Denne boken vil lære deg hvordan du skal kunne påvise fukt, finne årsaken til fukt, samt hvordan du skal gå frem for å bli kvitt fukten

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Denne boken vil lære deg hvordan du skal kunne påvise fukt, finne årsaken til fukt, samt hvordan du skal gå frem for å bli kvitt fukten"

Transkript

1 Forside Fukt i boligen Denne boken vil lære deg hvordan du skal kunne påvise fukt, finne årsaken til fukt, samt hvordan du skal gå frem for å bli kvitt fukten Side 2 Generelt om fukt Hvordan har det seg at fukt i bolighus fremkaller mye bekymringer, og hvorfor bygger vi hus som blir syke? Vi skal videre se på hvor fukten kommer fra, og hva vi kan gjøre for å måle oss frem til hvor den er, og om det er farlig. Hvor kommer fukten ifra? Vann forekommer som is, flytende vann, og som damp. Litt Avhengig av temperaturen, inneholder luften rundt oss mer eller mindre vanndamp. Personer og ulike aktiviteter avgir også ulike mengder vanndamp til luften. Dette er vanligvis damp du ikke kan se med det blotte øye, men den er der. Alle disse formene for fukt, is, fritt vann, og vanndamp er med på å skape flere og flere problemer i Norske hus. Fukt innendørs kan komme fra utvendige påkjenninger slig som regn, snøsmelting, og lignende, men oftere og oftere skyldes fuktskader innendørs dårlige og feil løsninger, eller slurv under byggeprosessen.

2 Side 3 Hvor mye vann kan luften inneholde? Luften rundt oss inneholder vanndamp. Jo varmere luften er, jo mer vanndamp kan luften binde til seg. I figur 1 under viser vi et forenklet bilde av hvor mange gram vann som maksimalt kan bindes av luften ved ulike temperaturer. Hvis en tilfører mer vann en det lufta klarer å ta opp får vi det vi kaller duggpunkt, dvs at luften er mettet med vanndamp, og skiller ut overskuddet i form av kondens. Relativ luftfuktighet hva er det? Metningsgraden kalles Relativ luftfuktighet. Dvs det er et mål på hvor mye vanndamp luften inneholder i %, i forhold til hva den kan ta opp ved den temperaturen. (til luften er mettet med vanndamp) Relativ luftfuktighet er et begrep mange bruker men få forstår. Det er ikke nok å si at det er fuktig fordi det er høy relativ luftfuktighet. Relativ luftfuktighet er et mål på hvor mye vann luften inneholder i prosent av hva den maksimalt kan klare ved en gitt temperatur, og det er nettopp temperaturen her som noen ser ut til å glemme. Jeg skal forsøke å forklare hva som skjer. Varm luft klarer å binde opp mer vann en kald luft. Som eksempel kan nevnes at 70% relativ luftfuktighet føles klamt på sommeren fordi varm luft kan holde på mye vann. 70 % Rh ved 20ºC tilsvarer ca 13g vann / m3 luft, og luften klarer ved den temperaturen å holde på hele 17 gram før den kondenserer (tåke). Varm luft kan inneholde mer vanndamp enn kald luft kan, før dampen blir til vanndråper. Derfor blir mer og mer av vanndampen til vanndråper når lufttemperaturen synker. På vinteren ved -4ºC vil 70% relativ luftfuktighet bety et vanninnhold på ca 2,5g vann / m3 luft, og luften klarer ved den temperaturen kun å holde på ca 3,6 gram før den kondenserer (frostrøyk). Tenk at du har et lukket rom med 20ºC og 70 % relativ luftfuktighet : Om jeg senker temperaturen i dette rommet vil relativ luftfuktighet stige, og hvis vi senker temperaturen nok, vil vi få kondens, eller med et annet ord, vi vil nå et duggpunkt. I dette tilfellet holder det med å senke temperaturen til 15,5 ºC (duggpunktstemperatur) og vi vil få kondens. Kondensering vil også skje på alle overflater i dette rommet som holder en temperatur under duggpunktet. For eksempel bak sengegavlen, bak garderobeskapet, på vinduet osv.

3 Tenk dere at du sitter på en uteservering om sommeren, og du bestiller en duggfrisk, Grunnen til at det dugger på glasset er at innholdet i glasset kjøler ned luften rundt glasset, så luften blir i stand til å holde på mindre vann en det luften inneholder, og vil kondensere. Det vil kondensere på alt som holder en temperatur under duggpunktet. (Glass med kald drikke, vindu på soverommet om vinteren, og sist men ikke minst kanskje når du etterisolerer.) Det kan være vanskelig å forstå at RH kan bety forskjellige mengder vann, ved forskjellige temperaturer. Enkelte fuktmålerer (eks. Protimeter MMS) har dog disse funksjonene innebygd og du slipper å regne ut hva som skjer ved forskjellige temperaturer. Fuktskader Fuktskader i bolighus skjer oftest på steder slik som kalde loft, krypkjellere, og andre ikke oppvarmede rom. Problemene oppstår som oftest i perioder der klimaet ute gjør plutselige forandringer i temperatur og fuktighet. Eksempelet er høst og vår hvor det ofte er høye temperaturer på dagen, og kaldt klart vær på natten. Når den relative luftfuktigheten ligger over % er det risiko for at sopp og råte kan starte. Om en har en vedvarende høy luftfuktighet i bygningen over en gitt tid uten å gjøre noe med problemet er det stor sjanse for at mugg og sopp får utviklet seg, materialer vrir seg og konstruksjonen for øvrig kan endre form. Vi må heller ikke glemme at et inneklima med mugg og sopp også medfører stor fare for sykdom for beboerne slik som astma, allergi, luftveisplager, vondt i hodet, trøtt osv. Hva er mugg? Mugg er et samlebegrep på en del sopparter som vokser på en overflate. Det finnes mange ulike arter av disse soppene, noen ufarlige, bare skjemmende, men andre igjen kan være dødelige. For at mugg skal kunne vokse krever det at det er muggsporer på stedet, det trengs næring, fukt, og temperatur. Regelen er at en bør sørge for at disse forutsetningene ikke er tilstede samtidig innendørs. Muggsporer er det i all luft inne og ute, det er cellulose eller annet spiselig for mugg tilgjengelig innendørs, det er tilstrekkelig temperatur. Så det eneste som faktisk lar seg gjøre noe med er fukten. Fjerner du fukt er problemet løst. Hvis det er under 70-75% RH er det liten risk for vekst av muggsopp, men ligger fuktigheten over 85% RH vokser mugg relativt fort. Hvis fuktinnholdet går ned vil veksten stanse, for så å tilta igjen hvis en får tilført mer fukt. Råte: Råte er en sopp som arbeider på dypet i treet, i motsetning til mugg som vokser på overflaten. Råte ødelegger strukturen i treet, noe som er med på å ødelegge bæreevnen. Nedbrytningen av treet skjer oftest periodevis når den relative luftfuktigheten er høy. De vanligste formene av råte er brunråte, vitråte, og soft-rot. Brunråte: Bryter ned Cellulosen i treet, veden krymper, sprekker opp sideveis, og blir brunfarget. Siste stadium er bar brunt pulver. Brunråte er den mest vanlige formen for råte. Vitråte: Vitråte bryter ned Lignin og cellulose i trevirket. Angrepet begynner med at ligninet brytes ned slik at treet ser fiberaktig og lys ut.

4 Soft Rot: Ser ut som brunråte men nedbrytningen går langsommere, trives bedre i fuktigere miljøer en brunråte. Fuktighet over 75% gir Risiko for Mugg og råte Konklusjon: For høy relativ luftfuktighet i et lukket rom kommer med tiden a bli til en fuktskade. Hvor lang tid det tar innen skader oppstår, og hvor omfattende de blir er avhengig av grad av fuktighet, temperatur, tilgang til næring, og forekomst av sporer. Problemområder: Fuktproblem i hus i Norge er mest utbredt i de uoppvarmede deler av bygningen slik som krypkjellere, loft, kjellere, og andre kalde rom. Problemene oppstår periodevis og følger gjerne vekslingen i årstiden og værforandring. Hvor er det størst risiko for skader Gamle krypkjellere: I gamle dager bygde man ofte en ringmur av stein på topp i terrenget. Midt i huset var det ofte et pipeløp i stein eller tegl som varmet opp huset og luften under golvet. Bjelkelagene var også ofte dårlig isolert så det slapp mye varme til nede i krypkjelleren. På vinteren måkte man også ofte snø opp på ringmuren for å isolere bedre. Dette gjorde sitt til at det ikke ble så gulvkaldt. Dette skapte da en pute av varm luft under huset. Disse krypkjellerene i eldre hus hadde sjelden fuktproblem. Det som oftest skjer er at vi rehabiliterer disse husene, vi isolerer gulvene, setter inn ventiler osv. Dette er en risikosport, du bør alltid vite hva som skjer med duggpunkt og temperaturer hvis du endrer på en konstruksjon. Hvis ikke risikerer du å få en alvorlig fuktskade i kjelleren. Som eksempel kan nevnes at om du isolerer en betongvegg i kjelleren med 10 cm isolasjon på innsiden, vil trekke duggpunktet innover i konstruksjonen. Du får da vann bak isolasjonen, du har cellulose der (treverk) du har tid, og du har temperatur. Dvs at du har betalt for å få en fuktskade i kjelleren. Nye krypkjellere Moderne hus er velisolerte, og tilfører lite eller ingen varme til krypkjelleren. Det blir derfor kaldt i grunden under vinterhalvåret. Under våren / sommeren/høsten blåser det varm fuktig luft inn igjennom ventilene. Denne luften som ofte har en duggpunktstemperatur over temperaturen i kryprommet vil kondensere mot de kalde overflatene. Selv om det ikke kondenserer vil den fuktige uteluften komme inn i et kaldere rom, og den relative luftfuktigheten vil derfor øke. RF over 80% er ideelt for mugg og råte. Derfor er det mange krypkjellere i dag som har en fuktskade. Bransjen sier gjerne at krypkjeller er en risikokonstruksjon. Det tar ofte tid for mugg og råte å etablere seg, men har den først fått feste, utvikler den seg raskt. Etter år kan angrepene være så store at det

5 er fare for sjkade på konstruksjonen, dårlig lukt og risiko for helseskader. Det gjelder å oppdage fukten i tide for å kunne sette i verk tiltak før mugg og råte får fotfeste. Undersøkelse av krypkjeller Hvor skal man lete etter uønskede angrep i en krypkjeller? Ettersom skadene blir størst om angrepet skjer på husets konstruksjon, bør en først kontrollere bjelkelagets underside. Om det er fuktighet tilstede her er det stor risiko for at det vi gå utover konstruksjonen. En krypkjeller bør ryddes for alt biologisk nedbrytbart materiale, tre jord og planterester. Dekk gulvet med plast, og steng ventilene på sommeren, slik at den varme fuktige luften ikke kommer inn i krypkjelleren. Ofte holder det ikke med disse enlke tiltakene. Om den relative luftfuktigheten fortsatt ligger over 75% på den varme årstiden, bør man snarest søke andre løsninger. Man kan da velge mellom ulike løsninger. Installer en avfukter, tilfør varme, tillegsisolere grunden, eller sett inn en undertrykksventilasjon. Uansett er du kommet til et punkt hvor det bør søkes etter ekspertise. Loft: Loft er dårlige lagerplasser. Inntil nylig bygdes det stort sett kalde loft med utelufts ventilering. De er konstruert med et kaldt tak, dvs at det er oppbygd av et varmeisolerende bjelkelag, et utelufts ventilert kaldt loftsrom, og et saltak. Ventilasjonens oppgave på et slikt loft er i utgangspunktet å holde taktekkingen kald for å unngå snøsmelting på taket. Det er ikke behov for dette i dag i og med at det nesten ikke er noe varmegjennomstrømming gjennom et velisolert bjelkelag i dag. Selv om det ikke er nødvendig, er det flere og flere som etablerer øket ventilering av loft, noe som igjen medfører at det blir kaldere inne på loftet. Dette fører igjen til at relativ luftfuktighet øker. Og vi får et kaldt og fuktig klima. Hvilke problem kan en få på loft: Lekkasje utenifra kommer av at tekkingen har fått en skade, det er lett å oppdage ved at det synes fra undersiden. Det er også lett å reparere. Kondens av uteluft: Om fuktig uteluft som er varmere ne temperaturen på loftet kommer inn, er sjansen stor for at det kan dannes kondens på undertaket, er det meget god ventilering der er sjansen stor for at det kan kondensere nede i isolasjonen. Kondens av inneluft Den kanskje vanligste formen for skader på loft er kondensering av inneluft. Det oppstår når en ikke har tilstrekkelig tettesjikt mellom boligrom og kaldtloft. Varm fuktig luft stiger igjennom utettheter, finner et kaldt sted og kondenserer. Har du sorte prikker i undertaket på loftet er dette et typisk tegn.

6 Etterisolering: Hva skjer på loftet når vi etterisolerer? Sparer vi så mye strøm, at vi har råd til å bytte tak?? I disse tider hvor vi har høye strømpriser blir det mer og mer aktuelt med etterisolering av hus. Vi ser at isolasjonsprodusentene blir mer og mer aggressive i sin markedsføring, samt at enøk kontorene, og andre anbefaler mer og mer etterisolering for å spare strøm. Men hva skjer med klimaet i huset når vi etterisolerer? Jo, det blir forhåpentligvis varmere i boligrommene, men det blir kaldere på for eksempel loftet. For å forstå hva som skjer må en først lære seg begrepet relativ luftfuktighet. Relativ luftfuktighet er et begrep mange bruker men få forstår. Det er ikke nok å si at det er fuktig fordi det er høy relativ luftfuktighet. Relativ luftfuktighet er et mål på hvor mye vann luften inneholder i prosent av hva den maksimalt kan klare ved en gitt temperatur, og det er nettopp temperaturen her som noen ser ut til å glemme. Jeg skal forsøke å forklare hva som skjer. Varm luft klarer å binde opp mer vann en kald luft. Som eksempel kan nevnes at 70% relativ luftfuktighet føles klamt på sommeren fordi varm luft kan holde på mye vann. 70 % Rh ved 20ºC tilsvarer ca 13g vann / m3 luft, og luften klarer ved den temperaturen å holde på hele 17 gram før den kondenserer (tåke). Varm luft kan inneholde mer vanndamp enn kald luft kan, før dampen blir til vanndråper. Derfor blir mer og mer av vanndampen til vanndråper når lufttemperaturen synker. På vinteren ved -4ºC vil 70% relativ luftfuktighet bety et vanninnhold på ca 2,5g vann / m3 luft, og luften klarer ved den temperaturen kun å holde på ca 3,6 gram før den kondenserer (frostrøyk). Tenk at du har et lukket rom med 20ºC og 70 % relativ luftfuktighet : Om jeg senker temperaturen i dete rommet vil relativ luftfuktighet stige, og hvis vi senker temperaturen nok, vil vi få kondens, eller med et annet ord, vi vil nå et duggpunkt. I dette tilfellet holder det med å senke temperaturen til 15,5ºC (duggpunktstemperatur) og vi vil få kondens. Kondensering vil også skje på alle overflater i dette rommet som holder en temperatur under duggpunktet. For eksempel bak sengegavlen, bak garderobeskapet, på vinduet osv. Tenk dere at du sitter på en uteservering om sommeren, og du bestiller en duggfrisk, Grunnen til at det dugger på glasset er at innholdet i glasset kjøler ned luften rundt glasset, så luften blir i stand til å holde på mindre vann en det luften inneholder, og vil kondensere. Det vil kondensere på alt som holder en temperatur under duggpunktet. (Glass med kald drikke, vindu på soverommet om vinteren, og sist men ikke minst kanskje når du etterisolerer.) Det kan være vanskelig å forstå at RH kan bety forskjellige mengder vann, ved forskjellige temperaturer. Enkelte fuktmålerer (eks. Protimeter MMS) har dog disse funksjonene innebygd og du slipper å regne ut hva som skjer ved forskjellige temperaturer.

7 Etterisolering av loft Hvis du til nå har klart å henge med i forklaringen har du forstått mye om RH, og har den nødvendige kunnskapen til å forstå hva som skjer ved bla etterisolering og ventilering. Det er mye som skjer i et hus, og ting kan gå bra i mange år. Ved å endre på bruk av boligen kan en få en del uheldige konsekvenser. Hvis du ikke husker forklaringen fra avsnittene over vil altså RH stige ved senkning av temperaturen, og RH synke ved økning av temperaturen. Uteklima -4 C 70 % RF 8 dugg dvs. vann innhold i luften ca 2,6 g/m3 luft Loftklima 3 C 40% RF ca 2,6 g/m3 luft Loftklima med 3g fukttilskudd fra boligrom = ca 90 %RH 15 cm isolasjon og dårlig konveksjonssperre Inneklima 21 C 40% RF 6,5 C = duggpunkt 7 g / m3 luft Fukttilskudd ca 3 g Hva skjer med klimaet på loftet når vi dekker loftet med 20 cm ytterligere isolasjon? Det som skjer før vi etterisolerer er at uteklimaet kommer inn på loftet, og blir varmet opp av varmelekkasje og luftlekkasje fra boligrom. Når vi varmer opp uteklimaet -4 C og 70% Rh til +3 C vil Rh falle til ca 40% Rh. MEN, vi har om konveksjonssperren ikke er HELT tett /mangler, en lekkasje av varme og luft fra boligrom i tillegg "konveksjon". Hvis vi tar med dette i regnestykket vil vi få en Rh på loftet på ca 90%Rh.

8 Så isolerer vi med ytterligere 20 cm isolasjon på loftet for å spare strøm. Hva skjer? Hensikten med etterisoleringen er å hindre at vi fyrer for kråkene, dvs at vi vil beholde så mye av varmen som mulig i boligrommet, eller hindre varmen i å gå opp på loftet hvis vi sier det på en annen måte. Vi får altså mindre varmelekkasje til loftet, men vi får fortsatt konveksjon og tilførsel av fukt til loftet gjennom utettheter i konveksjonssperren, loftsluker, downlights osv. Hva skjer med temperaturen på loftet hvis formålet var å hindre varmen i å komme opp på loftet? Jo, den faller, og hva skjer med RH når temperaturen faller, jo den stiger. Og i vårt regnestykke holder det med at temperaturen synker ca 2 C før vi får kondens. Sparer vi så mye strøm at vi har råd til å bytte tak? Løsningen er enkel tenker mange! Vi må inn med ventiler, så vi får luftet bedre på loftet. Hva skjer da når vi setter inn ventiler? Temperaturen på loftet synker ytterligere, og vi når duggpunkt. Kondensering er et faktum. Vi må ha enda bedre ventilasjon er argumentet da. Tenk at vi åpner begge gavlveggene og erstatter disse med en kjempeventil. Hva skjer da? Det som skjer er at vi får samme klima ute som på loftet, og det vil kondensere inne i den nye isolasjonen du nettopp har lagt på loftet. Løsningen må bli at etterisoleringen kan foretas, MEN det bør monteres en TETT konveksjonssperre i taket av boligarealet så en ikke får fukttilførsel fra boligrom, eller det bør isoleres i yttertaket,og legges en nytt helt tett sjikt under det. Det bør i hvert fall kontrolleres om konveksjonssperren i taket er HELT TETT før du etterisolerer.

9 Kjeller: Med kjeller menes rom som finnes helt eller delvis under bakken, og er isolert. Er den ikke isolert kaller vi det for krypkjeller. Det er mange ting som en kjeller kan bli utsatt for. Innsig av fukt / regnvann Fukt som skyldes bruk Fukt som kommer fra luften Fukt som kommer pga sviktende drenering, eller fall på terreng mot huset er ofte dyre og vanskelige å rette på. Det kreves at det graves opp rundt hele huset, og at det etableres isolering og fuktsikring av muren. De områdene som er mest utsatte i en kjeller er de områdene som er kaldest. Dette pga at den relative luftfuktigheten der er høyest. Eksempel på problemområder kan være steder med dårlig eller ingen sirkulasjon av slik som bak en sofa, bak en garderobe, nede i et ytterhjørne osv. Har du utbedret eller har planer om å utbedre ventilasjon, og /eller isolasjon?? Hvis en går i tanker om å endre på konstruksjonen i et hus er det fordelaktig å sette seg inn i hvordan dette vil påvirke fuktvandring, temperatur osv. Spør gjerne fagpersoner. Eller les om etterisolering tidligere i denne boken. Etterisolering av loft, bjelkelag og bergvarme er tre eksempler på at det ikke alltid bare er å sette i gang. Etterisolering av gulv: For å øke varmen i gulvet, og minske kostnadene ved oppvarming kan det være lokkende å etterisolere gulvet i et gammelt hus. Husk bare på at dette kommer til å senke temperaturen i utrommet under gulvet, noe som igjen fører til at relativ luftfuktighet går opp. Dvs at risk for fuktskade øker. Disse skadene er ofte dyrere å reparere en det en sparer på strømregningen. Ofte er den lille varme som strømmer ned i en krypkjeller på gamle hus nok til å holde fukten i sjakk. Etterisolering av loft: se eget avsnitt tidligere i boken Bergvarme: Argumentene for bergvarme er ofte økonomiske og miljømessige- lavere

10

Ekte hussopp utfordringer ved energieffektivisering

Ekte hussopp utfordringer ved energieffektivisering Nasjonalt fuktseminar 2012 Ekte hussopp utfordringer ved energieffektivisering Mari Sand Sivertsen Konsulenter innen sopp- og insektspørsmål. Biologiske bygningsskader. www.mycoteam.no Råtesopp Bryter

Detaljer

Tema: Fuktig luft og avfukting

Tema: Fuktig luft og avfukting Focus. Trust. Initiative. Driftsoperatørsamling I Ålesund 1. 2. oktober 2008 Tema: Fuktig luft og avfukting Dantherm Air handling AS Odd Bø Dantherm Air Handling AS Holder til på Nøtterøy ved Tønsberg

Detaljer

Fukt i hus hva bør undersøkes og hva bør gjøres

Fukt i hus hva bør undersøkes og hva bør gjøres Undersøkelse av fuktskader Temadag 13. mars 2013 Arbeidsmedisinsk avdeling Fukt i hus hva bør undersøkes og hva bør gjøres Jonas Holme En forutsetning for en vellykket utbedring av fuktskade er at årsaken

Detaljer

Tema: Fuktig luft og avfukting. Dantherm Air handling AS. Odd Bø

Tema: Fuktig luft og avfukting. Dantherm Air handling AS. Odd Bø Focus. Trust. Initiative. Fagsamling I Loen 21. - 22. november 2007 Tema: Fuktig luft og avfukting Dantherm Air handling AS Odd Bø Dantherm Air Handling AS Postboks 4 3101 Tønsberg Tlf: 33 35 16 00 Faks:

Detaljer

Ny TEK mer isolasjon mindre fuktskader?

Ny TEK mer isolasjon mindre fuktskader? Ny TEK mer isolasjon mindre fuktskader? Resultater fra en teoretisk parameterstudie Siv.ing Sivert Uvsløkk, Byggematerialer og konstruksjoner Trondheim Foredrag ved Norsk bygningsfysikkdag. november 8,

Detaljer

Status på årets bygninger fukttekniske utfordringer i dagens byggeteknikk

Status på årets bygninger fukttekniske utfordringer i dagens byggeteknikk Status på årets bygninger fukttekniske utfordringer i dagens byggeteknikk Peter Blom, SINTEF Byggforsk Peter.blom@sintef.no www.sintef.no Innledning Stadig bedre varmeisolerte bygningsdeler er viktige

Detaljer

Vår målsetting: Vi jobber kun med fuktighet og har som mål å være best på kunnskap og det å kunne tilby de riktige produktene.

Vår målsetting: Vi jobber kun med fuktighet og har som mål å være best på kunnskap og det å kunne tilby de riktige produktene. FUKT I FOKUS Vår målsetting: TA VARE PÅ VERDIER MED RIKTIG FUKTIGHET Vi jobber kun med fuktighet og har som mål å være best på kunnskap og det å kunne tilby de riktige produktene. RELATIV FUKTIGHET ( %RF

Detaljer

- Endret bygningsfysikk hva er mulig?

- Endret bygningsfysikk hva er mulig? 1 www.sintefbok.no 2 NBEF-kurs, 1-2. november 2011 Oppgradering av bygninger-utfordringer og muligheter Etterisolering - Endret bygningsfysikk hva er mulig? Stig Geving, prof. NTNU Institutt for bygg,

Detaljer

Rapport: Fuktskadekontroll m/ prøvetaking.

Rapport: Fuktskadekontroll m/ prøvetaking. 1 av Rapport: Fuktskadekontroll m/ prøvetaking. Dato for kontroll: 18-19.2.2009 Grunnkontroll: av 3 stk. bygninger. Kunde: kundenr.. Vestby kommune 1002000 Fakturaadresse Vestby kommune Eiendomsavdelingen

Detaljer

Informasjonsmøte 1.november 2012

Informasjonsmøte 1.november 2012 Stokka i Stavanger Informasjonsmøte 1.november 2012 Informasjonsmøtet er ment som informasjon til beboerne fra det SBBL og styret har utredet av saker innen fukt i kjellerne og lekkasje fra takene. Dette

Detaljer

Termografi som et verktøy i FDV

Termografi som et verktøy i FDV Vedlikehold av bygninger, juni. 2013 Rolf Ekholt Termografi som et verktøy i FDV Termografi kan brukes til så mangt Fuktsøk i kompakte konstruksjoner 04.06.2013 Med kompetanse for det øyet ikke ser 2 Flate

Detaljer

Varmelekkasjer-termografi

Varmelekkasjer-termografi Presentasjon 10. mars 2009 Presentasjonen er delt inn i 2 deler; Hva vi ser etter ved tetthetsmålinger og byggtermografering Hva vi kan bruke termografi til som et godt verktøy ved drift / vedlikehold

Detaljer

1. Grunnlag for rapporten. 2. Gjennomgang av boligene. 3. Tillegg til gjennomgang og ønsker. 4. Anbefalinger

1. Grunnlag for rapporten. 2. Gjennomgang av boligene. 3. Tillegg til gjennomgang og ønsker. 4. Anbefalinger N O R D S K R E N T E N B O R E T T S L A G R A P P O R T VA R M E TA P I R E K K E H U S S T Y R E T N O R D S K R E N T E N S TÅ L E T O L L E F S E N 1. Grunnlag for rapporten 2. Gjennomgang av boligene

Detaljer

Muggsopp. Livssyklus - Muggsopp. Fag STE 6228 Innemiljø

Muggsopp. Livssyklus - Muggsopp. Fag STE 6228 Innemiljø Muggsopp Fag STE 6228 Innemiljø Livssyklus - Muggsopp Sporer er soppens formeringsenheter, Hyfer er mikroskopisk tynne tråder Mycel et sammenhengende nett av hyfer. Muggsopper er hurtigvoksende sopper

Detaljer

Bygningsmessig oppgradering uten tap av kulturhistorisk eller teknisk verdi

Bygningsmessig oppgradering uten tap av kulturhistorisk eller teknisk verdi Bygningsmessig oppgradering uten tap av kulturhistorisk eller teknisk verdi Seminar 9. mars 2016. Brygger og andre kaldhus. Ellen M Devold, Høyer Finseth as Punkter for å lykkes Utgangspunkt hva har vi?

Detaljer

Termografi og tetthetskontroll

Termografi og tetthetskontroll Presentasjon 3. november 2009 Først litt om NHS og meg selv; NHS ble startet opp i 1995 Vi har spesialisert oss på det navnet tilsier, Husinspeksjoner og Skadetakster Jeg har jobbet som takstmann i ca

Detaljer

1/9. OPPLYSNINGER Undelstad Huseierlag har engasjert OPAK AS v/jan Skau for rådgivning ved planlegging og rehabilitering av takene.

1/9. OPPLYSNINGER Undelstad Huseierlag har engasjert OPAK AS v/jan Skau for rådgivning ved planlegging og rehabilitering av takene. 1/9 A-125321 UNDELSTADVEIEN OG UNDELSTAD TERRASSE DATO: 09.04.2014 NOTAT O- 1 FRA BEFARING AV TAK INNE OG UTE OPPLYSNINGER Undelstad Huseierlag har engasjert OPAK AS v/jan Skau for rådgivning ved planlegging

Detaljer

Strengere krav til isolasjon og tetthetkonsekvenser for fuktsikring av. konstruksjoner?

Strengere krav til isolasjon og tetthetkonsekvenser for fuktsikring av. konstruksjoner? Dagens og fremtidens bygninger Arkitektur, Energi og Miljø Strengere krav til isolasjon og tetthetkonsekvenser for fuktsikring av konstruksjoner? Siv. ing. Trond Bøhlerengen, SINTEF Byggforsk Kursdagene

Detaljer

Fuktkonsekvenser av økt isolasjonstykkelse -resultater fra et forskningsprosjekt

Fuktkonsekvenser av økt isolasjonstykkelse -resultater fra et forskningsprosjekt 1 Fuktkonsekvenser av økt isolasjonstykkelse -resultater fra et forskningsprosjekt Stig Geving, professor Institutt for bygg, anlegg og transport Klimax frokostmøte, 15.feb 2011 Dokkhuset, Trondheim 2

Detaljer

Energitiltak: mulig skadeårsak. Sverre Holøs, Sintef Byggforsk

Energitiltak: mulig skadeårsak. Sverre Holøs, Sintef Byggforsk Energitiltak: mulig skadeårsak Nasjonalt fuktseminar 2011 Sverre Holøs, Sintef Byggforsk 1 Ja, vi må redusere energibruken 2 Forget the polar bears, can Al Gore save Santa? James Cook Energitiltak: en

Detaljer

Fuktkonsekvenser av økt isolasjonstykkelse -resultater fra et forskningsprosjekt

Fuktkonsekvenser av økt isolasjonstykkelse -resultater fra et forskningsprosjekt Fuktkonsekvenser av økt isolasjonstykkelse -resultater fra et forskningsprosjekt Stig Geving, seniorforsker Norsk bygningsfysikkdag, 24. nov 29, Oslo Hva er problemet? To hovedeffekter: 1. Ytre del av

Detaljer

Trebjelkelag mot kaldt loft

Trebjelkelag mot kaldt loft - TB-02 Trebjelkelag mot kaldt loft Trebjelkelag mot kaldt loft u/ isolering og dampsperre Etterisolering på overside Generelt Dette arbeidet utføres på loft, og forutsetter god atkomst for personer og

Detaljer

Dugg på glassruter. Dugg innvending på glassruter (Romsiden)

Dugg på glassruter. Dugg innvending på glassruter (Romsiden) Dugg på glassruter Dugg innvending på glassruter (Romsiden) Hvorfor dugger ruten på romsiden? All luft inneholder mer eller mindre fuktighet. Varm luft kan holde på mer fuktighet enn kald luft. Hvis man

Detaljer

Veien til en solid og trygg grunnmur med tørr, varm kjeller

Veien til en solid og trygg grunnmur med tørr, varm kjeller GRUNNMUR GUIDEN Veien til en solid og trygg grunnmur med tørr, varm kjeller HVORFOR GRUNNMUR? Alle bygg trenger et fundament som trygt overfører vekten av bygget til grunnen. Fundamentet skal utformes

Detaljer

Fuktrisiko i bygg med høyisolerte konstruksjoner, lite luftlekkasjer og ballansert ventilasjon

Fuktrisiko i bygg med høyisolerte konstruksjoner, lite luftlekkasjer og ballansert ventilasjon Fuktrisiko i bygg med høyisolerte konstruksjoner, lite luftlekkasjer og ballansert ventilasjon Sivert Uvsløkk 1 Viktige mål ved bygging av hus: God inneluft Lav fuktrisiko Lavt energibehov Det oppnår vi

Detaljer

Nasjonalt Fuktseminar 2014

Nasjonalt Fuktseminar 2014 Nasjonalt Fuktseminar 2014 Radonsikring Hvordan unngår man at det oppstår fuktskader? John Einar Thommesen, SINTEF Byggforsk Teknologi for et bedre samfunn 1 Fukt og radonsikring Generelt om radon Regelverk

Detaljer

VENTILASJON VENTILASJON

VENTILASJON VENTILASJON 32 VENTILASJON VENTILASJON Stikkordregister Blås opp en plastpose og legg den i fryseren. Etter en kort stund er posen full av dugg og vanndråper. Vannet kommer ikke ut fordi det ikke finnes ventilasjon.

Detaljer

Fuktkontroll i lavenergi- og passivhus

Fuktkontroll i lavenergi- og passivhus Fuktkontroll i lavenergi- og passivhus Arkitekt Michael Klinski SINTEF Byggforsk Hva er et passivhus? Tysk definisjon: Tysk definisjon: Komfortabelt inneklima kan oppnås uten spesielt oppvarmingssystem

Detaljer

Kan nye bygg med moderne ventilasjon gi nye problemer? obe e

Kan nye bygg med moderne ventilasjon gi nye problemer? obe e Kan nye bygg med moderne ventilasjon gi nye problemer? obe e Var det bedre før? Kolbjørn Mohn Jenssen Hva hører vi om passivhus? Hva hører vi om passivhus? Hva hører vi om passivhus? Hva hører vi om passivhus?

Detaljer

Termografi og tetthetskontroll. Presentasjon 21. Mars 2011

Termografi og tetthetskontroll. Presentasjon 21. Mars 2011 Presentasjon 21. Mars 2011 Først litt om NHS og meg selv; NHS ble startet opp i 1995 Vi har spesialisert oss på det navnet tilsier, Husinspeksjoner og skadetakster Jeg har jobbet som takstmann i ca 21

Detaljer

Protokoll i sak 614/2011. for. Boligtvistnemnda 24.04.12

Protokoll i sak 614/2011. for. Boligtvistnemnda 24.04.12 Protokoll i sak 614/2011 for Boligtvistnemnda 24.04.12 Saken gjelder: Klage på lekkasje/fuktighet i/på vinduer. Reklamasjon på fuktskade forårsaket av feilaktig montert ventilasjonskanal, samt lekkasje

Detaljer

Sammen bygger vi framtiden

Sammen bygger vi framtiden Sammen bygger vi framtiden Canada The United States Mexico Japan Korea China Europe Icynene Inc. World-Wide Sales Oversikt over Icynene Inc. Visjon: ICYNENE er en ledende produsent og markedsfører av sprøyteskumisolering

Detaljer

Vi ser altfor ofte at dårlig løpende vedlikehold samt dårlige konstruksjoner gjør at større behov for utbedring må påregnes.

Vi ser altfor ofte at dårlig løpende vedlikehold samt dårlige konstruksjoner gjør at større behov for utbedring må påregnes. Følgende punkter tar for seg de mest sannsynlige investeringer som må gjøres i løpet av husets/ boligens/ hytte sin levetid. Når det gjelder produkter osv så er det viktig at man ser på de respektive produkter

Detaljer

VI. Fukt, våtrom og rom med vanninstallasjoner

VI. Fukt, våtrom og rom med vanninstallasjoner VI. Fukt, våtrom og rom med vanninstallasjoner 13-14. Generelle krav om fukt Grunnvann, overflatevann, nedbør, bruksvann og luftfuktighet skal ikke trenge inn og gi fuktskader, mugg- og soppdannelse eller

Detaljer

REHABILITERING OG ETTERISOLERING

REHABILITERING OG ETTERISOLERING REHABILITERING OG ETTERISOLERING Rehabilitering og etterisolering av eldre boliger Rehabilitering og etterisolering 2 Innledning Dette heftet viser eksempler på hvordan man enkelt kan rehabilitere/etterisolere

Detaljer

Kjøpsveileder Oppgradering av bygningskroppen. Hjelp til deg som skal oppgradere bygningskroppen.

Kjøpsveileder Oppgradering av bygningskroppen. Hjelp til deg som skal oppgradere bygningskroppen. Kjøpsveileder Oppgradering av bygningskroppen Hjelp til deg som skal oppgradere bygningskroppen. Start oppgradering med en Energirådgiver Første steg i en energioppgradering er å gjøre en vurdering av

Detaljer

NOEN BEGREP: Husk at selv om det regner på bakken der du er kan relativt luftfuktighet være lavere enn 100%.

NOEN BEGREP: Husk at selv om det regner på bakken der du er kan relativt luftfuktighet være lavere enn 100%. Vær/klima parametere Begrepsforklaring Kestrel- Winge Våpen as NOEN BEGREP: Teksten under er ment å gi en praktisk innføring i enkle begrep som relativ fuktighet, duggpunkttemperatur og en del andre parametere

Detaljer

Alternative dampsperrer med uttørkingsmulighet g innover? Stig Geving, SINTEF Byggforsk. Norsk bygningsfysikkdag 2010, 23.november, Oslo.

Alternative dampsperrer med uttørkingsmulighet g innover? Stig Geving, SINTEF Byggforsk. Norsk bygningsfysikkdag 2010, 23.november, Oslo. Alternative dampsperrer med uttørkingsmulighet g innover? Stig Geving, SINTEF Byggforsk Norsk bygningsfysikkdag 2010, 23.november, Oslo Bakgrunn Tradisjonell løsning i kalde klima: plastbasert dampsperre

Detaljer

Gamle hus representerer store ressurser

Gamle hus representerer store ressurser Gamle hus representerer store ressurser Hvordan gjennomføre gode klimatiltak og samtidig ta vare på de kulturhistoriske verdiene? Marte Boro, Seniorrådgiver Riksantikvaren v/ Annika Haugen Enøk for å redusere

Detaljer

Rapport: Fuktskadekontroll m/ prøvetaking

Rapport: Fuktskadekontroll m/ prøvetaking 1 av 6 Rapport: Fuktskadekontroll m/ prøvetaking Dato for kontroll: 16.2.2009 Grunnkontroll: Underetasje i Grendehus og Sirius bygg. Kunde: kundenr.. Vestby kommune 100200 Fakturaadresse Vestby kommune

Detaljer

TENK SMART NÅR DU REHABILITERER. Hvordan heve komforten og senke strømregningen?

TENK SMART NÅR DU REHABILITERER. Hvordan heve komforten og senke strømregningen? TENK SMART NÅR DU REHABILITERER Hvordan heve komforten og senke strømregningen? REDUSER VARMETAPET Etterisolering gir lavere energiutgifter, bedre komfort og øker verdien på boligen din. ISOLERING Loft

Detaljer

Arbeids- og miljømedisinsk avdeling Bargo- ja birasmedisiina ossodat

Arbeids- og miljømedisinsk avdeling Bargo- ja birasmedisiina ossodat Arbeids- og miljømedisinsk avdeling Bargo- ja birasmedisiina ossodat Fuktskader i bygninger, helse og tiltak Kvalitet Trygghet Respekt Omsorg Generell informasjon Helseeffekter Det er vist at fuktig innemiljø,

Detaljer

Energieffektivisering. av trehus

Energieffektivisering. av trehus Energieffektivisering av trehus Redaksjon: Kristian Amlie og Anne Sofie Handal Bjelland. Utforming: Senter for nye medier - Høgskolen i Bergen. Foto: Kristian Amlie og Anne Sofie Handal Bjelland. Illustrasjoner:

Detaljer

Bygningsfysikk-passivhus Fuktighet. I l so asj t on og ett tthet. Tetthet K.Grimnes, 2009

Bygningsfysikk-passivhus Fuktighet. I l so asj t on og ett tthet. Tetthet K.Grimnes, 2009 Bygningsfysikk-passivhus Fuktighet. Isolasjon og tetthet. tth t Tetthet K.Grimnes, 2009 Bygningsfysikk - fukt FUKT november 09 K.Grimnes, 2009 2 Bygningsfysikk - fukt Fukt i bygg kan komme fra flere steder:

Detaljer

med diffuse symptomer Mycoteam AS

med diffuse symptomer Mycoteam AS Kartlegging og forståelse av skader med diffuse symptomer John Einar Thommesen Mycoteam AS 1 Prinsipp ved skadehåndtering 2 Symptomer: 1. Klare og tydelige 2. Diffuse og utydelige Hvordan gjøre de riktige

Detaljer

HUNTON PORØSE PLATER HUNTON VINDTETT, HUNTON UNDERTAK OG HUNTON STUBBELOFT HUNTON PORØSE PLATER

HUNTON PORØSE PLATER HUNTON VINDTETT, HUNTON UNDERTAK OG HUNTON STUBBELOFT HUNTON PORØSE PLATER HUNTON PORØSE PLATER HUNTON VINDTETT, HUNTON UNDERTAK OG HUNTON STUBBELOFT HUNTON PORØSE PLATER Innledning I denne brosjyren har vi samlet våre porøse trefiberplater, Hunton Vindtett, Hunton Undertak og

Detaljer

Nye krav Fuktsikre løsninger

Nye krav Fuktsikre løsninger Dagens og fremtidens bygninger Sesjon 1: Klima, Energi og Miljø Nye krav Fuktsikre løsninger Siv. ing. Trond Bøhlerengen, SINTEF Byggforsk Kursdagene NTNU, Trondheim 8. januar 2010 Sintef 1 Energibruk

Detaljer

Vil du vinne i ROT-markedet?

Vil du vinne i ROT-markedet? Byggtreff Voss 11. januar 2013 Vil du vinne i ROT-markedet? Del 1: Tabber du bør unngå Del 2: Hvilke regler gjelder Anders Kirkhus 1 2 Byggforsk 250 personer Oslo/Trondheim Konsernområde i SINTEF Datterselskap:

Detaljer

Forenklet tilstandsvurdering av Høgreina Borettslag

Forenklet tilstandsvurdering av Høgreina Borettslag Forenklet tilstandsvurdering av Høgreina Borettslag Dato: 08.11.2013 Utarbeidet av: Runar Skippervik, TOBB Formål TOBB har på oppdrag fra styret i Høgreina BRL foretatt en tilstandsvurdering av deres bygningsmasse.

Detaljer

Varmelekkasjer-termografi

Varmelekkasjer-termografi Vedlikeholdplanlegging 10 11. november 2008 Foredraget er delt inn i 2 deler; Hva vi ser etter ved byggtermografering Hvilke prioriteringer som må til i tiden som kommer, både på nybygg og i forbindelse

Detaljer

MONTERINGSANVISNING Hunton Undertak

MONTERINGSANVISNING Hunton Undertak MONTERINGSANVISNING Hunton Undertak TG 2190 HUNTON UNDERTAK 1 Oppbevaring/lagring Hunton undertak skal lagres tørt og være tørre ved montering. Før montering bør platene evt. kondisjoneres slik at fuktigheten

Detaljer

Energieffektivisering og soppskader

Energieffektivisering og soppskader Energieffektivisering og soppskader Hvorfor liker sopp isolasjon like mye som huseieren? Johan Mattsson, fagsjef i Mycoteam AS Rådgivere innen fukt, inneklima og bygningsbiologi www.mycoteam.no Hvorfor

Detaljer

Årets 5 viktigste nyheter om fukt og fuktskader

Årets 5 viktigste nyheter om fukt og fuktskader Sverre Holøs, Årets 5 viktigste nyheter om fukt og fuktskader Nasjonalt Fuktseminar 2014 1 Viktige saker som ikke nådde helt opp: 2 Så over til de 5 viktigste sakene 3 Juryen (dvs. jeg!) mener at denne

Detaljer

GEO1030: Løsningsforslag kap. 5 og 6

GEO1030: Løsningsforslag kap. 5 og 6 GEO1030: Løsningsforslag kap. 5 og 6 Sara M. Blichner September 15, 2016 Kapittel 5 Critical thinking 1. Alkohol har lavere kokepunkt enn vann (78,4 C mot 100 C for vann) og dermed fordamper alkoholen

Detaljer

Sameiet Kristine Bonnevies vei 9-26 Kristine Bonnevies vei 13 0592 OSLO. SKADERAPPORT REKKEHUS OG KJEDEHUS Konklusjon skadeårsak

Sameiet Kristine Bonnevies vei 9-26 Kristine Bonnevies vei 13 0592 OSLO. SKADERAPPORT REKKEHUS OG KJEDEHUS Konklusjon skadeårsak ByggmesterKontoret AS Bølerveien 24 0690 Oslo Telefon: 22290101 Mobil: 99263000 Org.nr: 993 279 730 Kristine Bonnevies vei 13 0592 OSLO : Rapportnr 467 SKADERAPPORT REKKEHUS OG KJEDEHUS Konklusjon skadeårsak

Detaljer

Nye krav til høyisolerte konstruksjoner og fuktsikre

Nye krav til høyisolerte konstruksjoner og fuktsikre Nye krav til høyisolerte konstruksjoner og fuktsikre løsninger Mer isolasjon og tettere bygninger konsekvenser? Siv. ing. Trond Bøhlerengen, SINTEF/Byggforsk Faggruppen for Bygg og Anlegg, FBA Ingeniørenes

Detaljer

Alle har krav på et Komplett pakke. Kampanjekjøp

Alle har krav på et Komplett pakke. Kampanjekjøp TENK ENERGISPARING NÅ Den kalde vinteren har fått oss til å tenke på fordelene ved å etterisolere, skifte vinduer og dører, samt sørge for et godt inneklima. Vi har tenkt på energisparing i alle former,

Detaljer

Utvendig isolering og drenering av kjellervegg

Utvendig isolering og drenering av kjellervegg Utvendig isolering og drenering av kjellervegg 012017 ET GJENNOMBRUDD I KAMPEN MOT FUKT Dagens klimautfordringer stiller høye krav til byggematerialer og byggemetoder. Husets kjeller er spesielt utsatt

Detaljer

Utvendig isolering og drenering av kjellervegg

Utvendig isolering og drenering av kjellervegg Utvendig isolering og drenering av kjellervegg 052016 ET GJENNOMBRUDD I KAMPEN MOT FUKT Dagens klimautfordringer stiller høye krav til byggematerialer og byggemetoder. Husets kjeller oppleves ofte som

Detaljer

Teak Special brukes også for å holde terrasse- og havemøbler pene.

Teak Special brukes også for å holde terrasse- og havemøbler pene. Boracol Teak Special Unngå sopp og sorte prikker på teakdekket Fjerner effektivt sopp, mugg, grønnalger, jordslag og sorte prikker på teak. For rengjøring, beskyttelse se og vedlikehold av teakdekk, teakmøbler

Detaljer

FERNIES PLASS 2 Kristoffer Andersen, Marius Jensen, Christina Næss, Svenja Wehrend, Suzana Zoric indd

FERNIES PLASS 2 Kristoffer Andersen, Marius Jensen, Christina Næss, Svenja Wehrend, Suzana Zoric indd FERNIES PLASS 2 Kristoffer Andersen, Marius Jensen, Christina Næss, Svenja Wehrend, Suzana Zoric 01.10.2015.indd 1 14.12.2015 15:38:58 01.10.2015.indd 2 14.12.2015 15:39:05 HISTORISK UTVIKLING FOR FERNIES

Detaljer

Kartlegging av Inneklima

Kartlegging av Inneklima Kommunehuset i Leirfjord Kommune v/ Asle Skog Leland 8890 Leirfjord kopi: Britt Jonassen Stamina Helse AS, avd. Helgeland Postboks 156 8801 Sandnessjøen Tlf: 02442 / 977 37 352 www.stamina.no Kartlegging

Detaljer

Åsgård skole logging av CO2 og luftprøver med tanke på muggsoppsporer i utvalgte rom.

Åsgård skole logging av CO2 og luftprøver med tanke på muggsoppsporer i utvalgte rom. Vår saksbehandler: Christiane Skogli Telefon dir.: 922 34 879 E-post: chr@mycoteam.no Ås Kommune v/ Vidar Sørensen Postboks 195 1431 ÅS Dato: 9. oktober 2014 Vår ref: 201409127 Deres ref: Åsgård skole

Detaljer

Råtesopp- og insektskader i hus. Mer vanlig enn folk tror

Råtesopp- og insektskader i hus. Mer vanlig enn folk tror Råtesopp- og insektskader i hus Mer vanlig enn folk tror Ikke bare en trusel moteldre hus Skader som skyldes angrep av råtesopper og insekter i bygningssammenheng, påfører samfunnet store kostnader og

Detaljer

(3) TEK 10 krav vedrørende bygningsfysikk

(3) TEK 10 krav vedrørende bygningsfysikk Fagkonferansen: SvømmehallKompetanse 2012 Prosjektering av nye svømmeanlegg (3) TEK 10 krav vedrørende bygningsfysikk Siv. ing. Trond Bøhlerengen, SINTEF Byggforsk Firs Hotel Ambassadeur, Drammen, 6. mars

Detaljer

Marte Boro. nes. Mangler en denne oversikten, kan det føre til mange overraskelser underveis i byggeprosessen, kostnadsoverskridelser,

Marte Boro. nes. Mangler en denne oversikten, kan det føre til mange overraskelser underveis i byggeprosessen, kostnadsoverskridelser, Når man skal tilbakeføre et gammelt hus til fordoms prakt, bør man benytte sjansen til å isolere bedre. Skal man skifte panel må man i alle fall sørge for god tetting. Og ofte kan man få til noen centimetre

Detaljer

VIKTIG! Willab Garden Tel

VIKTIG! Willab Garden Tel 7992NO WG 80 Skyvbare partier til vinterhage Faste partier til vinterhage se side 16 Willab Garden 2016-08 VIKTIG! Les hele monteringsanvisningen før du begynner monteringen! Følger du ikke anvisningene,

Detaljer

Rehabilitering av verneverdige bygg til gode forbilder. Ellen M Devold Asker rådhus 15.10.15

Rehabilitering av verneverdige bygg til gode forbilder. Ellen M Devold Asker rådhus 15.10.15 Rehabilitering av verneverdige bygg til gode forbilder Ellen M Devold Asker rådhus 15.10.15 Gode forbilder NVE-bygget Påstand: Gode forbilder er trygge på seg selv En angrepsmåte Definer handlingsrommet

Detaljer

REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV NOTAT OPPDRAG Grindbakken skole DOKUMENTKODE 511990 RIBfy NOT 0001 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER OPPDRAGSLEDER KONTAKTPERSON SAKSBEH Trond Schult Ulriksen KOPI ANSVARLIG ENHET 1065 Oslo Energibruk

Detaljer

Infrarød varme: Fremtidens oppvarming> i dag!

Infrarød varme: Fremtidens oppvarming> i dag! Oppnå balanse i ditt inneklima!! Kun fordeler med infrarød varme: Lun og behagelig varme Trygg og sunn varme Lite varmetap ved lufting Astma og Allergivennlig Unngå tørr luft Øker luftfuktigheten med 40-50%

Detaljer

Tilstandskontroll av konstruksjoner

Tilstandskontroll av konstruksjoner Tilstandskontroll av konstruksjoner Funksjonskrav varmeisolasjon fuktsikring lyd brann ventilasjon bæreevne 03.09.2003 1 Kort om krav i lov og forskrift 1924-1997 Lov av 1924: Fokus på styrke og brann,

Detaljer

Innvirkning av energitiltak på inneklima. Magnar Berge, HiB og NTNU 2012-02-01

Innvirkning av energitiltak på inneklima. Magnar Berge, HiB og NTNU 2012-02-01 Innvirkning av energitiltak på inneklima Magnar Berge, HiB og NTNU 2012-02-01 Bakgrunn SINTEF-rapport om inneklima i passivhus Oppdrag fra ENOVA, publiseres snart Litteraturstudie for å få oversikt over

Detaljer

De «snille muggsoppskadene»

De «snille muggsoppskadene» De «snille muggsoppskadene» Ole Erik Carlson, Avd. leder inneklima Mycoteam as www.mycoteam.no «Snille» skader - innhold Hva vet man om fukt- og muggsoppskader? Hva er en «snill» skade? Hvordan vurderer

Detaljer

SD-anlegg Styring av varne og ventilasjon..og andre saker. Sunndalsøra Kjell Gurigard, Siv ing Kjell Gurigard AS

SD-anlegg Styring av varne og ventilasjon..og andre saker. Sunndalsøra Kjell Gurigard, Siv ing Kjell Gurigard AS SD-anlegg Styring av varne og ventilasjon..og andre saker Sunndalsøra 241013 Kjell Gurigard, Siv ing Kjell Gurigard AS 90520861 kjell@gurigard.com 1 SD-anlegg Senkning av romtemperatur: hva er rett romtemperatur

Detaljer

Undelstadveien 88C vurdering av muggsopp på tak og fare for spredning av muggsoppsporer til inneklimaet.

Undelstadveien 88C vurdering av muggsopp på tak og fare for spredning av muggsoppsporer til inneklimaet. Vår saksbehandler: Christiane Skogli Telefon dir.: 922 34 879 E-post: chr@mycoteam.no OPAK AS v/ Jan Skau Postboks 128 Skøyen N-0212 Oslo Dato: 11. september 2015 Vår ref: 201508248 Deres ref: Undelstadveien

Detaljer

FiksE opp. huset. Vi kan alt om rehabilitering - spør oss! monter.no

FiksE opp. huset. Vi kan alt om rehabilitering - spør oss! monter.no TIPS OG RÅD NÅR DU SKAL FiksE opp huset Vi kan alt om rehabilitering - spør oss! monter.no 1 PÅ TIDE Å GJØRE NOE MED HUSET ELLER HYTTA? Hus og hytter representerer store verdier som gradvis forringes hvis

Detaljer

Tørking av konstruksjoner etter vannskader

Tørking av konstruksjoner etter vannskader 1 Skadetakskonferanse, 10.-11. januar 2012, Gardermoen Tørking av konstruksjoner etter vannskader Stig Geving, prof. Institutt for bygg, anlegg og transport 2 Generelle hensyn TØRKING MÅ STARTE SÅ RASKT

Detaljer

Icopal Ventex Supra Diffusjonsåpent undertak for vertikal montering

Icopal Ventex Supra Diffusjonsåpent undertak for vertikal montering Leggeveiledning Icopal Diffusjonsåpent undertak for vertikal montering Blå katalog: Nr.: 1024 Mai 2016 Produktinformasjon Icopal er et diffusjonsåpent undertak for vertikal montering. Leveres i bredde

Detaljer

Proff Norge/RvR. RvR samling Bergen 18-20. mai 2011

Proff Norge/RvR. RvR samling Bergen 18-20. mai 2011 Proff Norge/RvR RvR samling Bergen 18-20. mai 2011 Proff Norge AS v/jan Terje Moe Samarbeid/RvR /kurs /utstyr Fuktteori Kondens og adsorpsjons avfukter Vannsuger m/lensepumpe Vifter/slanger Annet Kjemi,

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

Lufttetting og isolasjonsdetaljer i lavenergihus og passivhus. Krav til lufttetthet - småhus

Lufttetting og isolasjonsdetaljer i lavenergihus og passivhus. Krav til lufttetthet - småhus Lufttetting og isolasjonsdetaljer i lavenergihus og passivhus Peter Blom SINTEF Byggforsk Nasjonalt fuktseminar 21.4.2010 SINTEF Byggforsk 1 Krav til lufttetthet - småhus Lekkasjetall oms./h Byggeforskrift

Detaljer

Feilfrie bygg Er det realistisk?

Feilfrie bygg Er det realistisk? Feilfrie bygg Er det realistisk? Løsninger for tak, yttervegger og konstruksjoner mot terreng og våtrom Prinsipper for oppbygging Kursdagene ved NTNU, 6. 7. januar 2009 Siv. ing. Trond Bøhlerengen, SINTEF/Byggforsk

Detaljer

Fagmiljøer innen inneklima har satt et kritisk søkelys på bruk av gipsplater i våtrom.

Fagmiljøer innen inneklima har satt et kritisk søkelys på bruk av gipsplater i våtrom. Side 1 av 5 informerer Nr 4-2002 Gipsplater i våtrom - er bruk av plater en risiko for innemiljøet? Av Arne Nesje, SINTEF / Byggkeramikkforeningen Fagmiljøer innen inneklima har satt et kritisk søkelys

Detaljer

REKLAMASJONSRAPPORT FOR TIURGRENDA BOLIGSAMEIE. nr. 32: Gry M Paulsen og Geir Windvik nr. 31: Geir Windvik nr. 37: Jan Douglas

REKLAMASJONSRAPPORT FOR TIURGRENDA BOLIGSAMEIE. nr. 32: Gry M Paulsen og Geir Windvik nr. 31: Geir Windvik nr. 37: Jan Douglas Akershus Byggtakst AS Besøksadresse: Glimmerveien 24, 1487 Hakadal e-mail:kaerpe@online.no Kontaktperson: Takstingeniør Karl Erik Pettersen (m) 90 88 61 92 REKLAMASJONSRAPPORT FOR TIURGRENDA BOLIGSAMEIE

Detaljer

Deres ref.: Jan O. Strandheim Vår ref.: Pål Ivarsøy Dato:

Deres ref.: Jan O. Strandheim Vår ref.: Pål Ivarsøy Dato: Bergen Kommune Etat for eiendom Postboks 7700 5020 Bergen Deres ref.: Jan O. Strandheim Vår ref.: Pål Ivarsøy Dato: 18032013 Ressursnr. 34018 Ordrenr. 1024251 Vi viser til vår inneklimaundersøkelse 08032013

Detaljer

Det hjelper ikke om detaljen er lekker når den lekker. Ingeniørfokus på bygningsdetaljer og konseptuelle løsninger NAL kurs 2013-04-09

Det hjelper ikke om detaljen er lekker når den lekker. Ingeniørfokus på bygningsdetaljer og konseptuelle løsninger NAL kurs 2013-04-09 Det hjelper ikke om detaljen er lekker når den lekker Ingeniørfokus på bygningsdetaljer og konseptuelle løsninger NAL kurs 2013-04-09 Pål Kjetil Eian RIF-godkjent rådgiver i Bygningsfysikk Seksjonsleder

Detaljer

MONTERINGSANVISNING HUNTON UNDERTAK

MONTERINGSANVISNING HUNTON UNDERTAK MONTERINGSANVISNING HUNTON UNDERTAK 18 / 25 UTNO - 06/16 TG 2190 HUNTON UNDERTAK TM Oppbevaring/lagring Hunton Undertak TM skal lagres tørt og være tørre ved montering. Før montering bør platene evt. kondisjoneres

Detaljer

Fuktighet i hus kan forebygges

Fuktighet i hus kan forebygges SÆRTRYKK 105 Fuktighet i hus kan forebygges Av ingeniør E I NAR G E I R B'O < Norges byggforskningsinstitutt & NORGES BYGGFORSKNINGSINSTITUTT, Norges iit;i:~iikd,,i3",i :.,., :L.. OSLO 1965 Særtrykk fra.murmesterens,

Detaljer

Prisliste. Vindusguide. Mer enn et vindu. Pr. oktober 2013. sidehengslet. Persienne. Kombinasjonsvindu. Topphengslet. Fastkarm. dører.

Prisliste. Vindusguide. Mer enn et vindu. Pr. oktober 2013. sidehengslet. Persienne. Kombinasjonsvindu. Topphengslet. Fastkarm. dører. Vindusguide Prisliste sidehengslet Persienne Kombinasjonsvindu Topphengslet Fastkarm dører Spesial Pr. oktober Toppsving sprosser Mer enn et vindu Om Lyssand Lyssand har forbedret norske hjem siden 14,

Detaljer

Kosmos YF. ENERGI FOR FRAMTIDEN: Solfangere og solceller Figur s Forbruker. Solfanger Lager. Pumpe/vifte. Solfanger.

Kosmos YF. ENERGI FOR FRAMTIDEN: Solfangere og solceller Figur s Forbruker. Solfanger Lager. Pumpe/vifte. Solfanger. ENERGI FOR FRAMTIDEN: Solfangere og solceller Figur s. 190 Solfanger Lager Forbruker Pumpe/vifte Solfanger. Varmt vann Beskyttelsesplate Luft Mørk plate Isolasjon Kaldt vann Tverrsnitt gjennom solfanger.

Detaljer

Undersøkelse av boligen. ing. Vidar Aarnes (www.aarnes-eiendoms.no)

Undersøkelse av boligen. ing. Vidar Aarnes (www.aarnes-eiendoms.no) Undersøkelse av boligen Undersøkelse Grunn og fundamenter visuell vurdering av grunn opplysning om fundamenter fra eier eller byggeskikk ingen grunnundersøkelser OBS! Ikke påstå ting du ikke har sett.

Detaljer

Barneallergistudien i Trondheim Mugg, fukt og bygningstekniske data

Barneallergistudien i Trondheim Mugg, fukt og bygningstekniske data Barneallergistudien i Trondheim, fukt og bygningstekniske data Jonas Holme Norsk bygningsfysikk dag, 28. november 27, Oslo 1 Innledning SINTEF Helse NTNU Trondheim kommune 2 1 Deskriptive data Eierskap

Detaljer

EIERSKIFTERAPPORT FOR LEILIGHET

EIERSKIFTERAPPORT FOR LEILIGHET RAPPORTANSVARLIG: Johan Schaannings gate 66, 3746 SKIEN Tlf: 99397117 Faks: E-post: po@civengasno EIERSKIFTERAPPORT Adresse Gråtenløkka 9B Matrikkelnr Gnr 300 Bnr 1858 Feste nr Leilnr Andel-/aksje nr 19

Detaljer

Nytt om mikrobiologi De «snille skadene»

Nytt om mikrobiologi De «snille skadene» Nytt om mikrobiologi De «snille skadene» Johan Mattsson, fagsjef i Mycoteam as www.mycoteam.no «Snille» skader - innhold Hva vet man om fukt- og muggsoppskader? Hva er en «snill» skade? Hvordan vurderer

Detaljer

Brukermanual. Samsung Mini 4 Way kassett AVXCM**/TH***EAV*/MH***FM**

Brukermanual. Samsung Mini 4 Way kassett AVXCM**/TH***EAV*/MH***FM** Brukermanual Samsung Mini 4 Way kassett AVCM**/TH***EAV*/MH***FM** 07.11.2008 Innhold Sikkerhetsanvisninger... Side 2 Oversikt innedel... Side 4 Vedlikeholdsintervaller... Side 4 Beskyttelsesfunksjoner

Detaljer

Follo Bedriftshelsetjeneste AS

Follo Bedriftshelsetjeneste AS Follo Bedriftshelsetjeneste AS Johan K. Skanckesvei 1-3 1430 ÅS Sofiemyrtoppen skole v / Inger Benum Holbergs vei 41 1412 Sofiemyr Kopi skal sendes til: Verneombud Kopi er sendt til: Espen Halland Deres

Detaljer

Inneklimafaktorer. -er lufthastigheten i ventilasjonskanalen for stor?

Inneklimafaktorer. -er lufthastigheten i ventilasjonskanalen for stor? Yrkeshygieniker ved SAGA BHT får innspill om symptomer/plager som ansatte har i innemiljøet. Dette gir grunnlag for hva man bør kartlegge i lokalene, og videre hvilke tiltak som kan vurderes. Listen nedenfor

Detaljer

Lokale, regionale, nasjonale og internasjonale aktører. Store variasjoner i kapasitet, kompetanse, og tjenestetilbud

Lokale, regionale, nasjonale og internasjonale aktører. Store variasjoner i kapasitet, kompetanse, og tjenestetilbud Lokale, regionale, nasjonale og internasjonale aktører. Store variasjoner i kapasitet, kompetanse, og tjenestetilbud 11 Firma er med i: Nettverket for skadesaneringsbedrifter i NHO. Det arbeides med: Fag

Detaljer

De 5 mest effektive tiltakene for deg som bor i bolig bygd etter 1987

De 5 mest effektive tiltakene for deg som bor i bolig bygd etter 1987 nyere bolig bygd etter 1987 Energisparing for deg som bor i en ny bolig Fremtidens energiløsninger gode å leve med BOLIG bygd etter 1987 De 5 mest effektive tiltakene for deg som bor i bolig bygd etter

Detaljer

Fukt i kompakte tak - mekanismer for sjølutt. luttørking. Fra delprosjekt 4.3 i Klima Siv.ing Sivert Uvsløkk. Byggematerialer og konstruksjoner

Fukt i kompakte tak - mekanismer for sjølutt. luttørking. Fra delprosjekt 4.3 i Klima Siv.ing Sivert Uvsløkk. Byggematerialer og konstruksjoner Fukt i kompakte tak - mekanismer for sjølutt luttørking Fra delprosjekt 4.3 i Klima 2000 Siv.ing Sivert Uvsløkk Byggematerialer og konstruksjoner TEF Fagtreff Oslo 10. april 2008 1 DIFFUSJON Diffusjon

Detaljer