VEGTRAFIKKSENTRALEN I OSLO

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "VEGTRAFIKKSENTRALEN I OSLO"

Transkript

1 STATENS VEGVESEN VEGTRAFIKKSENTRALEN I OSLO Offentlig kontorbygg OMBYGGING/RENOVERING Totalentreprise Oslo Side 1 av 15

2 R a p p o r t T e r m o g r a f e r i n g o g t e t t h e t s p r ø v i n g Oppdrag: Emne: Oppdragsgiver: Akershusstranda 57 - Veitrafikksentralen Tetthetsprøving og termografering Statens vegvesen Dato: Oppdrag / Rapportnr / 1 Tilgjengelighet Begrenset Utarbeidet av: Linn Dalaker / Anders-Johan Almås Fag/Fagområde: Termografering Kontrollert av: Anders-Johan Almås Ansvarlig enhet: Energibruk og bygningsfysikk Godkjent av: Lars Henning Engblad Emneord: Termografering, tetthet Byggets lekkasjetall ble målt til 1,8 oms/t ved 50 Pa undertrykk. Potensielle feilkilder medfører at dette avrundes til 2,0 oms/t ved 50 Pa. Dette tallet er noe høyere enn gjeldende krav på 1,5 oms/t, og skyldes at det er betydelige utettheter i bygget. Lekkasjetallet på 2,0 oms/t er benyttet i videre energiberegninger for bygget. Termografering viser hvor avvikene er plassert på bygningskroppen. Det er betydelige utettheter mellom yttervegg og tversgående dragere, samt yttervegg og etasjeskillere. Det er trolig lokalt dårligere isolasjon rundt vindusfelt, samt enkelte steder på yttervegg. Søylene i konstruksjonen fungerer som større kuldebroer Tetthetsprøving og termografering LD/AJA AJA LHE Utg. Dato Tekst Ant.sider Utarb.av Kontr.av Godkj.av Side 2 av 15

3 Innhold 1. Generell informasjon Bakgrunn Krav til tetthet Bygningsinformasjon Værforhold ved befaring Tetthetsprøving Generelt om metode og utstyr Forarbeid Resultater Gjennomføring og utfordringer Resultater av tetthetsprøving Resultater av termografering Konklusjon Vedlegg Termogrammer Vedlegg Bilder Bilder av tetting i forkant av befaring Planskisser Side 3 av 15

4 1. Generell informasjon 1.1 Bakgrunn Kontorbygget Veitrafikksentralen med adresse Akershusstranda 57, Oslo, er forestående en rehabilitering. I forbindelse med bygningsfysiske vurderinger og energimerking er bygget termografert og tetthetsprøvd. Oppdraget ble bestilt av Statens vegvesen i april 12. Forbefaring for termografering ved undertrykk påsatt av byggets ventilasjonsanlegg, samt avklaring av aktuelle tettetiltak ble gjennomført Tetthetsprøving ble gjennomført Krav til tetthet Gjeldende krav til tetthet er n 50 1,5 luftskifter per time ved 50 Pa trykkdifferanse over klimaskjermen. Akershusstranda 57 ble oppført i 1989, trolig fra etter byggeforskrift 1985 eller 1987, og følger samme krav til tetthet. I denne prøvingen er ikke kravet til tetthet viktig, men byggets lekkasjetall. Dette som grunnlag for videre vurderinger og beregninger i forbindelse med energibruk. 1.3 Bygningsinformasjon Adresse: Type: Akershusstranda 57, 0150 Oslo Kontorbygg Areal*: Ca m 2 Volum: 3350 m 3 Byggeår: 1989 Siste rehabilitering: - Type ventilasjon: Balansert ventilasjon. *Areal gjelder plan 1-3 fratrukket arealer til elektrotekniske rom, heisrom, sjakter, trapp til kjeller, ventilasjonsrom etc. 1.4 Værforhold ved befaring Værtype: Overskyet, regn Vind: Svak vind (1,8-3,m/s) Innetemperatur: 23 C Utetemperatur: 12 C Befaringstidspunkt: 16:00-23:00 Side 4 av 15

5 2. Tetthetsprøving 2.1 Generelt om metode og utstyr Det ble utført tetthetsprøving ved hjelp av en ventilatordør av type Minneapolis BlowerDoor, se figur nedenfor. Utstyret består av en ramme med lufttett duk som spennes opp i dør- eller vindusåpning. En vifte med tilhørende trykksensorer og styringssystem monteres i rammen, og utstyret kobles opp mot PC. Resultatet ved 50 Pa trykkdifferanse beregnes ut ifra en serie prøver ved ulike trykkforskjeller. Utstyret er spesielt utviklet for trykkprøving av bygninger etter NS-EN 13829, og prosedyren er helautomatisert. Metoden måler hvilken luftmengde som skal til for å opprettholde en trykkforskjell på 50 Pa mellom inne og ute, og gir et tall på mengden utilsiktede luftlekkasjer som finnes i klimaskjermen. Tetthetstallet kan sammenlignes med krav til tetthet, energiberegninger med mer. Minneapolis BlowerDoor montert i inngangsdør fra trapperom Usikkerhet Tetthetstallet vil naturlig variere med form og areal på klimaskjermen og nøyaktighet av målingene vil variere fra bygning til bygning. Det kan i tillegg forekomme unøyaktigheter ifm. forsegling av tilsiktede utettheter, som ventiler og lignende. Det vil også være noe usikkerhet knyttet til utstyr og oppmåling av arealer og volum. Samlet usikkerhet for trykksettingsprøving under rolige forhold vil i følge NS-EN 13829:01 være mindre enn ± 15 % i de aller fleste tilfeller. 2.2 Forarbeid Det ble gjennomført en innledende befaring 09. mai 12 for å avklare hvilke arealer som skulle tetthetsprøves, samt hvilke tettetiltak som måtte gjøres i forkant av prøvingen. Det ble bestemt av første til tredje etasje skulle være prøvingsvolumet. Elektrotekniske rom i første etasje mot fasade øst ble trukket fra prøvingsvolumet på grunn av manglende tilgang til et rom, egne omluftsaggregater (deler ikke kanaler med resten av bygget), og behov for utfordrende tetting i forbindelse med gjennomføringer i yttervegg i et rom. På grunn av utfordringer med å holde luftinntakene tette under prøving ble også ventilasjonsrommet skilt ut fra prøvingsvolumet. Hovedventilasjonsanlegget og avtrekksvifter ble avslått. På fasadene er det store inntaksrister og på taket store avkastrister tilhørende hovedventilasjonsanlegget. Disse ble teipet for prøvingen. I underetasjene er det tillufts- og avtrekksventiler som er tilkoblet hovedventilasjonsanlegget. Disse ventilene ble teipet slik at det ikke kunne overføres luft gjennom kanalnettet mellom prøvingsvolumet og arealer utenfor. Heisen i bygget går ned et par etasjer under prøvingsvolumet og heisdører inne i bygget ble derfor teipet for at det ikke skulle kunne overføres noe luft mellom prøvingsvolumet og arealer utenfor (etasjer under). Side 5 av 15

6 Dører til arealer som ikke ble medtatt i prøvingsarealet, samt dør til underetasjene, ble tettet med tape. Samtlige vannlåser ble fylt for å forhindre at luft kunne føres gjennom rørnettet. Alle innvendige dører (foruten noen som var avstengt med lås og alarm) ble åpnet for fri luftgjennomstrømning i prøvingsvolumet. 3. Resultater 3.1 Gjennomføring og utfordringer Bygget ble ved forbefaring trykksatt med byggets ventilasjonsanlegg. Anlegget stammer fra byggets oppføring (eldre) og kan kun kjøre med en luftmengde. Ved kun å kjøre avtrekksviftene fikk man et undertrykk målt opptil 230 Pa. Dette er svært høyt i forhold til referansetrykk på 50 Pa som er ønskelig ved termografering. Det ble termografert ved dette undertrykket. Avvikene registrert ble derfor mer tydelige enn normalt, noe som i dette tilfellet var gunstig da det ikke er en særlig stor differanse mellom inne- og utetemperatur. Bygget ble ved neste befaring trykksatt ved hjelp av en Minneapolis BlowerDoor. På grunn av store luftmengder ble det oppnådd maksimalt 65 Pa undertrykk. Normalt er det ønskelig å oppnå trykkdifferanser på opptil ± 70 Pa for å oppnå best nøyaktighet, men siden dette ikke var praktisk oppnåelig ble trykkprøvingen gjennomført ved en trykkdifferanse mellom 25 og 65 Pa undertrykk. Det er tilfredsstillende iht. NS-EN Samtlige tettinger ble følgende gjennomgått og enkelte utbedret. Når testen ble gjennomført med overtrykk fikk man enda mindre trykk, opptil 45 Pa. Iht. NS-EN er det gyldig å presentere lekkasjetallet ved undertrykk alene, og det er derfor valgt å gjøre det her. På grunn av potensielle feilkilder er det valgt å avrunde resultatet. 3.2 Resultater av tetthetsprøving Iht. Norsk Standard: NS-EN Volum: 3350 m 3 Testmetode: Undertrykk Luftmengde v/50 Pa: 6016 m 3 /h Tetthetstall v/50 Pa*: Tetthetstall v/50 Pa** (avrundet): n 50 = 1,8 oms/t n 50 = 2,0 oms/t * Tetthetstallet er basert på måling kun ved undertrykk (gyldig). Normalt måles tetthetstallet også ved overtrykk og det endelige tetthetstallet beregnes som gjennomsnittet av disse to. ** På grunn av at enkelte rom er fratrukket i målingen kan endelig lekkasjetall avvike noe fra dette. Det er for eksempel kjent at det er større utettheter i ventilasjonsrommet på plan 3, noe som kan medføre et betraktelig høyere lekkasjetall. Lekkasjetallet velges derfor avrundet til 2,0 oms/t ved 50 Pa. 3.3 Resultater av termografering Generelt Det er benyttet et termograferingskamera av type FLIR T400, kalibrert i august 11. Side 6 av 15

7 Ved termografering kan man kartlegge kuldebroer, manglende isolasjon, i enkelte tilfeller fukt, samt andre avvik i konstruksjonen. Det er først ved temperaturforskjeller på minst 10 C mellom inneluft og uteluft at man effektivt avdekker temperaturdifferanser i konstruksjonen med termografering. Ved trykkforskjeller over klimaskjermen kan også luftlekkasjer påvises, og disse synes vanligvis som kalde (mørke) tunger i bildet. Luftlekkasjer mellom enheter med samme temperatur vil ikke kunne identifiseres. De aktuelle kravene til temperaturforskjell mellom ute og inne var oppfylt ved målingene Bygget ble termografert ved undertrykk laget av byggets ventilasjonsanlegg (målt opptil 230 Pa). Det skapte undertrykket er meget høyt og høyere enn det man normalt ønsker å fremprovosere ved termografering (50 Pa er referansetrykk). Avvikene blir derfor mer tydelige enn normalt, noe som i dette tilfellet er gunstig i forhold til at det ikke er en særlig stor differanse mellom inne- og utetemperatur i bygget. Kun et utvalg og de mest vesentlige funnene er medtatt i denne rapporten. Resultater Det ble ved termografering registrert flere avvik i ytterkontruksjonen, se termogrammer i vedlegg. I prioritert rekkefølge knytter avvikene seg til: Utettheter ved tversgående dragere. Det ble registrert betydelige luftlekkasjer som følge av utettheter mellom yttervegg og tversgående dragere for samtlige etasjer. Se termogrammer fra fasade vest og nord ved åpen trapp. Utettheter mellom etasjeskiller og yttervegg Det ble flere steder registrert luftlekkasjer som følge av utettheter mellom yttervegg og etasjeskiller. Enkelte steder trekker også uteluft inn i konstruksjonen og kjøler ned isolasjonen. Lokalt dårligere isolasjon rundt vindusfelt, samt enkelte steder på yttervegg. Det ble registrert kaldere felter rundt vinduer, samt avvikende kaldere felter enkelte steder på ytterveggen. Dette kan skyldes lokalt dårligere isolasjon. Søyler fungerer som større kuldebroer. Se termogrammer med kommentarer i Vedlegg Konklusjon Byggets lekkasjetall ble målt til 1,8 oms/t ved 50 Pa undertrykk. Potensielle feilkilder medfører at dette avrundes til 2,0 oms/t ved 50 Pa. Dette tallet er noe høyere enn gjeldende krav på 1,5 oms/t, og skyldes at det er betydelige utettheter i bygget. Lekkasjetallet på 2,0 oms/t er benyttet i videre energiberegninger for bygget. Termografering viser hvor avvikene er plassert på bygningskroppen. Det er betydelige utettheter mellom yttervegg og tversgående dragere, samt yttervegg og etasjeskillere. Det er trolig lokalt dårligere isolasjon rundt vindusfelt, samt enkelte steder på yttervegg. Søylene i konstruksjonen fungerer som større kuldebroer. 5. Vedlegg Termogrammer Termogram nr. 1: Side 7 av 15

8 .0 C 18.0 Hjørne mellom fasade mot vest og fasade mot nord, plan 3 Store utettheter ved tversgående dragere. Søyle i hjørne fungerer som en større kuldebro. Termogram nr. 2:.0 C 18.0 Fasade mot vest, ved åpen trapp, plan 3 Store utettheter ved tversgående dragere (tilsvarende forrige termogram). Gjelder for samtlige tilsvarende felter i etasjene under. Også større utettheter i overgang mot innervegg, samt enkelte steder mot vindusfelt. Lokalt dårligere isolering rundt vindusfelt. Side 8 av 15

9 Termogram nr. 3: 26.1 C Fasade mot vest, ved åpen trapp, plan 1-2 sett fra plan 3 Spesielle temperaturer i termogram pga. at nødlys i første etasje er en varmekilde som skaper en refleksjon i glassfelt til innervegg. Store utettheter ved tversgående dragere (tilsvarende forrige termogram). Termogram nr. 4:.1 C 18.1 Fasade mot vest, ved åpen trapp, plan 3 Store utettheter ved tversgående dragere, i overgang mot søyle, samt enkelte steder mot vindusfelt (tilsvarende tidligere termogrammer). Side 9 av 15

10 Termogram nr. 5:.0 C 18.0 Fasade mot vest, ved åpen trapp, plan 3 Samme veggfelt som foregående termogram. Store utettheter ved tversgående dragere, i overgang mot etasjeskiller, enkelte steder mot vindusfelt og enkelte steder mot søyle (tilsvarende tidligere termogrammer). Utettheter og trolig ujevn isolasjon medfører at luft trekker inn i konstruksjonen og kjøler ned veggfeltet. Termogram nr. 6:.0 C 18.1 Fasade mot øst, plan 3, kontrollrom Mindre utettheter ved overgang mellom yttervegg og vindusfelt. Kaldere felt over vindu kan skyldes lokalt dårligere isolasjon rundt vindu, eller en kuldebro av annen årsak. Side 10 av 15

11 Termogram nr. 7:.1 C 18.0 Fasade mot øst, plan 2, gammelt kontrollsenter Søyle i hjørne fungerer som en større kuldebro. Termogram nr. 8:.1 C 18.0 Fasade mot øst, plan 2, gammelt kontrollsenter Søyle i hjørne fungerer som en større kuldebro. Utettheter mellom etasjeskiller og yttervegg, samt etasjeskiller og søyle, medfører luftlekkasjer inn i rom. Side 11 av 15

12 Termogram nr. 9:.0 C 18.1 Fasade mot XX, plan X, rom? Søyle i hjørne fungerer som en større kuldebro. Litt usikker på hva vi ser her, husker du hva det kalde feltet bak vindu er? Utettheter mellom etasjeskiller og yttervegg, samt etasjeskiller og søyle, medfører mindre luftlekkasjer inn i rom. Termogram nr. 10:.0 C 17.9 Fasade mot XX, plan X, rom? Søyle i hjørne fungerer som en større kuldebro. Generelt kaldere yttervegg mot X, enn mot X. Ujevne kaldere felter på yttervegg mot X kan skyldes utettheter og at luft trekker inn i konstruksjonen og kjøler ned isolasjonen, eventuelt lokalt dårligere isolasjon. Side 12 av 15

13 Termogram nr. 11:.1 C 18.0 Fasade mot XX, plan X, rom? Ujevne kaldere felter på yttervegg mot X kan skyldes utettheter og at luft trekker inn i konstruksjonen og kjøler ned isolasjonen, eventuelt lokalt dårligere isolasjon. Jeg var ikke her: var det en søyle bak her? Termogram nr. 12:.0 C 18.0 Fasade mot XX, plan X, rom? Søyle i hjørne fungerer som en større kuldebro. Ujevne kaldere felter på yttervegg mot X kan skyldes lokalt dårligere isolasjon eller utettheter som medfører at luft trekker inn i konstruksjonen og kjøler ned isolasjonen. Side 13 av 15

14 6. Vedlegg Bilder 6.1 Bilder av tetting i forkant av befaring Side 14 av 15

15 7. Planskisser Side 15 av 15

Bygningen er definert som sykehjem (andre bygninger), med krav ikke over n50 = 1,5 luftvekslinger per time.

Bygningen er definert som sykehjem (andre bygninger), med krav ikke over n50 = 1,5 luftvekslinger per time. Faktor Entreprenør AS Rudskogen Næringspark 1890 Rakkestad Att.: Stein H. Glosli - prosjektleder Oppdragsbeskrivelse Denne rapporten gjelder - ved status råbygg. oppført i 2009, og byggemeldt som sykehjem

Detaljer

Resultat Det ble målt et gjennomsnittlig luftvekslingstall på n50 = 1,4 luftvekslinger per time.

Resultat Det ble målt et gjennomsnittlig luftvekslingstall på n50 = 1,4 luftvekslinger per time. Att.: XXX prosjektleder Oppdragsbeskrivelse Denne rapporten gjelder X barnehage Bygningen er oppført i 09, og byggemeldt som Andre bygninger etter TEK07 i følge oppdragsgiver. Trykktesting ble utført for

Detaljer

Stein Stoknes Skøyenveien 91 0375 OSLO

Stein Stoknes Skøyenveien 91 0375 OSLO Stein Stoknes Skøyenveien 91 0375 OSLO Att: Stein Stoknes Oppdragsbeskrivelse Denne rapporten gjelder Passivhus Ladeveien 20, Oslo. Tetthetstesting og termograferingen ble utført for å kontrollere om bygningen

Detaljer

- Endret bygningsfysikk hva er mulig?

- Endret bygningsfysikk hva er mulig? 1 www.sintefbok.no 2 NBEF-kurs, 1-2. november 2011 Oppgradering av bygninger-utfordringer og muligheter Etterisolering - Endret bygningsfysikk hva er mulig? Stig Geving, prof. NTNU Institutt for bygg,

Detaljer

Skifte av vinduer ga tettere hus

Skifte av vinduer ga tettere hus Sverre Holøs, Skifte av vinduer ga tettere hus 1 Disposisjon Starrmyra, en representant for rehabiliteringspotensialet Oppgraderingstiltak: vindusskifte Oppfølging og forskerspørsmål Målinger og observasjoner

Detaljer

Rapport ved. Grindhaugveien 65, Gnr.106 Bnr.618 5259 Hjellestad. 24.02.2016. Eriksen Byggkontroll AS

Rapport ved. Grindhaugveien 65, Gnr.106 Bnr.618 5259 Hjellestad. 24.02.2016. Eriksen Byggkontroll AS Rapport ved Grindhaugveien 65, Gnr.106 Bnr.618 5259 Hjellestad. 24.02.2016 Eriksen Byggkontroll AS Rapport for tetthetskontroll m/termografering ved Grindhaugveien 65, Gnr.106 Bnr.618 5259 Hjellestad.

Detaljer

Bygningsfysikk-passivhus Fuktighet. I l so asj t on og ett tthet. Tetthet K.Grimnes, 2009

Bygningsfysikk-passivhus Fuktighet. I l so asj t on og ett tthet. Tetthet K.Grimnes, 2009 Bygningsfysikk-passivhus Fuktighet. Isolasjon og tetthet. tth t Tetthet K.Grimnes, 2009 Bygningsfysikk - fukt FUKT november 09 K.Grimnes, 2009 2 Bygningsfysikk - fukt Fukt i bygg kan komme fra flere steder:

Detaljer

RAPPORT RISSEBÆRSTRAEN BARNEHAGE

RAPPORT RISSEBÆRSTRAEN BARNEHAGE Beregnet til Sandnes kommune, Eiendom Dokument Rapport type Dato 2 januar 2012 RAPPORT RISSEBÆRSTRAEN BARNEHAGE RAPPORT RISSEBÆRSTRAEN BARNE HAGE Revisjon 00 Dato 2012-01-2 Utført av Hans Ananiassen Kontrollert

Detaljer

Bruk energien mer effektiv i dine bygg Vestfold Energiforum Seminar 13.04.11

Bruk energien mer effektiv i dine bygg Vestfold Energiforum Seminar 13.04.11 Bruk energien mer effektiv i dine bygg Vestfold Energiforum Seminar 13.04.11 Hans Olav Vestlie Fagsjef Bygg Agenda Seminar Energilekkasjer misbruk av energi! Byggtermografering Trykktesting Termografering

Detaljer

Måling av lufttetthet til to eneboliger på Jektholtet - Harstad

Måling av lufttetthet til to eneboliger på Jektholtet - Harstad Oppdragsgiver SINTEF Arkitektur og Byggeteknikk Hovedkontor Avdelingskontor Forskningsveien 3b Høgskoleringen 7b Postboks 124 Blindern 7491 TRONDHEIM 0314 OSLO Telefon 22 96 55 55 Telefon 73 59 33 90 Telefaks

Detaljer

Vil du vinne i ROT-markedet?

Vil du vinne i ROT-markedet? Byggtreff Voss 11. januar 2013 Vil du vinne i ROT-markedet? Del 1: Tabber du bør unngå Del 2: Hvilke regler gjelder Anders Kirkhus 1 2 Byggforsk 250 personer Oslo/Trondheim Konsernområde i SINTEF Datterselskap:

Detaljer

Tilstandsanalyse og energiutredning for Åmundsleitet Borettslag

Tilstandsanalyse og energiutredning for Åmundsleitet Borettslag Oppdragsgiver Åmundsleitet Borettslag SINTEF Byggforsk Oslo Forskningsveien 3b, 0373 Oslo Postboks 124 Blindern, 0314 Oslo Telefon: 22 96 55 55 Telefaks: 22 69 94 38 E-post: byggforsk@sintef.no Internettadresse:

Detaljer

REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV NOTAT OPPDRAG Grindbakken skole DOKUMENTKODE 511990 RIBfy NOT 0001 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER OPPDRAGSLEDER KONTAKTPERSON SAKSBEH Trond Schult Ulriksen KOPI ANSVARLIG ENHET 1065 Oslo Energibruk

Detaljer

TERMOGRAFERINGSRAPPORT

TERMOGRAFERINGSRAPPORT TERMOGRAFERINGSRAPPORT Objektets navn og adresse : Region vest Bjørgvin fengsel. Olav Bjordalsvei 63, 5111 Breistein Værforhold : ( Utetemperatur / Sol / Skyet / Nedbør / Vind ) 4 ⁰C / Regn / Vindstille

Detaljer

Termografi og tetthetskontroll. Presentasjon 21. Mars 2011

Termografi og tetthetskontroll. Presentasjon 21. Mars 2011 Presentasjon 21. Mars 2011 Først litt om NHS og meg selv; NHS ble startet opp i 1995 Vi har spesialisert oss på det navnet tilsier, Husinspeksjoner og skadetakster Jeg har jobbet som takstmann i ca 21

Detaljer

Termografi og tetthetskontroll

Termografi og tetthetskontroll Presentasjon 3. november 2009 Først litt om NHS og meg selv; NHS ble startet opp i 1995 Vi har spesialisert oss på det navnet tilsier, Husinspeksjoner og Skadetakster Jeg har jobbet som takstmann i ca

Detaljer

Termografi som et verktøy i FDV

Termografi som et verktøy i FDV Vedlikehold av bygninger, juni. 2013 Rolf Ekholt Termografi som et verktøy i FDV Termografi kan brukes til så mangt Fuktsøk i kompakte konstruksjoner 04.06.2013 Med kompetanse for det øyet ikke ser 2 Flate

Detaljer

RAPPORT KALVEDALSVEGEN 49A ENERGITILTAK HECTOR EIENDOM AS SWECO NORGE AS ENDELIG VERSJON GEIR BRUUN. Sweco. repo002.

RAPPORT KALVEDALSVEGEN 49A ENERGITILTAK HECTOR EIENDOM AS SWECO NORGE AS ENDELIG VERSJON GEIR BRUUN. Sweco. repo002. HECTOR EIENDOM AS 630182 SWECO NORGE AS GEIR BRUUN Sweco Endringsliste VER. UTARB. AV KONTR. AV 1 GEIR BRUUN AGNAR BIRKELAND Sweco Storetveitv 98 NO 5072 Bergen, Norge Telefonnummer +47 67 128000 Faks

Detaljer

REHABILITERING OG ETTERISOLERING

REHABILITERING OG ETTERISOLERING REHABILITERING OG ETTERISOLERING Rehabilitering og etterisolering av eldre boliger Rehabilitering og etterisolering 2 Innledning Dette heftet viser eksempler på hvordan man enkelt kan rehabilitere/etterisolere

Detaljer

Tiltak mot radon i eksisterende bygninger

Tiltak mot radon i eksisterende bygninger Tiltak mot radon i eksisterende bygninger Marius Kvalvik, Siv.Ing. 1 Litt om SINTEF og SINTEF er Skandinavias største uavhengige forskningskonsern ble til i 2007 som en fusjon mellom NBI (Norges Byggforskningsinstitutt)

Detaljer

Notat MULTICONSULT. Oppdrag: Bjørndalen Panorama Dato: 27. januar 2012. Emne: Varmeisolering og tetthet Oppdr.nr.: 122982

Notat MULTICONSULT. Oppdrag: Bjørndalen Panorama Dato: 27. januar 2012. Emne: Varmeisolering og tetthet Oppdr.nr.: 122982 Notat Oppdrag: Bjørndalen Panorama Dato: 27. januar 2012 Emne: Oppdr.nr.: 122982 Til: Bjørndalen Panorama sameie Arne Chr. Knutshaug Kopi: Utarbeidet av: Trond S. Ulriksen Kontrollert av: Erik Algaard

Detaljer

Termografi Inspeksjon for. Ola Nordmann. Hammaren Sørvågen. Utført av Roald Skredlund. Rapportert av Roald Skredlund

Termografi Inspeksjon for. Ola Nordmann. Hammaren Sørvågen. Utført av Roald Skredlund. Rapportert av Roald Skredlund Hammaren 19 9234 Sørvågen Utført av Roald Skredlund Rapportert 09.01.06 av Roald Skredlund Demo.doc 1 (17) Rapport inmasjon Oppdragsgiver: Oppdrags adresse: Hammaren 19 9234 Sørvågen Kontaktperson: Ola

Detaljer

Fuktrisiko i bygg med høyisolerte konstruksjoner, lite luftlekkasjer og ballansert ventilasjon

Fuktrisiko i bygg med høyisolerte konstruksjoner, lite luftlekkasjer og ballansert ventilasjon Fuktrisiko i bygg med høyisolerte konstruksjoner, lite luftlekkasjer og ballansert ventilasjon Sivert Uvsløkk 1 Viktige mål ved bygging av hus: God inneluft Lav fuktrisiko Lavt energibehov Det oppnår vi

Detaljer

Kjøpsveileder Balansert ventilasjon i boliger. Hjelp til deg som skal kjøpe balansert ventilasjon.

Kjøpsveileder Balansert ventilasjon i boliger. Hjelp til deg som skal kjøpe balansert ventilasjon. Kjøpsveileder Balansert ventilasjon i boliger Hjelp til deg som skal kjøpe balansert ventilasjon. Balansert ventilasjon i boliger Ventilasjon er viktig og nødvendig for å sikre godt inneklima i boliger.

Detaljer

ASKO Øst kjølelager TEST AV BYGNINGENS LUFTLEKKASJE

ASKO Øst kjølelager TEST AV BYGNINGENS LUFTLEKKASJE ASKO Øst kjølelager TEST AV BYGNINGENS LUFTLEKKASJE - 08.03.2016 Innhold Sammendrag... 2 Oppdragsinformasjon... 2 Orientering om differansetrykkmetoden... 2 Omfang av test... 2 Termer og definisjoner...

Detaljer

n50 1,5 luftvekslinger per time.

n50 1,5 luftvekslinger per time. TOBB Krambugata 3 7005 Trondheim Att.: Håkon Westad Oppdragsbeskrivelse Denne rapporten gjelder leilighet 100 i, ved status ferdigbygg. Bygningen er oppført i 1963, Trykktesting og termografering ved undertrykk

Detaljer

Energitiltak: mulig skadeårsak. Sverre Holøs, Sintef Byggforsk

Energitiltak: mulig skadeårsak. Sverre Holøs, Sintef Byggforsk Energitiltak: mulig skadeårsak Nasjonalt fuktseminar 2011 Sverre Holøs, Sintef Byggforsk 1 Ja, vi må redusere energibruken 2 Forget the polar bears, can Al Gore save Santa? James Cook Energitiltak: en

Detaljer

Varmelekkasjer-termografi

Varmelekkasjer-termografi Presentasjon 10. mars 2009 Presentasjonen er delt inn i 2 deler; Hva vi ser etter ved tetthetsmålinger og byggtermografering Hva vi kan bruke termografi til som et godt verktøy ved drift / vedlikehold

Detaljer

Termografering av Skredbakka 2

Termografering av Skredbakka 2 TERMOGRAFISK UNDERSØKELSESRAPPORT Termografering av Skredbakka 2 UTARBEIDET FOR: BORETTSLAGET SKREDBAKKA Skredbakka 4048 Hafrsfjord Kontroll utført: 02.02.2011 Utendørstemperatur: 4 C Innendørstemperatur:

Detaljer

Det er i hovedsak påvist luftlekkasjer i overganger mot etasjeskillere, loft og vinduer.

Det er i hovedsak påvist luftlekkasjer i overganger mot etasjeskillere, loft og vinduer. SINTEF Byggforsk Postboks 4760 Sluppen 7465 Trondheim Att.: Anne Gunnarshaug Lien Oppdragsbeskrivelse Denne rapporten gjelder Kildeveien C, 0590 Oslo. Bygningen er oppført i 1965, og byggemeldt som Småhus

Detaljer

Varmelekkasjer-termografi

Varmelekkasjer-termografi Vedlikeholdplanlegging 10 11. november 2008 Foredraget er delt inn i 2 deler; Hva vi ser etter ved byggtermografering Hvilke prioriteringer som må til i tiden som kommer, både på nybygg og i forbindelse

Detaljer

RAPPORT Tittel: Radon ved Marikollen barnehage

RAPPORT Tittel: Radon ved Marikollen barnehage RAPPORT Tittel: Radon ved Marikollen barnehage oppfølgende målinger Oppdragsgiver: Kongsvinger kommune, Bygg og eiendom Schüsslers vei 4, 2211 Kongsvinger Oppdragsgivers kontaktperson: Jørn Glomnes Forfatter:

Detaljer

SLIK FÅR DU GODT INNEKLIMA ETTER OPPUSSING DEL 3: ETTERMONTERING AV VENTILASJON I SMÅHUS

SLIK FÅR DU GODT INNEKLIMA ETTER OPPUSSING DEL 3: ETTERMONTERING AV VENTILASJON I SMÅHUS SLIK FÅR DU GODT INNEKLIMA ETTER OPPUSSING DEL 3: ETTERMONTERING AV VENTILASJON I SMÅHUS Hvorfor skal et hus ha ventilasjon Prosessen der luft byttes ut Mindre fukt CO2 Lukt Illustrasjon: Flexit 2 23.11.2017

Detaljer

n50 1,5 luftvekslinger per time.

n50 1,5 luftvekslinger per time. TOBB Krambugata 3 7005 Trondheim Att.: Håkon Westad Oppdragsbeskrivelse Denne rapporten gjelder leilighet 65 i Tors vei 13A, ved status ferdigbygg. Bygningen er oppført i 1963, Trykktesting og termografering

Detaljer

Termografering av Skredbakka 17

Termografering av Skredbakka 17 TERMOGRAFISK UNDERSØKELSESRAPPORT Termografering av Skredbakka 17 UTARBEIDET FOR: BORETTSLAGET SKREDBAKKA Skredbakka 4048 Hafrsfjord Kontroll utført: 02.02.2011 Utendørstemperatur: 4 C Innendørstemperatur:

Detaljer

Lufttetthetens betydning i energireglene

Lufttetthetens betydning i energireglene NIVERSITETET PÅ ÅS Lufttetthetens betydning i energireglene tormod.aurlien@nmbu.no Synkronisering-seminar på Treteknisk 29. april 15 Tette trehus, status Er trehus vanskeligere å få tett? Nei, krav om

Detaljer

Norsk Innemiljøorganisasjon. Fagmøte 08.02.2012. Får vi nok frisk luft i boligene våre?

Norsk Innemiljøorganisasjon. Fagmøte 08.02.2012. Får vi nok frisk luft i boligene våre? Norsk Innemiljøorganisasjon Fagmøte 08.02.2012 Får vi nok frisk luft i boligene våre? v/ Siv.ing. Kjell Ivar Moe Multiconsult AS Tema Hva er ideelle luftmengder i boliger? Utfordringer for bruker Sentralt

Detaljer

Kjøpsveileder Oppgradering av bygningskroppen. Hjelp til deg som skal oppgradere bygningskroppen.

Kjøpsveileder Oppgradering av bygningskroppen. Hjelp til deg som skal oppgradere bygningskroppen. Kjøpsveileder Oppgradering av bygningskroppen Hjelp til deg som skal oppgradere bygningskroppen. Start oppgradering med en Energirådgiver Første steg i en energioppgradering er å gjøre en vurdering av

Detaljer

boligen er lite energieffektiv. En bolig bygget etter Energimerket angir boligens energistandard.

boligen er lite energieffektiv. En bolig bygget etter Energimerket angir boligens energistandard. Adresse Grindhaugvegen 65 Postnr 5259 Sted Andels- /leilighetsnr. HJELLESTAD / Gnr. 106 Bnr. 618 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 139542835 Bolignr. H0101 Merkenr. Dato Eier Innmeldt av Energimerket angir

Detaljer

Termografering av Skredbakka 14

Termografering av Skredbakka 14 TERMOGRAFISK UNDERSØKELSESRAPPORT Termografering av Skredbakka 14 UTARBEIDET FOR: BORETTSLAGET SKREDBAKKA Skredbakka 4048 Hafrsfjord Kontroll utført: 02.02.2011 Utendørstemperatur: 4 C Innendørstemperatur:

Detaljer

Vedlegg 3 - Teknisk/økonomisk vurdering av Landås skole

Vedlegg 3 - Teknisk/økonomisk vurdering av Landås skole Etter å ha vært på to befaringer er det vår klare oppfatning at Landås skole ikke er av bedre kvalitet enn Fridalen. Den bærer tydelig preg av manglende vedlikehold gjennom 47 år. Generell oppussing av

Detaljer

Nordlåna Røstad målinger og dokumentasjon

Nordlåna Røstad målinger og dokumentasjon Nordlåna Røstad målinger og dokumentasjon Hans Martin Mathisen Avdeling Energiprosesser 2004-12-03 1 Kontorbygg med hybrid ventilasjon som case 2 Ventilasjon, prinsipp Tilluftskasse med perforert front.

Detaljer

Norconsult har utført foreløpige energiberegninger for Persveien 28 og 26 for å:

Norconsult har utført foreløpige energiberegninger for Persveien 28 og 26 for å: Til: Fra: Oslo Byggeadministrasjon AS v/egil Naumann Norconsult AS v/filip Adrian Sørensen Dato: 2012-11-06 Persveien 26 og 28 - Energiberegninger Bakgrunn Norconsult har utført foreløpige energiberegninger

Detaljer

SLIK FÅR DU GODT INNEKLIMA ETTER OPPUSSING DEL 3: ETTERMONTERING AV VENTILASJON I SMÅHUS

SLIK FÅR DU GODT INNEKLIMA ETTER OPPUSSING DEL 3: ETTERMONTERING AV VENTILASJON I SMÅHUS SLIK FÅR DU GODT INNEKLIMA ETTER OPPUSSING DEL 3: ETTERMONTERING AV VENTILASJON I SMÅHUS Ventilasjon er ingen ny oppfinnelse Hus har sin egen lukt Forventninger til luftkvalitet St. George s Hall 1854.

Detaljer

Flexit boligventilasjon

Flexit boligventilasjon Flexit boligventilasjon Nå får du opp til 20 000 kr i tilskudd fra Enova for ettermontering av balansert ventilasjon! A FOR ET SUNT INNEMILJØ Hvorfor ventilere? Du er sikkert nøye med hva barna spiser,

Detaljer

Lekkasjetest og termografisk kontroll av enebolig.

Lekkasjetest og termografisk kontroll av enebolig. www.miljøprofitt.no post@miljoprofitt.no org.nr. 998 052 769 tlf. 90813129 Lekkasjetest og termografisk kontroll av enebolig. Oppdragsgiver: Silje og Stian Sandheim Rønning. Adresse: Eikhaug 26. 3729 Skien.

Detaljer

Finnes i tre formater papir, CD og web. SINTEF Byggforsk

Finnes i tre formater papir, CD og web. SINTEF Byggforsk Kunnskapssystemer Teknisk vinteruke 2007: NYE ENERGIKRAV TIL BYGNINGER Byggdetaljer som oppfyller energikravene - Britt Galaasen Brevik, programleder Byggforskserien - Ole Mangor-Jensen Leder Kunnskapssystemer

Detaljer

RAPPORT LEKKASJEMÅLING

RAPPORT LEKKASJEMÅLING RAPPORT LEKKASJEMÅLING Oppdragsgiver: Arendal Eiendom KF Oppdragsadresse: Birkenlund Barnehage, Arendal Oppdrag: Dokumentere bygningens lekkasjetall Testdato: 09.10.12 Til stede: Rambøll v/jørn Samuelsen

Detaljer

Forord - 1 - Ås, mai 2011

Forord - 1 - Ås, mai 2011 Utfordringer ved høye luftlekkasjer i bygg Challenges related to excessive air leaks in buildings Kristian Prøis Rusten og Svein Atle Wilhelmsen Institutt for matematiske realfag og teknologi Masteroppgave

Detaljer

Årstad VGS Rehabilitering for inneklima og energibruk

Årstad VGS Rehabilitering for inneklima og energibruk Årstad VGS Rehabilitering for inneklima og energibruk Årstad VGS Opprinnelig 2 skoler (Bergen Yrkesskole og Krohnsminde VGS) i 3 separate skolebygg, slått sammen til en skole Skal bygges sammen til en

Detaljer

Energibruk TEK 8-2. TEK Helse og miljø - Energibruk 1

Energibruk TEK 8-2. TEK Helse og miljø - Energibruk 1 Energibruk TEK 8-2 Byggverk med installasjoner skal utføres slik at det fremmer lavt energi- og effektbehov som ikke overskrider de rammer som er satt i dette kapittel. Energibruk og effektbehov skal være

Detaljer

Energieffektivitet med åpent soveromsvindu i passivhus. Vegard Heide, Husbanken region Midt-Norge vegard.heide@husbanken.no

Energieffektivitet med åpent soveromsvindu i passivhus. Vegard Heide, Husbanken region Midt-Norge vegard.heide@husbanken.no Energieffektivitet med åpent soveromsvindu i passivhus Vegard Heide, Husbanken region Midt-Norge vegard.heide@husbanken.no Bakgrunn Mange liker å ha soveromsvinduet åpent om natta: opplevelse av kjølig,

Detaljer

Energieffektive bygninger og inneklima Hva går godt og hva går galt?

Energieffektive bygninger og inneklima Hva går godt og hva går galt? Energieffektive bygninger og inneklima Hva går godt og hva går galt? Johan Mattsson Fagsjef, Dr. philos. www.mycoteam.no Det er mye som går bra! Energieffektivisering Lydisolering Fravær av kuldetrekk

Detaljer

Protokoll i sak 773/2014. for. Boligtvistnemnda 16.12.14. Krav om utbedringer etter utførte termografimålinger ------------------------------------

Protokoll i sak 773/2014. for. Boligtvistnemnda 16.12.14. Krav om utbedringer etter utførte termografimålinger ------------------------------------ Protokoll i sak 773/2014 for Boligtvistnemnda 16.12.14 Saken gjelder: Krav om utbedringer etter utførte termografimålinger ------------------------------------ 1. Sakens faktiske sider Partene inngår 16.

Detaljer

Protokoll i sak 614/2011. for. Boligtvistnemnda 24.04.12

Protokoll i sak 614/2011. for. Boligtvistnemnda 24.04.12 Protokoll i sak 614/2011 for Boligtvistnemnda 24.04.12 Saken gjelder: Klage på lekkasje/fuktighet i/på vinduer. Reklamasjon på fuktskade forårsaket av feilaktig montert ventilasjonskanal, samt lekkasje

Detaljer

Fuktkontroll i lavenergi- og passivhus

Fuktkontroll i lavenergi- og passivhus Fuktkontroll i lavenergi- og passivhus Arkitekt Michael Klinski SINTEF Byggforsk Hva er et passivhus? Tysk definisjon: Tysk definisjon: Komfortabelt inneklima kan oppnås uten spesielt oppvarmingssystem

Detaljer

Er lufttette hus farlige for helsen?

Er lufttette hus farlige for helsen? Er lufttette hus farlige for helsen? BYGNINGSFYSIKK OG INNEKLIMA I PASSIVHUS-BOLIGER Erik Algaard RIF-godkjent rådgiver i bygningsfysikk Hva skiller passivhus fra andre nye hus som tilfredsstiller teknisk

Detaljer

boligen er lite energieffektiv. En bolig bygget etter Energimerket angir boligens energistandard.

boligen er lite energieffektiv. En bolig bygget etter Energimerket angir boligens energistandard. Adresse Kildeveien 20 C Postnr 0590 Sted Andels- /leilighetsnr. OSLO / Gnr. 86 Bnr. 597 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 80216173 Bolignr. H0101 Merkenr. Dato Eier Innmeldt av Energimerket angir boligens

Detaljer

For å kunne tilfredsstille energikrav, vil bygningsmassen gjennomgå flere tiltak, både bygningsmessige og tekniske.

For å kunne tilfredsstille energikrav, vil bygningsmassen gjennomgå flere tiltak, både bygningsmessige og tekniske. 1. Energivurdering av FG - bygget I tidligere utsendt «Notat 8 Konsekvens av energikrav til grønne bydeler» er det blitt utført simuleringer som viser at næringsdelen vil oppnå energiklasse C og boligdelen

Detaljer

Nye energikrav til yrkesbygg Dokumentasjon iht. NS3031 Beregningsverktøy SIMIEN

Nye energikrav til yrkesbygg Dokumentasjon iht. NS3031 Beregningsverktøy SIMIEN Nye energikrav til yrkesbygg Dokumentasjon iht. NS3031 Beregningsverktøy SIMIEN 16.april 2009, Nito, Oslo Catherine Grini SINTEF Byggforsk 1 NS 3031 - Forord Standardens kompleksitet og omfang tilsier

Detaljer

SBF BY A07005 RAPPORT. Nye energikrav; muligheter for glassgårder og glassfasader. Marit Thyholt Bjørn Strandholmen. www.sintef.no.

SBF BY A07005 RAPPORT. Nye energikrav; muligheter for glassgårder og glassfasader. Marit Thyholt Bjørn Strandholmen. www.sintef.no. SBF BY A07005 RAPPORT Nye energikrav; muligheter for glassgårder og glassfasader Marit Thyholt Bjørn Strandholmen www.sintef.no SINTEF Byggforsk Mars 2007 TITTEL SINTEF RAPPORT SINTEF Byggforsk Arkitektur

Detaljer

Ombygging til moderne bruk Bygningsfysikk. Pål Kjetil Eian, Norconsult AS

Ombygging til moderne bruk Bygningsfysikk. Pål Kjetil Eian, Norconsult AS Ombygging til moderne bruk Bygningsfysikk Pål Kjetil Eian, Norconsult AS 1 Hva er bygningsfysikk? Kunnskapen om de fysiske prosessene knyttet til varme-, luft- og fukttransport i en bygning (fysikkens

Detaljer

Prinsipper for termografiske målinger Appendix til Oslo Termografi, fase I og II

Prinsipper for termografiske målinger Appendix til Oslo Termografi, fase I og II Prinsipper for termografiske målinger Appendix til Oslo Termografi, fase I og II Område ved Ullevål sykehus Oslo: Postboks 54, 1454 Fagerstrand, 66 91 69 49, oslo@termografi.no Side 2 av 8 Oppdragsgiver

Detaljer

Rapport. Bakgrunn. Metode og utstyr. Forutsetninger. Skanska Teknikk. - Miljøavdelingen

Rapport. Bakgrunn. Metode og utstyr. Forutsetninger. Skanska Teknikk. - Miljøavdelingen Skanska Teknikk - Miljøavdelingen 1/12 Rapport Prosjekt : Veitvet Skole og Flerbrukshall Tema: Energistrategi Rådgiver, Miljøriktig Bygging Niels Lassen Kontrollert av: Henning Fjeldheim Prosjektkontakt

Detaljer

Mulighetsstudie Nylund skole - loft

Mulighetsstudie Nylund skole - loft Stavanger Kommune Mulighetsstudie Nylund skole - loft Tilstandskontroll inkl. vurdering av mulig bruksendring 2015-08-18 J01 2015-08-18 For bruk RSt Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent

Detaljer

BESIKTIGELSERAPPORT LYNGVEIEN Helge Aasli HSH Entreprenør

BESIKTIGELSERAPPORT LYNGVEIEN Helge Aasli HSH Entreprenør RAPPORT : STED : DATO : UTARBEIDET AV: BESIKTIGELSERAPPORT LYNGVEIEN 4 25.2.15 Helge Aasli HSH Entreprenør HSH Entreprenør AS Markens gate 42 4612 KRISTIANSAND-S T: 38 10 58 00 F: 38 10 58 01 Pkt. 1.0

Detaljer

Klimaskall og energitekniske løsninger i svømmehaller

Klimaskall og energitekniske løsninger i svømmehaller Klimaskall og energitekniske løsninger i svømmehaller Foredrag ved Svømmehallskompetanse 2010 Pål Kjetil Eian, Norconsult AS Pål Kjetil Eian Seksjonsleder Inneklima og bygningsfysikk, Norconsult AS i Sandvika

Detaljer

Monika Zandecka Ulimoen /5

Monika Zandecka Ulimoen /5 TITTEL Energiberegning Fjellbovegen barnehage REINERTSEN AS Divisjon Engineering Besøksadresse: Lilleakerveien 8, Oslo Postadresse: Postboks 18, 0216 Oslo Tlf: 81 52 10 00 Foretaksregisteret: NO 976 810

Detaljer

Fukt i hus hva bør undersøkes og hva bør gjøres

Fukt i hus hva bør undersøkes og hva bør gjøres Undersøkelse av fuktskader Temadag 13. mars 2013 Arbeidsmedisinsk avdeling Fukt i hus hva bør undersøkes og hva bør gjøres Jonas Holme En forutsetning for en vellykket utbedring av fuktskade er at årsaken

Detaljer

Flexit TM 250. - tetthetsmåler for bolig. Bruksanvisning og funksjonsbeskrivelse FOR ET SUNT INNEMILJØ

Flexit TM 250. - tetthetsmåler for bolig. Bruksanvisning og funksjonsbeskrivelse FOR ET SUNT INNEMILJØ Flexit TM 250 - tetthetsmåler for bolig Bruksanvisning og funksjonsbeskrivelse FOR ET SUNT INNEMILJØ 2 Flexit TM 250 1. Bruksområde Flexit TM 250 er beregnet for å måle tetthet i boliger under oppføring

Detaljer

ENERGITILTAK KONTROLL OG DOKUMENTASJON AV BYGNINGERS ENERGIEFFEKTIVITET I HENHOLD TIL TEK 10 GNR.:227, BNR.: 350 SEILDUKSGATA 27 FORELØPIG BEREGNING

ENERGITILTAK KONTROLL OG DOKUMENTASJON AV BYGNINGERS ENERGIEFFEKTIVITET I HENHOLD TIL TEK 10 GNR.:227, BNR.: 350 SEILDUKSGATA 27 FORELØPIG BEREGNING ENERGITILTAK KONTROLL OG DOKUMENTASJON AV BYGNINGERS ENERGIEFFEKTIVITET I HENHOLD TIL TEK 10 GNR.:227, BNR.: 350 SEILDUKSGATA 27 FORELØPIG BEREGNING 19.11.14 Energitiltak Kontroll og dokumentasjon av bygningers

Detaljer

NYE KRAV TIL BRANNISOLERING AV VENTILASJONSSYSTEMER

NYE KRAV TIL BRANNISOLERING AV VENTILASJONSSYSTEMER NYE KRAV TIL BRANNISOLERING AV VENTILASJONSSYSTEMER 1 Innhold - HVORFOR? - GAMMELT OG NYTT - OVERGANGEN - NY PROSJEKTERING - VENTILASJON I DRIFT UNDER BRANN - PRAKTISK LØSNING FRA GLAVA 2 Hvorfor skjer

Detaljer

Energieffektive bygninger og inneklima Hva går godt og hva går galt?

Energieffektive bygninger og inneklima Hva går godt og hva går galt? Energieffektive bygninger og inneklima Hva går godt og hva går galt? Fagsjef Johan Mattsson www.mycoteam.no Det er mye som går bra! Energieffektivisering Lydisolering Fravær av kuldetrekk 07.09.2016 2

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov a Romoppvarming 28330 kwh 52,5 kwh/m² b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 753 kwh 2,8 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 542 kwh 0,0 kwh/m² 3a Vifter

Detaljer

Miljøhuset GK. Et av norges mest energieffektive kontorbygg - erfaring etter et års drift. «30 000 passivhus i 2016?» Sintef, 12 november 2013

Miljøhuset GK. Et av norges mest energieffektive kontorbygg - erfaring etter et års drift. «30 000 passivhus i 2016?» Sintef, 12 november 2013 Miljøhuset GK Et av norges mest energieffektive kontorbygg - erfaring etter et års drift «30 000 passivhus i 2016?» Sintef, 12 november 2013 Espen Aronsen, fagsjef GK Norge AS 09.10.2013 TL Agenda Bakgrunn,

Detaljer

Er lavenergiboliger og barnehager mulig i Norge?

Er lavenergiboliger og barnehager mulig i Norge? Er lavenergiboliger og barnehager mulig i Norge? Ny energimerkeordning og EUs energidirektiv Dr.ing. og byggmester Tor Helge Dokka SINTEF Arkitektur og byggteknikk 1 Konklusjoner Er lavenergiboliger og

Detaljer

God kveld! Beboermøte Åmundsleitets borettslag 01.februar 2010. Catherine Grini, SINTEF Byggforsk. SINTEF Byggforsk

God kveld! Beboermøte Åmundsleitets borettslag 01.februar 2010. Catherine Grini, SINTEF Byggforsk. SINTEF Byggforsk God kveld! Beboermøte Åmundsleitets borettslag 01.februar 2010 Catherine Grini, 1 Forord Det finnes ikke dårlig vær, det finnes bare dårlig klær. Gjelder også i Bergen? Gjelder også for hus? 2 Tilstandsanalyse

Detaljer

1 Torshov Kvartal 3 B/L

1 Torshov Kvartal 3 B/L 1 Torshov Kvartal 3 B/L Protokoll fra ordinær generalforsamling i Torshov Kvartal 3 B/L ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Detaljer

Tiltak mot radon ved Austmarka barne- og ungdomsskole. Odd Magne Solheim

Tiltak mot radon ved Austmarka barne- og ungdomsskole. Odd Magne Solheim RAPPORT Tittel: Oppdragsgiver: Tiltak mot radon ved Austmarka barne- og ungdomsskole Kongsvinger kommune, Bygg og eiendom Schüsslers vei 4, 2211 Kongsvinger Oppdragsgivers kontaktperson: Jørn Glomnes Forfatter:

Detaljer

Boligtype: Enebolig Gnr/Bnr/Snr: 203/94 ID: Dato: Versjon: 1 Side: 1 av 3

Boligtype: Enebolig Gnr/Bnr/Snr: 203/94 ID: Dato: Versjon: 1 Side: 1 av 3 Husadresse: Langarinden 120 Boligtype: Enebolig Gnr/Bnr/Snr: 203/94 ID: 9493980 Dato: 2012-05-15 Versjon: 1 Side: 1 av 3 Eier: Atle Vetås Tiltak fasade: Tiltak uteplass: Balansert ventilasjon: Merknad:

Detaljer

Protokoll i sak 700/2013. for. Boligtvistnemnda 05.11.13. Manglende levering av ekstra vindtett duk ------------------------------------

Protokoll i sak 700/2013. for. Boligtvistnemnda 05.11.13. Manglende levering av ekstra vindtett duk ------------------------------------ Protokoll i sak 700/2013 for Boligtvistnemnda 05.11.13 Saken gjelder: Manglende levering av ekstra vindtett duk ------------------------------------ 1. Sakens faktiske sider Forbrukeren får 3. mars 2010

Detaljer

Det anbefales å foreta en utbedring rundt vinduer og tilslutninger mellom Snapp panel og beslag. Utg. Dato Tekst Ant.sider Utarb.av Kontr.av Godkj.

Det anbefales å foreta en utbedring rundt vinduer og tilslutninger mellom Snapp panel og beslag. Utg. Dato Tekst Ant.sider Utarb.av Kontr.av Godkj. Rapport Oppdrag: PUNKTVEIEN 1 Emne: Rapport: Oppdragsgiver: TILSTANDSRAPPORT PUNKTVEIEN BORETTSLAG Dato: 25.august 2003 Oppdrag / Rapportnr. 410 007 / 01 Tilgjengelighet Begrenset Utarbeidet av: Leif H.

Detaljer

Geir Jensen COWI. Midt-Norsk Forum for Brannsikkerhet 6 Juni 2012 BVN Veileder for brannsikker ventilering. Trondheim 7991 km

Geir Jensen COWI. Midt-Norsk Forum for Brannsikkerhet 6 Juni 2012 BVN Veileder for brannsikker ventilering. Trondheim 7991 km BVN Veileder for brannsikker ventilering Trondheim 7991 km Geir Jensen COWI 1 BV Nett (BVN) Veileder for brannsikker ventilering Utarbeidet av brann og ventilasjonsmiljøene i et bredt nettverk. Finansielt

Detaljer

NOTAT: ENERGIBEREGNING IHT. TEK 10 OG ENERGIMERKE FOR EKSISTERENDE LMS-BYGNING I SANDEFJORD

NOTAT: ENERGIBEREGNING IHT. TEK 10 OG ENERGIMERKE FOR EKSISTERENDE LMS-BYGNING I SANDEFJORD NOTAT: ENERGIBEREGNING IHT. TEK 10 OG ENERGIMERKE FOR EKSISTERENDE LMS-BYGNING I SANDEFJORD Forutsetninger - Bygningskategori: Sykehjem - Energiforsyning: Fjernvarme(dekker 100 % av all oppvarming) og

Detaljer

Inneklimafaktorer. -er lufthastigheten i ventilasjonskanalen for stor?

Inneklimafaktorer. -er lufthastigheten i ventilasjonskanalen for stor? Yrkeshygieniker ved SAGA BHT får innspill om symptomer/plager som ansatte har i innemiljøet. Dette gir grunnlag for hva man bør kartlegge i lokalene, og videre hvilke tiltak som kan vurderes. Listen nedenfor

Detaljer

Moltemyrmodellen - 70 talls-hus mot passivhusstandard. Av Audun Hammerseth, Jo Hylje Rasmussen, Kristian Matre og Bjørn Linde Pedersen

Moltemyrmodellen - 70 talls-hus mot passivhusstandard. Av Audun Hammerseth, Jo Hylje Rasmussen, Kristian Matre og Bjørn Linde Pedersen Moltemyrmodellen - 70 talls-hus mot passivhusstandard Av Audun Hammerseth, Jo Hylje Rasmussen, Kristian Matre og Bjørn Linde Pedersen Vår oppgave: - Fra 70-talls hus mot passivhus standard Utføre tilstandsanalyse

Detaljer

Trebjelkelag mot kaldt loft

Trebjelkelag mot kaldt loft - TB-02 Trebjelkelag mot kaldt loft Trebjelkelag mot kaldt loft u/ isolering og dampsperre Etterisolering på overside Generelt Dette arbeidet utføres på loft, og forutsetter god atkomst for personer og

Detaljer

Gamle hus representerer store ressurser

Gamle hus representerer store ressurser Gamle hus representerer store ressurser Hvordan gjennomføre gode klimatiltak og samtidig ta vare på de kulturhistoriske verdiene? Marte Boro, Seniorrådgiver Riksantikvaren v/ Annika Haugen Enøk for å redusere

Detaljer

SIMIEN Resultater vintersimulering

SIMIEN Resultater vintersimulering Sammendrag av nøkkelverdier for Barnehage Ny del Tidspunkt Min. innelufttemperatur 9,0 C 00:45 Min. operativ temperatur 9,4 C 07:00 Maks. CO konsentrasjon 48 PPM :00 Maksimal effekt varmebatterier: 5,7

Detaljer

Statens vegvesen Region midt

Statens vegvesen Region midt MULTICONSULT Rapport Oppdrag: Emne: Rapport: Oppdragsgiver: Halsa kai Støyberegninger 415387-RIA-RAP-001 Dato: 22. juni 2012 Oppdrag / Rapportnr. 415387 / 001 Tilgjengelighet Begrenset Utarbeidet av: Vidar

Detaljer

Forretnings ide: Total tekniske entrepriser i en kontrakt via integrasjon elektro, rør og ventilasjon.

Forretnings ide: Total tekniske entrepriser i en kontrakt via integrasjon elektro, rør og ventilasjon. Forretnings ide: Total tekniske entrepriser i en kontrakt via integrasjon elektro, rør og ventilasjon. TEVAS 2011 Ansatte: 7 ansatte per i dag Sivilingeniør og ingeniører Adm. personell Fagområder: Sanitæranlegg

Detaljer

ENERGIBEREGNINGER FERRY SMITS, M.SC. MRIF

ENERGIBEREGNINGER FERRY SMITS, M.SC. MRIF ENERGIBEREGNINGER FERRY SMITS, M.SC. MRIF Ill.: TOBB Nye Boliger ENERGIBEREGNINGER PRAKTISKE EKSEMPLER Metoder Seksjoner, soning og bygningskategorier Arealberegninger Oppbygging energiberegning i simien

Detaljer

LUNOS boligventilasjon med varmegjenvinning. Innovativt system for nybygg og rehabilitering. e² + e go

LUNOS boligventilasjon med varmegjenvinning. Innovativt system for nybygg og rehabilitering. e² + e go LUNOS boligventilasjon med varmegjenvinning Innovativt system for nybygg og rehabilitering e² + e go Boligventilasjon med og e go i desentralt system varmegjenvinning 2 3 Prinsipp og System Ventilasjon

Detaljer

MONTERINGSANVISNING HUNTON UNDERTAK

MONTERINGSANVISNING HUNTON UNDERTAK MONTERINGSANVISNING HUNTON UNDERTAK 18 / 25 UTNO - 06/16 TG 2190 HUNTON UNDERTAK TM Oppbevaring/lagring Hunton Undertak TM skal lagres tørt og være tørre ved montering. Før montering bør platene evt. kondisjoneres

Detaljer

Bygningsmessig oppgradering uten tap av kulturhistorisk eller teknisk verdi

Bygningsmessig oppgradering uten tap av kulturhistorisk eller teknisk verdi Bygningsmessig oppgradering uten tap av kulturhistorisk eller teknisk verdi Seminar 9. mars 2016. Brygger og andre kaldhus. Ellen M Devold, Høyer Finseth as Punkter for å lykkes Utgangspunkt hva har vi?

Detaljer

Forenklet og kostnadseffektiv vannbåren varme skreddersydd til passivhus-leiligheter

Forenklet og kostnadseffektiv vannbåren varme skreddersydd til passivhus-leiligheter Forenklet og kostnadseffektiv vannbåren varme skreddersydd til passivhus-leiligheter Tor Helge Dokka, SINTEF Byggforsk, 7465 Trondheim, Norge Leif Amdahl, Norsk VVS forening, Postboks 2843 Tøyen, 0608

Detaljer

Myhrerenga borettslag. passivhus- konseptet. VVS-dagene 2010. Lillestrøm, 21. oktober 2010. Michael Klinski, Tor Helge Dokka.

Myhrerenga borettslag. passivhus- konseptet. VVS-dagene 2010. Lillestrøm, 21. oktober 2010. Michael Klinski, Tor Helge Dokka. VVS-dagene 2010 Lillestrøm, 21. oktober 2010 Michael Klinski, Tor Helge Dokka SINTEF Byggforsk Myhrerenga borettslag rehabiliterer etter passivhus- konseptet t SINTEF Byggforsk 1 Energi i boliger i Norge

Detaljer

Luftlekkasjetest -Differansetrykkmetoden

Luftlekkasjetest -Differansetrykkmetoden Luftlekkasjetest -Differansetrykkmetoden I samsvar med European Norm EN13829 European Union Byggets adresse: Mågerølia 24, 3145 Tjøme Kunde: Ola Borud Operatør: Marius Vedvik Test dato: 2015-11-16 Filnavn:

Detaljer

Sikring mot radon i nybygg

Sikring mot radon i nybygg Sikring mot radon i nybygg Bransjetreff 01.02.2017, Norsk Radonforening Marius Kvalvik, Siv.Ing/Forsker SINTEF Byggforsk SINTEF Byggforsk 1 Litt om SINTEF og SINTEF Byggforsk SINTEF er et av Skandinavias

Detaljer

Oppgradering til passivhusstandard bygningsfysikk. Ingrid Hole, Norconsult AS

Oppgradering til passivhusstandard bygningsfysikk. Ingrid Hole, Norconsult AS Oppgradering til passivhusstandard bygningsfysikk g y Ingrid Hole, Norconsult AS Eksempel energibudsjett (TEK) Netto energibehov: Energipost gp Boligblokk Kontorbygg Romoppvarming 37,5 27,9 Ventilasjonsvarme

Detaljer