Del 2 Vedlegg i f.m. Arbeidstilsynspålegg. STORÅSEN SKOLE Storåsen 158

Transkript

1 Del 2 Vedlegg i f.m. Arbeidstilsynspålegg STORÅSEN SKOLE Storåsen

2 VEDLEGG INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Følgebrev fra Rådgiver 2. Plantegninger 3. Inneklimalogging CO2-temp-RF 4. Enkel Enøkvurdering 5. Andre målinger 6. Andre aktuelle vedlegg som er utlevert/ mottatt. For eksempel ulike tilstandsrapporter, tilsynsrapporter, vernerunderapport mv. 7. Asbestkartlegging v/ Walter Wedberg Kartlegging v/ bedriftshelsetjenesten Merknader fra høringsrunde 10. Kildehenvisninger

3 1.0 Følgebrev fra rådgiver

4 NOTAT Oppdrag Kunde Bergen Kommune, Etat for Eiendom Notat nr. 1 Dato 2013/04/03 Til Fra Kopi Knut Folkestad Kari Haukland STORÅSEN SKOLE - FØLGEBREV FRA RÅDGIVER Dato 2013/04/03 Merknader fra høringsrunde er hensyntatt i rapporten. Rambøll Torgny Segerstedts vei 27 Pb 3705 Fyllingsdalen N-5845 Bergen T F /1 Rambøll Norge AS NO MVA

5 2.0 Plantegninger

6

7

8

9 3.0 Inneklimalogging

10 NOTAT Oppdrag Kunde Bergen Kommune EFE Notat nr. 1 Til Fra Kopi Bengt Aspevik Kari Haukland Dato LOGGING AV INNEKLIMA STORÅSEN SKOLE I forbindelse med tilstandsanalyse, har Rambøll logget CO 2 -nivå, temperatur og relativ luftfuktighet, for å kartlegge inneklima. Loggerne er plassert i rom etter skolens eget ønske. Målingene ble utført i rom 104- Klasserom, rom Klasserom og rom 112- Lærerarbeidsrom. Målingene viste CO 2 -verdier over anbefalte grenser for rom 104 og 111. Dette indikerer at luftskiftet i rommene ikke er tilfredsstillende, og kan redusere kvaliteten til læringsmiljøet. Rambøll Torgny Segerstedts vei 27 Pb 3705 Fyllingsdalen NO-5845 BERGEN T F Vår ref. basbrg Alle rommene har tilfredsstillende verdier for temperatur og relativ fuktighet. Eventuelle tiltak for å bedre inneklima er beskrevet i sluttrapport og tilstandsregistreringen. 1/5 Arkiv ref.: O:\ \7-PROD\2156 Storåsen\V-VVS\Inneklima logg\storåsen skole Logging av inneklima.docx Rambøll Norge AS NO MVA

11 Grunnlag Målingene er gjennomført med WiSensys -Wireless Sensing System. Loggere ble plassert i rom 104 klasserom, rom 111 klasserom og rom 112 arbeidsrom lærere. Målingene ble utført fra februar. Anbefalte verdier for de ulike måleparameterne er: CO 2 -nivå: Øvre grense bør ikke overstige 1000 ppm. Relativ fuktighet: %. Det er vanlig av verdiene er under 20 % på vinteren på særlig kalde dager. Dette kan medføre følelsen av tørr hud. Men det anbefales å ikke gjøre tiltak for luftfuktigheten da dette kun gjelder det kaldeste dager i året, og ikke har helsemessige konsekvenser. Operativ (følt) temperatur: Anbefalt temperatur i oppholdsrom bør ligge mellom C. Det tillates temperaturer over 26 C på særlig varme dager. Det bør tilstrebes et jevnt temperaturnivå på 21 C. 2/5 Arkiv ref.: O:\ \7-PROD\2156 Storåsen\V-VVS\Inneklima logg\storåsen skole Logging av inneklima.docx

12 Resultater fra målinger Logger 1 rom 104 klasserom CO₂[ppm] 1400 Logger 1 Rom 104 Klasserom Logger 1 CO2 level ppm Logger 1 Humidity %RH Luftfuktighet [%RF] Temperatur [ C] :40 16:40 21:40 00:10 02:40 07:40 12:40 17:40 22:40 03:40 08:40 13:40 18:40 23:40 04:40 Logger 1 Rom 104 klasserom CO₂ nivå Luftfuktighet Temperatur [ppm] [%RF] [ C] Maks Min Gjennomsnitt Grafen viser tilfredsstillende verdi for relativ fuktighet og temperatur. CO2- nivået er høyere enn anbefalt grense. Dette indikerer at luftskiftet ikke er tilstrekkelig. 3/5 Arkiv ref.: O:\ \7-PROD\2156 Storåsen\V-VVS\Inneklima logg\storåsen skole Logging av inneklima.docx

13 Logger 2 rom 111 klasserom CO₂[ppm] Logger 2 Rom 111 Klasserom Logger 2 CO2 level ppm Logger 2 Humidity %RH Logger 2 Temperature ー C 11:40 16:40 21:40 00:10 02:40 07:40 12:40 17:40 22:40 03:40 08:40 13:40 18:40 23:40 04:40 Luftfuktighet [%RF] Temperatur [ C] Logger 2 Rom 111 klasserom CO₂ nivå Luftfuktighet Temperatur [ppm] [%RF] [ C] Maks Min Gjennomsnitt Grafen viser tilfredsstillende verdi for relativ fuktighet og temperaturforholdene. CO2- nivået er over anbefalte grenser. Dette indikerer at luftskiftet ikke er tilstrekkelig. 4/5 Arkiv ref.: O:\ \7-PROD\2156 Storåsen\V-VVS\Inneklima logg\storåsen skole Logging av inneklima.docx

14 Logger 3 rom 112 arbeidsrom lærere CO₂[ppm] 900 Logger 3 Rom 112 Lærerarbeidsrom Logger 3 CO2 level ppm Logger 3 Humidity %RH Logger 3 Temperature ー C Luftfuktighet [%RF] Temperatur [ C] :40 16:40 21:40 00:10 02:40 07:40 12:40 17:40 22:40 03:40 08:40 13:40 18:40 23:40 04:40 Logger rom 112 arbeidsrom lærere CO₂ nivå Luftfuktighet Temperatur [ppm] [%RF] [ C] Maks Min Gjennomsnitt Temperaturnivået, relativ fuktighet og CO2- nivået i lærerarbeidsplassene er innenfor anbefalte grenser. 5/5 Arkiv ref.: O:\ \7-PROD\2156 Storåsen\V-VVS\Inneklima logg\storåsen skole Logging av inneklima.docx

15 4.0 Enkel energivurdering

16 NOTAT Oppdrag A Kunde Bergen kommune Notat nr. 1 Til Fra Kopi Kari Dahle Haukland Dato VURDERING AV ENERGIBRUK OG ENERGISPAREPOTENSIALE VED STORÅSEN SKOLE Storåsen skole består sto ferdig i Bygningen har to etasjer, hvor underetasjen har halve arealet til 1. etasje. Halve underetasjen er under grunn. Det er mottatt ENØK-underlag fra Bergen kommune som angir spesifikk energibehov for hele bygningen. Rambøll Torgny Segerstedts vei 27 Pb 3705 Fyllingsdalen NO-5845 BERGEN T F Oversikt over energibruk og normtall er gitt i tabell. Vår ref. kdhbrg Registrert energibehov for Storåsen Skole Normtall for gitte år Spesifikk netto energibehov Spesifikk levert energibehov 2010 (kaldt år) kwh/m²år 2011 (mildt år) kwh/m²år Eldre enn kwh/m²år kwh/m²år kwh/m²år kwh/m²år Skolen har et energibehov som er omkring 40 % høyere enn energibruken til skolebygg fra samme byggeår. 1/3 Arkiv ref.: O:\ \7-PROD\2156 Storåsen\10d-Storåsen-2156\1-Sluttrapport med vedlegg\vedlegg\4.01 Enkel enøkanalyse Storåsen skole.docx Rambøll Norge AS NO MVA

17 ENØK-VURDERING Energibehovet er omtrent dobbelt så høyt som i forhold til anbefalt netto energibehov i TEK10. Årsakene kan være stort varmetapsareal i forhold til bruksarealet, som gir et høyt spesifikk energibehov, vinduer er fra år 2000, som forventes noe lavere varmeisolerende evne enn dagens vinduer, og usikkerhet i hvor godt vegger mot grunn er isolert. Enova tilbyr økonomisk støtteordning for ENØK tiltak i eksisterende bygninger. Støttesatsene varierer for ulike tiltak. Estimerte støttesatser medtatt i denne tilstandskartleggingen baseres på tidligere støtteprogram, da støttesatsene for det nye programmet ikke er gjort kjent ennå. Vurdering av dagens situasjon og energiøkonomisk vurdering er gitt i tabellform. Dagens situasjon Energiøkonomisk vurdering Mulig økonomisk støtte fra Enova Yttervegger Ytterveggene forutsettes å ha standard lik typisk byggemetode i byggeåret. Ytterveggene er isolert med trolig 100 mm isolasjon. Ingen tiltak da fasader ble rehabilitert i prosjekt 415 Yttervegger mot grunn Forventes å ha isolasjonstykkelse på 100 mm, det er usikkert om det er isolasjon i disse veggene Vinduer Alle vinduer ble skiftet i Forventes å ha en U-verdi på omkring 1,6 W/m²K, som er omkring 30 % dårligere enn dagens krav Ingen tiltak Ingen tiltak, før levetiden er utløpt Tak Taket forventes å ha en isolasjonstykkelse på omkring mm isolasjon, og er et varmttak Ingen tiltak, før det er behov for ny tekkning av taket Gulv Gulv mot grunn har isolasjonstykkelser lik krav fra byggeår. Ingen tiltak Energiforsyning Bygningen har elektrisk energiforsyning. Ingen tiltak 2/3 Arkiv ref.: O:\ \7-PROD\2156 Storåsen\10d-Storåsen-2156\1-Sluttrapport med vedlegg\vedlegg\4.01 Enkel enøkanalyse Storåsen skole.docx

18 Varme Elektriske varmeovner Ventilasjon Ventilasjonsaggregatet er fra byggeåret Skolen har glykolvarmegjenvinner. Belysning Belysningsanlegget er fra Energioppfølging Det er energioppfølgingssystem levert fra Fjordkraft (Min bedrift - Energiregnskap). SD- anlegg Storåsen har web-basert SDanlegg som styrer romtemperatur Energimerking og energivurdering av tekniske anlegg Det er ikke krav om energimerke/energiattest på bygningen under 1000 m². Det er ikke utført energivurdering av tekniske anlegg. Ingen tiltak Viftene anbefales å skiftes til lavenergi EC-vifter. Vifteenergien kan da forventes å reduseres med omkring %. Varmegjenvinnerens virkningsgrad er omkring % og anbefales skiftet til roterende varmegjenvinner med virkningsgrad på omkring 80 %. Nytt lavenergi belysningssystem kan redusere energibehovet til bygningen, men vil ikke være økonomisk lønnsomt dersom det ikke samtidig er grunn for å skifte anlegget. Løsninger vurderes å fungere tilfredsstillende. Ingen tiltak Energimerkeforskriften setter også krav til jevnlig energivurdering av tekniske anlegg. Dette omfatter ventilasjonsanlegg, kjeler og kjølemaskiner. Formålet er kravene er å synliggjøre bygningens energikvalitet og bidra til at kjeler og klimaanlegg fungerer effektivt NOK 7200 NOK 3/3 Arkiv ref.: O:\ \7-PROD\2156 Storåsen\10d-Storåsen-2156\1-Sluttrapport med vedlegg\vedlegg\4.01 Enkel enøkanalyse Storåsen skole.docx

19 5.0 Andre målinger Ingen vedlegg

20 6.0 Andre aktuelle vedlegg

21

22

23

24

25

26

27

28

29 ! " # $ % & ' ( ) $ * % $ +, - ". / " 0 " " $ % ( $ * * $ 5 6 ' 7 6 * : ; 4 $ % & ' < = ( = > +? 6 = & % A 6 = + 2 "! " B # $ % & ' ( ) $ * % $ + C - ". - / 0 - ". 9 ". 2 - ". D E 0 / $ % ( $ * * $ 5 6 ' 7 6 * F " B D / - D -. : ; 4 $ % & ' < = ( = > + C D? 6 = & % A 6 = + G / 2 " D 2 " 2

30 # $ % $291229& * , / '7(21)2934!!" 1%2 32 1% $ #2 #8 456%5 2 35$ :,2115%13 '- ' $7: ; 7 % % : = 35395, $7: : $7: % % !- <$ : : # )3: : : *720!122 " %92!- 7 > >9$ !! , 0!!=!!7 HL HCGADHGMIB NOHFFHPHODHFPEQQ

31 Byggets navn: Dato: Obj. nr. Prosjektnr: Kontrollør: G: Montert skilt EHJ 2617 Flate Plog Antall håndslukkere kontrollert Antall håndslukkere Skiftet Neste kontroll Kontakt person: 7 15x15cm 0 20x20cm 2013 TLF : NR. Hvor i bygget Fabrikkat Type Prod.år Kontroll Skilt ok Feste ok 1 2 Gang 134 v/inngang adm. Skuteng AB 2009 v ok ok 3 Korridor 100 v/vaktmesterkontor Euro ABC 2009 v ok ok 4 Lager 105 v/trapp til ventilasjon Euro ABC 2009 v ok ok etg garderobe 101 v/kjøkken Skuteng 2kg Co v ok ok 8 U.etg v/inngang 001 tilfluktsrom Euro ABC 2009 v ok ok U.etg trapperom 005 v/el.tavle Euro ABC 2009 v ok ok 12 1.etg rom 101 garderobe 1 v/lager Orex AB 2008 v ok ok Rolland skole Kollåsen skole Storåsen skole Rolland skole m/storåsen & Kollåsen Håndslukkere E-post:

32 Byggvedlikehold Kommentar OK OK OK OK OK OK OK

33 Byggets navn: Rolland skole m/storåsen & Kollåsen Brannslanger Obj. nr. Prosjektnr: Kontrollør: G: Flate Plog EHJ 2617 Skilt montert: Antall brannslanger kontrollert 10 15x15cm Antall brannslanger trykktestet 0 20x20cm Neste kontroll 2013 Neste trykkprøve: 2014 Kontakt person: Telf: E-post: Byggvedlikehold NR. Hvor i bygget Fabrikat Type Prod.år Kontroll Trykktest Skilt Deler Kommentar 1 2 Rolland skole Korridor 100 v/arkiv NOHA 25mx19mm 1977 v ok ok OK 3 Korridor 100 v/renhold NOHA 25mx19mm 1977 v ok ok OK 4 Gang 104 v/lesestue/boklager NOHA 25mx25mm 1996 v ok ok OK 5 Garderobe 116 NOHA 25mx19mm 1977 v ok ok OK Kollåsen skole 1.etg rom 121 garderobe 1 NOHA 25mx19mm 1976 v ok ok OK 9 1.etg gang 109 NOHA Husbrannslange 2004 v ok ok OK - rep.lekkasje 10 1.etg gang nybygg NOHA 25mx19mm 2007 v ok ok OK Storåsen skole U.etg inngang øst v/vaskerom 013 NOHA 15mx19mm 1975 v ok ok OK 14 1 etg rom 121 garderobe 1 NOHA 30mx19mm 2000 v ok ok OK 15 1.etg rom 106 garderobe 2 NOHA Husbrannslange 1995 v ok ok OK

34 Bergen Kommunale Bygg Nødlys Rapport Byggtype Barneskole Adresse 515 Ulset Dato Kontaktperson Telefon/ mobil E-post Arvid Hordvik Eiendom Bygning Storåsen skole Skole Installasjons år Markerings lys type Ledelys type Menvier Vistral BLV 230-HF Kontrollerende firma PROFITEK AS Prosjektleder Tekniker E-post Anlegg Type Sentralisert anlegg Desentralisert anlegg Sentral type Ertele 4150 Markeringslys 8 Batterispenning (V) 0 Byttet lysrør - Ladespenning (V) 27 Byttet batteripakker - Driftstid (t) 1 Ledelys - Nye batterier (dato) Ukjent Byttet lysrør - Byttet batteripakker - Utstyr i anlegget Frittstående nødlys Beskrivelse Antall Fabrikat Markeringslys 8 Menvier Markeringslys - Markeringslys - Ledelys - Ledelys - X = Se Nødlys sjekkliste Antipanikkbelysning - Ja Nei Er anlegget ok? ja i Kommentarer/ Mangler som må utbedres/ Utført servicearbeider utover kontraktens omfang Batteriene i nødlyssentralen er byttet 05/ nødlysannlegget er sentralisert. 2 stk 12v hv12,12 ah. Standby use :13,6-13.8v cycle use :14,6-15..ov initial current :3.6a max vds anerkannt nr g Antall vedlegg: 1 Dato kontrollert: Dato: Arvid Hordvik Neste kontroll: Sign.: Kunde QMS@INS V Side 1 av 1

35 Nødlys sjekkliste Dato: Kunde Barneskole Kontaktperson: 0 Telefon/ mobil: 0 Adresse: 515 Ulset E-post: 0 Kontrollsted: Adresse: Storåsen skole Avtalenr: Ulset Prosjektnummer: 0 Kundenummer: 0 Nødlys Nr Fordeling Kurs Fabrikat Type M/L Plassering Test Kommentar 1 U.etg, 006 Tavle 34 Menvier M 1.etg, 101 Garderobe 1 2 U.etg, 006 Tavle 34 Menvier M 1.etg, 111 Klasserom U.etg, 006 Tavle 34 Menvier M 1.etg, 110 Klasserom U.etg, 006 Tavle 34 Menvier M 1.etg, 106 Garderobe U.etg, 006 Tavle 34 Menvier M U.etg, 002 Garderobe 1 6 U.etg, 006 Tavle 34 Menvier M U.etg, 001 Lærere 1 7 U.etg, 006 Tavle 34 Menvier M U.etg, 014 Garderobe 1 8 U.etg, 006 Tavle 34 Menvier M U.etg, 017 Garderobe 1 Kommentar: Se rapport Test. Resultat blir gitt etter følgende koder: 0 = Armaturen lyser ikke. 1 = Armaturen lyser, men ikke på batteridrift. 2 = Armaturen lyste mindre en 1 time 3 = Armaturen er OK QMS@INS V Side 1 av 1

36

37

38

39

40

41

42 7.0 Asbestkartlegging

43 Org.nr Walter C. Wedberg (MA/Siv.ing.) Vitenskapelig rådgiver: Innemiljø. Ø. Fredlundveg 15A 5073 BERGEN Tlf Asbestkartlegging av kommunale bygg Hovedrapport for skoler og barnehager Oppdragsgiver: Bergen kommune Teknisk utbygging Bygg- og eiendomsseksjonen Bergen, 20. august 1999.

44 Org.nr Walter C. Wedberg (MA/Siv.ing.) Vitenskapelig rådgiver: Innemiljø. Ø. Fredlundveg 15A 5073 BERGEN Tlf ASBESTKARTLEGGING AV KOMMUNALE BYGG HOVEDRAPPORT FOR SKOLER OG BARNEHAGER Oppdragsgiver: BERGEN KOMMUNE Teknisk utbygging Bygg- og eiendomsseksjonen 20. august 1999 Innledning. I det følgende presenteres resultatene av kartleggingsprosjektet frem til ovennevnte dato. Prosjektet har til nå omfattet kommunens skoler og barnehager, totalt 165 bygg. (En skole, Christi Krybbe, ble utelatt pga. av pågående rehabilitering). En oversikt over de aktuelle skoler og barnehager følger bak, rangert etter kommunens nummerkode for kostnadssted. Kartleggingen har hatt som mål å avdekke asbestforekomster som kan innebære en eksponeringsrisiko for de ordinære brukerne av de respektive bygg. Oppmerksomheten har særlig vært rettet mot bygningsmaterialer av forholdsvis stor utbredelse (som f.eks. tak- og veggkledninger) og mot lokaliteter der tilstedeværelsen av asbest vil være særlig uheldig (ventilasjonsanlegg, aktivitetsrom, m.m.). Ved befaringen av de enkelte bygg har jeg hatt hjelp av en lokalkjent person utpekt av kommunens driftsavdeling. Navnet på denne ledsageren er tatt med under beskrivelsen av de respektive bygg. Ved mange av byggene er det tatt prøver av bygningsmaterialer med usikker sammensetning. Disse prøvene har jeg analysert for asbest ved lysmikroskopi og om nødvendig også ved kombinert elektronmikroskopi/røntgenspektrometri. Prøvene fra de respektive bygg er gitt et prøvenummer og blir i rapporten beskrevet under rubrikkene med asbest eller uten asbest, alt etter analyseresultatet. Velkjente asbestholdige materialer, så som tradisjonell Eternit, er gjerne blitt identifisert og klassifisert uten nærmere prøvetaking og analyse. Også velkjente asbestfrie bygningsmaterialer (trepanel, sponplater, strietapet, mineralullisolasjon, betong, murpuss, osv.) er i de fleste tilfeller identifisert uten analyse. Tilstedeværelsen av slike kurante asbestfrie materialer er bare summarisk beskrevet i rapporten.

45 Asbest i kommunale bygg (Wedberg) Skoler og barnehager pr Det kan ikke utelukkes at sporadiske eller godt skjulte asbestforekomster er oversett under byggbefaringene. Dette er et forhold som bør påaktes hvis det f.eks. skal foretas arbeider som innebærer inngrep i en bygningskonstruksjon. Skulle det ved slike anledninger avdekkes materialer av usikker sammensetning, og som ikke finnes beskrevet i denne rapporten, bør disse anses som mulig asbestholdige inntil forholdet er avklart gjennom kvalifisert analyse. På basis av asbestfunnene i de enkelte bygg har jeg vurdert risikoen for asbeststøvpåvirkning av byggets brukere med tilhørende behov for tiltak. Resultatene av disse vurderinger er kategorisert som følger: Risiko Betydning/behov for tiltak i berørte soner Ingen - Bygg klarert/ingen tiltak nødvendig. Meget liten - Rutinemessig utskifting/sanering av asbestholdige materialer. Liten - Begrensete sanerings- eller nøytraliseringstiltak anbefales. Moderat - Sanerings- eller nøytraliseringstiltak bør iverksettes ved første passende anledning (f.eks. under en naturlig stopp i virksomheten i bygget). Urovekkende - Sanering eller nøytralisering bør prioriteres. Bruk av verneutstyr kan være aktuelt i utsatte områder. Uberørte deler av bygg kan fortsatt brukes. Stor - Sanering eller nøytralisering nødvendig. Bruk av bygg bør begrenses. Verneutstyr bør benyttes i utsatte områder. For mange bygg er de generelle vurderingene ovenfor supplert med konkrete forslag til tiltak. Dette gjelder også bygg med lav risiko dersom kostnadene forbundet med de aktuelle tiltak anses å være moderate. Alt arbeid med asbestholdig materiale er underlagt forskrifter og skal utføres av kvalifisert personell. Asbestforskriftene er å finne i et hefte utgitt av Arbeidstilsynet (best. nr. 235). Heftet inneholder også nærmere informasjon om krav til merking av asbestmaterialer og om de formelle prosedyrer som skal følges når tiltak mot asbest skal iverksettes. De enkelte byggs asbeststatus, slik den presenteres i denne rapporten, var gjeldende på det aktuelle befaringstidspunktet (siste angitte befaringsdato). For mange bygg kommer det etterhvert til å bli gjennomført saneringstiltak som vil endre deres status. Disse endringene tas det sikte på å få registrert i tiden fremover, slikt at de aktuelle byggenes tilstandsbeskrivelse og risikogradering kan bli behørig justert.

46 Asbest i kommunale bygg (Wedberg) Skoler og barnehager pr Bygg nr Storåsen skole. Byggeår: Befaringsdato: Ledsager ved befaring: B. Eimstad. To materialprøver, begge med påvist asbest. Materialer med asbest: - Ytterkledning av ubehandlet Eternit. - Takplater i utbygg foran underetasje av ubehandlet Eternit (prøve 2). - Ventilasjonsloft: Gulvbelegg av ubehandlet Internit med lavt asbestinnhold (prøve 1) på pappunderlag. Belegg delvis dekket med sponplater. Materialer uten asbest: - Bruksarealer: Asbestfrie tak-, vegg- og gulvmaterialer. Risiko for asbeststøveksponering: Ventilasjonsloft - liten. (Ingen adkomst for uvedkommende.) Ellers i bygg - meget liten. Anbefalte tiltak: Ventilasjonsloft: Internit-plater med underliggende papp erstattes eller overdekkes med asbestfritt belegg i områder med slitasje/tråkk. Rørgjennomføringer i gulv fuges igjen. Varselskilt plasseres ved atkomstluke. Ute: Eternit-kledning overflatebehandles ved tegn til forvitring eller slitasje. Eternit-tak påaktes ved vedlikeholdsarbeider.

47 STATUS ASBEST I SKOLER OG BARNEHAGER KATEGORI OG ANBEFALTE TILTAK REFERERES TIL WEBERGS RAPPORT A= Stor B= Urovekkende C= Moderat D= Liten E= Meget liten F= Ingen Kunde BYGG KATEGORI Anbefalte DATO OBSERVASJON tiltak UTFØRT KALKYLE BRUKT GJENSTÅR KOMMENTAR ÅS Storåsen skole E Ytterkledning av ubehandlet Eternit. Utført? Fasader sanert ifm prosjekt 415? ÅS Storåsen skole E Takplater i utbygg foran underetasje av ubehandlet Eternit (prøve 2). Utført? Fasader sanert ifm prosjekt 415? ÅS Storåsen skole D X Ventilasjonsloft: Gulvbelegg av ubehandlet Internit med lavt asbestinnhold (prøve 1) på pappunderlag. Belegg delvis dekket med sponplater. Utført?

48 8.0 Kartlegging bedriftshelsetjenesten

49 Rapport fra kartlegging av helseplager hos ansatte, knyttet til inneklimaforhold ved Rolland skole 2012 Bergen kommune har bestemt seg for å gjøre en kartlegging av potensielle helseplager knyttet til inneklimaforhold ved bergenskolene. Derfor er det sendt ut en elektronisk spørreundersøkelse for å kartlegge eventuelle helseplager hos ansatte ved alle skoler i Bergen kommune. Undersøkelsen kartlegger også forekomst av inneklimarelaterte faktorer som kan ha sammenheng med inneklimaforholdene ved skolen. Metode Spørreskjemaet er utviklet av Bedriftshelsetjenesten i Bergen kommune basert på tidligere erfaringer med inneklimaforhold. Undersøkelsen bygger på tilsvarende undersøkelser som er utviklet ved «Yrkesmedicinska kliniken» ved Regionssykehuset i Örebro, det såkalte Ørebroskjemaet. Kartleggingen har som mål å se mulige sammenhenger mellom plager og inneklimaforholdene på skolen, og det er derfor presisert at kun evt. symptomer som den ansatte tror har sammenheng med inneklimaforholdene på skolen, skal angis. Undersøkelsen retter seg i hovedsak mot luftveisplager og symptomer. I tillegg har de ansatte også blitt spurt om forekomst av mer generelle symptomer som svimmelhet, hodepine og unormal trøtthet. Sistnevnte symptomer kan man også finne som stressrelaterte plager, eller med andre årsaksforhold. Videre er det spurt om røykevaner og forekomst av astma og allergi. Dette fordi det er viktig å kjenne til når noen har plager fra luftveiene siden det kan gjøre en mer disponert for slike symptomer. Til sist er det spurt om forekomst av inneklimarelaterte faktorer på skolen. Dette er spørsmål omkring temperaturforhold, opplevelsen av kvaliteten på luften, statisk elektrisitet, støy, belysning og skitne / støvete lokaler. Funn Det er opplyst at det er 36 ansatte ved skolen. Av de ansatte ved skolen har 21 besvart spørreskjemaet. Det utgjør en svarprosent på 58 %. Yrkesfordeling Alle ansatte ved skolen har fått anledning til å besvare kartleggingen. Bedriftshelsetjenesten

50 Aldersfordeling Gjennomsnittsalder på de som har besvart undersøkelsen er 42 år med en aldersspredning på de ansatte fra 26 år til 64 år. Kjønn Det er 15 kvinner og 6 menn som har besvart undersøkelsen Helseplager / symptomer fra luftveiene De ansatte ble bedt om å angi på en skala fra 1 til 6 hvilke helseplager / symptomer vedkommende har som en mener har sammenheng med inneklimaforholdene på skolen. Verdien 1 angir ingen symptomer og 6 angir svært sterke symptomer på de følgende helseplagene: Fordeling av helseplager/symptomer ved Rolland skole Antall ansatte Rektor har ikke oppgitt om noen har sluttet grunnet helseproblemer relatert til inneklima de siste 5 årene. Bedriftshelsetjenesten

51 Ved å dele svaralternativene inn i to grupper, 1-3 med ingen eller mindre grad av symptomer, og 4-6 moderate til svært sterke symptomer er det følgende funn: 25 Fordeling av helseplager/symptomer ved Rolland skole Antall ansatte verdi 1-3 verdi 4-6 Forekomst av symptomer De ansatte ble spurt om når symptomene forekommer, på jobb, hjemme eller begge deler. Fordeling av når eventuelle helseplager/ symptomer opptrer ved Rolland skole Ingen symptomer; 3 Begge deler; 15 På jobb; 2 Røykevaner Det ble spurt om den ansatte røyker (ja/nei). Av de som har svart oppgir en at de røyker. Bedriftshelsetjenesten

52 Påvist astma og allergi Det ble spurt om de ansatte har påvist astma, allergi eller begge deler. Påvist begge deler; 1 Fordeling av påvist allergi/astma ved Rolland skole Påvist allergi; 4 Har ikke allergi/astma; 16 Forekomst av inneklimarelaterte faktorer på skolen De ansatte ble bedt om å angi på en skala fra 1 til 6 hvilke inneklimarelaterte faktorer vedkommende opplever som en mener har sammenheng med inneklimaforholdene på skolen. Verdien 1 angir ingen forekomst og 6 angir svært stor forekomst på de følgende faktorene: Antall ansatte Fordeling av opplevelse av inneklimafaktorer ved Rolland skole Bedriftshelsetjenesten

53 Ved å dele svaralternativene inn i to grupper, 1-3 med ingen eller mindre grad av forekomst, og 4-6 moderate til svært stor forekomst, er det følgende funn: Antall ansatte Fordeling av opplevelse av inneklimafaktorer ved Rolland skole verdi 1-3 verdi 4-6 Vurdering I alt 21 av 36 ansatte har besvart skjemaet. Dette utgjør en svarprosent på 58 %. Dette vurderes til å være en middels svarprosent. Det er symptomet hodepine som har høyest forekomst samlet sett på Rolland skole, etterfulgt av tetthet i luftveiene. Av de ansatte angir 2 av de som svarte at symptomene forekommer på jobb, mens 15 av de som svarte angir at symptomene forekommer både på jobb og hjemme. Det er tre som oppgir at de ikke har symptomer. Det er en av de som har besvart undersøkelsen som oppgir at de røyker. Av de som svarte er det 4 av de ansatte som har påvist allergi og en har både astma og allergi. Det er 16 av de som svarte som oppgir at de ikke har hverken allergi eller astma. På spørsmål om hvor mange ansatte som har sluttet ved skolen på grunn av inneklimarelaterte helseproblemer, har ikke rektor oppgitt om noen har sluttet pga. dette de siste 5 årene. Bedriftshelsetjenesten

54 Når det gjelder de inneklimarelaterte faktorene er det opplevelsen av vekslende og ujevn temperatur som peker seg ut, etterfulgt av for kaldt og støy. Det er 14 av de ansatte som angir vekslende og ujevn temperatur med samleverdi 4-6. Også opplevelsen av innestengt og dårlig luft skårer høyt. Symptomet hodepine som ansatte skårer høyt på, kan sees i sammenheng med støy og innestengt og dårlig luft. Det anbefales at skolen setter fokus på temperaturregulering, luftkvalitet og støy. Videre oppfølging Dersom de ansatte opplever forverrelse av allergisk luftveissykdom, økt hyppighet av luftveisinfeksjoner og irritasjonsplager i luftveiene, bør terskelen for å melde fra om dette, være lav. Meldingen om helseplager bør følges opp med tilretteleggende tiltak. Foruten sykmelding kan dette f. eks være midlertidig omplassering slik at en eksponering avbrytes. Dette bør i tilfellet vurderes individuelt fra person til person. Bedriftshelsetjenesten bistår gjerne i vurderingen av den ansattes helseplager. Bedriftshelsetjenesten

55 9.0 Merknader fra høringsrunde

56 Ulset, 21,02,13 Vedr. sluttrapport i f.m. Arbeidstilsynspålegg Storåsen skole Rektor Sandra Servoss og verneombud Anne Melby har hatt rapporten til gjennomsyn og har ingen merknader til den. Sandra Servoss (sign) Rektor Anne Melby ( sign) Verneombud

57 10.0 Kildehenvisninger Ingen vedlegg