Sak Byrådet - saker med innstilling til bystyrets organer Komite for miljø og byutvikling Bergen bystyre

Transkript

1 Sak Bergen bystyre Saksgang Møtedato Byrådet - saker med innstilling til bystyrets organer Komite for miljø og byutvikling Bergen bystyre Klimaplan for fylket. Høringsuttalelse fra Bergen kommune Komite for miljø og byutvikling behandlet saken i møtet sak og avga følgende innstilling: Bergen kommune er positiv til forslag til utkast til klimaplan for Hordaland. Merknader med flertall fremsatt i Komite for miljø og byutvikling Bjørn-Frode Schjelderup (H) fremsatte på vegne av H, FrP og KrF følgende merknad som også fikk tilslutning fra A, SV og V: "Bergen kommune ønsker at Hordaland fylkeskommune også arbeider for at staten ser på innføring av "lavutslippsoner". Dette vil medføre at større biler vil bli oppgradert til Euro5 kategori. Dette vil bidra til reduksjon i lokal luftforurensing så vel som klimagassutslipp." Bjørn-Frode Schjelderup (H) fremsatte på vegne av H, FrP og KrF følgende merknad som også fikk tilslutning fra V: "Bergen kommune ønsker at Hordaland fylkeskommune også arbeider for at staten endrer politikk i forhold til bilbransjen slik at det svarer seg å fornye bilparken. Nyere biler har lavere utslipp enn eldre biler, og Norge har mye eldre bilpark enn de land vi liker å sammenligne oss med." Merknader med mindretall fremsatt i Komite for miljø og byutvikling Ruth Grung (A) fremsatte på vegne av A følgende merknadsom også fikk tilslutning fra SV, V og Sp: "For å nå Bergens ambisiøse mål må feltene sykkel, gangvei og kollektiv prioriteres på bekostning av tilrettelegging for privatbil. Det er også behov for tiltak som begrenser bilbruk slik som færre heldagsparkeringsplasser i sentrum, køprising, samt flere bilfrie gater og områder." Ruth Grung (A) fremsatte på vegne av A følgende merknad som også fikk tilslutning fra SV, V og Sp: "Bergen Kommune og Hordaland fylkeskommune bør sette seg mål om å bli den fremste regionen innen energi og miljøriktig boligbygging. Det bør utarbeides en strategi for utvikling av en slik fremtidsrettet kompetanse innen boligbygging som involvere bransjen, utdannings-

2 og forskningsmiljøene og andre relevante aktører. Høyskolen i Bergen er sentral i dette arbeidet. Samtlige kommuner bør utfordres til å innarbeide dette i sine arealplaner." Ruth Grung (A) fremsatte på vegne av A følgende merknad som også fikk tilslutning fra SV og Sp: "Det offentlige bør aktivt bruke sin eiermakt i BKK, BOH, BIR, Statoil til at bedriftene prioriterer tiltak som vil bidra positivt til klimautfordringene." Ruth Grung (A) fremsatte på vegne av A følgende merknad som også fikk tilslutning fra SV, V og Sp: "For fullt ut å kunne utnytte de fordeler Bergen Kommune og Hordaland Fylkeskommune har, bør klimaplanen i langt større grad fokusere på jordvern, miljøriktig landbruk og bruk av skog i et klimaperspektiv. Disse feltene vil i fremtiden bli en enda viktigere del av den nasjonale strategien for å få ned de nasjonale klimagassutslippene. Her kan Hordaland fylke bli en drivkraft på nasjonalt plan, og et foregangsfylke." Sara Henriksen fremsatte på vegne av V følgende merknad som også fikk tilslutning fra A, SV og Sp: "Skal Hordaland fylkesk lykkes i sine klimamål er målsetninger som er forståelige og målbare viktig. Hvert utslippsmål må følges opp av konkrete tiltak som bidrar til utslippskutt. Det må utføres beregninger som viser hvilken effekt tiltakene har og etablering av implementeringsgrupper med sterke mandater." Sara Henriksen fremsatte på vegne av V følgende merknad som også fikk tilslutning fra A, SV og Sp: "Trolleybuss er svært energieffektivt, utslippsfritt og kan være aktuelt på strekninger som har et for svakt trafikkgrunnlag for bybane. Vi mener derfor det bør være et delmål å etablere flere trolleybusslinjer i områder som ikke egner seg for bybaneutbygging." Sara Henriksen fremsatte på vegne av V følgende merknad som også fikk tilslutning fra A, SV og Sp: Delmålet som omhandler energi i hushold og offentlig virksomhet anbefales satt til 30 %. Dette er det fullt mulig å klare med systematisk innsats og god tilrettelegging, særlig dersom store nasjonale satsninger på dette feltet følges opp gjennom Klimaforliket. Komiteens behandling: Følgende representanter tok ordet: Ruth Grung (A), Bjørn-Frode Schjelderup (H), Øyvind Garvik (FrP), Lillian Blom (SV), Sara Henriksen (V) og Haakon L. Aarø (Sp).

3 Innstillingen ble tiltrådt enstemmig. Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: Byrådets og komiteens innstilling er likelydende.

4 Sak Bergen bystyre Saksgang Møtedato Byrådet - saker med innstilling til bystyrets organer Komite for kultur, idrett og næring Bergen bystyre Høringsuttalelse fra Bergen kommune på forslag til nye kriterier til fordeling av ordinære spillemidler til idrettsanlegg Komite for kultur, idrett og næring behandlet saken i møtet sak og avga følgende innstilling: 1. Bergen bystyre slutter seg til byrådets høringsuttalelse om kriterier for fordeling av spillemidler fra hovedfordelingens "post 1.1 Idrettsanlegg i kommunene" til ordinære idrettsanlegg, fordelt av fylkeskommunene, slik den fremkommer i saksutredningen. Komiteens behandling: Komiteleder Trude H. Drevland omdelte brev til Kulturdepartementet, datert , fra Hordaland fylkeskommune og Bergen kommune: "Innspel etter samråings- og drøftingsmøte mellom Hordaland fylkeskommune og Bergen kommune" og ba om at brevet følger saken. Følgende representanter tok ordet: Trude H. Drevland (H), Helen G. Wathle Kongshavn (FrP) og Hans-Carl Tveit (V). Innstillingen ble tiltrådt enstemmig. Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: Byrådets og komiteens innstilling er likelydende.

5 Sak Bergen bystyre Saksgang Møtedato Byrådet - saker med innstilling til bystyrets organer UBs komite for miljø og byutvikling Bergenhus bydelsstyre Fana bydelsstyre Åsane bydelsstyre Laksevåg bydelsstyre Ytrebygda bydelsstyre Fyllingsdalen bydelsstyre Arna bydelsstyre Årstad bydelsstyre Ungdommens bystyre Komite for miljø og byutvikling Bergen bystyre Trafikksikkerhetsplan for Bergen i perioden Komite for miljø og byutvikling behandlet saken i møtet sak og avga følgende innstilling: 1. Satsingsområder og aktuelle tiltak som beskrevet i Trafikksikkerhetsplan for Bergen , supplert med den gjennomgang av innspill fra høringen som er beskrevet i fagnotatet, legges til grunn for trafikksikkerhetsarbeidet i Bergen kommune. 2. I løpet av 2010 legges fram en egen "Plan for trafikksikkerhetstiltak i Bergensprogrammet for perioden ". Gjeldende budsjett- og handlingsprogram legges til grunn for arbeidet. 3. KMBY registrerer at 82% av trafikktryggleikstiltaka på kommunale vegar vil vera jennomført i perioden Tilsvarande tal for riks- og fylkesvegar er 25%. KMBY bed Bergen kommune samarbeida med stat og fylke for å auka gjennomføringsprosenten på riks- og fylkesvegane våre." 4. Bystyret ber byrådet legge fram sak om barnetråkkregistrering. Merknad med flertall fremsatt i Komite for miljø og byutvikling Per Sherling fremsatte på vegne av A følgende merknadsom også fikk tilslutning fra FrP, SV, V og Sp: "Av helse-, sosiale- og trafikksikkerhetsmessige grunner bør flest mulig barn gå eller sykle til skole og fritidsaktiviteter. Kommunen bør derfor prioritere gang- og sykkelveier for skolebarn. Opplæring i sykkelferdigheter bør inngå som en del av opplæringen. I NTP er det en nasjonal målsetting om at 80 % av elevene skal gå eller sykle til og fra skolen. Bergen

6 kommune bør få frem status for hver skole og det bør settes realistiske måltall for hver alle grunnskolene i Bergen." Merknad med mindretall fremsatt i Komite for miljø og byutvikling Per Sherling fremsatte på vegne av A følgende merknad som også fikk tilslutning fra SV, V og Sp: "Trafikksikkerhetsplanen bør være et mer dynamisk dokument og større mulighet for høringsinstanser til å påvirke prioriteringene. Ulykkeanalysen bør i fremtiden også synliggjøre sykkelulykker." Komiteens behandling: Følgende representanter tok ordet: Wencke Hystad (H), Per Sherling (A), Lillian Blom (SV), Ellinor-Therese Kreybu (FrP), barn- og unges repr. Sverre Høynes, Haakon L. Aarø (Sp), Sara Henriksen (V), Dag Skansen (H) og Johan J. Horn (H). Lillian Blom (SV) fremsatte følgende tilleggsforslag: "Tillegg til pkt 1: Tiltak under G sikring av skoleveg: Fortau på skoleveg skal ha en forsvarlig høyde. Alle skoleveger skal merkes med varselskilt skoleveg. Jmfr Oslo. Tiltak under D fotgjengerkryssninger: Det etableres trafikklys ved fotgjengerovergang ved Vestkanten. Tilleggsforslag 1: Bystyret ber byrådet komme tilbake med sak der tiltak som fartsreduksjon er vurdert på de enkelte skoleveger. Tilleggsforslag 2: Bystyret ber byrådet legge fram sak om barnetråkkregistrering." Haakon L. Aarø (Sp) fremsatte følgende tilleggsforslag: 1. "Åsane er bydelen i Bergen som i følgje trafikktryggleiksplanen har flest dødsulukker, flest kadde, størst auke i tale på ulukker generelt og størst auke i fotgjengarulukker spesielt. KMBY bed difor om at ein satsar særleg tungt på trafikksikring i denne bydelen. Spesielt vil KMBY nemna vegen rundt Eidsvågneset som vert nytta som avlastningsveg for E39 opp til fleire gongar i månaden, og som er svært smal og uoversiktleg. 2. Trafikktryggleiksplanen slår også fast at vegar med 60km/t fartsgrense ikkje bør ha gangfelt. Dette er likevel den faktiske situasjonen på ei rekke vegar i Bergensområdet. KMBY bed om at kommunen gjev høg prioritet til trafikksikring på desse strekningane. 3. KMBY registrerer at 82% av trafikktryggleikstiltaka på kommunale vegar vil vera jennomført i perioden Tilsvarande tal for riks- og fylkesvegar er 25%. KMBY bed Bergen kommune samarbeida med stat og fylke for å auka gjennomføringsprosenten på riks- og fylkesvegane våre."

7 Innstillingen ble tiltrådt enstemmig. Lillian Bloms tilleggsforslag til pkt. 1 fikk 7 stemmer (A+SV+V+Sp). Lillian Bloms tilleggsforslag pkt. 1 fikk 7 stemmer (A+SV+V+Sp). Lillian Bloms tilleggsforslag pkt. 2 ble tiltrådt med 10 stemmer (A+FrP+SV+V+Sp). Haakon L. Aarøs tilleggsforslag pkt. 1 fikk 4 stemmer (FrP+Sp). Haakon L. Aarøs tilleggsforslag pkt. 2 fikk 7 stemmer (A+SV+V+Sp) Haakon L. Aarøs tilleggsforslag pkt. 3 ble tiltrådt enstemmig. Ungdommens bystyre behandlet saken i møtet sak og avga følgende uttalelse: Komiteen stiller seg positiv til de tiltakene som er beskrevet i planen, samt tiltakene som er kommet inn i forbindelse med høringen. Komiteen vil i tillegg påpeke at det er behov for utbedringer av følgende forhold: - For å gjøre fortau tilgjengelig for fotgjengere om vinteren, er det viktig at Bergen kommune sørger for tilstrekkelig brøyting/ snørydding. - Søndre Skogvei er skolevei for mange av elevene ved Minde ungdomsskole. På grunn av smal vei og parkerte biler langs veien er det behov for trafikksikringstiltak for fotgjengere. - Krysset mellom Nordås og Sørås er åsted for mange trafikkulykker. Det ferdes mange skoleelever i dette området og krysset fremstår som uoversiktlig for både bilister og forgjengere. - Krysset mellom vei fra Helldalsåsen og vei forbi Safari på Midtun er veldig uoversiktlig og mangler fotgjengerfelt og fortau. Fotgjengerfelt ønskes også ved Rema 1000 i nærheten. - Trenger overgangsfelt fra trappen ved Safari-butikken i Olsvik og over veien til bussstoppet på andre siden. Det trengs siden det er farlig siden alle går der selv om. - Utbygging av Titlestadveien. Veien er på det nåværende tidspunkt så smal at sykebiler md blålys må rygge for motgående busser. - Ungdommens bystyre stiller seg bak trafikksikkerhetstiltak nevnt i uttalelsen fra Fana og Ytrebygda bydelsstyre. Dette er gode tiltak som også bør prioriteres. Ungdommens bystyrets behandling: UB-Komite for miljø og byutvikling v/leder Lars Arne Nilssen orienterte om komiteens uttalelse i saken. Etter en komitevis gjennomgang av saken, tok følgende ordet: Erik Bognøy Kriek - Danielsen videregående skole Cecilie Marthinussen Bønes - Olsvik skole Elise Orvedal Leiten - Bergen Katedralskole Robin C.H Søndergaard - Steinerskolen i Bergen vg Steffen Stendal - Kyrkjekrinsen skole i Åsane Lars Arne Nilssen fremsatte følgende tilleggsforslag:

8 "Ungdommens bystyre stiller seg bak trafikksikkerhetstiltak nevnt i uttalelsene fra Fana og Ytrebygda bydelsstyre. Dette er gode tiltak som også bør prioriteres." Cecilie Marthinussen Bønes fremsatte følgende tilleggsforslag: "Trenger overgangsfelt fra trappen ved Safari-butikken i Olsvik og over veien til bussstoppet på andre siden. Det trengs siden det er farlig siden alle går der selv om." Robin C.H. Søndergaard fremsatte følgende tilleggsforslag: "Utbygging av Titlestadveien.Veien er på det nåværende tidspunkt så smal at sykebiler md blålys må rygge for motgående busser" Lars Arne Nilssens tilleggsforslag ble vedtatt enstemmig. Cecilie Marthinussen Bønes tilleggsforslag ble vedtatt med 36 stemmer. Robin C.H. Søndergaards tilleggsforslag ble vedtatt med 36 stemmer. Forslaget fra Komite for miljø og byutvikling ble enstemmig vedtatt. UBs komite for miljø og byutvikling behandlet saken i møtet sak 2-10 og avga følgende uttalelse: "Komiteen stiller seg positiv til de tiltakene som er beskrevet i planen, samt tiltakene som er kommet inn i forbindelse med høringen. Komiteen vil i tillegg påpeke at det er behov for utbedringer av følgende forhold: - For å gjøre fortau tilgjengelig for fotgjengere om vinteren, er det viktig at Bergen kommune sørger for tilstrekkelig brøyting/ snørydding. - Søndre Skogvei er skolevei for mange av elevene ved Minde ungdomsskole. På grunn av smal vei og parkerte biler langs veien er det behov for trafikksikringstiltak for fotgjengere. - Krysset mellom Nordås og Sørås er åsted for mange trafikkulykker. Det ferdes mange skoleelever i dette området og krysset fremstår som uoversiktlig for både bilister og forgjengere. - Krysset mellom vei fra Helldalsåsen og vei forbi Safari på Midtun er veldig uoversiktlig og mangler fotgjengerfelt og fortau. Fotgjengerfelt ønskes også ved Rema 1000 i nærheten." Komiteen sluttet seg enstemmig til uttalelsen. Bergenhus bydelsstyre behandlet saken i møtet sak og avga følgende uttalelse: Bergenhus bydelsstyre går inn for Byrådets innstilling punkt 1 og 2 i saken. Bergenhus Bydelsstyre støtter hovedtrekkene i planen og viser til uttalelsene man avga i møtet

9 For øvrig må TS sees i sammenheng med en rekke andre planer, f.eks alt som angår sykkelstrategi og trafikkopplæring i skolesammenheng. Siden sist høringsrunde har Bergen Kommune blant annet deltatt i Mobilitetsuken Bergenhus Bydelsstyre ber om at Bergen Kommune tar de faglige innspillene fra dette kampanjearbeidet med seg videre i alt arbeid om trafikksikkerhet. Særlig fokus må kommunen ha på: 1. Universell utforming (UU). Dette kommer alle til gode, ikke bare utsatte grupper. I Bergen sentrum er det særlig terminaler, holdeplasser og fotgjengerfelt hvor det er mest behov for en kraftig opprustning og omlegging til UU. Bergen Kommune må se på hva landets utvalgte ressurskommuner og pilotfylker har gjennomført av konkrete tiltak. 2. Bergenhus Bydelsstyre ber om at fortau, holdeplasser og fotgjengeroverganger må utformes etter UU-prinsipper på alle offentlige veier uavhengig av hvem som eier veien. 3. Eksempler på dårlige løsninger i forhold til UU er høye fortauskanter i Olav Kyrresgate og på Bryggen. Begge disse bør vurderes endret for å bedre tilgjengelighet iht UU. 4. Sentrum bydel, hvor det mange steder er mye og veldig tett blandingstrafikk (gående, syklende, bilister). Bergenhus Bydelsstyre spille inn forslag om muligheten til å benytte fargede merkinger i veibanene og på fortau i mye større grad enn i dag. Bergenhus bydelsstyres behandling: Halfdan Wiberg jr (H) fremmet på vegne av H+FrP+Krf følgende forslag: Bergenhus bydelsstyre går inn for Byrådets innstilling punkt 1 og 2 i saken. Alf Helge Greaker (V) fremmet følgende forslag til kommentar til innledning og pkt 1: Bergenhus Bydelsstyre støtter hovedtrekkene i planen og viser til uttalelsene man avga i møtet For øvrig må TS sees i sammenheng med en rekke andre planer, f.eks alt som angår sykkelstrategi og trafikkopplæring i skolesammenheng. Siden sist høringsrunde har Bergen Kommune blant annet deltatt i Mobilitetsuken Bergenhus Bydelsstyre ber om at Bergen Kommune tar de faglige innspillene fra dette kampanjearbeidet med seg videre i alt arbeid om trafikksikkerhet. Særlig fokus må kommunen ha på: 1. Universell utforming (UU). Dette kommer alle til gode, ikke bare utsatte grupper. I Bergen sentrum er det særlig terminaler, holdeplasser og fotgjengerfelt hvor det er mest behov for en kraftig opprustning og omlegging til UU. Bergen Kommune må se på hva landets utvalgte ressurskommuner og pilotfylker har gjennomført av konkrete tiltak. 2. Bergenhus Bydelsstyre ber om at fortau, holdeplasser og fotgjengeroverganger må utformes etter UU-prinsipper på alle offentlige veier uavhengig av hvem som eier veien. 3. Eksempler på dårlige løsninger i forhold til UU er høye fortauskanter i Olav Kyrresgate og på Bryggen. Begge disse bør vurderes endret for å bedre tilgjengelighet iht UU. 4. Sentrum bydel, hvor det mange steder er mye og veldig tett blandingstrafikk (gående, syklende, bilister). Bergenhus Bydelsstyre spille inn forslag om muligheten til å benytte fargede merkinger i veibanene og på fortau i mye større grad enn i dag. 5. Fortsette Bilfri By og gjerne utvide tidsrommet. Denne markering må aktivt brukes til opplysningsarbeid mot samtlige trafikkanter i alle aldersgrupper. 6. Bergenhus bydelsstyre støtter Svartedikets Vel sine kommentarer til TP.

10 Halfdan Wiberg jrs forslag til innledning ble enstemmig vedtatt Alf Helge Greakers forslag til innledning og punkt 1-3 ble enstemmig vedtatt Alf Helge Greakers forslag til punkt 4 ble vedtatt med 9 stemmer (H+KrF+A+V+SV+R) Alf Helge Greakers forslag til punkt 5 fikk 5 stemmer (A+V+SV+R) og var dermed falt Alf Helge Greakers forslag til punkt 6 fikk 5 stemmer (A+V+SV+R) og var dermed falt Fana bydelsstyre behandlet saken i møtet sak og avga følgende uttalelse: Etter at Fana bydelsstyre sendte sin uttalelse i august 2009 er det kommet frem dokumentasjon fra Statens vegvesen som viser at gjennomsnittsfarten forbi Kirkevoll skole er for høy. Videre viser dokumentasjonen at det er i Fanaveien ved Kirkevoll skole fartsgrensen brytes mest i hele Hordaland. Fana bydelsstyre er bekymret for utviklingen i dette området. Fana bydelsstyret ber derfor om at tiltakene rundt Kirkevoll skole i gangsettes snarest. Fra Fana bydelsstyrets behandling i august: Fana bydelsstyre mener at krysset Fanafjellsveien/ Hamreveien, Fanaflaten må sikres bedre. Fortauet langs Fanaveien fra busstoppet ved Fana Kulturpark forlenges til nedkjørsel til Fanaflaten. Fana bydelsstyre er kjent med at krysset Titlestadveien- Fanaveien har hatt en del farlige situasjoner og ulykker. Fana bydelsstyre vil ha fotgjengerfelt i Titlestadveien mellom gangsti og parkeringsplass ved Fana kirke. ID 4050 Kirkevoll skole Fana bydelsstyre vil ha undergang i stedet for gangbro. Farten i området rundt Kirkevoll skole settes ned til 30 km. Fana bydelsstyres behandling: Følgende representanter tok ordet: Eivind H. Hermansen (H), Cecilie Bartnes (H). Eivind H. Hermansen (H) fremsatte følgende fellesforslag til uttalelse på vegne av H, KrF og FrP: "Etter at Fana bydelsstyre sendte sin uttalelse i august 2009 er det kommet frem dokumentasjon fra Statens vegvesen at gjennomsnittsfarten forbi Kirkevoll skole er for høy. Videre viser dokumentasjonen at det er i Fanaveien ved Kirkevoll skole der fartsgrensen brytes mest i hele Hordaland. Fana bydelsstyre er bekymret for utviklingen i dette området. Fana bydelsstyret ber derfor om at tiltakene rundt Kirkevoll skole i gangsettes snarest. Fra Fana bydelsstyrets behandling i august: Fana bydelsstyre mener at krysset Fanafjellsveien/ Hamreveien, Fanaflaten må sikres bedre. Fortauet langs Fanaveien fra busstoppet ved Fana Kulturpark forlenges til nedkjørsel til Fanaflaten. Fana bydelsstyre er kjent med at krysset Titlestadveien- Fanaveien har hatt en del farlige situasjoner og ulykker. Fana bydelsstyre vil ha fotgjengerfelt i Titlestadveien mellom gangsti og parkeringsplass ved Fana kirke.

11 ID 4050 Kirkevoll skole Fana bydelsstyre vil ha undergang i stedet for gangbro. Farten i området rundt Kirkevoll skole settes ned til 30 km." Eivind H. Hermansen sitt forslag til uttalelse ble vedtatt enstemmig. Laksevåg bydelsstyre behandlet saken i møtet sak og avga følgende uttalelse: 1. Laksevåg bydelsstyre tar trafikksikkerhetsplanen til orientering. 2. Laksevåg bydelsstyre ber om at dersom det skal graves i gater og veier, spesielt i nærheten av skoler, barnehager og institusjoner, må det informeres på en god måte. Man mener da skriftlig med en flerspråklig brosjyre eller lignende. Dette skal være et krav om sikringstiltak. 3. Laksevåg bydelsstyre ber om at bydelene også prioriteres når det gjelder bygging av nye gang og sykkelstier. Laksevåg bydelsstyres behandling: Følgende representanter tok ordet: Arne Kaland Sværen (H), Kari Lahn Knudsen (A) og Trond Wathne Tveiten (V). Arvid Nilssen (KrF) fremsatte følgende forslag til uttalelse: "Laksevåg bydelsstyre tar trafikksikkerhetsplanen til orientering." Kari Lahn Knudsen (A) fremsatte på vegne av H, A, FrP, KrF, V og Sp, følgende forslag til uttalelse: "Laksevåg bydelsstyre ber om at dersom det skal graves i gater og veier, spesielt i nærheten av skoler, barnehager og institusjoner, må det informeres på en god måte. Man mener da skriftlig med en flerspråklig brosjyre eller lignende. Dette skal være et krav om sikringstiltak." Trond Wathne Tveiten (V) fremsatte følgende forslag til uttalelse: "Laksevåg bydelsstyre ber om at bydelene også prioriteres når det gjelder bygging av nye gang og sykkelstier." Forslag fra Arvid Nilssen ble vedtatt enstemmig. Forslag fra H, A, FrP, KrF, V og Sp, fremsatt av Kari Lahn Knudsen, ble vedtatt enstemmig. Forslag fra Trond Wathne Tveiten ble vedtatt enstemmig. Ytrebygda bydelsstyre behandlet saken i møtet sak og avga følgende uttalelse: Bydelsstyret anser at trafikksikring av Hjellstadveien inkl bygging av gang sykkelvei er en hastesak og den var ikke med sist fra bydelsstyret fordi vi antok at den var prioritert i

12 Bergensprogrammet. Når vi nå ser at byrådet ikke prioriterer den, må den komme med i denne planen. Når byrådet i tillegg til all den eksisterende trafikk til Arboretet legger opp til en massiv økning av friområder blir det enda viktigere at dette prosjektet kommer til utbygging før noen blir drept på veien. Bydelsstyret er kjent med at det er kommet 100 nye rutebusser med universell utforming til Bergen, og at de nå er i drift i byen. I møte med Skyss ble vi orientert om at disse bussene er spredt på kjøring over hele byen uten at det er utarbeidet noen struktur / oversikt over hvor disse bussene går, slik at bevegelseshemmede kan gjøre nytte av dem. Bydelsstyret er også kjent med at der er bevilget sentrale midler (Finanskrisemidler) i 2009 for å tilrettelegge bussholdeplasser med tanke på å få full nytte av disse bussene. I Ytrebygda bydel har vi mange innbyggere som er rullestolbrukere p.g. a. et stort antall av spesialbygde boliger for bevegelseshemmede, samt Nordåstunet. Bydelsstyret ber derfor om at det snarest blir utarbeidet en oversikt/plan med et fast rutetilbud også for denne gruppen trafikanter nå når bussene er i drift. Ytrebygda bydelsstyres behandling: Hallstein Aadland (FrP) fremmet følgende forslag til uttalelse: "Bydelsstyret anser at trafikksikring av Hjellstadveien inkl bygging av gang sykkelvei er en hastesak og den var ikke med sist fra bydelsstyret fordi vi antok at den var prioritert i Bergensprogrammet. Når vi nå ser at byrådet ikke prioriterer den, må den komme med i denne planen. Når byrådet i tillegg til all den eksisterende trafikk til Arboretet legger opp til en massiv økning av friområder blir det enda viktigere at dette prosjektet kommer til utbygging før noen blir drept på veien. Kari Johannessen (A) fremmet følgene forslag til uttalelse: "Bydelsstyret er kjent med at der er kommet 100 nye rutebusser med universell utforming til Bergen, og at de nå er i drift i byen. I møte med Skyss ble vi orientert om at disse bussene er spredt på kjøring over hele byen uten at det er utarbeidet noen struktur / oversikt over hvor disse bussene går, slik at bevegelseshemmede kan gjøre nytte av dem. Bydelsstyret er også kjent med at der er bevilget sentrale midler (Finanskrisemidler) i 2009 for å tilrettelegge bussholdeplasser med tanke på å få full nytte av disse bussene. I Ytrebygda bydel har vi mange innbyggere som er rullestolbrukere p.g.a. et stort antall av spesialbygde boliger for bevegelseshemmede, samt Nordåstunet. Bydelsstyret ber derfor om at det snarest blir utarbeidet en oversikt/plan med et fast rutetilbud også for denne gruppen trafikanter nå når bussene er i drift." Hallstein Aadlands forslag ble enstemmig vedtatt Kari Johannessens forslag ble enstemmig vedtatt

13 Fyllingsdalen bydelsstyre behandlet saken i møtet sak og avga følgende uttalelse: Fyllingsdalen bydelsstyre viser til sin tidligere uttalelse i saken og tar for øvrig rapporten til orientering. Fyllingsdalen bydelsstyres behandling: Følgende representanter tok ordet: Gunnar W. Ramsdal (A). Gunnar W. Ramsdal (A) fremsatte følgende forslag til uttalelse: " Fyllingsdalen bydelsstyre viser til sin tidligere uttalelse i saken og tar for øvrig rapporten til orientering." Gunnar W. Ramsdal sitt forslag til uttalelse ble vedtatt enstemmig. Arna bydelsstyre behandlet saken i møtet sak og avga følgende uttalelse: Arna bydelsstyre tar saken til orientering. Arna Bydelsstyrets behandling: Kristin Akselberg (A) fremsatte følgende forslag til uttalelse: "Arna bydelsstyre tar saken til orientering." Kristin Akselbergs forslag til uttalelse ble vedtatt enstemmig Åsane bydelsstyre behandlet saken i møtet sak og avga følgende uttalelse: Bydelsstyret har ingen uttalelse til saken. Åsane bydelsstyrets behandling: Ingen representanter tok ordet. Årstad bydelsstyre behandlet saken i møtet sak 33-10: Årstad bydelsstyre avga ingen uttalelse. Årstad bydelsstyres behandling: Bjørn Erik Kolstad (SV), fremsatte følgende forslag til uttalelse: 1. "Årstad bydelsstyre tar trafikksikkerhetsplanen til orientering. 2. Løvstakksiden vest for Fjøsangerveien har mange utrygghetspunkter, men ingen tiltak er planlagt er i kommende periode. Årstad bydelsstyre ber om at disse utrygghetspunktene utredes."

14 Forslag fra Bjørn Erik Kolstad fikk 5 stemmer (A+SV+R) og var dermed falt. Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: 1. Satsingsområder og aktuelle tiltak som beskrevet i Trafikksikkerhetsplan for Bergen , supplert med den gjennomgang av innspill fra høringen som er beskrevet i fagnotatet, legges til grunn for trafikksikkerhetsarbeidet i Bergen kommune. 2. I løpet av 2010 legges fram en egen "Plan for trafikksikkerhetstiltak i Bergensprogrammet for perioden ". Gjeldende budsjett- og handlingsprogram legges til grunn for arbeidet.

15 Sak Bergen bystyre Saksgang Møtedato Byrådet - saker med innstilling til bystyrets organer Bergenhus bydelsstyre Fana bydelsstyre Åsane bydelsstyre Laksevåg bydelsstyre Ytrebygda bydelsstyre Fyllingsdalen bydelsstyre Arna bydelsstyre Årstad bydelsstyre Komite for miljø og byutvikling Bergen bystyre Sykkelstrategi for Bergen Komite for miljø og byutvikling behandlet saken i møtet sak og avga følgende innstilling: 1. Sykkelstrategi for Bergen legges til grunn for arbeidet med tilrettelegging for sykkel i perioden, der disse hovedmål og -grep inngår: Hovedmål: * I Bergen skal det være attraktivt og trygt å sykle for alle * Innen 2019 skal sykkelandelen i Bergen øke til minst 10 % av alle reiser * Hovedvegnettet for sykkel skal være ferdig utbygd innen 2019 Hovedgrep: * Etablering av et helhetlig sykkelnett i sentrum skal prioriteres * Tilrettelegging for sykling til og fra skole og fritidsaktiviteter * Fokus på et sammenhengende og helhetlig hovedrutenett for sykkel * Skille gående og syklende tryggere og mer effektivt for alle. * Tilrettelegging for sykling i høy fart - for å oppnå konkurransefordel fremfor bil. * Etablering av 1500 nye sykkelparkeringsplasser i sentrum * Økt fokus på bydelene egen bydelskapittel 2. Behov for sykkeltiltak skal vurderes og omtales i alle plansaker etter plan- og bygningsloven. Tiltak innarbeides der dette er relevant i tråd med blant annet Sykkelstrategiens målsetning og intensjonene i arbeidet med "Fremtidens byer" i perioden

16 3. Sykkeltiltak skal ha høy prioritet i Bergensprogrammet og i fremtidig "Regionpakke Bergen". 4. Ambisjonen om tredobling av innsatsen til dette formålet forutsetter at alle aktører øker sin innsats, slik at nødvendige plan - og prosjekteringsressurser stilles til rådighet. 5. Tiltak for sykling i og gjennom sentrum skal ha et særlig fokus, herunder å etablere et bedre og mer omfattende parkeringstilbud med 1500 nye plasser. Til sentrumstiltakene etableres et eget delprosjekt. 6. Som ledd i å styrke drift og vedlikehold av gang- og sykkelnettet oppfordres til at ansvarlige myndigheter samordner sine rutiner på dette feltet. Målet må være at tilbudet til trafikantene skal ha likeverdig standard og være uavhengig av status på veien som en ferdes på. 7. Informasjon som beskriver omfanget av realiserte sykkeltiltak skal bedres. Alle realiserte tiltak i Bergen skal beskrives i årsmelding for Bergensprogrammet. 8. Sykkelstrategien rulleres hvert 4. år i takt med Nasjonal transportplan, og det utarbeides en 4-årig handlingsplan med fokus på både kort- og langsiktige tiltak. Ved slik rullering skal gjeldende ambisjonsnivå etterprøves - for eventuelt å styrkes ut fra oppdatert kunnskap om status og utviklingstrekk. 9. Bergen Kommune vil be Stortinget om å innføre en god belønningsordning for sykkel, på samme måte som belønningsordningen for kollektivtrafikk. Det bør settes av minst 100 millioner årlig der byene kan søke om midler til sykkelsatsing - dersom de har en aktiv og god sykkelpolitikk. 10. Utbyggingene og forbedringene som er skissert i planen må gjøres i større grad av samarbeid mellom kollektivselskapene og Statens Vegvesen. Det er lite ønskelig at busser må krysse sykkelfelt for å komme inn til holdeplasser. Her må man komme med andre løsninger som skiller disse to trafikantgruppene fra hverandre på en annen og tryggere måte 11. Det må stilles krav om at busser, særlig på gjennomgående ruter, tilrettelegger i større grad for å ta med seg sykkel. Merknader med mindretall fremsatt i Komite for miljø og byutvikling Per Stiegler fremsatte følgende merknad på vegne av A som også fikk tilslutning fra SV og Sp: "Det bør tilrettelegges for at man kan ta sykkel gratis med på buss, tog, bybane og Fløibanen." Per Stiegler (A) fremsatte følgende merknad på vegne av A som også fikk tilslutning fra SV, V og Sp: "En viss andel av sykkelparkeringsplassene bør være tyverisikre og under tak."

17 Per Stiegler (A) fremsatte følgende merknad på vegne av A som også fikk tilslutning fra SV, V og Sp: "Bergen kommune bør som rollemodell for andre bedrifter være i front med å tilrettelegge for sikker sykkelparkering, dusj og andre tiltak som vil gjøre det mer attraktivt å bruke sykkel til arbeid." Per Stiegler (A) fremsatte følgende merknad på vegne av A som også fikk tilslutning fra SV, V og Sp: "For å få en effektiv utbygging av et helhetlig sykkelnett og at vi får vår andel av den statlige satsingen bør kommunen ta på seg koordineringsansvar av statlige og regionale interesser gjennom bl.a. regulering.". Haakon L. Aarø fremsatte på vegne av Sp følgende merknad som også fikk tilslutning fra A og SV.: "Reisevaneundersøkjinga 2008 og sykkelstrategi viser nær samanheng mellom utbygging av sykkelvegnettet og talet på syklande. KMBY føreset at kommunen prioriterer tiltak der potensialet er størst." *** Bjørn-Frode Schjelderup (H) fremsatte følgende protokolltilførsel: "Noen av punktene som ble fremmet av opposisjonen stemte ikke byrådspartiene for. Vi mener de klart fremgår i saksutredningen og er en selvfølge." Komiteens behandling: Følgende representanter tok ordet: Lillian Blom (SV), Trygve Birkeland (KrF), Sara Henriksen (V), Bjørn-Frode Schjelderup (H), Per Sherling (A), Tor Woldseth (FrP), Haakon L. Aarø (Sp), Ruth Grung (A) og Per Sherling (A). Per Stiegler (A) fremsatte følgende alternative forslag: "Alt forslag til pkt.1: der følgende føres opp øverst som Hovedgrep: * Etablering av et helhetlig sykkelnett i sentrum skal prioriteres *Tilrettelegging for sykling til og fra skole og fritidsaktiviteter Alt forslag til pkt. 4: Ambisjonen om prioritering av innsatsen til dette formålet forutsetter at alle aktører øker sin innsats, slik at nødvendige plan - og prosjekteringsressurser stilles til rådighet. For å øke kompetansen på sykkel som fremkomstmiddel så avsettes en av stillingene finansiert via Bergensprogrammet til dette formålet. Alt forslag til pkt. 5: Tiltak for sykling i og gjennom sentrum skal ha et særlig fokus, herunder å etablere et bedre og mer omfattende parkeringstilbud med 1500 nye plasser. Til sentrumstiltakene etableres et eget delprosjekt, der bysykler blir vurdert.

18 Alt forslag til pkt. 6: Drift og vedlikehold av gang- og sykkelnettet skal prioriteres og forutsetter at ansvarlige myndigheter samordner sine rutiner på dette feltet. Myke trafikanter som gående og syklende er mer sårbare i trafikken og må derfor prioriteres i forhold til vedlikehold." Lillian Blom (SV) fremsatte følgende forslag: "Endringsforslag til pkt 1: Hovedgrep * Bergen skal ha ett sammenhengende og helhetlig hovedrutenett for sykkel. Nytt pkt 1: For å styrke sykkelens konkurransefortrinn i forhold til bilen, innføres det restriktive tiltak for biltrafikken. Nytt pkt 2: Det skal tilrettelegges for at sykkel kan tas gratis med på bybane og tog." Sara Henriksen (V) fremsatte følgende tilleggsforslag: "KMBY ser mange positive tiltak i Sykkelstrategi for Bergen og støtter planen i sin helhet. Imidlertid vil komitéen komme med utfyllende kommentarer: 1. Bergen Kommune vil be Stortinget om å innføre en god belønningsordning for sykkel, på samme måte som belønningsordningen for kollektivtrafikk. Det bør settes av minst 100 millioner årlig der byene kan søke om midler til sykkelsatsing - dersom de har en aktiv og god sykkelpolitikk. Generelt 2. Utbyggingene og forbedringene som er skissert i planen må gjøres i større grad av samarbeid mellom kollektivselskapene og Statens Vegvesen. Det er lite ønskelig at busser må krysse sykkelfelt for å komme inn til holdeplasser. Her må man komme med andre løsninger som skiller disse to trafikantgruppene fra hverandre på en annen og tryggere måte 3. Det må stilles krav om at busser, særlig på gjennomgående ruter, tilrettelegger i større grad for å ta med seg sykkel. 4. KMBY oppfordrer byrådet til å tenke innovativt og nytt. Blant annet må sykkelrør og sykkeltunneler vurderes. Strakstiltak Naturvernforbundet sine strakstiltak fremmes i sin helhet. (s. 26). 5. Merking av eksisterende sykkeltraséer er et av tiltakene i sykkelstrategien som bør defineres som strakstiltak. Ved hjelp av skilting og merking er det mulig å synliggjøre hvor den syklende skal ta veien når et etablert sykkelsystem erstattes med et nytt, eller ved avbrudd i sykkelveiene. Slike avbrudd må merkes på en måte som angir både hvor langt avbruddet i sykkelveien er, samt angi hvilken type sykkelanlegg som vil bli etablert. Hovedrutene bør merkes med rutens navn og grovt angi rutens trasé. 6. I strategidokumentet nevnes muligheten for å slippe syklene til mot enveiskjøring. Dette kan mange steder gjøres enkelt ved å tegne sykkelfelt i gaten og markere

19 sykkelretningen med piler. En slik merking uten fysiske hindringer gjør at innsnevringen av gaten kan forseres når det noen ganger er nødvendig. Dette er et strakstiltak som vil bedre sykkelsituasjonen spesielt i sentrumsområdene. 7. KMBY foreslår at sykkeltraséer gjennom sentrum merkes og at forstyrrende avbrudd som fortauskanter og bommer fjernes fra sykkelveiene som et strakstiltak. Dette vil vise hvor syklister kan sykle, og samtidig være en pådriver for å få bedre sykkelveier. Sykkeltraséene bør gå utenom sterk biltrafikk, der dette er mulig. Merkingen skal være sammenhengende. 8. KMBY foreslår at det etableres sykkelbokser i sentrale kryss i sentrum der syklende må gjennom kryss med stor trafikk. Dette for å prioritere syklende og på en praktisk måte vise at de som sykler kommer først. Som en illustrasjon viser vi en slik sykkelboks utenfor Grieghallen. Denne er tenkt som videreføring av Fanaruten inn i sentrum. Dette er tiltak som koster lite, men som vil bety mye for på en praktisk måte å vise at syklende er prioritert. Dersom en velger å etablere sykkelbokser uten at disse er del av et sammenhengende nett bør det orienteres om dette med skilting. 9. Langs Store Lungegårdsvannet er der en attraktiv og trygg sykkelvei. Den hadde blitt mer trygg for gående dersom det hadde blitt tilrettelagt for hurtigsykling (30 km/t) i egen fil langs gjerdet inne på NSBs område. Tiltak A: Vi anbefaler å ekspropriere en stripe til det formålet, der også en fremtidig Kronstadtunell kan knyttes til. Dagens situasjon er preget av at syklistene innerst på dette gode strekket havner i en skvis. Busskolonner inn og ut av Bystasjonen, og godstrafikken ut fra terminalen møtes akkurat der hvor syklistene skal ut av kjørebanen og inn på fortauet som går til Fløenstien/Nonnestien. På grunn av at dette er veien til den attraktive sykkelveien er det her hele tiden svært farlige situasjoner. Vi mener at løsningen for sentrum må ta fatt i dette området, og at der fysisk sett er plass til å lage adskilte sykkel og gangveier. Tiltak B: Det lages egen sykkeltrase på fortauet langs Linjegods sitt område. 10. En sykkelvei fra sykkeltraséet langs Store Lungegårdsvann via Bystasjonen, gjennom Kaigaten langs Bybanetraséet opprettes. Her har det med byggingen av Bybanen blitt frigjort mye plass som enkelt kan tas i bruk til dette formålet. 11. For å øke antallet sykkelparkeringer drastisk i planperioden kan det opprettes midlertidige, mobile, midlertidige sykkelparkeringer ved sentrale bydelssentre og på strategiske plasser i sentrum. Slike mobile sykkelparkeringer bør være under tak. Som del av en sykkelkampanje kan etablering av en stor mobil sykkelparkering sammen med f.eks tilbud på sykkelvedlikehold (f.eks på Torgallmenningen) være et tiltak som vil synliggjøre kommunen, andre sponsorer, sykkelen og syklistene på en positiv måte i bybildet. Tiltak i sentrum 12. Der hvor det er vanskelig med egne fysiske adskilte traséer for syklister må alle felt markeres med en egen farge og oppmerking i veibane/ felt. 13. I en by med til dels store høydeforskjeller må det også vurdere å etablere sykkelheiser mot områder som Geofysen, Johanneskirken, Årstadvollen / Haukeland sykehus. 14. For øvrig ser KMBY fram til at byrådet kommer med konkrete forslag til å begrense eller redusere biltrafikken som nevnt i 5.2 (fjerning av gateparkering, køprising, m.m.)

20 Utfordringer i veikryss Sammenhengende sykkelnett betyr også gode og sammenhengende kryssløsninger. KMBY ønsker at man videre i prosessen prioriterer: 15. Sykkelbokser som prioriterer syklister i kryss samtidig som man blir godt synlig for resten av trafikken. 16. Egne trafikklys for sykler. 17. Få flere trafikklyssensorer som registrerer syklister slik at man kan få grønt lys uten å måtte vente på bil. Fjerne tversgående fortauskanter hvor egne sykkelfelt ikke eksisterer. 18. Som hovedregel skal sykkelvei brøytes på lik måte som vanlig bilvei. 19. KMBY anmoder byrådet til å gå i dialog med graveklubben i Bergen. For at arbeid med sykkelveier skal utarbeides raskt og effektivt må Graveklubben få noen føringer mens de jobber. Slik blir et helhetlig arbeid fortløpende utført. (For eksempel: BKK fjernvarmeanlegget hva graves og hva kan legges oppå? 20. Be om Vann og kloakksystemet vurderes som sykkelløype. 21. Et viktig sykkelprosjekt er bedre sykkelvei til Sandviken sykehus, Hatleberg og Øyjorden ved å forlenge dagens trase av Sandviksruten med en sykkeltunnel i stedet for eksisterende kollektivfelt i tunellen mellom Sandviksveien og Helleveien. Sykkeltrafikken må deretter ledes opp skråningen og direkte inn på området ved Sandvikens sykehus og videre sykkelveien mot Hatleberg. Parkering 22. Sterk økning av sykkelparkeringsplasser generelt er ønskelig men nye stativer må kunne passe brede dekk (hybriddekk) og være under tak. 23. Parkeringsnormen for kommunen må endres slik at krav om antall sykkelparkeringsplasser tilknyttet næringsområder økes kraftig. KMBY ber derfor om ny sak der parkeringsnormen justeres med 50 % økning for sykler. 24. Sykkelparkering under tak må også etableres ved ankomstpunkter for lokal båttrafikk som på Nøstet. 25. Arealer i parkeringshus i sentrum må avsettes til sykkelparkering. F.eks vil en etasje hos CityPark (Tinghuset) og Bystasjonen utgjøre store arealbesparelser på gateplan. Dette må fortløpende vurderes, særlig etter at anlegg er nedbetalt. 26. Minst halvparten av måltallet på 1500 sykkelplasser skal være låsbare og bygges i løpet av to år. Holdningsarbeid: 27. En viktig målgruppe for planen må også være trafikketaten til politiet slik at de som trafikkmyndighet inkluderes og også får eierskap til planen og også de tar del i målet om å øke sykkelbruken. 28. Kommunen skal konkretisere egne mål for antall kommunalt syklende og tilrettelegge garderober ved kommunale/offentlige arbeidsplasser av en viss størrelsesorden.

21 29. Konkret fremdriftsplan for sykkelanlegg 30. Arkitekturkonkurranse skal arrangeres for alle sykkelanlegg og gode eksempler fra inn- og utland skal vektlegges. Haakon L. Aarø (Sp) fremsatte følgende forslag: "Alternativt hovudmål: I følgje reisevaneundersøkinga, figur 25. varierer tala for kor stor del av bergensarane som syklar mykje frå bydel til bydel. Sentrum har 9%, medan andre av bydelane ligg på 2-3%. Hovudmålet bør reflektera dette: Innan 2019 skal sykkeldelen i Bergen auka til minst 15% i Bergenhus og Årstad og til minst 10% i dei andre bydelane. Nye hovudgrep: Utarbeida eit planprogram som gjev oversikt over dei samla sykkelvegtiltaka i Bergensområdet. Planen skal sikra ein nokon lunde jamn og rettvis utbyggingstakt i alle bydelar Tilleggsforslag: 1. I konkretiseringa av sykkelstrategien skal det leggast vekt på bydelstyra sine fråsegner. KMBY føreset også ein tett dialog med bydelstyra i det vidare arbeidet. 2. KMBY registrerer at nasjonal transportplan løyver 82.8 mill kroner til konkrete gang- og sykkelprosjekt langs riksvegnettet i kommunen. Per år er løyvingane mindre enn det som Bergens-programmet set av til føremålet. KMBY føreset at kommunen også løyver pengar desse prosjekta, slik at alle delar av sykkelvegnettet har det same finansieringsgrunnlaget. 3. KMBY føreset ei kraftig auke i løyvingane til planarbeid med sykkelvegar. Dette er naudsynt for å opparbeida ein planreserve som gjev rasjonell og effektiv bygging av sykkelnettet." Haakon L. Aarøs alternative forslag til pkt. 1 fikk 1 stemme (Sp). Lillian Bloms alternative forslag til pkt. 1 fikk 7 stemmer (A+SV+V+Sp). Innstillingens forslag pkt 1 ble tiltrådt enstemmig. Per Stieglers tilleggsforslag til pkt. 1 ble tiltrådt med 10 stemmer (A+FrP+SV+V+Sp). Haakon L. Aarøs tilleggsforslag til pkt. 1 fikk 2 stemmer (SV+Sp). Per Stieglers alternative forslag pkt. 4, 5 og 6 fikk 7 stemmer (A+SV+V+Sp). Innstillingens forslag pkt. 2, 3, 4, 5, 6, 7 og 8 ble tiltrådt enstemmig. Haakon L. Aarøs tileggsforslag pkt. 1 fikk 3 stemmer (SV+V+Sp). Haakon L. Aarøs tileggsforslag pkt. 2 fikk 1 stemmer (Sp). Haakon L. Aarøs tileggsforslag pkt. 3 fikk 6 stemmer (A+SV+Sp). Lillian Bloms tilleggsforslag pkt.1 fikk 7 stemmer (A+SV+V+Sp).

22 Lillian Bloms tilleggsforslag pkt. 2 fikk 6 stemmer (A+SV+Sp). Sara Henriksens tileggsforslag pkt. 1 og 2 ble tiltrådt enstemmig. Sara Henriksens tilleggsforslag pkt. 3 ble tiltrådt med 10 stemmer (A+FrP+SV+V+Sp). Sara Henriksens tilleggsforslag pkt. 4 fikk 7 stemmer (A+SV+V+Sp). Sara Henriksens tilleggsforslag 5-13, fikk 7 stemmer (A+SV+V+Sp). Sara Henriksens tilleggsforslag 14 fikk 3 stemmer (SV+V+Sp). Bergenhus bydelsstyre behandlet saken i møtet sak og avga følgende uttalelse: Bergenhus bydelsstyre går inn for Byrådets innstilling pkt 1-8 Bergenhus bydelsstyre har følgende forslag til nytt punkt mellom punkt 5 og 6 i byrådets innstilling: Hvis aktiviteten for sykkelbruk i Bergen sentrum øker bør en vurdere å gjeninnføre ordningen med bysykler. Bergenhus bydelsstyre støtter opp hovedtiltakene i planen og viser til høringsuttale fra For øvrig har Bergenhus Bydelsstyre følgende kommentarer til det siste utkastet: 1. Målsetning i sentrum: Vi vil på det sterkeste understreke viktigheten av å ha klare målbare tiltak i slike planer om de skal kunne evalueres. I planen er det utrykt et ønske om at man skal ha 10% andel av reisende på sykkel, mens dette bør være høyere i sentrum bydel. Derfor er det skuffende om en tallfestet målsetning som bydelsstyret ønsket i forrige runde ( minst 20% ) ikke implementeres i planen. 2. Potensialet for overføring fra bil til sykkel er i teorien stort, 67 % av alle reiser under 3 km foretas med bil, og en gjennomsnittlig sykkeltur er 3,3 km. (kilde: Reisevaneundersøkelsen 2005 og Nasjonal Sykkelstrategi). Jmf tidligere uttale ønsker Bergenhus Bydelsstyre en bevisst strategi om å få flere bilbrukere over på sykkel. For å kunne konkurrere med bil på korte reiser, er det en grunnleggende forutsetning at det fins et sammenhengende nett for sykkeltrafikken, og at framkommelighet og opplevd trygghet på dette nettet, særlig i kryss, er god. Derfor må gang- og sykkelstier/veger i hovedsak brøytes på lik linje med bilveg. Bergenhus bydelsstyres behandling: Charlotte Hallberg (H) fremmet følgende forslag på vegne av H+FrP+Krf: "Bergenhus bydelsstyre går inn for Byrådets innstilling pkt 1-8, inklusive nytt punkt 6: Hvis aktiviteten for sykkelbruk i Bergen sentrum øker bør en vurdere å gjeninnføre ordningen med bysykler." Alf Helge Greaker (V) fremmet følgende forslag til kommentar: "Bergenhus bydelsstyre støtter opp hovedtiltakene i planen og viser til høringsuttale fra For øvrig har Bergenhus Bydelsstyre følgende kommentarer til det siste utkastet:

23 1. Målsetning i sentrum: Vi vil på det sterkeste understreke viktigheten av å ha klare målbare tiltak i slike planer om de skal kunne evalueres. I planen er det utrykt et ønske om at man skal ha 10% andel av reisende på sykkel, mens dette bør være høyere i sentrum bydel. Derfor er det skuffende om en tallfestet målsetning som bydelsstyret ønsket i forrige runde ( minst 20% ) ikke implementeres i planen. 2. Potensialet for overføring fra bil til sykkel er i teorien stort, 67 % av alle reiser under 3 km foretas med bil, og en gjennomsnittlig sykkeltur er 3,3 km. (kilde: Reisevaneundersøkelsen 2005 og Nasjonal Sykkelstrategi). Jmf tidligere uttale ønsker Bergenhus Bydelsstyre en bevisst strategi om å få flere bilbrukere over på sykkel. For å kunne konkurrere med bil på korte reiser, er det en grunnleggende forutsetning at det fins et sammenhengende nett for sykkeltrafikken, og at framkommelighet og opplevd trygghet på dette nettet, særlig i kryss, er god. Derfor må gang- og sykkelstier/veger i hovedsak brøytes på lik linje med bilveg." Charlotte Hallbergs forslag ble enstemmig vedtatt Alf Helge Greakers forslag ble enstemmig vedtatt Fana bydelsstyre behandlet saken i møtet sak og avga følgende uttalelse: Saken tas til orientering. Fana bydelsstyres behandling: Følgende representanter tok ordet: Eivind H. Hermansen (H). Eivind H. Hermansen (H) fremsatte følgende forslag til uttalelse: "Saken tas til orientering." Eivind H. Hermansen sitt forslag til uttalelse ble vedtatt enstemmig. Laksevåg bydelsstyre behandlet saken i møtet sak og avga følgende uttalelse: Laksevåg bydelsstyre tar sak om sykkelstrategi for Bergen til orientering. Laksevåg bydelsstyres behandling: Ingen representanter tok ordet. Arvid Nilssen (KrF) fremsatte følgende forslag til uttalelse: "Laksevåg bydelsstyre tar sak om sykkelstrategi for Bergen til orientering." Forslag fra Arvid Nilssen ble vedtatt enstemmig. Ytrebygda bydelsstyre behandlet saken i møtet sak og avga følgende uttalelse:

24 Ytrebygda bydelsstyres førstegangs uttalelse til Sykkelstrategien opprettholdes med følgende endring: Utgår: "de gående og syklende får hver sin halvdel av veibanen. Dette ved merking med midtstripe og skilt/sjablong-tegn - se illustrasjonsfoto under." Erstattes med: Ytrebygda bydelsstyre mener at man, der hvor forholdene ligger til rette for det, bør de syklende skilles fra andre myke trafikanter. Dette bør også gjøres i både eksisterende og nye prosjekter som ny gang- og sykkelsti langs Flyplassveien, fra Birkelandskrysset mot Bergen Lufthavn Flesland. Det er også viktig å etablere moderne sykkelparkeringsanlegg ved byens buss- og bybaneterminaler. Bydelsstyret mener det er feil at sykkelvei nettet utelater Hjellestadveien og kun går til Flyplassen. Det er mange naturområder og opplevelser på Hjellestad og Milde og det vil være et pluss å la folk sykle til de områdene, derfor må Hjellestadveien og Mildeveien inngå strategien. Ytrebygda bydelsstyres behandling: Ole Helge Gundersen (SV) fremmet følgende forslag til uttalelse: "Ytrebygda bydelsstyres førstegangs uttalelse til Sykkelstrategien opprettholdes med følgende endring: Utgår: "de gående og syklende får hver sin halvdel av veibanen. Dette ved merking med midtstripe og skilt/sjablong-tegn - se illustrasjonsfoto under." Erstattes med: Ytrebygda bydelsstyre mener at man, der hvor forholdene ligger til rette for det, bør de syklende skilles fra andre myke trafikanter. Dette bør også gjøres i både eksisterende og nye prosjekter som ny gang- og sykkelsti langs Flyplassveien, fra Birkelandskrysset mot Bergen Lufthavn Flesland. Det er også viktig å etablere moderne sykkelparkeringsanlegg ved byens buss- og bybaneterminaler." Halstein Aadland (FrP) fremmet følgende forslag til uttalelse: "Bydelsstyret mener det er feil at sykkelvei nettet utelater Hjellestadveien og kun går til Flyplassen. Det er mange naturområder og opplevelser på Hjellestad og Milde og det vil være et pluss å la folk sykle til de områdene, derfor må Hjellestadveien og Mildeveien inngå strategien." Hallstein Aadlands forslag ble enstemmig vedtatt Ole Helge Gundersens forslag ble enstemmig vedtatt Fyllingsdalen bydelsstyre behandlet saken i møtet sak og avga følgende uttalelse: Fyllingsdalen bydelsstyre viser til sin tidligere uttalelse og tar for øvrig rapporten til etterretning. Fyllingsdalen bydelsstyres behandling: Følgende representanter tok ordet: Gunnar W. Ramsdal (A). Gunnar W. Ramsdal (A) fremsatte følgende forslag til uttalelse: " Fyllingsdalen bydelsstyre viser til sin tidligere uttalelse og tar for øvrig rapporten til orientering."