Marte Boro. nes. Mangler en denne oversikten, kan det føre til mange overraskelser underveis i byggeprosessen, kostnadsoverskridelser,
|
|
- Ove Hovland
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Når man skal tilbakeføre et gammelt hus til fordoms prakt, bør man benytte sjansen til å isolere bedre. Skal man skifte panel må man i alle fall sørge for god tetting. Og ofte kan man få til noen centimetre med isolasjon også uten at man endrer huset vesentlig. Foto: Jan Kåre Rafoss vesentlig uten å ødelegge bygningens karakter og historie. For gamle hus er det ekstra viktig å gjøre dette på husets premisser. Det gjelder å unngå store endringer av bevaringsverdige fasader og interiører, men vel så viktig er å unngå tiltak som fører til fuktog råteskader eller dårlig inneklima. Marte Boro når man skal gjennomføre energisparetiltak. Hvert hus har sin egenart både teknisk, arkitektonisk og bruksmessig og må derfor vurderes individuelt. Hvor mye energi kan man spare ved etterisolering når man samtidig vil ta vare på verneverdiene? Ved varmetapet dersom utgangspunktet er slik bygningen opprinnelig ble bygget. Det er sjeldent mulig å tilfredsstille dagens krav til nybygg, men tiltakene kan bety mye i forhold til komfort og det kan redusere energiregningen vesentlig. Men husk at vanligvis er det bare drøye halvparten av energien du bruker som går med til oppvarming av bygningen. Matlaging, oppvarming av varmt vann, elektriske apparater mm krever også energi. Små tiltak som å tette for trekk og utbedre vinduene, er enkle å gjennomføre. Før en går løs på mer omfattende tiltak, bør en utføre en tilstandsvurdering slik at en kjenner til hvordan nes. Mangler en denne oversikten, kan det føre til mange overraskelser underveis i byggeprosessen, kostnadsoverskridelser, gjennomføring av feil tiltak eller at nødvendige tiltak eller reparasjoner ikke blir gjennomført. En tilstandsvurdering gir grunnlag for god planlegging og for å gjøre riktige valg og prioriteringer. Ofte vil en kombinasjon av teknisk og kulturhistorisk tilstandsvurdering gi bedre oversikt enn separate vurderinger. En teknisk svikt kan for eksempel ha oppstått som resultat av historiske endringer av bygningen. Kulturhistorisk dokumentasjon består 15
2 Enebolig oppført med vegger i reisverk. Innblåsing av isolasjon i slike vegger vil ofte føre til skade. Foto: Marte Boro. met, har fått utvendig isolasjon. Midtpartiet med gavlen har utsmykninger som ville gå tapt ved en etterisolering. For å bevare detaljene her er ikke denne delen blitt etterisolert. Foto: M. Boro / Riksantikvaren av å ta rede på bygningens historie og oppbygging, og ikke minst å se på «dagens kulturhistoriske tilstand» - hva er bevart, hva resultere i at fuktig inneluft kondenserer inne i konstruksjonen. Dette kan igjen skape problemer med fukt- og råteskader. Et eksempel på slik risiko er en litt kald og fuktig kjeller hvor varmen som lekker ovenfra, sørger for uttørking, slik at fuktigheten holder seg på et akseptabelt nivå og temperaturen holdes over frysenivå. Isolerer vi etasjeskillet mot kjelleren, kan det medføre at kjelleren blir fuktigere slik at vi får mugg og råtesoppvekst, og det kan føre til at det blir så kaldt at vannrørene fryser. Et annet eksempel på problemer som kan oppstå, er at dersom vi isolerer på innsiden av en vegg, vil den ytre veggen bli kaldere. Da vil uttørkingen av fuktigheten i veggen gå langsommere. Dette vil kanskje ikke være noe problem på den solutsatte sørveggen, men veggen mot nord vil kunne bli så fuktig at det oppstår skader som frostsprengning og råte. Murvegger vil være mest følsomme for slike endringer. eller gamle, hva er viktig å bevare, hva kan framheves, pleies eller utvikles slik at det blir enda mer attraktivt? Gammel og ny bygningsteknologi er svært ulik. Dagens nybygging er basert på godt isolerte og tette bygg med kontrollert ventilasjon. Eldre bygninger ble oppført med få materialtyper som er svakere og mer diffusjonsåpne enn moderne bygningsmaterialer. De er enkelt designete strukturer som lekker luft og varme slik at konstruksjonene tørker og lufta ventileres. Mange eldre konstruksjoner er avhengige av denne varmetilførsel innenfra for å unngå byggskader. Når vi etterisolerer veggen, reduseres denne varmestrømmen, og det oppstår fare for kondens og oppsamling av fukt inne i konstruksjonen. Spesielt i ner, eller som har et fuktproblem fra før, bør man være varsom med å gjennomføre slike tiltak. Det er viktig å ikke isolere for mye i et gammelt hus. Har vi for tykke lag med isolasjon, kan det 16 Bruk av plast som dampsperre ved etterisolering er et stort diskusjonstema. Moderne byggeri er basert på lufttette og godt isolerte yttersjikt. Samtidig er det slik at dersom det blir skader i slike tette og godt isolerte bygningsdeler, vil store mengder vann fra den fuktige innelufta kunne trenge ut gjennom hull i
3 Snittegning gjennom en murgårdsvegg og bjelkelag med innvendig isolasjon. Bjelken bæres av murveggen og ligger an inne i murveggen. I et slikt møte mellom tre og mur har det lett for å oppstå råteskader. Ved innvendig etterisolering vil veggen bli kaldere fordi varmen innenfra stoppes. Derfor vil uttørkingen foregå langsommere. Samtidig er det svært vanskelig å tette godt slik at den fuktige innelufta ikke kommer ut i veggen og kondenseres ved overgangen mellom isolasjonen og murveggen. Tegning Marte Boro dampsperren og gi mye fukt på konsentrerte steder i isolasjonsjiktet, og raskt gi skader. gamle hus «puster», det vil si at konstruksjoner og materialer er diffusjonsåpne. Vann kan komme inn og har mulighet for å tørke ut igjen. For gamle bygg vil innføring av dampsperre bety en stor endring av fuktbevegelsen i bygningsdelen. Det vil også være mye vanskeligere å få til god tetting av dampsperrene ved overgangene mellom bygningsdelene i et gammelt hus enn når man bygger nytt. Det vil derfor ofte oppstå lekkasjepunkter. Erfaringen er at så lenge vi ikke isolerer for mye på loftet vil det som regel gå bra uten fuktsperre i rom som kjøkken, soverom og stue. Unntaket er baderommet hvor det er så stor fuktpåkjenning at det er spesielt viktig med fuktsperre og god utlufting. Det kan være fornuftig å bruke isolasjonsmaterialer som er hygroskopiske og har fuktutjevnende og fuktbufrende egenskaper. Dette vil si at materialet kan ta opp og avgi fukt, og at det derved også er med på å stabilisere luftfuktigheten innendørs. Slike materialer vil tillate fuktvandring gjennom isolasjonssjiktet på en annen måte enn mineralull. Dette er en fordel når man ikke kan legge inn en dampsperre. Mineralull har ikke hygro- form, slik at det kan bli veldig fuktig enkelte steder. Derfor er det svært viktig å ha god tetting slik at varm og fuktig inneluft ikke kommer ut i isolasjonssjikt med mineralull. Dette er ikke så viktig dersom man bruker isolasjonsmaterialer som har hygro- for mer informasjon. Jo tykkere isolasjonen er, jo kaldere vil det ytre laget av isolasjonen bli. Da øker faren for kondensasjon av vannet som kommer fra den fuktige innelufta. Hvor tykk isolasjonssjiktet kan/bør være for eksempel opp mot et kaldt loft, er vanskelig å si. Det avhenger av hvor tett himlingen i rommet under er. Beregninger viser at 15 cm isolasjon i et eksempelhus gir en energireduksjon tjene på de første centimeterne. Ventilasjonen i eldre hus er som regel basert på «naturlig opptrekksventilasjon». De drivende kreftene i avtrekksystemet er vind og inneluftens termiske oppdrift, som oppstår fordi varm luft er lettere enn kald luft og derfor stiger. Lufta går ut gjennom avtrekkskanaler i pipa og gjennom utettheter i øvre del av huset. Friskluft blir tilført gjennom ventiler og utettheter og ved lufting gjennom vinduene. Fyring med ved og lignende bidrar også til god ventilasjon fordi luft blir trukket ut gjennom ovnen/pipa. Når vi tetter husene våre, reduseres den naturlige opptrekksventilasjonen. Ofte vil vi ikke tette så mye at dette blir noe problem, huset vil allikevel være utett nok til at vi får inn nok friskluft. Men det kan være aktuelt å for eksempel montere ventiler. Mekanisk avtrekk på bad og kjøkken, som er de mest fuktutsatte rommene, vil kunne sikre god ventilasjon av hele boligen dersom det er nok ventiler eller utettheter som slipper inn frisk luft. Dagens bygningslovgivning setter store krav til utskifting av luft. For at dette ikke skal lede til store energitap, er man avhengig av varmeveksling slik at varmen fra lufta som er på vei ut, blir brukt til å varme opp lufta som er på vei inn. Dette forutsetter 17
4 er viktig å kartlegge hvor mye av varmetapet som skyldes lekkasjer, og sjekke muligheter for å løse dette, før man eventuelt setter i gang større isolasjonstiltak. Å sette inn tetningslister i dører og vinduer er enkelt, og det er både rimelig og effektivt. Likeledes er det ganske enkelt å løsne på listverk rundt vinduer og ytterdører og sørge for tetting i overgangen mellom vegg og gulv, tak og karm. Fordeling av varmetapet i en bygning i tungt bindingsverk uten isolasjon i veggene. Kilde: Rapporten «Energieffektivisering i eksisterende Bygninger - Energisparingens konsekvenser på kulturhistorisk verdifulle bygg» utarbeidet av Sintef og NIKU på oppdrag fra Riksantikvaren, se Riksantikvarens nettsider Tema Energi og miljø. styrt ventilasjon og tette hus. Hva som er tilstrekkelig luftskifte diskuteres. I boliger er det som oftest luftfuktigheten som bør bestemme ventilasjonsnivået. Måling av den relative fuktigheten gjøres enkelt med en fuktmåler. Den relative fuktigheten bør For å spare energi, bør temperaturstyring være det første tiltaket som vurderes. Det er billig, energisparingen er betydelig og risikoen for skader eller reduksjon i kulturhistorisk verdi er liten. si luftlekkasjer gjennom utettheter i bygningen. Tetting av lekkasjer er billig, og gir god energisparing. Tiltak for å redusere trekken øker komforten og er vanligvis mulig å gjennomføre uten at det fører til store inngrep eller endringer av bygningen. Trekkproblemer er vanligvis knyttet til overganger mellom ulike bygningsdeler, som vegg/gulv og vegg/vindu. Trekk kan ofte forveksles med transmisjon, som er varmetap gjennom tette Ved etterisolering kan vi skille mellom tre løsninger; å isolere inne i bygningsdelen, på den kalde siden eller på den varme siden av konstruksjonen. Etterisolering på kald side er vanligvis det beste teknisk sett, fordi mest mulig av isolasjonen bør plasseres på utsiden av bærekonstruksjonen. Da reduseres kuldebroene og faren for kondens- og fuktproblemer. Bærekonstruksjonene holdes varmere og tørrere. Etterisolering på kald side av konstruksjonen mot loft (oppå eksisterende gulv) og kjeller (under eksisterende himling) er som regel greit fordi verneverdige bygningsdeler ikke blir skjult eller fjernet. Imidlertid vil isolasjon mot kjeller kunne være risikofylt, se eksempel tidligere i artikkelen. På loftet er det viktig å sikre god lufting av loftsrommet for å unngå kondens. Isolasjon på utsiden av veggene vil som regel føre til endringer av husets utseende og tap av kulturhistoriske verdier. I en del tilfeller kan dette allikevel være aktuelt, for eksempel på gavlvegger og eventuelt på bakgårdsfasader på murgårder og på trehus der panel og andre bygningsdeler allerede er skiftet ut eller har store skader. Etterisolering på varm side av konstruksjonen vil bevare eksteriøret, men endrer interiøret. Ofte er dette en god løsning reduseres boarealet. Det er en dårligere teknisk løsning enn utvendig isolasjon fordi det gir kuldebroer der innerveggene og etasjeskillene treffer ytterveggene, økt fare for kondens i veggen og redusert oppvarming av veggen slik at den tørker opp saktere. Særlig vil murgårder være utsatt for slike følgeskader. Sintef framholder at for murgårder vil 5 cm isolasjon som regel går bra, men at større tykkelser ofte vil være problematiske. 18
5 at det kommer luft til bak kledningen. I reisverksvegger (vegger med stående planker plassert tett sammen) vil pappen vanligvis ligge inn mot veggkonstruksjonen slik at det ikke vil være papp bak kledningen på yttersiden av hulrommet. Dette gjør at det vil være stor fare for nedfukting av isolasjonen ved nedbør. Reisverksvegger bør derfor kun isoleres ved innblåsing av isolasjon i hulrommet dersom det på utsiden av det eksisterende ytterpanelet monteres vindsperre og ny ytterkledning lektes ut. Isolering av ytterveggskonstruksjoner og etasjeskiller bør ikke gjøres uten at det først er foretatt en byggteknisk vurdering av oppbygging og sikkerhet mot fuktskader. Skrekkeksempel på hva som kan skje i ekstreme tilfeller. I dette huset var det et gammelt angrep av hussopp som ble «vekket til live» og begynte å vokse etter innblåsing av isolasjon i bjelkelaget mot kjelleren. Foto: Mycoteam Velger en denne løsningen må tilstanden og konsekvensene vurderes nøye. Etterisolering inne i hulrommene i konstruksjonene er skånsomt mot verneverdiene fordi både innvendige og utvendige rommet under, også hindre at kaldluft trekkes inn fra ytterveggen og fordeler seg i hulrommet i etasjeskillet og derved kjøler ned hele gulvet. Det er lettvint å blåse isolasjon inn i hulrom, men ulempen er at man ikke får sjekket om det er begynnende skjulte råteskader (fordi det ikke åpnes opp). Slike skader kan utvikle seg raskt når man fyller hulrom med isolasjon og reduserer utluftingen. Eldre yttervegger av bindingsverk er som regel godt egnet for innblåsing av isolasjon, forutsatt at det ligger papp ut mot ytterpanelet. Hulrommet i disse veggene er som regel 10 cm eller mer. Dette gir god effekt. Den begrensede isolasjonstykerfaringsmessig går bra å blåse inn isolasjon i bindingsverksvegger uten å måtte skifte til luftet kledning. På steder med mye slagregn bør en imidlertid skifte til kledning som er utlektet, slik Vinduene er en viktig del av fasadeuttrykket og forteller stilhistorie, teknikkhistorie og om gammelt håndverk. Dersom du er så heldig å ha de gamle vinduene i behold i huset ditt ta at de fungerer svært godt både når det gjelder å isolere mot kulde og mot lyd. Varevinduer med energiglass eller doble glass med gassfylling gir svært gode isolasjonsresultater. Man kan skifte glasset i eksisterende varevinduer eller sette inn nye varevinduer. Det er langt enklere og rimeligere å sette inn nye eller å utbedre eksisterende varevinduer enn å skifte hele vinduet. Dersom de gamle vinduene er tapt eller er så dårlige at det ikke kan forsvares å sette dem i stand, er det viktig at de nye vinduene er gode kopier av de opprinnelige vinduene. Marte Boro, f. 1959, er arkitekt og tidligere byantikvar i Oslo. Hun er nå seniorrådgiver hos Riksantikvaren med bl.a. energieffektivisering, livssyklusvurderinger og klimagassutslipp som arbeidsfelt. Videre lesning: Byantikvaren i Oslo: Informasjonsark om vinduer Riksantikvarens nettside Tema - Energi og miljø Byggforsks Byggdetalj- og Byggforvaltnings-anvisninger. 19
Gamle hus representerer store ressurser
Gamle hus representerer store ressurser Hvordan gjennomføre gode klimatiltak og samtidig ta vare på de kulturhistoriske verdiene? Marte Boro, Seniorrådgiver Riksantikvaren v/ Annika Haugen Enøk for å redusere
DetaljerEnergisparing i gamle murgårder
Å reparere fasader i mur, tegl og puss Seminar i Trondheim februar 2019 Energisparing i gamle murgårder Moderne bygningsteknologi: Mange materialtyper Luft og vanntette strukturer Kontrollert ventilasjon
DetaljerEnergisparing eller bygningsvern? Ja takk, begge deler!
UTFORDRINGER VED RESTAURERING Istandsetting av bestående eller tilbakeføring? Seminar Levanger kommune 13. februar 2012 Energisparing eller bygningsvern? Ja takk, begge deler! Senior rådgiver Marte Boro,
Detaljer- Endret bygningsfysikk hva er mulig?
1 www.sintefbok.no 2 NBEF-kurs, 1-2. november 2011 Oppgradering av bygninger-utfordringer og muligheter Etterisolering - Endret bygningsfysikk hva er mulig? Stig Geving, prof. NTNU Institutt for bygg,
DetaljerTrebjelkelag mot kaldt loft
- TB-02 Trebjelkelag mot kaldt loft Trebjelkelag mot kaldt loft u/ isolering og dampsperre Etterisolering på overside Generelt Dette arbeidet utføres på loft, og forutsetter god atkomst for personer og
DetaljerREHABILITERING OG ETTERISOLERING
REHABILITERING OG ETTERISOLERING Rehabilitering og etterisolering av eldre boliger Rehabilitering og etterisolering 2 Innledning Dette heftet viser eksempler på hvordan man enkelt kan rehabilitere/etterisolere
DetaljerVi ser altfor ofte at dårlig løpende vedlikehold samt dårlige konstruksjoner gjør at større behov for utbedring må påregnes.
Følgende punkter tar for seg de mest sannsynlige investeringer som må gjøres i løpet av husets/ boligens/ hytte sin levetid. Når det gjelder produkter osv så er det viktig at man ser på de respektive produkter
DetaljerVil du vinne i ROT-markedet?
Byggtreff Voss 11. januar 2013 Vil du vinne i ROT-markedet? Del 1: Tabber du bør unngå Del 2: Hvilke regler gjelder Anders Kirkhus 1 2 Byggforsk 250 personer Oslo/Trondheim Konsernområde i SINTEF Datterselskap:
DetaljerEnergitiltak: mulig skadeårsak. Sverre Holøs, Sintef Byggforsk
Energitiltak: mulig skadeårsak Nasjonalt fuktseminar 2011 Sverre Holøs, Sintef Byggforsk 1 Ja, vi må redusere energibruken 2 Forget the polar bears, can Al Gore save Santa? James Cook Energitiltak: en
DetaljerRehabilitering av verneverdige bygg til gode forbilder. Ellen M Devold Asker rådhus 15.10.15
Rehabilitering av verneverdige bygg til gode forbilder Ellen M Devold Asker rådhus 15.10.15 Gode forbilder NVE-bygget Påstand: Gode forbilder er trygge på seg selv En angrepsmåte Definer handlingsrommet
DetaljerBESIKTIGELSERAPPORT LYNGVEIEN Helge Aasli HSH Entreprenør
RAPPORT : STED : DATO : UTARBEIDET AV: BESIKTIGELSERAPPORT LYNGVEIEN 4 25.2.15 Helge Aasli HSH Entreprenør HSH Entreprenør AS Markens gate 42 4612 KRISTIANSAND-S T: 38 10 58 00 F: 38 10 58 01 Pkt. 1.0
Detaljer1. Grunnlag for rapporten. 2. Gjennomgang av boligene. 3. Tillegg til gjennomgang og ønsker. 4. Anbefalinger
N O R D S K R E N T E N B O R E T T S L A G R A P P O R T VA R M E TA P I R E K K E H U S S T Y R E T N O R D S K R E N T E N S TÅ L E T O L L E F S E N 1. Grunnlag for rapporten 2. Gjennomgang av boligene
DetaljerForenklet tilstandsvurdering av Høgreina Borettslag
Forenklet tilstandsvurdering av Høgreina Borettslag Dato: 08.11.2013 Utarbeidet av: Runar Skippervik, TOBB Formål TOBB har på oppdrag fra styret i Høgreina BRL foretatt en tilstandsvurdering av deres bygningsmasse.
DetaljerBygningsmessig oppgradering uten tap av kulturhistorisk eller teknisk verdi
Bygningsmessig oppgradering uten tap av kulturhistorisk eller teknisk verdi Seminar 9. mars 2016. Brygger og andre kaldhus. Ellen M Devold, Høyer Finseth as Punkter for å lykkes Utgangspunkt hva har vi?
DetaljerHvilket hus er det grønneste?
Hvilket hus er det grønneste? Sammenligning av klimagassutslipp fra gammalt og nytt Plankonferansen i Bergen, Oktober 2017 Fagdirektør Reduksjon av klimabelastningene ikke bare energisparing Energikilde
DetaljerStatus på årets bygninger fukttekniske utfordringer i dagens byggeteknikk
Status på årets bygninger fukttekniske utfordringer i dagens byggeteknikk Peter Blom, SINTEF Byggforsk Peter.blom@sintef.no www.sintef.no Innledning Stadig bedre varmeisolerte bygningsdeler er viktige
DetaljerEnergisparingens konsekvenser på kulturhistorisk verdifulle bygg
SBF2011F0105 -Åpen Rapport Energieffektivisering i eksisterende bygninger Energisparingens konsekvenser på kulturhistorisk verdifulle bygg Forfatter(e) Anna Svensson, SINTEF Byggforsk Annika Haugen, Norsk
DetaljerBygningsfysikk-passivhus Fuktighet. I l so asj t on og ett tthet. Tetthet K.Grimnes, 2009
Bygningsfysikk-passivhus Fuktighet. Isolasjon og tetthet. tth t Tetthet K.Grimnes, 2009 Bygningsfysikk - fukt FUKT november 09 K.Grimnes, 2009 2 Bygningsfysikk - fukt Fukt i bygg kan komme fra flere steder:
DetaljerKjøpsveileder Oppgradering av bygningskroppen. Hjelp til deg som skal oppgradere bygningskroppen.
Kjøpsveileder Oppgradering av bygningskroppen Hjelp til deg som skal oppgradere bygningskroppen. Start oppgradering med en Energirådgiver Første steg i en energioppgradering er å gjøre en vurdering av
DetaljerFuktrisiko i bygg med høyisolerte konstruksjoner, lite luftlekkasjer og ballansert ventilasjon
Fuktrisiko i bygg med høyisolerte konstruksjoner, lite luftlekkasjer og ballansert ventilasjon Sivert Uvsløkk 1 Viktige mål ved bygging av hus: God inneluft Lav fuktrisiko Lavt energibehov Det oppnår vi
DetaljerVurdering av fasadetiltak. Knr./Gnr./BNr.: 0402/73/188 Adresse: Eidemsgate 2, Eidemsgate 4 og Storgata 45 Fasadetiltak påkrevd:
Rapport utført av: FV 210 Kongsvinger Vurdering av fasadetiltak Dato: 2015-12-15 VHA Knr./Gnr./BNr.: 0402/73/188 Adresse: Eidemsgate 2, Eidemsgate 4 og Storgata 45 Fasadetiltak påkrevd: Ingen fasadetiltak:
DetaljerVEILEDER. Råd om energisparing i gamle hus
VEILEDER Råd om energisparing i gamle hus Tittel: Veileder Råd om energisparing i gamle hus Design: Riksantikvaren Tekst og bilder (der ikke annet er nevnt): Marte Boro, Riksantikvaren Riksantikvaren august
DetaljerThe Norwegian Institute for Cultural Heritage Research. Energisparing i bevaringsverdige bygninger Anne-Cathrine Flyen Annika Haugen
Energisparing i bevaringsverdige bygninger Anne-Cathrine Flyen Annika Haugen Energiforbruket i byggsektoren Bygninger utgjør ca 40 % av Norges totale energiforbruk. Over 20% av all energi går til boliger.
DetaljerEnergieffektivisering og soppskader
Energieffektivisering og soppskader Hvorfor liker sopp isolasjon like mye som huseieren? Johan Mattsson, fagsjef i Mycoteam AS Rådgivere innen fukt, inneklima og bygningsbiologi www.mycoteam.no Hvorfor
Detaljer1/9. OPPLYSNINGER Undelstad Huseierlag har engasjert OPAK AS v/jan Skau for rådgivning ved planlegging og rehabilitering av takene.
1/9 A-125321 UNDELSTADVEIEN OG UNDELSTAD TERRASSE DATO: 09.04.2014 NOTAT O- 1 FRA BEFARING AV TAK INNE OG UTE OPPLYSNINGER Undelstad Huseierlag har engasjert OPAK AS v/jan Skau for rådgivning ved planlegging
DetaljerMorgedalsveien 35 b 3448 Morgedal Tlf Fluberg prestegård
Norsk Bygningsvern AS Morgedalsveien 35 b 3448 Morgedal Tlf. 47807744 www.norskbygningsvern.no post@norskbygningsvern.no Fluberg prestegård Beskrivelse med forslag til tiltak Oppdrag Norsk Bygningsvern
DetaljerOthilienborg Borettslag
Othilienborg Borettslag Beboermøte 25. april 2017 Mulig rehabilitering BEBOERMØTE 26. april 2017 Bakgrunn for møte Tilstand blokker Beboerundersøkelse Forslag til tiltak Helhetlig tankegang og langsiktig
DetaljerMULTICONSULT. BID: 163 023 768 Løpenr. Gnr/Bnr: 3020/110. Dato 17. mars 2011 Husadresse: Brunlanesgata 11. Eier: Etasje Leilighet: Tiltak påkrevet X
MULTICONSULT 812.014-009, F02 Brunlanesveien Larvik BID: 163 023 768 Løpenr Gnr/Bnr: 3020/110 2 Dato 17. mars 2011 Husadresse: Brunlanesgata 11 Eier: Etasje Leilighet: påkrevet X Lisbeth og Runar Hansen
DetaljerREV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV
NOTAT OPPDRAG Grindbakken skole DOKUMENTKODE 511990 RIBfy NOT 0001 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER OPPDRAGSLEDER KONTAKTPERSON SAKSBEH Trond Schult Ulriksen KOPI ANSVARLIG ENHET 1065 Oslo Energibruk
DetaljerFuktkonsekvenser av økt isolasjonstykkelse -resultater fra et forskningsprosjekt
1 Fuktkonsekvenser av økt isolasjonstykkelse -resultater fra et forskningsprosjekt Stig Geving, professor Institutt for bygg, anlegg og transport Klimax frokostmøte, 15.feb 2011 Dokkhuset, Trondheim 2
DetaljerFuktkontroll i lavenergi- og passivhus
Fuktkontroll i lavenergi- og passivhus Arkitekt Michael Klinski SINTEF Byggforsk Hva er et passivhus? Tysk definisjon: Tysk definisjon: Komfortabelt inneklima kan oppnås uten spesielt oppvarmingssystem
DetaljerTILSTANDSANALYSE AV BYGGVERK Registrerings- og rapporteringsskjema med veiledning N:\501\39\ \NS3424\ NS3451 BY.doc
Beskrivelse av objekt 21 Grunn og fundamenter Ikke vurdert. SUM TILTAK BYGG KR 910.000 22 Bæresystem Ikke vurdert. 23 Yttervegger Det er registrert fukt og fuktskader på innside av yttervegger. Brukere
DetaljerEnebolig oppført i tungt bindingsverk. Foto M. Boro Riksantikvaren. Tungt bindingsverk er betegnelsen på konstruksjoner
INFORMASJONSARK Kjenn ditt hus 3.0.4 BINDINGSVERKSHUS Enebolig oppført i tungt bindingsverk. Foto M. Boro Riksantikvaren Riksantikvaren er direktorat for kulturminneforvaltning og er faglig rådgiver for
DetaljerUtvendig isolering og drenering av kjellervegg
Utvendig isolering og drenering av kjellervegg 012017 ET GJENNOMBRUDD I KAMPEN MOT FUKT Dagens klimautfordringer stiller høye krav til byggematerialer og byggemetoder. Husets kjeller er spesielt utsatt
DetaljerUtvendig isolering og drenering av kjellervegg
Utvendig isolering og drenering av kjellervegg 052016 ET GJENNOMBRUDD I KAMPEN MOT FUKT Dagens klimautfordringer stiller høye krav til byggematerialer og byggemetoder. Husets kjeller oppleves ofte som
DetaljerInformasjonsmøte 1.november 2012
Stokka i Stavanger Informasjonsmøte 1.november 2012 Informasjonsmøtet er ment som informasjon til beboerne fra det SBBL og styret har utredet av saker innen fukt i kjellerne og lekkasje fra takene. Dette
DetaljerHVA ER MILLENNIUMHUS? HVORDAN FUNGERER DET? Fordeler med Millennium metoden; Millenniumhus er en helt ny, revolusjonerende måte å bygge hus i tre på.
MillenniumHus HVA ER MILLENNIUMHUS? Millenniumhus er en helt ny, revolusjonerende måte å bygge hus i tre på. Små endringer i tradisjonell byggemetode gjør at hus nå lett kan bygges som lavenergi-/ passivhus.
DetaljerVarmelekkasjer-termografi
Presentasjon 10. mars 2009 Presentasjonen er delt inn i 2 deler; Hva vi ser etter ved tetthetsmålinger og byggtermografering Hva vi kan bruke termografi til som et godt verktøy ved drift / vedlikehold
DetaljerHuseiers 10 bud for vedlikehold
Oslo kommune November 2008 Huseiers 10 bud for vedlikehold Utgitt av Byantikvaren og Plan- og bygningsetaten Huseiers 10 bud for vedlikehold 1. Det er ditt ansvar at bygningen din er i god stand 2. Unngå
DetaljerTermografi og tetthetskontroll
Presentasjon 3. november 2009 Først litt om NHS og meg selv; NHS ble startet opp i 1995 Vi har spesialisert oss på det navnet tilsier, Husinspeksjoner og Skadetakster Jeg har jobbet som takstmann i ca
DetaljerFERNIES PLASS 2 Kristoffer Andersen, Marius Jensen, Christina Næss, Svenja Wehrend, Suzana Zoric indd
FERNIES PLASS 2 Kristoffer Andersen, Marius Jensen, Christina Næss, Svenja Wehrend, Suzana Zoric 01.10.2015.indd 1 14.12.2015 15:38:58 01.10.2015.indd 2 14.12.2015 15:39:05 HISTORISK UTVIKLING FOR FERNIES
DetaljerHALLAGERBAKKEN BORETTSLAG
HALLAGERBAKKEN BORETTSLAG REKKE 68 OG 90 TILSTANDSRAPPORT NR 2 FOR DØRER/VINDUER OG FASADER I REKKEHUS N NOVEMBER 2008 Plogveien 1 Postboks 91, Manglerud 0612 OSLO Tlf. 22 57 48 00 Fax. 22 19 05 38 HALLAGERBAKKEN
DetaljerProtokoll i sak 773/2014. for. Boligtvistnemnda 16.12.14. Krav om utbedringer etter utførte termografimålinger ------------------------------------
Protokoll i sak 773/2014 for Boligtvistnemnda 16.12.14 Saken gjelder: Krav om utbedringer etter utførte termografimålinger ------------------------------------ 1. Sakens faktiske sider Partene inngår 16.
DetaljerTILSTANDSVURDERING. For eiendommen Rabben Nuvsvåg Gårdsnummer 18 Bruksnummer 96. Tilstandsrapport eiendom 2014/18/96, 30.
TILSTANDSVURDERING For eiendommen Rabben Nuvsvåg Gårdsnummer 18 Bruksnummer 96 Tilstandsrapport eiendom 2014/18/96, 30. april 2014 Side 1 Sammendrag Forutsetninger Tilstandsvurderingen er utført basert
DetaljerKjøpsveileder Balansert ventilasjon i boliger. Hjelp til deg som skal kjøpe balansert ventilasjon.
Kjøpsveileder Balansert ventilasjon i boliger Hjelp til deg som skal kjøpe balansert ventilasjon. Balansert ventilasjon i boliger Ventilasjon er viktig og nødvendig for å sikre godt inneklima i boliger.
DetaljerVarmelekkasjer-termografi
Vedlikeholdplanlegging 10 11. november 2008 Foredraget er delt inn i 2 deler; Hva vi ser etter ved byggtermografering Hvilke prioriteringer som må til i tiden som kommer, både på nybygg og i forbindelse
DetaljerTermografi som et verktøy i FDV
Vedlikehold av bygninger, juni. 2013 Rolf Ekholt Termografi som et verktøy i FDV Termografi kan brukes til så mangt Fuktsøk i kompakte konstruksjoner 04.06.2013 Med kompetanse for det øyet ikke ser 2 Flate
DetaljerEnergieffektivisering. av trehus
Energieffektivisering av trehus Redaksjon: Kristian Amlie og Anne Sofie Handal Bjelland. Utforming: Senter for nye medier - Høgskolen i Bergen. Foto: Kristian Amlie og Anne Sofie Handal Bjelland. Illustrasjoner:
DetaljerTilstandskontroll av konstruksjoner
Tilstandskontroll av konstruksjoner Funksjonskrav varmeisolasjon fuktsikring lyd brann ventilasjon bæreevne 03.09.2003 1 Kort om krav i lov og forskrift 1924-1997 Lov av 1924: Fokus på styrke og brann,
Detaljer15 Sverresborg borettslag REHABILITERING. Beboermøte 19. september Presentasjon av tilstand og beboerundersøkelse
15 Sverresborg borettslag REHABILITERING Beboermøte 19. september 2019 Presentasjon av tilstand og beboerundersøkelse Bakgrunn for oppstart prosjektering Borettslaget har over en periode sett et akselererende
DetaljerSLIK BYGGER DU 2 BYGGE ROM PÅ LOFTET OG TILLEGGSISOLERE
SLIK BYGGER DU 2 BYGGE ROM PÅ LOFTET OG TILLEGGSISOLERE TILLEGGSISOLERING SOM GIR MER ENN ENERGIGEVINST Å bygge rom på loftet krever tilleggsisolering, men hvis du har plass til det, er det en lønnsom
DetaljerÅ sbrå ten Fåsåder 2017
USBL Postboks 8944 Youngstorget. BESØKSADRESSE: 0028 OSLO Arbeidersamfunnets pl. 1 Tlf: 08725 Å sbrå ten Fåsåder 2017 Fase 0 Vurdering av ulike alternativer for utbedring av fasader på blokker, rekkehus
DetaljerNasjonalt Fuktseminar 2014
Nasjonalt Fuktseminar 2014 Radonsikring Hvordan unngår man at det oppstår fuktskader? John Einar Thommesen, SINTEF Byggforsk Teknologi for et bedre samfunn 1 Fukt og radonsikring Generelt om radon Regelverk
Detaljer(3) TEK 10 krav vedrørende bygningsfysikk
Fagkonferansen: SvømmehallKompetanse 2012 Prosjektering av nye svømmeanlegg (3) TEK 10 krav vedrørende bygningsfysikk Siv. ing. Trond Bøhlerengen, SINTEF Byggforsk Firs Hotel Ambassadeur, Drammen, 6. mars
DetaljerTilstandsanalyse av utvendige overflater
Tilstandsanalyse av utvendige overflater Sverre Holøs SINTEF Byggforsk SINTEF Byggforsk 1 SINTEF Byggforsk Teknologi for et bedre samfunn Del av forskningsstiftelsen SINTEF Forskning, Sertifisering, i
DetaljerFuktkonsekvenser av økt isolasjonstykkelse -resultater fra et forskningsprosjekt
Fuktkonsekvenser av økt isolasjonstykkelse -resultater fra et forskningsprosjekt Stig Geving, seniorforsker Norsk bygningsfysikkdag, 24. nov 29, Oslo Hva er problemet? To hovedeffekter: 1. Ytre del av
DetaljerDet hjelper ikke om detaljen er lekker når den lekker. Ingeniørfokus på bygningsdetaljer og konseptuelle løsninger NAL kurs 2013-04-09
Det hjelper ikke om detaljen er lekker når den lekker Ingeniørfokus på bygningsdetaljer og konseptuelle løsninger NAL kurs 2013-04-09 Pål Kjetil Eian RIF-godkjent rådgiver i Bygningsfysikk Seksjonsleder
DetaljerProtokoll i sak 614/2011. for. Boligtvistnemnda 24.04.12
Protokoll i sak 614/2011 for Boligtvistnemnda 24.04.12 Saken gjelder: Klage på lekkasje/fuktighet i/på vinduer. Reklamasjon på fuktskade forårsaket av feilaktig montert ventilasjonskanal, samt lekkasje
DetaljerBOLIGISOLERING BO MED KOMFORT. glava.no
BOLIGISOLERING BO MED KOMFORT glava.no ETTERISOLERING ØKER KOMFORTEN OG REDUSERER ENERGIFORBRUKET Hvis du planlegger å pusse opp, er det smart å tenke etterisolering samtidig. 4 Dersom du skal oppgradere
DetaljerEr lufttette hus farlige for helsen?
Er lufttette hus farlige for helsen? BYGNINGSFYSIKK OG INNEKLIMA I PASSIVHUS-BOLIGER Erik Algaard RIF-godkjent rådgiver i bygningsfysikk Hva skiller passivhus fra andre nye hus som tilfredsstiller teknisk
DetaljerYT-01 - YT-04 Isolerte tak
YT-01 - YT-04 Isolerte tak YT-01 Sperretak m/ vindsperre og luftet sjikt Innvendig etterisolering Ingen omfattende utvendige tiltak Generelt Gjelder for takkonstruksjoner der undertak og vindsperre er
DetaljerKjenn ditt hus 3.0.2 REISVERKSHUS. Villa oppført med vegger i reisverk. Foto: M. Boro Riksantikvaren
INFORMASJONSARK Kjenn ditt hus 3.0.2 REISVERKSHUS Riksantikvaren er direktorat for kulturminneforvaltning og er faglig rådgiver for Miljøverndepartementet i utviklingen av den statlige kultur minne politikken.
DetaljerTENK SMART NÅR DU REHABILITERER. Hvordan heve komforten og senke strømregningen?
TENK SMART NÅR DU REHABILITERER Hvordan heve komforten og senke strømregningen? REDUSER VARMETAPET Etterisolering gir lavere energiutgifter, bedre komfort og øker verdien på boligen din. ISOLERING Loft
DetaljerRapport. Beregnede U-verdier for vegger og tak med Air Guard reflekterende dampsperre. Forfatter Sivert Uvsløkk
- Fortrolig Rapport Beregnede er for vegger og tak med Air Guard reflekterende dampsperre Forfatter Sivert Uvsløkk SINTEF Byggforsk Byggematerialer og konstruksjoner 2018-01-04 SINTEF Byggforsk Postadresse:
DetaljerDenne boken vil lære deg hvordan du skal kunne påvise fukt, finne årsaken til fukt, samt hvordan du skal gå frem for å bli kvitt fukten
Forside Fukt i boligen Denne boken vil lære deg hvordan du skal kunne påvise fukt, finne årsaken til fukt, samt hvordan du skal gå frem for å bli kvitt fukten Side 2 Generelt om fukt Hvordan har det seg
DetaljerRapport. Beregnede U-verdier for vegger og tak med Air Guard reflekterende dampsperre. Forfatter Sivert Uvsløkk
- Fortrolig Rapport Beregnede U-verdier for vegger og tak med Air Guard reflekterende dampsperre Forfatter Sivert Uvsløkk SINTEF Byggforsk Byggematerialer og konstruksjoner 2015-01-07 SINTEF Byggforsk
DetaljerOppgradering til passivhusstandard bygningsfysikk. Ingrid Hole, Norconsult AS
Oppgradering til passivhusstandard bygningsfysikk g y Ingrid Hole, Norconsult AS Eksempel energibudsjett (TEK) Netto energibehov: Energipost gp Boligblokk Kontorbygg Romoppvarming 37,5 27,9 Ventilasjonsvarme
DetaljerNedre Krohnegården 19, Fyllingsdalen. G nr 32 br.nr 2 Antikvarisk dokumentasjon, mai 2008.
35 # # Nedre Krohnegården 19, Fyllingsdalen. G nr 32 br.nr 2 Antikvarisk dokumentasjon, mai 2008. 72.9 23/170 6696300 69.5 23/191 75 Nedre Krohnegården 19 23/2 estølen 60 23/378 62 19 64 68 129 6696200
DetaljerNorsk Innemiljøorganisasjon. Fagmøte 08.02.2012. Får vi nok frisk luft i boligene våre?
Norsk Innemiljøorganisasjon Fagmøte 08.02.2012 Får vi nok frisk luft i boligene våre? v/ Siv.ing. Kjell Ivar Moe Multiconsult AS Tema Hva er ideelle luftmengder i boliger? Utfordringer for bruker Sentralt
DetaljerTiltak mot radon i eksisterende bygninger
Tiltak mot radon i eksisterende bygninger Marius Kvalvik, Siv.Ing. 1 Litt om SINTEF og SINTEF er Skandinavias største uavhengige forskningskonsern ble til i 2007 som en fusjon mellom NBI (Norges Byggforskningsinstitutt)
DetaljerNytt om mikrobiologi De «snille skadene»
Nytt om mikrobiologi De «snille skadene» Johan Mattsson, fagsjef i Mycoteam as www.mycoteam.no «Snille» skader - innhold Hva vet man om fukt- og muggsoppskader? Hva er en «snill» skade? Hvordan vurderer
DetaljerUtvikler ny teknologi for byggebransjen. Skal eie patenter og teknologi. All montasje / bygging blir outsources. Lokalisert på Sørlandet.
Utvikler ny teknologi for byggebransjen. Skal eie patenter og teknologi. All montasje / bygging blir outsources. Lokalisert på Sørlandet. Halldor Gunnar Halldorsson 27 år fra Byggebransjen Kjetil Sivertsen
DetaljerVi fornyer bygg. REDAir FLEX fasadesystem
Vi fornyer bygg REDAir FLEX fasadesystem 2 3 Om oss 01 Om Morgan AS 02 Hvordan jobber vi 03 Samarbeidspartnere Vi er et byggentreprenør selskap som gjennomfører små/ mellomstore totalentreprisekontrakter
DetaljerNye krav Fuktsikre løsninger
Dagens og fremtidens bygninger Sesjon 1: Klima, Energi og Miljø Nye krav Fuktsikre løsninger Siv. ing. Trond Bøhlerengen, SINTEF Byggforsk Kursdagene NTNU, Trondheim 8. januar 2010 Sintef 1 Energibruk
DetaljerÅrstad VGS Rehabilitering for inneklima og energibruk
Årstad VGS Rehabilitering for inneklima og energibruk Årstad VGS Opprinnelig 2 skoler (Bergen Yrkesskole og Krohnsminde VGS) i 3 separate skolebygg, slått sammen til en skole Skal bygges sammen til en
DetaljerKlimaforandringer, energisparing og verneverdige bygninger. Annika Haugen, Bygningsavdelingen 4. september 2014 annika.haugen@niku.
Klimaforandringer, energisparing og verneverdige bygninger Annika Haugen, Bygningsavdelingen 4. september 2014 annika.haugen@niku.no Hvorledes sikre og forvalte norske kirkebygg i fremtidens klima? Utvikling
DetaljerWindbreak. Etasjehøy vindsperre for vegg og tak. bmigroup.com
Windbreak Etasjehøy vindsperre for vegg og tak bmigroup.com Windbreak - vindsperre tilpasset norsk klima Norsk klima setter strenge krav til produkter og utførelse. BMI har derfor et stort fokus på gode
DetaljerENØK I GAMLE HUS. Anbefalt tiltakspakke for huseiere
ENØK I GAMLE HUS Anbefalt tiltakspakke for huseiere Empire-villa fra Kolbjørnsvik, Hisøy i Arendal 1 Det gamle og klimavennlige huset - fire anbefalte tiltak Hvorfor skal du ta vare på det gamle huset?
DetaljerUtredning angående salg av tørkeloft
Utredning angående salg av tørkeloft Vi har utarbeidet dette notatet samt noen skisser og tegninger for å besvare noen av spørsmålene som ble tatt opp på generalforsamling i april 2016. Oppsummering av
DetaljerVerktøy: Skriv ut bildet Last ned bildet
0066 Brakke B image Verktøy: Skriv ut bildet Last ned bildet M 1:5000 Brakke B var det første huset i kvartalet som ble fullført i 1829, vel ti år før de andre. Miljøet er her sett fra syd med 0067 bryggerhus
DetaljerKan nye bygg med moderne ventilasjon gi nye problemer? obe e
Kan nye bygg med moderne ventilasjon gi nye problemer? obe e Var det bedre før? Kolbjørn Mohn Jenssen Hva hører vi om passivhus? Hva hører vi om passivhus? Hva hører vi om passivhus? Hva hører vi om passivhus?
DetaljerDe «snille muggsoppskadene»
De «snille muggsoppskadene» Ole Erik Carlson, Avd. leder inneklima Mycoteam as www.mycoteam.no «Snille» skader - innhold Hva vet man om fukt- og muggsoppskader? Hva er en «snill» skade? Hvordan vurderer
DetaljerInnhold. Nye energikrav nye løsninger. Nye anbefalinger fra SINTEF Byggforsk. Nye energikrav. Byggforskserien. Beregningsmodul Byggetekniske detaljer
Nye energikrav nye løsninger Norsk bygningsfysikkdag 2007 28.11.2007 Thon Hotel Opera, Oslo Nye anbefalinger fra Ole Mangor-Jensen Seniorrådgiver Innhold Nye energikrav Byggforskserien Beregningsmodul
DetaljerMontering og Bruksanvisning Verandaseksjoner
Montering og Bruksanvisning Verandaseksjoner Rev.nr: 150623-NO Bormaskin/Skrutrekker Karmskrue eller Montasjehylse Monteringsverktøy Vater Tommestokk Kiler (boardbiter) Isolasjonsdrev Nr 42 / 23.06.2015
DetaljerHvilke krav til gode løsninger?
Hvilke krav til gode løsninger? Strenge krav mange muligheter Handler derfor om å å prioritere ulike funksjonskrav i bygget. Energi, Sol, Støy, Brann og levetid? Optimale løsninger oppnås med helhetlig
DetaljerTilstandsanalyse av utvendige overflater
Tilstandsanalyse av utvendige overflater Sverre Holøs SINTEF Byggforsk SINTEF Byggforsk 1 SINTEF Byggforsk Teknologi for et bedre samfunn Del av forskningsstiftelsen SINTEF Forskning, Sertifisering, Kompetanse,
Detaljer2 www.jadarhusrehab.no. ...fra rehabiliteringsprosjekt på Karistø i Stavanger
REHABILITERING 2 www.jadarhusrehab.no...fra rehabiliteringsprosjekt på Karistø i Stavanger Vi samarbeider kun med leverandører som stiller like høye krav til kvalitet som oss selv. Samtidig har vi frihet
DetaljerAlternative dampsperrer med uttørkingsmulighet g innover? Stig Geving, SINTEF Byggforsk. Norsk bygningsfysikkdag 2010, 23.november, Oslo.
Alternative dampsperrer med uttørkingsmulighet g innover? Stig Geving, SINTEF Byggforsk Norsk bygningsfysikkdag 2010, 23.november, Oslo Bakgrunn Tradisjonell løsning i kalde klima: plastbasert dampsperre
DetaljerOVERFLATER OVERFLATER
40 OVERFLATER OVERFLATER Stikkordregister En nymalt flate er lettere å holde ren enn en nedslitt flate. En hel tapet beskytter veggen bedre enn en skadet tapet. En ødelagt skapdør reduserer verdien på
DetaljerEigedomsavdelingen Rehabilitering av eldre mur- og betongbygg. Frokostmøte 11. nov 2015
Eigedomsavdelingen Rehabilitering av eldre mur- og betongbygg Frokostmøte 11. nov 2015 Bygningsmasse Hordaland fylkeskommune Ca 450.000 m2 Videregående skoler Tannhelse klinikker Kollektivtrafikk anlegg
DetaljerPrimo Underlag. Diffusjonsåpent underlagsbelegg med selvklebende omlegg. Leggeveiledning for horisontal montering
Primo Underlag Diffusjonsåpent underlagsbelegg med selvklebende omlegg Leggeveiledning for horisontal montering Blå katalog: Nr.: 1024 Mai 2015 Produktinformasjon Primo Underlag med selvklebende omlegg
DetaljerRapport. Beregnede U-verdier for vegger og tak med Icopal MonarVap Reflex 110 reflekterende dampsperre. Forfattere Fredrik Slapø Sivert Uvsløkk
- Fortrolig Rapport Beregnede er for vegger og tak med Icopal MonarVap Reflex 110 reflekterende dampsperre Forfattere Fredrik Slapø Sivert Uvsløkk SINTEF Byggforsk Byggematerialer og konstruksjoner 2018-05-07
DetaljerOmbygging til moderne bruk Bygningsfysikk. Pål Kjetil Eian, Norconsult AS
Ombygging til moderne bruk Bygningsfysikk Pål Kjetil Eian, Norconsult AS 1 Hva er bygningsfysikk? Kunnskapen om de fysiske prosessene knyttet til varme-, luft- og fukttransport i en bygning (fysikkens
DetaljerBYGG SLIK. Etterisolering ytterveggen utvendig. heldekkende isolering isolering mellom stendere
STIG RENSTRÖM Foto & Layout AB 2011 3 Rekv.nr 3039NO desember 2011 BYGG SLIK Etterisolering ytterveggen utvendig heldekkende isolering isolering mellom stendere Informasjonen i denne brosjyren er en beskrivelse
Detaljer2011/ 2012. IQUS Draget Kristiansund Bildedokumentasjon. Ormtunga 1 Visningshuset. Johan H. Grønvik AL. Kristiansund Boligbyggelag
Ormtunga 1 Visningshuset 2011/ 2012 IQUS Draget Kristiansund Bildedokumentasjon Johan H. Grønvik AL. Kristiansund Boligbyggelag 2011/ 2012 : KBBL / Fosna Bygg AS : KBBL 2 Passivhus- ringmur fra Nordic
DetaljerENERGITILTAK KONTROLL OG DOKUMENTASJON AV BYGNINGERS ENERGIEFFEKTIVITET I HENHOLD TIL TEK 10 GNR.:227, BNR.: 350 SEILDUKSGATA 27 FORELØPIG BEREGNING
ENERGITILTAK KONTROLL OG DOKUMENTASJON AV BYGNINGERS ENERGIEFFEKTIVITET I HENHOLD TIL TEK 10 GNR.:227, BNR.: 350 SEILDUKSGATA 27 FORELØPIG BEREGNING 19.11.14 Energitiltak Kontroll og dokumentasjon av bygningers
DetaljerNå med nye energikrav Den lille lune Mai 2007 Den lille lune Innhold Internett Produktguide Produktguide Konstruksjonsguide Inneklimaguide Brosjyretjeneste Beregningsprogrammer Beregningsprogrammer Beregningsprogrammer
DetaljerPrinsipper for termografiske målinger Appendix til Oslo Termografi, fase I og II
Prinsipper for termografiske målinger Appendix til Oslo Termografi, fase I og II Område ved Ullevål sykehus Oslo: Postboks 54, 1454 Fagerstrand, 66 91 69 49, oslo@termografi.no Side 2 av 8 Oppdragsgiver
DetaljerTILSTANDSVURDERING. For eiendommen Skolen Øksfjord Gårdsnummer 18 Bruksnummer 40. Tilstandsrapport eiendom 2014/18/40, 30.
TILSTANDSVURDERING For eiendommen Skolen Øksfjord Gårdsnummer 18 Bruksnummer 40 Tilstandsrapport eiendom 2014/18/40, 30. april 2014 Side 1 Sammendrag Forutsetninger Tilstandsvurderingen er utført basert
DetaljerStrengere krav til isolasjon og tetthetkonsekvenser for fuktsikring av. konstruksjoner?
Dagens og fremtidens bygninger Arkitektur, Energi og Miljø Strengere krav til isolasjon og tetthetkonsekvenser for fuktsikring av konstruksjoner? Siv. ing. Trond Bøhlerengen, SINTEF Byggforsk Kursdagene
Detaljer