Av rådgiver Elling Bjerke i Bondelagets Servicekontor AS, avdeling for regnskap og juridisk service

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Av rådgiver Elling Bjerke i Bondelagets Servicekontor AS, avdeling for regnskap og juridisk service"

Transkript

1 Foran 2008 årsoppgjøret Av rådgiver Elling Bjerke i Bondelagets Servicekontor AS, avdeling for regnskap og juridisk service skatt, regnskap

2 Innholdsfortegnelse GJELDENDE BOKFØRINGSREGLER MV Virksomhet som inngår i primærnæring/grunnlag for jordbruksfradrag... 6 Regnskapslov og bokføringslov... 7 Utdrag fra den nye bokføringsloven:... 7 Råd vedr. regnskapet og bokføringen... 9 INNTEKTSSKATT SKATTEGRUNNLAG... 9 Alminnelig inntekt - nettoskatt... 9 Personinntekt - bruttoskatt... 9 Foretaksmodell, deltakermodell og aksjonærmodell FORETAKSMODELLEN Skjermingsgrunnlag Beregning av personinntekt Skjermingsgrunnlaget Samordning av personinntekt Skjermingsrenten Lønnsfradrag Fremføring av negativ beregnet personinntekt Valg av skjermingsrente har betydning for dine trygderettigheter Fremtidige endringer: Pensjonsreform AVSKRIVNING MV Hvilke driftsmidler skal avskrives? Grense for direkte utgiftsføring av driftsmidler Avskrivningsgrunnlag Avskrivningsgrupper og satser Saldogruppe d Fast teknisk utstyr Nye regler fra Saldogruppe h Kostnadsfordeling Hva bør en avskrive først? Aktivering av vedlikehold Tidspunktet for når avskrivning påbegynnes Avskrivning av restbeløp på saldo Avskrivbare driftsmidler som ikke inngår i saldoavskrivning Ikke avskrivbare anlegg VARELAGER OG BUSKAP I SLUTTBALANSEN Oversikt over tilvirkningsverdi for de ulike produkter per Skogsvirke på lager Ved Pelsskinn i sluttbalansen Buskap i utgående balanse LIGNING AV BARN MV Lønn til egne barn mv Foreldrefradrag LIGNING AV EKTEFELLER Inntekt fra «felles bedrift» Momenter vedrørende deling av inntekt Samboere KJØP/REALISASJON AV FAST EIENDOM, MELKEKVOTE MV Realisasjon av gårdsbruk og skogbruk Beregning for å finne skattepliktig gevinst/tap Oppregulering av inngangsverdien for alminnelig gårdsbruk eller skogbruk:

3 Skattemessig oppskrivning ved eierskifte og dødsfall Kapitalisert kår ikke del av kostpris Tap av driftsmidler/erstatninger Skattefritak ved skogvern etter naturvernloven Ulempeerstatning Uttaksbeskatning Salg/kjøp av melkekvote Fradrag for dokumentavgift i arveavgift FØRING AV GEVINST OG TAP SAMT BETINGET SKATTEFRITAK MV Løsøre negativ saldo Realisasjon av fast eiendom og av hel buskap - gevinst- og tapskonto Ufrivillig realisasjon, betinget skattefritak mv Delskade Buskap, ufrivillig realisasjon, betinget skattefritak BOLIG MV UTTAK AV JORDBRUKSPRODUKTER MV Kjøtt Andre produkter Verdi av eget brensel Fordel ved egen utnytting av jakt på elg, reinsdyr og hjort Verdien av stallplass og uttatt fôr til hester som nyttes utenom jord- og skogbruksnæringen BIL, REISEUTGIFTER MV Yrkesbil eller privatbil Kjørebok Privat bruk av yrkesbil Vurderinger Uttak Merverdiavgift (mva) Bilskjema Fradrag for reise mellom hjem og arbeidssted, samt besøksreiser Yrkesreise eller arbeidsreise? MERVERDIAVGIFT Utleie Hotell hytter mv Årsterminoppgave mv Merverdiavgift på mat Justeringsreglene - nytt fra Hest Merverdiavgift og flere næringer Fradrag for merverdiavgift på snøscooter DIVERSE Arbeidstøy Renter gjeldsforsikring betalingsomkostninger Rentestøtte Premie til frivillig syke- og ulykkesforsikring, premie til frivillig yrkesskadetrygd og næringsdrivendes premie til egen tilleggstrygd for sykepenger fra folketrygden Innskuddspensjonsordning med skattefradrag for næringsdrivende Individuelle pensjonsavtaler Formuesansettelse på fast eiendom Formuesansettelse på boliger og fritidseiendom mv Formuesansettelse på jordbrukseiendom Formuesansettelse på skogbrukseiendom Utleie av fritidshus Kontingenter Gaver til visse frivillige organisasjoner mv Boligsparing for ungdom - BSU Juridisk bistand/prosessutgifter Studiereiser, kurs, reiseutgifter, bevertning, gaver mv Studiereiser og kurs

4 Reise Reise med overnatting Overtid Bevertning Gaver Grøfting, nydyrking og bakkeplanering Kår Kontorhold og annen næringsbruk av skattefri bolig PC - datamaskiner i landbruket Telefon elektronisk kommunikasjon (EK) Helsetjeneste Leasing Definisjon av vedlikehold Rivningskostnader Utgifter til kost og losji Arveavgift Samboere Avdragsordning for betaling av arveavgift Minstefradrag og lønnsfradrag Jordbruksfradrag Biomasse - ved Næring/hobby Plenklipper Lønnsoppgaver Kort om deltakermodellen ANS/DA Skogfond Uttak av tømmer til eget bruk Rotsalg av tømmer Utbetalt utbytte fra Gjensidige og skogeiersamvirke Fradrag for fôrkostnader til gjeterhund i sau- og reindriftsnæring

5 Det er igjen tid for årsoppgjør. Under føringen av regnskapet med tilhørende skjemaer bør en ha tilgjengelig Spesiell rettledning til Næringsoppgave 1, RF-1175, og Tilleggsskjema, RF- 1177, for 2008 til bruk for skattytere som har bokføringsplikt, og som driver virksomhet innen jordbruk/gartneri, skogbruk, pelsdyrnæring, reindrift eller driver skiferproduksjon i Nord- Troms og Finnmark, rettledning til selvangivelsen for næringsdrivende samt rettledning til utfylling av skjema for beregning av personinntekt. Annet oppslagsverk kan være «Lignings- ABC 2008/09» og «Skatte-Nøkkelen 2008/2009». Selvangivelsen for kommer delvis ferdigutfylt i første del av april. Mottakerne skal så fylle ut de aktuelle tall fra næringen, samt eventuelle aksjer, videre fylle ut eventuelle mangler og rette eventuelle feil, før den sendes inn. Næringsdrivendes frist for innsending er 30. april for ligningsoppgaver levert på papir og 31. mai for elektronisk overførte ligningsoppgaver (Altinn). Fristen for innbetaling av tilleggsforskudd for næringsdrivende er 31. mai. Av hovedtemaer i artikkelen vil du finne: Gjeldende bokføringsregler mv. Inntektsskatt - skattegrunnlag Foretaksmodellen Avskrivning mv. Varelager og buskap i sluttbalansen Ligning av barn mv. Ligning av ektefeller Kjøp/realisasjon av fast eiendom, melkekvote mv. Føring av gevinst og tap samt betinget skattefritak Bolig mv. Uttak av jordbruksprodukter mv. Bil, reiseutgifter mv. Merverdiavgift Diverse. GJELDENDE BOKFØRINGSREGLER MV. Et foretak skal levere èn felles næringsoppgave for alle virksomheter. Dette vil også gjelde selv om virksomhetene er svært ulike, som f.eks. kombinasjon tannlegepraksis, ridesenter og skogbruk. Selv om de ulike virksomhetene innrapporteres på en felles næringsoppgave, skal det på side 4 i oppgaven vises netto næringsinntekt (alminnelig inntekt) fordelt på ulike virksomheter. Videre er de ulike virksomheter selvstendige i forhold til: 5

6 o Virksomhetsbegrepet 1 o Oppretting av saldoer (avskrivning) samt gevinst- og tapskonto o Ved eventuelt opphør skal det foretas en vurdering i forhold til hver atskilt virksomhet i foretaket der en følger de vanlige regler for opphør av virksomhet. I tillegg til Selvangivelse for næringsdrivende og Næringsoppgave 1 skal en for landbruksnæringene levere: Tilleggsskjema for næringsdrivende innen jordbruk/gartneri, skogbruk, reindrift, pelsdyrnæring -- (RF-1177), Avskrivningsskjema (RF-1084) og Skjema for beregning av personinntekt 2008 (RF-1224). Videre skal det utarbeides oversikt over husdyr samt innkjøpt og selvprodusert varelager. Her kan en velge å utarbeide et eget skjema eller nytte Skjema for varelager (RF-1179). Dette skal ikke sendes inn, men skal oppbevares sammen med regnskapet i 10 år. Mer om skjemaene: se årets RF-1178 Spesiell rettledning til Næringsoppgave 1, RF 1175, og Tilleggsskjema, RF-1177, for For næringsdrivende som har stedbunden inntekt eller formue i flere kommuner, anbefales Skjema for fordeling av stedbunden inntekt og formue mellom kommuner 2008 (RF-1034) Skjemaet er ikke pliktig vedlegg til selvangivelsen, men anbefales brukt for å forhindre eventuelle feil på skatteavregningen. Virksomhet som inngår i primærnæring/grunnlag for jordbruksfradrag Ifølge skattelovsforskriften om jordbruksfradrag (FSFIN ), samt rettledning til næringsoppgave og tilleggsskjema, kan en i driftsresultatet for primærnæring (jord- og hagebruk, skogbruk og pelsdyrnæring) samt i grunnlaget for jordbruksfradrag ta med: Omsetning fra annen næringsvirksomhet som ikke overstiger kr , Avl, oppdrett (til to års alder) og oppstalling av hest, når det skjer ved utnyttelse av gårdens produksjonsmidler og hovedsakelig egetprodusert fôr, Bihold, Utføring av tjenester for andre med betydelige driftsmidler som hovedsakelig (mer enn 80 % av samlet bruk) nyttes i egen jord- eller skogbruksvirksomhet eller utleie av slike driftsmidler, forutsatt at virksomheten ikke utøves som selvstendig næring. Om biomasse/ved, se avsnittet om jordbruksfradrag. 1 Vilkårene for å anse en inntektsgivende aktivitet som virksomhet er at den: innebærer aktivitet, tar sikte på å ha en viss varighet, har et visst omfang, er egnet til å gi overskudd og drives for skattyters regning og risiko. 6

7 Når det gjelder leieinntekter av gårdens opprinnelige bebyggelse, er dette ikke omtalt i forskriften og inngår følgelig også i grunnlaget for jordbruksfradrag med mindre utleien fremstår som egen næringsvirksomhet. Når det gjelder kostnader og inntekter vedr. utleie som ikke anses for å være et ledd i den aktive virksomheten, og følgelig skal holdes utenfor i forhold til beregning av personinntekt med tilhørende trygdeavgift og toppskatt, skal det korrigeres for dette på personinntektsskjemaet side 1, post 1.3. Når det gjelder bortforpaktning står det følgende i Lignings-ABC 2008/09 s. 641 Forpaktningsinntekt behandles i de fleste tilfeller som inntekt ved utleie av formuesobjekter. Utøves det i bortforpakters regi ikke ubetydelig aktivitet (med eksempelvis vedlikehold av maskiner og bygninger), må det vurderes konkret om utleien skal anses som virksomhet. -- Anses utleien ikke som virksomhet, skal bortforpakter levere «Årsoppgjør for utleie mv. av fast eiendom», RF Dette gjelder også i tilfeller der bortforpakter har krav på avskrivninger. Anses bortforpaktningen som virksomhet må bortforpakteren levere næringsoppgave og tilleggsskjema. Regnskapslov og bokføringslov Regnskapsloven kapittel 1 «Virkeområde, regnskapspliktige og definisjoner» viser hvem som har fullt årsregnskap med årsberetning, noter mv. Mindre foretak har begrenset regnskapsplikt/bokføringsplikt, dvs. et skattemessig årsoppgjør etter bokføringsloven. Skattemessig årsoppgjør gjelder for enkeltpersonforetak som samlet har eiendeler med verdi under 20 millioner kroner og færre enn 20 ansatte, deltakerlignet selskap med mindre enn 5 millioner kroner i salgsinntekt og færre enn 5 ansatte dersom antallet deltakere ikke overstiger 5. Utdrag fra den nye bokføringsloven: Ajourhold: bokføringspliktige som har mer enn 300 bilag per år, må ajourføre regnskapet minst hver 4. måned. Dersom en i løpet av året kommer over 300 bilag, inntrer ajourholdsfristen umiddelbart. I næringer med store sesongsvingninger, f.eks. landbruk, vil det kunne forekomme at antall transaksjoner i løpet av årets første måneder er svært lav. Bestemmelsen tolkes slik at så lenge grensen på 300 bilag ikke overstiges i løpet første tertial, er det heller ikke pålagt å ajourføre regnskapet per dette tidspunktet. Det er krav om kunde- og leverandørspesifikasjon/reskontro for alle næringer. Unntak er kontante kjøp (inklusive kjøp med betalingskort) og salg når varen eller tjenesten ikke er 7

8 beregnet for videresalg eller som direkte innsatsfaktor i produksjonen/tjenesteleveransen. (Videre skal kontantkjøp på kr eller mer alltid føres over kunde- og leverandørspesifikasjon.) Inngående faktura (kredittkjøp) må innholde selgers navn og organisasjonsnummer + bokstavene MVA (dersom selger er registrert i avgiftsmanntallet), fakturanummer, dato for utstedelse og dato og sted for levering av ytelsen, kjøpers navn og adresse eller organisasjonsnummer, ytelsens art og omfang (en klar beskrivelse av varen eller tjenesten), vederlag og spesifikasjon av merverdiavgift. (Er det påført mva på fakturaen og alt tilsier at selger er registrert for mva., men har glemt å fylle ut org.nr. eller mangler bokstavene MVA vil fradragføring av mva. bli godkjent hvis kjøper kan dokumentere mva. registreringen ved oppslag på Kvittering (kontantkjøp) har stort sett samme krav som ved kredittkjøp. Kjøpers navn eller organisasjonsnummer må være påført kvitteringen dersom kjøpet ikke belastes næringsvirksomhetens bankkonto. (Unntak for kjøpers navn ved kontantkjøp under kroner forutsatt at produktet ikke skal videreselges eller brukes som innsatsfaktor i produksjonen/tjenesteleveransen (dvs. såkorn, kunstgjødsel, kraftfôr mv.).) Utgående fakturaer (kredittsalg). Utgående fakturaer skal være forhåndsnummererte på trykte blanketter eller ved bruk av dataprogram. For leverandører med årsoppgave eller årsterminoppgave, må fakturering/avregning foretas for leveringsåret. Om kravene til innhold i dokumentet, se om inngående faktura ovenfor. Kontantsalg. Det er unntak fra kassaapparat for den som kun har sporadisk kontantsalg (f.eks. salg av juletrær eller at en eggprodusent som leverer fast til eggsentralen, unntaksvis selger egg til privatpersoner), eller ambulerende kontantsalg (f.eks. salg fra vei, egen hage eller ved salg rundt hos kundene). Grensen for fritak fra kravet om kassaapparat for ambulerende og sporadisk omsetning er tre ganger grunnbeløpet i folketrygden, dvs. kr med tillegg for merverdiavgift. Når en er unntatt fra kravet om kassaapparat, skal en notere det enkelte salg i innbunden bok med forhåndsnummererte sider eller ved å nytte forhåndsnummererte salgsbilag. Et slikt forhåndsnummerert salgsbilag/kvittering må inneholde selgerens navn og organisasjonsnummer, nummer, dato, vare og omfang, vederlag og merverdiavgift. (Krav til å angi kjøper vil i de fleste tilfeller ikke være aktuelt ved kontantsalg fra detaljist.) Ved bruk av innbunden bok må det noteres dato, vare og omfang samt vederlag. Salget må summeres daglig. Det kan være hensiktsmessig å nytte kvitteringsbok hvor kopien blir i boka, mens originalen tas ut og settes i bilagspermen. 8

9 Råd vedr. regnskapet og bokføringen Unngå å blande privatbilag inn på bankkontoen for næringen. (Private bilag vil normalt si alle bilag vedr. privatbil, hytter, skatter, private forsikringer, lønn, pensjoner, trygder samt utbytte og kjøp og salg vedr. private verdipapirer, studielån mv.). Innarbeid rutiner på overføring fra driftskontoen til privatkontoen. Er driftskontoen tom, ikke betal næringsutgifter fra privatkontoen, men foreta en overføring fra privatkontoen til næringskontoen. Betal alle regninger utover småbeløp over driftskontoen (bankkort). Ved avstemming av driftskontoen har en da kontroll på at bilaget er kommet med i regnskapet. Når det gjelder utgifter til telefon samt strøm over felles måler (hvor kostnaden skal deles mellom næringsregnskapet og privat), må dette betales over driftskonto. Tilsvarende også for forsikringer som omfatter både næring og privat. For å få skatte- og avgiftsmessig fradrag, husk at bilagene må utstedes på hovedutøver/den som står registrert i avgiftsmanntallet og påse at utsteder av bilaget har påført sitt organisasjonsnummer med tillegg av bokstavene MVA. INNTEKTSSKATT SKATTEGRUNNLAG Fig. Alminnelig inntekt - nettoskatt Alle skattepliktige inntekter inngår i begrepet alminnelig inntekt. Eksempler er positiv næringsinntekt, lønn, pensjoner og kapitalinntekter. Til fradrag kommer alle fradragsberettigede kostnader. Eksempler er underskudd i næring, renteutgifter, barnehageutgifter mv. Nettobeløpet vi kommer frem til er grunnlaget for beregning av nettoskattene, dvs. fellesskatt og kommune- og fylkesskatt, til sammen 28 % (Finnmark og Nord-Troms 24,5 %). Ved beregning av nettoskattene reduseres inntektene først med et personfradrag, kr i skatteklasse 1 og kr i skatteklasse 2. Personinntekt - bruttoskatt I tillegg til å inngå i alminnelig inntekt, inngår inntekter opptjent gjennom eget arbeid også i begrepet personinntekt. Dette gjelder lønn, pensjoner, trygder og personinntekt fra næringsvirksomhet. (Mer om personinntekt i næringsvirksomhet i avsnittet om foretaksmodellen.) Personinntekten er grunnlaget for beregning av bruttoskattene, dvs. trygdeavgift og toppskatt. Personinntekten er også beregningsgrunnlaget for fremtidige ytelser fra folketrygden. Trygdeavgiften for inntekt i primærnæringene og for lønn er 7,8 % (annen næringsvirksomhet 11 %). Toppskatten har to trinn. For år 2008 beregnes første trinn av personinntekt fra kr , og utgjør 9 % (i Finnmark og Nord-Troms 7 %). Andre trinn utgjør 12 % og beregnes av personinntekt fra kr

10 Gevinst ved realisasjon av fast eiendom som er driftsmiddel i næring, skattlegges som ordinær driftsinntekt, dvs. at gevinster/tap inngår i grunnlaget for beregning av personinntekt som dermed resulterer i trygdeavgift, samt eventuell toppskatt. Foretaksmodell, deltakermodell og aksjonærmodell Foretaksmodellen for enkeltpersonforetak Deltakermodellen for deltakerlignede selskaper/ans Aksjonærmodellen for aksjeselskaper. Foretaksmodellen er en kildemodell og ligner mye på den tidligere delingsmodellen, mens deltakerlignede selskap/ans og aksjeselskap lignes etter en uttaksmodell. For alle foretakene skattlegges resultatet med 28 % skatt av alminnelig inntekt. (I et AS betales skatten av selskapet.) For enkeltpersonforetak beregnes det personinntekt som gir grunnlag for beskatning med trygdeavgift og eventuell toppskatt. For deltakerlignede selskaper/ans er det yterligere 28 % skatt ved utdeling (når overskuddet deles ut) etter fradrag for betalt skatt av selskapets overskudd, samt skjermingsfradrag. For utdeling ut over dette, blir samlet skatt derfor 48,16 %. For å komme frem til selskapets resultat gjøres det fradrag for deltakernes arbeidsgodtgjørelse. Mottatt arbeidsgodtgjørelse er for deltakerne næringsinntekt og er følgelig personinntekt (det beregnes ikke annen personinntekt fra selskapet.) For aksjeselskaper er det også uttaksmodell, slik at mottaker må betale 28 % skatt av mottatt utbytte. Først skal det gjøres fradrag for skjerming. For utbytte som overstiger skjermingsfradraget, blir samlet skatt 48,16 % (hvorav 28 % er betalt av selskapet). For å komme frem til selskapets resultat fradragsføres bl.a. eiernes lønn. Eiernes lønn fra selskapet blir eiernes personinntekt fra selskapet. I alle modellene gjøres det fradrag for skjerming. Skjermingsfradraget skal tilsvare risikofri avkastning av investert kapital med enkelte modifikasjoner. Dvs. at skjermingsfradraget beregnes på grunnlag av inngangsverdier (skjermingsgrunnlaget) multiplisert med en skjermingsrente. Skjermingsrenten fastsettes av Finansdepartementet for det enkelte år. Skjermingsrenten er 28 % lavere for selskap enn for enkeltpersonforetak og er fastsatt til henholdsvis 3,8 % for selskap og 5,2 % for enkeltpersonforetak for inntektsåret

11 FORETAKSMODELLEN Næringsinntekten består dels av avkastning av investert kapital i næringa og dels av resultatet av eget arbeid. Foretaksmodellen er en kildemodell. Hele næringsinntekten inngår i grunnlaget for alminnelig inntekt. For å komme frem til personinntekt i næring skal næringsinntekten i korte trekk reduseres med et beregnet skjermingsfradrag samt et eventuelt lønnsfradrag, slik at en sitter tilbake med en rest som er arbeidsvederlag/personinntekt i næring. Denne beregnede personinntekten inngår i grunnlaget for beregning av trygdeavgift og eventuell toppskatt. Kapitalgevinster ved realisasjon av driftmidler som har virket i virksomheten inngår i grunnlaget. Næringsgjeld til finansinstitusjoner kommer til fradrag i skjermingsgrunnlaget og tilhørende renter reduserer personinntekten. Det skal også beregnes personinntekt av inntekt som er innvunnet i virksomheten, selv om inntekten tidfestes etter at virksomheten er opphørt. Beregningen av personinntekt gjøres på Skjema for beregning av personinntekt 2008 (RF- 1224), og sendes inn av hovedutøver av næringen. (Detaljforklaring fremgår av skjemaets rettledning, RF-1225.) I grove trekk finner en personinntekten på følgende måte: Skjermingsgrunnlag Eiendeler i næring + Kundefordringer - Leverandørgjeld mv. = Skjermingsgrunnlag før gjeldsfradrag - Næringsgjeld til finansinstitusjoner = Skjermingsgrunnlag Beregning av personinntekt Næringsinntekt fra næringsoppgaven - Renter av gjeld i næring til finansinstitusjoner som ikke overstiger skjermingsfradraget -/+ Inntekter/kostnader som ikke anses å være et ledd i den aktive virksomheten, f.eks. kår, reguleringsavgifter, nøytrale leieinntekter mv. - Skjermingsfradrag, dvs. skjermingsgrunnlag x skjermingsrente = Sum personinntekt som eventuelt kan deles på ektefellene - Lønnsfradrag = Årets beregnede personinntekt - Fremførbar negativ personinntekt fra tidligere år + Eventuell samordning av arbeidsgodtgjørelse fra ANS = Positiv personinntekt overføres til selvangivelsen eller negativ personinntekt til fremføring 11

12 Skjermingsgrunnlaget Skjermingsgrunnlaget er næringskapitalen, dvs. varige driftsmidler samt varelager/buskap. Alle avskrivbare og nedskrivbare eiendeler, f.eks. maskiner, driftsbygninger, varelager mv., skal verdsettes til skattemessige verdier (historisk kostpris/balanseverdi). For ikke-avskrivbare driftsmidler som har virket i virksomheten, f.eks. jord og skog, skal en velge den høyeste verdien av historisk kostpris (balanseverdi) og skattemessig formuesverdi/ligningsverdi. Dersom ligningsverdien omfatter flere eiendeler hvor noen eiendeler (f.eks. våningshus, kårbolig samt andre utleieobjekter som ikke anses å være et ledd i den aktive virksomheten.) som ikke skal inngå i skjermingsgrunnlaget, må den samlede ligningsverdien fordeles forholdsmessig. Når det gjelder verdsetting etter bokført verdi i regnskap oppgjort etter reglene i regnskapsloven, kan de som valgte dette 1999 velge å fortsette. (Lite aktuelt for gårdsbruk.) I tillegg kommer kundefordringer. Til fradrag kommer gjeld til leverandører og forskuddsbetaling fra kunder. Ved å legge sammen inngående og utgående verdi og dele på 2, har en kommet frem til skjermingsgrunnlag før gjeldsfradrag. Videre skal skjermingsgrunnlaget reduseres med næringsgjeld til både offentlige og private finansinstitusjoner så lenge den ikke overstiger skjermingsgrunnlaget. Ved beregning av personinntekten skal en tilsvarende redusere næringsinntekten med de renter som skriver seg fra denne gjelden. Etter dette får en fradrag i personinntekten for de faktiske rentene. (Skjermingsrenten som fastsettes etter risikofri rente er normalt lavere en den faktiske lånerenten). Det er heller ikke for 2008 anledning til å unnlate å fradragsføre renter for å øke grunnlaget for beregning av personinntekt. Med næringsgjeld menes gjeld tilknyttet foretaket, det skal således skilles mellom privatgjeld og foretaksgjeld. Finansdepartementet ga i brev av 12. desember 2006 anvisning på lempelig praktisering av dette skillet. Det er litt opp til en selv om en velger å ha sin egenkapital i næringen eller privat. Ønskes f.eks. lavere personinntekt må en i større grad definere lånet som næringslån. Ønsker en høyere personinntekt, gir ikke regelverket rom for å utelate fradrag for næringsgjeld/-renter. Eiendeler ervervet i året får bare registrert utgående verdi det året. Eiendeler som skal med i skjermingsgrunnlaget, må være tatt i bruk i næringen. Det er ikke nødvendig at de skal ha virket i næringen det enkelte år. Starter næringen, f.eks. 1/7, skal det registreres inngående verdi 1/7 og utgående verdi 31/12 og summen deles på 2. Det beregnede skjermingsfradraget deles deretter på 12 måneder og multipliseres med 6 måneder. 12

13 Samordning av personinntekt Personinntekt beregnes under ett (felles personinntektsskjema) for drift av alminnelig gårdsbruk og skogbruk med bierverv, fiske og fangst, reindrift og bierverv mv. når den samlede årlige virksomheten ikke overstiger tre normalårsverk (750 dagsverk 5625 timer). Videre skal personinntekt beregnes under ett for næringer når det er en høy grad av innholdsmessig og økonomisk nærhet mellom dem og det er samme trygdeavgiftssats. Ved vurderingen legges blant annet vekt på om det er nyttet felles anlegg, driftsmidler, personale, regnskap og finansiering samt om næringene kompletterer hverandre med sikte på å gi et tilbud av varer og tjenester som hører sammen. Det er også samordningsadgang for næringer med ulik trygdeavgiftssats hvis de nevnte forutsetninger er til stede. Foreligger det samordningsadgang, kan beregnet negativ personinntekt i én næring komme til fradrag i beregnet positiv personinntekt i en annen næring. Det er adgang til å foreta samordning mellom deltakerlignet selskap og enkeltpersonforetak, dersom det dreier seg om drift av gårdsbruk eller skogbruk. Siden det i deltakerlignet selskap ikke lenger skal beregnes personinntekt, kan det samordnes mot den enkelte deltakers arbeidsgodtgjørelse fra selskapet. Samordning gjelder kun hvor de ulike virksomhetene er integrerte i hverandre. Dreier det seg kun om ren utleie av eget gårdsbruk, vil leieinntektene være kapitalinntekt og følgelig ingen samordning. Forutsetningen for samordning er at eieren av gårdsbruket deltar med aktivitet i selskapet og i tillegg utøver aktivitet på eget gårdsbruk. Det er ikke noe krav at personinntekt (arbeidsgodtgjørelse) fra selskapet og gårdsbruket skal samordnes, men personinntektene kan samordnes. Skjermingsrenten Skjermingsrenten fastsettes årlig av Finansdepartementet på bakgrunn av gjennomsnittlig 3 måneders rente på statskasseveksler og blir kunngjort på Skattedirektoratets hjemmeside. For 2008 er skjermingsrenten satt til 5,2 %. For selskap er den 28 % lavere, dvs. 3,8 %. En står fritt i å velge skjermingsrente. Valg av skjermingsrente under den maksimale skjermingsrenten må gjelde hele prosentenheter (FSFINN annet ledd), dvs. innenfor intervallet 0 til 5,2 %. Der personinntekten skal beregnes under ett, f.eks. jord/skog, skal det nyttes felles skjermingsrente. Det skal også nyttes felles skjermingsrente for ektefeller som deler inntekt fra felles bedrift. Det kan nyttes ulik skjermingsrente når det er flere næringer hvor 13

14 personinntekt beregnes separat for hver næring. Dette gjelder også i tilfeller der det er anledning til å foreta samordning. Lønnsfradrag For de som har lønnsutgifter, må det korrigeres for eventuelt lønnsfradrag. Den foreløpige beregnede personinntekten i næring skal reduseres med 15 % av summen av lønnskostnader, arbeidsgiveravgift og andre trygdeavgifter vedrørende ansatte. Likevel er det en begrensning slik at en ikke kan bringe personinntekten lavere enn 6 ganger folketrygdens gjennomsnittlige grunnbeløp (G), dvs. kr for (Grunnlaget reduseres ikke for eventuelt mottatt lønnstilskudd og/eller sykepenger.) Ved flere næringsvirksomheter gjelder den nedre grensen på 6 G for hver beregningsenhet. Når ektefeller deler inntekt, vil de hver for seg ha 6 G som nedre grense for lønnsfradrag. Det leveres likevel bare ett eksemplar av skjemaet hvor det er satt inn poster for fordeling. Fremføring av negativ beregnet personinntekt Hvis det beregnede skjermingsfradraget overstiger den korrigerte næringsinntekten, får en negativ personinntekt i virksomheten. Det er ikke anledning til å trekke negativ personinntekt fra lønnsinntekt. Negativ personinntekt kan fremføres til et senere år med positiv personinntekt i samme næring. Adgangen faller bort i den utstrekning skattyteren unnlater fremføring det første året han har anledning til det. Eks.: En skattyter har 100 i negativ beregnet personinntekt i år 1 og 10 i positiv beregnet personinntekt i år 2. Dersom skattyter ikke benytter nedskrivning i år 2, mister vedkommende retten til å fremføre 10. Til fremføring for senere år gjenstår altså 90. Det er ingen begrensning i antall år negativ personinntekt kan fremføres. Valg av skjermingsrente har betydning for dine trygderettigheter I den grad det etter gjeldsfradraget er noe skjermingsgrunnlag tilbake er skjermingsrenten fleksibel, dvs. slik at en selv til en viss grad kan påvirke størrelsen på personinntekten. Vi vil anbefale at en tilstreber å få så stor personinntekt i yrkesaktiv alder at det gir gode trygderettigheter ved oppnådd pensjonsalder eller ved eventuell sykdom eller uførhet. Det er imidlertid ikke noe poeng å ha for høy personinntekt. Kommer en over inntektsnivået på 6 G (kr som gir 5,0 pensjonspoeng) hvor bare 1/3 av overskytende inntekt tas med ved beregning av pensjonspoeng, (men trygdeavgiften beregnes av hele inntekten) eller en passerer nivået for innslag av toppskatt (kr ), blir skatten betydelig høyere samtidig som økningen av trygderettigheter er beskjedent. Vi mener at å betale trygdeavgift (7,8 %) av en samlet personinntekt inntil nevnte nivå, er en god forsikring med tanke på tilleggspensjon ved alder, uførhet, etterlattepensjon samt sykepenger. Det er viktig å 14

15 få registrert i alt 40 år med samlet personinntekt som overstiger folketrygdens grunnbeløp, G (kr for år 2008), det vil si minst 0,01 pensjonspoeng. (For 2008 vil det si en pensjonsgivende inntekt på minst kr ) En må også være klar over at det er de 20 beste årene som teller når tilleggspensjonen skal beregnes, slik at det er viktig at disse er høye. For yngre personer som kommer inn under nytt pensjonssystem, vil alle årene telle med når tilleggspensjonen skal beregnes, slik at det vil være hensiktsmessig med høy personinntekt i hele opptjeningsfasen. Fremtidige endringer: Pensjonsreform Det arbeides for tiden med ny pensjonsreform hvor det bl.a. er foreslått at opptjeningstiden utvides til 43 år, samt at alle opptjeningsårene skal telle med fullt ut. Dvs. at den nåværende besteårsregelen hvor det er de 20 beste årene som teller, vil falle bort. Videre er det foreslått full opptjening til 7,1 G, som skal gi 7,1 pensjonspoeng, ingen opptjening ut over dette. (I dag oppnås inntil 7,0 poeng.) Nye regler er ment å gjelde fra Det er foreslått alternative overgangsordninger. AVSKRIVNING MV. Å aktivere et driftsmiddel for avskrivning innebærer i prinsippet å fordele dets kostpris over levetiden. Dette gjøres ved å foreta en periodevis kostnadsføring. I skatteregnskapet nyttes saldoavskrivning. Hvilke driftsmidler skal avskrives? Det er bare varige og betydelige driftsmidler som skal avskrives. Varig vil si at driftsmidlet må ha en antatt brukstid på minst 3 år. Betydelig vil si at kostprisen må være kr eller høyere. Grense for direkte utgiftsføring av driftsmidler Et driftsmiddel med en kostpris under kr kan utgiftsføres direkte kronersgrensen gjelder for hvert enkelt driftsmiddel. Det er ikke anledning til å dele opp innkjøpet på flere fakturaer for å komme under grensen på kr Definisjon av "et driftsmiddel" er at det funksjonelt og fysisk utgjør en enhet. Det er også anledning til å aktivere et varig driftsmiddel med kostpris under kr på saldo for avskrivning etter saldoreglene. Førstegangsanskaffelser av større beholdning av varige driftsmidler som verktøy, redskap mv., regnes som et betydelig driftsmiddel dersom samlet inngangsverdi er kr eller høyere, selv om hver gjenstand har en inngangsverdi under kr

16 Når to naboer kjøper et driftsmiddel sammen, gjelder grensebeløpet i forhold til hver enkelt nabos eierandel. Grensebeløpet blir sett på samlet når driftsmidlet inngår i samdrift/kompaniskap. Der «fast teknisk utstyr» i driftsbygninger er aktivert under «driftsløsøre», blir denne delen vurdert som egen investering og inngår i samlesaldoen, saldogruppe d. Det eksisterer ingen kronersgrense for påkostninger på aktiverte driftsmidler. Avskrivningsgrunnlag I saldosystemet regnes avskrivningsgrunnlaget med utgangspunkt i saldoverdien ved utgangen av inntektsåret. Litt forenklet kan en sette opp følgende oppstilling over beregning av avskrivningsgrunnlaget for den enkelte saldo: Inngående balanse 1.1 i inntektsåret + Kostpris for nye driftsmidler, samt påkostning på eksisterende Salgssum/erstatningsbeløp Nedskrivning med offentlige tilskudd mv. (omfattet ikke tilskudd fra allmenning) = Grunnlag for saldoavskrivning. Det er ikke adgang til å foreta avskrivning i det året næringen opphører. (Det er eieren av driftsmidlet som kan avskrive.) Avskrivningsgrupper og satser Saldoavskrivning går ut på at en avskriver med inntil en viss prosent av avskrivningsgrunnlaget. Maksimumsatsene for aktuelle grupper i landbruket er for inntektsåret 2008: Saldogruppe a, kontormaskiner o.l. 30 % Saldogruppe c, laste- og varebiler 20 % Saldogruppe d, personbil, traktorer, maskiner, redskaper, inventar mv. 20 % Saldogruppe h, bygg og anlegg 4 %. Bygninger av så enkel konstruksjon at de antas å ha en brukstid på 20 år eller mindre, kan avskrives med inntil 8 %. Det skal tas utgangspunkt i forventet brukstid når vedkommende bygning eller anlegg ble oppført/anlagt. Innenfor landbruket er det spesielt tenkt på enkle veksthus og pelsdyrgårder. For eventuell restverdi på aktiverte lukkede grøfter kan en slik høy avskrivningssats anvendes. 16

17 Saldogruppe d Gruppen inneholder følgende: personbil/stasjonsvogn i næring, traktorer, redskaper, skurtreskere, skogsmaskiner, vanningsvogner, flyttbare deler av vanningsanlegg, løst inventar mv. Formuesverdien for overføring til selvangivelsen settes til ligningsmessig nedskrevet verdi. Avvik kan gjøres dersom den samlede faktiske verdien av driftsmidlene er lavere enn nedskrevet verdi. Fast teknisk utstyr Fast teknisk utstyr i driftsbygninger skal enten aktiveres under gruppen «Driftsløsøre» eller «Bygg og anlegg». Fast teknisk utstyr i driftsbygninger er f.eks. automatisk gjødseltrekk, fôrutlegger, mjølkemaskin, batteribur for høns, den del av korntørka som inneholder bevegelige deler og de øvrige delene som ikke er fastmontert, løse rør, selve tørkeenheten, elektriske installasjoner i forbindelse med forannevnte innretninger, samt vifter og lysarmatur. Det vil si den delen av innretninger/utstyr i driftsbygningen som tidligere ble ilagt investeringsavgift. Føres fast teknisk utstyr under «Bygg og anlegg» kan senere utskiftninger direkte utgiftsføres som vedlikehold. Ved formuesligningen og ved salg av gården, inngår fast teknisk utstyr i den faste eiendommen. Velger en å balanseføre fast teknisk utstyr under «Driftsløsøre», får en mulighet for å nytte høyere avskrivningsprosent. Eventuell senere utskiftning må da aktiveres på saldoen for så å avskrives. Med de vedtatte endringer fra og med 2009 (se nedenfor) vil vi anbefale at inventar/omsetbare (løse, ikke faststøpte) deler av innredninger og utstyr mv. føres under driftsløsøre. For å finne frem til riktig formue og hva som utgjør skattefritt og skattepliktig salg ved realisasjon av alminnelig gårdsbruk (når eiertiden er over 10 år osv.), er det til enhver tid nødvendig å vite hvor stor del av gruppen «Driftsløsøre» som utgjør fast teknisk utstyr. I de tilfellene fast teknisk utstyr inngår i saldogruppen «Driftsløsøre», skal en i prinsippet trekke dette ut når en skal finne frem til formuesverdien for driftsløsøret. I praksis nyttes summen på saldogruppen ukorrigert, da den samlede faktiske verdien av driftsløsøret i saldogruppen normalt ligger høyere enn nedskrevet verdi samlet. Nye regler fra 2009 Fra og med 2009 blir det en ny avskrivningsgruppe (j) for faste tekniske installasjoner i bygninger, med avskrivningssats på 10 %. Her omfattes varmeanlegg, kjøle- og fryseanlegg, 17

18 elektrisk anlegg, sanitæranlegg, heisanlegg o.l. Det vil komme en overgangsregel om fordeling av saldo for bygg i saldogruppe h og forretningsbygg i saldogruppe i per 31. desember 2008, mellom eksisterende saldo for bygning og faste tekniske installasjoner i ny saldogruppe j. Departementet kan gi forskrift om avgrensning av fast teknisk installasjon. Saldogruppe h Det skal være én saldo for hvert enkelt bygg/anlegg. Driftsbygninger som ikke er i bruk i næringen, er ikke gjenstand for avskrivning og skal føres opp på næringsoppgavens post Eventuelle stabbur som nyttes i næringen, føres opp som egen saldo i gruppe h. Stabbur som ikke nyttes, føres opp på næringsoppgavens post I de tilfeller deler av et bygg kan henføres til forskjellige avskrivningsgrupper, eller ikke er avskrivbare, bedømmes bygget under ett i forhold til spørsmålet om avskrivningssats. Dette gjøres på grunnlag av leieverdiene på de forskjellige delene. Har en f.eks. i forbindelse med våningshuset et garasjeanlegg som utgjør mindre enn 50 % av leieverdien, vil ingen del av bygget være avskrivbart, dersom det ikke er seksjonert ifølge lov om eierseksjoner. Ved seksjonering må en bedømme hver seksjon for seg. Boligdelen er uansett kombinasjon aldri avskrivbar. Kostnadsfordeling Post 1295 i næringsoppgaven benyttes til driftsmidler som ikke er varige, og som i hovedregel vil bli utgiftsført ved ervervet. En kan her fordele kostprisen på levetiden, det vil si 2 eller 3 år. Det vil neppe være særlig stort behov for å nytte muligheten for kostnadsfordeling. Det er normalt ikke anledning til å fordele andre store driftsutgifter, f.eks. vedlikehold, på denne måten. Hva bør en avskrive først? Når inntekten er beskjeden, men det er utsikter til en fremtidig økning, eller en ikke får utnyttet jordbruksfradraget, kan det være hensiktsmessig ikke å nytte maksimal avskrivning, men spare avskrivning for å ha den til gode et seinere år. Det vil da være gunstigst å utsette avskrivning på saldogruppen driftsløsøre, og ta årets avskrivninger først og fremst på saldo med lav avskrivningssats 4 % og 8 %, det vil si bygg og anlegg. Grunnen til dette er at gevinst for driftsløsøre alltid er skattepliktig ved salg, mens bygg og anlegg kan bli skattefritt ved salg etter 10-årsregelen. Videre vil den utsatte avskrivningen bli bundet i lengre tid og falle i reell verdi før den igjen kan komme som en inntektsreduksjon i regnskapet. 18

19 Aktivering av vedlikehold Vedlikeholdskostnader på avskrivbare driftsmidler kan om ønskelig aktiveres og inngå i saldosystemet. Er inntekten i jordbruket/pelsdyrnæring/gartneri lavere enn kr , kan dette være aktuelt slik at en kan få nyttet jordbruksfradraget best mulig. Tidspunktet for når avskrivning påbegynnes Når det gjelder driftsløsøre, kan avskrivning foretas f.o.m. det inntektsåret driftsmidlet er ervervet, dvs. fra og med leveringsåret. Driftsmidlet behøver ikke være tatt i bruk, og det kan kreves full avskrivning uansett når i året driftsmidlet er levert. Driftsmiddel som den skattepliktige selv tilvirker eller forestår byggingen av, kan avskrives f.o.m. året det er ferdig/tatt i bruk. På næringsoppgaven finnes en egen post, 1130 Bygg, anlegg, maskiner under bygging - til eget bruk. Her må de bygninger og anlegg føres som ikke er ferdigstilt ved årets slutt. Disse går da ikke inn i grunnlaget for saldoavskrivning og kan heller ikke tas med i skjermingsgrunnlaget. Når bygget/anlegget et senere år er ferdig, må verdien føres ut av posten «Under bygging» og aktiveres på riktig post for avskrivning. Avskrivning av restbeløp på saldo Er avskrivningsgrunnlaget på en saldo mindre enn kr før saldoavskrivning i året, kan restbeløpet avskrives i sin helhet, eller eventuelt fordeles over flere år. Når saldoen for driftsløsøre ved senere tilkjøp igjen blir eller høyere, kommer en igjen inn under de ordinære avskrivningssatser. Her understrekes at en ser hver saldo for seg. Avskrivbare driftsmidler som ikke inngår i saldoavskrivning I skogbruket skal utgifter til driftsplan på kr eller mer fordeles over 10 år. Bakkeplanering inngår heller ikke i saldoavskrivningsreglene. Slike utgifter skal fortsatt fordeles over 10 år. Er utgiften under kr , kan den utgiftsføres i året. Ved eiendomsoverdragelse kan eventuell rest på bakkeplanering fortsatt nedskrives hos selger. Skogsveier som var aktivert etter tidligere regler og som fortsatt har en restverdi i balansen, skal fortsatt avskrives med samme avskrivningsbeløp som tidligere år. Ved eierskifte kan ny eier fortsette tidligere eiers avskrivning av restbeløp helt til veien er nedskrevet. Nye skogsveier føres direkte til utgift i anleggsåret. Ikke avskrivbare anlegg Visse investeringer vedr. fast eiendom er ikke avskrivbare. Dette gjelder f.eks. bygging av gårdsvei (med unntak av bruer og asfaltering), anleggsbidrag ved utvidelse av 19

20 elektrisitetsnettet samt kanalisering mv. Utgifter til slike investeringer må aktiveres i sluttbalansen (post 1140 i næringsoppgaven) uten at de er gjenstand for avskrivning. VARELAGER OG BUSKAP I SLUTTBALANSEN Varelager verdsettes etter tilvirknings-/anskaffelsesverdien. Dette går i korte trekk ut på at en tar utgangspunkt i historisk kostpris for varen. En har ikke anledning til å få fradrag for tap eller ta eventuell fortjeneste til inntekt før varen er realisert/solgt. Tilvirkningsverdien er definert som de direkte produksjonskostnadene for varen. De indirekte produksjonskostnadene som avskrivninger, vedlikeholdsutgifter, forsikringer o.l. skal ikke inngå i balanseverdien. Av praktiske grunner fastsettes enhetsprisene på varelager i jordbruket av Skattedirektoratet og fremgår av den årlige meldingen Forskrift om taksering av formues-, inntekts- og fradragsposter til bruk ved likningen for inntektsåret 2008, kapittel 3. Oversikt over tilvirkningsverdi for de ulike produkter per Tilv.verdi Korn (kr per kg) Mathvete 1,10 Matrug 1,00 Bygg 0,95 Havre 0,85 Fôrhvete 1,10 Fôrrug 1.00 Rughvete 1.00 Oljefrø 2,20 Erter 1,35 Matpoteter 0,90 Fabrikkpoteter 0,55 Høy 0,70 Halm, ubeh. 0,30 Halm, am.beh. 0,55 Kålrot 0,12 Grassilo 0,17 Byggrøpp 1,10 20

Foran årsoppgjøret 2011

Foran årsoppgjøret 2011 Foran årsoppgjøret 2011 Av rådgiver Elling Bjerke i Bondelagets Servicekontor AS, avdeling for regnskap og juridisk service Det er igjen tid for årsoppgjør. Under dette arbeidet vil boka Posteringsnøkler

Detaljer

Foran årsoppgjøret 2012

Foran årsoppgjøret 2012 Foran årsoppgjøret 2012 Av rådgiver Elling Bjerke i Bondelagets Servicekontor AS, avdeling for regnskap og juridisk service Det er igjen tid for årsoppgjør. Under dette arbeidet vil boka Posteringsnøkler

Detaljer

Oslo likningskontor. Foretaksmodellen. Rådgiver Morten Roos Næringsområdet avdeling for bransjer og svart økonomi

Oslo likningskontor. Foretaksmodellen. Rådgiver Morten Roos Næringsområdet avdeling for bransjer og svart økonomi Foretaksmodellen Rådgiver Morten Roos Næringsområdet avdeling for bransjer og svart økonomi 1 DAGENS TEMA skattereformen 2005-2006 Kort om hensyn målsettinger forskjellige modeller nye ord og uttrykk Hovedtema

Detaljer

Foran årsoppgjøret 2013

Foran årsoppgjøret 2013 Foran årsoppgjøret 2013 Av rådgiver Elling Bjerke i Bondelagets Servicekontor AS, avdeling for regnskap og juridisk service Det er igjen tid for årsoppgjør. Under dette arbeidet vil boka Posteringsnøkler

Detaljer

Foran årsoppgjøret 2014

Foran årsoppgjøret 2014 Foran årsoppgjøret 2014 Av rådgiver Elling Bjerke i Bondelagets Servicekontor AS, avdeling for regnskap og juridisk service Det er igjen tid for årsoppgjør. Under dette arbeidet vil boka Posteringsnøkler

Detaljer

Foran årsoppgjøret 2015

Foran årsoppgjøret 2015 Foran årsoppgjøret 2015 Av rådgiver Elling Bjerke i Bondelagets Servicekontor AS, avdeling for regnskap og juridisk service Det er tid for årsoppgjør. Under dette arbeidet vil bl.a. boka Posteringsnøkler

Detaljer

NOTAT Ansvarlig advokat

NOTAT Ansvarlig advokat NOTAT Ansvarlig advokat Jon Vinje TIL TEKNA DATO 15. juli 2005 EMNE VEDR SKATTEREFORMEN VÅR REF. - 1. Innlending Fra 1. januar 2006 innføres det nye regler for beskatning av personlige aksjonærer (aksjonærmodellen),

Detaljer

Hva blir skatten for inntektsåret

Hva blir skatten for inntektsåret 012 012 012 012 12 Hva blir skatten for inntektsåret Om beregning av skatten 2 Netto formue Enslige og enslige forsørgere skal ha fribeløp på kr 750 000 ved beregning av formuesskatt kommune og stat. Ektefeller

Detaljer

Løsningsforslag på Skatterett revisoreksamen, 20 stp, våren 2014.

Løsningsforslag på Skatterett revisoreksamen, 20 stp, våren 2014. Løsningsforslag på Skatterett revisoreksamen, 20 stp, våren 2014. Oppgave 1. Spm. 1 Skattemessige avskrivninger. Avskrivningsgruppe a. Det er oppgitt at det kjøpes 3 stk PC er for kr. 10 000 pr. stk. Kostpris

Detaljer

Hva blir skatten for 2015

Hva blir skatten for 2015 Hva blir skatten for 2015 OM BEREGNING AV SKATTEN Netto formue Enslige og enslige forsørgere skal ha fribeløp på kr 1 200 000 ved beregning av formuesskatt kommune og stat. Ektefeller og registrerte partnere

Detaljer

GRUPPEOPPGAVE VII - LØSNING

GRUPPEOPPGAVE VII - LØSNING GRUPPEOPPGAVE VII - LØSNING GOL07 (v15) OPPGAVE A 1) Leieinntekter tomannsbolig: Forutsatt lik leieverdi pr. kvm så blir leieinntekten skattepliktig når eier benytter mindre enn halve leieverdien selv

Detaljer

Hva blir skatten for inntektsåret 2011?

Hva blir skatten for inntektsåret 2011? Hva blir skatten for inntektsåret 2011? Heftet gir informasjon om skatteberegningen med eksempel, skjema og tabeller for beregning av skatt og trygdeavgift Om beregning av skatten Netto for mue Enslige,

Detaljer

Hva blir skatten for inntektsåret

Hva blir skatten for inntektsåret Hva blir skatten for inntektsåret 2013 Om beregning av skatten 2 Netto formue Enslige og enslige forsørgere skal ha fribeløp på kr 870 000 ved beregning av formuesskatt kommune og stat. Ektefeller og registrerte

Detaljer

Løsningsforslag på eksamen i skatte- og avgiftsrett/skatterett revisoreksamen, 15 studiepoeng, våren 2014.

Løsningsforslag på eksamen i skatte- og avgiftsrett/skatterett revisoreksamen, 15 studiepoeng, våren 2014. Osl37 h15 Løsningsforslag på eksamen i skatte- og avgiftsrett/skatterett revisoreksamen, 15 studiepoeng, våren 2014. Del 1. Del 1-I Oppgave a: Hva blir Ole Olsens alminnelige inntekt for 20X1? Alminnelig

Detaljer

GOL02.doc (v13) GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING (oppgavesamling utgave 2012)

GOL02.doc (v13) GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING (oppgavesamling utgave 2012) GOL02.doc (v13) GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING (oppgavesamling utgave 2012) Alminnelig inntekt Olav Hansen, skatteklasse 1 (sktl. 15-4) Inntektsåret 2013 (Henvisningene er til skatteloven av 1999. Sjekk de

Detaljer

Skatteetaten. Hva blir skatten for inntektsåret

Skatteetaten. Hva blir skatten for inntektsåret Skatteetaten Hva blir skatten for inntektsåret 2014 Om beregning av skatten 2 Netto formue Enslige og enslige forsørgere skal ha fribeløp på kr 1 000 000 ved beregning av formuesskatt kommune og stat.

Detaljer

GOL02.doc (v15) GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING (oppgavesamling utgave 2012)

GOL02.doc (v15) GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING (oppgavesamling utgave 2012) GOL02.doc (v15) GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING (oppgavesamling utgave 2012) Alminnelig inntekt Olav Hansen, skatteklasse 1 (sktl. 15-4) Inntektsåret 2015 (Henvisningene er til skatteloven av 1999. Sjekk de

Detaljer

Mentor Ajour. Skattesatser for 2013. Informasjon til PwCs klienter Nr 2, januar 2013. Denne utgaven av Mentor Ajour inneholder skattesatsene for 2013.

Mentor Ajour. Skattesatser for 2013. Informasjon til PwCs klienter Nr 2, januar 2013. Denne utgaven av Mentor Ajour inneholder skattesatsene for 2013. Informasjon til PwCs klienter Nr 2, januar 2013 Mentor Ajour Skattesatser for 2013 Denne utgaven av Mentor Ajour inneholder skattesatsene for 2013. 2013 MentorAjour 2 1 Skattesatsene for 2013 2012-regler

Detaljer

GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING DEL

GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING DEL 1 GOL02.doc (h15) GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING DEL 1 Alminnelig inntekt Olav Hansen, skatteklasse 1 (sktl. 15-4) Inntektsåret 2015 (Henvisningene er til skatteloven av 1999. Sjekk de aktuelle lovstedene.)

Detaljer

OPPGAVESETT 2 (R-V 76) LØSNINGSFORSLAG

OPPGAVESETT 2 (R-V 76) LØSNINGSFORSLAG OSL02.doc (ajour h12) 1 OPPGAVESETT 2 (R-V 76) LØSNINGSFORSLAG OPPGAVE 1 Spm. 1 Inngangsverdi ny bolig: Byggeomkostninger (inkl. tomt) 1 990 000 Byggelånsrenter* 28 000 Tinglysing og dokumentavgift 15

Detaljer

Skattesatser 2011 (Endringer er uthevet)

Skattesatser 2011 (Endringer er uthevet) TRYGDEAVGIFT 2011 2010 2009 2008 2007 Lønnsinntekt 7,80 % 7,80 % 7,80 % 7,80 % 7,80 % Lønn til personer under 17 år og over 69 år 4,70 % 3,00 % 3,00 % 3,00 % 3,00 % Næringsinntekt i jordbruk, skogbruk

Detaljer

OPPGAVESETT 10 (R. H-94) LØSNINGSFORSLAG

OPPGAVESETT 10 (R. H-94) LØSNINGSFORSLAG OSL10.doc OPPGAVESETT 10 (R. H-94) LØSNINGSFORSLAG ajour v13 1 OPPGAVE 1 - Ole Jensen Alminnelig inntekt -X5 Salgsinntekter varer (ex mva) 5-30 18 500 000 +Leieinntekt forretningsbygg, egen bruk som bolig

Detaljer

RF Hva blir skatten for 2016

RF Hva blir skatten for 2016 RF 2014 Hva blir skatten for 2016 OM BEREGNING AV SKATTEN Netto formue Enslige og enslige forsørgere skal ha fribeløp på kr 1 400 000 ved beregning av formuesskatt kommune og stat. Ektefeller og registrerte

Detaljer

OPPGAVESETT 5 - LØSNING

OPPGAVESETT 5 - LØSNING 1 OPPGAVESETT 5 - LØSNING OSL05.doc (ajour v15) KOMMANDITTSELSKAP OG SKATT De særskilte skattereglene for shipping i sktl 8-10 til 8-20 er ikke aktuelle for et KS med privatpersoner som eiere. Hvis alle

Detaljer

Informasjon til PwCs klienter Nr 1, januar 2014. Mentor Ajour. Skattesatser for 2014. Denne utgaven av Mentor Ajour inneholder skattesatsene for 2014.

Informasjon til PwCs klienter Nr 1, januar 2014. Mentor Ajour. Skattesatser for 2014. Denne utgaven av Mentor Ajour inneholder skattesatsene for 2014. Informasjon til PwCs klienter Nr 1, januar 2014 Mentor Ajour Skattesatser for 2014 Denne utgaven av Mentor Ajour inneholder skattesatsene for 2014. Skattesatsene for 2014 2013-regler Skatt på alminnelig

Detaljer

Oppgavesett 22 (R h 2006 løsning)

Oppgavesett 22 (R h 2006 løsning) Oppgavesett 22 (R h 2006 løsning) Osl22.doc h15 Del 1 Oppgave a Skattemessig behandling av Olsens personbil Bilen benyttes både i næringen og privat. Den behandles som driftsmiddel i næring siden den brukes

Detaljer

OPPGAVESETT 5 - LØSNING

OPPGAVESETT 5 - LØSNING 1 OPPGAVESETT 5 - LØSNING OSL05.doc (ajour v14) KOMMANDITTSELSKAP OG SKATT De særskilte skattereglene for shipping i sktl 8-10 til 8-20 er ikke aktuelle for et KS med privatpersoner som eiere. Hvis alle

Detaljer

2. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet

2. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet Inntekt, skatt og overføringer 21 Inntekt og skatt for næringsvirksomhet Sigrun Kristoffersen 2. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet Skattereformen i 1992 medførte blant annet at skattesatsene ble senket

Detaljer

Frivillige og ideelle organisasjoner

Frivillige og ideelle organisasjoner Frivillige og ideelle organisasjoner Ansvar som arbeidsgiver Buskerud Musikkråd 17.11.2012 Skatteoppkreverens oppgaver Innkreving av skatter og avgifter, kommunale avgifter. Særnamsmann utleggsforretning.

Detaljer

Løsningsforslag på Skatterett revisoreksamen, 15 stp, høsten 2015.

Løsningsforslag på Skatterett revisoreksamen, 15 stp, høsten 2015. Løsningsforslag på Skatterett revisoreksamen, 15 stp, høsten 2015. Oppgave 1. Spm. 1 Skattemessig varekostnad i X14. For å beregne skattemessig varekostnad, beregnes årets varekjøp først. Beregning av

Detaljer

Løsningsforslag på Skatterett revisoreksamen, 15 stp, høsten 2014.

Løsningsforslag på Skatterett revisoreksamen, 15 stp, høsten 2014. Osl38 h15 Løsningsforslag på Skatterett revisoreksamen, 15 stp, høsten 2014. Del 1. Oppgave a. Skattemessig varekostnad i X13. Lovhenvisning Varebeholdning pr. 01.01.X13, anskaffelseskost. Sktl 14-5.2.

Detaljer

Oppgavesett 25 (R h 2006 løsning)

Oppgavesett 25 (R h 2006 løsning) Oppgavesett 25 (R h 2006 løsning) Osl25.doc h12 Oppgave 1 Spm 1 Skattemessig behandling av Olsens personbil Bilen benyttes både i næringen og privat. Den behandles som driftsmiddel i næring siden den brukes

Detaljer

Navn (for enkeltpersonforetak) Veksthus

Navn (for enkeltpersonforetak) Veksthus Skatteetaten Landbruk Navn (for enkeltpersonforetak) Virksomhetens navn (for selskaper) Fødselsnummer (11 siffer) Org.nr. (for selskaper) G.nr. B.nr. I. Diverse opplysninger Hvilken type næring gis det

Detaljer

08.10.2015. Statsbudsjettet 2016. Morgenseminar 8. oktober 2015 Advokat Jan Bangen. Satser, innslagspunkter og fradrag

08.10.2015. Statsbudsjettet 2016. Morgenseminar 8. oktober 2015 Advokat Jan Bangen. Satser, innslagspunkter og fradrag Statsbudsjettet 2016 Morgenseminar 8. oktober 2015 Advokat Jan Bangen Satser, innslagspunkter og fradrag 1 Satser 2016 - formue Forslag økt fribeløp, redusert sats: Enslige: fra 1,2 millioner kroner til

Detaljer

Revisoreksamen i skatterett våren 2008 - Løsningsforslag

Revisoreksamen i skatterett våren 2008 - Løsningsforslag Osl28 v.14 Revisoreksamen i skatterett våren 2008 - Løsningsforslag Oppgave 1 a) Spørsmål 1 ÅR X1: Huset er egen bolig for Arne Andersen fra 01.07.X1 og ut året, dvs egen bolig i seks mnd., og det er ingen

Detaljer

GRUPPEOPPGAVE IV - LØSNING

GRUPPEOPPGAVE IV - LØSNING 1 GOL04.doc (v14) GRUPPEOPPGAVE IV - LØSNING OPPGAVE 4 A: ANNE OG KNUT HANSEN Per er 12 år og hans lønn er skattefri så lenge den ikke overstiger kr 10 000, jf. sktl. 5-15 første ledd, bokstav o (ny regel

Detaljer

Hjelp til selvangivelsen for 2007 informasjon til aksjonærer i Aker ASA

Hjelp til selvangivelsen for 2007 informasjon til aksjonærer i Aker ASA Hjelp til selvangivelsen for 2007 informasjon til aksjonærer i Aker ASA Aker ASA har fått mange henvendelser fra våre aksjonærer med spørsmål i forbindelse med selvangivelsen for 2007. Informasjonen nedenfor

Detaljer

GRUPPEOPPGAVE V LØSNING

GRUPPEOPPGAVE V LØSNING 1 GRUPPEOPPGAVE V LØSNING GOL05.doc (v15) OPPGAVE 5A - OLE SVENDSEN OG SIGRID OLSEN Ekteskapet er inngått i løpet av inntektsåret. Ektefellene lignes da hver for seg, (sktl 2-12). Den som har lavest inntekt,

Detaljer

GRUPPEOPPGAVE V LØSNING DEL 1 Oppgave a - OLE SVENDSEN OG SIGRID OLSEN

GRUPPEOPPGAVE V LØSNING DEL 1 Oppgave a - OLE SVENDSEN OG SIGRID OLSEN 1 GRUPPEOPPGAVE V LØSNING DEL 1 Oppgave a - OLE SVENDSEN OG SIGRID OLSEN GOL05.doc (h15) Ekteskapet er inngått i løpet av inntektsåret. Ektefellene lignes da hver for seg, (sktl 2-12). Den som har lavest

Detaljer

22.12.2015. Julebrev 2015 Opplysninger til årsoppgjøret

<Kunde.navn> <Kunde.postadresse> <kunde.postnr> <Kunde.Poststed> 22.12.2015. Julebrev 2015 Opplysninger til årsoppgjøret Seterstøavegen 2C 2150 Årnes Org.nr : 971 455 012M Telefon : 63 91 29 20 Telefaks: 63 91 29 28 post@vorma.no www.vorma.no 22.12.2015 Julebrev

Detaljer

GRUPPEOPPGAVE IV - LØSNING DEL 1 OPPGAVE A: ANNE OG KNUT HANSEN

GRUPPEOPPGAVE IV - LØSNING DEL 1 OPPGAVE A: ANNE OG KNUT HANSEN 1 GOL04.doc (h15) GRUPPEOPPGAVE IV - LØSNING DEL 1 OPPGAVE A: ANNE OG KNUT HANSEN Per er 12 år og hans lønn er skattefri så lenge den ikke overstiger kr 10 000, jf. sktl. 5-15 første ledd, bokstav o. Foreldrefradraget

Detaljer

b) Beregn Smiths alminnelige inntekt i Norge. Satser for 2015 er benyttet.

b) Beregn Smiths alminnelige inntekt i Norge. Satser for 2015 er benyttet. Løsningsforslag Oppgavesett 21 ( R. h 2004) Osl21.doc à jour v15 Oppgave 1 John Smith, midlertidig opphold i Norge a) Blir Smith skattepliktig til Norge? Oppholdet i Norge er under 183 dager. Men Smith

Detaljer

OPPGAVESETT 9 (R. H-89) LØSNINGSFORSLAG

OPPGAVESETT 9 (R. H-89) LØSNINGSFORSLAG 1 OSL09.doc àjour v13 OPPGAVESETT 9 (R. H-89) LØSNINGSFORSLAG OPPGAVE 1, del 1 - Tor Haug Spm. A Et konkursbo er skattepliktig når det driver virksomhet for egen regning (sktl. 2-2, 1. ledd h 2, jf 2-33

Detaljer

Bokføring og krav til salgsdokument Kola Viken

Bokføring og krav til salgsdokument Kola Viken 06.11.2014 Bokføring og krav til salgsdokument Kola Viken 5. november 2014 Jan Abrahamsen, spesialrevisor Skatt sør Skatteetaten Bokføring og krav til salgsdokumentasjon 1 Produksjonstilskudd landbruk

Detaljer

Hjelp til selvangivelsen for 2009 informasjon til aksjonærer i Aker ASA

Hjelp til selvangivelsen for 2009 informasjon til aksjonærer i Aker ASA Hjelp til selvangivelsen for 2009 informasjon til aksjonærer i Aker ASA Aker ASA har fått henvendelser fra våre aksjonærer med spørsmål i forbindelse med selvangivelsen for 2009. Informasjonen nedenfor

Detaljer

Høringsnotat Justering av NOKUS-reglene for å unngå kjedebeskatning av personlige eiere

Høringsnotat Justering av NOKUS-reglene for å unngå kjedebeskatning av personlige eiere Saksnr. 13/2642 06.06.2013 Høringsnotat Justering av NOKUS-reglene for å unngå kjedebeskatning av personlige eiere 1 1 Innledning og sammendrag Det foreslås justeringer i reglene om skattlegging av eiere

Detaljer

3. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet

3. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet Inntekt, skatt og overføringer 27 Arild Langseth og Gunnar Claus 3. I dette kapittelet presenteres inntekts- og skattestatistikk for næringsvirksomhet, det vil si personlig næringsdrivende og etterskuddspliktige.

Detaljer

Skattemessige avskrivinger og skattemessig behandling av realisasjoner.

Skattemessige avskrivinger og skattemessig behandling av realisasjoner. Osl35 ajour v14 OPPGAVE 1 Spm. 1 Skattemessige avskrivinger og skattemessig behandling av realisasjoner. Kontormaskiner avskrivningsgruppe A. Det er kjøpt en ny scan- og kopimaskin. Den må føres inn på

Detaljer

Del 1. Oppgave a Formuesverdi på aksjene i Ringveien AS, beregnet ut fra verdier pr. 31.12.X11.

Del 1. Oppgave a Formuesverdi på aksjene i Ringveien AS, beregnet ut fra verdier pr. 31.12.X11. Osl33 h15 Løsningsforslag til skatterett revisoreksamen 14.05.2012. Del 1. Oppgave a Formuesverdi på aksjene i Ringveien AS, beregnet ut fra verdier pr. 31.12.X11. Beregninger og vurderinger av formues-

Detaljer

Skatt ved eierskifte og generasjonsskifter i bedrifter

Skatt ved eierskifte og generasjonsskifter i bedrifter Skatt ved eierskifte og generasjonsskifter i bedrifter 1 Hvilke skatte- og avgiftsforhold er særlig viktige ved generasjonsskifte og salg av bedrift? BDO AS, v/statsautorisert revisor Dag Ramsberg dag.ramsberg@bdo.no

Detaljer

Omorganisering over landegrensen svensk filial av norsk AS til svensk aktiebolag

Omorganisering over landegrensen svensk filial av norsk AS til svensk aktiebolag Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 8 /12. Avgitt 27.03.2012 Omorganisering over landegrensen svensk filial av norsk AS til svensk aktiebolag (skatteloven 11-21 første ledd bokstav c

Detaljer

OPPGAVESETT 6 (R. H-76) LØSNINGSFORSLAG

OPPGAVESETT 6 (R. H-76) LØSNINGSFORSLAG 1 osl06.doc (ajour v13) OPPGAVESETT 6 (R. H-76) LØSNINGSFORSLAG OPPGAVE 1 - A/S MODERNE KLÆR Først behandles en del enkeltproblemer som inngår i spm. 1. 1. Ekspropriasjon av tomteareal: (næringstomt) Ekspropriasjon

Detaljer

OPPGAVESETT 1 (R-H75) LØSNINGSFORSLAG

OPPGAVESETT 1 (R-H75) LØSNINGSFORSLAG OPPGAVESETT 1 (R-H75) LØSNINGSFORSLAG OSL01.doc (ajour v15) OPPGAVE 1 - PER JOHNSEN 1) LØNN TIL EKTEFELLE (i enkeltpersonforetak) Når Per Johnsen er personlig eneinnehaver av firmaet, kan ikke godtgjørelsen

Detaljer

GRUPPEOPPGAVE X - LØSNING

GRUPPEOPPGAVE X - LØSNING GRUPPEOPPGAVE X - LØSNING GOL10.doc ajour h12 EKSEMPEL I R = regnskapsligning/direkte ligning, skattepl. leieinntekt S = skattefri egen bruk, ingen skattepliktig leieinntekt (fom 2005 ingen fordel ved

Detaljer

Til medlemmene. Bilag på lønnsutgifter som ikke er ordnet av LiST, må leveres innen 28. desember 2015.

Til medlemmene. Bilag på lønnsutgifter som ikke er ordnet av LiST, må leveres innen 28. desember 2015. Til medlemmene Fannrem 18.12.2015 Åpningstider i jula : 24/12 STENGT 28/12 kl. 09.00 14.00 29/12 kl. 09.00 14.00 30/12 kl. 09.00 14.00 31/12 STENGT Innleveringsfrister : Bilag på lønnsutgifter som ikke

Detaljer

Betinget skattefritak ved reinvestering etter brann på ny tomt etter sktl. 14-70

Betinget skattefritak ved reinvestering etter brann på ny tomt etter sktl. 14-70 Side 1 av 5 Rettskilder Uttalelser Betinget skattefritak ved reinvestering etter brann på ny tomt etter sktl. 14-70 BINDENDE FORHÅNDSUTTALELSER Publisert: 02.09.2015 Avgitt: 12.06.2015 Saken gjaldt spørsmål

Detaljer

b) Beregn Smiths alminnelige inntekt i Norge. Satser for 2012 er benyttet.

b) Beregn Smiths alminnelige inntekt i Norge. Satser for 2012 er benyttet. Løsningsforslag Oppgavesett 21 ( R. h 2004) Osl21.doc à jour h12 Oppgave 1 John Smith, midlertidig opphold i Norge a) Blir Smith skattepliktig til Norge? Oppholdet i Norge er under 183 dager. Men Smith

Detaljer

Lovvedtak 11. (2013 2014) (Første gangs behandling av lovvedtak)

Lovvedtak 11. (2013 2014) (Første gangs behandling av lovvedtak) Lovvedtak 11 (2013 2014) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 4 L (2013 2014), jf. Prop. 1 LS (2013 2014) og Prop. 1 LS Tillegg 1 (2013 2014) I Stortingets møte 5. desember 2013 ble det gjort

Detaljer

OPPGAVESETT 7 (R. H-77) LØSNINGSFORSLAG

OPPGAVESETT 7 (R. H-77) LØSNINGSFORSLAG 1 OPPGAVESETT 7 (R. H-77) LØSNINGSFORSLAG OSL07.doc (àjour h12) OPPGAVE 1 - BJØRN BAKKE & CO. a) Hvor stort privatuttak har eierne hatt i året i tillegg til arbeidsvederlaget? Overskudd til fordeling iflg

Detaljer

SKATTEOPPLEGGET 2012 - Beløpsgrenser, satser og regelendringer. Der det står tall i parentes er dette tallene for inntektsåret 2011.

SKATTEOPPLEGGET 2012 - Beløpsgrenser, satser og regelendringer. Der det står tall i parentes er dette tallene for inntektsåret 2011. 13. desember 2012 SKATTEOPPLEGGET 2012 - Beløpsgrenser, satser og regelendringer Der det står tall i parentes er dette tallene for inntektsåret 2011. Forskuddssatser Fri kost og losji - satser per døgn

Detaljer

OPPGAVESETT 8 (R. V-90) LØSNINGSFORSLAG

OPPGAVESETT 8 (R. V-90) LØSNINGSFORSLAG 1 OSL08 h15.doc OPPGAVESETT 8 (R. V-90) LØSNINGSFORSLAG DEL 1 Oppgave a - MVA ved salg til underpris til aksjonær/ansatt Etter MVA-lovens 3-23(1)a skal det, når fradragsrett for inngående mva ikke er avskåret

Detaljer

Eksamen i skatte- og avgiftsrett/ Skatterett revisoreksamen. I henhold til ny rammeplan. 15 studiepoeng 25.11.2015. 7 (inkludert denne siden).

Eksamen i skatte- og avgiftsrett/ Skatterett revisoreksamen. I henhold til ny rammeplan. 15 studiepoeng 25.11.2015. 7 (inkludert denne siden). Eksamen i skatte- og avgiftsrett/ Skatterett revisoreksamen I henhold til ny rammeplan 15 studiepoeng 25.11.2015. Tid: 0900-1500 Sidetall: Hjelpemiddel: Merknader: 7 (inkludert denne siden). Norges lover,

Detaljer

Statsbudsjettet 2015. Morgenseminar 9. oktober 2014 fagsjef Rolf Lothe

Statsbudsjettet 2015. Morgenseminar 9. oktober 2014 fagsjef Rolf Lothe Statsbudsjettet 2015 Morgenseminar 9. oktober 2014 fagsjef Rolf Lothe Satser, innslagspunkter og fradrag Satser 2015 - formue Forslag økt fribeløp, redusert sats: Enslige: fra 1 million kroner til 1,2

Detaljer

GRUPPEOPPGAVE X - LØSNING

GRUPPEOPPGAVE X - LØSNING GRUPPEOPPGAVE X - LØSNING GOL10.doc ajour h15 Del I R = regnskapsligning/direkte ligning, skattepl. leieinntekt S = skattefri egen bruk, ingen skattepliktig leieinntekt (fom 2005 ingen fordel ved egen

Detaljer

Generelt. Trond Kristoffersen. Regnskapsavleggelsen. Finansregnskap. Regulering av årsregnskapet. Regnskapsavleggelsen

Generelt. Trond Kristoffersen. Regnskapsavleggelsen. Finansregnskap. Regulering av årsregnskapet. Regnskapsavleggelsen Trond Kristoffersen Finansregnskap Regulering av årsregnskapet Regnskapsavleggelsen Bokføring og dokumentasjon av regnskapsopplysninger Regulert i bokføringsloven (lov av 19. november 2004) Regnskapsrapportering

Detaljer

GRUPPEOPPGAVE IV - LØSNING

GRUPPEOPPGAVE IV - LØSNING 1 GOL04.doc (h12) GRUPPEOPPGAVE IV - LØSNING OPPGAVE 4 A: ANNE OG KNUT HANSEN Per er 12 år og hans lønn er skattefri så lenge den ikke overstiger kr 10 000, jf. sktl. 5-15 første ledd, bokstav o (ny regel

Detaljer

Eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter

Eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter www.pwc.com Eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter Partner/Advokat Gunnar Bøyum, Advokatfirmaet Sogn og Fjordane - lokal kompetanse i heile fylket 28 år i Sogn og Fjordane (etablert i 1987) Kontor

Detaljer

Bonus, sktl. 5-10 a: 120 000 pga tidfestingsregel sktl. 14-3 (1) kontantprinsipp, utbetalingstidspunkt i X10 for 10 bonuser X10, samt for 2 fra X9.

Bonus, sktl. 5-10 a: 120 000 pga tidfestingsregel sktl. 14-3 (1) kontantprinsipp, utbetalingstidspunkt i X10 for 10 bonuser X10, samt for 2 fra X9. Osl33 ajour v15 REVISOREKSAMEN I SKATTERETT HØST 2010 Løsningsforslag Del 1: Oppgave 1: 1. Inntektsskattegrunnlagene Fast lønn, sktl. 5-10 a: 357 000 Bonus, sktl. 5-10 a: 120 000 pga tidfestingsregel sktl.

Detaljer

3. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet

3. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet Inntekt, skatt og overføringer 25 Inntekt og skatt for svirksomhet Arild Langseth og Gunnar Claus 3. Inntekt og skatt for svirksomhet I dette kapittelet presenteres inntekts- og skattestatistikk for svirksomhet,

Detaljer

Lovvedtak 37. (2015 2016) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 4 L (2015 2016), jf. Prop. 1 LS (2015 2016) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2015 2016)

Lovvedtak 37. (2015 2016) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 4 L (2015 2016), jf. Prop. 1 LS (2015 2016) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2015 2016) Lovvedtak 37 (2015 2016) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 4 L (2015 2016), jf. Prop. 1 LS (2015 2016) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2015 2016) I Stortingets møte 14. desember 2015 ble det gjort

Detaljer

Spm. 1 Formuesverdi på aksjene i Ringveien AS, beregnet ut fra verdier pr. 31.12.X11.

Spm. 1 Formuesverdi på aksjene i Ringveien AS, beregnet ut fra verdier pr. 31.12.X11. Løsningsforslag til skatterett revisoreksamen 14.05.2012. Oppgave 1. Spm. 1 Formuesverdi på aksjene i Ringveien AS, beregnet ut fra verdier pr. 31.12.X11. Beregninger og vurderinger av formues- og gjeldsposter.

Detaljer

Oslo kommune Kemnerkontoret. Nyttig informasjon til deg som benytter deg av eller som er praktikant/dagmamma. Det handler om skatten din...

Oslo kommune Kemnerkontoret. Nyttig informasjon til deg som benytter deg av eller som er praktikant/dagmamma. Det handler om skatten din... Oslo kommune Kemnerkontoret Nyttig informasjon til deg som benytter deg av eller som er praktikant/dagmamma Det handler om skatten din... Slik leser du brosjyren Brosjyren gjelder for pass av barn under

Detaljer

HVA ER EN GOD ØKONOMI?

HVA ER EN GOD ØKONOMI? HVA ER EN GOD ØKONOMI? Hvorfor fører vi regnskap Forstå ditt regnskap Regnskapet som styringsverktøy Skatteregnskap/Driftsregnskap MÅL MED REGNSKAPET Regne ut skattenivået mva. og skatt Måle resultat -

Detaljer

Løsningsforslag på Skatterett revisoreksamen 27.11.2013, 20 studiepoeng.

Løsningsforslag på Skatterett revisoreksamen 27.11.2013, 20 studiepoeng. Osl36 h15 Løsningsforslag på Skatterett revisoreksamen 27.11.2013, 20 studiepoeng. Del 1 (Anslått tidsforbruk: 40 %). Nedenfor er det først foretatt vurderinger og beregninger av skattemessige balanseverdier,

Detaljer

2. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet

2. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet Inntekt, skatt og overføringer 1999 Inntekt og skatt for næringsvirksomhet Sigrun Kristoffersen 2. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet Skattereformen i 1992 medførte store endringer i beskatningen av

Detaljer

Kontoplan for Landbruksregnskap

Kontoplan for Landbruksregnskap Kontoplan for Landbruksregnskap Tilpasset NS 4102 Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning Benyttes av Agro Økonomi fra og med år 2001 NILF`s morkontoplan kan skrives ut under : Rapporter velg

Detaljer

Det gis ikke noen fradrag i lønn, pensjon mv. som skattlegges etter lønnstrekkordningen.

Det gis ikke noen fradrag i lønn, pensjon mv. som skattlegges etter lønnstrekkordningen. Skattedirektoratet meldinger SKD 5/03, 31. januar 2003 Om skatt og skattetrekk ved utbetaling av lønn mv. for arbeid, pensjon og visse trygdeytelser på Svalbard, samt lønn mv. for arbeid på Jan Mayen i

Detaljer

SÆTRE IDRÆTSFORENING GRAABEIN EIENDOM AS 3475 SÆTRE

SÆTRE IDRÆTSFORENING GRAABEIN EIENDOM AS 3475 SÆTRE Årsregnskap for 2014 3475 SÆTRE Innhold Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Utarbeidet av: Økonomisenteret AS Spikkestadveien 90 3440 RØYKEN Org.nr. 979850212 Utarbeidet med: Total Årsoppgjør Resultatregnskap

Detaljer

Løsningsforslag revisoreksamen i skatterett høsten 2007

Løsningsforslag revisoreksamen i skatterett høsten 2007 Osl27.doc v15 Løsningsforslag revisoreksamen i skatterett høsten 2007 Oppgave 1. Spørsmål 1 Beregning av posten utsatt skatt i balansen pr. 01.01. X7: Regnskapsmessig verdi av anleggsmidlene pr. 01.01.

Detaljer

Kristent Fellesskap i Bergen. Resultatregnskap

Kristent Fellesskap i Bergen. Resultatregnskap Resultatregnskap Driftsinntekter og driftskostnader NOTER 2014 2013 Menighetsinntekter 6 356 498 6 227 379 Stats-/kommunetilskudd 854 865 790 822 Leieinntekter 434 124 169 079 Sum driftsinntekter 7 645

Detaljer

Utarbeidet av: Fremmegård Regnskap DA Sætreskogveien 4 1415 OPPEGÅRD Org.nr. 993508764

Utarbeidet av: Fremmegård Regnskap DA Sætreskogveien 4 1415 OPPEGÅRD Org.nr. 993508764 Årsregnskap for 2012 1368 STABEKK Innhold Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Revisjonsberetning Utarbeidet av: Fremmegård Regnskap DA Sætreskogveien 4 1415 OPPEGÅRD Org.nr. 993508764 Utarbeidet

Detaljer

Servicekontoret for næringslivet SERVICEKONTORET FOR NÆRINGSLIVET. servicekontoret@nae.oslo.kommune.no

Servicekontoret for næringslivet SERVICEKONTORET FOR NÆRINGSLIVET. servicekontoret@nae.oslo.kommune.no SERVICEKONTORET FOR NÆRINGSLIVET 23 46 01 11 servicekontoret@nae.oslo.kommune.no AGENDA Om Servicekontoret Etablering generelt Valg av selskapsform Enkeltpersonforetak Ans/Da AS Registrering i Brønnøysundreg

Detaljer

Gruppe a, Kontormaskiner, anskaffet i året, 19 500 x 0,30 = 5 850,- 13 650,- Gruppe b, Goodwill 100 000 x 0,20 = 20 000,- 80 000,-

Gruppe a, Kontormaskiner, anskaffet i året, 19 500 x 0,30 = 5 850,- 13 650,- Gruppe b, Goodwill 100 000 x 0,20 = 20 000,- 80 000,- 1 Oppgavesett 19 (R. h 01) LØSNINGSFORSLAG OPPGAVE 1 (osl19.doc) ajour v15 Spørsmål 1, Saldoavskriving og restsaldo, sktl. 14-40 til 14-47. Avskrivning Saldo 31.12.X2. Gruppe a, Kontormaskiner, anskaffet

Detaljer

Modum Kraftproduksjon KF

Modum Kraftproduksjon KF Modum Kraftproduksjon KF Org.nr: 971030674 Årsberetning Årsregnskap 2014 Vedtatt i styremøte 14.04.2015 Modum Kraftproduksjon KF Org.nr: 971030674 RESULTATREGNSKAP Resultatregnskap 01.01-31.12. Regnskap

Detaljer

Oppgavesett 16 (R. v. 2000) Løsning (Osl16.doc) ajour h15

Oppgavesett 16 (R. v. 2000) Løsning (Osl16.doc) ajour h15 Oppgavesett 16 (R. v. 2000) Løsning (Osl16.doc) ajour h15 DEL 1 AS HANDEL Oppgave a - Andersens aksjesalg i X3 Se sktl 10-10 til 10-12 og 10-30 til 10-36 Forutsetter at dagens skatteregler (Aksjonærmodellen)

Detaljer

Tromsø kunstforening. Org.nr: 970424067. Årsrapport for 2014. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter

Tromsø kunstforening. Org.nr: 970424067. Årsrapport for 2014. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter Årsrapport for 2014 Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter Resultatregnskap Note 2014 2013 Driftsinntekter Salgsinntekt 6 3 727 442 3 511 056 Annen driftsinntekt 398 595 489 225 Sum driftsinntekter

Detaljer

Generelt. Trond Kristoffersen. Lønningsrutinen. Ansatte - forpliktelser. Finansregnskap. Økt aktivitet (vekst) fører til behov for:

Generelt. Trond Kristoffersen. Lønningsrutinen. Ansatte - forpliktelser. Finansregnskap. Økt aktivitet (vekst) fører til behov for: Generelt Trond Kristoffersen Finansregnskap Lønn og Økt aktivitet (vekst) fører til behov for: Økte investeringer i eiendeler Mer kapital (lån og egenkapital) (Flere) ansatte Lønn og 2 Lønningsrutinen

Detaljer

Organisasjonsnummer IFRS 31.12.2014 = = = =

Organisasjonsnummer IFRS 31.12.2014 = = = = Skatteetaten Næringsoppgave 4 for For banker, finansieringsforetak mv. Se i rettledningen (RF-1174) om fortegnsbruk i skjema Vedlegg til selvangivelsen Foretakets navn, adresse mv: Regnskapsperiode Fra

Detaljer

Aldri har det vært mer lønnsomt for ungdom å jobbe

Aldri har det vært mer lønnsomt for ungdom å jobbe Aldri har det vært mer lønnsomt for ungdom å jobbe Med de skattesatsene som er vedtatt for 2015, kan ungdom født i 2002 eller tidligere tjene over 70.00oner uten å betale skatt. Og i tillegg få en pensjonsbonus

Detaljer

Rettledning til NOKUS-skjemaene RF-1234, RF-1245 og RF-1246 2014

Rettledning til NOKUS-skjemaene RF-1234, RF-1245 og RF-1246 2014 Skatteetaten Rettledning til NOKUS-skjemaene RF-1234, RF-1245 og RF-1246 2014 Fastsatt av Skattedirektoratet for inntektsåret 2014 Norske deltakere i utenlandske selskaper som omfattes av skatteloven 10-60

Detaljer

OSL11.doc (à jour h15) OPPGAVESETT 11 (R. H-95) LØSNINGSFORSLAG

OSL11.doc (à jour h15) OPPGAVESETT 11 (R. H-95) LØSNINGSFORSLAG 1 OSL11.doc (à jour h15) OPPGAVESETT 11 (R. H-95) LØSNINGSFORSLAG DEL 1 - Årsoppgjør for X5 Andersen & Co. AS Oppgave a Note A) Varekostnad i finansregnskapet 16 000 000 +Redusert regnskapsmessig nedskrivning

Detaljer

Finansieringsmuligheter i normal drift og ved investeringer. - Hvordan finansierer en mest mulig fornuftig nødvendige investeringer

Finansieringsmuligheter i normal drift og ved investeringer. - Hvordan finansierer en mest mulig fornuftig nødvendige investeringer Finansieringsmuligheter i normal drift og ved investeringer. - Hvordan finansierer en mest mulig fornuftig nødvendige investeringer Fagmøte Solhaug grendehus 3. mars. Gunnar Aunsmo Tine Rådgivning og medlem

Detaljer

Skattemessige konsekvenser ved valg av selskapsform; enkeltpersonforetak og aksjeselskap

Skattemessige konsekvenser ved valg av selskapsform; enkeltpersonforetak og aksjeselskap Skattemessige konsekvenser ved valg av selskapsform; enkeltpersonforetak og aksjeselskap Bacheloroppgave utført ved Høgskolen Stord/Haugesund Økonomisk-administrativ utdanning Av: Cathrine Gressvoll Berge

Detaljer

Revisoreksamen i skatterett høsten 2008 - Løsningsforslag

Revisoreksamen i skatterett høsten 2008 - Løsningsforslag Osl29 v15 Revisoreksamen i skatterett høsten 2008 - Løsningsforslag Oppgave 1 (37,5 %) Spørsmål 1 Vis beregningen av skattemessig gevinst av den solgte eiendommen og gjør rede for tidfestingen av denne.

Detaljer

Årsregnskap 2011 for. Studentkulturhuset i Bergen AS. Foretaksnr. 973199986

Årsregnskap 2011 for. Studentkulturhuset i Bergen AS. Foretaksnr. 973199986 Årsregnskap 2011 for Studentkulturhuset i Bergen AS Foretaksnr. 973199986 Resultatregnskap Note 2011 2010 DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Driftsinntekter Salgsinntekt 9 367 350 12 580 840 Annen driftsinntekt

Detaljer