Advokat Guttorm Jakobsen Advokatfirmaet Guttorm Jakobsen AS Kongsveien 91, 1177 Oslo Tlf

Transkript

1 Advokat Guttorm Jakobsen Advokatfirmaet Guttorm Jakobsen AS Kongsveien 91, 1177 Oslo Tlf

2 1. INNLEDNING Det er syv temaer for dagens foredrag. Det er: 1) Endring i lov og forskrifter om offentlige anskaffelser 2) Legging av rør og kabler i offentlig veg 3) Ny forskrift om brannforebygging 4) Lovutvalget for håndtering av overvann 5) Erstatningsansvar for vannskader som skyldes tilbakeslag av avløpsvann 6) Pålegg om tilknytning til kommunal hovedledning 7) Pålegg om frakobling av taknedløp og separering og utbedring av lekkasjer på private stikkledninger. 2

3 2. ENDRING I LOV OG FORSKRIFTER OM OFFENTLIG ANSKAFFELSE (1) EU vedtok 26. februar 2014 tre nye direktiver om offentlige anskaffelser. Dette var Direktiv 2014/24 EU som skal erstatte direktiv 2004/18/EF, og som i Norge er gjennomført i forskrift om offentlige anskaffelser av 7. april 2006 nr (foa) Direktiv 2014/25 EU som skal erstatte direktiv 2004/17/EF, og som i Norge er gjennomført i forskrift om offentlige anskaffelser av 7. april 2006 nr. 403 (forsyningsforskriften) Et helt nytt direktiv om konsesjonskontrakter; direktiv 2014/23/EU. Slike kontrakter er pr. i dag i alle hovedsak unntatt fra anskaffelsesregelverket. Nærings og fiskeridepartementet har i høringsbrev 17. mars 2015 foreslått endringer i lov om offentlige anskaffelser og i gjeldende forskrifter om offentlige anskaffelser, forsyningsforskriften og fremmet en ny forskrift om konsesjonskontrakter for å implementere dette. Et offentlig utvalg (forenklingsutvalget), som hadde som mandat å gjennomgå den særnorske delen av lov og forskrift om offentlige anskaffelser i klassisk sektor, fremmet 10. juni 2014 en rekke forslag til lov og forskriftsendringer, jf. NOU 2014:4 Enklere regler bedre anskaffelser, som gjelder for anskaffelser under EØS terskelverdiene. Forslaget har vært på høring. Høringsfristen utløp 31. oktober Arbeidet med å følge opp forslaget er ikke ferdig fra departementets side. 3

4 2. ENDRING I LOV OG FORSKRIFTER OM OFFENTLIG ANSKAFFELSE (2) Direktiv om innkjøpsregler i forsyningssektorene er spesielt omtalt i Høringsnotat 3 fra NFD. Dette direktivet er interessant for VA bransjen pga. at leveranse av drikkevann og avløpshåndtering faller inn under direktivets virkeområde. Bestemmelsene i direktivet for forsyningssektorene er gjennomgående mer fleksible enn for klassisk sektor, og det er ikke gitt like omfattende prosedyreregler. Norge har så langt ikke utnyttet den fulle fleksibiliteten som ligger i forsyningsdirektivet, og valgte i 2005 å innføre strengere regler for offentlige myndigheter i forsyningssektorene enn det som følger av forsyningsdirektivet, ved at staten fylkeskommunen og kommunens innkjøp ble underlagt forskrift om offentlige anskaffelser (foa), og da slik at slike myndigheters innkjøp skulle følge reglene i klassisk sektor uansett som anskaffelsen fant sted som ledd i utøvelsen av forsyningsvirksomhet eller ikke. Det er således bare offentligrettslige organer, offentlige foretak og private som utøver forsyningsaktivitet på bakgrunn av en enerett eller særrett som i dag er omfattet av forsyningsforskriften. Bakgrunnen for dette var et ønske om å stille samme krav til konkurranse til offentlige myndigheter uavhengig av hvilken aktivitet de utøver. Det primære praktiske formålet med å overføre de offentlige myndighetene til foa var å sikre at anskaffelser som oversteg den nasjonale terskelverdien ble kunngjort. 4

5 2. ENDRING I LOV OG FORSKRIFTER OM OFFENTLIG ANSKAFFELSE (3) Departementet ønsker nå å se på dette på nytt, da dagens ordning er i motstrid med bakgrunnen for skillet mellom reglene i klassisk sektor og forsyningssektorene. Videre vist til at dagens løsning innebærer at virksomheter innen samme sektor får ulike rammevilkår, avhengig av organisasjonsform og at dette kan føre til urimelig forskjellsbehandling. Det er uheldig om anskaffelsesregelverket legger føringer for hvilken organisasjonsform som velges, f.eks. slik at en oppdragsgiver etter dagens regelverk velger å skille ut en aktivitet i et særskilt selskap for å unngå at de strengere regler i foa kommer til anvendelse. Mer forutsigbart for leverandørene å forholde seg til at én sektor er undergitt særregulering, enn at visse virksomheter i en sektor er underlagt ett sett regler, mens andre er underlagt et annet. På denne bakgrunn foreslår departementet å tilbakeføre de offentlige myndighetene til forsyningsforskriften, og ber om tilbakemelding fra høringsinstansene på dette. I pkt i høringsnotatet omtales unntak for samarbeid i offentlig sektor. Det er vist til at EUdomstolen har akseptert at visse typer samarbeid mellom offentlige organer kan likestilles med egenregitilfellene og dermed unntas fra anskaffelsesregelverket. Det nye direktivet inneholder en regulering av både utvidet egenregi (vertikalt samarbeid) og samarbeidsavtaler (horisontalt samarbeid). 5

6 2. ENDRING I LOV OG FORSKRIFTER OM OFFENTLIG ANSKAFFELSE (4) Forsyningsforskriften inneholder i dag ikke nasjonale prosedyreregler for anskaffelser under EØSterskelverdiene (3,1 millioner kroner for varer og tjenester og 39 millioner for bygge og anleggsarbeider). Det gjelder ingen kunngjøringsplikt under disse verdier for offentligrettslige organer, offentlige foretak og «private «som utøver forsyningsaktiviteter på bakgrunn av en enerett eller særrett. Norge har imidlertid valgt en todelt løsning, der offentlige myndigheter som utøver forsyningsaktiviteter omfattes av foa, noe som innebærer en kunngjøringsplikt for slike oppdragsgivere for anskaffelser over den nasjonale terskelverdien på kroner. Det foreslås av departementet å innføre en nasjonal kunngjøringsplikt for kontrakter over 3,1 millioner kroner som skal gjelde for alle oppdragsgivere som er omfattet av forskriften. Det ønskes innspill på størrelsen på denne terskelverdien. Det nye forsyningsdirektivet viderefører dagens regel om at anskaffelsen kan foretas ved åpen eller begrenset anbudskonkurranse eller konkurranse med forhandling, jf. artikkel 44. Det åpnes videre for at prosedyren konkurransepreget dialog kan benyttes i forsyningssektoren, samt en ny kontraktstype betegnet som «innovasjonspartnerskap». 6

7 3. LEGGING AV RØR OG KABLER I OFFENTLIG VEG (1) Forskrift om saksbehandling og ansvar ved legging og flytting av ledninger over, under og langs offentlig veg, ble etter mange års arbeid fastsatt av samferdselsdepartementet 8. oktober 2013 med hjemmel i 32 tredje ledd i lov 21. juni 1963 nr. 23 (vegloven) Formålet med forskriften er å sikre et ensartet og landsdekkende regelverk og øke graden av forutberegnelighet. Det overordnede formålet med vegen er å sikre fremkommelighet på en trygg måte. For å ivareta andre samfunnsinteresser kan veggrunnen nyttes som fremføringstrasé for annen infrastruktur. Ved fremføring av annen infrastruktur i veggrunnen skal det tas hensyn til vegens tilstand og kvalitet, jf. forskriften 1. Forskriften gjelder ved saksbehandling og kostnadsdeling mellom vegmyndighet og ledningseier ved legging og flytting av ledningsanlegg over, under og langs riksveg, fylkesveg og kommunal veg. Forskriften gjelder tilsvarende for vegmyndighetenes oppfølgning og drift og vedlikehold av veg og legging av trekkrør, jf. forskriften 2. Det er gitt nærmere definisjon av hva som menes med ledningsanlegg, ledningsarbeider og ledningseier i 3 i forskriften. 7

8 3. LEGGING AV RØR OG KABLER I OFFENTLIG VEG (2) Det fremgår både av vegloven 32 og av forskriften 4 at ledningseier skal innhente tillatelse fra vegmyndigheten før ledningsarbeidene kan starte. Slik søknad skal sendes skriftlig innen rimelig tid før planlagt oppstartsdato. For større arbeider skal søknadsfristen avtales med vegmyndigheten. Ved ledningsbrudd hvor det er behov for umiddelbar utbedring er det tilstrekkelig at vegmyndigheten varsles muntlig, og at søknad deretter, så snart som mulig, nedfelles skriftlig. Tillatelse til fremføring av ledningsanlegg kan gis av vegmyndigheten under forutsetning av at dette ikke er til hinder for vegmyndighetenes arbeid med vegen eller utvidelse av denne, eller til skade for allmenne ferdselsinteresser. Vegmyndighetene kan av hensyn til trafikkavviklingen kreve arbeidene utført på bestemte tider av døgnet, på bestemte tider av året, eller innenfor en bestemt frist. Vegmyndigheten kan stille nærmere vilkår for tillatelsen, jf. forskriften 5. Tillatelse til ledningsarbeid faller bort dersom arbeidet ikke er påbegynt innen ett år fra det tidspunkt tillatelsen ble gitt, med mindre annet er bestemt i tillatelsen selv, jf. forskriften 6. Ledningseier skal innhente opplysninger om eksisterende ledningsanlegg. Hvis fremføringen av nytt anlegg hindres av eksisterende installasjoner, må evt. tilpasninger og omlegginger avtales med ledningseierne, jf. forskriften 9. Ledningseier skal på anmodning påvise sitt anlegg i vegen. 8

9 3. LEGGING AV RØR OG KABLER I OFFENTLIG VEG (3) Ledningseier er forpliktet til for egen regning å foreta endringer på ledningsanlegg, eller fjerne ledningsanlegget, dersom det er nødvendig av hensyn til veginteressen. Jf. forskriften 16, 1. ledd. Dette er i samsvar med gjeldende rettspraksis på området som ble gjennomgått i 2013 av meg. Vegmyndigheten kan, i forbindelse med tillatelsen, kreve at det legges ekstra trekkrør i lednings og kabelgrøfter. Vegmyndigheten skal eie trekkrørene og bære kostnadene for trekkrørene. Dette blir av de fleste kommuner praktisert slik at kommunal vegmyndighet bekoster selve trekkrørene, mens kabel/ledningsaktøren som ønsker å grave bekoster arbeidet med å legge disse ned. Ledningseier er etter forskriften 17 ansvarlig for all skade som ledningsanlegget måte påføre vegen. Forholdet til tredjemann, dvs. andre enn vegeier, reguleres av alminnelige erstatningsrettslige regler. Når særlige grunner foreligger, kan vegmyndigheten dispensere fra bestemmelsene i forskriften, jf. forskriften 19. Kommunen er klageinstans for vedtak som gjelder kommunale veger, jf. forksriften 21 og forvaltningsloven 28 annet ledd. 9

10 4. NY FORSKRIFT OM BRANNFOREBYGGING (1) Gjeldende forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn av 26. juni 2002 nr. 847 med veiledning inneholder nærmere bestemmelser om kommunens brannforebyggende oppgaver. Det fremgår av 5 4 mht. vannforsyning: Kommunens skal sørge for at den kommunale vannforsyning frem til tomtegrense i tettbygd strøk er tilstrekkelig til å dekke brannvesenets behov for slukkevann. I boligstrøk o.l. hvor spredningsfaren er liten er det tilstrekkelig at kommunens brannvesen disponerer passende tankbil. I områder som reguleres til virksomhet hvor sprinkling er aktuelt, skal kommunen sørge for at det er tilstrekkelig vannforsyning til å dekke behovet.» I veiledningen til bestemmelsen fremgår det at for boligbebyggelse er et krav om 20 l/sek, og for annen bebyggelse 50 l/sek. Det er imidlertid tiltakshaver selv om er ansvarlig for at det foreligger tilstrekkelig slokkevann for bygningens behov, herunder til sprinkling der dette er påkrevd eller ønskelig. Dette er i plan og bygningsloven av 24. mars 2009 uttrykkelig presisert i 27 1 om vannforsyning. Kommunen må, før den regulerer nye områder til industriformål eller tillater utvidelse av eksisterende områder, samarbeide tett med kommunens eget vannverk, evt. et privat vannverk, og undersøke om det foreligger tilfredsstillende adgang til og tilstrekkelig slokkevann, og hvordan kostnadene med en evt. utvidelse av hovedledningsnettet skal fordeles. 10

11 4. NY FORSKRIFT OM BRANNFOREBYGGING (2) Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) sendte den 25. november 2014 på høring et forslag til ny forskrift om brannforebygging som tar sikte på å erstatte gjeldende forskrift fra Det er foreslått at dagens 43 bestemmelser fordelt på 10 kapitler forenkles til kun 23 bestemmelser fordelt på 5 kapitler. Det påpekes at plan og bygningslovgivningen regulerer oppføring av nye byggverk og tiltak i eksisterende byggverk, mens forebyggingsforskriften regulerer driftsfasen i byggverket. I forslaget til ny forskrift er frekvenskravene både til tilsyn og feiing fjernet og erstattet av bestemmelser som forplikter kommunene til å gjøre en lokal vurdering av risiko og sårbarhet, planlegge og gjennomføre egnede tiltak og evaluere om tiltakene generelt og i enkelttilfeller har væt hensiktsmessige. Forskriftsforslagets kapittel IV inneholder en samlet oversikt over kommunens forebyggende plikter hjemlet i brann og eksplosjonsvernloven 9, 10, 11 og 13. Kommunen har etter 14 en plikt til å kartlegge risiko for brann, etter 15 en plikt til å planlegge det forebyggende arbeidet, og etter 16 til å gjennomføre tiltak for brann. Det er også inntatt regler i 17 om kommunens plikt til å feie og føre tilsyn med fyringsanlegg, i 18 til å gjennomføre risikobasert tilsyn og i 19 til å gjennomføre andre tiltak mot brann. 11

12 4. NY FORSKRIFT OM BRANNFOREBYGGING (3) Kommunens någjeldende forpliktelse til å sørge for at kommunal vannforsyning frem til tomtegrense i tettbygd strøk er tilstrekkelig til å dekke brannvesenets behov for slokkevann i 5 4 erfjernetfra forslag til ny forskrift. Kommunen har etter forskriftsforslaget 14 et ansvar for å kartlegge sannsynligheten for brann og konsekvensene brann kan få for liv, helse, miljø og materielle verdier i kommunen. Kommunen skal etter forskriftsforslaget 15 fastsette satsningsområder og planlegge samarbeid og tiltak for å redusere den kartlagte risikoen for brann på en effektiv måte. Satsningsområdene og tiltakene skal prioriteres og begrunnes. Kommunen skal etter forskriftsforslaget 16 gjennomføre tiltak i samsvar med planen for det forebyggende arbeidet, og på bakgrunn av hendelser, bekymringsmeldinger og lignende som gir ny kunnskap om risikoen for brann. Som utgangspunkt skal planen legges til grunn for prioriteringer og utførelsen av forebyggende tiltak. Gjennomføringen av planen skal evalueres jevnlig og ved relevante hendelser. Kommunen har etter forskriftsforslaget 18 en plikt til å gjennomføre et risikobasert tilsyn etter brann og eksplosjonsvernloven

13 5. LOVUTVALGET FOR HÅNDTERING AV OVERVANN (1) Regjeringen oppnevnte høsten 2014 et utvalg som skulle vurdere rammer for håndtering av overvann i byer og tettsteder, som følge av at økt nedbør og fortetting i de senere år har medført at overvannshåndteringen har blitt en økende utfordring i disse områdene. Utvalget har fått som mandat å gå gjennom gjeldende lovgivning og rammebetingelser for kommunens håndtering av overvann i byer og tettsteder og komme med forslag til endringer i regelverket. Miljødirektoratet er sekretariat for utvalget i samarbeid med NVE, DSB, Vegdirektoratet og Mattilsynet. Norsk Vann, som også er representert i overvannsutvalget, har parallelt med dette igangsatt et arbeide, der undertegnede har vært engasjert, til å utrede et utkast til sektorlov for vann og avløpstjenester (i kortform foreløpig gitt som arbeidstittel «vanntjenesteloven» i tett samarbeid med Norsk Vann, KS, Forbrukerrådet, Finans Norge, Huseiernes Landsforbund, Norsk Boligbyggelag og NHO Mat og drikke. 13

14 5. LOVUTVALGET FOR HÅNDTERING AV OVERVANN (2) Det skal understrekes at dette arbeidet er i en svært tidlig fase. Vanntjenesteloven har som siktemål å inneholde en formålsbestemmelse, en bestemmelse med nærmere definisjoner av ord og uttrykk, et kapittel om eierskap til vann og avløpsanlegg som i dag er regulert i 1 og 2 i lov av 16. mars 2012 nr. 12 om kommunale vass og avløpsanlegg. Vanntjensteloven tar mål av seg til å flytte bestemmelsene om tilknytningplikt for ny og eksisterende bebyggelse i plan og bygningsloven 27 1, 27 2 til hhv. offentlige vann og avløpsledninger over i et eget kapittel i loven, i tillegg til bestemmelsen i 27 3 om rett til å koble seg til private anlegg. Bestemmelsen foreslås utvidet slik at det kan kreves tilknytning også til private fellesanlegg for både vann og avløp, og at fritidsbebyggelse kan pålegges tilknytningsplikt uten at dette er bestemt i plan. Loven tar sikte på i et eget kapittel og si noe om kommunens ansvar for helhetlig planlegging, herunder i hvilke tilfeller en kommune skal sørge for at utbygging av vann, avløp og overvannsanlegg finner sted på en hensiktsmessig og helhetlig måte. Det er lagt opp til å gi kommunen ekspropriasjonsadgang til å anlegge stikkledning over annen manns grunn og inkorporere reglene om vann og avløpsgebyr i eksisterende lov om kommunale vann og avløpsanlegg

15 5. LOVUTVALGET FOR HÅNDTERING AV OVERVANN (3) Lovforslaget tar videre sikte på å regulere forholdet mellom leverandør og abonnent og i den forbindelse inkorporere en rekke bestemmelser som i dag fremgår av standard abonnementsvilkår for vann og avløp utgitt av KS høsten 2008 og sendt ut til de respektive kommuner for vedtagelse. Det tas sikte på at loven skal inneholde et eget kapittel om ulovlighetsoppfølgning, med hjemmel for pålegg, tvangsmulkt, tvangsfullbyrdelse og overtredelsesgebyr. Det foreslås inntatt et eget kapittel om offentlige hovedledninger, hvor det slås fast retten til å bli liggende i grunnen, samt regler om flytting om omlegging. Det foreslå inntatt et eget kapittel inneholdende regler om krav til kommunens tjeneste og til abonnenten. Her finnes regler om vannkvalitet og trykk, restriksjoner på vannforbruk etc. Endelig foreslås inntatt bestemmelser om ansvarsforhold og en klargjøring av at forvaltningsloven gjelder for de vedtak som kommunen skal treffe etter loven. Foreløpig uavklart hvordan overvannsutvalget vil stille seg til nevnte lovforslag. 15