Evaluering av politisk organisering Rapport, september 2014

Transkript

1 Evaluering av politisk organisering 2014 Rapport, september 2014

2 Innhold 1. Bakgrunn Mål Metode Resultater... 5 Bystyrets størrelse... 5 Bystyrets arbeidsmåte... 5 Politisk utvalgsstruktur... 7 Arbeids- og ansvarsfordeling mellom politiske utvalg... 7 Arbeidsutvalgene i kommunalstyrene /andre politiske utvalg... 8 Endring i antall medlemmer i politiske utvalg... 9 Reglementfesting av at kommunalstyrer sammensettes av bystyrets medlemmer... 9 Bydelsutvalgene Organisasjonsstrukturen samlet Informasjon og åpenhet - innbyggere Samlet demokratisk styring Oppsummering av tilfredshetsspørsmål Oppsummering resultater

3 Sammendrag Bakgrunn: Stavanger bystyre besluttet i sitt møte 27. januar 2014, at det parallelt med en utredning om eventuell innføring av en parlamentarisk styringsform, også skulle evalueres hvordan nåværende politiske organisering fungerer i dag og hvordan modellen kan optimaliseres i neste periode. Mål: Målet med evalueringen har vært å kartlegge grad av tilfredshet med nåværende politiske organisering i Stavanger kommune, samt å gi innspill til forbedringer av modellen. Metode: To ulike datainnsamlingsmetoder ble tatt i bruk: (1) Spørreundersøkelse (2) Gruppesamtaler. Spørreskjemaet ble utformet i det elektroniske verktøyet Questback, og alle bystyremedlemmer (n=67) ble invitert til å delta. Til sammen 44 (66 %) valgte å svare på undersøkelsen, og av disse representerte 48 prosent flertallspartiene, mens 52 prosent representerte mindretallspartiene. Som et supplement til spørreundersøkelsen, ble det også gjennomført tre gruppesamtaler med representanter fra bystyret, administrasjonen samt bydelsutvalgsledere. For å unngå gjentakelse av spørsmål fra Lokaldemokratiundersøkelsen , ble dette sjekket ut i forkant, samtidig som resultatene fra undersøkelsene i noen grad ble sammenholdt. Resultater: Spørreundersøkelsen viste at en overvekt (60 %) av respondentene var fornøyd med størrelsen på bystyret. Flest av de som ønsket en endring, ville ha en reduksjon til 49 medlemmer, etterfulgt av 55 medlemmer. Resultatene viste at politikerne i stor grad er tilfreds (73 %), når det gjaldt bystyrets arbeidsmåte. Ulike oppfatninger om bystyret skal være et beslutningsorgan eller et drøftingsorgan ga ulike synspunkter på bystyrets tidsbruk. Det framkom også stor grad av fornøydhet med dagens politiske utvalgsstruktur (74 %), og hele 84 prosent var tilfreds med arbeids-/ansvarsdelingen mellom utvalgene. En tredjedel av respondentene var lite fornøyd når det gjaldt arbeidsutvalgene og andre utvalg. Arbeidsutvalgene var gjenstand for kritikk, men det er uklart hva som er hovedproblemet ettersom innspill fra spørreundersøkelsen og gruppesamtalene var sprikende. En tredjedel ønsket endring i antall medlemmer i politiske utvalg. To tredjedeler av respondentene i spørreundersøkelsen ønsker en reglementfesting av at kommunalstyrer skal sammensettes av bystyrets medlemmer, mens en tredjedel ikke ønsker det. Synet er delt blant politikerne når det gjelder bydelsutvalgenes rolle og organisering, og var det området i undersøkelsen med lavest tilfredshet. Innspill som ble gitt, handlet i stor grad om at bydelsutvalgene bør få større påvirkning og innflytelse. Bydelsutvalgslederne selv mener at utvalgene fungerer godt. En tredjedel av bystyrerepresentantene var i liten grad fornøyd med organisasjonskulturen i kommunen. Det var hovedsakelig mindretallsrepresentanter som svarte at de ikke var fornøyd med kulturen. Resultater fra årets Lokaldemokratiundersøkelse fra KS avdekket dårlige relasjoner mellom posisjon/opposisjon. Hele 80 prosent av respondentene var ganske/svært godt fornøyd med den informasjon og åpenhet som gis til innbyggerne. Det er kun mindretallsrepresentanter som ikke var fornøyd på dette området. Det var også 80 prosent som svarte at de var tilfreds med den samlede demokratiske styringen i kommunen. Så godt som alle flertallsrepresentantene var fornøyd med den samlede styringen, mens mindretallsrepresentantene var delt i sitt syn. Av de ni tilfredshetsspørsmålene i spørreundersøkelsen, var det størst grad av fornøydhet (over 80 %) knyttet til arbeids- ansvarsfordelingen mellom politiske utvalg og informasjon og åpenhet overfor innbyggerne. De områdene bystyremedlemmene var minst fornøyd (under 70 %) med, var bydelsutvalgenes rolle og organisering og arbeidsutvalgene i kommunalstyrene og andre politiske utvalg. 1 Lokaldemokratiundersøkelsen er en spørreundersøkelse blant folkevalgte og innbyggere, om hvordan de oppfatter lokaldemokratiet i egen kommune. Spørsmålene dekker følgende områder: pålitelig-, ansvarlig-, borgernært- og effektivt styre. Undersøkelsen gjennomføres i regi av KS. 2

4 1. Bakgrunn Stavanger bystyre besluttet i sitt møte 27. januar 2014, at det parallelt med en utredning om eventuell innføring av en parlamentarisk styringsform, også skulle evalueres hvordan nåværende politiske organisering fungerer i dag og hvordan modellen kan optimaliseres i neste periode. En slik evaluering er en del av en innarbeidet praksis med å ha en sak eller prosjekt i hver valgperiode om politisk organisering i kommende valgperiode. 2. Mål Målet med evalueringen har vært å kartlegge grad av tilfredshet med nåværende politiske organisering i Stavanger kommune, samt å gi innspill til forbedringer av modellen. 3. Metode En ramme for evalueringen har vært at den ikke skulle være omfattende og svært ressurskrevende. For å kartlegge hvordan den nåværende politiske organiseringen faktisk oppleves å fungere blant bystyremedlemmene i dag, samt å få innspill til forbedringer, ble det brukt både kvantitativ og kvalitativ metode. To ulike datainnsamlingsmetoder ble tatt i bruk: Spørreundersøkelse Gruppesamtaler Stavanger kommune deltok i Lokaldemokratiundersøkelsen 2014, i regi av KS 2. I denne undersøkelsen svarer innbyggere og folkevalgte i kommunestyret på spørsmål om hvordan de oppfatter lokaldemokratiet i egen kommune. Spørsmålene som dekker ulike sider ved et godt lokaldemokrati; pålitelig styre, ansvarlig styre, borgernært styre og effektivt styre. For å unngå at politikerne ble stilt samme type spørsmål i denne spørreundersøkelsen som i lokaldemokratiundersøkelsen, ble dette sjekket ut i forkant. Dataene fra spørreundersøkelsen ble analysert og sammenholdt med aktuelle resultater fra lokaldemokratiundersøkelsen. Ettersom undersøkelsene har en noe ulik svarskala, kan ikke resultatene fra de to undersøkelsene sammenholdes helt, men vil likevel kunne gi noen indikasjoner. Spørreundersøkelsen Informanter Det ble sendt ut et elektronisk spørreskjema til alle bystyrerepresentanter (n=67). Av disse 67, var det 44 som svarte på spørreundersøkelsen, noe som utgjorde en svarprosent på 66. Av respondentene var det 48 prosent (21) som representerte flertallspartiene, mens 52 prosent (23) representerte mindretallspartiene. Nesten 80 prosent (31) av de som svarte var faste medlemmer, eller varamedlemmer i formannskapet. Til sammen er 72 prosent av bystyrets representanter faste medlemmer eller varamedlemmer i formannskapet. Over 40 prosent (19) av de som svarte hadde vært medlem i én valgperiode, etterfulgt av de som har vært medlem i 2 Resultatene er offentlig tilgjengelig på og kan hentes ut på rapportverktøyet: https: //lokaldemokrati.kommuneforlaget.no/ldoff/ 3

5 kommunestyret i fire valgperioder eller mer (11). Ti av de 44 hadde vært medlem i to valgperioder, mens fire personer hadde vært medlem i tre valgperioder. Datainnsamling Spørreskjemaet ble utformet i det elektroniske verktøyet Questback, med til sammen 13 spørsmål om følgende tema: - bystyrets størrelse - bystyrets arbeidsmåte - avklaring av hvilke politiske utvalg en skal ha i kommende valgperiode - arbeids- og ansvarsfordeling mellom de ulike politiske utvalgene - adgang til å opprette arbeidsutvalg og erfaring med disse - antall medlemmer i de ulike politiske utvalgene - prinsipper for overlappende og gjennomgående representasjon - bydelsutvalgenes rolle og organisering - organisasjonskultur Under alle spørsmål i skjemaet var det åpne kommentarfelt, som gjorde det mulig å skrive inn kommentarer og gi innspill til forbedringer. Det ble sendt ut en e-post med invitasjon til alle bystyremedlemmer om å delta i spørreundersøkelsen. I denne e-posten var det også link til selve spørreskjemaet. Det ble gitt frist på én uke å svare, og det ble sendt ut to oppfordringer om å svare før det ble satt sluttstrek for undersøkelsen. Undersøkelsen ble gjennomført i perioden 24.april til 8. mai Gruppesamtaler Som et supplement til spørreundersøkelsen, ble det også gjennomført tre gruppesamtaler med henholdsvis bystyrerepresentanter, bydelsutvalgsledere og representanter fra administrasjonen. Hensikten med disse samtalene var å utdype og få mer «kjøtt» på det som kom fram i spørreundersøkelsen, samt få fram flere innspill til forbedringer av nåværende modell. Det understrekes at denne type data ikke gir grunnlag for å mene noe om omfanget av ulike typer problemer eller andelene som er henholdsvis fornøyde eller misfornøyde. Samtalen hadde utgangspunkt i en intervjuguide som i stor grad var sammenfallende med temaene i spørreundersøkelsen, og som var spisset mot de ulike målgruppene. Utplukk av representanter i de ulike gruppene, ble gjort etter en vurdering av kost/nytte og gjennomførbarhet. I samtalen med politikere ble partier med mer enn 1 representant invitert til å delta med en representant som bystyregruppen valgte ut selv. Til sammen deltok det seks partirepresentanter (H, Ap, FrP, V, Krf og SV). Alle syv ledere av bydelsutvalgene ble invitert, mens antallet som deltok var fem. En av disse fem var vara for bydelsutvalgsleder. Medlemmer i rådmannens lederteam (n=6), ble valgt som representanter for administrasjonen. Varighet på alle gruppesamtalene var cirka 1,5 time. 4

6 4. Resultater I dette kapittelet vil resultatene fra spørreundersøkelsen blir presentert. For hvert spørsmål vil det gis en grafisk framstilling av svarfordelingen, supplert med kommentarer og innspill gitt i kommentarfeltene i spørreskjemaet og i gruppesamtalene. Bystyrets størrelse Cirka 60 prosent av respondentene i undersøkelsen var fornøyd med nåværende størrelse på bystyret, mens i underkant av 40 prosent ønsket en reduksjon i antall medlemmer Figur 1. Bystyrets størrelse 38,6% 17 Ja 61,4% 27 Nei Av de 17 representantene som ville ha en endring, tilhørte 70 prosent mindretallspartiene. Åttito prosent av de som svarte ja, var fast medlem eller varamedlem i formannskapet. Det var de ferskeste bystyrerepresentantene som i størst grad ønsket en endring. Halvparten av de som svarte ja på dette spørsmålet hadde vært medlem i kommunestyret i én valgperiode, mens cirka 30 prosent hadde vært medlem i to valgperioder. Av de 17 som svarte at de ønsket en endring i antall medlemmer, krysset flesteparten av for 49 medlemmer. Flesteparten av de som svarte at de ønsket 49 medlemmer er representanter for mindretallspartiene. Cirka en femtedel ønsket 55 medlemmer, mens to representanter ville ha 51 medlemmer i bystyret. Noen få respondenter la inn egne kommentarer, og disse handlet om at det i dag er for mange passive representanter, og at et færre antall medlemmer vil kunne bidra til økt ansvarsfølelse og mer aktive medlemmer. I gruppesamtalen med politikerne, ga halvparten uttrykk for at de ikke ønsker en endring i bystyrets størrelse. Resten av gruppen hadde ulike oppfatninger av hvor mange medlemmer bystyret burde reduseres med. Bystyrets arbeidsmåte I spørreundersøkelsen ble bystyremedlemmene bedt om å vurdere grad av fornøydhet med måten bystyret arbeider på. Figur 2 viser at 73 prosent av respondentene var ganske godt eller svært godt fornøyd med bystyrets arbeidsmåte. Nær en tredjedel var lite godt fornøyd med arbeidsmåten, mens ingen hadde krysset av for svært dårlig. 5

7 8 65,9% ,8% 27,3% 12 3 Svært godt Ganske godt Lite godt Figur 2. Fornøydhet bystyrets arbeidsmåte Den tredjedelen som oppga at de var lite godt fornøyd, representerer både flertalls- og mindretallspartiene, men med en overvekt av mindretallspartiene. Nesten alle disse var fast medlem eller varamedlem i formannskapet. Halvparten av de faste medlemmene i formannskapet var lite godt fornøyd med bystyrets arbeidsmåte. De fleste av de som ikke var tilfreds, hadde vært medlem av bystyret i to eller én valgperiode, men noen få hadde også vært med lengre. I samtalen med politikerne ble det trukket fram som positivt at det er gode og interessante debatter i bystyret, og at innføring av temadebatter ved budsjettbehandling og videooverføring av bystyrets møter, har vært viktige forbedringstiltak. Dette støttes også i Lokaldemokratiundersøkelsen 2014, hvor nær alle respondentene støttet utsagnet om at det er gode politiske debatter i kommunen. Imidlertid ga ulike oppfatninger av om bystyret skal være et beslutningsorgan eller et drøftingsorgan ulike synspunkter på bystyrets tidsbruk. Det ble pekt på at møtene tar for lang tid, og at spesielt budsjettmøtet bør forkortes. Også i Lokaldemokratiundersøkelsen mente en stor andel av de folkevalgte at vervet deres er for tidkrevende. Andre innspill i spørreundersøkelsen handlet om at det bør brukes kortere tid på behandling av sakene, og at for å få dette til så bør de enkelte bystyremedlemmene bruke kortere tid på innleggene og unngå at like synspunkter repeteres. Flere nevnte også at det i tillegg til generelt kortere møter, kan være hensiktsmessig å ha flere heldagsmøter. Noen mente at Bystyret i større grad bør konsentrere seg om de lange linjene. Andre forslag handlet om at det burde foretas høringer ved store saker, innføres spørretimer og at det legges bedre til rette for spørsmål og interpellasjon. 6

8 Politisk utvalgsstruktur Når det gjelder fornøydhet med dagens politiske utvalgsstruktur, mente 32 av de 44 respondentene (74 %) at de var ganske godt eller svært godt fornøyd. 8 62,8% 27 25,6% ,6% 5 Svært godt Ganske godt Lite godt 11 Figur 3. Fornøydhet politisk utvalgsstruktur En stor overvekt av de som var fornøyd, representerte flertallspartiene (72 %). Det var kun mindretallsrepresentanter som svarte at de var lite godt fornøyd. Nesten alle som ikke var fornøyd, var fast/varamedlem av formannskapet, og over 60 prosent var «ferske» representanter (én valgperiode). Arbeids- og ansvarsfordeling mellom politiske utvalg Respondentene ble spurt om hvor fornøyd de var med arbeids- og ansvarsfordelingen mellom de politiske utvalgene. Også på dette området var det stor grad av tilfredshet, ettersom 84 prosent svarte at de var ganske godt/svært godt fornøyd. Dette stemmer godt overens med resultatene fra Lokaldemokratiundersøkelsen, hvor en svært stor andel mente at rolle- og ansvarsfordelingen mellom de politiske organene var tydelig. 16 prosent av respondentene var lite godt eller svært dårlig fornøyd med arbeids-/ansvarsfordelingen ,7% ,4% 13,6% ,3% Svært godt Ganske godt Lite godt Svært dårlig 1 Figur 4. Fornøydhet arbeids-/ansvarsfordeling politiske utvalg 73 prosent av bystyremedlemmene svarte at de var ganske godt fornøyd med ansvars- og arbeidsfordelingen, og her finner vi en relativt jevn fordeling av flertalls- og mindretallsrepresentanter. Av de 16 prosentene som ikke er fornøyd, er det stor overvekt av 7

9 mindretallsrepresentanter, mens det i all hovedsak er flertallsrepresentanter som er svært godt fornøyd. Nesten halvparten av de 37 respondentene som svarte at de var fornøyd, hadde vært fast medlem av kommunestyret i én valgperiode. Både i det åpne tekstfeltet i spørreskjemaet, og i gruppesamtalene framkom det ulike innspill knyttet til arbeids-/ og ansvarsfordeling i politiske utvalg. Innspillene var svært spredte, og omhandlet ulike utvalg og styrer. Det var ulike oppfatninger om Lønns- og administrasjonsutvalget, og kommentarene var sprikende. Enkelte pekte på at utvalget ikke har høy nok status, mens andre mente at vedtak som fattes i dette utvalget, burde ha vært fattet i bystyret. Andre mente at det bør trekkes mer tydelige grenser mellom kommunalstyrene og administrasjonsutvalgets ansvarsområder, og at det bør ses nærmere på forholdet mellom formannskapet og administrasjonsutvalget. Det ble også kommentert at sektorstyrer ikke blir involvert i saker som omhandler arbeidsgiverpolitikk, og at kommunens rolle som arbeidsgiver er uklart håndtert. Andre opplever at Skjenkeutvalget er unødvendig, og at Forhandlingsutvalget og håndteringen av aktuelle arbeidsoppgaver bør ses nærmere på. Videre mente en respondent at Kommunalstyret miljø og utbygging er uklar på flere områder, og bør ta rollen i forhold til økonomi og ressursstyring mer på alvor. Til sist ble det kommentert at Oppvekst- og levekårsstyrene bør ha et tettere samarbeid. Arbeidsutvalgene i kommunalstyrene /andre politiske utvalg Figur 5 nedenfor viser at nesten 70 prosent (30) var ganske godt/svært godt fornøyd med arbeidsutvalgene i kommunalstyrene og andre politiske utvalg, mens en tredjedel var lite godt/svært dårlig fornøyd. Svarfordelingen viser at det var stor grad av tilfredshet blant bystyremedlemmene når det gjaldt arbeidsutvalg/andre utvalg, men var likevel et av de områdene i undersøkelsen med lavest tilfredshet. 8 55,8% ,9% 14, 9,3% Svært godt Ganske godt Lite godt Svært dårlig Figur 5. Fornøydhet arbeidsutvalg/andre utvalg Svarene fordelte seg ganske likt mellom flertalls-/mindretallsrepresentanter, men det var bare mindretallsrepresentanter som var svært dårlig fornøyd, og nesten bare flertallsrepresentanter som var svært godt fornøyd. Halvparten av de som svarte at de var fornøyd med arbeidsutvalgene/andre utvalg, hadde vært vært fast medlem av kommunestyret i én 8

10 valgperiode. De som hadde svart at de ikke var fornøyd, var både representanter som hadde vært medlem i én, to og flere enn fire valgperioder. Innspill fra spørreundersøkelsen og fra gruppesamtalene om arbeidsutvalgene, var også på dette området ganske sprikende. Noen respondenter kommenterte at arbeidsutvalgene bør nedlegges, mens andre mente at de bør vitaliseres. Enkelte politikere pekte på at arbeidsutvalgene ikke fungerer slik de var tenkt, og at det er for stor variasjon mellom utvalgene. Flere kommenterer at deltakere i arbeidsutvalgene får tilgang på merinformasjon, og at dette er uheldig for de andre bystyremedlemmene. Det pekes på at det ikke er tilstrekkelig å bare formidle referat fra møtene, men at det bør gis tilstrekkelig informasjon om det som skjer i arbeidsutvalgene. I gruppesamtalen med politikerne framkom det et behov for å gå gjennom mandatet til arbeidsutvalgene, og i større grad sikre lik praksis. Representanter fra administrasjonen mente at arbeidsutvalgsordningen i hovedsak fungerer bra. Endring i antall medlemmer i politiske utvalg På spørsmål om det er behov for en endring i antall medlemmer i politiske utvalg, svarte 73 prosent av bystyrerepresentantene benektende på dette. En knapp tredjedel av respondentene opplevde at det er behov for en slik endring ,3% Ja 12 72,7% 32 Nei Figur 6. Behov endringer antall medlemmer politiske utvalg Svarene fordelte seg relativt likt mellom flertall/mindretall både på ja og nei, men mindretallsrepresentantene ønsket i noe større grad en endring, mens det er noe flere flertallsrepresentanter som ikke hadde behov for endring av antall medlemmer i politiske utvalg. Reglementfesting av at kommunalstyrer sammensettes av bystyrets medlemmer Et av spørsmålene til bystyrerepresentantene var om det bør reglementfestes at kommunalstyrer skal sammensettes av bystyrets medlemmer. Figuren under viser at cirka to tredjedeler av respondentene var positive til en reglementfesting, mens en drøy tredjedel ikke ønsket det. 9

11 8 2 1 Figur 7. Reglementfesting 65,1% 28 Ja 34,9% 15 Nei Både mindretalls- og flertallsrepresentantene var delt i synet på reglementfesting, men en noe større andel av mindretallsrepresentantene var positive (54 %). Nær halvparten av de som ønsket en reglementfesting hadde vært fast medlem av kommunestyret i én valgperiode. Bystyremedlemmer som var faste medlemmer av formannskapet var delt i synet på dette spørsmålet, mens både varamedlemmer og ikke-medlemmer var klart mer positive. Bydelsutvalgene Synet blant politikerne når det gjaldt bydelsutvalgenes rolle og organisering var delt. Cirka halvparten av respondentene i spørreundersøkelsen var ganske godt/svært godt fornøyd, mens halvparten var lite godt/svært dårlig fornøyd. 46,5% ,2% ,3% 7, 4 3 Svært godt Ganske godt Lite godt Svært dårlig Figur 8. Fornøydhet med bydelsutvalgene Både flertalls- og mindretallsrepresentantene var delt i synet på bydelsutvalgene, men flertalls-representantene var likevel i større grad fornøyd da 63 prosent av disse var fornøyd, mot 38 prosent av mindretallsrepresentantene. Hvor lenge respondentene hadde vært medlem av bystyret, hadde liten betydning for hvorvidt de var fornøyd eller ikke på dette området. Eksempelvis fordelte respondenter som hadde vært medlem av kommunestyret i én periode seg likt på fornøyd/ikke fornøyd. Faste- og varamedlemmer av formannskapet var delt i synet på bydelsutvalgene, mens respondenter 10

12 som ikke var medlem av formannskapet var mer positive, ettersom hele to tredjedeler av disse var tilfreds. Det var relativt mange som hadde lagt inn egne kommentarer i forhold til bydelsutvalgene, og disse handlet i stor grad om at bydelsutvalgene bør få større påvirkning og innflytelse. Noen eksempler på dette: «De har alt for lite å si. Vi må flytte mer makt ut til bydelsutvalgene, fremfor at de kun er et høringsorgan som deler ut penger innimellom» og «Enten mer makt, myndighet, ansvar eller legg ned». I gruppesamtalen med bydelsutvalgslederne framkom det at de selv opplever at utvalgene fungerer godt. Utvalgene har jevnlige møter og tildeler penger til viktige saker i bydelen. Det ble trukket fram flere tiltak som gjøres for å holde kontakt med innbyggerne i bydelen, eksempelvis «åpen halvtime», egen bydelsavis og befaringer i bydelen. «Åpen halvtime» er en ordning hvor personer og frivillige organisasjoner i bydelen kan møte opp på eget initiativ eller inviteres spesielt av bydelsutvalget. Alle utvalgene har en egen bydelsavis, og denne brukes målrettet for å orientere om aktuelle saker i bydelen. Bydelsutvalgene tilstreber å fronte saker uavhengig av parti, og det pekes på at de er opptatt av bydel fremfor partipolitikk. Fellesforslag er et mål. Et «drømmebydelsutvalg» er at alle medlemmer også skal sitte i bystyret, samt i hovedutvalgene Når det gjelder bydelsutvalgene og det sentrale apparatet, mente informantene at bydelsutvalgene i dag stort sett fungerer som et godt bindeledd mellom bydelen og byens sentrale organer. Det avholdes årlige møter mellom sentral politisk ledelse og bydelsutvalgenes ledelse. Kontakten kan bli bedre, noe som er et gjensidig ansvar. Forbedringspotensial finnes det også når det gjelder bedre oppfølging av spørsmål og forslag som blir framsatt av bydelsutvalgene. Det ble rapportert om at spørsmål fra bydelsutvalgene i varierende grad blir loggført/registrert. Bydelsutvalgene ønsker et system for dokumentasjon av spørsmål og oppfølging av disse. Generelt opplevdes det som en utfordring å få aktuelle saker til uttalelse tilstrekkelig tidlig, slik at det er nok tid til å komme med innspill. For at det sentrale apparatet skal få større innblikk aktuelle saker i de ulike bydelene, ble det foreslått at Bydelsutvalgene i større grad inviterer politikere fra sentrale organer til sine møter, samtidig som ordfører/varaordfører i større grad bør invitere seg selv ut til bydelsutvalgene. Arbeidsmåte i forhold til administrasjonen (støttefunksjon/sekretariat) fungerer bra, og utvidelse til to sekretærer ble trukket fram som positivt. Praktiseringen av uttalelsessystemet ble opplevd å fungere stort sett bra, og bydelsutvalgene får i hovedsak de sakene de skal ha. Det er likevel en problemstilling at saker som skal på høring kan komme noe sent. Eksempel på dette er skolesakene. Bydelsutvalgene ønsker å komme tidligere inn i prosessen. Type saker til behandling er i stor grad reguleringssaker og høringer i forhold til dette, men også trafikksaker og saker som handler om sikker skolevei. Bydelsutvalgenes synspunkter blir som regel presentert på en synlig måte i saksfremleggene for besluttende politiske utvalg. Det er en klar oppfatning av at alle saker bydelsutvalget ikke har blir hørt på, skal og bør utsettes. Påvirkning og innflytelse. Det framkom som et ønske at medlemmer i Kommunalstyret for miljø og utbygging (KMU) eller Kommunalstyret byutvikling (KBU) skal være representert i 11

13 bydelsutvalgene. Det ble videre pekt på som viktig at alle i bydelsutvalget må sitte i bystyregruppen, da dette i større grad virker forpliktende og man kan følge sakene tettere. Innspill fra bydelsutvalgene oppleves ikke i tilstrekkelig grad å bli tatt hensyn til dersom styrende organer ikke er enige i forslagene. Dette har blitt bedre, men her oppleves det å være en vei å gå for at overordnede organer skal ta mer innover seg det hva de lokale mener i den enkelte sak. Informantene ga uttrykk for at det er naturlig med en viss «spenning» mellom bydelsutvalgene og styrende organer, ettersom bydelsutvalgene er mer spesifikke for sin bydel, og det mer sentralt må tas hensyn til hele byen. Dersom bydelsutvalgene skal få mer myndighet, bør det tas små skritt. Bydelsutvalgene ønsker en sterkere formalisert rolle ved fastsetting av gatenavn. Organisasjonsstrukturen samlet Respondentene ble spurt om hva de samlet sett mente om den interne organisasjonsstrukturen i Stavanger kommune. Som figur 9 viser, var hele 80 prosent (35) av bystyremedlemmene som deltok i undersøkelsen ganske eller svært godt fornøyd med denne. Cirka 20 prosent var lite godt fornøyd. 8 63,6% ,9% 7 20,5% 9 Svært godt Ganske godt Lite godt Figur 9. Fornøydhet med samlet organisasjonsstruktur Så godt som alle flertallsrepresentanter (96 %) krysset av for at de var fornøyd med organisasjonsstrukturen samlet, mens det var nær 40 prosent av mindretallsrepresentantene som ikke var fornøyd. De representantene som ikke var medlem av formannskapet, var mer tilfreds enn de som var medlemmer. 89 prosent av disse, svarte at de var ganske godt fornøyd. Cirka en tredjedel av de som var fast medlem i formannskapet var lite godt fornøyd med den interne organisasjonsstrukturen. Enkeltkommentarer i spørreundersøkelsen knyttet til samlet organisasjonsstruktur, handlet blant annet om at det bør tas en ny gjennomgang av administrativ og politisk organisering samlet for å skape mer handlekraftig organisasjon, at mer makt må legges til kommunalstyrene og at de bør settes sammen ut fra faglig kompetanse. 12

14 Konkrete innspill knyttet til forholdet mellom administrasjon og politikere, handlet om at det bør være en bedre håndtering av saker på tvers av etablerte sektorgrenser eksempelvis når det gjelder folkehelse, frivillighet, kommuneplan og samhandlingsstrategi. Organisasjonskultur To tredjedeler av respondentene svarte at de var fornøyd med organisasjonskulturen i kommunen. Av disse svarte de fleste (63 %) at de var ganske fornøyd med kulturen, mens noen få (7 %) var svært godt fornøyd. En tredjedel av respondentene svarte at de i liten/svært liten grad var tilfreds med organisasjonskulturen ,3% 63,4% 26 24,4% 3 2 4,9% Svært godt Ganske godt Lite godt Svært dårlig 10 Figur10. Fornøydhet med organisasjonskultur Over 90 prosent av flertallsrepresentantene svarte at de var fornøyd med organisasjonskulturen i kommunen. Mindretallsrepresentantene var derimot delt i to halvparten var ganske godt fornøyd, og den andre halvparten var lite godt fornøyd. Av de faste medlemmene av formannskapet, var over 60 prosent fornøyd med kulturen, mens i underkant av 40 prosent ikke var fornøyd. De som ikke var medlem i formannskapet var i større grad tilfreds på dette området, ettersom to tredjedeler (75 %) var fornøyd, og en tredjedel ikke var tilfreds med organisasjonskulturen. Bystyrerepresentanter som har vært med i mer enn fire valgperioder var i størst grad tilfreds, mens de ferskeste representantene (én valgperiode) i minst grad var fornøyd. De få respondentene som valgte å skrive i kommentarfeltet i spørreskjemaet, var stort sett kritiske til den interne organisasjonskulturen. Noen påpekte at klimaet mellom politikerne er preget av hersketeknikker og ukollegial atferd i offentlig rom, mens en annen mente at det er delvis ubehagelig mellom politikere... Resultatene fra årets Lokaldemokratiundersøkelse viste at en svært stor andel av bystyrerepresentantene opplevde at det er dårlige relasjoner mellom posisjon og opposisjon. Til tross for dette, mente nesten alle bystyremedlemmene likevel at de blir behandlet med respekt av sine kolleger i kommunestyret. I gruppesamtalene med politikere/administrasjon ble det diskutert at fellesnevnere i ulike saker som har blitt fokusert i media, viser at det er behov for å forbedre kommunikasjon og samhandling mellom administrasjon og politikere. Det ble spilt inn at det er viktig å videreutvikle arenaer for samhandling. På denne arenaen bør det diskuteres hvilke saker de folkevalgte ønsker en sterkere involvering i, og hvilke spilleregler som skal gjelde i saker som er delegert til administrasjonen og som politikerne ønsker involvering i. Videre mente noen 13

15 bystyremedlemmer at det er for tette bånd mellom administrasjon og posisjonspolitikere, og at signaler fra linjeledelse ikke når fram til politikerne. Noen hadde også en opplevelse av at partier blir forfordelt, og at det er kultur for at noen får bedre tilgang til informasjon enn andre, noe som i neste omgang skaper konflikter. Enkelte politikere mente også det er vanskelig å få tilgang på fakta fra administrasjonen utenom møter i politiske utvalg, og at prosedyrer og regler knyttet til det å ta direkte kontakt med administrasjonen bør være enklere. I samtalene blir det påpekt at det er ordfører og rådmann som sammen har det overordnede ansvaret for å sikre konstruktiv samhandling og gode samarbeidsfora. Videre har direktørene på de ulike tjenesteområdene ansvar sammen med lederne i kommunalstyrene for et godt samhandlingsklima og effektiv drift på sine ansvarsområder. Informasjon og åpenhet - innbyggere På spørsmål om de var fornøyd med kommunen når det gjaldt informasjon og åpenhet overfor innbyggerne, svarte over 80 prosent av de folkevalgte bekreftende på dette ,3% 7 65,1% Av de 20 prosentene som ikke var fornøyd, var det kun mindretallsrepresentanter. Nær alle respondentene som enten var varamedlem eller ikke-medlem av formannskapet, var ganske/svært godt fornøyd på dette området, mens over en tredjedel av de faste representantene ikke var fornøyd. Videre var det de som har vært fast medlem av kommunestyret i to eller tre valgperioder som var minst fornøyd med informasjon og åpenhet overfor innbyggerne. Innspill som ble gitt i kommentarfeltet handlet blant annet om at det bør løses opp i unntattoffentlighetskulturen hos politisk og administrativ ledelse, og at det bør gis mer informasjon til innbyggerne om pågående arbeid i utvalg og styrer. Samlet demokratisk styring Avslutningsvis i spørreundersøkelsen ble bystyrerepresentantene spurt om hvor fornøyde de var med kommunens samlede demokratiske styring. 75 prosent ga uttrykk for at de syntes dette fungerer godt. 11,6% Svært godt Ganske godt Lite godt Svært dårlig Figur11. Fornøydhet med informasjon/åpenhet innbyggere , 3 14

16 ,9% 59,1% 25, Svært godt Ganske godt Lite godt Figur12. Fornøydhet med samlet demokratisk styring Alle flertallsrepresentantene med unntak av én, var fornøyd med den demokratiske styringen i kommunen samlet sett. Mindretallsrepresentantene var delt i sitt syn, halvparten var fornøyd, mens den andre halvparten ikke var fornøyd. Respondentene hadde relativt lik svarfordeling sett i forhold til om de var medlem i formannskapet eller ei, men det var en noe større andel av de som hadde fast medlemskap som var misfornøyde. Det var de medlemmene som hadde vært vært lengst i bystyret (fire valgperioder eller mer), og de ferskeste (én valgperiode) som var mest tilfreds med den samlede demokratiske styringen i kommunen. Flere av kommentarene som var knyttet til dette spørsmålet, handlet om saksbehandling overfor politiske utvalg. Det ble pekt på at sakene både må forenkles og forkortes for å bli mer tilgjengelige, og at for omfattende tidsbruk på bystyremøtene kan medvirke til å skremme folk vekk fra politisk arbeid. Andre kommentarer handlet om politikerrollen og behovet for økt ansvarliggjøring av politikere og politiske vedtak gjennom innføring av parlamentarisme. En respondent mente at politikere må være seg bevisst sin rolle for at ikke reell makt skal havne i administrasjonen, mens en annen hevdet at innstillingsretten bør tillegges politikerne. Det ble også kommentert at det har blitt mindre åpenhet, ved at demokratiet har flyttet fra de åpne til de lukkede rom. 15

17 Oppsummering av tilfredshetsspørsmål Av de ni tilfredshetsspørsmålene i spørreundersøkelsen, var det størst grad av fornøydhet (over 80 %) knyttet til arbeids- ansvarsfordelingen mellom politiske utvalg og informasjon og åpenhet overfor innbyggerne. De områdene bystyremedlemmene var minst fornøyd (under 70 %) med, var bydelsutvalgenes rolle og organisering og arbeidsutvalgene i kommunalstyrene og andre politiske utvalg. Hvor fornøyd er du med arbeids- og ansvarsfordelingen mellom de ulike politiske utvalgene? Hvor fornøyd er du med kommunen når det gjelder informasjon og åpenhet overfor innbyggerne? Hvor fornøyd er du samlet sett med den interne organisasjonsstrukturen i kommunen? Hvor fornøyd er du samlet sett med den demokratiske styringen i kommunen? Hvor fornøyd er du med dagens politiske utvalgsstruktur? 84,1 81,4 79,5 75,0 74,4 15,9 18,6 20,5 25,0 25,6 Hvor fornøyd er du med bystyrets arbeidsmåte? 72,7 27,3 Hvor fornøyd er du med den interne organisasjonskulturen i kommunen? Hvor fornøyd er du med arbeidsutvalgene i kommunalstyrene og andre politiske utvalg? Hvor fornøyd er du med bydelsutvalgenes rolle og organisering? 55,8 70,7 69,8 44,2 29,3 30,2 Fornøyd Ikke fornøyd 0,0 20,0 40,0 60,0 80,0 100,0 Figur 13. Oppsummering tilfredshetsspørsmål 16

18 5. Oppsummering resultater Bystyrets størrelse Cirka 60 prosent av respondentene i spørreundersøkelsen var fornøyd med størrelsen på bystyret, mens 40 prosent ønsket en endring Flest av de som svarte at de ville ha en endring, ville ha en reduksjon til 49 medlemmer, etterfulgt av 55 medlemmer Det var en overvekt av respondenter fra mindretallspartiene, faste medlemmer eller varamedlemmer av formannskapet, og representanter som hadde vært medlem av kommunestyret i én valgperiode, som i størst grad ønsket en reduksjon av bystyrets størrelse Bystyrets arbeidsmåte Det var stor grad av fornøydhet (73 %) med måten bystyret arbeider på De som var lite tilfreds med arbeidsmåten tilhørte både mindretalls- og flertallspartiene, men overvekt av mindretallsrepresentanter. Halvparten av de som var faste medlemmer i formannskapet var ikke fornøyd, og de fleste misfornøyde hadde vært medlem i to eller én valgperiode Gode interessante debatter, innføring av temadebatter ved budsjettbehandling og videooverføring av bystyrets møter, ble fremhevet som positivt Ulike oppfatninger om bystyret skal være et beslutningsorgan eller et drøftingsorgan ga ulike synspunkter på bystyrets tidsbruk Andre innspill handlet blant annet om å foreta høringer ved store saker, innføre spørretimer og legge bedre til rette for spørsmål og interpellasjon Utvalgsstruktur Bystyrerepresentantene var i stor grad fornøyd med dagens politiske utvalgsstruktur, samt rolle-/ansvarsdelingen mellom utvalgene Det var kun mindretallsrepresentanter som svarte at de ikke var fornøyd med utvalgsstrukturen, og over 60 prosent av de misfornøyde var ferske i bystyret (én valgperiode) Innspill som gjaldt utvalgsstrukturen var svært spredte, og omhandlet ulike utvalg og styrer Arbeidsutvalgene i kommunalstyrene og andre politiske utvalg 69 prosent svarte at de var tilfreds, og det var bare representanter fra mindretallspartiene som ikke var fornøyd Innspillene var sprikende. Arbeidsutvalg gjenstand for kritikk, men uklart hva som var hovedproblemet En knapp tredjedel (27,3 %) ønsket endring i antall medlemmer i politiske utvalg Reglementfesting av at kommunalstyrer sammensettes av bystyrets medlemmer To tredjedeler av respondentene ønsket en reglementfesting, mens en tredjedel ikke ønsket det Mindretalls- /flertallsrepresentantene var delt i synet på reglementfesting 17

19 Bydelsutvalgene Politikerne hadde ulikt syn på bydelsutvalgenes rolle og organisering Innspill handlet i stor grad om at utvalgene bør få større påvirkning og innflytelse Bydelsutvalgslederne opplever selv at utvalgene fungerer godt Innspill fra lederne handlet blant annet om behov for bedre oppfølging av spørsmål og svar framsatt av bydelsutvalgene, å komme tidligere inn i prosessen i høringssaker, samt få en sterkere formalisert rolle ved fastsetting av gatenavn Organisasjonskultur En tredjedel var i liten grad fornøyd med organisasjonskulturen i kommunen De fleste flertallsrepresentantene var fornøyd, mens mindretallsrepresentantene var delt i sitt syn Ferske representanter var i minst grad fornøyd med kulturen Lokaldemokratiundersøkelsen avdekket dårlige relasjoner mellom posisjon/opposisjon Innspill om å videreutvikle samhandlingsarenaer og forbedre kommunikasjon og samhandling mellom administrasjon og politikerne Informasjon og åpenhet overfor innbyggerne Over 80 prosent uttrykte at de var fornøyd på dette området Det var kun mindretallsrepresentanter som mente at informasjon og åpenhet overfor innbyggerne er lite god Innspill og kommentarer var knyttet til unntatt-offentlighetskultur hos politisk og administrativ ledelse, og for lite informasjon til innbyggerne om pågående arbeid i styrer og utvalg Samlet demokratisk styring 75 prosent av politikerne som svarte på spørreundersøkelsen er ganske/svært godt fornøyd med den samlede demokratiske styringen i kommunen Så godt som alle flertallsrepresentantene svarte at de samlet sett er tilfreds, mens mindretallsrepresentantene er delt mellom fornøyd og lite fornøyd. 18