Er dette forslaget representativt for byrådets idretts- og folkehelsepolitikk og for hvordan byrådet støtter opp om frivillig arbeid.

Transkript

1 Muntlige spørsmål til møte Bergen bystyre behandlet saken i møtet sak 95-10: 37. Fra Dag Skansen (H): "Mange organisasjoner har benyttet fasilitetene i kommunehuset i Eidsvåg for sine møter. Dette har det nå angivelige blitt slutt på. Grunnen oppgis å være at kommunehuset skal benyttes av andre og at det er skiftet låssystem og at man derfor ikke lenger ønsket å låne huset ut slik det har vært praktisert tidligere. Brukere av kommunehuset har blitt henvist til kulturhuset i Åsane senter og må betale leie for dette. Disse tar betalt for å låne ut sine lokaler, noe som er et problem for en del av disse organisasjonene. Konkrete spørsmål: Finnes det noen form for regler for kommunen om hvordan frivillige organisasjoner utenfor idretten skal kunne få tilbud om møtelokaler, og er eventuelt disse reglene like for alle bydelene? Hva kan etableres av løsninger for de som har vært brukere av kommunehuset i Eidsvåg og hva er den egentlige begrunnelsen for at man er "kastet " ut herfra og ikke lenger har noe tilbud?" Byråd Harald Victor Hove besvarte spørsmålet. 38. Fra Ruth Sølvi Brudvik (A): "I forrige uke ble Erna Solberg profilert i media som fysisk aktiv med hoppetau og fortid som svømmer. Hun framholdt at grunnen til at hun fremdeles er i relativt god form var resultatet av tidligere trening. Samtidig går kommende idrettsbyråd Hove ut i BT og sier at en mulig inntektskilde for bykassen er å pålegge idrettslagene hall-leie for å drive voksen idrett. Vi vet at idrettslagene er positive og viktige aktører i forhold til folkehelse, integrering, byutvikling - for å nevne noe. Deres virksomhet er basert på frivillig arbeid, og de bruker mye krefter på økonomisk inntjening. Alle lag vil ikke klare å imøtekomme et slikt krav. Er dette forslaget representativt for byrådets idretts- og folkehelsepolitikk og for hvordan byrådet støtter opp om frivillig arbeid." Byråd Harald Victor Hove besvarte spørsmålene 38 og 39 under ett. 39. Fra Oddny Irene Miljeteig (SV): "Leie av haller og baner for voksne. Idrettsbyen Bergen er - og har vore - avhengig av Trond Mohn sine rause bidrag for i det heile å kunna kalla seg idrettsby. 1

2 På eitt felt har Bergen stått positivt fram samanlikna med mange andre kommunar: I Bergen har det vore gratis å leiga idrettsflater - fram til no. No har idrettsbyråden varsla at den ordninga kan verta teken bort når det gjeld vaksne. Idretten fortvilar, naturleg nok. Det skulle ein tru at også eit samla byråd - og eit samla bystyre - ville gjera. For folkehelsa går i revers. Seinast i dag høyrde vi i radioen om kø for fedmeoperasjonar, vi veit at Diabetes 2 er den raskast veksande folkesjukdommen, og helsestyresmakter og alle andre uroar seg over ei befolkning som i alle generasjonar er vorten meir stillesitjande. Folkehelsa er også tydeleg sosialt delt/klassedelt. Det er såleis eit ubegripeleg tidspunkt idrettsbyråden vel til å lansera innskrenking i bruken av gratis-idrettsflater. Dette kan umogleg ha vore drøfta seriøst i eit folkehelseperspektiv i byrådet? Har spørsmålet om innskrenking i gratisleige av idrettsflater vore drøfta seriøst i byrådet, og korleis ser byrådet på ei slik innskrenking i eit folkehelseperspektiv?" Byråd Harald Victor Hove besvarte spørsmålene 38 og 39 under ett. 40. Fra Eiler Macody Lund (FrP): "Undertegnede har med forundring lest artikkelen om Bybanens åpning, spesielt med referanse til anbudsprosessen og kostnadene med åpningsfesten. Jeg arbeider selv i et selskap som gjør mye arbeid for statlige og kommunale foretak, som Departementene, Direktoratene, kommuner og Stortinget, for å nevne noen, og reglene er krystallklare: 1. Anbud over Kr skal til minst 3 tilbydere for å kunne få best mulig pris og kvalitet 2. Anbud over Kr skal utlyses på Doffin. Spørsmål Kan byråden vennligst opplyse om anbudsprosessen og at byrådet nå er helt sikker på at Bergen kommune har fulgt reglene til punkt å prikke. I tillegg har jeg følgende spørsmål vedrørende kostnadene: Hvordan har det seg at med kommunens dårlige økonomi, at byrådet kan tillate seg å bruke over kr 2.3 mill til en åpning seremoni til trikk som allerede koster innbyggerne mer enn kr 2.5 milliarder og som gjennom store artikkel serier av trikkens største beundrer, BT allerede er veldig godt kjent av hele byens befolking. Kunne man ikke gjort som med tunnelåpninger, klippe en snor til tonene fra et lokalt musikk korps og spare disse kostnadene?" Byråd Lisbeth Iversen ba om å få spørsmålet oversendt for skriftlig besvarelse. 41. Fra Grete Kvilvang (V): 2

3 "I Fanaposten kommer det frem at bussene ifølge Tide buss blir forsinket grunnet ordningen med sambruksfelt på Flyplassveien. Tide mener bussene har blitt timinutter forsinket i rushhtiden etter innføringen av 2+ sambruksfelt og at fremkommeligheten var mye bedre da det var et rent kollektivfelt eller 3+ sambruksfelt på Flyplassveien. Vil byrådet gå i dialog med Statens Vegvesen om fremkommelighet for kollektivtrafikk på Flyplassveien og vurdere å avvikle sambruksfeltet, eventuelt gå tilbake til 3+ ordningen?". Byråd Lisbeth Iversen besvarte spørsmålet. 42. Fra Torstein Dahle (R): "Teknisk Beregningsutvalg for kommunesektorens økonomi la 14. april fram en ny rapport. Den viser at kommunesektorens nettogjeld nå er rekordhøy, målt som prosent av inntektene. Vi må mer enn 30 år tilbake i tid for å finne en like dårlig situasjon. Særlig bekymringsfullt er det fordi rentenivået er lavt, og det er antatt at det vil stige - kanskje mye. Hva vil byrådet gjøre for å bidra til et landsomfattende press for større overføringer til kommunesektoren ved behandlingen av revidert budsjett i Stortinget i mai-juni." Byråd Harald Victor Hove besvarte spørsmålet. 43. Fra Haakon Lønning Aarø (Sp): "Drift av bompengestasjonane i Bergen Då bystyret handsama sak 96/09, kom det fram at utgiftene til årleg drift av bompengeinnkrevjinga ligg på 35 mill kroner. Dette utgjer 11.5% av dei årlege innbetalingane frå trafikantane. Bompengestasjonane som skal opp i samband med E39: Svegatjønn - Rådal kostar 5 mill å setta opp per bom. I tillegg kjem årlege driftsutgifter på 3 mill kroner (4-feltsveg). Dei mange store vegprosjekta som er under planlegging i regionen vil i løpet av få år også få sine bompengestasjonar med tilhøyrande investeringskostnadar og driftsutgifter. I tillegg kan bompengar bli aktuelt i samband med vegprising. Senterpartiet meiner at det bør vera i alle si interesse at ein jobbar for å halda utgiftene i samband med bompengeinnkrevjing på eit minimum. Kva er grunnen til dei høge driftsutgiftene til dagens bompengesystem, og kva vil byrådet gjera for å rasjonalisera innkrevjinga, slik at eksisterande og nye bommar vert billigare i innkjøp og i drift?" Byråd Lisbeth Iversen ba om å få spørsmålet oversendt for skriftlig besvarelse. 3

4 44. Fra Christopher A. Brun (H): "Vedr: Buekorpsenes Dag Lørdag 15. mai 2010 arrangeres Buekorpsens Dag Dette er et arrangment som kun avholdes med olympiske mellomrom - det vil si hvert fjerde år. Buekorpsenes Dag ble for første gang arrangert i I media har det kommet frem at politiet og Statens vegvesen i år har nektet buekorpsene å marsjere den tradisjonelle ruten fra Bergenhus over Bryggen og til Torvalmenningen. Begrunnelsen fra disse Oslo-dominerte statsorganene har vært at arrangementet vil hindre trafikken fra Åsane og inn til sentrum. Denne begrunnelsen er ikke holdbar. Det dreier seg her om en lørdagsettermiddag, én gang hvert fjerde år, og det er tale 20 minutter. Det er ikke uvanlig at Bryggen har vært stengt for trafikk en hel lørdag tidligere. Det er nok å nevne Dragebåtfestivalen, Bilfri-lørdag, 17. mai, Cutty Sark mv. Sakens alvorlighet nødvendiggjør at spørsmålet rettes til Byrådslederen: Hva vil byrådslederen foreta seg for å tvinge nevnte statsetater til å oppheve sitt feilaktig inntatte standpunkt?" Byrådsleder Monica Mæland besvarte spørsmålet. 45. Fra Thor Brekkeflat (A): "Finnes det fra byrådet noe helhetlig plan for turistbyen Bergens håndtering av sine besøkende: Turistbusser, bobiler, båter, sykler, skilting, toaletter osv?" Byråd Lisbeth Iversen ba om å få spørsmålet oversendt for skriftlig besvarelse. 46. Fra Liv Røssland (FrP): "Våren 2005 avviste bystyrets flertall en fremforhandlet avtale med det selskapet Clear Channel om reklamefinansiering av byromsmøbler, bysykler og vegutstyr. Avtalen hadde en verdi på 300 millioner og ville sikret kommunen 900 nye bussskur, tre stasjoner med bysykler og tre nye reklamefrieoffentlige toaletter i sentrum, inklusiv vedlikehold av disse i 15 år. Fem år etter at bystyret sa endelige nei til Clear Channel-avtalen er det fortsatt et stort behov for oppgradering og fornyelse av byromsmøbler som leskur og toaletter i Bergen. Per dags dato er det bare 2 offentlige toaletter tilgjengelig for bruk i Bergen sentrum. Noe som utgjør et stort problem for besøkende og næringslivet i byen. Et av hovedargumentene mot avtalen i 2005 var at Bergen var en historisk by som måtte forbli reklamefri. Spørreren er enig i at de historiske stedene i byen må og skal bevares, men dette var også noe som ville blitt ivaretatt med Clear Channels avtale. Avtalen innebar b.la at at Bryggen, Torget og Torgallmenningen skulle være fri for reklame. I tillegg skulle de reklamefrie toalettene i sentrum tilpasses de historiske stedene der de ble plassert. 4

5 Bergen kommune er nå inne i en relativt stram økonomisk situasjon noe som gjør det vanskelig for kommunen selv å bære tunge investeringer i byromsmøbler uten at dette går på bekostning av mer trengende tiltak. Behovet for byromsmøbler er også aktuelt i enkelte av Bergens nabokommuner, og flere av dem har ytret ønske om et samarbeid med Bergen om en ny avtale, da de selv alene er for små. 1. Ser byrådet behovet for en oppgradering og fornyelse av byromsmøbler som leskur og toaletter i Bergen? 2. Vil byrådet i samarbeid med interesserte omegnskommuner ta initiativ til å fremforhandle en ny avtale om reklamefinansierte byromsmøbler med aktuelle aktører?" Byråd Lisbeth Iversen besvarte spørsmålet. 47. Fra Tina Åsgård (SV): "Leie av skolebygg Finansbyråd Harald Hove har den seinere tiden uttalt at Bergen kommune burde la private bygge og eie skoler, og at kommunen i fremtiden bør satse på å leie skolebygg. Argumentene for en slik ordning er ifølge Hove at dette vil sikre bedre vedlikehold og at det i tillegg vil bli billigere for kommunen. Ideen er ikke ny. Høyresiden har sikret flertall for slike ordninger i en rekke norske og utenlandske kommuner. Før Bergen kommune vurderer slike løsninger, er det en fordel om byrådet har sett på de erfaringer som allerede er gjort på området. Gøteborg solgte i 1989 en rekke av kommunens skoler til to private forsikringsselskaper, for så å leie disse tilbake. Det viste seg at en slik sale-lease-backavtale på sikt var svært ulønnsomt for kommunen. I 1997 valgte kommunen derfor å kjøpe tilbake alle skolene. Danmark har etter en rekke dårlige erfaringer innført lovforbud mot slike sale-and-lease-back-arrangementer. Kommunereditt AS har vurdert om det er lønnsomt for kommuner å leie fremfor å eie kapitalobjekter. Ifølge dem er svaret enkelt. Den dominerende kostnaden ved kapitalobjekter som skolebygg, vil være den renten som betales. Kommunene oppnår stort sett en rente på sine lån som er 1-3 prosentpoeng lavere enn det aksjeselskaper og andre private selskaper vil oppnå. Kapitalkostnadene på lang sikt blir derfor høyere for kommunen i et leieforhold enn i et eieforhold. I tillegg opparbeides kapitalverdiene på utleiers hånd. Dette bidrar til at leie blir ytterligere økonomisk ugunstig for kommunen. Konklusjonen til Kommunekreditt, støttes også av økonomisjefen i Akershus fylkeskommune, etter at de vurderte en ordning lik den finansbyråden i Bergen nå har tatt til orde for. Han uttaler at alle regnestykker de gjorde viste at det nesten alltid lønte seg på lang sikt for det offentlige å bygge og eie på egen hånd. Høyres slagord foran kommunevalget var mer igjen for pengene. De erfaringene som er gjort viser at det i alle fall ikke er kommunen som får mer igjen for pengene med Høyres politikk. 5

6 Hvem er det egentlig som får mer igjen for pengene ved at kommunen satser på å leie fremfor å eie?" Byråd Harald Victor Hove besvarte spørsmålet. 48. Fra Hans-Carl Tveit (V): "Vil byrådet legge bedre til rette for sykkelparkering for ansatte i Bergen kommune slik at syklene står trygt i eget bur med tak i tilknytning til kommunale bygg og vil byrådet vurdere å etablere lukkede sykkelbur i de sentrale parkeringsanleggene i Bergen sentrum for sykkelparkering?" Byråd Lisbeth Iversen besvarte spørsmålet. 49. Fra Ove Sverre Bjørdal (Sp): "Misvisande av byrådsleiaren? På pressekonferansen i samband med utvidinga av byrådet fredag 16. april 2010, tok byrådsleiaren på nytt oppatt skuldingane mot regjeringa om lang sakshandsamingstid av Bergensprogrammet. Desse har vore sett fram fleire gonger før. Byrådsleiaren reknar då tida frå bystyret sitt vedtak 25. mai 2009 til saka vart lagd fram i Stortinget. I følgje opplysningar frå vegdirektoratet fekk Samferdselsdepartementet saka på sitt bord , og vart vedteke i statsråd 26. mars Årsaka til at vegdirektoratet ikkje kunne levere saka til departementet før rett før jul, var at dei venta på oppdaterte tal frå Bergen Kommune v/bybanekontoret. Bybanekontoret låg som kjent fram til nyttår under Bergen Kommune, men er no overført til fylket. Ville det ikkje vore betre av byrådsleiaren å opplyse om at den faktiske årsaka til at saka tok tid (som ho faktisk sjølv rådde over), framfor å skulde på andre (regjeringa)?" Byrådsleder Monica Mæland besvarte spørsmålet. 6