Sammenligning av kostnader i lokalsykehusene i Helse Nord for 2. tertial 2011 tabeller og figurer

Transkript

1 Sammenligning av kostnader i lokalsykehusene i Helse Nord for 2. tertial 2011 tabeller og figurer Helse Nord 15. oktober 2011

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 0 INNLEDNING OG BAKGRUNN MÅLSETTING OG FORVENTET RESULTAT OPPSUMMERING Om rapporten Hovedtrekk i sammenligning av lokalsykehusene Utvikling 2007 til Forskjeller i kostnader per DRG-poeng 2011 for lokalsykehusene Forskjeller i arbeidsproduktivitet 1. tertial 2011 og 2010 målt i årsverk (helårseffekt) for lokalsykehusene Utvikling i kostnadsnivå og arbeidsproduktivitet per fagområde Utvikling i lønn per årsverk tertial Utvikling i netto kostnader ekskl. lønn Forholdet mellom arbeidsproduktivitet og kostnadsnivå FORSLAG TIL FORETAKSVIS PRIORITERING AV VIDERE ARBEID Helse Finnmark UNN Nordlandssykehuset Helgelandssykehuset DATAGRUNNLAG OG AVGRENSNING FORHOLD SOM KAN FORKLARE KOSTNADSFORSKJELLER Inntektsmodellen i Helse Nord Overlegepermisjon i Finnmark Ulik organisering DRG-systemet Poliklinikkinntektene Servicevirksomhetene RESULTATER

3 6.1 Kostnad per DRG-poeng DRG-poeng per årsverk Kostnad per årsverk (denne er ikke oppdatert) Kostnader per DRG-poeng for øvrige kostnader Kostnader knyttet til sykefravær... Feil! Bokmerke er ikke definert. 6.6 Forholdstall for aktivitet Dekomponering av endring i kostnader per DRG-poeng fra Sykehusforbruk VEDLEGG Vedlegg 1: Korreksjoner gjort i datagrunnlaget for 1. Tertial Vedlegg 2: Netto årsverk 2007, 2008 og 2009 og 2010 per fagområde og stillingskategori etter fradrag for refunderbart fravær Vedlegg 3: Nøkkeltall aktivitet per fagområde 2009, 2010 og 1. tertial Vedlegg 4: Felleskostnader fordelt på fagområde 1. tertial Vedlegg 5: Netto årsverk per sykehusenhet, stillingskategori og stillingstekst Vedlegg 6: Kostnadssteder og nto. Årsverk per HF og fagområde Vedlegg 7: Kostnadssteder for felleskostnader 1. tertial Vedlegg 8: Dekomponering av endring i kostnader fra

4 0 INNLEDNING OG BAKGRUNN Rapporten med sammenligning av kostnader mellom lokalsykehusene i Helse Nord for 2. tertial 2011 er en forenklet utgave av tidligere rapporter ved at det ikke er laget kommentarer til tabellene i kapittel 6. Alt av tabeller er imidlertid oppdatert. Forutsetninger og metodisk oplegg for rapporten er derfor som tidligere rapporter. Det vises derfor til disse. Rapportene finnes på hjemmesiden til Helse Nord RHF. 1 MÅLSETTING OG FORVENTET RESULTAT Det vises til tidligere rapporter. 4

5 2 OPPSUMMERING 2.1 Om rapporten I dette kapitlet oppsummeres resultatene fra sammenligningen av kostnader som er gjennomført ved de 9 lokalsykehusenhetene i Helse Nord for 1. tertial NLSH Bodø og UNN Tromsø er holdt utenfor i sammenligningen på fagområdenivå fordi tilbudet ved disse to sykehusenhetene er mer differensiert og derfor mindre sammenlignbart med virksomheten som drives ved lokalsykehusene. Analysen viser at kostnadene per DRG-poeng øker nominelt med 2,9 % fra 2. tertial 2010 til 2. tertial Produktiviteten målt som DRG-poeng per årsverk reduseres med 0,2 % slik at netto nominell økning i kostnad per DRG-poeng i samme periode blir 2,7 %. Aktivitetsøkning på 1,7 % fører isolert sett til en produktivitetsøkning på 1,7 %. Uten aktivitetsøkning og samme bemanning ville produktiviteten vært redusert med 1,9 %. Det går også frem at fagområdet kirurgi har en reduksjon i produktiviteten på 5,1 %, som skyldes økt bemanning på om lag uendret aktivitet. Også føde/gyn viser stor reduksjon i produktivitet med 3,7 %. Medisinsk fagområde øker sin produktivitet i samme periode med 5,1 % som i det alt vesentligste kan knyttets til økt aktivitet på noe økt bemanning. I vedlegg 8 er dekomponering vist per fagområde. For å få en samlet oversikt over kostnader og produktivitet per 2. tertial 2011 sett i forhold til 2010 samt utvikling fra 2007 er det tilstrekkelig å lese oppsummeringskapitlet. Om en ønsker mer detaljert informasjon vises til kapittel 6. I vedleggene er vist hvilke kostnadssteder som inngår i de ulike kostnadselementene og med hvilke beløp, årsverk og aktivitet. Det er derfor lagt til rette for informasjon på laveste ansvarsnivå som grunnlag for videre analyse/sammenligning av de enkelte enhetene. Forskjellene i kostnadseffektivitet og arbeidsproduktivitet som presenteres i denne rapporten må sees på som indikasjoner på områder som bør være gjenstand for ytterligere analyse. I rapporten har vi identifisert områder som ut fra analysen peker seg ut som klare kandidater for kostnadseffektivisering, uten at det nødvendigvis presiseres et absolutt nivå for slike forbedringer. Nivået for forbedring vil avhenge av utgangspunktet. Det betyr at sykehusenheter med kostnadsnivå på gjennomsnittsnivå bør ha laveste kostnadsnivå som referanse, mens enhetene som har høyest kostnadsnivå bør ha gjennomsnittet som referanse i en første fase. For enhetene med lavest samlet kostnadsnivå viser analysene at også disse innenfor enkelte fagområder har potensial for forbedring. 5

6 Det vises for øvrig til kapitlene 4 og 5 som viser hvordan datagrunnlaget er avgrenset for å rendyrke kostnadene til DRG-aktiviteten og beskriver usikkerhet i datamaterialet. Usikkerheten er blant annet knyttet til: Inntektsmodellen i Helse Nord Overlegepermisjon i Finnmark Ulik organisering og gruppering DRG-systemet Poliklinikkinntektene 2.2 Hovedtrekk i sammenligning av lokalsykehusene Tabellene 1a) og 1b) viser samlede indekser for kostnadsnivå og arbeidsproduktivitet. Når det gjelder innholdet i tabellenes kolonner vises til definisjonene i kapitlene 6.1 og 6.2. Tabell 1a: Kostnad per DRG-poeng, relativt kostnadsnivå, relativt kostnadsnivå i forhold til sykehusenheten med lavest nivå og nivå i forhold til SAMDATA 2010 og per 2. tertial Per 2. tertial 2011 Kostnads DRG Kostn. per Relativt Nivå relativ "SAMDATA" Sykehusenhet grunnlag poeng DRG poeng nivå til lavest HAMMERFEST , ,12 1,26 1,35 HARSTAD , ,89 1,00 1,07 KIRKENES , ,12 1,26 1,35 LOFOTEN , ,91 1,03 1,10 MOSJØEN , ,05 1,18 1,26 NARVIK , ,11 1,25 1,34 RANA , ,95 1,07 1,15 SANDNESSJØEN , ,90 1,02 1,09 VESTERÅLEN , ,02 1,15 1,23 Totalt , , Totalt Kostnads DRG Kostn. per Relativt Nivå relativ "SAMDATA" Sykehusenhet grunnlag R poeng DRG poeng nivå til lavest HAMMERFEST ,08 1,17 1,25 HARSTAD ,93 1,00 1,07 KIRKENES ,15 1,24 1,33 LOFOTEN ,94 1,02 1,09 MOSJØEN ,97 1,05 1,13 NARVIK ,08 1,17 1,26 RANA ,94 1,02 1,09 SANDNESSJØEN ,92 1,00 1,07 VESTERÅLEN ,02 1,11 1,18 Totalt ,00 1,16 6

7 Tabell 1b: DRG-poeng per årsverk inkludert innleid personell per 2. tertial 2011 og 2010, totalt Per 2. tertial 2011 Totalt Årsverk Refunderte Netto DRG DRG per Relativt Rel. nivå Sykehusenhet inkl innleie årsverk årsverk poeng årsverk nivå høyest HAMMERFEST 348,9 24,3 324, ,8 0,90 0,78 HARSTAD 358,0 25,4 332, ,3 1,05 0,92 KIRKENES 229,5 16,3 213, ,9 0,90 0,79 LOFOTEN 158,4 12,2 146, ,6 1,12 0,98 MOSJØEN 137,9 10,2 127, ,7 0,95 0,83 NARVIK 211,9 18,7 193, ,5 0,88 0,77 RANA 273,2 22,4 250, ,1 1,04 0,91 SANDNESSJØEN 202,8 13,3 189, ,9 1,15 1,00 VESTERÅLEN 208,3 13,4 194, ,4 1,06 0,92 Totalt 2 129,0 156, , ,5 1,00 0, Totalt Årsverk Årsverk Refunderte Netto DRG DRG per Relativt Rel. nivå Sykehusenhet ansatte innleie årsverk årsverk poeng årsverk nivå høyest HAMMERFEST 519,7 6,5 38,4 487, ,4 0,92 0,84 HARSTAD 537,4 3,5 38,7 502, ,5 1,05 0,95 KIRKENES 348,6 3,6 25,8 326, ,6 0,88 0,80 LOFOTEN 223,3 5,4 13,4 215, ,1 1,08 0,98 MOSJØEN 195,3 2,9 12,8 185, ,2 1,03 0,94 NARVIK 324,3 2,1 26,3 300, ,6 0,88 0,80 RANA 388,3 5,4 35,1 358, ,1 1,09 0,99 SANDNESSJØEN 306,6 4,1 23,2 287, ,4 1,10 1,00 VESTERÅLEN 306,8 6,6 20,2 293, ,0 1,02 0,92 Totalt 3 150,3 40,1 233, , ,7 1,00 0,91 Hovedtrekkene i analysene av lokalsykehusene som presenteres i denne rapporten er: Kostnad per DRG-poeng Harstad har lavest kostnadsnivå målt som kostnad per DRG-poeng. Ingen enheter har lavere kostnader enn det beregnede gjennomsnittet i SAMDATA. Harstad, som har lavest nivå, har et nivå 7 % over gjennomsnittet i SAMDATA. Samlet kostnadsforskjell mot laveste kostnad i 2010 utgjør 414,5 mill kr, en økning på 75,1 mil kr fra Forskjellen mot gjennomsnitt utgjør 130,3 mill kr, en økning på 13,9 mill kr. Forskjellen i forhold til laveste kostnad er økt med 2-3 mill kr mens forskjellen mot gjennomsnitt er redusert med om lag 25 mill kr. Reduksjon i kostnad per DRG-poeng i forhold til 2010 samlet på 0,4 % (jfr. tabell 13) og reduksjon i arbeidsproduktiviteten med 0,2 % sammenlignet med per 2. tertial 2010 (jfr. tabell 25). Aktiviteten er økt med 1,7 % per 2. tertial 2011 sammenlignet med samme periode i 2010 (jfr tabell 13). DRG-indeksen for heldøgnspasienter er i samme periode redusert med 3,6 %. Alle sykehusenhetene har redusert indeks. Det er fortsatt betydelige kostnadsforskjeller mellom de ulike sykehusenhetene, og forskjellen mellom laveste og høyeste kostnad reduseres både sammenlignet med

8 og med 1. tertial Dette er en konsekvens både av at enheten med lavest kostnadsnivå, Lofoten, har økt sine kostnader mer enn gjennomsnittet mens Hammerfest, som hadde det høyeste kostnadsnivået per 1. tertial 2011, har redusert sitt betydelig. Ingen av sykehusenhetene har redusert kostnadsforskjellen mot laveste nivå i forhold til Endringen er liten for Harstad, Lofoten og Kirkenes mens den er størst for Hammerfest, med om lag 20 mill kr av den samlede økningen på 75 mill kr. Nærmere halvparten av den økte forskjellen på 71,2 mill kr er knyttet til Hammerfest. Også Mosjøen, Narvik og Rana viser stor økning i forskjell. Betydelig forbedring for Kirkenes som har utviklet seg fra å ha et kostnadsnivå i 2008 som var 22 % over gjennomsnittet til Helse Nord til i 1. tertial 2011 å ha et nivå som er 8 % over. Hammerfest hadde frem til og med 2010 en postiv utvikling som per 1. tertial 2011 ble snudd med en økning i kostnadene per DRG-poeng på nærmere 15 % fra Hammerfest viser noe forbedring 2. tertial og har et kostnadsnivå 12 % over gjennomsnittet for Helse Nord mot 18 % over per 1. tertial. Det er store forskjeller i medikamentkostnadene med Vesterålen 28 % over og Sandnessjøen 22 % under gjennomsnittet, som ytterpunkter. Mosjøen har lønnskostnader per årsverk på 5 % over gjennomsnittet mens Harstad har et nivå 5 % under. For enkelte av enhetene er det store variasjoner i kostnadsindeks mellom periodene innenfor fagområdene. Arbeidsproduktivitet/DRG-poeng per årsverk Samlet forskjell i arbeidsproduktivitet per fagområde målt mot høyeste arbeidsproduktivitet er økt med 6,0 årsverk fra 2010 til 620 årsverk. Forskjellen er også økt i forhold til 1. tertial. Det er fortsatt betydelige forskjeller i arbeidsproduktivitet mellom de ulike sykehusenhetene, og forskjellen mellom laveste og høyeste nivå noe økt sammenlignet mot 2010, etter å ha blitt redusert i perioden Forskjellen er redusert i forhold til per 1. tertial. Størst reduksjon i forskjell i årsverk i forhold til 2010 mot enheten med høyest arbeidsproduktivitet for Sandnessjøen med 13,3 årsverk. Også Harstad, Lofoten, Vesterålen og Kirkenes reduserer sin forskjell. Størst økning i forskjell for Hammerfest, Mosjøen og Rana med årsverk. Sandnessjøen har høyeste arbeidsproduktivitet mens Narvik har lavest. Sandnessjøen har størst økning av arbeidsproduktiviteten sammenligninget med per 2. tertial Forbedringen skyldes aktivitetsvekst. Mosjøen og Rana har stor reduksjon i arbeidsproduktiviteten per 2. tertial 2011 sammenlignet med samme periode i 2010 med henholdsvis 6,7 og 4,2 %. Deler av redusert produktivitet i Mosjøen kan henføres til redusert aktivitet mens den i Rana i sin helhet kan henføres til økt bemanning på om lag uendret aktivitet. Hammerfest, Kirkenes og Mosjøen har relativt sett høy legebemanning, lav legeproduktivitet og høy andel overleger. Legeproduktiviteten redusert betydelig med et nivå på ca 95 % av nivået per 2. tertial Antall legeårsverk er økt mer enn aktiviteteten. Mosjøen har størst reduskjon i legeprodultivitet med et nivå per 2. tertial 2011 på om lag 80 % av nivået samme periode i For de øvrige faggrupper er det små endringer. 8

9 DRG-indeks DRG-indeks for heldøgnspasienter er redusert fra 0,921 i 2010 til 0,888 per 2. tertial Utvikling 2007 til 2011 I figurene 0a og 0b er vist utvikling i kostnadsindeks og indeks for arbeidsproduktivitet fra 2007 til 2. tertial Figurene består av tre deler hvor den første viser alle sykehusenhetene samlet for å få frem samlet variasjon fra 2007 til De to andre delene viser henholdsvis 5 og 4 av sykehusenhetene for bedre å få frem hvordan den enkelte enhet har utviklet seg i perioden. For de konkrete indeksene vises til tabellene 13 (kostnader) og 25 (arbeidsproduktivitet). Figurene viser blant annet at forskjellen mellom høyeste og laveste kostnadsnivå, etter en reduksjon frem til 2010, økte 1. tertial 2011 mens den er redusert igjen per 2. tertial Det samme gjelder arbeidsproduktivitet, hvor en frem til 2010 opplevde redusert forskjell mellom høyeste og laveste, mens den øker 1. tertial 2011 og reduseres per 2. tertial Figur 0a: Indeks for kostnad per DRG-poeng 2007 til 2011 for lokalsykehusene. 9

10 Figur 0b: Indeks for DRG per årsverk (arbeidsproduktivitet) 2007 til 2011 for lokalsykehusene. 10

11 2.4 Forskjeller i kostnader per DRG-poeng 2011 for lokalsykehusene I tabellene 2 og 3 er vist kostnadsforskjell målt i mill kr mot gjennomsnittlig og laveste nivå innenfor hvert fagområde for de sykehusenhetene som inngår i sammenligningen. Fagområder som har kostnadsnivå lavere enn gjennomsnittet fremkommer med - i tabell 2. I tabell 3 betyr - at enheten har lavest nivå. Tallene per 2. tertial er omregnet til helårseffekt hvor det er lagt til grunn samme aktivitetsforløp i 2011 som i 2010 ved beregning av helårseffekten. Endringene for den enkelte sykehusenhet i tabell 2 kan både skyldes egen forbedring/ forverring og at gjennomsnittsnivået har endret seg. For sammenligningen mot beste enhet i tabell 3 kan det i tillegg til egen endring, skyldes endring i nivået til beste enhet. I tabell 3, som viser forskjell i forhold til laveste nivå, fremkommer Lofoten (som samlet har det laveste kostnadsnivået) med en forskjell på 20,3 mill kr. Dette skyldes at enheten, som det fremgår av tabellen, innenfor flere av områdene har et forbedringspotensial mot enheten som har laveste kostnader. Når det gjelder Hab/rehab har en valgt å benytte samlet DRG-aktivitet som aktivitetsgrunnlag fordi deler av dette fagområdet ikke generer egne DRG-poeng, men er en servicevirksomhet for øvrige deler av virksomheten. Siden det er samlet DRG-aktivitet som danner grunnlag for sammenligningen innenfor Hab/rehab er forskjellene som fremkommer knyttet til forskjeller i tilbud og ikke i kostnadseffektivitet eller arbeidsproduktivitet. Tabellens del 3 viser endring fra 2010 til og med 2. tertial Tabell 2 viser: Samlet forskjell mot gjennomsnitt innenfor hvert fagområde per 2. tertial på 130,3 mill kr, en økning på 13,9 mill kr fra 2010 målt som helårseffekt ut fra andel aktivitet Betydelig økt forskjell for Hammerfest med 9,9 mill kr. Størst forskjell for Hammerfest med om lag en tredjedel av den samlede forskjell (30,1 mill kr av 130,3 mill kr). Også stor forskjellfor Kirkenes og Narvik Tabell 2: Kostnadsforskjeller 2010 og per 2. tertial 2011 ved lokalsykehusene i Helse Nord målt mot gjennomsnittet innenfor hvert fagområde (mill kr helårseffekt) Per 2. tertial 2011 Mottak/intensiv Sykehusenhet Medisin Kirurgi Føde/gyn Hab/rehab anestesi/opelaboratorie Radiologi Drift Annet Sum HAMMERFEST 4,0 11,2 1,4 5,4 0,9 1,9 5,3 30,1 HARSTAD 3,9 5,1 9,0 KIRKENES 4,2 4,1 8,5 0,0 1,3 6,2 3,3 27,6 LOFOTEN 1,5 0,3 1,7 MOSJØEN 0,5 2,4 1,3 1,5 0,3 1,7 0,6 8,3 NARVIK 3,6 4,2 1,4 6,2 2,4 2,3 4,6 24,7 RANA 0,9 2,4 1,1 6,2 10,5 SANDNESSJØEN 0,5 5,9 6,5 VESTERÅLEN 1,1 5,3 5,0 0,7 12,0 Totalt 14,3 23,1 10,2 23,3 15,5 5,2 5,7 24,0 9,0 130,3 11

12 2010 Mottak/intensiv Sykehusenhet Medisin Kirurgi Føde/gyn Hab/rehab anestesi/operlaboratorie Radiologi Drift Annet Sum HAMMERFEST 4,1 3 2,4 5,6 1,3 1,9 2,0 20,2 HARSTAD 0,8 3,5 0,5 3,3 8,1 KIRKENES 2,8 3 4,2 8,6 0,8 0,5 1,0 4,5 5,2 30,4 LOFOTEN 0,5 0,4 0,2 1,1 MOSJØEN 1 0,8 0,6 0,2 2,7 NARVIK 0 2,2 4,9 2,8 1,4 4,7 2,8 19,0 RANA 0,8 0,7 10,0 11,6 SANDNESSJØEN 0 8,4 8,4 VESTERÅLEN 0,2 8 5,3 1,2 14,8 Totalt 7, ,0 25,7 12,4 6,0 4,6 21,2 13,3 116,4 Nivå per 2. tertial 2011 mot 2011 Mottak/intensiv Sykehusenhet Medisin Kirurgi Føde/gyn Hab/rehab anestesi/opelaboratorie Radiologi Drift Annet Sum HAMMERFEST 0,1 8,2 1,0 0,2 0,9 0,6 3,4 2,0 9,9 HARSTAD 0,8 0,4 0,5 1,8 0,9 KIRKENES 1,4 2,8 0,1 0,1 0,8 0,5 0,3 1,7 1,9 2,8 LOFOTEN 0,9 0,1 0,2 0,6 MOSJØEN 0,5 1,2 0,5 0,9 0,2 0,3 1,7 0,6 5,6 NARVIK 3,6 4,0 0,8 1,3 0,5 0,9 0,1 2,8 5,6 RANA 0,9 2,4 0,2 0,7 3,9 1,1 SANDNESSJØEN 0,0 0,5 2,5 1,9 VESTERÅLEN 0,9 2,8 0,3 0,6 2,8 Totalt 6,4 7,8 0,2 2,5 3,1 0,7 1,1 2,9 4,3 13,9 Tabell 3 viser: Samlet forskjell i kostnad mot enhet med lavest kostnad per DRG innenfor hvert fagområde på 414,5 mill kr, en økning på 75,1 mill kr fra 2010 Ingen viser reduksjon i forskjell, men økningen for Harstad, Lofoten og Kirkenes er liten. Økningen i forskjell for Hammerfest på 20,9 mill kr utgjør mer enn fjerdedelen av samlet økning på 75,1 mill kr. Forskjellen øker innenfor de fleste områdene. Narvik viser stor økning innenfor medisin og kirurgi mens Rana viser stor økning innenfor medisin og mottak/intensiv/anestesi/operasjon. 12

13 Tabell 3: Kostnadsforskjeller per 2. tertial 2011 og 2010 ved lokalsykehusene i Helse Nord målt mot enheten med lavest kostnad per DRG innenfor hvert fagområde (mill kr helårseffekt) Per 2. tertial 2011 Mottak/intensiv Sykehusenhet Medisin Kirurgi Føde/gyn Hab/rehab anestesi/opelaboratorie Radiologi Drift Annet Sum HAMMERFEST 12,7 19,9 11,0 17,8 4,7 4,2 19,2 2,8 92,4 HARSTAD 6,5 6,7 14,4 9,0 36,6 KIRKENES 9,9 5,3 9,3 6,1 2,5 2,8 15,0 5,4 56,1 LOFOTEN 1,8 4,0 4,9 2,5 2,4 0,6 4,1 0,0 20,3 MOSJØEN 5,5 5,6 3,4 6,5 1,5 1,2 7,3 1,9 33,0 NARVIK 8,3 11,2 5,9 13,2 4,6 3,6 12,6 0,4 59,9 RANA 7,6 4,4 13,0 4,4 1,5 18,2 2,2 51,4 SANDNESSJØEN 6,1 6,1 2,2 0,3 6,5 21,2 VESTERÅLEN 7,5 11,2 3,7 8,2 3,3 1,2 8,6 43,7 Totalt 59,9 67,6 51,2 81,6 25,5 15,5 91,5 21,7 414, Mottak/intensiv Sykehusenhet Medisin Kirurgi Føde/gyn Hab/rehab anestesi/operlaboratorie Radiologi Drift Annet Sum HAMMERFEST 9,7 9,0 12,1 15,7 2,5 3,6 11,7 7,1 71,5 HARSTAD 7,1 7,5 12,3 9,3 36,2 KIRKENES 6,9 6,8 9,6 7,3 2,6 2,5 10,8 8,5 54,9 LOFOTEN 3,0 4,0 3,1 2,1 1,4 4,5 0,0 18,2 MOSJØEN 2,3 3,3 3,1 4,9 1,6 0,9 1,1 1,8 19,1 NARVIK 3,2 4,5 7,0 10,8 4,8 2,8 10,5 5,8 49,4 RANA 3,4 1,5 8,1 3,7 2,8 18,6 1,1 39,0 SANDNESSJØEN 3,3 4,1 5,9 1,0 0,1 2,0 16,4 VESTERÅLEN 4,6 12,1 3,6 4,3 3,4 1,4 5,4 0,0 34,8 Totalt 40,5 44,2 52,9 66,5 21,7 15,4 64,6 33,6 339,5 Nivå per 2. tertial 2011 mot 2010 Mottak/intensiv Sykehusenhet Medisin Kirurgi Føde/gyn Hab/rehab anestesi/opelaboratorie Radiologi Drift Annet Sum HAMMERFEST 3,0 10,9 1,1 2,1 2,2 0,6 7,5 4,4 20,9 HARSTAD 0,6 0,7 2,0 0,3 0,4 KIRKENES 3,0 1,5 0,2 1,2 0,1 0,3 4,2 3,1 1,3 LOFOTEN 1,8 1,0 0,9 0,6 0,3 0,8 0,4 0,0 2,1 MOSJØEN 3,2 2,3 0,3 1,6 0,1 0,3 6,2 0,1 13,9 NARVIK 5,1 6,7 1,1 2,4 0,2 0,8 2,1 5,4 10,5 RANA 4,3 2,9 5,0 0,7 1,3 0,4 1,1 12,3 SANDNESSJØEN 3,3 2,0 0,2 1,1 0,2 4,5 4,8 VESTERÅLEN 2,9 0,9 0,1 3,9 0,2 0,1 3,2 0,0 8,9 Totalt 19,4 23,4 1,7 15,1 3,8 0,1 26,9 11,9 75,1 2.5 Forskjeller i arbeidsproduktivitet per 2. tertial 2011 og 2010 målt i årsverk (helårseffekt) for lokalsykehusene I tabellene 4 og 5 er vist forskjell i arbeidsproduktivitet mot gjennomsnittlig og høyeste nivå innenfor hvert fagområde for de sykehusenhetene som inngår i sammenligningen, målt i årsverk på helårsbasis. Fagområder som har arbeidsproduktivitet høyere enn gjennomsnittet fremkommer med - i tabell 4. I tabell 5 betyr - at enheten har høyest nivå. Tallene per 2. 13

14 tertial er omregnet til helårseffekt hvor det er lagt til grunn samme aktivitetsforløp i 2011 som i 2010 ved beregning av helårseffekten. Endringene for den enkelte sykehusenhet i forhold til gjennomsnittet i tabell 4 kan både skyldes egen forbedring/forverring og at gjennomsnittsnivået har endret seg. For sammenligningen mot beste enhet i tabell 5 kan det i tillegg til egen endring, skyldes endring i nivået til beste enhet. I tabell 5, som viser forskjell i forhold til høyeste nivå, fremkommer Lofoten, som er blant enhetene med høyest arbeidsproduktivitet, med en forskjell på 28,3 årsverk. Dette skyldes at en innenfor de fleste av områdene har et forbedringspotensial mot enheten som har høyest arbeidsproduktivitet. Når det gjelder Hab/rehab har en valgt å benytte samlet DRG-aktivitet som aktivitetsgrunnlag fordi deler av dette fagområdet ikke generer egne DRG-poeng, men er en servicevirksomhet for øvrige deler av virksomheten. Siden det er samlet DRG-aktivitet som danner grunnlag for sammenligningen innenfor Hab/rehab er forskjellene som fremkommer knyttet til forskjeller i tilbud og ikke i kostnadseffektivitet eller arbeidsproduktivitet. Tabellenes del 3 viser endring fra 2010 til per 2. tertial Tabell 4 viser: En samlet forskjell mot gjennomsnitt innenfor hvert fagområde på 201,2 årsverk, en økning på 15,8 årsverk sammenlignet med 2010 samlet. Økningen kommer innenfor medisin, kirurgi, mottak/observasjon/ intensiv/anestesi og drift. Størst reduksjon i forskjell i arbeidsproduktivitet mot gjennomsnitt for Sandnessjøen med 8,1 årsverk og hvor den største reduksjonen i forskjell kommer innenfor hab/rehab og kirurgi. Narvik har sammen med Hammerfest størst forskjell i arbeidsproduktivitet mot gjennomsnittet med om lag halvparten av forskjellen. Deler av forskjellene for Narvik kan skyldes samdrift med eksterne parter siden det ikke korrigeres for eksterne leveranser ved beregning av arbeidsproduktivitet slik det gjøres ved beregning av kostnad per DRG. 14

15 Tabell 4: Forskjell i arbeidsproduktivitet 2010 og per 2. tertial 2011 ved lokalsykehusene i Helse Nord målt mot gjennomsnittlig arbeidsproduktivitet innenfor de ulike fagområdene, årsverk helårseffekt Per 2. tertial 2011 Mottak/ Sykehusenhet Medisin Kirurgi Føde/gyn Hab/rehab intensiv/ Laboratorie Radiologi Drift Sum HAMMERFEST 6,3 10,5 1,4 13,4 14,8 46,4 HARSTAD 11,0 2,9 13,9 KIRKENES 5,0 5,4 16,5 1,1 2,8 8,6 39,5 LOFOTEN 0,4 0,2 0,6 MOSJØEN 0,7 3,3 7,9 1,9 1,5 15,2 NARVIK 11,5 6,1 0,3 19,1 3,8 1,4 6,8 49,0 RANA 2,7 0,9 10,2 13,7 SANDNESSJØEN 2,5 1,5 4,6 8,6 VESTERÅLEN 2,3 11,9 14,2 Totalt 25,4 22,1 12,4 43,9 43,4 6,8 6,9 40,3 201, Mottak/ Sykehusenhet Medisin Kirurgi Føde/gyn Hab/rehab intensiv/alaboratorie Radiologi Drift Sum HAMMERFEST 10,1 4,7 2,7 9,9 6,3 33,8 HARSTAD 0,5 0,1 7,9 3,5 12,0 KIRKENES 3,0 3,2 6,8 16,4 1,3 2,8 9,1 42,6 LOFOTEN 0,2 0,5 1,6 2,3 MOSJØEN 2,7 5,6 1,9 0,5 10,7 NARVIK 1,4 2,0 1,9 17,5 4,6 1,3 13,0 41,7 RANA 1,8 1,0 4,7 7,5 SANDNESSJØEN 5,0 11,7 16,7 VESTERÅLEN 4,7 12,2 1,2 18,2 Totalt 16,8 19,6 14,3 48,2 36,5 9,6 7,2 33,1 185,3 Nivå per 2. tertial 2011 mot 2010 Mottak/ Sykehusenhet Medisin Kirurgi Føde/gyn Hab/rehab intensiv/anelaboratorie Radiologi Drift Sum HAMMERFEST 3,9 5,8 1,3 3,5 8,5 12,7 HARSTAD 0,5 0,1 3,1 0,6 1,9 KIRKENES 2,0 3,2 1,4 0,1 0,2 0,1 0,5 3,1 LOFOTEN 0,2 0,5 1,4 1,7 MOSJØEN 0,7 0,6 2,3 0,1 1,0 4,5 NARVIK 10,1 4,1 1,6 1,6 0,8 0,1 6,2 7,4 RANA 0,9 0,1 5,5 6,3 SANDNESSJØEN 2,5 1,5 7,2 8,1 VESTERÅLEN 2,4 0,4 1,2 4,0 Totalt 8,6 2,6 2,0 4,3 6,9 2,8 0,4 7,2 15,8 Tabell 5 viser: Samlet forskjell mot enhet med høyest arbeidsproduktivitet innenfor hvert fagområde på 620,2 årsverk, en økning på 6 årsverk fra Sandnessjøen viser størst forbedring med 13,3 årsverk. Også forbedring for Kirkenes, Lofoten og Vesterålen. Størst forverring for Hammerfest, Rana og Mosjøen Narvik, Kirkenes og Hammerfest har de største forskjellene. 15

16 Stor reduksjon i forskjell innenfor medisin i Harstad og Sandnessjøen og stor økning i forskjell innenfor mottak/intensiv/anestesi/operasjon og drift i Hammerfest og Rana samt medisin i Narvik. Tabell 5: Forskjell i arbeidsproduktivitet 2010 og per 2. tertial 2011 ved lokalsykehusene i Helse Nord målt mot enhetene med høyest arbeidsproduktivitet innenfor de ulike fagområdene, årsverk helårseffekt Per 2. tertial 2011 Mottak/ Sykehusenhet Medisin Kirurgi Føde/gyn Hab/rehab intensiv/ Laboratorie Radiologi Drift Sum HAMMERFEST 16,1 16,6 11,9 4,6 37,0 0,3 34,2 120,8 HARSTAD 5,6 2,4 7,9 33,1 30,7 1,4 1,8 0,5 83,3 KIRKENES 11,4 1,3 11,1 28,4 10,4 3,2 4,7 20,9 91,3 LOFOTEN 2,3 0,2 4,1 9,9 1,8 1,8 8,2 28,3 MOSJØEN 3,7 2,9 5,6 1,8 17,4 3,2 2,7 7,0 44,4 NARVIK 16,8 11,0 5,2 2,7 32,6 5,7 3,1 17,9 95,0 RANA 10,3 17,6 2,6 3,5 27,0 61,0 SANDNESSJØEN 7,1 7,6 18,3 3,7 1,7 38,4 VESTERÅLEN 1,4 6,4 2,1 24,5 7,0 2,2 1,6 12,4 57,6 Totalt 67,6 48,0 55,3 123,5 156,4 21,8 19,5 128,0 620, Mottak/ Sykehusenhet Medisin Kirurgi Føde/gyn Hab/rehab intensiv/alaboratorie Radiologi Drift Sum HAMMERFEST 22,5 11,8 13,6 4,4 28,7 1,0 2,5 22,6 107,1 HARSTAD 14,4 2,9 8,9 30,9 25,5 3,0 85,6 KIRKENES 12,0 7,9 12,8 28,9 9,8 3,8 5,6 19,5 100,2 LOFOTEN 3,9 2,8 4,1 9,6 2,5 3,9 8,2 35,1 MOSJØEN 0,3 5,3 1,6 13,6 3,6 2,4 4,4 31,1 NARVIK 9,1 7,0 7,2 2,9 28,5 6,9 3,9 22,5 88,1 RANA 11,9 10,9 2,4 4,8 18,9 49,0 SANDNESSJØEN 8,2 9,7 4,5 25,6 0,9 1,6 1,1 51,6 VESTERÅLEN 7,2 9,3 2,3 25,3 5,6 3,8 2,9 10,1 66,5 Totalt 89,2 51,6 58,7 129,2 123,4 25,6 29,0 107,4 614,2 Nivå per 2. tertial 2011 mot 2010 Mottak/ Sykehusenhet Medisin Kirurgi Føde/gyn Hab/rehab intensiv/anelaboratorie Radiologi Drift Sum HAMMERFEST 6,4 4,8 1,7 0,2 8,4 1,0 2,2 11,5 13,7 HARSTAD 8,8 0,5 1,0 2,2 5,2 1,4 1,2 0,5 2,3 KIRKENES 0,7 6,5 1,7 0,5 0,6 0,6 0,9 1,3 8,9 LOFOTEN 1,6 2,6 0,0 0,3 0,7 2,1 0,0 6,7 MOSJØEN 3,7 2,7 0,3 0,2 3,8 0,4 0,3 2,6 13,4 NARVIK 7,8 4,0 2,1 0,2 4,1 1,2 0,8 4,7 6,9 RANA 1,6 6,7 0,2 1,3 8,1 12,0 SANDNESSJØEN 8,2 2,6 3,1 7,2 2,8 0,1 1,1 13,3 VESTERÅLEN 5,8 2,9 0,2 0,8 1,4 1,6 1,3 2,3 8,9 Totalt 21,6 3,6 3,3 5,8 32,9 3,8 9,5 20,6 6,0 16

17 2.6 Utvikling i kostnadsnivå og arbeidsproduktivitet per fagområde I figurene nedenfor er vist utvikling i relativt nivå for arbeidsproduktivitet kostnadsnivå samt utvikling i kostnadsnivå og indeks for arbeidsproduktivitet fra 2007 til og med 2. tertial 2011 for de enkelte fagområder. For nærmere detaljer og beskrivelse av innhold i de ulike elementene viser til kapitlene 4 (Datagrunnlag og avgrensning) og 6 (Resultater). Figurene består av tre deler hvor den første viser alle sykehusenhetene samlet for å få frem samlet variasjon fra 2007 til og med 2. tertial De to andre delene viser henholdsvis 5 og 4 av sykehusenhetene for bede å få frem hvordan den enkelte enhet har utviklet seg i perioden. For de konkrete indeksene vises til tabellene i kapitlene 6.1 og 6.2. Figur 1a: Relativt kostnadsnivå fagområdet medisin 17

18 Figur 1b: Relativt nivå arbeidsproduktivitet fagområdet medisin Figur 2a: Relativt kostnadsnivå , kirurgi 18

19 Figur 2b: Relativt nivå arbeidsproduktivitet , kirurgi 19

20 Figur 3a: Relativt kostnadsnivå , føde/gyn Figur 3b: Relativt nivå arbeidsproduktivitet , føde/gyn 20

21 Figur 4a: Relativt kostnadsnivå , mottak/intensiv/anestesi/operasjon 21

22 Figur 4b: Relativt nivå arbeidsproduktivitet mottak/intensiv/anestesi/operasjon Figur 5a: Relativt kostnadsnivå , laboratorie 22

23 Figur 5b: Relativt nivå arbeidsproduktivitet , laboratorie 23

24 Figur 6a: Relativt kostnadsnivå radiologi Figur 6b: Relativt nivå arbeidsproduktivitet , radiologi 24

25 Figur 7a: Relativt kostnadsnivå , drift Figur 7b: Relativt nivå arbeidsproduktivitet drift 25

26 2.7 Utvikling i lønn per årsverk tertial 2011 I figur 8a er vist utvikling i indekser for lønn per årsverk 2007 til og med per 2. tertial Figuren viser betydelig forskjell nivå i kostnadene per årsverk. Slike forskjeller kan i tillegg til ulikt lønnsnivå blant annet skyldes ulik sammensetting av arbeidsstokken (kompetanse) og ulikt omfang av overtid. Forskjellene mellom høyeste og laveste nivå er redusert fra 2007 til Figur 8a: Indeks lønn per årsverk totalt 2.8 Utvikling i netto kostnader ekskl. lønn Figur 8b viser indekser for netto kostnader når lønn holdes utenfor, dvs. alle kostnader ekskl. lønn og fratrukket kostnader for ekstern virksomhet. Sosiale kostnader er inkludert. Figuren viser at det er store forskjeller i disse kostnadene mellom enhetene og at disse forskjellene varierer over tid, blant annet knyttet til engangskostnader ved vedlikehold. Narvik og Vesterålen har et kostnadsnivå vesentlig over de øvrige sykehusenhetene. 26

27 Figur 8b: Indeks netto kostnader ekskl. lønn per DRG-poeng totalt Forholdet mellom arbeidsproduktivitet og kostnadsnivå For å måle sammenhengen mellom kostnadsnivå og arbeidsproduktivitet, dvs. hvorvidt et høyt relativt kostnadsnivå motsvares av relativt lavt nivå på arbeidsproduktivitet, har vi beregnet R 2 for alle fagområdene samlet og for det enkelte fagområde. Figur 9 viser sammenhengen mellom arbeidsproduktivitet og kostnadsnivå. Sammenhengen er sterk med en R 2 på 0,8463 Figurene 10-16b viser R 2 per fagområde. Som det går frem av figurene varierer graden av sammenheng noe fra fagområde til fagområde men den er gjennomgående relativt høy. 27

28 Figur 9: Forholdet mellom relativt kostnadsnivå og arbeidsproduktivitet per 2. tertial 2011, samlet Figur 10: Relativt kostnadsnivå og arbeidsproduktivitet per 2. tertial 2011, samlet Figur 11: Forholdet mellom relativt kostnadsnivå og arbeidsproduktivitet 2011 fagområdet medisin 28

29 Figur 12: Forholdet mellom relativt kostnadsnivå og arbeidsproduktivitet 2011 for fagområdet kirurgi Figur 13: Forholdet mellom relativt kostnadsnivå og arbeidsproduktivitet for 2011 for føde/gyn Figur 14: Forholdet mellom relativt kostnadsnivå og arbeidsproduktivitet for 2011 for mottak/intensiv/anestesi/operasjon 29

30 Figur 15: Forholdet mellom relativt kostnadsnivå og arbeidsproduktivitet for 2011 for laboratorie Figur 16a: Forholdet mellom relativt kostnadsnivå og arbeidsproduktivitet for 2011 for fagområdet radiologi Figur 16b: Forholdet mellom relativt kostnadsnivå og arbeidsproduktivitet for 2011 for fagområdet drift 30

31 3 FORSLAG TIL FORETAKSVIS PRIORITERING AV VIDERE ARBEID Med bakgrunn i de funn som er gjort er det i dette kapitlet gitt en foretaksvis oversikt over hvilke områder som bør prioriteres for videre analyse og oppfølging. Ved utarbeidelse av oversikten er det ved valg av sammenligningsenhet søkt å finne en sykehusenhet med om lag samme størrelse og innhold og som har lavere kostnader eller høyere arbeidsproduktivitet. Dette må ikke sees på som et uttrykk for et konkret forslag om en ambisjon om at kostnadsnivået skal ned til dette lave nivået. Denne kartleggingen i RHF-regi identifiserer mulige/sannsynlige områder for effektivisering, men ambisjonsnivå og konkrete tilpasninger må gjøres i det enkelte HF. 3.1 Helse Finnmark De to sykehusenhetene i Helse Finnmark fremkommer begge med et relativt høyt kostnadsnivå. 2. tertial 2011 viser enheten i Hammerfest positiv utvikling mens enheten i Kirkenes fortsatt utvikler seg noe negativt i forhold til en periode med positiv utvikling. De to sykehusene i Finnmark er per 2. tertial sykehusene med høyest kostnad og nest lavest arbeidsproduktivitet av lokalsykehusene i Helse Nord. Med de prinsippene som er lagt til grunn ved sammenligningen fremkommer de to enhetene med et negativt kostnadsavvik i forhold til gjennomsnittet på om lag 57,7 mill kr, en økning på om lag 7 mill kr fra 2010, som er knyttet til Hammerfest. Om en bruker laveste kostnad innenfor hvert fagområde som målestokk, fremkommer en forskjell på nærmere 149 mill kr (en økning på 22 mill kr i hovedsak knyttet til Hammerfest). Forskjell i antall årsverk utgjør 86 (økning på 10) målt mot gjennomsnittet og 212 (en økning på 5)) målt mot beste resultat innenfor hvert fagområde. Hammerfest øker sin forskjell med 14 årsverk målt mot høyeste arbeidsproduktivitet mens Kirkenes reduseres sin med 9. Videre arbeid med analyse og oppfølging i Helse Finnmark bør ha som mål at en innenfor de aktuelle fagområdene etablerer et kostnadsnivå og en arbeidsproduktivitet som nærmer seg gjennomsnittsnivået for Helse Nord. Følgende fagområder bør ut fra forskjell i kostnadsnivå og arbeidsproduktivitet vurderes prioritert for videre arbeid innenfor Helse Finnmark (ikke prioritert rekkefølge): 1. Medisin Hammerfest, jfr. Harstad 2. Føde/gyn Hammerfest, jfr. Harstad og Vesterålen 3. Mottak/intensiv/anestesi/operasjon Hammerfest, jfr. Sandnessjøen og Harstad (Harstad er inkl AMK) 4. Kirurgi Hammerfest, jfr Harstad og Rana 5. Drift Hammerfest, jfr. Harstad og Sandnessjøen 6. Medisin Kirkenes, jfr. Lofoten og Sandnessjøen 7. Føde/gyn Kirkenes, jfr. Vesterålen og Lofoten 8. Mottak/intensiv/anestesi/operasjon Kirkenes, jfr. Sandnessjøen 9. Drift Kirkenes, jfr. Sandnessjøen og Lofoten. 10. Radiologi Kirkenes, jfr Sandnesjen 11. Kostnader til medisinsk materiell i Hammerfest 12. Legeproduktivitet i Hammerfest 31 og Kirkenes

32 3.2 UNN Narvik har et kostnadsnivå 11 % over gjennomsnittet mens Harstad har et kostnadsnivå på 89 % av gjennomsnittet i Helse Nord. Dette er lavest. I forhold til gjennomsnittlig nivå fremkommer Harstad og Narvik med en kostnadsforskjell (helårseffekt) på om lag 34 mill kr per 2. tertial 2011, en økning på 3 mill kr fra Om en bruker laveste kostnad innenfor hvert fagområde som mål fremkommer en forskjell på omlag 97 mill kr (økning på 11 mill kr). Forskjellen i antall årsverk utgjør 63 (økning på 9) sammenlignet mot gjennomsnittet og 178 (økning på 5) sammenlignet mot høyeste arbeidsproduktivitet innenfor hvert fagområde. Følgende fagområder bør ut fra forskjell i kostnadsnivå og arbeidsproduktivitet vurderes prioritert for videre arbeid innenfor UNN (ikke prioritert rekkefølge): 1. Føde/gyn Harstad, jfr Rana 2. Mottak/intensiv/anestesi/operasjon Harstad, jfr. Sandnessjøen 3. Kirurgi Narvik, jfr. Rana og Harstad 4. Mottak/intensiv/anestesi/operasjon Narvik, jfr. Sandnessjøen 5. Laboratorie Narvik, jfr. Harstad og Sandnessjøen 6. Radiologi Narvik, jfr Sandnessjøen 7. Drift Narvik, jfr. Harstad og Sandnessjøen 8. Medisin Narvik, jfr Vesterålen og Sandnessjøen 32

33 3.3 Nordlandssykehuset Lofoten har per 2. tertial 2011 det tredje laveste kostnadsnivået og den nest høyeste arbeidsproduktiviteten av lokalsykehusene i Helse Nord. Vesterålen har et kostnadsnivå noe over gjennomsnittet og arbeidsproduktivitet noe under. I forhold til laveste kostnad innenfor hvert fagområde fremkommer de to enhetene med en forskjell i kostnadene på til sammen omlag 64 mill kr (helårseffekt) per 2. tertial 2011, en økning på 11 mill kr fra Vesterålen har en økning på i 9 mill kr mens Lofoten har en økning på 2 mill kr. Målt i årsverk utgjør forskjellen mot høyeste arbeidsproduktivitet om lag 86 årsverk, en reduksjon på 15 årsverk fra 2010 omtrent likt fordelt på de to enhetene. Følgende fagområder bør ut fra forskjell i kostnadsnivå og arbeidsproduktivitet vurderes prioritert for videre arbeid ved Nordlandssykehuset (ikke prioritert rekkefølge): 1. Drift Lofoten, jfr. Sandnessjøen 2. Medisin Vesterålen, jfr. Lofoten og Sandnessjøen 3. Kirurgi Vesterålen, jfr. Rana 4. Mottak/intensiv/anestesi/operasjon Vesterålen, jfr Sandnessjøen og Lofoten 5. Drift Vesterålen, jfr. Harstad 6. Høy andel vikarer/overtid pleiere i Lofoten 7. Høy kostnad per årsverk for vikarer/overtid Vesterålen 8. Kostnader medisinsk materiell i Vesterålen 33

34 3.4 Helgelandssykehuset Etter en periode hvor alle de tre sykehusenhetene på Helgeland har hatt et kostnadsnivå på eller under gjennomsnittet for Helse Nord har nå Mosjøen kostnader 5 % over snittet. Rana har også negativ utvikling. Sammenlignet mot laveste kostnad innefor hvert fagområde utgjør forskjellen for de 3 sykehusenhetene om lag 105 mill kr, en økning på 31 mill kr i forhold til 2010 som er knyttet til alle tre enhetene. Målt i årsverk utgjør forskjellen mot enheten med høyest arbeidsproduktivitet om lag 144 årsverk, en økning på 12 årsverk i forhold til Rana har en økning i forskjellen på 12 årsverk mens Mosjøen øker med 13. Følgende fagområder bør ut fra forskjell i kostnadsnivå og arbeidsproduktivitet vurderes prioritert for videre arbeid innenfor Helgelandssykehuset (ikke prioritert rekkefølge): 1. Drift Mosjøen, jfr. Lofoten og Harstad 2. Mottak/intensiv/operasjon/anestesi Mosjøen, jfr. Sandnessjøen og Lofoten 3. Medisin Mosjøen, jfr. Lofoten og Sandnessjøen 4. Medisin Rana, jfr. Sandnessjøen 5. Mottak/intensiv/operasjon/anestesi Rana, jfr. Lofoten og Sandnessjøen 6. Drift Rana, jfr. Harstad og Sandnessjøen 7. Kirurgi Sandnessjøen, jfr. Harstad 8. Kostnader til medisinsk materiell i Rana 9. Lav andel dagopphold i Sandnessj. 34

35 4 DATAGRUNNLAG OG AVGRENSNING Datagrunnlaget for analysene er innhentet gjennom uttrekk fra helseforetakenes regnskapssystem og lønns- og personalsystem. Aktivitetsgrunnlaget er innhentet fra ASL (Analysesentret Lovisenberg). I tabell 7 er vist henholdsvis samlet brutto kostnadsgrunnlag for alle HF ene i Helse Nord (ekskl. apoteket) og den delen av kostnadsgrunnlaget som inngår i sammenligningen. Ved etablering av kostnadsgrunnlaget som inngår i sammenligningen er følgende kostnader holdt utenfor: Avskrivninger Pensjon Arbeidsgiveravgift For avskrivninger og pensjon begrunnes dette med at det anvendes ulike prinsipper mht hvordan disse kostnadene fordeles ut på ulike enheter i organisasjonen. Ved sammenligning av enheter kan dette kan gi ulikheter i kostnadene som ikke er begrunnet i ulikt kostnadsnivå. Ved å ekskludere disse kostnadene sikrer en derfor større konsistens i sammenligningen på fagområdenivå. Arbeidsgiveravgiften holdes utenfor fordi denne belastes med ulik sats i ulike områder. Tabell 7 viser hvor stor del av kostnadene i den enkelte sykehusenhet og i det enkelte HF som inngår i sammenligningen. Første kolonne i tabellen viser samlet kostnadsgrunnlag per HF og sykehusenhet mens den andre kolonnen viser hvor mye av de samlede kostnadene til den enkelte sykehusenhet som inngår. Av tabellen går det frem at av et kostnadsgrunnlag for helseforetakene i Helse Nord samlet på 7,4 mrd per 2. tertial 2011, er det omlag 1,3 mill kr som er gjenstand for sammenligning i denne rapporten. 35

36 Tabell 7: Samlet kostnadsgrunnlag og kostnadsgrunnlag som inngår i Sammenligningen per 2. tertial 2011 Sum av re_hiå foretak sykehus Totalt Totalt Apoteket APOTEK Totalt Apoteket Finnmark FINNMARK FELLES FINNMARK PSYKIATRI HAMMERFEST KIRKENES Totalt Finnmark Helgeland HELGELAND FELLES HELGELAND PSYKIATRI MOSJØEN RANA SANDNESSJØEN Totalt Helgeland HNIKT HNIKT Totalt HNIKT HNRHF HNRHF Totalt HNRHF NLSH BODØ SOMATIKK LOFOTEN NLSH FELLES NLSH PSYKIATRI VESTERÅLEN Totalt NLSH UNN HARSTAD NARVIK TROMSØ SOMATIKK UNN FELLES UNN PSYKIATRI Totalt UNN Totalt Som det går frem av tabell 7 er det forskjell i kostnadsnivået i de to kolonnene for de sykehusenhetene som inngår i sammenligningen. Forskjellen er knyttet til kostnadene som er holdt utenfor; arbeidsgiveravgift, pensjon, avskrivninger, poliklinikk som ikke er ISFfinansiert samt virksomhet som har ekstern finansiering. Om arbeidsgiveravgift, pensjon og avskrivninger hadde vært inkludert i analysen ville samlet kostnad i siste kolonne utgjort 802 mill kr. For å sikre at kostnadsforskjellene som fremkommer i analysen kan spores til et ansvarsnivå i organisasjonen, er det ved etablering av datagrunnlag søkt å unngå kostnadsfordelinger. For å sikre størst mulig grad av sammenlignbarhet er det imidlertid gjort noen korreksjoner i materialet. Oversikt over disse korreksjonene er vist i vedlegg 1. I tabell 8 er vist hvordan kostnadsgrunnlaget på om lag 698 mill kr som analyseres, er fordelt på helseforetak og fagområde. Fagområdet Drift omfatter i all hovedsak de ikke-medisinske servicefunksjonene som teknisk drift, kjøkken, renhold, vaskeri, medisinteknisk. I tillegg er all kontortjeneste kategorisert under dette området. Når det gjelder fagområdet Medisin omfattes dette i all hovedsak av indremedisin. I den grad noen av enhetene har poliklinisk virksomhet innenfor nevrologi, revmatologi, barn med mer, er dette kategorisert innenfor dette området. 36

37 Kirurgi omfatter generell kirurgi og ortopedi. I den grad en har poliklinikk innenfor øre/nese/hals eller andre kirurgiske fagområder, er dette kategorisert som kirurgi. I vedlegg 6 er vist hvilke kostnadssteder med tilhørende kostnader som inngår i de ulike fagområdene. Tabell 8: Kostnadsgrunnlag per 2. tertial 2011 fordelt per fagområde og HF Sum av re_hiå foretak fag Finnmark Helgeland NLSH UNN Totalt ANNET BARN DRIFT FØDE/GYN HAB/REHAB KIRURGI KLINISK SERVICE LABORATORIE MEDISIN OPERASJON/ANESTESI/AKUTT/INTENSIV RADIOLOGI Totalt Følgende fagområder inngår ikke i sammenligningen av kostnader per DRG-poeng som presenteres: Administrasjon Ambulanse Psykiatri Rus Pasienttransport Gjestepasienter TNF-hemmere Behandlingshjelpemidler Andre felleskostnader Med unntak for psykiatri og rus inngår disse kostnadene i felleskostnadene (Finnmark felles, Helgeland felles, NLSH felles og UNN felles i tabell 7). Til sammen utgjør disse kostnadene om lag 941 mill kr 1. tertial 2011 ekskl. avskrivninger og sosiale kostnader. I vedlegg 4 er vist hvordan felleskostnadene er fordelt på fagområde innenfor hvert HF. I vedlegg 7 er vist hvilke kostnadssteder som inngår i de ulike fagområdene innenfor felleskostnadene. Siden det er kostnader knyttet til den DRG-relaterte virksomheten som skal analyseres, må kostnader knyttet til annen virksomhet trekkes ut. Dette gjøres for det første ved å dele virksomhetene inn i fagområder som beskrevet i avsnittet foran, dernest ved å redusere kostnadsgrunnlaget tilsvarende eksternt finansiert virksomhet; for eksempel Felles Akuttmottak, barnehager, boliger med mer. Det er ikke gjort tilsvarende korreksjon i antall årsverk. I den grad en har ulikt omfang av eksternt finansiert virksomhet vil en derfor kunne få noe ulike resultater avhengig av om en måler kostnad per DRG-poeng eller DRG-poeng per årsverk. 37

38 Kostnader knyttet til poliklinisk virksomhet (med unntak for laboratorie og røntgen) inngår i sammenligningen og denne aktiviteten er omregnet til DRG-aktivitet, jfr. avsnitt 5.5. Alle helseforetakene har desentralisert virksomhet lokalisert utenfor sykehusenhetene. Dette gjelder Alta, Karasjok, Brønnøysund, Lenvik, Nordreisa, Indre Troms (TMS) og Steigen. Denne virksomheten er holdt utenfor analysene, både hva angår kostnad og aktivitet, siden det er virksomheten som drives i den enkelte sykehusenheten som danner grunnlaget for analysen. Kategoriseringen av kostnadssteder og kostnader i fagområder slik den går frem av vedleggene 6 og 7, er tidligere gjennomgått og avklart med økonomiavdelingene i det enkelte helseforetak. I tabellene 9 og 10 er vist samlet kostnads-, aktivitets- og personellgrunnlag for 2010 som inngår i analysen. Tabell 9: Kostnads-, aktivitets- og personellgrunnlag per 2. tertial 2011 fordelt på sykehusenhet. Verdier sykehus Sum av re_hiå Sum av drg_poeng Sum av årsverk HAMMERFEST ,5 HARSTAD ,5 KIRKENES ,3 LOFOTEN ,3 MOSJØEN ,7 NARVIK ,2 RANA ,8 SANDNESSJØEN ,5 VESTERÅLEN ,9 Totalt ,8 Tabell 10: Kostnads-, aktivitets- og personellgrunnlag per 2. tertial 2011 fordelt på fagområder. Verdier fag Sum av re_hiå Sum av drg_poeng Sum av årsverk ANESTESI 1 ANNET ,1 BARN ,9 DRIFT ,3 FØDE/GYN ,9 HAB/REHAB ,9 KIRURGI ,5 KLINISK SERVICE ,1 LABORATORIE ,4 MEDISIN ,1 OPERASJON/ANESTESI/AKUTT/INTENSIV ,4 RADIOLOGI ,2 (tom) 0 Totalt ,8 I vedlegg 5 er vist hvordan årsverkene er fordelt på stillingskategori og stillingstitler innenfor det enkelte fagområde. I vedlegg 2 er vist hvordan årsverkene fordeler seg på stillingskategori innenfor det enkelte fagområdene og per helseforetak. 38

39 5 FORHOLD SOM KAN FORKLARE KOSTNADSFORSKJELLER Dette kapitlet uendret i forhold til rapport datert Noen av forskjellene som fremkommer mellom sykehusenhetene kan ha sin forklaring i svakheter i den metoden som er valgt for analyse. I tillegg vil forskjeller kunne være knyttet til eksplisitte beslutninger i forhold til fordeling av ressurser. Nedenfor er drøftet noen slike forhold. Inntektsmodellen i Helse Nord Overlegepermisjon i Finnmark Ulik organisering og gruppering DRG-systemet Poliklinikkinntektene 5.1 Inntektsmodellen i Helse Nord Inntektsmodellen for den somatiske virksomheten i Helse Nord består av følgende elementer: Behovskomponenten Kostnadskomponenten Strukturkomponenten Aktivitetskomponenten Mobilitetsfaktoren I tillegg finansieres en del særskilte funksjoner utenfor modellen. Inkludert særskilte funksjoner fordeles omlag 4 mrd. kroner gjennom modellen. Kostnadskomponenten finansierer kostnadskrevende pasienter, forskning og undervisning, dvs. aktiviteter det ikke gis DRG-poeng for. Deler av disse kostnadene vil inngå i kostnadsgrunnlaget for sammenligningen, og i den grad slike kostnader har en annen fordeling mellom sykehusenhetene enn aktiviteten, vil dette gi forskjeller i kostnader per DRG og arbeidsproduktivitet målt som DRG per årsverk. Det fordeles til sammen nærmere 900 mill kr gjennom kostnadskomponenten. Av dette går om lag 120 mill kr (13-14 %) til de to rene lokalsykehusforetakene, Helse Finnmark og Helgelandssykehuset. Samlet andel av basisrammen for de to rene lokalsykehusforetakene utgjør i overkant av 20 %. UNN sin andel av kostnadskomponenten utgjør om lag 65 % mens andelen av basisrammen utgjorde om lag 53 %. Dette vil derfor kunne forklare et høyere kostnadsnivå ved UNN Tromsø enn ved øvrige sykehusenheter. Strukturkomponenten skal kompensere for ekstrakostnader knyttet til strukturulemper. Samlet fordeles 30 mill kr gjennom denne komponenten, likt fordelt mellom Helgelandssykehuset og Helse Finnmark. Denne komponenten vil kunne forklare forskjeller i kostnader per DRGpoeng mellom Helgelandssykehuset og Helse Finnmark på den ene siden og de øvrige 39

40 sykehusenhetene. Den forklarer ikke kostnadsforskjeller mellom Helgelandssykehuset og Helse Finnmark, Det fordeles i 2008 om lag 350 mill kr til særskilte funksjoner som TNF-hemmere, undervisning av medisinerstudenter, Finnmarkstillegg og fagplan for geriatri. Det anslås at mill kr av dette inngår i sammenligningen mellom lokalsykehusene i Helse Nord hvorav i overkant av 50 mill kr er knyttet til Finnmarkstillegget. Finnmarkstillegget vil forklare høyere kostnader i Finnmark, men det må i denne vurderingen tas hensyn til at nettokostnadene ved sykestuene og de desentrale poliklinikkene i Alta og Karasjok er holdt utenfor. Nettokostnadene for disse virksomhetene utgjorde i ,5 mill kr og er implisitt finansiert av Finnmarkstillegget i inntektsmodellen. Kvalitet og innhold i tilbudet er ikke analysert. 5.2 Overlegepermisjon i Finnmark Opptjeningstid for 4 måneders overlegepermisjon er 3 år i Finnmark mot 5 år for resterende del av Helse Nord. Med utgangspunkt i et årsverksforbruk på 41,1 og 25,3 årsverk utgjør dette en årlig merkostnad på 1,8 og 1,1 årsverk for henholdsvis Hammerfest og Kirkenes. Merkostnaden i kroner utgjør hhv 1,6 og 1,1 mill kr i Volumet er økt med ca 14 % fra 2008 til 2009, dvs. til 3,3 årsverk og 3,1 mill kr. Overleger i Finnmark har i tillegg rett til 2 ukers permisjon med lønn og 2 ukers faglig oppdatering per år. I den grad dette tas ut i sin helhet utgjør det 3,4 og 2,1 årsverk for henholdsvis Hammerfest og Kirkenes. Merkostnaden i kroner utgjør henholdsvis 3,0 og 2,0 mill kr. Med 14 % volumøkning gir dette en kostnad i 2009 på 5,7 mill kr og 6,3 årsverk. Samlet forklarer disse ordningene et merforbruk på om lag 10 overlegeårsverk til en kostnad på om lag 9 mill kr. Ordningene gir høyere kostnader per DRG-poeng og lavere arbeidsproduktivitet målt som DRG-poeng per årsverk. 5.3 Ulik organisering Ulik organisering kan gi kostnadsforskjeller mellom fagområder eksempelvis ved at kontortjenester inngår som del av virksomhetene i en sykehusenhet mens tilsvarende tjeneste i en annen virksomhet er organisert som en egen enhet. Denne feilkilden er søkt redusert ved at innholdet i de ulike fagområdene er gjennomgått og drøftet med den enkelte sykehusenhet. Medisinsk kontortjeneste forøvrig skilt ut og lagt under området Drift ved at alle årsverk kategorisert som Sekretær er skilt ut og flyttet til dette området. Kostnadsstedene til de ulike sykehusenhetene danner grunnlaget for kategorisering i ulike fagområder. Det vil kunne være tilfelle hvor innholdet i kostnadsstedene er ulikt mellom den enkelte sykehusenhet. Dette kan føre til kostnadsforskjeller mellom fagområder og sykehusenheter. Ved at analysemodellen tar utgangspunkt i HF enes samlede kostnader, vil kostnader som ikke inngår i ett fagområde gjenfinnes i et annet. På sykehusenhetsnivå skal en derfor ha en rimelig grad av sikkerhet for at alle relevante kostnader inngår, men fordeling mellom fagområder kan være noe unøyaktig ut fra innholdet i det enkelte kostnadssted. 40