Matriser TI -86 F1 F2 F3 F4 F5 M1 M2 M3 M4 M5
|
|
- Oskar Mortensen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 13 Matriser Lage matriser Vise matriseelementer, rader og delmatriser Redigere matrisedimensjon og -elementer Slette en matrise Bruke en matrise i et uttrykk TI -86 M1 M2 M3 M4 M5 F1 F2 F3 F4 F5
2 204 Kapittel 13: Matriser Lage matriser En matrise er et todimensjonal skjema ordnet i rader og kolonner. Matriseelementene kan være reelle eller komplekse. Du kan lage, vise og redigere matriser i kommandovinduet eller i matriseeditoren. Når du lager en matrise, lagres elementene til matrisenavnet. MATRX-menyen (Matrise) - NAMES EDIT MATH OPS CPLX matrisenavn- matrisematte- matrise, kompleks meny meny meny matrise- matriseoperasjonereditor meny MATRX NAMES-menyen - & MATRX NAMES-menyen inneholder alle lagrede matrisenavn i alfabetisk rekkefølge. Hvis du vil lime et matrisenavn på den aktuelle markørplasseringen, trykker du den tilhørende menytasten. Lage en matrise i matriseeditoren - ' Matrisenavn skiller mellom små og store bokstaver. MAT1 og mat1 er to forskjellige navn. Vis vinduet for matriseledetekst Name=. ALPHA-låsen er på. Skriv inn et navn som er fra ett til åtte tegn langt, og som begynner med en bokstav. - ' ãmä ãaä ãtä 1 1
3 Kaspittel 13: Matriser 205 En ellipse ( ) enten foran eller bak i matriseradene, angir ekstra kolonner. $ eller # i den siste kolonnen angir ekstra rader. Vis matriseeditoren og MATRX NAMESmenyen. Godta eller endre matrisedimensjonene (rad kolonne) øverst i høyre hjørne i vinduet, (1 rad 255 og 1 kolonne 255). Maksimumskombinasjonen er avhengig av tilgjengelig minne. Matrisen vises, og alle elementene er 0. Skriv inn verdien for hvert matriseelement ved elementledeteksten (1,1= for rad 1, kolonne 1). Du kan skrive inn uttrykk. Hvis du vil flytte til det neste elementet, trykker du b. Hvis du vil flytte til den neste raden, trykker du #. b 10 b 4 b a 4 b 5 b 9 b 6 b 1 b a 3 b 7 b og så videre Matriseeditor-menyen - ' matrisenavn b INSr DELr INSc DELc 4REAL INSr DELr INSc DELc 4REAL Setter inn en rad ved markørplasseringen. Flytter etterfølgende rader ned Sletter raden ved markørplasseringen. Flytter etterfølgende rader opp Setter inn en kolonne ved markørplasseringen. Flytter etterfølgende kolonner til høyre Sletter kolonnen ved markørplasseringen. Flytter etterfølgende kolonner til venstre Konverterer den viste matrisen med komplekse tall til en matrise med reelle tall
4 206 Kapittel 13: Matriser Du trenger ikke ta med hakeparentes slutt når den kommer foran X. Lage en matrise i kommandovinduet Angi begynnelsen på matrisen med ã. Angi deretter starten på den første raden med enda en ã. Skriv inn hvert element for raden, og skill dem med komma. Angi slutten på den første raden med ä. Angi begynnelsen på hver etterfølgende rad med ã. Skriv inn radelementene, og skill dem med komma. Angi slutten på hver rad med ä. Angi deretter slutten på matrisen med ä P 4 P 6 P a 1 P a 3 P a 5 P a Lagre matrisen til et matrisenavn. Du kan enten skrive inn et navn som er mellom ett og åtte tegn langt og som starter med en bokstav, eller du kan velge et navn på MATRX NAMESmenyen. Matrisen vises. Hvis matrisenavnet er nytt, blir det en post på MATRX NAMESmenyen. X - n ãmä ãaä ãtä b
5 Kaspittel 13: Matriser 207 Lage en kompleks matrise Hvis ett eller flere elementer i en matrise er komplekst, vises alle elementene i matrisen som komplekse. Når du for eksempel skriver inn matrisen ã1,2][5,(3,1)ä, viser TI-86 ã(1,0) (2,0)][(5,0) (3,1)ä. Hvis du vil lage en kompleks matrise fra to reelle matriser med de samme dimensjonene, må du bruke følgende syntaks: reellmatrise+(0,1)imaginærmatrise kompleksmatrise reellmatrise inneholder den reelle delen til hvert element, og imaginærmatrise inneholder den imaginære delen til hvert element. Hvis du vil vise elementer utenfor det aktuelle vinduet, bruker du ", #,! og $. Vise matriseelementer, rader og delmatriser Hvis du vil vise en nylaget matrise i kommandovinduet, skriver du inn matrisenavnet bokstav for bokstav eller velger det på MATRX NAMES-menyen og trykker deretter b. Den fullstendige verdien til hvert element vises. Elementer med svært store verdier, kan bli uttrykt eksponentielt. Hvis du vil vise bestemte elementer i matrisenavn, må du bruke følgende syntaks: matrisenavn(rad,kolonne) Hvis du vil vise en rad i matrisenavn, må du bruke følgende syntaks: matrisenavn(rad)
6 208 Kapittel 13: Matriser Du kan bruke :, 3 og - p for å redigere matriseelementer. Du kan også overskrive eksisterende tegn. Hvis du vil vise en delmatrise i matrisenavn, må du bruke følgende syntaks: matrisenavn(startrad,startkolonne,sluttrad,sluttkolonne) Redigere matrisedimensjon og -elementer Vis vinduet for matriseledetekst Name=. Skriv inn matrisenavnet. Du kan enten skrive det inn bokstav for bokstav, eller du kan velge det på MATRX NAMES-menyen. Vis matriseeditoren. Rediger eller godta raddimensjonen først, og rediger eller godta deretter kolonnedimensjonen. - ' ãmäãaäãtä 1 1 b 5 3 b 3 b Flytt markøren til et hvilket som helst element, og rediger det. Fortsett å flytte markøren videre til andre elementer. Lagre endringene, og gå ut av matriseeditoren. # 45 b " 21 b 2 - ~ b.
7 Kaspittel 13: Matriser 209 Hvis du vil endre verdien for et matriseelement, kan du bruke følgende syntaks: verdi matrisenavn(rad,kolonne) Hvis du vil endre verdiene til en hel rad med elementer, må du bruke følgende syntaks: [verdia,verdib,...,verdi n] matrisenavn(rad) Hvis du vil endre verdiene til deler av en rad, med start ved en bestemt kolonne, må du bruke følgende syntaks: [verdia,verdib,...,verdi n] matrisenavn(rad,startkolonne) Hvis du vil endre verdiene til en delmatrise innen matrisenavn, må du bruke følgende syntaks: [[verdia,...,verdi n]... [verdia,...,verdi n]] matrisenavn(startrad,startkolonne) Slette en matrise Vis vinduet MEM DELETE: MATRX. Flytt valgmarkøren ( 4 ) til navnet på matrisen du vil slette. Slett matrisen. - ' / & # b
8 210 Kapittel 13: Matriser Bruke en matrise i et uttrykk En matrise eller et matrisenavn er gyldig i et uttrykk. Du kan skrive inn matrisen direkte (for eksempel 5¹[[2,3][3,5]]). Du kan skrive inn et matrisenavn bokstav for bokstav (for eksempel MAT1¹3). Du kan velge matrisenavnet på MATRX NAMES-menyen (- &). Du kan velge matrisenavnet i VARS MATRX-vinduet (- w / '). Når du utfører uttrykket, vises svaret som en matrise. Hvis du vil addere, subtrahere eller multiplisere to matriser, må kolonnedimensjonen til matrisea være lik raddimensjonen til matriseb. Bruke matematikkfunksjoner med en matrise matrisea+matriseb Legger hvert matrisea-element til det tilsvarende matriseb-elementet. Returnerer en matrise av summene matriseanmatriseb Subtraherer hvert matriseb-element fra det tilsvarende matrisea-elementet. Returnerer en matrise av differansene matrisea¹matriseb eller matriseb¹matrisea matrise¹verdi eller verdi¹matrise matrise¹vektor Mmatrise Multipliserer matrisea og matriseb. Returnerer en kvadratisk matrise av produktene Returnerer en matrise som er produktet av verdi ganger hvert element i matrise Returnerer en vektor som er produktet av hver vektor-komponent ganger hvert matrise-element. Dimensjonene på matrisekolonnen og vektorraden må være like (negasjon) Endrer fortegnet for hvert element i matrise
9 Kaspittel 13: Matriser 211 Hvis du vil skrive inn M1, trykker du - ƒ. Ikke bruk a 1. Hvis du vil sammenligne relasjoner, må matrisea og matriseb ha like dimensjoner. e^, sin og cos returnerer ikke eksponenten, sinusen eller cosinusen til hvert matriseelement. matrise M1 matrise 2 matrise^potens Returnerer en invertert matrise (ikke en invers av hvert element) Kvadrerer en kvadratisk matrise Opphøyer en kvadratisk matrise i den angitte potens round(matrise[,desimaler]) Runder av hvert matrise-element til 12 sifre eller til et angitt antall desimaler matrisea==matriseb Returnerer 1 hvis hver tilsvarende sammenligning av elementer er sann. Returnerer 0 hvis én eller flere er usanne matriseaƒmatriseb Returnerer 1 hvis minst én tilsvarende sammenligning av elementer er usann e^ matrise sin matrise cos matrise ipart matrise fpart matrise int matrise Returnerer den kvadratiske eksponentmatrisen til en reell, kvadratisk matrise Returnerer den kvadratiske sinusmatrisen til en reell, kvadratisk matrise Returnerer den kvadratiske cosinusmatrisen til en reell, kvadrat-matrise Returnerer heltalldelen til hvert element i en reell eller kompleks matrise Returnerer brøkdelen til hvert element i en reell eller kompleks matrise Returnerer det største heltallet til hvert element i en reell eller kompleks matrise
10 212 Kapittel 13: Matriser MATRX MATH-Menyen - ( NAMES EDIT MATH OPS CPLX det T norm eigvl eigvc 4 rnorm cnorm LU cond det matrise matrise T norm matrise eigvl matrise eigvc matrise rnorm matrise cnorm matrise LU(matrise, lmatrisenavn, umatrisenavn, pmatrisenavn) cond matrise Returnerer determinanten til en kvadratisk matrise Returnerer en transponert matrise. Hvert elements koordinater (rad,kolonne) byttes om Returnerer Frobeus-norm ( G(real 2 +imag 2 ) summert over alle elementene i en reell eller kompleks matrise Returnerer en liste over de normaliserte egenverdiene til en reell eller kompleks kvadratisk matrise Returnerer en matrise som inneholder egenvektorene til en reell eller kompleks kvadratisk matrise. Hver kolonne svarer til en egenverdi (rad-norm) Returnerer den største av summene til de absolutte verdiene til elementene (størrelser for komplekse elementer) i hver rad i matrise (kolonne-norm) Returnerer den største av summene til de absolutte verdiene til elementene (størrelser for komplekse elementer) i hver kolonne i matrise (nedre-øvre dekomposisjon) Returnerer permutasjonsmatrisen som er et resultat av Crout LU-dekomposisjonen av en reell eller kompleks kvadratisk matrise cnorm matrise¹cnorm matrise M1. Jo nærmere 1 produktet er, jo mer stabil kan matrise forventes å være i matrisefunksjoner
11 Kaspittel 13: Matriser 213 MATRX OPS-menyen (operasjoner) - ) NAMES EDIT MATH OPS CPLX dim Fill ident ref rref 4 aug rswap radd multr mradd 4 randm Trykk X for å skrive inn symbolet etter klammeparentes slutt. Når du bruker aug(, må antall rader i matrise1 være lik antall rader i matrise2 eller antall elementer i vektor. Elementer i matriser som er laget med randm, er heltall L9 og 9. dim matrise {rader,kolonner} dim matrisenavn {rader,kolonner} dim matrisenavn Fill(verdi,matriseNavn) ident(rader,kolonner) ref matrise rref matrise aug(matrisea,matriseb) aug(matrise,vektor) rswap(matrise,rada,radb) radd(matrise,rada,radb) multr(verdi,matrise,rad) mradd(verdi,matrise,rada,radb) randm(rader,kolonner) Returnerer dimensjonene til matrise som en liste {rader kolonner} Lager et nytt matrisenavn med de angitte dimensjonene Redimensjonerer matrisenavn til de angitte dimensjonene Lagrer en reell eller kompleks verdi til hvert element i matrisenavn Returnerer den kvadratiske enhetsmatrisen til de angitte dimensjonene Returnerer radgruppeformen til matrise Returnerer den reduserte radgruppeformen til matrise Sammenkjeder matrisea og matriseb Sammenkjeder matrise og vektor Returnerer en matrise etter å ha byttet rada og radb i matrise Returnerer matrise med (rada+radb) i matrise lagret i radb Returnerer matrise med (rad¹verdi) lagret i rad Returnerer matrise med ((rada¹verdi)+radb) lagret i rad2 Lager en matrise med angitte dimensjoner med tilfeldige elementer
12 214 Kapittel 13: Matriser MATRX CPLX-menyen (kompleks) - * NAMES EDIT MATH OPS CPLX conj real imag abs angle conj matrise real matrise imag matrise abs matrise angle matrise Returnerer en matrise der hvert element er det komplekse konjugat av det tilsvarende elementet i en kompleks matrise Returnerer en reell matrise der hvert element er den reelle delen av det tilsvarende elementet i en kompleks matrise Returnerer en reell matrise der hvert element er den imaginære delen av det tilsvarende elementet i en kompleks matrise Returnerer en reell matrise der hvert element enten er den absolutte verdien til det tilsvarende elementet i en reell matrise, eller størrelsen (modulus) til de tilsvarende elementene i en kompleks matrise Returnerer en reell matrise der hvert element enten er 0 hvis elementet i matrisen er reelt, eller den polare vinkelen hvis elementet i matrise er imaginært. De polare vinklene beregnes som tan L1 (imaginær / reell) justert med +p i den andre kvadranten, og med Lp i den tredje kvadranten
Vektorer TI -86 F1 F2 F3 F4 F5 M1 M2 M3 M4 M5
12 Vektorer Lage en vektor... 192 Vise en vektor... 195 Redigere vektordimensjon og -komponenter... 196 Slette en vektor... 197 Bruke en vektor i et uttrykk... 197 TI -86 M1 M2 M3 M4 M5 F1 F2 F3 F4 F5
DetaljerCATALOG, variabler og tegn
2 CATALOG, variabler og tegn CATALOG... 42 CUSTOM-menyen... 43 Lagre data til variabler... 44 Klassifisere variabler som datatyper... 48 CHAR-menyen (Tegn)... 51 TI -86 M1 M2 M3 M4 M5 F1 F2 F3 F4 F5 42
DetaljerMatriser En matrise er en rektangulær oppstilling av tall og betegnes med en stor bokstav, f.eks. A, B, C,.. Eksempler:
Matriser En matrise er en rektangulær oppstilling av tall og betegnes med en stor bokstav, f.eks. A, B, C,.. Eksempler: Tallene i en matrise kalles matriseelementer eller bare elementer. En matrise har
DetaljerMatriser En matrise er en rektangulær oppstilling av tall og betegnes med en stor bokstav, f.eks. A, B, C,.. Eksempler:
Matriser En matrise er en rektangulær oppstilling av tall og betegnes med en stor bokstav, f.eks. A, B, C,.. Eksempler: Tallene i en matrise kalles matriseelementer eller bare elementer. En matrise har
Detaljer16 Programmere TI -86 F1 F2 F3 F4 F5 M1 M2 M3 M4 M5
16 Programmere Skrive et program på TI-86... 248 Kjøre et program... 256 Arbeide med programmer... 258 Laste ned og kjøre et assemblerspråkprogram... 261 Skrive inn og lagre en streng... 263 TI -86 M1
DetaljerForelesningsnotat i Diskret matematikk 27. september 2018
Kvadratiske matriser Hvis en matrise A er kvadratisk kan den multipliseres med seg selv. Vi skriver vanligvis A 2 istedenfor AA, A 3 istedenfor AAA, osv. Spesielt er A 1 = A. Enhetsmatriser, også kalt
DetaljerMatriser En matrise er en rektangulær oppstilling av tall og betegnes med en stor bokstav, f.eks. A, B, C,.. Eksempler:
Matriser En matrise er en rektangulær oppstilling av tall og betegnes med en stor bokstav, f.eks. A, B, C,.. Eksempler: Tallene i en matrise kalles elementer. En matrise har rader (vannrett, horisontalt)
DetaljerØving 2 Matrisealgebra
Øving Matrisealgebra Gå til menyen Edit Preferences... og sett Format type of new output cells til TraditionalForm hvis det ikke allerede er gjort. Start med to eksempelmatriser med samme dimensjon: In[]:=
DetaljerKomplekse tall og trigonometri
Kapittel Komplekse tall og trigonometri Grunnen til at vi har dette kapittelet midt i temaet Differenslikninger er for å kunne løse andre ordens differenslikninger. Da vil vi trenge å løse andregradslikninger.
DetaljerMatriser. Kapittel 4. Definisjoner og notasjon
Kapittel Matriser Vi har lært å løse et lineært ligningssystem ved å sette opp totalmatrisen til systemet gausseliminere den ved hjelp av radoperasjoner på matrisen Vi skal nå se nærmere på egenskaper
Detaljer7.4 Singulærverdi dekomposisjonen
7.4 Singulærverdi dekomposisjonen Singulærverdi dekomposisjon til en matrise A er en av de viktigste faktoriseringene av A (dvs. A skrives som et produkt av matriser). Den inneholder nyttig informasjon
DetaljerTil enhver m n matrise A kan vi knytte et tall, rangen til A, som gir viktig informasjon.
4.6 Rang Til enhver m n matrise A kan vi knytte et tall, rangen til A, som gir viktig informasjon. Definisjon: Rangen til en m n matrise A betegnes med rank A og er definert som dimensjonen til kolonnerommet
DetaljerBytte om to rader La Matlab generere en tilfeldig (4 4)-matrise med heltallige komponenter mellom 10 og 10 ved kommandoen Vi skal underske hva som skj
velse 2: Egenskaper ved determinanter av Klara Hveberg I denne velsen skal vi bruke Matlab til a studere hva elementre radoperasjoner gjr med determinanten til en matrise. Deretter skal vi se pa determinanten
Detaljerb) 17 går ikke opp i 84 siden vi får en rest på 16 når 84 deles med 17 c) 17 går opp i 357 siden
Avsnitt. Oppgave Diskret matematikk - Høgskolen i Oslo Løsningsforslag for en del oppgaver fra boken Discrete Mathematics and Its Applications Forfatter: Kenneth H. Rosen a) 7 går opp i 68 siden 68 7 b)
DetaljerLøsningsforslag øving 6
Løsningsforslag øving 6 7 Husk Teorem 79 i notatet: En delmengde U av et vektorrom V er et underrom hvis ) nullvektoren er i U, ) summen av to vektorer i U er i U igjen, og 3) et skalarmultiplum av en
DetaljerØgrim Bakken Pettersen Skrindo Thorstensen Thorstensen. Digitalt verktøy for Sigma 1T. Casio fx 9860
Øgrim Bakken Pettersen Skrindo Thorstensen Thorstensen Digitalt verktøy for Casio fx 9860 Innhold 1 Innstillinger 4 2 Regning 5 2.1 Regnerekkefølge................................ 5 2.2 Tallet π.....................................
DetaljerI dette kapittelet skal vi studerer noen matematiske objekter som kalles matriser. Disse kan blant annet brukes for å løse lineære likningssystemer.
Kapittel 2 Matriser I dette kapittelet skal vi studerer noen matematiske objekter som kalles matriser. Disse kan blant annet brukes for å løse lineære likningssystemer. 2.1 Definisjoner og regneoperasjoner
DetaljerDiagonalisering. Kapittel 10
Kapittel Diagonalisering I te kapitlet skal vi anvende vår kunnskap om egenverdier og egenvektorer til å analysere matriser og deres tilsvarende lineærtransformasjoner Eksempel Vi begynner med et eksempel
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: MAT 1120 Lineær algebra Eksamensdag: 9. desember 2014. Tid for eksamen: 14.30 18.30. Oppgavesettet er på 6 sider. Vedlegg: Tillatte
DetaljerKomplekse tall og komplekse funksjoner
KAPITTEL Komplekse tall og komplekse funksjoner. Komplekse tall.. Definisjon av komplekse tall. De komplekse tallene er en utvidelse av de reelle tallene. Dvs at de komplekse tallene er en tallmengde som
DetaljerFormål: Velge hva som skal kopieres, formel/verdi/format/etc Metode: Kopier som vanlig, lim inn utvalg
Videregående Excel Avansert Formatering Betinget formatering: Formål: følge med sentrale verdier i en regnearkmodell. Celler i merket område blir formatert avhengig av hvilken verdi den inneholder. For
DetaljerLineære likningssett.
Lineære likningssett. Forelesningsnotater i matematikk. Lineære likningssystemer. Side 1. 1. Innledning. La x 1, x, x n være n ukjente størrelser. La disse størrelsene være forbundet med m lineære likninger,
DetaljerMA1202/MA S løsningsskisse
Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for matematiske fag MA0/MA0 0S løsningsskisse Rettet. august 0 Oppgave a) Vi finner det karakteristiske polynomet, λ 0 λ λ λ λ detλi A) λ 0 λ λ
DetaljerLøsningsforslag B = 1 3 A + B, AB, BA, AB BA, B 2, B 3 C + D, CD, DC, AC, CB. det(a), det(b)
Innlevering BYFE DAFE Matematikk 1000 HIOA Obligatorisk innlevering 2 Innleveringsfrist Fredag 05. februar 2016 kl 14:00 Antall oppgaver: 5 Løsningsforslag 1 Vi denerer noen matriser A [ 1 5 2 0 B [ 1
DetaljerTabellen viser en serie med verdier for den uavhengige variabelen, og viser den tilhørende verdien til den avhengige variabelen.
Kapittel 13: Tabeller 13 Oversikt over tabeller... 222 Oversikt over fremgangsmåten for å generere en en tabell... 223 Velge tabellparametre... 224 Vise en automatisk tabell... 226 Bygge en manuell tabell
Detaljer6.4 Gram-Schmidt prosessen
6.4 Gram-Schmidt prosessen La W {0} være et endeligdimensjonalt underrom av R n. (Senere skal vi mer generelt betrakte indreprodukt rom; se seksjon 6.7). Vi skal se hvordan vi kan starte med en vanlig
DetaljerVerdens korteste grunnkurs i Excel (2007-versjonen)
Verdens korteste grunnkurs i Excel (2007-versjonen) NB! Vær oppmerksom på at Excel kan se annerledes ut hos dere enn det gjør på bildene under. Her er det tatt utgangspunkt i programvaren fra 2007, mens
Detaljer4 Matriser TMA4110 høsten 2018
Matriser TMA høsten 8 Nå har vi fått erfaring med å bruke matriser i et par forskjellige sammenhenger Vi har lært å løse et lineært likningssystem ved å sette opp totalmatrisen til systemet og gausseliminere
DetaljerTallsystem. M1 vår 2008
Tallsystem M1 vår 2008 6. mars 2008 1. Innledning 2. Ulike tallsystem i historien 3. Titallsystemet og andre tallsystem 4. Heltallene og utvidelser 1. Innledning Et interessant ulvebein ble funnet i Tsjekkoslovakia,
DetaljerLineære likningssystemer og matriser
Kapittel 3 Lineære likningssystemer og matriser I dette kapittelet skal vi sette sammen Kapittel 1 og 2. 3.1 Den utvidede matrisen til et likningssystem Vi starter med et lineært likningssystem med m likninger
DetaljerKomplekse tall. Kapittel 2. Den imaginære enheten. Operasjoner på komplekse tall
Kapittel Komplekse tall Oppfinnelsen av nye tallsystemer henger gjerne sammen med polynomligninger x + 4 0 har ingen positiv løsning, selv om koeffisientene er positive tall Vi må altså inn med negative
Detaljern-te røtter av komplekse tall
. 29. august 2011 Eksponentialform Forrige gang så vi at e iθ = cos θ + i sin θ Dette kan vi bruke til å gjøre polarfremstillingen av komplekse tall mer kompakt: z = a + ib = r(cos θ + i sin θ) = re iθ
DetaljerMAT-1004 Vårsemester 2017 Obligatorisk øving 2
MAT-1004 Vårsemester 2017 Obligatorisk øving 2 Contents 1 OPPGAVE 2 2 OPPGAVE 2 Eksempler 4.1 Oppgave 1............................... 4.2 Oppgave 2............................... 5 4 Formatering av svarene
DetaljerVær OBS på at svarene på mange av oppgavene kan skrives på flere ulike måter!
Vær OBS på at svarene på mange av oppgavene kan skrives på flere ulike måter! Oppgave.. a x y = x + y = r r r +r r x y = y fri x y = y fri Vi får én fri variabel, og løsningens har følgelig dimensjon.
DetaljerLineærtransformasjoner
Kapittel 8 Lineærtransformasjoner I forrige kapittel begynte vi å formulere lineær algebra på en generell måte, ved å gi en abstrakt definisjon av vektorrom For å beskrive sammenhenger mellom forskjellige
DetaljerOppgave 1 (25 %) - Flervalgsoppgaver
Oppgaver og løsningsforslag for 4t eksamen 10.mai 006 i LO510D Lineær algebra med grafiske anvendelser. Fra og med oppgave skal alle svar begrunnes. Oppgave 1 (5 %) - Flervalgsoppgaver Denne oppgaven består
DetaljerLO510D Lin.Alg. m/graf. anv. Våren 2005
TF Høgskolen i Sør Trøndelag Avdeling for informatikk og e læring LO5D Lin.Alg. m/graf. anv. Våren 5 Løsningsforslag Eksamen a) Setter α = og β = i ligningssystemet og gausseliminerer totalmatrisen til
DetaljerElementær Matriseteori
Elementær Matriseteori Magnus B. Botnan NTNU 3. august, 2015 Kursinfo - Foreleser: Magnus B. Botnan http://www.math.ntnu.no/~botnan/ - Hjemmeside: https: //wiki.math.ntnu.no/tma4110/2015h/forkurs/start
DetaljerDenne labøvelsen gir en videre innføring i elementær bruk av programmet Maple.
MAPLE-LAB 2 Denne labøvelsen gir en videre innføring i elementær bruk av programmet Maple.. Sett i gang Maple på din PC / arbeidsstasjon. Hvis du sitter på en Linux-basert maskin og opplever problemer
DetaljerReelle tall på datamaskin
Reelle tall på datamaskin Knut Mørken 5. september 2007 1 Innledning Tirsdag 4/9 var tema for forelesningen hvordan reelle tall representeres på datamaskin og noen konsekvenser av dette, særlig med tanke
DetaljerOppgaver MAT2500. Fredrik Meyer. 29. august 2014
Oppgaver MAT500 Fredrik Meyer 9. august 04 Oppgave. Bruk cosinus-setningen til å se at definisjonen av vinkel i planet blir riktig. Løsning. Dette er en litt rar oppgave. Husk at cosinus-setningen sier
DetaljerRegneregler for determinanter
Regneregler for determinanter E.Malinnikova, NTNU, Institutt for matematiske fag 6. oktober, 2010 Triangulær matriser En kvadratisk matrise A = [a ij ] kalles øvre/nedretriangulær hvis a ij = 0 når i >
DetaljerMatematikk Øvingsoppgaver i numerikk leksjon 2 Løsningsforslag
Matematikk 1000 Øvingsoppgaver i numerikk leksjon 2 Løsningsforslag Oppgave 1 Vektorer a) Variablene i MATLAB kan være tall, vektorer eller matriser. Vi kan for eksempel gi vektoren x = [1, 0, 3] på denne
DetaljerExcel. Kursopplegg for SKUP-skolen 2010
Excel Kursopplegg for SKUP-skolen 2010 1 Excel: Basisfunksjoner Konseptet bak Excel er referansepunkter bestående av ett tall og en bokstav. Et regneark består av loddrette kolonner (bokstav) og vannrette
DetaljerEKSAMEN. 1 Om eksamen. EMNE: MA2610 FAGLÆRER: Svein Olav Nyberg, Trond Stølen Gustavsen. Klasser: (div) Dato: 24. mai 2004 Eksamenstid:
EKSAMEN EMNE: MA6 FAGLÆRER: Svein Olav Nyberg, Trond Stølen Gustavsen Klasser: (div) Dato: mai Eksamenstid: Eksamensoppgaven består av følgende: Antall sider (ink forside): 5 Antall oppgaver: Antall vedlegg:
DetaljerDiagonalizering. En n n matrise A sies å være diagonaliserbar hvis den er similær med en diagonalmatrise D. A = PDP 1
Diagonalizering En n n matrise A sies å være diagonaliserbar hvis den er similær med en diagonalmatrise D. A = PDP 1 1 Diagonalizering En n n matrise A sies å være diagonaliserbar hvis den er similær med
DetaljerKap. 7 Symmetriske matriser og kvadratiske former
Kap. 7 Symmetriske matriser og kvadratiske former Vi skal koble diagonalisering av matriser sammen med ortogonalitet. Skal bl.a. se på symmetriske matriser som har uvanlig pene egenskaper mht. diagonalisering.
DetaljerTDT4105 Informasjonsteknologi, grunnkurs. Introduksjon til programmering i Matlab. Rune Sætre / Anders Christensen {satre, anders}@idi.ntnu.
1 TDT4105 Informasjonsteknologi, grunnkurs Introduksjon til programmering i Matlab Rune Sætre / Anders Christensen {satre, anders}@idi.ntnu.no 2 Frist for øving 1: Fredag 11. Sept. Noen oppstartsproblemer
Detaljer12 Projeksjon TMA4110 høsten 2018
Projeksjon TMA0 høsten 08 En projeksjon er en lineærtransformasjon P som tilfredsstiller P x = P x for alle x Denne ligningen sier at intet nytt skjer om du benytter lineærtransformasjonen for andre gang,
Detaljer4. Dynamisk skjemaer (GUI)
4. Dynamisk skjemaer (GUI) I drofus kan flere skjermbilder selv defineres av prosjektet. Disse skjermbildene kan redigeres av en med administratortilgang til prosjektet. For tiden kan følgende skjemaer
DetaljerNicolai Kristen Solheim
Oppgave 1. For å kunne skrive det komplekse tallet følgende endringer foretas på uttrykket. 3 3, hvor 3 og 3 på formen, hvor og, må For å kunne skrive det komplekse tallet på polarformen, må vi først finne
DetaljerRepetisjon: Om avsn og kap. 3 i Lay
Repetisjon: Om avsn. 2.1-2.4 og kap. 3 i Lay Matrisemultiplikasjon. La A = [a ij ] være en m n matrise og B = [b kl ] være en n p matrise. ] Skriv B = [b 1 b 2 b p. Produktet AB er m p matrisen definert
Detaljer1 Gauss-Jordan metode
Merknad I dette Kompendiet er det gitt referanser både til læreboka og til selve Kompendiet Hvordan å gjenkjenne dem? Referansene til boka er 3- tallede, som Eks 3 Vi kan også referere til 22, kap 22 eller
DetaljerLøsningsforslag til eksamen i MAT 1100 H07
Løsningsforslag til eksamen i MAT H7 DEL. (3 poeng Hva er den partiellderiverte f y når f(x, y, z = xeyz? xze yz e yz xe yz e yz + xze yz e yz + xze yz + xye yz Riktig svar: a xze yz Begrunnelse: Deriver
DetaljerSkriv teksten «Ukelønn» i celle A1 (kolonne A, rad 1) og 60 i celle B1 (kolonne B, rad 1). Løsning
Hva er et regneark? Vi bruker regneark til å sortere data, gjøre beregninger og lage diagrammer. I denne manualen finner du veiledning til hvordan du kan bruke regneark. Et regneark består av celler som
DetaljerTDT4105 Informasjonsteknologi, grunnkurs. Introduksjon til programmering i Matlab. Rune Sætre / Anders Christensen {satre,
1 TDT4105 Informasjonsteknologi, grunnkurs Introduksjon til programmering i Matlab Rune Sætre / Anders Christensen {satre, anders}@idi.ntnu.no 2 Frist for øving 1: Fredag 16. Sept. Noen oppstartsproblemer
DetaljerUnderveiseksamen i MAT-INF 1100, 17. oktober 2003 Tid: Oppgave- og svarark
Underveiseksamen i MAT-INF 1100, 17. oktober 003 Tid: 9.00 11.00 Kandidatnummer: De 15 første oppgavene teller poeng hver, de siste 5 teller 4 poeng hver. Den totale poengsummen er altså 50. Det er 5 svaralternativer
Detaljer7.1 forts. Schur triangularisering og spektralteoremet
7.1 forts. Schur triangularisering og spektralteoremet Vi skal vise to svært sentrale resultat i lineær algebra. Spektralteoremet (Teorem 3 i Lay): dette sier bl.a. at reelle symmetriske matriser er ortogonalt
DetaljerKapittel august Institutt for geofag Universitetet i Oslo. GEO En Introduksjon til MatLab. Kapittel 2.
Institutt for geofag Universitetet i Oslo 28. august 2012 Kommandovinduet Det er gjennom kommandovinduet du først og fremst interagerer med MatLab ved å gi datamaskinen kommandoer når >> (kalles prompten
DetaljerØgrim Bakken Pettersen Skrindo Thorstensen Thorstensen. Digitalt verktøy for Sigma 1P. Casio fx 9860
Øgrim Bakken Pettersen Skrindo Thorstensen Thorstensen Digitalt verktøy for Casio fx 9860 Innhold 1 Innstillinger 4 2 Regning 5 2.1 Regnerekkefølge................................ 5 2.2 Kvadratrot....................................
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: MAT 0 Lineær algebra Eksamensdag: Mandag 0. desember 0 Tid for eksamen: 4.30 8.30. Oppgavesettet er på 7 sider. Vedlegg: Tillatte
Detaljer6 Numeriske likningsløsere TMA4125 våren 2019
6 Numeriske likningsløsere TMA415 våren 019 Andregradslikningen kan vi løse med formelen a + b + c 0 b ± b 4ac a Men i mange anvendelser dukker det opp likninger ikke kan løses analytisk Et klassisk eksempel
DetaljerTil enhver m n matrise A kan vi knytte et tall, rangen til A, som gir viktig informasjon.
4.6 Rang Til enhver m n matrise A kan vi knytte et tall, rangen til A, som gir viktig informasjon. Definisjon: Rangen til en m n matrise A betegnes med rank A og er definert som dimensjonen til kolonnerommet
DetaljerOppgavesett. Kapittel Oppgavesett 1
Kapittel 9 Oppgavesett Dette kapitlet består av fire oppgavesett med oppgaver fra alle deler av kompendiet. 9. Oppgavesett Oppgave. Et dynamisk system er gitt ved x n+ = M x n der M er -matrisen.6.. M
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: MAT 1120 Lineær algebra Eksamensdag: Mandag 5 desember 2016 Tid for eksamen: 09.00 13.00 Oppgavesettet er på 6 sider. Vedlegg:
Detaljer6 Determinanter TMA4110 høsten 2018
6 Determinanter TMA4110 høsten 2018 En matrise inneholder mange tall og dermed mye informasjon så mye at det kan være litt overveldende Vi kan kondensere ned all informasjonen i en kvadratisk matrise til
DetaljerSammendrag R2. www.kalkulus.no. 31. mai 2009
Sammendrag R2 www.kalkulus.no 31. mai 2009 1 1 Trigonometri Definisjon av sinus og cosinus Sirkelen med sentrum i origo og radius 1 kalles enhetssirkelen. La v være en vinkel i grunnstilling, og la P være
DetaljerLP. Leksjon 6: Kap. 6: simpleksmetoden i matriseform, og Seksjon 7.1: følsomhetsanalyse
LP. Leksjon 6: Kap. 6: simpleksmetoden i matriseform, og Seksjon 7.1: følsomhetsanalyse matrisenotasjon simpleksalgoritmen i matrisenotasjon eksempel negativ transponert egenskap: bevis følsomhetsanalyse
DetaljerMAT1120 Repetisjon Kap. 1, 2 og 3
MAT1120 Repetisjon Kap. 1, 2 og 3 Kap. 1, avsn. 2.1-2.3 og kap. 3 i Lays bok er for det meste kjent fra MAT1100 og MAT1110. Fra kap. 1 repeterer vi: Matriser Vektorer og lineære kombinasjoner Lineæravbildninger
DetaljerMA1201/MA6201 Høsten 2016
MA/MA6 Høsten 6 Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for matematikk Løsningsforslag Øving Med forebehold om feil. Hvis du finner en, ta kontakt med Karin. Kapittel 6. a) Stemmer. Anta
DetaljerNumerisk lineær algebra
Numerisk lineær algebra Arne Morten Kvarving Department of Mathematical Sciences Norwegian University of Science and Technology 29. Oktober 2007 Problem og framgangsmåte Vi vil løse A x = b, b, x R N,
DetaljerGrunnleggende. Excel
Grunnleggende Excel Grunnleggende begreper Regneark: Basert på gamle bokføringsbilag, men med mange automatiske funksjoner som gjør utregninger enklere å utføre og oppdatere Rad: horisontal (overskrift
DetaljerHeldagsprøve i matematikk. Svar og løsningsforslag
Heldagsprøve i matematikk Svar og løsningsforslag Mandag 19. desember 005 Forkurset, Høgskolen i Oslo Tillatte hjelpemidler: Lommeregner. Formelsamling i matematikk. Tid: 5 klokketimer Alle svar må være
DetaljerA.3.e: Ortogonale egenfunksjonssett
TFY4250/FY2045 Tillegg 2 1 Tillegg 2: A.3.e: Ortogonale egenfunksjonssett Ikke-degenererte egenverdier La oss først anta at en operator ˆF har et diskret og ikke-degeneret spektrum. Det siste betyr at
Detaljer4.4 Koordinatsystemer
4.4 Koordinatsystemer Minner om at B = { b 1, b 2,..., b n } kalles en basis for et vektorrom V dersom B er lineært uavhengig og utspenner V. I samme vektorrom kan vi innføre ulike koordinatsystemer ;
DetaljerHamboHus 5.4 Rev. 1, 8. september 2005 A. Cordray
HamboHus Technical Note Nr 10: Terreng HamboHus 5.4 Rev. 1, 8. september 2005 A. Cordray I HamboHus 5.4 er implementasjonen av terreng utvidet og forbedret. Det er lettere å lage terrengpunkter, og mye
Detaljer16 Ortogonal diagonalisering
Ortogonal diagonalisering Ortogonale matriser Definisjon (Def 7) En n n matrise A kalles ortogonal dersom den er invertibel og A A T Denne betingelsen er ekvivalent til at der I n er n n identitesmatrisen
DetaljerAlle hele tall g > 1 kan være grunntall i et tallsystem.
Tallsystemer Heltall oppgis vanligvis i det desimale tallsystemet, også kalt 10-tallssystemet. Eksempel. Gitt tallet 3794. Dette kan skrives slik: 3 1000 + 7 100 + 9 10 + 4 = 3 10 3 + 7 10 2 + 9 10 1 +
DetaljerEKSAMENSOPPGAVER FOR TMA4110/TMA4115 MATEMATIKK 3
Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for matematiske fag Side av 25 2. januar 25 EKSAMENSOPPGAVER FOR TMA4/TMA45 MATEMATIKK 3 Oppgave A- a) Finn kvadratrøttene til det komplekse tallet
DetaljerSammendrag kapittel 9 - Geometri
Sammendrag kapittel 9 - Geometri Absolutt vinkelmål (radianer) Det absolutte vinkelmålet til en vinkel v, er folholdet mellom buelengden b, og radien r. Buelengde v = b r Med v i radianer! b = r v Omregning
DetaljerMatematikk Øvingsoppgaver i numerikk leksjon 2 Løsningsforslag
Matematikk 1000 Øvingsoppgaver i numerikk leksjon Løsningsforslag Oppgave 1 Vektorer a) Variablene i MATLAB kan være tall, vektorer eller matriser. Vi kan for eksempel gi vektoren x = [1, 0, 3] på denne
DetaljerObligatorisk oppgave nr1 MAT Lars Kristian Henriksen UiO
Obligatorisk oppgave nr1 MAT-1120 Lars Kristian Henriksen UiO 21. oktober 2014 Oppgave 1 i) Minste k slik at P k kun har positive elementer er 6. Finner x* ved å laste oslo.m, for så å skrive følgende
DetaljerVi skal koble diagonalisering av matriser sammen med ortogonalitet. Skal bl.a. se på
Kap. 7 Innledning Vi skal koble diagonalisering av matriser sammen med ortogonalitet. Skal bl.a. se på Symmetriske matriser. Disse matrisene har uvanlig pene egenskaper mht. diagonalisering. Kvadratiske
DetaljerEKSAMEN I MATEMATIKK 3 (TMA4110)
Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for matematiske fag Side av 7 EKSAMEN I MATEMATIKK 3 (TMA) Tirsdag 3. november Tid: 9: 3: LØSNINGSFORSLAG MED KOMMENTARER Oppgave I denne oppgaven
DetaljerLæringsmål og pensum. Oversikt
1 2 Læringsmål og pensum TDT4105 Informasjonsteknologi grunnkurs: Uke 39 Betingede løkker og vektorisering Læringsmål Skal kunne forstå og programmere betingede løkker med while Skal kunne utnytte plassallokering
DetaljerNIO 1. runde eksempeloppgaver
NIO 1. runde eksempeloppgaver Oppgave 1 (dersom du ikke klarer en oppgave, bare gå videre vanskelighetsgraden er varierende) Hva må til for at hele det følgende uttrykket skal bli sant? NOT(a OR (b AND
DetaljerEn konstant er et symbol med en fast verdi. 2 og er eksempler pô konstanter.
Algebra Variabel Konstant trekke sammen Algebra er bokstavregning. Det er et verktöy som forenkler regneoperasjonene i forskjellige omrôder av matematikken. Bokstavene er symboler for tall og skal behandles
DetaljerØving 5 Diagonalisering
Øving 5 Diagonalisering En matrise A er diagonaliserbar dersom den er similær med en diagonalmatrise, dvs. det eksisterer en invertibel matrise P og diagonal matrise D slik at P.D.P -1. I øving 4 lærte
DetaljerVektorrom. Kapittel 7. Hva kan vi gjøre med vektorer?
Kapittel 7 Vektorrom Vårt mål i dette kapitlet og det neste er å generalisere og abstrahere ideene vi har jobbet med til nå Især skal vi stille spørsmålet Hva er en vektor? Svaret vi skal gi, vil virke
DetaljerØving 3 Determinanter
Øving Determinanter Determinanten til en x matrise er definert som Clear@a, b, c, dd K a b OF c d ad -bc Determinanten til en matrise er derfor et tall. Du skal se at det viktige for oss er om tallet er
DetaljerEksamensoppgave i TMA4110/TMA4115 Calculus 3
Institutt for matematiske fag Eksamensoppgave i TMA4110/TMA4115 Calculus 3 Faglig kontakt under eksamen: Markus Szymik Tlf: 411 16 793 Eksamensdato: August 2018 Eksamenstid (fra til): 09:00 13:00 Hjelpemiddelkode/Tillatte
DetaljerMer om kvadratiske matriser
Kapittel 2 Mer om kvadratiske matriser Vi lader opp til anvendelser, og skal bli enda bedre kjent med matriser. I mange anvendelser er det ofte de kvadratiske matrisene som dukker opp, så fra nå skal vi
DetaljerMAT1120 Notat 2 Tillegg til avsnitt 5.4
MAT1120 Notat 2 Tillegg til avsnitt 54 Dette notatet utfyller bokas avsnitt 54 om matriserepresentasjonen (også kalt koordinatmatrisen) til en lineær avbildning mellom to endeligdimensjonale vektorrom
DetaljerCommunicate SymWriter: R1 Lage en tavle
Communicate SymWriter: R1 Lage en tavle I denne delen beskrives egenskaper som kan brukes for å lage en tavle til å skrive med. Stort sett vil du bare ha bruk for en del av dette når du lager skrivemiljøer.
Detaljer9 Lineærtransformasjoner TMA4110 høsten 2018
9 Lineærtransformasjoner MA4 høsten 8 I forrige kapittel begynte vi å formulere lineær algebra på en generell måte, ved å gi en abstrakt definisjon av vektorrom For å beskrive sammenhenger mellom forskjellige
DetaljerLær å bruke Microsoft Mathematics, Matematikk-tillegget i Word og WordMat. Av Sigbjørn Hals
Lær å bruke Microsoft Mathematics, Matematikk-tillegget i Word og WordMat Av Sigbjørn Hals 1 Innhold Hva er matematikktillegget for Word?... 2 Nedlasting og installasjon av matematikktillegget for Word...
DetaljerRepetisjon: om avsn og kap. 3 i Lay
Repetisjon: om avsn. 2.1-2.4 og kap. 3 i Lay Matrisemultiplikasjon La A = [a ij ] være en m n matrise og B = [b kl ] være en n p matrise. ] Skriv B = [b 1 b 2 b p der b j -ene er i R n for hver j. Produktet
DetaljerEMNE 4. Determinanter
EMNE 4. Determinanter Gitt en kvadratisk matrise, A = ( n n ). determinant som angis som: Til alle kvadratiske matriser kan vi knytte en det Determinanten er i utgangspunktet bare en tallstørrelse (skalar),
DetaljerLP. Leksjon 8: Kapittel 13: Nettverk strøm problemer, forts.1
LP. Leksjon 8: Kapittel 13: Nettverk strøm problemer, forts.1 Vi fortsetter studiet av (MKS): minimum kost nettverk strøm problemet. Har nå en algoritme for beregning av x for gitt spenntre T Skal forklare
Detaljer