Foran årsoppgjøret 2011

Transkript

1 Foran årsoppgjøret 2011 Av rådgiver Elling Bjerke i Bondelagets Servicekontor AS, avdeling for regnskap og juridisk service Det er igjen tid for årsoppgjør. Under dette arbeidet vil boka Posteringsnøkler med kontoanvisninger for EDB-ført regnskap være et godt hjelpemiddel (nå i ny versjon). Det vil også være hensiktsmessig å gjøre oppslag mot Lignings-ABC 2011/12 og Merverdiavgiftshåndboken på under stikkordene Publikasjoner Håndbøker. Under stikkordet Skjemaer finnes også de aktuelle skjemaer og rettledinger. Spesielt RF-1178 Rettledning til RF-1177 Landbruk 2011 og RF Næringsoppgave kan det være greit å skrive ut. Selvangivelsen for 2011 kommer delvis ferdigutfylt i første del av april. Mottakerne skal så fylle ut de aktuelle tall fra næringen, videre fylle ut eventuelle mangler og rette eventuelle feil, før den sendes inn. Næringsdrivendes frist for innsending er 30. april for ligningsoppgaver levert på papir og 31. mai for elektronisk overførte ligningsoppgaver (Altinn). Fristen for innbetaling av tilleggsforskudd er for alle 31. mai. Av hovedtemaer i artikkelen vil du finne: Gjeldende bokføringsregler mv. Inntektsskatt - skattegrunnlag Foretaksmodellen Avskrivning mv. Varelager og buskap i sluttbalansen Ligning av barn mv. Ligning av ektefeller Kjøp/realisasjon av fast eiendom, melkekvote mv. Føring av gevinst og tap samt betinget skattefritak mv. Bolig mv. Uttak av jordbruksprodukter mv. Bil, reiseutgifter mv. Merverdiavgift Diverse. Bondelagets Servicekontor AS Side 1

2 Foran årsoppgjøret GJELDENDE BOKFØRINGSREGLER MV... 6 Virksomhet som inngår i primærnæring/grunnlag for jordbruksfradrag... 6 Regnskapslov og bokføringslov... 7 Utdrag fra bokføringsloven:... 8 Betaling via bank vilkår for fradragsrett mv:... 9 Råd vedr. regnskapet og bokføringen... 9 INNTEKTSSKATT SKATTEGRUNNLAG... 9 Alminnelig inntekt - nettoskatt Personinntekt - bruttoskatt Foretaksmodell, deltakermodell og aksjonærmodell FORETAKSMODELLEN Samordning av personinntekt Skjermingsrenten Lønnsfradrag Framføring av negativ beregnet personinntekt Valg av skjermingsrente har betydning for dine trygderettigheter Pensjonsreformen mv. i korte trekk AVSKRIVNING MV Hvilke driftsmidler skal avskrives? Grense for direkte utgiftsføring av driftsmidler Avskrivningsgrunnlag Avskrivningsgrupper og satser Saldogruppe d Saldogruppe h og j Økte avskrivningssatser fra og med 2012: Kostnadsfordeling Hva bør en avskrive først? Aktivering av vedlikehold Tidspunktet for når avskrivning påbegynnes Avskrivning av restbeløp på saldo Avskrivbare driftsmidler som ikke inngår i saldoavskrivning Ikke avskrivbare anlegg VARELAGER OG BUSKAP I SLUTTBALANSEN Oversikt over tilvirkningsverdi for de ulike produkter per Skogsvirke på lager Ved Pelsskinn i sluttbalansen Buskap i utgående balanse LIGNING AV BARN MV Lønn til egne barn mv Foreldrefradrag Bondelagets Servicekontor AS Side 2

3 LIGNING AV EKTEFELLER Inntekt fra «felles bedrift» Momenter vedrørende deling av inntekt Samboere KJØP/REALISASJON AV FAST EIENDOM, MELKEKVOTE MV Beregning for å finne skattepliktig gevinst/tap Oppregulering av inngangsverdien for alminnelig gårdsbruk eller skogbruk: Skattemessig oppskrivning ved eierskifte og dødsfall Kapitalisert kår er ikke del av kostprisen Tap av driftsmidler/erstatninger Skattefritak ved skogvern etter naturvernloven Ulempeerstatning Uttaksbeskatning Salg/kjøp av melkekvote Fradrag for dokumentavgift i arveavgift Avdragsordning for betaling av arveavgift FØRING AV GEVINSTER OG TAP SAMT BETINGET SKATTEFRITAK MV Løsøre og fast teknisk installasjon i driftsbygning - negativ saldo Realisasjon av fast eiendom og av hel buskap - gevinst- og tapskonto Ufrivillig realisasjon, betinget skattefritak mv Delskade Buskap, ufrivillig realisasjon, betinget skattefritak BOLIG MV UTTAK AV JORDBRUKSPRODUKTER MV BIL, REISEUTGIFTER MV Yrkesbil eller privatbil Kjørebok Privat bruk av yrkesbil Vurderinger Uttak Merverdiavgift (mva) Bilskjema Fradrag for reise mellom hjem og arbeidssted, samt besøksreiser Yrkesreise eller arbeidsreise? MERVERDIAVGIFT Hotell hytter mv Årsterminoppgave mv Merverdiavgift på mat Utleie Eks. på bygging av fjøs for utleie til samdrift Justeringsreglene for merverdiavgift mv Hest Bondelagets Servicekontor AS Side 3

4 Merverdiavgift og flere næringer Fradrag for merverdiavgift på snøscooter og ATV DIVERSE Arbeidstøy Eiendomsskatt Gårds- og skogsdrift er fritatt for eiendomsskatt. På gårdsbruk er det kun boliger samt eventuelle bygg og anlegg knyttet til annen virksomhet som er grunnlag for eiendomsskatt Betalt eiendomsskatt for utleieboliger samt bygg og anlegg knyttet til annen virksomhet kan føres til fradrag i regnskapet Fôrkostnader til gjeterhund i sau- og reindriftsnæring Grøfting, nydyrking og bakkeplanering Helsetjeneste Juridisk bistand/prosessutgifter Kontorhold og annen næringsbruk av skattefri bolig Kår Leasing Plenklipper PC - datamaskiner Renter gjeldsforsikring betalingsomkostninger Rentestøtte Renter på restskatt Studiereiser, kurs, reiseutgifter, bevertning, gaver mv Telefon elektronisk kommunikasjon (EK) Vedlikehold - definisjon Rivningskostnader Utgifter til kost og losji Innskuddspensjonsordning med skattefradrag for næringsdrivende Individuelle pensjonsavtaler Premie til frivillig syke- og ulykkesforsikring, premie til frivillig yrkesskadetrygd og næringsdrivendes premie til egen tilleggstrygd for sykepenger fra folketrygden Kontingenter Gaver til visse frivillige organisasjoner mv Boligsparing for ungdom - BSU Utleie av fritidshus Minstefradrag og lønnsfradrag Jordbruksfradrag Nye grenser for jordbruksfradrag for Formuesansettelse på fast eiendom Virksomhet/hobby Fritak for innsending av næringsoppgave mv Lønnsoppgaver Skogfond Biomasse - ved Bondelagets Servicekontor AS Side 4

5 Uttak av tømmer til eget bruk Rotsalg av tømmer Utbetalt utbytte og utvidelser av andeler i samvirket Juletre- og pyntegrøntproduksjon Kort om deltakermodellen ANS/DA Arveavgift Driftsmidler mv. som delvis nyttes i virksomhet og delvis privat Fradrag for mva på vedutstyr mv Bondelagets Servicekontor AS Side 5

6 GJELDENDE BOKFØRINGSREGLER MV. Et foretak skal levere èn felles næringsoppgave for alle sine virksomheter. På næringsoppgavens side 4 skal det vises netto næringsinntekt (alminnelig inntekt) fordelt på ulike virksomheter. De enkelte virksomheter er selvstendige i forhold til: Virksomhetsbegrepet 1 Oppretting av saldoer (avskrivning) samt gevinst- og tapskonto Ved eventuelt opphør skal det foretas en vurdering i forhold til hver atskilt virksomhet i foretaket der en følger de vanlige regler for opphør av virksomhet. I tillegg til Selvangivelse for næringsdrivende og Næringsoppgave 1 skal en for landbruksnæringene levere: RF-1177 Landbruk 2011 (det tidligere tilleggsskjemaet), RF Avskrivningsskjema og RF-1224 Personinntekt for enkeltpersonforetak Videre skal det utarbeides oversikt over husdyr samt innkjøpt og selvprodusert varelager. Her kan en velge å utarbeide et eget skjema eller nytte RF-1179 Skjema for varelager. Dette skal ikke sendes inn, men skal oppbevares sammen med regnskapet i 10 år. Mer om skjemaene: se RF-1178 Rettledning til RF 1177 Landbruk 2011 og RF-1175 Næringsoppgave For næringsdrivende som har stedbunden inntekt eller formue i flere kommuner, anbefales RF-1034 Skjema for fordeling av stedbunden inntekt og formue mellom kommuner Skjemaet er ikke pliktig vedlegg til selvangivelsen, men anbefales brukt for å forhindre eventuelle feil på skatteavregningen. Virksomhet som inngår i primærnæring/grunnlag for jordbruksfradrag Ifølge skattelovsforskriften om jordbruksfradrag (FSFIN ), samt rettledning til Landbruk 2011 og Næringsoppgave 1, kan en i driftsresultatet for primærnæring (jord- og hagebruk, skogbruk og pelsdyrnæring) samt i grunnlaget for jordbruksfradrag ta med: Omsetning fra annen næringsvirksomhet som ikke overstiger kr , Avl, oppdrett (til to års alder) og oppstalling av hest, når det skjer ved utnyttelse av gårdens produksjonsmidler og hovedsakelig egetprodusert fôr, Bihold, Kjøreinntekter, det vil si arbeid for andre ved bruk av traktor eller andre maskiner som er driftsmiddel i jordbruket, skal anses som jordbruksinntekt når inntektene ved slik 1 Vilkårene for å anse en inntektsgivende aktivitet som virksomhet er at den: innebærer aktivitet, tar sikte på å ha en viss varighet, har et visst omfang, er egnet til å gi overskudd og drives for skattyters regning og risiko. Bondelagets Servicekontor AS Side 6

7 kjøring ikke overstiger kr Dette samme gjelder om bruttoinntekten av slik kjøring overstiger kr , så lenge de aktuelle driftsmidlene hovedsakelig (minst 80 %) nyttes i eget jordbruk (endres fra og med inntektsåret 2012 til 60 %). Dette forutsetter imidlertid at aktiviteten knyttet til arbeid for andre ikke er så omfattende at denne anses som egen virksomhet. Om biomasse/ved, se senere avsnittet om jordbruksfradrag. Når det gjelder leieinntekter av gårdens opprinnelige bebyggelse, inngår også disse i grunnlaget for jordbruksfradrag med mindre utleien framstår som egen næringsvirksomhet. Det samme gjelder bygslingsinntekt, leieinntekt av fallrettigheter samt leieinntekt av hytter forutsatt at hytteutleien ikke utgjør en selvstendig virksomhet. Ifølge ABC 2011/12 s. 706 punkt skal normalt korttidsutleie av 1-2 hytter normalt føres som ordinær driftsinntekt under jord/skog (for skogbruk, inngår leien i grunnlaget for gjennomsnittsligning). Gjelder det langtidsutleie aksepteres 1-4 hytter, normalt som kapitalinntekt (for skogbruk, leien inngår ikke i grunnlaget for gjennomsnittsligning). Når det gjelder kostnader og inntekter vedr. utleie som ikke anses for å være et ledd i den aktive virksomheten, og følgelig skal holdes utenfor i forhold til beregning av personinntekt med tilhørende trygdeavgift og eventuell toppskatt, skal det korrigeres for dette på personinntektsskjemaet side 1, post 1.3. Når det gjelder bortforpaktning, står det følgende i ABC 2011/12 s. 714 punkt 2.2: Forpaktningsinntekt behandles i de fleste tilfeller som inntekt ved utleie av formuesobjekter. Utøves det i bortforpakterens regi ikke ubetydelig aktivitet (med eksempelvis vedlikehold av maskiner og bygninger), må det vurderes konkret om utleien skal anses som virksomhet. Anses utleien ikke som virksomhet, skal bortforpakteren levere «Årsoppgjør for utleie mv. av fast eiendom», RF Dette gjelder også i tilfeller der bortforpakteren har krav på avskrivninger. Anses bortforpaktningen som egen virksomhet, må bortforpakteren levere næringsoppgave og skjemat Landbruk. Regnskapslov og bokføringslov Regnskapsloven kapittel 1 «Virkeområde, regnskapspliktige og definisjoner» viser hvem som har fullt årsregnskap med årsberetning, noter mv. Mindre foretak har begrenset regnskapsplikt/bokføringsplikt, dvs. et skattemessig årsoppgjør etter bokføringsloven. Skattemessig årsoppgjør gjelder for enkeltpersonforetak som samlet har eiendeler med verdi under 20 millioner kroner og færre enn 20 ansatte, deltakerlignet selskap med mindre enn 5 millioner kroner i salgsinntekt og færre enn 5 ansatte dersom antallet deltakere ikke overstiger 5. Bondelagets Servicekontor AS Side 7

8 Utdrag fra bokføringsloven: Ajourhold: bokføringspliktige som har mer enn 300 bilag per år, må ajourføre regnskapet minst hver 4. måned. I næringer med store sesongsvingninger, f.eks. landbruk, vil det kunne forekomme at antall transaksjoner i løpet av årets første måneder er svært lavt. Bestemmelsen tolkes slik at så lenge grensen på 300 bilag ikke overstiges i løpet første tertial, er det heller ikke pålagt å ajourføre regnskapet per dette tidspunktet. Det er krav om kunde- og leverandørspesifikasjon/reskontro for alle næringer. Unntak er kontante kjøp (inklusiv kjøp med betalingskort) og kontantsalg når varen eller tjenesten ikke er beregnet for videresalg eller som direkte innsatsfaktor i produksjonen/tjenesteleveransen. (Videre skal kontantsalg på kr eller mer alltid føres over kunde- og leverandørspesifikasjon.) Inngående faktura (kredittkjøp) må innholde selgers navn og organisasjonsnummer + bokstavene MVA (dersom selger er registrert i merverdiavgiftsregisteret), fakturanummer, dato for utstedelse og dato og sted for levering av ytelsen, kjøpers navn og adresse eller organisasjonsnummer, ytelsens art og omfang (en klar beskrivelse av varen eller tjenesten), vederlag og spesifikasjon av merverdiavgift. (Er det påført mva på fakturaen og alt tilsier at selger er registrert for mva, men har glemt å fylle ut org.nr. eller mangler bokstavene MVA, vil fradragføring av mva bli godkjent hvis kjøper kan dokumentere mva-registreringen ved oppslag på Kvittering (kontantkjøp) har stort sett samme krav som ved kredittkjøp. Kjøpers navn eller organisasjonsnummer må være påført kvitteringen dersom kjøpet ikke belastes næringsvirksomhetens bankkonto. (Unntak for kjøpers navn ved kontantkjøp under kroner forutsatt at produktet ikke skal videreselges eller brukes som innsatsfaktor i produksjonen/tjenesteleveransen (dvs. såkorn, kunstgjødsel, kraftfôr mv.).) Utgående fakturaer (kredittsalg). Utgående fakturaer skal være forhåndsnummererte på trykte blanketter eller ved bruk av dataprogram. For leverandører med årsoppgave eller årsterminoppgave, må fakturering/avregning foretas for leveringsåret. Om kravene til innhold i dokumentet, se om inngående faktura ovenfor. Kontantsalg. Det er unntak fra kassaapparatplikt for den som kun har sporadisk kontantsalg (f.eks. salg av juletrær eller at en eggprodusent som leverer fast til eggsentralen, unntaksvis selger egg til privatpersoner), eller ambulerende kontantsalg (f.eks. salg fra vei, egen hage eller ved salg rundt hos kundene). Grensen for fritak fra kravet om kassaapparat for ambulerende og sporadisk omsetning er tre ganger grunnbeløpet i folketrygden, dvs. kr (fra 1. mai 2011) med tillegg for merverdiavgift. Når en er unntatt fra kravet om Bondelagets Servicekontor AS Side 8

9 kassaapparat, skal en notere det enkelte salg i innbunden bok med forhåndsnummererte sider eller ved å nytte forhåndsnummererte salgsbilag. Et slikt forhåndsnummerert salgsbilag/kvittering må inneholde selgerens navn og organisasjonsnummer, nummer, dato, vare og omfang, vederlag og merverdiavgift. (Krav til å angi kjøper vil i de fleste tilfeller ikke være aktuelt ved kontantsalg fra detaljist). Ved bruk av innbunden bok må det noteres dato, vare og omfang samt vederlag. Salget må summeres daglig. Det kan være hensiktsmessig å nytte kvitteringsbok hvor kopien blir i boka, mens originalen tas ut og settes i bilagspermen. Betaling via bank vilkår for fradragsrett mv: Ifølge skatteloven 6-51 vil det bare gis fradrag for kostnader når betaling skjer via bank eller foretak med rett til å drive betalingsformidling, med mindre betalingen samlet utgjør mindre enn kr Flere betalinger som gjelder samme leveranse, tjeneste, kontrakt eller lignende, skal vurderes som én betaling ved anvendelse av beløpsgrensen. I merverdiavgiftsloven 8-8 er det tilsvarende regler for å få fradrag for inngående avgift av varer og tjenester. Merk at om du betaler kr kontant og resten over bank, gis det ikke fradrag for den delen som er betalt med kontanter. Har du derimot et ansatt som tjener kr , hvorav kr utgjør skattetrekk, kan hele lønna føres til fradrag. Råd vedr. regnskapet og bokføringen Unngå å blande privatbilag inn på bankkontoen for næringen. (Private bilag vil normalt si alle bilag vedr. privatbil, fritidseiendommer, skatter, private forsikringer, lønn, pensjoner, trygder samt utbytte og kjøp og salg vedr. private verdipapirer, studielån mv.). Innarbeid rutiner på overføring fra driftskontoen til privatkontoen. Er driftskontoen tom, ikke betal næringsutgifter fra privatkontoen, men foreta en overføring fra privatkontoen til næringskontoen. Betal alle regninger utover småbeløp over driftskontoen (bankkort). Ved avstemming av driftskontoen har en da kontroll på at bilaget er kommet med i regnskapet. Når det gjelder utgifter til telefon samt strøm over felles måler (hvor kostnaden skal deles mellom næringsregnskapet og privat), må dette betales over driftskonto. Tilsvarende også for forsikringer som omfatter både næring og privat. For å få skatte- og avgiftsmessig fradrag, husk at bilagene må utstedes på hovedutøver/den som står registrert i merverdiavgiftsregisteret og påse at utsteder av bilaget har påført sitt organisasjonsnummer med tillegg av bokstavene MVA. INNTEKTSSKATT SKATTEGRUNNLAG Fig. Bondelagets Servicekontor AS Side 9

10 Alminnelig inntekt - nettoskatt Alle skattepliktige inntekter inngår i begrepet alminnelig inntekt. Eksempler er positiv næringsinntekt, lønn, pensjoner og kapitalinntekter. Til fradrag kommer alle fradragsberettigede kostnader. Eksempler er underskudd i næring, minstefradrag, renteutgifter, barnehageutgifter mv. Nettobeløpet vi kommer fram til er grunnlaget for beregning av nettoskattene, dvs. fellesskatt og kommune- og fylkesskatt, til sammen 28 % (Finnmark og Nord-Troms 24,5 %). Ved beregning av nettoskattene reduseres inntektene for 2011 først med et personfradrag, kr i skatteklasse 1 og kr i skatteklasse 2. Personinntekt - bruttoskatt I tillegg til å inngå i alminnelig inntekt, inngår inntekter opptjent gjennom eget arbeid også i begrepet personinntekt. Dette gjelder lønn, pensjoner, trygder og personinntekt fra næringsvirksomhet herunder gevinst ved realisasjon av fast eiendom som er driftsmiddel i næringsvirksomhet. (Mer om personinntekt i næringsvirksomhet i avsnittet om foretaksmodellen.) Personinntekten er grunnlaget for beregning av bruttoskattene, dvs. trygdeavgift og toppskatt. Personinntekten er også beregningsgrunnlaget for framtidige ytelser fra folketrygden. Trygdeavgiften for inntekt i primærnæringene og for lønn er 7,8 % (annen næringsvirksomhet 11 % (gjelder også primærnæringer fra og med 2012) og pensjoner 3 %). Toppskatten har to trinn. For år 2011 beregnes første trinn av personinntekt fra kr , og utgjør 9 % (i Finnmark og Nord-Troms 7 %). Andre trinn utgjør 12 % for hele landet og beregnes av personinntekt fra kr Foretaksmodell, deltakermodell og aksjonærmodell Foretaksmodellen for enkeltpersonforetak Deltakermodellen for deltakerlignede selskaper/ans Aksjonærmodellen for aksjeselskaper. Foretaksmodellen er en kildemodell og ligner mye på den tidligere delingsmodellen, mens deltakerlignede selskap/ans og aksjeselskap lignes etter en uttaksmodell. For alle foretakene skattlegges resultatet med 28 % skatt av alminnelig inntekt. (I et AS betales skatten av selskapet.) For enkeltpersonforetak beregnes det personinntekt som gir grunnlag for beskatning med trygdeavgift og eventuell toppskatt. For deltakerlignede selskaper/ans er det ytterligere 28 % skatt ved utdeling (når overskuddet deles ut) etter fradrag for betalt skatt av selskapets overskudd, samt skjermingsfradrag. For utdeling ut over dette, blir samlet skatt derfor 48,16 %. For å komme fram til selskapets resultat gjøres det fradrag for deltakernes arbeidsgodtgjørelse. Mottatt arbeidsgodtgjørelse er Bondelagets Servicekontor AS Side 10

11 for deltakerne næringsinntekt og er følgelig personinntekt (det beregnes ikke annen personinntekt fra selskapet.) For aksjeselskaper er det også uttaksmodell, slik at mottaker må betale 28 % skatt av mottatt utbytte. Først skal det gjøres fradrag for skjerming. For utbytte som overstiger skjermingsfradraget, blir samlet skatt 48,16 % (hvorav 28 % er betalt av selskapet). For å komme fram til selskapets resultat fradragsføres bl.a. eiernes lønn. Eiernes lønn fra selskapet blir eiernes personinntekt fra selskapet. I alle modellene gjøres det fradrag for skjerming. Skjermingsfradraget skal tilsvare risikofri avkastning av investert kapital med enkelte modifikasjoner. Dvs. at skjermingsfradraget beregnes på grunnlag av inngangsverdier (skjermingsgrunnlaget) multiplisert med en skjermingsrente. Skjermingsrenten fastsettes av Finansdepartementet for det enkelte år. Skjermingsrenten er 28 % lavere for selskap enn for enkeltpersonforetak og er fastsatt til henholdsvis 1,5 % for selskap og 2,1 % for enkeltpersonforetak for inntektsåret FORETAKSMODELLEN Næringsinntekten består dels av avkastning av investert kapital i næringen og dels av resultatet av eget arbeid. Foretaksmodellen er en kildemodell. Hele næringsinntekten inngår i grunnlaget for alminnelig inntekt. For å komme fram til personinntekt i næring skal næringsinntekten i korte trekk reduseres med et beregnet skjermingsfradrag samt et eventuelt lønnsfradrag (lønnsfradraget fjernes fra og med inntektsåret 2012), slik at en sitter tilbake med en rest som er arbeidsvederlag/personinntekt i næring. Denne beregnede personinntekten inngår i grunnlaget for beregning av trygdeavgift og eventuell toppskatt. Kapitalgevinster ved realisasjon av driftmidler som har virket i virksomheten inngår også i grunnlaget. Næringsgjeld til finansinstitusjoner kommer til fradrag i skjermingsgrunnlaget og tilhørende renter reduserer personinntekten. Det skal også beregnes personinntekt av inntekt som er innvunnet i virksomheten, selv om inntekten tidfestes etter at virksomheten er opphørt. Beregningen av personinntekt gjøres på Personinntekt fra enkeltpersonforetak 2011 (RF- 1224), og sendes inn av hovedutøver av næringen. (Detaljforklaring framgår av skjemaets rettledning, RF-1225.) I grove trekk finner en personinntekten på følgende måte: Skjermingsgrunnlag Eiendeler i næring + Kundefordringer - Leverandørgjeld mv. = Skjermingsgrunnlag før gjeldsfradrag - Næringsgjeld til finansinstitusjoner = Skjermingsgrunnlag Bondelagets Servicekontor AS Side 11

12 Beregning av personinntekt Næringsinntekt fra næringsoppgaven - Renter av gjeld i næring til finansinstitusjoner som ikke overstiger skjermingsgrunnlaget -/+ Inntekter/kostnader som ikke anses å være et ledd i den aktive virksomheten, f.eks. kår, reguleringsavgifter, nøytrale leieinntekter mv. - Skjermingsfradrag, dvs. skjermingsgrunnlag x skjermingsrente = Sum personinntekt som eventuelt kan deles på ektefellene - Lønnsfradrag = Årets beregnede personinntekt - Fremførbar negativ personinntekt fra tidligere år + Eventuell samordning av arbeidsgodtgjørelse fra ANS = Positiv personinntekt overføres til selvangivelsen eller negativ personinntekt til fremføring Bondelagets Servicekontor AS Side 12

13 Beregning av personinntekt Næringsinntekt fra næringsoppgaven - Renter av gjeld i næring til finansinstitusjoner som ikke overstiger skjermingsgrunnlaget -/+ Inntekter/kostnader som ikke anses å være et ledd i den aktive virksomheten, f.eks. kår, reguleringsavgifter, nøytrale leieinntekter mv. - Skjermingsfradrag, dvs. skjermingsgrunnlag x skjermingsrente = Sum personinntekt som eventuelt kan deles på ektefellene - Lønnsfradrag = Årets beregnede personinntekt - Framførbar negativ personinntekt fra tidligere år + Eventuell samordning av arbeidsgodtgjørelse fra ANS = Positiv personinntekt overføres til selvangivelsen, eller negativ personinntekt til framføring Skjermingsgrunnlaget Skjermingsgrunnlaget er næringskapitalen, dvs. varige driftsmidler, varelager/buskap samt kundefordringer med fradrag av leverandørgjeld samt gjeld til finansinstitusjoner. Alle avskrivbare og nedskrivbare eiendeler, f.eks. maskiner, driftsbygninger, varelager mv., skal verdsettes til skattemessige verdier (historisk kostpris/balanseverdi). For ikkeavskrivbare driftsmidler som har virket i virksomheten, f.eks. jord og skog, skal en velge den høyeste verdien av historisk kostpris (balanseverdi) og skattemessig formuesverdi/ligningsverdi. Dersom ligningsverdien omfatter flere eiendeler hvor noen eiendeler (f.eks. våningshus, kårbolig samt andre utleieobjekter som ikke anses å være et ledd i den aktive virksomheten) som ikke skal inngå i skjermingsgrunnlaget, må den samlede ligningsverdien fordeles forholdsmessig. Når det gjelder verdsetting etter bokført verdi i regnskap oppgjort etter reglene i regnskapsloven, kan de som valgte dette 1999 velge å fortsette. (Lite aktuelt for gårdsbruk.) I tillegg kommer kundefordringer. Til fradrag kommer gjeld til leverandører og forskuddsbetaling fra kunder. Ved å legge sammen inngående og utgående verdi og dele på 2, har en kommet fram til skjermingsgrunnlag før gjeldsfradrag. Videre skal skjermingsgrunnlaget reduseres med næringsgjeld til både offentlige og private finansinstitusjoner så lenge den ikke overstiger skjermingsgrunnlaget. Ved beregning av personinntekten skal en tilsvarende redusere næringsinntekten med de renter som skriver seg fra denne gjelden. Etter dette får en fradrag i personinntekten for de faktiske rentene. (Skjermingsrenten som fastsettes etter risikofri rente, er normalt lavere en den faktiske lånerenten). Det er heller ikke for 2011 anledning til å unnlate å fradragsføre renter for å øke grunnlaget for beregning av personinntekt. Bondelagets Servicekontor AS Side 13

14 Med næringsgjeld menes gjeld tilknyttet foretaket, det skal således skilles mellom privatgjeld og foretaksgjeld. Finansdepartementet ga i brev av 12. desember 2006 anvisning på lempelig praktisering av dette skillet. Det er litt opp til en selv om en velger å ha sin egenkapital i næringen eller privat. Ønskes f.eks. lavere personinntekt må en i større grad definere lånet som næringslån. Eiendeler ervervet i året får bare registrert utgående verdi det året. Eiendeler som skal med i skjermingsgrunnlaget, må være tatt i bruk i næringen. Det er ikke nødvendig at de skal ha virket i næringen det enkelte år. Starter næringen, f.eks. 1/7, skal det registreres inngående verdi 1/7 og utgående verdi 31/12 og summen deles på 2. Det beregnede skjermingsfradraget deles deretter på 12 måneder og multipliseres med 6 måneder. Samordning av personinntekt Personinntekt beregnes under ett (felles personinntektsskjema) for drift av alminnelig gårdsbruk og skogbruk med bierverv, fiske og fangst, reindrift og bierverv mv. når den samlede årlige virksomheten ikke overstiger tre normalårsverk (750 dagsverk 5625 timer). Videre skal personinntekt beregnes under ett for næringer når det er en høy grad av innholdsmessig og økonomisk nærhet mellom dem og det er samme trygdeavgiftssats. Ved vurderingen legges blant annet vekt på om det er nyttet felles anlegg, driftsmidler, personale, regnskap og finansiering samt om næringene kompletterer hverandre med sikte på å gi et tilbud av varer og tjenester som hører sammen. Det er også samordningsadgang for næringer med ulik trygdeavgiftssats hvis de nevnte forutsetninger er til stede. Foreligger det samordningsadgang, kan beregnet negativ personinntekt i én næring komme til fradrag i beregnet positiv personinntekt i en annen næring. Det er adgang til å foreta samordning mellom deltakerlignet selskap og enkeltpersonforetak, dersom det dreier seg om drift av gårdsbruk eller skogbruk. Jordbruker som eier og bor på egen driftsenhet, og hvor driftsenheten inngår i en samdrift, skal ta sin del av overskuddet, arbeidsgodtgjørelse og leieinntekter fra samdriften med i sitt grunnlag for beregning av jordbruksfradraget, jf. FSFIN På tilsvarende måte skal eventuelt underskudd fra samdriften redusere grunnlaget. Inntektene ved utleie til samdriften (det deltakerlignede selskapet) skal inngå i grunnlaget for jordbruksfradrag. Dette gjelder selv om utleieaktiviteten i seg selv er så omfattende at denne anses som en egen virksomhet (ABC 2011/12 s. 719 punkt 2.2). Bondelagets Servicekontor AS Side 14

15 Skjermingsrenten Skjermingsrenten fastsettes årlig av Finansdepartementet på bakgrunn av gjennomsnittlig 3 måneders rente på statskasseveksler og blir kunngjort på Skattedirektoratets hjemmeside. For 2011 er skjermingsrenten satt til 2,1 %. For selskap er den 28 % lavere, dvs. 1,5 %. En står fritt i å velge skjermingsrente. Valg av skjermingsrente under den maksimale skjermingsrenten må gjelde hele prosentenheter (FSFINN annet ledd), dvs. innenfor intervallet 0 til 2,1 %. Der personinntekten skal beregnes under ett, f.eks. jord/skog, skal det nyttes felles skjermingsrente. Det skal også nyttes felles skjermingsrente for ektefeller som deler inntekt fra felles bedrift. Det kan nyttes ulik skjermingsrente når det er flere næringer hvor personinntekt beregnes separat for hver næring. Dette gjelder også i tilfeller der det er anledning til å foreta samordning. Lønnsfradrag For de som har lønnsutgifter, må det korrigeres for eventuelt lønnsfradrag. Den foreløpige beregnede personinntekten i næring skal reduseres med 15 % av summen av lønnskostnader, arbeidsgiveravgift og andre trygdeavgifter vedrørende ansatte. Likevel er det en begrensning slik at en ikke kan bringe personinntekten lavere enn 6 ganger folketrygdens gjennomsnittlige grunnbeløp (G), dvs. kr for (Grunnlaget reduseres ikke for eventuelt mottatt lønnstilskudd og/eller sykepenger.) Ved flere virksomheter gjelder den nedre grensen på 6 G for hver beregningsenhet. Når ektefeller deler inntekt, vil de hver for seg ha 6 G som nedre grense for lønnsfradrag. Det leveres likevel bare ett eksemplar av skjemaet hvor det er satt inn poster for fordeling. (Lønnsfradraget fjernes fra og med 2012.) Framføring av negativ beregnet personinntekt Hvis det beregnede skjermingsfradraget overstiger den korrigerte næringsinntekten, får en negativ personinntekt i virksomheten. Det er ikke anledning til å trekke negativ personinntekt fra lønnsinntekt. Negativ personinntekt kan framføres til et senere år med positiv personinntekt i samme næring. Adgangen faller bort i den utstrekning skattyteren unnlater framføring det første året vedkommende han har anledning til det. Eks.: En skattyter har 100 i negativ beregnet personinntekt i år 1 og 10 i positiv beregnet personinntekt i år 2. Dersom skattyter ikke benytter nedskrivning i år 2, mister vedkommende retten til å framføre 10. Til framføring for senere år gjenstår altså 90. Det er ingen begrensning i antall år negativ personinntekt kan framføres. Bondelagets Servicekontor AS Side 15

16 Valg av skjermingsrente har betydning for dine trygderettigheter I den grad det etter gjeldsfradraget er noe skjermingsgrunnlag tilbake er skjermingsrenten fleksibel, dvs. slik at en selv til en viss grad kan påvirke størrelsen på personinntekten. Det er personinntekten i yrkesaktiv alder som er grunnlaget for trygderettigheter ved oppnådd pensjonsalder eller ved eventuell sykdom eller uførhet. Når personinntekten passerer 7.1 G (kr for 2011) opparbeides det ikke lenger pensjonsrettigheter selv om trygdeavgiften beregnes av hele inntekten. Videre blir det betydelig høyere pris for pensjonspoengene når en passerer innslagpunktet for toppskatt (kr ). Pensjonsreformen mv. i korte trekk Innført fra og med 2010: Livsløp/alleårsopptjening (13 75 år) Pensjonsbeholdning (Pensjonsbeholdningen øker årlig med 18.1 % av årets personinntekt opp til 7,1 G (kr for 2011). Det er størrelsen på pensjonsbeholdningen som bestemmer hvor mye du får utbetalt når du går av med pensjon.) Innført fra og med 2011: Levealdersjustering (nedjustering av pensjonen hvis gjennomsnittlig levealder øker). Fleksibelt uttak (mulighet for å starte uttak mellom 62 og 75 år pensjonen blir høyere jo lenger en venter med uttak siden det blir færre år å fordele pensjonsbeholdningen på). For personer født før 1943 gjelder det gamle regelverket fullt ut. For personer født i 1963 og senere gjelder de nye regler fullt ut, tidligere opparbeidede pensjonspoeng konverteres over til pensjonsbeholdning. For personer født i perioden 1943 til 1953 gjelder de gamle opptjeningsreglene. Fra 2011 innføres imidlertid de nye reglene om fleksibelt uttak og levealderjustering. Siden det er de gamle opptjeningsreglene som gjelder, er det viktig med 40 års opptjening samt 20 gode år som tellende for tilleggspensjonen. (For å få et tellende år må det en ha minst 0,01 pensjonspoeng. I 2011 er gjennomsnittlig G kr , for å få 0,01 pensjonspoeng må en derfor ha en pensjonsgivende inntekt på minst kr ) Har en allerede 40 tellende poengår, herav 20 gode år, tjenes det ikke opp mer poeng ved å arbeide lenger. Venting med å ta ut pensjon gir imidlertid en høyere pensjonssaldo slik at den framtidige årlige pensjonen blir høyere Bondelagets Servicekontor AS Side 16

17 Personer født i perioden 1954 til 1962 vil få pensjonen beregnet etter både gamle og nye regler. Dvs. at pensjonen (tidligere opptjent og framtidig opptjening) beregnes parallelt etter både nye og gamle regler. Ved utbetaling vil en person født i 1961 får 8/10 av pensjonen beregnet etter nye regler og 2/10 etter gamle regler. En person født i 1955 får 2/10 av pensjonen beregnet etter nye regler og 8/10 beregnet etter gamle regler. Følgelig vil året 2011 være tellende etter både den gamle og nye regelverket. For ytterligere informasjon anbefaler vi NAV hjemmesider. AVSKRIVNING MV. Å aktivere et driftsmiddel for avskrivning innebærer i prinsippet å fordele dets kostpris over levetiden. Dette gjøres ved å foreta en periodevis kostnadsføring. I skatteregnskapet nyttes hovedsakelig saldoavskrivning. Hvilke driftsmidler skal avskrives? Det er bare varige og betydelige driftsmidler som skal avskrives. Varig vil si at driftsmidlet må ha en antatt brukstid på minst 3 år. Betydelig vil si at kostprisen må være kr eller høyere. Grense for direkte utgiftsføring av driftsmidler Et driftsmiddel med en kostpris under kr kan utgiftsføres direkte kronersgrensen gjelder for hvert enkelt driftsmiddel. Det er ikke anledning til å dele opp innkjøpet på flere fakturaer for å komme under grensen på kr Definisjon av "et driftsmiddel" er at det funksjonelt og fysisk utgjør en enhet. Det er også anledning til å aktivere et varig driftsmiddel med kostpris under kr på saldo for avskrivning etter saldoreglene. Førstegangsanskaffelser av større beholdning av varige driftsmidler som verktøy, redskap mv., regnes som et betydelig driftsmiddel dersom samlet inngangsverdi er kr eller høyere, selv om hver gjenstand har en inngangsverdi under kr Når to naboer kjøper et driftsmiddel sammen, gjelder grensebeløpet i forhold til hver enkelt nabos eierandel. Grensebeløpet blir sett på samlet når driftsmidlet inngår i samdrift/kompaniskap. Det eksisterer ingen kronersgrense i forhold til påkostninger, alt som ikke er vedlikehold skal aktivers. Bondelagets Servicekontor AS Side 17

18 Avskrivningsgrunnlag I saldosystemet regnes avskrivningsgrunnlaget med utgangspunkt i saldoverdien ved utgangen av inntektsåret. Litt forenklet kan en sette opp følgende oppstilling over beregning av avskrivningsgrunnlaget for den enkelte saldo: Inngående balanse 1.1 i inntektsåret + Kostpris for nye driftsmidler, samt påkostning på eksisterende Salgssum/erstatningsbeløp Nedskrivning med eventuelle offentlige tilskudd mv.* (omfatter ikke tilskudd fra allmenning) = Grunnlag for saldoavskrivning. Det er ikke adgang til å foreta avskrivning i det året næringen opphører. (Det er eieren av driftsmidlet som kan avskrive.) *Nytt fra 2012 er at BU-støtte innenfor det distriktspolitiske virkeområdet til investeringer i faste anlegg og tilhørende produksjonsutstyr skal beskattes på samme måte som tilskudd til investering i distriktene innen for rammen av Kommunal- og regionaldepartementets regional- og distriktspolitiske virkemidler. Dvs. at det ikke anses som skattepliktig inntekt for mottaker dersom driftsmidlet ikke realiseres innen fem år etter at det ble ervervet. Tilskuddet skal følgelig ikke nedskrives på driftsmidlet. Ved salg innen 5 år regnes tilskuddet som en del av vederlaget. Avskrivningsgrupper og satser Saldoavskrivning går ut på at en avskriver med inntil en viss prosent av avskrivningsgrunnlaget. Maksimumsatsene for aktuelle grupper i landbruket er for inntektsåret 2011: Saldogruppe a, kontormaskiner o.l. 30 % (samlesaldo for den enkelte virksomhet/kommune) Saldogruppe c, laste- og varebiler 20 % (samlesaldo for den enkelte virksomhet/kommune) Saldogruppe d, personbil, traktorer, maskiner, redskaper, inventar mv. 20 % (samlesaldo for den enkelte virksomhet/kommune) Saldogruppe h, bygg og anlegg 4 %. (egen saldo for det enkelte bygg/anlegg) Saldogruppe j, fast teknisk installasjon i bygninger 10 % (samlesaldo for alle installasjoner for det enkelte bygg). Bygninger av så enkel konstruksjon at de antas å ha en brukstid på 20 år eller mindre, kan avskrives med inntil 8 %. Det skal tas utgangspunkt i forventet brukstid når vedkommende bygning eller anlegg ble oppført/anlagt. ABC 2011/12 s. 699, punkt 10.5: Frittstående plansiloer og gjødselkummer avskrives i saldogruppe h med forhøyet sats (antatt brukstid på 20 år eller mindre). Videre er det aktuelt enkle veksthus og pelsdyrgårder. Bondelagets Servicekontor AS Side 18

19 Saldogruppe d Gruppen kan avskrives med inntel 20 % av saldo per år. Saldogruppen inneholder følgende: personbil/stasjonsvogn i næring, traktorer, redskaper, skurtreskere, skogsmaskiner, vanningsvogner, flyttbare deler av vanningsanlegg samt fast installerte produksjonsmaskiner, herunder melkeanlegg, fôrutleggingsutstyr, fôrheis og anlegg for gjødselhåndtering. Det samme gjelder bygningsmessige arbeider som har funksjonell sammenheng med produksjonsmaskiner, som for eksempel spesielle røropplegg, spesielle elektriske anlegg, avskjermingsutstyr etc. samt spesielle fundamenter og forsterkninger som blir oppført sammen med bygget før produksjonsmaskineriet, kan anses å være gjort i forbindelse med montering av produksjonsmaskinene (Utv. 2005/697 og 2005/1172). Saldogruppe d omfatter også innredninger, stålsiloer for kraftfôr og korn samt tørke og tørkeutstyr i driftsbygning som på en enkel måte kan fjernes uten å skades (skrudd fast). Er det derimot støpt/sveiset eller spikret fast skal det plasseres i saldogruppe h (ABC 2011/12 s. 702 punkt 10.11). Også sentralenheten til et kombinert brannvarslingsanlegg for driftsbygning og våningshus kan føres under saldogruppe d, dersom hovedtyngden av de sikrede verdiene gjelder drifta. Dette gjelder selv om hovedenheten er plassert i våningshuset. Det forutsettes årlig tilbakeføring av privat andel av samlet kostnad. Gjelder hovedtyngden av de sikrede verdier private verdier gis det fradrag for en forholdsmessig del av verdiforringelsen (ABC 2011/12 s. 701 punkt 10.9). Se senere avsnitt Driftsmidler mv. som delvis nyttes i virksomhet og delvis privat. Formuesverdien for overføring til selvangivelsen settes til ligningsmessig nedskrevet verdi. Avvik kan gjøres dersom den samlede faktiske verdien av driftsmidlene er lavere enn nedskrevet verdi. Saldogruppe h og j Fast teknisk installasjon i bygninger, saldogruppe j, kan avskrives med inntil 10 %. Det skal være én saldo for hvert enkelt bygg/anlegg. Gruppen omfatter varmeanlegg, kjøle- og fryseanlegg, elektrisk anlegg, sanitæranlegg, heiseanlegg o.l. Merk at saldogruppe j kun omfatter tekniske installasjoner som utgjør en del av en bygning, dvs. som tjener bygningens bruklighet som sådan (uavhengig av hva som produseres/lagres i bygningen). Vi antar at også leddporter inngår i saldogruppe j. Resten av bygningen føres i saldogruppe h. Full utskiftning av en installasjon, f.eks. heisanlegg, behandles som nytt anlegg og må aktiveres i saldo j for vedkommende bygning. Ved reparasjon av en teknisk installasjon gjelder det vanlige vedlikeholdsbegrepet. Bondelagets Servicekontor AS Side 19

20 Teknisk installasjoner i tilknytning til andre anlegg omfattes ikke av saldogruppe j, heller ikke fast støpte/sveisede/spikrede innredninger mv. inne i en bygning. Dette inngår i sammen med byggets øvrige deler i saldogruppe h. Ved uskiftning av slike innredninger kan alt fradragsføres som vedlikehold. Driftsbygninger som ikke er i bruk i næringen, er ikke gjenstand for avskrivning og skal føres opp på næringsoppgavens post Eventuelle stabbur som nyttes i næringen, føres opp som egen saldo i gruppe h. Stabbur som ikke nyttes, føres opp på næringsoppgavens post Et kombinert bygg som ikke er seksjonert, kan avskrives dersom mer enn halvparten av leieverdien gjelder bruk som gir rett til avskrivning. Ved vurderingen av om bygget er avskrivbart, medregnes egen boligdel. Har en f.eks. i forbindelse med våningshuset et garasjeanlegg som utgjør mindre enn 50 % av leieverdien, vil ingen del av bygget være avskrivbart, dersom det ikke er seksjonert ifølge lov om eierseksjoner. Ved seksjonering må en bedømme hver seksjon for seg. Boligdelen er uansett kombinasjon aldri avskrivbar. Økte avskrivningssatser fra og med 2012: Avskrivning for husdyrbygg i jordbruket økes fra 4 % til 6 %. Det er et krav om at minst 50 % av arealet benyttes til husdyrproduksjon, herunder fôrlager i samme bygning. Det er bruken ved årets slutt som er avgjørende. Endringen omfatter ikke produksjoner som faller utenfor landbruksbegrepet (eksempelvis hestestall på ridesenter, hundekennel mv.). Avskrivningssatsen for bygninger med kortere levetid enn 20 år økes fra 8 % til 10 % Kostnadsfordeling Post 1295 i næringsoppgaven benyttes til driftsmidler som ikke er varige, og som i hovedregel vil bli utgiftsført ved ervervet. En kan her fordele kostprisen på levetiden, det vil si 2 eller 3 år. Det vil neppe være særlig stort behov for å nytte muligheten for kostnadsfordeling. Det er normalt ikke anledning til å fordele andre store driftsutgifter, f.eks. vedlikehold, på denne måten. Hva bør en avskrive først? Når inntekten er beskjeden, men det er utsikter til en framtidig økning, eller en ikke får utnyttet jordbruksfradraget, kan det være hensiktsmessig ikke å nytte maksimal avskrivning, men spare avskrivning for å ha den til gode et seinere år. Det vil da være gunstigst å utsette avskrivning på saldogruppen driftsløsøre, og ta årets avskrivninger først og fremst på saldo med lav avskrivningssats 4 %, 8 % og 10 %, det vil si bygg og anlegg. Grunnen til dette er at Bondelagets Servicekontor AS Side 20

21 gevinst for driftsløsøre alltid er skattepliktig ved salg, mens bygg og anlegg kan bli skattefritt ved salg etter 10-årsregelen. Videre vil den utsatte avskrivningen bli bundet i lengre tid og falle i reell verdi før den igjen kan komme som en inntektsreduksjon i regnskapet. Aktivering av vedlikehold Vedlikeholdskostnader på avskrivbare driftsmidler kan om ønskelig aktiveres og inngå i saldosystemet. Er inntekten i jordbruket/pelsdyrnæring/gartneri lavere enn kr , kan dette være aktuelt å aktivere slik at en kan få nyttet jordbruksfradraget best mulig. Tidspunktet for når avskrivning påbegynnes Når det gjelder driftsløsøre, kan avskrivning foretas f.o.m. det inntektsåret driftsmidlet er ervervet, dvs. fra og med leveringsåret. Driftsmidlet behøver ikke være tatt i bruk, og det kan kreves full avskrivning uansett når i året driftsmidlet er levert. Driftsmiddel som den skattepliktige selv tilvirker eller forestår byggingen av, kan avskrives f.o.m. året det er ferdig/tatt i bruk. På næringsoppgaven finnes en egen post, 1130 Bygg, anlegg, maskiner under bygging - til eget bruk. Her må de bygninger og anlegg føres som ikke er ferdigstilt ved årets slutt. Disse går da ikke inn i grunnlaget for saldoavskrivning og kan heller ikke tas med i skjermingsgrunnlaget. Når bygget/anlegget et senere år er ferdig, må verdien føres ut av posten «Under bygging» og aktiveres på riktig post for avskrivning. Avskrivning av restbeløp på saldo Er avskrivningsgrunnlaget på en saldo mindre enn kr før saldoavskrivning i året, kan restbeløpet avskrives i sin helhet, eller eventuelt fordeles over flere år. Når saldoen for driftsløsøre ved senere tilkjøp igjen blir kr eller høyere, kommer en igjen inn under de ordinære avskrivningssatser. Her understrekes at en ser hver saldo for seg. Avskrivbare driftsmidler som ikke inngår i saldoavskrivning I skogbruket skal utgifter til driftsplan på kr eller mer fordeles over 10 år. Bakkeplanering inngår heller ikke i saldoavskrivningsreglene. Slike utgifter skal fortsatt fordeles over 10 år. Er utgiften under kr , kan den utgiftsføres i året. Ved eiendomsoverdragelse kan eventuell rest på bakkeplanering fortsatt nedskrives med virkning for ligningen hos selger. Skogsveier som var aktivert etter tidligere regler, og som fortsatt har en restverdi i balansen, skal fortsatt avskrives med samme avskrivningsbeløp som tidligere år. Ved eierskifte kan ny eier fortsette tidligere eiers avskrivning av restbeløp helt til veien er nedskrevet. Nye skogsveier føres direkte til utgift i anleggsåret. Bondelagets Servicekontor AS Side 21

22 Ikke avskrivbare anlegg Visse investeringer vedr. fast eiendom er ikke avskrivbare. Dette gjelder f.eks. bygging av gårdsvei (med unntak av bruer og asfaltering), anleggsbidrag ved utvidelse av elektrisitetsnettet samt kanalisering mv. Utgifter til slike investeringer må aktiveres i sluttbalansen (post 1140 i næringsoppgaven) uten at de er gjenstand for avskrivning. VARELAGER OG BUSKAP I SLUTTBALANSEN Varelager verdsettes etter tilvirknings-/anskaffelsesverdien. Dette går i korte trekk ut på at en tar utgangspunkt i historisk kostpris for varen. En har ikke anledning til å ta fortjeneste til inntekt eller eventuelt tap til fradrag før varen er realisert/solgt. Tilvirkningsverdien er definert som de direkte produksjonskostnadene for varen. De indirekte produksjonskostnadene som avskrivninger, vedlikeholdsutgifter, forsikringer o.l. skal ikke inngå i balanseverdien. Av praktiske grunner fastsettes enhetsprisene på varelager i jordbruket av Skattedirektoratet og framgår av den årlige meldingen Forskrift om taksering av formues-, inntekts- og fradragsposter til bruk ved likningen for inntektsåret 2011, kapittel 3. Oversikt over tilvirkningsverdi for de ulike produkter per Korn Tilv.verdi (kr per kg) Mathvete 1,20 Fôrhvete 1.20 Matrug 1,10 Fôrrug 1.10 Rughvete 1.10 Bygg 1,05 Havre 0,95 Oljefrø 2,25 Erter 1,40 Matpoteter 0,90 Fabrikkpoteter 0,60 Høy 1,00 Halm, ubeh. 0,30 Halm, am.beh. 0,55 Kålrot 0,12 Bondelagets Servicekontor AS Side 22

23 Grassurfôr 0,25 Byggrøpp 1,20 Havregrøpp 1,20 Tilvirkningsverdien av andre fôrmidler settes til kr 1,20 per fôrenhet. Tilvirkningsverdien for annet selvprodusert varelager for salg settes til ca. 40 % av netto salgsverdi. Planter på friland i planteskoler verdsettes til 20 % av netto salgsverdi ved engrossalg. Balanseverdien for varelager nyttes også som formuesverdi i selvangivelsen. Selvprodusert varelager til eget bruk i drifta (fôrlager mv.) er imidlertid fritatt fra formuesbeskatning. Husk likevel at endring i grovfôrlageret skal være med i balansen med inntektsvirkning. Skattedirektoratet har tidligere uttalt at en feilmargin i lagerbeholdning av korn på % bør godtas. Skogsvirke på lager Lager av tømmer, ved mv. skal verdsettes til tilvirkningsverdien. Det vil si kostnadene ved hogst, kjøring mv. av tømmeret og veden som ved årsskiftet ennå ikke er levert. Rotverdien og verdien av eget arbeid skal ikke tas med. Dette gjelder også ved realisasjon av skogeiendom der gjennomsnittsligningen opphører, men næringen opphører ikke før lageret er realisert og avregnet på nyåret. Ved Ved for salg og ved til eget bruk (inkl. ved til kår) skal føres opp i næringsoppgavens balanse post 1495, samt varelagerspesifikasjon, post Verdiene som skal nyttes er tilvirkningsverdi, jf. foregående avsnitt. Tilvirkningsverdien for selvhogd ved blir lav. Det er imidlertid viktig å få inn riktig volum. Volumet skal oppgis i m 3 løsmål. Ifølge Norsk Standard 4414 tilsvarer 1 favn (1 mål) ved: 4 m x 1 m x 0,6 m = 2,4 m3 stablet ved. Når 1 favn 60 cm ved kappes opp i 30 cm lengder, tilsvarer dette ca. 3,3 lm3 (ikke stablet - løsmål). Det forutsettes at uttaket til privat bruk følger kalenderåret. Pelsskinn i sluttbalansen Skattedirektoratet har for inntektsåret 2011 fastsatt følgende normalsatser for verdsetting av levende dyr og usolgte skinn: Sølvrev 300 Annen rev 270 Mink 120 Bondelagets Servicekontor AS Side 23

24 Ilder 65 Buskap i utgående balanse Dyr som var voksne ved årets begynnelse, og som framdeles er i behold ved årets slutt, skal i sluttbalansen verdsettes etter beregnet gjennomsnittsverdi av alle voksne dyr innen den enkelte dyreart. Som voksne dyr ved årets begynnelse regnes i denne forbindelse storfe over 2 år, avlsgriser over ½ år og geiter over 9 måneder, samt sauer, gjess, ender og kalkuner som var 1 år. Kjøp av hel besetning i løpet av året skal balanseføres etter de samme regler. Førstegangs innkjøp av avlsdyr ved overgang til ny produksjon settes til innkjøpspris, på samme måte som kjøp av hel buskap. Nye dyr som er kommet til i året ved eget oppal, skal verdsettes til tilvirkningsverdien, dvs. de direkte produksjonskostnadene, jf. takseringsreglene. Eget arbeid med fôrproduksjon, fôring og stell samt de indirekte produksjonskostnadene som avskrivning, vedlikehold, forsikring mv. skal ikke inngå i balanseverdien. For innkjøpte dyr til fornyelse eller utvidelse av egen buskap nyttes de samme enhetspriser som for dyr av eget oppal. Skattedirektoratet har fastsatt følgende enhetspriser for inntektsåret 2011: Storfe Forholdstall Verdi Kyr tilført i året (har kalvet) 100 % Kviger o.12 mnd., ikke kalvet 70 % Kviger under 12 måneder 30 % Okser over 12 måneder 70 % Okser under 12 måneder 30 % Griser Forholdstall Verdi Avlsgriser tilført i året o. 6 mnd Slakteferdige griser 100 % Slaktegriser ca. 4 måneder 80 % 950 Slaktegriser ca. 3 måneder 60 % 700 Smågriser ca. 2 måneder 40 % 480 Smågriser under 2 måneder 20 % 240 Småfe Forholdstall Verdi Bondelagets Servicekontor AS Side 24