Interpellasjoner til møte Fra Per E. Stiegler (A):

Transkript

1 Interpellasjoner til møte Fra Per E. Stiegler (A): "Kamp mot kriminelle miljøer som Renegades i Helldalen i Fana NRK Brennpunkt sendte tirsdag 2 mars et program om 1 % prosent klubbene. Det handlet i hovedsak om en rettssak i Tromsø hvor ingen vitner verken hadde sett eller hørt noe da to medlemmer i Hells Angels Tromsø slåss og den ene fikk 8 knivstikk i halsen. Og om ordfører og kommunestyret i Øvre Eiker sin kamp mot at Hells Engels skulle få etablere seg der. I Bergen er 1 % klubbene ikke representert - enda. Bergen er den eneste større by i Norge som har klart å stå i mot uvesenet. Men det finnes i alle fall en klubb som er såkalt hang around, nemlig Renegades med tilhold i Helldalen i Fana. For å bli akseptert må disse hang around klubbene gjøre skittjobbene for de etablerte og det er ikke bare å utføre transporter, koke kaffe og vaske opp. For å vise seg verdig må de vise brutalitet og forbryters sinnelag. Nesten alle medlemmene i disse klubbene er dømt for alvorlige forbrytelser som grovt tyveri, narkotikaforbrytelser og legemsbeskadigelser. De bygger sin eksistens på trusler og frykt jfr rettsaken i Tromsø. Det finnes klare bevis for at de står for mye av narkotikasmuglingen inn til Norge. De sier selv at klubbens regler er viktigere enn samfunnets lover og regler. Med andre ord de setter seg over og utenfor samfunnets normer og enda mer alvorlig, over Norges Lover. Politiet har et stort ansvar i å bekjempe dette uvesenet. Men kommunen må også ta sin del av kampen. Alt som finnes av lovlige demokratiske midler må tas i bruk. Nesttun Vassdragets venner har vist veg, men det virker som byrådet ikke har den samme interessen for å ta i bruk de muligheter som finnes i lovverket. Ut fra det vi har fått vite, har Renegades inne en søknad om 2,5 mill fra Nordea Bank for å kjøpe opp ytterligere areal. Arbeiderpartiet mener at kommunen for lenge siden kunne ha regulert bort denne virksomheten, eller deler av den om de hadde ønsket det. De kunne ha regulert hele utfyllingen foran Renegades som spesialområde vassdrag og gangveien fra Helldal til Midttun som offentlig gangvei, så hadde i alle fall motorsykkelklubben måtte holde seg innenfor plankegjerdet og folk kunne benyttet turvegen på en tryggere måte. For en vanlig borger høres det kanskje voldsomt ut å kalle dette en kamp, men dette er virkelig en krig for vårt demokrati og borgernes trygghet. Vi aksepterer ikke at kriminelle miljøer skal få utvikle seg i vår kommune, -i våre nærmiljøer. Spørsmål: Hvilke konkrete grep har byrådet tatt for å hindre at kriminelle bander får operere i Bergen, og hva har de gjort i forhold til ulovlighetene rundt Renegades i Helldalen? Forslag til vedtak: Bystyret ber byrådet fremme en sak der utfyllingen foran Renegades blir regulert til spesialområde vassdrag og offentlig gangvei fra Helldal til Midtun. Byrådsleder Monica Mæland besvarte spørsmålet: 1

2 "Det er sjelden jeg kommenterer berettigelsen av spørsmål og interpellasjoner stilt til byrådet, men jeg finner grunn til å beklage at denne interpellasjonen fremmes - da den går stikk i strid med de råd vi får fra politiet i de møtene vi har hatt om dette temaet. Byrådet er svært opptatt av at byens innbyggere skal føle seg trygge i sine omgivelser og arbeider aktivt for dette gjennom mange tiltak, prosjekter og initiativ. Byrådet er, på lik linje som repr. Per E. Stiegler, urolig for en forsterket etablering av MC-klubben Renegades i Helldalen. Bergen kommune har i flere år arbeidet med kriminalforebyggende arbeid gjennom programmet "Safe Community", som er initiert av Verdens helseorganisasjon - WHO. Her har fokus særlig vært rettet mot barn og unge. Hærverkskampanjen er et prosjekt som inngår i "Safe Community". Kampanjen har vært et samarbeid mellom næringslivet, forsikrings-bransjen, Politiet og Bergen kommune. I tillegg til selve kampanjen, har Bergen kommune også vært sterkt engasjert i SLT-prosjektet (Samordning av Lokale kriminalitets-forebyggende Tiltak.). Dette er et prosjekt som er innrettet mot ungdomskoleelevene og aldersgruppene 13-16år. Prosjektet er landsdekkende, men er også sterkt lokalt forankret! Hordaland Politidistrikt har ved flere anledninger satt fokus på de negative sidene med virksomheten til MC-klubben Renegades og deres mulige tilknytning til 1 % klubber med en kjent kriminell virksomhet. Dette er også blitt gitt betydelig oppmerksomhet i pressen. Byrådet har ved flere anledninger diskutert uromeldinger knyttet til dette miljøet. Trygg ferdsel for publikum i dette området er i så måte et viktig tema. For å bidra til at MC-miljøet i Helldalen ikke utvikler uønskete tilknytninger eller medlemskap i 1 % klubber og at deres adferd i området følger norsk lov, har derfor Bergen kommune ført tilsyn på eiendommen i regi av Etat for byggesaker og private planer. Merknader og avvik som ble avdekket under tilsynet er av begge parter fulgt opp. Det er derfor for tiden ikke noe tilsynsak i området. Jeg vet og at de har fått avslag på en byggesøknad. For å forsterke den gode og viktige dialog som Bergen kommune har med Hordaland Politidistrikt i arbeidet som er knyttet til samfunnssikkerhet, vil det i nær fremtid bli fremmet forslag om å etablere et Politiråd, der viktige samarbeidsparter vil bli invitert til å delta. Vårt mål med dette er å forsterke vårt arbeid for å sikre et robust samfunn og trygt lokalmiljø. La meg avslutningsvis få presisere følgende: Dersom det er mistanke om ulovlig virksomhet, eller en vet om direkte kriminell aktivitet, er det ikke kommunen sitt ansvar å følge dette opp. Med sin bakgrunn vet interpellanten meget vel at det ansvaret ligger hos politiet. Vi har tidligere hatt møte med ordføreren i Øvre Eiker for å lære av erfaringene deres og vi har hatt flere møter med politiet om interpellasjonens tema og har satt i verk konkrete tiltak, som jeg av forståelige grunner ikke kan gå nærmere inn på i mitt svar." Votering: 36 representanter (H+FrP+KrF+Pp) motsatte seg at forslaget fremsatt av Torstein Dahle i interpellasjonen ble realitetsbehandlet. 2

3 11. Fra Ove Sverre Bjørdal (Sp): "Baseskulane si framtid. Baseskular vart prøvd ut på 1970 talet i Bergen på Ådnamarka skule. Der vart det etter nokre år sett opp skiljeveggar. No er ny skule under planlegging, og igjen som baseskule. Tilbygget til Rothaugen er bygd med ope landskap, men der er det no også sett opp skiljeveggar og romma blir brukt på ein heilt annan måte enn først tiltenkt. Tilsvarande har det kome opp veggar i Ytrebygda, Sandgodtna og Bjørndalsskogen. Ikkje før var prinsippet innført, så vart det altså teke bort att. Hausten 2006 vart spørsmålet om baseskular handsama av Bergen Bystyre som ein del av skulebruksplanen. Vedtaket om å satse på baseskuler ved framtidig bygging og utbygging av skular i Bergen, vart vedteke i bystyret etter liten eller ingen debatt. Senterpartiet vil seie oss leie for at det ikkje var ein tydeleg debatt kring baseskular under handsaminga av førre skulebruksplan. Vi vil likevel understreke at det dåverande byrådet også hadde eit ansvar for å tydeleggjere prinsippomlegginga i innstillinga. Byrådspartia fokuserte også lite på dette. Vi vonar det ikkje var fordi dei ikkje våga å ta debatten? For dei kjende vel til prinsippomlegginga? Tidlegare skulebyråd Tomas Moltu (KrF) fylgde opp vedtaket i bystyret, og var svært klår på at framtidas skular i Bergen skulle byggjast som baseskular. Dette synet vart stadfesta av Moltu i eit svar på skriftleg spørsmål frå Kjersti Toppe (SP) i bystyret og i eit intervju i BT 24. mai Etter 2006, er både Apeltunen skole og Rådalslien skole ferdigstilte, begge etter baseskuleprinsippet. Tilsvarande blir skulane som er under bygging, nybygget på Søråshøgda og nye Sædalen skole, bygde etter baseskuleprinsippet. 31. mars 2010 publiserte BT magasinet ei omfattande undersøking om baseskular. BT har i si undersøking samanlikna 172 baseskular over heile landet, med dei andre skulane i kommunane, fylka og landsgjennomsnittet. Konklusjonane etter undersøkinga er at der ikkje fins noko forskjell å snakke om, verken når det gjeld elevar si læring eller trivnad. Då resultata er på gjennomsnittsnivå, og ikkje målt pr elev, kan det likevel ligge føre skilnader for einskildelevar som ikkje kjem fram. I samband med BT magasinet sitt oppslag uttalar noverande skulebyråd, Filip Rygg, også han frå KrF, at han ikkje trur det vil verte bygd fleire baseskular i Bergen. Dette er vanskeleg å lese på annan måte enn at byrådet har skifta linje når det gjeld satsinga på baseskular. Dette er i strid med gjeldande skulebruksplan og utan at saka har vore lagt fram for bystyret til drøfting og vedtak. Senterpartiet er forundra over korleis det kan skje i eit parlamentarisk system at byrådet skiftar meining etter oppslag og undersøkingar i BT uavhenging av kva bystyret har sagt i saka. Senterpartiet helsar ein komande debatt om baseskular velkomen og er skeptiske til å gjere baseskular til ein ny standard. Vi er redd for at ein undervurderer kva skuleklassa har å seie både for læring og det sosiale i skulen. Ungar har godt av å lære i eit fellesskap, samt føle at dei tilhøyer eit fellesskap. Det betyr ikkje, at vi er i mot at det kan vere fleksible løysningar med større samlingar i einskilde undervisningstimar, samt at ein 3

4 miksar grupper på tvers av skuleklassene, men vi vil halde fast ved at ungar har godt av å høyre til i ei mindre gruppe, og kunne halde seg til ein fast lærar. Skulepolitikk er eit svært viktig politikkfelt, og å bygge skular etter ein viss type pedagogikk er eit sjansespel. Byggjer ein baseskular har ein også bestemt pedagogikken. Senterpartiet meiner derfor at alle nye skular og ombyggingar av skular må sikrast høve til vanleg klasseromsundervisning. Bergen kommune bør derfor gå bort frå prinsippet om baseskule undervisning og tilrettelegging av bygg for dette. Det motsette kan bli ein dyr lærepenge for kommunen. Spørsmål: Vil byrådet skrinleggje vidare satsing på baseskular i Bergen kommune? Kva er årsaka til den kursendringa byrådet har gjort i satsinga på baseskular og kvifor har ikkje byrådet forankra dette i bystyret før politikken vart endra? Korleis meiner byrådet at parlamentarismen i Bergen skal fungere om byrådet kan skifte meining på politikkutforminga i Bergen ut frå kva Bergen Tidende (tilfeldigvis) kjem med av undersøkingar uavhengig av kva bystyret har vedteke i saka. Vil byrådet legge fram ei evaluering av satsinga slik at bystyret kan få ta stilling til om ein skal satse vidare på baseskular?" Forslag til vedtak: Prinsipalt: "På alle nye skular, og skular som vert bygde om, må det sikrast høve til vanleg klasseromsundervisning. Bergen kommune går vekk frå prinsippet om baskeskule undervisning og tilrettelegging av bygg for dette. Subsidiært: Bystyret ber byrådet om å leggje fram ei evaluering av satsinga på baseskular seinast saman med framlegget til ny skulebruksplan. Fram til denne evalueringa er handsama av bystyret skal ingen nye skular i Bergen byggjast eller planleggjast som baseskular." Byråd Filip Rygg besvarte spørsmålet: "Skolebruksplanen er nå i ferd med å rulleres, og den vil legge grunnlaget for bred høring og en debatt i bystyret om videre strategi for hvordan skolene i Bergen skal utformes. Høringsutkastet ferdigstilles i juni 2010 og komité for oppvekst vil få det til høring. Jeg er enig med interpellanten i at dette er et viktig politikkfelt. Nettopp derfor bør den store debatten om utforming av skolene tas når høringsutkastet kommer, slik at høringsutkastet kan være grunnlaget for en kunnskapsbasert, god og bred debatt om saken. Byrådet har ikke planer om en omfattende evaluering som en del av rulleringen av skolebruksplanen. Satsingen på helhetlige anlegg med fleksible arealer har vært en satsing som kun har vart noen få år. Det er bare to nye skoler som er bygget etter prinsippene som ble vedtatt i skolebruksplanen. Det vil derfor være for tidlig å evaluere denne satsingen allerede nå - også fordi det dreier seg om så få skolebygg at en evaluering av disse vil utgjøre et for spinkelt grunnlag til å trekke bastante konklusjoner på grunnlag av. Men jeg vil invitere til dialogmøter med skoler som er bygget eller rehabilitert etter prinsippene i skolebruksplanen - for å få innspill og bruke erfaringene fra disse skolene når 4

5 skolebruksplanen nå skal rulleres. Jeg vil ellers nevne at andre aktører, som for eksempel SINTEF, har gjort faglige utredninger. Media har som interpellanten nevner, hatt flere oppslag om ulike typer arealer. I denne forbindelse har jeg uttalt at enten eller løsninger ikke er fremtiden. Byrådet står fast på at det er viktig å være fremtidsrettet når en bygger og rehabiliterer skoler. Men da handler ikke debatten om å bygge åpne skoler eller skoler med lukkede klasseromsløsninger. Vi må heller diskutere hvordan vi best kan bygge skoler som har fleksible arealer og som rommer muligheter for både styrking, endring og utvikling av pedagogisk praksis. I dag skal det bygges skoler som er tilrettelagte med fleksible arealer for et mangfold av læringssituasjoner - slik at det ligger til rette for bruk av varierte læringsstrategier og arbeidsmetoder. Det vil si at det bygges skoler som inneholder både åpne og skjermede rom, allrom og spesialiserte rom, arealer for ro og konsentrasjon og arealer for aktivitet og utfoldelse. Samtidig skal skoleanleggene tilrettelegge for fellesskap og gi tilhørighet for elevene samt gi muligheter for individuelt fokus. Skolebruksplanen vil gi bystyret anledning til å mene mye om både dette, og andre sider ved vår bygningsmasse. Inntil da ønsker ikke byrådet å legge opp til bastante vedtak som ikke er i tråd med gjeldene skolebruksplanen, vedtatt av bystyret. Til slutt vil jeg si: Både norsk og internasjonal forskning forteller oss at type skolebygg i liten grad er avgjørende for læringsresultatet. Derimot er kjente ting som læreren med mer viktig. Jeg synes nok at debatten om skolebygg får noe mer plass enn det den fortjener." Votering: 36 representanter (H+FrP+KrF+Pp) motsatte seg at forslaget fremsatt av Ove Sverre Bjørdal i interpellasjonen ble realitetsbehandlet. 5