Vektorer TI -86 F1 F2 F3 F4 F5 M1 M2 M3 M4 M5
|
|
- Arnold Gabrielsen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 12 Vektorer Lage en vektor Vise en vektor Redigere vektordimensjon og -komponenter Slette en vektor Bruke en vektor i et uttrykk TI -86 M1 M2 M3 M4 M5 F1 F2 F3 F4 F5
2 192 Kapittel 12: Vektorer Lage en vektor En vektor er et endimensjonalt skjema, ordnet i én rad eller én kolonne. Vektorkomponentene kan være reelle eller komplekse. Du kan lage, vise og redigere vektorer i kommandovinduet eller i vektoreditoren. Når du lager en vektor, lagres komponentene til vektornavnet. Vektoreditoren i TI-86 viser en vektor vertikalt. I kommandovinduet blir vektoren skrevet inn og vist horisontalt. Når du bruker en vektor i et uttrykk, tolker TI-86 automatisk vektoren i den form (radvektor eller kolonnevektor) som er riktig for uttrykket. En kolonnevektor er for eksempel riktig for uttrykket matrise¹vektor. I TI-86 kan du lagre inntil 255 komponenter til en vektor i rektangulær form. Du kan bruke vektorer med to eller tre komponenter for å definere størrelse og retning i et to- eller tredimensjonalt område. Du kan uttrykke vektorer med to eller tre komponenter i ulike former, avhengig av typen vektor. Hvis du vil uttrykke en... skriver du inn... og TI-86 returnerer... rektangulær vektor med to komponenter ãx,yä ãx yä sylindrisk vektor med to komponenter ãr±qä ãr±qä sfærisk vektor med to komponenter ãr±qä ãr±qä rektangulær vektor med tre komponenter ãx,y,zä ãx y zä sylindrisk vektor med tre komponenter ãr±q,zä ãr±q zä sfærisk vektor med tre komponenter ãr±q±fä ãr±q±fä
3 Kapittel 12: Vektorer 193 VECTR-menyen (Vektor) - Š NAMES EDIT MATH OPS CPLX vektornavn matematikkmeny kompleks -meny for vektorer vektor-meny vektor- vektoreditor operasjons-meny VECTR NAMES-menyen - Š & VECTR NAMES-menyen inneholder alle lagrede vektornavn i alfanumerisk rekkefølge. Hvis du vil lime inn et vektornavn på markørplasseringen, velger du det på menyen. Lage en vektor i vektoreditoren - Š ' Vektornavn skiller mellom store og små bokstaver. VECT1, Vect1 og vect1 er tre forskjellige navn. Vis vinduet for vektorledeteksten Name=. ALPHA-lås er på. Skriv inn et navn som er fra ett til åtte tegn langt, og som starter med en bokstav. - Š ' ãvä ãeä ãcä ãtä 1 1 $ eller # i den første kolonnen angir at det er flere vektorkomponenter. Vis vektoreditoren. Menyen for vektoreditoren vises også. Godkjenn eller endre vektor-komponentenes dimensjon med et heltall 1 og 255. Vektoren vises. Alle komponenter er 0. b 5 b
4 194 Kapittel 12: Vektorer Skriv inn hver vektorkomponentverdi ved hver vektorkomponentledetekst. Hvis du vil flytte til neste ledetekst, trykker du b eller #. Vektorkomponentene lagres til VECT1, som blir en VECTR NAMES-menypost. a 5 # 49 # 2 ` 45 # ` 89 # 1 ` 8 Vektoreditor-menyen - Š vektornavn b INSi DELi 4REAL INSi DELi 4REAL Setter inn en blank komponentledetekst (en=) på markørplasseringen. Flytter aktuelle komponenter ned Sletter komponentet fra markørplasseringen og fra vektoren. Flytter komponentene opp Konverterer hver kompleks vektorkomponent til en reell vektorkomponent i vektoreditoren Du kan også velge et navn på VECTR NAMES-menyen hvis det finnes noen navn. Lage en vektor i kommandovinduet Angi starten på en vektor med ã. Skriv inn hver vektorkomponent, og skill dem fra hverandre med komma. Angi slutten på vektoren med ä. Lagre vektoren til et vektornavn som er fra ett til åtte tegn langt, og som starter med en bokstav. Vektoren vises horisontalt, og vektornavnet blir en VECTR NAMESmenypost. - 5 P 3 P 9 - X - n ãvä ãeä ãcä ãtä b
5 Kapittel 12: Vektorer 195 Lage en kompleks vektor Hvis en av komponentene til en vektor er kompleks, vises alle komponentene til vektoren som komplekse. Hvis du for eksempel skriver inn vektoren ã1,2,(3,1)ä, viser TI-86 ã(1,0) (2,0) (3,1)ä. Hvis du vil lage en kompleks vektor fra to reelle vektorer, må du bruke følgende syntaks: reellvektor+(0,1)imaginærvektor komplekstvektornavn reellvektor inneholder den reelle delen av hver komponent, og imaginærvektor inneholder den imaginære delen. Vise en vektor Hvis du vil vise en vektor, må du lime inn vektornavnet i kommandovinduet og deretter trykke b. Hvis du vil vise en bestemt kompon av vektornavn i kommandovinduet eller i et program, er syntaksen: vektornavn(komponent) Reelle to- og tre-komponenters vektorresultater vises i samsvar med den aktuelle modusinnstillingen for vektorer: RectV, CylV eller SphereV (kapittel 1). Du kan velge en instruksjon for konvertering av vektorer på VECTR OPS-menyen for å overstyre modusinnstillingen (side 199). Komplekse vektorer vises bare i rektangulær form.
6 196 Kapittel 12: Vektorer Redigere vektordimensjon og -komponenter Vis vinduet for vektorledeteksten Name=. Skriv inn vektornavnet. Du kan enten velge det på VECTR NAMES-menyen eller skrive det inn bokstav for bokstav. Vis vektoreditoren. Endre eller godkjenn vektordimensjonen. Flytt markøren til en hvilken som helst komponent, og rediger den. Fortsett å flytte markøren til andre komponenter. Lagre endringene, og gå ut av vektoreditoren. - Š ' & b 6 b # # # 22 # # 13 Hvis du vil bruke X for å endre en komponentverdi i kommandovinduet, må du bruke følgende syntaks: verdi vektornavn(komponent).
7 Kapittel 12: Vektorer 197 Slette en vektor Vis MEM DELETE:VECTR-vinduet. - ' * Flytt valgmarkøren ( 4 ) til navnet til den vektoren du vil slette. Slett vektoren. # b Bruke en vektor i et uttrykk En vektor eller et vektornavn er gyldig i et uttrykk. Du kan skrive inn vektoren direkte (for eksempel 35Nã5,10,15ä). Du kan bruke 1 og - n for å skrive inn et vektornavn bokstav for bokstav. Du kan velge vektornavnet på VECTR NAMES-menyen (- Š &). Du kan velge vektornavnet i VARS VECTR-vinduet (- w / &). Når du utfører uttrykket, vises svaret som en vektor.
8 198 Kapittel 12: Vektorer Hvis du skal addere eller subtrahere to vektorer, må dimensjonen til vektora være lik dimensjonen til vektorb. Du kan ikke multiplisere to vektorer eller dividere en vektor med en annen vektor. Bruke matematikkfunksjoner med en vektor vektora+vektorb vektoranvektorb Vektor¹verdi eller verdi¹vektor matrise¹vektor vektor / verdi Mvektor round(vektor[,desimaler]) vektora==vektorb vektoraƒvektorb ipart vektor fpart vektor int vektor Adderer hvert vektora-komponent med den tilsvarende vektorb-komponenten. Returnerer en vektor av summene Subtraherer hvert vektorb-komponent fra den tilsvarende vektorakomponenten. Returnerer en vektor av differansene Returnerer en vektor som er et produkt av en reell eller kompleks verdi, multiplisert med hver komponent i en reell eller kompleks vektor Returnerer en vektor som er et produkt av hver vektor-komponent, multiplisert med hver matrise-komponent. Kolonnendimensjonen til matrise og komponentetdimensjonen til vektor må være lik Returnerer en vektor som er kvotienten til hver reelle eller komplekse vektorkomponent, dividert med en reell eller kompleks verdi (negasjon) Endrer fortegnet til hver vektor-komponent Avrunder hver vektor-komponent til 12 sifre, eller avrunder til angitt antall desimaler Returnerer 1 hvis hver sammenligning mellom tilsvarende komponenter er sann. Returnerer 0 hvis minst én er usann Returnerer 1 hvis minst én sammenligning av tilsvarende komponenter er usann Returnerer heltallsdelen til hver reelle eller komplekse vektor-komponent Returnerer brøkdelen til hver reelle eller komplekse vektor-komponent Returnerer det største heltallet for hver reelle eller komplekse vektorkomponent
9 Kapittel 12: Vektorer 199 VECTR MATH-menyen - Š ( NAMES EDIT MATH OPS CPLX cross unitv norm dot cross(vektora,vektorb) unitv vektor norm vektor dot(vektora,vektorb) Returnerer kryssproduktet av vektora og vektorb, der begge er reelle eller komplekse to- eller tre-komponenters vektorer. Uttrykt i variabler, vil cross(ãa,b,cä,ãd,e,fä) returnere ãbfnce cdnaf aenbdä Returnerer enhetsvektoren (hver komponent dividert med lengden til vektor) til en reell eller kompleks vektor Returnerer Frobeus-norm ( G(real 2 +imag 2 )) hvis det summeres over alle komponenter til en reell eller kompleks vektor Returnerer prikkprodukt for vektora og vektorb, der begge er reelle eller komplekse vektorer. Uttrykt i variabler, vil dot(ãa,b,cä,ãd,e,fä) returnere ãad+be+cfä VECTR OPS-menyen (operasjoner) - Š ) NAMES EDIT MATH OPS CPLX dim Fill 4Pol 4Cyl 4Sph 4 4Rec li4vc vc4li Trykk X for å skrive inn symbolet etter lengde. dim vektor lengde dimvektornavn lengde dimvektornavn Fill(verdi,VektorNavn) Returnerer dimensjonen til (eller antall komponenter i) vektor Lager et nytt vektornavn med den angitte dimensjon Redimensjonerer vektornavn til de angitte dimensjonene Lagrer en reell eller kompleks verdi til hver komponent i vektornavn
10 200 Kapittel 12: Vektorer Komplekse komponenter er bare gyldige for li4vc og vc4li. For konverteringsfunksjonene under, er ligningene for konvertering av vektorer med tre komponenter til sylindrisk form ãr q zä: x = r cosq y = r sinq z = z Ligningene for konvertering av vektorer med tre komponenter til sfærisk form ãr q fä er: x = r cosq sinf y = r sinq sinf z = r cosf vektor4pol vektor4cyl vektor4sph vektor4rec li4vc liste vc4li vektor Viser en vektor med 2 komponenter i polarform ãr±qä Viser vektor med 2 eller 3 komponenter som en sylindrisk vektor ãr±q 0ä eller ãr±q zä Viser en vektor med 2 eller 3 komponenter som en sfærisk vektor ãr±q 0ä eller ãr±q fä Viser en reell vektor med 2 eller 3 komponenter som en rektangulær vektor ãx yä eller ãx y zä Konverterer en reell eller kompleks liste til en vektor Konverterer en reell eller kompleks vektor til en liste
11 Kapittel 12: Vektorer 201 VECTR CPLX-menyen (kompleks) - * NAMES EDIT MATH OPS CPLX conj real imag abs angle conj vektor real vektor imag vektor abs vektor angle vektor Returnerer en vektor der hver komponent er den kompleks konjugerte til den tilsvarende komponenten i en kompleks vektor Returnerer en reell vektor der hver komponent er den reelle delen til den tilsvarende komponenten i en kompleks vektor Returnerer en reell vektor der hver komponent er den imaginære delen til den tilsvarende komponenten i en kompleks vektor Returnerer en reell vektor der hver komponent enten er den absolutte verdien til den tilsvarende komponenten i en reell vektor, eller størrelsen (modulus) til den tilsvarende komponenten i en kompleks vektor Returnerer en reell vektor der hver komponent enten er 0 hvis komponenten til vektor er reell, eller polarvinkelen hvis komponenten til vektor er imaginær. Polarvinkler beregnes som tan L1 (imaginær / reell) justert med +p i andre kvadrant og med Lp i tredje kvadrant
12 202 Kapittel 12: Vektorer
Matriser TI -86 F1 F2 F3 F4 F5 M1 M2 M3 M4 M5
13 Matriser Lage matriser... 204 Vise matriseelementer, rader og delmatriser... 207 Redigere matrisedimensjon og -elementer... 208 Slette en matrise... 209 Bruke en matrise i et uttrykk... 210 TI -86 M1
DetaljerCATALOG, variabler og tegn
2 CATALOG, variabler og tegn CATALOG... 42 CUSTOM-menyen... 43 Lagre data til variabler... 44 Klassifisere variabler som datatyper... 48 CHAR-menyen (Tegn)... 51 TI -86 M1 M2 M3 M4 M5 F1 F2 F3 F4 F5 42
Detaljer16 Programmere TI -86 F1 F2 F3 F4 F5 M1 M2 M3 M4 M5
16 Programmere Skrive et program på TI-86... 248 Kjøre et program... 256 Arbeide med programmer... 258 Laste ned og kjøre et assemblerspråkprogram... 261 Skrive inn og lagre en streng... 263 TI -86 M1
Detaljer9 Parametrisk. plotting. Forhåndsvisning: Parametrisk plotting Definere en parametrisk graf Bruke grafverktøy i Param-plottemodus...
9 Parametrisk plotting Forhåndsvisning: Parametrisk plotting... 140 Definere en parametrisk graf... 142 Bruke grafverktøy i Param-plottemodus... 145 TI -86 M1 M2 M3 M4 M5 F1 F2 F3 F4 F5 140 Kapittel 9:
DetaljerTabellen viser en serie med verdier for den uavhengige variabelen, og viser den tilhørende verdien til den avhengige variabelen.
Kapittel 13: Tabeller 13 Oversikt over tabeller... 222 Oversikt over fremgangsmåten for å generere en en tabell... 223 Velge tabellparametre... 224 Vise en automatisk tabell... 226 Bygge en manuell tabell
DetaljerTall, vektorer og matriser
Tall, vektorer og matriser Kompendium: MATLAB intro Tallformat Komplekse tall Matriser, vektorer og skalarer BoP(oS) modul 1 del 2-1 Oversikt Tallformat Matriser og vektorer Begreper Bruksområder Typer
DetaljerLæringsmål og pensum. Oversikt
1 2 Læringsmål og pensum TDT4105 Informasjonsteknologi grunnkurs: Uke 39 Betingede løkker og vektorisering Læringsmål Skal kunne forstå og programmere betingede løkker med while Skal kunne utnytte plassallokering
DetaljerMatriser. Kapittel 4. Definisjoner og notasjon
Kapittel Matriser Vi har lært å løse et lineært ligningssystem ved å sette opp totalmatrisen til systemet gausseliminere den ved hjelp av radoperasjoner på matrisen Vi skal nå se nærmere på egenskaper
DetaljerFormål: Velge hva som skal kopieres, formel/verdi/format/etc Metode: Kopier som vanlig, lim inn utvalg
Videregående Excel Avansert Formatering Betinget formatering: Formål: følge med sentrale verdier i en regnearkmodell. Celler i merket område blir formatert avhengig av hvilken verdi den inneholder. For
DetaljerOrdliste matematikk. Addere (addisjon) Areal. Divisjon. Addere er å "legge sammen" tall.
Ordliste matematikk Addere (addisjon) Addere er å "legge sammen" tall. Regnetegnet for addisjon er +. 3+4 er en addisjon. Summen er 7. Tallene som adderes kalles ledd. Areal Areal er et mål for hvor stor
Detaljer14 Statistikk TI -86 F1 F2 F3 F4 F5 M1 M2 M3 M4 M5
14 Statistikk Statistisk analyse på TI-86... 216 Stille opp en statistisk analyse... 216 Skrive inn de statistiske dataene... 217 Plotte statistiske data... 223 STAT DRAW-menyen... 229 Forutsi en statistisk
DetaljerMatriser En matrise er en rektangulær oppstilling av tall og betegnes med en stor bokstav, f.eks. A, B, C,.. Eksempler:
Matriser En matrise er en rektangulær oppstilling av tall og betegnes med en stor bokstav, f.eks. A, B, C,.. Eksempler: Tallene i en matrise kalles matriseelementer eller bare elementer. En matrise har
DetaljerVerdens korteste grunnkurs i Excel (2007-versjonen)
Verdens korteste grunnkurs i Excel (2007-versjonen) NB! Vær oppmerksom på at Excel kan se annerledes ut hos dere enn det gjør på bildene under. Her er det tatt utgangspunkt i programvaren fra 2007, mens
DetaljerReelle tall på datamaskin
Reelle tall på datamaskin Knut Mørken 5. september 2007 1 Innledning Tirsdag 4/9 var tema for forelesningen hvordan reelle tall representeres på datamaskin og noen konsekvenser av dette, særlig med tanke
DetaljerMatriser En matrise er en rektangulær oppstilling av tall og betegnes med en stor bokstav, f.eks. A, B, C,.. Eksempler:
Matriser En matrise er en rektangulær oppstilling av tall og betegnes med en stor bokstav, f.eks. A, B, C,.. Eksempler: Tallene i en matrise kalles elementer. En matrise har rader (vannrett, horisontalt)
Detaljer11. september Institutt for geofag Universitetet i Oslo. GEO En Introduksjon til MatLab. Kapittel 5 (del 2) Ada Gjermundsen
, Institutt for geofag Universitetet i Oslo 11. september 2012 Litt repetisjon: Array, En array er en variabel som inneholder flere objekter (verdier) En endimensjonal array er en vektor En array med to
DetaljerI dette kapittelet skal vi studerer noen matematiske objekter som kalles matriser. Disse kan blant annet brukes for å løse lineære likningssystemer.
Kapittel 2 Matriser I dette kapittelet skal vi studerer noen matematiske objekter som kalles matriser. Disse kan blant annet brukes for å løse lineære likningssystemer. 2.1 Definisjoner og regneoperasjoner
Detaljer4. Dynamisk skjemaer (GUI)
4. Dynamisk skjemaer (GUI) I drofus kan flere skjermbilder selv defineres av prosjektet. Disse skjermbildene kan redigeres av en med administratortilgang til prosjektet. For tiden kan følgende skjemaer
DetaljerKomplekse tall og trigonometri
Kapittel Komplekse tall og trigonometri Grunnen til at vi har dette kapittelet midt i temaet Differenslikninger er for å kunne løse andre ordens differenslikninger. Da vil vi trenge å løse andregradslikninger.
DetaljerLineære likningssystemer og matriser
Kapittel 3 Lineære likningssystemer og matriser I dette kapittelet skal vi sette sammen Kapittel 1 og 2. 3.1 Den utvidede matrisen til et likningssystem Vi starter med et lineært likningssystem med m likninger
DetaljerØving 2 Matrisealgebra
Øving Matrisealgebra Gå til menyen Edit Preferences... og sett Format type of new output cells til TraditionalForm hvis det ikke allerede er gjort. Start med to eksempelmatriser med samme dimensjon: In[]:=
DetaljerMatriser En matrise er en rektangulær oppstilling av tall og betegnes med en stor bokstav, f.eks. A, B, C,.. Eksempler:
Matriser En matrise er en rektangulær oppstilling av tall og betegnes med en stor bokstav, f.eks. A, B, C,.. Eksempler: Tallene i en matrise kalles matriseelementer eller bare elementer. En matrise har
DetaljerGauss-Jordan eliminasjon; redusert echelonform. Forelesning, TMA4110 Fredag 18/9. Reduserte echelonmatriser. Reduserte echelonmatriser (forts.
Gauss-Jordan eliminasjon; redusert echelonform Forelesning, TMA4110 Fredag 18/9 Martin Wanvik, IMF MartinWanvik@mathntnuno En matrise vil normalt være radekvivalent med flere echelonmatriser; med andre
DetaljerKapittel 15: Data/Matrix Editor
Kapittel 15: Data/Matrix Editor 15 Introduksjon til Data/Matrix Editor... 226 Oversikt over liste-, data- og matrisevariabler... 227 Starte en økt i Data/Matrix Editor... 229 Legge inn og vise celleverdier...
DetaljerRang og Vektorrom. Magnus B. Botnan NTNU. 4. august, 2015
Rang og Vektorrom Magnus B. Botnan NTNU 4. august, 2015 Lineær Uavhengighet La v (1),..., v (m) være vektorer av samme størrelse. Vi sier at vektorene er lineært avhengige hvis det finnes konstanter c
DetaljerFourier-Transformasjoner IV
Fourier-Transformasjoner IV Lars Vidar Magnusson March 1, 2017 Delkapittel 4.6 Some Properties of the 2-D Discrete Fourier Transform Forholdet Mellom Spatial- og Frekvens-Intervallene Et digitalt bilde
DetaljerVær OBS på at svarene på mange av oppgavene kan skrives på flere ulike måter!
Vær OBS på at svarene på mange av oppgavene kan skrives på flere ulike måter! Oppgave.. a x y = x + y = r r r +r r x y = y fri x y = y fri Vi får én fri variabel, og løsningens har følgelig dimensjon.
DetaljerKapittel september Institutt for geofag Universitetet i Oslo. GEO En Introduksjon til MatLab. Kapittel 7.
Institutt for geofag Universitetet i Oslo 18. september 2012 MatLabs store styrke er tallberegninger og grafisk fremstilling av resultater Noen ganger er det allikevel ønskelig å manipulere tekst (f.eks.
DetaljerVektorrom. Kapittel 7. Hva kan vi gjøre med vektorer?
Kapittel 7 Vektorrom Vårt mål i dette kapitlet og det neste er å generalisere og abstrahere ideene vi har jobbet med til nå Især skal vi stille spørsmålet Hva er en vektor? Svaret vi skal gi, vil virke
DetaljerKapittel 1 Koordinatsystemet. godt Kommentarer. Kan. ganske godt. Kan. Kan litt. Kompetanseoversikt i matematikk, 4. trinn for: Klasse/gruppe:
Kapittel 1 Koordinatsystemet Kommentarer finne rutehenvisningen til en rute i et rutenett, og finne ruta til en oppgitt rutehenvisning finne koordinatene til et punkt i et koordinatsystem i første kvadrant,
DetaljerTallsystem. M1 vår 2008
Tallsystem M1 vår 2008 6. mars 2008 1. Innledning 2. Ulike tallsystem i historien 3. Titallsystemet og andre tallsystem 4. Heltallene og utvidelser 1. Innledning Et interessant ulvebein ble funnet i Tsjekkoslovakia,
DetaljerRepresentasjon av tall på datamaskin Kort innføring for MAT-INF1100L
Representasjon av tall på datamaskin Kort innføring for MAT-INF00L Knut Mørken 3. desember 204 Det er noen få prinsipper fra den første delen av MAT-INF00 om tall som studentene i MAT-INF00L bør kjenne
DetaljerTALL. Titallsystemet et posisjonssystem. Konvertering: Titallsystemet binære tall. Det binære tallsystemet. Alternativ 1.
TALL Dagens plan: Tallsystemer (kapittel 6) Titallsystemet Det binære tallsystemet Det heksadesimale tallsystemet Representasjon av tall (kapittel 7) Heltall Negative tall Reelle tall Gray-kode (les selv!)
Detaljern-te røtter av komplekse tall
. 29. august 2011 Eksponentialform Forrige gang så vi at e iθ = cos θ + i sin θ Dette kan vi bruke til å gjøre polarfremstillingen av komplekse tall mer kompakt: z = a + ib = r(cos θ + i sin θ) = re iθ
DetaljerNicolai Kristen Solheim
Oppgave 1. For å kunne skrive det komplekse tallet følgende endringer foretas på uttrykket. 3 3, hvor 3 og 3 på formen, hvor og, må For å kunne skrive det komplekse tallet på polarformen, må vi først finne
DetaljerINF1040 Digital representasjon TALL
TALL Dagens plan: Tallsystemer (kapittel 6) Titallsystemet Det binære tallsystemet Det heksadesimale tallsystemet Representasjon av tall (kapittel 7) Heltall Negative tall Reelle tall Gray-kode (les selv!)
Detaljer(a) R n defineres som mengden av kolonnevektorer. a 1 a 2. a n. (b) R n defineres som mengden av radvektorer
5 Vektorrom Et vektorrom er en mengde V med tre algebraiske operasjoner (addisjon, negasjon og skalærmultiplikasjon) som tilfredsstiller de 10 betingelsene fra Def. 4.1.1. Jeg vil ikke gi en eksamensoppgave
DetaljerTDT4105 Informasjonsteknologi grunnkurs: Uke 42 Strenger og strenghåndtering
1 TDT4105 Informasjonsteknologi grunnkurs: Uke 42 Strenger og strenghåndtering Anders Christensen anders@idi.ntnu.no Rune Sætre satre@idi.ntnu.no 2 Læringsmål og pensum Læringsmål Skal kunne forstå og
DetaljerTDT4105 Informasjonsteknologi, grunnkurs. Introduksjon til programmering i Matlab. Rune Sætre / Anders Christensen {satre,
1 TDT4105 Informasjonsteknologi, grunnkurs Introduksjon til programmering i Matlab Rune Sætre / Anders Christensen {satre, anders}@idi.ntnu.no 2 Frist for øving 1: Fredag 16. Sept. Noen oppstartsproblemer
DetaljerOppgavehefte om komplekse tall
Oppgavehefte om komplekse tall Tore August Kro, tore.a.kro@hiof.no 11. august 009 1 Aritmetikk Eksempel 1.1 Vi skriver komplekse tall på kartesisk form z = a + ib. Tenk på i som et symbol som oppfyller
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: MAT 1120 Lineær algebra Eksamensdag: 9. desember 2014. Tid for eksamen: 14.30 18.30. Oppgavesettet er på 6 sider. Vedlegg: Tillatte
DetaljerSkriv teksten «Ukelønn» i celle A1 (kolonne A, rad 1) og 60 i celle B1 (kolonne B, rad 1). Løsning
Hva er et regneark? Vi bruker regneark til å sortere data, gjøre beregninger og lage diagrammer. I denne manualen finner du veiledning til hvordan du kan bruke regneark. Et regneark består av celler som
DetaljerTDT4110 IT Grunnkurs Høst 2015
TDT4110 IT Grunnkurs Høst 2015 Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Løsningsforlag Auditorieøving 1 1 Teori Løsning er skrevet med uthevet tekst
DetaljerHamboHus 5.4 Rev. 1, 8. september 2005 A. Cordray
HamboHus Technical Note Nr 10: Terreng HamboHus 5.4 Rev. 1, 8. september 2005 A. Cordray I HamboHus 5.4 er implementasjonen av terreng utvidet og forbedret. Det er lettere å lage terrengpunkter, og mye
DetaljerØvingsforelesning TDT4105 Matlab
Øvingsforelesning TDT4105 Matlab Øving 2. Pensum: Funksjoner, matriser, sannhetsuttrykk, if-setninger. Benjamin A. Bjørnseth 8. september 2015 2 Innhold Funksjoner Matriser Matriseoperasjoner Sannhetsuttrykk
DetaljerØgrim Bakken Pettersen Skrindo Thorstensen Thorstensen. Digitalt verktøy for Sigma 1P. Casio fx 9860
Øgrim Bakken Pettersen Skrindo Thorstensen Thorstensen Digitalt verktøy for Casio fx 9860 Innhold 1 Innstillinger 4 2 Regning 5 2.1 Regnerekkefølge................................ 5 2.2 Kvadratrot....................................
DetaljerTDT4105 Informasjonsteknologi, grunnkurs (ITGK)
1 TDT4105 Informasjonsteknologi, grunnkurs (ITGK) Introduksjon til programmering i Matlab Rune Sætre satre@idi.ntnu.no 2 Læringsmål og pensum Mål Lære om programmering og hva et program er Lære å designe
DetaljerFORELESING KVELD 9. IT For medisinsk sekretær Fredrikstad
FORELESING KVELD 9 IT For medisinsk sekretær Fredrikstad Kai Hagali FØRST OG FREMST Litt repitisjon Relativ referanse? Absolutt referanse? Brukes ved? HVA SKJER HER? GJØR HVA? HVA BLIR INNHOLDET I CELLEN
DetaljerBruk en startverdi på 1:
Kapittel 9: Grafisk fremstilling av følger 9 Oversikt over grafisk fremstilling av følger... 140 Fremgangsmåte for grafisk fremstilling av følger... 141 Forskjeller mellom grafisk fremstilling av følger
DetaljerMatematikk Øvingsoppgaver i numerikk leksjon 2 Løsningsforslag
Matematikk 1000 Øvingsoppgaver i numerikk leksjon 2 Løsningsforslag Oppgave 1 Vektorer a) Variablene i MATLAB kan være tall, vektorer eller matriser. Vi kan for eksempel gi vektoren x = [1, 0, 3] på denne
DetaljerMATLABs brukergrensesnitt
Kapittel 3 MATLABs brukergrensesnitt 3.1 Brukergrensesnittets vinduer Ved oppstart av MATLAB åpnes MATLAB-vinduet, se figur 1.1. MATLAB-vinduet inneholder forskjellige (under-)vinduer. De ulike vinduene
DetaljerNorges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for matematiske fag Side 1 av 7 L SNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN I SIF5009 MATEMATIKK 3 Bokmål Man
Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for matematiske fag Side av 7 L SNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN I SIF59 MATEMATIKK Bokmål Mandag. desember Oppgave a) Karakteristisk polynom er + = ;
DetaljerTDT4105 Informasjonsteknologi, grunnkurs. Introduksjon til programmering i Matlab. Rune Sætre / Anders Christensen {satre, anders}@idi.ntnu.
1 TDT4105 Informasjonsteknologi, grunnkurs Introduksjon til programmering i Matlab Rune Sætre / Anders Christensen {satre, anders}@idi.ntnu.no 2 Frist for øving 1: Fredag 11. Sept. Noen oppstartsproblemer
DetaljerØgrim Bakken Pettersen Skrindo Dypbukt Mustaparta Thorstensen Thorstensen. Digitalt verktøy for Sigma R1. TI-Nspire CAS
Øgrim Bakken Pettersen Skrindo Dypbukt Mustaparta Thorstensen Thorstensen Digitalt verktøy for TI-Nspire CAS Innhold 1 Om TI-Nspire 4 2 Regning 4 2.1 Noen forhåndsdefinerte variabler......................
DetaljerTDT4102 Prosedyreog objektorientert programmering Vår 2016
Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap TDT4102 Prosedyreog objektorientert programmering Vår 2016 Øving 2 Frist: 2016-01-29 Mål for denne øvingen:
DetaljerBruksanvisning Numeri 624. Norsk utgave laget av Ola Brox
Math Bruksanvisning Numeri 624 Norsk utgave laget av Ola Brox Gratulerer med ny lommeregner! Ta godt vare på den så har du den lenge! Lommeregneren har det best i beskyttelsesdekselet. Sett derfor dekselet
DetaljerLæringsmål og pensum. Oppgave
1 2 Læringsmål og pensum TDT4105 Informasjonsteknologi grunnkurs: Uke 38 Valg og løkker Asbjørn Thomassen, IDI Læringsmål Skal kunne forstå og programmere med seleksjonssetningene if og switch Skal kunne
DetaljerLøsningsforslag til eksamen i MAT 1100 H07
Løsningsforslag til eksamen i MAT H7 DEL. (3 poeng Hva er den partiellderiverte f y når f(x, y, z = xeyz? xze yz e yz xe yz e yz + xze yz e yz + xze yz + xye yz Riktig svar: a xze yz Begrunnelse: Deriver
DetaljerOppgavesett. Kapittel Oppgavesett 1
Kapittel 9 Oppgavesett Dette kapitlet består av fire oppgavesett med oppgaver fra alle deler av kompendiet. 9. Oppgavesett Oppgave. Et dynamisk system er gitt ved x n+ = M x n der M er -matrisen.6.. M
DetaljerUnderveiseksamen i MAT-INF 1100, 17. oktober 2003 Tid: Oppgave- og svarark
Underveiseksamen i MAT-INF 1100, 17. oktober 003 Tid: 9.00 11.00 Kandidatnummer: De 15 første oppgavene teller poeng hver, de siste 5 teller 4 poeng hver. Den totale poengsummen er altså 50. Det er 5 svaralternativer
Detaljer8 Vektorrom TMA4110 høsten 2018
8 Vektorrom TMA4 høsten 8 I de foregående kapitlene har vi tatt en lang vandring gjennom den lineære algebraens jungel. Nå skal vi gå opp på en fjelltopp og skue ut over landskapet vi har vandret gjennom.
DetaljerKomplekse tall. Kapittel 2. Den imaginære enheten. Operasjoner på komplekse tall
Kapittel Komplekse tall Oppfinnelsen av nye tallsystemer henger gjerne sammen med polynomligninger x + 4 0 har ingen positiv løsning, selv om koeffisientene er positive tall Vi må altså inn med negative
DetaljerSammendrag R2. www.kalkulus.no. 31. mai 2009
Sammendrag R2 www.kalkulus.no 31. mai 2009 1 1 Trigonometri Definisjon av sinus og cosinus Sirkelen med sentrum i origo og radius 1 kalles enhetssirkelen. La v være en vinkel i grunnstilling, og la P være
DetaljerObligatorisk innlevering 2 - MA 109
Obligatorisk innlevering 2 - MA 9 Skriv fullt navn og studentnummer øverst på besvarelsen. Du skal bruke sifrene fra studentnummeret i besvarelsen. Studentnummeret ditt er E. Er studentnummeret ditt da
DetaljerLøsningsforslag øving 6
Løsningsforslag øving 6 7 Husk Teorem 79 i notatet: En delmengde U av et vektorrom V er et underrom hvis ) nullvektoren er i U, ) summen av to vektorer i U er i U igjen, og 3) et skalarmultiplum av en
DetaljerBrukerveiledning Konvertere Excel til TelePay
Brukerveiledning Brukerveiledning Konvertere Excel til TelePay INNHOLD 1 Innledning... 2 2 Konvertere Excel til Telepay... 2 3 Brukerveiledningen... 2 4 Maler... 3 4.1 Inndata i malene... 3 4.2 Malen for
DetaljerVi bruker desimaltall for Ô oppgi verdiene mellom de hele tallene. Tall med komma kaller vi desimaltall, og sifrene bak komma kaller vi desimaler.
196 FAKTA De naturlige tallene bestôr av ett eller ere sifre: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11,...Alle de hele positive tallene kaller vi naturlige tall, og tallmengden kaller vi N. NÔr vi tar med 0 og
DetaljerTDT4102 Prosedyre og Objektorientert programmering Vår 2014
Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap TDT4102 Prosedyre og Objektorientert programmering Vår 2014 Øving 1 Frist: 2014-01-24 Mål for denne øvinga:
DetaljerMatematikk Øvingsoppgaver i numerikk leksjon 2 Løsningsforslag
Matematikk 1000 Øvingsoppgaver i numerikk leksjon Løsningsforslag Oppgave 1 Vektorer a) Variablene i MATLAB kan være tall, vektorer eller matriser. Vi kan for eksempel gi vektoren x = [1, 0, 3] på denne
DetaljerKapittel august Institutt for geofag Universitetet i Oslo. GEO En Introduksjon til MatLab. Kapittel 2.
Institutt for geofag Universitetet i Oslo 28. august 2012 Kommandovinduet Det er gjennom kommandovinduet du først og fremst interagerer med MatLab ved å gi datamaskinen kommandoer når >> (kalles prompten
DetaljerMAT Onsdag 7. april Lineær uavhengighet (forts. 1.8 Underrom av R n, nullrom, basis MAT Våren UiO. 7.
MAT 2 april 2.7 Lineær.8 Underrom MAT 2 Våren 2 UiO 7. april 2 / 23 MAT 2 april 2.7 Lineær.8 Underrom Minner om:.7 Lineær (fortsettelse) Definisjon. To vektorer u og v i R n kalles lineært avhengige dersom
DetaljerLeksjon 2. Setninger og uttrykk
6108 Programmering i Java Leksjon 2 Setninger og uttrykk Del 2 Roy M. Istad 2015 Uttrykk, operatorer og verdier int tall = 3; int x = 1 + tall; // x er 4 Uttrykk: Variabler, verdier, konstanter og metodekall
DetaljerMAT-1004 Vårsemester 2017 Obligatorisk øving 2
MAT-1004 Vårsemester 2017 Obligatorisk øving 2 Contents 1 OPPGAVE 2 2 OPPGAVE 2 Eksempler 4.1 Oppgave 1............................... 4.2 Oppgave 2............................... 5 4 Formatering av svarene
DetaljerLeksjon 2. Setninger og uttrykk
6108 Programmering i Java Leksjon 2 Setninger og uttrykk Del 2 Roy M. Istad 2015 Uttrykk, operatorer og verdier int tall = 3; int x = 1 + tall; // x er 4 Uttrykk: Variabler, verdier, konstanter og metodekall
DetaljerMatematikk Øvingeoppgaver i numerikk leksjon 1 Å komme i gang
Matematikk 1000 Øvingeoppgaver i numerikk leksjon 1 Å komme i gang I denne øvinga skal vi bli litt kjent med MATLAB. Vi skal ikkje gjøre noen avanserte ting i dette oppgavesettet bare få et visst innblikk
DetaljerØgrim Bakken Pettersen Skrindo Thorstensen Thorstensen. Digitalt verktøy for Sigma 1T. Casio fx 9860
Øgrim Bakken Pettersen Skrindo Thorstensen Thorstensen Digitalt verktøy for Casio fx 9860 Innhold 1 Innstillinger 4 2 Regning 5 2.1 Regnerekkefølge................................ 5 2.2 Tallet π.....................................
DetaljerLP. Leksjon 8: Kapittel 13: Nettverk strøm problemer, forts.1
LP. Leksjon 8: Kapittel 13: Nettverk strøm problemer, forts.1 Vi fortsetter studiet av (MKS): minimum kost nettverk strøm problemet. Har nå en algoritme for beregning av x for gitt spenntre T Skal forklare
DetaljerLæringsmål og pensum. Tekststrenger Læringsmål Skal kunne forstå og programmere med tekststrenger. Pensum Matlab, Chapter 7
1 TDT4105 Informasjonsteknologi grunnkurs: Uke 41 Strenger og strenghåndtering Asbjørn Thomassen, IDI Tobias Buschmann Iversen, IDI 2 Læringsmål og pensum Læringsmål Skal kunne forstå og programmere med
DetaljerTDT4105 Informasjonsteknologi, grunnkurs (ITGK)
1 TDT4105 Informasjonsteknologi, grunnkurs (ITGK) Introduksjon til programmering i Matlab Rune Sætre satre@idi.ntnu.no 3 Læringsmål og pensum Mål Lære om programmering og hva et program er Lære om hvordan
DetaljerSTART MED MATLAB. Når du starter Matlab, kommer du inn i kommandovinduet. Dersom du har versjon 6.1, ser du dette :
1 START MED MATLAB Disse sidene er hovedsakelig ment for dem som ikke har brukt Matlab eller som trenger en oppfriskning. Start fra toppen og gå systematisk nedover. I tillegg brukes Matlablefsa. Noe av
DetaljerKapittel Oktober Institutt for geofag Universitetet i Oslo. GEO En Introduksjon til MatLab. Kapittel 14.
og Institutt for geofag Universitetet i Oslo 17. Oktober 2012 i MatLab En funksjon vil bruke et gitt antall argumenter og produsere et gitt antall resultater og : Hvorfor Først og fremst bruker vi når
DetaljerLineær algebra-oppsummering
Kapittel 9 Lineær algebra-oppsummering Matriser 1 Matriser er et rektangulært sett av elementer ordnet i rekker og kolonner: a 11 a 12 a 1n a 21 a 22 a 2n A = = [a ij m n a m1 a n2 a mn 2 Kvadratisk matrise:
DetaljerKinematikk i to og tre dimensjoner
Kinematikk i to og tre dimensjoner 2.2.217 Innleveringsfrist oblig 1: Mandag, 6.eb. kl.14 Innlevering kun via: https://devilry.ifi.uio.no/ Mulig å levere som gruppe (i Devilry, N 3) Bruk gjerne Piazza
DetaljerNumeric Solver er spesielt nyttig for slike ligninger.
Kapittel 19: Numeric Solver 19 Innledning til Numeric Solver... 334 Vise Numeric Solver og skrive inn en ligning... 335 Definere de kjente variablene... 337 Løse for den ukjente variabelen... 339 Fremstille
DetaljerLineære ligningssystemer. Forelesning, TMA4110 Torsdag 17/9. Lineære ligningssystemer (forts.) Eksempler
Lineære ligningssystemer Generell form; m ligninger i n ukjente, m n-system: Forelesning, TMA4110 Torsdag 17/9 Martin Wanvik, IMF MartinWanvik@mathntnuno a 11 x 1 + a 12 x 2 + + a 1n x n = b 1 a 21 x 1
DetaljerMA1202/MA S løsningsskisse
Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for matematiske fag MA0/MA0 0S løsningsskisse Rettet. august 0 Oppgave a) Vi finner det karakteristiske polynomet, λ 0 λ λ λ λ detλi A) λ 0 λ λ
DetaljerFølgende illustrasjon viser hvordan disse tastene er ordnet på et vanlig tastatur. Din tastaturutforming kan være annerledes.
Bruke tastaturet Enten du skriver et brev eller taster inn numeriske data, er tastaturet det viktigste midlet til å få informasjon inn i datamaskinen. Visste du imidlertid at du også kan bruke tastaturet
DetaljerProgrammeringsspråket C Del 3
Programmeringsspråket C Del 3 Kjell Åge Bringsrud E-mail: kjellb@ifi.uio.no 9/1/2005 inf1060 V05 1 Dynamisk allokering Ofte trenger man å opprette objekter under kjøringen i tillegg til variablene. Standardfunksjonen
DetaljerLøsningsforslag til utvalgte oppgaver i kapittel 3
Løsningsforslag til utvalgte oppgaver i kapittel 3 I dette kapittelet har mange av oppgavene et mindre teoretisk preg enn i de foregående kapitlene, og jeg regner derfor med at lærebokas eksempler og fasit
DetaljerHusk at løsningsforslag er bare forslag, og at det går an å tenke og løse oppgavene på mange ulike måter. Det er imidlertid kun ett riktig svar.
Fasit med tips og kommentarer Julekalender 2018. 5. -7. trinn Nivå 1 og nivå 2. De letteste oppgavene kommer først. Alle oppgavene egner seg for samarbeid der elevene diskuterer egne løsningsforslag. Tips
DetaljerInnhold. Bruker manual BlueprintEasy PDF tagger. versjon: P a g e
Innhold INNHOLD... 1 INTRODUKSJON... 2 INSTALLASJON... 2 LAGE PRODUKT LISTER / BILDER... 2 VELG FIL LOKASJON (DIRECTORY)... 2 LAGE BILDER / IKONER / SYMBOLER... 2 EXCEL ARK / PRODUKT LISTE... 3 WEB LINK
DetaljerHuldt & Lillevik Lønn endringer
Innholdsfortegnelse Huldt & Lillevik Lønn endringer... 2 Arbeidsområdet... 2 Endre størrelse på arbeidsområdet... 3 Verktøylinjen... 3 Bruke søkebilder... 3 Endring i skjermbilder... 5 Navigering i skjermbilder...
DetaljerØgrim Bakken Pettersen Skrindo Dypbukt Mustaparta Thorstensen Thorstensen. Digitalt verktøy for Sigma 2P. Microsoft Excel
Øgrim Bakken Pettersen Skrindo Dypbukt Mustaparta Thorstensen Thorstensen Digitalt verktøy for Microsoft Excel Innhold 1 Om Excel 4 2 Regning 4 2.1 Tallregning................................... 4 2.2
DetaljerOPPGAVESETT MAT111-H16 UKE 34
OPPGAVESETT MAT111-H16 UKE 34 Avsnittene (og appendiksene) viser til utgave 8 av læreboken, som er like i utgavene 7 og 6 når ikke annet er oppgitt. Gruppene starter opp i uke 35. Hver student er satt
DetaljerKORT INTRODUKSJON TIL TENSORER
KORT INTRODUKSJON TIL TENSORER Tensorer har vi allerede møtt i form av skalarer (tall) og vektorer. En skalar kan betraktes som en tensor av rang null (en komponent), mens en vektor er en tensor av rang
DetaljerBrøk Vi på vindusrekka
Brøk Vi på vindusrekka Brøken... 2 Teller og nevner... 3 Uekte brøk... 5 Blanda tall... 6 Desimalbrøk... 8 Pluss/minus... 9 Multiplikasjon... 11 Likeverdige brøker... 12 Utviding... 13 Forkorting... 14
DetaljerMA1201/MA6201 Høsten 2016
MA/MA6 Høsten 6 Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for matematikk Løsningsforslag Øving Med forebehold om feil. Hvis du finner en, ta kontakt med Karin. Kapittel 6. a) Stemmer. Anta
DetaljerProgrammeringsspråket C Del 3
Programmeringsspråket C Del 3 Michael Welzl E-mail: michawe@ifi.uio.no 29.08.13 inf1060 1 Dynamisk allokering Ofte trenger man å opprette objekter under kjøringen i tillegg til variablene. Standardfunksjonen
DetaljerDet nye test-verktøyet i Canvas: Quizzes.Next Tester.Neste
Verktøyet må foreløpig aktiveres for hvert emne (pr. nov 2018) men dersom det blir testet og funnet godt nok, vil det aktiveres automatisk for alle emner. Det får ikke sitt eget punkt i emnemenyen. Aktivering
Detaljer