VEGTRAFIKKSENTRALEN I OSLO

Transkript

1 STATENS VEGVESEN VEGTRAFIKKSENTRALEN I OSLO Offentlig kontorbygg OMBYGGING/RENOVERING Totalentreprise Oslo Side 1 av 15

2 R a p p o r t T e r m o g r a f e r i n g o g t e t t h e t s p r ø v i n g Oppdrag: Emne: Oppdragsgiver: Akershusstranda 57 - Veitrafikksentralen Tetthetsprøving og termografering Statens vegvesen Dato: Oppdrag / Rapportnr / 1 Tilgjengelighet Begrenset Utarbeidet av: Linn Dalaker / Anders-Johan Almås Fag/Fagområde: Termografering Kontrollert av: Anders-Johan Almås Ansvarlig enhet: Energibruk og bygningsfysikk Godkjent av: Lars Henning Engblad Emneord: Termografering, tetthet Byggets lekkasjetall ble målt til 1,8 oms/t ved 50 Pa undertrykk. Potensielle feilkilder medfører at dette avrundes til 2,0 oms/t ved 50 Pa. Dette tallet er noe høyere enn gjeldende krav på 1,5 oms/t, og skyldes at det er betydelige utettheter i bygget. Lekkasjetallet på 2,0 oms/t er benyttet i videre energiberegninger for bygget. Termografering viser hvor avvikene er plassert på bygningskroppen. Det er betydelige utettheter mellom yttervegg og tversgående dragere, samt yttervegg og etasjeskillere. Det er trolig lokalt dårligere isolasjon rundt vindusfelt, samt enkelte steder på yttervegg. Søylene i konstruksjonen fungerer som større kuldebroer Tetthetsprøving og termografering LD/AJA AJA LHE Utg. Dato Tekst Ant.sider Utarb.av Kontr.av Godkj.av Side 2 av 15

3 Innhold 1. Generell informasjon Bakgrunn Krav til tetthet Bygningsinformasjon Værforhold ved befaring Tetthetsprøving Generelt om metode og utstyr Forarbeid Resultater Gjennomføring og utfordringer Resultater av tetthetsprøving Resultater av termografering Konklusjon Vedlegg Termogrammer Vedlegg Bilder Bilder av tetting i forkant av befaring Planskisser Side 3 av 15

4 1. Generell informasjon 1.1 Bakgrunn Kontorbygget Veitrafikksentralen med adresse Akershusstranda 57, Oslo, er forestående en rehabilitering. I forbindelse med bygningsfysiske vurderinger og energimerking er bygget termografert og tetthetsprøvd. Oppdraget ble bestilt av Statens vegvesen i april 12. Forbefaring for termografering ved undertrykk påsatt av byggets ventilasjonsanlegg, samt avklaring av aktuelle tettetiltak ble gjennomført Tetthetsprøving ble gjennomført Krav til tetthet Gjeldende krav til tetthet er n 50 1,5 luftskifter per time ved 50 Pa trykkdifferanse over klimaskjermen. Akershusstranda 57 ble oppført i 1989, trolig fra etter byggeforskrift 1985 eller 1987, og følger samme krav til tetthet. I denne prøvingen er ikke kravet til tetthet viktig, men byggets lekkasjetall. Dette som grunnlag for videre vurderinger og beregninger i forbindelse med energibruk. 1.3 Bygningsinformasjon Adresse: Type: Akershusstranda 57, 0150 Oslo Kontorbygg Areal*: Ca m 2 Volum: 3350 m 3 Byggeår: 1989 Siste rehabilitering: - Type ventilasjon: Balansert ventilasjon. *Areal gjelder plan 1-3 fratrukket arealer til elektrotekniske rom, heisrom, sjakter, trapp til kjeller, ventilasjonsrom etc. 1.4 Værforhold ved befaring Værtype: Overskyet, regn Vind: Svak vind (1,8-3,m/s) Innetemperatur: 23 C Utetemperatur: 12 C Befaringstidspunkt: 16:00-23:00 Side 4 av 15

5 2. Tetthetsprøving 2.1 Generelt om metode og utstyr Det ble utført tetthetsprøving ved hjelp av en ventilatordør av type Minneapolis BlowerDoor, se figur nedenfor. Utstyret består av en ramme med lufttett duk som spennes opp i dør- eller vindusåpning. En vifte med tilhørende trykksensorer og styringssystem monteres i rammen, og utstyret kobles opp mot PC. Resultatet ved 50 Pa trykkdifferanse beregnes ut ifra en serie prøver ved ulike trykkforskjeller. Utstyret er spesielt utviklet for trykkprøving av bygninger etter NS-EN 13829, og prosedyren er helautomatisert. Metoden måler hvilken luftmengde som skal til for å opprettholde en trykkforskjell på 50 Pa mellom inne og ute, og gir et tall på mengden utilsiktede luftlekkasjer som finnes i klimaskjermen. Tetthetstallet kan sammenlignes med krav til tetthet, energiberegninger med mer. Minneapolis BlowerDoor montert i inngangsdør fra trapperom Usikkerhet Tetthetstallet vil naturlig variere med form og areal på klimaskjermen og nøyaktighet av målingene vil variere fra bygning til bygning. Det kan i tillegg forekomme unøyaktigheter ifm. forsegling av tilsiktede utettheter, som ventiler og lignende. Det vil også være noe usikkerhet knyttet til utstyr og oppmåling av arealer og volum. Samlet usikkerhet for trykksettingsprøving under rolige forhold vil i følge NS-EN 13829:01 være mindre enn ± 15 % i de aller fleste tilfeller. 2.2 Forarbeid Det ble gjennomført en innledende befaring 09. mai 12 for å avklare hvilke arealer som skulle tetthetsprøves, samt hvilke tettetiltak som måtte gjøres i forkant av prøvingen. Det ble bestemt av første til tredje etasje skulle være prøvingsvolumet. Elektrotekniske rom i første etasje mot fasade øst ble trukket fra prøvingsvolumet på grunn av manglende tilgang til et rom, egne omluftsaggregater (deler ikke kanaler med resten av bygget), og behov for utfordrende tetting i forbindelse med gjennomføringer i yttervegg i et rom. På grunn av utfordringer med å holde luftinntakene tette under prøving ble også ventilasjonsrommet skilt ut fra prøvingsvolumet. Hovedventilasjonsanlegget og avtrekksvifter ble avslått. På fasadene er det store inntaksrister og på taket store avkastrister tilhørende hovedventilasjonsanlegget. Disse ble teipet for prøvingen. I underetasjene er det tillufts- og avtrekksventiler som er tilkoblet hovedventilasjonsanlegget. Disse ventilene ble teipet slik at det ikke kunne overføres luft gjennom kanalnettet mellom prøvingsvolumet og arealer utenfor. Heisen i bygget går ned et par etasjer under prøvingsvolumet og heisdører inne i bygget ble derfor teipet for at det ikke skulle kunne overføres noe luft mellom prøvingsvolumet og arealer utenfor (etasjer under). Side 5 av 15

6 Dører til arealer som ikke ble medtatt i prøvingsarealet, samt dør til underetasjene, ble tettet med tape. Samtlige vannlåser ble fylt for å forhindre at luft kunne føres gjennom rørnettet. Alle innvendige dører (foruten noen som var avstengt med lås og alarm) ble åpnet for fri luftgjennomstrømning i prøvingsvolumet. 3. Resultater 3.1 Gjennomføring og utfordringer Bygget ble ved forbefaring trykksatt med byggets ventilasjonsanlegg. Anlegget stammer fra byggets oppføring (eldre) og kan kun kjøre med en luftmengde. Ved kun å kjøre avtrekksviftene fikk man et undertrykk målt opptil 230 Pa. Dette er svært høyt i forhold til referansetrykk på 50 Pa som er ønskelig ved termografering. Det ble termografert ved dette undertrykket. Avvikene registrert ble derfor mer tydelige enn normalt, noe som i dette tilfellet var gunstig da det ikke er en særlig stor differanse mellom inne- og utetemperatur. Bygget ble ved neste befaring trykksatt ved hjelp av en Minneapolis BlowerDoor. På grunn av store luftmengder ble det oppnådd maksimalt 65 Pa undertrykk. Normalt er det ønskelig å oppnå trykkdifferanser på opptil ± 70 Pa for å oppnå best nøyaktighet, men siden dette ikke var praktisk oppnåelig ble trykkprøvingen gjennomført ved en trykkdifferanse mellom 25 og 65 Pa undertrykk. Det er tilfredsstillende iht. NS-EN Samtlige tettinger ble følgende gjennomgått og enkelte utbedret. Når testen ble gjennomført med overtrykk fikk man enda mindre trykk, opptil 45 Pa. Iht. NS-EN er det gyldig å presentere lekkasjetallet ved undertrykk alene, og det er derfor valgt å gjøre det her. På grunn av potensielle feilkilder er det valgt å avrunde resultatet. 3.2 Resultater av tetthetsprøving Iht. Norsk Standard: NS-EN Volum: 3350 m 3 Testmetode: Undertrykk Luftmengde v/50 Pa: 6016 m 3 /h Tetthetstall v/50 Pa*: Tetthetstall v/50 Pa** (avrundet): n 50 = 1,8 oms/t n 50 = 2,0 oms/t * Tetthetstallet er basert på måling kun ved undertrykk (gyldig). Normalt måles tetthetstallet også ved overtrykk og det endelige tetthetstallet beregnes som gjennomsnittet av disse to. ** På grunn av at enkelte rom er fratrukket i målingen kan endelig lekkasjetall avvike noe fra dette. Det er for eksempel kjent at det er større utettheter i ventilasjonsrommet på plan 3, noe som kan medføre et betraktelig høyere lekkasjetall. Lekkasjetallet velges derfor avrundet til 2,0 oms/t ved 50 Pa. 3.3 Resultater av termografering Generelt Det er benyttet et termograferingskamera av type FLIR T400, kalibrert i august 11. Side 6 av 15

7 Ved termografering kan man kartlegge kuldebroer, manglende isolasjon, i enkelte tilfeller fukt, samt andre avvik i konstruksjonen. Det er først ved temperaturforskjeller på minst 10 C mellom inneluft og uteluft at man effektivt avdekker temperaturdifferanser i konstruksjonen med termografering. Ved trykkforskjeller over klimaskjermen kan også luftlekkasjer påvises, og disse synes vanligvis som kalde (mørke) tunger i bildet. Luftlekkasjer mellom enheter med samme temperatur vil ikke kunne identifiseres. De aktuelle kravene til temperaturforskjell mellom ute og inne var oppfylt ved målingene Bygget ble termografert ved undertrykk laget av byggets ventilasjonsanlegg (målt opptil 230 Pa). Det skapte undertrykket er meget høyt og høyere enn det man normalt ønsker å fremprovosere ved termografering (50 Pa er referansetrykk). Avvikene blir derfor mer tydelige enn normalt, noe som i dette tilfellet er gunstig i forhold til at det ikke er en særlig stor differanse mellom inne- og utetemperatur i bygget. Kun et utvalg og de mest vesentlige funnene er medtatt i denne rapporten. Resultater Det ble ved termografering registrert flere avvik i ytterkontruksjonen, se termogrammer i vedlegg. I prioritert rekkefølge knytter avvikene seg til: Utettheter ved tversgående dragere. Det ble registrert betydelige luftlekkasjer som følge av utettheter mellom yttervegg og tversgående dragere for samtlige etasjer. Se termogrammer fra fasade vest og nord ved åpen trapp. Utettheter mellom etasjeskiller og yttervegg Det ble flere steder registrert luftlekkasjer som følge av utettheter mellom yttervegg og etasjeskiller. Enkelte steder trekker også uteluft inn i konstruksjonen og kjøler ned isolasjonen. Lokalt dårligere isolasjon rundt vindusfelt, samt enkelte steder på yttervegg. Det ble registrert kaldere felter rundt vinduer, samt avvikende kaldere felter enkelte steder på ytterveggen. Dette kan skyldes lokalt dårligere isolasjon. Søyler fungerer som større kuldebroer. Se termogrammer med kommentarer i Vedlegg Konklusjon Byggets lekkasjetall ble målt til 1,8 oms/t ved 50 Pa undertrykk. Potensielle feilkilder medfører at dette avrundes til 2,0 oms/t ved 50 Pa. Dette tallet er noe høyere enn gjeldende krav på 1,5 oms/t, og skyldes at det er betydelige utettheter i bygget. Lekkasjetallet på 2,0 oms/t er benyttet i videre energiberegninger for bygget. Termografering viser hvor avvikene er plassert på bygningskroppen. Det er betydelige utettheter mellom yttervegg og tversgående dragere, samt yttervegg og etasjeskillere. Det er trolig lokalt dårligere isolasjon rundt vindusfelt, samt enkelte steder på yttervegg. Søylene i konstruksjonen fungerer som større kuldebroer. 5. Vedlegg Termogrammer Termogram nr. 1: Side 7 av 15

8 .0 C 18.0 Hjørne mellom fasade mot vest og fasade mot nord, plan 3 Store utettheter ved tversgående dragere. Søyle i hjørne fungerer som en større kuldebro. Termogram nr. 2:.0 C 18.0 Fasade mot vest, ved åpen trapp, plan 3 Store utettheter ved tversgående dragere (tilsvarende forrige termogram). Gjelder for samtlige tilsvarende felter i etasjene under. Også større utettheter i overgang mot innervegg, samt enkelte steder mot vindusfelt. Lokalt dårligere isolering rundt vindusfelt. Side 8 av 15

9 Termogram nr. 3: 26.1 C Fasade mot vest, ved åpen trapp, plan 1-2 sett fra plan 3 Spesielle temperaturer i termogram pga. at nødlys i første etasje er en varmekilde som skaper en refleksjon i glassfelt til innervegg. Store utettheter ved tversgående dragere (tilsvarende forrige termogram). Termogram nr. 4:.1 C 18.1 Fasade mot vest, ved åpen trapp, plan 3 Store utettheter ved tversgående dragere, i overgang mot søyle, samt enkelte steder mot vindusfelt (tilsvarende tidligere termogrammer). Side 9 av 15

10 Termogram nr. 5:.0 C 18.0 Fasade mot vest, ved åpen trapp, plan 3 Samme veggfelt som foregående termogram. Store utettheter ved tversgående dragere, i overgang mot etasjeskiller, enkelte steder mot vindusfelt og enkelte steder mot søyle (tilsvarende tidligere termogrammer). Utettheter og trolig ujevn isolasjon medfører at luft trekker inn i konstruksjonen og kjøler ned veggfeltet. Termogram nr. 6:.0 C 18.1 Fasade mot øst, plan 3, kontrollrom Mindre utettheter ved overgang mellom yttervegg og vindusfelt. Kaldere felt over vindu kan skyldes lokalt dårligere isolasjon rundt vindu, eller en kuldebro av annen årsak. Side 10 av 15

11 Termogram nr. 7:.1 C 18.0 Fasade mot øst, plan 2, gammelt kontrollsenter Søyle i hjørne fungerer som en større kuldebro. Termogram nr. 8:.1 C 18.0 Fasade mot øst, plan 2, gammelt kontrollsenter Søyle i hjørne fungerer som en større kuldebro. Utettheter mellom etasjeskiller og yttervegg, samt etasjeskiller og søyle, medfører luftlekkasjer inn i rom. Side 11 av 15

12 Termogram nr. 9:.0 C 18.1 Fasade mot XX, plan X, rom? Søyle i hjørne fungerer som en større kuldebro. Litt usikker på hva vi ser her, husker du hva det kalde feltet bak vindu er? Utettheter mellom etasjeskiller og yttervegg, samt etasjeskiller og søyle, medfører mindre luftlekkasjer inn i rom. Termogram nr. 10:.0 C 17.9 Fasade mot XX, plan X, rom? Søyle i hjørne fungerer som en større kuldebro. Generelt kaldere yttervegg mot X, enn mot X. Ujevne kaldere felter på yttervegg mot X kan skyldes utettheter og at luft trekker inn i konstruksjonen og kjøler ned isolasjonen, eventuelt lokalt dårligere isolasjon. Side 12 av 15

13 Termogram nr. 11:.1 C 18.0 Fasade mot XX, plan X, rom? Ujevne kaldere felter på yttervegg mot X kan skyldes utettheter og at luft trekker inn i konstruksjonen og kjøler ned isolasjonen, eventuelt lokalt dårligere isolasjon. Jeg var ikke her: var det en søyle bak her? Termogram nr. 12:.0 C 18.0 Fasade mot XX, plan X, rom? Søyle i hjørne fungerer som en større kuldebro. Ujevne kaldere felter på yttervegg mot X kan skyldes lokalt dårligere isolasjon eller utettheter som medfører at luft trekker inn i konstruksjonen og kjøler ned isolasjonen. Side 13 av 15

14 6. Vedlegg Bilder 6.1 Bilder av tetting i forkant av befaring Side 14 av 15

15 7. Planskisser Side 15 av 15