Del 2 VEDLEGG i f.m. Arbeidstilsynspålegg

Transkript

1 Del 2 VEDLEGG i f.m. Arbeidstilsynspålegg Seljedalen Skole Vestlundveien 50 (Sett inn skråfoto-sørg for at bilde tilpasses ramme på best mulig måte. Dette dokument skal være på kun 1 side )

2 VEDLEGG INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Følgebrev fra Rådgiver 2. Plantegninger 3. Inneklimalogging CO 2 -temp-rf 4. Enkel Enøkvurdering 5. Andre målinger og dokumentasjon a) Rapport etter forskrift om miljørettet helsevern, b) Aktsomhetsrapport 6. Asbestkartlegging v/ Walter Wedberg Kartlegging v/ bedriftshelsetjenesten Merknader fra høringsrunde 9. Kildehenvisninger

3 Vedlegg 1: Følgebrev fra Rådgiver

4

5 Vedlegg 2: Plantegninger

6

7

8

9

10

11

12 Vedlegg 3: Inneklimalogging CO 2 -temp-rf

13 INNEKLIMAMÅLING (CO2, relativ fuktighet og temperatur) (Fylles ut av bruker/lærer. Kommentarer føres på ark 3) Dag / dato : Onsdag / Bygg : Nybygg Klasserom : 204 Antall undervisningstimer / elever / lærere føres i skjema under. Time Fra kl. Til kl. Antall elever + lærer(e) :45 12: :30 13: Har det vært dobbeltimer, og i tilfelle hvilke? : 4-5 Lufting: Har det vært luftet i friminuttene, og etter hvilken time? : Nei Antall vinduer brukt under lufting? : - Har det vært elever i klasserommet i friminuttene? : - Hvis JA, hvor mange elever? : - Oppholder elevene seg i korridorer i friminuttene? : - Hvis JA, hvor mange er det da vanligvis snakk om (ca)? : - Er døren inn til klasserommet låst i friminuttene? : - Er døren ut til korridor lukket i undervisningstiden? : - Underskrift (rektor/insp):

14 Sjekkliste før logging (fylles ut av måleansvarlig) Dag / dato : Onsdag / Bygg : Nybygg Klasserom : 204 Ventilasjon: Balansert : X Kun avtrekk: Naturlig : Annet : Ventiler tilluft Antall åpne : Alle Ventiler avtrekk Antall åpne : Alle Spalteventiler vindu Antall åpne : Antall stengt: Antall stengt: Antall stengt: Spalteventiler bak ovn/radiator (like over panelovn) Antall åpne : Antall åpningsvinduer: Antall stengt: Driftstider ventilasjon under logging: Fra kl: til kl :. Hastighet ventilasjon under logging : Tilluft: % Avtrekk: % Varmeanlegg (antall punkt): Eswa : El ovner: Radiatorer: Univenter : Annet: Er rommet tilknyttet SD- anlegg? Annet: : X Areal klasserom : 65 m 2 Volum klasserom : 220 m 3 Har rommet solavskjerming? : Persienner: Markiser:. Annet: Værforhold/ute-temp under logging: 4 C Denne logging er for gjennomgang: Før tiltak : Etter tiltak: MatsNæsquist AsplanViakAS Underskrift måleansvarlig Firma

15 22.50 Humidity %RH : : : : :0 Seljedalen skole CO2 (1) Rom 204

16 CO2 level ppm : : : : :0 Seljedalen CO2 skole (1) Rom 204

17 24.00 Temperature C : : : : :0 Seljedalen skole CO2 (1) Rom 204

18 INNEKLIMAMÅLING (CO2, relativ fuktighet og temperatur) (Fylles ut av bruker/lærer. Kommentarer føres på ark 3) Dag / dato : Torsdag / Bygg : Hovedbygg Klasserom : Arbeidsrom 102 Antall undervisningstimer / elever / lærere føres i skjema under. Time Fra kl. Til kl. Antall elever + lærer(e) :00 11:00 2lærere 3. 11:00 12:00 2lærere 4 12:00 13:00 2lærere 5. 13:00 14:00 4lærere 6. 14:00 15:00 5lærere 7. Har det vært dobbeltimer, og i tilfelle hvilke? : - Lufting: Har det vært luftet i friminuttene, og etter hvilken time? : Nei Antall vinduer brukt under lufting? : - Har det vært elever i klasserommet i friminuttene? : - Hvis JA, hvor mange elever? : - Oppholder elevene seg i korridorer i friminuttene? : - Hvis JA, hvor mange er det da vanligvis snakk om (ca)? : - Er døren inn til klasserommet låst i friminuttene? : - Er døren ut til korridor lukket i undervisningstiden? : - (Vifteutkobletmellom09:30og14:30) Underskrift (rektor/insp):

19 Sjekkliste før logging (fylles ut av måleansvarlig) Dag / dato : Torsdag / Bygg : Hovedbygg Klasserom : Arbeidsrom 102 Ventilasjon: Balansert : X Kun avtrekk: Naturlig : Annet : Ventiler tilluft Antall åpne : Alle Ventiler avtrekk Antall åpne : Alle Spalteventiler vindu Antall åpne : Antall stengt: Antall stengt: Antall stengt: Spalteventiler bak ovn/radiator (like over panelovn) Antall åpne : Antall åpningsvinduer: Antall stengt: Driftstider ventilasjon under logging: Fra kl: til kl :. Hastighet ventilasjon under logging : Tilluft: % Avtrekk: % Varmeanlegg (antall punkt): Eswa : El ovner: X Radiatorer: Univenter : Annet: Er rommet tilknyttet SD- anlegg? Annet: : X Areal klasserom : 76 m 2 Volum klasserom : 230 m 3 Har rommet solavskjerming? : Persienner: Markiser:. Annet: Værforhold/ute-temp under logging: 8 C Denne logging er for gjennomgang: Før tiltak : Etter tiltak: MatsNæsquist AsplanViak Underskrift måleansvarlig Firma

20 22.7 Humidity %RH : : : : :0 Seljedalen CO2 skole(1) Rom 102

21 CO2 level ppm : : : : :0 Seljedalen skole CO2 (1) Rom 102

22 Temperature C : : : : :0 Seljedalen CO2 skole(1) Rom 102

23 INNEKLIMAMÅLING (CO2, relativ fuktighet og temperatur) (Fylles ut av bruker/lærer. Kommentarer føres på ark 3) Dag / dato : Fredag / Bygg Klasserom : 205 : Hovedbygg Antall undervisningstimer / elever / lærere føres i skjema under. Time Fra kl. Til kl. Antall elever + lærer(e) 1. 08:30 09: :45 10: :30 11: :30 12: :30 13: Har det vært dobbeltimer, og i tilfelle hvilke? : 2-3 Lufting: Har det vært luftet i friminuttene, og etter hvilken time? : 1 Antall vinduer brukt under lufting? : 1 Har det vært elever i klasserommet i friminuttene? : Nei Hvis JA, hvor mange elever? : - Oppholder elevene seg i korridorer i friminuttene? : Nei Hvis JA, hvor mange er det da vanligvis snakk om (ca)? : - Er døren inn til klasserommet låst i friminuttene? : Ja Er døren ut til korridor lukket i undervisningstiden? : Ja Underskrift (rektor/insp):

24 Sjekkliste før logging (fylles ut av måleansvarlig) Dag / dato : Fredag / Bygg : Hovedbygg Klasserom : 205 Ventilasjon: Balansert : X Kun avtrekk: Naturlig : Annet : Ventiler tilluft Antall åpne : Alle Ventiler avtrekk Antall åpne : Alle Spalteventiler vindu Antall åpne : Antall stengt: Antall stengt: Antall stengt: Spalteventiler bak ovn/radiator (like over panelovn) Antall åpne : Antall åpningsvinduer: Antall stengt: Driftstider ventilasjon under logging: Fra kl: til kl :. Hastighet ventilasjon under logging : Tilluft: % Avtrekk: % Varmeanlegg (antall punkt): Eswa : El ovner: Radiatorer: Univenter : Annet: Er rommet tilknyttet SD- anlegg? Annet: : X Areal klasserom : 63 m 2 Volum klasserom : 190 m 3 Har rommet solavskjerming? : Persienner: Markiser:. Annet: Værforhold/ute-temp under logging: 6 C Denne logging er for gjennomgang: Før tiltak : Etter tiltak: MatsNæsquist Asplan Underskrift måleansvarlig Firma

25 Humidity %RH : : : : :0 Seljedalen CO2 skole (1) Rom 205

26 CO2 level 1,050 1,025 1, ppm : : : : :0 Seljedalen CO2 skole (1) Rom 205

27 Temperature C : : : : :0 Seljedalen CO2 skole (1) Rom 205

28 Vedlegg 4: Enkel Enøkvurdering

29 NOTAT Oppdragsgiver: Bergen kommune, etat for eiendom Oppdrag: Tilstandsanalyser skoler med underbruk, delpakke 2 Skole: Seljedalen skole Dato: Skrevet av: Dagfinn Bell (dagfinn.bell@asplanviak.no) Kvalitetskontroll: ENKEL ENØKVURDERING INNHOLD Sammendrag Innledning Historisk forbruk Beskrivelse av anbefalte enøktiltak Tiltak Tiltak Tiltak Tiltak Asplan Viak AS - Fabrikkgaten Bergen asplanviak.no

30 NOTAT SAMMENDRAG Seljedalen skole er en skole består av 4 bygg på totalt 3 521m². Den er bygd i 1976/97 og har gjennomgått rehabilitering, sist i Det er installert både SD anlegg og EOS på skolen. Det er ikke utført detaljerte Enøk analyser i løpet av de siste 10 årene, og bygget er ikke energimerket. Gjennomsnittlig energiforbruk de siste 3 årene ( ) har vært kwh. Dette tilsvarer et forbruk på 115 kwh/m² (ikke temperaturkorrigert). Normtall for netto energibehov for eldre skolebygg er 152 kwh/m² (inkluderer ikke svømmehall), og kravet til energimerke C er 158 kwh/m² beregnet levert energi.** I dette notatet er det vist enøk tiltak som har et totalt energireduksjonspotensiale på ca kwh med en samlet inntjeningstid på ca. 13 år dersom de sees i sammenheng med øvrig vedlikeholdsbehov. Reduksjonen utgår omkring 24 % av det totale energibehovet. Tiltak Tiltak Mengde Besparelse Merkostnad Tilbakebetaling Inntjening Bytte varmtvannsbereder Bytte ventilasjonsanlegg for gymnastikksal Utskifting av armaturer til energieffektiv belys SD anlegg - oppgradering 1 stk kwh kr 10.4 år 13.7 år 800 m² kwh kr 10.4 år 13.7 år 3500 m² kwh kr 7.8 år 9.6 år 3500 m³ kwh kr 10.7 år 14.3 år Sum tiltak kwh kr 9.8 år 12.7 år ** Det gjøres spesielt oppmerksom på at hverken netto energibehov eller beregnet levert energi er det samme som faktisk målt energi. Disse sammenligningene må derfor bare brukes som en indikasjon på hvorvidt energiforbruket er høyt eller ikke. Energimerke C er den karakteren en kan forvente om en bygger en ny skole etter dagens forskrift (TEK10). Enkel enøkvurdering 2

31 NOTAT 1 INNLEDNING Dette notatet er en forenklet enøk vurdering av bygget og gir en oppsummering av hva som kan gjøres fra byggeieres side for å redusere energiforbruket. Tiltakene er basert på våre erfaringer og de observasjoner som ble gjort under befaring på bygget, samt kommunens opplysning om dagens energiforbruk. Energianalysen er basert på en flerfaglig tilstandsvurdering av bygget. 2 HISTORISK FORBRUK Seljedalen skole Areal m² Byggeår 1976/97 År Årsmiddel Energigraddagstall energibruk energibruk energibruk Spesifkt Totalt Temperaturkorrigert Temp [C] [GD17] [kwh/m²] [kwh] [kwh/m²] gjennomsnitt Normalverdier - KLIMA Bergen (Florida) Referanseverider - ENERGI * Enøk normtall eldre 152 kwh/m² netto energibehov Sør-Norge kyst kwh/m² kwh/m² 1997 TEK kwh/m² beregnet netto energi Energimerke D 208 kwh/m² beregnet levert energi Energimerke C 158 kwh/m² Enerigmerke B 118 kwh/m² Energimerke A 79 kwh/m² * Alle tall for skolebygg UTEN svømmeanlegg ** Alle tall i rødt oppgitt av Etat for eiendom (temperuavhengig energibruk lest ut av ET-kurver) Enkel enøkvurdering 3

32 NOTAT 3 BESKRIVELSE AV ANBEFALTE ENØKTILTAK Her er de anbefalte enøktiltakene for skolen listet opp. Tiltakene er basert på informasjon samlet inn under befaring på bygget, samt grunnlagsdata framskaffet av Etat for eiendom. Tiltakene er vurdert lønnsomme ut fra erfaringer med tilsvarende tiltak og etter overslagsmessige energiberegninger. Årlig besparelse for hvert enkelt tiltak er kalkulert uavhengig av de andre tiltakene. Før en gjennomfører tiltakene bør en utføre en mer nøyaktig energi- og økonomiberegning. Det vil også være mulig å søke støtte hos Enova for både bygningsmessige tiltak (program for eksisterende bygg) og tiltak for varmesystemer. Energipris som er lagt til grunn i beregninger: 0,8 kr/kwh eks. mva. og kalkulasjonsrenten er satt til 4 % ved beregning av inntjeningstid. 3.1 Tiltak 1 Bytte varmtvannsbereder Tiltak Tiltaksbeskrivelse 1 Bytte varmtvannsbereder Varmtvannsberederen er fra 1976 og har sannsynligvis dårlig virkningsgrad og stort varmetap. Byttes med ny bereder 1500 liter. Årlig besparelse antatt kwh Merkostnad Tilbakebetalingstid Inntjeningstid [kr] [år] [år] Mengde 1 stk Besparelse pr enhet kwh/stk Energireduksjon kwh/år 3.2 Tiltak 2 Bytte ventilasjonsanlegg for gymnastikksal Tiltak Tiltaksbeskrivelse 2 Bytte ventilasjonsanlegg for gymnastikksal Nytt ventilasjonsanlegg da dette er gammelt og mangler varmegjenvinner. I itllegg for liten kapasitet. Tiltaket må sees i sammenehng med behovet for å forbedre inneklima - ikke bare et enøk-tiltak. Basert på at nytt anlegg får 80% gjennvinning, SFP < driftstimer. Mengde 800 m² Besparelse pr enhet 30 kwh/m² Energireduksjon kwh/år OBS - pga mangelfull ventilasjon i dag er det ikke usansynlig at en ikke oppnår fult enøk potensiale av tiltaket, da dagens drift er langt under kravet Merkostnad Tilbakebetalingstid Inntjeningstid [kr] [år] [år] Enkel enøkvurdering 4

33 NOTAT 3.3 Tiltak 3 Utskifting av lysarmatur Tiltak Tiltaksbeskrivelse 3 Utskifting av armaturer til energieffektiv belysning Utskifting av en eldre lysanleggfra 1976 kominert med oppdatert styring. Merkostnad Tilbakebetalingstid Inntjeningstid [kr] [år] [år] Mengde m² Besparelse pr enhet 8 kwh/m² Energireduksjon kwh/år 3.4 Tiltak 4 Oppgradering av SD anlegg Tiltak Tiltaksbeskrivelse 4 SD anlegg - oppgradering Oppgradere og modernisere SD anlegg. Vil gi bedre styring av bygget, muliggjøre fjerndrifting og også gi bedre mulighet for energioppfølging (EOS) sentralt Merkostnad Tilbakebetalingstid Inntjeningstid [kr] [år] [år] Mengde m³ Besparelse pr enhet 10 kwh/stk Energireduksjon kwh/år Enkel enøkvurdering 5

34 Vedlegg 5: Andre målinger og dokumentasjon a) Rapport etter forskrift om miljørettet helsevern, b) Aktsomhetsrapport

35

36

37

38

39

40

41

42

43

44

45

46

47

48

49 Vedlegg 6: Asbestkartlegging v/ Walter Wedberg, 1999

50 Org.nr Walter C. Wedberg (MA/Siv.ing.) Vitenskapelig rådgiver: Innemiljø. Ø. Fredlundveg 15A 5073 BERGEN Tlf

51 Org.nr Walter C. Wedberg (MA/Siv.ing.) Vitenskapelig rådgiver: Innemiljø. Ø. Fredlundveg 15A 5073 BERGEN Tlf ASBESTKARTLEGGING AV KOMMUNALE BYGG HOVEDRAPPORT FOR SKOLER OG BARNEHAGER Oppdragsgiver: BERGEN KOMMUNE Teknisk utbygging Bygg- og eiendomsseksjonen 20. august 1999 Innledning. I det følgende presenteres resultatene av kartleggingsprosjektet frem til ovennevnte dato. Prosjektet har til nå omfattet kommunens skoler og barnehager, totalt 165 bygg. (En skole, Christi Krybbe, ble utelatt pga. av pågående rehabilitering). En oversikt over de aktuelle skoler og barnehager følger bak, rangert etter kommunens nummerkode for kostnadssted. Kartleggingen har hatt som mål å avdekke asbestforekomster som kan innebære en eksponeringsrisiko for de ordinære brukerne av de respektive bygg. Oppmerksomheten har særlig vært rettet mot bygningsmaterialer av forholdsvis stor utbredelse (som f.eks. tak- og veggkledninger) og mot lokaliteter der tilstedeværelsen av asbest vil være særlig uheldig (ventilasjonsanlegg, aktivitetsrom, m.m.). Ved befaringen av de enkelte bygg har jeg hatt hjelp av en lokalkjent person utpekt av kommunens driftsavdeling. Navnet på denne ledsageren er tatt med under beskrivelsen av de respektive bygg. Ved mange av byggene er det tatt prøver av bygningsmaterialer med usikker sammensetning. Disse prøvene har jeg analysert for asbest ved lysmikroskopi og om nødvendig også ved kombinert elektronmikroskopi/røntgenspektrometri. Prøvene fra de respektive bygg er gitt et prøvenummer og blir i rapporten beskrevet under rubrikkene med asbest eller uten asbest, alt etter analyseresultatet. Velkjente asbestholdige materialer, så som tradisjonell Eternit, er gjerne blitt identifisert og klassifisert uten nærmere prøvetaking og analyse. Også velkjente asbestfrie bygningsmaterialer (trepanel, sponplater, strietapet, mineralullisolasjon, betong, murpuss, osv.) er i de fleste tilfeller identifisert uten analyse. Tilstedeværelsen av slike kurante asbestfrie materialer er bare summarisk beskrevet i rapporten.

52 Asbest i kommunale bygg (Wedberg) Skoler og barnehager pr Det kan ikke utelukkes at sporadiske eller godt skjulte asbestforekomster er oversett under byggbefaringene. Dette er et forhold som bør påaktes hvis det f.eks. skal foretas arbeider som innebærer inngrep i en bygningskonstruksjon. Skulle det ved slike anledninger avdekkes materialer av usikker sammensetning, og som ikke finnes beskrevet i denne rapporten, bør disse anses som mulig asbestholdige inntil forholdet er avklart gjennom kvalifisert analyse. På basis av asbestfunnene i de enkelte bygg har jeg vurdert risikoen for asbeststøvpåvirkning av byggets brukere med tilhørende behov for tiltak. Resultatene av disse vurderinger er kategorisert som følger: Risiko Betydning/behov for tiltak i berørte soner Ingen - Bygg klarert/ingen tiltak nødvendig. Meget liten - Rutinemessig utskifting/sanering av asbestholdige materialer. Liten - Begrensete sanerings- eller nøytraliseringstiltak anbefales. Moderat - Sanerings- eller nøytraliseringstiltak bør iverksettes ved første passende anledning (f.eks. under en naturlig stopp i virksomheten i bygget). Urovekkende - Sanering eller nøytralisering bør prioriteres. Bruk av verneutstyr kan være aktuelt i utsatte områder. Uberørte deler av bygg kan fortsatt brukes. Stor - Sanering eller nøytralisering nødvendig. Bruk av bygg bør begrenses. Verneutstyr bør benyttes i utsatte områder. For mange bygg er de generelle vurderingene ovenfor supplert med konkrete forslag til tiltak. Dette gjelder også bygg med lav risiko dersom kostnadene forbundet med de aktuelle tiltak anses å være moderate. Alt arbeid med asbestholdig materiale er underlagt forskrifter og skal utføres av kvalifisert personell. Asbestforskriftene er å finne i et hefte utgitt av Arbeidstilsynet (best. nr. 235). Heftet inneholder også nærmere informasjon om krav til merking av asbestmaterialer og om de formelle prosedyrer som skal følges når tiltak mot asbest skal iverksettes. De enkelte byggs asbeststatus, slik den presenteres i denne rapporten, var gjeldende på det aktuelle befaringstidspunktet (siste angitte befaringsdato). For mange bygg kommer det etterhvert til å bli gjennomført saneringstiltak som vil endre deres status. Disse endringene tas det sikte på å få registrert i tiden fremover, slikt at de aktuelle byggenes tilstandsbeskrivelse og risikogradering kan bli behørig justert.

53 Asbest i kommunale bygg (Wedberg) Skoler og barnehager pr Bygg nr Seljedalen skole. Byggeår: 1976 og Befaringsdato: Ledsager ved befaring: E. Selstad. Seks materialprøver hvorav fem med påvist asbest. Materialer med asbest: - Ytterpanel på hovedbygg og uteskur av Eternit (prøve 3), stedvis erstattet med kryssfiner. - Forhudningsplater bak ytterpanel av fibersement med lavt asbestinnhold (prøve 2) etg.: Innerkledning over vinduer av ubehandlet Eternit etg.: Himling i korridorer og til dels i klasserom av 10 mm umalt Eternit (prøve 6). - Remser med formstøpt, umalt Eternit i innertak langs en del yttervegger (prøve 4). - Platedekning bak Eternit-remser i innertak av fibersement med lavt asbestinnhold (prøve 5). Materialer uten asbest: - Innertak og -vegger: Himlinger (og delvis vegger) kledd med plater av presset mineralull (prøve 1). Veggkledning hovedsakling av striebelagt gips. - Ventilasjonsanlegg: Gipsplater som innvendig kledning i aggregat og i luftinntak. - Rørisolasjon av mineralull og Isopor. Risiko for asbeststøveksponering: I rom med Eternit himlinger - moderat. Ellers i bygg - liten. Anbefalte tiltak: Eternit og Internit i innendørs himlinger og vegger saneres. Eternit-fasade overmales eller skiftes ut ved tegn til forvitring eller slitasje. Asbestholdige forhudninsplater påaktes ved evt. fasadearbeid.

54 STATUS ASBEST I SKOLER OG BARNEHAGER KATEGORI OG ANBEFALTE TILTAK REFERERES TIL WEBERGS RAPPORT A= Stor B= Urovekkende C= Moderat D= Liten E= Meget liten F= Ingen Kunde BYGG KATEGORI Anbefalte tiltak OBSERVASJON FY Seljedalen skole D Ytterpanel på hovedbygg og uteskur av Eternit (prøve 3), stedvis erstattet med kryssfiner. FY Seljedalen skole D Forhudningsplater bak ytterpanel av fibersement med lavt asbestinnhold (prøve 2). FY Seljedalen skole C X 1. etg.: Innerkledning over vinduer av ubehandlet Eternit. Utført? FY Seljedalen skole C X 2. etg.: Himling i korridorer og til dels i klasserom av 10 mm umalt Utført? Eternit (prøve 6). FY Seljedalen skole C X Remser med formstøpt, umalt Eternit i innertak langs en del yttervegger Utført? (prøve 4). FY Seljedalen skole D Platedekning bak Eternit-remser i innertak av fibersement med lavt Utført? asbestinnhold (prøve 5). DATO UTFØRT KALKYLE BRUKT GJENSTÅR KOMMENTAR Utført? Fasader sanert ifm prosjekt 415? Utført? Fasader sanert ifm prosjekt 415?

55 Vedlegg 7: Kartlegging v/ bedriftshelsetjenesten, 2012

56 Rapport fra kartlegging av helseplager hos ansatte, knyttet til inneklimaforhold ved Seljedalen skole 2012 Bergen kommune har bestemt seg for å gjøre en kartlegging av potensielle helseplager knyttet til inneklimaforhold ved bergenskolene. Derfor er det sendt ut en elektronisk spørreundersøkelse for å kartlegge eventuelle helseplager hos ansatte ved alle skoler i Bergen kommune. Undersøkelsen kartlegger også forekomst av inneklimarelaterte faktorer som kan ha sammenheng med inneklimaforholdene ved skolen. Metode Spørreskjemaet er utviklet av Bedriftshelsetjenesten i Bergen kommune basert på tidligere erfaringer med inneklimaforhold. Undersøkelsen bygger på tilsvarende undersøkelser som er utviklet ved «Yrkesmedicinska kliniken» ved Regionssykehuset i Örebro, det såkalte Ørebroskjemaet. Kartleggingen har som mål å se mulige sammenhenger mellom plager og inneklimaforholdene på skolen, og det er derfor presisert at kun evt. symptomer som den ansatte tror har sammenheng med inneklimaforholdene på skolen, skal angis. Undersøkelsen retter seg i hovedsak mot luftveisplager og symptomer. I tillegg har de ansatte også blitt spurt om forekomst av mer generelle symptomer som svimmelhet, hodepine og unormal trøtthet. Sistnevnte symptomer kan man også finne som stressrelaterte plager, eller med andre årsaksforhold. Videre er det spurt om røykevaner og forekomst av astma og allergi. Dette fordi det er viktig å kjenne til når noen har plager fra luftveiene siden det kan gjøre en mer disponert for slike symptomer. Til sist er det spurt om forekomst av inneklimarelaterte faktorer på skolen. Dette er spørsmål omkring temperaturforhold, opplevelsen av kvaliteten på luften, statisk elektrisitet, støy, belysning og skitne / støvete lokaler. Funn Det er opplyst at det er 28 ansatte ved skolen. Av de ansatte ved skolen har 12 besvart spørreskjemaet. Det utgjør en svarprosent på 43 %. Yrkesfordeling Alle ansatte ved skolen har fått anledning til å besvare kartleggingen. Bedriftshelsetjenesten

57 Aldersfordeling Gjennomsnittsalder på de som har besvart undersøkelsen er 51 år med en aldersspredning på de ansatte fra 30 år til 65 år. Kjønn Det er 8 kvinner og 4 menn som har besvart undersøkelsen Helseplager / symptomer fra luftveiene De ansatte ble bedt om å angi på en skala fra 1 til 6 hvilke helseplager / symptomer vedkommende har som en mener har sammenheng med inneklimaforholdene på skolen. Verdien 1 angir ingen symptomer og 6 angir svært sterke symptomer på de følgende helseplagene: Rektor har oppgitt at antall ansatte som har sluttet grunnet helseproblemer relatert til inneklimaproblematikk er ingen. Bedriftshelsetjenesten

58 Ved å dele svaralternativene inn i to grupper, 1-3 med ingen eller mindre grad av symptomer, og 4-6 moderate til svært sterke symptomer er det følgende funn: Forekomst av symptomer De ansatte ble spurt om når symptomene forekommer, på jobb, hjemme eller begge deler. Røykevaner Det ble spurt om den ansatte røyker (ja/nei). Av de som har svart oppgir ingen at de røyker. Bedriftshelsetjenesten

59 Påvist astma og allergi Det ble spurt om de ansatte har påvist astma, allergi eller begge deler. Forekomst av inneklimarelaterte faktorer på skolen De ansatte ble bedt om å angi på en skala fra 1 til 6 hvilke inneklimarelaterte faktorer vedkommende opplever som en mener har sammenheng med inneklimaforholdene på skolen. Verdien 1 angir ingen forekomst og 6 angir svært stor forekomst på de følgende faktorene: Bedriftshelsetjenesten

60 Ved å dele svaralternativene inn i to grupper, 1-3 med ingen eller mindre grad av forekomst, og 4-6 moderate til svært stor forekomst, er det følgende funn: Vurdering I alt 12 av 28 ansatte har besvart skjemaet. Dette utgjør en svarprosent på 43 %. Dette vurderes til å være en middels svarprosent. Det er symptomet tørrhet og irritasjon i huden som har høyest forekomst samlet sett på Seljedalen skole. Av de ansatte angir 7 av de som svarte at symptomene forekommer på jobb, mens en av de som svarte angir at symptomene forekommer både på jobb og hjemme. Det er 4 som oppgir at de ikke har symptomer. Det er ingen av de som har besvart undersøkelsen som oppgir at de røyker. Av de som svarte er det 2 av de ansatte som har påvist allergi. Det er 10 av de som svarte som oppgir at de ikke har hverken allergi eller astma. På spørsmål om hvor mange ansatte som har sluttet ved skolen på grunn av inneklimarelaterte helseproblemer, har rektor oppgitt at antall ansatte som har sluttet er ingen. Bedriftshelsetjenesten

61 Når det gjelder de inneklimarelaterte faktorene er det opplevelsen av vekslende og ujevn temperatur og for kaldt som peker seg ut. Det er 7 av de ansatte som angir disse faktorene med samleverdi 4-6. Videre følger opplevelsen av for tørr luft. Tørrhet og irritasjon i huden kan sees i sammenheng med opplevelsen av tørr luft. Det anbefales at skolen setter fokus på temperaturregulering og luftkvalitet. Videre oppfølging Dersom de ansatte opplever forverrelse av allergisk luftveissykdom, økt hyppighet av luftveisinfeksjoner og irritasjonsplager i luftveiene, bør terskelen for å melde fra om dette, være lav. Meldingen om helseplager bør følges opp med tilretteleggende tiltak. Foruten sykmelding kan dette f. eks være midlertidig omplassering slik at en eksponering avbrytes. Dette bør i tilfellet vurderes individuelt fra person til person. Bedriftshelsetjenesten bistår gjerne i vurderingen av den ansattes helseplager. Bedriftshelsetjenesten

62 Vedlegg 8: Merknader fra høringsrunde

63 Mats Näsquist Fra: Jensen, Odd-Eirik Sendt: 3. juni :46 Emne: Merknader til Høringsutkast Del 1 Sluttrapport Seljedalen skole SeljedalenskoleharhattenraskgjennomgangavHøringsutkastpåSluttrapportSeljedalenskolefraasplanviak. Følgendeeråanmerke: Pkt.2.1.4Elektro/automasjon 4Teleogautomatisering Tilbygg TilbyggetertilknyttettilSDanleggetihovedbygg. Innbruddsalarmanleggerinstallertibygget. ForøvrigeropplysningeromskolenitrådmeddengjennomgangensombleforetattpåSeljedalenskole. Medvennlighilsen Odd Eirik Jensen Rektor Seljedalenskole Tlf Mob Epost:oddeirik.jensen@bergen.kommune.no 1

64 Vedlegg 9: Kildehenvisninger

65 Kildehenvisninger I tillegg til del 2 vedlegg, har Asplan Viak benyttet informasjon fra dokumenter oversendt fra Bergen kommune. Følgende dokument for Seljedalen skole er ikke lagt ved: Kontroll av brannslanger og brannslukkere Årskontroll brannalarmanlegg Nødlyskontroll Enøkinfo ET-kurve 2010 ET-kurve 2011 ET-kurve til og med u Rapport legionella 2011 Internkontrollsystem ved Seljedalen skole Årsplan for arbeid med Helse, Miljø og Sikkerhet (HMS) Protokoll for HMS-runden Renholdsplan Vedlikeholdsstrategi Arealoppgave BTA og diverse informasjon Teknisk beskrivelse i forbindelse med rehabilitering av fasader i 2010 NGU Rapport , Potensielt skredfarlige områder i Bergen kommune Registrerte vedlikeholdsbehov og status fra gammel database Rapport Norsk Heiskontroll, Eiendomsopplysninger Situasjonskart Skråfoto Samleoversikt skoler gruppe 1B Sammendrag, tilstandsrapporter skoler gruppe 1B