Forslag til mål og metoder for bedre samordning av virksomheter som legger ledninger i grunnen

Transkript

1 Forslag til mål og metoder for bedre samordning av virksomheter som legger ledninger i grunnen Seniorrådgiver Magnar Danielsen Miljøverndepartementet Innlegg under workshop om samordning av ledninger i grunnen 21. juni 2011, Næringslivets hus, Oslo

2 BAKGRUNN Offentlig veggrunn er en viktig ressurs for fremføring av teknisk infrastruktur. Investeringene knyttet til infrastruktur i grunnen har vært og er store, og utviklingen preges av kostnadsøkninger. Samfunnets krav til sikkerhet og pålitelighet gjør ledninger i grunnen til kritisk infrastruktur og konsekvensene av feil utførelse og skader er alvorlige. Infrastrukturen i grunnen er underlagt sektorvis forvaltning, og det eksisterer ikke noe nasjonalt overordnet system som samordner interessene. 2 Miljøverndepartementet

3 God samordning skal bidra til kvalitet og rask og forutsigbar avklaring God samordning og utførelse i grøfta Nøyaktig innregistrering av ledningsdata (x, y og z) God samordnet prosjektplanlegging God forvaltning av ledningsdata Enkel, men regulert tilgang til korrekte data 3 Miljøverndepartementet

4 Mål og metoder Strategigruppen har utarbeidet en matrise for å samle og komprimere problemstillinger og løsningsforslag knyttet til samordningen av ledninger i grunnen Matrisen er ikke et forsøk på å gi klare svar, men et innspill til en prosess for å finne de endelige løsningene Vi trenger innspill for å kvalitetssikre, hva kan du bidra med? Hva gjør vi så? Er veien videre at sentrale departementer utreder dette videre? 4 Miljøverndepartementet

5 Noen problemstillinger Det er lett å spørre, men vanskelig å svare! Det er et klart behov for koordinering både mellom myndigheter og mellom fagene, men hvordan få til bedre samarbeid? Løses problemene i jus eller politikk? Hva er samfunnsøkonomisk gode løsninger? Hva er balanserte løsninger? Hvor langt må vi gå i å skape forutsigbarhet? Hvordan skape konsensus for de gode løsningene hos alle involverte parter? Hvordan bør samarbeidet organiseres? Trenger vi en nasjonal infrastrukturmyndighet som skal ha overordnet ansvar for å koordinere samhandlingsprosesser knyttet til alle typer installasjoner i grunnen? Trenger vi nasjonalt/regionalt/kommunalt forum for samordning? Hvordan løse konflikter på en enkel og kostnadseffektiv måte? Trenge vi produktspesifikasjoner/instrukser/ håndbøker som grunnlag for en effektiv samordning? 5 Miljøverndepartementet

6 MÅL: Nasjonalt avklart system for koordinering av infrastruktur Metode Samordningsplikt for aktører ved; Anlegging av nye infrastrukturanlegg Tiltak på eksisterende anlegg som nødvendiggjør samordning Samordner er ansvarlig for at alle behov blir registrert, og medvirker til en samfunnsmessig optimal løsning Automatisert gravemeldingstjeneste Konfliktløsning ved egen nemnd 6 Miljøverndepartementet

7 MÅL: Etablert retningslinjer for fordeling av kostnader Metode Fellesanleggets utforming og omfang avtales i forkant av prosjektet Fordelingsnøkkel avtales i forkant av et fellesprosjekt for å sikre forutsigbarhet Utarbeide eksempler på modeller for kostnadsfordeling som kan danne mal for avtaler i konkrete prosjekter Spesifikke kostnader for eventuelle særkrav (dybde, volum, utforming) knyttet til en bestemt infrastrukturtype, fundament, rør/kabler, montering, omfyllingsmasser, belastes den enkelte aktør Grøftearbeider som graving, sprengning, gjenfylling, reetablering av veg og øvrige felleskostnader fordeles forholdsmessig etter fordelingsnøkkel som er avtalt på forhånd 7 Miljøverndepartementet

8 MÅL: Færrest mulig oppgravinger av veg Metode Nasjonale regler som likebehandler aktørene og som baseres på det som er samfunnsøkonomisk riktig Tilrettelegging/ koordinering ifm; Nyanlegg, vegutvidelser/større vegomlegginger herunder å utarbeide prinsipper for tilrettelegging for fremtidig bruk av veggrunnen til ledningsformål når grøft/vegarealet er åpnet, Etablere informasjonssystem for gjensidigutveksling av planlagte tiltak som krever samordning reasfalteringsplaner m/videre kunngjøres i god tid før sesongen starter Etablere system for tilrettelegging for samordning ved anlegging/ rehabilitering av ledningsinfrastruktur Allmenne og gjensidige regler om karantenetid Etablere prinsipper for legging av ekstra trekkerør Etablere prinsipper for anlegging og bruk av gangbar kulvert og innstøpte kabelrør Etablere opplegg for konflikthåndtering Etablere prinsipper for opprydding/ fjerne kondemnerte ledninger når grøft er åpnet Etablere differensierte krav til leggedybder og istandsetting ut fra ledningens dimensjon, og derav tiltakets omfang 8 Miljøverndepartementet

9 MÅL: Tilgang til ledige trekkerør og kulverter Metode Etablere regler og prosedyrer for tilgang til ledige trekkerør/kulvert Etablere rutiner/system for gjensidig informasjonsdeling om ledige ressurser De enkelte infrastruktureiere bør i utgangspunktet selv vurdere egne behov for trekkerør ved graving i veggrunn Det bør klargjøres om og når er det eventuelt kan være aktuelt å pålegge leging av ekstra trekkerør til eget fremtidig formål. Det bør også klargjøres om og eventuelt når (hvilke tilfeller) er det kan være aktuelt å pålegge legging av ekstra trekkerør for andres fremtidige behov Ved vegkryssinger kan det vurderes å sette krav til kryssende trekkerør i strategiske områder. 9 Miljøverndepartementet

10 MÅL: Best mulig kvalitet på istandsetting etter graving Metode Vegmyndigheten er den rette til å sette krav i henhold til vegens standard. Forhåndskontroll av eksisterende standard Kontroll av prosjekteringen Obligatorisk kontroll av utførelsen ved på forhånd fastsatte milepæler Tredjemannskontroll i større prosjekter (uavhengig) Samsvarserklæring (Ansvarliggjøre alle ledd) Garanti periode Avtale om forbedringer ut over eksisterende standard, inkludert betaling for oppgradert standard. Fortanning som standard der det er mulig (avhenger av asfalttykkelse). Viktige prinsipper er blant annet å ikke blande masser i underbygningen og å ta hensyn til setningsforskjeller ved utkiling for å utjevne setninger. Skjøting av asfalt bør skje i henhold til vegeiers krav 10 Miljøverndepartementet

11 MÅL: Forenkle administrativ håndtering av søknad om tiltak med hjemmel i 32 Metode Etablering av nasjonalt regelverk, bl.a. med krav til tidsfrister 11 Miljøverndepartementet

12 MÅL: Forutsigbarhet med hensyn til plassering av ledninger i fellesområde Metode Skille på prinsippene mellom ny og gammel veg. (Man kan ha mer faste regler ved ny veg.) Vann og avløp skal alltid prioriteres i forhold til frostfritt Klare regler for minsteavstand Klare regler for plassering midt i veg eller i kant Klare prinsipper for plassering når plassen er for liten til at sikkerhetskrav o.a. kan ivaretas Prinsipper som skal sikre likebehandling av aktørene og at vegeier ikke kan misbruke sin posisjon 12 Miljøverndepartementet

13 MÅL: Ved prosjekter som medfører flytting for andre, skal totale ulemper og kostnader minimeres. Metode Prinsipper for når ledninger kan pålegges flyttet Prinsipper for kostnadsdeling når le For ledningsanlegg hvor det er teknisk mulig, konstrueres anleggene som flyttbare slik at de blir enkle å løfte til sides når de først er avdekket) 13 Miljøverndepartementet

14 MÅL: Krav til gravedybder- og bredder, samt plassering av ledninger i vegfundamentet skal baseres på vegfaglige argumenter Metode Utvikling av nasjonale bestemmelser 14 Miljøverndepartementet

15 Takk for oppmerksomheten! 15 Miljøverndepartementet

16 De sentrale myndighetene 16 Miljøverndepartementet

17 Samferdselsdepartementet, fylkeskommunene og kommunene Er både vegmyndighet og vegeier. Gir tillatelser etter vegloven 32 om legging av nye ledninger i grunnen. Gir tillatelse etter vegloven 57 om graving i veggrunn Gir samtidig privatrettslig tillatelse som vegeier. Gir pålegg om flytting av ledninger i veggrunn Vegdirektoratet har så langt ment at samordningsbehovet for ledninger i grunnen ikke skal ivaretas med grunnlag i vegloven 32, men må ivaretas på annen måte. Spørsmålet ligger nå til vurdering i Samferdselsdepartementet. 17 Miljøverndepartementet

18 Kommunal- og regionaldepartementet Er nasjonal samordningsmyndighet i forhold til byggesak. Nye anlegg i grunnen er i prinsippet søknadspliktig etter pbl. 20-1, enten i seg selv eller som en del av tiltaket. Men det eksisterer mange unntak. Det er bl.a. gjort unntak for anlegg for fordeling av elektrisk energi som bygges med hjemmel i områdekonsesjon samt fjernvarmeanlegg som er gitt fjernvarmekonsesjon. Det er også gjort unntak for arbeider knyttet til reparasjon, utbedring og oppgradering. En svært stor del av ledningsarbeidene skjer derfor i praksis uten koordinering eller samordning fra byggesaksmyndighetens side. I den grad ledninger er søknadspliktige, vil det være krav om dokumentasjon for plasseringen. De tekniske kravene til ledninger etter TEK kap. 3 gjelder uansett om tiltaket er søknadspliktig eller ikke. 18 Miljøverndepartementet

19 Miljøverndepartementet Er nasjonal samordningsmyndighet på geodata området, dels gjennom plan- og bygningsloven (plandelen) og dels gjennom geodataloven. Ledninger i veggrunn vil normalt ikke være i strid med arealformålet. I andre områder kan det være mer uklart og det må da foretas en konkret vurdering. Større ledningsanlegg kan dessuten utløse plankrav. Departementet har i forskrift etablert Trasé for teknisk infrastruktur som egne arealformål. Det er ikke gitt generelle regler om krav til stedfesting av ledninger i grunnen. 19 Miljøverndepartementet

20 Olje- og energidepartementet Skal tilrettelegge en samordnet og helhetlig energipolitikk Er nasjonal myndighet innen energi og kraftproduksjon og forsyning (el., fjernvarme- og gass) 20 Miljøverndepartementet