Protokoll. BERGEN KOMMUNE Bystyrets kontor. Bergen bystyre. Den 26. april 2010 holdt Bergen bystyre møte i Gamle rådhus. Til stede under opprop:

Transkript

1 BERGEN KOMMUNE Bystyrets kontor Protokoll Bergen bystyre Den 26. april 2010 holdt Bergen bystyre møte i Gamle rådhus. Til stede under opprop: Høyre Hilde Onarheim, Johan Jacob Horn, Dag Skansen, Wencke Hystad, Ragnhild Stolt-Nielsen, Hans Edvard Seim, Norvald Bjarne Visnes, Bjørn-Frode Schjelderup, Anette Strand, Christopher Andreas Brun, Geir Kaland, Birthe Taraldset, Merete Skadal Rastad, Knut R. Nergaard, Robert Monsen, Charlotte Spurkeland - vara, Vigdis Monsen - vara og Berit Hella - vara Det Norske Arbeiderparti Ruth Grung, Terje Ohnstad, Geir Steinar Dale, Siw-Anita Lien, Pål Hafstad Thorsen, Line Mai Turøy, Margunn Rognås, Jørn Eggum, Thor Brekkeflat, Abdelmajid Jerad, Per Sherling, Ruth Sølvi Brudvik, Odd Egil Rambøl, Per E Stiegler, Rune Bakervik - vara og Nils Gunnar Knutsen - vara Fremskrittspartiet Liv Røssland, Gunnar Bakke, Tor A. Woldseth, Monica Nilsen, Øistein Christoffersen, Helge Stormoen, Siv Gørbitz, Helen G. Wathle Kongshavn, Ellinor-Therese Kreybu, Janne Halvorsen, Petter Kvinge Tvedt, Eiler Macody Lund og Tove Christoffersen - vara Sosialistisk Venstreparti Oddny Irene Miljeteig, Tina Åsgård, Lillian Blom, Åge Chr.Jacobsen - vara og Tom Skauge - vara. Kristelig Folkeparti Trygve Birkeland, Jan Sverre Stray, Terje Walter Gilje og Marita Moltu Venstre Hans-Carl Tveit, Sara Henriksen, Anders Skoglund og Grete Kvilvang Rødt Torstein Dahle, Chiku Ali og Terje G Valen 1

2 Senterpartiet Ove Sverre Bjørdal og Haakon Lønning Aarø Pensjonistpartiet Frank W Hansen Uavhengig Jarle Veivåg Godkjente forfall til hele møtet: Høyre Trude H. Drevland - uoppsettelig arbeid Anne Lorgen Riise - reise Kees Oscar Ekeli - reise Arbeiderpartiet Silje Christensen - syk Hallgeir Utne Hatlevik - syk Fremskrittspartiet Olav Lundestad - syk Sosialistisk Venstreparti Simen Johan Willgohs - reise Amir Payan - syk Venstre Idun Kristine Bortne - syk Godkjente avløsninger i løpet av møtet: Høyre Merete Skadal Rastad (syk) ble avløst av Kjersti Pettersen Irgens kl Fremskrittspartiet Helge Stormoen (syk) ble avløst av Øyvind Garvik kl Monica Nilsen (syk) ble avløst av Idar Nummedal kl Sosialistisk Venstreparti Tom Skauge ble avløst av Emina Kotlica kl Habilitetsvurdering: Til sak Anette Strand (H) ble erklært inhabil, jfr. Forvaltningslovens 6, 2. ledd. Kjersti Pettersen Irgens (H) møtte. Til sak Jarle Veivåg (UAV) ble kjent habil etter forvaltningsloven 6, første og annet ledd, da Komite for oppvekst behandlet saken 15. april. Bystyret kjenner Jarle Veivåg habil til å delta i behandlingen av saken også i bystyret. Fra byrådet: Byrådsleder Monica Mæland, byrådene Lisbeth Iversen, Christine B. Meyer, Harald Victor Hove og Filip Rygg. 2

3 Møteleder: Bystyredirektør: Merknader til dagsorden: Sekretær: Gunnar Bakke (FrP) Roar Kristiansen Det var ingen merknader til innkalling og sakskart. Evelyn Gullaksen Møtet startet kl og ble hevet kl Godkjenning av protokoll fra bystyrets møte 22. mars Bergen bystyre behandlet saken i møtet sak 94-10: Protokollen ble godkjent med følgende merknad: Ove Sverre Bjørdal (Sp): Til sak Sp stemte for Tina Åsgårds tilleggsforslag. Rett votering skal være: Tina Åsgårds tilleggsforslag ble vedtatt med 62 stemmer (H+A+FrP+SV+KrF+V+R+Sp+UAV). Til sak Her stod Sp bak både fellesforslaget og røysta for. Rett votering skal være: Forslaget pkt. 1 fra A, FrP, SV, V, R, Sp, Pp og UAV, fremsatt av Geir Steinar Dale (A) ble vedtatt enstemmig. Forslaget pkt. 2 fra A, FrP, SV, V, R, Sp, Pp og UAV, fremsatt av Geir Steinar Dale (A) ble vedtatt med 45 stemmer (A+ FrP+SV+V+R+Pp+UAV). Til sak R stemte for alternativt forslag fra SV og Sp. Rett votering skal være: Alternativt forslag fra SV og SP, fremsatt av Haakon Lønning Aarø (Sp) fikk 10 stemmer (SV+R+Sp+UAV) og var dermed falt. Geir Steinar Dale (A): Til sak Byråd Lisbeth Iversen besvarte ikke spørsmålet, men ba om å få komme tilbake med skriftlig svar. 3

4 Torstein Dahle (R) Til sak Rødt stemte for alternativt forslag fra SV og Sp. Rett votering skal være: Alternativt forslag fra SV og Sp, fremsatt av Haakon Lønning Aarø (Sp) fikk 12 stemmer (SV+R+Sp+UAV) og var dermed falt. Originalprotokollen vil bli rettet opp Muntlige spørsmål til møte Bergen bystyre behandlet saken i møtet sak 95-10: 37. Fra Dag Skansen (H): "Mange organisasjoner har benyttet fasilitetene i kommunehuset i Eidsvåg for sine møter. Dette har det nå angivelige blitt slutt på. Grunnen oppgis å være at kommunehuset skal benyttes av andre og at det er skiftet låssystem og at man derfor ikke lenger ønsket å låne huset ut slik det har vært praktisert tidligere. Brukere av kommunehuset har blitt henvist til kulturhuset i Åsane senter og må betale leie for dette. Disse tar betalt for å låne ut sine lokaler, noe som er et problem for en del av disse organisasjonene. Konkrete spørsmål: Finnes det noen form for regler for kommunen om hvordan frivillige organisasjoner utenfor idretten skal kunne få tilbud om møtelokaler, og er eventuelt disse reglene like for alle bydelene? Hva kan etableres av løsninger for de som har vært brukere av kommunehuset i Eidsvåg og hva er den egentlige begrunnelsen for at man er "kastet " ut herfra og ikke lenger har noe tilbud?" Byråd Harald Victor Hove besvarte spørsmålet. 38. Fra Ruth Sølvi Brudvik (A): "I forrige uke ble Erna Solberg profilert i media som fysisk aktiv med hoppetau og fortid som svømmer. Hun framholdt at grunnen til at hun fremdeles er i relativt god form var resultatet av tidligere trening. Samtidig går kommende idrettsbyråd Hove ut i BT og sier at en mulig inntektskilde for bykassen er å pålegge idrettslagene hall-leie for å drive voksen idrett. Vi vet at idrettslagene er positive og viktige aktører i forhold til folkehelse, integrering, byutvikling - for å nevne noe. Deres virksomhet er basert på frivillig arbeid, og de bruker mye krefter på økonomisk inntjening. Alle lag vil ikke klare å imøtekomme et slikt krav. 4

5 Er dette forslaget representativt for byrådets idretts- og folkehelsepolitikk og for hvordan byrådet støtter opp om frivillig arbeid." Byråd Harald Victor Hove besvarte spørsmålene 38 og 39 under ett. 39. Fra Oddny Irene Miljeteig (SV): "Leie av haller og baner for voksne. Idrettsbyen Bergen er - og har vore - avhengig av Trond Mohn sine rause bidrag for i det heile å kunna kalla seg idrettsby. På eitt felt har Bergen stått positivt fram samanlikna med mange andre kommunar: I Bergen har det vore gratis å leiga idrettsflater - fram til no. No har idrettsbyråden varsla at den ordninga kan verta teken bort når det gjeld vaksne. Idretten fortvilar, naturleg nok. Det skulle ein tru at også eit samla byråd - og eit samla bystyre - ville gjera. For folkehelsa går i revers. Seinast i dag høyrde vi i radioen om kø for fedmeoperasjonar, vi veit at Diabetes 2 er den raskast veksande folkesjukdommen, og helsestyresmakter og alle andre uroar seg over ei befolkning som i alle generasjonar er vorten meir stillesitjande. Folkehelsa er også tydeleg sosialt delt/klassedelt. Det er såleis eit ubegripeleg tidspunkt idrettsbyråden vel til å lansera innskrenking i bruken av gratis-idrettsflater. Dette kan umogleg ha vore drøfta seriøst i eit folkehelseperspektiv i byrådet? Spørsmål: Har spørsmålet om innskrenking i gratisleige av idrettsflater vore drøfta seriøst i byrådet, og korleis ser byrådet på ei slik innskrenking i eit folkehelseperspektiv?" Byråd Harald Victor Hove besvarte spørsmålene 38 og 39 under ett. 40. Fra Eiler Macody Lund (FrP): "Undertegnede har med forundring lest artikkelen om Bybanens åpning, spesielt med referanse til anbudsprosessen og kostnadene med åpningsfesten. Jeg arbeider selv i et selskap som gjør mye arbeid for statlige og kommunale foretak, som Departementene, Direktoratene, kommuner og Stortinget, for å nevne noen, og reglene er krystallklare: 1. Anbud over Kr skal til minst 3 tilbydere for å kunne få best mulig pris og kvalitet 2. Anbud over Kr skal utlyses på Doffin. Spørsmål Kan byråden vennligst opplyse om anbudsprosessen og at byrådet nå er helt sikker på at Bergen kommune har fulgt reglene til punkt å prikke. 5

6 I tillegg har jeg følgende spørsmål vedrørende kostnadene: Hvordan har det seg at med kommunens dårlige økonomi, at byrådet kan tillate seg å bruke over kr 2.3 mill til en åpning seremoni til trikk som allerede koster innbyggerne mer enn kr 2.5 milliarder og som gjennom store artikkel serier av trikkens største beundrer, BT allerede er veldig godt kjent av hele byens befolking. Kunne man ikke gjort som med tunnelåpninger, klippe en snor til tonene fra et lokalt musikk korps og spare disse kostnadene?" Byråd Lisbeth Iversen ba om å få spørsmålet oversendt for skriftlig besvarelse. 41. Fra Grete Kvilvang (V): "I Fanaposten kommer det frem at bussene ifølge Tide buss blir forsinket grunnet ordningen med sambruksfelt på Flyplassveien. Tide mener bussene har blitt timinutter forsinket i rushhtiden etter innføringen av 2+ sambruksfelt og at fremkommeligheten var mye bedre da det var et rent kollektivfelt eller 3+ sambruksfelt på Flyplassveien. Spørsmål: Vil byrådet gå i dialog med Statens Vegvesen om fremkommelighet for kollektivtrafikk på Flyplassveien og vurdere å avvikle sambruksfeltet, eventuelt gå tilbake til 3+ ordningen?". Byråd Lisbeth Iversen besvarte spørsmålet. 42. Fra Torstein Dahle (R): "Teknisk Beregningsutvalg for kommunesektorens økonomi la 14. april fram en ny rapport. Den viser at kommunesektorens nettogjeld nå er rekordhøy, målt som prosent av inntektene. Vi må mer enn 30 år tilbake i tid for å finne en like dårlig situasjon. Særlig bekymringsfullt er det fordi rentenivået er lavt, og det er antatt at det vil stige - kanskje mye. Hva vil byrådet gjøre for å bidra til et landsomfattende press for større overføringer til kommunesektoren ved behandlingen av revidert budsjett i Stortinget i mai-juni." Byråd Harald Victor Hove besvarte spørsmålet. 43. Fra Haakon Lønning Aarø (Sp): "Drift av bompengestasjonane i Bergen Då bystyret handsama sak 96/09, kom det fram at utgiftene til årleg drift av bompengeinnkrevjinga ligg på 35 mill kroner. Dette utgjer 11.5% av dei årlege innbetalingane frå trafikantane. Bompengestasjonane som skal opp i samband med E39: Svegatjønn - Rådal kostar 5 mill å setta opp per bom. I tillegg kjem årlege driftsutgifter på 3 mill kroner (4-feltsveg). 6

7 Dei mange store vegprosjekta som er under planlegging i regionen vil i løpet av få år også få sine bompengestasjonar med tilhøyrande investeringskostnadar og driftsutgifter. I tillegg kan bompengar bli aktuelt i samband med vegprising. Senterpartiet meiner at det bør vera i alle si interesse at ein jobbar for å halda utgiftene i samband med bompengeinnkrevjing på eit minimum. Spørsmål: Kva er grunnen til dei høge driftsutgiftene til dagens bompengesystem, og kva vil byrådet gjera for å rasjonalisera innkrevjinga, slik at eksisterande og nye bommar vert billigare i innkjøp og i drift?" Byråd Lisbeth Iversen ba om å få spørsmålet oversendt for skriftlig besvarelse. 44. Fra Christopher A. Brun (H): "Vedr: Buekorpsenes Dag Lørdag 15. mai 2010 arrangeres Buekorpsens Dag Dette er et arrangment som kun avholdes med olympiske mellomrom - det vil si hvert fjerde år. Buekorpsenes Dag ble for første gang arrangert i I media har det kommet frem at politiet og Statens vegvesen i år har nektet buekorpsene å marsjere den tradisjonelle ruten fra Bergenhus over Bryggen og til Torvalmenningen. Begrunnelsen fra disse Oslo-dominerte statsorganene har vært at arrangementet vil hindre trafikken fra Åsane og inn til sentrum. Denne begrunnelsen er ikke holdbar. Det dreier seg her om en lørdagsettermiddag, én gang hvert fjerde år, og det er tale 20 minutter. Det er ikke uvanlig at Bryggen har vært stengt for trafikk en hel lørdag tidligere. Det er nok å nevne Dragebåtfestivalen, Bilfri-lørdag, 17. mai, Cutty Sark mv. Sakens alvorlighet nødvendiggjør at spørsmålet rettes til Byrådslederen: Hva vil byrådslederen foreta seg for å tvinge nevnte statsetater til å oppheve sitt feilaktig inntatte standpunkt?" Byrådsleder Monica Mæland besvarte spørsmålet. 45. Fra Thor Brekkeflat (A): "Finnes det fra byrådet noe helhetlig plan for turistbyen Bergens håndtering av sine besøkende: Turistbusser, bobiler, båter, sykler, skilting, toaletter osv?" Byråd Lisbeth Iversen ba om å få spørsmålet oversendt for skriftlig besvarelse. 46. Fra Liv Røssland (FrP): "Våren 2005 avviste bystyrets flertall en fremforhandlet avtale med det selskapet Clear Channel om reklamefinansiering av byromsmøbler, bysykler og vegutstyr. Avtalen 7

8 hadde en verdi på 300 millioner og ville sikret kommunen 900 nye bussskur, tre stasjoner med bysykler og tre nye reklamefrieoffentlige toaletter i sentrum, inklusiv vedlikehold av disse i 15 år. Fem år etter at bystyret sa endelige nei til Clear Channel-avtalen er det fortsatt et stort behov for oppgradering og fornyelse av byromsmøbler som leskur og toaletter i Bergen. Per dags dato er det bare 2 offentlige toaletter tilgjengelig for bruk i Bergen sentrum. Noe som utgjør et stort problem for besøkende og næringslivet i byen. Et av hovedargumentene mot avtalen i 2005 var at Bergen var en historisk by som måtte forbli reklamefri. Spørreren er enig i at de historiske stedene i byen må og skal bevares, men dette var også noe som ville blitt ivaretatt med Clear Channels avtale. Avtalen innebar b.la at at Bryggen, Torget og Torgallmenningen skulle være fri for reklame. I tillegg skulle de reklamefrie toalettene i sentrum tilpasses de historiske stedene der de ble plassert. Bergen kommune er nå inne i en relativt stram økonomisk situasjon noe som gjør det vanskelig for kommunen selv å bære tunge investeringer i byromsmøbler uten at dette går på bekostning av mer trengende tiltak. Behovet for byromsmøbler er også aktuelt i enkelte av Bergens nabokommuner, og flere av dem har ytret ønske om et samarbeid med Bergen om en ny avtale, da de selv alene er for små. Spørsmål: 1. Ser byrådet behovet for en oppgradering og fornyelse av byromsmøbler som leskur og toaletter i Bergen? 2. Vil byrådet i samarbeid med interesserte omegnskommuner ta initiativ til å fremforhandle en ny avtale om reklamefinansierte byromsmøbler med aktuelle aktører?" Byråd Lisbeth Iversen besvarte spørsmålet. 47. Fra Tina Åsgård (SV): "Leie av skolebygg Finansbyråd Harald Hove har den seinere tiden uttalt at Bergen kommune burde la private bygge og eie skoler, og at kommunen i fremtiden bør satse på å leie skolebygg. Argumentene for en slik ordning er ifølge Hove at dette vil sikre bedre vedlikehold og at det i tillegg vil bli billigere for kommunen. Ideen er ikke ny. Høyresiden har sikret flertall for slike ordninger i en rekke norske og utenlandske kommuner. Før Bergen kommune vurderer slike løsninger, er det en fordel om byrådet har sett på de erfaringer som allerede er gjort på området. Gøteborg solgte i 1989 en rekke av kommunens skoler til to private forsikringsselskaper, for så å leie disse tilbake. Det viste seg at en slik sale-lease-backavtale på sikt var svært ulønnsomt for kommunen. I 1997 valgte kommunen derfor å kjøpe tilbake alle skolene. Danmark har etter en rekke dårlige erfaringer innført lovforbud mot slike sale-and-lease-back-arrangementer. Kommunereditt AS har vurdert om det er lønnsomt for kommuner å leie fremfor å eie kapitalobjekter. Ifølge dem er svaret enkelt. Den dominerende kostnaden ved kapitalobjekter som skolebygg, vil være den renten som betales. Kommunene oppnår 8

9 stort sett en rente på sine lån som er 1-3 prosentpoeng lavere enn det aksjeselskaper og andre private selskaper vil oppnå. Kapitalkostnadene på lang sikt blir derfor høyere for kommunen i et leieforhold enn i et eieforhold. I tillegg opparbeides kapitalverdiene på utleiers hånd. Dette bidrar til at leie blir ytterligere økonomisk ugunstig for kommunen. Konklusjonen til Kommunekreditt, støttes også av økonomisjefen i Akershus fylkeskommune, etter at de vurderte en ordning lik den finansbyråden i Bergen nå har tatt til orde for. Han uttaler at alle regnestykker de gjorde viste at det nesten alltid lønte seg på lang sikt for det offentlige å bygge og eie på egen hånd. Høyres slagord foran kommunevalget var mer igjen for pengene. De erfaringene som er gjort viser at det i alle fall ikke er kommunen som får mer igjen for pengene med Høyres politikk. Spørsmål: Hvem er det egentlig som får mer igjen for pengene ved at kommunen satser på å leie fremfor å eie?" Byråd Harald Victor Hove besvarte spørsmålet. 48. Fra Hans-Carl Tveit (V): "Vil byrådet legge bedre til rette for sykkelparkering for ansatte i Bergen kommune slik at syklene står trygt i eget bur med tak i tilknytning til kommunale bygg og vil byrådet vurdere å etablere lukkede sykkelbur i de sentrale parkeringsanleggene i Bergen sentrum for sykkelparkering?" Byråd Lisbeth Iversen besvarte spørsmålet. 49. Fra Ove Sverre Bjørdal (Sp): "Misvisande av byrådsleiaren? På pressekonferansen i samband med utvidinga av byrådet fredag 16. april 2010, tok byrådsleiaren på nytt oppatt skuldingane mot regjeringa om lang sakshandsamingstid av Bergensprogrammet. Desse har vore sett fram fleire gonger før. Byrådsleiaren reknar då tida frå bystyret sitt vedtak 25. mai 2009 til saka vart lagd fram i Stortinget. I følgje opplysningar frå vegdirektoratet fekk Samferdselsdepartementet saka på sitt bord , og vart vedteke i statsråd 26. mars Årsaka til at vegdirektoratet ikkje kunne levere saka til departementet før rett før jul, var at dei venta på oppdaterte tal frå Bergen Kommune v/bybanekontoret. Bybanekontoret låg som kjent fram til nyttår under Bergen Kommune, men er no overført til fylket. Spørsmål: Ville det ikkje vore betre av byrådsleiaren å opplyse om at den faktiske årsaka til at saka tok tid (som ho faktisk sjølv rådde over), framfor å skulde på andre (regjeringa)?" 9

10 Byrådsleder Monica Mæland besvarte spørsmålet Interpellasjoner Bergen bystyre behandlet saken i møtet sak 96-10: 10. Fra Per E. Stiegler (A): "Kamp mot kriminelle miljøer som Renegades i Helldalen i Fana NRK Brennpunkt sendte tirsdag 2 mars et program om 1 % prosent klubbene. Det handlet i hovedsak om en rettssak i Tromsø hvor ingen vitner verken hadde sett eller hørt noe da to medlemmer i Hells Angels Tromsø slåss og den ene fikk 8 knivstikk i halsen. Og om ordfører og kommunestyret i Øvre Eiker sin kamp mot at Hells Engels skulle få etablere seg der. I Bergen er 1 % klubbene ikke representert - enda. Bergen er den eneste større by i Norge som har klart å stå i mot uvesenet. Men det finnes i alle fall en klubb som er såkalt hang around, nemlig Renegades med tilhold i Helldalen i Fana. For å bli akseptert må disse hang around klubbene gjøre skittjobbene for de etablerte og det er ikke bare å utføre transporter, koke kaffe og vaske opp. For å vise seg verdig må de vise brutalitet og forbryters sinnelag. Nesten alle medlemmene i disse klubbene er dømt for alvorlige forbrytelser som grovt tyveri, narkotikaforbrytelser og legemsbeskadigelser. De bygger sin eksistens på trusler og frykt jfr rettsaken i Tromsø. Det finnes klare bevis for at de står for mye av narkotikasmuglingen inn til Norge. De sier selv at klubbens regler er viktigere enn samfunnets lover og regler. Med andre ord de setter seg over og utenfor samfunnets normer og enda mer alvorlig, over Norges Lover. Politiet har et stort ansvar i å bekjempe dette uvesenet. Men kommunen må også ta sin del av kampen. Alt som finnes av lovlige demokratiske midler må tas i bruk. Nesttun Vassdragets venner har vist veg, men det virker som byrådet ikke har den samme interessen for å ta i bruk de muligheter som finnes i lovverket. Ut fra det vi har fått vite, har Renegades inne en søknad om 2,5 mill fra Nordea Bank for å kjøpe opp ytterligere areal. Arbeiderpartiet mener at kommunen for lenge siden kunne ha regulert bort denne virksomheten, eller deler av den om de hadde ønsket det. De kunne ha regulert hele utfyllingen foran Renegades som spesialområde vassdrag og gangveien fra Helldal til Midttun som offentlig gangvei, så hadde i alle fall motorsykkelklubben måtte holde seg innenfor plankegjerdet og folk kunne benyttet turvegen på en tryggere måte. For en vanlig borger høres det kanskje voldsomt ut å kalle dette en kamp, men dette er virkelig en krig for vårt demokrati og borgernes trygghet. Vi aksepterer ikke at kriminelle miljøer skal få utvikle seg i vår kommune, -i våre nærmiljøer. Spørsmål: Hvilke konkrete grep har byrådet tatt for å hindre at kriminelle bander får operere i Bergen, og hva har de gjort i forhold til ulovlighetene rundt Renegades i Helldalen? 10

11 Forslag til vedtak: Bystyret ber byrådet fremme en sak der utfyllingen foran Renegades blir regulert til spesialområde vassdrag og offentlig gangvei fra Helldal til Midtun. Byrådsleder Monica Mæland besvarte spørsmålet: "Det er sjelden jeg kommenterer berettigelsen av spørsmål og interpellasjoner stilt til byrådet, men jeg finner grunn til å beklage at denne interpellasjonen fremmes - da den går stikk i strid med de råd vi får fra politiet i de møtene vi har hatt om dette temaet. Byrådet er svært opptatt av at byens innbyggere skal føle seg trygge i sine omgivelser og arbeider aktivt for dette gjennom mange tiltak, prosjekter og initiativ. Byrådet er, på lik linje som repr. Per E. Stiegler, urolig for en forsterket etablering av MC-klubben Renegades i Helldalen. Bergen kommune har i flere år arbeidet med kriminalforebyggende arbeid gjennom programmet "Safe Community", som er initiert av Verdens helseorganisasjon - WHO. Her har fokus særlig vært rettet mot barn og unge. Hærverkskampanjen er et prosjekt som inngår i "Safe Community". Kampanjen har vært et samarbeid mellom næringslivet, forsikrings-bransjen, Politiet og Bergen kommune. I tillegg til selve kampanjen, har Bergen kommune også vært sterkt engasjert i SLT-prosjektet (Samordning av Lokale kriminalitets-forebyggende Tiltak.). Dette er et prosjekt som er innrettet mot ungdomskoleelevene og aldersgruppene 13-16år. Prosjektet er landsdekkende, men er også sterkt lokalt forankret! Hordaland Politidistrikt har ved flere anledninger satt fokus på de negative sidene med virksomheten til MC-klubben Renegades og deres mulige tilknytning til 1 % klubber med en kjent kriminell virksomhet. Dette er også blitt gitt betydelig oppmerksomhet i pressen. Byrådet har ved flere anledninger diskutert uromeldinger knyttet til dette miljøet. Trygg ferdsel for publikum i dette området er i så måte et viktig tema. For å bidra til at MC-miljøet i Helldalen ikke utvikler uønskete tilknytninger eller medlemskap i 1 % klubber og at deres adferd i området følger norsk lov, har derfor Bergen kommune ført tilsyn på eiendommen i regi av Etat for byggesaker og private planer. Merknader og avvik som ble avdekket under tilsynet er av begge parter fulgt opp. Det er derfor for tiden ikke noe tilsynsak i området. Jeg vet og at de har fått avslag på en byggesøknad. For å forsterke den gode og viktige dialog som Bergen kommune har med Hordaland Politidistrikt i arbeidet som er knyttet til samfunnssikkerhet, vil det i nær fremtid bli fremmet forslag om å etablere et Politiråd, der viktige samarbeidsparter vil bli invitert til å delta. Vårt mål med dette er å forsterke vårt arbeid for å sikre et robust samfunn og trygt lokalmiljø. La meg avslutningsvis få presisere følgende: Dersom det er mistanke om ulovlig virksomhet, eller en vet om direkte kriminell aktivitet, er det ikke kommunen sitt ansvar å følge dette opp. Med sin bakgrunn vet interpellanten meget vel at det ansvaret ligger hos politiet. Vi har tidligere hatt møte med ordføreren i Øvre Eiker for å lære av erfaringene deres og vi har hatt flere møter med politiet om interpellasjonens tema og har satt i verk konkrete tiltak, som jeg av forståelige grunner ikke kan gå nærmere inn på i mitt svar." 11

12 Votering: 36 representanter (H+FrP+KrF+Pp) motsatte seg at forslaget fremsatt av Torstein Dahle i interpellasjonen ble realitetsbehandlet. 11. Fra Ove Sverre Bjørdal (Sp): "Baseskulane si framtid. Baseskular vart prøvd ut på 1970 talet i Bergen på Ådnamarka skule. Der vart det etter nokre år sett opp skiljeveggar. No er ny skule under planlegging, og igjen som baseskule. Tilbygget til Rothaugen er bygd med ope landskap, men der er det no også sett opp skiljeveggar og romma blir brukt på ein heilt annan måte enn først tiltenkt. Tilsvarande har det kome opp veggar i Ytrebygda, Sandgodtna og Bjørndalsskogen. Ikkje før var prinsippet innført, så vart det altså teke bort att. Hausten 2006 vart spørsmålet om baseskular handsama av Bergen Bystyre som ein del av skulebruksplanen. Vedtaket om å satse på baseskuler ved framtidig bygging og utbygging av skular i Bergen, vart vedteke i bystyret etter liten eller ingen debatt. Senterpartiet vil seie oss leie for at det ikkje var ein tydeleg debatt kring baseskular under handsaminga av førre skulebruksplan. Vi vil likevel understreke at det dåverande byrådet også hadde eit ansvar for å tydeleggjere prinsippomlegginga i innstillinga. Byrådspartia fokuserte også lite på dette. Vi vonar det ikkje var fordi dei ikkje våga å ta debatten? For dei kjende vel til prinsippomlegginga? Tidlegare skulebyråd Tomas Moltu (KrF) fylgde opp vedtaket i bystyret, og var svært klår på at framtidas skular i Bergen skulle byggjast som baseskular. Dette synet vart stadfesta av Moltu i eit svar på skriftleg spørsmål frå Kjersti Toppe (SP) i bystyret og i eit intervju i BT 24. mai Etter 2006, er både Apeltunen skole og Rådalslien skole ferdigstilte, begge etter baseskuleprinsippet. Tilsvarande blir skulane som er under bygging, nybygget på Søråshøgda og nye Sædalen skole, bygde etter baseskuleprinsippet. 31. mars 2010 publiserte BT magasinet ei omfattande undersøking om baseskular. BT har i si undersøking samanlikna 172 baseskular over heile landet, med dei andre skulane i kommunane, fylka og landsgjennomsnittet. Konklusjonane etter undersøkinga er at der ikkje fins noko forskjell å snakke om, verken når det gjeld elevar si læring eller trivnad. Då resultata er på gjennomsnittsnivå, og ikkje målt pr elev, kan det likevel ligge føre skilnader for einskildelevar som ikkje kjem fram. I samband med BT magasinet sitt oppslag uttalar noverande skulebyråd, Filip Rygg, også han frå KrF, at han ikkje trur det vil verte bygd fleire baseskular i Bergen. Dette er vanskeleg å lese på annan måte enn at byrådet har skifta linje når det gjeld satsinga på baseskular. Dette er i strid med gjeldande skulebruksplan og utan at saka har vore lagt fram for bystyret til drøfting og vedtak. Senterpartiet er forundra over korleis det kan skje i eit parlamentarisk system at byrådet skiftar meining etter oppslag og undersøkingar i BT uavhenging av kva bystyret har sagt i saka. 12

13 Senterpartiet helsar ein komande debatt om baseskular velkomen og er skeptiske til å gjere baseskular til ein ny standard. Vi er redd for at ein undervurderer kva skuleklassa har å seie både for læring og det sosiale i skulen. Ungar har godt av å lære i eit fellesskap, samt føle at dei tilhøyer eit fellesskap. Det betyr ikkje, at vi er i mot at det kan vere fleksible løysningar med større samlingar i einskilde undervisningstimar, samt at ein miksar grupper på tvers av skuleklassene, men vi vil halde fast ved at ungar har godt av å høyre til i ei mindre gruppe, og kunne halde seg til ein fast lærar. Skulepolitikk er eit svært viktig politikkfelt, og å bygge skular etter ein viss type pedagogikk er eit sjansespel. Byggjer ein baseskular har ein også bestemt pedagogikken. Senterpartiet meiner derfor at alle nye skular og ombyggingar av skular må sikrast høve til vanleg klasseromsundervisning. Bergen kommune bør derfor gå bort frå prinsippet om baseskule undervisning og tilrettelegging av bygg for dette. Det motsette kan bli ein dyr lærepenge for kommunen. Spørsmål: Vil byrådet skrinleggje vidare satsing på baseskular i Bergen kommune? Kva er årsaka til den kursendringa byrådet har gjort i satsinga på baseskular og kvifor har ikkje byrådet forankra dette i bystyret før politikken vart endra? Korleis meiner byrådet at parlamentarismen i Bergen skal fungere om byrådet kan skifte meining på politikkutforminga i Bergen ut frå kva Bergen Tidende (tilfeldigvis) kjem med av undersøkingar uavhengig av kva bystyret har vedteke i saka. Vil byrådet legge fram ei evaluering av satsinga slik at bystyret kan få ta stilling til om ein skal satse vidare på baseskular?" Forslag til vedtak: Prinsipalt: "På alle nye skular, og skular som vert bygde om, må det sikrast høve til vanleg klasseromsundervisning. Bergen kommune går vekk frå prinsippet om baskeskule undervisning og tilrettelegging av bygg for dette. Subsidiært: Bystyret ber byrådet om å leggje fram ei evaluering av satsinga på baseskular seinast saman med framlegget til ny skulebruksplan. Fram til denne evalueringa er handsama av bystyret skal ingen nye skular i Bergen byggjast eller planleggjast som baseskular." Byråd Filip Rygg besvarte spørsmålet: "Skolebruksplanen er nå i ferd med å rulleres, og den vil legge grunnlaget for bred høring og en debatt i bystyret om videre strategi for hvordan skolene i Bergen skal utformes. Høringsutkastet ferdigstilles i juni 2010 og komité for oppvekst vil få det til høring. Jeg er enig med interpellanten i at dette er et viktig politikkfelt. Nettopp derfor bør den store debatten om utforming av skolene tas når høringsutkastet kommer, slik at høringsutkastet kan være grunnlaget for en kunnskapsbasert, god og bred debatt om saken. Byrådet har ikke planer om en omfattende evaluering som en del av rulleringen av skolebruksplanen. Satsingen på helhetlige anlegg med fleksible arealer har vært en satsing som kun har vart noen få år. Det er bare to nye skoler som er bygget etter prinsippene som 13

14 ble vedtatt i skolebruksplanen. Det vil derfor være for tidlig å evaluere denne satsingen allerede nå - også fordi det dreier seg om så få skolebygg at en evaluering av disse vil utgjøre et for spinkelt grunnlag til å trekke bastante konklusjoner på grunnlag av. Men jeg vil invitere til dialogmøter med skoler som er bygget eller rehabilitert etter prinsippene i skolebruksplanen - for å få innspill og bruke erfaringene fra disse skolene når skolebruksplanen nå skal rulleres. Jeg vil ellers nevne at andre aktører, som for eksempel SINTEF, har gjort faglige utredninger. Media har som interpellanten nevner, hatt flere oppslag om ulike typer arealer. I denne forbindelse har jeg uttalt at enten eller løsninger ikke er fremtiden. Byrådet står fast på at det er viktig å være fremtidsrettet når en bygger og rehabiliterer skoler. Men da handler ikke debatten om å bygge åpne skoler eller skoler med lukkede klasseromsløsninger. Vi må heller diskutere hvordan vi best kan bygge skoler som har fleksible arealer og som rommer muligheter for både styrking, endring og utvikling av pedagogisk praksis. I dag skal det bygges skoler som er tilrettelagte med fleksible arealer for et mangfold av læringssituasjoner - slik at det ligger til rette for bruk av varierte læringsstrategier og arbeidsmetoder. Det vil si at det bygges skoler som inneholder både åpne og skjermede rom, allrom og spesialiserte rom, arealer for ro og konsentrasjon og arealer for aktivitet og utfoldelse. Samtidig skal skoleanleggene tilrettelegge for fellesskap og gi tilhørighet for elevene samt gi muligheter for individuelt fokus. Skolebruksplanen vil gi bystyret anledning til å mene mye om både dette, og andre sider ved vår bygningsmasse. Inntil da ønsker ikke byrådet å legge opp til bastante vedtak som ikke er i tråd med gjeldene skolebruksplanen, vedtatt av bystyret. Til slutt vil jeg si: Både norsk og internasjonal forskning forteller oss at type skolebygg i liten grad er avgjørende for læringsresultatet. Derimot er kjente ting som læreren med mer viktig. Jeg synes nok at debatten om skolebygg får noe mer plass enn det den fortjener." Votering: 36 representanter (H+FrP+KrF+Pp) motsatte seg at forslaget fremsatt av Ove Sverre Bjørdal i interpellasjonen ble realitetsbehandlet Svar på spørsmål og anmodninger Bergen bystyre behandlet saken i møtet sak 97-10: Saken inneholder en opplistning av svar på spørsmål og anmodninger til Bystyrets kontor Klimaplan for fylket. Høringsuttalelse fra Bergen kommune. Bergen bystyre behandlet saken i møtet sak og fattet følgende vedtak: Bergen kommune er positiv til forslag til utkast til klimaplan for Hordaland. 14

15 Merknader med flertall fremsatt i Komite for miljø og byutvikling Bjørn-Frode Schjelderup (H) fremsatte på vegne av H, FrP og KrF følgende merknad som også fikk tilslutning fra A, SV og V: "Bergen kommune ønsker at Hordaland fylkeskommune også arbeider for at staten ser på innføring av "lavutslippsoner". Dette vil medføre at større biler vil bli oppgradert til Euro5 kategori. Dette vil bidra til reduksjon i lokal luftforurensing så vel som klimagassutslipp." Bjørn-Frode Schjelderup (H) fremsatte på vegne av H, FrP og KrF følgende merknad som også fikk tilslutning fra V: "Bergen kommune ønsker at Hordaland fylkeskommune også arbeider for at staten endrer politikk i forhold til bilbransjen slik at det svarer seg å fornye bilparken. Nyere biler har lavere utslipp enn eldre biler, og Norge har mye eldre bilpark enn de land vi liker å sammenligne oss med." Merknader med mindretall fremsatt i bystyret Haakon Lønning Aarø fremsatte på vegne av Sp følgende merknad som også fikk tilslutning fra A, SV, V og R: Bergen bystyre registrerer at saka om rushtidsavgift er utgreidd i rapporten Køprising i Bergensområdet?. Bystyret bed om at tilrådingane og konklusjonane i denne rapporten vert implementert i Klimaplanen for Hordaland. Haakon Lønning Aarø fremsatte på vegne av Sp følgende merknad som også fikk tilslutning fra A, SV, V og R: Bergen bystyre ynskjer å vektlegga klimaplanen sine mål for arealbruk i den komande rulleringa av Kommuneplanens Arealdel. Bystyrets behandling: Følgende representanter tok ordet: Bjørn-Frode Schjelderup (H), Ruth Grung (A), Eiler Macody Lund (FrP), Lillian Blom (SV), Sara Henriksen (V), Terje Valen (R) og Haakon Lønning Aarø (Sp). Votering: Innstillingen ble vedtatt enstemmig. Komite for miljø og byutvikling behandlet saken i møtet sak og avga følgende innstilling: Komiteens innstilling er likelydende med bystyrets vedtak. 15

16 Merknader med mindretall fremsatt i Komite for miljø og byutvikling Ruth Grung (A) fremsatte på vegne av A følgende merknadsom også fikk tilslutning fra SV, V og Sp: "For å nå Bergens ambisiøse mål må feltene sykkel, gangvei og kollektiv prioriteres på bekostning av tilrettelegging for privatbil. Det er også behov for tiltak som begrenser bilbruk slik som færre heldagsparkeringsplasser i sentrum, køprising, samt flere bilfrie gater og områder." Ruth Grung (A) fremsatte på vegne av A følgende merknad som også fikk tilslutning fra SV, V og Sp: "Bergen Kommune og Hordaland fylkeskommune bør sette seg mål om å bli den fremste regionen innen energi og miljøriktig boligbygging. Det bør utarbeides en strategi for utvikling av en slik fremtidsrettet kompetanse innen boligbygging som involvere bransjen, utdanningsog forskningsmiljøene og andre relevante aktører. Høyskolen i Bergen er sentral i dette arbeidet. Samtlige kommuner bør utfordres til å innarbeide dette i sine arealplaner." Ruth Grung (A) fremsatte på vegne av A følgende merknad som også fikk tilslutning fra SV og Sp: "Det offentlige bør aktivt bruke sin eiermakt i BKK, BOH, BIR, Statoil til at bedriftene prioriterer tiltak som vil bidra positivt til klimautfordringene." Ruth Grung (A) fremsatte på vegne av A følgende merknad som også fikk tilslutning fra SV, V og Sp: "For fullt ut å kunne utnytte de fordeler Bergen Kommune og Hordaland Fylkeskommune har, bør klimaplanen i langt større grad fokusere på jordvern, miljøriktig landbruk og bruk av skog i et klimaperspektiv. Disse feltene vil i fremtiden bli en enda viktigere del av den nasjonale strategien for å få ned de nasjonale klimagassutslippene. Her kan Hordaland fylke bli en drivkraft på nasjonalt plan, og et foregangsfylke." Sara Henriksen fremsatte på vegne av V følgende merknad som også fikk tilslutning fra A, SV og Sp: "Skal Hordaland fylkesk lykkes i sine klimamål er målsetninger som er forståelige og målbare viktig. Hvert utslippsmål må følges opp av konkrete tiltak som bidrar til utslippskutt. Det må utføres beregninger som viser hvilken effekt tiltakene har og etablering av implementeringsgrupper med sterke mandater." Sara Henriksen fremsatte på vegne av V følgende merknad som også fikk tilslutning fra A, SV og Sp: "Trolleybuss er svært energieffektivt, utslippsfritt og kan være aktuelt på strekninger som har et for svakt trafikkgrunnlag for bybane. Vi mener derfor det bør være et delmål å etablere flere trolleybusslinjer i områder som ikke egner seg for bybaneutbygging." 16

17 Sara Henriksen fremsatte på vegne av V følgende merknad som også fikk tilslutning fra A, SV og Sp: Delmålet som omhandler energi i hushold og offentlig virksomhet anbefales satt til 30 %. Dette er det fullt mulig å klare med systematisk innsats og god tilrettelegging, særlig dersom store nasjonale satsninger på dette feltet følges opp gjennom Klimaforliket. Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: Byrådets og komiteens innstilling er likelydende Høringsuttalelse fra Bergen kommune på forslag til nye kriterier til fordeling av ordinære spillemidler til idrettsanlegg Bergen bystyre behandlet saken i møtet sak og fattet følgende vedtak: Bergen bystyre slutter seg til byrådets høringsuttalelse om kriterier for fordeling av spillemidler fra hovedfordelingens "post 1.1 Idrettsanlegg i kommunene" til ordinære idrettsanlegg, fordelt av fylkeskommunene, slik den fremkommer i saksutredningen. Bystyrets behandling: Følgende representanter tok ordet: Grete Kvilvang (V) og Terje Valen (R). Votering: Innstillingen ble vedtatt enstemmig. Komite for kultur, idrett og næring behandlet saken i møtet sak og avga følgende innstilling: Komiteens innstilling er likelydende med bystyrets vedtak. Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: Byrådets og komiteens innstilling er likelydende Trafikksikkerhetsplan for Bergen i perioden Bergen bystyre behandlet saken i møtet sak og fattet følgende vedtak: 1. Satsingsområder og aktuelle tiltak som beskrevet i Trafikksikkerhetsplan for Bergen , supplert med den gjennomgang av innspill fra høringen som er beskrevet i fagnotatet, legges til grunn for trafikksikkerhetsarbeidet i Bergen kommune. 2. I løpet av 2010 legges fram en egen "Plan for trafikksikkerhetstiltak i Bergensprogrammet for perioden ". Gjeldende budsjett- og handlingsprogram legges til grunn for arbeidet. 17

18 3. KMBY registrerer at 82% av trafikktryggleikstiltaka på kommunale vegar vil vera jennomført i perioden Tilsvarande tal for riks- og fylkesvegar er 25%. KMBY bed Bergen kommune samarbeida med stat og fylke for å auka gjennomføringsprosenten på riks- og fylkesvegane våre." 4. Bystyret ber byrådet legge fram sak om barnetråkkregistrering. Merknad med flertall fremsatt i Komite for miljø og byutvikling Per Sherling fremsatte på vegne av A følgende merknadsom også fikk tilslutning fra FrP, SV, V og Sp: "Av helse-, sosiale- og trafikksikkerhetsmessige grunner bør flest mulig barn gå eller sykle til skole og fritidsaktiviteter. Kommunen bør derfor prioritere gang- og sykkelveier for skolebarn. Opplæring i sykkelferdigheter bør inngå som en del av opplæringen. I NTP er det en nasjonal målsetting om at 80 % av elevene skal gå eller sykle til og fra skolen. Bergen kommune bør få frem status for hver skole og det bør settes realistiske måltall for hver alle grunnskolene i Bergen." Merknad med mindretall fremsatt i bystyret Tom Skauge fremsatte på vegne av SV følgende merknad som også fikk tilslutning fra A, R og Sp: "Den fremlagte sak har en viktig mangel: Den oppsummerer ikke hvilke tiltak som er gjennomført/ikke gjennomført av forrige plan. En slik oppsummering bør bli lagt frem for Komite for miljø og byutvikling slik at evt mangelfull iverksetting av tidligere vedtak blir innarbeidet i ny plan." Bystyrets behandling: Følgende representanter tok ordet: Wencke Hystad (H), Per Sherling (A), Ellinor-Therese Kreybu (FrP), Tom Skauge (SV), Hans-Carl Tveit (V), Terje Valen (R), Haakon Lønning Aarø (Sp) og Lillian Blom (SV). Tom Skauge (SV) følgende tilleggsforslag: "Bystyret ber byrådet komme tilbake med oversikt over hvilke lyskryss i Bergen som gir grønt lys samtidig for bil og fotgjenger." Lillian Blom (SV) tok opp igjen sitt forslag til tillegg til pkt. 1 fremsatt i Komite for miljø og byutvikling: "Tillegg til pkt 1: Tiltak under G sikring av skoleveg: Fortau på skoleveg skal ha en forsvarlig høyde. Alle skoleveger skal merkes med varselskilt skoleveg. Jmfr Oslo. Tiltak under D fotgjengerkryssninger: Det etableres trafikklys ved fotgjengerovergang ved Vestkanten. 18

19 Haakon Lønning Aarø (Sp) fremsatte følgende tilleggsforslag i tre pkt.: 1. "Åsane er bydelen i Bergen som i følgje trafikktryggleiksplanen har flest dødsulukker, flest skadde, størst auke i tale på ulukker generelt og størst auke i fotgjengarulukker spesielt. Bergen bystyre bed difor om at ein satsar særleg tungt på trafikksikring i denne bydelen. Spesielt vil bystyret nemna vegen rundt Eidsvågneset som vert nytta som avlastningsveg for E39 opp til fleire gongar i månaden, og som er svært smal og uoversiktleg. 2. Trafikktryggleiksplanen slår også fast at vegar med 60km/t fartsgrense ikkje bør ha gangfelt. Dette er likevel den faktiske situasjonen på ei rekke vegar i Bergensområdet. Bystyret bed om at kommunen gjev høg prioritet til trafikksikring på desse strekningane 3. Bergen bystyre bed om at vegane som tener som avlastingsvegar når hovudvegane stenger, vert spesielt vurdert med tanke på trafikksikring." Votering: Innstillingen ble vedtatt enstemmig. Lillian Bloms forslag til tillegg til pkt.1 fikk 30 stemmer (A+SV+V+R+Sp) og var dermed falt. Tom Skauges tilleggsforslag fikk 30 stemmer (A+SV+V+R+Sp) og var dermed falt. Haakon Lønning Aarøs tilleggsforslag pkt. 1 fikk 23 stemmer (FrP+SV+R+Sp)og var dermed falt. Haakon Lønning Aarøs tilleggsforslag pkt. 2 fikk 30 stemmer (A+SV+V+R+Sp) og var dermed falt. Haakon Lønning Aarøs tilleggsforslag pkt. 3 fikk 14 stemmer (SV+V+R+Sp) og var dermed falt. Komite for miljø og byutvikling behandlet saken i møtet sak og avga følgende innstilling: Komiteens innstilling er likelydende med bystyrets vedtak. Merknad med mindretall fremsatt i Komite for miljø og byutvikling Per Sherling fremsatte på vegne av A følgende merknad som også fikk tilslutning fra SV, V og Sp: "Trafikksikkerhetsplanen bør være et mer dynamisk dokument og større mulighet for høringsinstanser til å påvirke prioriteringene. Ulykkeanalysen bør i fremtiden også synliggjøre sykkelulykker." Ungdommens bystyre behandlet saken i møtet sak og avga følgende uttalelse: Komiteen stiller seg positiv til de tiltakene som er beskrevet i planen, samt tiltakene som er kommet inn i forbindelse med høringen. 19

20 Komiteen vil i tillegg påpeke at det er behov for utbedringer av følgende forhold: - For å gjøre fortau tilgjengelig for fotgjengere om vinteren, er det viktig at Bergen kommune sørger for tilstrekkelig brøyting/ snørydding. - Søndre Skogvei er skolevei for mange av elevene ved Minde ungdomsskole. På grunn av smal vei og parkerte biler langs veien er det behov for trafikksikringstiltak for fotgjengere. - Krysset mellom Nordås og Sørås er åsted for mange trafikkulykker. Det ferdes mange skoleelever i dette området og krysset fremstår som uoversiktlig for både bilister og forgjengere. - Krysset mellom vei fra Helldalsåsen og vei forbi Safari på Midtun er veldig uoversiktlig og mangler fotgjengerfelt og fortau. Fotgjengerfelt ønskes også ved Rema 1000 i nærheten. - Trenger overgangsfelt fra trappen ved Safari-butikken i Olsvik og over veien til bussstoppet på andre siden. Det trengs siden det er farlig siden alle går der selv om. - Utbygging av Titlestadveien. Veien er på det nåværende tidspunkt så smal at sykebiler md blålys må rygge for motgående busser. - Ungdommens bystyre stiller seg bak trafikksikkerhetstiltak nevnt i uttalelsen fra Fana og Ytrebygda bydelsstyre. Dette er gode tiltak som også bør prioriteres. Bergenhus bydelsstyre behandlet saken i møtet sak og avga følgende uttalelse: Bergenhus bydelsstyre går inn for Byrådets innstilling punkt 1 og 2 i saken. Bergenhus Bydelsstyre støtter hovedtrekkene i planen og viser til uttalelsene man avga i møtet For øvrig må TS sees i sammenheng med en rekke andre planer, f.eks alt som angår sykkelstrategi og trafikkopplæring i skolesammenheng. Siden sist høringsrunde har Bergen Kommune blant annet deltatt i Mobilitetsuken Bergenhus Bydelsstyre ber om at Bergen Kommune tar de faglige innspillene fra dette kampanjearbeidet med seg videre i alt arbeid om trafikksikkerhet. Særlig fokus må kommunen ha på: 1. Universell utforming (UU). Dette kommer alle til gode, ikke bare utsatte grupper. I Bergen sentrum er det særlig terminaler, holdeplasser og fotgjengerfelt hvor det er mest behov for en kraftig opprustning og omlegging til UU. Bergen Kommune må se på hva landets utvalgte ressurskommuner og pilotfylker har gjennomført av konkrete tiltak. 2. Bergenhus Bydelsstyre ber om at fortau, holdeplasser og fotgjengeroverganger må utformes etter UU-prinsipper på alle offentlige veier uavhengig av hvem som eier veien. 3. Eksempler på dårlige løsninger i forhold til UU er høye fortauskanter i Olav Kyrresgate og på Bryggen. Begge disse bør vurderes endret for å bedre tilgjengelighet iht UU. 4. Sentrum bydel, hvor det mange steder er mye og veldig tett blandingstrafikk (gående, syklende, bilister). Bergenhus Bydelsstyre spille inn forslag om muligheten til å benytte fargede merkinger i veibanene og på fortau i mye større grad enn i dag. Fana bydelsstyre behandlet saken i møtet sak og avga følgende uttalelse: Etter at Fana bydelsstyre sendte sin uttalelse i august 2009 er det kommet frem dokumentasjon fra Statens vegvesen som viser at gjennomsnittsfarten forbi Kirkevoll skole er for høy. Videre viser dokumentasjonen at det er i Fanaveien ved Kirkevoll skole fartsgrensen brytes mest i hele Hordaland. 20

21 Fana bydelsstyre er bekymret for utviklingen i dette området. Fana bydelsstyret ber derfor om at tiltakene rundt Kirkevoll skole i gangsettes snarest. Fra Fana bydelsstyrets behandling i august: Fana bydelsstyre mener at krysset Fanafjellsveien/ Hamreveien, Fanaflaten må sikres bedre. Fortauet langs Fanaveien fra busstoppet ved Fana Kulturpark forlenges til nedkjørsel til Fanaflaten. Fana bydelsstyre er kjent med at krysset Titlestadveien- Fanaveien har hatt en del farlige situasjoner og ulykker. Fana bydelsstyre vil ha fotgjengerfelt i Titlestadveien mellom gangsti og parkeringsplass ved Fana kirke. ID 4050 Kirkevoll skole Fana bydelsstyre vil ha undergang i stedet for gangbro. Farten i området rundt Kirkevoll skole settes ned til 30 km. Laksevåg bydelsstyre behandlet saken i møtet sak og avga følgende uttalelse: 1. Laksevåg bydelsstyre tar trafikksikkerhetsplanen til orientering. 2. Laksevåg bydelsstyre ber om at dersom det skal graves i gater og veier, spesielt i nærheten av skoler, barnehager og institusjoner, må det informeres på en god måte. Man mener da skriftlig med en flerspråklig brosjyre eller lignende. Dette skal være et krav om sikringstiltak. 3. Laksevåg bydelsstyre ber om at bydelene også prioriteres når det gjelder bygging av nye gang og sykkelstier. Ytrebygda bydelsstyre behandlet saken i møtet sak og avga følgende uttalelse: Bydelsstyret anser at trafikksikring av Hjellstadveien inkl bygging av gang sykkelvei er en hastesak og den var ikke med sist fra bydelsstyret fordi vi antok at den var prioritert i Bergensprogrammet. Når vi nå ser at byrådet ikke prioriterer den, må den komme med i denne planen. Når byrådet i tillegg til all den eksisterende trafikk til Arboretet legger opp til en massiv økning av friområder blir det enda viktigere at dette prosjektet kommer til utbygging før noen blir drept på veien. Bydelsstyret er kjent med at det er kommet 100 nye rutebusser med universell utforming til Bergen, og at de nå er i drift i byen. I møte med Skyss ble vi orientert om at disse bussene er spredt på kjøring over hele byen uten at det er utarbeidet noen struktur / oversikt over hvor disse bussene går, slik at bevegelseshemmede kan gjøre nytte av dem. Bydelsstyret er også kjent med at der er bevilget sentrale midler (Finanskrisemidler) i 2009 for å tilrettelegge bussholdeplasser med tanke på å få full nytte av disse bussene. I Ytrebygda bydel har vi mange innbyggere som er rullestolbrukere p.g. a. et stort antall av spesialbygde boliger for bevegelseshemmede, samt Nordåstunet. 21

22 Bydelsstyret ber derfor om at det snarest blir utarbeidet en oversikt/plan med et fast rutetilbud også for denne gruppen trafikanter nå når bussene er i drift. Fyllingsdalen bydelsstyre behandlet saken i møtet sak og avga følgende uttalelse: Fyllingsdalen bydelsstyre viser til sin tidligere uttalelse i saken og tar for øvrig rapporten til orientering. Arna bydelsstyre behandlet saken i møtet sak og avga følgende uttalelse: Arna bydelsstyre tar saken til orientering. Åsane bydelsstyre behandlet saken i møtet sak og avga følgende uttalelse: Bydelsstyret har ingen uttalelse til saken. Årstad bydelsstyre behandlet saken i møtet sak 33-10: Årstad bydelsstyre avga ingen uttalelse. Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: 1. Satsingsområder og aktuelle tiltak som beskrevet i Trafikksikkerhetsplan for Bergen , supplert med den gjennomgang av innspill fra høringen som er beskrevet i fagnotatet, legges til grunn for trafikksikkerhetsarbeidet i Bergen kommune. 2. I løpet av 2010 legges fram en egen "Plan for trafikksikkerhetstiltak i Bergensprogrammet for perioden ". Gjeldende budsjett- og handlingsprogram legges til grunn for arbeidet Sykkelstrategi for Bergen Bergen bystyre behandlet saken i møtet sak og fattet følgende vedtak: 1. Sykkelstrategi for Bergen legges til grunn for arbeidet med tilrettelegging for sykkel i perioden, der disse hovedmål og -grep inngår: Hovedmål: * I Bergen skal det være attraktivt og trygt å sykle for alle. * Innen 2019 skal sykkelandelen i Bergen øke til minst 10 % av alle reiser. * Hovedvegnettet for sykkel skal være ferdig utbygd innen Hovedgrep: * Fokus på et sammenhengende og helhetlig hovedrutenett for sykkel, herunder også sentrum. * Tilrettelegging for sykling til og fra skole og fritidsaktiviteter. * Skille gående og syklende tryggere og mer effektivt for alle. * Tilrettelegging for sykling i høy fart - for å oppnå konkurransefordel fremfor bil. * Etablering av 1500 nye sykkelparkeringsplasser i sentrum. * Økt fokus på bydelene egen bydelskapittel. 22