Forfall meldes til Infotorget på e-post eller på telefon

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Lokalstyret Tidspunkt: , kl 19:00 Sted: Næringsbygget, 3. etg., møterom Newtontoppen Forfall meldes til Infotorget på e-post eller på telefon Infotorget sørger for innkalling av vararepresentanter. Vararepresentanter møter kun ved spesiell innkalling. Innkalling gjøres via telefon eller e-post. Longyearbyen, 10/ Geir Hekne fung. leder Side 1

2 Saksliste Utv.saksnr. Tittel PS 29/15 Referatsaker PS 30/15 Godkjenning av protokoll fra møte PS 31/15 Strategisk kulturplan - forslag til planprogram PS 32/15 Overtakelse av kull på lagerhall PS 33/15 Investering i dieseltank til tilbringertjenesten PS 34/15 Rapport om finansforvaltning pr PS 35/15 Tertialrapport pr Informasjon fra lokalstyreleder og administrasjonssjef Side 2

3 PS 29/15 Referatsaker RS 20/15 Protokoll fra møte i Oppvekst- og kulturutvalget RS 21/15 Protokoll fra møte i Teknisk utvalg RS 22/15 Protokoll fra møte i Administrasjonsutvalget RS 23/15 Protokoll fra møte i Valgstyret PS 30/15 Godkjenning av protokoll fra møte Side 3

4 Vår referanse: Saksbehandler: Dato: 2015/ Einar Buø Strategisk kulturplan - forslag til planprogram Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Oppvekst- og kulturutvalget 14/ Lokalstyret 31/ Oppvekst- og kulturutvalgets behandling Administrasjonssjefens anbefaling ble enstemmig vedtatt. Oppvekst- og kulturutvalgets innstilling Forslag til planprogram av legges ut til offentlig gjennomsyn. Anbefaling: Forslag til planprogram av legges ut til offentlig gjennomsyn. Saksopplysninger: Forslag til planprogram fremlegges iht vedtak i Oppvekst- og kulturutvalget (OKU) Vedlegg: 1 Forslag til planprogram Side 4

5 Deres referanse: Vår referanse: 2015/ Saksbehandler: Einar Buø Dato: Strategisk kulturplan Forslag til planprogram, LLs enhet for Kultur og idrett er byens helse- og omsorgssektor. Nettopp derfor er enhetens nærvær og produksjon - i seg selv - et valg og en beslutning på strategisk nivå. Side 5

6 Side 2 av 4 1. Bakgrunn Oppvekst- og kulturutvalget (OKU) fattet følgende vedtak: "Forslag til planprogram for en strategisk kulturplan fremlegges for OKU i juni." 2. Organisering av planarbeidet og -prosessen Planarbeidet har følgende formelle linjer: Etter behov Enhet for Kultur og idrett Prosjekteier og -leder Arbeidsgrupper Oppvekstog kulturutvalget Referanse-/ styringsgrupp e Lokalstyre t Vedtak Arbeidsgrupper blir dannet etter behov, sammensatt fra det rikholdige kulturlivet i Longyearbyen. Behov for referanse-/styringsgruppe avklares. Planprosessen er administrativt styrt, i nær samhandling med brukerne. I etableringen av delplan for idrett og fysisk aktivitet ble det eksempelvis gjennomført en rekke dialogkonferanser. Her ble alle aktuelle grupperinger innen området invitert til å delta. 3. Fremdrift Arbeidet deles inn i følgende milepæler: a) Vedtak i OKU om oppstart av planprosess b) Utarbeidelse av dette planprogrammet - for behandling i OKU c) Avklaring av sentrale og lokale føringer d) Utarbeidelse av forslag til plandokument e) Offentlig gjennomsyn f) Planvedtak i OKU og Lokalstyret 4. Planprosessens fokusområder Planen skal følge strukturen: Mål, strategi, tiltak (ansvar). Longyearbyen og LL er små enheter, og et rigid planverk vil kreve unødvendige ressurser og kvele engasjement. Derfor et det hensiktsmessig at følgende tre markante forhold - basert på erfaring - analyseres og presiseres i planprosessen: a) Enhetens mål og produksjon b) Samhandling internt og eksternt c) Finansering Enheten var tidligere organisert som et kommunalt foretak med eget driftsstyre. Mål/formål var skissert på overordnet nivå og for den enkelte driftsenhet. Oppgaveutførelse og -ansvar er videreført til den nye enheten. Målformuleringer må fortsatt skisseres på overordnet nivå. Den eksterne samhandlingen er god og helt nødvendig. I planprosessen vil denne samhandlingen være en suksessfaktor. Intern samhandling (for totalproduksjonen) bør videreutvikles, og utfordres i planprosessen. Ekstern finansiering har blitt vanskeligere, og må problematiseres i prosessen. 5. Avklaring av sentrale og lokale føringer Kulturlova gjelder ikke for Svalbard, men sier bl.a.: 1.Føremål Lova har til føremål å fastleggja offentlege styresmakters ansvar for å fremja og leggja til rette for eit Side 6

7 Side 3 av 4 breitt spekter av kulturverksemd, slik at alle kan få høve til å delta i kulturaktivitetar og oppleva eit mangfald av kulturuttrykk. 2.Definisjonar Med kulturverksemd meiner ein i denne lova å a. skapa, produsera, utøva, formidla og distribuera kunst- og andre kulturuttrykk, b. verna om, fremja innsikt i og vidareføra kulturarv, c. delta i kulturaktivitet, d. utvikla kulturfagleg kunnskap og kompetanse. Enhet for Kultur og idrett har et bredt sammensatt tilbud, og har fokus på individ, grupper, helse og samhandling. Dette er en unik kombinasjon som er blitt drevet frem av dedikerte ansatte, i nær samhandling med lag, foreninger, enkeltpersoner og næringsliv. 6. Utforming av plandokumentet Det finnes ingen standard mal for en kulturplan, og derfor må det tas utgangspunkt i følgende to sentral forhold: Dagens produksjon i fem kjernevirksomheter Dagens brukergrupper Ved å gjennomføre en forberedende administrativ analyse av styrker, svakheter, muligheter og trusler (SWOT-analyse), dannes et godt grunnlag for dialogkonferanser. Analyseresultatet kan danne et bakteppe for konferansene, men på en slik måte at materialet ikke virker kreativitetshemmende på de eksterne prosessene. Erfaring med slike konferanser, når rammen er trygg, inkluderende og motiverende er at kreativiteten flommer. På sammen tid vil datatilfanget innen dette spesifikke fagområdet bli stort. Å avgrense prosessen opp mot reell budsjettsituasjon vil derfor være viktig, for bl.a. å få kvalitativt godt nok utkomme. 7. Dagens status - basis for prosess Enhetens formål er å ivareta driften av kultur- og fritidsoppgavene i Longyearbyen lokalstyre. For å ivareta dette består kulturvirksomheten av følgende fem kjernevirksomheter: Longyearbyen folkebibliotek Arealet leies av Lompensenteret AS. Flytting er til vurdering Svalbardhallen med nærmiljøanlegg og løypemaskin Hallen er organisert som et A/L (under avvikling) Galleri Svalbard med Longyearbyen kunst- og håndverkssenter Longyearbyen kulturhus med Longyearbyen kino Kulturskolen Målet er å være tilrettelegger for det frivillige kulturarbeidet og bidra til å skape et tilbud som favner så bredt som mulig i forhold til aldersgrupper, interesser og behov. Longyearbyen folkebibliotek Skal være et informasjonssenter for befolkningen i Longyearbyen Skal fremme utdanning og opplysning, og bidra til trivsel og kulturell aktivitet Skal være i takt med tiden og skaffe seg aktuell litteratur og andre medier, og formidle dette ut til publikum Polarsamling skal prioriteres. All ny polarlitteratur skal kjøpes inn, og samlingen skal suppleres med manglende, eldre litteratur Tilbud og åpningstider skal til enhver tid være i tråd med ønsker og behov i samfunnet Skal samarbeide med andre institusjoner i samfunnet, og på den måten utnytte muligheter og ressurser på best mulig måte Side 7

8 Side 4 av 4 Longyearbyen kulturhus Øke befolkningens tilfredshet med tilbudet fra enheten Gi opplevelser, stimulere til kunnskap, deltakelse og tilhørighet Longyearbyen kino Tilby et repertoar innenfor de fleste genrer som jevnlig tilfredsstiller de forskjellige aldersgruppene og smaksretningene blant publikum Galleri Svalbard Gi både fastboende og tilreisende et bredt kunsttilbud Driften skal være stabil og forutsigbar med vekt på god økonomistyring Longyearbyen Kunst- og håndverkssenter Tilby fastboende lokaler hvor kunst og kunsthåndverk kan utøves, samt kunne tilby tilreisende kunstnere hybler og verksted for å fremme kunst inspirert av Svalbard også utenfor Svalbard Driften skal være stabil og forutsigbar med vekt på god økonomistyring Tilby tilreisende kunstnere rimelig overnatting i et kunstnermiljø for å fremme kunst inspirert av Svalbard. Driften skal være stabil og forutsigbar med vekt på god økonomistyring Svalbardhallen Samlet tilbud, åpningstider og drift generelt skal så langt som mulig være i tråd med politikernes, leietakernes og publikums ønsker og behov. Vareutvalget i kiosken skal gjenspeile en sunn profil Kulturskolen Gi barn og ungdom en faglig fullverdig kulturell undervisning Legge grunnlag for et rikt kulturmiljø i Longyearbyen Gi den enkelte elev best mulig anledning til å utvikle sine kulturelle evner og anlegg innen eget valgt område Ta utgangspunkt i elevens musikalske ståsted Side 8

9 Vår referanse: Saksbehandler: Dato: 2015/ Kim Rune Røkenes Overtakelse av kull på lagerhall Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Teknisk utvalg 25/ Lokalstyret 32/ Teknisk utvalgs behandling Administrasjonssjefens anbefaling ble enstemmig vedtatt. Teknisk utvalgs innstilling Lokalstyret vedtar å overta kull i lagerhall og bevilger 1 mill. kroner til kjøp av kullet. Beløpet finansieres ved mindre budsjettert avsetning til disposisjonsfond. Budsjett 2015 korrigeres tilsvarende. Anbefaling: Lokalstyret vedtar å overtal kull i lagerhall og bevilger 1 mill. kroner til kjøp av kullet. Beløpet finansieres ved mindre budsjettert avsetning til disposisjonsfond. Budsjett 2015 korrigeres tilsvarende Saksopplysninger: I februar 2010 stod lagerhallen for kull ferdig. Intensjonen med hallen var å sikre å ha tørt kull i riktig kvalitet tilgjengelig. Kullet skulle benyttes som reserve i tilfelle driftsstans, ferieavvikling og eventuelle andre årsaker som førte til stopp i leveransen fra Gruve 7. Kullet i lagerhallen har siden hallen stod ferdig, tilhørt Store Norske og er registrert i deres lagerbeholdning. Før ny kontrakt for leveranse av kull ble undertegnet i 2012, varslet Store Norske om endring i levering. Levering av kull ble i ny kontrakt endret til: «kullet skal leveres i fyllkasse og/eller til annen avtalt anvist plass mellom kl 07 og kl 15 mandager til fredager.» Leveringen på lørdag og søndag ble avsluttet. Kull for helgedrift (lørdag og søndag) har siden den gang vært tippet utenfor lagerhall. Fylling av fyllkasse i helgene og fylling/henting i lagerhall blir utført av LNSS. Store Norske veie kullet som leveres til fyllkasse og helgedrift. Energiverket har egen vekt som veier kull transportert inn over bunkringsanlegg. Kull som av ulike årsaker hentes eller fylles i lagerhall, rapporteres av LNSS til Store Norske på skuffe volum. Dagens løsningen øker sannsynligheten for feil i veiing, fakturering og mengde i lagerbeholdning. Dette er enten i Energiverkets favør eller Store Norske. Det er et ønske fra Store Norske og Energiverket at kullet på lagerhallen overtas av Energiverket. Dette vil forenkle oppgjøret, avregning og gi oss en bedre oversikt over beholdningen. Side 9

10 2015/377-1 Side 2 av 2 Kullet ble målt opp den til 1587,6tonn, kullet har i 2015 en pris på 622 kr/tonn levert Energiverket. Ved en overtakelse den ville dette utgjort rundt 1 mill. kr. Side 10

11 Vår referanse: Saksbehandler: Dato: 2012/ Kjetil Bråten Investering i dieseltank til tilbringertjenesten Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Teknisk utvalg 26/ Lokalstyret 33/ Teknisk utvalgs behandling Administrasjonssjefens anbefaling ble enstemmig vedtatt. Teknisk utvalgs innstilling Lokalstyret bevilger inntil kr til dieseltank. Beløpet finansieres ved bruk av havnefond drift. Investeringsbudsjettet for 2015 korrigeres tilsvarende. Anbefaling: Lokalstyret bevilger inntil kr til dieseltank. Beløpet finansieres ved bruk av havnefond drift. Investeringsbudsjettet for 2015 korrigeres tilsvarende. Saksopplysninger: Det er inngått en 10-årig avtale mellom Longyearbyen lokalstyre og Kystverket vedrørende tilbringertjeneste for loser å Svalbard. Avtalen trådte i kraft 1. april Avtalen er på helårsbasis, med hovedsesong i perioden mai oktober. Med nytt fartøy ser vi at behovet for bedre tilgjengelighet og fyllehastighet på dieselforsyningen er nødvendig for å opprettholde en effektiv og forutsigbar tjeneste. Dagens løsning, med en fyllehastighet på knapt 50 liter i minuttet, blir krevende om vi skal fylle opp fartøyet med opptil 3000 liter. Samtidig blir det vanskelig å ha tilstrekkelig med diesel på lager til enhver tid med en tank på knapt 5 m3, som vi i dag disponerer fra LNS. Tilgangen på tankbil er uforutsigbar og i den travleste tiden har vi ikke anledning til å vente på bil, når nye oppdrag venter. Med en tank med større kapasitet (rundt 20 m3) og en fyllehastighet på mer enn 130 l/min kan vi til enhver tid tilpasse mengden drivstoff om bord i fartøyet, slik at vi ikke drar med oss mere drivstoff enn nødvendig. Dette betyr bedre drivstofføkonomi med økt marsjfart og redusert forbruk over tid. Med tre dieseldrevne båter i drift er behovet for tilstrekkelig drivstoff stort i hovedsesong. Opprinnelig var det planlagt å integrere dieseltank i den nye flytekaien. Denne løsningen er imidlertid forkastet på grunn av løsning og pris. Side 11

12 2012/ Side 2 av 2 Longyearbyen havn er i dialog med flere leverandører, som har flere konsepter for løsning av vår utfordring. Valg av konsept, og tilbud for dette er ikke endelig mottatt og konkurranse vil bli gjennomført når valg av løsning er klar. Forventet pris på tank er ca. kr pluss montering og tilpasning. Til sammen ca. kr Søknad om tillatelse til etablering av ny dieseltank forelegges Sysselmannen for uttalelse før søknad sendes Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Side 12

13 Vår referanse: Saksbehandler: Dato: 2012/ Marit Virkesdal Rapport om finansforvaltning pr Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Administrasjonsutvalget 24/ Lokalstyret 34/ Administrasjonsutvalgets behandling Administrasjonssjefens anbefaling ble enstemmig vedtatt. Administrasjonsutvalgets innstilling Rapport om finansforvaltning pr tas til orientering. Anbefaling: Rapport om finansforvaltning pr tas til orientering. Saksopplysninger: Finansreglementet for Longyearbyen lokalstyre med foretak ble vedtatt av lokalstyret i juni Finansreglementet bygger på Forskrift om kommuners finansforvaltning. I sak 4/14 i lokalstyrets møte godkjente lokalstyret at finansreglementets punkt 6.1 og 6.2 kan avvikes, slik at innskudd i hovedbankforbindelse og innskudd i andre banker kan være hhv 300 mill. kr og 40 mill kr. Finansreglementet sier bl.a. at administrasjonssjefen i fbm tertialrapportering samt ved årets utgang skal legge fram en rapport for lokalstyret som viser status for lokalstyrets finansforvaltning. Siden informasjon fra rentemøtet i Norges Bank 7.mai og vedtak i Lokalstyret 5.mai var kjent da denne saken ble skrevet, er dette hensyntatt i vedlagte rapport. Vedlegg: 1 Finansforvaltningsrapport pr Side 13

14 Side 0 av 9 Finansforvaltningsrapport pr 30. april 2015 Sak nr.: 2012/111 Side 14

15 Side 1 av 9 Finansforvaltningsrapport pr I hht Finansreglementet for Longyearbyen lokalstyre skal det i forbindelse med tertialrapportering og ved årets utgang legges fram rapporter for lokalstyret som viser status for finansforvaltningen. Forvaltning av ledig likviditet og andre midler til driftsformål. Innskudd i Sparebanken Nord-Norge (SNN), Longyearbyen lokalstyre sin hovedbankforbindelse (beløp i millioner kroner): Kommentar: Finansreglementet tillater at inntil 300 mill kr er plassert hos hovedbankforbindelsen. Longyearbyen lokalstyre sine innskudd i andre banker enn hovedbankforbindelsen: Kommentar: Finansreglementet tillater at ett enkelt innskudd i andre banker enn hovedbankforbindelsen er på maks 40 mill kr. Side 15

16 Side 2 av 9 Samlet innskudd i hovedbankforbindelse og plasseringsbanker: Kommentar: Hovedårsaken til den kraftige nedgangen i samlet innskudd fra til er at LL i Svalbardbudsjettet 2014 mottok 71,5 mill til renseanlegget ved energiverket, i tillegg til ordinært rammetilskudd, totalt 193,4 mill kr. I Svalbardbudsjettet 2015 mottok LL kr 142,1 mill i ordinært rammetilskudd, og ingen ytterligere finansiering av renseanlegget, da det var fullfinansiert i Imidlertid har vi hatt utgifter til renseanlegget på 55,2 mill kr fra mai 2014 til april 2015, som finansieres av tilskudd mottatt i perioden Kontoene i Sparebanken Sør, Stadsbygd sparebank og Sparebanken Hedmark ble sagt opp , og innskuddene ble overført til SNN. Rapportering angående plassering av likviditet: Genelt for alle innskudd: Max 25 % av ledig likviditet er plassert med tidsbinding JA JA JA JA Hovedbankforbindelse (Sparebanken Nord-Norge)*: Bankinnskudd i hovedbankforbindelsen er 300 mill kr JA JA JA JA Rating av hovedbankforbindelse er BBB eller bedre JA JA JA JA Totale innskudd er 2 % av bankens forvaltningskapital JA JA JA JA Plassering i banker utenom hovedbankforbindelsen: Tidsbinding på innskudd er 12 måneder JA JA JA JA Lengste tidsbinding på innskudd 32 dager 32dager 32dager 32dager Største innskudd med tidsbinding 20 mill 20 mill 20,3 mill 20,4 mill Et enkelt innskudd, med eller uten tidsbinding, er 40 mill kr. Rating av bankforbindelsen er BBB eller bedre JA JA JA JA Totale innskudd er 2 % av bankens forvaltningskapital JA JA JA JA Mål for tilfredsstillende avkastning på innskudd i andre banker enn hovedbankforbindelsen: 3 md nibor **: JA JA JA 1,75 1,72 1,53 JA 1,47 Rentesatsen på bankinnskuddene ligger i intervallet 2,29-2,89 2,17-2,82 1,61-2,63 1,92-2,57 Side 16

17 Side 3 av 9 * Hovedbankavtalen med Sparebank1 Nord-Norge trådte i kraft og varer til med opsjon på ytterligere 2 år. ** Opplysningen er hentet hos Oslo Børs, Kommentarer knyttet til sammensetning, rentebetingelser/ avkastning, vesentlige markedsendringer og endring i risikoeksponering: I følge «Bankrapport 2015» utarbeidet av Sparebank 1 Markets er bankenes Issuer-rating slik: Bank: År: Sparebank 1 Nord-Norge A+ A+ A A+ Sparebank 1 SMN A+ A A A Sparebanken Hedmark A+ A+ A+ A+ Sparebanken Sør A A- A A- Sparebanken Øst A- A- A- A- Stadsbygd Sparebank A- BBB BBB BBB Åfjord Sparebank BBB+ BBB+ BBB BBB Fana Sparebank A- A- A- A- Kontoene i Sparebanken Hedmark, Sparebanken Sør og Stadsbygd Sparebank ble sagt opp Likviditeten er plassert i hht finansreglementets regler. Avkastningen er tilfredsstillende sett i forhold til finansreglementets mål. Administrasjonssjefens vurdering er at det er ingen vesentlige markedsendringer eller endringer i risikoeksponering å melde om. Forvaltning av låneporteføljen og øvrige finansieringsavtaler. Opptak av lån siden forrige rapportering: Ingen Refinansierte / sammenslåtte lån i perioden: Ingen Endring i risikoeksponering: Ingen endring å melde Gjenværende rentebinding: Er på 5,06 år, se vedlagte oversikt over lån. Dette er innenfor finansreglementets bestemmelser (som sier maks rentebindingsperiode er 10 år). Rentebetingelser: 37% av total lånegjeld har fast rente, 63% har flytende rente, se vedlagte oversikt over lån. Dette er innenfor finansreglementets regler (som sier at minimum 25% og maksimum 50% av lånegjelden skal ha fast rente og minimum 25% skal ha flytende rente). Total lånegjeld er 133,4 mill kr. Side 17

18 Side 4 av 9 Lån pr fordelt på formål (beløp i mill. kr): Figuren viser at lån på totalt 82,7 mill er knyttet til låneformål som skal være selvfinansierende (avløp 1,3 mill kr og renovasjon 7,6 mill kr) / bør være selvfinansierende, dvs ledlys (0,5 mill kr), fjernvarme (40,8 mill kr), havn (21,2 mill kr), energiverket eks tilstandsanalyse (6,3 mill kr), og vann (5 mill kr). Lån til kulturhuset (24,5 mill kr) betjenes av korkpenger, og finansieres slik sett ikke av lokalstyrets generelle økonomi. Lån knyttet til energiverket (tilstandsanalyse) (10,3 mill kr), brann (0,7 mill kr), IKT skole (0,2 mill), veier og nærmiljø (6,2 mill kr), fundamenter boliger (1,5 mill kr), kjøp av boliger (5,3 mill kr) og næringsbygget (2 mill kr) finansieres via Longyearbyen lokalstyre. Det er altså 19,6% (26,2 mill) av totalt lånebeløp som belastes «kommunekassen». Tabellen «Oversikt over lån» lenger bak gir opplysninger om rentesats, utløp av rentebindingsperiode, lånenes løpetid, og når lånene er nedbetalt. Side 18

19 Side 5 av 9 Forestående finansierings-/refinansieringsbehov: Pr 1.tertial 2015 er det vedtak på følgende låneopptak: Enhet/ansvar Prosjektnr Prosjektnavn Vedtatt låneopptak 2015 Avløp 6151 Oppgradering avløp Sjøskrenten Eiendom 6070 Nytt fyrhus H Lagerbygg Sjøområdet Rørkasser under skolen Heis Energiverket Utbedring fundamenter boliger Energiverket 6081 Slagg- og askedeponi Fjernavlesning el Fjernvarme 6071 Utbedring rørkasse U261 - Blåmyra SD-anlegg fjernvarme Utbedringer fjernvarme i hht tilstandsvurd Havn 6012 Flytekai - skisseprosjekt Havnebygg - prosjektering Havnelager - prosjektering Forlengelse av turistkaia Losbåt IKT 6301 Ikt-investeringer skolen Renovasjon 6005 HP Avfall - Restavfallscontainere HP avfall: Sigevannsrensing Vann 6090 HP Vann - Nylegging inntaksledning HP Vann - Dosing elveløp mv HP Vann - Manganfilter HP Vann - ledning Energiverket HP Vann - ledning Haugen Oppgradering vannledning Sjøskrenten Vei 6028 Tiltak i hht trafikksikkerhetsplan Nærmiljløanlegg: belysning sentrum Totalsum Siden denne saken er skrevet etter møtet i Lokalstyret 5.mai, er vedtatte låneopptak fra dette møtet med i tabellen over. Av erfaring vet vi at det i løpet av året vil bli endringer i lånebehovet, og vi avventer derfor med å ta opp lån til november/desember når vi har sikrere grunnlag. Side 19

20 Side 6 av 9 OVERSIKT OVER LÅN Lån nr Långiver Lånetype/rente Avdragstid (år) Nedbetalt Rentesats Mill NOK Lånets andel År igjen Rentesats Mill NOK Lånets andel År igjen Rentesats Mill NOK Lånets andel År igjen Rentesats Mill NOK Lånets andel 904 Kommunalbanken Seri elån flytende ,25 % 3,5 3,4 % 2,25 % 3,3 3,4 % 2,25 % 3,1 2,3 % 2,00 % 3,1 2,3 % 908 Kommunekreditt Seri elån flytende ,46 % 10,7 10,4 % 2,46 % 10,0 10,2 % 2,38 % 9,7 7,1 % 2,12 % 9,1 6,8 % 909 Kommunekreditt Seri elån flytende ,85 % 26,0 25,2 % 2,85 % 25,3 25,8 % 2,85 % 24,5 17,9 % 2,55 % 24,5 18,4 % 905 Kommunalbanken Seri elån flytende ,25 % 28,9 28,0 % 2,25 % 27,1 27,6 % 2,25 % 27,1 19,8 % 2,00 % 25,3 19,0 % 911 Kommunekreditt Seri elån flytende ,80 % 1,5 1,5 % 2,80 % 1,5 1,5 % 2,25 % 4,1 3,0 % 2,55 % 4,1 3,1 % 914 Kommunekreditt Seri elån flytende ,25 % 2,2 1,6 % 2,00 % 2,2 1,6 % 916 Kommunalbanken Seri elån flytende ,15 % 10,5 7,7 % 1,90 % 10,5 7,9 % 917 Kommunalbanken Seri elån flytende ,25 % 0,4 0,3 % 2,00 % 0,4 0,3 % 918 Kommunalbanken Seri elån flytende ,15 % 0,4 0,3 % 1,90 % 0,4 0,3 % 902 Kommunalbanken Seri elån flytende 11, ,37 % 5,6 5,4 % 0,66 4,37 % 5,1 5,2 % 0,33 4,37 % 5,1 3,7 % 0,00 2,00 % 4,7 3,5 % Sum m/flytende rente (minimum 25% av totale lån) 76,2 73,8 % 72,3 73,6 % 87,1 63,5 % 84,3 63,2 % 906 Kommunekreditt Seri elån fastrente ,45 % 7,5 7,3 % 2,66 4,45 % 7,0 7,1 % 2,33 4,45 % 6,5 4,7 % 2,00 4,45 % 6,5 4,9 % 1, Kommunekreditt Seri elån fastrente ,45 % 10,7 10,4 % 3,17 4,45 % 10,1 10,3 % 2,83 4,45 % 9,5 6,9 % 2,50 4,45 % 9,5 7,1 % 2, Kommunalbanken Seri elån fastrente ,01 % 5,6 5,4 % 4,50 4,01 % 5,5 5,6 % 4,17 4,01 % 5,4 3,9 % 3,84 4,01 % 5,3 4,0 % 3, Kommunekreditt Seri elån fastrente ,80 % 3,3 3,2 % 2,80 % 3,3 3,4 % 4,05 % 15,7 11,5 % 9,84 4,05 % 14,9 11,2 % 9, Kommunekreditt Seri elån fastrente ,70 % 5,9 4,3 % 5,00 1,70 % 5,9 4,4 % 4, Kommunekreditt Seri elån fastrente ,70 % 5,5 4,0 % 5,00 1,70 % 5,5 4,1 % 4, Kommunalbanken Seri elån fastrente ,54 % 1,5 1,1 % 3,00 1,54 % 1,5 1,1 % 2,66 Sum m/fastrente (min. 25% og max 50% av totale lån) 27,1 26,2 % 3,05 25,9 26,4 % 2,68 50,0 36,5 % 5,47 49,1 36,8 % 5,06 Finansiell leasing 0,0 0 0,0 0 0,0 0 0,0 0 År igjen Sum langsiktig gjeld Størs te enkeltl ån i mill. kr. (max 50% av samlet lån) Antall lån Bekreftelse på at 50 % av lån med fast rente har fornyelse /forfall i løpet av neste 12 md 103,3 100 % 0,80 98,2 100 % 0,71 137,1 100 % 1,99 133,4 100 % 1,86 28,90 28,0 % 27,10 27,6 % 27,10 19,8 % 25,30 19,0 % JA JA JA JA Bekreftelse på at den totale låneporteføljens vektede renteløpetid er 3 år JA, 0,8 år JA, 0,71 år 2,0 Ja 1,9 Ja Bekreftelse på at lån med fastrente har en gj.snittlig gjenværende rentebinding på 2-6 år Dagens flytende lånerente Anslått fastrente, ved binding på hhv 2, 5, 7 og 10 år JA, 2,8 år JA, 2,51 år JA, 4,96 år JA, 5,06 år 2,25 % 2,25 % 2,25 % 2%/2,55% 2,27 % /2,77 % /3,12 % /3,48 % 2,15 % /2,41 % /2,63 % /2,92 % 1,91 % /2,06 % /2,27 % /2,51 % 1,72 % /2,12 % /2,32 % /2,48 % Side 20

21 Side 7 av 9 Felles rapportområder for likviditet og gjeld inkludert forventet utvikling i markedet fram til neste rapporteringstidspunkt: Alle plasseringer og lån er i NOK, og i norske banker. Våre bankforbindelser har fått oversendt lokalstyrets finansreglement. Beskrivelse og vurdering av avvik mellom faktisk forvaltning og rammene i finansreglementet: For likviditet: Ingen avvik. For lån: Ingen avvik. Utvikling i Norges bank sin styringsrente: Norges Bank sin styringsrente er renten bankene får på innskudd i Norges Bank (foliorenten). Endringer i Norges Banks foliorente vil normalt påvirke bankenes innskudds- og utlånsrenter. Styringsrenten ble satt ned til 1,25% Da hadde den vært 1,5 % siden Siden rentemøtet 7.mai 2015 var avholdt før denne saken ble skrevet, har vi valgt å referere til informasjon fra dette møtet. I rentemøtet både 19.mars og 7.mai 2015 vedtok hovedstyret for Norges Bank å holde renten uendret på 1,25%. Etter rentemøtet 7.mai kom de med følgende pressemelding: «Norges Banks hovedstyre har besluttet å holde styringsrenten uendret på 1,25 prosent. Utviklingen i norsk økonomi har så langt vært om lag som vi anslo i mars. Etter en samlet vurdering valgte hovedstyret å holde styringsrenten uendret på dette møtet, sier sentralbanksjef Øystein Olsen. Den økonomiske veksten hos våre handelspartnere er fortsatt moderat. Prisveksten er svært lav i mange land. Styringsrentene er nær null eller negative, og forventningene til styringsrentene ute den nærmeste tiden har falt noe. Side 21

22 Her hjemme er konsumprisveksten nær 2,5 prosent. Arbeidsledigheten har som ventet økt. Vårens lønnsoppgjør tyder så langt på at lønnveksten kan bli noe lavere enn tidligere lagt til grunn. På den andre siden har oljeprisen steget og etterspørselen fra husholdningene holder seg oppe. Boligprisene fortsetter å vokse, og husholdningenes gjeld har økt mer enn ventet. Ut fra informasjonen vi har fått i det siste, er det fortsatt utsikter til at styringsrenten vil bli satt ned i juni, sier sentralbanksjef Øystein Olsen.» Det er ikke publisert ny pengepolitisk rapport med vurdering av finansiell stabilitet etter rentemøtet 7.mai, så den siste rapporten er fra mars. De neste rapportene kommer i juni, september og desember. Hovedstyrets begrunnelse for rentebeslutningen 7.mai 2015 var imidlertid følgende: «Den økonomiske veksten hos våre handelspartnere er moderat, men det er store forskjeller mellom ulike land. Så langt ser det ut til at veksten ute har vært litt svakere enn anslått i Pengepolitisk rapport 1/15, men utsiktene fremover er lite endret. Prisveksten er fortsatt svært lav hos de fleste av handelspartnerne. Styringsrentene er nær null og i enkelte land er rentene negative. Markedsaktørenes forventninger til styringsrentene ute den nærmeste tiden har falt noe. Risikopremiene i de norske pengemarkedsrentene har økt, og vært litt høyere enn lagt til grunn i mars. Bankenes utlånsrenter har utviklet seg som ventet. Oljeprisen har steget mer enn ventet og har den siste tiden vært rundt 65 dollar per fat. Hittil i andre kvartal har kronekursen vært nær anslaget fra mars. Veksten i norsk økonomi ser ut til å være om lag som lagt til grunn i Pengepolitisk rapport 1/15. En ringerunde til et mindre utvalg bedrifter i Regionalt nettverk indikerer at veksten og sysselsettingen har vært om lag som kontaktene så for seg i januar. Husholdningenes varekonsum har steget noe mer enn lagt til grunn i forrige rapport. Utviklingen i den registrerte arbeidsledigheten har vært som ventet, mens ledigheten målt ved AKU har steget mer. Årets lønnsoppgjør tyder så langt på at lønnsveksten kan bli noe lavere enn tidligere antatt. Boligprisene fortsetter å vokse, og husholdningenes gjeld har økt mer enn ventet. Prisveksten har vært om lag som anslått i Pengepolitisk rapport 1/15. Tolvmåneders veksten i KPI-JAE var 2,3 prosent i mars. Prisene på importerte konsumvarer steg mer enn lagt til grunn i forrige rapport, mens prisveksten på norskproduserte varer og tjenester var lavere enn anslått. Styringsrenten settes med sikte på at inflasjonen over tid skal være nær 2,5 prosent. På møtet 18. mars vedtok hovedstyret å holde styringsrenten uendret på 1,25 prosent. Samtidig var det utsikter til at renten ville bli satt ned i løpet av andre kvartal dersom norsk økonomi utviklet seg i tråd med anslagene. Side 22