Termografi og tetthetskontroll. Presentasjon 21. Mars 2011

Transkript

1 Presentasjon 21. Mars 2011

2 Først litt om NHS og meg selv; NHS ble startet opp i 1995 Vi har spesialisert oss på det navnet tilsier, Husinspeksjoner og skadetakster Jeg har jobbet som takstmann i ca 21 år, med erfaring både fra Canada og Norge Er termografør på nivå 3 og sertifisert byggtermografør etter faglig rammeverk for DNV Er sertifisert instruktør innen termografi hos Infrared Training Center

3 Hva vi ser etter ved tetthetsmålinger og byggtermografering Hva vi kan bruke termografi til som et godt verktøy ved drift / vedlikehold av bygningsmasser.

4 Termografering av bygg anbefales foretatt ved trykkforskjeller for å oppnå best resultat. Presentasjonen tar derfor for seg termografering ved under- og overtrykk ihht NS-EN 13829, Metode B og de fleste termogrammene i presentasjonen er derfor tatt med over- eller undertrykk.

5 For å oppnå riktig undertrykk brukes datastyrte vifteanlegg av type BlowerDoor e.l. Systemet brukes også for å kontrollere byggets tetthet ihht forskriftens krav nedfelt i 8-21 Når så byggets tetthet er dokumentert settes viften i cruise modus, som da vil sørge for jevnt undertrykk på 50 pascal. Dette tilsvarer en utvendig vindstyrke på ca 9 m/s. Lekkasjepunkter vil så dokumenteres ved bruk av termografikamera og lufthastighetsmåler.

6 Her er fra en nybygd skole hvor vi egentlig beregnet bruk av 9 vifter for å dekke volumet Vi startet opp med å seriekoble 6 vifter men på grunn av byggets tetthet trengte vi ikke flere en 5, vi måtte dekke til den ene. Lekkasjetallet lå på under 0,4! Fakta er at større bygninger lettere oppfyller tetthetskravet. Det anbefales derfor at det tas trykktesting i forbindelse med energimerking da sannsynligheten for at tettheten er bedre enn forskriftskravet.

7

8 Et kombinasjonsbygg, kontor og lager samlet på ca m³ I dette tilfellet brukte vi 4 vifter Bygget var tett i følge forskriftskrav, lekkasjetallet lå på rundt 1, kravet på denne type bygg er 1,5

9 Fordeler ved å trykkteste store bygg Hvis vi tenker oss at lekkasjetallet er 0,5 istedenfor forskriftskravet sparer vi ca 6 kvh/m² og år, (simuleringer kjørt med standardfiler fra SINTEF/Byggforsk). Energimerking uten trykktest må legge til grunn forskriftskrav, kan ikke senke dette uten å sjekke! Det er stor grunn til å tro at svært mange nyere bygg har vesentlig lavere lekkasjetall enn forskriftskravet, dette burde tilfalle gårdeier i form av bedre energimerking, og dermed riktigere markedsføring ved utleie.

10 Termografi kan lettest forklares ved at vi lager bilder ved bruk av varme, istedenfor med farge som ved vanlig fotografering. Det kamera ser er dog ikke temperatur men strålingsintesitet, fra måleobjektet og i form av refleksjoner fra omgivelsene. Ønskes det mer innblikk i dette, meld dere på kurs hos

11 På bildet kan vi se at kald luft detter ned langs tømmerstokken grunnet luftlekkasje. Tømmerhuset hadde ekstremt høye lekkasjetall, noe som nok er tilfelle med de fleste laftede tømmerhus. Det er også lagt inn to spotter som viser overflatetemperaturen ved disse Hva sier dette oss? I dette tilfelle kunne man jo kjenne trekken med håndflata, så det i seg selv var ingen overraskelse

12 For lettere å forklare dette er det vist frem et Mollier-diagram En tenkt, og ikke uvanlig situasjon er at luftfuktigheten inne er på mellom % RF Vi sier videre at temperaturen er 20 C, (illustrert med rød horisontal strek). Dette tilsier at det vil oppstå kondens når luft med 50 % RF kjøles ned til ca 9 10 C Kanskje mer interessant er at muggsoppen vil ha vekstvilkår allerede ved % RF Som oppnås ved ca C

13

14 Det vi altså ser etter er kald luft som kjøler ned overflater og som viser seg som flammer på overflaten. Ihht forskriften 8-22 skal Utilsiktet luftgjennomstrømning ikke forekomme. Det skal heller ikke kunne oppstå mikrobiell vekst forårsaket av luftfuktighet, 8-37 Dette p.g.a. at for høy luftfuktighet kan gi mugg-, soppvekst og andre hygieniske problemer

15 Her sees samme sted ved vanlig foto Det er ingen tegn til skader på overflater i dette tilfelle Leietaker har dog klaget over trekk i kontorlokaler

16 La oss se på et konkret eksempel hvor vi ble kontaktet av huseier som var plaget med dårlig inneklima Huset sto ferdig i 2007

17 Huset er en enebolig over 1 ½ plan. Vi trykktestet huset nattestid i mai. Gjennomsnittlig lekkasjetall på 2,3. Altså godt innenfor tillatt grense på maks 4 Det var ikke satt inn ventilasjon i tråd med forskriftens krav Utbygger har forsøkt å fjerne muggsoppvekst, uten at problemet er løst I følge utbygger var det huseieres bruk av boligen som var årsaken til problemene

18 Termografi og tetthetskontroll Ved termografering kunne vi se uteluft som kommer inn i takkonstruksjon der hvor det har vært vekst av muggsopp På grunn av årstiden er det her ikke snakk om kald luft, men dog kjøligere enn inneluften

19 Rundt kasse for lufting av kloakk ført ut gjennom yttertak kunne vi også skimte nedkjøling av konstruksjon og overflater

20 Basert på disse funn ble det bestemt at det skulle foretas en utvidet kontroll ved å fjerne takstein samt å åpne noe av konstruksjon

21

22

23

24

25 Basert på vår rapport ble det så avholdt et møte med entreprenør og hans advokat, til tross for at bygget oppfylte tetthetskravet tok entreprenøren ansvar og utbedret etter de anbefalinger vi hadde gitt, huseier har ikke hatt problemer i ettertid

26 Varmelekkasjer-termografi I neste eksempel ble vi kontaktet i forbindelse med planlagt tilleggsisolering og omlegging av takpapp. Bygget er fra 80-tallet og har flatt tak Vi foretok en rekognosering av bygget i dagslys Gårdeier har til hensikt å forbedre isolasjonsverdien og lurte på om det var nødvendig å fjerne den eksisterende pappen, eller om det kunne legges ny isolasjon og papp oppå denne

27

28 I all hovedsak så ser taktekkingen helt grei ut

29 Befaringen ble foretatt rett etter solnedgang fredag før pinse, dagen hadde vært varm og himmelen skyfri, likeså var himmelen skyfri idet sola gikk ned. På grunn av at atmosfæren er kald vil denne trekke til seg varmen i isolasjonssjiktet mens temperaturen i den fuktige isolasjonen ikke synker like fort på grunn av høyere varmekapasitet på vann enn luft.

30 Ved termografi kan man se en vesentlig høyere temperatur stedvis på taket, som skyldes fukt i isolasjon

31 Ved termografi kan man se en vesentlig høyere temperatur stedvis på taket, som skyldes fukt i isolasjon

32 Ved termografi kan man se en vesentlig høyere temperatur i stedvis på taket, som skyldes fukt i isolasjon Disse områdene ble så kontrollert med fuktindikator, noe som bekreftet fukt i isolasjon

33 Det ble videre registrert varmetap langs parapetbeslag

34 Basert på disse undersøkelser ble følgende anbefalinger gitt til gårdeier; Tak åpnes opp i fuktige, (markerte) områder og fuktig isolasjon byttes ut med ny i tilstrekkelig omfang. Deretter kan hele taket tilleggsisoleres med beskrevet tykkelse isolasjon før det legges ny tekking Av energimessige årsaker bør det også foretas isolering på innsiden av parapet / gesims, dette vil medføre at det må lages nye parapetbeslag for å dekke dette. Varmetapet som ble avdekket ved parapet samstemmer også med funn ved innvendig termografering foretatt på ett tidligere tidspunkt

35 Andre områder hvor termografi kan brukes Ved dårlig inneklima kan man finne frem til luftlekkasjer som kan forårsake muggsoppvekst i kontorlokaler, skoler etc. lenge før det er noen visuelle tegn til fuktskader Søk etter lekkasjer i varmeanlegg, for eksempel vannbåren gulvvarme Eller utette ventilasjons og kjøleanlegg som kan gi høye driftskostnader Søk etter fuktig isolasjon rundt ventilasjons- og vannrør, som kan medføre korrosjon på rør Og mange andre områder hvor avvik i temperatur representerer en feil, her er det egentlig bare fantasien som setter en stopper for bruken Har noen et problem og ikke helt vet hva dette består i, ta en telefon så skal vi se hvorvidt vi kan finne ut av det ved bruk av termografi!

36 48.8 C

37 TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN!