Strengere krav til isolasjon og tetthetkonsekvenser for fuktsikring av. konstruksjoner?

Transkript

1 Dagens og fremtidens bygninger Arkitektur, Energi og Miljø Strengere krav til isolasjon og tetthetkonsekvenser for fuktsikring av konstruksjoner? Siv. ing. Trond Bøhlerengen, SINTEF Byggforsk Kursdagene NTNU, Trondheim 4. januar

2 TEK10 2

3 Veiledning Erstattet av veiledning til TEK10 på

4 Veiledning TEK10 - pr. 1. januar 2011 Kapittel 13 Miljø og helse 13-5 Radon Generelle krav om fukt Fukt fra grunnen Overflatevann Nedbør Fukt fra inneluft Byggfukt Våtrom og rom med vanninstallasjoner

5

6 Tetting mot radon

7 Ringmur Fuktsikring og radontetting Fukt- og radonsperre 7

8 Kap 13 Miljø og helse Generelle krav om fukt Grunnvann, nedbør, luftfuktighet og bruksvann skal ikke trenge inn og gi fuktskader, mugg- og soppdannelse eller andre hygieniske problemer I veiledningen nevnes: Kontroll med fukt i byggeperioden, fuktsikkerhetsprosjektering Materialdokumentasjon, uttørkingsevne, mm. 8

9 Kap 13 Miljø og helse Fukt fra grunnen Rundt bygningsdeler under terreng og under gulvkonstruksjoner på bakken, skal det treffes nødvendige tiltak for å lede bort sigevann og hindre at fukt trenger inn i konstruksjonene. I veiledningen nevnes: Drenering, kapillærbryter, osv Økt isolasjon gir økt fuktrisiko i kryperom 9

10 Kryperom og nybygging God golvisolering Redusert varmetap til kryperom Lavere temperatur Økt risiko for kondens BYGGFORSK-råd: Unngå bruk av kryperom i nybygg!!!

11 Kap 13 Miljø og helse Overflatevann Terreng rundt byggverk skal ha tilstrekkelig fall fra byggverket dersom ikke andre tiltak er utført for å lede bort overflatevann. I veiledningen nevnes: Fallforhold min. 1:50 eller avskjæringsgrøft Takvann bort fra bygning Tette overflater inn mot bygg 11

12 Kap 13 Miljø og helse Nedbør (1) Fasadekledning, vindu, dør og installasjon som går gjennom vegg, skal utformes slik at nedbør som trenger inn blir drenert bort og fukt kan tørke ut uten at det oppstår skader. I veiledningen nevnes: Drenering og uttørking To-trinns tetning mot regn og vind Spaltekledning ikke primærtetning 12

13 Kap 13 Miljø og helse Nedbør (2) Tak skal prosjekteres og utføres med tilstrekkelig fall og avløp slik at regn og smeltevann renner av, og slik at snøsmelting ikke fører til skadelig ising. I veiledningen nevnes: Regn og smeltevann ikke ned i takkonstruksjonen Fall slik at det ikke oppstår vanndammer Fall minst 1:40 Ikke snøsmelting med skadelig ising Lede bort vann frostfritt uten bruk av varmekabler Overløp 13

14 Kap 13 Miljø og helse Nedbør (3) I luftede takkonstruksjoner hvor kondens kan oppstå på undersiden av taktekning eller taktekning ikke er tilstrekkelig tett til å forhindre inntrengning av vann, skal underliggende konstruksjon beskyttes av et vanntett underak. I veiledningen nevnes: Velge undertak egnet for aktuell takkonstruksjon Hensyn til type tekning, takfall og klima 14

15 Kap 13 Miljø og helse Fukt fra inneluft Bygningsdeler og konstruksjoner skal prosjekteres og utføres slik at de ikke blir skadelig oppfuktet av vanndamp fra innelufta. I veiledningen nevnes: Krav om dampsperre Krav til dampsperre: Sd > 10 m OBS OBS!! Krav om tette skjøter i damp- og vindsperre Montere dampsperre umiddelbart etter isolering 15

16 Kap 13 Miljø og helse Byggfukt Materialer og konstruksjoner skal være så tørre ved innbygging/forsegling at det ikke oppstår problemer med tilvekst av mikroorganismer, nedbrytning av organiske materialer eller økt avgassing. I veiledningen nevnes: Tørke materialer til under kritisk verdi Trevirke må inneholde mindre enn 20 vekt-% fukt Dokumentere fuktinnhold med måling 16

17

18 Energibruk og fuktsikring Nye energikrav Fra 1. feb ½ års overgangsperiode Gjelder fra 1. aug

19 Nye byggdetaljer 19

20 Nye byggdetaljer 20

21 Bedre isolerte konstruksjoner 21

22 Bedre isolerte konstruksjoner 22

23 Anblåsing: Utett vindsperre Kald luft i isolasjonslaget Gir økt varmetap Kan ev. bidra til uttørking 23

24 Mer isolasjon Mindre varmetap Konsekvenser for fuktsikkerhet?? t = 23ºC, RF = 40% tk = 9ºC 24

25 Hva er problemet? To hovedeffekter: 1. Ytre del av konstruksjonen blir kaldere, og RF øker dermed noe i dette området Økt RF medfører bl.a. økt muggvekstrisiko 1. Byggfukt (+ evt. lekkasjevann i bruksfasen) tørker senere ut RF er høy over en lengre periode enn før, dvs. vi får økt muggvekstrisiko 25

26 Prosjektrapporter Gratis på nettet!! kunnskapsformidling publikasjoner 26

27 Effekt av kaldere ytre konstruksjon 90 7,0 RF Ute: 5 C, 90% RF o 88 6,5 86 6,0 o RF (%) bak vindsperre Inne: 23 oc, 40% RF Temperatur Temperatur ( C) bak vindsperre Eksempel : Klimaforhold: 84 5, ,0 150 mm 250 mm 400 mm Isolasjonstykkelse 27

28 Eksempel forts: Hvor mye øker risikoen for muggvekst? 400 mm 150 mm 28

29 Eksempel forts: Hva betyr denne risikoøkningen sammenlignet med andre faktorer? Høy dampmotstand Eks: dampmotstanden til vindsperra økes (innenfor ordinære nivåer) Lav dampmotstand 29

30 Konklusjoner Senere uttørking av byggfukt er mest negativt: Selvuttørking etter lekkasjer mindre i høyisolerte konstruksjoner Ekstra negativt hvis også andre faktorer hindrer uttørkingen, for eksempel relativt damptett vindsperre Hovedtiltak: unngå oppfukting i byggefasen! konstruksjonene må være tilstrekkelig tørre ved lukking god uttørkingsevne, dvs. velg så dampåpen vindsperre som mulig 30

31 Kaldere ytre del har også betydning, men: Helst hvis det også er andre ugunstige faktorer, for eksempel Relativt damptett vindsperre Manglende dampsperre Luftlekkasjer innefra Etc Motvirkes ved å velge løsninger som senker RF bak vindsperra, for eksempel: Svært dampåpen vindsperre Vindsperre med en viss isolasjonsevne God dampsperre (hindre fukttransport innenfra) 31

32 Vindsperrer Tetthet Få skjøter Vanndampmotstand Rullprodukt Plater Teknisk Godkjenning 32

33 Krav til vanndampmotstand Vindsperre: Sd < 0,5 m Dampsperre: Sd > 10 m Vindsperrer Dampsperrer Eksempler på materialer 33

34 Hva menes med så dampåpen vindsperre som mulig? Krav til vindsperre: Sd < 0,5 m Gunstig med vindsperre med: Sd < 0,2 m Flere godkjente vindsperreprodukter har lav vanndampmotstand 34

35 Materialer til luft- og damptetting ekv. luftlagtykkelse, SD, [ m ] Vindsperrer: SD Krav < 0,5 1,0 0,3 0,17 0,06 0,071 0,025 0,030 Asfaltimp. cellulosepapp 2 mm kartongplater 12 mm asf.imp.porøs trefiberplate 9,5 mm GU 9,5 mm GU-X Plastduk polyetylen Plastduk polypropylen Dampsperre: Krav: 0,15 mm PE-folie > 10 m 70 m Kilde: Byggdetaljer og Tekniske Godkjenninger

36 Prinsipp for oppbygging - bindingsverk Inntrukket dampsperre < ¼ innenfor U=0,18 W/m²K NYTT: Utfyllende bindingsverk NYTT: Bindingsverk av tre. Varmeisolering og tetting 36

37 Bedre isolerte konstruksjoner 37

38 Kaldt luftet loft Ingen hjelp av vindsperre på loft til tettheten Utfordringer Lavere temp., høyere RF, økt kondensrisiko 38

39 Kaldt, luftet loft Kondens under undertak Fukt fra uteluft 39

40 Undertak og kondensopptaksevne 23 mm rupanel Antatt g/m² 2 mm kartongplater g/m² 3,2 mm halvharde trefiberplater g/m² 18 mm asf.imp. porøs plate 50 g/m² Folieprodukter Ikke oppgitt TG 40

41 Kaldt uluftet loft Dampåpent: Sd<0,5 m Lukket rom 41

42 OBS: Fuktig, men ikke kondensdrypp 42

43 Uluftede loftsrom Dampåpent: Sd<0,5 m

44 Utfordrende tettedetaljer

45 Årsak: Byggfukt Hvis byggfukt var senket til under 15 vekt-% ville problemet vært redusert til et minimum!!! Hvis undertaket hadde kunnet absorbere vann, ville problemet neppe vært synlig!

46 Fuktsikring av bygninger 46

47 Drenerende masser Hva gjør vi her?? 47

48 Terrasser og universell utforming Flate tak Fall Drenering Overløp Varmeisolering Bruksareale Tilgjengelighet Fuktsikring og terskelhøyder.? Byggdetaljer

49 Avslutning mot dørterskel h h h 49

50 Byggdetaljblad om terrasser 50

51 Mot dør Nedsenket renne Min 150 mm stigehøyde 51

52 52

53 Trinnfri inngangsparti 53

54 Takk for oppmerksomheten!!!! 54