Noen erfaringer og utfordringer med den «nye ledningsforskriften» Veiloven 32 fastsetter løyveplikt for alle ledninger som skal legges over, under,

Transkript

1 Noen erfaringer og utfordringer med den «nye ledningsforskriften» Veiloven 32 fastsetter løyveplikt for alle ledninger som skal legges over, under, langs eller nærmere offentlig vei enn 3 meter. Liten muligheter til å si nei til luftstrekk, samtidig som det stadig kommer forespørsel fra beboere/grunneiere om vi kan pålegge ledningsaktørene å legge luft-bakke. Kampen om undergrunnen tilspisser seg. En moderne by krever flere elementer i det offentlig rom (eks, bymøbler, bysykkel, overvannshåndtering, trær etc) som krever plass i undergrunnen. Overvannsproblematikk med tilhørende fordrøyningsmagasiner, samt søppelsug er «nye» ledninger som også trenger stor plass i undergrunnen. Ledninger med store avstandskrav blokkerer allerede mye av undergrunnen. Microtrenching på kryss og tvers i veien; blokkerer de for at større ledninger kan etablere seg under? Gjelder flytteplikten her? Kan veiholder kreve asfaltering til midt vei slik at en unngår fugespor som kan være en trafikksikkerhetsrisiko samt få en bedre reetablering?

2 Overdekning beskrevet i forskriften. Forskriften definerer overdekning i cm som avstand mellom topp ledning til topp av vegdekket eller terrenget. Ved legging av ledninger i eksisterende veg, kan vegmyndigheten ikke kreve større overdekning enn: a. 80 cm for ledninger med utvendig diameter større enn 125 mm som legges i riksveg, og andre veger med årsdøgntrafikk (ÅDT) større enn b. 60 cm for ledninger med utvendig diameter større enn 125 mm i fylkesveg og kommunal veg, med årsdøgntrafikk (ÅDT) til og med (er upresist, «større enn 125mm» bør fjernes). c. 40 cm for ledninger med utvendig diameter til og med 125 mm i riksveg, fylkesveg og kommunal veg når de har mekaniske egenskaper som tilsier at det ikke er behov for tradisjonell omfyllingsmasse. Reglene skal ikke føre til redusert kvalitet på vegen ved gravearbeider i forhold til situasjonen i dag.

3 Konsekvens av overdekningskravet. Alle ledningsaktører legger seg på minimumsnivå. => ved kryssinger og etablering av nye ledninger må disse legges under, kan ikke legge seg over. 40cm overdekning topp rør til topp asfalt gjelder bare for DL rør. 110mm rør får 10cm større veioppbygging enn fjernvarmerørene fordi FV har større omfyllingskrav enn 110mm rør. Full istandsettelse av vei lar seg vanskelig gjøre når det ikke er nok høyde til å reetablere veien. Forslag: definisjon av overdekning endres til «topp ledningssone.»

4 Dersom dette er vei med ådt>5000, blir veifundamentet 28cm + 12cm asfalt, (likt som DL rør) => redusert kvalitet på veioppbyggingen.

5 Graveinstruks i Oslo Boligveier<5000, hovedveier ofte > 5000 ådt. 38 for 110mm 28cm for FV, mindre enn boligveier Overdekning HV= 72cm, BV=43cm. Underbygning er vanligvis 0cm.

6 Overdekning på store «kummer» /kulverter/konstruksjoner Spesielt stor utfordring er det i forhold til overdekning på plasstøpte VA konstruksjoner/minikulverter. VA kaller dem for «kummer». Disse kan være fra 4-120m2 og ligge på rekke og rad i veibanen/fortauet. De har store avstandskrav og blokkerer store deler av undergrunnen og gjør fremkommelighet for andre ledningsaktører vanskelig. Derfor bestrebes de lagt i veibanen der det er best plass. Overdekning på slike plasstøpte «kummer» er ikke spesifikt definert i ledningsforskiften. Men kulverter er omtalt. I løyvene definerer Bymiljøetaten disse konstruksjonene/minikulverter som en del av ledningen iht følgende definisjon og bruker overdekningskravet i cm gitt i 5a) og b). Men overdekningen samsvarer ikke med VA sin prosjekteringshåndbok.

7 Revidert VA-norm på overdekning over topplater

8 Store «kummer» på rekke og rad med 30-40cm overdekning i veien

9 Målekum tegnet i plan (16,5m x 4,3m )

10 VAV bruker HMS som argument for lav overdekning. Men det finnes mange gode løsninger som i varetar både HMS aspektet og behovet for større overdekning. Kjeglekummer slik som her, er et godt alternativ. Bildet er fra kulvertnedstigning i Asker som også brukes av «byens befolkning» på spesielle «kommune dager» der HMS er viktig i vareta.

11 Ved å bruke kjeglekummer blir HMS ivaretatt.

12

13 Kummen tar nesten hele gatesnittet

14 Når det etableres tak rett under asfalten så blir det ikke mye plass for andre. Første mann til mølla!

15 Hvis vi ikke tar grep nå, får vi mange slike, både i vei og på fortau, med de følger det får for fremtidig bruk av veien!

16 Hva kan vi oppnå med større overdekning over topplater? Dersom topplatene legges med overdekning på 60-80cm blir det også plass til andre ledningsaktører å passere. Forhindrer at èn ledningsaktør blokkerer store deler av veien/fortauet. Veien/fortau kan vedlikeholdes /masseutskiftes på en mye bedre måte uten fordyrende tiltak der topplatene ligger rett under asfalten. Vi får mindre setningsskader rundt kummen. Det kan gjøres plass til byutvikling, som feks. signalanlegg, skilt, ladestolper eller annet bymøbel/trær, åpne overvannsløsninger uten at slike kummer/konstruksjoner ligger som en barriere i veien og umuliggjør gode tiltak eller fordyrer dem.

17

18 Diskusjonene er vår hverdag. Dersom en kunne fått en presisering i definisjonen av overdekning i ledningsforskriften både for rør og plasstøpte konstruksjoner, ville vi fått en mer ensartet måte å tolke det på, slik at ikke diskusjonene kommer opp hver gang det skal skrives et løyve. Overdekningen gjelder også for andre konstruksjoner som for eks. underjordiske trafostasjoner mm. Prosjekterende hadde hatt en tydelig forskrift å forholde seg til, og slipper å bli «skvist» mellom flere motstridende normer. Løyver blir skrevet med «felles forståelse», slik at en slipper å bruke tid og resurser på å skrive/behandle klager.