Måling av lufttetthet til to eneboliger på Jektholtet - Harstad

Transkript

1 Oppdragsgiver SINTEF Arkitektur og Byggeteknikk Hovedkontor Avdelingskontor Forskningsveien 3b Høgskoleringen 7b Postboks 124 Blindern 7491 TRONDHEIM 0314 OSLO Telefon Telefon Telefaks Telefaks Internett Foretaksnr. NO MVA Oppdragsgivers adresse 7465 TRONDHEIM Oppdragsgivers referanse Tore Wigenstad Prosjektnr./arkivnr. Dato Rev.dato Antall sider Antall vedlegg Gradering Forfatter(e) O / /3-07(.pdf) 15 3 Prosjektleder Sign. Ansvarlig linjeleder Sign. Kvalitetssikrer Sign. Tormod Aurlien Mads Mysen Kariann Magnussen Tormod Aurlien Oppdragsrapport Måling av lufttetthet til to eneboliger på Jektholtet - Harstad Kort sammendrag På oppdrag for SINTEF Arkitektur og Byggeteknikk har Norges Byggforskningsinstitutt bistått ved måling av lufttetthet til to eneboliger som er bygget på Jektholtet ved Harstad. Bygningene er trehus bygget etter et lavenergikonsept. Begge boliger hadde lufttetthet som var betydelig bedre enn den målsetning som var satt. Lokaliserte luftlekkasjer må betegnes som svært små. Byggverkets adresse Byggeår 2006 Metode Emneord Filnavn Feltundersøkelse Luftlekkasje, Luftgjennomgang JektRapport Utdragsvis eller forkortet gjengivelse av rapporten er ikke tillatt uten NBIs spesielle godkjennelse. Hvis rapporten skal oversettes, forbeholder NBI seg retten til å godkjenne oversettelsen. Kostnader belastes oppdragsgiver.

2 Innledning På oppdrag for SINTEF Arkitektur og Byggeteknikk har Norges Byggforskningsinstitutt bistått ved måling av lufttetthet til to eneboliger som er bygget på Jektholtet ved Harstad. Målinger ble utført 24. mai Tilstede under disse var Sveinung Haukland - Nilsen & Haukland AS Tore Wigenstad - SINTEF Arkitektur og Byggeteknikk Tormod Aurlien - Norges byggforskningsinstitutt, Byggforsk Beskrivelse av bygninger Bygningene er trehus bygget etter et lavenergikonsept. De har varmepumpe som utnytter energien i avtrekkslufta. Husene har vannbåren oppvarming. Nilsen & Haukland AS beskriver de bygningsmessige tiltakene: * 3-lags vinduer med gassfylling (K-verdi: 1,1) * 20 cm isolasjon i gulv cm isolasjon i yttervegg cm isolasjon i taket * Dobbel vindtetting rundt dører og vinduer * Gummimembran mellom mur og svill og mellom svill og element * Ekstra isolasjon for å eliminere kuldebro fra støpt dekke til yttervegg * IGLO-elementer (BEWI) * Plasten og den utvendige vindsperra har hull kun der rør / kanaler skal ut på yttervegg. Gjennomføringene er fuget * Bjelke- og sperredimensjonene er økt til minimum 25 cm, for å få plass til kanalnettet Foto 1: Én av to målte bygningene (Tomt 6) Eneboligene er lokalisert svært vindutsatt, med hav svært nær (se neste foto). O :15 Oslo,

3 Foto 2: Kart med påvisning av posisjon til de to målte eneboligene, Tomt 5 og Tomt 6 Benevnelse på målte bygninger og innvendig volum av leiligheter går frem av resultattabell. Målemetode og utstyr Lufttetthet til bygning er målt i henhold til Norsk standard NS-EN 13829: Bygningers termiske egenskaper. Bestemmelse av bygningers luftlekkasje. Differansetrykkmetode. Metode B, samlet usikkerhet er ikke beregnet, men sannsynlig øvre grense er antydet. Se også Byggforskseriens blad Måling av bygningers lufttetthet. Trykkmetoden I korthet går metoden ut på at en regulerbar vifte settes inn i en åpning i en bygning. Når en målbar luftmengde går gjennom vifta, medfører det en målbar trykkforskjell over bygningens ytterkonstruksjoner. Luftmengden som går gjennom vifta må erstattes av lekkasjeluft gjennom konstruksjonene. Hvis det skal relativt lite luft til for å oppnå en relativt stor trykkforskjell, betyr det at bygningen har god lufttetthet. Måling ble foretatt med instituttets Mineapolis Blower Door, Type 4. Vifta er kalibrert sist 11. sept. 2006, rev 12. okt Under kalibrering viste utstyret å ha svært god nøyaktighet ved 50 Pa trykkforskjell. Kalibreringsresultater ligger 1-2 % lavere enn benyttede verdier fra befaringen. Datainnsamlingsboks med manometre er kontrollert mot sporbart mikromanometer sist 17. aug Det er godt samsvar ved trykkmåling. Under måling ble det oppdaget resultater som virket underlig (se neste figur), og tiltak ble satt i verk for å finne en grunn til dette. Instituttet har meldt unøyaktigheten hos måleutstyr til representant for produsent av utstyr og fått tilfredsstillende svar på dette i mail, 22. sept Igangsatt kalibrering viser at unøyaktigheten ikke påvirker resultatet ved trykkforskjell 50 Pa nevneverdig, men punktene ved andre trykk kan ha økende unøyaktighet jo mer trykkforskjellen avviker fra 50 Pa. Dette får mao. ingen betydning for konklusjonene, men angivelse av målenøyaktighet er hensiktsløst. O :15 Oslo,

4 Lekkasjemengde [m3/h] y = 28,985x 0,6997 R 2 = 0,9992 y = 16,997x 0,8139 R 2 = 0, Trykkforskjell [Pa] Fig. 1: Observert forskjell i lekkasjemengde ved skifte av måleringer i målevifte og resulterende forskjellige polynom. Etter teori skal det ikke kunne oppdages forskjell på kurvene (fra måling av undertrykk, Tomt 5) Målevifte ble plassert i terrassedør (se neste bilde). En konsekvens av dette er at evt. luftlekkasje mellom dørblad og karm ikke registreres i målingen Før måling ble ventilasjonsanlegg tettet med tape og evt. ventiler / vinduer lukket. Foto 3: Målevifte i bruk på Jektholtet. O :15 Oslo,

5 Målebetingelser Måling ble foretatt 24. mai Temperaturen ute lå rundt 12 C, det var varierende vind opp mot laber bris, skiftende skydekke med litt sol. Temperatur i bebodd bolig (Tomt 6) lå rundt 24 C, mens i ubebodd hus lå denne rundt 16 C. Målebetingelsene ble karakterisert som gode for tetthetsmåling. Bolig på tomt 6 var innflyttet, mens bolig på tomt var uferdig men under sluttføring på måledagen. Resultat Hovedresultatene fra måling av bygningenes lufttetthet går frem av følgende tabell. Mer detaljerte resultater fra tetthetsmålingene går frem av Vedlegg 1. Bolig Volum [m 3 ] n 50 undertr. n 50 overtr. lekkasjetall, n 50 tomt ,00 1,08 1,04 tomt ,79 0,89 0,84 Tabell 1: Volum [m 3 ] og målte lekkasjetall, n 50 [oms/h ved 50 Pa trykkforskjell ] for to eneboliger 1,50 1,00 0,50 n50 undertr. lekkasjetall, n50 n50 overtr. Fig. 2: 0,00 tomt 5 tomt 6 Målte lekkasjetall, n 50 [oms/h ved 50 Pa] for to eneboliger plottet mot tettehtsmålsetning (1,5 oms/h ). Begge boliger hadde lufttetthet som var betydelig bedre enn den målsetning som var satt til 1,5 oms/h v 50 Pa trykkforskjell. O :15 Oslo,

6 Observasjoner Varmekamera ble benyttet i innflyttet bolig på tomt 6. Alle termogram gjengis i eget Vedlegg 2 med tall-posisjon i Vedlegg 3. Før trykksetting ble et vindusfelt termografert. Glassfelt hadde under målingen 1,8 C høyere innvendig overflatetemperatur enn ugjennomsiktig felt, en indikasjon på merkbar forskjell i varmemotstand. Foto 4 og termogram 1: Overflatetemperatur til vindusfelt. Etter trykksetting til 50 Pa undertrykk ble boligen undersøkt for lokalisering av luftlekkasjer. Det ble funnet noen lekkasjer knyttet til gulv i 1. etasje. Lekkasjene var i husets hjørner, men også andre steder: Termogram 5. Luftlekkasje under gulvlist. Vegg til venstre for terrassedør i stue. Mot rørsjakt i bod / teknisk rom var det kjølig område som indikerer lufttransport opp fra grunnen: Termogram 9: Mot rørsjakt i bod / teknisk rom var det kjølig område som indikerer lufttransport opp fra grunnen:. O :15 Oslo,

7 Vurdering Samlet usikkerhet til resultatene er ikke beregnet. Ved denne type målinger er vanligvis vind den største kilden til usikkerhet. Måling er utført ved både innvendig undertrykk og overtrykk (iht til standard), og dette kompenserer for innvirkning av plassering av trykkslange på le eller lovart side av bygning i forhold til vind. I dette tilfellet har måleutstyret en innebygget ekstra usikkerhet, se Målemetode og utstyr. Vi antar likevel at usikkerheten er lavere enn ± 15% jfr. formulering i målestandard. Eksponenten til regresjonskurven varierer noe, og ligger stort sett på fornuftig nivå for bolig på tomt 6, men er litt høy for bolig på tomt 5. Verdier omkring 0,5 indikerer en innflytelse av hull (turbulent strøm), mens strømning gjennom små sprekker og porøse materialer (laminær strøm) gir verdier rundt 1,0. Konklusjon Begge boliger hadde lufttetthet som var betydelig bedre enn den målsetning som var satt. Lokaliserte luftlekkasjer må betegnes som svært små. Oslo, 12/ for Norges byggforskningsinstitutt Tormod Aurlien Vedlegg: 1 Utskrift fra dataprogram for tetthetsmåling 2 Utskrift av termogram. Temperatur-innstillinger som ved befaring 3 Angivelse av posisjon for termogrammer O :15 Oslo,

8 VEDLEGG 1 Utdrag av utskrift fra dataprogram for tetthetsmåling (komplett del er ikke del av.pdf-utgaven av rapporten) Fig: Luftlekkasje målt i tomt 6 ved henholdsvis innvendig under- og overtrykk. O :15 Oslo,

9 VEDLEGG 2 Utskrift av termogram. Temperatur-innstillinger som ved befaring, utetemperatur = 12 C, Trykkforskjell p = 50 Pa unntatt for termogram 1 og 2. Nr Termogram (posisjon se Vedlegg 3). Forklaring 1 Ugjennomsiktig vindusfelt og felt med glass i 2. etasje. (se også Foto 4 i rapport) Glassfelt hadde under målingen 1,8 C høyere innvendig overflatetemperatur enn ugjennomsiktig felt, en indikasjon på merkbar forskjell i varmemotstand. 2 Som over. Merk innvirkning av forvarmet ventilasjonsluft fra rist under vindu 3 Hjørne, gulvlist i stue, 1. etg. Liten luftlekkasje i hjørne O :15 Oslo,

10 4 Hjørne, gulvlist i stue, 1. etg. Liten luftlekkasje i hjørne. 5 Gulvlist i stue, 1. etg. Moderat luftlekkasje fra under gulvlist 6 Gulvlist under vindu i stue, 1. etg. Litt luftlekkasje O :15 Oslo,

11 7 Hjørne, gulvlist i stue, 1. etg. Liten luftlekkasje i hjørne. 8 Gulvlist i soverom, 1. etg. Moderat luftlekkasje fra under gulvlist 9 Rørsjakt i bod / teknisk rom i 1. etg. Det var et kjølig område som indikerer lufttransport opp fra grunnen O :15 Oslo,

12 10 Entré i 1. etg Luftlekkasjer inn ved gulvlist fra sjakt på bakside (se foregående termogram) 11 Vindu og veggparti i 2. etasje soverom Normale forhold 12 Vindusfelt (samme som termogram 1 og 2) Liten luftlekkasje mot gulv. O :15 Oslo,

13 13 Himling i bad med innfelte lysarmatur, 2. etg. Luftlekkasje ikke detektert (med annen metode) 14 Vegg i oppholdsrom i 2. etg Normale forhold 15 Liten luftlekkasje i høyre hjørne i stue, tomt 5 O :15 Oslo,

14 Termograferte posisjoner, 1. etasje: VEDLEGG 3 O :15 Oslo,

15 Termograferte posisjoner, 2. etasje: O :15 Oslo,