SAK ÅSANE, GNR. 216, BNR. 25 EIDSVÅGSKOGEN, REG.PLAN KOMMENTARER TIL MOTTATTE INNSIGELSER OG MERKNADER

Transkript

1 Bergen kommune Etat for byggesak og private planer Postboks Bergen Sendes pr. post og e-post Bergen, Deres ref: saksnr SAK ÅSANE, GNR. 216, BNR. 25 EIDSVÅGSKOGEN, REG.PLAN KOMMENTARER TIL MOTTATTE INNSIGELSER OG MERKNADER Undertegnede representerer grunneier AS Eidsvåg Fabrikker og utbygger/forslagsstiller Adolf Jahnsen AS. På vegne av forslagsstiller vil vi oppsummere de innsigelser og uttalelser som er kommet til planforslaget og dernest kommentere disse. Oversikt over innsigelser / uttalelser: 1. Fylkesmannen i Hordaland - innsigelse Hordaland fylkeskommune - innsigelse Bergen kommune, Byutvikling/Grønn etat - uttalelse Bergen kommune, Byutvikling/Bergen brannvesen - uttalelse Bergen kommune, Byutvikling/Vann- og avløpsetaten - uttalelse BKK NETT AS - uttalelse Statens vegvesen - uttalelse Riksantikvaren Fylkesmannens landbruksavdeling Beboere / oppsittere - uttalelse Anne Kathrine Andengaard, nabo - uttalelse FAU Eidsvåg skole - uttalelse Fylkesmannen i Hordaland - innsigelse Fylkesmannen i Hordaland har ved brev (dato uleselig) mottatt av Bergen kommune fremmet innsigelse mot planforslaget. Innsigelsen er dels generelt og dels konkret begrunnet. I den generelle begrunnelsen vises det til at reguleringsplanen bryter med nylig vedtatt kommuneplan og nasjonal arealpolitikk ved at den åpner for privatisering og utbygging innenfor byfjellsgrensen. I premissene argumenteres det også konkret for at den aktuelle utbyggingen hindre allmennhetens tilgang til bymarka/byfjellene. Det vises til at det i dag ikke er noen bebyggelse på oppsiden av veien i planområdet og videre østover. Videre vises det til at det finnes enkelte tråkk oppover i planområdet.

2 2 Forslagsstillers kommentar til innsigelsen: Når det gjelder den generelle del av innsigelsen at utbyggingen skjer innenfor byfjellsgrensen, så vil minne om at byfjellsgrensen i sin tid ble trukket langs eksisterende bebyggelse uten noen form for konkret vurdering av om grensen dermed enkelte steder ville bli noe vilkårlig i forhold til det underliggende hovedmotiv, som gikk ut på å verne friluftsinteressene. Byfjellsgrensen er ikke en horisontal linje langs fjellet, men snor seg isteden opp og ned langs bebyggelsen. Hvorvidt det bør dispenseres fra grensen, vil kunne stille seg svært forskjellig alt etter hvor langs grensen utbyggingen skal skje. Dette betyr etter utbyggers syn at den generelle del av fylkesmannens innsigelse har mindre vekt og at en isteden må undersøke nærmere de konkrete argumentene mot utbyggingen. I fylkesmannens innsigelse påpekes konkret at det ikke er noen bebyggelse på oppsiden av veien i planområdet og videre østover. Formuleringen gir et ufullstendig og misvisende bilde av virkeligheten ved at en unnlater å gjøre oppmerksom på at den planlagte bebyggelsen mot vest vil grense til eksisterende bebyggelse på oppsiden av veien, som ligger klart høyere i terrenget enn den planlagte bebyggelsen. Mot vest går byfjellsgrensen med andre ord loddrett oppover i terrenget og den planlagte bebyggelsen vil ligge inntil denne grensen. Forslagsstiller vil ut fra sine egne befaringer av området videre hevde at den planlagte begrensede utbyggingen ikke vil hindre allmennhetens tilgang til bymarka/byfjellene. Forslagsstiller har invitert fylkesmannen til å delta i en ny befaring av området for å påvise at det ikke er noen tråkk oppover i utbyggingsområdet. Dette har fylkesmannen avvist. Forslagsstiller mener fylkesmannens opplysninger om allmennhetens bruk av området er misvisende da tilgangen til byfjellene skjer et godt stykke lenger øst for planområdet. Som redegjort for i flere tidligere brev til kommunen har Adolf Jahnsen som utbygger og Eidsvåg Fabrikker som grunneier har siden midten av 1980-tallet arbeidet med å utarbeide en privat reguleringsplan for Eidsvågfjellet Nord. Det skal her kun gis et kort historisk resymé av sakens behandling. Datoer og referanser er dokumentert i tidligere brev og kan om ønskelig dokumenteres på nytt. I arealplan for området var området vist som boligområde. I desember 1990 sendte Asplan på vegne av utbygger og grunneier forslag til privat reguleringsplan til Bergen kommune. Det ble i forslaget grundig redegjort for solforhold, tilnærming til friluftsinteresser og landskapsforhold. I de påfølgende år purret man kommunen en rekke ganger på at planen ikke ble behandlet. I februar 1995 beklaget Planavdelingen v/ Per Nilsen at saken ikke var tatt opp til behandling, samtidig som han opplyste at han regnet med å kunne ta fatt på denne i mars-april Arealplan for området viste fortsatt området som boligområde. I perioden var det en rekke møter mellom partene for om mulig å få fortgang i kommunens arbeid med saken, men uten kommunen etterlevde sin plikt etter plbl. 30 annet ledd til å følge opp saken. I 2001 blir en gjort kjent med at Bergen Kommunes Arealplan for var vedtatt hvor Eidsvågfjellet Nord er betegnet som LNF-område, men hvor det åpnes for en mindre utbygging på få boligenheter. I de påfølgende årene behandler kommunen fortsatt ikke utbyggers planer. I mai 2002 tilskriver utbygger ved advokatfirmaet Rasmussen & Broch ANS kommunen hvor en påpeker eklatant brudd på plbl. 30. Etter dialog mellom utbygger og kommunen beslutter Komité for miljø, byutvikling og tekniske tjenester igangsetting av privat planarbeid for et mindre areal av gnr. 216, bnr. 24 til boligbygging samtidig som det ble gitt dispensasjon fra gjeldende arealdel i kommuneplan for området. Fra formell søknad om reguleringsplan til vedtak i beslutningsdyktig organ tok det 12 ½ år! Kommunen foretok en grundig behandling av saken hvor en under henvisning til de ulike interessene som var gjeldene åpnet opp for en svært begrenset utbygging.

3 3 Dersom kommunen hadde tatt utbyggers opprinnelige planer under behandling på 90 tallet - slik en pliktet etter plbl. 30, så ville området i dag ha vært bebygget med anslagsvis 220 boliger. Til sammenligning er det aktuelle planforslaget nå begrenset til bygging av 3 2- mannsboliger. Forslagsstiller vil etter dette hevde at planforslaget bør godkjennes og at henvisningen til brudd på byfjellsgrensen i denne sak verken generelt eller konkret tilsier noe annet. 2. Hordaland fylkeskommune - innsigelse Hordaland fylkeskommune har i brev av fremmet innsigelse mot planforslaget under henvisning til at planforslaget er i strid med arealbruksformålet i kommuneplanen og ligg i en sone langs byfjellsgrensen der arealbruken skal vurderes i et særlig langsiktig tidsperspektiv. Forslagsstillers kommentar til innsigelsen: Hovedinnholdet i innsigelsen er av generell art om at utbyggingen skjer innenfor byfjellsgrensen. Forslagsstiller viser til sine kommentarer under pkt. 1 ovenfor. 3. Bergen kommune, Byutvikling/Grønn etat - uttalelse Bergen kommune, Byutvikling/Grønn etat har i notat av gitt en negativ uttalelse til planforslaget. I hovedsak vises det i uttalelsen til at planforslaget er i strid med vedtatt byfjellsgrense, samt at det griper inn i registrerte natur- og friluftsverdier. Videre utales at tilkomsten til planområdet i dag er en mye brukt gangvei/turvei, som går igjennom planområdet og videre østover. Hovedinnholdet i innsigelsen er av generell art om at utbyggingen skjer innenfor byfjellsgrensen. Forslagsstiller viser til sine kommentarer under pkt. 1 ovenfor. Forslagsstiller vil i tillegg bemerke at planforslaget ikke på noen måte vil hindre allmennhetens bruk av den vei som går i nedkant av planområdet og videre østover. 4. Bergen kommune, Byutvikling/Bergen brannvesen - uttalelse Bergen kommune, Byutvikling/Bergen brannvesen har i notat av gitt en nøytral uttalelse til planforslaget i betydningen av at en ikke går imot dette, men hvor en bemerker at byggverkene må utformes slik at rednings- og slokkemannskaper med utstyr har brukbar tilgjengelighet til og i byggverkene. Videre bemerker en at atkomstveiene til planområdet må tilrettelegges for helårlig sikker atkomst for brannvesenets bilmateriell. Forslagsstiller vil ta hensyn til brannvesenets merknader i sitt videre arbeid med saken. 5. Bergen kommune, Byutvikling/Vann- og avløpsetaten - uttalelse Bergen kommune, Byutvikling/ Vann- og avløpsetaten har i notat av uttalt at de viser til og opprettholder tidligere uttalelse av (Bksaknr ). I sistnevnte brev gis en uttalelse som er nøytral i forhold til planforslaget i betydningen av at en ikke går imot dette, men hvor en stiller krav til hvordan vann- og avløpssituasjonen må løses. Forslagsstiller vil ta hensyn til vann- og avløpsetatens merknader i sitt videre arbeid med saken.

4 4 6. BKK NETT AS - uttalelse BKK NETT AS har i brev av gitt en nøytral uttalelse til planforslaget hvor en ikke går imot dette, men hvor en gjør oppmerksom på en del forhold som utbygger må ta med i sin planlegging/utbygging. Forslagsstiller tar sikte på å ta hensyn til BKK NETT AS sine merknader i sitt videre arbeid med saken. 7. Statens vegvesen - uttalelse Statens vegvesen har i brev av uttalt at planområdet ligger i nær tilknytning til Eidsvåg skole der det eksisterer et trygt etablert gangsystem fra planområdet til skolen. Statens vegvesen har på dette grunnlag ikke vesentlige merknader til planforslaget. Forslagsstiller tolker vegvesenet sin uttalelse dit hen at fagetaten ikke har innvendinger mot planforslaget av trafikal karakter. 8. Riksantikvaren Riksantikvaren har i brev av uttalt at det er fylkeskommunen som representerer kulturminnevernet i denne type saker og at Riksantikvaren bare vil uttale seg på forespørsel fra fylkeskommunen og da til denne instans. 9. Fylkesmannens landbruksavdeling Fylkesmannens landbruksavdeling har i brev av uttalt at en ikke har landbruksfaglige merknader til planen. 10. Beboere / oppsittere - uttalelse En gruppe beboere/oppsittere som mener å bli berørt av planforslaget, har i et brev til kommunen av anført at forslaget må avvises på grunn av de negative konsekvenser forslaget vil ha for dem. Herunder uttales at forslaget vil ha a) negative konsekvenser for solforhold, b) negative konsekvenser for innsyn, c) de foreslåtte hus på fire etasjer hevdes å skille seg sterkt fra eksisterende bebyggelse, d) forslaget hevdes å ville medføre trafikale problemer, e) forslaget hevdes å ville skape problemer med øket overflatevann og f) det hevdes at det vil oppstå fare for skader under sprengning. Når det gjelder solforholdene vil en minne om at den planlagte bebyggelsen ligger i en fjellskråning sør/vest for eksisterende bebyggelse. Det er Eidsvågfjellet bak med høy og tett granskog som gir skygge for hele området. Det tidligere innsendte soldigrammet gir kun delvis bilde av de faktiske skyggeforhold for området. Den eksisterende skogen som er 5-7m høy er av praktiske grunner ikke medtatt i grunnlaget for skyggediagrammet. Det er vanskelig å avgjøre den presise skyggevirkning fra skogen og om de nye boligene reelt vil gi mer skygge for eiendommen på motsatt side av veien. Disse forhold gjelder primært vinterhalvåret hvor planområdet som helhet ligger i skygge fra fjellet bak, min 4 måneder. Den lyse del av året viser soldiagrammet at boligene vil ha liten eller ingen innvirkning på skyggeforholdene på eiendommene foran.

5 5 Det vil kunne forekomme innsyn til eiendommer som ligger foran, særlig for eiendom Eidsvågskogen 45 gnr/bnr 216/462. Deler av denne eiendoms uteområde på framsiden er ikke berørt av innsyn fra den nye bebyggelsen. Det vil kunne oppsettes gjerder eller beplantes slik at store deler av eiendommen sikres mot innsyn. Vi vil dessuten peke på at det i dag er innsyn fra den offentlige gangvei som ligger mellom denne eiendommen og den nye bebyggelsen. Eksisterende bebyggelse er i hovedsak 2 etasjes 2-mannsboliger med høy sokkel og loft. I likhet med den eksisterende bebyggelse må de nye boliger forholde seg til de bratte terrengforhold, hvilket medfører en høy front. Boligene fremstår ikke høyere enn den eksisterende boligmasse og ligger vesentlig lavere enn nabobebyggelsen gnr/bnr 216/887. Boligenes skala er godt tilpasset den eksisterende bebyggelse. Den ny bebyggelses formspråk er preget av moderne arkitektur med stramt og presist uttrykk. Trafikkforholdene i Eidsvågskogen vil ikke bli nevneverdig berørt av 6 nye boenheter. En viser her og til uttalelsen fra Statens vegvesen av Arbeidet forutsettes selvsagt å bli utført på faglig forsvarlig vis. 11. Anne Kathrine Andengaard, nabo - uttalelse Anne Kathrine Andengaard, Eidsvågskogen 45 (nabo), har i et brev til kommunen av uttalt at planforslaget vil være spesielt negativt for hennes eiendom ved at hun får vesentlig mindre sol og at hun får øket innsyn på uteområdet på oppsiden av huset sitt. Det vises til svar til naboer/oppsittere. 12. FAU Eidsvåg skole - uttalelse FAU, Foreldrenes arbeidsutvalg ved Eidsvåg skole, har i et brev til kommunen av uttalt at planforslaget vil medføre en økning av trafikkbelastningen på Eidsvågskogen ut over det som bør aksepteres. En vil minne om at det er tale om en svært beskjeden utbygging som nå er foreslått med tilsvarende beskjedne konsekvenser for de trafikale forhold. En viser også til at vegvesenet ikke har hatt innvendinger mot planforslaget av trafikal karakter. Med vennlig hilsen RASMUSSEN, BROCH & CO ANS Gunnar A. Haahjem Kopi: Adolf Jahnsen AS