoler (MR)

Minoritetsrådgivere ved utvalgte ungdomsskoler og videregående skoler (MR) 2014 Forebyggingsseksjonens oversikt over henvendelser til minoritetsrådgivere, integreringsrådgivere, Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og regionale koordinatorer. NB: Når du leser tallene, vær oppmerksom

Detaljer

Styresak Virksomhetsrapport nr og

Styresak Virksomhetsrapport nr og Møtedato: 26. august 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: H. Eichler/A. B. Sund, 75 51 29 00 Bodø, 21.8.2015 Styresak 79-2015 Virksomhetsrapport nr. 6-2015 og 7-2015 Saksdokumentene var ettersendt. Formål/sammendrag

Detaljer

Styresak Driftsrapport august 2017

Styresak Driftsrapport august 2017 Direktøren Styresak 077-2017 Driftsrapport august 2017 Saksbehandler: Marit Barosen Dato dok: 28.09.2017 Møtedato: 04.10.2017 Vår ref: 2017/603 Vedlegg (t): Driftsrapport august 2017 Innstilling til vedtak:

Detaljer

Styresak 25-2014 Høringsuttalelse Regional handlingsplan for geriatri i spesialisthelsetjenesten 2014-2017

Styresak 25-2014 Høringsuttalelse Regional handlingsplan for geriatri i spesialisthelsetjenesten 2014-2017 Direktøren Styresak 25-2014 Høringsuttalelse Regional handlingsplan for geriatri i spesialisthelsetjenesten 2014-2017 Saksbehandler: Anne Kristine Fagerheim Saksnr.: 2013/2428 Dato: 12.03.2014 Dokumenter

Detaljer

SAKSPROTOKOLL - RETNINGSLINJER FOR LIKEVERDIG ØKONOMISK BEHANDLING AV IKKE-KOMMUNALE BARNEHAGER 2016

SAKSPROTOKOLL - RETNINGSLINJER FOR LIKEVERDIG ØKONOMISK BEHANDLING AV IKKE-KOMMUNALE BARNEHAGER 2016 SAKSPROTOKOLL - RETNINGSLINJER FOR LIKEVERDIG ØKONOMISK BEHANDLING AV IKKE-KOMMUNALE BARNEHAGER 2016 Hovedutvalg oppvekst og kultur behandlet saken den 06.04.2016, saksnr. 21/16 Behandling: Behandlet før

Detaljer

Saksfremlegg. Arkivsak: 09/767 Sakstittel: ØKT BEMANNING OG ENDRET KOSTNADSFORDELING ASTAFJORD BARNEVERN

Saksfremlegg. Arkivsak: 09/767 Sakstittel: ØKT BEMANNING OG ENDRET KOSTNADSFORDELING ASTAFJORD BARNEVERN GRATANGEN KOMMUNE Saksfremlegg Arkivsak: 09/767 Sakstittel: ØKT BEMANNING OG ENDRET KOSTNADSFORDELING ASTAFJORD BARNEVERN Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under (IKKE RØR DENNE LINJE) &&& 1.

Detaljer

Styresak nr. 7/10. Pasienttransport utvikling 2007-2009. Saksbehandlers kommentar : Oppsummering. Saksnr.: 2010/253. Dato: 08.02.

Styresak nr. 7/10. Pasienttransport utvikling 2007-2009. Saksbehandlers kommentar : Oppsummering. Saksnr.: 2010/253. Dato: 08.02. Økonomi Styresak nr. 7/10 Pasienttransport utvikling 2007-2009 Saksbehandler: Gro Ankill Dokumenter i saken : Trykt vedlegg: Ikke trykt vedlegg: Saksnr.: 2010/253 Dato: 08.02.2010 Saksbehandlers kommentar

Detaljer

Styresak 38/2011 Driftsrapport april 2011

Styresak 38/2011 Driftsrapport april 2011 Økonomi Styresak 38/2011 Driftsrapport april 2011 Saksbehandler: Marit Barosen Saksnr.: 2011/496 Dato: 16.05.2011 Dokumenter i saken: Trykt vedlegg: Driftsrapport april 2011 Ikke trykt vedlegg: ØBAK skjema

Detaljer

Styresak Driftsrapport september 2017

Styresak Driftsrapport september 2017 Direktøren Styresak 090-2017 Driftsrapport september 2017 Saksbehandler: Marit Barosen Dato dok: 08.11.2017 Møtedato: 15.11.2017 Vår ref: 2017/603 Vedlegg (t): Driftsrapport september 2017 Innstilling

Detaljer

Styresak 159-2012/3 Aktivitetsutvikling i Helse Nord, oppfølging av styresak 89-2012

Styresak 159-2012/3 Aktivitetsutvikling i Helse Nord, oppfølging av styresak 89-2012 Møtedato: 19. desember 2012 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Kirsti Freibu, 75 51 29 66 Bodø, 7.12.2012 Styresak 159-2012/3 Aktivitetsutvikling i Helse Nord, oppfølging av styresak 89-2012 Bakgrunn og

Detaljer

Verksemdsrapport Kirurgisk klinikk

Verksemdsrapport Kirurgisk klinikk Verksemdsrapport Kirurgisk klinikk Månad: April 203 AKTIVITET Pasientopphald og DRG-poeng Denne periode Hittil i år Kirurgisk klinikk Faktisk Plan Avvik vs I fjor plan i fjorplan Faktisk Plan I fjor plan

Detaljer

VIKANHOLMEN VEST REGULERINGSPLAN NÆRINGSLIV OG SYSSELSETTING INNHOLD. Sammendrag. Sammendrag 1. 1 Innledning 2

VIKANHOLMEN VEST REGULERINGSPLAN NÆRINGSLIV OG SYSSELSETTING INNHOLD. Sammendrag. Sammendrag 1. 1 Innledning 2 VIKANHOLMEN VEST REGULERINGSPLAN NÆRINGSLIV OG SYSSELSETTING ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD Sammendrag 1 1 Innledning 2 2 Metode 3

Detaljer

Kvalitetsindikatorer Helse Midt-Norge 2008

Kvalitetsindikatorer Helse Midt-Norge 2008 Kvalitetsindikatorer Helse Midt-Norge 2008 Periode 1.tertial 2007 tom 2.tertial 2008 -Nasjonale sammenligningstall fra NPR er ikke tilgjengelig -Alle tall er helseforetakenes egne tall innrapportert i

Detaljer

Lesja og Dovre. Folkemøte økonomi Leder arbeidsgruppe Willy Sægrov

Lesja og Dovre. Folkemøte økonomi Leder arbeidsgruppe Willy Sægrov Lesja og Dovre Folkemøte økonomi Leder arbeidsgruppe Willy Sægrov Innledning Resultatet av arbeidsgruppen sitt arbeid Økonomisk oversikt Lesja & Dovre; Drift, økonomi, Fond og gjeld Forskjeller og likheter

Detaljer

i grunnskoleopplæring

i grunnskoleopplæring 1Voksne i grunnskoleopplæring Opplæringsloven fastslår at voksne over opplæringspliktig alder som trenger grunnskoleopplæring, har rett til dette så lenge de ikke har rett til videregående opplæring. Retten

Detaljer

Styresak 33/2007 - Regnskap Helse Finnmark HF juli 2007

Styresak 33/2007 - Regnskap Helse Finnmark HF juli 2007 Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 24.08.07 Versjon 1.0 Saksbehandler: Økonomisjef Styresak 33/2007 - Regnskap Helse Finnmark HF juli 2007 1. Oppsummering Helse Finnmarks regnskap pr juli viser fortsatt

Detaljer

Styresak 32/2014: Resultat- og tiltaksrapport per 03/ Økonomi

Styresak 32/2014: Resultat- og tiltaksrapport per 03/ Økonomi Styresak 32/2014: Resultat- og tiltaksrapport per 03/2014 - Økonomi Møtedato: 30.04.14 Møtested: Helgelandssykehuset Sandnessjøen Innledning Det økonomiske resultatet pr. mars er positivt med 3,7 mill.

Detaljer

Løsningsforslag til oppgaver - kapittel 3

Løsningsforslag til oppgaver - kapittel 3 Løsningsforslag til oppgaver - kapittel 3 3.1 En gruppering av kostnadene etter art gjør det lettere for ledelsen å komme på sporet av kostnader som er årsak til utviklingen. Resultatrapporten for de tre

Detaljer