Høringsuttalelse tiltak for bedre koordinering mv. ved planlegging og utførelse av ledningsarbeider i veggrunn endringer i ledningsforskriften mv.

Transkript

1 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Olje og energidepartementet Samferdselsdepartementet Hamar, Deres ref.: 17/2680 Vår ref.: /AK/2017/67 Høringsuttalelse tiltak for bedre koordinering mv. ved planlegging og utførelse av ledningsarbeider i veggrunn endringer i ledningsforskriften mv. Norsk Vann er positive til intensjonene om å regulere rettigheter til plassering av ledninger i grunnen ved å gjøre endringer i veglova og ledningsforskriften. Det er bra at ledningseiere får rett til å legge sine ledninger i veg og at det tydeliggjøres hva som skal gjelde ang. flytteplikten. Det er også bra med en klargjøring av gebyr og kostnadsdekning ved ledningsarbeider. Norsk Vann mener det bør tas særlig hensyn til vann- og avløpsanlegg når det gjelder flytteplikt og krav til plassering av kabler og rør i vegen. VA-ledninger ligger ofte dypt, og det kan bli kostbart å flytte eller reparere disse ledningene. Norsk Vann mener også at det bør skilles på ledninger som følger vegen og ledningsanlegg der det er nødvendig å krysse veg. Norsk Vann* viser til departementenes høringsbrev og høringsnotat av , med forslag til endringer i lov om vegar (veglova) og forskrift om saksbehandling og ansvar ved legging og flytting av ledninger over, under og langs offentlig veg (ledningsforskriften). Høringsnotatet foreslår endringer i veglova og ledningsforskriften for å skape en bedre balanse mellom veginteressene og ledningsinteressene om tilgang til knappe arealer i veggrunnen. I tillegg er det et ønske om å redusere kostnadene ved anlegg og flytting av ledninger. Det er også et ønske å få like regler for hele landet og mest mulig ensartet praksis mht. vilkår mv. i den kommunale saksbehandlingen av ledningsanlegg. Det innebærer bl.a. nye regler for: - Rett til framføring av ledningsanlegg i veg - Kostnadsdekning ved vegmyndighetens saksbehandling og kontroll av søknader om ledningsarbeid - Prinsippet om at ledningseier har ansvar for å sørge for full istandsetting av vegen etter et ledningsarbeid - Garantistillelse for istandsetting - Presiseringer og visse innskrenkninger i forbindelse med krav fra vegmyndigheten om flytting av ledninger - Bestemmelser om krav til gravedybder Norsk Vann BA Vangsvegen 143, NO-2321 Hamar Telefon: E-post: post@norskvann.no Internett: Organisasjonsnummer: NO MVA Bankgirokonto:

2 Side 2 av 9 Som interesseorganisasjon for vann- og avløpsvirksomhetene i den norske vannbransjen, vil Norsk Vann med dette komme med innspill til høringsforslaget. Høringsuttalelsen er utarbeidet etter innspill fra våre medlemmer. Som del av vår høringsuttalelse vedlegges et innspill vi har fått fra tidligere vann- og avløpssjef i Skien kommune, Gunnar Mosevoll, som fortsatt er aktiv i Norsk Vanns nettverk. Hans innspill vil være nyttig i departementenes arbeid med ferdigstillelse av forskriftstekst og i arbeidet med revisjon av veiledning til ledningsforskriften. Generelle kommentarer til forslaget Norsk Vann oppfatter i hovedsak forslagene som positive. Rett til å legge ledninger i veg er et viktig prinsipp, og det er bra at det skal vektlegges samfunnsøkonomiske hensyn når tillatelser til ledningsarbeider skal gis. Samtidig ønsker vi at det hadde vært mer fokus på samfunnsøkonomiske hensyn også ved bruk av 16 (flytteplikten), slik at det i områder hvor det koster svært mye å flytte VA-ledninger, blir gjort vurderinger av samfunnsøkonomisk total nytte for alle ledningsanlegg, kabler og veganlegg samlet. Et annet moment er adgangen til å kunne kreve innbyrdes plassering av ledninger, herunder forhindre at dypereliggende ledningsanlegg får rør og kabler over seg. Dette er regulert i NS3070-1:2015 samordning av ledninger i grunnen del 1: Avstandskrav. Det burde vært tatt inn i forskriftsteksten noe om kravene til innbyrdes avstand. Ved plassering av kabler og ledninger i veggrunn må det velges løsninger som forebygger driftsforstyrrelser og høye vedlikeholdskostnader. Faren for graveskader øker også dersom dette ikke planlegges godt. Endringer i veglova 32 ingen kommentarer til denne endringen. Endringer i ledningsforskriften 1 Formål Norsk Vann er positive til endringen i ordlyden i andre ledd... vegmyndigheten skal samtidig bidra til at veggrunn skal kunne benyttes til framføring av annen nødvendig infrastruktur. Det blir da tydeliggjort viktigheten av at vegmyndighetenhar et ansvar for å tilrettelegge for at annen infrastruktur skal kunne bruke veggrunnen. Det kan gjerne komme enda tydeligere fram at vegmyndigheten har en avgjørende oppgave i å fordele en knapp ressurs (veggrunnen) for alle som har interesser i veggrunnen, ved å ta dette inn i veglova. 5 Vilkår for tillatelse Norsk Vann er positive til de foreslåtte endringene. Det er bra at det presiseres at trekkerør som vegeier krever lagt ned, skal bekostes av vegeier, og at alle merutgifter forbundet med å legge disse ned også skal bekostes av vegeier. 5 femte ledd om krav til overdekning kan være problematisk for drensledninger og overvannsanlegg. Disse legges ofte i vegkanten/grøfta, som også regnes som en del av vegen. Det er derfor behov for en presisering av hvor dybdene regnes fra er det fra veggrøft eller fra vegbane. Det anlegges i dag mer og mer åpne løsninger for drenering og avrenning. Det er behov for egne regler for grøfter for at de skal kunne håndtere overvann. Det kan til tider stå endel vann i grøftene, og det er viktig at dette vannet ikke skader veioverbygningen og dermed kabler osv. som ligger i grunnen. Derfor er det greit med en definisjon av hva som skal regnes som topp; er det topp veg eller er det fra bunnen av veggrøfta?

3 Side 3 av 9 Det bør presiseres at kravene til overdekning gjelder ledninger. For kummer og kulverter kan det være vanskelig med såpass stor overdekning. Det bør derfor være unntak for kummer og kulverter såfremt det kan dokumenteres at de er innenfor kravene vegeier stiller til bæreevne på vegen. 16 Ledningseiers økonomiske ansvar Norsk Vann mener at det bør tas særlig hensyn til vann- og avløpsledninger i forbindelse med flytteplikt, og at det generelt bør ligge samfunnsøkonomiske vurderinger til grunn for håndhevelse av flytteplikten. VA-ledninger ligger ofte dypt plassert (2-5 m under vegoverflaten), og det kan bli urimelig kostbart å flytte disse ledningene. Gjennom NS3070-1:2015 samordning av ledninger i grunnen del 1: Avstandskrav er det gitt avstandskrav, men her er det ikke sagt noe om dybder. Det er viktig å sikre at det ikke plasseres annen infrastruktur på langs over VA-ledningene. Samtidig er det mange steder for liten plass i veggrunnen til at dette lar seg gjøre i praksis. Det betyr at det kan ligge ledninger og kabler i flere lag også ved nye VA-anlegg. For eldre VA-anlegg er det svært vanlig at det ligger kabler og andre ledninger over VA-ledningssonen. Det gjør det svært kostbart for VA-ledningseiere å reparere lekkasjer osv., siden det medfører store flyttekostnader. Det må presiseres at det må ligge samfunnsøkonomiske vurderinger til grunn for beslutningen om hvilke vegtiltak som konkret utløser flytteplikt. For dyptliggende vann- og avløpsledninger vil kostnaden ved flytting langt kunne overgå kostnaden ved enkle vegtiltak. For å sette det på spissen, kan ikke etablering av sykkelstativ og ladepunkter for el-bil anses som et vegtiltak som utløser flytteplikt for vann- og avløpsledninger. Norsk Vann mener det bør skilles på ledninger som følger vegen og ledningsanlegg som krysser veg. Det virker urimelig at ledningseier må bekoste evt. flytting av ledninger som krysser en veg som skal utvides eller flyttes. Her kan det være snakk om VA-ledninger som har ligget der også før vegen kom. En evt. flytting av disse ledningene kan fort bli en uventet og urimelig stor kostnad for eier av VA-ledninger. Det bør være særskilt behandling av disse sakene ut fra samfunnsøkonomiske vurderinger. Flere kommuner nedklassifiserer sine veier fra offentlige til private veger. Der vil det ikke være noen vegmyndighet. Det må avklares hvordan disse vegene skal håndteres når det gjelder flytteplikt. 18 Istandsetting, kostnadsansvar og garanti. Norsk Vann er positive til de foreslåtte endringene. Det er viktig at det presiseres at det ikke er lov å ta leie for ledninger som ligger i veg, eller kreve forringelsesgebyr for å sette vegen i stand etterpå siden ledningseier er pålagt full istandsetting av vegen til lik eller bedre vegkvalitet. Det er også positivt at det forskriftsfestes at vegmyndigheten ikke kan kreve leie i anleggsperioden for areal hvor ledningene skal legges. Her er det behov for en presisering av hva dette omfatter. Grøftetraseen må omfatte nødvendig areal for utførelse av grøftearbeidene (graving, lagring/håndtering av gravemasser, transport og mellomlagring av rør/materiell). I høringsnotatet er det skrevet inn at det kan kreves gebyr for brakkerigg og lagringsplass. Vi mener dette bør konkretiseres også i 18. I 18 sjette ledd bør teksten endres fra Vegmyndigheten kan ikke kreve vederlag (leie) for ledninger som er lagt i veggrunn til «Vegmyndigheten kan ikke kreve vederlag (leie) for ledninger som er lagt eller ligger i veggrunn. Dette for å ta med også framtidige ledninger som legges i veg og ikke bare ledninger som allerede er lagt.

4 Side 4 av 9 Behov for videre arbeid Norsk Vann mener regelverksendringene som nå foreslås, er et viktig skritt på vegen mot mer hensiktsmessig regulering på et sentralt samfunnsområde. Samtidig er det fortsatt en veg å gå for å komme frem til et helhetlig og fremtidsrettet regelverk, med avklarte spilleregler for alle involverte. Vi vil særlig peke på behovet for at veiledning til ledningsforskriften blir revidert så snart som mulig i tråd med forskriftendringene, med sikte på en utdypning og konkretisering av sentrale punkter i forskriften. Vi vil også vise til at det er behov for regelverksutvikling for å avklare ansvar og finansiering av overvannstiltak knyttet til veg og til ledninger i veg, og viser i den anledning til anbefalingene i NOU 2015:16 «Overvann i byer og tettsteder». Norsk Vann ønsker departementene lykke til i det videre arbeidet og står gjerne til disposisjon for nærmere opplysninger, dersom det skulle være ønskelig. Med hilsen Norsk Vann BA Toril Hofshagen Direktør Arnhild Krogh Rådgiver (sign) Vedlegg: Innspill fra Gunnar Mosevoll, tidligere vann- og avløpssjef i Skien kommune * Norsk Vann er en ikke-kommersiell interesseorganisasjon for vannbransjen. Organisasjonen skal bidra til å oppfylle visjonen om rent vann ved å arbeide for bærekraftig utvikling, sikre bransjen gode rammevilkår og legge til rette for kompetanseutvikling og kunnskapsdeling. Norsk Vann eies av norske kommuner, kommunalt eide selskaper, kommunenes driftsassistanser og noen private samvirkevannverk. Norsk Vann representerer 370 kommuner med ca. 95 % av landets innbyggere. Norsk Vann har en samarbeidsavtale med KS.

5 Side 5 av 9 Vedlegg til Norsk Vanns høringsuttalelse - tiltak for bedre koordinering mv. ved planlegging og utførelse av ledningsarbeider i veggrunn endringer i ledningsforskriften mv. Innspill fra Gunnar Mosevoll, tidligere vann- og avløpssjef i Skien kommune: 1. Til departementenes høringsnotat Side 7. Ledningseierne Her er private stikkledninger for vannforsyning og avløp glemt. Lengden på de private stikkledningene er om lag like stor som for de offentlige vann- og avløpsledningene. Vanlig diameter: Vannforsyning: mm Avløp: mm Tilknytningspunktet til offentlige VA-ledninger er gjerne i offentlig veg, se figur 1. Dersom det ikke er satt av tilstrekkelig plass for plass for vedlikehold av stikkledningene, er det stor fare for skader både på kabler og fjernvarmeledninger. Kabler Fjernvarmeledninger Vannledning Spillvannsledning Overvannsledning Figur 1-1: Eksempel på plassering av ledninger og kabler i en offentlig veg Stikkledningene for vann og avløp krysser offentlig veg for å kunne tilkoples de offentlige ledningene. Kommentar: Skal kommunene få ansvaret for å informere huseierne som sine rettigheter og plikter?

6 Side 6 av 9 2. Til forslag til endring av forskriften Forslag til endringer / tillegg e vist med fiolett, feit skrift. Kommentarer er vist med blå, kursiv skrift. Forskrift om endringer i forskrift 8. oktober 2013 nr om saksbehandling og ansvar ved legging og flytting av ledninger over, under og langs offentlig veg Fastsatt av Samferdselsdepartementet xx. xx 2017 med hjemmel i veglova 32. I 1 skal lyde: 1 Formål Forskriften skal sikre et ensartet og landsdekkende regelverk og øke graden av forutberegnelighet. Det overordnede målet med vegen er å sikre framkommelighet på en trygg måte. Vegmyndigheten skal samtidig bidra til at veggrunn skal kunne benyttes til framføring av annen nødvendig infrastruktur. Ved framføring av infrastruktur i veggrunn skal det tas hensyn til vegens tilstand og kvalitet. Forslag til tillegg: Ved plassering av kabler og ledninger i veggrunn skal det velges løsninger som forebygger driftsforstyrrelser og høye vedlikeholdskostnader. Kommentarer: Fjell Kabler Løsmasse VA-ledninger Figur 2-1 Fjellgrøft for VA-ledninger Dersom det legges kabler på langs oppe i fjellgrøften, stiger vedlikeholdskostnadene for VA-ledningene dramatisk. For å kunne komme til VA-ledningene for reparasjon eller tilkopling er det vanlig at kablene graves fri over en lengde på m (for å få flyttet kablene midlertidig). Løsningen vist i figur 2-1 er dessverre ikke uvanlig i norske veger. Den gir urimelig høye vedlikeholdskostnader for VA (som har sprengt og betalt fjellgrøften). Samtidig øker faren for graveskader på kablene (seinskader er ikke uvanlig). Figur 2-1 viser at gode og framtidsrettede løsninger for kabler og ledninger krever grundig planlegging. Dette er så viktig at det innbyrdes hensynet til kabler og ledninger bør tas inn i 1 Formål.

7 Side 7 av 9 5 skal lyde: 5 Vilkår for tillatelse Tillatelse til framføring av ledningsanlegg skal gis av vegmyndigheten når fordelene med den omsøkte plasseringen er større enn ulempene for vegmyndighetens arbeid med vegen eller utvidelse av denne. Forslag til tillegg: Tillatelsen skal bygge på detaljerte planer som viser hvordan det tas hensyn til eksisterende ledningsanlegg. Ansvarlig søker skal redegjøre særskilt for forslag til avvik i forhold til avstandskrav i NS Eierne av eksisterende ledningsanlegg skal få anledning til å uttale seg til planene. Kommentarer: Sakte men sikkert tas «spagettisystemet» for kabler og ledninger ut av bruk i Norge. Virkningen på landets velstand vil bli målbar. Vegmyndigheten kan av hensyn til trafikkavviklingen kreve arbeidet utført på bestemte tider av døgnet, på bestemte tider av året eller innenfor en bestemt frist. Vegmyndigheten kan stille nærmere vilkår for tillatelsen. Vegmyndigheten kan, i forbindelse med tillatelsen, kreve at det legges ekstra trekkrør i lednings- og kabelgrøfter. Vegmyndigheten skal eie trekkrørene og bære kostnadene for trekkrørene, samt bekoste alle merutgifter forbundet med å legge ned ekstra trekkrør. Vegmyndigheten kan kreve vederlag av ledningseiere som vil benytte ledig kapasitet i trekkrørene. Minimum gravedybde skal fremgå av tillatelsen etter veglova 32. Ved legging av ledninger i eksisterende veger kan vegmyndigheten ikke kreve større gravedybde enn a. 80 cm for ledninger som krysser eller går langs riksveg, b. 60 cm for ledninger som krysser eller går langs annen veg, c. 40 cm for rør med en diameter inntil 125 mm som krysser eller går langs riksveg eller annen veg, d. 40 cm for ledninger i terreng ved siden av riksveg eller annen veg, e. ved bruk av særskilt egnede metoder skal grunnere dybder enn nevnt i c) og d) tillates når vegmyndigheten finner det forsvarlig. Vegmyndigheten kan når særlige grunner foreligger gi dispensasjon fra reglene i femte ledd. Det kan også inngås skriftlig avtale mellom partene om avvik fra reglene i femte ledd. Forslag til tillegg: Ledningsanlegg skal tåle at frossen grunn tines for vedlikehold av ledninger og kabler. Kommentarer: Dersom kabler og ledninger av plast har for liten overdekning, er det stor fare for at tining av grunn skader plasten (Stivheten avtar og rør deformeres, og for rør av PP/PE brukes ekstra antioksidanter).

8 Side 8 av 9 16 skal lyde: 16 Ledningseiers økonomiske ansvar Ledningseier er forpliktet til for egen regning å foreta endringer på ledningsanlegg, eller flytte ledningsanlegget, som følge av vegtiltak, dersom det er nødvendig av hensyn til veginteressen. I en ny tillatelse etter veglova 32 som følge av endring eller flytting av ledningsanlegg etter første ledd, kan vegmyndigheten kun stille de vilkårene som følger av forskriften her eller vegloven. Det kan ikke stilles vilkår etter annet ledd som på en urimelig måte fordyrer eller vanskeliggjør ledningsanlegget uten at fordelene for veginteressen blir klart større enn ulempene for ledningsanlegget etter en samlet vurdering. Dersom fordelene for veginteressen ikke er klart større etter en samlet vurdering, kan vegmyndigheten inngå avtale med ledningseier hvor vegmyndigheten dekker merkostnaden denne løsningen medfører for ledningseier sammenlignet med det som følger av første punktum. Forslag til tillegg: Ledningsanlegg skal tåle at det i ettertid graves tett opp til kabler og ledninger. Vegmyndigheten kan kreve at kabler eller ledninger med for dårlig materialstyrke skal fornyes. Dersom eksisterende ledningsanlegg gir for dårlig utnyttelse av veggrunnen og hindrer legging nye ledningsanlegg, kan vegmyndigheten kreve at det legges nye ledninger og kabler. Dersom erosjon og ras skader vegen, har vegeier ikke noe ansvar for ledningsanleggene i vegen. Kommentarer: Mange steder kan det være mulig å utnytte veggrunn bedre (gi plass til flere ledninger og kabler, samt redusere vedlikeholdskostnadene.) Arbeid nær høyspentkabler og vannledninger må kunne ut føres i samsvar med kravene i Arbeidsmiljølovens forskrifter. Grusveger er ikke bygget for 50-års regn.

9 Side 9 av 9 18 skal lyde: 18 Istandsetting, kostnadsansvar og garanti Vegmyndigheten kan, ut fra prinsippet om selvkost, kreve å få dekket utgiftene for følgende arbeid som den utfører i den enkelte sak om tillatelse til ledningsarbeid: c. nødvendig søknadsbehandling og utført kontroll d. nødvendig trafikkplanlegging, herunder arbeidsvarsling og skilting Kostnader for andre oppgaver enn nevnt i første ledd som utføres av vegmyndigheten for ledningseier, dekkes etter avtale mellom partene. Kongen kan gi forskrift med nasjonal prisliste for arbeider nevnt i første ledd. Ledningseier skal etter etablering av ny ledning sørge for full istandsetting av vegen slik at den får tilstrekkelig funksjonalitet og ikke kan forventes å få kortere levetid som følge av ledningsarbeidene. Det kan inngås skriftlig avtale om annen istandsetting. Vegmyndigheten kan, før ledningsarbeidet påbegynnes, kreve at ledningseier stiller økonomisk garanti for etterfølgende utbedring av vegen og senere følgeskader som kan tilbakeføres til ledningsarbeidet. Garantien må stå i rimelig forhold til omfanget av ledningsarbeidet og skal normalt ikke ha en varighet ut over fem år fra arbeidets avslutning. Blir ikke utbedring foretatt innen en fastsatt varslet frist, kan vegmyndigheten la det bli utført for ledningseiers regning og risiko. Forringelsesgebyr kan ikke kreves for å sikre istandsetting av veggrunn etter utført ledningsarbeid. Vegmyndigheten kan ikke kreve vederlag (leie) for ledninger som er lagt i veggrunn. Vegmyndigheten kan ikke kreve leie i anleggsperioden for areal hvor ledningene skal legges. Det kan i tillatelse settes vilkår om at vegmyndigheten ved overskridelse av avtalt anleggsperiode kan fastsette tvangsmulkt. Det kan fastsettes at tvangsmulkten løper så lenge overskridelsen varer. Kommentar: Det er viktig at vegeier får dekket sine kostnader for dette viktige samordningsarbeidet.