Del 2 VEDLEGG i f.m. Arbeidstilsynspålegg

Transkript

1 Del 2 VEDLEGG i f.m. Arbeidstilsynspålegg Løvås oppveksttun Nebbeveien 1 (Sett inn skråfoto-sørg for at bilde tilpasses ramme på best mulig måte. Dette dokument skal være på kun 1 side )

2 VEDLEGG INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Følgebrev fra Rådgiver 2. Plantegninger 3. Inneklimalogging CO 2 -temp-rf 4. Enkel Enøkvurdering 5. Andre målinger og dokumentasjon a) Brannrapport for Løvås oppveksttun, b) Brannrapport for Løvås oppveksttun barnehage, c)rapport etter forskrift om miljørettet helsevern, (inkl. intern korrespondanse) d) Aktsomhetsrapport e) Rapport etter HMS-runde, f)statusrapport bassenganlegg, 2013 g) Radonmålinger (trinn 1 og 2) 6. Asbestkartlegging v/ Walter Wedberg Kartlegging v/ bedriftshelsetjenesten Merknader fra høringsrunde 9. Kildehenvisninger

3 Vedlegg 1: Følgebrev fra Rådgiver

4

5 Vedlegg 2: Plantegninger

6

7

8

9

10

11 Vedlegg 3: Inneklimalogging CO 2 -temp-rf

12 INNEKLIMAMÅLING (CO2, relativ fuktighet og temperatur) (Fylles ut av bruker/lærer. Kommentarer føres på ark 3) Dag / dato : Tirsdag / Bygg Klasserom : 139 : Løvås Oppveksttun Antall undervisningstimer / elever / lærere føres i skjema under. Time Fra kl. Til kl. Antall elever + lærer(e) 1. 08:30 09: :15 10: :15 11: :40 12: :25 13: :10 14: :00 17:00 3voksne Har det vært dobbeltimer, og i tilfelle hvilke? : Lufting: Har det vært luftet i friminuttene, og etter hvilken time? : 2. og 4. Antall vinduer brukt under lufting? : 2 Har det vært elever i klasserommet i friminuttene? Hvis JA, hvor mange elever? : Oppholder elevene seg i korridorer i friminuttene? Hvis JA, hvor mange er det da vanligvis snakk om (ca)? : : Nei : Nei Er døren inn til klasserommet låst i friminuttene? : Ja Er døren ut til korridor lukket i undervisningstiden? : Ja Underskrift (rektor/insp):

13 Sjekkliste før logging (fylles ut av måleansvarlig) Dag / dato : Tirsdag / Bygg : Løvås Oppveksttun Klasserom : 139 Ventilasjon: Balansert : X Kun avtrekk: Naturlig : Annet : Ventiler tilluft Antall åpne : Alle Ventiler avtrekk Antall åpne : Alle Spalteventiler vindu Antall åpne : Antall stengt: Antall stengt: Antall stengt: Spalteventiler bak ovn/radiator (like over panelovn) Antall åpne : Antall åpningsvinduer: Antall stengt: Driftstider ventilasjon under logging: Fra kl: til kl :. Hastighet ventilasjon under logging : Tilluft: % Avtrekk: % Varmeanlegg (antall punkt): Eswa : El ovner: 6st Radiatorer: Univenter : Annet: Er rommet tilknyttet SD- anlegg? Annet: : Ja Areal klasserom : 64 m 2 Volum klasserom : 218 m 3 Har rommet solavskjerming? : Persienner: Markiser:. Annet: Værforhold/ute-temp under logging: Minus 4 C Denne logging er for gjennomgang: Før tiltak : Etter tiltak: MatsNæsquist AsplanViakAS Underskrift måleansvarlig Firma

14 Humidity %RH : : : :00 Løvås oppveksttun CO2 (1) Rom 139

15 CO2 level ppm : : : :00 Løvås oppveksttun CO2 (1) Rom 139

16 Temperature C : : : :00 Løvås oppveksttun CO2 (1) Rom 139

17 INNEKLIMAMÅLING (CO2, relativ fuktighet og temperatur) (Fylles ut av bruker/lærer. Kommentarer føres på ark 3) Dag / dato : Torsdag / Bygg : Løvås Oppveksttun Klasserom : Rom 035 «Rød base» Barnehage Antall undervisningstimer / elever / lærere føres i skjema under. Time Fra kl. Til kl. Antall elever + lærer(e) 1. 07:00 09: :00 11: :00 13: :00 15: :00 16: Har det vært dobbeltimer, og i tilfelle hvilke? : Lufting: Har det vært luftet i friminuttene, og etter hvilken time? : Antall vinduer brukt under lufting? : 2 Har det vært elever i klasserommet i friminuttene? : Hvis JA, hvor mange elever? : Oppholder elevene seg i korridorer i friminuttene? : Hvis JA, hvor mange er det da vanligvis snakk om (ca)? : Er døren inn til klasserommet låst i friminuttene? : Er døren ut til korridor lukket i undervisningstiden? : Underskrift (rektor/insp):

18 Sjekkliste før logging (fylles ut av måleansvarlig) Dag / dato : Torsdag / Bygg : Løvås Oppveksttun Klasserom : Rom 035 «Rød base» Barnehage Ventilasjon: Balansert : X Kun avtrekk: - Naturlig : - Annet : - Ventiler tilluft Antall åpne : alle Antall stengt: - Ventiler avtrekk Antall åpne : alle Antall stengt: - Spalteventiler vindu Antall åpne : - Antall stengt: - Spalteventiler bak ovn/radiator (like over panelovn) Antall åpne : - Antall stengt: - Antall åpningsvinduer: Driftstider ventilasjon under logging: Fra kl: til kl :. Hastighet ventilasjon under logging : Tilluft: % Avtrekk: % Varmeanlegg (antall punkt): Eswa : - El ovner: 6 Radiatorer: Univenter : Annet: Annet: Er rommet tilknyttet SD- anlegg? : Ja Areal klasserom : 50 m 2 Volum klasserom : 150 m 3 Har rommet solavskjerming?: Persienner: Markiser:. Annet: Værforhold/ute-temp under logging: minus 4 grader Denne logging er for gjennomgang: Før tiltak : Etter tiltak: Underskrift måleansvarlig Firma

19 Humidity %RH : : :00 Løvås oppveksttun CO2 (1) Rom 035

20 660 CO2 level ppm : : :00 Løvås oppveksttun CO2 (1) Rom 035

21 22.2 Temperature C : : :00 Løvås oppveksttun CO2 (1) Rom 035

22 INNEKLIMAMÅLING (CO2, relativ fuktighet og temperatur) (Fylles ut av bruker/lærer. Kommentarer føres på ark 3) Dag / dato : Onsdag / Bygg : Løvås Oppveksttun Klasserom : Arbeidsrom 3 Rom nr. 114 Antall undervisningstimer / elever / lærere føres i skjema under. Time Fra kl. Til kl. Antall elever + lærer(e) 1. 10: : :40 12: :05 15: :25 2 Har det vært dobbeltimer, og i tilfelle hvilke? : Lufting: Har det vært luftet i friminuttene, og etter hvilken time? : Antall vinduer brukt under lufting? : Har det vært elever i klasserommet i friminuttene? : Hvis JA, hvor mange elever? : Oppholder elevene seg i korridorer i friminuttene? : Hvis JA, hvor mange er det da vanligvis snakk om (ca)? : Er døren inn til klasserommet låst i friminuttene? : Er døren ut til korridor lukket i undervisningstiden? : Underskrift (rektor/insp):

23 Sjekkliste før logging (fylles ut av måleansvarlig) Dag / dato : Onsdag / Bygg : Løvås Oppveksttun Klasserom : Arbeidsrom 3 Rom nr. 114 Ventilasjon: Balansert : X Kun avtrekk: Naturlig : Annet : Ventiler tilluft Antall åpne : alle Ventiler avtrekk Antall åpne : alle Spalteventiler vindu Antall åpne : Antall stengt: Antall stengt: Antall stengt: Spalteventiler bak ovn/radiator (like over panelovn) Antall åpne : Antall åpningsvinduer: Antall stengt: Driftstider ventilasjon under logging: Fra kl: til kl :. Hastighet ventilasjon under logging : Tilluft: % Avtrekk: % Varmeanlegg (antall punkt): Eswa : El ovner: 4 Radiatorer: Univenter : Annet: Annet: Er rommet tilknyttet SD- anlegg? : Ja Areal klasserom : 64 m 2 Volum klasserom : 218 m 3 Har rommet solavskjerming?: Persienner: Markiser:. Annet: Værforhold/ute-temp under logging: minus 4 grader Denne logging er for gjennomgang: Før tiltak : Etter tiltak: MatsNæsquist AsplanViakAS Underskrift måleansvarlig Firma

24 Humidity %RH : : : : :0 Løvås oppveksttun CO2 (1) Rom 114

25 CO2 level ppm : : : : :0 Løvås oppveksttun CO2 (1) Rom 114

26 21.05 Temperature C : : : : :0 Løvås oppveksttun CO2 (1) Rom 114

27 INNEKLIMAMÅLING (CO2, relativ fuktighet og temperatur) (Fylles ut av bruker/lærer. Kommentarer føres på ark 3) Dag / dato : Tirsdag / Bygg : Løvås Oppveksttun Klasserom : Rom 128 Antall undervisningstimer / elever / lærere føres i skjema under. Time Fra kl. Til kl. Antall elever + lærer(e) 1. 08:20 09: :15 10: :15 11: :40 12: :25 13: Har det vært dobbeltimer, og i tilfelle hvilke? : 1-2 og 4-5 Lufting: Har det vært luftet i friminuttene, og etter hvilken time? : 2. og 3. Antall vinduer brukt under lufting? : 2 Har det vært elever i klasserommet i friminuttene? Hvis JA, hvor mange elever? : Oppholder elevene seg i korridorer i friminuttene? Hvis JA, hvor mange er det da vanligvis snakk om (ca)? : Er døren inn til klasserommet låst i friminuttene? Er døren ut til korridor lukket i undervisningstiden? Underskrift (rektor/insp): : Nei : Nei : Ja : Ja

28 Sjekkliste før logging (fylles ut av måleansvarlig) Dag / dato : Tirsdag / Bygg : Løvås Oppveksttun Klasserom : Rom 128 Ventilasjon: Balansert : X Kun avtrekk: Naturlig : Annet : Ventiler tilluft Antall åpne : Alle Ventiler avtrekk Antall åpne : Alle Spalteventiler vindu Antall åpne : Antall stengt: Antall stengt: Antall stengt: Spalteventiler bak ovn/radiator (like over panelovn) Antall åpne : Antall åpningsvinduer: Antall stengt: Driftstider ventilasjon under logging: Fra kl: til kl :. Hastighet ventilasjon under logging : Tilluft: % Avtrekk: % Varmeanlegg (antall punkt): Eswa : El ovner: 0 Radiatorer: Univenter : Annet: Annet: Er rommet tilknyttet SD- anlegg? : Ja Areal klasserom : 120 m 2 Volum klasserom : 400 m 3 Har rommet solavskjerming?: Persienner: Markiser:. Annet: Værforhold/ute-temp under logging: minus 4 grader Denne logging er for gjennomgang: Før tiltak : Etter tiltak: MatsNæsquist AsplanViakAS Underskrift måleansvarlig Firma

29 Humidity %RH : : :00 Løvås oppveksttun CO2 (1) Rom 128

30 CO2 level 1,500 1,450 1,400 1,350 1,300 1,250 1,200 1,150 1,100 1,050 ppm 1, : : :00 Løvås oppveksttun CO2 (1) Rom 128

31 Temperature C : : :00 Løvås oppveksttun CO2 (1) Rom 128

32 Vedlegg 4: Enkel Enøkvurdering

33 NOTAT Oppdragsgiver: Bergen kommune, etat for eiendom Oppdrag: Tilstandsanalyser skoler med underbruk, delpakke 2 Skole: Løvås skole (oppveksttun) Dato: Skrevet av: Dagfinn Bell (dagfinn.bell@asplanviak.no) Kvalitetskontroll: ENKEL ENØKVURDERING INNHOLD Sammendrag Innledning Historisk forbruk Beskrivelse av anbefalte enøktiltak Tiltak 1 Luftbehandling gymnastikksal Tiltak 2 Egen måler for svømmebasseng Tiltak 3 Bytte pumper og automatikk for svømmebasseng Tiltak 4 Oppgradering av SD anlegg...5 Asplan Viak AS - Fabrikkgaten Bergen asplanviak.no

34 NOTAT SAMMENDRAG Løvås skole er en skole består av 1 bygg på totalt m². Den er bygd i 1972 og har gjennomgått rehabilitering, sist i Skolen har svømmebasseng. Det er installert både SD anlegg og EOS på skolen. Det er ikke utført detaljerte Enøk analyser i løpet av de siste 10 årene, og bygget er ikke energimerket. Gjennomsnittlig energiforbruk de siste 3 årene ( ) har vært kwh. Dette tilsvarer et forbruk på 201 kwh/m² (ikke temperaturkorrigert). Normtall for netto energibehov for eldre skolebygg er 152 kwh/m² (inkluderer ikke svømmehall), og kravet til energimerke C er 158 kwh/m² beregnet levert energi.** I dette notatet er det vist enøk tiltak som har et totalt energireduksjonspotensiale på ca kwh med en samlet inntjeningstid på ca. 9 år dersom de sees i sammenheng med øvrig vedlikeholdsbehov. Reduksjonen utgår omkring 13 % av det totale energibehovet. Tiltak Tiltak Luftbehandling - gymnastikksal Egen måler for Svømmebasseng Bytte pumper og automatikk for svømmebasse SD anlegg - oppgradering Mengde Besparelse Merkostnad Tilbakebetaling Inntjening 1000 m² kwh kr 6.9 år 8.2 år 1 stk kwh kr 6.3 år 7.3 år 2 stk kwh kr 6.3 år 7.3 år 4400 m³ kwh kr 8.5 år 10.6 år Sum tiltak kwh kr 7.3 år 8.8 år ** Det gjøres spesielt oppmerksom på at hverken netto energibehov eller beregnet levert energi er det samme som faktisk målt energi. Disse sammenligningene må derfor bare brukes som en indikasjon på hvorvidt energiforbruket er høyt eller ikke. Energimerke C er den karakteren en kan forvente om en bygger en ny skole etter dagens forskrift (TEK10). Enkel enøkvurdering 2

35 NOTAT 1 INNLEDNING Dette notatet er en forenklet enøk vurdering av bygget og gir en oppsummering av hva som kan gjøres fra byggeieres side for å redusere energiforbruket. Tiltakene er basert på våre erfaringer og de observasjoner som ble gjort under befaring på bygget, samt kommunens opplysning om dagens energiforbruk. Energianalysen er basert på en flerfaglig tilstandsvurdering av bygget. 2 HISTORISK FORBRUK Løvøs skole (oppveksttun) Areal m² Byggeår 1972 År Årsmiddel Temp Energigraddagstall Spesifkt energibruk Totalt energibruk Temperaturkorrigert energibruk [C] [GD17] [kwh/m²] [kwh] [kwh/m²] gjennomsnitt Normalverdier - KLIMA Bergen (Florida) Referanseverider - ENERGI * Enøk normtall eldre 152 kwh/m² netto energibehov Sør-Norge kyst kwh/m² kwh/m² 1997 TEK kwh/m² beregnet netto energi Energimerke D 208 kwh/m² beregnet levert energi Energimerke C 158 kwh/m² Enerigmerke B 118 kwh/m² Energimerke A 79 kwh/m² * Alle tall for skolebygg UTEN svømmeanlegg ** Alle tall i rødt oppgitt av Etat for eiendom (temperuavhengig energibruk lest ut av ET-kurver) Enkel enøkvurdering 3

36 NOTAT 3 BESKRIVELSE AV ANBEFALTE ENØKTILTAK Her er de anbefalte enøktiltakene for skolen listet opp. Tiltakene er basert på informasjon samlet inn under befaring på bygget, samt grunnlagsdata framskaffet av Etat for eiendom. Tiltakene er vurdert lønnsomme ut fra erfaringer med tilsvarende tiltak og etter overslagsmessige energiberegninger. Årlig besparelse for hvert enkelt tiltak er kalkulert uavhengig av de andre tiltakene. Før en gjennomfører tiltakene bør en utføre en mer nøyaktig energi- og økonomiberegning. Det vil også være mulig å søke støtte hos Enova for både bygningsmessige tiltak (program for eksisterende bygg) og tiltak for varmesystemer. Energipris som er lagt til grunn i beregninger: 0,8 kr/kwh eks. mva. og kalkulasjonsrenten er satt til 4 % ved beregning av inntjeningstid. 3.1 Tiltak 1 Luftbehandling gymnastikksal Tiltak Tiltaksbeskrivelse 1 Luftbehandling - gymnastikksal Bytte gammelt balansert ventilasjonsanlegg for gymnastikksal m³/h. Ballansert ventilasjon m/ varmegjenvinner. Merkostnad Tilbakebetalingstid Inntjeningstid [kr] [år] [år] Mengde m² Besparelse pr enhet 40 kwh/m² Energireduksjon kwh/år 3.2 Tiltak 2 Egen måler for svømmebasseng Tiltak Tiltaksbeskrivelse 2 Egen måler for Svømmebasseng Egen måler for EL for svømmehall når el-forsyning bygges om. Eget målepunkt SD anlegg vil også gjøre det mulig å følge opp energibruk seperat for svømmehall og skole for øvrig. Merkostnad Tilbakebetalingstid Inntjeningstid [kr] [år] [år] Mengde 1 stk Besparelse pr enhet kwh/stk Energireduksjon kwh/år Enkel enøkvurdering 4

37 NOTAT 3.3 Tiltak 3 Bytte pumper og automatikk for svømmebasseng Tiltak Tiltaksbeskrivelse 3 Bytte pumper og automatikk for svømmebasseng Bytte pumper og automatikk for svømmehallen når denne rehabiliteres. Energieffektive pumper med gode styringsmuligheter. Merkostnad Tilbakebetalingstid Inntjeningstid [kr] [år] [år] Mengde 2 stk Besparelse pr enhet kwh/stk Energireduksjon kwh/år 3.4 Tiltak 4 Oppgradering av SD anlegg Tiltak Tiltaksbeskrivelse 4 SD anlegg - oppgradering Oppgradere og modernisere SD anlegg me bl.a. nye punkter for svømmehall. Vil gi bedre styring av bygget, muliggjøre fjerndrifting og også gi bedre mulighet for energioppfølging (EOS) sentralt Merkostnad Tilbakebetalingstid Inntjeningstid [kr] [år] [år] Mengde m³ Besparelse pr enhet 10 kwh/stk Energireduksjon kwh/år Enkel enøkvurdering 5

38 Vedlegg 5: Andre målinger og dokumentasjon a) Brannrapport for Løvås oppveksttun, b) Brannrapport for Løvås oppveksttun barnehage, c) Rapport etter forskrift om miljørettet helsevern, (inkl. intern korrespondanse) d) Aktsomhetsrapport e) Rapport HMS-runde, f) Statusrapport bassenganlegg, 2013 g) Radonmålinger (trinn 1 og 2)

39 Bergen Kommunale Bygg Brannteknisk vurdering Løvås oppveksttun DOKUMENTINFORMASJON Utgave: Forprosjekt Dato:

40 Oppdragsgiver: Bergen Kommunale Bygg Rapportnavn: Løvås oppveksttun brannrapport Utgave/dato: Forprosjekt / Arkivreferanse: \\krsand\oppdrag\520701\løvås\skole\brannrapport Oppdrag: Oppdragsbeskrivelse: Oppdragsleder: Fag: Tema Leveranse: Skrevet av: Brannprosjektering Brannteknisk vurdering Arnfinn Moksnes Bygg Brannteknikk Rapport og branntegninger AM Kvalitetskontroll: SLR Asplan Viak AS Bergen Kommune Asplan Viak AS

41 Løvås oppveksttun FORORD Asplan Viak AS har vært engasjert av Bergen Kommunale Bygg til å foreta brannteknisk vurdering av forskjellige eksisterende bygninger som Bergen Kommune eier. Løvås oppveksttun er en av bygningene som skal vurderes. Vi har tidligere i år utført brannteknisk prosjektering av omdisponering av deler av underetasjen til barnehage (rapport dat og branntegning rev. 01-F dat ). Branntegninger utarbeidet ved Bergen Kommune, befaringer og samtale med representanter for Bergen Kommunale Bygg har lagt grunnlaget for vurderingen. Arnfinn Moksnes har vært oppdragsleder og har utført den branntekniske prosjekteringen. Stine Lang-Ree har utført sidemannskontroll. Bergen Kommune I Asplan Viak AS

42 Løvås oppveksttun SAMMENDRAG Denne rapporten beskriver de branntekniske ytelseskrav som gjelder for bygningen. I hvert kapittel blir det beskrevet observasjoner som ble gjort på befaring. I tillegg blir det angitt tiltak som er nødvendige for å bringe bygningen opp til dagens krav. Kapittel 10 er en analysedel som refereres til i resten av rapporten og som begrunner avgjørelser som er tatt i forbindelse med fravik fra VTEK. Rapporten viser at det må utføres en del utbedringer. De mest omfattende tiltakene vil være: Utbedring av brannalarmanlegget fra kategori 1 til kategori 2 med direkte varsling til brannvesenet Etablere tre store brannceller EI60 i 1. etasje Utbedre systemvegger i 1. etasje Utbedringer/utskiftinger av dører i korridor og mot trapp Utbedringer/utskiftinger av dører som vender mot korridorer Kontroll og tetting av gjennomføringer i brannceller Etablere sluse mot trapp i underetasjen Utbedringene er beskrevet nærmere i vedlagt tiltaksliste. I denne er også tilstandsgrad, og dermed prioritet, angitt. Det er for liten kjølesone mellom vindu i forskjellige plan. Dette vil ikke ha noen betydning for personsikkerheten, men vil medføre en viss risiko for brannspredning til etasjen over. Hvis dette skjer vil det være sannsynlig at brannen stoppes innenfor branncellen som antennes i etasjen over. Fraviket kan i.h.t. regelverket godtas da en utbedring vil være utenfor en økonomisk forsvarlig ramme. Bergen Kommune II Asplan Viak AS

43 Løvås oppveksttun INNHOLD Forord Sammendrag Figurliste... I... II... V Tabelliste analyse... V Vedlegg Referanser... VI... VII Myndighetskrav... VII 1 BESKRIVELSE AV PROSJEKTET Løvås oppveksttun Tegninger, grunnlagsdokumenter og befaring Bygningen generelt og brannstrategi Arealer Brannvesenets innsatstid Særskilt brannobjekt Brukers ansvar Brannbelastning RISIKOKLASSE OG BRANNKLASSE BÆREEVNE OG STABILITET Bærende konstruksjoner ANTENNELSE, UTVIKLING OG SPREDNING AV BRANN OG RØYK Overflater, kledning og isolasjon Branncelleinndeling Branncellens egenskaper og brannmotstand Brannspredning mellom brannceller Seksjonering Tekniske anlegg rør og kanaler Tekniske anlegg elektriske installasjoner TILRETTELEGGING FOR SLOKKING AV BRANN BRANNSPREDNING MELLOM BYGGVERK Bergen Kommune III Asplan Viak AS

44 Løvås oppveksttun RØMNING AV PERSONER Vurdering av rømningsveier Ledesystem Brannalarmanlegg TILRETTELEGGING FOR REDNINGS- OG SLOKKEMANNSKAP Tilgjengelighet Merking og informasjon VENTILASJONSANLEGG ANALYSE Registrerte fravik Kvalitativ analyse Kvantitativ analyse Hva aksepteres av VTEK Konklusjon Bergen Kommune IV Asplan Viak AS

45 Løvås oppveksttun FIGURLISTE Figur 1:Løvås oppveksttun...8 Figur 2: CFAST Røyksjikthøyde i korridor...30 Figur 3: CFAST Røyksjikthøyde i korridor med dør åpen...30 Figur 4: Personstrømning gjennom dør...31 Figur 5: CFAST Røyksjikthøyde i korridor med utforming etter VTEK...33 Figur 6: CFAST Røyksjikthøyde i korridor med dør åpen og utforming etter VTEK...33 TABELLISTE I ANALYSER Tabell 1: Nødvendig rømningstid...31 Tabell 2: Nødvendig rømningstid ved svikt i brannalarmanlegg...32 Tabell 3: Sammenlikning av resultater; nødvendig/tilgjengelig rømningstid...32 Tabell 4: Nødvendig rømningstid...34 Tabell 5: Nødvendig rømningstid...34 Tabell 6: Sammenlikning av resultater; nødvendig/tilgjengelig rømningstid VTEK...34 Bergen Kommune V Asplan Viak AS

46 Løvås oppveksttun VEDLEGG Vedlegg 1: Nr. Beskrivelse Datert Rev. U1020 Branntegning underetasje utarbeidet av AV, rev. 02-F Branntegning 1.etasje fra BKB og revidert av AV Branntegning 2.etasje fra BKB og revidert av AV Vedlegg 2: Nr. Beskrivelse Datert Rev. 1 Tiltaksliste Løvås oppveksttun Vedlegg 3: Nr. Beskrivelse Datert Rev. 1 Bildefremvisning Løvås oppveksttun Bergen Kommune VI Asplan Viak AS

47 Løvås oppveksttun REFERANSER 1. NS-EN Eurokode 1, Laster på konstruksjoner ved brann 2. SINTEF Byggforsk, Byggforskserien Gjennomføringer i brannskiller, september SINTEF Byggforsk, Byggforskserien Brannmotstand i opphengssystemer for tekniske installasjoner, mai SINTEF Byggforsk, Byggforskserien Nødvendig rømningstid ved brann, april Statens bygningstekniske etat, Røykventilasjon Temaveiledning HO-3/ Lunds tekniska högskola. En modell för dimensionering av förbindelser för utrymning utifrån funktionsbaserade krav 7. SINTEF Byggforsk, Byggforskserien Brannteknisk tilstandsanalyse 8. SINTEF Byggforsk, Byggforskserien Vinduer og glassvegger med brannmotstand 9. Babrauskas.Glass breakage in fire. MYNDIGHETSKRAV Prosjekteringen er utført med bakgrunn i følgende myndighetskrav: Plan- og bygningsloven (PBL) Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven av 1997, 1. utgave (TEK 97) Veiledning til TEK 97, 4. utgave (VTEK) Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn med veiledning (Forebyggendeforskriften) Bergen Kommune VII Asplan Viak AS

48 Løvås oppveksstun Bæreevne og stabilitet 1 BESKRIVELSE AV PROSJEKTET 1.1 Løvås oppveksttun Skolen består av en bygning, se kart. Bildet viser gymsal/svømmehall til høyre. Figur 1:Løvås oppveksttun 1.2 Tegninger, grunnlagsdokumenter og befaring Det er foretatt en befaring av skolen. I tillegg er tegningene fra Bergen Kommunale Bygg og kommunikasjon med representanter fra Bergen Kommunale Bygg lagt til grunn i vurderingen. Det foreligger bilder fra befaringen. 1.3 Bygningen generelt og brannstrategi Bygningen er oppført før 1985, og regnes derfor etter Forebyggendeforskriften som en eldre bygning. Eldre bygninger skal oppgraderes til dagens nivå så langt dette kan gjennomføres innenfor en praktisk og økonomisk forsvarlig ramme. Kfr. Forebyggendeforskriften 2-1. Ved endring av bygning eller bruksendring, vil sikkerhetsnivået i Plan- og bygningsloven gjelde. Vi har til en viss grad benyttet Forebyggendeforskriftens muligheter til å sette lavere krav til brannsikkerhet enn det dagens bestemmelser legger opp til. Personsikkerheten som kreves etter dagens nivå er likevel ivaretatt. Vi dokumenterer brannsikkerheten ved å ta utgangspunkt i VTEK. På områder som fraviker fra VTEK, dokumenterer vi sikkerheten på en av følgende måter: 1. ved analyser 2. ved konsekvensvurderinger der sikkerhetsnivået ikke kan gjennomføres innenfor en praktisk og økonomisk forsvarlig ramme Bergen Kommune 8 Asplan Viak AS

49 Løvås oppveksstun Bæreevne og stabilitet 1.4 Arealer Bygningen har følgende bruttoarealer: Etasje Areal m 2 Underetasje 1840 m 2 1. etasje 1940 m 2 2. etasje 430 m 2 TOTALT m Brannvesenets innsatstid Brannvesenets innsatstid er ca 9 minutter. Det er ikke satt som forutsetning at brannvesenets innsats skal legges til grunn i analyser eller for å tillate fravik fra VTEK. 1.6 Særskilt brannobjekt Bygningenes bruk medfører at skolen er et såkalt særskilt brannobjekt. Dette medfører krav til eier og bruker om å dokumentere brannsikkerheten i driftsfasen. Eier er Bergen Kommune representert ved Bergen Kommunale Bygg. Bruker er i denne sammenheng skolen som organisasjon. 1.7 Brukers ansvar I følge Forebyggendeforskriften skal bruker av et hvert brannobjekt innrette seg slik at brann ikke lett kan oppstå og slik at sikringstiltak og sikringsinnretninger virker som forutsatt. Bruker skal også påse at bygningstekniske brannverntiltak og øvrige sikringstiltak ikke forringes. Alle forhold som har betydning for brannsikkerheten skal rapporteres til eier. I forbindelse med at eier skal foreta risikokoanalyse, må plassering av utvendige avfallscontainere vurderes. Containerne må ha en avstand til skolen som oppfyller krav fra forsikringsselskapet og samtidig minst 8 m (tiltak A1). 1.8 Brannbelastning Det er ikke lagring eller bruk som gir spesielle risikoer. Ref. /1/ angir en spesifikk brannbelastning på 780 MJ/m 2 gulvflate (80 %-fractile) for boliger og 285 MJ/m 2 gulvflate (80 %-fractile) for ungdomsskole. Deler av bygningen har brannbelastning som ligner på bolig, bl.a. barnehagen. Vi benytter derfor brannbelastningen for bolig. Omregnet til omhyllingsflate blir dette ca 287 MJ/m 2. Bergen Kommune 9 Asplan Viak AS

50 Løvås oppveksstun Bæreevne og stabilitet RISIKOKLASSE OG BRANNKLASSE En skolebygning plasseres i risikoklasse (RKL) 3. Når bygningen er i tre etasjer, skal den være i brannklasse (BKL) 2. Bergen Kommune 10 Asplan Viak AS

51 Løvås oppveksstun Bæreevne og stabilitet BÆREEVNE OG STABILITET 3.1 Bærende konstruksjoner VTEK: Bærende hovedsystem Sekundært bærende Trappeløp Utvendig trappeløp bygningsdeler, etasjeskillere R60 [B60] R60 [B60] R30 [B30] R30 [B30] eller A2-s1,d0 [ubrennbar] Observasjoner: Bærekonstruksjonene og innvendige trappeløp består av betong. Normalt vil betong oppfylle R60, slik at ytelseskravet antas å være oppfylt Tiltak: Ingen tiltak er nødvendig. Bergen Kommune 11 Asplan Viak AS

52 Løvås oppveksttun Antennelse, utvikling og spredning av brann og røyk ANTENNELSE, UTVIKLING OG SPREDNING AV BRANN OG RØYK 4.1 Overflater, kledning og isolasjon VTEK: For overflater og kledninger i brannceller < 200 m 2 utenom rømningsvei gjelder følgende krav i VTEK: Overflate og kledning vegger og tak i branncelle Overflate sjakter og hulrom Rør- og kanalisolasjon D-s2,d0 [In2] K10/D-s2,d0 [K2] B-s1,d0 [In1] K10/A2-s1,d0 [K1-A] PII For overflater og kledninger i brannceller > 200 m 2 utenom rømningsvei gjelder følgende krav i VTEK: Overflate og kledning vegger og tak i branncelle Overflate sjakter og hulrom Rør- og kanalisolasjon B-s1,d0 [In1] K10/B-s1,d0 [K1] B-s1,d0 [In1] K10/A2-s1,d0 [K1-A] PII For overflater og kledninger i rømningsvei gjelder følgende krav i VTEK: Overflate og kledning vegger og tak i branncelle Gulvbelegg Rør- og kanalisolasjon B-s1,d0 [In1] K10/A2-s1,d0 [K1-A] Dfl-s1 (G) PI (PII i nedforet himling med branncellebegrensende funksjon) For utvendige overflater gjelder følgende krav i VTEK: Utvendig overflate normalt Taktekking B-s3,d0 [Ut1] B ROOF (Ta) For isolasjonsmaterialer gjelder følgende krav i VTEK: Generelt krav Tilleggsisolasjon i yttervegg på underlag av A2-s1,d0 Isolasjon som er tildekt eller murt/støpt inn A2-s1,d0 (ubrennbart/begrenset brennbart) Isolasjon som ikke oppfyller A2-s1,d0, kan benyttes Isolasjon som ikke oppfyller A2-s1,d0, kan benyttes Bergen Kommune 12 Asplan Viak AS

53 Løvås oppveksttun Antennelse, utvikling og spredning av brann og røyk Observasjoner: Det er ikke observert overflater og kledninger som ikke tilfredsstiller ytelseskravene Tiltak: Ingen tiltak er nødvendig. 4.2 Branncelleinndeling VTEK: Rom som har forskjellig bruk og/eller brannenergi bør normalt være egne brannceller. Disse bør være oversiktlige slik at brukerne lett kan orientere seg om hvor utgangene til rømningsveiene er og ha mulighet til raskt å detektere et branntilløp i en tidlig fase. Eksempler på egne brannceller er: Klasserom Rømningsvei Hulrom Sjakter Tekniske rom Tavlerom Forsamlingslokaler Etasjene skal være skilt med branncellebegrensende konstruksjon. Underetasjen: I underetasjen har vi forutsatt at følgende rom er egne brannceller EI60: 1. Lokaler for barnehage 2. Tilfluktsrom med birom 3. Helsesøster med birom 4. Klasserom Klasserom 034 med birom 6. Musikkrom Trapperom 043 til 1. etasje 8. Trapperom 045 til kjeller 9. Gang Heissjakt Sluse 003B foran et trapperom (i barnehagen) 12. Trapperommene 017 og 039 (sammen med korridor i 1. etasje) 13. Teknisk rom 14. Sjakter 15. Svømmehall med garderober og birom 1.etasje: I 1. etasje har vi forutsatt at følgende rom er egne brannceller: 1. Klasserommene og vestibyle Klasserommene og gang Klasserommene/grupperommene og vestibyle 110 Bergen Kommune 13 Asplan Viak AS

54 Løvås oppveksttun Antennelse, utvikling og spredning av brann og røyk 4. Klasserommene 123C 5. Korridor 124C 6. Trapperom til underetasjen 7. Trapperom til 2. etasje 8. Heissjakt 9. Tekniske rom 10. Sjakter 11. Gymsal 12. Vindfang 101 inkl. WC-rom 13. Lager 113 I tillegg er flere rom skilt ut med systemvegger som vi forutsetter blir tettet. Vi antar disse veggene vil holde E30. Dette gjelder følgende rom: 1. Vestibyle Gang Vestibyle Grupper av klasserom søm hører sammen og har interne dører 2.etasje I 2. etasjen har vi forutsatt at følgende rom er egne brannceller: 1. Personalrommene 2. Oppforet yttertak 3. Trapperom 201 og 220 til 1. etasje 4. Heissjakt To stk. ventilasjonsrom 6. Sjakt Branncelleinndelingen er tegnet inn på branntegningen. Observasjoner: Det står to kjøleskap i bunnen av trapperom ved vestibyle 110. Trapperommene er ikke egne brannceller etter som det ikke er dør øverst i trapperommet. I følge VTEK skal det være to barrierer mellom branncelle i underetasjen og rømningsvei. Dette kravet er ivaretatt forutsatt at det etableres sluse ved trapperommet i barnehagen. Korridoren i barnehageområdet utgår som egen branncelle. Som følge av det må det etableres brannskille EI60 tvers over korridor mot resten av skolen. Det er foreslått en branncelleoppdeling som fraviker fra VTEK i 1. etasje. Dette fraviket beregnes som Fravik 1. Det er gjennomført en analyse for å se om man kan tillate dette, se kapittel 10. Analysen viser at systemvegger oppgradert til E30 kan godtas som tilstrekkelig brannskille. Etasjen deles opp i prinsippet i 3 brannceller EI60. Klasserom og lignende, som skal være egne brannceller, er foreslått som branncelle E30. Bergen Kommune 14 Asplan Viak AS

55 Løvås oppveksttun Antennelse, utvikling og spredning av brann og røyk Tiltak: Kjøleskap som står i trapperom i underetasjen må flyttes til egen branncelle som ikke er rømningsvei (tiltak U1). Det må etableres sluse mot trapperommet i underetasjen som følge av at korridor i barnehagen ikke er skilt fra resten rommene som egen branncelle (tiltak U.2). Det etableres brannskille EI60 tvers på korridor i underetasjen som følge av at korridor i barnehagen ikke er skilt fra resten rommene som egen branncelle (tiltak U.3). Det etableres brannskille EI60 som deler opp i 1. etasje i 3 store brannceller. Dører i korridor skal ha forskjellig slagretning. Systemvegger forsterkes med et lag gipsplate på en side for å oppnå EI60 (tiltak 1.1). 4.3 Branncellens egenskaper og brannmotstand VTEK: Skillende konstruksjoner skal generelt tilfredsstille krav som angitt VTEK 7-24 pkt. 3a og 7-24 tabell 3: Bygningsdel Brannmotstand Brannceller generelt EI60 [B60] Heissjakt, installasjonssjakter, trapperom EI60 [B60] Heismaskinrom EI60 [B60] Dører skal generelt ha samme brannmotstand som veggen den står i. Ellers gjelder VTEK 7-24 tabell 4: Dørplassering Brannmotstand Branncelle til korridor EI30-S [B30] Korridor til trapp Tr2 E30-CS [F30S] Heismaskinrom, ventilasjonsrom, søppelrom, tekniske rom og sjakter EI60-S [B60] Observasjoner: I branncellevegg mellom tilfluktsrom og gang 041 er det et hull etter en tidligere ventilasjonsrist eller ventilasjonskanal. Dette må tettes. Dør fra gang 041 til trapperom 043 er i dårlig tilstand og er ikke B30 dør. Døra må repareres eller skiftes. Dør fra gang 041 til korridor 026 er i dårlig tilstand og er ikke B30 dør. Døra må repareres eller skiftes. Veggene mellom rømningsvei/korridor og tilliggende rom og mellom rom i 1. etasje, består av systemvegger. Det har ikke vært mulig å dokumentere brannmotstanden for disse systemveggene. Analyse utført ved Haukeland skole viser at systemveggene ikke gir tilstrekkelig sikkerhet slik de fremstår i dag. Det er trådglass i øvre del av vegg og i dører. Glass i vegg mot læringssenter og musikkrom har brannklasse EI30. Dersom elementskjøtene av stål ikke er gjennomgående, vil veggen ha en brannmotstand på EI30. Den kan også være en godkjent branncellevegg med brannmotstand EI30. Dersom elementskjøtene av stål er gjennomgående, vil veggen ikke være en brannklassifisert vegg. Den kan likevel oppgraderes til brannmotstand på E30 ved at alle utettheter tettes på begge side av veggen (stikkprøver ved dører og vinduer) Bergen Kommune 15 Asplan Viak AS

56 Løvås oppveksttun Antennelse, utvikling og spredning av brann og røyk elementskjøtene av stål brannmales til R60 på klasseromssiden. dører som er dårlige repareres eller skiftes ut En del dører i rom som vender mot korridor/rømningsvei i 1. etasje er dårlige. Disse utbedringene er medtatt under Tiltak nedenfor. Heisdør har ikke brannklasse. Dørene er sidehengslede ståldører som vi har vurdert som gode. Antall barrierer regnet fra branncelle til rømningsveier i etasjene over er 3, mens kravet er 2. Dørene godkjennes derfor som de er. Dør mellom rom 204 og rom 218 kan låses, noe som kan hindre tilbakerømning. Tiltak: Hull i branncellevegg mellom tilfluktsrom og gang 041 tettes (tiltak U.4). Dør fra gang 041 til trapperom 043 må repareres eller skiftes (tiltak U.5). Dør fra gang 041 til korridor 026 må repareres eller skiftes (tiltak U.6). Systemvegger mellom korridor/rømningsvei og tilliggende rom i 1. etasje utbedres ved at alle utettheter tettes på begge side av veggen (stikkprøver ved dører og vinduer) elementskjøtene av stål brannmales på klasseromssiden. dører som er dårlige repareres eller skiftes ut (tiltak 1.2). Dør mellom rom 204 og rom 218 må påmonteres blindlokk (tiltak 2.1). Dørene som ut ifra tegningen vedlagt denne rapporten står i branncellevegg må kontrolleres og evt. skiftes/repareres hvis de ikke tilfredsstiller brannkravet. Dørene må repareres dersom de ikke tetter godt. De må skiftes ut dersom reparasjon ikke er mulig. De som ikke er godkjente branndører men som fungerer bra, kan beholdes.(tiltak A5). Bergen Kommune 16 Asplan Viak AS

57 Løvås oppveksttun Antennelse, utvikling og spredning av brann og røyk 4.4 Brannspredning mellom brannceller VTEK: Slik brannspredning kan skje via fasademateriale, fra vindu i en etasje til vindu i neste etasje, ved innvendige hjørner og parallelle vinduer. For å hindre spredning gjennom vindu i motstående parallelle vegger kreves følgende tiltak: Avstand mellom vinduer [m] Krav til brannklasse på vinduer L< 3,0 Et vindu i EI60 eller begge i EI30 3,0 < L < 6,0 Et vindu i E60 [F60 ] eller begge i E30 [F30] L 6,0 Uspesifisert Tabellen gjelder kun når vindusarealet ikke utgjør mer enn 1/3 av veggarealet. For å hindre spredning gjennom vindu i innvendige hjørner kreves følgende tiltak: Avstand mellom vinduer [m] Krav til brannklasse på vinduer < 2,0 Et vindu i EI 60 eller begge i EI 30 2,0 < L < 4,0 Et vindu i E60 eller begge i E30 L > 4,0 Uspesifisert Observasjoner: Det ble hverken observert innvendige hjørner eller motstående vegger som utgjør fare for brannspredning i dette bygget. Det ble observert manglende kjølesone mellom alle vinduer i fasaden, se bilde 4338 i vedlegg 3. Dette fraviket betegnes som Fravik 2. Analysen viser at dette ikke medfører redusert personsikkerhet. Sannsynligheten for stor verditap er små. Fraviket må derfor godtas da det vil være utenfor en økonomisk forsvarlig ramme å utbedre fraviket. Tiltak: Ingen tiltak er nødvendig. Bergen Kommune 17 Asplan Viak AS

58 Løvås oppveksttun Antennelse, utvikling og spredning av brann og røyk 4.5 Seksjonering Krav i VTEK: Største bruttoareal per etasje uten seksjonering som ikke bør overskrides, forutsatt brannbelastning MJ/m 2 : Normalt Brannalarmanlegg kategori 2, med direkte varsling til Røykventilasjon Sprinkleranlegg brannvesen 1200 m m m m 2 Observasjoner: Tiltak: Løvås oppveksttun har største bruttoareal per etasje på 1940 m 2. Dette overskrider så vidt anbefalt areal innenfor en brannseksjon forutsatt at bygningen har brannalarmanlegg kategori 2 med direkte varsling til brannvesenet. Overskridelsen av areal er såpass liten at den kan godkjennes. Brannalarmanlegget må oppgraderes slik at det oppfyller kategori 2 med direkte varsling til brannvesenet. 4.6 Tekniske anlegg rør og kanaler VTEK og byggdetaljblad (ref./2/): Gjennomføringer i branncellebegrensende konstruksjoner: Gjennomføring Plast-rør > 32 mm Plast-rør < 32 mm Små VA-rør i metall Støpejernsrør > 110 mm Støpejernsrør < 110 mm Tiltak Tettes og påsettes brannmansjett EI60 der det bryter gjennom brannceller vegg/tak. Tettes der det bryter gjennom brannceller vegg/tak. Tettes der de bryter gjennom brannceller vegg/tak med klasse EI60. Isolasjon kan beholdes gjennom skillet dersom materialet er sertifisert for dette. Vurderes særskilt Tettes der det bryter gjennom brannceller vegg/tak eller støpes inn i konstruksjon minst 180 mm. Sikre 250 mm avstand til brennbart materiale. Kanal fra 80 cm 2 (Ø100 mm) 300 cm 2 (Ø 195 mm) Branncelle med tosidig platekledning Tettes og brannisoleres i lengde anvist av produsent eller beregnes Tettes tosidig Materialer: Kanaler skal være ubrennbare. Oppheng: Oppheng skal yte R60 slik at gjennomføringer gjennom brannceller oppfyller følgende krav: Kanal uten bruddanvisning Kanal med bruddanvisning EI60 EI60 mellom bruddanvisning og gjennomføring Bergen Kommune 18 Asplan Viak AS

59 Løvås oppveksttun Antennelse, utvikling og spredning av brann og røyk Det vises ellers til ref. /3/, byggdetaljblad Kanaler fra kjøkken Kanaler fra kjøkken skal utføres i EI15 (A15) hvis det ikke ligger i egen sjakt i brannklasse EI30. Tilknytningen mellom hetten og kanalen utført i EI15 kan være en fleksibel kanal typegodkjent for denne bruk. Avtrekkssystemet fra kjøkken utstyres med fettfilter og kanalen skal kunne rengjøres i hele sin lengde. Observasjoner: Det ble registrert utettheter og manglende brannisolasjon i forbindelse med gjennomføringer av kanaler i ventilasjonsrom i 2. etasje. Andre gjennomføringer av rør og kanaler ble ikke kontrollert inngående og bør derfor undersøkes ytterligere. Kanalene er lagt i oppforet tak, og det er viktig å forhindre brannspredning til dette rommet via kanaler. Tiltak: Gjennomføringer av kanaler i ventilasjonsrom i 2. etasje må tettes og brannisoleres (tiltak 2.2). Kanaler som går gjennom oppforet yttertak må tettes og brannisoleres mot andre brannceller (tiltak 2.3). Gjennomføringer av rør og kanaler i branncellebegrensende konstruksjoner (vegger og etasjeskillere) må kontrolleres, tettes og brannisoleres (tiltak A3). 4.7 Tekniske anlegg elektriske installasjoner VTEK og byggdetaljblad (ref./2/): Gjennomføringer i branncellebegrensende konstruksjoner: Gjennomføring Kabler Kabler i kontinuerlige trekkrør inntil 32 mm. PS! Tillates bare horisontalt gjennom branncellevegger. Tiltak Alle gjennomføringer i brannceller med tosidig platekledning tettes tosidig. Tettes der de bryter gjennom brannceller vegg/tak med klasse EI60. Tettes rundt rør der de bryter gjennom branncellevegg. Forutsatt 100 mm mellom rørene gjennom branncellevegger. Bør tettes i minst en ende. Oppheng: Kabelbru uten bruddanvisning Kabelbru med bruddanvisning EI60 EI60 mellom bruddanvisning og gjennomføring Kabelbru skal ikke gå gjennom branncellebegrensende konstruksjoner. Det vises ellers til ref. /3/, byggdetaljblad Installasjoner som skal ha funksjon i brann Strøm til brannalarmanlegget, til styring av dører og til ledesystem, skal sikres mot brann i den tiden installasjonen skal fungere. Bergen Kommune 19 Asplan Viak AS

60 Løvås oppveksttun Antennelse, utvikling og spredning av brann og røyk Observasjoner: Tiltak: Det ble registrert enkelte utettheter i forbindelse med gjennomføringer av kabler i branncellebegrensende konstruksjoner bl.a. i tavlerom i underetasjen. Alle tavlerom må kontrolleres. Gjennomføringer av kabler i branncellebegrensende konstruksjoner (vegger og etasjeskillere) må kontrolleres og tettes (tiltak A2). Gjennomføringer av kabler i tavlerom i underetasjen tettes (tiltak U.7). Bergen Kommune 20 Asplan Viak AS

61 Løvås oppveksttun Tilrettelegging for slokking av brann TILRETTELEGGING FOR SLOKKING AV BRANN VTEK: Bygninger i risikoklasse 3 hvor det er trykkvann, må ha brannslange. Der det er krav om brannslange eller håndslokkeapparat, må antall og dekningsområde være slik at hele bygningen dekkes. For at en brannslange skal være lett å benytte, bør den ikke være lengre enn 30 m ved fullt uttrekk. Observasjoner: Det er to brannslanger og to håndslokkere i underetasjen. Brannslange i barnehagen står i et kott. Slangen må flyttes fram i korridor. Det mangler brannslange i svømmehall. Det er tre brannslanger i 1.etasje. Dette vil oppfylle ytelseskravet. Det er en brannslange i 2.etasje. Det er dårlig dekning mot trapperom 201. Tiltak: Brannslange i barnehagen i underetasjen flyttes fram til korridor (tiltak U.8). Det monteres håndslokker i korridor 204 mot trapperom 201 (tiltak 2.4). Bergen Kommune 21 Asplan Viak AS

62 Løvås oppveksttun Brannspredning mellom byggverk BRANNSPREDNING MELLOM BYGGVERK VTEK: Bygning med mønehøyde over 9 m regnes som høyt byggverk. Bygningen skal da være atskilt fra andre bygninger med brannvegg eller den skal ligge minst 8 m fra nabobygning. Brannvegg skal gå minst 0,5 m over høyeste tilstøtende tak. Bygning med mønehøyde under 9 m regnes som lave byggverk. Avstanden mellom lave byggverk kan være mindre enn 8 m når bygningene er skilt med branncellebegrensende bygningsdel. Nabobygning skal ikke antennes ved nedfall av bygningsdeler eller ved stråling. Observasjoner: Mønehøyden er mer enn 9 m. Avstand til nabobygninger er mer enn 8 m. Ytelseskravet er oppfylt. Tiltak: Det er ikke nødvendig med tiltak. Bergen Kommune 22 Asplan Viak AS

63 Løvås oppveksstun Rømning av personer RØMNING AV PERSONER 7.1 Vurdering av rømningsveier VTEK: 1. Utgang fra branncelle må føre direkte til sikkert sted (ute eller annen brannseksjon) eller til korridor/sluse med adgang til minst to uavhengige rømningsveier. 2. Avstanden fra ethvert sted i branncellen til utgang skal maksimalt være 30 m. 3. Avstand i rømningsvei skal maksimalt være 15 m der det er tilstrekkelig med en trapp eller hvor vindu er en av de to rømningsveiene. Avstanden skal også være maksimalt 15 m der det er utgang til korridor med sammenfallende rømningsretning. 4. Dør skal slå ut i rømningsretning, eller ha utførelse som gir likeverdig funksjon under rømning, for å forhindre oppstuving foran døren. 5. Dør til rømningsvei i risikoklasse 3 må ha fri bredde på minimum 0,9 m (10M). 6. I bygninger i risikoklasse 3 må fri bredde i rømningsvei og på dør i rømningsvei være minst 1,2 m. 7. Fra branncelle i bygning beregnet for virksomhet i risikoklasse 3, kan vindu som har underkant mindre enn 1,5 m over planert terreng, være en av rømningsveiene. I risikoklasse 2 kan vindu benyttes som rømningsvei hvis underkant vindu er mindre enn 5 m over planert terreng. Vindu som rømningsvei bør være sidehengslet, høyde minimum 0,6 m og bredde minimum 0,5 m. Summen av høyde og bredde bør være minimum 1,5 m. 8. I risikoklasse 3 er det krav om trapperom Tr2. Altså skal det være sluse/mellomliggende rom mellom branncelle og trapperom. Observasjoner: Underetasjen: 1. etasje: Bredde i rømningsvei ved rom 044 er 113 cm. Det er mulig å øke bredden til minst 120 cm ved å fjerne en veggdel som stikker ut. I korridor der det må være rømning i begge retninger, er det ikke plass til dører 13M. Dette fraviket betegnes som Fravik 3. Det er gjennomført en analyse for å se om man kan tillate dette, se kapittel 10. Analysen viser at redusert rømningsbredde til 11M kan godtas som tilstrekkelig. Tiltak: Underetasje Bredden i utgang ved rom 044 økes til minst 120 cm ved å fjerne en veggdel som stikker ut (tiltak U.9). Bergen Kommune 23 Asplan Viak AS

64 Løvås oppveksstun Rømning av personer 7.2 Ledesystem VTEK: Det er krav om ledesystem i store uoversiktlige brannceller og i lokaler i risikoklasse 5 Observasjoner: Det er ikke krav i VTEK om ledesystem i skole eller barnehage. Det er likevel montert ledesystem i skolen, noe som vil bedre rømningssikkerheten i bygningen. Analyse i kap. 10 viser at fravikene fra VTEK i 1. etasje når det gjelder branncelleoppdeling, medfører at det må være ledesystem i denne etasjen. Gymsal og svømmehall kommer inn under risikoklasse 5. I disse lokalene må det derfor være ledesystem. Følgende mangler ble registrert: Markeringsskilt over dør direkte ut fra gymsal er tildekt med gardin Ledelys i ved trapperom 220 i 2. etasje synes å være ute av funksjon. Tiltak: Gardin i gymsal omgjøres slik at den ikke tildekker markeringsskilt (tiltak 1.3). Ledelys ved trapperom 220 i 2. etasje kontrolleres (tiltak 2.5). Etter ombyggingene er det nødvendig med en oppdatering av ledesystemet (tiltak A7). 7.3 Brannalarmanlegg VTEK: Bygninger i risikoklasse 3 med to eller flere etasjer, må ha brannalarmanlegg når elevtallet er mer enn 150 i barneskoler, og mer enn 300 i ungdomsskoler, videregående skoler og lignende. Bruttoareal per etasje uten seksjoner kan være opptil 1800 m 2 hvis det er installert brannalarmanlegg kategori 2 som gir direkte varsling til brannvesenet. Observasjoner: På grunn av størrelsen på skolen, er det krav om brannalarmanlegg kategori 2, med direkte varsling til brannvesen. Det er behov for en gjennomgang av brannalarmanlegget (detektorer, alarmklokker og manuelle meldere), bl.a. i forbindelse med at vegger og rømningsveier endres. I ventilasjonsrom i 2. etasje er det ikke montert detektor. Tiltak: Anlegget på skolen må gjennomgås og oppdateres slik at kravet om brannalarmanlegg i kategori 2 blir oppfylt (tiltak A4). Det må monteres detektor i ventilasjonsrom i 2. etasje (tiltak 2.6). Bergen Kommune 24 Asplan Viak AS

65 Løvås oppveksttun Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap TILRETTELEGGING FOR REDNINGS- OG SLOKKEMANNSKAP 8.1 Tilgjengelighet VTEK: Det skal være kjørbar ankomst frem til bygningen og tilstrekkelig med oppstillingsplasser for brannvesenets kjøretøy ved hovedinngang. Loft må være tilgjengelig for slokkemannskapene via utvendig eller innvendig atkomst. Hulrom må være tilgjengelig for inspeksjon. Tilgjengelighet i sjakter kan sikres med luker i topp og bunn i sjakten. Tilgjengelighet til hulrom under nedforet himling kan ivaretas med luke i himling, eller ved at himling består av nedfellbare elementer. Observasjoner: Det er kjørbar ankomst frem til bygningen og tilstrekkelig med oppstillingsplasser. Det er treullcementplater i tak. Det antas at når disse fjernes er det adgang til himlingen over. En slik løsning kan godkjennes uten at det monteres luke. Det er oppforet yttertak som det ikke er adkomst til. Det er vertikale sjakter som det ikke er adkomst til. Tiltak: Det må monteres luker som gir adkomst til oppforet yttertak (tiltak 2.7). Det må monteres luker som gir adkomst til vertikale sjakter. Det foreslås at de monteres i 1. etasje (tiltak 1.4). 8.2 Merking og informasjon VTEK: Foruten den merkingen som skal gi publikum nødvendig informasjon under brann, må det være merking som gir brann- og redningspersonell nødvendig informasjon. Det skal være oversiktsplaner ved hovedinngangen til bygningen, som inneholder nødvendig informasjon, bl.a. oversikt over branntekniske installasjoner og informasjon om særskilte farer ved brann og ulykker. Etter som skolen er et særskilt brannobjekt, skal det utarbeides branndokumentasjon (brannperm og branntegninger). Observasjoner: De branntekniske løsninger er endret i underetasjen og i 1. og 2. etasje. Dette medfører at dokumentasjon må endres. Tiltak: Branndokumentasjon må kontrolleres og oppdateres (tiltak A8). Branntegningene, som bl.a. skal ligge i brannpermen, oversiktsplan og eventuelle rømningsplaner, må oppdateres etter denne gjennomgangen (tiltak A9). Bergen Kommune 25 Asplan Viak AS