Del 2 Vedlegg i f.m. Arbeidstilsynspålegg NYBØ (KJØKKELVIK) SKOLE GAMLE KJØKKELVIKVEIEN 112, 5178 LODDEFJORD

Transkript

1 Del 2 Vedlegg i f.m. Arbeidstilsynspålegg YBØ (KJØKKELVIK) SKOLE GAMLE KJØKKELVIKVEIE 112, 5178 LODDEFJORD

2 VEDLEGG IHOLDSFORTEGELSE Følgebrev fra Rådgiver Snitt- og Plantegninger Energianalyse Energimerking Energiattest Energivurdering av tekniske anlegg Radonrapport v/ Landauer ordic Inneklimamålinger Asbestkartlegging v/ Walter Wedberg 1999 inkl. status Kartlegging v/bedriftshelsetjenesten 2012 Aktsomhetsrapport Kildehenvisninger Merknader fra høringsrunde

3 1. Følgebrev fra Rådgiver

4

5 2. Snitt- og plantegninger

6

7

8

9

10

11

12 3. Energianalyse

13 EERGIAALYSE Til: Etat for eiendom Dato: Prosjekt: ybø skole Energianalyse r: Fra: Ragnhild Wessel-Holst E-post: Telefon: IHOLDSFORTEGELSE EERGIAALYSE... 1 IHOLDSFORTEGELSE Innledning Oppsummering og konklusjon Historisk forbruk Beskrivelse av de anbefalte enøk-tiltakene ytt SD anlegg (eller oppgradering)... 4 Sweco orge AS Telefon: Internett: Side 1 av 4 Storetveitvegen 98, 5072 BERGE Telefaks: Filnavn: Energianalyse ybø

14 1 Innledning Dette notatet er ment å danne grunnlag for vurdering av hva som kan gjøres fra byggeiers side for å redusere energiforbruket, og er basert på våre erfaringer og observasjoner gjort under befaring på bygget, samt opplysninger om dagens energiforbruk. Energianalysen tar utgangspunkt i en flerfaglig vurdering. 2 Oppsummering og konklusjon ybø - Kjøkkelvik barneskole (hovedbygget) har gjennomført store rehabiliteringer de siste årene. Bygningsmessige og tekniske installasjoner er for det meste fornyet og forbedret. Det eneste som gjenstår er å få styringen av ventilasjon og varme til å fungere. Dette er derfor noe man må gjøre, i tillegg til at energibruken vil reduseres. Energidataen fra Bergen kommune gjelder både ybø Kjøkkelvik barneskole og Gamlebygget. For Gamlebygget er det ingen enøktiltak. Til det er tilstanden på bygning og de tekniske installasjoner for dårlige og utilstrekkelige. Det er derfor kun et tiltak som har potensial for energireduksjon. Det er nytt SD anlegg for ybø. Dette er regnet for å gi en reduksjon på kwh i året. Det kan ikke kalles enøk. Til det er investeringskostnaden for høy. Tiltak Mengde Besparelse Merkostnad Tilbakebetaling Inntjening Oppdatere / fornye SD anlegg 1 stk kwh/år kr <10 år <10 år Energianalyse Side 2 av 4

15 3 Historisk forbruk Målt energiforbruk oppgitt av Etat for eiendom Totalt energiforbruk (kun tall fra 2010) ikke gradtallkorrigert: kwh/år Spesifikt energiforbruk: ( m²) gradtallkorrigert 162* kwh/m 2 år Energimerkekarakter registrert hos VE: D rød Spesifikt energiforbruk for begge bygningene er i snitt 162 kwh/m 2 år. Enøk ormtall for skoler er 152 kwh/m 2 år. Det kan derfor se ut som om ybø og Gamlebygget har god kontroll på energibruken. Dette er misvisende. Gamlebygget skulle trolig hatt større energiforbruk, hvis bygning og tekniske installasjoner var gode nok. En bygning med for lite oppvarming og for lite ventilasjon bruker lite energi, men er til gjengjeld ikke et godt sted å være. Energianalyse Side 3 av 4

16 4 Beskrivelse av de anbefalte enøk-tiltakene I dette avsnittet er de anbefalte enøk-tiltak for bygget listet opp. Tiltakene er fremkommet etter befaring på bygget. Tiltakene er vurdert lønnsomme ut fra erfaringer med tilsvarende tiltak og etter overslagsmessige energiberegninger. Det må gjøres nærmere undersøkelser før utførelse. Årlig besparelse for hvert enkelt tiltak er kalkulert uavhengig av de andre tiltakene. Energipris som er lagt til grunn: 0,8 kr/kwh eks. mva. Tiltaksbeskrivelse Antatt merkostnad (kr eks mva) Antatt tilbakebetalingstid (uten renter) (år) Antatt inntjeningstid 3,5 % rente 4.1 ytt SD anlegg (eller oppgradering) Skolen har beholdt sitt opprinnelige SD anlegg også etter rehabiliteringen. Dette fungerer dårlig. Dvs nye og gamle systemer «snakker ikke sammen». Dette må utbedres eller nytt SD anlegg må innføres. Ref. punkt 560 i tilstandsanalysen. Uavhengig om man velger å bruke ressurser på oppgradering av gammelt SD anlegg, eller skaffe nytt, vil begge kreve ressurser (både i form av investeringer, tid og mennesker). Dette arbeidet må uansett gjøres, så kostnadene fordeles på teknisk oppgradering 3/4, og enøk 1/4. Energisparingspotensialet er antatt å være 5 %. Energireduksjon kwh kr (av total investering kr) >10 år >10 år Energianalyse Side 4 av 4

17 4. Energimerking

18 ybø (Kjøkkelvik) barneskole Dato Dato for for energimerking: Energimerket angir bygningens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter, se figuren. Energimerket symboliseres med et hus, hvor fargen viser oppvarmingskarakter, og bokstaven viser energikarakter. Målt energibruk: kwh i 2010 Målt energiforbruk er gjennomsnittet av hvor mye energi bygget har brukt de siste 3 årene. For ybø finnes kun tall fra Siden den gang har bygget blitt totalrenovert Bygget har elektrisk oppvarming Energikarakteren angir hvor effektiv bygningen er, inkludert oppvarmingsanlegget. Beregningene er gjort ut fra normal bruk i Oslo-klima. Det er bygningens energimessige standard, og ikke bruken, som bestemmer karakteren. A betyr at bygningen er energieffektiv, mens G betyr at den er lite effektiv. Adresse Gamle Kjøkkelvikveien 112 Postnr Gnr. 123 Bnr. 43 Bygg nr Eier Bergen kommune Attestert SWECO Merke nr. A Energiattesten er bekreftet og offisiell Oppvarmingskarakteren forteller hvor stor andel av oppvarmingsbehovet som dekkes av el, olje eller gass. Grønn farge betyr lav andel el, olje eller gass, mens rød farge betyr høy andel. Oppvarmingskarakteren skal stimulere til økt bruk av fornybare varmekilder, som varmepumper, sol, bio eller fjernvarme.

19 Adresse Gamle kjøkkelvikveien 112 Postnr 5178 Sted Loddefjord Leilighetsnr. Gnr. 123 Bnr. 43 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. Merkenr. A Dato Eier Innmeldt av Bergen Kommune SWECO orge AS v/ Ragnhild Wessel-Holst Energiattesten er bekreftet og offisiell. Bygningens identitet og eierforhold er ikke bekreftet fra Matrikkelen Energimerket angir bygningens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter, se figuren. Energimerket symboliseres med et hus, hvor fargen viser oppvarmingskarakter, og bokstaven viser energikarakter. Energikarakteren angir hvor energieffektiv bygningen er, inkludert oppvarmingsanlegget. Energikarakteren er beregnet ut fra den typiske energibruken for bygningstypen. Beregningene er gjort ut fra normal bruk ved et gjennomsnittlig klima. Det er bygningens energimessige standard og ikke bruken som bestemmer energikarakteren. A betyr at bygningen er energieffektiv, mens G betyr at bygningen er lite energieffektiv. En bygning bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2010 vil normalt få C. Oppvarmingskarakteren forteller hvor stor andel av oppvarmingsbehovet (romoppvarming og varmtvann) som dekkes av elektrisitet, olje eller gass. Grønn farge betyr lav andel el, olje og gass, mens rød farge betyr høy andel el, olje og gass. Oppvarmingskarakteren skal stimulere til økt bruk av varmepumper, solenergi, biobrensel og fjernvarme. Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: kwh pr. år Målt energibruk er gjennomsnittet av hvor mye energi bygningen har brukt de siste tre årene. Det er oppgitt at det i gjennomsnitt er brukt: kwh elektrisitet 0 kwh fjernvarme 0 liter olje/parafin 0 Sm³ gass 0 kg bio (pellets/halm/flis) 0 kwh annen energivare

20 Hvordan bygningen benyttes har betydning for energibehovet Energibehovet påvirkes av hvordan man benytter bygningen, og kan forklare avvik mellom beregnet energibehov og målt energibruk. Gode energivaner bidrar til at energibehovet reduseres. Energibehovet kan også bli lavere enn normalt dersom: deler av bygningen ikke er i bruk, færre personer enn det som regnes som normalt bruker bygningen, eller den ikke brukes hele året. Gode energivaner Ved å følge enkle tips kan du redusere bygningens energibehov, men dette vil ikke påvirke bygningens energimerke. Energimerket kan kun endres gjennom fysiske endringer på bygningen. Eksperten har ikke angitt tips til brukervaner Mulige forbedringer for bygningens energistandard Ut fra opplysningene som er oppgitt om bygningen, og beste skjønn fra den som har utført energimerkingen, anbefales følgende energieffektiviserende tiltak. Dette er tiltak som kan gi bygningen et bedre energimerke. oen av tiltakene kan i tillegg være svært lønnsomme. Tiltakene bør spesielt vurderes ved modernisering av bygningen eller utskifting av teknisk utstyr. Tiltaksliste: Se vedlegg 1 til energiattesten Det tas forbehold om at tiltakene er foreslått ut fra de opplysninger som er gitt om bygningen. Fagfolk bør derfor kontaktes for å vurdere tiltakene nærmere. Eventuell gjennomføring av tiltak må skje i samsvar med gjeldende lovverk, og det må tas hensyn til krav til godt inneklima og forebygging av fuktskader og andre byggskader. For ytterligere råd og veiledning om effektiv energibruk, vennligst se eller ring Enova svarer på tlf naring.enova.no

21 Bygningsdata som er grunnlag for energimerket Der opplysninger ikke er oppgitt, brukes typiske stan- dardverdier for den aktuelle bygningstypen. For mer informasjon om beregninger, se Energimerket og andre data i denne attesten er beregnet ut fra opplysninger som er gitt av bygningseier da attesten ble registrert. edenfor er en oversikt over oppgitte opplysninger, som bygningseier er ansvarlig for. Bygningskategori: SKOLEBYGG Bygningstype: SKOLE MED IDRETTSHALL Byggeår: 1960 BRA: 1329,0 Programvare: Denne attesten er utstedt basert på opplasting av beregninger utført med programmet SIMIE For oversikt over bygnings-/beregnings-data, se vedlegg 2 Oppgitte opplysninger om bygningen kan finnes ved å gå inn på og logge inn via MinID/Altinn. Dette forutsetter at du er registrert som eier av denne bygningen i matrikkelen, eller har fått delegert tillatelse til å gå inn på energiattesten. For å se detaljer må du velge "Gjenbruk" av aktuell attest under Offisielle energiattester i skjermbildet "Adresse". Bygningseier er ansvarlig for at det blir brukt riktige opplysninger. Eventuelle gale opplysninger må derfor tas opp med selger eller utleier da dette kan ha betydning for prisfastsettelsen. Eier kan når som helst lage en ny energiattest.

22 Om energimerkeordningen orges vassdrags- og energidirektorat er ansvarlig for attesten, energimerkeordningen eller gjennomføring energimerkeordningen. Energimerket beregnes av energieffektivisering og tilskuddsordninger kan på grunnlag av oppgitte opplysninger om bygningen. rettes til Enova svarer på tlf , eller For informasjon som ikke er oppgitt, brukes typiske standardverdier for den aktuelle bygningstypen fra tidsperioden den ble bygd i. Beregningsmetodene Plikten til energimerking er beskrevet i for energikarakteren baserer seg på S 3031 energimerkeforskriften, vedtatt desember ( og sist endret i januar VE samarbeider med Enova om rådgivning knyttet til energimerkeordningen. Spørsmål om energi- ærmere opplysninger om energimerkeordningen kan du finne på

23 Tiltaksliste: Vedlegg til energiattesten Attesten gjelder for følgende eiendom (Vedlegg 1) Adresse: Gamle kjøkkelvikveien 112 Gnr: 123 Postnr/Sted: 5178 Loddefjord Bnr: 43 Dato: :01:09 Seksjonsnr: Energimerkenummer: A Festenr: Bygnnr: Ansvarlig for energiattesten: Bergen Kommune Energimerking er utført av: SWECO orge AS v/ Ragnhild Wessel-Holst Tiltak på automatikkanlegg Tiltak 1: Installering av SD-anlegg Eksisterende SD anlegg trenger oppdateringer eller skiftes ut.

24 Bygningsdata: Vedlegg til energiattesten Attesten gjelder for følgende eiendom (Vedlegg 2) Adresse: Gamle kjøkkelvikveien 112 Gnr: 123 Postnr/Sted: 5178 Loddefjord Bnr: 43 Dato: :01:09 Seksjonsnr: Energimerkenummer: A Festenr: Bygnnr: Ansvarlig for energiattesten: Bergen Kommune Energimerking er utført av: SWECO orge AS v/ Ragnhild Wessel-Holst Enhet Inngangsverdi Dato for måling av lekkasjetall (en forutsetning for å kunne få karakter A) Eventuell varmekilde for varmepumpe og fordeling Henvisning til dokumentasjon for inndata eller begrunnelse for avvik fra normative tillegg til S 3031 eller andre forhold vedr. beregningene. Bygningskategori SKOLEBYGG Bygningskategori-Id (VE-Id) 5 Bygningstype SKOLE MED IDRETTSHALL Byggeår 1960 Areal yttervegger 468 m² Areal tak 880 m² Areal gulv 703 m² Areal vinduer, dører og glassfelt 125 m² Oppvarmet BRA 1329 m² Totalt BRA 1329 m² Oppvarmet luftvolum 4650 m³ U-verdi for yttervegger 0,31 W/(m² K) U-verdi for tak 0,14 W/(m² K) U-verdi for gulv 0,14 W/(m² K) U-verdi for vinduer, dører og glassfelt 1,20 W/(m² K) Arealandel for vinduer, dører og glassfelt 9,4 % ormalisert kuldebroverdi 0,05 W/(m² K) ormalisert varmekapasitet 68,1 Wh/(m² K) Lekkasjetall 6,00 1/h Temperaturvirkningsgrad for varmegjenvinner 81 % Estimert årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad for varmegjenvinner pga. 81 % frostsikring Spesifikk vifteeffekt (SFP) relatert til luftmengder i driftstiden 1,97 kw/(m³/s) Spesifikk vifteeffekt (SFP) relatert til luftmengder utenfor driftstiden 0,12 kw/(m³/s) Gjennomsnittlig spesifikk ventilasjonsluftmengde i driftstiden 16,2 m³/(m² h) Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for oppvarmingssystemet 90 % Installert effekt for romoppvarming og ventilasjonsvarme (varmebatteri) 80 W/m² Settpunkt-temperatur for oppvarming i driftstiden 21,0 C Årsgjennomsnittlig kjølefaktor for kjølesystemet 250 %

25 Bygningsdata: Vedlegg til energiattesten Settpunkt-temperatur for kjøling 22,0 C Installert effekt for romkjøling og ventilasjonskjøling 0 W/m² Spesifikk pumpeeffekt oppvarming (SPP) 0,00 kw/(l/s) Driftstider, antall timer i døgn med drift Driftstid ventilasjon Driftstid oppvarming Driftstid kjøling Driftstid lys Driftstid utstyr Driftstid varmtvann Driftstid personer 10 h 10 h 24 h 10 h 10 h 10 h 10 h Spesifikt effektbehov for belysning i driftstiden 10,00 W/m² Spesifikt varmetilskudd fra belysning i driftstiden 10,00 W/m² Spesifikt effektbehov for utstyr i driftstiden 6,00 W/m² Spesifikt varmetilskudd fra utstyr i driftstiden 6,00 W/m² Spesifikt effektbehov for varmtvann i driftstiden 4,50 W/m² Spesifikt varmetilskudd fra varmtvann i driftstiden 0,00 W/m² Spesifikt varmetilskudd fra personer i driftstiden 12,00 W/m² Total solfaktor for vindu og solskjerming (Ø/S/V/) 0,47 Gjennomsnittlig karmfaktor 0,17 Solskjermingsfaktor pga. horisont, nærliggende bygninger, vegetasjon og 0,87 eventuelle bygningsutspring Oppvarmingssystem(er) Direkte elektrisk; Varmefordelingssystem Punktoppvarming; Manuell eller automatisk solskjerming MAUELL Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert elektrisitet Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som 1,00 dekkes av elektrisk varmesystem (er) Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som 0,00 dekkes av varmepumpe Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som 0,00 dekkes av solfangeranlegg Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av 1,00 elektrisk varmsystem(er) Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av 0,00 elektrisk varmepumpe Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av 0,00 solfangeranlegg Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for elektrisk varmesystem 0,90 Årsgjennomsnittlig effektfaktor for varmepumpeanlegg 2,10 Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for termisk solfangeranlegg (termisk) 9,00 Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert olje

26 Bygningsdata: Vedlegg til energiattesten Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som 0,00 dekkes av et oljebasert varmesystem Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av et 0,00 oljebasert varmesystem Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for det oljebaserte varmesystem. 0,80 Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert gass Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som 0,000 dekkes av et gassbasert varmesystem Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av et 0,00 gassbasert varmesystem Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for det gassbaserte varmesystemet. 0,85 Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert fjernvarme Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som dekkes av fjernvarmebasert varmesystem Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av dekkes av et fjernvarmebasert varmesystem Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for det fjernvarmebaserte varmesystemet. Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert biobrensel Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som dekkes av biobrenselbasert varmesystem Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av dekkes av et biobrenselbasert varmesystem Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for det biobrenselbasert varmesystemet. Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert annen energivare Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som dekkes av varmesystem basert på andre energivarer Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av dekkes av et varmesystem basert på andre energivarer Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for varmesystem for andre energibærere 0,000 0,00 0,90 0,00 0,00 0,77 0,00 0,00 0,98 Klimastasjon / kilde Bergen (Meteoorm) Dato for beregning Beregningsprogram avn programvare SIMIE Versjon 5,018 Produsent / leverandør ProgramByggerne Beskrivelse: Månedsberegning / timesberegning / dynamisk Dynamisk timesberegning Energirådgiver Firma avn person SWECO orge AS Ragnhild Wessel-Holst

27 Bygningsdata: Vedlegg til energiattesten Beregningsresultater som er input til attestgenerator i EMS Beregnet levert energi ved normalisert klima Beregnet spesifikk levert energi ved normalisert klima Beregnet levert energi til oppvarming og varmtvann ved normalisert klima Beregnet spesifikk levert energi ved lokalt klima Beregnet levert energi ved lokalt klima Målt energibruk (levert energi) pr. år, gjennomsnitt for siste tre år. Elektrisitet Olje Gass Fjernvarme Biobrensel Annen energivare Totalt kwh/år 140,0 kwh/(m² år) kwh/år 121,6 kwh/(m² år) kwh/år kwh/år 0 liter/år 0,0 Sm³/år 0 kwh/år 0 kg/år 0 kwh/år kwh/år Beregnet levert energi ved normalklima Elektrisitet Olje Gass Fjernvarme Biobrensel Annen energivare Totalt kwh/år 0 kwh/år 0 kwh/år 0 kwh/år 0 kwh/år 0 kwh/år kwh/år Sum andel elektrisitet, olje og gass 100 %

28 5. Energivurdering av tekniske anlegg

29 SE A32 Servicerapport Ventilasjon Versjon 005 Cave r Ion Servicerapport Ventilasjon EV Kunde: Sweco orge als Fabrikat ovagg Anlegg nr: Adm. Bygg OUT -10 Type rapport Energivurdering AnI. adr.: Kjøkkelvikveien 27, 5178 Bergen Arsmiddel 7,8 Serie nr Smart-3-2R L 1-L2: I 235 IL 1-L3: 235 IL2-L3: Oriftsspenning fase - fase I fase-jord L1-: 136 L2-: I 136 IL3-: I Bedømmelse: - ormall IS - Slitasje/oppsyn kreves R - Reparasjon IJ - Er justert U = Utbyttet ISm - Smurt r: Ventilasjonsanl. Type Status r: Automatikk Status r: Temperatur C 01 Luftinntak 02 Spjeld 03 Filter tilluft 04 Filter avtrekk 05 - Varmegj. vinner,06 Varmebatteri EcoFlow F7 EcoFlow F7 10 CAVAV CAV Ti Luftinntak 11 Regulerings form T2 Før varmegjv. 12 EI. Tavle T3 Etter varmegjv. 13 Lamper T4 Etter varmebatt. 14 Motorværn 15 Sikringer 07 Kjølebatteri 16 Rele kontaktor 08 Tilluftsvifte 07 Avtrekksvifte 17 Frostsikring 18 Termostater T5 1:6 Tilluft T7 T8 T9 Etter kjølebatt. Rom/avtrekk Avkast Sett punkt o~_ Pressostater 19 Reg.sekvens no Rom temp 20 Funk start/stopp 21 Urfunkjon 136 5,0 20,5 19,5 9, Målinger ved dette Besøk Luftmengder I trykkfall Q1:1 Målt tilluft drift 5450 Q1.2 Målt tilluft av/red. hast. P3.1 Trykkfall tilluft Q2.1 Målt avtrekk drift 4100 Q2.2 Målt avtrekk av/red. hast. P3.2 Trykkfall avtrekk P1.1 Trykkfall filter tilluft P1.2 Tykkfall nye filter tilluft P3.3 Trykkfall avkast 10 P2.1 Trykkfall filter avtr. P2.2 Trykkfall nye filter avtr. P3.4 Trykkfall inntak 40 Målinger varmebatteri. Trinn Merk. Effekt L1.A L2.A L3.A Type effekt Type/Brensel Trinn 1 20,8 20,8 20,6 EI 8,4 el Trinn 2 0,0 Trinn 3 0,0 Trinn 4 0,0 Trinn 5 0,0 Trinn 6 0,0 Trinn 7 0,0 Trinn 8 0,0 Trinn 9 0,0 Trinn 10 0,0 StrømmålInger motorer Elektromotorer Mrk. Strøm Inst. Moto Li L2 L3 ces e Turtall Effekt Tilluftsmotor 111 0,00 Tilluftsmotor 1/2 0,00 Avtrekksmotor 111 0,00 Avtrekksmotor 1/2 0,00 I 51 ISFP Verdi (Sum P (kw) / V (m3/h)) = I 0,0 I 52 Virkningsgrad varmegjenvinner 0,00% Virkningsgrad varmegjenvinner (avkast) 54,82 % Driftstider ventilasjonsanlegg Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag På Av

30 Caver Ion Servicerapport Ventilasjon EV Kunde: Sweco orge als Fabrikat ovagg Anlegg nr: Adm. Bygg OUT -10 Type rapport Energivurdering Ani. adr.: Kjøkkelvikveien 27, 5178 Bergen Arsmiddel 7,8 Serie nr Smart-3-2R Graddagstall: I riftstid pr. uke: 168 Betjent areal (m2): l 440J Spesifikk luftmengde i driftstid 12,4 m 3 /h*m 2 Spesifikk luftmengde utenfor driftstid - m 3 /h*m 2 Spes.vent oppvarming 360,2 kwh/m 2 *år Spes. vent. energi 360,2 kwh/m 2 *år Energibruk viftedrift - kwh/år Spes. vifteenergi - kwh/m 2 *år SFP-faktor i driftstiden - kw/m 3 /s SFP-faktor utenfor driftstiden #DIV/O! kw/m 3 /s Arsgjennomsn ittlig 0% % Luftskifte (i/utenfor driftstid) h" Pkt Avtrekksmotor Hz 49 Tilluftsmotor Hz 51 Anlegget går på manuell drift Oppsummering og kommentarer tiltak Utført Dato: Utført av: Gjennomgått med kunde: Kundenavn: R Will Sweco orge AS

31 Cave rion EERGIVURDERIG AV VETILASJOSALEGG Iht 14 i "Forskrift om energimerking av bygninger og energivurderinger av tekniske anlegg" 4. Liste over dokumentasjon for system: Forevist Ar for siste dak. Mangel/kommentar Spesifisert liste over tekniske installasjoner ei Unde~ag fra forrige kontroll, inklusive kontrollskjema ei Energistatistikk, (angi fra når, hvilke tekniske anlegg og målefrekvens) ei Finnes utstyr for energimålingltimetellere over år til vent.anlegg ei Oversikt over energimålere, plassering, måleverdier, historiske data vs. beregnede ei Tegninger som viser innen- og utendørs lokalisering av de tekniske anleggene ei Anleggsbeskrivelse ei Hovedluftmengder, tilluft og avtrekk ei Områdedekning for hvert system ei Innreguleringsprotokoll (med angivelse av referanse -og indeks- strenger og ventiler) ei Kalibreringsbevislsertifikat for måleinstrumenter ei Oversikt over driftstider ei Temperaturregulering, type og prinsipp ei Vedlikeholdsprotokoll for ventilasjonsanlegget, inklusive protokoll for filterskifte, rensing av varmegjenvinner og ei aggregat, samt skifte av reimer Overtakelseslmåleprotokoll for strømforbruk ved dimensjonerende forhold og ved nominelle luftmengder, ei altemativt beregnet SFP for anlegget Måleprotokoll for tetthetsprøving av kanalnettet og av aggregatet ei Kommentarer/meldinger: Det foreligger ikke noe dokumentasjon for anleggene. Utfylt informasjon i hovedskjema er hentet fra SD anlegg og ved målinger. Dokumentasjon vent Side 1

32 SE A32 Servicerapport Ventilasjon Versjon 005 Caver ion Servicerapport Ventilasjon EV Kunde: Sweco norge als Fabrikat Systemair DV-60-Auto Anlegg nr: Barneskole OUT -10 Type rapport Energivurdering AnI. adr.: Kjøkkelvikveien 27, 5178 Bergen Arsmiddel 7,8 Serie nr Oriftsspenning fase - fase / fase-jord. L1-L2: 226 IL 1-L3: 226 IL2-L3: I 226 1L1-: L2-: 132 I 132 IL3-: I 131 Bedømmelse: - orma'! IS - Slitasje/oppsyn kreves R - Reparasjon IJ = Er justert U = Utbyttet ISm - Smurt r: Ventilasjonsanl. Type Status r: Automatikk Status r: Temperatur oe 01 Luftinntak 02 Spjeld 03 Filter tilluft 04 Filter avtrekk 05 Varmegj. vinner 06 Varmebatteri EcoFlow F7 EcoFlow F7 10 eavav CAV T1 Luftinntak 11 Regulerings form T2 Før varmegjv. 12 EI. Tavle T3 Etter varmegjv. 13 Lamper T4 Etter varmebatt. 14 Motorværn 15 Sikringer 07 Kjølebatteri 16 Rele kontaktor 08 Tilluftsvifte 07 Avtrekksvifte 17 Frostsikring 18 Termostater T5 Etter kjølebatt. T6 T7 T8 T9 Tilluft Rom/avtrekk Avkast Sett punkt 08 Pressostater 19 Reg.sekvens T10 Rom temp 3,7 19,5 19,0 9,2 20,0 20 Funk start/stopp 21 Urfunkjon Målinger ved dette Besøk Luftmengder I trykkfall Q1.1 Målt tilluft drift Q1.2 Målt tilluft av/red. hast. P3.1 Trykkfall tilluft 170 Q2.1 Målt avtrekk drift Q2.2 Målt avtrekk av/red. hast. P3.2 Trykkfall avtrekk 330 P1.1 Trykkfall filter tilluft PU Tykkfall nye filter tilluft P3.3 Trykkfall avkast 70 P2.1 Trykkfall filter avtr. P2.2 Trykkfall nye filter avtr. P3.4 Trykkfall inntak 180 Målinger varmebatteri. Trinn Merk. Effekt L1. A L2.A L3. A Type effekt Type/Brensel Trinn 1 39,2 39,5 39,4 EI 15,3 el Trinn ,3 40,3 15,6 el Trinn 3 39,5 39,5 39,2 15,3 el Trinn 4 0,0 Trinn 5 0,0 Trinn 6 0,0 Trinn 7 0,0 Trinn 8 0,0 Trinn 9 0,0 Trinn 10 0,0 Strømmålinger motorer Elektromotorer Mrk. Strøm Inst. Moto L1 L2 L3 ces e Turtall Effekt Tilluftsmotor 1/1 26,5 0, ,00 Tilluftsmotor 1/2 0,00 Avtrekksmotor 1/1 0,00 Avtrekksmotor 1/2 0,00 I S1 ISFP Verdi (Sum P (kw) / V (m3/h» = I 0,0 I S2 Virkningsgrad varmegjenvinner 0,00% Virkningsgrad varmegjenviriner (avkast) 53,58 % Oriftstider ventilasjonsanlegg Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag På Av

33 Caver Ion Servicerapport Ventilasjon EV Kunde: Sweco norge als Fabrikat Systemair DV-60-Auto Anlegg nr: Barneskole OUT -10 Type rapport Energivurdering Ani. adr.: Kjøkkelvikveien 27, 5178 Bergen Arsmiddel 7,8 Serie nr Graddagstall: I riftstid pr. uke: 162 Betjent areal (m2): I Spesifikk luftmengde i driftstid 50,2 m 3 /h*m 2 Spesifikkluftmengdeutenfordriftstid - m 3 /h*m 2 Spes.vent oppvarming 1 407,1 kwh/m 2 *år Spes. vent. energi 1 407,1 kwh/m 2 *år Energibruk viftedrift - kwh/år Spes. vifteenergi - kwh/m 2 *år SFP-faktor i driftstiden - kw/m 3 /s SFP-faktor utenfor driftstiden #DIV/O! kw/m 3 /s Arsgjennomsnittlig 0% % Luftskifte (ilutenfor driftstid) h o1 Pkt Oppsummering og kommentarer tiltak Anlegget går på manuel høy hastighet. Motor avtrekk 43Hz Motor tilluft 40,4Hz Ingen skjerming på hovedinntak i el-skap på el batteri. Ikke mulig å lese av strømtrekk på frekvensomformer Utført Dato: Utført av: Gjennomgåttmed kunde: Kundenavn: R. Will Sweco orge AS

34 Caver ion EERGIVURDERIG AV VETILASJOSALEGG Iht 14 i "Forskrift om energimerl<.ingav bygninger og energivurderinger av tekniske anlegg" 4. Liste over dokumentasjon for system: Forevist Ar for siste dak. Mangel/kommentar Spesifisert liste over tekniske installasjoner ei Underlag fra forrige kontroll, inklusive kontrollskjema ei Energistatistikk, (angi fra når, hvilke tekniske anlegg og målefrekvens ) ei Finnes utstyr for energimåling/timetellere over år til vent.anlegg ei Oversikt over energimålere, plassering, måleverdier, historiske data vs. beregnede ei Tegninger som viser innen- og utendørs lokalisering av de tekniske anleggene ei Anleggsbeskrivelse ei Hovedluftmengder, tilluft og avtrekk ei Områdedekning tor hvert system ei Innreguleringsprotokoll (med angivelse av reteranse -oq indeks- strenger og ventiler) ei Kalibreringsbevis/sertifikat tor måleinstrumenter ei Oversikt over driftstider ei Temperaturregulering, type og prinsipp ei Vedlikeholdsprotokoll tor ventilasjonsanlegget, inklusive protokoll tor filterskifte, rensing av varmegjenvinner og ei aggregat, samt skifte av reimer Overtakelses/måleprotokoll for strømforbruk ved dimensjonerende torhold og ved nominelle luftmengder, ei alternativt beregnet SFP tor anlegget Måleprotokoll tor telthetsprøving av kanalnetlet og av aggregatet ei Kommentarer/meldinger: Det foreligger ikke noe dokumentasjon tor anleggene. Utfylt informasjon i hovedskjema er hentet tra SD anlegg og ved målinger. Dokumentasjon vent Side!

35 SE A32 Servicerapport Ventilasjon Versjon 005 Caver Ion Servicerapport Ventilasjon EV Kunde: Sweco orge als Fabrikat Systemair DV-10-Auto Anlegg nr: Barneskole OUT -10 Type rapport Eneergivurdering Ani. adr. : Kjøkkelvikveien 27,5178 Bergen Arsmiddel 7,8 Serie nr Oriftsspenning fase - fase / fase-jord. L1-L2: 224 IL 1-L3: 224 IL2-L3: I 224 1L1-: 131 L2-: L3 - : l 129 Bedømmelse: = ormal I IS - Slitasje/oppsyn kreves R = Reparasjon IJ = Er justert U = Utbyttet Ism = Smurt r: Ventilasjonsanl. Type Status r: Automatikk Status r: Temperatur C 01 Luftinntak 10 CAVAV CAV T1 Luftinntak 4,7 02 Spjeld 11 Regulerings form T2 Før varmegjv. 03 Filter tilluft EcoFlow F7 12 EI. Tavle T3 Etter varmegjv. 04 Filter avtrekk EcoFlow F7 13 Lamper T4 Etter varmebatt. OS Varmegj. vinner 14 Motorværn TS Etter kjølebatt. 06 Varmebatteri 1S Sikringer T6 Tilluft 17,0 07 Kjølebatteri 16 Rele kontaktor T7 Rom/avtrekk 19,5 08 Tilluftsvifte 17 Frostsikring T8 Avkast 10,7 07 Avtrekksvifte 18 Termostater T9 Sett punkt 08 Pressostater 19 Reg.sekvens T10 Rom temp 20 Funk start/stopp 21 Urfunkjon Målinger ved dette Besøk Luftmengder I trykkfall Q1.1 Målt tilluft drift 2400 Q1.2 Målt tilluft av/red. hast. R3.1 Trykkfall tilluft 100 Q2.1 Målt avtrekk drift 2400 Q2.2 Målt avtrekk av/red. hast. P3.2 Trykkfall avtrekk 120 P1.,1 Trykkfall filter tilluft P1.2 Tykkfall nye filter tilluft P3.3 Trykkfall avkast 33 P2.1 Trykkfall filter avtr. P2.2 Trykkfall nye filter avtr. P3.4 Trykkfall inntak 160 Målinger varmebatteri. Trinn Merk. Effekt L1. A L2.A L3.A Type effekt Type/Brensel Trinn 1 EI 0,0 Trinn 2 0,0 Trinn 3 0,0 Trinn 4 0,0 Trinn S 0,0 Trinn 6 0,0 Trinn 7 0,0 Trinn 8 0,0 Trinn 9 0,0 Trinn 10 0,0 Strømmålinger motorer Elektromotorer Mrk. Strøm Inst. Moto L1 L2 L3 ccs e Turtall Effekt Tilluftsmotor 1/1 4,25 0, ,00 Tilluftsmotor 1/2 0,00 Avtrekksmotor 1/1 0,00 Avtrekksmotor 1/2 0,00 I 51 ISFP Verdi (Sum P (kw) / V (m3/h)) = I 0,0 I 52 Virkningsgrad varmegjenvinner 0,00% Virkningsgrad varmegjenvinner (avkast) 47,13 % Driftstider ventilasjonsanlegg Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag På Av

36 Caver Ion Servicerapport Ventilasjon EV Kunde: Sweco orge als Fabrikat Systemair DV-1 O-Auto Anlegg nr: Barneskole OUT -10 Type rapport Eneergivurdering AnI. adr.: Kjøkkelvikveien 27, 5178 Bergen Arsmiddel 7,8 Serie nr Graddagstall: I riftstid pr. uke: 168 Betjent areal (m2): I Spesifikk luftmengde i driftstid 16,0 m 3 /h*m 2 Spesifikk luftmengde utenfor driftstid - m 3 /h*m 2 Spes.vent oppvarming 465,3 kwh/m 2 *år Spes. vent. energi 465,3 kwh/m 2 *år Energibruk viftedrift - kwh/år Spes. vifteenergi - kwh/m 2 *år SFP-faktor i driftstiden - kw/m 3 /s SFP-faktor utenfor driftstiden #DIV/O! kw/m 3 /s Arsgjennomsnittlig 0% % Luftskifte (i/utenfor driftstid) h- 1 Pkt Tilluft motor 39Hz Avtrekk motor 41,8Hz Oppsummering og kommentarer tiltak VarmebaUeri koblet ut- ukjent årsak Anlegget går på manuel drift Ikke mulig å lese av strømtrekk på frekvensomformer Utført Dato: Utført av: Gjennomgått med kunde: Kundenavn: R. Will Sweco orge AS

37 Caverlon EERGIVURDERIG AV VETILASJOSALEGG Iht 14 i"forskrift om energimerking av bygninger og energivurderinger av tekniske anlegg" 4. Liste over dokumentasjon for system: Forevist Ar for siste dok, Mangel/kommentar Spesifisert liste over tekniske installasjoner ei Underlag fra forrige kcntroll, inklusive kontrollskjema ei Energistatistikk. (angi fra når, hvilke tekniske anlegg og målefrekvens) Finnes utstyr for energimåling/timetellere over år til vent.anlegg Oversikt over energimålere. plassering. måleverdier. historiske data vs. beregnede Tegninger som viser innen- og utendørs lokalisering av de tekniske anleggene Anleggsbeskrivelse ei ei ei ei ei Hovedluftmengder, tiiiuft og avtrekk ei Områdedekning for hvert system ei Innreguleringsprotokoll (med angivelse av referanse -og indeks- strenger og ventiler) ei Kalibreringsbevis/sertifikat for måleinstrumenter ei Oversikt over driftstider ei Temperaturregulering, type og prinsipp ei Vedlikeholdsprotokoll for ventilasjonsanlegget, inklusive protokoll for filterskifte, rensing av varrnegjenvinner og ei aggregat, samt skifte av reimer Overtakelses/måleprotokoll for strømforbruk ved dimensjonerende forhold og ved nominelle luftmengder, ei alternativt beregnet SFP for anlegget Måleprotokoll for tetthetsprøving av kanalnettet og av aggregatet ei Kommentarer/meldim;Jer: Det foreligger ikke noe dokumentasjon for anleggene. Utfylt informasjon i hovedskjema er hentet fra SD anlegg og ved målinger. Dokumentasjon vent Sidel

38 SE A32 Servicerapport Ventilasjon Versjon 005 CaverIon Servicerapport Ventilasjon EV Kunde: Sweco orge als Fabrikat Systemair DV-1 O-Auto Anlegg nr: Barneskole OUT -10 Type rapport Energivurdering Ani. adr.: Kjøkkelvikveien 27, 5178 Bergen Arsmiddel 7,8 Serie nr Oriftsspenning fase - fase / fase-jord. l1-l2: I 226 1L1-l3: 224 Il2-l3: 224 1L1-: l2-: 129 l 129 Il3-: I 130 Bedømmelse: - ormal I IS - Slitasje/oppsyn kreves R = Reparasjon IJ - Er justert U = Utbyttet ISm = Smurt r: Ventilasjonsanl. Type Status r: Automatikk Status r: Temperatur c 01 luftinntak 10 CAVAV CAV Ti luftinntak 02 Spjeld 11 Regulerings form T2 Før varmegjv. 03 Filter tilluft EU7 12 EI. Tavle T3 Etter varmegjv. 04 Filter avtrekk EU7 13 lamper T4 Etter varmebatt. OS Varmegj. vinner 14 Motorværn T5 Etter kjølebatt. 06 Varmebatteri 15 Sikringer T6 Tilluft 07 Kjølebatteri 16 Rele kontaktor T7 Rom/avtrekk 08 Tilluftsvifte 1'7 Frostsikring T8 Avkast 07 Avtrekksvifte 18 Termostater T9 Sett punkt 08 Pressostater 19 Reg.sekvens T10 Rom temp 5,5 17,5 18,1 13,0 20,0 20 Funk start/stopp 21 Urfunkjon Målinger ved dette Besøk Luftmengder I trykkfall Q1.1 Målt tilluft drift 1010 Q1.2 Målt tilluft av/red. hast. P3.1 Trykkfall tilluft 100 Q2.1 Målt avtrekk drift 1860 Q2.2 Målt avtrekk av/red. hast. P3.2 Trykkfall avtrekk 170 P1.1 Trykkfall filter tilluft P1.2 Tykkfall nye filter tilluft P3.3 Trykkfall avkast 100 P2.1 Trykkfall filter avtr. P2.2 Trykkfall nye filter avtr. P3.4 Trykkfall inntak 120 Målinger varmebatteri. Trinn Merk. Effekt li. A l2.a l3.a Type effekt Type/Brensel Trinn 1 EI 0,0 Trinn 2 0,0 Trinn 3 0,0 Trinn 4 0,0 Trinn 5 0,0 Trinn 6 0,0 Trinn 7 0,0 Trinn 8 0,0 Trinn 9 0,0 Trinn 10 0,0 Strømmålinger motorer Elektromotorer Mrk. Strøm Inst. Moto li l2 l3 ces e Turtall Effekt Tilluftsmotor 111 4,25 0, ,00 Tilluftsmotor 1/2 0,00 Avtrekksmotor i/i 0,00 Avtrekksmotor 1/2 0,00 I 51 ISFP Verdi (Sum P (kw) / V (m3/h)) = I 0,0 I 52 Virkningsgrad varmegjenvinner 0,00% Virkningsgrad varmegjenvinner (avkast) 30,18 % Oriftstider ventilasjonsanlegg Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag lørdag Søndag På Av

39 Cave r ion Servicerapport Ventilasjon EV Kunde: Sweco orge als Fabrikat Systemair DV-10-Auto Anlegg nr: Barneskole OUT -10 Type rapport Energivurdering AnI. adr.: Kjøkkelvikveien 27, 5178 Bergen Arsmiddel 7,8 Serie nr Graddagstall: I riftstid pr. uke: 168 Betjent areal (m2): I 60j Spesifikk luftmengde i driftstid 16,8 m 3 /h*m 2 Spesifikk luftmengde utenfor driftstid - m 3 /h*m 2 Spes. vent oppvarming 489,5 kwh/m 2 *år Spes. vent. energi 489,5 kwh/m 2 *år Energibruk viftedrift - kwh/år Spes. vifteenergi - kwh/m 2 *år SFP-faktor i driftstiden - kw/m 3 /s SFP-faktor utenfor driftstiden #DIV/O! kw/m 3 /s Arsgjennomsnittlig 0% % Luftskifte (i/utenfor driftstid) h- 1 Pkt Oppsummerin_g_ o_g_kommentarer tiltak Avtrekksmotor 41,6Hz Tilluftsmotor 30Hz Varmebatteri utkobblet- ukjentårsak Anlegget går høy manuel drift Ikke mulig å lese av strømtrekk på frekvensomformer Utført Dato: Utført av: Gjennomgått med kunde: Kundenavn: R. Will Sweco orge AS

40 Caverion EERGIVURDERIG AV VETILASJOSALEGG Iht 14 i "Forskrift om energimerking av bygninger og energivurderinger av tekniske anlegg" 4, Liste over dokumentasjon for system: 136,03 Forevist Ar for siste dok. Mangel/kommentar Spesifisert liste over tekniske installasjoner ei Underlag fra forrige kontroll, inklusive kontrollskjema ei Energistatistikk, (angi fra når, hvilke tekniske anlegg og målefrekvens ) ei Finnes utstyr for energimåling/timetellere over år til ventanlegg ei Oversikt over energimålere, plassering, måleverdier, historiske data vs. beregnede ei Tegninger som viser innen- og utendørs lokalisering av de tekniske anleggene ei Anleggsbeskrivelse ei Hovedluftmengder, tilluft og avtrekk ei Områdedekning for hvert system ei Innreguleringsprotokoll (med angivelse av referanse -og indeks- strenger og ventiler) ei Kalibreringsbevis/sertifikat for måleinstrumenter ei Oversikt over driftstider ei Temperaturregulering, type og prinsipp ei Vedlikeholdsprotokoll for ventilasjonsanlegget, inklusive protokoll for filterskifte, rensing av varmegjenvinner og ei aggregat, samt skifte av reimer Overtakelses/måleprotokoll for strømforbruk ved dimensjonerende forhold og ved nominelle luftmengder, ei altemativt beregnet SFP for anlegget Måleprotokoll for tetthetsprøving av kanalnettet og av aggregatet ei Kommentarer/meldinger: Det foreligger ikke noe dokumentasjon for anleggene. Utfylt informasjon i hovedskjema er hentet fra SD anlegg og ved målinger. öckcmentasjcn vent Side 1

41 6. Radonrapport

42

43

44

45

46

47 Vedlegg - Inneklimalogging CO 2 -temp-rf

48 2

49 3

50 Inneklimamåling Dato Rom Personalrom Bygg Gamlebygget ybø skole Personbelastning Ukjent, men har blitt fortalt, at det er cirka 10 lærere i lunsjpausen. Sjekkliste før logging Ventilasjon: Balansert Ventiler tilluft: 3 Ventiler avtrekk: 1 Varme anlegg, el-ovner: 4 Solavskjerming: Tynne gardiner og persienner. Areal: 59,8 m² Volum: Ca. 160 m³ Kommentarer Har forstått, at rommet også blir brukt til undervisning. Logger plassert i cirka 1,4m over gulv rett ved siden av tavlen og forholdsvis nær døren. (rett under føler til regulering av ventilasjon) 4

51 5

52 Inneklimamåling Dato Rom Klasserom B Bygg Gamlebygget ybø skole Personbelastning Ukjent Sjekkliste før logging Ventilasjon: Balansert Ventiler tilluft: 2 åpne Ventiler avtrekk: 1 åpen Varmeanlegg, el-ovner: Solavskjerming: Gardiner Areal: 49,4 m² Volum: 168 m³ Kommentarer Logger plassert på bokhylle i hjørnet ved avtrekk ca. 1,7m over gulvet. 6

53 7

54 Inneklimamåling Dato Rom Klasserom I Bygg ybygg ybø skole Personbelastning :30-09:00 26 elever, 2 voksne - 10:45-11:15 26 elever, 3 voksne - 11:45-12:45 26 elever, 3 voksne - 14:10-14:50 21 elever, 1 voksen :30-09:30 27 elever, 2 voksne - 09:45-11:15 27 lever, 3 voksne - 11:45-12:45 27 elever, 1 voksen Sjekkliste før logging Ventilasjon: Balansert Ventiler tilluft: 15 Ventiler avtrekk: 1 Varmeanlegg, el-ovner: 4 Solavskjerming: Gardiner Areal: 71,4 m² Volum: 200,8 m³ Kommentarer Logger plassert på kjøleskap bak i rommet ca. 1,8m over gulvet : Ingen lufting i friminuttene, ingen elever i friminuttene, noen elever (3stk) oppholder sig i korridor i friminuttene for å gå på do, dør til klasserom er låst i friminuttene og dør er lukket i undervisningstiden : Ingen lufting i friminuttene, ingen elever i friminuttene, ingen elever i korridor i friminuttene, dør til klasserom er låst i friminuttene og dør er lukket i undervisningstiden. 8

55 8. Asbestkartlegging v/ Walter Wedberg 1999

56 Org.nr Walter C. Wedberg (MA/Siv.ing.) Vitenskapelig rådgiver: Innemiljø. Ø. Fredlundveg 15A 5073 BERGE Tlf Asbestkartlegging av kommunale bygg Hovedrapport for skoler og barnehager Oppdragsgiver: Bergen kommune Teknisk utbygging Bygg- og eiendomsseksjonen Bergen, 20. august 1999.

57 Org.nr Walter C. Wedberg (MA/Siv.ing.) Vitenskapelig rådgiver: Innemiljø. Ø. Fredlundveg 15A 5073 BERGE Tlf ASBESTKARTLEGGIG AV KOMMUALE BYGG HOVEDRAPPORT FOR SKOLER OG BAREHAGER Oppdragsgiver: BERGE KOMMUE Teknisk utbygging Bygg- og eiendomsseksjonen 20. august 1999 Innledning. I det følgende presenteres resultatene av kartleggingsprosjektet frem til ovennevnte dato. Prosjektet har til nå omfattet kommunens skoler og barnehager, totalt 165 bygg. (En skole, Christi Krybbe, ble utelatt pga. av pågående rehabilitering). En oversikt over de aktuelle skoler og barnehager følger bak, rangert etter kommunens nummerkode for kostnadssted. Kartleggingen har hatt som mål å avdekke asbestforekomster som kan innebære en eksponeringsrisiko for de ordinære brukerne av de respektive bygg. Oppmerksomheten har særlig vært rettet mot bygningsmaterialer av forholdsvis stor utbredelse (som f.eks. tak- og veggkledninger) og mot lokaliteter der tilstedeværelsen av asbest vil være særlig uheldig (ventilasjonsanlegg, aktivitetsrom, m.m.). Ved befaringen av de enkelte bygg har jeg hatt hjelp av en lokalkjent person utpekt av kommunens driftsavdeling. avnet på denne ledsageren er tatt med under beskrivelsen av de respektive bygg. Ved mange av byggene er det tatt prøver av bygningsmaterialer med usikker sammensetning. Disse prøvene har jeg analysert for asbest ved lysmikroskopi og om nødvendig også ved kombinert elektronmikroskopi/røntgenspektrometri. Prøvene fra de respektive bygg er gitt et prøvenummer og blir i rapporten beskrevet under rubrikkene med asbest eller uten asbest, alt etter analyseresultatet. Velkjente asbestholdige materialer, så som tradisjonell Eternit, er gjerne blitt identifisert og klassifisert uten nærmere prøvetaking og analyse. Også velkjente asbestfrie bygningsmaterialer (trepanel, sponplater, strietapet, mineralullisolasjon, betong, murpuss, osv.) er i de fleste tilfeller identifisert uten analyse. Tilstedeværelsen av slike kurante asbestfrie materialer er bare summarisk beskrevet i rapporten.

58 Asbest i kommunale bygg (Wedberg) Skoler og barnehager pr Det kan ikke utelukkes at sporadiske eller godt skjulte asbestforekomster er oversett under byggbefaringene. Dette er et forhold som bør påaktes hvis det f.eks. skal foretas arbeider som innebærer inngrep i en bygningskonstruksjon. Skulle det ved slike anledninger avdekkes materialer av usikker sammensetning, og som ikke finnes beskrevet i denne rapporten, bør disse anses som mulig asbestholdige inntil forholdet er avklart gjennom kvalifisert analyse. På basis av asbestfunnene i de enkelte bygg har jeg vurdert risikoen for asbeststøvpåvirkning av byggets brukere med tilhørende behov for tiltak. Resultatene av disse vurderinger er kategorisert som følger: Risiko Betydning/behov for tiltak i berørte soner Ingen - Bygg klarert/ingen tiltak nødvendig. Meget liten - Rutinemessig utskifting/sanering av asbestholdige materialer. Liten - Begrensete sanerings- eller nøytraliseringstiltak anbefales. Moderat - Sanerings- eller nøytraliseringstiltak bør iverksettes ved første passende anledning (f.eks. under en naturlig stopp i virksomheten i bygget). Urovekkende - Sanering eller nøytralisering bør prioriteres. Bruk av verneutstyr kan være aktuelt i utsatte områder. Uberørte deler av bygg kan fortsatt brukes. Stor - Sanering eller nøytralisering nødvendig. Bruk av bygg bør begrenses. Verneutstyr bør benyttes i utsatte områder. For mange bygg er de generelle vurderingene ovenfor supplert med konkrete forslag til tiltak. Dette gjelder også bygg med lav risiko dersom kostnadene forbundet med de aktuelle tiltak anses å være moderate. Alt arbeid med asbestholdig materiale er underlagt forskrifter og skal utføres av kvalifisert personell. Asbestforskriftene er å finne i et hefte utgitt av Arbeidstilsynet (best. nr. 235). Heftet inneholder også nærmere informasjon om krav til merking av asbestmaterialer og om de formelle prosedyrer som skal følges når tiltak mot asbest skal iverksettes. De enkelte byggs asbeststatus, slik den presenteres i denne rapporten, var gjeldende på det aktuelle befaringstidspunktet (siste angitte befaringsdato). For mange bygg kommer det etterhvert til å bli gjennomført saneringstiltak som vil endre deres status. Disse endringene tas det sikte på å få registrert i tiden fremover, slikt at de aktuelle byggenes tilstandsbeskrivelse og risikogradering kan bli behørig justert.

59 Bygg nr ybø skole. Byggeår: 1921 (gamlebygg) og Befaringsdato: Ledsager ved befaring: K. Oppedal. To materialprøver, hvorav en med påvist asbest. Materialer med asbest: Gamlebygg. - Loft: aturlig avtrekk via Eternit luftkanaler. Hovedbygg. - Trappegang og noen korridorer i 1. og 2. etg. har opprinnelig veggpanel av Eternit (prøve 2), noen plater med striebelegg og aluminiumsramme. Trappegang har Eternit også i tak. Materialer uten asbest: Gamlebygg. - Klasserom i hovedetasjer, klasserom og verksted i kjeller: Asbestfrie materialer i tak, vegger, gulv og div. innkassinger (mur, tre/trepanel, plater av spon, trefiber og gips, dels med striebelegg; linoleum gulv). - Rørisolasjon av lerretsdekket mineralull. Hovedbygg (dels nyoppusset). - Inngangsparti, klasserom, gym.-avd., kaldloft, underetg. m/tilfl.rom og keramikk-arb.plass: Utover Eternit-panel som anmerket ovenfor, er påvist bare asbestfrie materialer (mur/betong dels med striedekning, tre/trepanel, himlinger med ESWA-varme over spaltet trepanel, kledningsplater i gips og trefiber, stein- og vinylfliser på gulv). - Dusjanlegg: Stål luftkanaler dekket med asbestfri murpuss (prøve 1). - Ventilasjon: Mekanisk avtrekk via avtrekkskanaler i stål og lettbetong. - Rørisolasjon av mineralull. Risiko for asbeststøveksponering: I rom med Eternit-kledning - liten. Ellers i bygg - meget liten. Anbefalte tiltak: Asbestholdig vegg- og takpanel i hovedbygg påaktes med sikte på å unngå fiberavgivelse. Skal større inngrep eller montasjer foretas i panelet, bør det først byttes til asbestfrie plater. Eternitkanaler på loftet i gamlebygget merkes og påaktes ved eventuelt arbeid nær disse.

60 STATUS ASBEST I SKOLER OG BAREHAGER KATEGORI OG ABEFALTE TILTAK REFERERES TIL WEBERGS RAPPORT A= Stor B= Urovekkende C= Moderat D= Liten E= Meget liten F= Ingen Kunde BYGG KATEGORI Anbefalte tiltak OBSERVASJO LA Kjøkkelvik skole (ybø) D X Asbestholdig vegg- og takpanel i hovedbygg påaktes med sikte på å unngå fiberavgivelse. Skal større inngrep eller montasjer foretas i panelet, bør det først byttes til asbestfrie plater. LA Kjøkkelvik skole (ybø) D X Eternitkanaler på loftet i gamlebygget merkes og påaktes ved eventuelt arbeid nær disse. DATO UTFØRT?? Asbest-status.xls Side 1 av

61 9. Kartlegging v/ bedriftshelsetjenesten 2012

62 Rapport fra kartlegging av helseplager hos ansatte, knyttet til inneklimaforhold ved Kjøkkelvik skole 2012 Bergen kommune har bestemt seg for å gjøre en kartlegging av potensielle helseplager knyttet til inneklimaforhold ved bergenskolene. Derfor er det sendt ut en elektronisk spørreundersøkelse for å kartlegge eventuelle helseplager hos ansatte ved alle skoler i Bergen kommune. Undersøkelsen kartlegger også forekomst av inneklimarelaterte faktorer som kan ha sammenheng med inneklimaforholdene ved skolen. Metode Spørreskjemaet er utviklet av Bedriftshelsetjenesten i Bergen kommune basert på tidligere erfaringer med inneklimaforhold. Undersøkelsen bygger på tilsvarende undersøkelser som er utviklet ved «Yrkesmedicinska kliniken» ved Regionssykehuset i Örebro, det såkalte Ørebroskjemaet. Kartleggingen har som mål å se mulige sammenhenger mellom plager og inneklimaforholdene på skolen, og det er derfor presisert at kun evt. symptomer som den ansatte tror har sammenheng med inneklimaforholdene på skolen, skal angis. Undersøkelsen retter seg i hovedsak mot luftveisplager og symptomer. I tillegg har de ansatte også blitt spurt om forekomst av mer generelle symptomer som svimmelhet, hodepine og unormal trøtthet. Sistnevnte symptomer kan man også finne som stressrelaterte plager, eller med andre årsaksforhold. Videre er det spurt om røykevaner og forekomst av astma og allergi. Dette fordi det er viktig å kjenne til når noen har plager fra luftveiene siden det kan gjøre en mer disponert for slike symptomer. Til sist er det spurt om forekomst av inneklimarelaterte faktorer på skolen. Dette er spørsmål omkring temperaturforhold, opplevelsen av kvaliteten på luften, statisk elektrisitet, støy, belysning og skitne / støvete lokaler. Funn Det er opplyst at det er 84 ansatte ved skolen. Av de ansatte ved skolen har 32 besvart spørreskjemaet. Det utgjør en svarprosent på 38 %. Yrkesfordeling Alle ansatte ved skolen har fått anledning til å besvare kartleggingen. Bedriftshelsetjenesten

63 Aldersfordeling Gjennomsnittsalder på de som har besvart undersøkelsen er 44 år med en aldersspredning på de ansatte fra 25 år til 64 år. Kjønn Det er 22 kvinner og 10 menn som har besvart undersøkelsen Helseplager / symptomer fra luftveiene De ansatte ble bedt om å angi på en skala fra 1 til 6 hvilke helseplager / symptomer vedkommende har som en mener har sammenheng med inneklimaforholdene på skolen. Verdien 1 angir ingen symptomer og 6 angir svært sterke symptomer på de følgende helseplagene: 25 Fordeling av helseplager/symptomer ved Kjøkkelvik skole Antall ansatte Rektor har ikke oppgitt om noen av de som har sluttet ved skolen siste 5 år har oppgitt helseplager som årsak. Bedriftshelsetjenesten

64 Ved å dele svaralternativene inn i to grupper, 1-3 med ingen eller mindre grad av symptomer, og 4-6 moderate til svært sterke symptomer er det følgende funn: Antall ansatte Fordeling av helseplager/symptomer ved Kjøkkelvik skole verdi 1-3 verdi 4-6 Forekomst av symptomer De ansatte ble spurt om når symptomene forekommer, på jobb, hjemme eller begge deler. Fordeling av når eventuelle helseplager/ symptomer opptrer ved Kjøkkelvik skole Vet ikke; 2 Ingen symptomer; 7 Begge deler; 15 På jobb; 8 Røykevaner Det ble spurt om den ansatte røyker (ja/nei). Av de som har svart oppgir en at de røyker. Bedriftshelsetjenesten