Del 2 Vedlegg i f.m. Arbeidstilsynspålegg BJØRNDALSSKOGEN SKOLE BJØRNDALSSKOGEN

Transkript

1 Del 2 Vedlegg i f.m. Arbeidstilsynspålegg BJØRNDALSSKOGEN SKOLE BJØRNDALSSKOGEN 37 )

2 VEDLEGG INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Følgebrev fra Rådgiver 2. Plantegninger 3. Inneklimalogging CO2-temp-RF 4. Energianalyse 5. Energimerking 6. Energivurdering av tekniske anlegg 7. Radonrapport, MRM Døgnvariasjoner radon, EBE HMS-andlingsplan v/bjørndalsskogen skole Rassikringsvurdering Bjørndalsskogen, NGU Asbestkartlegging v/ Walter Wedberg Kartlegging v/ bedriftselsetjenesten Aktsometsrapport 14. Kildeenvisninger

3 1. Følgebrev fra Rådgiver

4

5 2. Plantegninger

6

7

8

9

10

11

12 3. Inneklimalogging C02-temp-RF

13 2

14 3

15 Inneklimamåling Dato Rom Klasserom 9 Bygg Bygg 2 Personbelastning elever + 1 lærer elever + 1 lærer elever + 1 lærer elever + 1 lærer elever + 1 lærer Sjekkliste før logging Ventilasjon: Balansert Annet Ventiler tilluft: 2 Ventiler avtrekk: 6 Antall åpningsvinduer: 4 store + 1 liten Varme anlegg, el-ovner: 3 SD-anlegg: Tilknyttet Solavskjerming: Gardiner Areal: 62,3 m² Volum: 186,9 m³ Har det vært luftet i friminuttene, og etter vilken time: Nei Har det vært elever i klasserom i friminuttene: Nei Har det vært elever i korridorene i friminuttene: Nei Er døren til klasserom låst i friminuttene: Ja Kommentarer Måleutstyr plassert bakerst i rommet på bokkasse cirka 1,5m over gulvet. 4

16 5

17 Inneklimamåling Dato Rom SFO (romnr. 118) Bygg Personbelastning elever + 3 voksne voksne ca. 50 elever + 4 voksne elever + 3 voksne voksne elever + 4 voksne elever + 3 voksne Sjekkliste før logging Ventilasjon: Balansert Ventiler tilluft: 3 Ventiler avtrekk: ventilator kjøkken Antall åpningsvinduer: 4 store + 1 liten Varme anlegg, el-ovner: 3 SD-anlegg: Tilknyttet Solavskjerming: Ingen Areal: 75 m² Volum: 216 m³ Kommentarer Måleutstyr plassert bakerst i rommet på bokkasse cirka 1,5m over gulvet. Døren ar stått åpen ut til gangen fra kl og

18 7

19 Inneklimamåling Dato Rom Lærerarbeidsrom (romnr. 152) Bygg Hovedbygg Personbelastning lærer (1 dør åpen) lærere (dører åpne) lærere (dører åpne) lærer (dører lukket) lærer (dører lukket) lærere (dører lukket) lærere (dører lukket) lærere (litt åpne dører) personalmøte i rommet ved siden av lærere (dører åpne) lærere (dører åpne) lærer (dører åpne) Sjekkliste før logging Ventilasjon: Balansert Ventiler tilluft: 2 Ventiler avtrekk: 5 Spalteventiler vindu, stengt: 1 Antall åpningsvinduer: 1 Varme anlegg, el-ovner: 4 SD-anlegg: Tilknyttet Solavskjerming: Gardiner Areal: 46 m² Volum: 127 m³ 8

20 Kommentarer ar det vært personalmøte i rommet ved siden av lærerarbeidsrommet. Det er uvisst, vor mane personer, det ar gått til og fra lærerarbeidsrommet i dette tidsrommet. Før kl. 17 kan det a vært 6-8 pers., det ar gått til og fra. Kl ar det vært færre, da de var i rommet ved siden av til pausen kl Etter kl. 19 kan det ar vært noen få innom, før de gikk jem. Vanligvis er det opp til 10 lærere i rommet, men det ar vært teatertur d. 15, vorfor det nesten ingen lærere var denne dagen. Måleutstyr plassert midt i rommet ca. 1,4m over gulvet. Rommet enger sammen med et lite rom til kopiutstyr. Bredden av denne del ble ikke målt på stedet, men antas bredden 1,3m. Lengden ble målt på stedet. 9

21 4. Energianalyse

22 ENERGIANALYSE Til: Etat for eiendom Dato: Prosjekt: Bjørndalsskogen skole Nr: Fra: Asbjørn O. Stoveland E-post: Telefon: INNHOLDSFORTEGNELSE ENERGIANALYSE... 1 INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning Oppsummering og konklusjon Historisk forbruk Beskrivelse av de anbefalte enøk-tiltakene Lavenergiarmaturer inne Lysstyring inne... 4 Sweco Norge AS Telefon: Internett: Side 1 av 4 Storetveitvegen 98, 5072 BERGEN Telefaks: Filnavn: Energianalyse Bjørndalsskogen skole.docx

23 1 Innledning Dette notatet er ment å danne grunnlag for vurdering av va som kan gjøres fra byggeiers side for å redusere energiforbruket, og er basert på våre erfaringer og observasjoner gjort under befaring på bygget, samt opplysninger om dagens energiforbruk. Hovedbygg og byggetrinn 3 er bygg med BRA >1000 m 2 og skal energimerkes it. energimerkeordningen fra Gymsal og nybygg er ekskludert fra dette. Energianalysen tar utgangspunkt i en flerfaglig vurdering. 2 Oppsummering og konklusjon Denne rapporten konkluderer med tiltak som ar potensial for energireduksjon på ca kw. Tiltakene kan gjennomføres innenfor en inntjeningstid på 3,8 år dersom de sees i sammeneng med vedlikeoldsbeov. Reduksjonen utgjør ca 10% av det totale energiforbruket, og vil medføre at det totale energiforbruket kommer ned på ca kw i året. Tiltak Mengde Besparelse Kostnad Tilbakebet. Inntjening Lavenergiarmaturer inne 100 m² kw kr ,6 år 30,5 år Lysstyring inne m² kw kr ,8 år 3,0 år Total kw kr ,5 år 3,8 år Energianalyse Side 2 av 4

24 3 Historisk forbruk Målt energiforbruk oppgitt av Etat for bygg og eiendom Totalt energiforbruk (gjennomsnitt ) ikke gradtallkorrigert: kw/år Spesifikt energiforbruk: (4123 m²) ikke gradtallkorrigert 191,9 kw/m 2 år Energimerkekarakter registrert os NVE: Hovedbygg 01 (BRA 1521 m 2 ) Byggetrinn 3 (BRA 1357 m 2 ) F D Energianalyse Side 3 av 4

25 4 Beskrivelse av de anbefalte enøk-tiltakene I dette avsnittet er de anbefalte enøk-tiltak for bygget listet opp. Tiltakene er fremkommet etter befaring på bygget. Tiltakene er vurdert lønnsomme ut fra erfaringer med tilsvarende tiltak og etter overslagsmessige energiberegninger. Det må gjøres nærmere undersøkelser før utførelse. Årlig besparelse for vert enkelt tiltak er kalkulert uavengig av de andre tiltakene. Energipris som er lagt til grunn: 0,67 kr/kw eks. mva. Tiltaksbeskrivelse Antatt merkostnad (kr eks mva) Antatt tilbakebetalingstid (uten renter) (år) Antatt inntjeningstid 3,5 % rente 4.1 Lavenergiarmaturer inne Belysning fra byggeår i Bygg 1 korridor ved inngang bør skiftes ut med ny belysning med lavenergiarmatur. Dette vil også gi bedre belysning for elever og ansatte. Lagt til grunn er reduksjon fra 20 til 8 W/m 2, drift 12/5/ kr 18,6 år 30,5 år Energireduksjon kw Tiltaksbeskrivelse Antatt investering (kr eks mva) Antatt tilbakebetalingstid (uten renter) (år) Antatt inntjeningstid 3,5 % rente 4.2 Lysstyring inne Det mangler automatisk lysstyring i alle bygg. Det anbefales å installere utstyr/automatikk for regulering av lysbruken slik at driftstiden for lysanlegget kan reduseres. Det kan eksempelvis være tilstedeværelsesføler (IR-sensor), tilknytning til et ur, tilknytning til en tidsbryter som slår av lyset etter en gitt tid, eller kombinasjoner av disse. Lagt til grunn er 15 W/m 2, redusert drift fra 12/5/50 til 6/5/47. Energireduksjon kw kr 2,8 år 3,0 år Energianalyse Side 4 av 4

26 5. Energimerking

27 Bjørndalskogen skole- Hovedbygg Dato Dato for for energimerking: Energimerket angir bygningens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter, se figuren. Energimerket symboliseres med et us, vor fargen viser oppvarmingskarakter, og bokstaven viser energikarakter. Målt energibruk: kw Målt energiforbruk er gjennomsnittet av siste tre år. Bygget ar kun elektrisk oppvarming. Energikarakteren angir vor effektiv bygningen er, inkludert oppvarmingsanlegget. Beregningene er gjort ut fra normal bruk i Oslo-klima. Det er bygningens energimessige standard, og ikke bruken, som bestemmer karakteren. A betyr at bygningen er energieffektiv, mens G betyr at den er lite effektiv. Adresse Bjørndalskogen Postnr Gnr. 122 Bnr. 12 Bygg nr Eier Bergen kommune Attestert SWECO Norge AS Merke nr. A Energiattesten er bekreftet og offisiell Oppvarmingskarakteren forteller vor stor andel av oppvarmingsbeovet som dekkes av el, olje eller gass. Grønn farge betyr lav andel el, olje eller gass, mens rød farge betyr øy andel. Oppvarmingskarakteren skal stimulere til økt bruk av fornybare varmekilder, som varmepumper, sol, bio eller fjernvarme.

28 Adresse Bjørndalskogen 37 Postnr 5170 Sted Bjørndalstræ Leiligetsnr. Gnr. 122 Bnr. 12 Seksjonsnr. Hovedbygg Festenr. Bygn. nr Bolignr. Merkenr. A Dato Eier Innmeldt av Bergen Kommune SWECO Norge AS v/ Flerbruker Energiattesten er bekreftet og offisiell. Bygningens identitet og eierforold er ikke bekreftet fra Matrikkelen Energimerket angir bygningens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter, se figuren. Energimerket symboliseres med et us, vor fargen viser oppvarmingskarakter, og bokstaven viser energikarakter. Energikarakteren angir vor energieffektiv bygningen er, inkludert oppvarmingsanlegget. Energikarakteren er beregnet ut fra den typiske energibruken for bygningstypen. Beregningene er gjort ut fra normal bruk ved et gjennomsnittlig klima. Det er bygningens energimessige standard og ikke bruken som bestemmer energikarakteren. A betyr at bygningen er energieffektiv, mens G betyr at bygningen er lite energieffektiv. En bygning bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2010 vil normalt få C. Oppvarmingskarakteren forteller vor stor andel av oppvarmingsbeovet (romoppvarming og varmtvann) som dekkes av elektrisitet, olje eller gass. Grønn farge betyr lav andel el, olje og gass, mens rød farge betyr øy andel el, olje og gass. Oppvarmingskarakteren skal stimulere til økt bruk av varmepumper, solenergi, biobrensel og fjernvarme. Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk Målt energibruk er gjennomsnittet av vor mye energi bygningen ar brukt de siste tre årene. Det er oppgitt at det i gjennomsnitt er brukt: kw elektrisitet 0 kw fjernvarme 0 liter olje/parafin 0 Sm³ gass 0 kg bio (pellets/alm/flis) 0 kw annen energivare

29 Hvordan bygningen benyttes ar betydning for energibeovet Energibeovet påvirkes av vordan man benytter bygningen, og kan forklare avvik mellom beregnet energibeov og målt energibruk. Gode energivaner bidrar til at energibeovet reduseres. Energibeovet kan også bli lavere enn normalt dersom: deler av bygningen ikke er i bruk, færre personer enn det som regnes som normalt bruker bygningen, eller den ikke brukes ele året. Gode energivaner Ved å følge enkle tips kan du redusere bygningens energibeov, men dette vil ikke påvirke bygningens energimerke. Energimerket kan kun endres gjennom fysiske endringer på bygningen. Eksperten ar ikke angitt tips til brukervaner Mulige forbedringer for bygningens energistandard Ut fra opplysningene som er oppgitt om bygningen, og beste skjønn fra den som ar utført energimerkingen, anbefales følgende energieffektiviserende tiltak. Dette er tiltak som kan gi bygningen et bedre energimerke. Noen av tiltakene kan i tillegg være svært lønnsomme. Tiltakene bør spesielt vurderes ved modernisering av bygningen eller utskifting av teknisk utstyr. Tiltaksliste: Se vedlegg 1 til energiattesten Det tas forbeold om at tiltakene er foreslått ut fra de opplysninger som er gitt om bygningen. Fagfolk bør derfor kontaktes for å vurdere tiltakene nærmere. Eventuell gjennomføring av tiltak må skje i samsvar med gjeldende lovverk, og det må tas ensyn til krav til godt inneklima og forebygging av fuktskader og andre byggskader. For ytterligere råd og veiledning om effektiv energibruk, vennligst se eller ring Enova svarer på tlf naring.enova.no

30 Bygningsdata som er grunnlag for energimerket Der opplysninger ikke er oppgitt, brukes typiske stan- dardverdier for den aktuelle bygningstypen. For mer informasjon om beregninger, se Energimerket og andre data i denne attesten er beregnet ut fra opplysninger som er gitt av bygningseier da attesten ble registrert. Nedenfor er en oversikt over oppgitte opplysninger, som bygningseier er ansvarlig for. Bygningskategori: SKOLEBYGG Bygningstype: UNDERVISNINGSLOKALER Byggeår: 1983 BRA: 1521,0 Programvare: Denne attesten er utstedt basert på opplasting av beregninger utført med programmet SIMIEN For oversikt over bygnings-/beregnings-data, se vedlegg 2 Oppgitte opplysninger om bygningen kan finnes ved å gå inn på og logge inn via MinID/Altinn. Dette forutsetter at du er registrert som eier av denne bygningen i matrikkelen, eller ar fått delegert tillatelse til å gå inn på energiattesten. For å se detaljer må du velge "Gjenbruk" av aktuell attest under Offisielle energiattester i skjermbildet "Adresse". Bygningseier er ansvarlig for at det blir brukt riktige opplysninger. Eventuelle gale opplysninger må derfor tas opp med selger eller utleier da dette kan a betydning for prisfastsettelsen. Eier kan når som elst lage en ny energiattest.

31 Om energimerkeordningen Norges vassdrags- og energidirektorat er ansvarlig for attesten, energimerkeordningen eller gjennomføring energimerkeordningen. Energimerket beregnes av energieffektivisering og tilskuddsordninger kan på grunnlag av oppgitte opplysninger om bygningen. rettes til Enova svarer på tlf , eller For informasjon som ikke er oppgitt, brukes typiske standardverdier for den aktuelle bygningstypen fra tidsperioden den ble bygd i. Beregningsmetodene Plikten til energimerking er beskrevet i for energikarakteren baserer seg på NS 3031 energimerkeforskriften, vedtatt desember ( og sist endret i januar NVE samarbeider med Enova om rådgivning knyttet til energimerkeordningen. Spørsmål om energi- Nærmere opplysninger om energimerkeordningen kan du finne på

32 Tiltaksliste: Vedlegg til energiattesten Attesten gjelder for følgende eiendom (Vedlegg 1) Adresse: Bjørndalskogen 37 Gnr: 122 Postnr/Sted: 5170 Bjørndalstræ Bnr: 12 Dato: :05:00 Seksjonsnr: Hovedbygg Energimerkenummer: A Festenr: Bygnnr: Ansvarlig for energiattesten: Bergen Kommune Energimerking er utført av: SWECO Norge AS v/ Flerbruker Tiltak på elektriske anlegg Tiltak 1: Automatikk for styring av lys Det anbefales å installere utstyr/automatikk for regulering av lysbruken slik at driftstiden for lysanlegget kan reduseres. Det kan eksempelvis være tilstedeværelsesføler (IR-sensor), tilknytning til et ur, tilknytning til en tidsbryter som slår av lyset etter en gitt tid, eller kombinasjoner av disse. Reduksjonen i driftstiden kan variere mye, men ligger i snitt for et standard kontorbygg på i størrelsesorden 6 timer/døgn. Utvendig belysning kan eksempelvis tilkobles en skumringsbryter. Driftstiden reduseres med dette i gjennomsnitt til 10 timer pr. døgn.

33 Bygningsdata: Vedlegg til energiattesten Attesten gjelder for følgende eiendom (Vedlegg 2) Adresse: Bjørndalskogen 37 Gnr: 122 Postnr/Sted: 5170 Bjørndalstræ Bnr: 12 Dato: :05:00 Seksjonsnr: Hovedbygg Energimerkenummer: A Festenr: Bygnnr: Ansvarlig for energiattesten: Bergen Kommune Energimerking er utført av: SWECO Norge AS v/ Flerbruker Enet Inngangsverdi Dato for måling av lekkasjetall (en forutsetning for å kunne få karakter A) Eventuell varmekilde for varmepumpe og fordeling Henvisning til dokumentasjon for inndata eller begrunnelse for avvik fra normative tillegg til NS 3031 eller andre forold vedr. beregningene. Bygningskategori SKOLEBYGG Bygningskategori-Id (NVE-Id) 5 Bygningstype UNDERVISNINGSLOKALER Byggeår 1983 Areal yttervegger 619 m² Areal tak 1502 m² Areal gulv 1386 m² Areal vinduer, dører og glassfelt 287 m² Oppvarmet BRA 1521 m² Totalt BRA 1521 m² Oppvarmet luftvolum 3800 m³ U-verdi for yttervegger 0,55 W/(m² K) U-verdi for tak 0,42 W/(m² K) U-verdi for gulv 0,18 W/(m² K) U-verdi for vinduer, dører og glassfelt 2,49 W/(m² K) Arealandel for vinduer, dører og glassfelt 18,9 % Normalisert kuldebroverdi 0,05 W/(m² K) Normalisert varmekapasitet 72,6 W/(m² K) Lekkasjetall 5,00 1/ Temperaturvirkningsgrad for varmegjenvinner 78 % Estimert årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad for varmegjenvinner pga. 78 % frostsikring Spesifikk vifteeffekt (SFP) relatert til luftmengder i driftstiden 4,00 kw/(m³/s) Spesifikk vifteeffekt (SFP) relatert til luftmengder utenfor driftstiden 0,35 kw/(m³/s) Gjennomsnittlig spesifikk ventilasjonsluftmengde i driftstiden 16,0 m³/(m² ) Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for oppvarmingssystemet 98 % Installert effekt for romoppvarming og ventilasjonsvarme (varmebatteri) 80 W/m² Settpunkt-temperatur for oppvarming i driftstiden 21,0 C Årsgjennomsnittlig kjølefaktor for kjølesystemet 250 %

34 Bygningsdata: Vedlegg til energiattesten Settpunkt-temperatur for kjøling 22,0 C Installert effekt for romkjøling og ventilasjonskjøling 0 W/m² Spesifikk pumpeeffekt oppvarming (SPP) 0,00 kw/(l/s) Driftstider, antall timer i døgn med drift Driftstid ventilasjon Driftstid oppvarming Driftstid kjøling Driftstid lys Driftstid utstyr Driftstid varmtvann Driftstid personer Spesifikt effektbeov for belysning i driftstiden 10,00 W/m² Spesifikt varmetilskudd fra belysning i driftstiden 10,00 W/m² Spesifikt effektbeov for utstyr i driftstiden 6,00 W/m² Spesifikt varmetilskudd fra utstyr i driftstiden 6,00 W/m² Spesifikt effektbeov for varmtvann i driftstiden 4,50 W/m² Spesifikt varmetilskudd fra varmtvann i driftstiden 0,00 W/m² Spesifikt varmetilskudd fra personer i driftstiden 12,00 W/m² Total solfaktor for vindu og solskjerming (Ø/S/V/N) 0,73 Gjennomsnittlig karmfaktor 0,18 Solskjermingsfaktor pga. orisont, nærliggende bygninger, vegetasjon og 0,91 eventuelle bygningsutspring Oppvarmingssystem(er) Direkte elektrisk; Varmefordelingssystem Punktoppvarming; Manuell eller automatisk solskjerming MANUELL Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert elektrisitet Andel av netto energibeov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som 1,00 dekkes av elektrisk varmesystem (er) Andel av netto energibeov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som 0,00 dekkes av varmepumpe Andel av netto energibeov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som 0,00 dekkes av solfangeranlegg Andel av netto energibeov for oppvarming av tappevann som dekkes av 1,00 elektrisk varmsystem(er) Andel av netto energibeov for oppvarming av tappevann som dekkes av 0,00 elektrisk varmepumpe Andel av netto energibeov for oppvarming av tappevann som dekkes av 0,00 solfangeranlegg Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for elektrisk varmesystem 0,98 Årsgjennomsnittlig effektfaktor for varmepumpeanlegg 2,10 Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for termisk solfangeranlegg (termisk) 9,00 Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert olje

35 Bygningsdata: Vedlegg til energiattesten Andel av netto energibeov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som 0,00 dekkes av et oljebasert varmesystem Andel av netto energibeov for oppvarming av tappevann som dekkes av et 0,00 oljebasert varmesystem Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for det oljebaserte varmesystem. 0,80 Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert gass Andel av netto energibeov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som 0,000 dekkes av et gassbasert varmesystem Andel av netto energibeov for oppvarming av tappevann som dekkes av et 0,00 gassbasert varmesystem Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for det gassbaserte varmesystemet. 0,85 Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert fjernvarme Andel av netto energibeov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som dekkes av fjernvarmebasert varmesystem Andel av netto energibeov for oppvarming av tappevann som dekkes av dekkes av et fjernvarmebasert varmesystem Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for det fjernvarmebaserte varmesystemet. Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert biobrensel Andel av netto energibeov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som dekkes av biobrenselbasert varmesystem Andel av netto energibeov for oppvarming av tappevann som dekkes av dekkes av et biobrenselbasert varmesystem Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for det biobrenselbasert varmesystemet. Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert annen energivare Andel av netto energibeov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som dekkes av varmesystem basert på andre energivarer Andel av netto energibeov for oppvarming av tappevann som dekkes av dekkes av et varmesystem basert på andre energivarer Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for varmesystem for andre energibærere 0,000 0,00 0,90 0,00 0,00 0,77 0,00 0,00 0,98 Klimastasjon / kilde Bergen (MeteoNorm) Dato for beregning Beregningsprogram Navn programvare SIMIEN Versjon 5,018 Produsent / leverandør ProgramByggerne Beskrivelse: Månedsberegning / timesberegning / dynamisk Dynamisk timesberegning Energirådgiver Firma Navn person SWECO Norge AS Flerbruker

36 Bygningsdata: Vedlegg til energiattesten Beregningsresultater som er input til attestgenerator i EMS Beregnet levert energi ved normalisert klima Beregnet spesifikk levert energi ved normalisert klima Beregnet levert energi til oppvarming og varmtvann ved normalisert klima Beregnet spesifikk levert energi ved lokalt klima Beregnet levert energi ved lokalt klima Målt energibruk (levert energi) pr. år, gjennomsnitt for siste tre år. Elektrisitet Olje Gass Fjernvarme Biobrensel Annen energivare Totalt kw/år 241,0 kw/(m² år) kw/år 214,1 kw/(m² år) kw/år kw/år 0 liter/år 0,0 Sm³/år 0 kw/år 0 kg/år 0 kw/år 0 kw/år Beregnet levert energi ved normalklima Elektrisitet Olje Gass Fjernvarme Biobrensel Annen energivare Totalt kw/år 0 kw/år 0 kw/år 0 kw/år 0 kw/år 0 kw/år kw/år Sum andel elektrisitet, olje og gass 100 %

37 Bjørndalskogen skole- 07 byggetrinn 3 Dato Dato for for energimerking: Energimerket angir bygningens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter, se figuren. Energimerket symboliseres med et us, vor fargen viser oppvarmingskarakter, og bokstaven viser energikarakter. Målt energibruk: kw Målt energiforbruk er gjennomsnittet av siste tre år. Bygget ar kun elektrisk oppvarming. Energikarakteren angir vor effektiv bygningen er, inkludert oppvarmingsanlegget. Beregningene er gjort ut fra normal bruk i Oslo-klima. Det er bygningens energimessige standard, og ikke bruken, som bestemmer karakteren. A betyr at bygningen er energieffektiv, mens G betyr at den er lite effektiv. Adresse Bjørndalskogen Postnr Gnr. 122 Bnr. 12 Bygg nr byggetrinn 3 Eier Bergen kommune Attestert SWECO Norge AS Merke nr. A Energiattesten er bekreftet og offisiell Oppvarmingskarakteren forteller vor stor andel av oppvarmingsbeovet som dekkes av el, olje eller gass. Grønn farge betyr lav andel el, olje eller gass, mens rød farge betyr øy andel. Oppvarmingskarakteren skal stimulere til økt bruk av fornybare varmekilder, som varmepumper, sol, bio eller fjernvarme.

38 Adresse Bjørndalskogen 37 Postnr 5170 Sted Bjørndalstræ Leiligetsnr. Gnr. 122 Bnr. 12 Seksjonsnr. 07 trinn 3 Festenr. Bygn. nr. Bolignr. Merkenr. A Dato Eier Innmeldt av Bergen kommune SWECO Norge AS v/ Flerbruker Energiattesten er bekreftet og offisiell. Bygningens identitet og eierforold er ikke bekreftet fra Matrikkelen Energimerket angir bygningens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter, se figuren. Energimerket symboliseres med et us, vor fargen viser oppvarmingskarakter, og bokstaven viser energikarakter. Energikarakteren angir vor energieffektiv bygningen er, inkludert oppvarmingsanlegget. Energikarakteren er beregnet ut fra den typiske energibruken for bygningstypen. Beregningene er gjort ut fra normal bruk ved et gjennomsnittlig klima. Det er bygningens energimessige standard og ikke bruken som bestemmer energikarakteren. A betyr at bygningen er energieffektiv, mens G betyr at bygningen er lite energieffektiv. En bygning bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2010 vil normalt få C. Oppvarmingskarakteren forteller vor stor andel av oppvarmingsbeovet (romoppvarming og varmtvann) som dekkes av elektrisitet, olje eller gass. Grønn farge betyr lav andel el, olje og gass, mens rød farge betyr øy andel el, olje og gass. Oppvarmingskarakteren skal stimulere til økt bruk av varmepumper, solenergi, biobrensel og fjernvarme. Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk Målt energibruk er gjennomsnittet av vor mye energi bygningen ar brukt de siste tre årene. Det er oppgitt at det i gjennomsnitt er brukt: kw elektrisitet 0 kw fjernvarme 0 liter olje/parafin 0 Sm³ gass 0 kg bio (pellets/alm/flis) 0 kw annen energivare

39 Hvordan bygningen benyttes ar betydning for energibeovet Energibeovet påvirkes av vordan man benytter bygningen, og kan forklare avvik mellom beregnet energibeov og målt energibruk. Gode energivaner bidrar til at energibeovet reduseres. Energibeovet kan også bli lavere enn normalt dersom: deler av bygningen ikke er i bruk, færre personer enn det som regnes som normalt bruker bygningen, eller den ikke brukes ele året. Gode energivaner Ved å følge enkle tips kan du redusere bygningens energibeov, men dette vil ikke påvirke bygningens energimerke. Energimerket kan kun endres gjennom fysiske endringer på bygningen. Eksperten ar ikke angitt tips til brukervaner Mulige forbedringer for bygningens energistandard Ut fra opplysningene som er oppgitt om bygningen, og beste skjønn fra den som ar utført energimerkingen, anbefales følgende energieffektiviserende tiltak. Dette er tiltak som kan gi bygningen et bedre energimerke. Noen av tiltakene kan i tillegg være svært lønnsomme. Tiltakene bør spesielt vurderes ved modernisering av bygningen eller utskifting av teknisk utstyr. Tiltaksliste: Se vedlegg 1 til energiattesten Det tas forbeold om at tiltakene er foreslått ut fra de opplysninger som er gitt om bygningen. Fagfolk bør derfor kontaktes for å vurdere tiltakene nærmere. Eventuell gjennomføring av tiltak må skje i samsvar med gjeldende lovverk, og det må tas ensyn til krav til godt inneklima og forebygging av fuktskader og andre byggskader. For ytterligere råd og veiledning om effektiv energibruk, vennligst se eller ring Enova svarer på tlf naring.enova.no

40 Bygningsdata som er grunnlag for energimerket Der opplysninger ikke er oppgitt, brukes typiske stan- dardverdier for den aktuelle bygningstypen. For mer informasjon om beregninger, se Energimerket og andre data i denne attesten er beregnet ut fra opplysninger som er gitt av bygningseier da attesten ble registrert. Nedenfor er en oversikt over oppgitte opplysninger, som bygningseier er ansvarlig for. Bygningskategori: SKOLEBYGG Bygningstype: UNDERVISNINGSLOKALER Byggeår: 2003 BRA: 1357,0 Programvare: Denne attesten er utstedt basert på opplasting av beregninger utført med programmet SIMIEN For oversikt over bygnings-/beregnings-data, se vedlegg 2 Oppgitte opplysninger om bygningen kan finnes ved å gå inn på og logge inn via MinID/Altinn. Dette forutsetter at du er registrert som eier av denne bygningen i matrikkelen, eller ar fått delegert tillatelse til å gå inn på energiattesten. For å se detaljer må du velge "Gjenbruk" av aktuell attest under Offisielle energiattester i skjermbildet "Adresse". Bygningseier er ansvarlig for at det blir brukt riktige opplysninger. Eventuelle gale opplysninger må derfor tas opp med selger eller utleier da dette kan a betydning for prisfastsettelsen. Eier kan når som elst lage en ny energiattest.

41 Om energimerkeordningen Norges vassdrags- og energidirektorat er ansvarlig for attesten, energimerkeordningen eller gjennomføring energimerkeordningen. Energimerket beregnes av energieffektivisering og tilskuddsordninger kan på grunnlag av oppgitte opplysninger om bygningen. rettes til Enova svarer på tlf , eller For informasjon som ikke er oppgitt, brukes typiske standardverdier for den aktuelle bygningstypen fra tidsperioden den ble bygd i. Beregningsmetodene Plikten til energimerking er beskrevet i for energikarakteren baserer seg på NS 3031 energimerkeforskriften, vedtatt desember ( og sist endret i januar NVE samarbeider med Enova om rådgivning knyttet til energimerkeordningen. Spørsmål om energi- Nærmere opplysninger om energimerkeordningen kan du finne på

42 Tiltaksliste: Vedlegg til energiattesten Attesten gjelder for følgende eiendom (Vedlegg 1) Adresse: Bjørndalskogen 37 Gnr: 122 Postnr/Sted: 5170 Bjørndalstræ Bnr: 12 Dato: :11:28 Seksjonsnr: 07 trinn 3 Energimerkenummer: A Festenr: Bygnnr: Ansvarlig for energiattesten: Bergen kommune Energimerking er utført av: SWECO Norge AS v/ Flerbruker Tiltak på elektriske anlegg Tiltak 1: Automatikk for styring av lys Det anbefales å installere utstyr/automatikk for regulering av lysbruken slik at driftstiden for lysanlegget kan reduseres. Det kan eksempelvis være tilstedeværelsesføler (IR-sensor), tilknytning til et ur, tilknytning til en tidsbryter som slår av lyset etter en gitt tid, eller kombinasjoner av disse. Reduksjonen i driftstiden kan variere mye, men ligger i snitt for et standard kontorbygg på i størrelsesorden 6 timer/døgn. Utvendig belysning kan eksempelvis tilkobles en skumringsbryter. Driftstiden reduseres med dette i gjennomsnitt til 10 timer pr. døgn.

43 Bygningsdata: Vedlegg til energiattesten Attesten gjelder for følgende eiendom (Vedlegg 2) Adresse: Bjørndalskogen 37 Gnr: 122 Postnr/Sted: 5170 Bjørndalstræ Bnr: 12 Dato: :11:28 Seksjonsnr: 07 trinn 3 Energimerkenummer: A Festenr: Bygnnr: Ansvarlig for energiattesten: Bergen kommune Energimerking er utført av: SWECO Norge AS v/ Flerbruker Enet Inngangsverdi Dato for måling av lekkasjetall (en forutsetning for å kunne få karakter A) Eventuell varmekilde for varmepumpe og fordeling Henvisning til dokumentasjon for inndata eller begrunnelse for avvik fra normative tillegg til NS 3031 eller andre forold vedr. beregningene. Bygningskategori SKOLEBYGG Bygningskategori-Id (NVE-Id) 5 Bygningstype UNDERVISNINGSLOKALER Byggeår 2003 Areal yttervegger 826 m² Areal tak 794 m² Areal gulv 785 m² Areal vinduer, dører og glassfelt 160 m² Oppvarmet BRA 1357 m² Totalt BRA 1357 m² Oppvarmet luftvolum 5428 m³ U-verdi for yttervegger 0,22 W/(m² K) U-verdi for tak 0,15 W/(m² K) U-verdi for gulv 0,10 W/(m² K) U-verdi for vinduer, dører og glassfelt 2,40 W/(m² K) Arealandel for vinduer, dører og glassfelt 11,8 % Normalisert kuldebroverdi 0,05 W/(m² K) Normalisert varmekapasitet 50,5 W/(m² K) Lekkasjetall 1,50 1/ Temperaturvirkningsgrad for varmegjenvinner 78 % Estimert årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad for varmegjenvinner pga. 78 % frostsikring Spesifikk vifteeffekt (SFP) relatert til luftmengder i driftstiden 3,00 kw/(m³/s) Spesifikk vifteeffekt (SFP) relatert til luftmengder utenfor driftstiden 0,26 kw/(m³/s) Gjennomsnittlig spesifikk ventilasjonsluftmengde i driftstiden 16,0 m³/(m² ) Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for oppvarmingssystemet 90 % Installert effekt for romoppvarming og ventilasjonsvarme (varmebatteri) 80 W/m² Settpunkt-temperatur for oppvarming i driftstiden 21,0 C Årsgjennomsnittlig kjølefaktor for kjølesystemet 250 %

44 Bygningsdata: Vedlegg til energiattesten Settpunkt-temperatur for kjøling 22,0 C Installert effekt for romkjøling og ventilasjonskjøling 0 W/m² Spesifikk pumpeeffekt oppvarming (SPP) 0,00 kw/(l/s) Driftstider, antall timer i døgn med drift Driftstid ventilasjon Driftstid oppvarming Driftstid kjøling Driftstid lys Driftstid utstyr Driftstid varmtvann Driftstid personer Spesifikt effektbeov for belysning i driftstiden 10,00 W/m² Spesifikt varmetilskudd fra belysning i driftstiden 10,00 W/m² Spesifikt effektbeov for utstyr i driftstiden 6,00 W/m² Spesifikt varmetilskudd fra utstyr i driftstiden 6,00 W/m² Spesifikt effektbeov for varmtvann i driftstiden 4,50 W/m² Spesifikt varmetilskudd fra varmtvann i driftstiden 0,00 W/m² Spesifikt varmetilskudd fra personer i driftstiden 12,00 W/m² Total solfaktor for vindu og solskjerming (Ø/S/V/N) 0,59 Gjennomsnittlig karmfaktor 0,18 Solskjermingsfaktor pga. orisont, nærliggende bygninger, vegetasjon og 0,91 eventuelle bygningsutspring Oppvarmingssystem(er) Direkte elektrisk; Varmefordelingssystem Punktoppvarming; Manuell eller automatisk solskjerming MANUELL Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert elektrisitet Andel av netto energibeov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som 1,00 dekkes av elektrisk varmesystem (er) Andel av netto energibeov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som 0,00 dekkes av varmepumpe Andel av netto energibeov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som 0,00 dekkes av solfangeranlegg Andel av netto energibeov for oppvarming av tappevann som dekkes av 1,00 elektrisk varmsystem(er) Andel av netto energibeov for oppvarming av tappevann som dekkes av 0,00 elektrisk varmepumpe Andel av netto energibeov for oppvarming av tappevann som dekkes av 0,00 solfangeranlegg Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for elektrisk varmesystem 0,90 Årsgjennomsnittlig effektfaktor for varmepumpeanlegg 2,10 Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for termisk solfangeranlegg (termisk) 9,00 Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert olje

45 Bygningsdata: Vedlegg til energiattesten Andel av netto energibeov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som 0,00 dekkes av et oljebasert varmesystem Andel av netto energibeov for oppvarming av tappevann som dekkes av et 0,00 oljebasert varmesystem Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for det oljebaserte varmesystem. 0,80 Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert gass Andel av netto energibeov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som 0,000 dekkes av et gassbasert varmesystem Andel av netto energibeov for oppvarming av tappevann som dekkes av et 0,00 gassbasert varmesystem Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for det gassbaserte varmesystemet. 0,85 Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert fjernvarme Andel av netto energibeov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som dekkes av fjernvarmebasert varmesystem Andel av netto energibeov for oppvarming av tappevann som dekkes av dekkes av et fjernvarmebasert varmesystem Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for det fjernvarmebaserte varmesystemet. Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert biobrensel Andel av netto energibeov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som dekkes av biobrenselbasert varmesystem Andel av netto energibeov for oppvarming av tappevann som dekkes av dekkes av et biobrenselbasert varmesystem Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for det biobrenselbasert varmesystemet. Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert annen energivare Andel av netto energibeov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som dekkes av varmesystem basert på andre energivarer Andel av netto energibeov for oppvarming av tappevann som dekkes av dekkes av et varmesystem basert på andre energivarer Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for varmesystem for andre energibærere 0,000 0,00 0,90 0,00 0,00 0,77 0,00 0,00 0,98 Klimastasjon / kilde Bergen (MeteoNorm) Dato for beregning Beregningsprogram Navn programvare SIMIEN Versjon 5,018 Produsent / leverandør ProgramByggerne Beskrivelse: Månedsberegning / timesberegning / dynamisk Dynamisk timesberegning Energirådgiver Firma Navn person SWECO Norge AS Flerbruker

46 Bygningsdata: Vedlegg til energiattesten Beregningsresultater som er input til attestgenerator i EMS Beregnet levert energi ved normalisert klima Beregnet spesifikk levert energi ved normalisert klima Beregnet levert energi til oppvarming og varmtvann ved normalisert klima Beregnet spesifikk levert energi ved lokalt klima Beregnet levert energi ved lokalt klima Målt energibruk (levert energi) pr. år, gjennomsnitt for siste tre år. Elektrisitet Olje Gass Fjernvarme Biobrensel Annen energivare Totalt kw/år 156,0 kw/(m² år) kw/år 138,1 kw/(m² år) kw/år kw/år 0 liter/år 0,0 Sm³/år 0 kw/år 0 kg/år 0 kw/år 0 kw/år Beregnet levert energi ved normalklima Elektrisitet Olje Gass Fjernvarme Biobrensel Annen energivare Totalt kw/år 0 kw/år 0 kw/år 0 kw/år 0 kw/år 0 kw/år kw/år Sum andel elektrisitet, olje og gass 100 %

47 6. Energivurdering av tekniske anlegg

48 Caver Ion ENERGIVURDERING AV TEKNISKE ANLEGG It 14 i "Forskrift om energimerking av bygninger og energivurderinger av tekniske anlegg" Innold 1. Anlegg og systeminformasjon 2. Prioritert liste over anbefalte forbedringspunkt, med ensyn på videre mål for energibesparelse 3. Servicerapport og oppsummering av anleggets tilstand (pr. system) 4. Lister over dokumentasjon for anlegget (pr. anlegg) 1 Anleggs- og systeminformasjon Anleggsinformasjon: Bjømdalskogen skole Anleggseier: Bergen Kommune Gateadresse: Bjømdalsskogen 37 Gateadresse: Rådusgaten 10 Postnr.: 5170 Postnr.: 5014 Poststed: Bjømdalstræ Poststed: Bergen Kommune: Bergen Kontaktperson: Matrikkeldata (Gnr/B.nr/Snr): 122/12 Org.nummer: Brutto oppvarmet areal (m2): Telefonnr.: Graddagstall 3462 E-post: 5)VSt emm. formasron: System nr.: Installasjonsår Systemet betjener Type lokale Byggeår Arealtm'l Volumtm'l BVQQ1 Climaster York Klasserom Skolebygg 1050 m Bvaa 2 Novenco Zea Klasserom Skolebygg 820m Bygg 3 Klasserom Skolebygg 1480 m2 Gymbygg Flexit L20 Gymsal Idrettsbygg 350 m2 2. Prioritert liste over anbefalte forbedringspunkt, med ensyn på videre mål for energibesparelse Tiltak Besparelse pr år (kw) -,.- "._ Fritekst som bearbeides av Energirådgiver på bakgrunn - av de tiltak som er nevnt,- under vert system - Dato: IUlførtav: IAnSvartig: «Skjema er isamsvar med krav ienergimerkeforskriften for Energivurdering»

49 SE A32 Servicerapport Ventilasjon Versjon 005 Caver ion Servicerapport Ventilasjon EV Kunde: Sweco Norge AS (Bjørndalskogen skole) Fabrikat eli master york ZeN 18/12R Anlegg nr: Bygg 1 OUT -10 Type rapport Energivurdering Ani. adr.: Bjørndalskogen 37, 5170 Bjørndalstræ Arsmiddel 7,8 Serie nr / L1-L2: I 229 IL 1-L3: 229 IL2-L3: Driftsspenning fase - fase / fase-jord. 229 IL1-N: 133 L2-N: I 133 Bedømmelse: N = Normall IS - Slitasje/oppsyn kreves R = Reparasjon lj = Er justert U = Utbyttet ISm = Smurt Nr: Ventilasjonsanl. Type Status Nr: Automatikk Status Nr: Temperatur c 01 Luftinntak 02 Spjeld 03 Filter tilluft 04 Filter avtrekk 05 Varmegj. vinner 06 Varmebatteri F7 Roterende EI N N N N N N 10 CAVNAV eav Ti ll3-n: Luftinntak 11 Regulerings form T2 Før varmegjv. 12 EI. Tavle N T3 Etter varmegjv. 13 Lamper T4 Etter varmebatt. 14 Motorværn 15 Sikringer 07 Kjølebatteri 16 Rele kontaktor 08 Tilluftsvifte 07 Avtrekksvifte N N N N N T5 Etter kjølebatt. T6 T7 Tilluft Rom/avtrekk 17 Frostsikring T8 Avkast 18 Termostater N T9 Sett punkt 08 - Pressostater 19 Reg.sekvens T10 Rom temp I 133 5,4 20,0 21,0 20 Funk start/stopp 21 Urfunkjon N Målinger ved dette Besøk Luftmengder I trykkfall Q1.1 Målt tilluft drift Q1.2 Målt tilluft av/red. ast. pis Trykkfa" tilluft 95 Q2.1 Målt avtrekk drift Q2.2 Målt avtrekk av/red. ast. P3.2 Trykkfa" avtrekk 130 P1.1 Trykkfall filter tilluft PU Tykkfall nye filter tilluft P3.3 Trykkfa" avkast P2..1 Trykkfa" filter avtr. P2.2 Trykkfall nye filter avtr. P3.4 Trykkfa" inntak 120 Målinger varmebatteri. Trinn Merk. Effekt Li. A L2.A L3.A Type effekt Type/Brensel Trinn ,2 11,2 11,3 EI 4,4 el Trinn , ,9 EI 8,7 el Trinn ,7 43,2 43,5 EI 17,1 el Trinn ,8 77,1 77,1 EI 30,3 el Trinn 5 0,0 Trinn 6 0,0 Trinn 7 0,0 Trinn 8 0,0 Trinn 9 0,0 Trinn 10 0,0 Strømmålinger motorer Elektromotorer Mrk. Strøm Inst. Moto L1 L2 L3 ces e Turta" Effekt Tilluftsmotor i/i 26,3 0, ,00 Tilluftsmotor 1/2 0,00 Avtrekksmotor i/i 26,3 0, ,00 Avtrekksmotor 1/2 0,00 I Si ISFP Verdi (Sum P (kw) 1 V (m3/)) = I #DIV/O! I S2 Virkningsgrad varmegjenvinner 0,00% Virkningsgrad varmegjenvinner (avkast) 102,00% Driftstider ventilasjonsanlegg Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag På Av

50 Caver ion Servicerapport Ventilasjon EV Kunde: Sweco Norge AS (Bjørndalskogen skole) Fabrikat Climaster york ZCN18/12R Anlegg nr: Bygg 1 OUT -10 Type rapport Energivurdering AnI. adr.: Bjørndalskogen 37, 5170 Bjørndalstræ Arsmiddel 7,8 Serie nr / Graddagstall: I riftstid pr. uke: 70,5 Betjent areal (m2): I Spesifikk luftmengde i driftstid - m 3 /*m 2 Spesifikk luftmengde utenfor driftstid - m 3 /*m 2 Spes.vent oppvarming - kw/m 2 *år Spes. vent. energi - kw/m 2 *år Energibruk viftedrift - kw/år Spes. vifteenergi - kw/m 2 *år SFP-faktor i driftstiden #DIV/O! kw/m 3 /s SFP-faktor utenfor driftstiden #DIV/O! kw/m 3 /s Arsgjennomsnittlig 0% % Luftskifte (i/utenfor driftstid) - 1 Pkt Tilluftsmotor 55Hz Oppsummering og kommentarer tiltak Avtrekksmotor 52,9 Hz 01.1 Ingen gode målepunkter for luftmåling P3.3 Ingen gode målepunkter X Ulike drifttider. Flere driftsintevaller i døgnet Utført Dato: Utført av: Gjennomgått med kunde: Kundenavn: R. Will Sweco Norge AS

51 Caverion ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG It 14 i "Forskrift om energimerking av bygninger og energivurderinger av tekniske anlegg" 4. Liste over dokumentasjon for system: Forevist Ar for siste dok. Mangel/kommentar Spesifisert liste over tekniske installasjoner Nei Underlag fra forrige kontroll, inklusive kontrollskjema Energistatistikk, (angi fra når, vilke tekniske anlegg og målefrekvens) Finnes utstyr for energimåling/timetellere over år til vent.anlegg Oversikt over energirnålere, plassering, måleverdier, istoriske data vs. beregnede Tegninger som viser innen- og utendørs lokalisering av de tekniske anleggene Anleggsbeskrivelse Nei Nei Nei Nei Nei Nei Hovedluftmengder, tilluft og avtrekk Nei Områdedekning for vert system Innreguleringsprotokoll (med angivelse av referanse -og indeks- strenger og ventiler) Nei Nei Kalibreringsbevis/sertifikat Oversikt over driftstider Temperaturregulering, for måleinstrumenter type og prinsipp Nei Nei Nei Vedlikeoldsprotokoll for ventilasjonsanlegget, inklusive protokoll for filterskifte, rensing av varmegjenvinner og aggregat, samt skifte av reimer Overtakelses/måleprotokoll for strørntorbruk ved dimensjonerende forold og ved nominelle luftmengder, alternativt beregnet SFP for anlegget Nei Nei Måleprotokoll for tettetsprøving av kanalnettet og av aggregatet Nei Kommentarer/meldinger: Det foreligger ikke noe dokumentasjon for anleggene. Utfylt informasjon i ovedskjema er entet fra SD anlegg og ved målinger. Dokumentasjon vent Side 1

52 SE A32 Servicerapport Ventilasjon Versjon 005 Caver ion Servicerapport Ventilasjon EV Kunde: Sweco Norge AS (Bjørndalskogen skole) Fabrikat Noveco Zcq 16/8 Anlegg nr: 3601 Bygg 2 OUT -10 Type rapport Energivurdering Ani. adr. : Bjørndalskogen 37, 5170 Bjørndalstræ Arsmiddel 7,8 Serie nr L1-L2: I 228 IL 1-L3: 228 IL2-L3: Oriftsspenning fase - fase / fase-jord. 228 IL1-N: 131 L2-N: I 131 IL3-N: J 131 Bedømmelse: N = Normall IS - Slitasje/oppsyn kreves R - Reparasjon IJ - Er justert U = Utbyttet ISm - Smurt Nr: Venti lasjonsanl. Type Status Nr: Automatikk Status Nr: Temperatur C 01 Luftinntak 02 Spjeld 03 Filter tilluft 04 Filter avtrekk OS Varmegj. vinner EU7 EU7 N N N N N 10 CAVNAV 11 Regulerings form 12 EI. Tavle CAV Konsttil N Ti T2 T3 Luftinntak Før varmegjv. Etter varmegjv. 13 Lamper T4 Etter varmebatt. 14 Motorværn 06 Varmebatteri EL N 15 Sikringer 07 Kjølebatteri 16 Rele kontaktor 08 Tilluftsvifte 07 Avtrekksvifte N N N N N TS T6 T7 Etter kjølebatt. Tilluft Rom/avtrekk 17 Frostsikring T8 Avkast 18 Termostater N T9 Sett punkt 08 Pressostater 19 Reg.sekvens TiD Rom temp 6,0 6,0 12,0 20,0 21,0 16,0 20 Funk start/stopp 21 Urfunkjon N Målinger ved dette Besøk Luftmengder I trykkfall Q1.1 Målt tilluft drift Q1.2 Målt tilluft av/red. ast. P3~1 Trykkfall tilluft 220 Q2.1 Målt avtrekk drift Q2.2 Målt avtrekk av/red. ast. P3.2 Trykkfall avtrekk 200 P1.1 Trykkfall filter tilluft P1.2 Tykkfall nye filter tilluft P3.'3 Trykkfall avkast 50 P2.1 Trykkfall filter avtr. P2.2 Trykkfall nye filter avtr. P3.4 Trykkfall inntak 80 Målinger varmebatteri. Trinn Merk. Effekt Li. A L2.A L3.A Type effekt Type/Brensel Trinn 1 6,3 6,3 6,3 6,3 EI 2,5 EI Trinn 2 6,3 6,2 6,3 6,3 EI 2,5 EI Trinn 3 12,8 13,7 13,3 13,6 EI 5,3 EI Trinn 4 12, ,6 13,7 EI 5,4 EI Trinn S 25,5 27,7 27,7 27,5 EI 10,8 EI Trinn , EI 20,5 EI Trinn 7 0,0 Trinn 8 0,0 Trinn 9 0,0 Trinn 10 0,0 Strømmålinger motorer Elektromotorer Mrk. Strøm Inst. Moto Li L2 L3 Cost Turtall Effekt Tilluftsmotor 1/ ,0 20,6 20,5 0, ,02 Tilluftsmotor 1/2 0,00 Avtrekksmotor i/i ,6 13,8 13,6 0, ,64 Avtrekksmotor 1/2 0,00 I Si ISFP Verdi (Sum P (kw) / V (m3/)) = I 2,8 l S2 Virkningsgrad varmegjenvinner 40,00 % Virkningsgrad varmegjenvinner (avkast) 35,33 % Driftstider ventilasjonsanlegg Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag På Av

53 Caver Ion Servicerapport Ventilasjon EV Kunde: Sweco Norge AS (Bjørndalskogen skole) Fabrikat Noveco Zcq 16/8 Anlegg nr: Bygg 2 OUT -10 Type rapport Energivurdering AnI. adr. : Bjørndalskogen 37, 5170 Bjørndalstræ Arsmiddel 7,8 Serie nr Graddagstall: I riftstid pr. uke: 119 Betjent areal (m2): I 82 1 Spesifikk luftmengde i driftstid 18,0 m 3 /*m 2 Spesifikk luftmengde utenfor driftstid - m 3 /*m 2 Spes.vent oppvarming 370,3 kw/m 2 *år Spes. vent. energi 458,3 kw/m 2 *år Energibruk viftedrift kw/år Spes. vifteenergi 88,0 kw/m 2 *år SFP-faktor i driftstiden 2,8 kw/m 3 /s SFP-faktor utenfor driftstiden #DIV/O! kw/m 3 /s Arsgjennomsnittlig 40% % Luftskifte (i/utenfor driftstid) 1 Pkt Oppsummering og kommentarer tiltak Utført Dato: Utført av: Gjennomgått med kunde: Kundenavn: R. Will Sweco Norge AS

54 Caverlon ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG It 14 i "Forskrift om energimerking av bygninger og energivurderinger av tekniske anlegg" 4. Liste over dokumentasjon for system: Forevist Ar for siste dok. Mangel/kommentar Spesifisert liste over tekniske installasjoner Nei Underlag fra forrige kontroll. inklusive kontrollskjema Nei Energistatistikk. (angi fra når. vilke tekniske anlegg og målefrekvens) Nei Finnes utstyr for energimåling/timetellere over år til vent.anlegg Nei Oversikt over energirnålere. plassering. måleverdier. istoriske data vs. beregnede Nei Tegninger som viser innen- og utendørs lokalisering av de tekniske anleggene Nei Anleggsbeskrivelse Nei Hovedluftmengder, tiiiuft og avtrekk Nei Områdedekning for vert system Nei Innreguleringsprotokoll (med angivelse av referanse -og indeks- strenger og ventiler) Nei Kalibreringsbevis/sertifikat for måleinstrumenter Nei Oversikt over driftstider Nei Temperaturregulering, type og prinsipp Nei Vedlikeoldsprotokoll for ventilasjonsanlegget, inklusive protokoll for filterskifte, rensing av varrnegjenvinner og Nei aggregat, samt skifte av reimer Overtakelses/måleprotokoll for stramtorbruk ved dimensjonerende forold og ved nominelle luftmengder, Nei alternativt beregnet SFP for anlegget Måleprotokoll for tettetsprøving av kanalnettet og av aggregatet Nei Kommentarer/meldinger: Det foreligger ingen dokumentasjon. Noe info er entet fra SD anlegg Dokumentasjon vent Sidel

55 SE A32 Servicerapport Ventilasjon Versjon 005 Caver ion Servicerapport Ventilasjon EV Kunde: Sweco Norge AS (Bjørndalskogen skole) Fabrikat Anlegg nr: 3601 Bygg 3 OUT -10 Type rapport Energivurdering Ani. adr.: Bjørndalskogen 37, 5170 Bjørndalstræ Arsmiddel 7,8 Serie nr L 1-L2: I 234 IL 1-L3: 234 IL2-L3: Oriftsspenning fase - fase / fase-jord. 233 IL1-N: 135 L2-N: I 135 IL3-N: I 135 Bedømmelse: N = Normall IS - Slitasje/oppsyn kreves R = Reparasjon IJ = Er justert U = Utbyttet ISm = Smurt Nr: Ventilasjonsanl. Type Status Nr: Automatikk Status Nr: Temperatur oe 01 Luftinntak 02 Spjeld 03 Filter tilluft 04 Filter avtrekk 05 Varmegj. vinner 06 Varmebatteri F7 ROTERENDE EL N N N N N N 10 CAVNAV CAV Ti Luftinntak 11 Regulerings form T2 Før varmegjv. 12 EI. Tavle N T3 Etter varmegjv. 13 Lamper T4 Etter varmebatt. 14 Motorværn T5 Etter kjølebatt. 15 Sikringer 07 Kjølebatteri 16 Rele kontaktor OB Tilluftsvifte 07 Avtrekksvifte N N N T6 T7 Tilluft Rom/avtrekk 1.7 Frostsikring TB Avkast N 18 Termostater N T9 Sett punkt OB Pressostater 19 Reg.sekvens T10 Rom temp 20 Funk start/stopp 21 Urfunkjon N 6,0 19,5 20,5 9,5 20,0 Målinger ved dette Besøk Luftmengder I trykkfall Q1.1 Målt tilluft drift Q1.2 Målt tilluft av/red. ast. P,;3.1 Trykkfall tilluft 80 Q2.1 Målt avtrekk drift Q2.2 Målt avtrekk av/red. ast. P3.2 Trykkfall avtrekk 150 P1.1 Trykkfall filter tilluft PU Tykkfall nye filter tilluft P3.3 Trykkfall avkast 60 P2.1 Trykkfall filter avtr. P2.2 Trykkfall nye filter avtr. P3.4 Trykkfall inntak 90 Målinger varmebatteri. Trinn Merk. Effekt Li. A L2.A L3.A Type effekt Type/Brensel Trinn 1 6,8 6,1 6,1 6,1 EI 2,5 EI Trinn 2 6,8 6,25 6,25 6,25 EI 2,5 EI Trinn 3 13,5 12,8 12,8 12,8 EI 5,1 EI Trinn 4 26,9 25,4 25,5 25,2 EI 10,2 EI Trinn 5 53,8 51,5 51,2 51,2 EI 20,6 EI Trinn 6 107, EI 41,8 EI Trinn 7 0,0 Trinn 8 0,0 Trinn 9 0,0 Trinn 10 0,0 Strømmålinger motorer Elektromotorer Mrk. Strøm Inst. Moto Li L2 L3 Cost Turtall Effekt Tilluftsmotor i/i 26,3 0, ,00 Tilluftsmotor 1/2 0,00 Avtrekksmotor i/i 26,3 0, ,00 Avtrekksmotor 1/2 0,00 I Si ISFP Verdi (Sum P (kw) / V (m3/)) = I 0,0 I S2 Virkningsgrad varmegjenvinner 0,00% Virkningsgrad varmegjenvinner (avkast) 55,66% Oriftstider ventilasjonsanlegg Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag På Av