Om høringsforslaget til endringer i veglova og ledningsforskriften

Transkript

1 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Møte i Samarbeidsforum for ledninger i grunnen Om høringsforslaget til endringer i veglova og ledningsforskriften Fagdirektør Magnar Danielsen NELFO, Oslo, 21. august 2017

2 1 Formålsbestemmelsen Andre ledd: Det overordnede målet med vegen er å sikre framkommelighet på en trygg måte. Vegmyndigheten skal samtidig bidra til at veggrunn skal kunne benyttes til framføring av annen nødvendig infrastruktur. Ved framføring av infrastruktur i veggrunn skal det tas hensyn til vegens tilstand og kvalitet. Ledningsinteressen tydeliggjøres. Mer likeverdig vektlegging av hensynet til veginteressen og behovet for å bruke vegen til fremføring av ledninger. Likevel fremgår det at veginteressen har stor vekt. Veggrunn omfatter også bruer og tunneler. Begrepsforvirring? 1 bruker ordet "infrastruktur", andre steder står det "ledninger", "ledningsanlegg", "lednings- og kabelgrøfter".

3 5 Interesseavveining ved tillatelse Første ledd: Tillatelse til framføring av ledningsanlegg skal gis av vegmyndigheten når fordelene med den omsøkte plasseringen er større enn ulempene for vegmyndighetens arbeid med vegen eller utvidelse av denne. Ledningseiers posisjon blir styrket. Vanskelige vurderingstema, mye skjønn, forutsetter en samlet vurdering. Forutsetter en konkret interesseavveining av mange ulike kryssende hensyn Kan ta hensyn både til prissatte og ikke prissatte fordeler og ulemper. Tilstrekkelig med simpel interesseovervekt, krevende å begrunne avveiningene av de ulike hensynene. Hvor lang tidshorisont er relevant? Fører bestemmelsen til flere rettslige konflikter? Risikerer vi mer luftstrekk (gjelder særlig fiber)?

4 5 nasjonale bestemmelser om gravedybder Fjerde ledd: Minimum gravedybde skal fremgå av tillatelsen etter veglova 32. Ved legging av ledninger i eksisterende veger kan vegmyndigheten ikke kreve større gravedybde enn a) 80 cm for ledninger som krysser eller går langs riksveg, b) 60 cm for ledninger som krysser eller går langs annen veg, c) 40 cm for rør med en diameter inntil 125 mm som krysser eller går langs riksveg eller annen veg, d) 40 cm for ledninger i terreng ved siden av riksveg eller annen veg, e) ved bruk av særskilt egnede metoder skal grunnere dybder enn nevnt i c) og d) tillates når vegmyndigheten finner det forsvarlig. Fastsetter like regler for gravedybde i hele landet. Åpner for microtrenching, der vegmyndigheten finner dette forsvarlig. Forsvarlighetsvurderingen må ta utgangspunkt i allment akseptert vegfaglig kunnskap. Stenger for lokale generelle forbud mot microtrenching. Kravene berører i praksis ikke VA-anlegg, som må ligge frostfritt.

5 5 dispensasjon og avtale fra kravene til gravedybde Femte ledd: Vegmyndigheten kan når særlige grunner foreligger gi dispensasjon fra reglene i femte ledd. Det kan også inngås skriftlig avtale mellom partene om avvik fra reglene i femte ledd. Hva kan være "særlige grunner"? Utfordring å få til lik dispensasjonspraksis. Avtaler kan gi smidige løsninger, men forutsetter enighet mellom partene. Behov for standardavtaler?

6 5 trekkrør Tredje ledd: Vegmyndigheten kan, i forbindelse med tillatelsen, kreve at det legges ekstra trekkrør i lednings- og kabelgrøfter. Vegmyndigheten skal eie trekkrørene og bære kostnadene for trekkrørene, samt bekoste alle merutgifter forbundet med å legge ned ekstra trekkrør. Vegmyndigheten kan kreve vederlag av ledningseiere som vil benytte ledig kapasitet i trekkrørene. Presisering av kostnadsansvaret - vegmyndigheten må bekoste alle merkostnader forbundet med krav om legging av ekstra trekkrør, og ikke bare utgiftene til innkjøp av selve røret. Nøytral vederlagsform: Både leie eller engangssum, ev. kombinasjon av disse, kan benyttes, samt bytteordninger eller gratis. Forholdet til flytteplikten - hvem har ansvaret når et trekkrør må flyttes? Vegmyndigheten eller ledningseier (leietaker)?

7 16 - flytteplikten Første ledd: Ledningseier er forpliktet til for egen regning å foreta endringer på ledningsanlegg, eller flytte ledningsanlegget, som følge av vegtiltak, dersom det er nødvendig av hensyn til veginteressen. Flytteplikten gjelder bare der det er veginteressen som krever flytting. Gjelder f.eks. ikke når flyttingen skyldes et rent VA-tiltak, jf. Borgveiendommen i Bærum Hva er et vegtiltak, definisjon? Kan omfatte betryggende trafikkavvikling, drift og vedlikehold av vegen. Mer? Flytteplikt kan ikke pålegges f.eks. hvis man ut fra estetiske grunner ønsker å fjerne luftstrekk langs veien(da er det heller ikke et vegtiltak som begrunner flytting). Vegtiltak som har andre formål enn ren vegbygging som hovedbegrunnelse, eks. miljø eller byutvikling, vil også kunne begrunne flytting på lik linje som "ordinære" vegprosjekter. "Veginteressen" er et krevende begrep. Hva ligger i veginteressen, definisjon? Forholdet til premissene i HR A (IKEA Slependen-dommen).

8 16 - flytteplikten Andre ledd: I en ny tillatelse etter veglova 32 som følge av endring eller flytting av ledningsanlegg etter første ledd, kan vegmyndigheten kun stille de vilkårene som følger av forskriften her eller vegloven. Bestemmelsen skal sikre at det ikke stilles vilkår som ligger utenfor de hensyn som vegloven skal ivareta. Taler vi om ett eller to vedtak? (Forskriften legger opp til en todeling, først kreve fjernet og så gi tillatelse til ny plassering.)

9 16 - flytteplikten Tredje ledd: Det kan ikke stilles vilkår etter annet ledd som på en urimelig måte fordyrer eller vanskeliggjør ledningsanlegget uten at fordelene for veginteressen blir klart større enn ulempene for ledningsanlegget etter en samlet vurdering. Dersom fordelene for veginteressen ikke er klart større etter en samlet vurdering, kan vegmyndigheten inngå avtale med ledningseier hvor vegmyndigheten dekker merkostnaden denne løsningen medfører for ledningseier sammenlignet med det som følger av første punktum. Bestemmelsen kommer bare til anvendelse der det er mulig med alternative plasseringer eller der det kan stilles ulike andre krav til ledningsanlegget, f.eks. krav til kvalitet mv. Skal sikre at flyttingen ikke blir en urimelig belastning for ledningseier, hensett til at han fra før har hatt ledningsanlegg på stedet. Vanskelige vurderingstema, mye skjønn, forutsetter en samlet vurdering. Fører bestemmelsen til flere rettslige konflikter? Behov for standardavtaler?

10 18 Istandsetting, kostnadsansvar og garanti Første ledd: Vegmyndigheten kan, ut fra prinsippet om selvkost, kreve å få dekket utgiftene for følgende arbeid som den utfører i den enkelte sak om tillatelse til ledningsarbeid: a) nødvendig søknadsbehandling og utført kontroll b) nødvendig trafikkplanlegging, herunder arbeidsvarsling og skilting Andre arbeider forutsettes utført eller forestått, og bekostet, av ledningseier. Er alt som obligatorisk skal ivaretas av vegmyndigheten med? Selvkost gir ikke like gebyr i alle kommuner. Selvkost må være i tråd med de prinsipper som fremgår av KMDs veileder, dvs. gjennomsnittbetraktninger for type saker, jf. også rettspraksis.

11 18 Istandsetting, kostnadsansvar og garanti Andre og tredje ledd: Kostnader for andre oppgaver enn nevnt i første ledd som utføres av vegmyndigheten for ledningseier, dekkes etter avtale mellom partene. Kongen kan gi forskrift med nasjonal prisliste for arbeider nevnt i første ledd. Avtaleformen er ment å åpne for fleksible løsninger som skal ivareta behovene ut fra lokal organisering og fordeling av oppgaver mellom ledningseier og vegmyndighet i det enkelte tilfelle. Behov for standardavtaler? Nasjonal prisliste er en "nødløsning" hvis gebyrene blir urimelig forskjellig fra kommune til kommune, og selvkostprinsippet brytes. Forskriften kan begrenses til å gjelde for visse deler av arbeidet. Forskrift må fastsettes av Kongen i statsråd.

12 18 Istandsetting, kostnadsansvar og garanti Fjerde ledd: Ledningseier skal etter etablering av ny ledning sørge for full istandsetting av vegen slik at den får tilstrekkelig funksjonalitet og ikke kan forventes å få kortere levetid som følge av ledningsarbeidene. Det kan inngås skriftlig avtale om annen istandsetting. Hva er full istandsetting? Er avtaleformen hensiktsmessig, jf. at man også kan fastsette vilkår i tillatelse om annen istandsetting. Økt prosessrisiko? Behov for bedre informasjon og kompetanse om istandsetting, jf. "den lille gule" i Danmark. Avtalen ikke begrenset til kvalitet på istandsetting, men kan f.eks. også gjelde økonomisk kompensasjon til kommunen for annen istandsetting.

13 18 Istandsetting, kostnadsansvar og garanti Femte ledd: Vegmyndigheten kan, før ledningsarbeidet påbegynnes, kreve at ledningseier stiller økonomisk garanti for etterfølgende utbedring av vegen og senere følgeskader som kan tilbakeføres til ledningsarbeidet. Garantien må stå i rimelig forhold til omfanget av ledningsarbeidet og skal normalt ikke ha en varighet ut over fem år fra arbeidets avslutning. Blir ikke utbedring foretatt innen en fastsatt varslet frist, kan vegmyndigheten la det bli utført for ledningseiers regning og risiko. Forringelsesgebyr kan ikke kreves for å sikre istandsetting av veggrunn etter utført ledningsarbeid. Garanti ut over 5 år kan pålegges når det er saklig grunnlag for det, dvs. vurdert opp mot arbeidets art, omfang og risikoen for følgeskader. Ansvar blir regulert i forskriften 17. Med økonomisk garanti menes i praksis bankgaranti. Bør det åpnes for andre former for garantier? Vil det i praksis være entreprenøren som må stille garantien? Fastsetter et uttrykkelig forbud mot forringelsesgebyr.

14 18 Istandsetting, kostnadsansvar og garanti Sjette og sjuende ledd: Vegmyndigheten kan ikke kreve vederlag (leie) for ledninger som er lagt i veggrunn. Vegmyndigheten kan ikke kreve leie i anleggsperioden for areal hvor ledningene skal legges. Det kan i tillatelse settes vilkår om at vegmyndigheten ved overskridelse av avtalt anleggsperiode kan fastsette tvangsmulkt. Det kan fastsettes at tvangsmulkten løper så lenge overskridelsen varer. Bør størrelsen på tvangsmulkten graderes i forskrift, jf. byggesak? Forslag veglova 32: "Mulkta kan givast som dagsbøter eller som ein eingongssum." Hvem skal tvangsmulkten tilfalle?

15 Kommunal- og moderniseringsdepartementet