Forfall meldes til Infotorget på e-post eller på telefon

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Administrasjonsutvalget Tidspunkt: , kl 13:00 Sted: Næringsbygget, 3. etg., møterom Newtontoppen Forfall meldes til Infotorget på e-post eller på telefon Infotorget sørger for innkalling av vararepresentanter. Vararepresentanter møter kun ved spesiell innkalling. Innkalling gjøres via telefon eller e-post. Longyearbyen, 8/ Christin Kristoffersen leder Side 1

2 Saksliste Utv.saksnr. Tittel PS 48/13 Godkjenning av protokoll fra møte den PS 49/13 Rapport om finansforvaltning pr PS 50/13 Tertialrapport pr (økonomi, personalforvaltning og måloppnåelse) PS 51/13 Budsjettkorrigering: Investeringsprosjekter - Bydrift KF PS 52/13 Budsjettregulering: Fendering, bygging av kulvert og nytt kaidekke - Longyearbyen havn PS 53/13 Strategisk havneplan Longyearbyen havn - status PS 54/13 Forarbeider til ny politisk organisering PS 55/13 Valg av foretaksstyrer for avviklingsperioden for foretakene I tillegg vil det bli arbeidsmøte om budsjett, handlingsplan og økonomiplan Side 2

3 PS 48/13 Godkjenning av protokoll fra møte den Side 3

4 Vår referanse: Saksbehandler: Dato: 2012/ Elin Dolmseth Rapport om finansforvaltning pr Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Administrasjonsutvalget 49/ Lokalstyret Anbefaling: Rapport om finansforvaltning pr tas til orientering. Saksopplysninger: Finansreglementet for Longyearbyen lokalstyre med foretak ble vedtatt av lokalstyret i juni Finansreglementet bygger på Forskrift om kommuners finansforvaltning. Finansreglementet sier bl.a. at administrasjonssjefen i fbm tertialrapportering samt ved årets utgang skal legge fram en rapport for lokalstyret som viser status for lokalstyrets finansforvaltning. Vedlagt følger rapporten pr Rapporten omfatter også foretakenes finansforvaltning, og styrene i foretakene får også rapporten. Vedlegg: 1 Finansforvaltningsrapport pr Side 4

5 Finansforvaltningsrapport 31. august 2013 Side 5

6 Deres referanse: Vår referanse: 2012/ Saksbehandler: Elin Dolmseth Dato: Finansforvaltningsrapport pr I hht Finansreglementet for Longyearbyen lokalstyre med foretak skal det i forbindelse med tertialrapportering og ved årets utgang legges fram rapporter for lokalstyret / styret i foretakene som viser status for finansforvaltningen. Forvaltning av ledig likviditet og andre midler til driftsformål. Innskudd i Sparebanken Nord-Norge (SNN), Longyearbyen lokalstyre med foretak sin hovedbankforbindelse (beløp i millioner kroner): Mill kr Kultur- og fritidsforetaket KF Oppvekstforetaket KF Bydrift KF Longyearbyen lokalstyre Kommentar: Finansreglementet tillater at inntil 100 mill kr er plassert hos hovedbankforbindelsen. Longyearbyen lokalstyre sine innskudd i andre banker enn hovedbankforbindelsen: Mill kr 120,0 100,0 80,0 60,0 40,0 20, Sparebanken Hedmark Sparebanken Midt-Norge Fana Sparebank Åfjord sparebank Stadsbygd sparebank Kommentar: Finansreglementet tillater at et enkelt innskudd i andre banker enn hovedbankforbindelsen er på maks 20 mill kr. Side 6

7 Longyearbyen lokalstyre Bydrift KF sine innskudd i andre banker enn hovedbankforbindelsen: 50 Mill kr Sparebanken Øst Sparebanken Pluss Kommentar: Finansreglementet tillater at et enkelt innskudd i andre banker enn hovedbankforbindelsen er på maks 20 mill kr. Total likviditet: Longyearbyen lokalstyre med foretak: Mill kr 250,0 200,0 150,0 100,0 50,0 Kultur- og fritidsforetaket KF Oppvekstforetaket KF Bydrift KF Longyearbyen lokalstyre Bedre total likviditet sammenlignet med skyldes i hovedsak utbetalt statstilskudd til bygging av renseanlegg ved kullkraftverket og inntekter fra salg av boliger. %-vis fordeling av likviditeten mellom organisasjonene: 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Kultur- og fritidsforetaket KF Oppvekstforetaket KF Bydrift KF Longyearbyen lokalstyre Side 7

8 Rapportering ang plassering av likviditet: Hovedbankforbindelse (Sparebanken Nord-Norge)*: Bankinnskudd i hovedbankforbindelsen er 100 mill kr JA JA JA JA Rating av hovedbankforbindelse er BBB eller bedre JA JA JA JA Totale innskudd er 2 % av bankens forvaltningskapital JA JA JA JA Plassering i banker utenom hovedbankforbindelsen: Max 25 % av ledig likviditet er plassert med tidsbinding JA JA JA JA Tidsbinding på innskudd er 12 måneder JA JA JA JA Lengste tidsbinding på innskudd 32 dager 32 dager 32 dager 32 dager Største innskudd med tidsbinding 20 mill 20 mill 20 mill 20 mill Et enkelt innskudd, med eller uten tidsbinding, er 20 mill kr. JA NEI** JA JA Rating av bankforbindelsen er BBB eller bedre JA JA JA JA Totale innskudd er 2 % av bankens forvaltningskapital JA JA JA JA Mål for tilfredsstillende avkastning på innskudd i andre banker enn hovedbankforbindelsen: 3 md nibor ***: 2,13 1,83 1,79 1,72 Rentesatsen på bankinnskuddene ligger i intervallet 2,1-3,25 1,8-3,25 2,2-3,0 2,3-3,0 * Hovedbankavtalen med Sparebank1 Nord-Norge trådte i kraft og varer til med opsjon på ytterligere 2 år. ** Godskriving av renter for 2012 på en plasseringskonto førte til at innskuddet pr ble på 20,3 mill kr. Rentebeløpet ble tatt ut i januar 2013 slik at innskuddet på kontoen igjen ble under 20 mill kr. *** Opplysningen er hentet hos Norges bank Kommentarer knyttet til sammensetning, rentebetingelser/ avkastning, vesentlige markedsendringer og endring i risikoeksponering: I følge «Bankrapporten 2013» utarbeidet av Sparebank 1 Markets er bankenes rating slik: Bank: År: Sparebank 1 Nord-Norge A A+ A+ A Sparebank 1 SMN A A A A Sparebanken Hedmark A+ A+ A A Sparebanken Pluss A A- A A- Sparebanken Øst A- A- A- BBB+ Stadsbygd Sparebank BBB BBB BBB BBB- Åfjord Sparebank BBB BBB BBB- BBB- Fana Sparebank A- A- A- A- Likviditeten er plassert i hht finansreglementets regler. Avkastningen er tilfredsstillende sett i forhold til finansreglementets mål. Administrasjonssjefens vurdering er at det er ingen vesentlige markedsendringer eller endringer i risikoeksponering å melde om. Side 8

9 Forvaltning av låneporteføljen og øvrige finansieringsavtaler. Opptak av lån siden forrige rapportering: Ingen lån opptatt etter Refinansierte / sammenslåtte lån i perioden: Ingen refinansierte / sammenslåtte lån etter Endring i risikoeksponering: Ingen endring å melde om. Gjenværende rentebinding: Er på 2,5 år, se vedlagte oversikt over lån. Dette er innenfor finansreglementets bestemmelser. Rentebetingelser: 70 % av lånene har flytende rente, 30 % har fast rente, se vedlagte oversikt over lån. Dette er innenfor finansreglementets bestemmelser. Lånene regnskapsføres i Bydrift KF sitt regnskap, og Bydrift KF har en rentereserve for å kunne håndtere en viss renteoppgang. Forestående finansierings-/refinansieringsbehov: Vedtatte låneopptak for 2013, til sammen kr : Kr til energiformål: Nytt slagg og askedeponi (0,5 mill kr), etablering av fjernavlesning El (kr ), refundamentering av trafokiosker (kr ). Lånet avdras over 20 år. Kr til kjøp av boliger. Lånet avdras over 20 år. Kr til energibesparende gatelys. Lånet avdras over 10 år. Kr til bygging av veier. Lånet avdras over 20 år. Kr til tiltak i hht hovedplan vann: Dosing av elveløp og kulvert, 1 mill kr., avdras over 40 år Inspeksjon/nylegging av inntaksledninger, 1,4 mill kr., avdras over 40 år Manganfilter, 0,4 mill kr, avdras over 20 år Kommunalteknisk norm, kr , avdras over 10 år Dublering av UV-filter, 0,2 mill kr, avdras over 20 år Oppussing basseng Fyrhus 6, 0,5 mill kr., avdras over 40 år Kr til kjøp av containere. Lånet avdras over 10 år Kr til kommunalteknisk norm avløp. Lånet avdras over 10 år Kr til havneformål: Kaidekke, kulvert, vannledning og asfaltering (3 mill kr), fendering (2,0 mill kr), flytekai (1 mill kr). Lånet avdras over 20 år. Kr til havneformål: båt som brukes til tilbringertjeneste for Kystverkets lostjeneste. Lånet avdras over 10 år. Administrasjonssjefen vil fremme sak for lokalstyret der det foreslås at enkelte av låneopptakene utgår og erstattes med bruk av investeringsfond. I sak 36/13 i styret i Bydrift KF informeres det om at etablering av nytt slagg- og askedeponi til 0,5 mill kr ikke vil bli startet i år. Lånet vil ikke bli tatt opp. I sak 8/13 i havnestyret informeres det om at prosjektet «kaidekke, kulvert, vannledning og asfaltering» (3 mill kr) og «fendering» (2,0 mill kr) ikke vil bli gjennomført i år. Lånene vil ikke bli tatt opp. Side 9

10 Lån pr fordelt på formål (beløp i mill. kr): 0,2 Ledlys Kjøp av boliger 26,8 46,7 Brann Kulturhus 0,9 5,7 0,7 68,7 2,7 7,5 1,6 9 1 Avløp Fjernvarme Havn Energiverket Næringsbygget Renovasjon Vann Figuren viser at 68,7 mill kr av lånene er knyttet til låneformål som bør være selvfinansierende, dvs avløp (0,2 mill kr), fjernvarme (46,7 mill kr), havn (2,7 mill kr), energiverket (7,5 mill kr), næringsbygg (1,6 mill kr), renovasjon (9,0 mill kr) og vann (1,0 mill kr). Lån til kulturhuset (26,8 mill kr) betjenes av korkpenger. Lån knyttet til brann (0,9 mill kr) og kjøp av boliger (5,7 mill kr) finansieres via lokalstyret. Målet er at lån til ledlys (0,7 mill kr) skal finansieres ved lavere driftsutgifter til gatelys. Totale lån, fordelt mellom lån med fast rente og lån med flytende rente (i mill kr) 140,0 120,0 100,0 80,0 60,0 40,0 20,0 0, Lån med flytende rente Total lånegjeld er 102,8 mill kr. 30 % av lånene har fast rente, 70 % av lånene har flytende rente. Tabellen på neste side gir opplysninger om rentesats, utløp av rentebindingsperiode, lånenes løpetid, og når lånene er nedbetalt. Side 10

11 OVERSIKT OVER LÅN Lån Avdragstid Rente- Mill Lånets År Rente- Mill Lånets År Rente- Mill Lånets År Rente- Mill Lånets Långiver Lånetype/rente (år) Nedbetalt sats NOK andel igjen sats NOK andel igjen sats NOK andel igjen sats NOK andel 7519 Kommunalbanken Serielån flytende ,50 % 2,1 1,8 % 2,25 % 2,9 2,6 % 2,25 % 2,9 2,6 % 2,25 % 2,7 2,6 % 7517 Kommunekreditt Serielån flytende ,72 % 12,8 11,2 % 2,28 % 12,5 11,0 % 2,67 % 11,8 10,7 % 2,52 % 11,5 11,2 % 7520 Kommunekreditt Serielån flytende ,45 % 28,3 24,7 % 3,20 % 27,5 24,3 % 3,20 % 27,5 24,9 % 2,87 % 26,8 26,1 % 7523 Kommunalbanken Serielån flytende ,40 % 3,4 3,0 % 2,15 % 3,3 2,9 % 2,15 % 3,2 2,9 % 2,15 % 0,1 0,1 % 7525 Kommunalbanken Serielån flytende ,50 % 33,5 29,3 % 2,25 % 34,3 30,3 % 2,25 % 32,5 29,4 % 2,25 % 30,7 29,9 % Sum m/flytende rente (minimum 25% av totale lån) 80,1 70,0 % 80,5 71,1 % 77,9 70,5 % 71,8 69,8 % 7513 Kommunalbanken Serielån fastrente 11, ,37 % 7,0 6,1 % 2,33 4,37 % 6,5 5,7 % 2,00 4,37 % 6,5 5,9 % 1,66 4,37 % 6,1 5,9 % 1, Kommunekreditt Serielån fastrente ,50 % 8,9 7,8 % 4,33 4,50 % 8,4 7,4 % 4,00 4,50 % 8,4 7,6 % 3,66 4,50 % 7,9 7,7 % 3, Kommunekreditt Serielån fastrente ,45 % 12,6 11,0 % 4,83 4,45 % 12,0 10,6 % 4,49 4,45 % 12,0 10,9 % 4,17 4,45 % 11,3 11,0 % 3, Kommunalbanken Serielån fastrente ,01 % 5,9 5,2 % 6,17 4,01 % 5,8 5,1 % 5,84 4,01 % 5,7 5,2 % 5,50 4,01 % 5,7 5,5 % 5,17 Sum m/fastrente (min. 25% og max 50% av totale lån) 34,4 30,0 % 4,42 32,7 28,9 % 3,07 32,6 29,5 % 2,81 31,0 30,2 % 2,51 År igjen Finansiell leasing 0,0 0 0,0 0 0,0 0 0,0 0 Sum langsiktig gjeld 114,5 100 % 1,01 113,2 100 % 0,89 110,5 100 % 0,83 102,8 100 % 0,76 Største enkeltlån i mill. kr. (max 50% av samlet lån) 33,5 29,3 % 34,3 30,3 % 32,5 29,4 % 30,7 29,9 % Antall lån Bekreftelse på at 50 % av lån med fast rente har fornyelse /forfall i løpet av neste 12 md JA JA JA JA Bekreftelse på at den totale låneporteføljens vektede renteløpetid er 3 år JA, 1,01 år JA, 0,89 år JA, 0,83 år JA, 0,76 år Bekreftelse på at lån med fastrente har en gj.snittlig gjenværende rentebinding på 2-6 år JA, 4,42 år Dagens flytende lånerente 2,50 % 2,25 % 2,25 % 2,25 % JA, 3,07 år JA, 2,81 år JA, 2,51 år Anslått fastrente, ved binding på hhv 2, 5, 7 og 10 år 2,92 % /3,58 % /3,78 % /4,03 % 2,41 % /3,06 % /3,43 % /3,81 % 2,41 % /3,06 % /3,43 % /3,81 % 2,53 % /3,27 % /3,66 % /4,02 % Side 11

12 Felles rapportområder for likviditet og gjeld: Alle plasseringer og lån er i NOK, og i norske banker. Våre bankforbindelser har fått oversendt lokalstyrets finansreglement. Longyearbyen lokalstyre med foretak har ikke utarbeidet etiske retningslinjer, med unntak av Bydrift KF. Bydrift KF sine retningslinjer er oversendt til de bankene hvor Bydrift KF har innskudd eller lån. Beskrivelse og vurdering av avvik mellom faktisk forvaltning og rammene i finansreglementet: For likviditet: Ingen avvik. For lån: Ingen avvik. Utvikling i Norges banks sin styringsrente: 3,00% 2,50% 2,00% 1,50% 1,00% 0,50% 0,00% Endringer i styringsrenten Norges Bank sin styringsrente er renten bankene får på innskudd i Norges Bank (foliorenten). Endringer i Norges Banks foliorente vil normalt påvirke bankenes innskudds- og utlånsrenter. Styringsrenten ble satt ned til 1,5 % og er ikke endret siden. I forbindelse med rentemøte ga Norges bank følgende pressemelding: «Norges Banks hovedstyre har besluttet å holde styringsrenten uendret på 1,5 prosent. Aktiviteten i norsk økonomi ser ut til å være lavere enn tidligere antatt. På den andre siden har inflasjonen vært litt høyere enn ventet og kronen har svekket seg noe. Derfor holdes styringsrenten uendret på dette møtet, sier sentralbanksjef Øystein Olsen. Styringsrenten er lav fordi prisveksten er lav og rentene ute er svært lave. Samtidig er det stor forskjell mellom styringsrenten og rentene ut til publikum. Vekstutsiktene både hjemme og ute er litt svekket. Kapasitetsutnyttingen i norsk økonomi vurderes nå å være nær et normalt nivå. Lønnsveksten har avtatt. Det er utsikter til at det tar lengre tid før inflasjonen tar seg opp mot inflasjonsmålet. Analysene tilsier at styringsrenten holdes lav lenger enn tidligere antatt. Det er utsikter til at styringsrenten blir liggende på dagens nivå eller noe lavere det nærmeste året, sier sentralbanksjef Øystein Olsen. Side 12

13 Side 1 av 9 Hovedstyret vedtok på møtet at styringsrenten bør ligge i intervallet 1 2 prosent i perioden fram til neste rapport legges fram 19. september 2013, med mindre norsk økonomi blir utsatt for nye store forstyrrelser. For mer informasjon, se "Hovedstyrets vurdering" i Pengepolitisk rapport med vurdering av finansiell stabilitet 2/13.» Forventet utvikling i markedet fram til neste rapporteringstidspunkt og hvilke konsekvenser administrasjonssjefen trekker av dette: Utdrag fra Hovedstyret i Norges bank sin vurdering gitt i Pengepolitisk rapport 2/2013 av : «Hovedstyret har som utgangspunkt for sin vurdering av pengepolitikken at renten settes med sikte på at inflasjonen skal være nær 2,5 prosent over tid. Hensynet til lav og stabil inflasjon avveies mot hensynet til en stabil utvikling i produksjon og sysselsetting. Pengepolitikken søker også å være robust og ta hensyn til faren for at finansielle ubalanser bygger seg opp, og utløser eller forsterker tilbakeslag i økonomien. Styringsrenten er lav fordi inflasjonen er lav og fordi rentene ute er svært lave. Samtidig er det stor forskjell mellom styringsrenten og de rentene publikum står overfor. Hovedstyret merket seg at analysene nå tilsier en styringsrente som blir liggende lavere enn prognosen fra mars gjennom hele fremskrivingsperioden og at det tar lengre tid før inflasjonen kommer opp mot inflasjonsmålet. I sine drøftinger pekte hovedstyret på at det fortsatt er stor usikkerhet om utviklingen i euroområdet. Aktiviteten faller ikke like mye lenger, og innstrammingene i finanspolitikken ser ut til å bli mindre i år enn i fjor. Utfordringene er likevel store. Arbeidsledigheten er rekordhøy, og er særlig høy blant unge. Det er fortsatt behov for gjeldsnedbygging i privat og offentlig sektor. Landene må gjennom store omstillinger for å øke vekstevnen på lengre sikt. Det vil trolig ta flere år før produksjonen er tilbake på nivåene fra før finanskrisen. I mange norske eksportbedrifter dempes aktiviteten av et høyt kostnadsnivå og svak etterspørsel fra utlandet, særlig Europa. Svake konjunkturer og lav kostnadsvekst hos våre handelspartnere kan ha bidratt til at lønnsveksten her hjemme har avtatt. I tillegg kan høy arbeidsinnvandring over flere år ha dempet lønnsveksten. Disse forholdene kan også få betydning for lønnsoppgjørene fremover. Veksten ser ut til å ha avtatt i flere næringer. Sysselsettingen har steget mindre enn ventet og arbeidsledigheten har økt. Kapasitetsutnyttingen er nå trolig nær et normalt nivå. Side 13

14 Side 2 av 9 Norske banker tilpasser seg høyere kapitalkrav, herunder forventninger om en motsyklisk kapitalbuffer. Bankene har økt sine marginer på utlån, og kapitaldekningen bedres allerede før det nye regelverket er innført. Mer kapital bak utlån gjør bankene mer solide, og kan i tillegg bidra til å dempe veksten i boligpriser og gjeld. Hovedstyret har merket seg en viss avdemping av veksten i boligprisene, men også at husholdningenes gjeldsvekst fortsatt er høyere enn inntektsveksten. I drøftingen av den pengepolitiske situasjonen ble det lagt vekt på at prisveksten er lav og at inflasjonsutsiktene lenger fram i tid er ytterligere dempet siden mars. Kapasitetsutnyttingen vurderes å være litt lavere enn tidligere anslått. Hovedstyret mente disse forholdene tilsier en lavere rente fremover enn anslått i mars. Samtidig ble det lagt vekt på at lønns- og prisveksten holdes nede av drivkrefter fra utlandet. Så lenge krisen i Europa varer ved og arbeidsinnvandringen holder seg høy, må trolig renten settes markert ned for å bringe prisveksten raskere opp. En slik renteutvikling vil kunne føre til at oppgangen i boligpriser og gjeld skyter ny fart og dermed øke faren for at finansielle ubalanser utløser eller forsterker et tilbakeslag i økonomien. Det taler for å reagere mindre i rentesettingen. Hovedstyret mente derfor at det er riktig å bruke lengre tid på å få inflasjonen opp mot inflasjonsmålet. Samtidig ble det lagt vekt på at renten bør settes slik at det gir utsikter til stigende prisvekst for å hindre at inflasjonsforventningene får feste på et for lavt nivå. Dersom norsk økonomi utvikler seg om lag i tråd med prognosene i denne rapporten, vurderte hovedstyret at styringsrenten bør ligge på dagens nivå eller noe lavere den nærmeste tiden.» Ut fra teksten ovenfor antar administrasjonssjefen at styringsrenten blir lik dagens nivå i den nærmeste fremtid, men at det kan være en mulighet for at den settes noe ned. Vurdering av hva en generell endring i rentekurven på 1%-poeng vil føre til i økte renteutgifter på lån og i økte renteinntekter på likviditet: Pr har Longyearbyen lokalstyre med foretak 102,8 mill kr i lån (herav 31 mill med fastrente) og 204,4 mill kr i innskudd. En renteendring kan føre til endringer både i lånerenten (for de lånene som har flytende rente) og i innskuddsrenten, noe som skulle tilsi at en renteendring samlet sett ikke vil påvirke Longyearbyen lokalstyre med foretak sin samlede økonomi i negativ grad. Side 14

15 Vår referanse: Saksbehandler: Dato: 2013/ Elin Dolmseth Tertialrapport pr (økonomi, personalforvaltning og måloppnåelse) Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Administrasjonsutvalget 50/ Lokalstyret Anbefaling: Økonomisk rapport, nøkkeltall vedr personalforvaltningen og rapport om måloppnåelse i hht handlingsprogrammet pr tas til orientering. Budsjettkorrigeringer og premisser for avleggelse av regnskap 2013 vedtas som foreslått i vedlagte dokument. Tjenestene vann, strøm og fjernvarme behandles etter reglene om selvkost ved avslutning av regnskapet for Udekket beløp i Longyearbyen lokalstyre Kultur- og fritidsforetak KF sitt investeringsregnskap 2012, kr , finansieres ved bruk av foretakets disposisjonsfond. Budsjett 2013 korrigeres tilsvarende. Saksopplysninger: Se vedlagte dokumenter. Vedlegg: 1 Regnskapsskjema 1B og 1A - driftsregnskapet og 2A og 2B - investeringsregnskapet, pr Tertialrapport pr Økonomi, personalforvaltning og måloppnåelse Side 15

16 Side 16

17 Side 17

18 Side 18

19 Tertialrapport: Økonomi, personalforvaltning og måloppnåelse. 31. august 2013 Side 19

20 Side 1 av 12 Deres referanse: Vår referanse: 2013/ Saksbehandler: Elin Dolmseth Dato: Økonomisk rapport pr Vedlagt følger økonomisk rapport for Longyearbyen lokalstyre framstilt i regnskapsskjema 1A og 1B (driftsregnskapet) og regnskapsskjema 2A og 2B (investeringsregnskapet). Skjemaene viser også periodisert budsjett pr og årsbudsjettet for Bydrift KF, Oppvekstforetak KF og Kultur- og fritidsforetak KF legger fram sine økonomiske rapporter for sine styrer. Generelle kommentarer til regnskapsskjema 1A og 1B / 2A og 2B: Avvik mellom regnskap og periodisert budsjett vises i kolonnen avvik. Periodisert budsjett bygger på en fordeling av vedtatt årsbudsjett mellom årets måneder. Periodiseringen er vanskelig å få helt rett da utgiftene kan påløpe annerledes enn lagt til grunn ved fordelingen. Noen avvik blir derfor forklart som periodiseringsavvik. Kolonnen prognose viser antatt regnskapsresultat ved årsslutt, ut fra de opplysninger vi har pr. dato. Kolonnen Budsjett 2013 viser vedtatt årsbudsjett for 2013, med evt. budsjettkorrigeringer. Når de to siste kolonnene viser samme tall, betyr det at det forventes et regnskapsresultat tilnærmet likt budsjettet. Nedenfor er vesentlige avvik kommentert, og i egen kolonne vises forventet avvik pr Negativt beløp i kolonnen avvik pr betyr mindreforbruk / merinntekt i forhold til periodisert budsjett. Positivt beløp betyr merforbruk / mindreinntekt i forhold til periodisert budsjett. Kommentarer til driftsregnskapet regnskapsskjema 1A og 1B: Pensjonsavtaler: Her føres utgifter knyttet til førtidspensjonsordning (60- årspensjonsordningen). Hittil i år er det utgiftsført ca. 3,5 mill til ordningen, mens budsjettet er ca. 1,1 mill kr. Også i år vil utgiftene til ordningen bli høyere enn budsjettert. Aktuarberegningen som vi mottar rundt årsskiftet vil også påvirke kostnaden. Merforbruk i fht budsjett dekkes inn ved bruk av disposisjonsfond øremerket førtidspensjonsordning. Longyearbyen lokalstyres administrasjon Vakanse i stilling og sykemeldinger bidrar til lavere kostnader enn budsjettert. Lavere inntekter fra byggesaksgebyr, kostnader knyttet til prosjektleder SNU 2, økte ikt-utgifter og endring i lønnsvilkår for adm.sjefstillingen bidrar til høyere kostnader enn budsjettert. Det antas at området ved årsskiftet går omtrent i balanse. Barnevern og forebyggende tiltak: Periodiseringsavvik Statistikk, analyse, næring: Avviket skyldes i hovedsak periodiseringsavvik, men det forventes også at nettokostnadene på årsbasis blir lavere enn budsjettert Prosjekter, reservert bevilgning: Regnskapsavdelingen har et budsjett på kr Avvik pr Antatt avvik Kr Kr Kr Kr Kr Side 20

21 Side 2 av 12 Budsjettert beløp til prosjekter, kr , disponeres av administrasjonssjefen. Så langt er kr brukt til dekning av utgifter i fbm dronningbesøket og kr bruk til lederskifteseminar. Budsjettert beløp til reservert bevilgning, kr , disponeres etter vedtak i AU. Beløpet er tenkt brukt til finansiering av evt. behov som en ikke har hatt grunnlag for å budsjettere. I tillegg er det ført utgifter og inntekter knyttet til flaggstang ved Næringsbygget, SNU, rusforebyggende arbeid og frisklivsmidler på denne regnskapsavdelingen. Utgiftene til disse tiltakene finansieres enten via bundne fond, tilskudd fra staten eller tilskudd fra Gjensidige-stiftelsen. Tilskudd til Bydrift Statstilskudd til finansiering av renseanlegg på energiverket er gitt til LL som viderebevilger til Bydrift KF. Som følge av at bygging av renseanlegget tidligst kan starte opp i 2014 ble overføring av tilskudd fra LL til Bydrift KF for 3. kvartal ikke gjennomført. I sak 36/13 i styret for Bydrift KF er det vedtatt å budsjettkorrigere for dette forholdet, og i eget avsnitt i dette dokumentet foreslås det også å budsjettkorrigere LL sitt budsjett tilsvarende. Renteinntekter Beløpet er sammensatt slik: Renter på korkpenger (godskrives korkpengefondet) Renteinntekter på driftskonti God likviditet gir høyere renteinntekter enn budsjettert. Til bundne avsetninger Regnskapsført beløp på kr gjelder renteinntekter på korkpenger. Beløpet tilføres korkpengefondet. Beløpet i kolonnen «antatt avvik » viser at det antas at ytterligere kr av årets renteinntekter skal tilføres korkpengefondet. Utbytte Mottatt utbytte fra Gjensidige (LL sin ting-/personforsikringsleverandør). Utbyttet er ikke budsjettert. -Kr Kr kr Kr kr kr Antatt avvik pr driftsregnskapet -kr Side 21

22 Side 3 av 12 Kommentarer til investeringsregnskapet regnskapsskjema 2A og 2B: Web-prosjektet Gjelder leveranse av ny web-løsning samt oppgradering og innføring av modulen «Innsyn» som gjør det enklere å få tilgang til møtedokumentene for politiske styrer og utvalg via lokalstyrets nettsider. Hovedleveransen ble gjennomført i 2012, sluttført i Ubrukte midler, kr , foreslås omdisponert til tiltaket «infrastruktur IKT», jfr avsnittet om budsjettkorrigeringer. Lønn-/personal-/økonomisystem Fra tas hovedmodulene i Visma Enterprise i bruk som lønn- /personal-/økonomisystem. Øvrige moduler tas i bruk i løpet av Anskaffelsen vil resultere i endring av administrative rutiner i hele organisasjonen og vil gi oss et godt og oppdatert arbeidsverktøy. Det Anskaffelsen har et budsjett på 2,2 mill kr. Det antas at påløpte kostnader i 2013 blir kr Resterende beløp, kr , påløper i 2014 og vil bli budsjettert i Budsjettet korrigeres i samsvar med dette. Infrastruktur IKT Gjelder kjøp av servere og lagringsløsning, se sak 13/13 i lokalstyret. Tiltaket ble ca kr dyrere enn forutsatt. Beløpet foreslås finansiert ved mindreforbruk fra tiltakene «nettbrett til folkevalgte», «web-prosjektet» samt overføringer fra IKT sitt driftsbudsjett. Nettbrett til folkevalgte Lokalstyret vedtok i september 2012 å kjøpe inn nettbrett til folkevalgte. 45 nettbrett ble levert i februar Brettene er nå tatt i bruk, Anskaffelsen har kostet kr Ubrukte midler, kr , foreslås omdisponert til tiltaket «infrastruktur IKT». Avvik pr Kr Kr Kr Kr Antatt avvik Antatt avvik pr investeringsregnskapet Kr. 0 Side 22

23 Side 4 av 12 Budsjettkorrigeringer. Investeringsbudsjettet: Opprinnelig Endring Revidert Kommentarer: budsjett budsjett Infrastruktur IKT Se kommentarer til investeringsregnskapet Web-prosjektet: Se kommentarer til investeringsregnskapet Nettbrett til folkevalgte Se kommentarer til investeringsregnskapet Overføring fra driftsbudsjettet Se kommentarer til investeringsregnskapet, under Overføring til investeringsbudsjettet «infrastruktur IKT» Se kommentarer til investeringsregnskapet, under «infrastruktur IKT» IKT-utstyr (avd 1126 IKT) Se kommentarer til investeringsregnskapet, under «infrastruktur IKT» Sum 0 Lønn-/personal- /økonomisystem Se kommentarer til investeringsregnskapet Disposisjonsfond Se kommentarer til investeringsregnskapet Sum 0 Driftsbudsjettet: Statstilskudd til finansiering av renseanlegg på energiverket er gitt til LL som viderebevilger til Bydrift KF. Som følge av at bygging av renseanlegget tidligst kan starte opp i 2014 ble overføring av tilskudd fra LL til Bydrift KF for 3. kvartal ikke gjennomført. I sak 36/13 i styret for Bydrift KF er det vedtatt å budsjettkorrigere for dette forholdet, og det foreslås å budsjettkorrigere LL sitt budsjett tilsvarende: Opprinnelig budsjett Endring Revidert budsjett Øremerket tilskudd til Bydrift KF Avsetning til bundet fond øremerket renseanlegg Sum 0 Side 23

24 Side 5 av 12 Premisser for avleggelse av regnskapet for Det foreslås at følgende premisser legges til grunn for avleggelse av Longyearbyen lokalstyre sitt regnskap for 2013: Korkpengefondet godskrives med renteinntekter fra bankkonti som gjelder korkpenger. Evt ubrukt bevilgning på regnskapsavdeling 1192 til prosjekter og reserverte bevilgninger avsettes til disposisjonsfond øremerket prosjekter. Utgifter ut over budsjettert beløp på regnskapsavdeling 1120 Førtidspensjoner (60- årspensjoner) finansieres ved bruk av disposisjonsfond øremerket førtidspensjonsordning. Longyearbyen lokalstyre har 3 velferdshytter. Fra er det innført betaling for bruk av hyttene, i den hensikt at inntektene skal brukes på hyttene. Ubrukte inntekter pr avsettes til disposisjonsfond øremerket velferdshytter. Administrasjonssjefen får fullmakt til å korrigere budsjettet for 2013 i hht punktene ovenfor. Andre forhold. Selvkost for renovasjon, avløp, vann, strøm og fjernvarme. Svalbardloven 31 annet ledd lyder slik: «Longyearbyen lokalstyre har ansvar for infrastruktur i Longyearbyen som ikke er tillagt staten eller andre. Lokalstyret kan selv fastsette gebyr for slike tjenester. Gebyret skal beregnes ut fra prinsippet om selvkost.» For renovasjon og avløp finnes egne forskrifter som pålegger forurenser å betale kostnadene med tjenestene, dvs. at lokalstyret ikke kan delfinansiere avløp og renovasjon. For vann, strøm og fjernvarme kan lokalstyret delfinansiere tjenestene. I fbm. budsjettarbeidet er det utarbeidet selvkostberegninger for vann, strøm og fjernvarme, og vedtatt budsjett uttrykker at også disse tjenestene skal følge prinsippet for selvkost, dvs. at gebyrene skal finansiere kostnadene med tjenestene. Dette kommer imidlertid ikke skriftlig til uttrykk i budsjettdokumentet, noe revisor anbefaler oss å gjøre. Lokalstyret bes derfor om å bekrefte at vann, strøm og fjernvarme behandles etter reglene om selvkost ved avslutning av regnskapet for Inndekking av underskudd på investeringsregnskapet 2012 til Kultur- og fritidsforetak KF. Driftsregnskapet for 2012 for Kultur- og fritidsforetaket ble avsluttet med et regnskapsmessig mindreforbruk på ca 1,1 mill kr. Investeringsregnskapet for 2012 ble avsluttet med et udekket beløp på kr (jfr sak 3/13 i styret for Kultur- og fritidsforetak KF og sak 23/13 i lokalstyret). Ved en forglemmelse ble styret i foretaket sin anbefaling om at udekket beløp i investeringsregnskapet skulle finansieres ved bruk av disposisjonsfond ikke tatt med i forslag til vedtak i lokalstyret. Lokalstyret bes om å fatte dette vedtaket nå. Side 24

25 Side 6 av 12 Nøkkeltall vedr. personalforvaltningen: Longyearbyen lokalstyre Kultur- og fritidsforetak KF Bydrift KF Oppvekstforetak KF Antall årsverk / antall ansatte personer pr: ,0 / 21 11,5 / 21 43,5 / 62 85,0 / / ,0 / 24 11,5 / 22 43,5 / 60 85,0 / / ,0 / 24 11,5 / 22 43,5 / 60 85,0 / / ,0 / 24 12,5 / 22 43,5 / 60 91,5 / ,5 / ,0 / 24 13,5 / 23 43,5 / 60 91,5 / ,5 / ,0 / 24 13,5 / 23 44,5 / 61 92,0 / / ,5/ 25 13,5/ 23 47,5 / / ,5 /216 Sykefraværs %: ,0 % 0,7 % 2,0 % 4,8 % ,3 % 3,5 % 3,3 % 4,7 % ,7 % 5,7 % 3,6 % 8,4 % ,3 % 5,6% 2,6 % 7,4 % ,4 % 4,0 % 2,1 % 8,8 % ,9 % 6,8 % 1,4 % 8,4 % ,3 % 11,1 % 1,8 % 6,2 % Årsaken til Bydrift har ca 17 flere personer enn antall årsverk, er at Bydrift har ansatte som jobber som deltidsbrannmannskaper. Turnover i Longyearbyen lokalstyre med foretak: 2008: 30 oppsigelser, noe som tilsvarer en turnover på ca 19 %. 2009: 28 oppsigelser, noe som tilsvarer en turnover på ca 14 %. 2010: 31 oppsigelser, noe som tilsvarer en turnover på ca 16 %. 2011: 23 oppsigelser, noe som tilsvarer en turnover på ca 11,5 % 2012: 38 oppsigelser, noe som tilsvarer en turnover på ca 18 % Pr har vi 29 oppsigelser, som tilsvarer en turnover på 13 %. Sum Oppsigelsene pr er fordelt slik: Longyearbyen lokalstyre: 2 stk, tilsvarer 8 % Bydrift KF: 8 stk, tilsvarer en turnover på 13 % Kultur- og fritidsforetak KF: 2 stk, tilsvarer en turnover på 9 % Oppvekstforetak KF: 17 stk, tilsvarer en turnover på 16 % Side 25

26 Side 7 av 12 Rapport om måloppnåelse i hht handlingsprogrammet Vi vil sikre at det forblir trygt og trivelig å bo og ferdes i Longyearbyen. Tiltak: Ansvarlig: Utføres i: Kommentarer Longyearbyen lokalstyre skal være en pådriver overfor private og næringslivet i arbeidet med å holde Longyearbyen ren og ryddig, også ryddig av større ting. Longyearbyen lokalstyre v/adm.sjefen og Bydrift KF Ryddedugnad er gjennomført. SMF har gitt til «søppelamnesti», prosjektet er ferdigstilt, det ble samlet inn 44 biler og Rullering av lokalsamfunnsplanen Rullering av arealplan med spesielt fokus på havneutvikling Longyearbyen lokalstyre v/adm.sjefen Longyearbyen lokalstyre v/adm.sjefen 24 scootere Planprosessen følger godkjent planprogram. Offentlig ettersyn til 20. september. Planen forventes å komme opp til behandling i AU og i lokalstyret Arbeidet er igangsatt. Vi vil jobbe for et inkluderende og tolerant lokalsamfunn og styrke familiesamfunnet. Tiltak: Ansvarlig: Utføres i: Kommentarer: Videreføre arbeidet med utvikling av samarbeidsforumet mellom Longyearbyen sykehus og Longyearbyen lokalstyre om helsetilbudet i Longyearbyen. Longyearbyen lokalstyre v/lokalstyreleder og adm.sjefen Et møte med sykehuset gjennomført, et nytt avtalt 3. juni. Samhandlet også med UNN om høring vedr. helselovgivning på Søke midler i hht samhandlingsreformen til lokalt forebyggende arbeid i samarbeid med lokale organisasjoner og institusjoner Oppfølging av St.m 22 Svalbardmeldingen: Svalbard som internasjonalt samfunn. Utrede behovene ved Longyearbyen skole og barnehagene areal-/bygningsmessig og pedagogisk. Lage delplan for skole- og idrettsområdet. Opprettholde trygge og stimulerende lekeplasser / utearealer ved skolen og barnehagene Longyearbyen lokalstyre v/lokalstyreleder og adm.sjefen Longyearbyen lokalstyre v/lokalstyreleder og adm.sjefen Longyearbyen lokalstyre v/adm.sjefen Bydrift KF / Oppvekstforetak KF Svalbard Frisklivsprosjekt igangsatt i samarbeid med Longyearbyen sykehus Det har vært gjennomført en første kartlegging, videre arbeid utsettes til ny organisasjon er på plass Planlagt oppgradering av utelekeplassen ved Longyearbyen barnehage gjennomført sommeren Sikring/utbedring av Side 26

27 Side 8 av 12 Sikre en økonomisk buffer for å kunne videreføre kvalitet, soliditet og forutsigbarhet innenfor oppvekst-sektoren, grunnet uforutsigbare endringer i elev- og barnetall. Revidere plan for oppvekst og undervisning fallunderlag på utelekeplassen ved skolen utført. Planer for videre oppgradering av utelekeplassen ved Polarflokken barnehage under utarbeidelse. Det er også gjennomført ekstern kontroll av alle lekeapparater. Oppvekstforetak KF Det er foretatt avsetninger på fond. Argumentasjon for økonomisk buffer er fremmet i søknad om statstilskudd Oppvekstforetak KF Arbeidet igangsettes når ny lokalsamfunnsplan er vedtatt Vi vil arbeide for å tilrettelegge forholdene for Svea-pendlerne. Tiltak: Ansvarlig: Utføres i: Kommentarer: Vi vil ha et variert næringsliv for å sikre full sysselsetting. Tiltak: Ansvarlig: Utføres i: Kommentarer: Ta en aktiv rolle i næringsutvikling i Longyearbyen. Strategisk næringsanalyse. Longyearbyen lokalstyre søker å øke bruken av lokal kompetanse. Longyearbyen lokalstyre v/lokalstyreleder og administrasjonssjefen Samarbeid om strategisk næringsanalyse som nå er ute på anbud. Sikring av finansiering av strategisk næringsanalyse og samhandling med ND. Lokalstyreleder inviterer næringsaktører med på alle relevante møter i Longyearbyen og samhandler med næringsaktører før møter sentralt, enten ved at relevante aktører inviteres direkte eller indirekte ved at innspill anvendes på møter. Næringskomiteen har også avholdt flere møter med næringsaktører i Longyearbyen. Forkurs for ingeniørstudie er under utvikling og finansiering er sikret via UD. Side 27

28 Side 9 av 12 Arbeide aktivt for å sikre videre gruvedrift på Svalbard. Arbeide aktivt for å sikre turisme, forskning, lokal/regional/nasjonal utdanning samt annet lokalt næringsliv. Longyearbyen lokalstyre vil ha styrket fokus på nordområdepolitikk. Arbeide med statlige myndigheter for å sikre forutsigbare rammevilkår for næringslivet. Longyearbyen lokalstyre v/lokalstyreleder Longyearbyen lokalstyre v/lokalstyreleder Longyearbyen lokalstyre v/lokalstyreleder Longyearbyen lokalstyre v/lokalstyreleder Lokalstyreleder har ledet GeoNor konferansen, gitt innspill til bok om innovasjon i mineralnæringen i nord, presentert Store Norske i mange ulike fora, ikke minst ovenfor sentrale myndigheter. Lokalstyreleder har jevnlige møter med ledelsen i Store Norske for å sikre kunnskapsflyt og samarbeid, noe som Lunckeflellavgjørelsen viste er viktig for vurderingen av fremtiden i Longyearbyen Samarbeid med Svalbard reiseliv om Masterplan 2025, bidra til ulike søknads-prosesser og presentasjon av næringen ovenfor sentrale aktører, bla Næringskomiteen og NHO, samt LO Lokalstyreleder har gjennomført flere møter lokalt med informasjon og presentasjon av regjeringens og Stortingets nordområdepolitikk, og saker med nasjonal relevans er koblet til dette tema, blant annet havneutvikling Strategisk næringsanalyse er et viktig redskap for å sikre rammevilkår. Næringskomiteen har også ansvar for innspill til sentrale høringer relatert til næringslivet. Tema på møter med regjering og storting, samt årlige møter med SAS mm. Finansiering til havneutvikling gjennom NTPen viser at utstrakt møtevirksomhet, presentasjoner av behov og samhandling med flere departement og bl.a. Kystverket gir resultater. Havn ble bl.a. gjennom Side 28

29 Side 10 av 12 Utvikle havnestrategi Longyearbyen lokalstyre næringskomiteens undersøkelse presentert som et viktig rammevilkår for næring, og er derfor fulgt opp slik av lokalstyreleder Planprogram vedtatt av AU, planprosess pågår. Workshop med stor deltakelse avholdt i juni. Vi vil opprettholde et variert kultur- og fritidstilbud med utgangspunkt i frivillige lag og organisasjoner. Tiltak: Ansvarlig: Utføres i: Kommentarer: Videreføre en god drift og aktiv bruk av kulturhuset Kultur- og fritidsforetak KF Drift og aktivitet er god, med fokus på videreutvikling av Utarbeiding og behandling av Plan for idrett og fysisk aktivitet Videreføre og styrke fysisk fostring for Longyearbyens innbyggere Longyearbyen lokalstyre v/administrasjonssjefen og Kultur- og fritidsforetak KF kvalitet og kvantitet Planforslaget ble behandlet av styret i Kultur- og fritidsforetaket i juni. Longyearbyen lokalstyre har motatt planen til behandling. Offentlig ettersyn høst Ferdigbehandles innen våren Kultur- og fritidsforetak KF Sees i sammenheng med en rekke tiltak i Plan for idrett og fysisk aktivitet. Vi vil ta vare på og videreformidle Longyearbyens historie og identitet. Tiltak: Ansvarlig: Utføres i: Kommentarer: I samarbeid med bl.a. Sysselmannen og Svalbard Museum utvikle en historiske guide for Longyearbyen Longyearbyen lokalstyre v/administrasjonssjefen 2013 Arbeidet ledes og finansieres av Sysselmannen, ferdig Være pådriver for realisering av gruvemuseum og opplevelsessenter i Gruve 3 i Longyearbyen Longyearbyen lokalstyre v/lokalstyreleder høsten Plan presentert til Riksantikvaren og sentrale myndigheter. Vi vil ha allsidig bruk av og tilgang til Svalbards natur. Tiltak: Ansvarlig: Utføres i: Kommentarer: Arbeide for at det blir lagt bedre til rette for lokalbefolkningens tilgang til naturen og kulturminner på Svalbard. Longyearbyen lokalstyre v/lokalstyreleder Tatt inn i delplan for idrett og fysisk aktivitet. Side 29

30 Side 11 av 12 Legge til rette for flere hyttetomter Longyearbyen lokalstyre v/administrasjonssjefen Avventer revidering av delplan for fem hytteområder (utarbeides av SNSK). Vi vil følge opp de høye miljømessige målsettingene for Svalbard. Tiltak: Ansvarlig: Utføres i: Kommentarer: Forsøksvis oppfylle konsesjonskrav for energiverket gitt av sentrale myndigheter. Longyearbyen lokalstyre og Bydrift KF Tilstandsvurdering og levetidsanalyse er oversendt Polaravdelingen som et grunnlag for beslutning om røykgassrensing Støtte utvikling av CCS-prosjektet, samarbeid mellom Gassnova, Bydrift KF og Unis. Arbeide med miljøsertifisering og miljøog enøk-tiltak, bl.a. LED-lys, innen egen organisasjon. Kart over nærområdene til Longyearbyen til turbruk og orientering Longyearbyen lokalstyre v/lokalstyre-leder og Bydrift KF eller bygge nytt anlegg Flere samhandlingsmøter er avholdt med Justisdepartementet, KLIFF og Polaravdelingen. Presentasjon av prosjektet også gitt til næringskomiteen og lokalstyret av prosjektleder Ragnhild Rønneberg. Gassnova har lagt prosjektet på is til de får «grønt lys» fra Justisdepartementet i samarbeid med LL. Bydrift KF Mange prosjekt er i gang, for LED-veilys er føste fase ferdigstilt, andre fase er i oppstart. Det er gjennomført internopplæring i renovasjon og sortering. Kultur- og fritidsforetak KF Tatt inn i delplan for idrett og fysisk aktivitet. Vi vil ha et godt og fleksibelt offentlig tjenestetilbud. Tiltak: Ansvarlig: Utføres i: Kommentarer: Utarbeide tjenestebeskrivelser for tjenester/produkter som leveres av Longyearbyen lokalstyre med foretak, og en oversikt over tjenester som ikke tilbys. Longyearbyen lokalstyre v/administrasjonssjefen, Oppvekstforetak KF, Kulturog fritidsforetak KF og Bydrift KF 2013 Bydrift: Serviceerklæringer er utarbeidet, men ikke lagt inn i den nye malen Kultur og fritid: Arbeidet igangsatt sammen med LL. Oppvekstforetaket: Tjenestebeskrivelser for Side 30

31 Side 12 av 12 Rekruttere og beholde kompetente medarbeidere. Videreutvikle Longyearbyen lokalstyres omdømme. Oppfølging av boligstrategi Longyearbyen lokalstyre v/administrasjonssjefen, Oppvekstforetak KF, Kulturog fritidsforetak KF og Bydrift KF Longyearbyen lokalstyre v/administrasjonssjefen, Oppvekstforetak KF, Kulturog fritidsforetak KF og Bydrift KF Longyearbyen lokalstyre v/administrasjonssjefen skolen er ferdigstilt. Det jobbes videre med sluttføring av beskrivelser for øvrige enheter Bydrift: Gjennomfører fagsamlinger internt i foretaket Kultur og fritid: Løpende prosess. Oppvekstforetaket: Kompetanseplan med blant annet fokus på å rekruttere og beholde vedtas av styret høsten Bydrift: Arbeider med å få ut informasjon om prosjekter og aktiviteter på nettside og i media for øvrig. Kultur og fritid: Løpende prosess. Oppvekstforetaket: Løpende prosess Arbeidet er utsatt til SNU2 er ferdig. Avklare mulig forlengelse av leiekontrakt for lokaler til biblioteket, herunder mulig flytting av biblioteket og/eller andre tilbud til næringsbygget Følge opp hovedplan vann, tilstandsvurdering fjernvarme og revidert avfallsplan. Longyearbyen lokalstyre v/administrasjonssjefen, Kultur- og fritidsforetak KF og Bydrift KF 2013 Bydrift: Mulighetsstudie evt. Flytting av bibliotek til næringsbygget planlegges oppstart høsten Kultur og fritid: Ny 3-årig leiekontrakt inngått. Bydrift KF Prosjekter er i gang, se detaljert beskrivelse i Bydrift sin «orientering til styret». Vi vil jobbe for å styrke Longyearbyen lokalstyres posisjon ved rikspolitiske avgjørelser. Tiltak: Ansvarlig: Utføres i: Kommentarer: Videreføre og videreutvikle samarbeidet med Polarutvalg, Polaravdelingen, Sysselmannen og sentrale myndigheter. Longyearbyen lokalstyre v/ lokalstyreleder og administrasjonssjef Flere møter med de nevnte er allerede gjennomført. Longyearbyen lokalstyre skal ta initiativ til økt deltakelse i arbeidet med statlige utredninger som gjelder Svalbard og nord-områdene. Longyearbyen lokalstyre v/ lokalstyreleder Side 31

32 Vår referanse: Saksbehandler: Dato: 2011/ Elin Dolmseth Budsjettkorrigering: Investeringsprosjekter - Bydrift KF. Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Administrasjonsutvalget 51/ Lokalstyret Anbefaling: Vedlagte forslag til budsjettkorrigeringer i investeringsbudsjettet til Bydrift KF for 2013 vedtas. Saksopplysninger: Styret i Longyearbyen lokalstyre Bydrift KF får i sak 36/13 en rapport om økonomisk og framdriftsmessig status pr. august 2013 på investeringsprosjektene i Bydrift KF. På bakgrunn av prosjektenes status foreslås diverse budsjettkorrigeringer, se vedlegg. Det er kun lokalstyret som har kompetanse til å endre investeringsbudsjettet. Saken legges fram for AU og lokalstyret for endelig vedtak om budsjettkorrigering. Vedlegg: 1 Særutskrift - Investeringsprosjekter økonomisk rapportering og budsjettkorrigeringer. 2 Prosjektrapportering Bydrift KF pr. august Forslag til budsjettkorrigeringer Side 32

33 Vår referanse: Saksbehandler: Dato: 2011/ Elin Dolmseth Investeringsprosjekter 2013: Økonomisk rapportering og budsjettkorrigeringer. Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Styret for Bydrift KF 36/ Styret for Bydrift KFs behandling Daglig leders anbefaling ble enstemmig vedtatt. Styret for Bydrift KFs vedtak Investeringsprosjektenes status pr. august 2013 tas til orientering. Vedlagte forslag til budsjettkorrigeringer vedtas. Saken oversendes lokalstyret for endelig vedtak om budsjettkorrigering. Anbefaling: Investeringsprosjektenes status pr. august 2013 tas til orientering. Vedlagte forslag til budsjettkorrigeringer vedtas. Saken oversendes lokalstyret for endelig vedtak om budsjettkorrigering. Saksopplysninger: Vedlagte dokument «Prosjektrapportering Bydrift pr. august 2013» viser økonomisk og framdriftsmessig status på investeringsprosjektene i Bydrift KF pr. medio august Oversikten danner grunnlaget for forslag til budsjettkorrigering av investeringsbudsjettet. Forslag til budsjettkorrigeringer vises i vedlegget «Forslag til budsjettkorrigeringer». Vedlegg: 1 Prosjektrapportering Bydrift KF pr. august Forslag til budsjettkorrigeringer Side 33

34 Side 34

35 Side 35

36 Side 36

37 Side 37

38 Side 38

39 Side 39

40 Vår referanse: Saksbehandler: Dato: 2011/ Elin Dolmseth Budsjettregulering: Fendering, bygging av kulvert og nytt kaidekke - Longyearbyen havn Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Administrasjonsutvalget 52/ Lokalstyret Anbefaling: Havnestyrets forslag til budsjettkorrigering for prosjektene kaifendering og bygging av kulvert og nytt kaidekke vedtas. Budsjettet korrigeres tilsvarende. Saksopplysninger: Det vises til sak 8/13 i havnestyret (se vedlegg), der det orienteres om at kaifendering og etablering av kulvert og nytt kaidekke av forskjellige årsaker ikke vil bli gjennomført i Følgende bevilgninger ligger i økonomiplana: Budsjett 2013 Budsjett 2014 Finansiering: Fendering Bykaia Ved lån Prosjektering av kaidekke og kulvert Ved bruk av havnefond Gjennomføring av kaidekke og kulvert Ved lån Havnestyret ber om at prosjektene tas inn i budsjettet for Styret ber også om at antatte kostnader til prosjektene i 2013, kr til kaifendering og kr til kaidekke og kulvert, finansieres ved bruk av havnefond. Det er kun lokalstyret som har kompetanse til å endre investeringsbudsjettet. Saken legges fram for AU og lokalstyret for endelig vedtak om budsjettkorrigering Havnestyrets ønske om at prosjektene tas inn i budsjett 2014 bør behandles i forbindelse med utarbeidelse av budsjett Vedlegg: 1 Budsjettregulering september Finansiering av kaifendring, kaidekke og ny kulvert til kaifront - Longyearbyen havn Side 40

41 Elin Dolmseth Deres referanse: Vår referanse: Saksbehandler: Dato: 2011/ Jørn Myrlund Særutskrift - Budsjettregulering september 2013: Finansiering av kaifendring, kaidekke og ny kulvert til kaifront - Longyearbyen havn Herved oversendes vedtak og saksfremlegg for budsjettregulering/finansiering av kaifendring, kaidekke og ny kulvert. Med vennlig hilsen Jørn Myrlund prosjektansvarlig Side 41

42 2011/ Side 2 av 4 Vår referanse: Saksbehandler: Dato: 2011/ Jørn Myrlund Budsjettregulering: Finansiering av kaifendring og bygging av kulvert- Longyearbyen havn Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Longyearbyen Havnestyre 8/ Longyearbyen Havnestyres behandling Daglig leders anbefaling ble enstemmig vedtatt. Longyearbyen Havnestyres vedtak Havnestyret anbefaler overfor lokalstyret: 1. Prosjektet med kaifendring gjennomføres i 2014 til en antatt totalkostnad på 3,3 mill kr. Prosjektet finansieres i budsjett Påløpte kostnader i år, kr , finansieres ved bruk av havnefond. 2. Prosjektet med etablering av kulvert og nytt kaidekke gjennomføres i 2014 til en antatt totalkostnad på 4,7 mill kr. Prosjektet finansieres i budsjett for Antatte påløpte kostnader i år, kr ,- finansieres ved bruk av havnefond. 3. Investeringsbudsjettet for 2013 korrigeres tilsvarende. Anbefaling: Havnestyret anbefaler overfor lokalstyret: 1. Prosjektet med kaifendring gjennomføres i 2014 til en antatt totalkostnad på 3,3 mill kr. Prosjektet finansieres i budsjett Påløpte kostnader i år, kr , finansieres ved bruk av havnefond. 2. Prosjektet med etablering av kulvert og nytt kaidekke gjennomføres i 2014 til en antatt totalkostnad på 4,7 mill kr. Prosjektet finansieres i budsjett for Antatte påløpte kostnader i år, kr ,- finansieres ved bruk av havnefond. 3. Investeringsbudsjettet for 2013 korrigeres tilsvarende. Saksopplysninger: I forbindelse med utskifting av fendring på Bykaia har det vært gjennomført en anbudsrunde annonsert på Doffin. Etter anbudsfrist var det kommet inn to anbud. Etter en evaluering av Side 42

43 2011/ Side 3 av 4 disse sitter vi igjen med en anbyder som tilfredsstiller de krav og spesifikasjoner som var beskrevet i anbudsgrunnlaget. Dette er A. Våge AS fra Volda som har priset entreprisen til kr I budsjettet for 2013 er prosjektet tilgodesett med kr med en usikkerhet på 40%. Nå viser det seg at dette ikke er tilstrekkelig for å få gjennomført prosjektet. Med en anbudssum på ca 3 MNOK og en usikkerhet på 10% må prosjektet tilføres kr ekstra, for å få det gjennomført. Prosjektet skal finansieres med låneopptak som dekkes av havnekassen. Totalt låneopptak vil da bli kr Grunnet lang leveringstid på 16 til 18 uker, vil entreprisen ikke la seg gjennomføre i år. Planlagt oppstart vil derfor bli i mai Det bes derfor at dette tas hensyn til i budsjettbehandlingen i høst for Hittil er det medgått kr i konsulenthonorar. Forventer å belaste prosjektet med kr i Longyearbyen havn gjennomførte en anbudsrunde angående etablering av kulvert og legging av nytt kaidekke på Bykaia, med anbudsfrist den 3 juli i år. Etter anbudsfrist var det ikke innkommet noen anbud fra de forspurte entreprenører. Med bakgrunn laber interesse rundt anbudet, vil vi i løpet av høsten gjennomføre en ny anbudsrunde med offentliggjøring i Doffin med utførelse av entreprisen i Som opsjon i ovennevnte anbudsrunde hadde vi også medtatt legging av nytt kaidekke. Dette skal som planlagt gjennomføres i 2014 ihht til budsjett. Prosjektering og etablering av kulvert er i budsjettet for 2013 tilgodesett med kr Hittil er det medgått kr til prosjektering i Det er forventet å medgå ytterligere kr til prosjektering av kulvert til område H1 og H2 (arealer til kontorbygg og planlagt lagerbygg på Bykaia) samt gjennomføring av ny anbudsprosess. Det er derfor ønskelig å overføre kr til 2014 budsjettet. Legging av nytt kaidekke er budsjettert til kr i Vurdering: Prosjektet med fendring tilføres kr for å få finansiert entreprisen slik at total finansiering blir kr som dekkes inn av havnekassen. Forventer å belaste prosjektet med kr i Resterende ramme på kr overføres til budsjettet i I prosjektet med etablering av kulvert og kaidekke må derfor få overført fra årets budsjett kr til Side 43

44 2011/ Side 4 av 4 Prosjektet er forventet å bli belastet med kr i Det er viktig å påpeke at budsjettet opererer med en usikkerhet på 40%. Side 44

45 Vår referanse: Saksbehandler: Dato: 2013/ Marianne Stokkereit Aasen Strategisk havneplan Longyearbyen havn - status Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Administrasjonsutvalget 53/ Anbefaling: 1. Administrasjonsutvalget som styringsgruppe tar informasjonen til etterretning. 2. Administrasjonsutvalget vedtar «Statusbeskrivelse» datert som den første delleveranse fra prosjektet. 3. Revidert plan- og mandatsdokument datert godkjennes. Saksopplysninger: Siden forrige statusrapport til administrasjonsutvalget har prosjektet arbeidet med: Planlegging og gjennomføring av workshop med tilhørende oppsumeringsnotat. Ferdigstille forslag til statusbeskrivelse. Drøftet forslag til statusbeskrivelse med «ressursgruppen». Startet arbeidet med den langsiktige delen av strategisk havneplan. Det ble den 19. og 20. juni gjennomført en workshop med deltakere fra et bredt utvalg av instanser og aktører som har et forhold til, og interesse i fremtidige strategier for Longyearbyen havn. Totalt deltok i overkant av 40 personer. Det fremkom en rekke scenarioer om fremtiden, og det ble gjennomført arbeid i grupper med påfølgende presentasjoner. Dette er oppsummert i referatet fra workshopen (se vedlegg 1). Tilbakemeldingene fra workshopen er at havneutvikling i Longyearbyen er viktig for alle aktører i Longyearbyen. På workshopen fremkom det at det kunne være ønskelig å fravike mandat- og prosjektplanen og samle ressursgruppen og arbeidsgruppen i en gruppe for å få til en raskere saksbehandling. Vedlagt følger forslag til revidert plan- og mandatsdokument hvor dette er hensyntatt (vedlegg 2). Det er gjennomført et møte i ressursgruppen den 26. september der statusbeskrivelsen ble gjennomgått. Møtet ble videre benyttet til å diskutere fremtidssenarioene. Det var deltakelse fra nesten hele ressursgruppen, og det fremkom mange gode forslag som det vil bli arbeidet videre med. Oppsummert kom følgende frem som scenario i et 40 års perspektiv: Longyearbyen havn skal tilrettelegge for reiselivsutvikling sørge for god infrastruktur hele året Longyearbyen havn skal legge til rette for at Norge skal være «i ledelse» på Svalbard i et 40 års perspektiv. Longyearbyen havn skal tilrettelegge for samtidige skip ved havn. Longyearbyen havn skal legge til rette slik at vi blir en naturlig snuhavn for cruisetrafikk. Longyearbyen havn skal legge til rette for fiskeri, omlasting og hvalfangst. Longyearbyen havn skal legge til rette for at Norge vil være ledende innen forskningsbasert undervisning knyttet til geologi, havbruk og havrettet forskning på Svalbard. Side 45

46 2013/412-5 Side 2 av 2 Longyearbyen havn skal legge til rette for at Longyearbyen kan levere kull som et godt miljøprodukt kompetanse og foredling før utskiping blir viktig. Longyearbyen havn skal legge til rette for industrikai. Longyearbyen havn skal legge til rette for den utvikling innen olje og gass som Norge ønsker i Arktis Multiconsult arbeider nå tett sammen med ressursgruppen med å ferdigstille fremtidssenariene med tilhørende aktiviteter i et overordnet langsiktig perspektiv (30 til 40 år). Etter at dette arbeidet har kommet godt i gang vil vi arbeide med den langsiktig strategiske delen (12 år) og en handlingsplan med et 4 års perspektiv. Det må også arbeides med en visjon for Longyearbyen havn i et 40 års perspektiv. Videre fremdrift vil være at det senest til administrasjonsutvalgets møte i november vil bli lagt frem forslag til en langsiktig del. Vedlegg: 1 Oppsummeringsnotat fra workshop juni Strategisk plan for Longyearbyen havn - mandat og prosjektplan, revidert Statusbeskrivelse Side 46

47 REVIDERT OPPSUMMERINGSNOTAT FRA WORKSHOP JUNI 2013 OPPDRAG Strategisk havneplan Longyearbyen DOKUMENTKODE _oppsummering EMNE Målsettinger og strategier ws KOPI TIL VEDLEGG Administrasjonsutvalget, LL (adm. og politisk ledelse), Bydrift KF, Longyearbyen havn, innledere og deltakere på workshop Innledernes presentasjoner ANSVARLIG ENHET 4032 Tromsø Plan / Arkitektur 1 Program for workshop Strategisk plan for Longyearbyen havn er besluttet gjennomført med slik inndeling: 1. Overordnet, langsiktig del. Målsettinger og strategier utformes bl.a. på bakgrunn av arbeidet på samling/workshop 2. Langsiktig strategisk del. Planprosess og innhold samordnes i størst mulig grad med Lokalsamfunnsplanens strategiske del og skal ha et 12 års perspektiv. Havneplanens strategiske del bygges opp som en sektorplan 3. Handlingsplan, 4 års perspektiv. Innrettes som en forretningsplan (kortversjon). Workshopen er sentral for involvering av relevante parter i prosessen hvor formålet er å drøfte muligheter for vekst og utvikling innenfor dagens, og mulige fremtidige virksomhetsområder. MULTICONSULT Sjølundvn 2 Postboks 2274, 9269 TROMSØ Tlf multiconsult.no NO MVA Side 47

48 Strategisk havneplan Longyearbyen Oppsummering fra workshop/samling juni 2013 multiconsult.no Prosessmodellen for samlingen innebar faglige innledninger og deretter arbeid med målsettinger og strategier. Begrepet målsettinger ble etter hvert erstattet av «utviklingsscenarier» da dette i større grad fanger opp usikkerheten, gitt et så langt tidsperspektiv som +40 år. Fra de faglige innledningene på samlingen, er pp-presentasjoner vedlagt. Longyearbyen i et større industrielt utviklingsbilde i Arktis «Økt skipsfart over Polhavet. Muligheter og utfordringer for Norge» Nordøstpassasjen og vekst i sjøtransporten i Nordområdene Perspektiver for cruisetrafikk og reiselivsutvikling Kontroll, myndighetsutøvelse og sikkerhet Johan Petter Barlindhaug Ole Arve Misund, UNIS Hilmar Lund-Andersen, Vetting manager i Knutsen OAS Kjetil Bråten (havnesjef i Longyearbyen), Frigg Jørgensen (generalsekretær i AECO) og Ronny Brunvoll (reiselivssjef, Svalbard Reiseliv AS) Frode Urke, skipssjef KV Svalbard 2 Om utviklingsscenarier I gruppediskusjonene ble mulige utviklingsbilder innen ulike nærings- og virksomhetsområder drøftet. Disse ble kort oppsummert i plenum. Hovedpunkter fra gruppenes drøftinger: Kull, mineraler, olje og gass, o.l.: Kull: Negativt utviklingsbilde. Pris på verdensmarkedet er p.t. lav. På Svalbard er SNSK avhengig av nye letetillatelser og funn. Man snakker i realiteten om et omstillingsbehov for selskapet og (norsk del av) Svalbard-samfunnet. oppsummering_ws_v4 4. utkast: 30. august 2013 Side 2 av 4 Side 48

49 Strategisk havneplan Longyearbyen Oppsummering fra workshop/samling juni 2013 multiconsult.no Andre mineraler: I et langsiktig bilde vil det letes etter drivverdige funn av andre mineraler på Svalbard. Sjørettet transportbehov anses som sannsynlig. Olje/gass: Åpning av Barentshavet sørøst ble vedtatt av Stortinget i juni 2013 (se lisenstildelinger i 22. konsesjonsrunde som inkluderer områder nord for 74 ). Funn i den nordlige delen av B. Sør (Hoop-området) vil føre til stor aktivitet like opp mot Svalbardsonen. Ved eventuell leting og utbygging må det etableres støttefunksjoner som tug, supply, service. Arealbehov på land til mellomlagring, service, omlasting, osv. Russland har presentert seismiske data som viser hydrokarbonstrukturer både innenfor og utenfor territorialgrensen. Kan ha stor strategisk betydning Aktivitet på Øst-Grønland: Longyearbyen er det naturlige logistikknutepunktet for både mineralnæring og olje/gass. FoU og reiseliv: FoU: det er et konkret behov allerede i dag for utvidet havnekapasitet og sjøretta areal for bygging av lager/driftsbygning. På lang sikt kan både aktivitetsøkning og FoU-virksomhet på nye næringer/fagfelt være sannsynlig. Basefunksjoner for økt maritim forskningsaktivitet Reiseliv: Vekstpotensial på cruise, oversjøisk og ekspedisjon. Behov for videreutvikling av landbaserte tilbud. Kvaliteter som byutvikling og estetikk (attraktivitet) spilles over til næringsplanarbeidet. SAR, los, ressurskontroll, myndighetsutøvelse: SAR: Kapasitetsøkning innen sikkerhet og beredskap følger av forventet aktivitetsøkning på skipstrafikk i polområdet og Barentshavet. Beredskapshavn. Nødhavn. (Inntektspotensial i «avgiftsbelegging»?). Ressurs-/grensekontroll: Svalbardtraktaten utelukker fast stasjonering av Kystvakta (militært personell og utstyr), men det er all grunn til å tro at behovet for Kystvaktas tilstedeværelse både i Svalbardsonen og Barentshavet vil øke. Miljø: Vernestatus kan utelukke noen næringsaktiviteter, men også representere en positiv kvalitet, dvs. ikke ensidig begrensende faktorer Fiskeri og nye næringer: Fiskeri: Potensial knytta til etablering av fryselager. I tillegg kommer støttefunksjoner til både skip og mannskap Nye næringsområder: Seabed mining, bioprospektering, synergi mellom fou-næring, synergi mellom støttefunksjoner til mannskap og skip (gjelder alle virksomhetsområder), annet Det ble kommentert at noen av de skisserte utviklingsperspektiv utfordrer dagens politiske rammer. oppsummering_ws_v4 4. utkast: 30. august 2013 Side 3 av 4 Side 49

50 Strategisk havneplan Longyearbyen Oppsummering fra workshop/samling juni 2013 multiconsult.no 3 Om strategier Overordnete (40+ år) og langsiktige strategier (12 år) skal utformes i samråd med arbeidsgruppen. Definerte utviklingsscenarier/målsettinger og strategier har forskjellige tidsperspektiver: 40+ år, 12- og 4-årsperspektiv. På workshopen fremkom det at man allerede i dag ser behov for en ny industrikai i Longyearbyen og et bunkringsanlegg, med der tilhørende arealbehov på land. Den strategiske planens ulike tidsperspektiver legges til grunn for en trinnvis tilnærming, noe som innebærer at arealer sikres og forbeholdes næringsaktører og -aktivitet som har et definert sjørettet transportbehov. Det var enighet om hovedinndelingen i virksomhetsområder og at man i strategiutformingen også peker på potensielle synergieffekter mellom næringer/funksjonsområder. I det lange perspektivet kan man (grovt sett) se for seg følgende funksjonsområder: byhavna og utvidelsen av denne, industrielle støttefunksjoner for offshore-aktivitet og Øst-Grønland (Hotellneset), samt et område for eventuelle fremtidige terminalfunksjoner for olje og gass. De to sistnevnte bør inngå i et 12- årsperspektiv, mens det for den første gjøres nærmere vurderinger for i et 4-årsperspektiv. 4 Etterskrift - om videre prosess Oppsummeringsnotat fra workshop sendes til alle deltakere. Alle presentasjonene vedlegges også. Innspill/tilføyelser til notat sendes på mail innen 2. juli Arbeidsgruppen settes sammen av representanter fra grunneiere, næringsaktører, havnestyret, myndigheter og lokalstyret. Konkret forespørres: Terje Aunevik (Pole Position), Arild Olsen (havnestyrets leder), Ole A. Misund (Unis), Frigg Jørgensen (AECO), Ronny Brunvoll (reiselivssjef), Per Andersson (SNSK), Carl Einar Ianssen (Avinor Svalbard Lufthavn), repr. fra Kystverket Troms og Finnmark, Kjetil Bråten (havnesjef), Marianne Aasen og Jørn Myrlund (Bydrift KF). Det foreslås at referansegruppen utgår som ledd i prosjektorganisasjonen, men at Havnestyret og Næringskomiteen får sakene vedr Strategisk havneplan til orientering. I prosessen med utforming av den strategiske planen, konfereres ressurspersoner ved behov, herunder også innlederne på workshop. Første arbeidsgruppemøte blir i siste halvdel av august og skal drøfte utkast til overordnete langsiktige utviklingsscenarier for virksomhetsområdene utkast til strategiske satsingsområder Deretter oversendes overnevnte til AU og politisk behandling. Begrunnelsen for at arbeidsgruppen behandler saken først, er for å sikre innspill fra berørte parter, interessenter og brukere og på den måten forankre/kvalitetssikre strategisk innretning. AU behandler statusbeskrivelsen og notat fra workshop i sitt augustmøte. I septembermøtet fremmes vedtakssak på overordnete langsiktige utviklingsscenarier samt strategiske satsingsområder. Tromsø, 30. august 2013 MULTICONSULT AS Hilde Grimstad oppsummering_ws_v4 4. utkast: 30. august 2013 Side 4 av 4 Side 50

51 Side 1 av 6 Strategisk plan for Longyearbyen havn mandat og prosjektplan , revidert Side 51

52 Side 2 av 6 1. Bakgrunn, Hensikt, rammer og avgrensinger og mål Longyearbyen havn vil ha en viktig plass i fremtidig samfunns- og næringsutvikling i Longyearbyen. Lokalstyret ønsker derfor at det utarbeides en strategisk havneplan i et langsiktig perspektiv. Overordnet politiske føringer er vedtatt i planprogram for «Strategisk havneplan Longyearbyen havn» vedtatt i administrasjonsutvalget. Føringer gitt i Svalbardmeldingen av 2009 og i NTP legges også til grunn. 2. Organisering Styringsgruppe AU Prosjektansvarlig Lars Ole Saugnes Prosjektleder Marianne Aasen, utførende Multiconsult, prosjektkoordinator Jørn Myrlund Ressursgruppe 3. Ansvar og roller Styringsgruppe. Deltakere Administrasjonsutvalget er prosjektets styringsgruppe Oppgaver: Styringsgruppa er prosjekteier og gruppas oppgaver er å: Side 52

53 Side 3 av 6 Sette rammer for prosjektet Måloppnåelse i prosessen Prosjektansvarlig Daglig leder Marianne Aasen Oppgaver: Legge frem saker for styringsgruppen for behandling, returnere saker fra styringsgruppen til gjennomføring i prosjektet. Prosjektkoordinator Seniorrådgiver Jørn Myrlund Oppgaver: Sørge for den daglige koordineringen i prosjektet. Følge opp prosjektleder på tid og økonomi. Prosjektleder Hilde Grimstad, Multiconsult Oppgaver: Prosjektleder er ansvarlig for å: Lede arbeidet med utarbeidelse av dokumentet «Strategisk havneplan for Longyearbyen havn». Være referansegruppens sekretær. Legge frem saker for referansegruppen og styringsgruppen. Lede arbeidsgruppen. Sørge for at fremdriftsplan overholdes. Sørge for at økonomien i prosjektet overholdes. Ressursgruppe: Marianne Aasen Bydrift KF Kjetil Bråten Longyearbyen havn Bydrift KF Jørn Myrlund Bydrift KF Terje Aunevik Pole Position Per Andersson Store Norske Frigg Jørgensen AECO Arve Misund UNIS Arild Olsen - Havnestyret Ronny Brunvoll - Turistnæringen Carl Einar Ianssen - AVINOR Side 53

54 Side 4 av 6 Oppgaver for arbeidsgruppe: Bistå med sin brede tverrfaglige kompetanse i prosjektet. Være ressurspersoner for prosjektleder i prosessen 4. Økonomi Tilbud fra Multiconsult. Interne og eksterne kostnader. 5. Suksessfaktorer En tydelig visjon og strategi for Longyearbyen havn Bred og engasjert deltagelse fra lokale og nasjonale miljøer. 6. Risikofaktorer Lite engasjement og deltakelse. Manglende prosessforståelse 7. Hovedområder som bør belyses i planarbeidet: «I planprogrammets punkt 5 (vedtatt i AU ) er følgende lagt til grunn for utredning: 1. Overordnede strategier Havnas rolle i Longyearbyen og regionen i fremtiden 2. Viktige tema i planarbeidet Utvikling av mål og strategier Beskrivelse av tiltak for å nå målene Økonomiske konsekvenser Organisatoriske konsekvenser Arealbehov Prioriteringskriterier» I tillegg mener prosjektleder at det er viktig å belyse følgende tema: Endringer i teknisk infrastruktur og følger for havneutviklingen. Samfunnsutvikling Eksisterende og nye markeder og aktiviteter Trusler og muligheter Klimautvikling og konsekvenser av redusert is Fremtidig kulldrift Politiske endringer Trender Side 54

55 Side 5 av 6 Miljø «green harbour» Sikkerhet 8. Aktivitetsplan (hovedfaser i planprosessen) Foreløpig aktivitetsplan/faser ut i fra tilbudet til Multiconsult ser slik ut: Vi vet at den vil måtte justeres med hensyn på møtestrukturen i Longyearbyen. Side 55

56 9. Versjonshistorikk Versjon Vedtatt AU Versjon Side 56

57 Statusbeskrivelse Longyearbyen lokalstyre, Longyearbyen Havn OPPDRAG Strategisk havneplan, Longyearbyen EMNE Grunnlagsdokument: Statusbeskrivelse Utkast til godkjenning i AU Side 57

58 Med mindre annet er skriftlig avtalt, tilhører alle rettigheter til dette dokument Multiconsult. Innholdet eller deler av det må ikke benyttes til andre formål eller av andre enn det som fremgår av avtalen. Multiconsult har intet ansvar hvis dokumentet benyttes i strid med forutsetningene. Med mindre det er avtalt at dokumentet kan kopieres, kan dokumentet ikke kopieres uten tillatelse fra Multiconsult. Forsidebildet er en montasje sammensatt av publiserte fotos på internett fra Forsvaret, npolar, Kystverket, Longyearbyen havn og SNSK status 05. september 2013 / Revisjon 05 Side 2 av 33 Side 58

59 RAPPORT OPPDRAG Strategisk havneplan, Longyearbyen DOKUMENTKODE status EMNE Grunnlagsdokument. Statusbeskrivelse TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Longyearbyen Havn ANSVARLIG ENHET 4032 Tromsø Plan / KONTAKTPERSON Jørn Myrlund Arkitektur SAMMENDRAG Det er grunn til å tro at de sterkeste drivkreftene som vil påvirke Svalbards posisjon hva gjelder utvikling og vekst i næringer med et sjørettet transportbehov, er en stadig mer globalisert verdenshandel, klimaendringene samt energipriser på verdensmarkedet. Både Polhavrapporten og Rederiforbundet konkluderer med klare forventninger til økt aktivitet i Arktis. For alle relevante virksomhetsområder forventes økt sjørettet transport. Klimaendringer tilgjengeliggjør havområder større deler av året, og åpner for både ny næringsvirksomhet og nye transportruter. Så lenge det ikke fins energikilder som i større grad kan erstatte etterspørselen etter olje og gass, vil det være interessant å lete etter nye drivverdige felt. Stor etterspørsel og høyt prisnivå driver frem teknologisk utvikling og innovasjon. Dette gjør at felt i tidligere «utilgjengelige områder», åpnes. Klimaendringer er også en medvirkende årsak til at fiskeriene trekker nordover. Rundt Svalbard og i Barentshavet fangstes det stort sett hele året. Havområdene og klimaet er krevende. Dette utfordrer både sikkerhetsnivå og krav til SAR og hvilke typer fartøy fiskeflåten bruker. Med økt aktivitet er det sannsynlig at etterspørselen fra fiskeflåten forsterkes, eks. transporttjenester, havn- og skips-/mannskapsrelaterte tjenester. Det synes klart at behovet allerede er tilstede for mer/større og (bedre) tilrettelagt sjørettet infrastruktur: Havn, sjørettet næringsareal, FoU, sikkerhets- og ressurskontrollfunksjoner, SAR, osv. Dette vil det arbeides videre med i overordnet del (40+ år), strategisk plan (12 år) og handlingsdel (4 år) STRUKTUR HG GU utkast hg Ref.gr Til workshop/seminar hg kb/gu gu Til au-møte Hg msaa Til au-møte hg REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Sjølundvn 2 Postboks 2274, 9269 TROMSØ Tlf multiconsult.no Side 59 NO MVA

60 Strategisk havneplan, Longyearbyen Delrapport, Statusbeskrivelse multiconsult.no INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Bakgrunn Overordnet forankring... 5 Mål for planarbeidet Prosess Overordnede rammer og føringer Jurisdiksjon og internasjonale avtaler og andre lover / forskrifter med relevans for havnas drift Svalbardtraktaten... 8 Svalbardmiljøloven Bergverk og mineraler... 8 Olje og gass Svalbardmeldingen Nordområdemeldingen Økt skipsfart i Polhavet. Muligheter og utfordringer for Norge St. Meld. 26 ( ) Nasjonal transportplan Lov om havner og farvann (havne- og farvannsloven) Lokale planer og vedtak Lokalsamfunnsplan Arealplaner Delplan Longyearbyen havn/bykaia Delplan for Hotellneset Skipstrafikk i Svalbardsonen Innseiling og maritime forhold, Longyearbyen havn Statusbeskrivelse for nærings-/aktivitetsområder ved Longyearbyen Havn Reiselivsnæringen Kull Beredskap, søk og redning Grense- og ressurskontroll FoU-aktiviteter Longyearbyen havn Informasjonskilder status 05. september 2013 / Revisjon 05 Side 4 av 33 Side 60

61 Strategisk havneplan, Longyearbyen Delrapport, Statusbeskrivelse multiconsult.no 1 Innledning 1 Innledning 1.1 Bakgrunn Det ble vedtatt å utarbeide strategisk havneplan i forbindelse med behandlingen av budsjett 2013, handlingsprogram og økonomiplan (ref. planprogram 2013/73-1). Planprogram ble utarbeidet av Longyearbyen lokalstyre(ll) i hht. Svalbardmiljøloven 50, 2. ledd. Tematisk avgrensning for strategisk havneplan er Longyearbyens kjerneoppgaver og strategier for å løse disse oppgavene på best mulig måte. Longyearbyen lokalstyre v/bydrift KF (LL) har engasjert Multiconsult (MC) for gjennomføring av prosess og utarbeidelse av strategisk havneplan for Longyearbyen havn (LH). Denne delrapporten sammenfatter status innenfor myndighet (lover, m.m.) og ulike virksomhetsområder. Rapporten brukes som grunnlagsinformasjon for det videre arbeidet med målsettinger og strategier på lang og kort sikt. 1.2 Overordnet forankring Norge har et særskilt ansvar og «den fulle og uinnskrenkede suverenitet over Svalbard» i hht. Svalbardtraktaten. Svalbards geografiske plassering i Nordområdene gir Norge en sentral posisjon sirkumpolært, og dette representerer også store muligheter for vekst på flere nærings- og virksomhetsområder. Svalbards betydning er understreket fra politisk hold i Regjeringens Nordområdemelding, i Nasjonal Transportplan, for å nevne noen. Det har over tid vært endringer i norsk oppfatning av hvor stor den norske bosettingen/aktiviteten skal være på Svalbard. Stortingsmelding nr. 40 ( ) vektlegger balansen i forhold til øvrige nasjoners tilstedeværelse, mens Stortingsmelding nr. 50 ( ) sier opprettholdelse av eksisterende nivå. Den siste Svalbardmeldingen, Stortingsmelding nr. 22 ( ), er mer offensiv og skisserer vekst innen flere næringsområder i tillegg til at meldingen fremhever de litt «større» perspektivene: Suverenitetshevdelse Overholdelse av Svalbardtraktaten Ro og stabilitet (politisk, næringsmessig) Bevare villmarksnatur Opprettholdelse av norsk samfunn på øygruppen Nordområdene er denne regjeringens viktigste strategiske satsingsområde, og svalbardmeldingen er et viktig tillegg til nordområdestrategien. De senere årenes nordlige sjøtransportruter mellom Europa og Asia, styrker Svalbards strategiske posisjon. Det samme gjør delelinjeavtalen i Barentshavet mellom Norge og Russland. Klimaendringer vil både skape nye muligheter, trusler og utfordringer. Mulighetene knytter seg til transportruter og nye næringsområder. Trusler og utfordringer knyttes blant annet til temperaturstigninger og issmelting, endringer for arter og økosystemer, klimaendringer (mer ustabilt vær), osv. Felles for de fleste virksomhetsområdene det i dag er aktivitet på, er behovet for sjøtransport, og i dag har Longyearbyen havn i praksis ingen ledig havnekapasitet. Det er registrert et behov for økt havnekapasitet og/eller tilgang på sjørettete næringsarealer innen reiselivsnæringen, forskningsaktiviteter, beredskap og status 05. september 2013 / Revisjon 05 Side 5 av 33 Side 61

62 Strategisk havneplan, Longyearbyen Delrapport, Statusbeskrivelse multiconsult.no 1 Innledning SAR, ressurskontroll og grensevakt, transport av forsyninger til samfunn og næringsliv, ressurskartlegginger offshore og mulig fremtidig utbygging, utvinning og drift, osv. Det kan heller ikke utelukkes fremtidig behovsøkning for uttransport av kull og evt. andre mineraler. I tillegg til kjent aktivitetsøkning på Svalbard kjenner man til planlagt aktivitetsøkning både på Grønland, Jan Mayen og i Russland på bergverk og mineralleting/-utvinning, petroleumsressurser, for å nevne noen. For at vekstpotensialet skal kunne gi aktivitetsøkning, må ny egnet infrastruktur etableres. 1.3 Mål for planarbeidet Planprogrammet definerer følgende målsettinger: Langsiktige mål Strategisk havneplan er retningsgivende og tydelig styringsverktøy i kontakt med nasjonale myndigheter angående utforming av Svalbardpolitikk og svalbardbudsjett Strategisk havneplan er retningsgivende og tydelig styringsverktøy for Longyearbyen lokalstyres politiske og administrative ledelse Strategisk havneplan omhandler Longyearbyen havns hovedutfordringer Resultatmål Planprosessen er den viktigste arenaen for overordnede diskusjoner og fremtidsvisjoner for utviklingen av Longyearbyen havn Plandokumentet er et entydig styringsdokument med tydelige føringer for utvikling og drift av Longyearbyen havn Plandokumentet beskriver arealbehov for grunnlag for revisjon av arealplan Prosessmål Plandokumentet gir grunnlag for prioriteringer ved utarbeidelse av budsjett, økonomiplan og handlingsprogram Planarbeidet har god forankring i Longyearbyen lokalstyre, både politisk og administrativt Det legges opp til bred medvirkning med næringsliv, grunneier og andre aktører for å forankre planen i lokalsamfunnet 1.4 Prosess I oppstartmøtet ble det besluttet en tredeling av arbeidet som innebærer: 1. Overordnet, langsiktig del. Målsettinger og strategier utformes bl.a. på bakgrunn av arbeidet på samling/workshop 2. Langsiktig strategisk del. Planprosess og innhold samordnes i størst mulig grad med Lokalsamfunnsplanens strategiske del og skal ha et 12 års perspektiv. Havneplanens strategiske del bygges opp som en sektorplan 3. Handlingsplan, 4 års perspektiv. Innrettes som en forretningsplan (kortversjon). Oppdragsgiver forutsetter bred deltakelse fra politisk side, undervisning/forskning og fra næringslivet i Longyearbyen i prosessen. Arbeidet starter med en workshop. I tillegg til å omhandle aktivitet og status 05. september 2013 / Revisjon 05 Side 6 av 33 Side 62

63 Strategisk havneplan, Longyearbyen Delrapport, Statusbeskrivelse multiconsult.no 1 Innledning perspektiver for eksisterende virksomhetsområder, skal arbeidet også ta høyde for nye mulige/aktuelle virksomhetsområder status 05. september 2013 / Revisjon 05 Side 7 av 33 Side 63

64 Strategisk havneplan, Longyearbyen Delrapport, Statusbeskrivelse multiconsult.no 2 Overordnede rammer og føringer 2 Overordnede rammer og føringer 2.1 Jurisdiksjon og internasjonale avtaler og andre lover / forskrifter med relevans for havnas drift Svalbardtraktaten Svalbardtraktaten av 9. februar 1920 gir Norge «den fulle og uinnskrenkede suverenitet» over Svalbard. Svalbardloven av 17. juli 1925 slår fast at «Svalbard er en del av kongeriket Norge». Polaravdelingen i Justisdepartementet koordinerer forvaltningens behandling av saker vedrørende Svalbard. Koordineringen foregår i hovedsak gjennom Det interdepartementale polarutvalg. Polaravdelingen har også det overordnede ansvaret for Sysselmannen, regjeringens øverste representant på Svalbard. Svalbardtraktaten 1 sier i de to første artikler hvilken geografisk avgrensning og hvilke rettigheter som forvaltes av Norge. Avtalen er ratifisert av Norge, Amerikas Forente Stater, Danmark, Frankrike, Italia, Japan, Nederland, Storbritannia og Sverige. Traktaten er ratifisert av samtlige nevnte signatarmakter og ratifikasjonsdokumentene er deponert i Paris. Traktaten er tiltrådt av Russland og flere andre nasjoner Svalbardmiljøloven LOV nr 79: Lov om miljøvern på Svalbard (svalbardmiljøloven) 1. (lovens formål) Denne lov har til formål å opprettholde et tilnærmet uberørt miljø på Svalbard når det gjelder sammenhengende villmark, landskap, flora, fauna og kulturminner. Innenfor denne ramme gir loven rom for miljøforsvarlig bosetting, forskning og næringsdrift. 2. (virkeområde) Med de begrensninger som følger av folkeretten gjelder loven for Svalbards landområder med sjøområdet ut til territorialgrensen Bergverk og mineraler «Bergverksordning for Spitsbergen (Svalbard) fremlagt av den norske regjering» (FOR nr 3767) 2 gjelder rett til å søke etter, erverve og utnytte naturlige forekomster av kull, jordoljer og andre mineraler og bergarter. På like vilkår gjelder dette: a) Alle undersåtter av de stater som har ratifisert eller sluttet sig til Spitsbergentraktaten. b) Selskap som er hjemmehørende og lovlig stiftet i noen av de nevnte stater. 1 LOV nr 00: Traktat mellem Norge, Amerikas Forente Stater, Danmark, Frankrike, Italia, Japan, Nederlandene, Storbritannia og Irland og de britiske oversjøiske besiddelser og Sverige angående Spitsbergen status 05. september 2013 / Revisjon 05 Side 8 av 33 Side 64

65 Strategisk havneplan, Longyearbyen Delrapport, Statusbeskrivelse multiconsult.no 2 Overordnede rammer og føringer Kilde: Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard Olje og gass «Forskrift om sikkerhet for undersøkelse og leteboring etter petroleumsforekomster på Svalbard» (FOR nr 250) 3 gjelder sikkerhet i forbindelse med undersøkelse, leteboring etter petroleumsforekomster eller andre undersøkelser i henhold til Bergverksordningen for Svalbard der petroleumsforekomster kan påtreffes i Svalbards landområder og sjøområdet ut til territorialgrensen. Petroleumstilsynet bestemmer hva som omfattes av denne forskriften. Med sikkerhet forstås operasjonelle, tekniske og beredskapsmessige forhold av betydning for menneske, miljø og de økonomiske verdier innretninger representerer status 05. september 2013 / Revisjon 05 Side 9 av 33 Side 65

66 Strategisk havneplan, Longyearbyen Delrapport, Statusbeskrivelse multiconsult.no 2 Overordnede rammer og føringer 2.2 Svalbardmeldingen Fra St.meld. nr. 22 ( ) «Svalbard» heter det blant annet: Svalbard er Norges nordligste region og en inngår i regjeringens nordområdestrategi. Norsk Svalbard-politikk legger vekt på konsekvent og fast håndhevelse av suvereniteten, korrekt overholdelse av Svalbardtraktaten og kontroll med at traktaten blir etterlevd, bevaring av ro og stabilitet i området, bevaring av områdets særegne villmarksnatur og opprettholdelse av norske samfunn på øygruppen Regjeringen ønsker videre å legge til rette for opprettholdelse av en robust norsk bosetning i Longyearbyen og til videreføring av et levedyktig Svalbardsamfunn der miljøforvaltning, forskning, høyteknologi, kulldrift og reiseliv forenes innenfor rammer som sikrer at øygruppen bevares som et av verdens best forvaltede villmarksområder. 2.3 Nordområdemeldingen Meld. St. 7 ( ) «Nordområdene. Visjon og virkemidler» (Nordområdemeldingen), slo fast at Regjeringen vil legge til rette for sikker sjøtransport og maritim næringsvirksomhet i nord. Utviklingen av Svalbard som plattform for internasjonal miljø- og klimaforskning vektlegges. Den etter hvert veletablerte infrastrukturen for forskning på klimaområdet gjør Svalbard spesielt interessant i denne sammenheng. Som en følge av økt aktivitet i nordområdene vil regjeringen styrke sjøsikkerheten i farvannene rundt Svalbard. Dette skal blant annet gjøres ved at havne- og farvannsloven gjøres gjeldende og ved at det etableres en formalisert kjentmannstjeneste. I tillegg til dette foreslås det å gi ny skipsikkerhetslov anvendelse for Svalbard Økt skipsfart i Polhavet. Muligheter og utfordringer for Norge UD har nedsatt en faggruppe med oppdrag å vurdere norske interesser i lys av at nordlige hav- og kystområder i økende grad blir tilgjengelig for skipsfart. Oppdraget kom som en direkte oppfølging av Nordområdemeldingen. Overnevnte rapport (datert ) sammenfatter eksisterende kunnskap som er utviklet i kunnskaps-, forvaltnings- og næringsmiljøer. Fra rapporten gjengir vi hovedpunkter som er særlig relevant for Svalbard, og disse fremkommer i kap St. Meld. 26 ( ) Nasjonal transportplan Det er flere områder i NTP som omhandler Svalbard, men særlig relevant for Strategisk havneplan er kapittel 8.3.5: status 05. september 2013 / Revisjon 05 Side 10 av 33 Side 66

67 Strategisk havneplan, Longyearbyen Delrapport, Statusbeskrivelse multiconsult.no 2 Overordnede rammer og føringer Oppgradering av havneinfrastrukturen på Svalbard Nordområdene, medregnet Svalbard, er blant de områder i verden som er under størst påvirkning av klimaendringer, og områdene er samtidig generelt preget av økt aktivitet. Mindre is gjør området lettere tilgjengelig for ferdsel og annen virksomhet. Utviklingen de senere år viser at skipstrafikken til de arktiske områdene øker både i antall og omfang, og dette gjelder særlig cruisetrafikken. I St.meld. nr. 22 ( ) Svalbard er det beskrevet at et isfritt polhav sommerstid, vil kunne føre til helt nye ruter for den internasjonale skipsfarten mellom øst og vest. I lys av en større kommersiell og industriell aktivitet i Polhavet, vil Longyearbyen måtte påregne å få økt betydning som base for rednings- og forurensingsberedskap, og som base for tilbud av maritime tjenester. I den sammenheng vil eksisterende kunnskap og kompetanse om arktisk teknologi og logistikk som finnes i ulike miljøer i Longyearbyen, kunne være en ressurs som kan videreutvikles. En økende maritim aktivitet i området vil også stille krav til en styrking av rednings- og beredskapsarbeidet på øygruppen og i tilstøtende havområder. Longyearbyen har i dag tre kaier: Gamlekaia, Kullkaia og Bykaia. Gamlekaia og Bykaia eies og drives av Longyearbyen lokalstyre. Bykaia er Longyearbyens offentlige kaitilbud, og benyttes i dag av cruise- og turistbåter, fiske-, fangst- og forskningsfartøyer, lasteskip og Kystvakten. Longyearbyen lokalstyre arbeider med nye arealplaner, og blant disse er plan for havneområdet og behov for havnekapasitet. Det er videre laget en utbyggingsplan for havneinfrastrukturen, som er anslått til å koste 400 mill. kr. Som på fastlandet er det kommunen, og i dette tilfellet lokalstyret, som har ansvar for drift og utvikling av offentlige havner. Dette gjelder i utgangspunktet også for havnen i Longyearbyen. Dette betyr at lokalstyret må prioritere midler, ev. med bidrag fra næringsvirksomhet og lokale aktører, for å få realisert nødvendige oppgraderinger av havneanleggene. I Svalbardmeldingen beskrives økningen i skipsanløp til Longyearbyen. Hovedutfordringen for Longyearbyen er å betjene den ulike skipstrafikken innenfor en forholdsvis kort sesong, med eksisterende kapasitetsbegrensninger ved havneanleggene. Under behandlingen av meldingen framhevet Stortinget bl.a. de sterke nasjonale interesser og folkerettslige forpliktelser som er knyttet til øygruppen. Stortinget mente videre at dette tilsier et sterkt statlig engasjement, herunder opprustning og utbygging av tung infrastruktur som havnefasiliteter. På bakgrunn av de helt spesielle forholdene på Svalbard, og som en del av regjeringens nordområdepolitikk, settes det av inntil 200 mill. kr i statlige midler i planperioden til oppgradering og bygging av ny havneinfrastruktur i Longyearbyen. Det legges derfor til grunn at lokalstyret planlegger videre med sikte på bygging av nye havneanlegg i Longyearbyen, og at prosjektene ev. realiseres med bidrag fra lokale aktører og privat næringsvirksomhet. 2.5 Lov om havner og farvann (havne- og farvannsloven). Havne- og farvannsloven ble gjort gjeldende på Svalbard 1. mai 2008 i en egen forskrift. Da den nye havneog farvannsloven trådte i kraft 1. januar 2010, ble også forskriften som gjør loven gjeldende på Svalbard endret. Bakgrunnen for å innføre havne- og farvannsloven på Svalbard er å styrke sjøsikkerheten og bedre muligheten til å organisere havnedriften på Svalbard. Ved å innføre havne- og farvannsloven på Svalbard etableres et tilsvarende system og regelverk som på fastlandet status 05. september 2013 / Revisjon 05 Side 11 av 33 Side 67

68 Strategisk havneplan, Longyearbyen Delrapport, Statusbeskrivelse multiconsult.no 2 Overordnede rammer og føringer I den nye forskriften er posisjonsrapportering for fartøy i farvannene ved Svalbard tatt inn, i tillegg til egne bestemmelser om havnesikring. Veileder til Forskrift av 11. april 2008 nr. 342 om «Havner og farvann på Svalbard» ble utarbeidet på grunnlag av høringsnotat om innføring av havne- og farvannsloven på Svalbard. 1. Lovens formål Loven skal legge til rette for god fremkommelighet, trygg ferdsel og forsvarlig bruk og forvaltning av farvannet i samsvar med allmenne hensyn og hensynet til fiskeriene og andre næringer. Loven skal videre legge til rette for effektiv og sikker havnevirksomhet som ledd i sjøtransport og kombinerte transporter samt for effektiv og konkurransedyktig sjøtransport av personer og gods innenfor nasjonale og internasjonale transportnettverk. 2. Lovens virkeområde Loven gjelder her i riket, herunder i territorialfarvannet og indre farvann. For elver og innsjøer gjelder loven likevel bare så langt de er farbare med fartøy fra sjøen. Departementet kan i forskrift gi loven en videre anvendelse for elver og innsjøer enn det som følger av annet punktum. Loven gjelder for Svalbard og Jan Mayen i den utstrekning Kongen bestemmer. Kongen kan gjøre unntak fra loven og fastsette slike særlige regler som de stedlige forholdene tilsier. Kongen i statsråd kan bestemme at loven helt eller delvis skal gjelde i Norges økonomiske sone og i jurisdiksjonsområder etablert i medhold av lov 17. desember 1976 nr. 91 om Norges økonomiske sone. Departementet kan gi forskrifter om at sjø- og landområder samt arbeid, anlegg og tiltak knyttet til forsvarsmessige formål unntas fra loven. Losplikt: Regjeringen bestemte i 2011 at det skal innføres en statlig lostjeneste for all skipstrafikk i farvannet ved Svalbard på tilsvarende måte som for fastlandet. Målet med dette er å redusere risikoen for uønskede hendelser ved sjøtransport på Svalbard slik at skade på liv, helse og miljø kan unngås. Seilas ved Svalbard byr på spesielle utfordringer i forhold til fastlandet, og navigasjonsforholdene rundt øygruppen er krevende. En statlig lostjeneste vil således utgjøre et viktig bidrag til redusert risiko for sjøulykker. Forskrift om lostjenesten på Svalbard gjør losloven med tilhørende forskrifter gjeldende på øygruppen. Det er i forskriften gjort enkelte tilpasninger ut fra de stedlige forhold. Forskrift om lostjeneste på Svalbard trådte i kraft 1. juli Etter trinnvis innføring blir det full losplikt i Longyearbyen havn har inngått avtale med Kystverket om tilbringertjeneste de neste årene. En losfri led til Ny-Ålesund har vært vurdert, men ble forkastet. Større cruiseskip som ikke først ankommer Longyearbyen hvor losen kan borde, har dermed en «omvei» på 4-6 timer for å hente los i Isfjorden. I 2012 gjaldt dette 14 anløp, iflg. Kings Bay status 05. september 2013 / Revisjon 05 Side 12 av 33 Side 68

69 Strategisk havneplan, Longyearbyen Delrapport, Statusbeskrivelse multiconsult.no 2 Overordnede rammer og føringer Figur: Losbordingspunkt. Fra Longyearbyen havn status 05. september 2013 / Revisjon 05 Side 13 av 33 Side 69

70 Strategisk havneplan, Longyearbyen Delrapport, Statusbeskrivelse multiconsult.no 3 Lokale planer og vedtak 3 Lokale planer og vedtak 3.1 Lokalsamfunnsplan Plan- og bygningsloven gir bestemmelser om utarbeiding av kommuneplan - strategisk del (lokalsamfunnsplan). Planen skal: ta stilling til langsiktige utfordringer, mål og strategier for lokalsamfunnet som helhet og lokalstyret som organisasjon være grunnlaget for sektorenes planer og virksomhet i lokalsamfunnet legges til grunn for Longyearbyen lokalstyres egen virksomhet og være retningsgivende for andre myndigheters virksomhet i lokalsamfunnet gi grunnlag for lokalstyrets prioritering av ressurser, planleggings- og samarbeidsoppgaver og konkretisering av tiltakene innenfor lokalstyrets økonomiske rammer Lokalsamfunnsplanen er sammen med arealplanleggingen en del av den langsiktige planleggingen i Longyearbyen lokalstyre. Tidsperspektivet er 8-10 år, med rullering hvert 4. år. Som et retningsgivende styringsverktøy for politisk og administrativ ledelse, er arbeidet med lokalsamfunnsplanen er den viktigste arenaen for overordnede diskusjoner om fremtidig utvikling av lokalsamfunnet. Administrasjonsutvalget vedtok i møte 31. januar 2012, sak 5/12, å starte arbeidet med rullering av lokalsamfunnsplanen. Planprosessen pågår. 3.2 Arealplaner Arealplanen for Longyearbyen vedtatt i 2009, styrer bruken av områdene de omfatter, og skal ivareta miljøet. Longyearbyen lokalstyre er arealplanmyndighet i Longyearbyen planområde, mens grunneiere utarbeider planer i de andre bosetningene og Sysselmannen er arealplanmyndighet og klageinstans. Tiltak utenfor nevnte område, behandles av Sysselmannen. Følgende planområder har egne arealplaner: Planområde Planansvarlig Godkjent Longyearbyen Longyearbyen lokalstyre 2009 Sveagruva Store Norske 2012 Ny-Ålesund Kings Bay as 2009 Barentsburg Trust Arktikugol 2004 Pyramiden Colesbukta Trust Arktikugol Trust Arktikugol status 05. september 2013 / Revisjon 05 Side 14 av 33 Side 70

71 Strategisk havneplan, Longyearbyen Delrapport, Statusbeskrivelse multiconsult.no 3 Lokale planer og vedtak Kartutsnitt Svalbard med Isfjorden og Van Mijenfjorden. Kilde: Sysselmannen Arealplankartet som dekker Longyearbyen tettsted omfatter 6,99 km 2, dvs. nesten syv tusen dekar. Av dette er rundt fem tusen dekar natur- og friluftsområder. Resten er verneområder, byggeområder og trafikkområder. Havneområdet utgjør 104 dekar. Om havn sier arealplanen følgende i kap : «Havneområdet foreslås uendret i forhold til gjeldende plan. Det forutsettes imidlertid at det settes i gang en egen havneutredning og at resultatet av denne innpasses i planen på et senere tidspunkt. Det forutsettes at denne utredningen analyserer nærmere hva en kan forvente av utvikling i havneaktivitet og hva denne vil kreve av kaier og landområder. Her er blant annet påpekningen i stortingsmeldingen av at et varmere polhav kan gi nye seilingsruter og flytting av fiskeriaktivitet et viktig utgangspunkt, siden disse endringene kan gi behov for havnearealer, arealer til mer omfattende redningstjeneste osv.» I arealplankartet for Longyearbyen planområde er det markert at det lages egne delplaner for havneområdene. Kartutsnittet under viser eksisterende plankart for bykaia, se her for nærmere informasjon: status 05. september 2013 / Revisjon 05 Side 15 av 33 Side 71

72 Strategisk havneplan, Longyearbyen Delrapport, Statusbeskrivelse multiconsult.no 3 Lokale planer og vedtak Planbeskrivelse for delplan havn/bykaia (datert ) skisserer mulig utvidelse av området og det vises til kommende «Delplan for utvidelse av Longyearbyen Havn» Delplan Longyearbyen havn/bykaia I «Planbeskrivelse. Delplan Longyearbyen havn/bykaia» ( ) fremgår det at Bydrift KF ønsker å utvide dagens kapasitet ved Longyearbyen havn/bykaia og utvikle havna i et langsiktig perspektiv. Ny plan erstatter reguleringsplanen «Bykaia Longyearbyen, Områdeplan 1999». Utviklingen på lang sikt tilsier at havna utvides mot vest, og dette skal behandles i en egen delplan. Formålet er å legge til rette for næringsutvikling, bedre arealutnyttelse innenfor havneområdet samt tilrettelegge for utbygging av nødvendig infrastruktur, herunder atkomst og plassering status 05. september 2013 / Revisjon 05 Side 16 av 33 Side 72

73 Strategisk havneplan, Longyearbyen Delrapport, Statusbeskrivelse multiconsult.no 3 Lokale planer og vedtak Illustrasjon fra «Planbeskrivelse. Delplan Longyearbyen havn/bykaia», Rambøll Planprosess pågår Delplan for Hotellneset Den vedtok lokalstyret «Delplan for kullkaia på Hotellneset, Longyearbyen». Bakgrunnen for planarbeidet var at lasteanlegget ble ødelagt i 2011 og gjorde at verken dette eller kullkaia kunne brukes. Eier av anlegget og tiltakshaver, Store Norske Spitsbergen Kullkompani, er nå i ferd med å rehabiliterekaianlegg som også har plass til nytt lasteanlegg. I beskrivelsen og bestemmelsene fremgår det at delplanen dekker et landområde på 47 daa og berører områder som er avsatt til naust og gruvedrift med tilhørende aktiviteter. I tillegg kommer arealer med formål som vei og veiareal, kai og havneområde i sjø. Vedtatt delplan til arealplanen for kullkaia på Hotellneset: status 05. september 2013 / Revisjon 05 Side 17 av 33 Side 73

74 Strategisk havneplan, Longyearbyen Delrapport, Statusbeskrivelse multiconsult.no 3 Lokale planer og vedtak Status er at rehabilitering av kai pågår status 05. september 2013 / Revisjon 05 Side 18 av 33 Side 74

75 Strategisk havneplan, Longyearbyen Delrapport, Statusbeskrivelse multiconsult.no 4 Skipstrafikk i Svalbardsonen 4 Skipstrafikk i Svalbardsonen Fra Vardø Trafikksentral er det innhentet informasjon om trafikken i Svalbardsonen gjennom et år. Generelt er det store sesongsvingninger med en topp gjennom året i perioden juli-oktober. Data fra VTS viser at trafikken stort sett er den samme fra år til år med samme sesongsvingninger og samme antall og type båter. Det presiseres at gjennomgangen under er generell beskrivelse av aktiviteten i området basert på informasjon fra VTS NOR, ikke skipsanløp til Longyearbyen havn. Fiskefartøy: Det foregår fiske i Svalbard sonen hele året og rundt hele øygruppen med en topp fra august til desember. Hovedsakelig foregår fisket rundt Bjørnøya, Hopen, sør og vest siden av Svalbard. Fra januar til mai er der ca fartøy. Fra juni-august er der ca fartøy. Fra september-desember er der ca fartøy. Cruiseskip: Hovedsesongen for cruiseskip på Svalbard er fra juni til og med september. Denne trafikken er delt i 3 segmenter. Oversjøisk cruise som normalt består av større skip hvor Svalbard er et av destinasjonene på cruiset. Disse skipene tar opp til 3800 passasjerer. Ekspedisjonscruise er kystcruise som går rundt øygruppen og har Longyearbyen som utgangspunkt. Ekspedisjonscruise utføres med små og mellomstore passasjerskip som tar passasjerer. Siste segment er dagscruise i Isfjorden med utgangspunkt i Longyearbyen, og utføres med små fartøy opptil 40 meter og 90 passasjerer. VTS (Vardø trafikksentral) opplyser at sesongen starter i mai med ca 2 skip. I juli-august er det skip, rundt 10 i september, og 2-4 skip helt til slutt i sesongen frem til oktober. Se for øvrig statistikk i kap. 6. I Longyearbyen havn kan samtidighet være utfordrende, og skip henvises da til ankringsområder og passasjerer tendres inn/ut. Flere snuoperasjoner gjennomføres årlig for cruiseskip. Det innebærer at skip bytter passasjerer og/eller mannskap. Dette er operasjoner som er krevende med tanke på logistikk: Charterflyvninger og/eller rutefly, busstransport, tømming og klargjøring av skip for ny seiling, tollklarering, osv. I tillegg representerer snuhavnoperasjoner stor verdiskaping: Overnatting og bespisning på hotell i Longyearbyen for de som ankommer Svalbard og/eller de som reiser ut, bruk av opplevelses- og aktivitetsleverandører, shopping, m.v. Cargo/tørrlast: Disse går i fast trafikk til og fra Svalbard. Skipene er lengdemeter og anløper Svea, Barentsburg, Longyearbyen og Ny Ålesund. Det er 2 skip i fast rute og 5-6 andre tørrbulkskip som har tilfeldige anløp med ca turer i året til sammen. Der er også fryseskip på ca meter som tar i mot fisk fra russiske trålere som opererer i fjordene vestsiden av Svalbard og rundt Bjørnøya. Det ligger ca 2-4 slike båter stort sett hele året gjennom i disse farvannene status 05. september 2013 / Revisjon 05 Side 19 av 33 Side 75

76 Strategisk havneplan, Longyearbyen Delrapport, Statusbeskrivelse multiconsult.no 4 Skipstrafikk i Svalbardsonen Forskningsfartøy: Forskningsfartøy driver sin virksomhet året rundt på Svalbard, med en topp på sommer og i høstmånedene. Det er ca 1-2 forskningsfartøy i Svalbardsonen hele året, men i perioden juli til september er der en topp på 5-8 fartøy. Størrelsen på fartøyene er meter. Kullfrakt: Det er ca anløp av skip som frakter kull fra Svea i løpet av juli til desember. I løpet av høstmånedene har også Barentsburg og Longyearbyen anløp av 2 til 3 bulkskip. Seismikk: I perioden fra juni til oktober er der ca 2-4 seismikkskip i arbeid ved Bjørnøya og S/SØ av Svalbard. Longyearbyen Havn opplyser i tillegg at det siden 2009 har vært trafikk til og fra aktivitet ved Øst-Grønland. Dette har vært seismikkfartøy, isbrytere og fartøy som har supply- og støttefunksjoner. Tankskip: Det er tankskip som forsyner fiskeflåten, cruiseskip, Svea, Longyearbyen, Barentsburg og Ny Ålesund med drivstoff. Disse båtene er fra meter lange og trafikkerer i Svalbardsonen fra april til desember. Antallet er ca 10 fartøy gjennom hele året. Om transport av oljeprodukter og Nordøstpassasjen: Kystverket utarbeider risikolaststatistikk for transport av oljeprodukter til og fra det nordlige Russland. Statistikken som Vardø trafikksentral, NOR VTS utarbeider inneholder fakta om lastemengde, antall fartøy, gjennomsnittlig lastemengde pr. fartøy, hvilken type last fartøyene har, hvor fartøyene kommer fra og hvor de skal, hvilke flaggstater fartøyene er registrert i, fartøyenes alder og skrogtype status 05. september 2013 / Revisjon 05 Side 20 av 33 Side 76

77 Strategisk havneplan, Longyearbyen Delrapport, Statusbeskrivelse multiconsult.no 4 Skipstrafikk i Svalbardsonen Figur fra VTS NOR årsrapport Statistikken studeres nøye ved Kystverkets beredskapsavdeling og bidrar i betydelig grad i planleggingen av oljevernberedskap. I perioden økte antall seilaser med petroleumsdestillater fra 168 i 2010 til 206 i Samtidig gikk antall seilaser med råolje ned fra 77 i 2010 og 48 i De største utskipingshavnene er Murmansk og Arkhangelsk. De største lossehavnene er Rotterdam og Amsterdam. NOR VTS har ikke registrert noen petroleumstransporter av fartøy med enkelt skrog i I august 2012 var første registrerte oljetransport i transitt langs norskekysten, hvor seilingsruten gikk gjennom Nordøstpassasjen. Kystverket opplyser på sine hjemmesider at det i løpet av 2012 ble registrert 8 seilas gjennom Nordøstpassasjen hvorav 4 fartøyer førte petroleumslast, to var bulkskip og to ble foretatt av isbrytere med ankomsthavn Helsinki. Seilingene ble gjort i august, september, oktober og november. Av oljetransporter i transitt langs norskekysten kom det tonn med petroleumsprodukter gjennom Nordøstpassasjen i I tillegg var det en seilas fra Melkøya til Tobata/Kitakyushu i Japan på tonn LNG som også benyttet ruten. Totalt ble det registrert tonn petroleumsprodukter gjennom Nordøstpassasjen. VTS NOR opplyser at det er relativt nye fartøyer som har forestått oljetransporter i nord i perioden En meget stor prosentandel av fartøyene er bygd i 2002 eller senere. Fartøy eldre enn 20 år er noen bulkfartøy, samt et eldre fartøy som brukes til bunkring av fiskeflåten i Barentshavet og rapporterer hver gang det er inne i norsk sone status 05. september 2013 / Revisjon 05 Side 21 av 33 Side 77

78 Strategisk havneplan, Longyearbyen Delrapport, Statusbeskrivelse multiconsult.no 5 Innseiling og maritime forhold, Longyearbyen havn 5 Innseiling og maritime forhold, Longyearbyen havn Innseiling: Isfjorden strekker seg 55 nautiske mil innover i landet fra Isfjord Radio og er ca. 13 nautiske mil på det bredeste, halvveis inni fjorden. Adventfjorden skjærer rundt 4 nautiske mil sørøst midtveis inn fra Isfjorden til Longyearbyen. Innseilingen til Adventfjorden er godt merket med lykter på sørsiden på Vestpynten og Adventpynten. Hele sletten innenfor denne strekningen heter Hotellneset og Svalbard lufthavn Longyearbyen er anlagt på denne sletten. Innenfor Adventpynten ligger kullager og lasteanlegg (SNSK). Mindre fartøy kan ankre langs land mellom Adventpynten og den gamle kullkaia, men bunnen er bratt og avfallende, med fare for å drive av under sterk fralandsvind. Større fartøy kan ankre over hele fjorden på innsiden av Adventpynten. (Kilde: Den Norske Los) Longyearbyen Havn: Bykaia (med tender flytekai), Kullkaia og Gammelkaia er ISPS terminaler 4. Bykaia er 85 meter lang betongkai og har dyptgående på min. 8,4 meter Gamlekaia er nå 54 meter lang spuntkai med dyptgående på 6 meter Kullkaia er også en spuntkai med 64 meter tillegg og 10 meter dyptgående Spuntarbeidene på Kullkaia og Gamlekaia er ferdigstilt i 2013 og kaiene er overlevert. Begge skal «sette seg» og får fast dekke i I havna er det ca. 1,5 meter differanse mellom høy- og lavvann. Havna har begrenset liggekapasitet da etterspørselen normalt overstiger tilbudet. For å bøte på kapasitetsproblemene i Longyearbyen havn ble det i 2009 etablert en plastflytekai som betjener fartøy opp til 60 meter. Ved Bykaia er det vann og strøm til skip. Ved gjestehavna for fritidsfartøy (sommerstid) tilbys dieselfylling og tilgang til serviceavdeling i havnebygget. Bunkers er tilgjengelig fra Gammelkaia. Til skip med krav til større dyptgående enn ved Gamlekaia, leveres bunkers med shuttle. Havna har to fartøy for bistand til manøvrering og fortøyning. Begge kan gjennomføre mindre tauingsoppdrag, har thrust på mellom 2-4 tonn, og er multifunksjonsfartøy. Våren 2014 vil havna motta et nytt losfartøy som erstatter fartøyet Fjell. 4 Dyptgående er oppgitt ved LAT (laveste astronomiske tidevann) for Bykaia, ref. Den Norske Los, Statens Kartverk Sjø, Informasjon om Gamlekaia og Kullkaia er fra Multiconsult (geotekn. avd.) status 05. september 2013 / Revisjon 05 Side 22 av 33 Side 78

79 Strategisk havneplan, Longyearbyen Delrapport, Statusbeskrivelse multiconsult.no 5 Innseiling og maritime forhold, Longyearbyen havn status 05. september 2013 / Revisjon 05 Side 23 av 33 Side 79