Forfall meldes til Infotorget på e-post eller på telefon

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Lokalstyret Tidspunkt: , kl 19:00 Sted: Næringsbygget, 3. etg., møterom Newtontoppen Forfall meldes til Infotorget på e-post eller på telefon Infotorget sørger for innkalling av vararepresentanter. Vararepresentanter møter kun ved spesiell innkalling. Innkalling gjøres via telefon eller e-post. Longyearbyen, 28/ Christin Kristoffersen leder Side 1

2 Saksliste Utv.saksnr. Tittel PS 10/15 Referatsaker PS 11/15 Godkjenning av protokoll fra møte PS 12/15 Rapport om finansforvaltning pr PS 13/15 Budsjettkorrigeringer (1/2015) PS 14/15 Budsjettkorrigeringer (2/2015): Tiltak i hht vedlikeholdsplan og tilstandsanalyse v/energiverket PS 15/15 Budsjettkorrigeringer (3/2015) PS 16/15 Oppfølging av forvaltningsrevisjonsrapport barnevern PS 17/15 Søknad om skjenkebevilling Svalbard Bryggeri AS PS 18/15 Søknad om endring av skjenkebevilling- Camp Barentz/Spitsbergen Travel PS 19/15 Valg av representant og vararepresentant til Svalbard kirkeråd Informasjon fra lokalstyreleder og administrasjonssjef Orienteringer: - Tonivåmodellen i Longyearbyen lokalstyre funn og vurderinger, v/universitetet i Agder - Ny renovasjonsordning, v/sektorsjef Marianne S. Aasen - Evaluering av videregående opplæring på Svalbard, v/sektorsjef Unn Martinsen Side 2

3 PS 10/15 Referatsaker RS 8/15 Protokoller fra møtene i Administrasjonsutvalget og RS 9/15 Protokoller fra møtene i Oppvekst- og kulturutvalget og RS 10/15 Protokoll fra møte i Teknisk utvalg RS 11/15 Protokoll fra møte i Valgstyret RS 12/15 Årsrapport avløp 2014 RS 13/15 Årsrapport renovasjon 2014 RS 14/15 Kommunestyrevalget og fylkestingsvalget oppnevning av stemmemottakere for forhåndsstemming på Svalbard PS 11/15 Godkjenning av protokoll fra møte Side 3

4 Vår referanse: Saksbehandler: Dato: 2012/ Marit Virkesdal Rapport om finansforvaltning pr Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Administrasjonsutvalget 9/ Lokalstyret 12/ Administrasjonsutvalgets behandling Administrasjonssjefens anbefaling ble enstemmig vedtatt. Administrasjonsutvalgets innstilling Rapport om finansforvaltning pr tas til orientering. Anbefaling: Rapport om finansforvaltning pr tas til orientering. Saksopplysninger: Finansreglementet for Longyearbyen lokalstyre med foretak ble vedtatt av lokalstyret i juni Finansreglementet bygger på Forskrift om kommuners finansforvaltning. I sak 4/14 i lokalstyrets møte godkjente lokalstyret at finansreglementets punkt 6.1 og 6.2 kan avvikes, slik at innskudd i hovedbankforbindelse og innskudd i andre banker kan være hhv 300 mill. kr og 40 mill. kr. Finansreglementet sier bl.a. at administrasjonssjefen i fbm tertialrapportering samt ved årets utgang skal legge fram en rapport for lokalstyret som viser status for lokalstyrets finansforvaltning. Vedlagt følger rapporten pr Vedlegg: 1 Rapport om finansforvaltning pr Side 4

5 Finansforvaltningsrapport 31. desember 2014 Side 5

6 Finansforvaltningsrapport pr I hht Finansreglementet for Longyearbyen lokalstyre skal det i forbindelse med tertialrapportering og ved årets utgang legges fram rapporter for lokalstyret som viser status for finansforvaltningen. Longyearbyen lokalstyre har ny organisasjonsform fra , det finnes derfor ikke sammenlignbare opplysninger for tidligere perioder i enkelte av diagrammene. Forvaltning av ledig likviditet og andre midler til driftsformål. Innskudd i Sparebanken Nord-Norge (SNN), Longyearbyen lokalstyre sin hovedbankforbindelse (beløp i millioner kroner): Kommentar: Finansreglementet tillater at inntil 300 mill kr er plassert hos hovedbankforbindelsen. Longyearbyen lokalstyre sine innskudd i andre banker enn hovedbankforbindelsen: Kommentar: Finansreglementet tillater at et enkelt innskudd i andre banker enn hovedbankforbindelsen er på maks 40 mill kr. Side 6

7 Samlet innskudd i hovedbankforbindelse og plasseringsbanker: Rapportering angående plassering av likviditet: Genelt for alle innskudd: Max 25 % av ledig likviditet er plassert med tidsbinding JA JA JA Hovedbankforbindelse (Sparebanken Nord-Norge)*: Bankinnskudd i hovedbankforbindelsen er 300 mill kr JA JA JA Rating av hovedbankforbindelse er BBB eller bedre JA JA JA Totale innskudd er 2 % av bankens forvaltningskapital JA JA JA Plassering i banker utenom hovedbankforbindelsen: Tidsbinding på innskudd er 12 måneder JA JA JA Lengste tidsbinding på innskudd 32 dager 32dager 32dager Største innskudd med tidsbinding 20 mill 20 mill 20,3 mill Et enkelt innskudd, med eller uten tidsbinding, er 40 mill kr. Rating av bankforbindelsen er BBB eller bedre JA JA JA Totale innskudd er 2 % av bankens forvaltningskapital JA JA JA Mål for tilfredsstillende avkastning på innskudd i andre banker enn hovedbankforbindelsen: 3 md nibor **: JA JA JA 1,75 1,72 1,53 Rentesatsen på bankinnskuddene ligger i intervallet 2,29-2,89 2,17-2,82 1,61-2,63 * Hovedbankavtalen med Sparebank1 Nord-Norge trådte i kraft og varer til med opsjon på ytterligere 2 år. ** Opplysningen er hentet hos Oslo Børs, Side 7

8 Kommentarer knyttet til sammensetning, rentebetingelser/ avkastning, vesentlige markedsendringer og endring i risikoeksponering: I følge «Bankrapporten 2014» utarbeidet av Sparebank 1 Markets er bankenes rating slik: Bank: År: Sparebank 1 Nord-Norge A+ A A+ A+ Sparebank 1 SMN A A A A Sparebanken Hedmark A+ A+ A+ A Sparebanken Pluss A- A A- A Sparebanken Øst A- A- A- A- Stadsbygd Sparebank BBB BBB BBB BBB Åfjord Sparebank BBB+ BBB BBB BBB- Fana Sparebank A- A- A- A- Likviditeten er plassert i hht finansreglementets regler. Avkastningen er tilfredsstillende sett i forhold til finansreglementets mål. Administrasjonssjefens vurdering er at det er ingen vesentlige markedsendringer eller endringer i risikoeksponering å melde om. Forvaltning av låneporteføljen og øvrige finansieringsavtaler. Opptak av lån siden forrige rapportering: Ihht vedtak gjort i 2014 har Longyearbyen lokalstyre tatt opp følgende lån i 2014: Lån nr Låneformål Lånebeløp Avdragstid Fast/ Flytende rente 916 Investeringstiltak ihht tilstandsanalysen Energiverket 918 Slagg- og askedeponi + Restavfallscontainere 912 Tiltak ift veier og nærmiljø Vektes Bank år Flytende Nei Kommunalbanken = år og 10 år => 12 år vektet år Fast, 5 år binding Flytende Ja Kommunalbanken Nei KLP (slått sammen med lån ) 911 Tiltak ihht år Flytende Ja KLP Hovedplan vann 914 Diverse tiltak ift år Flytende Nei KLP fjernvarme 917 Fjernavlesing elektrisitet + IKTinvesteringer = år og 5 år => 6 år Flytende Nei Kommunalbanken skolen vektet 915 Fundamenter boliger år Fast 3 års binding Nei Kommunalbanken 913 Fendring Bykaia og år Fast, 5 års Ja KLP Kulvert og kaldekke Bykaia = binding Sum Side 8

9 Ved avslutning av investeringsregnskapet ble det nødvendig å omdisponere lånemidler mellom ulike formål. Det vil derfor være noe avvik mellom hvilke formål lånene i utgangspunktet var tenkt å finansiere og hvilke formål de faktisk har gått til å finansiere. Se figur senere for total oversikt over faktisk gjeldsbyrde på ulike formål. Det ble høsten 2014 vedtatt låneopptak på 3,3 mill kr til kjøp av lagerbygg i Sjøområdet (prosjekt 6073). Før låneopptaket skulle gjennomføres i desember 2014, men for seint til å få nytt vedtak i Lokalstyret, ble det klart at bygget ikke ville bli kjøpt før våren Dette lånet ble derfor ikke tatt opp i 2014 til tross for at det foreligger vedtak på låneopptaket. Refinansierte / sammenslåtte lån i perioden: Nytt lån på kr til diverse tiltak ihht hovedplan vann er trukket opp i løpende lån som pr hadde hovedstol NOK og gjaldt samme formål. Endring i risikoeksponering: Ingen endring å melde om utover økt gjeldsbyrde og valutarisiko. Alle lån er tatt opp i norske kroner, men en del store leverandør-kontrakter på investeringsprosjekter er inngått i euro og danske kroner, og prosjektene er derfor eksponert for risiko med tanke på svingninger i valutakurs. Gjenværende rentebinding: Er på 4,96 år, se vedlagte oversikt over lån. Dette er innenfor finansreglementets bestemmelser. Rentebetingelser: 40,2% av total lånegjeld har fast rente, 59,8% har flytende rente, se vedlagte oversikt over lån. Dette er innenfor finansreglementets regler. Total lånegjeld er 137,1 mill kr. Side 9

10 Lån pr fordelt på formål (beløp i mill. kr): Figuren viser at lån på totalt 86,1 mill er knyttet til låneformål som skal være selvfinansierende (avløp 1,4 mill kr og renovasjon 7,8 mill kr) / bør være selvfinansierende, dvs ledlys (0,6 mill kr), fjernvarme (42,6 mill kr), havn (21,9 mill kr), energiverket eks tilstandsanalyse (6,7 mill kr), og vann (5,1 mill kr). Lån til kulturhuset (24,5 mill kr) betjenes av korkpenger, og finansieres slik sett ikke av lokalstyrets generelle økonomi. Lån knyttet til energiverket (tilstandsanalyse) (10,3 mill kr ), brann (0,8 mill kr), IKT skole (0,2 mill), veier og nærmiljø (6,2 mill kr), fundamenter boliger (1,5 mill kr), kjøp av boliger (5,4 mill kr) og næringsbygget (2,1 mill kr) finansieres via Longyearbyen lokalstyre. Det er altså 19% (26,5 mill) av totalt lånebeløp som belastes «kommunekassen». Tabellen «Oversikt over lån» lenger bak gir opplysninger om rentesats, utløp av rentebindingsperiode, lånenes løpetid, og når lånene er nedbetalt. Side 10

11 OVERSIKT OVER LÅN Lån nr Långiver Lånetype/rente Avdragstid (år) Nedbetalt Rentesats Mill NOK Lånets andel År igjen Rentesats Mill NOK Lånets andel År igjen Rentesats Mill NOK Lånets andel År igjen Rentesats Mill NOK Lånets andel 904 Kommunalbanken Serielån flytende ,25 % 3,5 3,4 % 2,25 % 3,5 3,5 % 2,25 % 3,3 3,5 % 2,25 % 3,1 2,3 % 908 Kommunekreditt Serielån flytende ,46 % 11,0 10,7 % 2,46 % 10,7 10,7 % 2,46 % 10,0 10,5 % 2,38 % 9,7 7,1 % 909 Kommunekreditt Serielån flytende ,87 % 26,0 25,3 % 2,85 % 26,0 26,0 % 2,85 % 25,3 26,7 % 2,85 % 24,5 17,9 % 905 Kommunalbanken Serielån flytende ,25 % 30,7 29,9 % 2,25 % 28,9 28,9 % 2,25 % 27,1 28,6 % 2,25 % 27,1 19,8 % 911 Kommunekreditt Serielån flytende ,80 % 1,5 4,9 % 2,80 % 1,5 1,5 % 2,80 % 1,5 1,6 % 2,25 % 4,1 3,0 % 914 Kommunekreditt Serielån flytende ,25 % 2,2 1,6 % 916 Kommunalbanken Serielån flytende ,15 % 10,5 7,7 % 917 Kommunalbanken Serielån flytende ,25 % 0,4 0,3 % 918 Kommunalbanken Serielån flytende ,15 % 0,4 0,3 % Sum m/flytende rente (minimum 25% av totale lån) 72,7 70,9 % 70,6 70,6 % 67,2 70,8 % 82,0 59,8 % 902 Kommunalbanken Serielån fastrente 11, ,37 % 6,1 5,9 % 1,00 4,37 % 5,6 5,6 % 0,66 4,37 % 5,1 5,4 % 0,33 4,37 % 5,1 3,7 % 0, Kommunekreditt Serielån fastrente ,50 % 7,5 7,3 % 3,00 4,50 % 7,5 7,5 % 2,66 4,50 % 7,0 7,4 % 2,33 4,50 % 6,5 4,7 % 2, Kommunekreditt Serielån fastrente ,45 % 10,7 10,4 % 3,50 4,45 % 10,7 10,7 % 3,17 4,45 % 10,1 10,6 % 2,83 4,45 % 9,5 6,9 % 2, Kommunalbanken Serielån fastrente ,01 % 5,6 5,5 % 4,84 4,01 % 5,6 5,6 % 4,50 4,01 % 5,5 5,8 % 4,17 4,01 % 5,4 3,9 % 3, Kommunekreditt Serielån fastrente ,80 % 3,3 10,7 % 2,80 % 3,3 3,3 % 2,80 % 3,3 3,5 % 4,05 % 15,7 11,5 % 9, Kommunekreditt Serielån fastrente ,70 % 5,9 4,3 % 5, Kommunekreditt Serielån fastrente ,70 % 5,5 4,0 % 5, Kommunalbanken Serielån fastrente ,54 % 1,5 1,1 % 3,00 Sum m/fastrente (min. 25% og max 50% av totale lån) 29,9 29,1 % 3,12 29,4 29,4 % 2,82 27,7 29,2 % 2,51 55,1 40,2 % 4,96 Finansiell leasing 0,0 0 0,0 0 0,0 0 0,0 0 År igjen Sum langsiktig gjeld Største enkeltlån i mill. kr. (max 50% av samlet lån) Antall lån Bekreftelse på at 50 % av lån med fast rente har fornyelse /forfall i løpet av neste 12 md 102,6 100 % 0,91 100,0 100 % 0,83 94,9 100 % 0,73 137,1 100 % 1,99 30,7 29,9 % 28,90 28,9 % 27,10 28,6 % 27,10 19,8 % JA JA JA JA Bekreftelse på at den totale låneporteføljens vektede renteløpetid er 3 år JA, 0,88 år JA, 0,8 år JA, 0,71 år 2,0 Ja Bekreftelse på at lån med fastrente har en gj.snittlig gjenværende rentebinding på 2-6 år Dagens flytende lånerente Anslått fastrente, ved binding på hhv 2, 5, 7 og 10 år JA, 3,1 år JA, 2,8 år JA, 2,51 år JA, 4,96 år 2,25 % 2,25 % 2,25 % 2,25 % 2,19 % /2,91 % /3,31 % /3,67 % 2,27 % /2,77 % /3,12 % /3,48 % 2,15 % /2,41 % /2,63 % /2,92 % 1,91 % /2,06 % /2,27 % /2,51 % Side 11

12 Felles rapportområder for likviditet og gjeld inkludert forventet utvikling i markedet fram til neste rapporteringstidspunkt: Alle plasseringer og lån er i NOK, og i norske banker. Våre bankforbindelser har fått oversendt lokalstyrets finansreglement. Beskrivelse og vurdering av avvik mellom faktisk forvaltning og rammene i finansreglementet: For likviditet: Ingen avvik. For lån: Ingen avvik. Utvikling i Norges bank sin styringsrente: Norges Bank sin styringsrente er renten bankene får på innskudd i Norges Bank (foliorenten). Endringer i Norges Banks foliorente vil normalt påvirke bankenes innskudds- og utlånsrenter. Styringsrenten ble satt ned til 1,25% Da hadde den vært 1,5 % siden I forbindelse med rentemøtet i hovedstyret for Norges Bank ble det gitt følgende pressemelding: «Norges Banks hovedstyre har besluttet å sette ned styringsrenten med 0,25 prosentenheter til 1,25 prosent. Oljeprisen har falt kraftig og utsiktene for veksten i norsk økonomi er svekket. Derfor settes renten ned, sier sentralbanksjef Øystein Olsen. Oppgangen i verdensøkonomien er fortsatt moderat, og usikkerheten om utviklingen fremover er stor. Her hjemme er vekstutsiktene svekket. Aktiviteten i petroleumsnæringen avtar, og det kraftige fallet i oljeprisen vil trolig forsterke denne utviklingen. Det vil gi ringvirkninger for resten av økonomien, og arbeidsledigheten kan øke noe fremover. Samtidig har kronen svekket seg mye. Det demper utslagene på norsk økonomi og bidrar til å holde inflasjonen oppe. Analysene i den pengepolitiske rapporten vi legger fram i dag, tilsier en styringsrente på 1¼ prosent eller noe lavere fram mot slutten av 2016, sier sentralbanksjef Øystein Olsen. Side 12

13 Kapasitetsutnyttingen i fastlandsøkonomien vil trolig avta mer enn tidligere anslått, men ventes å øke igjen mot slutten av anslagsperioden. Prisveksten ventes å ligge nær 2,5 prosent de neste årene. Hovedstyret vedtok på møtet at styringsrenten bør ligge i intervallet ¾ 1¾ prosent i perioden fram til neste rapport legges fram 19. mars 2015, med mindre norsk økonomi blir utsatt for nye store forstyrrelser.» Hovedstyret diskuterte strategien for pengepolitikken på møtene 26. november og 10. desember Utgangspunktet for diskusjonen var strategien som hovedstyret vedtok i sitt møte 17. september 2014 og analysen i Pengepolitisk rapport 3/14. Analysen i Pengepolitisk rapport 3/14 tilsa en styringsrente på 1,5 prosent ut 2015, og at den deretter ville økes gradvis. Med en slik utvikling i styringsrenten var det utsikter til at prisveksten ville ligge noe under, men nær 2,5 prosent gjennom hele prognoseperioden. Kapasitetsutnyttingen ble anslått å kunne avta noe det nærmeste året, men deretter å øke igjen til nær et normalt nivå. På rentemøtet 22. oktober 2014 besluttet hovedstyret å holde styringsrenten uendret på 1,5 prosent. Samtidig pekte hovedstyret på at usikkerheten om utsiktene for norsk økonomi hadde økt siden september. I sine drøftinger 26. november og 10. desember festet hovedstyret seg ved følgende utviklingstrekk: Veksten hos våre handelspartnere har vært om lag som anslått i Pengepolitisk rapport 3/14. Usikkerheten om utviklingen fremover er fortsatt stor, særlig i euroområdet. Oljeprisen har falt kraftig. Den siste tiden har oljeprisen ligget rundt 70 dollar per fat. Det er om lag 35 prosent lavere enn gjennomsnittet for første halvår Styringsrentene er nær null hos flere av våre handelspartnere. I Sverige satte Riksbanken ned styringsrenten med 0,25 prosentenheter til 0 prosent i oktober. Markedsaktørenes forventninger tilsier at renteoppgangen ute igjen er skjøvet ut i tid. Kronen har svekket seg markert. Målt ved den importveide kronekursen (I-44) er kronen nå over 7 prosent svakere enn ved forrige rapport. Bankene har satt ned renten på boliglån og utlånsrenten er nå litt lavere enn lagt til grunn i september. Ifølge kvartalsvis nasjonalregnskap var den sesongjusterte veksten i fastlandsøkonomien 0,4 prosent i tredje kvartal. Bedriftene i vårt regionale nettverk meldte i oktober om ganske moderat produksjonsvekst og svakere vekstutsikter. I oljeleverandørnæringen ble det rapportert om fallende aktivitet. Privat konsum har vært lavere enn ventet, og husholdningenes tillitsindikatorer har falt. Boligprisene har steget noe mer enn lagt til grunn, men husholdningenes gjeldsvekst har vært som anslått. Prisveksten har vært på linje med anslagene i forrige rapport. Konsumprisveksten justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) var 2,5 prosent i oktober. Hovedstyret har som utgangspunkt for sin vurdering av pengepolitikken at renten settes med sikte på atinflasjonen skal være nær 2,5 prosent over tid. Hensynet til lav og stabil inflasjon avveies mot hensynet til en stabil utvikling i produksjon og sysselsetting. Pengepolitikken bør være robust. Det er usikkerhet om drivkreftene i økonomien og økonomiens virkemåte. Det taler normalt for å gå gradvis fram i rentesettingen. Ved store forstyrrelser kan det være riktig Side 13

14 å iverksette tiltak som kan dempe usikkerheten og demme opp for et særlig ugunstig utfall for økonomien. Det kan tilsi en mer aktiv pengepolitikk enn vanlig. En robust pengepolitikk tar også hensyn til faren for at finansielle ubalanser kan bygge seg opp. Høyere kapitalkrav vil gjøre bankene mer robuste og kan dempe risikoen for at ubalanser utløser eller forsterker tilbakeslag i økonomien. Dersom finansielle ubalanser bygger seg opp, vil det være nærliggende å vurdere kravet til motsyklisk kapitalbuffer i bankene. Hovedstyret merket seg at analysene i denne rapporten viser at utsiktene for norsk økonomi er svekket siden september. Oljeprisen har falt kraftig, og aktiviteten i petroleumsnæringen ser ut til å bli lavere enn tidligere lagt til grunn. Veksten i privat konsum og foretaksinvesteringene ser også ut til å bli lavere enn ventet. Samtidig bidrar en svakere krone til å holde inflasjonen oppe og til å dempe virkningene på norsk økonomi av en lavere oljepris. Prognosen for styringsrenten er klart lavere enn anslagene fra september. Analysen innebærer at styringsrenten reduseres og blir liggende på 1¼ prosent eller noe lavere fram mot slutten av Med en slik utvikling i styringsrenten tilsier analysen i rapporten at prisveksten vil ligge noe høyere enn tidligere anslått, og nær 2,5 prosent de neste årene. Kapasitetsutnyttingen i fastlandsøkonomien vil trolig avta mer enn tidligere anslått, men ventes å øke igjen mot slutten av anslagsperioden. Hovedstyret drøftet virkningene av den kraftige nedgangen i oljeprisen. Det ble pekt på at fallet i oljeprisen trolig må ses i sammenheng med økt tilbud av olje, samtidig som lavere vekst i verdensøkonomien også har ført til lavere etterspørsel etter råolje. Flere oljeselskaper og underleverandører til petroleumsnæringen har den siste tiden meldt om nedbemanning og kostnadskutt. Det kraftige fallet i oljeprisen vil trolig forsterke denne tendensen. Det ble trukket fram at dette vil gi ringvirkninger for fastlandsøkonomien og at arbeidsledigheten kan øke noe fremover. Økt usikkerhet om den økonomiske utviklingen kan også bidra til at husholdninger og bedrifter blir mer forsiktige når de tar beslutninger om forbruk og investeringer. Svakere utvikling i globale oljeinvesteringer vil også kunne dempe eksporten fra oljeleverandørindustrien. Det ble pekt på at norsk økonomi nå blir mer avhengig av vekst i andre næringer enn petroleumsnæringen for å holde veksten i norsk økonomi oppe. En svakere krone bidrar til å øke lønnsomheten for norske eksportbedrifter og for norske importkonkurrerende virksomheter. Etter hvert som veksten ute tar seg opp, kan etterspørselen etter norske varer og tjenester også øke. Aktiviteten i norsk økonomi har så langt holdt seg oppe, og arbeidsledigheten er fortsatt lav. Inflasjonen er nær 2,5 prosent. I vurderingen av pengepolitikken den nærmeste tiden ble det lagt vekt på at utsiktene for norsk økonomi er klart svakere enn tidligere lagt til grunn. Svekkelsen av kronen vil trolig bidra til at inflasjonen holder seg oppe. Med en prisvekst nær 2,5 prosent tilsier hensynet til en stabil utvikling i produksjon og sysselsetting en lavere styringsrente. En lavere rente kan isolert sett bidra til at boligpriser og gjeld fortsetter å vokse raskere enn husholdningenes inntekter. På den andre siden har oljeprisen falt kraftig, og utsiktene for norsk økonomi er svekket. Hovedstyret legger vekt på å motvirke faren for en markert nedgang i norsk økonomi. Etter en samlet vurdering av utsiktene og risikobildet mener hovedstyret at styringsrenten bør settes ned nå for å holde veksten i norsk økonomi oppe. En svakere krone bidrar til å øke lønnsomheten for norske eksportbedrifter og for norske importkonkurrerende virksomheter. Etter hvert som veksten ute tar seg opp, kan etterspørselen etter norske varer og tjenester også øke. Side 14

15 Hovedstyret vedtok på sitt møte 10. desember å redusere styringsrenten med 0,25 prosentenheter til 1,25 prosent. På samme møte vedtok hovedstyret at styringsrenten bør ligge i intervallet ¾ 1¾ prosent i perioden fram til neste rapport legges fram 19. mars 2015, med mindre norsk økonomi blir utsatt for nye store forstyrrelser. Figuren under viser styringsrenten i prosent de siste fem årene og anslag fremover fra siste Pengepolitisk rapport med vurdering av finansiell stabilitet: Administrasjonssjefens vurderinger av konsekvenser av forventet utvikling i markedet frem til neste rapporteringstidspunkt: Ut fra teksten ovenfor antar administrasjonssjefen at det ikke er usannsynlig at det på rentemøtet 19.mars vil vedtas en ytterligere reduksjon i styringsrenten. Vurdering av hva en generell endring i rentekurven på 1%-poeng vil føre til i økte renteutgifter på lån og i økte renteinntekter på likviditet: Pr har Longyearbyen lokalstyre 137,1mill kr i lån (herav 55,1mill med fastrente) og 195,7mill kr i innskudd. En renteendring kan føre til endringer både i lånerenten (for de lånene som har flytende rente) og i innskuddsrenten, noe som skulle tilsi at en renteendring samlet sett ikke vil påvirke Longyearbyen lokalstyre i vesentlig grad. Side 15

16 Vår referanse: Saksbehandler: Dato: 2015/ Elin Dolmseth Budsjettkorrigeringer (1/2015) Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Administrasjonsutvalget 10/ Lokalstyret 13/ Administrasjonsutvalgets behandling Administrasjonssjefens anbefaling ble enstemmig vedtatt. Administrasjonsutvalgets innstilling Lokalstyret vedtar foreslåtte budsjettendringer. Lokalstyret vedtar å ta opp inntil kr i lån til finansiering av budsjettendringene. Lånet avdras over 20 år. Anbefaling: Lokalstyret vedtar foreslåtte budsjettendringer. Lokalstyret vedtar å ta opp inntil kr i lån til finansiering av budsjettendringene. Lånet avdras over 20 år. Saksopplysninger: Mindreforbruk investeringsprosjekter 2014 Regnskapet for 2014 viser i egen note oversikt over prosjekter som videreføres i 2015 og størrelsen på ubrukte bevilgninger knyttet til disse prosjektene pr Følgende ubrukte bevilgninger fra 2014 overføres til 2015: Prosjekt Prosjekt Budsjettendring Ny ramme Merknad: -nr 6009 Los-båt Ubrukt bevilgning pr Lånefinansieres 6020 Avgassrensing Klif Ramme økt i hht ubrukt statstilskudd pr Utbedring fjernvarme i hht tilstandsvurdering tilsvarer ubrukt bevilgning pr tilsvarer mindreforbruk i 2014 beskrevet i lokalstyrets sak 62/14: «Tiltak gjennomføres i 2015 i stedet for 2014.» Lånefinansieres Fjernavlesning el Ubrukt bevilgning pr Lånefinansiering 6086 RNB 2013: Kontroll- og Finansieres med ubrukt statstilskudd pr styringssystem 6088 RNB 2013: Finansieres med ubrukt statstilskudd pr. Side 16

17 2015/178-1 Side 2 av 4 Digitalisering av tegningsarkiv 6089 RNB 2013: Fyrhus H320 med fjernvarmepumpe Finansieres med ubrukt statstilskudd pr RNB 2013: Mottatt statstilskudd i Revidert nasjonalbudsjett 2013 HP avfall: Sigevannsrensing. I sak 66/14 i lokalstyret i møte ble det bl.a. informert om at prosjekt 6041 HP avfall: Sigevannsrensing ville bli utført i 2015 og ikke i 2014 som budsjettert. Denne informasjonen kom for sent til at tiltaket ble satt opp i budsjettet for Rammen for prosjektet i 2014 foreslås nå tatt inn i budsjettet for 2015: Prosjektnr Prosjekt Budsjettendring Ny ramme Merknad: 6041 HP avfall: sigevannsrensing Lånefinansieres Lagerbygg sjøområdet. Lokalstyret vedtok i sak 62/14 i møte å ta opp lån på 3,3 mill kr til kjøp av lagerbygg i Sjøområdet (prosjekt 6073). Før låneopptaket skulle gjennomføres i desember 2014, men for seint til å få nytt vedtak i lokalstyret, ble det klart at bygget ikke ville bli kjøpt før våren 2015 (jfr undertegnet kjøpekontrakt). Dette lånet ble derfor ikke tatt opp i 2014 til tross for at det forelå vedtak på låneopptaket. Eiendom ber om at rammene til prosjektet økes med kr til innkjøp av lagerreoler og mezzanin (hems), da kostnadene til lagerreoler og hems blir høyere enn det som var anslått i sak 62/14 (anslag på kr ). Prosjektet må inn på budsjettet for 2015 og det må fattes nytt vedtak om finansiering. Prosjektnr Prosjekt Budsjettendring Ny ramme Merknad: 6073 Lagerbygg sjøområdet Lånefinansieres HP vann nylegging inntaksledning I sak 47/14 i lokalstyret ble prosjektets ramme økt til 3,6 mill kr. Ved en feil har denne budsjettkorrigeringen falt ut i 2014, slik at regnskapet for 2014 viser at prosjektet har et merforbruk. I realiteten har prosjektet et mindreforbruk pr på kr Dette beløpet tilføres prosjektet i Prosjektnr Prosjekt Budsjettendring Ny ramme Merknad: 6090 HP vann nylegging inntaksledning Lånefinansieres Longyearbyen havn: Prosjekt 6012: Staten jobber nå med statsbudsjettet for I den forbindelse har Polaravdelingen bedt Longyearbyen lokalstyre legge fram flere alternativer til utbygging av havnefasiliteter i Longyearbyen, noe som gir behov for å utarbeide flere løsningsalternativer. Kostnadsoverslaget for å utarbeide flere Side 17

18 2015/178-1 Side 3 av 4 løsningsalternativer er på 4,3 mill kr, og det foreslås derfor å utvide budsjettrammen til prosjekt 6012 Flytekai skisseprosjekt fra kr til 4,3 mill kr, dvs en økning på 3,8 mill kr, hvorav kr kan finansieres ved ubrukt statstilskudd til utredning havneformål pr Finansiering av restbeløpet er omtalt nedenfor. Prosjekt 6006 og 6013: I 2015 er det budsjettert med kr til prosjekt 6006 Kaidekke og kulvert Bykaia. Dette prosjektet er videreført fra 2014 (startet i 2013), og det er kjøpt inn rammer, lokk og belegningsstein i Totalt er det gjort investeringer for kr (kr i 2013 og kr i 2014) knyttet til dette prosjektet. I påvente av endelig avklaring ift hvilken utbyggingsløsning som blir valgt, foreslås det at prosjekt 6006 Kaidekke og kulvert Bykaia parkeres inntil videre og at budsjetterte midler i 2015 (kr ), overføres til videre prosjektering av flytekai (prosjekt 6012). I tillegg omdisponeres kr fra prosjekt 6013 (Havnebygg prosjektering) til prosjekt 6012, da havnebygg blir en del av prosjekteringen av flytekai. Hvis det blir avsatt midler i statsbudsjettet for 2016 til kai i Longyearbyen, kan det bli behov for ytterligere midler for å ferdigstille prosjektering og få lagt prosjektet ut på anbud. Inntil mer konkrete kostnadsoverslag foreligger, foreslås det ikke ytterligere budsjettkorrigeringer av prosjektet. Oppsummering: Økt budsjettramme på 3,8 mill kr. til prosjekt 6012 foreslås finansiert på følgende måte: 2, 250 mill kr omdisponeres fra prosjekt 6006 Kaidekke og kulvert Bykaia, 0,325 mill kr. omdisponeres fra prosjekt 6013 Havnebygg prosjektering. Beløpet finansieres med statstilskudd mottatt i ,153 finansieres ved nytt låneopptak. 0,072 mill kr. finansieres ved ubrukt statstilskudd , mottatt til utredninger havn. Prosj.- Prosjekt Budsjett Budsjettendring Ny Merknad: nr 2015 ramme 6012 Flytekai skisseprosjekt Kaidekke og kulvert Bykaia Omdisponeres til Havnebygg: Prosjektering Omdisponeres til Nytt lån Ubrukt statstilskudd Prosjekt 6014: Prosjekt 6014 Havnelager prosjektering, tilføres midler fra ubrukt statstilskudd , mottatt til utredninger havn: Prosj.- Prosjekt Budsjett Budsjettendring Ny Merknad: nr 2015 ramme 6014 Havnelager: Prosjektering Finansieres ved ubrukt statstilskudd Eiendom: Side 18

19 2015/178-1 Side 4 av 4 I desember 2014 mottok Longyearbyen lokalstyre kr i tilskudd fra Sysselmannen til gjennomføring av en studentbasert mulighetsstudie knyttet til den gamle kraftstasjonen. Studien gjennomføres i Driftsbudsjettet til eiendom korrigeres i 2015 for bruk av tilskuddet. Revidering av avfallsplan: I budsjettet for 2015 er det avsatt kr til revidering av avfallsplanen. Planen vil ikke bli revidert før Driftsbudsjettet for renovasjon for 2015 korrigeres for dette. Energiverket: Det jobbes med å innhente priser på tiltak i hht tilstandsanalysen og vedlikeholdsplanen. Når priser foreligger vil det bli fremmet en budsjettkorrigeringssak for lokalstyret. Side 19

20 Vår referanse: Saksbehandler: Dato: 2015/ Marit Virkesdal Budsjettkorrigeringer (2/2015): Tiltak i hht vedlikeholdsplan og tilstandsanalyse v/energiverket Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Administrasjonsutvalget 15/ Lokalstyret 14/ Administrasjonsutvalgets behandling Administrasjonssjefens anbefaling ble enstemmig vedtatt. Administrasjonsutvalgets innstilling Lokalstyret vedtar foreslåtte budsjettendringer, jfr saksframlegget. 13,3 mill kr mottatt i statstilskudd til tiltak i hht tilstandsanalysen og vedlikeholdsplanen benyttes slik: 4,659 mill kr brukes til å finansiere tiltak i hht vedlikeholdsplanen 8,641 mill kr brukes til delvis finansiering av tiltak i hht tilstandsanalysen Øvrige tiltak i hht tilstandsanalysen finansieres ved bruk av disposisjonsfond, 18,873 mill kr. 3,084 mill kr som i opprinnelig budsjett 2015 var forutsatt å finansiere tiltak i hht vedlikeholdsplanen avsettes til disposisjonsfond. Lokalstyret er kjent med at valutakurser påvirker totalkostnaden på enkelte drifts- /investeringsprosjekter, men holder fast på dagens finansreglement, dvs at administrasjonssjefen ikke har anledning til å kjøpe valuta. Anbefaling: Lokalstyret vedtar foreslåtte budsjettendringer, jfr saksframlegget. 13,3 mill kr mottatt i statstilskudd til tiltak i hht tilstandsanalysen og vedlikeholdsplanen benyttes slik: 4,659 mill kr brukes til å finansiere tiltak i hht vedlikeholdsplanen 8,641 mill kr brukes til delvis finansiering av tiltak i hht tilstandsanalysen Øvrige tiltak i hht tilstandsanalysen finansieres ved bruk av disposisjonsfond, 18,873 mill kr. 3,084 mill kr som i opprinnelig budsjett 2015 var forutsatt å finansiere tiltak i hht vedlikeholdsplanen avsettes til disposisjonsfond. Lokalstyret er kjent med at valutakurser påvirker totalkostnaden på enkelte drifts- /investeringsprosjekter, men holder fast på dagens finansreglement, dvs at administrasjonssjefen ikke har anledning til å kjøpe valuta. Side 20