Marte Boro. nes. Mangler en denne oversikten, kan det føre til mange overraskelser underveis i byggeprosessen, kostnadsoverskridelser,

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Marte Boro. nes. Mangler en denne oversikten, kan det føre til mange overraskelser underveis i byggeprosessen, kostnadsoverskridelser,"

Transkript

1 Når man skal tilbakeføre et gammelt hus til fordoms prakt, bør man benytte sjansen til å isolere bedre. Skal man skifte panel må man i alle fall sørge for god tetting. Og ofte kan man få til noen centimetre med isolasjon også uten at man endrer huset vesentlig. Foto: Jan Kåre Rafoss vesentlig uten å ødelegge bygningens karakter og historie. For gamle hus er det ekstra viktig å gjøre dette på husets premisser. Det gjelder å unngå store endringer av bevaringsverdige fasader og interiører, men vel så viktig er å unngå tiltak som fører til fuktog råteskader eller dårlig inneklima. Marte Boro når man skal gjennomføre energisparetiltak. Hvert hus har sin egenart både teknisk, arkitektonisk og bruksmessig og må derfor vurderes individuelt. Hvor mye energi kan man spare ved etterisolering når man samtidig vil ta vare på verneverdiene? Ved varmetapet dersom utgangspunktet er slik bygningen opprinnelig ble bygget. Det er sjeldent mulig å tilfredsstille dagens krav til nybygg, men tiltakene kan bety mye i forhold til komfort og det kan redusere energiregningen vesentlig. Men husk at vanligvis er det bare drøye halvparten av energien du bruker som går med til oppvarming av bygningen. Matlaging, oppvarming av varmt vann, elektriske apparater mm krever også energi. Små tiltak som å tette for trekk og utbedre vinduene, er enkle å gjennomføre. Før en går løs på mer omfattende tiltak, bør en utføre en tilstandsvurdering slik at en kjenner til hvordan nes. Mangler en denne oversikten, kan det føre til mange overraskelser underveis i byggeprosessen, kostnadsoverskridelser, gjennomføring av feil tiltak eller at nødvendige tiltak eller reparasjoner ikke blir gjennomført. En tilstandsvurdering gir grunnlag for god planlegging og for å gjøre riktige valg og prioriteringer. Ofte vil en kombinasjon av teknisk og kulturhistorisk tilstandsvurdering gi bedre oversikt enn separate vurderinger. En teknisk svikt kan for eksempel ha oppstått som resultat av historiske endringer av bygningen. Kulturhistorisk dokumentasjon består 15

2 Enebolig oppført med vegger i reisverk. Innblåsing av isolasjon i slike vegger vil ofte føre til skade. Foto: Marte Boro. met, har fått utvendig isolasjon. Midtpartiet med gavlen har utsmykninger som ville gå tapt ved en etterisolering. For å bevare detaljene her er ikke denne delen blitt etterisolert. Foto: M. Boro / Riksantikvaren av å ta rede på bygningens historie og oppbygging, og ikke minst å se på «dagens kulturhistoriske tilstand» - hva er bevart, hva resultere i at fuktig inneluft kondenserer inne i konstruksjonen. Dette kan igjen skape problemer med fukt- og råteskader. Et eksempel på slik risiko er en litt kald og fuktig kjeller hvor varmen som lekker ovenfra, sørger for uttørking, slik at fuktigheten holder seg på et akseptabelt nivå og temperaturen holdes over frysenivå. Isolerer vi etasjeskillet mot kjelleren, kan det medføre at kjelleren blir fuktigere slik at vi får mugg og råtesoppvekst, og det kan føre til at det blir så kaldt at vannrørene fryser. Et annet eksempel på problemer som kan oppstå, er at dersom vi isolerer på innsiden av en vegg, vil den ytre veggen bli kaldere. Da vil uttørkingen av fuktigheten i veggen gå langsommere. Dette vil kanskje ikke være noe problem på den solutsatte sørveggen, men veggen mot nord vil kunne bli så fuktig at det oppstår skader som frostsprengning og råte. Murvegger vil være mest følsomme for slike endringer. eller gamle, hva er viktig å bevare, hva kan framheves, pleies eller utvikles slik at det blir enda mer attraktivt? Gammel og ny bygningsteknologi er svært ulik. Dagens nybygging er basert på godt isolerte og tette bygg med kontrollert ventilasjon. Eldre bygninger ble oppført med få materialtyper som er svakere og mer diffusjonsåpne enn moderne bygningsmaterialer. De er enkelt designete strukturer som lekker luft og varme slik at konstruksjonene tørker og lufta ventileres. Mange eldre konstruksjoner er avhengige av denne varmetilførsel innenfra for å unngå byggskader. Når vi etterisolerer veggen, reduseres denne varmestrømmen, og det oppstår fare for kondens og oppsamling av fukt inne i konstruksjonen. Spesielt i ner, eller som har et fuktproblem fra før, bør man være varsom med å gjennomføre slike tiltak. Det er viktig å ikke isolere for mye i et gammelt hus. Har vi for tykke lag med isolasjon, kan det 16 Bruk av plast som dampsperre ved etterisolering er et stort diskusjonstema. Moderne byggeri er basert på lufttette og godt isolerte yttersjikt. Samtidig er det slik at dersom det blir skader i slike tette og godt isolerte bygningsdeler, vil store mengder vann fra den fuktige innelufta kunne trenge ut gjennom hull i

3 Snittegning gjennom en murgårdsvegg og bjelkelag med innvendig isolasjon. Bjelken bæres av murveggen og ligger an inne i murveggen. I et slikt møte mellom tre og mur har det lett for å oppstå råteskader. Ved innvendig etterisolering vil veggen bli kaldere fordi varmen innenfra stoppes. Derfor vil uttørkingen foregå langsommere. Samtidig er det svært vanskelig å tette godt slik at den fuktige innelufta ikke kommer ut i veggen og kondenseres ved overgangen mellom isolasjonen og murveggen. Tegning Marte Boro dampsperren og gi mye fukt på konsentrerte steder i isolasjonsjiktet, og raskt gi skader. gamle hus «puster», det vil si at konstruksjoner og materialer er diffusjonsåpne. Vann kan komme inn og har mulighet for å tørke ut igjen. For gamle bygg vil innføring av dampsperre bety en stor endring av fuktbevegelsen i bygningsdelen. Det vil også være mye vanskeligere å få til god tetting av dampsperrene ved overgangene mellom bygningsdelene i et gammelt hus enn når man bygger nytt. Det vil derfor ofte oppstå lekkasjepunkter. Erfaringen er at så lenge vi ikke isolerer for mye på loftet vil det som regel gå bra uten fuktsperre i rom som kjøkken, soverom og stue. Unntaket er baderommet hvor det er så stor fuktpåkjenning at det er spesielt viktig med fuktsperre og god utlufting. Det kan være fornuftig å bruke isolasjonsmaterialer som er hygroskopiske og har fuktutjevnende og fuktbufrende egenskaper. Dette vil si at materialet kan ta opp og avgi fukt, og at det derved også er med på å stabilisere luftfuktigheten innendørs. Slike materialer vil tillate fuktvandring gjennom isolasjonssjiktet på en annen måte enn mineralull. Dette er en fordel når man ikke kan legge inn en dampsperre. Mineralull har ikke hygro- form, slik at det kan bli veldig fuktig enkelte steder. Derfor er det svært viktig å ha god tetting slik at varm og fuktig inneluft ikke kommer ut i isolasjonssjikt med mineralull. Dette er ikke så viktig dersom man bruker isolasjonsmaterialer som har hygro- for mer informasjon. Jo tykkere isolasjonen er, jo kaldere vil det ytre laget av isolasjonen bli. Da øker faren for kondensasjon av vannet som kommer fra den fuktige innelufta. Hvor tykk isolasjonssjiktet kan/bør være for eksempel opp mot et kaldt loft, er vanskelig å si. Det avhenger av hvor tett himlingen i rommet under er. Beregninger viser at 15 cm isolasjon i et eksempelhus gir en energireduksjon tjene på de første centimeterne. Ventilasjonen i eldre hus er som regel basert på «naturlig opptrekksventilasjon». De drivende kreftene i avtrekksystemet er vind og inneluftens termiske oppdrift, som oppstår fordi varm luft er lettere enn kald luft og derfor stiger. Lufta går ut gjennom avtrekkskanaler i pipa og gjennom utettheter i øvre del av huset. Friskluft blir tilført gjennom ventiler og utettheter og ved lufting gjennom vinduene. Fyring med ved og lignende bidrar også til god ventilasjon fordi luft blir trukket ut gjennom ovnen/pipa. Når vi tetter husene våre, reduseres den naturlige opptrekksventilasjonen. Ofte vil vi ikke tette så mye at dette blir noe problem, huset vil allikevel være utett nok til at vi får inn nok friskluft. Men det kan være aktuelt å for eksempel montere ventiler. Mekanisk avtrekk på bad og kjøkken, som er de mest fuktutsatte rommene, vil kunne sikre god ventilasjon av hele boligen dersom det er nok ventiler eller utettheter som slipper inn frisk luft. Dagens bygningslovgivning setter store krav til utskifting av luft. For at dette ikke skal lede til store energitap, er man avhengig av varmeveksling slik at varmen fra lufta som er på vei ut, blir brukt til å varme opp lufta som er på vei inn. Dette forutsetter 17

4 er viktig å kartlegge hvor mye av varmetapet som skyldes lekkasjer, og sjekke muligheter for å løse dette, før man eventuelt setter i gang større isolasjonstiltak. Å sette inn tetningslister i dører og vinduer er enkelt, og det er både rimelig og effektivt. Likeledes er det ganske enkelt å løsne på listverk rundt vinduer og ytterdører og sørge for tetting i overgangen mellom vegg og gulv, tak og karm. Fordeling av varmetapet i en bygning i tungt bindingsverk uten isolasjon i veggene. Kilde: Rapporten «Energieffektivisering i eksisterende Bygninger - Energisparingens konsekvenser på kulturhistorisk verdifulle bygg» utarbeidet av Sintef og NIKU på oppdrag fra Riksantikvaren, se Riksantikvarens nettsider Tema Energi og miljø. styrt ventilasjon og tette hus. Hva som er tilstrekkelig luftskifte diskuteres. I boliger er det som oftest luftfuktigheten som bør bestemme ventilasjonsnivået. Måling av den relative fuktigheten gjøres enkelt med en fuktmåler. Den relative fuktigheten bør For å spare energi, bør temperaturstyring være det første tiltaket som vurderes. Det er billig, energisparingen er betydelig og risikoen for skader eller reduksjon i kulturhistorisk verdi er liten. si luftlekkasjer gjennom utettheter i bygningen. Tetting av lekkasjer er billig, og gir god energisparing. Tiltak for å redusere trekken øker komforten og er vanligvis mulig å gjennomføre uten at det fører til store inngrep eller endringer av bygningen. Trekkproblemer er vanligvis knyttet til overganger mellom ulike bygningsdeler, som vegg/gulv og vegg/vindu. Trekk kan ofte forveksles med transmisjon, som er varmetap gjennom tette Ved etterisolering kan vi skille mellom tre løsninger; å isolere inne i bygningsdelen, på den kalde siden eller på den varme siden av konstruksjonen. Etterisolering på kald side er vanligvis det beste teknisk sett, fordi mest mulig av isolasjonen bør plasseres på utsiden av bærekonstruksjonen. Da reduseres kuldebroene og faren for kondens- og fuktproblemer. Bærekonstruksjonene holdes varmere og tørrere. Etterisolering på kald side av konstruksjonen mot loft (oppå eksisterende gulv) og kjeller (under eksisterende himling) er som regel greit fordi verneverdige bygningsdeler ikke blir skjult eller fjernet. Imidlertid vil isolasjon mot kjeller kunne være risikofylt, se eksempel tidligere i artikkelen. På loftet er det viktig å sikre god lufting av loftsrommet for å unngå kondens. Isolasjon på utsiden av veggene vil som regel føre til endringer av husets utseende og tap av kulturhistoriske verdier. I en del tilfeller kan dette allikevel være aktuelt, for eksempel på gavlvegger og eventuelt på bakgårdsfasader på murgårder og på trehus der panel og andre bygningsdeler allerede er skiftet ut eller har store skader. Etterisolering på varm side av konstruksjonen vil bevare eksteriøret, men endrer interiøret. Ofte er dette en god løsning reduseres boarealet. Det er en dårligere teknisk løsning enn utvendig isolasjon fordi det gir kuldebroer der innerveggene og etasjeskillene treffer ytterveggene, økt fare for kondens i veggen og redusert oppvarming av veggen slik at den tørker opp saktere. Særlig vil murgårder være utsatt for slike følgeskader. Sintef framholder at for murgårder vil 5 cm isolasjon som regel går bra, men at større tykkelser ofte vil være problematiske. 18

5 at det kommer luft til bak kledningen. I reisverksvegger (vegger med stående planker plassert tett sammen) vil pappen vanligvis ligge inn mot veggkonstruksjonen slik at det ikke vil være papp bak kledningen på yttersiden av hulrommet. Dette gjør at det vil være stor fare for nedfukting av isolasjonen ved nedbør. Reisverksvegger bør derfor kun isoleres ved innblåsing av isolasjon i hulrommet dersom det på utsiden av det eksisterende ytterpanelet monteres vindsperre og ny ytterkledning lektes ut. Isolering av ytterveggskonstruksjoner og etasjeskiller bør ikke gjøres uten at det først er foretatt en byggteknisk vurdering av oppbygging og sikkerhet mot fuktskader. Skrekkeksempel på hva som kan skje i ekstreme tilfeller. I dette huset var det et gammelt angrep av hussopp som ble «vekket til live» og begynte å vokse etter innblåsing av isolasjon i bjelkelaget mot kjelleren. Foto: Mycoteam Velger en denne løsningen må tilstanden og konsekvensene vurderes nøye. Etterisolering inne i hulrommene i konstruksjonene er skånsomt mot verneverdiene fordi både innvendige og utvendige rommet under, også hindre at kaldluft trekkes inn fra ytterveggen og fordeler seg i hulrommet i etasjeskillet og derved kjøler ned hele gulvet. Det er lettvint å blåse isolasjon inn i hulrom, men ulempen er at man ikke får sjekket om det er begynnende skjulte råteskader (fordi det ikke åpnes opp). Slike skader kan utvikle seg raskt når man fyller hulrom med isolasjon og reduserer utluftingen. Eldre yttervegger av bindingsverk er som regel godt egnet for innblåsing av isolasjon, forutsatt at det ligger papp ut mot ytterpanelet. Hulrommet i disse veggene er som regel 10 cm eller mer. Dette gir god effekt. Den begrensede isolasjonstykerfaringsmessig går bra å blåse inn isolasjon i bindingsverksvegger uten å måtte skifte til luftet kledning. På steder med mye slagregn bør en imidlertid skifte til kledning som er utlektet, slik Vinduene er en viktig del av fasadeuttrykket og forteller stilhistorie, teknikkhistorie og om gammelt håndverk. Dersom du er så heldig å ha de gamle vinduene i behold i huset ditt ta at de fungerer svært godt både når det gjelder å isolere mot kulde og mot lyd. Varevinduer med energiglass eller doble glass med gassfylling gir svært gode isolasjonsresultater. Man kan skifte glasset i eksisterende varevinduer eller sette inn nye varevinduer. Det er langt enklere og rimeligere å sette inn nye eller å utbedre eksisterende varevinduer enn å skifte hele vinduet. Dersom de gamle vinduene er tapt eller er så dårlige at det ikke kan forsvares å sette dem i stand, er det viktig at de nye vinduene er gode kopier av de opprinnelige vinduene. Marte Boro, f. 1959, er arkitekt og tidligere byantikvar i Oslo. Hun er nå seniorrådgiver hos Riksantikvaren med bl.a. energieffektivisering, livssyklusvurderinger og klimagassutslipp som arbeidsfelt. Videre lesning: Byantikvaren i Oslo: Informasjonsark om vinduer Riksantikvarens nettside Tema - Energi og miljø Byggforsks Byggdetalj- og Byggforvaltnings-anvisninger. 19

Gamle hus representerer store ressurser

Gamle hus representerer store ressurser Gamle hus representerer store ressurser Hvordan gjennomføre gode klimatiltak og samtidig ta vare på de kulturhistoriske verdiene? Marte Boro, Seniorrådgiver Riksantikvaren v/ Annika Haugen Enøk for å redusere

Detaljer

Energisparing i gamle murgårder

Energisparing i gamle murgårder Å reparere fasader i mur, tegl og puss Seminar i Trondheim februar 2019 Energisparing i gamle murgårder Moderne bygningsteknologi: Mange materialtyper Luft og vanntette strukturer Kontrollert ventilasjon

Detaljer

Energisparing eller bygningsvern? Ja takk, begge deler!

Energisparing eller bygningsvern? Ja takk, begge deler! UTFORDRINGER VED RESTAURERING Istandsetting av bestående eller tilbakeføring? Seminar Levanger kommune 13. februar 2012 Energisparing eller bygningsvern? Ja takk, begge deler! Senior rådgiver Marte Boro,

Detaljer

- Endret bygningsfysikk hva er mulig?

- Endret bygningsfysikk hva er mulig? 1 www.sintefbok.no 2 NBEF-kurs, 1-2. november 2011 Oppgradering av bygninger-utfordringer og muligheter Etterisolering - Endret bygningsfysikk hva er mulig? Stig Geving, prof. NTNU Institutt for bygg,

Detaljer

Trebjelkelag mot kaldt loft

Trebjelkelag mot kaldt loft - TB-02 Trebjelkelag mot kaldt loft Trebjelkelag mot kaldt loft u/ isolering og dampsperre Etterisolering på overside Generelt Dette arbeidet utføres på loft, og forutsetter god atkomst for personer og

Detaljer

REHABILITERING OG ETTERISOLERING

REHABILITERING OG ETTERISOLERING REHABILITERING OG ETTERISOLERING Rehabilitering og etterisolering av eldre boliger Rehabilitering og etterisolering 2 Innledning Dette heftet viser eksempler på hvordan man enkelt kan rehabilitere/etterisolere

Detaljer

Vi ser altfor ofte at dårlig løpende vedlikehold samt dårlige konstruksjoner gjør at større behov for utbedring må påregnes.

Vi ser altfor ofte at dårlig løpende vedlikehold samt dårlige konstruksjoner gjør at større behov for utbedring må påregnes. Følgende punkter tar for seg de mest sannsynlige investeringer som må gjøres i løpet av husets/ boligens/ hytte sin levetid. Når det gjelder produkter osv så er det viktig at man ser på de respektive produkter

Detaljer

Vil du vinne i ROT-markedet?

Vil du vinne i ROT-markedet? Byggtreff Voss 11. januar 2013 Vil du vinne i ROT-markedet? Del 1: Tabber du bør unngå Del 2: Hvilke regler gjelder Anders Kirkhus 1 2 Byggforsk 250 personer Oslo/Trondheim Konsernområde i SINTEF Datterselskap:

Detaljer

Energitiltak: mulig skadeårsak. Sverre Holøs, Sintef Byggforsk

Energitiltak: mulig skadeårsak. Sverre Holøs, Sintef Byggforsk Energitiltak: mulig skadeårsak Nasjonalt fuktseminar 2011 Sverre Holøs, Sintef Byggforsk 1 Ja, vi må redusere energibruken 2 Forget the polar bears, can Al Gore save Santa? James Cook Energitiltak: en

Detaljer

Rehabilitering av verneverdige bygg til gode forbilder. Ellen M Devold Asker rådhus 15.10.15

Rehabilitering av verneverdige bygg til gode forbilder. Ellen M Devold Asker rådhus 15.10.15 Rehabilitering av verneverdige bygg til gode forbilder Ellen M Devold Asker rådhus 15.10.15 Gode forbilder NVE-bygget Påstand: Gode forbilder er trygge på seg selv En angrepsmåte Definer handlingsrommet

Detaljer

BESIKTIGELSERAPPORT LYNGVEIEN Helge Aasli HSH Entreprenør

BESIKTIGELSERAPPORT LYNGVEIEN Helge Aasli HSH Entreprenør RAPPORT : STED : DATO : UTARBEIDET AV: BESIKTIGELSERAPPORT LYNGVEIEN 4 25.2.15 Helge Aasli HSH Entreprenør HSH Entreprenør AS Markens gate 42 4612 KRISTIANSAND-S T: 38 10 58 00 F: 38 10 58 01 Pkt. 1.0

Detaljer

1. Grunnlag for rapporten. 2. Gjennomgang av boligene. 3. Tillegg til gjennomgang og ønsker. 4. Anbefalinger

1. Grunnlag for rapporten. 2. Gjennomgang av boligene. 3. Tillegg til gjennomgang og ønsker. 4. Anbefalinger N O R D S K R E N T E N B O R E T T S L A G R A P P O R T VA R M E TA P I R E K K E H U S S T Y R E T N O R D S K R E N T E N S TÅ L E T O L L E F S E N 1. Grunnlag for rapporten 2. Gjennomgang av boligene

Detaljer

Forenklet tilstandsvurdering av Høgreina Borettslag

Forenklet tilstandsvurdering av Høgreina Borettslag Forenklet tilstandsvurdering av Høgreina Borettslag Dato: 08.11.2013 Utarbeidet av: Runar Skippervik, TOBB Formål TOBB har på oppdrag fra styret i Høgreina BRL foretatt en tilstandsvurdering av deres bygningsmasse.

Detaljer

Bygningsmessig oppgradering uten tap av kulturhistorisk eller teknisk verdi

Bygningsmessig oppgradering uten tap av kulturhistorisk eller teknisk verdi Bygningsmessig oppgradering uten tap av kulturhistorisk eller teknisk verdi Seminar 9. mars 2016. Brygger og andre kaldhus. Ellen M Devold, Høyer Finseth as Punkter for å lykkes Utgangspunkt hva har vi?

Detaljer

Hvilket hus er det grønneste?

Hvilket hus er det grønneste? Hvilket hus er det grønneste? Sammenligning av klimagassutslipp fra gammalt og nytt Plankonferansen i Bergen, Oktober 2017 Fagdirektør Reduksjon av klimabelastningene ikke bare energisparing Energikilde

Detaljer

Status på årets bygninger fukttekniske utfordringer i dagens byggeteknikk

Status på årets bygninger fukttekniske utfordringer i dagens byggeteknikk Status på årets bygninger fukttekniske utfordringer i dagens byggeteknikk Peter Blom, SINTEF Byggforsk Peter.blom@sintef.no www.sintef.no Innledning Stadig bedre varmeisolerte bygningsdeler er viktige

Detaljer

Energisparingens konsekvenser på kulturhistorisk verdifulle bygg

Energisparingens konsekvenser på kulturhistorisk verdifulle bygg SBF2011F0105 -Åpen Rapport Energieffektivisering i eksisterende bygninger Energisparingens konsekvenser på kulturhistorisk verdifulle bygg Forfatter(e) Anna Svensson, SINTEF Byggforsk Annika Haugen, Norsk

Detaljer

Bygningsfysikk-passivhus Fuktighet. I l so asj t on og ett tthet. Tetthet K.Grimnes, 2009

Bygningsfysikk-passivhus Fuktighet. I l so asj t on og ett tthet. Tetthet K.Grimnes, 2009 Bygningsfysikk-passivhus Fuktighet. Isolasjon og tetthet. tth t Tetthet K.Grimnes, 2009 Bygningsfysikk - fukt FUKT november 09 K.Grimnes, 2009 2 Bygningsfysikk - fukt Fukt i bygg kan komme fra flere steder:

Detaljer

Kjøpsveileder Oppgradering av bygningskroppen. Hjelp til deg som skal oppgradere bygningskroppen.

Kjøpsveileder Oppgradering av bygningskroppen. Hjelp til deg som skal oppgradere bygningskroppen. Kjøpsveileder Oppgradering av bygningskroppen Hjelp til deg som skal oppgradere bygningskroppen. Start oppgradering med en Energirådgiver Første steg i en energioppgradering er å gjøre en vurdering av

Detaljer

Fuktrisiko i bygg med høyisolerte konstruksjoner, lite luftlekkasjer og ballansert ventilasjon

Fuktrisiko i bygg med høyisolerte konstruksjoner, lite luftlekkasjer og ballansert ventilasjon Fuktrisiko i bygg med høyisolerte konstruksjoner, lite luftlekkasjer og ballansert ventilasjon Sivert Uvsløkk 1 Viktige mål ved bygging av hus: God inneluft Lav fuktrisiko Lavt energibehov Det oppnår vi

Detaljer

Vurdering av fasadetiltak. Knr./Gnr./BNr.: 0402/73/188 Adresse: Eidemsgate 2, Eidemsgate 4 og Storgata 45 Fasadetiltak påkrevd:

Vurdering av fasadetiltak. Knr./Gnr./BNr.: 0402/73/188 Adresse: Eidemsgate 2, Eidemsgate 4 og Storgata 45 Fasadetiltak påkrevd: Rapport utført av: FV 210 Kongsvinger Vurdering av fasadetiltak Dato: 2015-12-15 VHA Knr./Gnr./BNr.: 0402/73/188 Adresse: Eidemsgate 2, Eidemsgate 4 og Storgata 45 Fasadetiltak påkrevd: Ingen fasadetiltak:

Detaljer

VEILEDER. Råd om energisparing i gamle hus

VEILEDER. Råd om energisparing i gamle hus VEILEDER Råd om energisparing i gamle hus Tittel: Veileder Råd om energisparing i gamle hus Design: Riksantikvaren Tekst og bilder (der ikke annet er nevnt): Marte Boro, Riksantikvaren Riksantikvaren august

Detaljer

The Norwegian Institute for Cultural Heritage Research. Energisparing i bevaringsverdige bygninger Anne-Cathrine Flyen Annika Haugen

The Norwegian Institute for Cultural Heritage Research. Energisparing i bevaringsverdige bygninger Anne-Cathrine Flyen Annika Haugen Energisparing i bevaringsverdige bygninger Anne-Cathrine Flyen Annika Haugen Energiforbruket i byggsektoren Bygninger utgjør ca 40 % av Norges totale energiforbruk. Over 20% av all energi går til boliger.

Detaljer

Energieffektivisering og soppskader

Energieffektivisering og soppskader Energieffektivisering og soppskader Hvorfor liker sopp isolasjon like mye som huseieren? Johan Mattsson, fagsjef i Mycoteam AS Rådgivere innen fukt, inneklima og bygningsbiologi www.mycoteam.no Hvorfor

Detaljer

1/9. OPPLYSNINGER Undelstad Huseierlag har engasjert OPAK AS v/jan Skau for rådgivning ved planlegging og rehabilitering av takene.

1/9. OPPLYSNINGER Undelstad Huseierlag har engasjert OPAK AS v/jan Skau for rådgivning ved planlegging og rehabilitering av takene. 1/9 A-125321 UNDELSTADVEIEN OG UNDELSTAD TERRASSE DATO: 09.04.2014 NOTAT O- 1 FRA BEFARING AV TAK INNE OG UTE OPPLYSNINGER Undelstad Huseierlag har engasjert OPAK AS v/jan Skau for rådgivning ved planlegging

Detaljer

Morgedalsveien 35 b 3448 Morgedal Tlf Fluberg prestegård

Morgedalsveien 35 b 3448 Morgedal Tlf Fluberg prestegård Norsk Bygningsvern AS Morgedalsveien 35 b 3448 Morgedal Tlf. 47807744 www.norskbygningsvern.no post@norskbygningsvern.no Fluberg prestegård Beskrivelse med forslag til tiltak Oppdrag Norsk Bygningsvern

Detaljer

Othilienborg Borettslag

Othilienborg Borettslag Othilienborg Borettslag Beboermøte 25. april 2017 Mulig rehabilitering BEBOERMØTE 26. april 2017 Bakgrunn for møte Tilstand blokker Beboerundersøkelse Forslag til tiltak Helhetlig tankegang og langsiktig

Detaljer

MULTICONSULT. BID: 163 023 768 Løpenr. Gnr/Bnr: 3020/110. Dato 17. mars 2011 Husadresse: Brunlanesgata 11. Eier: Etasje Leilighet: Tiltak påkrevet X

MULTICONSULT. BID: 163 023 768 Løpenr. Gnr/Bnr: 3020/110. Dato 17. mars 2011 Husadresse: Brunlanesgata 11. Eier: Etasje Leilighet: Tiltak påkrevet X MULTICONSULT 812.014-009, F02 Brunlanesveien Larvik BID: 163 023 768 Løpenr Gnr/Bnr: 3020/110 2 Dato 17. mars 2011 Husadresse: Brunlanesgata 11 Eier: Etasje Leilighet: påkrevet X Lisbeth og Runar Hansen

Detaljer

REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV NOTAT OPPDRAG Grindbakken skole DOKUMENTKODE 511990 RIBfy NOT 0001 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER OPPDRAGSLEDER KONTAKTPERSON SAKSBEH Trond Schult Ulriksen KOPI ANSVARLIG ENHET 1065 Oslo Energibruk

Detaljer

Fuktkonsekvenser av økt isolasjonstykkelse -resultater fra et forskningsprosjekt

Fuktkonsekvenser av økt isolasjonstykkelse -resultater fra et forskningsprosjekt 1 Fuktkonsekvenser av økt isolasjonstykkelse -resultater fra et forskningsprosjekt Stig Geving, professor Institutt for bygg, anlegg og transport Klimax frokostmøte, 15.feb 2011 Dokkhuset, Trondheim 2

Detaljer

Fuktkontroll i lavenergi- og passivhus

Fuktkontroll i lavenergi- og passivhus Fuktkontroll i lavenergi- og passivhus Arkitekt Michael Klinski SINTEF Byggforsk Hva er et passivhus? Tysk definisjon: Tysk definisjon: Komfortabelt inneklima kan oppnås uten spesielt oppvarmingssystem

Detaljer

TILSTANDSANALYSE AV BYGGVERK Registrerings- og rapporteringsskjema med veiledning N:\501\39\ \NS3424\ NS3451 BY.doc

TILSTANDSANALYSE AV BYGGVERK Registrerings- og rapporteringsskjema med veiledning N:\501\39\ \NS3424\ NS3451 BY.doc Beskrivelse av objekt 21 Grunn og fundamenter Ikke vurdert. SUM TILTAK BYGG KR 910.000 22 Bæresystem Ikke vurdert. 23 Yttervegger Det er registrert fukt og fuktskader på innside av yttervegger. Brukere

Detaljer

Enebolig oppført i tungt bindingsverk. Foto M. Boro Riksantikvaren. Tungt bindingsverk er betegnelsen på konstruksjoner

Enebolig oppført i tungt bindingsverk. Foto M. Boro Riksantikvaren. Tungt bindingsverk er betegnelsen på konstruksjoner INFORMASJONSARK Kjenn ditt hus 3.0.4 BINDINGSVERKSHUS Enebolig oppført i tungt bindingsverk. Foto M. Boro Riksantikvaren Riksantikvaren er direktorat for kulturminneforvaltning og er faglig rådgiver for

Detaljer

Utvendig isolering og drenering av kjellervegg

Utvendig isolering og drenering av kjellervegg Utvendig isolering og drenering av kjellervegg 012017 ET GJENNOMBRUDD I KAMPEN MOT FUKT Dagens klimautfordringer stiller høye krav til byggematerialer og byggemetoder. Husets kjeller er spesielt utsatt

Detaljer

Utvendig isolering og drenering av kjellervegg

Utvendig isolering og drenering av kjellervegg Utvendig isolering og drenering av kjellervegg 052016 ET GJENNOMBRUDD I KAMPEN MOT FUKT Dagens klimautfordringer stiller høye krav til byggematerialer og byggemetoder. Husets kjeller oppleves ofte som

Detaljer

Informasjonsmøte 1.november 2012

Informasjonsmøte 1.november 2012 Stokka i Stavanger Informasjonsmøte 1.november 2012 Informasjonsmøtet er ment som informasjon til beboerne fra det SBBL og styret har utredet av saker innen fukt i kjellerne og lekkasje fra takene. Dette

Detaljer

HVA ER MILLENNIUMHUS? HVORDAN FUNGERER DET? Fordeler med Millennium metoden; Millenniumhus er en helt ny, revolusjonerende måte å bygge hus i tre på.

HVA ER MILLENNIUMHUS? HVORDAN FUNGERER DET? Fordeler med Millennium metoden; Millenniumhus er en helt ny, revolusjonerende måte å bygge hus i tre på. MillenniumHus HVA ER MILLENNIUMHUS? Millenniumhus er en helt ny, revolusjonerende måte å bygge hus i tre på. Små endringer i tradisjonell byggemetode gjør at hus nå lett kan bygges som lavenergi-/ passivhus.

Detaljer

Varmelekkasjer-termografi

Varmelekkasjer-termografi Presentasjon 10. mars 2009 Presentasjonen er delt inn i 2 deler; Hva vi ser etter ved tetthetsmålinger og byggtermografering Hva vi kan bruke termografi til som et godt verktøy ved drift / vedlikehold

Detaljer

Huseiers 10 bud for vedlikehold

Huseiers 10 bud for vedlikehold Oslo kommune November 2008 Huseiers 10 bud for vedlikehold Utgitt av Byantikvaren og Plan- og bygningsetaten Huseiers 10 bud for vedlikehold 1. Det er ditt ansvar at bygningen din er i god stand 2. Unngå

Detaljer

Termografi og tetthetskontroll

Termografi og tetthetskontroll Presentasjon 3. november 2009 Først litt om NHS og meg selv; NHS ble startet opp i 1995 Vi har spesialisert oss på det navnet tilsier, Husinspeksjoner og Skadetakster Jeg har jobbet som takstmann i ca

Detaljer

FERNIES PLASS 2 Kristoffer Andersen, Marius Jensen, Christina Næss, Svenja Wehrend, Suzana Zoric indd

FERNIES PLASS 2 Kristoffer Andersen, Marius Jensen, Christina Næss, Svenja Wehrend, Suzana Zoric indd FERNIES PLASS 2 Kristoffer Andersen, Marius Jensen, Christina Næss, Svenja Wehrend, Suzana Zoric 01.10.2015.indd 1 14.12.2015 15:38:58 01.10.2015.indd 2 14.12.2015 15:39:05 HISTORISK UTVIKLING FOR FERNIES

Detaljer

HALLAGERBAKKEN BORETTSLAG

HALLAGERBAKKEN BORETTSLAG HALLAGERBAKKEN BORETTSLAG REKKE 68 OG 90 TILSTANDSRAPPORT NR 2 FOR DØRER/VINDUER OG FASADER I REKKEHUS N NOVEMBER 2008 Plogveien 1 Postboks 91, Manglerud 0612 OSLO Tlf. 22 57 48 00 Fax. 22 19 05 38 HALLAGERBAKKEN

Detaljer

Protokoll i sak 773/2014. for. Boligtvistnemnda 16.12.14. Krav om utbedringer etter utførte termografimålinger ------------------------------------

Protokoll i sak 773/2014. for. Boligtvistnemnda 16.12.14. Krav om utbedringer etter utførte termografimålinger ------------------------------------ Protokoll i sak 773/2014 for Boligtvistnemnda 16.12.14 Saken gjelder: Krav om utbedringer etter utførte termografimålinger ------------------------------------ 1. Sakens faktiske sider Partene inngår 16.

Detaljer

TILSTANDSVURDERING. For eiendommen Rabben Nuvsvåg Gårdsnummer 18 Bruksnummer 96. Tilstandsrapport eiendom 2014/18/96, 30.

TILSTANDSVURDERING. For eiendommen Rabben Nuvsvåg Gårdsnummer 18 Bruksnummer 96. Tilstandsrapport eiendom 2014/18/96, 30. TILSTANDSVURDERING For eiendommen Rabben Nuvsvåg Gårdsnummer 18 Bruksnummer 96 Tilstandsrapport eiendom 2014/18/96, 30. april 2014 Side 1 Sammendrag Forutsetninger Tilstandsvurderingen er utført basert

Detaljer

Kjøpsveileder Balansert ventilasjon i boliger. Hjelp til deg som skal kjøpe balansert ventilasjon.

Kjøpsveileder Balansert ventilasjon i boliger. Hjelp til deg som skal kjøpe balansert ventilasjon. Kjøpsveileder Balansert ventilasjon i boliger Hjelp til deg som skal kjøpe balansert ventilasjon. Balansert ventilasjon i boliger Ventilasjon er viktig og nødvendig for å sikre godt inneklima i boliger.

Detaljer

Varmelekkasjer-termografi

Varmelekkasjer-termografi Vedlikeholdplanlegging 10 11. november 2008 Foredraget er delt inn i 2 deler; Hva vi ser etter ved byggtermografering Hvilke prioriteringer som må til i tiden som kommer, både på nybygg og i forbindelse

Detaljer

Termografi som et verktøy i FDV

Termografi som et verktøy i FDV Vedlikehold av bygninger, juni. 2013 Rolf Ekholt Termografi som et verktøy i FDV Termografi kan brukes til så mangt Fuktsøk i kompakte konstruksjoner 04.06.2013 Med kompetanse for det øyet ikke ser 2 Flate

Detaljer

Energieffektivisering. av trehus

Energieffektivisering. av trehus Energieffektivisering av trehus Redaksjon: Kristian Amlie og Anne Sofie Handal Bjelland. Utforming: Senter for nye medier - Høgskolen i Bergen. Foto: Kristian Amlie og Anne Sofie Handal Bjelland. Illustrasjoner:

Detaljer

Tilstandskontroll av konstruksjoner

Tilstandskontroll av konstruksjoner Tilstandskontroll av konstruksjoner Funksjonskrav varmeisolasjon fuktsikring lyd brann ventilasjon bæreevne 03.09.2003 1 Kort om krav i lov og forskrift 1924-1997 Lov av 1924: Fokus på styrke og brann,

Detaljer

15 Sverresborg borettslag REHABILITERING. Beboermøte 19. september Presentasjon av tilstand og beboerundersøkelse

15 Sverresborg borettslag REHABILITERING. Beboermøte 19. september Presentasjon av tilstand og beboerundersøkelse 15 Sverresborg borettslag REHABILITERING Beboermøte 19. september 2019 Presentasjon av tilstand og beboerundersøkelse Bakgrunn for oppstart prosjektering Borettslaget har over en periode sett et akselererende

Detaljer

SLIK BYGGER DU 2 BYGGE ROM PÅ LOFTET OG TILLEGGSISOLERE

SLIK BYGGER DU 2 BYGGE ROM PÅ LOFTET OG TILLEGGSISOLERE SLIK BYGGER DU 2 BYGGE ROM PÅ LOFTET OG TILLEGGSISOLERE TILLEGGSISOLERING SOM GIR MER ENN ENERGIGEVINST Å bygge rom på loftet krever tilleggsisolering, men hvis du har plass til det, er det en lønnsom

Detaljer

Å sbrå ten Fåsåder 2017

Å sbrå ten Fåsåder 2017 USBL Postboks 8944 Youngstorget. BESØKSADRESSE: 0028 OSLO Arbeidersamfunnets pl. 1 Tlf: 08725 Å sbrå ten Fåsåder 2017 Fase 0 Vurdering av ulike alternativer for utbedring av fasader på blokker, rekkehus

Detaljer

Nasjonalt Fuktseminar 2014

Nasjonalt Fuktseminar 2014 Nasjonalt Fuktseminar 2014 Radonsikring Hvordan unngår man at det oppstår fuktskader? John Einar Thommesen, SINTEF Byggforsk Teknologi for et bedre samfunn 1 Fukt og radonsikring Generelt om radon Regelverk

Detaljer

(3) TEK 10 krav vedrørende bygningsfysikk

(3) TEK 10 krav vedrørende bygningsfysikk Fagkonferansen: SvømmehallKompetanse 2012 Prosjektering av nye svømmeanlegg (3) TEK 10 krav vedrørende bygningsfysikk Siv. ing. Trond Bøhlerengen, SINTEF Byggforsk Firs Hotel Ambassadeur, Drammen, 6. mars

Detaljer

Tilstandsanalyse av utvendige overflater

Tilstandsanalyse av utvendige overflater Tilstandsanalyse av utvendige overflater Sverre Holøs SINTEF Byggforsk SINTEF Byggforsk 1 SINTEF Byggforsk Teknologi for et bedre samfunn Del av forskningsstiftelsen SINTEF Forskning, Sertifisering, i

Detaljer

Fuktkonsekvenser av økt isolasjonstykkelse -resultater fra et forskningsprosjekt

Fuktkonsekvenser av økt isolasjonstykkelse -resultater fra et forskningsprosjekt Fuktkonsekvenser av økt isolasjonstykkelse -resultater fra et forskningsprosjekt Stig Geving, seniorforsker Norsk bygningsfysikkdag, 24. nov 29, Oslo Hva er problemet? To hovedeffekter: 1. Ytre del av

Detaljer

Det hjelper ikke om detaljen er lekker når den lekker. Ingeniørfokus på bygningsdetaljer og konseptuelle løsninger NAL kurs 2013-04-09

Det hjelper ikke om detaljen er lekker når den lekker. Ingeniørfokus på bygningsdetaljer og konseptuelle løsninger NAL kurs 2013-04-09 Det hjelper ikke om detaljen er lekker når den lekker Ingeniørfokus på bygningsdetaljer og konseptuelle løsninger NAL kurs 2013-04-09 Pål Kjetil Eian RIF-godkjent rådgiver i Bygningsfysikk Seksjonsleder

Detaljer

Protokoll i sak 614/2011. for. Boligtvistnemnda 24.04.12

Protokoll i sak 614/2011. for. Boligtvistnemnda 24.04.12 Protokoll i sak 614/2011 for Boligtvistnemnda 24.04.12 Saken gjelder: Klage på lekkasje/fuktighet i/på vinduer. Reklamasjon på fuktskade forårsaket av feilaktig montert ventilasjonskanal, samt lekkasje

Detaljer

BOLIGISOLERING BO MED KOMFORT. glava.no

BOLIGISOLERING BO MED KOMFORT. glava.no BOLIGISOLERING BO MED KOMFORT glava.no ETTERISOLERING ØKER KOMFORTEN OG REDUSERER ENERGIFORBRUKET Hvis du planlegger å pusse opp, er det smart å tenke etterisolering samtidig. 4 Dersom du skal oppgradere

Detaljer

Er lufttette hus farlige for helsen?

Er lufttette hus farlige for helsen? Er lufttette hus farlige for helsen? BYGNINGSFYSIKK OG INNEKLIMA I PASSIVHUS-BOLIGER Erik Algaard RIF-godkjent rådgiver i bygningsfysikk Hva skiller passivhus fra andre nye hus som tilfredsstiller teknisk

Detaljer

YT-01 - YT-04 Isolerte tak

YT-01 - YT-04 Isolerte tak YT-01 - YT-04 Isolerte tak YT-01 Sperretak m/ vindsperre og luftet sjikt Innvendig etterisolering Ingen omfattende utvendige tiltak Generelt Gjelder for takkonstruksjoner der undertak og vindsperre er

Detaljer

Kjenn ditt hus 3.0.2 REISVERKSHUS. Villa oppført med vegger i reisverk. Foto: M. Boro Riksantikvaren

Kjenn ditt hus 3.0.2 REISVERKSHUS. Villa oppført med vegger i reisverk. Foto: M. Boro Riksantikvaren INFORMASJONSARK Kjenn ditt hus 3.0.2 REISVERKSHUS Riksantikvaren er direktorat for kulturminneforvaltning og er faglig rådgiver for Miljøverndepartementet i utviklingen av den statlige kultur minne politikken.

Detaljer

TENK SMART NÅR DU REHABILITERER. Hvordan heve komforten og senke strømregningen?

TENK SMART NÅR DU REHABILITERER. Hvordan heve komforten og senke strømregningen? TENK SMART NÅR DU REHABILITERER Hvordan heve komforten og senke strømregningen? REDUSER VARMETAPET Etterisolering gir lavere energiutgifter, bedre komfort og øker verdien på boligen din. ISOLERING Loft

Detaljer

Rapport. Beregnede U-verdier for vegger og tak med Air Guard reflekterende dampsperre. Forfatter Sivert Uvsløkk

Rapport. Beregnede U-verdier for vegger og tak med Air Guard reflekterende dampsperre. Forfatter Sivert Uvsløkk - Fortrolig Rapport Beregnede er for vegger og tak med Air Guard reflekterende dampsperre Forfatter Sivert Uvsløkk SINTEF Byggforsk Byggematerialer og konstruksjoner 2018-01-04 SINTEF Byggforsk Postadresse:

Detaljer

Denne boken vil lære deg hvordan du skal kunne påvise fukt, finne årsaken til fukt, samt hvordan du skal gå frem for å bli kvitt fukten

Denne boken vil lære deg hvordan du skal kunne påvise fukt, finne årsaken til fukt, samt hvordan du skal gå frem for å bli kvitt fukten Forside Fukt i boligen Denne boken vil lære deg hvordan du skal kunne påvise fukt, finne årsaken til fukt, samt hvordan du skal gå frem for å bli kvitt fukten Side 2 Generelt om fukt Hvordan har det seg

Detaljer

Rapport. Beregnede U-verdier for vegger og tak med Air Guard reflekterende dampsperre. Forfatter Sivert Uvsløkk

Rapport. Beregnede U-verdier for vegger og tak med Air Guard reflekterende dampsperre. Forfatter Sivert Uvsløkk - Fortrolig Rapport Beregnede U-verdier for vegger og tak med Air Guard reflekterende dampsperre Forfatter Sivert Uvsløkk SINTEF Byggforsk Byggematerialer og konstruksjoner 2015-01-07 SINTEF Byggforsk

Detaljer

Oppgradering til passivhusstandard bygningsfysikk. Ingrid Hole, Norconsult AS

Oppgradering til passivhusstandard bygningsfysikk. Ingrid Hole, Norconsult AS Oppgradering til passivhusstandard bygningsfysikk g y Ingrid Hole, Norconsult AS Eksempel energibudsjett (TEK) Netto energibehov: Energipost gp Boligblokk Kontorbygg Romoppvarming 37,5 27,9 Ventilasjonsvarme

Detaljer

Nedre Krohnegården 19, Fyllingsdalen. G nr 32 br.nr 2 Antikvarisk dokumentasjon, mai 2008.

Nedre Krohnegården 19, Fyllingsdalen. G nr 32 br.nr 2 Antikvarisk dokumentasjon, mai 2008. 35 # # Nedre Krohnegården 19, Fyllingsdalen. G nr 32 br.nr 2 Antikvarisk dokumentasjon, mai 2008. 72.9 23/170 6696300 69.5 23/191 75 Nedre Krohnegården 19 23/2 estølen 60 23/378 62 19 64 68 129 6696200

Detaljer

Norsk Innemiljøorganisasjon. Fagmøte 08.02.2012. Får vi nok frisk luft i boligene våre?

Norsk Innemiljøorganisasjon. Fagmøte 08.02.2012. Får vi nok frisk luft i boligene våre? Norsk Innemiljøorganisasjon Fagmøte 08.02.2012 Får vi nok frisk luft i boligene våre? v/ Siv.ing. Kjell Ivar Moe Multiconsult AS Tema Hva er ideelle luftmengder i boliger? Utfordringer for bruker Sentralt

Detaljer

Tiltak mot radon i eksisterende bygninger

Tiltak mot radon i eksisterende bygninger Tiltak mot radon i eksisterende bygninger Marius Kvalvik, Siv.Ing. 1 Litt om SINTEF og SINTEF er Skandinavias største uavhengige forskningskonsern ble til i 2007 som en fusjon mellom NBI (Norges Byggforskningsinstitutt)

Detaljer

Nytt om mikrobiologi De «snille skadene»

Nytt om mikrobiologi De «snille skadene» Nytt om mikrobiologi De «snille skadene» Johan Mattsson, fagsjef i Mycoteam as www.mycoteam.no «Snille» skader - innhold Hva vet man om fukt- og muggsoppskader? Hva er en «snill» skade? Hvordan vurderer

Detaljer

Utvikler ny teknologi for byggebransjen. Skal eie patenter og teknologi. All montasje / bygging blir outsources. Lokalisert på Sørlandet.

Utvikler ny teknologi for byggebransjen. Skal eie patenter og teknologi. All montasje / bygging blir outsources. Lokalisert på Sørlandet. Utvikler ny teknologi for byggebransjen. Skal eie patenter og teknologi. All montasje / bygging blir outsources. Lokalisert på Sørlandet. Halldor Gunnar Halldorsson 27 år fra Byggebransjen Kjetil Sivertsen

Detaljer

Vi fornyer bygg. REDAir FLEX fasadesystem

Vi fornyer bygg. REDAir FLEX fasadesystem Vi fornyer bygg REDAir FLEX fasadesystem 2 3 Om oss 01 Om Morgan AS 02 Hvordan jobber vi 03 Samarbeidspartnere Vi er et byggentreprenør selskap som gjennomfører små/ mellomstore totalentreprisekontrakter

Detaljer

Nye krav Fuktsikre løsninger

Nye krav Fuktsikre løsninger Dagens og fremtidens bygninger Sesjon 1: Klima, Energi og Miljø Nye krav Fuktsikre løsninger Siv. ing. Trond Bøhlerengen, SINTEF Byggforsk Kursdagene NTNU, Trondheim 8. januar 2010 Sintef 1 Energibruk

Detaljer

Årstad VGS Rehabilitering for inneklima og energibruk

Årstad VGS Rehabilitering for inneklima og energibruk Årstad VGS Rehabilitering for inneklima og energibruk Årstad VGS Opprinnelig 2 skoler (Bergen Yrkesskole og Krohnsminde VGS) i 3 separate skolebygg, slått sammen til en skole Skal bygges sammen til en

Detaljer

Klimaforandringer, energisparing og verneverdige bygninger. Annika Haugen, Bygningsavdelingen 4. september 2014 annika.haugen@niku.

Klimaforandringer, energisparing og verneverdige bygninger. Annika Haugen, Bygningsavdelingen 4. september 2014 annika.haugen@niku. Klimaforandringer, energisparing og verneverdige bygninger Annika Haugen, Bygningsavdelingen 4. september 2014 annika.haugen@niku.no Hvorledes sikre og forvalte norske kirkebygg i fremtidens klima? Utvikling

Detaljer

Windbreak. Etasjehøy vindsperre for vegg og tak. bmigroup.com

Windbreak. Etasjehøy vindsperre for vegg og tak. bmigroup.com Windbreak Etasjehøy vindsperre for vegg og tak bmigroup.com Windbreak - vindsperre tilpasset norsk klima Norsk klima setter strenge krav til produkter og utførelse. BMI har derfor et stort fokus på gode

Detaljer

ENØK I GAMLE HUS. Anbefalt tiltakspakke for huseiere

ENØK I GAMLE HUS. Anbefalt tiltakspakke for huseiere ENØK I GAMLE HUS Anbefalt tiltakspakke for huseiere Empire-villa fra Kolbjørnsvik, Hisøy i Arendal 1 Det gamle og klimavennlige huset - fire anbefalte tiltak Hvorfor skal du ta vare på det gamle huset?

Detaljer

Utredning angående salg av tørkeloft

Utredning angående salg av tørkeloft Utredning angående salg av tørkeloft Vi har utarbeidet dette notatet samt noen skisser og tegninger for å besvare noen av spørsmålene som ble tatt opp på generalforsamling i april 2016. Oppsummering av

Detaljer

Verktøy: Skriv ut bildet Last ned bildet

Verktøy: Skriv ut bildet Last ned bildet 0066 Brakke B image Verktøy: Skriv ut bildet Last ned bildet M 1:5000 Brakke B var det første huset i kvartalet som ble fullført i 1829, vel ti år før de andre. Miljøet er her sett fra syd med 0067 bryggerhus

Detaljer

Kan nye bygg med moderne ventilasjon gi nye problemer? obe e

Kan nye bygg med moderne ventilasjon gi nye problemer? obe e Kan nye bygg med moderne ventilasjon gi nye problemer? obe e Var det bedre før? Kolbjørn Mohn Jenssen Hva hører vi om passivhus? Hva hører vi om passivhus? Hva hører vi om passivhus? Hva hører vi om passivhus?

Detaljer

De «snille muggsoppskadene»

De «snille muggsoppskadene» De «snille muggsoppskadene» Ole Erik Carlson, Avd. leder inneklima Mycoteam as www.mycoteam.no «Snille» skader - innhold Hva vet man om fukt- og muggsoppskader? Hva er en «snill» skade? Hvordan vurderer

Detaljer

Innhold. Nye energikrav nye løsninger. Nye anbefalinger fra SINTEF Byggforsk. Nye energikrav. Byggforskserien. Beregningsmodul Byggetekniske detaljer

Innhold. Nye energikrav nye løsninger. Nye anbefalinger fra SINTEF Byggforsk. Nye energikrav. Byggforskserien. Beregningsmodul Byggetekniske detaljer Nye energikrav nye løsninger Norsk bygningsfysikkdag 2007 28.11.2007 Thon Hotel Opera, Oslo Nye anbefalinger fra Ole Mangor-Jensen Seniorrådgiver Innhold Nye energikrav Byggforskserien Beregningsmodul

Detaljer

Montering og Bruksanvisning Verandaseksjoner

Montering og Bruksanvisning Verandaseksjoner Montering og Bruksanvisning Verandaseksjoner Rev.nr: 150623-NO Bormaskin/Skrutrekker Karmskrue eller Montasjehylse Monteringsverktøy Vater Tommestokk Kiler (boardbiter) Isolasjonsdrev Nr 42 / 23.06.2015

Detaljer

Hvilke krav til gode løsninger?

Hvilke krav til gode løsninger? Hvilke krav til gode løsninger? Strenge krav mange muligheter Handler derfor om å å prioritere ulike funksjonskrav i bygget. Energi, Sol, Støy, Brann og levetid? Optimale løsninger oppnås med helhetlig

Detaljer

Tilstandsanalyse av utvendige overflater

Tilstandsanalyse av utvendige overflater Tilstandsanalyse av utvendige overflater Sverre Holøs SINTEF Byggforsk SINTEF Byggforsk 1 SINTEF Byggforsk Teknologi for et bedre samfunn Del av forskningsstiftelsen SINTEF Forskning, Sertifisering, Kompetanse,

Detaljer

2 www.jadarhusrehab.no. ...fra rehabiliteringsprosjekt på Karistø i Stavanger

2 www.jadarhusrehab.no. ...fra rehabiliteringsprosjekt på Karistø i Stavanger REHABILITERING 2 www.jadarhusrehab.no...fra rehabiliteringsprosjekt på Karistø i Stavanger Vi samarbeider kun med leverandører som stiller like høye krav til kvalitet som oss selv. Samtidig har vi frihet

Detaljer

Alternative dampsperrer med uttørkingsmulighet g innover? Stig Geving, SINTEF Byggforsk. Norsk bygningsfysikkdag 2010, 23.november, Oslo.

Alternative dampsperrer med uttørkingsmulighet g innover? Stig Geving, SINTEF Byggforsk. Norsk bygningsfysikkdag 2010, 23.november, Oslo. Alternative dampsperrer med uttørkingsmulighet g innover? Stig Geving, SINTEF Byggforsk Norsk bygningsfysikkdag 2010, 23.november, Oslo Bakgrunn Tradisjonell løsning i kalde klima: plastbasert dampsperre

Detaljer

OVERFLATER OVERFLATER

OVERFLATER OVERFLATER 40 OVERFLATER OVERFLATER Stikkordregister En nymalt flate er lettere å holde ren enn en nedslitt flate. En hel tapet beskytter veggen bedre enn en skadet tapet. En ødelagt skapdør reduserer verdien på

Detaljer

Eigedomsavdelingen Rehabilitering av eldre mur- og betongbygg. Frokostmøte 11. nov 2015

Eigedomsavdelingen Rehabilitering av eldre mur- og betongbygg. Frokostmøte 11. nov 2015 Eigedomsavdelingen Rehabilitering av eldre mur- og betongbygg Frokostmøte 11. nov 2015 Bygningsmasse Hordaland fylkeskommune Ca 450.000 m2 Videregående skoler Tannhelse klinikker Kollektivtrafikk anlegg

Detaljer

Primo Underlag. Diffusjonsåpent underlagsbelegg med selvklebende omlegg. Leggeveiledning for horisontal montering

Primo Underlag. Diffusjonsåpent underlagsbelegg med selvklebende omlegg. Leggeveiledning for horisontal montering Primo Underlag Diffusjonsåpent underlagsbelegg med selvklebende omlegg Leggeveiledning for horisontal montering Blå katalog: Nr.: 1024 Mai 2015 Produktinformasjon Primo Underlag med selvklebende omlegg

Detaljer

Rapport. Beregnede U-verdier for vegger og tak med Icopal MonarVap Reflex 110 reflekterende dampsperre. Forfattere Fredrik Slapø Sivert Uvsløkk

Rapport. Beregnede U-verdier for vegger og tak med Icopal MonarVap Reflex 110 reflekterende dampsperre. Forfattere Fredrik Slapø Sivert Uvsløkk - Fortrolig Rapport Beregnede er for vegger og tak med Icopal MonarVap Reflex 110 reflekterende dampsperre Forfattere Fredrik Slapø Sivert Uvsløkk SINTEF Byggforsk Byggematerialer og konstruksjoner 2018-05-07

Detaljer

Ombygging til moderne bruk Bygningsfysikk. Pål Kjetil Eian, Norconsult AS

Ombygging til moderne bruk Bygningsfysikk. Pål Kjetil Eian, Norconsult AS Ombygging til moderne bruk Bygningsfysikk Pål Kjetil Eian, Norconsult AS 1 Hva er bygningsfysikk? Kunnskapen om de fysiske prosessene knyttet til varme-, luft- og fukttransport i en bygning (fysikkens

Detaljer

BYGG SLIK. Etterisolering ytterveggen utvendig. heldekkende isolering isolering mellom stendere

BYGG SLIK. Etterisolering ytterveggen utvendig. heldekkende isolering isolering mellom stendere STIG RENSTRÖM Foto & Layout AB 2011 3 Rekv.nr 3039NO desember 2011 BYGG SLIK Etterisolering ytterveggen utvendig heldekkende isolering isolering mellom stendere Informasjonen i denne brosjyren er en beskrivelse

Detaljer

2011/ 2012. IQUS Draget Kristiansund Bildedokumentasjon. Ormtunga 1 Visningshuset. Johan H. Grønvik AL. Kristiansund Boligbyggelag

2011/ 2012. IQUS Draget Kristiansund Bildedokumentasjon. Ormtunga 1 Visningshuset. Johan H. Grønvik AL. Kristiansund Boligbyggelag Ormtunga 1 Visningshuset 2011/ 2012 IQUS Draget Kristiansund Bildedokumentasjon Johan H. Grønvik AL. Kristiansund Boligbyggelag 2011/ 2012 : KBBL / Fosna Bygg AS : KBBL 2 Passivhus- ringmur fra Nordic

Detaljer

ENERGITILTAK KONTROLL OG DOKUMENTASJON AV BYGNINGERS ENERGIEFFEKTIVITET I HENHOLD TIL TEK 10 GNR.:227, BNR.: 350 SEILDUKSGATA 27 FORELØPIG BEREGNING

ENERGITILTAK KONTROLL OG DOKUMENTASJON AV BYGNINGERS ENERGIEFFEKTIVITET I HENHOLD TIL TEK 10 GNR.:227, BNR.: 350 SEILDUKSGATA 27 FORELØPIG BEREGNING ENERGITILTAK KONTROLL OG DOKUMENTASJON AV BYGNINGERS ENERGIEFFEKTIVITET I HENHOLD TIL TEK 10 GNR.:227, BNR.: 350 SEILDUKSGATA 27 FORELØPIG BEREGNING 19.11.14 Energitiltak Kontroll og dokumentasjon av bygningers

Detaljer

Nå med nye energikrav Den lille lune Mai 2007 Den lille lune Innhold Internett Produktguide Produktguide Konstruksjonsguide Inneklimaguide Brosjyretjeneste Beregningsprogrammer Beregningsprogrammer Beregningsprogrammer

Detaljer

Prinsipper for termografiske målinger Appendix til Oslo Termografi, fase I og II

Prinsipper for termografiske målinger Appendix til Oslo Termografi, fase I og II Prinsipper for termografiske målinger Appendix til Oslo Termografi, fase I og II Område ved Ullevål sykehus Oslo: Postboks 54, 1454 Fagerstrand, 66 91 69 49, oslo@termografi.no Side 2 av 8 Oppdragsgiver

Detaljer

TILSTANDSVURDERING. For eiendommen Skolen Øksfjord Gårdsnummer 18 Bruksnummer 40. Tilstandsrapport eiendom 2014/18/40, 30.

TILSTANDSVURDERING. For eiendommen Skolen Øksfjord Gårdsnummer 18 Bruksnummer 40. Tilstandsrapport eiendom 2014/18/40, 30. TILSTANDSVURDERING For eiendommen Skolen Øksfjord Gårdsnummer 18 Bruksnummer 40 Tilstandsrapport eiendom 2014/18/40, 30. april 2014 Side 1 Sammendrag Forutsetninger Tilstandsvurderingen er utført basert

Detaljer

Strengere krav til isolasjon og tetthetkonsekvenser for fuktsikring av. konstruksjoner?

Strengere krav til isolasjon og tetthetkonsekvenser for fuktsikring av. konstruksjoner? Dagens og fremtidens bygninger Arkitektur, Energi og Miljø Strengere krav til isolasjon og tetthetkonsekvenser for fuktsikring av konstruksjoner? Siv. ing. Trond Bøhlerengen, SINTEF Byggforsk Kursdagene

Detaljer