NY INNTEKTSFORDELINGSMODELL FOR HELSE NORD

Transkript

1 Styresaknr. 25/07 REF: 2006/ NY INNTEKTSFORDELINGSMODELL FOR HELSE NORD Saksbehandler: Jørn Stemland Dokumenter i saken: Utrykt vedlegg : Innstilling/ Rapport fra prosjektgruppen med forslag til ny modell fra prosjektgruppe oppnevnt av administrerende direktør i Helse Nord RHF Styresak 17/06 Forslag til ny inntektsfordelingsmodell for somatisk virksomhet i Helse Nord - høring Saksbehandlers kommentar: Bakgrunn Ved behandling av ny inntektsfordelingsmodell for Helse Nord i juni 2006 vedtok styret for Helse Nord at arbeidet med inntektsfordeling knyttet til somatisk virksomhet skulle videreføres. Våren 2007 ble det oppnevnt en prosjektgruppe for dette arbeidet. Rapport fra prosjektgruppen med forslag til ny modell følger vedlagt. I brev datert har Helse Nord bedt om synspunkter fra helseforetakene innen 5. september på forslaget til modell. Arbeidet med modellen har tatt utgangspunkt i den modellen som ble behandlet av styret for Helse Nord i juni 2006, Rapport fra Sintef knyttet til denne modellen samt høringsuttalelser fra helseforetakene. Helseforetakene har vært involvert i arbeidet gjennom deltakelse i arbeidsgruppen. I denne saken inviteres styret ved Nordlandssykehuset til å gi sin tilslutning til den modellen for fordeling av inntekter til somatisk virksomhet som foreslås av prosjektgruppen. Oppsummering Inntektsfordelingsmodellen skal: Stimulere til effektiv ressursbruk og kontinuerlig forbedringsarbeid i de enkelte helseforetak og i foretaksgruppen samlet. Støtte opp under intern samhandling og utnyttelse av den samlede kapasitet og kompetanse i foretaksgruppen. Bidra til en inntektsfordeling mellom foretakene som skaper best mulig samsvar mellom de oppgaver som skal ivaretas og de ressurser som tildeles, slik at foretakene gis samme mulighet til å løse sine oppgaver innen de ressursrammer som stilles til disposisjon. Det er Nordlandssykehusets vurdering at den modell som foreslås vil bidra til positivt i forhold til de beskrevne mål. Modellen støtter opp om intern samhandling ved den abonnementsmodellen som foreslås for håndtering av det interne gjestepasientoppgjøret ved at selgende helseforetak (Nordlandssykehuset og UNN) gis forutsigbare rammebetingelser. Modellen er også kostnadsnøytral ved at en på marginalen forelås en pris på 80 % av DRG-pris, tilsvarende det eksterne gjestepasientoppgjøret. Samlet bidrar dette til å støtte opp under intern samhandling og utnyttelse av den samlede kapasitet i foretaksgruppen. Det vurderes også som positivt at en i modellen legger opp til å begrense omfanget av særskilt finansiering. Ved utforming av modellen legges det også vekt på å vurdere konsekvenser av valg for ulike delkomponenter opp mot hverandre slik at en unngå dobbelt kompensasjon for samme forhold. Dette bidrar til å skape best mulig samsvar mellom de oppgaver som skal ivaretas og de ressurser som tildeles. Styresak 25/07 20 august

2 Beskrivelse og vurdering av modellen Modellen slik den foreslås av prosjektgruppen er beskrevet nedenfor. Det vises forøvrig til kapittel 7 i rapporten. Modellens hovedkomponenter Oppsummert består inntektsmodellen av følgende delkomponenter: Behovskomponenten kompenserer helseforetakene og sykehusene for variasjoner i behovsrelaterte forhold som alderssammensetningen og innslag av sosioøkonomiske kjennetegn i opptaksområdet, jfr kap. 2. Kostnadskomponenten kompenserer for variasjoner i kostnadsmessige forhold knyttet til forskning, undervisning, særlig kostnadskrevende pasienter og funksjons- og oppgavefordeling, jfr. kap. 3.2, 3.3 og 3.4. Strukturkomponenten kompenserer for ekstrakostnader knyttet til strukturulemper, jfr kap 3.5. Aktivitetskomponenten tilfører sykehusene ressurser på grunnlag av DRG-aktivitet. Denne komponenten beskrives i liten grad i rapporten, da den bygger på den nasjonale ordningen. Det vil fortsatt være slik at produserende helseforetak får utbetalt ISF-refusjon på bakgrunn av registrerte DRG-poeng for pasienter som er bosatt i regionen. Mobilitetskomponenten korrigerer i tillegg sykehusenes inntekter i forhold til hvor pasientene faktisk blir behandlet, jfr. kap 4. Ved utforming av modell viser rapporten at det for alle delkomponentene må foretas valg mellom likeverdige alternativ. Det er imidlertid slik at ikke alle totalmodellvarianter er likeverdige. Dette følger fordi delkomponentene må ses i sammenheng, slik at valg av én variant innen en delkomponent legger føringer på hvilke varianter som bør velges innen andre delkomponenter. I særlig grad gjelder dette forholdet mellom kostnads- og mobilitetskomponeten. Prosjektgruppen har i sin oppsummering poengtert noen av de valg som er gjort og forslag til modell må ses på bakgrunn av disse valgene: Prosjektgruppen mener at prinsippet med at hvert helseforetak får et hovedansvar for å sikre at befolkningen i et tildelt opptaksområde får et tilfredsstillende tilbud av spesialisthelsetjenester er i samsvar med etablert praksis i Helse Nord RHF. Eksempelvis har helseforetakene allerede ansvar for gjestepasienter og transportkostnader i sitt opptaksområde. Prosjektgruppen vil videre påpeke at det ikke ligger i dets mandat å foreslå alternative måter å organisere virksomheten til Helse Nord RHF. Prosjektgruppen er enig i at en modell som kompenserer for variasjoner i behov, variasjoner i særskilte kostnader og forhold som helseforetakene selv ikke rår over bidrar til å sikre at befolkningen i Helse Nord gis mer like muligheter til å få et tilfredsstillende tilbud av spesialisthelsetjenester uavhengig av bostedsadresse. Om en mekanisk bruk av modellen sikrer helseforetakene like muligheter avhenger av kvaliteten på datagrunnlaget som er lagt til grunn i analysene, i hvilken grad det foreligger komplette data som kan brukes i analysene, og eventuelle svakheter i selve analysemetodene. Prosjektgruppen vil fraråde en mekanisk bruk av analyseresultatene i inntektsfordelingsmodellen. Vår anbefaling er heller at analyseresultatene gir en indikasjon på hvilket nivå den relative fordeling av inntekter mellom helseforetakene i Helse Nord bør ligge på. Det nærliggende alternativet til å ha en kriteriebasert inntektsfordelingsmodell er å videreføre dagens modell. Denne modellen er, med noen justeringer, en videreføring av inntektsfordelingen vedtatt av de tre fylkeskommunene i tiden før den statlige overtakelsen av sykehusene i Det er vårt syn at både endringene i organisering (eks. fra sykehus til helseforetak og nedleggelse av Hålogalandsykehuset), endringer i oppgavefordelingen i og mellom helseforetakene (etablering av Styresak 25/07 20 august

3 ståleterapienhet ved Nordlandssykehuset, sentralisering av elektiv kreft-, rygg og protesekirurgi) og den generelle utviklingen innen medisin (eks. fra tradisjonelle innleggelser til en serie dagbehandlinger) har bidratt til å redusere modellens egnethet. Nærmere om delkomponentene i modellen Behovskomponenten Prosjektgruppen foreslår å legge behovsmodellen som ble utarbeidet av Helse Nord våren 2006 (modell 1 L) til grunn. Denne modellen er valgt ut fra at kriteriene i modellen er enkle å kommunisere, samt det brede datagrunnlaget modellen bygger på. Nordlandssykehuset er enig i de vurderingene som lagt til grunn for dette valget. Kostnadskomponenten Prosjektgruppen har identifisert forskning, utdanning og særlig kostnadskrevende pasienter som faktorer som påvirker kostnadsnivået i sykehus utover det som fanges opp av DRG-systemet. Når det gjelder forskning legges antall forskningspoeng pr DRG-poeng til grunn for fordeling av ressurser til forskning ut fra en hypotese om at sykehus som har stor produksjon av forskningspoeng pr DRG-poeng også har høye kostnader. Gjennomførte analyser bekrefter en slik sammenheng. Det er ikke vurdert alternative modeller for håndtering av forskning. Nordlandssykehuset er enig i måten forskning håndteres på i modellen. Kostnadene til undervisning beskrives ved antall assistent- og turnusleger. Kostnadene korrigeres for at turnus- og assistentlege generer inntekter. Denne korreksjonsfaktoren påvirker fordelingen av ressursene mellom helseforetakene. Prosjektgruppen foreslår at undervisningskomponenten skjønnsmessig nedjusteres til 1/3 av empirisk vekt knyttet til dette. Som det går frem av rapporten fra prosjektgruppen er det få holdepunkter mht valg mellom de 2 skisserte variantene for å håndtere dette forholdet. Dette betyr at en velger samme modell som Helse Øst og Helse Vest har gjort. Nordlandssykehuset har ingen argumenter i forhold til valg av alternativ utover det som fremføres av prosjektgruppen og det tilrås at Nordlandssykehuset slutter seg til det valg som prosjektgruppen gjør. Prosjektgruppen beskriver ulike modeller for håndtering av kostnadskrevende pasienter. De ulike modellene gir store forskjeller i kompensasjon. Prosjektgruppen foreslår at alle DRG justert for rehabilitering legges til grunn når komponenten kostnadskrevende pasienter skal beregnes. Hovedargumentet er at denne varianten er stabil i de relative andelene mellom helseforetakene over år. Dette er viktig fordi komponenten ikke skal oppdateres årlig. Det justeres for rehabilitering fordi denne pasientgruppen mottar finansiering som er avhengig av liggetid. Prosjektgruppen understreker samspillet mellom kostnadskomponenten og mobilitetskomponenten og at dette må tas hensyn til i forhold til de valg som gjøres. Dette betyr at om en velger en modell for kostnadskomponenten som gir høy kompensasjon til UNN for å behandle regionpasientene så må mobilitetskomponenten utformes slik at det ikke gis kompensasjon for de samme pasientene i denne komponenten. Nordlandssykehuset slutter seg derfor til forslaget om at alle DRG justert for rehabilitering legges til grunn når komponenten kostnadskrevende pasienter skal beregnes, forutsatt at det gis tilstrekkelig kompensasjon for kostnadskrevende pasienter i mobilitetskomponenten. Strukturkomponenten I de analyser som er gjort er hypotesen at antall akuttmottak i forhold til befolkningsgrunnlaget har betydning for kostnadsnivået, hvor en større andel akuttmottak gir høyere kostnader. Hypotesen bekreftes ikke i analysene Prosjektgruppen er enig i at det kan være ekstrakostnader knyttet til struktur, men sier samtidig at dette kan gjelde andra forhold enn akuttmottak, for eksempel transportulemper og skalaulemper blant annet knyttet til vakt- og beredskapsordninger for små spesialiteter. Skalaulemper i forhold til vaktordninger for små spesialiteter vil i hovedsak gjelde UNN og NLSH. Styresak 25/07 20 august

4 Prosjektgruppen er usikker på beregningene av strukturkostnader og mener derfor at et strukturtilskudd bør settes på skjønnsmessig basis. Et strukturtilskudd vil redusere beløpet som fordeles i inntektsmodellen. Strukturtilskuddet vil derfor finansieres av helseforetakene. Hvor mye hvert enkelt helseforetak vil betale av strukturtilskuddet avhenger at hvor stor andel hvert HFs bevilgning er av totalmodellen. Nordlandssykehuset er enig med prosjektgruppen i at strukturelle forhold kan ha betydning for kostnadsnivået. Gruppen har imidlertid ikke funnet noe godt empirisk grunnlag for dette. Nordlandssykehuset slutter seg derfor til de vurderingene som prosjektgruppen har gjort med hensyn til at et strukturtilskudd bør fastsettes etter en skjønnsmessig vurdering. I forhold til skjønnsmessig fordeling av et eventuelt strukturtilskudd forventes at Nordlandssykehuset tildeles en andel av dette begrunnet både ut fra at vi har 2 mindre enheter, det er knyttet transportulemper til virksomheten ved at en må benytte flytransport mellom de 2 små enhetene og Bodø samt at det er knyttet skalaulemper til vakt- og beredskapsordninger for små spesialiteter. Strukturtilskuddet bør for øvrig også slås sammen med Finmarkstilskuddet slik at en opererer med ett skjønnstilskudd i modellen. Mobilitetskomponenten I forhold til finansiering av pasienter fra andre foretaksområder (det er i hovedsak UNN og NLSH som behandler pasienter fra andre foretaksområder) påpeker prosjektgruppen at en abonnementsmodell er å foretrekke i forhold til en modell basert på ren ISF-refusjon basert på gjennomført aktivitet, både fordi den gir større forutsigbarhet i betalingen av gjestepasienter, og fordi den synliggjør hvordan helseforetakene samarbeider og betaler for sentral- og regionsykehuspasienter. Prosjektgruppen foreslår at pasienter utover abonnementet betales med 80 % av ISF-pris. Dette gir abonnementsmodellen kostnadsnøytralitet på marginen mellom det interne og det eksterne gjestepasientoppgjøret. Prosjektgruppen påpeker at siden UNN og Nordlandssykehuset mottar deler av betalingen for sentral- og regionsykehuspasienter i mobilitetskomponenten bør kostnadskomponenten innrettes med uvektede DRG (for kostnadskrevende pasienter) for å redusere risikoen for dobbeltfinansiering. Ved utformingen av mobilitetskomponenten og totalmodellen presenterer prosjektgruppen 3 varianter i forhold til betaling for abonnemenstordningen: Variant 1: Sentral- og regionsykehuspasienter betales med 90 % ISF finansiering Variant 2: Sentral- og regionssykehuspasienter betales med 95 % ISF finansiering Variant 3: Sentral- og regionssykehuspasienter betales med 100 % ISF finansiering Nordlandssykehuset slutter seg til prosjektgruppens vurdering av at en abonnementsmodell er å foretrekke både fordi den gir større forutsigbarhet mht finansieringen av gjestepasienter og fordi den synliggjør hvordan helseforetakene samarbeider og betaler for sentral- og regionsykehuspasienter. I tillegg gjør modellen det mulig å etablere kostnadsnøytralitet mellom det interne og det eksterne gjestepasientoppgjøret ved at det for pasienter utover abonnementet skal betales 80 % av DRG-pris. I valget mellom hhv. 90, 95 eller 100 % ISF-finansiering av abbonementet argumenterer prosjektgruppen for det ikke er ønskelig med 100 % ISF-finansiering fordi risikoen for dobbeltfinansiering av sentral- og regionsykehuspasienter da blir for høy. I valget mellom 90 og 95 % er flertallet i gruppen usikker på hva en skal anbefale men ut fra det valg som er gjort mht. kostnadskomponenten argumenterer flertallet i gruppen for 95 % fordi dette gir en samlet kompensasjon (inkludert kostnadskomponenten) på i overkant av 100 % av DRG-pris. Begrunnelsen for dette er at kostnadene knyttet til behandling av sentral- og regionsykehuspasienter ikke fanges godt nok opp i DRG-systemet. Styresak 25/07 20 august

5 Nordlandssykehuset slutter seg til flertallet i prosjektgruppens vurdering mht til valget av 95 % av DRG-pris ved utformingen av mobilitetskomponenten. I den grad Nordlandssykehuset måtte velge mellom 90 og 100 % refusjon ville Nordlandssykehuset velge 90 %. Det er to mindretallsmerknader til valg av pris på abonnementspasienter. Representantene Mürer (Helgelandssykehuset HF) og Hansen (Helse Finnmark HF) er positiv til innføringen av en abonnementsmodell, men mener at prisen på abonnementspasientene bør settes lik 90 % ISF-pris. Denne prisen vil sammen med kompensasjonen som gis i kostnadskomponenten sikre UNN, Tromsø og Nordlandssykehuset, Bodø om lag 100 % ISF-finansiering av gjestepasienter. Det er disse representantenes syn at en kompensasjon på mer enn 100 % ISF-pris ikke er forenelig med kravet i mandatet om at finansieringsordningen skal stimulere til effektiv ressursbruk, samt at en slik kompensasjon gir økt risiko for dobbeltfinansiering av abonnementspasienter. Dette mindretallet påpeker også at 90 % -modellen er den av de fremlagte abonnementsmodellene som gir de minste helseforetakene minst endringer i andeler i forhold til referansemodellen. Representanten Lægland (UNN HF) er positiv til innføringen av en abonnementsmodell, men mener prisen på abonnementspasienter bør settes lik 100 % ISF-pris. Det er denne representanten sitt syn at merkostnadene ved å drive et lite Universitetssykehus tilsier en betaling for gjestepasienter som ligger over landsgjennomsnittet (100 % ISF-pris). Særskilt finansiering Prosjektgruppen er enig i at særskilt finansiering i enkelte tilfeller må legges utenfor modellen. Dette vil blant annet bidra til å gi styret i Helse Nord et økonomisk virkemiddel for å ivareta særskilte satsinger. Gruppen mener at oppgaver som er bestilt av, og som blir gjort på oppdrag av Helse Nord kan vurderes å gi egen finansiering. I noen tilfeller kan egen finansiering gis for å synliggjøre finansiering av enkelte funksjoner og oppgaver. Rene kommunale oppgaver ser prosjektgruppen det ikke som naturlig at Helse Nord finansierer. I de tilfeller hvor slike ordninger nå eksisterer må helseforetaket sammen med Helse Nord ta forholdet opp med kommunen/e det gjelder. Prosjektgruppen påpeker at jo flere ordninger som legges utenfor modellen, jo større er risikoen for at inntektsfordelingsmodellen får trekk av å være en refusjonsmodell. Gruppen foreslår derfor at i de tilfeller det gis særskilt finansiering bør disse fases inn i hovedmodellen etter en periode. Hvor lang denne perioden bør være er det vanskelig å si noe generelt om, fordi oppgavene som gis slik finansiering har ulik karakter. Gruppen foreslår heller at det i hvert enkelt tilfelle spesifiserer en tidsperiode hvor særskilt finansiering gis. Finnmarkstilskudd: Prosjektgruppen foreslår at Helse Finnmark beholder et Finnmarkstilskudd, men at begrunnelsen endres til kostnadsulemper knyttet til lange reiseavstander (lavere andel dagopphold) og høy grad av turnover, særlig for overlegegruppen. Fødestuer: Prosjektgruppen foreslår at fødestuer finansieres i hovedmodellen. Argumentene er at finansieringsformen bør ikke legge føringer for organisering, samt at en særskilt finansiering av fødestuer ikke er forenelig med ønske om å beholde en grovmasket inntektsfordelingsmodell. Nordlandssykehuset slutter seg til de vurderingene som prosjektgruppen har gjort i forhold til særskilt finansiering. Laboratorier Prosjektgruppen ønsker å innføre en oppgjørsordning for laboratorieprøver. Det bør etter gruppen sitt syn etableres en registreringspraksis som skal danne regningsgrunnlag. Selger har dokumentasjonsansvar. Pris på Styresak 25/07 20 august

6 prøver følger den betalingsregel som gjelder mellom helseregionene. En del av betalingen legges i basis (abonnementsmodell). En oppgjørsordning for laboratorieprøver fra Nordlandssykehuset må etter vår vurdering omfatte 2 forhold: Prøver fra innlagte pasienter ved øvrige helseforetak som utføres av Nordlandssykehuset Prøver fra pasienter fra primærhelsetjenesten i de øvrige helseforetaksområdene som utføres ved Nordlandssykehuset I etterkant av arbeidet med inntekstmodellen er omfanget av denne aktiviteten ved Nordlandssykehuset søkt kartlagt. Oversikt over prøver på innlagte pasienter foreligger foreløpig ikke. Når det gjelder prøver for pasienter fra primærhelsetjenesten er dette omfanget kartlagt ut fra de polikliniske inntektene disse prøvene gir, jfr. tabellen nedenfor. Sykehusområde Mebi Immu Mikro Estimert pato* Totalt Helgelandssykehuset Helse Finnmark Nordlandssykehuset - Bodø Nordlandssykehuset - Lofoten Nordlandssykehuset - Vesterålen UNN (tom) Totalt * Mangler filer for tre måneder patologen. Estimert disser relativt som de andre. Skyldes manglende backup. Kan fremskaffes, men usikker på om det bør prioriteres først. (tom) er utenfor Helse Nord. Som det går frem av tabellen er inntektene for prøver for primærhelsetjenesten beregnet å utgjøre om lag 22 mill kr i 2006, hvorav rundt 14 mill kr er knyttet til pasienter fra eget område, 6 mill kr fra Helgeland og 2 mill kr fra UNN. Ved bergning av kostnader pr DRG-poeng i SAMDATA legges til grunn at poliklinikkinntektene dekker halvparten av selvkost for laboratorieprøvene. Det betyr at kostnadene ved laboratorieprøver ved Nordlandssykehuset for primærkommunene i 2006 utgjorde om lag 44 mill kr, hvorav halvparten ble dekket av poliklinikkinntektene og resterende av Nordlandssykehuset. Slik inntektsmodellen er utformet finner Nordlandssykehuset det naturlig at den delen av kostnadene knyttet til laboratorieprøver for primærhelsetjenesten som ikke finansieres av poliklinikkinntektene, dekkes av det helseforetak hvor pasienten er hjemhørende, dvs. at Nordlandssykehuset tilføres 8 mill kr gjennom omfordeling i inntektssystemet. Dette bør innarbeides i modellen for Tilsvarende beregning må gjøres for inneliggende pasienter. I den grad data foreligger tidsnok bør dette innarbeides i modellen for Totalmodellen Ut fra de valg og vurderinger som prosjektgruppen har gjort presenteres ulike utfall i tabell x nedenfor. I alle variantene med abonnementsmodell er komponenten kostnadskrevende pasienter beregnet med utgangspunkt i DRG-uvektede liggedager. For gjestepasienter utover abonnementet betales 80 % ISF-pris. Tabell 1 viser bevilgningene til de ulike komponentene, samt omfordelingsvirkningen i forhold til fordelt ramme somatikk i Den siste kolonnen viser hvor stor andel hvert enkelt helseforetak får av totalbevilgningen. Kolonnen viser dermed hvor stor andel hvert enkelt HF vil betale av et strukturtilskudd. Som det går frem av tabellen gir ulike varianter av kompensasjon i abonnementsmodellen liten effekt for Nordlandssykehuset. Dette skyldes at det behandles om lag like mange pasienter fra vårt område som vi behandler for andre områder. Tabellen viser også at Nordlandssykehuset vil tape på modell med 80 % ISF på internt gjestepasientoppgjør. Styresak 25/07 20 august

7 Tabell 1: Prosjektgruppens hovedvarianter av inntektsmodell. Beløp i 1000 kroner (andeler siste kolonne). Variant 1: Abonnementsmodell, Alle DRG uvektet. 90% på abonnement Total Behov K-komp. M-komp. Lab. Sum Fordelt 2007 Ny - vedtatt Andeler sum Helgeland ,121 Nordland ,257 UNN ,522 Finnmark ,100 SUM ,000 Variant 2: Abonnementsmodell, Alle DRG uvektet. 95% på abonnement Total Behov K-komp. M-komp. Lab. Sum Fordelt 2007 Ny - vedtatt Andeler sum Helgeland ,118 Nordland ,256 UNN ,527 Finnmark ,098 SUM ,000 Variant 3: Abonnementsmodell, Alle DRG uvektet. 100% på abonnement Total Behov K-komp. M-komp. Lab. Sum Fordelt 2007 Ny - vedtatt Andeler sum Helgeland ,116 Nordland ,256 UNN ,532 Finnmark ,096 SUM ,000 Variant 4: Alle DRG vektet. 80% ISF på internt gjestepasientoppgjør Total Behov K-komp. M-komp. Lab. Sum Fordelt 2007 Ny - vedtatt Andeler sum Helgeland ,122 Nordland ,251 UNN ,525 Finnmark ,102 SUM ,000 Tabell 1 viser at de totale omfordelingsvirkningene av modellene er små. De totale omfordelingsvirkningen i variant 1,2 og 4 er på henholdsvis 18, 21 og 19 mill kr. Den totale omfordelingsvirkningen av modell 3 er i underkant av 13 millioner. Dette utgjør 0,38 prosentpoeng av den totale bevilgningen. Tabell 1 viser også omfordelingsvirkningene for helseforetakene i de ulike variantene. Dette er omfordelingsvirkninger før et strukturtilskudd er beregnet. Den siste kolonnen viser at UNN vil betale om lag halvparten av strukturtilskuddet, Nordlandssykehuset lag en fjerdedel, mens Helgeland og Finnmark betaler henholdsvis 12 og 10 prosent av strukturtilskuddet. Styresak 25/07 20 august

8 I modellforslagene er laboratorieoppgjøret lagt inn med kompensasjon til UNN basert på den tidligere fylkestaksten. Det er ikke lagt inn tilsvarende kompensasjon til Nordlandssykehuset i Bodø, selv om dette sykehuset også har en betydelig laboratorievirksomhet. Prosjektgruppen har ikke kunne framskaffe data som viser omfordelingsvirkningene av innføring av oppgjørsordninger for laboratorietjenester. Prosjektgruppen har mottatt indikasjoner på at Nordlandssykehuset i Bodø utfører en del laboratorieprøver på pasienter fra Helgeland. Ut fra dette slutter prosjektgruppen at innføring av tiltaket vil øke bevilgningen til Nordlandssykehuset på bekostning av Helgeland. Tabell 1 viser videre at UNN får en relativt større bevilgning på bekostning av de tre andre helseforetakene når abonnementsprisen økes. Dette følger fordi Nordlandssykehuset i Bodø har et større abonnement på UNN enn det Helgeland har på Nordlandssykehuset i Bodø (jf. tabell 4.2 i rapporten). Når en sammenligner abonnementsmodellene med referansemodellen ser vi at Helgeland HF og Finnmark HF kommer bedre ut, og Nordlandssykehuset HF kommer dårligere ut, hvis referansemodellen legges til grunn. Resultatet for UNN HF avhenger av hvilken abonnementsmodell referansemodellen sammenlignes med. Selv om de samlede omfordelingsvirkningene er lave, viser tabell 1 at Helse Finnmark systematisk vil tape på alle varianter av abonnementsmodellen. Prosjektgruppen har flere ganger påpekt at forholdet mellom kostnads- og mobilitetskomponenten må ses i sammenheng. Dette følger fordi en del av kostnadskomponenten gir kompensasjon for kostnadskrevende pasienter, og fordi abonnementsordningen gir økt kompensasjon for sentral- og regionsykehuspasienter. Tabell 2 viser bevilgningene til de ulike delkomponentene i kostnadskomponenten. Tabell 2: Bevilgning gitt til delkomponentene i kostnadskomponenten. Liggedager over trimpunkt ikke DRG-vektet. Tall i 1000 kr. Kost. komp Forskning Undervisning Kost.krev. pas Kost.komp Helgeland Nordland UNN Finnmark SUM Styresak 25/07 20 august

9 Tilråding Styret tilrås å fatte følgende Vedtak 1. Styret ved Nordlandssykehuset viser til saksutredningen og rapport fra prosjektgruppe med forslag til ny inntektsfordelingsmodell for Helse Nord og gir sin tilslutning til den modellen som er foreslått. Det er styrets oppfatning at denne modellen vil bidra til å nå de mål som er satt for modellen. 2. Når det gjelder de ulike delkomponentene vil styret ved Nordlandssykehuset bemerke følgende: o o Behovskomponenten Nordlandssykehuset er enig i de vurderingene som lagt til grunn for dette valget. Kostnadskomponenten Nordlandssykehuset er enig i måten forskning og undervisning håndteres på i modellen. Nordlandssykehuset slutter seg derfor til forslaget om at alle DRG justert for rehabilitering legges til grunn når komponenten kostnadskrevende pasienter skal beregnes, forutsatt at det gis tilstrekkelig kompensasjon for kostnadskrevende pasienter i mobilitetskomponenten. o Strukturkomponenten Nordlandssykehuset er enig med prosjektgruppen i at strukturelle forhold kan ha betydning for kostnadsnivået. Gruppen har imidlertid ikke funnet noe godt empirisk grunnlag for dette. Nordlandssykehuset slutter seg derfor til de vurderingene som prosjektgruppen har gjort med hensyn til at et strukturtilskudd bør fastsettes etter en skjønnsmessig vurdering. I forhold til skjønnsmessig fordeling av et eventuelt strukturtilskudd forventes at Nordlandssykehuset tildeles en andel av dette begrunnet både ut fra at vi har 2 mindre enheter, det er knyttet transportulemper til virksomheten ved at en må benytte flytransport mellom de 2 små enhetene og Bodø samt at det er knyttet skalaulemper til vakt- og beredskapsordninger for små spesialiteter. Strukturtilskuddet bør for øvrig også slås sammen med Finmarkstilskuddet slik at en opererer med ett skjønnstilskudd i modellen. o Mobilitetskomponenten Nordlandssykehuset slutter seg til prosjektgruppens vurdering av at en abonnementsmodell er å foretrekke både fordi den gir større forutsigbarhet mht finansieringen av gjestepasienter og fordi den synliggjør hvordan helseforetakene samarbeider og betaler for sentral- og regionsykehuspasienter. I tillegg gjør modellen det mulig å etablere kostnadsnøytralitet mellom det interne og det eksterne gjestepasientoppgjøret ved at det for pasienter utover abonnementet skal betales 80 % av DRG-pris. Nordlandssykehuset slutter seg til flertallet i prosjektgruppens vurdering mht til valget av 95 % av DRG-pris ved utformingen av mobilitetskomponenten. I den grad Nordlandssykehuset måtte velge mellom 90 og 100 % refusjon ville Nordlandssykehuset velge 90 %. o Særskilt finansiering Nordlandssykehuset er enig i prosjektgruppens påpeking av at jo flere ordninger som legges utenfor modellen, jo større er risikoen for at inntektsfordelingsmodellen får trekk av å være en refusjonsmodell. Nordlandssykehuset er også enig i forslaget om at i de tilfeller det gis særskilt finansiering bør disse fases inn i hovedmodellen etter en periode. Hvor lang denne perioden bør være er det vanskelig å si noe generelt om, fordi oppgavene som gis slik finansiering har ulik karakter. Styresak 25/07 20 august

10 o Laboratorier Nordlandssykehuset finner det naturlig at den delen av kostnadene knyttet til laboratorieprøver for primærhelsetjenesten som ikke finansieres av poliklinikkinntektene, dekkes av det helseforetak hvor pasienten er hjemhørende, dvs. at Nordlandssykehuset tilføres 8 mill kr gjennom omfordeling i inntektssystemet. Dette bør innarbeides i modellen for Tilsvarende beregning må gjøres for inneliggende pasienter. I den grad data foreligger tidsnok bør dette innarbeides i modellen for Innstilling til vedtak: Vedtak: Styresak 25/07 20 august