Marte Boro. nes. Mangler en denne oversikten, kan det føre til mange overraskelser underveis i byggeprosessen, kostnadsoverskridelser,

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Marte Boro. nes. Mangler en denne oversikten, kan det føre til mange overraskelser underveis i byggeprosessen, kostnadsoverskridelser,"

Transkript

1 Når man skal tilbakeføre et gammelt hus til fordoms prakt, bør man benytte sjansen til å isolere bedre. Skal man skifte panel må man i alle fall sørge for god tetting. Og ofte kan man få til noen centimetre med isolasjon også uten at man endrer huset vesentlig. Foto: Jan Kåre Rafoss vesentlig uten å ødelegge bygningens karakter og historie. For gamle hus er det ekstra viktig å gjøre dette på husets premisser. Det gjelder å unngå store endringer av bevaringsverdige fasader og interiører, men vel så viktig er å unngå tiltak som fører til fuktog råteskader eller dårlig inneklima. Marte Boro når man skal gjennomføre energisparetiltak. Hvert hus har sin egenart både teknisk, arkitektonisk og bruksmessig og må derfor vurderes individuelt. Hvor mye energi kan man spare ved etterisolering når man samtidig vil ta vare på verneverdiene? Ved varmetapet dersom utgangspunktet er slik bygningen opprinnelig ble bygget. Det er sjeldent mulig å tilfredsstille dagens krav til nybygg, men tiltakene kan bety mye i forhold til komfort og det kan redusere energiregningen vesentlig. Men husk at vanligvis er det bare drøye halvparten av energien du bruker som går med til oppvarming av bygningen. Matlaging, oppvarming av varmt vann, elektriske apparater mm krever også energi. Små tiltak som å tette for trekk og utbedre vinduene, er enkle å gjennomføre. Før en går løs på mer omfattende tiltak, bør en utføre en tilstandsvurdering slik at en kjenner til hvordan nes. Mangler en denne oversikten, kan det føre til mange overraskelser underveis i byggeprosessen, kostnadsoverskridelser, gjennomføring av feil tiltak eller at nødvendige tiltak eller reparasjoner ikke blir gjennomført. En tilstandsvurdering gir grunnlag for god planlegging og for å gjøre riktige valg og prioriteringer. Ofte vil en kombinasjon av teknisk og kulturhistorisk tilstandsvurdering gi bedre oversikt enn separate vurderinger. En teknisk svikt kan for eksempel ha oppstått som resultat av historiske endringer av bygningen. Kulturhistorisk dokumentasjon består 15

2 Enebolig oppført med vegger i reisverk. Innblåsing av isolasjon i slike vegger vil ofte føre til skade. Foto: Marte Boro. met, har fått utvendig isolasjon. Midtpartiet med gavlen har utsmykninger som ville gå tapt ved en etterisolering. For å bevare detaljene her er ikke denne delen blitt etterisolert. Foto: M. Boro / Riksantikvaren av å ta rede på bygningens historie og oppbygging, og ikke minst å se på «dagens kulturhistoriske tilstand» - hva er bevart, hva resultere i at fuktig inneluft kondenserer inne i konstruksjonen. Dette kan igjen skape problemer med fukt- og råteskader. Et eksempel på slik risiko er en litt kald og fuktig kjeller hvor varmen som lekker ovenfra, sørger for uttørking, slik at fuktigheten holder seg på et akseptabelt nivå og temperaturen holdes over frysenivå. Isolerer vi etasjeskillet mot kjelleren, kan det medføre at kjelleren blir fuktigere slik at vi får mugg og råtesoppvekst, og det kan føre til at det blir så kaldt at vannrørene fryser. Et annet eksempel på problemer som kan oppstå, er at dersom vi isolerer på innsiden av en vegg, vil den ytre veggen bli kaldere. Da vil uttørkingen av fuktigheten i veggen gå langsommere. Dette vil kanskje ikke være noe problem på den solutsatte sørveggen, men veggen mot nord vil kunne bli så fuktig at det oppstår skader som frostsprengning og råte. Murvegger vil være mest følsomme for slike endringer. eller gamle, hva er viktig å bevare, hva kan framheves, pleies eller utvikles slik at det blir enda mer attraktivt? Gammel og ny bygningsteknologi er svært ulik. Dagens nybygging er basert på godt isolerte og tette bygg med kontrollert ventilasjon. Eldre bygninger ble oppført med få materialtyper som er svakere og mer diffusjonsåpne enn moderne bygningsmaterialer. De er enkelt designete strukturer som lekker luft og varme slik at konstruksjonene tørker og lufta ventileres. Mange eldre konstruksjoner er avhengige av denne varmetilførsel innenfra for å unngå byggskader. Når vi etterisolerer veggen, reduseres denne varmestrømmen, og det oppstår fare for kondens og oppsamling av fukt inne i konstruksjonen. Spesielt i ner, eller som har et fuktproblem fra før, bør man være varsom med å gjennomføre slike tiltak. Det er viktig å ikke isolere for mye i et gammelt hus. Har vi for tykke lag med isolasjon, kan det 16 Bruk av plast som dampsperre ved etterisolering er et stort diskusjonstema. Moderne byggeri er basert på lufttette og godt isolerte yttersjikt. Samtidig er det slik at dersom det blir skader i slike tette og godt isolerte bygningsdeler, vil store mengder vann fra den fuktige innelufta kunne trenge ut gjennom hull i

3 Snittegning gjennom en murgårdsvegg og bjelkelag med innvendig isolasjon. Bjelken bæres av murveggen og ligger an inne i murveggen. I et slikt møte mellom tre og mur har det lett for å oppstå råteskader. Ved innvendig etterisolering vil veggen bli kaldere fordi varmen innenfra stoppes. Derfor vil uttørkingen foregå langsommere. Samtidig er det svært vanskelig å tette godt slik at den fuktige innelufta ikke kommer ut i veggen og kondenseres ved overgangen mellom isolasjonen og murveggen. Tegning Marte Boro dampsperren og gi mye fukt på konsentrerte steder i isolasjonsjiktet, og raskt gi skader. gamle hus «puster», det vil si at konstruksjoner og materialer er diffusjonsåpne. Vann kan komme inn og har mulighet for å tørke ut igjen. For gamle bygg vil innføring av dampsperre bety en stor endring av fuktbevegelsen i bygningsdelen. Det vil også være mye vanskeligere å få til god tetting av dampsperrene ved overgangene mellom bygningsdelene i et gammelt hus enn når man bygger nytt. Det vil derfor ofte oppstå lekkasjepunkter. Erfaringen er at så lenge vi ikke isolerer for mye på loftet vil det som regel gå bra uten fuktsperre i rom som kjøkken, soverom og stue. Unntaket er baderommet hvor det er så stor fuktpåkjenning at det er spesielt viktig med fuktsperre og god utlufting. Det kan være fornuftig å bruke isolasjonsmaterialer som er hygroskopiske og har fuktutjevnende og fuktbufrende egenskaper. Dette vil si at materialet kan ta opp og avgi fukt, og at det derved også er med på å stabilisere luftfuktigheten innendørs. Slike materialer vil tillate fuktvandring gjennom isolasjonssjiktet på en annen måte enn mineralull. Dette er en fordel når man ikke kan legge inn en dampsperre. Mineralull har ikke hygro- form, slik at det kan bli veldig fuktig enkelte steder. Derfor er det svært viktig å ha god tetting slik at varm og fuktig inneluft ikke kommer ut i isolasjonssjikt med mineralull. Dette er ikke så viktig dersom man bruker isolasjonsmaterialer som har hygro- for mer informasjon. Jo tykkere isolasjonen er, jo kaldere vil det ytre laget av isolasjonen bli. Da øker faren for kondensasjon av vannet som kommer fra den fuktige innelufta. Hvor tykk isolasjonssjiktet kan/bør være for eksempel opp mot et kaldt loft, er vanskelig å si. Det avhenger av hvor tett himlingen i rommet under er. Beregninger viser at 15 cm isolasjon i et eksempelhus gir en energireduksjon tjene på de første centimeterne. Ventilasjonen i eldre hus er som regel basert på «naturlig opptrekksventilasjon». De drivende kreftene i avtrekksystemet er vind og inneluftens termiske oppdrift, som oppstår fordi varm luft er lettere enn kald luft og derfor stiger. Lufta går ut gjennom avtrekkskanaler i pipa og gjennom utettheter i øvre del av huset. Friskluft blir tilført gjennom ventiler og utettheter og ved lufting gjennom vinduene. Fyring med ved og lignende bidrar også til god ventilasjon fordi luft blir trukket ut gjennom ovnen/pipa. Når vi tetter husene våre, reduseres den naturlige opptrekksventilasjonen. Ofte vil vi ikke tette så mye at dette blir noe problem, huset vil allikevel være utett nok til at vi får inn nok friskluft. Men det kan være aktuelt å for eksempel montere ventiler. Mekanisk avtrekk på bad og kjøkken, som er de mest fuktutsatte rommene, vil kunne sikre god ventilasjon av hele boligen dersom det er nok ventiler eller utettheter som slipper inn frisk luft. Dagens bygningslovgivning setter store krav til utskifting av luft. For at dette ikke skal lede til store energitap, er man avhengig av varmeveksling slik at varmen fra lufta som er på vei ut, blir brukt til å varme opp lufta som er på vei inn. Dette forutsetter 17

4 er viktig å kartlegge hvor mye av varmetapet som skyldes lekkasjer, og sjekke muligheter for å løse dette, før man eventuelt setter i gang større isolasjonstiltak. Å sette inn tetningslister i dører og vinduer er enkelt, og det er både rimelig og effektivt. Likeledes er det ganske enkelt å løsne på listverk rundt vinduer og ytterdører og sørge for tetting i overgangen mellom vegg og gulv, tak og karm. Fordeling av varmetapet i en bygning i tungt bindingsverk uten isolasjon i veggene. Kilde: Rapporten «Energieffektivisering i eksisterende Bygninger - Energisparingens konsekvenser på kulturhistorisk verdifulle bygg» utarbeidet av Sintef og NIKU på oppdrag fra Riksantikvaren, se Riksantikvarens nettsider Tema Energi og miljø. styrt ventilasjon og tette hus. Hva som er tilstrekkelig luftskifte diskuteres. I boliger er det som oftest luftfuktigheten som bør bestemme ventilasjonsnivået. Måling av den relative fuktigheten gjøres enkelt med en fuktmåler. Den relative fuktigheten bør For å spare energi, bør temperaturstyring være det første tiltaket som vurderes. Det er billig, energisparingen er betydelig og risikoen for skader eller reduksjon i kulturhistorisk verdi er liten. si luftlekkasjer gjennom utettheter i bygningen. Tetting av lekkasjer er billig, og gir god energisparing. Tiltak for å redusere trekken øker komforten og er vanligvis mulig å gjennomføre uten at det fører til store inngrep eller endringer av bygningen. Trekkproblemer er vanligvis knyttet til overganger mellom ulike bygningsdeler, som vegg/gulv og vegg/vindu. Trekk kan ofte forveksles med transmisjon, som er varmetap gjennom tette Ved etterisolering kan vi skille mellom tre løsninger; å isolere inne i bygningsdelen, på den kalde siden eller på den varme siden av konstruksjonen. Etterisolering på kald side er vanligvis det beste teknisk sett, fordi mest mulig av isolasjonen bør plasseres på utsiden av bærekonstruksjonen. Da reduseres kuldebroene og faren for kondens- og fuktproblemer. Bærekonstruksjonene holdes varmere og tørrere. Etterisolering på kald side av konstruksjonen mot loft (oppå eksisterende gulv) og kjeller (under eksisterende himling) er som regel greit fordi verneverdige bygningsdeler ikke blir skjult eller fjernet. Imidlertid vil isolasjon mot kjeller kunne være risikofylt, se eksempel tidligere i artikkelen. På loftet er det viktig å sikre god lufting av loftsrommet for å unngå kondens. Isolasjon på utsiden av veggene vil som regel føre til endringer av husets utseende og tap av kulturhistoriske verdier. I en del tilfeller kan dette allikevel være aktuelt, for eksempel på gavlvegger og eventuelt på bakgårdsfasader på murgårder og på trehus der panel og andre bygningsdeler allerede er skiftet ut eller har store skader. Etterisolering på varm side av konstruksjonen vil bevare eksteriøret, men endrer interiøret. Ofte er dette en god løsning reduseres boarealet. Det er en dårligere teknisk løsning enn utvendig isolasjon fordi det gir kuldebroer der innerveggene og etasjeskillene treffer ytterveggene, økt fare for kondens i veggen og redusert oppvarming av veggen slik at den tørker opp saktere. Særlig vil murgårder være utsatt for slike følgeskader. Sintef framholder at for murgårder vil 5 cm isolasjon som regel går bra, men at større tykkelser ofte vil være problematiske. 18

5 at det kommer luft til bak kledningen. I reisverksvegger (vegger med stående planker plassert tett sammen) vil pappen vanligvis ligge inn mot veggkonstruksjonen slik at det ikke vil være papp bak kledningen på yttersiden av hulrommet. Dette gjør at det vil være stor fare for nedfukting av isolasjonen ved nedbør. Reisverksvegger bør derfor kun isoleres ved innblåsing av isolasjon i hulrommet dersom det på utsiden av det eksisterende ytterpanelet monteres vindsperre og ny ytterkledning lektes ut. Isolering av ytterveggskonstruksjoner og etasjeskiller bør ikke gjøres uten at det først er foretatt en byggteknisk vurdering av oppbygging og sikkerhet mot fuktskader. Skrekkeksempel på hva som kan skje i ekstreme tilfeller. I dette huset var det et gammelt angrep av hussopp som ble «vekket til live» og begynte å vokse etter innblåsing av isolasjon i bjelkelaget mot kjelleren. Foto: Mycoteam Velger en denne løsningen må tilstanden og konsekvensene vurderes nøye. Etterisolering inne i hulrommene i konstruksjonene er skånsomt mot verneverdiene fordi både innvendige og utvendige rommet under, også hindre at kaldluft trekkes inn fra ytterveggen og fordeler seg i hulrommet i etasjeskillet og derved kjøler ned hele gulvet. Det er lettvint å blåse isolasjon inn i hulrom, men ulempen er at man ikke får sjekket om det er begynnende skjulte råteskader (fordi det ikke åpnes opp). Slike skader kan utvikle seg raskt når man fyller hulrom med isolasjon og reduserer utluftingen. Eldre yttervegger av bindingsverk er som regel godt egnet for innblåsing av isolasjon, forutsatt at det ligger papp ut mot ytterpanelet. Hulrommet i disse veggene er som regel 10 cm eller mer. Dette gir god effekt. Den begrensede isolasjonstykerfaringsmessig går bra å blåse inn isolasjon i bindingsverksvegger uten å måtte skifte til luftet kledning. På steder med mye slagregn bør en imidlertid skifte til kledning som er utlektet, slik Vinduene er en viktig del av fasadeuttrykket og forteller stilhistorie, teknikkhistorie og om gammelt håndverk. Dersom du er så heldig å ha de gamle vinduene i behold i huset ditt ta at de fungerer svært godt både når det gjelder å isolere mot kulde og mot lyd. Varevinduer med energiglass eller doble glass med gassfylling gir svært gode isolasjonsresultater. Man kan skifte glasset i eksisterende varevinduer eller sette inn nye varevinduer. Det er langt enklere og rimeligere å sette inn nye eller å utbedre eksisterende varevinduer enn å skifte hele vinduet. Dersom de gamle vinduene er tapt eller er så dårlige at det ikke kan forsvares å sette dem i stand, er det viktig at de nye vinduene er gode kopier av de opprinnelige vinduene. Marte Boro, f. 1959, er arkitekt og tidligere byantikvar i Oslo. Hun er nå seniorrådgiver hos Riksantikvaren med bl.a. energieffektivisering, livssyklusvurderinger og klimagassutslipp som arbeidsfelt. Videre lesning: Byantikvaren i Oslo: Informasjonsark om vinduer Riksantikvarens nettside Tema - Energi og miljø Byggforsks Byggdetalj- og Byggforvaltnings-anvisninger. 19

Gamle hus representerer store ressurser

Gamle hus representerer store ressurser Gamle hus representerer store ressurser Hvordan gjennomføre gode klimatiltak og samtidig ta vare på de kulturhistoriske verdiene? Marte Boro, Seniorrådgiver Riksantikvaren v/ Annika Haugen Enøk for å redusere

Detaljer

Energisparing eller bygningsvern? Ja takk, begge deler!

Energisparing eller bygningsvern? Ja takk, begge deler! UTFORDRINGER VED RESTAURERING Istandsetting av bestående eller tilbakeføring? Seminar Levanger kommune 13. februar 2012 Energisparing eller bygningsvern? Ja takk, begge deler! Senior rådgiver Marte Boro,

Detaljer

- Endret bygningsfysikk hva er mulig?

- Endret bygningsfysikk hva er mulig? 1 www.sintefbok.no 2 NBEF-kurs, 1-2. november 2011 Oppgradering av bygninger-utfordringer og muligheter Etterisolering - Endret bygningsfysikk hva er mulig? Stig Geving, prof. NTNU Institutt for bygg,

Detaljer

Trebjelkelag mot kaldt loft

Trebjelkelag mot kaldt loft - TB-02 Trebjelkelag mot kaldt loft Trebjelkelag mot kaldt loft u/ isolering og dampsperre Etterisolering på overside Generelt Dette arbeidet utføres på loft, og forutsetter god atkomst for personer og

Detaljer

REHABILITERING OG ETTERISOLERING

REHABILITERING OG ETTERISOLERING REHABILITERING OG ETTERISOLERING Rehabilitering og etterisolering av eldre boliger Rehabilitering og etterisolering 2 Innledning Dette heftet viser eksempler på hvordan man enkelt kan rehabilitere/etterisolere

Detaljer

Vi ser altfor ofte at dårlig løpende vedlikehold samt dårlige konstruksjoner gjør at større behov for utbedring må påregnes.

Vi ser altfor ofte at dårlig løpende vedlikehold samt dårlige konstruksjoner gjør at større behov for utbedring må påregnes. Følgende punkter tar for seg de mest sannsynlige investeringer som må gjøres i løpet av husets/ boligens/ hytte sin levetid. Når det gjelder produkter osv så er det viktig at man ser på de respektive produkter

Detaljer

Vil du vinne i ROT-markedet?

Vil du vinne i ROT-markedet? Byggtreff Voss 11. januar 2013 Vil du vinne i ROT-markedet? Del 1: Tabber du bør unngå Del 2: Hvilke regler gjelder Anders Kirkhus 1 2 Byggforsk 250 personer Oslo/Trondheim Konsernområde i SINTEF Datterselskap:

Detaljer

Status på årets bygninger fukttekniske utfordringer i dagens byggeteknikk

Status på årets bygninger fukttekniske utfordringer i dagens byggeteknikk Status på årets bygninger fukttekniske utfordringer i dagens byggeteknikk Peter Blom, SINTEF Byggforsk Peter.blom@sintef.no www.sintef.no Innledning Stadig bedre varmeisolerte bygningsdeler er viktige

Detaljer

Energitiltak: mulig skadeårsak. Sverre Holøs, Sintef Byggforsk

Energitiltak: mulig skadeårsak. Sverre Holøs, Sintef Byggforsk Energitiltak: mulig skadeårsak Nasjonalt fuktseminar 2011 Sverre Holøs, Sintef Byggforsk 1 Ja, vi må redusere energibruken 2 Forget the polar bears, can Al Gore save Santa? James Cook Energitiltak: en

Detaljer

Bygningsmessig oppgradering uten tap av kulturhistorisk eller teknisk verdi

Bygningsmessig oppgradering uten tap av kulturhistorisk eller teknisk verdi Bygningsmessig oppgradering uten tap av kulturhistorisk eller teknisk verdi Seminar 9. mars 2016. Brygger og andre kaldhus. Ellen M Devold, Høyer Finseth as Punkter for å lykkes Utgangspunkt hva har vi?

Detaljer

Rehabilitering av verneverdige bygg til gode forbilder. Ellen M Devold Asker rådhus 15.10.15

Rehabilitering av verneverdige bygg til gode forbilder. Ellen M Devold Asker rådhus 15.10.15 Rehabilitering av verneverdige bygg til gode forbilder Ellen M Devold Asker rådhus 15.10.15 Gode forbilder NVE-bygget Påstand: Gode forbilder er trygge på seg selv En angrepsmåte Definer handlingsrommet

Detaljer

Energisparingens konsekvenser på kulturhistorisk verdifulle bygg

Energisparingens konsekvenser på kulturhistorisk verdifulle bygg SBF2011F0105 -Åpen Rapport Energieffektivisering i eksisterende bygninger Energisparingens konsekvenser på kulturhistorisk verdifulle bygg Forfatter(e) Anna Svensson, SINTEF Byggforsk Annika Haugen, Norsk

Detaljer

Forenklet tilstandsvurdering av Høgreina Borettslag

Forenklet tilstandsvurdering av Høgreina Borettslag Forenklet tilstandsvurdering av Høgreina Borettslag Dato: 08.11.2013 Utarbeidet av: Runar Skippervik, TOBB Formål TOBB har på oppdrag fra styret i Høgreina BRL foretatt en tilstandsvurdering av deres bygningsmasse.

Detaljer

1. Grunnlag for rapporten. 2. Gjennomgang av boligene. 3. Tillegg til gjennomgang og ønsker. 4. Anbefalinger

1. Grunnlag for rapporten. 2. Gjennomgang av boligene. 3. Tillegg til gjennomgang og ønsker. 4. Anbefalinger N O R D S K R E N T E N B O R E T T S L A G R A P P O R T VA R M E TA P I R E K K E H U S S T Y R E T N O R D S K R E N T E N S TÅ L E T O L L E F S E N 1. Grunnlag for rapporten 2. Gjennomgang av boligene

Detaljer

VEILEDER. Råd om energisparing i gamle hus

VEILEDER. Råd om energisparing i gamle hus VEILEDER Råd om energisparing i gamle hus Tittel: Veileder Råd om energisparing i gamle hus Design: Riksantikvaren Tekst og bilder (der ikke annet er nevnt): Marte Boro, Riksantikvaren Riksantikvaren august

Detaljer

Bygningsfysikk-passivhus Fuktighet. I l so asj t on og ett tthet. Tetthet K.Grimnes, 2009

Bygningsfysikk-passivhus Fuktighet. I l so asj t on og ett tthet. Tetthet K.Grimnes, 2009 Bygningsfysikk-passivhus Fuktighet. Isolasjon og tetthet. tth t Tetthet K.Grimnes, 2009 Bygningsfysikk - fukt FUKT november 09 K.Grimnes, 2009 2 Bygningsfysikk - fukt Fukt i bygg kan komme fra flere steder:

Detaljer

The Norwegian Institute for Cultural Heritage Research. Energisparing i bevaringsverdige bygninger Anne-Cathrine Flyen Annika Haugen

The Norwegian Institute for Cultural Heritage Research. Energisparing i bevaringsverdige bygninger Anne-Cathrine Flyen Annika Haugen Energisparing i bevaringsverdige bygninger Anne-Cathrine Flyen Annika Haugen Energiforbruket i byggsektoren Bygninger utgjør ca 40 % av Norges totale energiforbruk. Over 20% av all energi går til boliger.

Detaljer

Fuktrisiko i bygg med høyisolerte konstruksjoner, lite luftlekkasjer og ballansert ventilasjon

Fuktrisiko i bygg med høyisolerte konstruksjoner, lite luftlekkasjer og ballansert ventilasjon Fuktrisiko i bygg med høyisolerte konstruksjoner, lite luftlekkasjer og ballansert ventilasjon Sivert Uvsløkk 1 Viktige mål ved bygging av hus: God inneluft Lav fuktrisiko Lavt energibehov Det oppnår vi

Detaljer

Energieffektivisering og soppskader

Energieffektivisering og soppskader Energieffektivisering og soppskader Hvorfor liker sopp isolasjon like mye som huseieren? Johan Mattsson, fagsjef i Mycoteam AS Rådgivere innen fukt, inneklima og bygningsbiologi www.mycoteam.no Hvorfor

Detaljer

MULTICONSULT. BID: 163 023 768 Løpenr. Gnr/Bnr: 3020/110. Dato 17. mars 2011 Husadresse: Brunlanesgata 11. Eier: Etasje Leilighet: Tiltak påkrevet X

MULTICONSULT. BID: 163 023 768 Løpenr. Gnr/Bnr: 3020/110. Dato 17. mars 2011 Husadresse: Brunlanesgata 11. Eier: Etasje Leilighet: Tiltak påkrevet X MULTICONSULT 812.014-009, F02 Brunlanesveien Larvik BID: 163 023 768 Løpenr Gnr/Bnr: 3020/110 2 Dato 17. mars 2011 Husadresse: Brunlanesgata 11 Eier: Etasje Leilighet: påkrevet X Lisbeth og Runar Hansen

Detaljer

Fuktkontroll i lavenergi- og passivhus

Fuktkontroll i lavenergi- og passivhus Fuktkontroll i lavenergi- og passivhus Arkitekt Michael Klinski SINTEF Byggforsk Hva er et passivhus? Tysk definisjon: Tysk definisjon: Komfortabelt inneklima kan oppnås uten spesielt oppvarmingssystem

Detaljer

1/9. OPPLYSNINGER Undelstad Huseierlag har engasjert OPAK AS v/jan Skau for rådgivning ved planlegging og rehabilitering av takene.

1/9. OPPLYSNINGER Undelstad Huseierlag har engasjert OPAK AS v/jan Skau for rådgivning ved planlegging og rehabilitering av takene. 1/9 A-125321 UNDELSTADVEIEN OG UNDELSTAD TERRASSE DATO: 09.04.2014 NOTAT O- 1 FRA BEFARING AV TAK INNE OG UTE OPPLYSNINGER Undelstad Huseierlag har engasjert OPAK AS v/jan Skau for rådgivning ved planlegging

Detaljer

Enebolig oppført i tungt bindingsverk. Foto M. Boro Riksantikvaren. Tungt bindingsverk er betegnelsen på konstruksjoner

Enebolig oppført i tungt bindingsverk. Foto M. Boro Riksantikvaren. Tungt bindingsverk er betegnelsen på konstruksjoner INFORMASJONSARK Kjenn ditt hus 3.0.4 BINDINGSVERKSHUS Enebolig oppført i tungt bindingsverk. Foto M. Boro Riksantikvaren Riksantikvaren er direktorat for kulturminneforvaltning og er faglig rådgiver for

Detaljer

Fuktkonsekvenser av økt isolasjonstykkelse -resultater fra et forskningsprosjekt

Fuktkonsekvenser av økt isolasjonstykkelse -resultater fra et forskningsprosjekt 1 Fuktkonsekvenser av økt isolasjonstykkelse -resultater fra et forskningsprosjekt Stig Geving, professor Institutt for bygg, anlegg og transport Klimax frokostmøte, 15.feb 2011 Dokkhuset, Trondheim 2

Detaljer

REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV NOTAT OPPDRAG Grindbakken skole DOKUMENTKODE 511990 RIBfy NOT 0001 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER OPPDRAGSLEDER KONTAKTPERSON SAKSBEH Trond Schult Ulriksen KOPI ANSVARLIG ENHET 1065 Oslo Energibruk

Detaljer

Informasjonsmøte 1.november 2012

Informasjonsmøte 1.november 2012 Stokka i Stavanger Informasjonsmøte 1.november 2012 Informasjonsmøtet er ment som informasjon til beboerne fra det SBBL og styret har utredet av saker innen fukt i kjellerne og lekkasje fra takene. Dette

Detaljer

Protokoll i sak 773/2014. for. Boligtvistnemnda 16.12.14. Krav om utbedringer etter utførte termografimålinger ------------------------------------

Protokoll i sak 773/2014. for. Boligtvistnemnda 16.12.14. Krav om utbedringer etter utførte termografimålinger ------------------------------------ Protokoll i sak 773/2014 for Boligtvistnemnda 16.12.14 Saken gjelder: Krav om utbedringer etter utførte termografimålinger ------------------------------------ 1. Sakens faktiske sider Partene inngår 16.

Detaljer

Protokoll i sak 614/2011. for. Boligtvistnemnda 24.04.12

Protokoll i sak 614/2011. for. Boligtvistnemnda 24.04.12 Protokoll i sak 614/2011 for Boligtvistnemnda 24.04.12 Saken gjelder: Klage på lekkasje/fuktighet i/på vinduer. Reklamasjon på fuktskade forårsaket av feilaktig montert ventilasjonskanal, samt lekkasje

Detaljer

(3) TEK 10 krav vedrørende bygningsfysikk

(3) TEK 10 krav vedrørende bygningsfysikk Fagkonferansen: SvømmehallKompetanse 2012 Prosjektering av nye svømmeanlegg (3) TEK 10 krav vedrørende bygningsfysikk Siv. ing. Trond Bøhlerengen, SINTEF Byggforsk Firs Hotel Ambassadeur, Drammen, 6. mars

Detaljer

Kjenn ditt hus 3.0.2 REISVERKSHUS. Villa oppført med vegger i reisverk. Foto: M. Boro Riksantikvaren

Kjenn ditt hus 3.0.2 REISVERKSHUS. Villa oppført med vegger i reisverk. Foto: M. Boro Riksantikvaren INFORMASJONSARK Kjenn ditt hus 3.0.2 REISVERKSHUS Riksantikvaren er direktorat for kulturminneforvaltning og er faglig rådgiver for Miljøverndepartementet i utviklingen av den statlige kultur minne politikken.

Detaljer

Tilstandskontroll av konstruksjoner

Tilstandskontroll av konstruksjoner Tilstandskontroll av konstruksjoner Funksjonskrav varmeisolasjon fuktsikring lyd brann ventilasjon bæreevne 03.09.2003 1 Kort om krav i lov og forskrift 1924-1997 Lov av 1924: Fokus på styrke og brann,

Detaljer

Det hjelper ikke om detaljen er lekker når den lekker. Ingeniørfokus på bygningsdetaljer og konseptuelle løsninger NAL kurs 2013-04-09

Det hjelper ikke om detaljen er lekker når den lekker. Ingeniørfokus på bygningsdetaljer og konseptuelle løsninger NAL kurs 2013-04-09 Det hjelper ikke om detaljen er lekker når den lekker Ingeniørfokus på bygningsdetaljer og konseptuelle løsninger NAL kurs 2013-04-09 Pål Kjetil Eian RIF-godkjent rådgiver i Bygningsfysikk Seksjonsleder

Detaljer

HALLAGERBAKKEN BORETTSLAG

HALLAGERBAKKEN BORETTSLAG HALLAGERBAKKEN BORETTSLAG REKKE 68 OG 90 TILSTANDSRAPPORT NR 2 FOR DØRER/VINDUER OG FASADER I REKKEHUS N NOVEMBER 2008 Plogveien 1 Postboks 91, Manglerud 0612 OSLO Tlf. 22 57 48 00 Fax. 22 19 05 38 HALLAGERBAKKEN

Detaljer

TILSTANDSVURDERING. For eiendommen Rabben Nuvsvåg Gårdsnummer 18 Bruksnummer 96. Tilstandsrapport eiendom 2014/18/96, 30.

TILSTANDSVURDERING. For eiendommen Rabben Nuvsvåg Gårdsnummer 18 Bruksnummer 96. Tilstandsrapport eiendom 2014/18/96, 30. TILSTANDSVURDERING For eiendommen Rabben Nuvsvåg Gårdsnummer 18 Bruksnummer 96 Tilstandsrapport eiendom 2014/18/96, 30. april 2014 Side 1 Sammendrag Forutsetninger Tilstandsvurderingen er utført basert

Detaljer

TENK SMART NÅR DU REHABILITERER. Hvordan heve komforten og senke strømregningen?

TENK SMART NÅR DU REHABILITERER. Hvordan heve komforten og senke strømregningen? TENK SMART NÅR DU REHABILITERER Hvordan heve komforten og senke strømregningen? REDUSER VARMETAPET Etterisolering gir lavere energiutgifter, bedre komfort og øker verdien på boligen din. ISOLERING Loft

Detaljer

Nasjonalt Fuktseminar 2014

Nasjonalt Fuktseminar 2014 Nasjonalt Fuktseminar 2014 Radonsikring Hvordan unngår man at det oppstår fuktskader? John Einar Thommesen, SINTEF Byggforsk Teknologi for et bedre samfunn 1 Fukt og radonsikring Generelt om radon Regelverk

Detaljer

Tilstandsanalyse av utvendige overflater

Tilstandsanalyse av utvendige overflater Tilstandsanalyse av utvendige overflater Sverre Holøs SINTEF Byggforsk SINTEF Byggforsk 1 SINTEF Byggforsk Teknologi for et bedre samfunn Del av forskningsstiftelsen SINTEF Forskning, Sertifisering, i

Detaljer

Er lufttette hus farlige for helsen?

Er lufttette hus farlige for helsen? Er lufttette hus farlige for helsen? BYGNINGSFYSIKK OG INNEKLIMA I PASSIVHUS-BOLIGER Erik Algaard RIF-godkjent rådgiver i bygningsfysikk Hva skiller passivhus fra andre nye hus som tilfredsstiller teknisk

Detaljer

Termografi som et verktøy i FDV

Termografi som et verktøy i FDV Vedlikehold av bygninger, juni. 2013 Rolf Ekholt Termografi som et verktøy i FDV Termografi kan brukes til så mangt Fuktsøk i kompakte konstruksjoner 04.06.2013 Med kompetanse for det øyet ikke ser 2 Flate

Detaljer

FiksE opp. huset. Vi kan alt om rehabilitering - spør oss! monter.no

FiksE opp. huset. Vi kan alt om rehabilitering - spør oss! monter.no TIPS OG RÅD NÅR DU SKAL FiksE opp huset Vi kan alt om rehabilitering - spør oss! monter.no 1 PÅ TIDE Å GJØRE NOE MED HUSET ELLER HYTTA? Hus og hytter representerer store verdier som gradvis forringes hvis

Detaljer

YT-01 - YT-04 Isolerte tak

YT-01 - YT-04 Isolerte tak YT-01 - YT-04 Isolerte tak YT-01 Sperretak m/ vindsperre og luftet sjikt Innvendig etterisolering Ingen omfattende utvendige tiltak Generelt Gjelder for takkonstruksjoner der undertak og vindsperre er

Detaljer

Varmelekkasjer-termografi

Varmelekkasjer-termografi Vedlikeholdplanlegging 10 11. november 2008 Foredraget er delt inn i 2 deler; Hva vi ser etter ved byggtermografering Hvilke prioriteringer som må til i tiden som kommer, både på nybygg og i forbindelse

Detaljer

Verktøy: Skriv ut bildet Last ned bildet

Verktøy: Skriv ut bildet Last ned bildet 0066 Brakke B image Verktøy: Skriv ut bildet Last ned bildet M 1:5000 Brakke B var det første huset i kvartalet som ble fullført i 1829, vel ti år før de andre. Miljøet er her sett fra syd med 0067 bryggerhus

Detaljer

Strengere krav til isolasjon og tetthetkonsekvenser for fuktsikring av. konstruksjoner?

Strengere krav til isolasjon og tetthetkonsekvenser for fuktsikring av. konstruksjoner? Dagens og fremtidens bygninger Arkitektur, Energi og Miljø Strengere krav til isolasjon og tetthetkonsekvenser for fuktsikring av konstruksjoner? Siv. ing. Trond Bøhlerengen, SINTEF Byggforsk Kursdagene

Detaljer

Varmelekkasjer-termografi

Varmelekkasjer-termografi Presentasjon 10. mars 2009 Presentasjonen er delt inn i 2 deler; Hva vi ser etter ved tetthetsmålinger og byggtermografering Hva vi kan bruke termografi til som et godt verktøy ved drift / vedlikehold

Detaljer

21 Borettslaget Nardo Søndre REHABILITERING. Beboermøte 05. mai 2015. Presentasjon av tilstand og beboerundersøkelse

21 Borettslaget Nardo Søndre REHABILITERING. Beboermøte 05. mai 2015. Presentasjon av tilstand og beboerundersøkelse 21 Borettslaget Nardo Søndre REHABILITERING Beboermøte 05. mai 2015 Presentasjon av tilstand og beboerundersøkelse BEBOERMØTE 05. MAI 2015 Bakgrunn for prosjektering Beboerundersøkelse Tilstandsvurdering

Detaljer

Nå med nye energikrav Den lille lune Mai 2007 Den lille lune Innhold Internett Produktguide Produktguide Konstruksjonsguide Inneklimaguide Brosjyretjeneste Beregningsprogrammer Beregningsprogrammer Beregningsprogrammer

Detaljer

Tiltak mot radon i eksisterende bygninger

Tiltak mot radon i eksisterende bygninger Tiltak mot radon i eksisterende bygninger Marius Kvalvik, Siv.Ing. 1 Litt om SINTEF og SINTEF er Skandinavias største uavhengige forskningskonsern ble til i 2007 som en fusjon mellom NBI (Norges Byggforskningsinstitutt)

Detaljer

Hvilke krav til gode løsninger?

Hvilke krav til gode løsninger? Hvilke krav til gode løsninger? Strenge krav mange muligheter Handler derfor om å å prioritere ulike funksjonskrav i bygget. Energi, Sol, Støy, Brann og levetid? Optimale løsninger oppnås med helhetlig

Detaljer

Innhold. Nye energikrav nye løsninger. Nye anbefalinger fra SINTEF Byggforsk. Nye energikrav. Byggforskserien. Beregningsmodul Byggetekniske detaljer

Innhold. Nye energikrav nye løsninger. Nye anbefalinger fra SINTEF Byggforsk. Nye energikrav. Byggforskserien. Beregningsmodul Byggetekniske detaljer Nye energikrav nye løsninger Norsk bygningsfysikkdag 2007 28.11.2007 Thon Hotel Opera, Oslo Nye anbefalinger fra Ole Mangor-Jensen Seniorrådgiver Innhold Nye energikrav Byggforskserien Beregningsmodul

Detaljer

Nye krav Fuktsikre løsninger

Nye krav Fuktsikre løsninger Dagens og fremtidens bygninger Sesjon 1: Klima, Energi og Miljø Nye krav Fuktsikre løsninger Siv. ing. Trond Bøhlerengen, SINTEF Byggforsk Kursdagene NTNU, Trondheim 8. januar 2010 Sintef 1 Energibruk

Detaljer

Finnes i tre formater papir, CD og web. SINTEF Byggforsk

Finnes i tre formater papir, CD og web. SINTEF Byggforsk Kunnskapssystemer Teknisk vinteruke 2007: NYE ENERGIKRAV TIL BYGNINGER Byggdetaljer som oppfyller energikravene - Britt Galaasen Brevik, programleder Byggforskserien - Ole Mangor-Jensen Leder Kunnskapssystemer

Detaljer

Klimaforandringer, energisparing og verneverdige bygninger. Annika Haugen, Bygningsavdelingen 4. september 2014 annika.haugen@niku.

Klimaforandringer, energisparing og verneverdige bygninger. Annika Haugen, Bygningsavdelingen 4. september 2014 annika.haugen@niku. Klimaforandringer, energisparing og verneverdige bygninger Annika Haugen, Bygningsavdelingen 4. september 2014 annika.haugen@niku.no Hvorledes sikre og forvalte norske kirkebygg i fremtidens klima? Utvikling

Detaljer

Tilstandsanalyse av utvendige overflater

Tilstandsanalyse av utvendige overflater Tilstandsanalyse av utvendige overflater Sverre Holøs SINTEF Byggforsk SINTEF Byggforsk 1 SINTEF Byggforsk Teknologi for et bedre samfunn Del av forskningsstiftelsen SINTEF Forskning, Sertifisering, Kompetanse,

Detaljer

Termografi og tetthetskontroll

Termografi og tetthetskontroll Presentasjon 3. november 2009 Først litt om NHS og meg selv; NHS ble startet opp i 1995 Vi har spesialisert oss på det navnet tilsier, Husinspeksjoner og Skadetakster Jeg har jobbet som takstmann i ca

Detaljer

ENERGITILTAK KONTROLL OG DOKUMENTASJON AV BYGNINGERS ENERGIEFFEKTIVITET I HENHOLD TIL TEK 10 GNR.:227, BNR.: 350 SEILDUKSGATA 27 FORELØPIG BEREGNING

ENERGITILTAK KONTROLL OG DOKUMENTASJON AV BYGNINGERS ENERGIEFFEKTIVITET I HENHOLD TIL TEK 10 GNR.:227, BNR.: 350 SEILDUKSGATA 27 FORELØPIG BEREGNING ENERGITILTAK KONTROLL OG DOKUMENTASJON AV BYGNINGERS ENERGIEFFEKTIVITET I HENHOLD TIL TEK 10 GNR.:227, BNR.: 350 SEILDUKSGATA 27 FORELØPIG BEREGNING 19.11.14 Energitiltak Kontroll og dokumentasjon av bygningers

Detaljer

De «snille muggsoppskadene»

De «snille muggsoppskadene» De «snille muggsoppskadene» Ole Erik Carlson, Avd. leder inneklima Mycoteam as www.mycoteam.no «Snille» skader - innhold Hva vet man om fukt- og muggsoppskader? Hva er en «snill» skade? Hvordan vurderer

Detaljer

2011/ 2012. IQUS Draget Kristiansund Bildedokumentasjon. Ormtunga 1 Visningshuset. Johan H. Grønvik AL. Kristiansund Boligbyggelag

2011/ 2012. IQUS Draget Kristiansund Bildedokumentasjon. Ormtunga 1 Visningshuset. Johan H. Grønvik AL. Kristiansund Boligbyggelag Ormtunga 1 Visningshuset 2011/ 2012 IQUS Draget Kristiansund Bildedokumentasjon Johan H. Grønvik AL. Kristiansund Boligbyggelag 2011/ 2012 : KBBL / Fosna Bygg AS : KBBL 2 Passivhus- ringmur fra Nordic

Detaljer

Alle har krav på et Komplett pakke. Kampanjekjøp

Alle har krav på et Komplett pakke. Kampanjekjøp TENK ENERGISPARING NÅ Den kalde vinteren har fått oss til å tenke på fordelene ved å etterisolere, skifte vinduer og dører, samt sørge for et godt inneklima. Vi har tenkt på energisparing i alle former,

Detaljer

Rapport: Fuktskadekontroll m/ prøvetaking.

Rapport: Fuktskadekontroll m/ prøvetaking. 1 av Rapport: Fuktskadekontroll m/ prøvetaking. Dato for kontroll: 18-19.2.2009 Grunnkontroll: av 3 stk. bygninger. Kunde: kundenr.. Vestby kommune 1002000 Fakturaadresse Vestby kommune Eiendomsavdelingen

Detaljer

Vi fornyer bygg. REDAir FLEX fasadesystem

Vi fornyer bygg. REDAir FLEX fasadesystem Vi fornyer bygg REDAir FLEX fasadesystem 2 3 Om oss 01 Om Morgan AS 02 Hvordan jobber vi 03 Samarbeidspartnere Vi er et byggentreprenør selskap som gjennomfører små/ mellomstore totalentreprisekontrakter

Detaljer

Vedlegg 3 - Teknisk/økonomisk vurdering av Landås skole

Vedlegg 3 - Teknisk/økonomisk vurdering av Landås skole Etter å ha vært på to befaringer er det vår klare oppfatning at Landås skole ikke er av bedre kvalitet enn Fridalen. Den bærer tydelig preg av manglende vedlikehold gjennom 47 år. Generell oppussing av

Detaljer

Primo Underlag. Diffusjonsåpent underlagsbelegg med selvklebende omlegg. Leggeveiledning for horisontal montering

Primo Underlag. Diffusjonsåpent underlagsbelegg med selvklebende omlegg. Leggeveiledning for horisontal montering Primo Underlag Diffusjonsåpent underlagsbelegg med selvklebende omlegg Leggeveiledning for horisontal montering Blå katalog: Nr.: 1024 Mai 2015 Produktinformasjon Primo Underlag med selvklebende omlegg

Detaljer

Presentasjon av Norsk Celluloseisolasjon AS

Presentasjon av Norsk Celluloseisolasjon AS Presentasjon av Norsk Celluloseisolasjon AS NO 847 774 762 MVA www.isofiber.no Norsk Celluloseisolasjon AS Litt historie, og dagen i dag: Norsk Celluloseisolasjon AS ble etablert i 1988, og har siden produsert

Detaljer

Montering og Bruksanvisning Verandaseksjoner

Montering og Bruksanvisning Verandaseksjoner Montering og Bruksanvisning Verandaseksjoner Rev.nr: 150623-NO Bormaskin/Skrutrekker Karmskrue eller Montasjehylse Monteringsverktøy Vater Tommestokk Kiler (boardbiter) Isolasjonsdrev Nr 42 / 23.06.2015

Detaljer

Rapport. Beregnede U-verdier for vegger og tak med Air Guard reflekterende dampsperre. Forfatter Sivert Uvsløkk

Rapport. Beregnede U-verdier for vegger og tak med Air Guard reflekterende dampsperre. Forfatter Sivert Uvsløkk - Fortrolig Rapport Beregnede U-verdier for vegger og tak med Air Guard reflekterende dampsperre Forfatter Sivert Uvsløkk SINTEF Byggforsk Byggematerialer og konstruksjoner 2015-01-07 SINTEF Byggforsk

Detaljer

Byggforskserien 2015 2016

Byggforskserien 2015 2016 Byggforskserien 2015 2016 Hva er gjort sist år og hva arbeider vi med nå Anders Kirkhus og Nan Karlsson 1 Hvordan finne Byggforskserien For å komme til forsiden av Byggforsk kunnskapssystemer: http://bks.byggforsk.no/

Detaljer

Norsk Innemiljøorganisasjon. Fagmøte 08.02.2012. Får vi nok frisk luft i boligene våre?

Norsk Innemiljøorganisasjon. Fagmøte 08.02.2012. Får vi nok frisk luft i boligene våre? Norsk Innemiljøorganisasjon Fagmøte 08.02.2012 Får vi nok frisk luft i boligene våre? v/ Siv.ing. Kjell Ivar Moe Multiconsult AS Tema Hva er ideelle luftmengder i boliger? Utfordringer for bruker Sentralt

Detaljer

Etterisolering av bygninger. Løsninger - Anbefalinger

Etterisolering av bygninger. Løsninger - Anbefalinger Etterisolering av bygninger Oppgradering til lavenergistandard Løsninger - Anbefalinger Trond Bøhlerengen, Byggmakker fagdag januar mars 2009 1 Byggforskserien Papir CD Internett bare må ha det. Fortløpende

Detaljer

BYGG SLIK. Etterisolering ytterveggen utvendig. heldekkende isolering isolering mellom stendere

BYGG SLIK. Etterisolering ytterveggen utvendig. heldekkende isolering isolering mellom stendere STIG RENSTRÖM Foto & Layout AB 2011 3 Rekv.nr 3039NO desember 2011 BYGG SLIK Etterisolering ytterveggen utvendig heldekkende isolering isolering mellom stendere Informasjonen i denne brosjyren er en beskrivelse

Detaljer

Åsgård skole logging av CO2 og luftprøver med tanke på muggsoppsporer i utvalgte rom.

Åsgård skole logging av CO2 og luftprøver med tanke på muggsoppsporer i utvalgte rom. Vår saksbehandler: Christiane Skogli Telefon dir.: 922 34 879 E-post: chr@mycoteam.no Ås Kommune v/ Vidar Sørensen Postboks 195 1431 ÅS Dato: 9. oktober 2014 Vår ref: 201409127 Deres ref: Åsgård skole

Detaljer

Notat MULTICONSULT. Oppdrag: Bjørndalen Panorama Dato: 27. januar 2012. Emne: Varmeisolering og tetthet Oppdr.nr.: 122982

Notat MULTICONSULT. Oppdrag: Bjørndalen Panorama Dato: 27. januar 2012. Emne: Varmeisolering og tetthet Oppdr.nr.: 122982 Notat Oppdrag: Bjørndalen Panorama Dato: 27. januar 2012 Emne: Oppdr.nr.: 122982 Til: Bjørndalen Panorama sameie Arne Chr. Knutshaug Kopi: Utarbeidet av: Trond S. Ulriksen Kontrollert av: Erik Algaard

Detaljer

Resultat Det ble målt et gjennomsnittlig luftvekslingstall på n50 = 1,4 luftvekslinger per time.

Resultat Det ble målt et gjennomsnittlig luftvekslingstall på n50 = 1,4 luftvekslinger per time. Att.: XXX prosjektleder Oppdragsbeskrivelse Denne rapporten gjelder X barnehage Bygningen er oppført i 09, og byggemeldt som Andre bygninger etter TEK07 i følge oppdragsgiver. Trykktesting ble utført for

Detaljer

Fukt i hus hva bør undersøkes og hva bør gjøres

Fukt i hus hva bør undersøkes og hva bør gjøres Undersøkelse av fuktskader Temadag 13. mars 2013 Arbeidsmedisinsk avdeling Fukt i hus hva bør undersøkes og hva bør gjøres Jonas Holme En forutsetning for en vellykket utbedring av fuktskade er at årsaken

Detaljer

KRAV TIL INNREDNING AV LOFT I LANDÅS BOLIGSELSKAP AS

KRAV TIL INNREDNING AV LOFT I LANDÅS BOLIGSELSKAP AS 1 Generelt For å unngå problemer med fukt og sopp er det svært viktig å kjenne til takets oppbygning og hva som kan gjøres fra innsiden. Dette er både i beboers og boligselskapets interesse. 2 Oppbygning

Detaljer

God kveld! Beboermøte Åmundsleitets borettslag 01.februar 2010. Catherine Grini, SINTEF Byggforsk. SINTEF Byggforsk

God kveld! Beboermøte Åmundsleitets borettslag 01.februar 2010. Catherine Grini, SINTEF Byggforsk. SINTEF Byggforsk God kveld! Beboermøte Åmundsleitets borettslag 01.februar 2010 Catherine Grini, 1 Forord Det finnes ikke dårlig vær, det finnes bare dårlig klær. Gjelder også i Bergen? Gjelder også for hus? 2 Tilstandsanalyse

Detaljer

Kuldebroer i høyisolerte konstruksjoner

Kuldebroer i høyisolerte konstruksjoner Norsk bygningsfysikkdag Kuldebroer i høyisolerte konstruksjoner Noen betraktninger fra "the new kid on the block" Konsepter og beregningseksempler Halvard Høilund Kaupang, forskningsleder SINTEF Byggforsk

Detaljer

Nye krav til høyisolerte konstruksjoner og fuktsikre

Nye krav til høyisolerte konstruksjoner og fuktsikre Nye krav til høyisolerte konstruksjoner og fuktsikre løsninger Mer isolasjon og tettere bygninger konsekvenser? Siv. ing. Trond Bøhlerengen, SINTEF/Byggforsk Faggruppen for Bygg og Anlegg, FBA Ingeniørenes

Detaljer

Icopal Ventex Supra Diffusjonsåpent undertak for vertikal montering

Icopal Ventex Supra Diffusjonsåpent undertak for vertikal montering Leggeveiledning Icopal Diffusjonsåpent undertak for vertikal montering Blå katalog: Nr.: 1024 Mai 2016 Produktinformasjon Icopal er et diffusjonsåpent undertak for vertikal montering. Leveres i bredde

Detaljer

EIERSKIFTERAPPORT FOR LEILIGHET

EIERSKIFTERAPPORT FOR LEILIGHET RAPPORTANSVARLIG: Johan Schaannings gate 66, 3746 SKIEN Tlf: 99397117 Faks: E-post: po@civengasno EIERSKIFTERAPPORT Adresse Gråtenløkka 9B Matrikkelnr Gnr 300 Bnr 1858 Feste nr Leilnr Andel-/aksje nr 19

Detaljer

TILSTANDSVURDERING. For eiendommen Skolen Øksfjord Gårdsnummer 18 Bruksnummer 40. Tilstandsrapport eiendom 2014/18/40, 30.

TILSTANDSVURDERING. For eiendommen Skolen Øksfjord Gårdsnummer 18 Bruksnummer 40. Tilstandsrapport eiendom 2014/18/40, 30. TILSTANDSVURDERING For eiendommen Skolen Øksfjord Gårdsnummer 18 Bruksnummer 40 Tilstandsrapport eiendom 2014/18/40, 30. april 2014 Side 1 Sammendrag Forutsetninger Tilstandsvurderingen er utført basert

Detaljer

Teatergaten 1, «Maltheby», med opprinnelige og forseggjorte ventilrister i gesims. Foto: BYA v/ Cathrine Reusch.

Teatergaten 1, «Maltheby», med opprinnelige og forseggjorte ventilrister i gesims. Foto: BYA v/ Cathrine Reusch. Teatergaten 1, «Maltheby», med opprinnelige og forseggjorte ventilrister i gesims. Foto: BYA v/ Cathrine Reusch. VENTILER sist rev 12.03.2015/ cr Introduksjon Vi ser et økende ønske om å etablere ventiler

Detaljer

Eigedomsavdelingen Rehabilitering av eldre mur- og betongbygg. Frokostmøte 11. nov 2015

Eigedomsavdelingen Rehabilitering av eldre mur- og betongbygg. Frokostmøte 11. nov 2015 Eigedomsavdelingen Rehabilitering av eldre mur- og betongbygg Frokostmøte 11. nov 2015 Bygningsmasse Hordaland fylkeskommune Ca 450.000 m2 Videregående skoler Tannhelse klinikker Kollektivtrafikk anlegg

Detaljer

Murgårder vedlikehold og muligheter

Murgårder vedlikehold og muligheter Murgårder vedlikehold og muligheter Ragnhild Solgård Spesialrådgivning Hvilke tema skal vi innom? Murgårder litt historikk Vedlikehold planlegging Typiske skader Gjennomføring av større tiltak materialbruk

Detaljer

Alternative dampsperrer med uttørkingsmulighet g innover? Stig Geving, SINTEF Byggforsk. Norsk bygningsfysikkdag 2010, 23.november, Oslo.

Alternative dampsperrer med uttørkingsmulighet g innover? Stig Geving, SINTEF Byggforsk. Norsk bygningsfysikkdag 2010, 23.november, Oslo. Alternative dampsperrer med uttørkingsmulighet g innover? Stig Geving, SINTEF Byggforsk Norsk bygningsfysikkdag 2010, 23.november, Oslo Bakgrunn Tradisjonell løsning i kalde klima: plastbasert dampsperre

Detaljer

2 www.jadarhusrehab.no. ...fra rehabiliteringsprosjekt på Karistø i Stavanger

2 www.jadarhusrehab.no. ...fra rehabiliteringsprosjekt på Karistø i Stavanger REHABILITERING 2 www.jadarhusrehab.no...fra rehabiliteringsprosjekt på Karistø i Stavanger Vi samarbeider kun med leverandører som stiller like høye krav til kvalitet som oss selv. Samtidig har vi frihet

Detaljer

Flexit boligventilasjon

Flexit boligventilasjon Flexit boligventilasjon Nå får du opp til 20 000 kr i tilskudd fra Enova for ettermontering av balansert ventilasjon! A FOR ET SUNT INNEMILJØ Hvorfor ventilere? Du er sikkert nøye med hva barna spiser,

Detaljer

RIKTIG RESTAURERING AKERSHUS - RRA

RIKTIG RESTAURERING AKERSHUS - RRA RIKTIG RESTAURERING AKERSHUS - RRA Drøbak, 04.08.2014 Befaring med tilstandsvurdering /registrering. Eiendommen Bråtan. Gnr. 58, Bnr. 161 i Frogn Kommune. Adresse: Fagerstrandveien 276, 1455 Nordre Frogn

Detaljer

Kjeller under nedre husrekke. 22 Bæresystemer se pkt 21 23 Yttervegger

Kjeller under nedre husrekke. 22 Bæresystemer se pkt 21 23 Yttervegger DANVIK BORETTSLAG VEDLIKEHOLDSPLAN 2014 UTARBEIDET AV TEKNISK UTVALG HØSTEN 2014 Godkjent av TU 13.01.2015 OMFATTER KUN BYGNINGSDELER SOM ER BORETTSLAGETS ANSVAR NS 3451 Tilstand Anbefalt tiltak innen

Detaljer

Lufttetting og isolasjonsdetaljer i lavenergihus og passivhus. Krav til lufttetthet - småhus

Lufttetting og isolasjonsdetaljer i lavenergihus og passivhus. Krav til lufttetthet - småhus Lufttetting og isolasjonsdetaljer i lavenergihus og passivhus Peter Blom SINTEF Byggforsk Nasjonalt fuktseminar 21.4.2010 SINTEF Byggforsk 1 Krav til lufttetthet - småhus Lekkasjetall oms./h Byggeforskrift

Detaljer

boligen er lite energieffektiv. En bolig bygget etter Energimerket angir boligens energistandard.

boligen er lite energieffektiv. En bolig bygget etter Energimerket angir boligens energistandard. Adresse Grindhaugvegen 65 Postnr 5259 Sted Andels- /leilighetsnr. HJELLESTAD / Gnr. 106 Bnr. 618 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 139542835 Bolignr. H0101 Merkenr. Dato Eier Innmeldt av Energimerket angir

Detaljer

Skifte av vinduer ga tettere hus

Skifte av vinduer ga tettere hus Sverre Holøs, Skifte av vinduer ga tettere hus 1 Disposisjon Starrmyra, en representant for rehabiliteringspotensialet Oppgraderingstiltak: vindusskifte Oppfølging og forskerspørsmål Målinger og observasjoner

Detaljer

De 5 mest effektive tiltakene for deg som bor i bolig bygd etter 1987

De 5 mest effektive tiltakene for deg som bor i bolig bygd etter 1987 nyere bolig bygd etter 1987 Energisparing for deg som bor i en ny bolig Fremtidens energiløsninger gode å leve med BOLIG bygd etter 1987 De 5 mest effektive tiltakene for deg som bor i bolig bygd etter

Detaljer

FOTO: JOTUN. Etterisolering ved blåsing

FOTO: JOTUN. Etterisolering ved blåsing FOTO: JOTUN Etterisolering ved blåsing Etterisolering - en lønnsom investering Blåseull er en lønnsom og varig investering på mer enn en måte. De årlige fyringsutgiftene reduseres betraktelig, samtidig

Detaljer

Praktisk TØMRERARBEID

Praktisk TØMRERARBEID F R A N K B E R G Praktisk TØMRERARBEID Kapittel 1 Legging av bjelkelag 1.2 Dimensjonering av bjelker Dimensjonering av bjelkelaget og valg av materiale er viktig for et vellykket resultat med et stabilt

Detaljer

Profesjonell fugetetning

Profesjonell fugetetning Profesjonell fugetetning af pr ift ø v et af Byggefysisk korrekt tetning av bygningsfuger med Yttersidens evne til å forbli tett avhenger av en vedvarende, lufttett og slagregnsikker tetning av forbindelsesfugene.

Detaljer

Sameiet Kristine Bonnevies vei 9-26 Kristine Bonnevies vei 13 0592 OSLO. SKADERAPPORT REKKEHUS OG KJEDEHUS Konklusjon skadeårsak

Sameiet Kristine Bonnevies vei 9-26 Kristine Bonnevies vei 13 0592 OSLO. SKADERAPPORT REKKEHUS OG KJEDEHUS Konklusjon skadeårsak ByggmesterKontoret AS Bølerveien 24 0690 Oslo Telefon: 22290101 Mobil: 99263000 Org.nr: 993 279 730 Kristine Bonnevies vei 13 0592 OSLO : Rapportnr 467 SKADERAPPORT REKKEHUS OG KJEDEHUS Konklusjon skadeårsak

Detaljer

Prinsipper for termografiske målinger Appendix til Oslo Termografi, fase I og II

Prinsipper for termografiske målinger Appendix til Oslo Termografi, fase I og II Prinsipper for termografiske målinger Appendix til Oslo Termografi, fase I og II Område ved Ullevål sykehus Oslo: Postboks 54, 1454 Fagerstrand, 66 91 69 49, oslo@termografi.no Side 2 av 8 Oppdragsgiver

Detaljer

Kan nye bygg med moderne ventilasjon gi nye problemer? obe e

Kan nye bygg med moderne ventilasjon gi nye problemer? obe e Kan nye bygg med moderne ventilasjon gi nye problemer? obe e Var det bedre før? Kolbjørn Mohn Jenssen Hva hører vi om passivhus? Hva hører vi om passivhus? Hva hører vi om passivhus? Hva hører vi om passivhus?

Detaljer