Del 2 VEDLEGG i f.m. Arbeidstilsynspålegg

Transkript

1 Del 2 VEDLEGG i f.m. Arbeidstilsynspålegg Loddefjord Skole Elvetun 27 (Sett inn skråfoto-sørg for at bilde tilpasses ramme på best mulig måte. Dette dokument skal være på kun 1 side )

2 VEDLEGG INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Følgebrev fra Rådgiver 2. Plantegninger 3. Inneklimalogging CO 2 -temp-rf 4. Enkel Enøkvurdering 5. Andre målinger og dokumentasjon a) Brannrapport, Skansen, b) Rapport etter forskrift om miljørettet helsevern, c) Aktsomhetsrapport d) Statusrapport bassenganlegg, Asbestkartlegging v/ Walter Wedberg Kartlegging v/ bedriftshelsetjenesten Merknader fra høringsrunde 9. Kildehenvisninger

3 Vedlegg 1: Følgebrev fra Rådgiver

4

5 Vedlegg 2: Plantegninger

6

7

8

9

10

11

12

13

14

15

16

17 Vedlegg 3: Inneklimalogging CO 2 -temp-rf

18 INNEKLIMAMÅLING (CO2, relativ fuktighet og temperatur) (Fylles ut av bruker/lærer. Kommentarer føres på ark 3) Dag / dato : Onsdag / Bygg : Loddefjord skole Klasserom : Arbeidsrom lærere, rom 144 Antall undervisningstimer / elever / lærere føres i skjema under. Time Fra kl. Til kl. Antall elever + lærer(e) :30 15:30 Ca15voksnefra13:30til15: Har det vært dobbeltimer, og i tilfelle hvilke? : - Lufting: Har det vært luftet i friminuttene, og etter hvilken time? : Nei Antall vinduer brukt under lufting? : - Har det vært elever i klasserommet i friminuttene? : - Hvis JA, hvor mange elever? : - Oppholder elevene seg i korridorer i friminuttene? : - Hvis JA, hvor mange er det da vanligvis snakk om (ca)? : - Er døren inn til klasserommet låst i friminuttene? : - Er døren ut til korridor lukket i undervisningstiden? : - Underskrift (rektor/insp):

19 Sjekkliste før logging (fylles ut av måleansvarlig) Dag / dato : Onsdag / Bygg : Loddefjord skole Klasserom : Arbeidsrom lærere, rom 144 Ventilasjon: Balansert : Ja Kun avtrekk: Naturlig : Annet : Ventiler tilluft Antall åpne : Ventiler avtrekk Antall åpne : Spalteventiler vindu Antall åpne : Antall stengt: Antall stengt: Antall stengt: Spalteventiler bak ovn/radiator (like over panelovn) Antall åpne : Antall åpningsvinduer: Antall stengt: Driftstider ventilasjon under logging: Fra kl: til kl :. Hastighet ventilasjon under logging : Tilluft: % Avtrekk: % Varmeanlegg (antall punkt): Eswa : El ovner: Ja Radiatorer: Univenter : Demontert Annet: Er rommet tilknyttet SD- anlegg? : Ja Annet: Areal klasserom : 55 m 2 Volum klasserom : 150 m 3 Har rommet solavskjerming? : Persienner: Markiser:. Annet: Værforhold/ute-temp under logging: 0 C Denne logging er for gjennomgang: Før tiltak : Etter tiltak: MatsNæsquist AsplanViakAS Underskrift måleansvarlig Firma

20 Humidity %RH : : : :0 Loddefjord skole CO2 (1) Rom 144

21 775 CO2 level ppm : : : :0 Loddefjord skole CO2 (1) Rom 144

22 Temperature C : : : :0 Loddefjord CO2 skole (1) Rom 144

23 INNEKLIMAMÅLING (CO2, relativ fuktighet og temperatur) (Fylles ut av bruker/lærer. Kommentarer føres på ark 3) Dag / dato : Torsdag / Bygg : Klasserom : Rom 155 (3. trinn) Antall undervisningstimer / elever / lærere føres i skjema under. Time Fra kl. Til kl. Antall elever + lærer(e) 1. 08:30 09: :45 11: Har det vært dobbeltimer, og i tilfelle hvilke? : Nei Lufting: Har det vært luftet i friminuttene, og etter hvilken time? : 1. Antall vinduer brukt under lufting? : 2 Har det vært elever i klasserommet i friminuttene? : - Hvis JA, hvor mange elever? : - Oppholder elevene seg i korridorer i friminuttene? : - Hvis JA, hvor mange er det da vanligvis snakk om (ca)? : - Er døren inn til klasserommet låst i friminuttene? Er døren ut til korridor lukket i undervisningstiden? Underskrift (rektor/insp): : Ja : Ja

24 Sjekkliste før logging (fylles ut av måleansvarlig) Dag / dato : Torsdag / Bygg : Klasserom : Rom 155 (3. trinn) Ventilasjon: Balansert : Ja Kun avtrekk: Naturlig : Annet : Ventiler tilluft Antall åpne : Ventiler avtrekk Antall åpne : Spalteventiler vindu Antall åpne : Antall stengt: Antall stengt: Antall stengt: Spalteventiler bak ovn/radiator (like over panelovn) Antall åpne : Antall åpningsvinduer: Antall stengt: Driftstider ventilasjon under logging: Fra kl: til kl :. Hastighet ventilasjon under logging : Tilluft: % Avtrekk: % Varmeanlegg (antall punkt): Eswa : El ovner: Ja Radiatorer: Univenter : Demontert Annet: Er rommet tilknyttet SD- anlegg? : Ja Annet: Areal klasserom : 50 m 2 Volum klasserom : 200 m 3 Har rommet solavskjerming? : Persienner: X Markiser:. Annet: Værforhold/ute-temp under logging: 2 C Denne logging er for gjennomgang: Før tiltak : Etter tiltak: MatsNæsquist AsplanViakAS Underskrift måleansvarlig Firma

25 21.2 Humidity %RH : : : :00 Loddefjord skole CO2 (1) Rom 155

26 CO2 level ppm : : : :00 Loddefjord skole CO2 (1) Rom 155

27 Temperature C : : : :00 Loddefjord skole CO2 (1) Rom 155

28 INNEKLIMAMÅLING (CO2, relativ fuktighet og temperatur) (Fylles ut av bruker/lærer. Kommentarer føres på ark 3) Dag / dato : Onsdag / Bygg : Loddefjord skole Klasserom : 228 (5. trinn) Antall undervisningstimer / elever / lærere føres i skjema under. Time Fra kl. Til kl. Antall elever + lærer(e) :30 11: :00 11:30 Pause.1elev. 4 11:30 12: Har det vært dobbeltimer, og i tilfelle hvilke? : Lufting: Har det vært luftet i friminuttene, og etter hvilken time? : 2. og 3. Antall vinduer brukt under lufting? : 1 Har det vært elever i klasserommet i friminuttene? : Ja Hvis JA, hvor mange elever? : 1 Oppholder elevene seg i korridorer i friminuttene? Hvis JA, hvor mange er det da vanligvis snakk om (ca)? : Er døren inn til klasserommet låst i friminuttene? Er døren ut til korridor lukket i undervisningstiden? Underskrift (rektor/insp): : Nei : Nei : Ja

29 Sjekkliste før logging (fylles ut av måleansvarlig) Dag / dato : Onsdag / Bygg : Loddefjord skole Klasserom : 228 (5. trinn) Ventilasjon: Balansert : Ja Kun avtrekk: Naturlig : Annet : Ventiler tilluft Antall åpne : Ventiler avtrekk Antall åpne : Spalteventiler vindu Antall åpne : Antall stengt: Antall stengt: Antall stengt: Spalteventiler bak ovn/radiator (like over panelovn) Antall åpne : Antall åpningsvinduer: Antall stengt: Driftstider ventilasjon under logging: Fra kl: til kl :. Hastighet ventilasjon under logging : Tilluft: % Avtrekk: % Varmeanlegg (antall punkt): Eswa : El ovner: Ja Radiatorer: Univenter : demontert Annet: Annet: Er rommet tilknyttet SD- anlegg? : Ja Areal klasserom : 40 m 2 Volum klasserom : 175 m 3 Har rommet solavskjerming?: Persienner: X Markiser:. Annet: Værforhold/ute-temp under logging: Denne logging er for gjennomgang: Før tiltak : Etter tiltak: MatsNæsquist AsplanViakAS Underskrift måleansvarlig Firma

30 %RH Humidity : : :00 Loddefjord skole CO2 (1) Rom 228

31 CO2 level ppm : : :00 Loddefjord skoleco2 (1) Rom 228

32 24.5 Temperature C : : :00 Loddefjord skole CO2 (1) Rom 228

33 INNEKLIMAMÅLING (CO2, relativ fuktighet og temperatur) (Fylles ut av bruker/lærer. Kommentarer føres på ark 3) Dag / dato : Fredag / Bygg : Klasserom : Rom 236, Orange (251) Antall undervisningstimer / elever / lærere føres i skjema under. Time Fra kl. Til kl. Antall elever + lærer(e) : : Har det vært dobbeltimer, og i tilfelle hvilke? : 0 Lufting: Har det vært luftet i friminuttene, og etter hvilken time? : etter 2. Antall vinduer brukt under lufting? : 1 Har det vært elever i klasserommet i friminuttene? : 0 Hvis JA, hvor mange elever? : 0 Oppholder elevene seg i korridorer i friminuttene? : 0 Hvis JA, hvor mange er det da vanligvis snakk om (ca)? : Er døren inn til klasserommet låst i friminuttene? Er døren ut til korridor lukket i undervisningstiden? : Underskrift (rektor/insp): : Nei

34 Sjekkliste før logging (fylles ut av måleansvarlig) Dag / dato : Fredag / Bygg : Klasserom : Rom 236, Orange (251) Ventilasjon: Balansert : Ja Kun avtrekk: Naturlig : Annet : Ventiler tilluft Antall åpne : Ventiler avtrekk Antall åpne : Spalteventiler vindu Antall åpne : Antall stengt: Antall stengt: Antall stengt: Spalteventiler bak ovn/radiator (like over panelovn) Antall åpne : Antall åpningsvinduer: Antall stengt: Driftstider ventilasjon under logging: Fra kl: til kl :. Hastighet ventilasjon under logging : Tilluft: % Avtrekk: % Varmeanlegg (antall punkt): Eswa : El ovner: Ja Radiatorer: Univenter : Demontert Annet: Er rommet tilknyttet SD- anlegg? : Ja Annet: Areal klasserom : 25 m 2 Volum klasserom : 65 m 3 Har rommet solavskjerming? : Persienner: Markiser:. Annet: Værforhold/ute-temp under logging: 3 C Denne logging er for gjennomgang: Før tiltak : Etter tiltak: MatsNæsquist AsplanViakAS Underskrift måleansvarlig Firma

35 %RH Humidity : : : : :0 Loddefjord CO2 skole (1) Rom 236

36 CO2 level ppm : : : : :0 Loddefjord CO2 skole (1) Rom 236

37 Temperature C : : : : :0 Loddefjord CO2 skole (1) Rom 236

38 INNEKLIMAMÅLING (CO2, relativ fuktighet og temperatur) (Fylles ut av bruker/lærer. Kommentarer føres på ark 3) Dag / dato : Torsdag / Bygg : Klasserom : Gruppe gul, rom 251 Antall undervisningstimer / elever / lærere føres i skjema under. Time Fra kl. Til kl. Antall elever + lærer(e) : :00(nestedag) 5elever 7. Har det vært dobbeltimer, og i tilfelle hvilke? : Lufting: Har det vært luftet i friminuttene, og etter hvilken time? : Antall vinduer brukt under lufting? : Har det vært elever i klasserommet i friminuttene? : Hvis JA, hvor mange elever? : Oppholder elevene seg i korridorer i friminuttene? : Hvis JA, hvor mange er det da vanligvis snakk om (ca)? : Er døren inn til klasserommet låst i friminuttene? : Er døren ut til korridor lukket i undervisningstiden? : Underskrift (rektor/insp):

39 Sjekkliste før logging (fylles ut av måleansvarlig) Dag / dato : Torsdag / Bygg : Klasserom : Gruppe gul, rom 251 Ventilasjon: Balansert : Ja Kun avtrekk: Naturlig : Annet : Ventiler tilluft Antall åpne : Ventiler avtrekk Antall åpne : Spalteventiler vindu Antall åpne : Antall stengt: Antall stengt: Antall stengt: Spalteventiler bak ovn/radiator (like over panelovn) Antall åpne : Antall åpningsvinduer: Antall stengt: Driftstider ventilasjon under logging: Fra kl: til kl :. Hastighet ventilasjon under logging : Tilluft: % Avtrekk: % Varmeanlegg (antall punkt): Eswa : El ovner: Ja Radiatorer: Univenter : Demontert Annet: Er rommet tilknyttet SD- anlegg? : Ja Annet: Areal klasserom : 30 m 2 Volum klasserom : 120 m 3 Har rommet solavskjerming? : Persienner: Markiser:. Annet: Værforhold/ute-temp under logging: 2 C Denne logging er for gjennomgang: Før tiltak : Etter tiltak: MatsNæsquist AsplanViakAS Underskrift måleansvarlig Firma

40 %RH Humidity : : : :00 Loddefjord skole CO2 (1) Rom 251

41 CO2 level ppm : : : :00 Loddefjord skole CO2 (1) Rom 251

42 Temperature C : : : :00 Loddefjord skole CO2 (1) Rom 251

43 INNEKLIMAMÅLING (CO2, relativ fuktighet og temperatur) (Fylles ut av bruker/lærer. Kommentarer føres på ark 3) Dag / dato : Mandag / Bygg : Klasserom : Rom 273, 6.trinn Antall undervisningstimer / elever / lærere føres i skjema under. Time Fra kl. Til kl. Antall elever + lærer(e) 1. 07: : Har det vært dobbeltimer, og i tilfelle hvilke? : Lufting: Har det vært luftet i friminuttene, og etter hvilken time? : Antall vinduer brukt under lufting? : Har det vært elever i klasserommet i friminuttene? : Hvis JA, hvor mange elever? : Oppholder elevene seg i korridorer i friminuttene? : Hvis JA, hvor mange er det da vanligvis snakk om (ca)? : Er døren inn til klasserommet låst i friminuttene? : Er døren ut til korridor lukket i undervisningstiden? : Underskrift (rektor/insp):

44 Sjekkliste før logging (fylles ut av måleansvarlig) Dag / dato : Mandag / Bygg : Klasserom : Rom 273, 6.trinn Ventilasjon: Balansert : Ja Kun avtrekk: Naturlig : Annet : Ventiler tilluft Antall åpne : Ventiler avtrekk Antall åpne : Spalteventiler vindu Antall åpne : Antall stengt: Antall stengt: Antall stengt: Spalteventiler bak ovn/radiator (like over panelovn) Antall åpne : Antall åpningsvinduer: Antall stengt: Driftstider ventilasjon under logging: Fra kl: til kl :. Hastighet ventilasjon under logging : Tilluft: % Avtrekk: % Varmeanlegg (antall punkt): Eswa : El ovner: Ja Radiatorer: Univenter : Demontert Annet: Er rommet tilknyttet SD- anlegg? : Ja Annet: Areal klasserom : 65 m 2 Volum klasserom : 350 m 3 Har rommet solavskjerming? : Persienner: X Markiser:. Annet: Værforhold/ute-temp under logging: 3 C Denne logging er for gjennomgang: Før tiltak : Etter tiltak: Matsnæsquist AsplanViakAS Underskrift måleansvarlig Firma

45 Humidity %RH : : :00 Loddefjord skole CO2 (1) Rom 273

46 850 CO2 level ppm : : :00 Loddefjord skole CO2 (1) Rom 273

47 Temperature C : : :00 Loddefjord skole CO2 (1) Rom 273

48 INNEKLIMAMÅLING (CO2, relativ fuktighet og temperatur) (Fylles ut av bruker/lærer. Kommentarer føres på ark 3) Dag / dato : Fredag / Bygg : Klasserom : Rom 278, 1.trinn Antall undervisningstimer / elever / lærere føres i skjema under. Time Fra kl. Til kl. Antall elever + lærer(e) : :30 7. Har det vært dobbeltimer, og i tilfelle hvilke? : Lufting: Har det vært luftet i friminuttene, og etter hvilken time? : Antall vinduer brukt under lufting? : Har det vært elever i klasserommet i friminuttene? : Hvis JA, hvor mange elever? : Oppholder elevene seg i korridorer i friminuttene? : Hvis JA, hvor mange er det da vanligvis snakk om (ca)? : Er døren inn til klasserommet låst i friminuttene? : Er døren ut til korridor lukket i undervisningstiden? : Underskrift (rektor/insp):

49 Sjekkliste før logging (fylles ut av måleansvarlig) Dag / dato : Fredag / Bygg : Klasserom : Rom 278, 1.trinn Ventilasjon: Balansert : Ja Kun avtrekk: Naturlig : Annet : Ventiler tilluft Antall åpne : Ventiler avtrekk Antall åpne : Spalteventiler vindu Antall åpne : Antall stengt: Antall stengt: Antall stengt: Spalteventiler bak ovn/radiator (like over panelovn) Antall åpne : Antall åpningsvinduer: Antall stengt: Driftstider ventilasjon under logging: Fra kl: til kl :. Hastighet ventilasjon under logging : Tilluft: % Avtrekk: % Varmeanlegg (antall punkt): Eswa : El ovner: Ja Radiatorer: Univenter : Demontert Annet: Annet: Er rommet tilknyttet SD- anlegg? : Ja Areal klasserom : 65 m 2 Volum klasserom : 350 m 3 Har rommet solavskjerming?: Persienner: Markiser:. Annet: Værforhold/ute-temp under logging: Denne logging er for gjennomgang: Før tiltak : Etter tiltak: MatsNæsquist AsplanViakAS Underskrift måleansvarlig Firma

50 %RH Humidity : : : : :3 Loddefjord skole CO2 (1) Rom 278

51 ppm CO2 level : : : : :3 Loddefjord CO2 skole (1) Rom 278

52 Temperature C : : : : :3 Loddefjord CO2 skole(1) Rom 278

53 Vedlegg 4: Enkel Enøkvurdering

54 NOTAT Oppdragsgiver: Bergen kommune, etat for eiendom Oppdrag: Tilstandsanalyser skoler med underbruk, delpakke 2 Skole: Loddefjord skole Dato: Skrevet av: Dagfinn Bell (dagfinn.bell@asplanviak.no) Kvalitetskontroll: ENKEL ENØKVURDERING INNHOLD Sammendrag Innledning Historisk forbruk Beskrivelse av anbefalte enøktiltak Tiltak 1 Nytt luftbehandlingsanlegg Tiltak 2 Egen måler for svømmebasseng Tiltak 3 Oppgradert SD anlegg...5 Asplan Viak AS - Fabrikkgaten Bergen asplanviak.no

55 NOTAT SAMMENDRAG Loddefjord skole er en skole består av 1 bygg på totalt m². Den er bygd i 1973 og har gjennomgått rehabilitering, sist i Skolen har svømmebasseng. Det er installert både SD anlegg og EOS på skolen. Det er ikke utført detaljerte Enøk analyser i løpet av de siste 10 årene, og bygget er ikke energimerket. Gjennomsnittlig energiforbruk de siste 3 årene ( ) har vært kwh. Dette tilsvarer et forbruk på 239 kwh/m² (ikke temperaturkorrigert). Normtall for netto energibehov for eldre skolebygg er 152 kwh/m² (inkluderer ikke svømmehall), og kravet til energimerke C er 158 kwh/m² beregnet levert energi.** I dette notatet er det vist enøk tiltak som har et totalt energireduksjonspotensiale på ca kwh med en samlet inntjeningstid på ca. 12 år dersom de sees i sammenheng med øvrig vedlikeholdsbehov. Reduksjonen utgår omkring 32 % av det totale energibehovet. Tiltak Tiltak Mengde Besparelse Merkostnad Tilbakebetaling Inntjening Luftbehanlding - erstatte avtrekksventilasjon Egen måler for Svømmebasseng SD anlegg - oppgradering 4000 m² kwh kr 10.4 år 13.7 år 1 stk kwh kr 6.3 år 7.3 år 4500 m² kwh kr 6.9 år 8.3 år Sum tiltak kwh kr 9.3 år 11.8 år ** Det gjøres spesielt oppmerksom på at hverken netto energibehov eller beregnet levert energi er det samme som faktisk målt energi. Disse sammenligningene må derfor bare brukes som en indikasjon på hvorvidt energiforbruket er høyt eller ikke. Energimerke C er den karakteren en kan forvente om en bygger en ny skole etter dagens forskrift (TEK10). Enkel enøkvurdering 2

56 NOTAT 1 INNLEDNING Dette notatet er en forenklet enøk vurdering av bygget og gir en oppsummering av hva som kan gjøres fra byggeieres side for å redusere energiforbruket. Tiltakene er basert på våre erfaringer og de observasjoner som ble gjort under befaring på bygget, samt kommunens opplysning om dagens energiforbruk. Energianalysen er basert på en flerfaglig tilstandsvurdering av bygget. 2 HISTORISK FORBRUK Loddefjord skole Areal m² Byggeår 1973 År Årsmiddel Temp Energigraddagstall Spesifkt energibruk Totalt energibruk Temperaturkorrigert energibruk [C] [GD17] [kwh/m²] [kwh] [kwh/m²] gjennomsnitt Normalverdier - KLIMA Bergen (Florida) Referanseverider - ENERGI * Enøk normtall eldre 152 kwh/m² netto energibehov Sør-Norge kyst kwh/m² kwh/m² 1997 TEK kwh/m² beregnet netto energi Energimerke D 208 kwh/m² beregnet levert energi Energimerke C 158 kwh/m² Enerigmerke B 118 kwh/m² Energimerke A 79 kwh/m² * Alle tall for skolebygg UTEN svømmeanlegg ** Alle tall i rødt oppgitt av Etat for eiendom (temperuavhengig energibruk lest ut av ET-kurver) Enkel enøkvurdering 3

57 NOTAT 3 BESKRIVELSE AV ANBEFALTE ENØKTILTAK Her er de anbefalte enøktiltakene for skolen listet opp. Tiltakene er basert på informasjon samlet inn under befaring på bygget, samt grunnlagsdata framskaffet av Etat for eiendom. Tiltakene er vurdert lønnsomme ut fra erfaringer med tilsvarende tiltak og etter overslagsmessige energiberegninger. Årlig besparelse for hvert enkelt tiltak er kalkulert uavhengig av de andre tiltakene. Før en gjennomfører tiltakene bør en utføre en mer nøyaktig energi- og økonomiberegning. Det vil også være mulig å søke støtte hos Enova for både bygningsmessige tiltak (program for eksisterende bygg) og tiltak for varmesystemer. Energipris som er lagt til grunn i beregninger: 0,8 kr/kwh eks. mva. og kalkulasjonsrenten er satt til 4 % ved beregning av inntjeningstid. 3.1 Tiltak 1 Nytt luftbehandlingsanlegg Tiltak Tiltaksbeskrivelse 1 Luftbehanlding - erstatte avtrekksventilasjon Erstatte gammelt avtreksanlegg med nytt balansert ventilasjonsanlegg med varmegjennvinner for undervisnings- og konorarealer. Merkostnad Tilbakebetalingstid Inntjeningstid [kr] [år] [år] Mengde m² Besparelse pr enhet 60 kwh/m² Energireduksjon kwh/år NB - ENØK gevinsten vil ikke nødvendigvis bli så stor da dagens anlegg ikke klarer å møte krav til innemiljø. 3.2 Tiltak 2 Egen måler for svømmebasseng Tiltak Tiltaksbeskrivelse 2 Egen måler for Svømmebasseng Egen måler for EL for svømmehall når el-forsyning bygges om. Eget målepunkt SD anlegg vil også gjøre det mulig å følge opp energibruk seperat for svømmehall og skole for øvrig. Merkostnad Tilbakebetalingstid Inntjeningstid [kr] [år] [år] Mengde 1 stk Besparelse pr enhet kwh/stk Energireduksjon kwh/år Enkel enøkvurdering 4

58 NOTAT 3.3 Tiltak 3 Oppgradert SD anlegg Tiltak Tiltaksbeskrivelse 3 SD anlegg - oppgradering Oppgradere og modernisere SD anlegg me bl.a. nye punkter for svømmehall. Vil gi bedre styring av bygget, muliggjøre fjerndrifting og også gi bedre mulighet for energioppfølging (EOS) sentralt Merkostnad Tilbakebetalingstid Inntjeningstid [kr] [år] [år] Mengde m² Besparelse pr enhet 20 kwh/m² Energireduksjon kwh/år Enkel enøkvurdering 5

59 Vedlegg 5: Andre målinger og dokumentasjon a) Brannrapport, Skansen, b) Rapport etter forskrift om miljørettet helsevern, c) Aktsomhetsrapport d) Statusrapport bassenganlegg, 2013

60

61

62

63

64

65

66

67

68

69

70

71

72

73

74

75

76

77

78

79

80

81

82

83

84

85

86

87

88

89

90

91

92

93

94

95

96

97

98

99

100 BERGEN KOMMUNE - ETAT FOR EIENDOM VANNBEHANDLINGSANLEGG ETC. LODDEFJORD SKOLE BASSENG.

101

102

103

104 TILSTANDS RAPPORT MED FORSLAG TIL TILTAK FOR Å TILFREDSSTILLE "FORSKRIFT FOR BADEANLEGG, BASSENGBAD OG BADSTU M. V." AV 13. JUNI Denne rapporten omhandler i vannbehandlingsanlegget og forhold knyttet driftsbestemmelsene i overnevnte forskrift. Bygningsmessige-forhold er nevnt i den grad disse har betydning i forhold til å tilfredsstille driftsbestemmelsenes enkelte paragrafer. Forhold omkring klimaanlegg og klimakontroll i bassengrom er også vurdert i rapporten. NB! Varmeanlegg/Energiforsyning Anleggene har kun elektrisk energiforsyning. En større rehabilitering vil måtte utføres etter dagens forskrifter og krav (TEK10). Da gjelder kravet om at min. 60 % av energibehovet skal dekkes med fornybar energi.

105 Tilstandsanalyse av Bassengavdeling med vannbehandlingsanlegg etc. LODDEFJORD SKOLE Rapport fra tilstandsanalyse og kostnadsberegning. Totalkostnad for anbefalte tiltak: Kr ,- Skolen er fra 1975 og har pr elever. For bassenget har vi fått opplyst følgende belastningstall: Belastning pr. uke i skoletiden ca. 500 elever. Elever fra Loddefjord, Mathopen, Olsvik og Vadmyra skoler, benytter bassenget. Belastning pr. uke av andre brukere på kveldstid ca. 300 personer.

106 FORORD Bergen kommune ved Etat for Eiendom har gjennomført en tilstandsvurdering av badeanlegg/bassenganlegg i skolene i alle bydeler i Bergen. Denne rapport er utarbeidet på grunnlag av registreringer av tilstand og målinger av tekniske data for renseanlegg etc. Basert på registreringene er behovet for rehabilitering av badeanlegget registrert. Tiltak ifølge forskriftskrav til bassenganleggets kvalitet og kapasitet er vurdert. Kostnadsanslag for bygningsmessige tiltak og teknisk rehabilitering, og for oppgradering iflg. forskriftskrav for bassengvann er utarbeidet. Rapporten følger standardisert mal: TILSTANDSANALYSE AV BYGGVERK HOVEDRAPPORT utarbeidet av RIF Rådgivende Ingeniørers Forening Delrapport renseanlegg, tegninger og bildemateriell inngår i rapporten. Som separat vedlegg til rapporten finnes detaljerte registreringsskjemaer. Befaringer er foretatt i skolens brukstid. Detaljeringsgraden ved undersøkelsene er omfattende, men det er lagt vekt på å presentere resultatene på en standardisert og oversiktlig måte i denne rapport. Ytterligere inspeksjoner er valgt å foreta ved en videre detaljplanleggingsfase, f.eks. er undersøkelser av fliser under vannstand i vannfylt basseng ikke foretatt. Sammenholdt med tilsvarende tilstandsvurderinger, har angitte forslag til tiltak en kalkulert og vurdert usikkerhet i omfang og kostnad. Dette gjelder for alle bygningsmessige og tekniske anlegg.

107 KONKLUSJON TILSTANDSANALYSENS HOVEDKONKLUSJON Tilstand for bygning og tekniske installasjoner er middels. Tilstand Tilstandsgrad TG = 0: Ingen symptomer Tilstandsgrad TG = 1: Svake symptomer Tilstandsgrad TG = 2: Middels kraftige symptomer Tilstandsgrad TG = 3: Kraftige symptomer (omfatter også sammenbrudd og total funksjonssvikt) Bygningens tilstand ifølge tilstandsgradering er samlet vurdert til å ha svake symptomer ( TG= 2). Tekniske installasjoners tilstand er samlet vurdert til TG = 2 Renseanleggets tilstand TG = 2 Anbefalte prioriterte tiltak Bygning - Forsegling av armering og gjenstøping betong. - Nye fliser og membraner basseng, dusjer, garderober, sv. hall gulv og vegger. - Utjevningsbasseng under basseng. - Innstøping og meisling for nye sluker. - Armeringsrust i søyler sv. hall og renne underkant sv. basseng utbedres. - Maling/lakking av innvendige flater. Når utbedres Kostnader inkl. mva. Kr Kr Kr Kr Kr Kr Tekniske installasjoner Ventilasjons-tekniske anlegg - Installering av luftbehandlingsanlegg med gjenvinning for garderober. - Forbedre ventilasjon av teknisk rom og «kjemikalierom». - Brystningskasse rengjøres og overflatebehandles. El-tekniske anlegg - Utskifting av glødelampeanlegg til lyseffektivt anlegg. - Installering av belysningsanlegg i inspeksjonsgang. - Fremlegg for nye VVS- og rensetekniske anlegg. - Kabling og kobling for SD-anlegg. Kr Kr

108 Anbefalte prioriterte tiltak - Ny undervannsbelysning/nye lamper Når utbedres Kostnader inkl. mva. Rør-tekniske anlegg inkl. Renseanlegg basseng Rør-tekniske anlegg - Nytt dusjutstyr/dusjarmatur inkl. system for legionella desinfeksjon - Montering av spyle-vanns-uttak KV + VV - Diverse rehabilitering div.ledningsnett i teknisk rom - Nye gulvsluk i bassengrom og dusjrom med tilhørende ledningsnett Kr Renseanlegg basseng - Ny varmeveksler for oppvarming av bassengvann. - Supplere ekstra filter-flate, ønsker 3 m² flate. - Nytt rørsystem for tilførsel, samt nye tilførselsdyser. - Nytt rørsystem for renneavløp tilpasset ny renne og utjevningstank. - Montering av UV-renseanlegg for (100 % sirk.)(60 m³/h). - Overflatebehandling (PVC-duk) i ny utjevningstank. - Oppgradere brukerinstruks. - Tilrettelegging for SD-anlegg. HC-tilrettelegging - HC-funksjoner/HCWC oppgraderes Kr Kr Samlet kostnad Loddefjord skole Kr Anbefalinger om videre fremdrift Gruppens foreløpige anbefaling: Loddefjord skole har bygningsmesssig og teknisk kvalitet som gjør at gruppen kan anbefale oppgradering og rehabilitering. Bassenget har størrelse 12,5 x 8 m, med dybdeforhold 0,8 1,5 m og anses godt egnet som opplæringsbasseng.

109 BYGNINGSDELER ETTER NS 3451 BYGNINGSDELER 21 Grunn fundament Betong Beskrivelse av type og omfang, ombygginger og størreutskiftinger (byggemeldt) Tilstandsgrad TG = 0: Ingen symptomer Tilstandsgrad TG = 1: Svake symptomer Tilstandsgrad TG = 2: Middels kraftige symptomer Tilstandsgrad TG = 3: Kraftige symptomer (omfatter også sammenbrudd og total funksjonssvikt) Lekkasjer fra basseng Angrepet armering (betongsyke) Endel skarpe kanter 22 Bæresystem TG= 23 Yttervegger innervegger vinduer dører Panelte vegger er slitt, skadet Plastvegger i dusjer er løsnet Dører har skader. Tilstandsgrad TG= 2 TG= 2 25 Dekker Flisegulv jevnt dårlig. Dårlig fall mot sluker TG= 2 26 Yttertak TG= innertak 66 Piper TG= 31 Sanitær Mangler sluker på øvre repos i bassengrom KV og VV spyleuttak TG= 2 mangler. Dusjutstyr er dårlig. 32 Varme Kun (100 %) el-energi (oppfyller ikke TEK10). TG= 3 33 Brannslukking TG= 34 Gass og trykkluft TG= 35 Kulde TG= 36 Luftbehandling Luftfordeling bassengrom brystningskasse mangelfull overflate + skitten. Ventilasjon i teknisk rom er mangelfull. Ventilasjon garderober uten gjenvinning 37 Luftkjøling TG= 65 Avfall/støvsuging: Avfall TG= Støvsuging TG= 73 Utendørs VVS TG= TG= 2 Serviceavt ale/ firma 41 Generelle anlegg: Bæresystemer TG = Jording TG = Lynavleder TG = 42 Høyspenning TG= 43 Fordeling TG= 44 Lys: Belysning Glødelamper i bassengrom og rundt basseng er dårlig Lys i teknisk rom og garderober er dårlig. Defekte lamper undervannsbelysning. Nødlys TG= TG= 3 45 Elvarme Varmekabler og el-ovner er delvis avslått/utkoblet TG= 3 46 Driftsteknisk TG= 51 Generelle anlegg TG= 52 Spredenett: Tele TG = Data TG =

110 BYGNINGSDELER ETTER NS 3451 BYGNINGSDELER Beskrivelse av type og omfang, ombygginger og størreutskiftinger (byggemeldt) Tilstandsgrad TG = 0: Ingen symptomer Tilstandsgrad TG = 1: Svake symptomer Tilstandsgrad TG = 2: Middels kraftige symptomer Tilstandsgrad TG = 3: Kraftige symptomer (omfatter også sammenbrudd og total funksjonssvikt) 53 Telefon TG= 54 Alarm og signal: Brannvarsling TG= Adgangskontroll TG= Tidanlegg TG= Innbruddsalarm TG= 55 Lyd og bilde: TG= Antenneanlegg TG= Lydforsterkning TG= 56 Automatisering TG= 61 Reservekraft TG= 62 Heiser TG= 63 Rulletrapper TG= 74 Utendørs Elektro: Elkraft TG= Tele TG= Spesielle installasjoner () Tilstandsgrad Serviceavt ale/ firma HC-anlegg HC-funksjoner er mangelfull TG= 2 Renseanlegg basseng Annet () Tilfluktsrom Sirkulasjonsmengde over renneavløp er for liten Rørsystem for renneavløp har for liten kapasitet Ikke rask nok innblanding av renset vann Utjevningsbasseng har for lite volum Filtersystem har for liten kapasitet / renseeffekt / filterflate Problem med for høye verdier for bundet klor TG= 2 TG= TG=

111 DEFINISJONER HOVEDDEFINISJONER: Fra NS 3424 gjengis følgende definisjoner: Konsekvensgrad: Uttrykk for alvoret av konsekvenser i forhold til et definert referansenivå. Svikt: Negativt avvik fra det referansenivå som er lagt til grunn. Symptom: Indikator for hvilken tilstand et objekt befinner seg i. Tilstand: Et objekts status vedrørende beskaffenhet og forfatning på et gitt tidspunkt. Tilstandsanalyse: Den samlede analyse (definering av oppgaven, planlegging, tilstandsregistrering, vurdering og rapportering) på et gitt tidspunkt i henhold til denne standarden. Tilstandsbeskrivelse: Redegjørelse for et objekts tilstandsgrad basert på tilstandsregistrering. Tilstandsdokumentasjon: Alt materiale som redegjør for et objekts tilstand gjennom levetiden. Tilstandsgrad: Uttrykk for hvilken tilstand et objekt befinner seg i forhold til et definert referansenivå. Tilstandskontroll: Sammenlikning mellom tilstand og definerte krav. Tilstandsregistrering: Undersøkelse og nedtegnelser av et objekts tilstand. REGISTRERINGSNIVÅ NS3424 definerer tre registreringsnivå (se hovedskjema side 1): Nivå 1: Tilstandsregistrering av generell art som består av visuelle observasjoner, om nødvendig kombinert med enkle målinger Nivå 2: Tilstandsregistrering av generell art, men mer dyptgående enn nivå 1. Omfatter bl.a. gjennomgang av underlagsdata og målinger. Nivå 3: Tilstandsregistrering av spesiell art som normalt omfatter bare visse objekter eller spesielle objekter. Innebærer nøyaktige måle eller prøvningsmetoder. Det kan benyttes en blanding av nivåer i en og samme analyse. REGISTRERINGSMETODE / VERIFIKASJON I kolonne 4 angis spesielle metoder for registrering og verifikasjon. Generelle metoder som visuell observasjon og granskning av tegninger angis ikke. TILSTANDSGRADER NS3424 definerer fire tilstandsgrader ( TG: se hovedskjema og registrerings-/rapporteringsskjema): Tilstandsgrad 0: Ingen symptomer Tilstandsgrad 1: Svake symptomer Tilstandsgrad 2: Middels kraftige symptomer Tilstandsgrad 3: Kraftige symptomer (omfatter også sammenbrudd og total funksjonssvikt) KONSEKVENSGRADER NS3424 definerer fire konsekvensgrader (KG: se registrerings-/rapporteringsskjema): Konsekvensgrad 0: Ingen konsekvenser Konsekvensgrad 1: Små konsekvenser Konsekvensgrad 2: Middels store konsekvenser Konsekvensgrad 3: Store konsekvenser I metoden er i tillegg konsekvensene angitt med en bokstav: H: Konsekvenser for helse M: konsekvenser for miljø S: Konsekvenser for sikkerhet E: Konsekvenser for estetikk Ø: Konsekvenser for økonomi og vedlikehold

112 SVIKT NS3424 definerer tre tilfeller av svikt (se registrerings-/rapporteringsskjema): Ikke svikt: Svikt er ikke registrert, og det er dokumentert riktig utførelse. Mulig skjult svikt: Manglende dokumentasjon for å fastslå om det er svikt eller ikke. Svikt: Svikt er registrert (benyttes også om dokumentert feilaktig utførelse). RISIKO Risiko er produktet av tilstandsgrad og konsekvensgrad. Stor risiko oppstår ved: TG 2-3 og KG 2-3 Middels risiko oppstår ved: TG 1-2 og KG 1-3, eller: KG 1-2 og TG 1-3 Liten risiko oppstår ved: TG 0-1, eller: KG 0-1 TG 0 Liten risiko TG 1 Middels risiko TG 2 Stor risiko TG 3 KG 3 KG 2 KG 1 KG 0 REFERANSENIVÅ Definerer den tilstandsgrad som legges til grunn som akseptgrense. Der myndighetskrav finnes, settes referansenivå lik myndighetskravet, hvis ikke oppdragsgiver har strengere krav. Der myndighetskrav ikke finnes, settes referansenivået lik normalt aksepterte normer og retningslinjer, hvis ikke oppdragsgiver har strengere krav.

113 Forskrift har som overordnet formål å sikre brukerne av bade- og bassenganlegg "tilfredsstillende helsemessige og hygieniske forhold, samt bidra til å hindre ulykker." Forskrift ble gjort gjeldende med virkning fra 1. august For eksisterende badeanlegg bygget før forskrift ble gjort gjeldende, er det i forskrift fastsatt overgangsbestemmelser for 11, 12, 13 og 14. Disse paragrafene gjelder følgende: 11 Sirkulasjonssystem 12 Overløpsrenner 13 Bunnavløp 14 Utjevningsmulighet I henhold til forskrift 23 skulle slike anlegg være utbedret og fremtre i overenstemmelse med forskrift, innen 1. august Forskrift forutsetter at før badeanlegg tas i bruk, eller ved endringer i driften, skal eieren fremlegge melding for kommunen. Meldingen skal gi en vurdering av alle forhold som kan ha innvirkning på helse, hygiene eller sikkerhet for brukerne av anlegget, herunder inkludert uttalelse fra medisinskfaglig rådgiver. For flere forhold med stor innvirkning på resultatet, stiller forskrift svært uspesifiserte krav. De viktigste forhold hvor man kan komme frem til forskjellige løsninger/svar er beregning av sirkulasjonsmengde, valg av filter og filterhastighet. For disse og andre - ikke konkret spesifiserte - krav i forskriften, er det i rapporten henvist til og sammenlignet med normverdier angitt i foreliggende "FORSLAG TIL NORSK NORM FOR VANNBEHANDLING I OFFENTLIGE BASSENGBAD" utarbeidet av Norsk Bassengbad Teknisk Forening.

114 Alle forhold nevnt i forskrift 7, 8 og 10 som omhandler det komplette badeanlegg inkl. omkringliggende arealer er ikke vurdert i denne rapporten. Dette gjelder i hovedsak bygningsmessige forhold m.h.t. sklisikkerhet, belysning, kapasiteter i garderober, driftsinstrukser for tekniske anlegg, instruks for brukere, tilstrekkelig og hensiktsmessig sikkerhetsutstyr, areal for livredning etc. Når vi forutsetter at instrukser for tekniske anlegg vil bli oppdatert i forbindelse med oppgradering av anleggene, anser vi disse forhold å være tilfredsstillende ved badeanlegget ved Loddefjord skole. 4 angir krav til internkontroll og ansvar for å påse at bestemmelsene i forskrift overholdes. Dette må vi forutsette er på plass og inngår som del av kommunens generelle system for Kvalitetssikring og Internkontroll. For badeanlegget er anleggsdata, vurderinger av driftsforhold og forslag til tiltak med referanse til forskriftens enkelte paragrafer satt opp i 3 forskjellige skjemaer. Når det gjelder bygningsmessige forhold generelt, er disse nevnt i rapporten kun i den grad de har betydning for vannbehandlingsanleggets funksjon. Med referanse til noen enkelt- paragrafer kan følgende kommenteres: 11 Sirkulasjonssystem: Eksisterende ledningsnett for tilførsel og renneavløp, har ikke nødvendig kapasitet i forhold til å tilfredsstille krav om hurtig og jevn innblanding av renset vann med nytt desinfeksjonsmiddel, samt at min. 50 % av total sirkulasjonsmengde bør tas ut over overløps-renne ønske 100 %. Nytt ledningsnett for renneavløp og tilførsel med nødvendig kapasitet monteres. Ekstra nye dyser monteres i basseng for bedre fordeling og innblanding av renset vann/desinfeksjonsmiddel. Hensiktsmessig returspyling av sandfilter kan ikke gjennomføres p.g.av manglende disponibel vannmengde i utjevningstank. Returspylefrekvens er opplyst å være 3 ganger pr. uke. System for dokumenterbar bløde-vannsmengde (30 l/pr. badende pr. døgn) er ikke tilrettelagt for.

115 12 Overløpsrenner: Eksisterende over-løps renne langs en kortside og en langside av basseng anses OK. Rennenes avløpskapasitet er for liten og må økes. Det medtas nytt ledningsnett for renneavløp med nødvendig kapasitet og tilpasset utjevningstank. 13 Bunnavløp: Anses OK og bør benyttes kun for tømming av basseng. 14 Utjevningsmulighet: Utjevningstank har begrenset volum, og driftsmåte/retur-spyleprosedyre må tilpasses tilgjengelig vannmengde, evt. i kombinasjon med at spylevann hentes fra bassengets vannvolum. Returspyling tilpasses tilgjengelig volum ved at kun del av filterflate spyles hver gang. I henhold til forskrift skal ethvert basseng ha utjevningsmulighet i sirkulasjonssystemet som sikrer systemets funksjon og drift og samtidig gir jevn vannstand og alltid med overflatevann over rennekant dette med varierende badebelastning. Utjevningstanken skal ha inspeksjonsmulighet og tilfredsstillende renhold skal kunne utføres. Tankenes innvendige overflate har tilsvarende krav som alle andre vannberørte flater i systemet, dvs. materiale i kontakt med vannet skal ikke kunne avgi helseskadelige stoffer til vannet eller medvirke til at vannet blir helseskadelig. Eksisterende utjevningstank har ikke tilstrekkelig volum. Vannberørte overflater er ikke til fredsstillende. Konferer forøvrig data og opplysninger i etterfølgende skjemaer.

116 SKJEMA NR. 1 - ANLEGGSDATA. Skjemaet gir opplysninger om fysiske data for anlegget, så som arealer, volumer, temperaturer og belastningstall så langt disse er kjente. De opplistede data er kommentert i skjemaet. SKJEMA NR. 2 - VURDERINGSSKJEMA - DRIFTSBESTEMMELSER ETC. I skjemaet er vurdert/sammenlignet kapasiteter og forhold i anlegget med krav i "FORSKRIFTER FOR BADEANLEGG, BASSENGBAD, BADSTU M.V." av , kapittel IV, og med normverdier angitt i "FORSLAG TIL NORSK NORM FOR VANNBEHANDLING I OFFENTLIGE BASSENGBAD". Eventuelle kommentarer/tilleggsopplysninger er medtatt. SKJEMA NR TILTAK VANNBEHANDLINGANLEGG. Skjemaet viser opplistet forhold som anbefales utbedret og forslag til tiltak med kostnadsvurdering. Tiltakene angis med henvisning til paragraf i forskrift. I skjemaet er også listet opp diverse forhold og tiltak som anses aktuelle/nødvendige, uten at disse nødvendigvis viser direkte til en forskriftsbestemmelse og/eller er kostnadsvurdert.

117 DATA KOMMENTAR Bassengrom 230 m 2 Byggeår 1972 Bassengareal 100 m 2 12,5m x 8,0m. Bassengvolum 130 m 3 Min. dybde Maks. dybde Vanntemperatur 0,8 m 1,5 m C Lufttemperatur C Avlest i avtrekkskanal v/aggregat Badebelastning 30 pers. Maks. samtidig badende iht. norm. Badebelastning 500/uke 500 skoletid/300 kveldstid. Filterflate 2,0 m 2 4 stk. Polltank filter à 0,5 m2. Mengdemåler OK Mengdemåler er installert. Sirkulasjonsmengde 60 m 3 /h Avlest på mengdemåler. Tilførsel av renset vann 3 stk.rister i ene kortside Kan ikke gi jevn og hurtig innblanding av renset vann. Utjevningstank Ca. 8 m 3 Ønsket volum ifølge Norm min. ca. 15 m 3. Merking av bassengdybder Rengjøring av bassengromsgulv Mangler i basseng Gulvsluk 2 stk. på laveste gulv. Vaskevann fra øverste gulvnivå i bassengrom går til overløps-renne. Renneløsning Overløpsrenne Langs en langside og en kortside Renneavløp 7 stk. ø 50 mm For tømming og sirkulasjon. En stor del av dagens sirkulasjon tas som bunnavløp krav maks 50 %. Ønske 0

118 DATA KOMMENTAR % - dvs. 100 % over renne. Bunnavløp 3 stk. For tømming og sirkulasjon. En stor del av dagens sirkulasjon tas som bunnavløp krav maks 50 %. Ønske 0 % - dvs. 100 % over renne. Desinfeksjon og ph kontroll Automatisk doseringssystem synes OK. Konferer. skjema nr..2 for analyse-resultat. Lagerrom for klor Lagerrom for syre Øvrige kjemikalier: Aluminiumsulfat Åpen doseringstank for saltsyre plassert i egen nisje i teknisk rom. Syrekanner lagres ved doseringstank. Etablert utvendig ved inngang. Doseringstank i renserom. Doseres etter behov manuelt.

119 ANLEGG SYSTEM FORHOLD DRIFTSVERDI I ANLEGGET DRIFTSVERDI IHT. FORSKRIFT DRIFTSVERDI IHT. NORM- FORSLAG KOMMENTAR MÅLT ANSL. KRAV NORMVERDI Sirkulasjonsmengde 60 m 3 /h 60m 3 /h (min.) 60 m 3 /h Filterhastighet 30 m/h Maks. 30 m/h OK Returspylehastighet 60 m/h m/h OK. Forutsatt at 2 stk. filter/halve filterflaten, spyles om gangen. Desinfeksjon: Fritt klor: F.klor min. F.klor maks. F.lkor gj.snitt 0,42 mg/l 2,13 mg/l 1,30 mg/l 0,5 mg/l (min.) Alle målinger for fritt klor OK. (38 målinger) Uke 3 uke 6 /2013 Bundet klor: B.klor min. B.klor maks. B.klor gj.snitt 0,34 mg/l 0,88 mg/l 0,60 mg/l Lavest mulig 0,5 mg/l (maks.) 29 av 38 målinger viser b.klor over 0,5 mg/l 15 av 38 målinger viser for høye verdier b.klor i forhold til fritt klor Total klor: T.klor min. T.klor maks. T.klor gj.snitt 0,83 mg/l 2,23 mg/l 1,88 mg/l 3,0 mg/l (maks.) ph-kontroll: ph min. ph maks. ph gj.snitt. 7,22 7,50 7,35 7,2 (min.) 7,6 (maks.) Alle målinger for ph ligger innenfor forskriftskravene. Gjennomsnitt av 38 målinger. uke 3 uke 6 /2013

120 7 Krav til badeanlegg og omkringliggende arealer Analyseresultat utført av teknisk hygiene. Renhold/vedlikehold - Varierende kvalitet.(1) Forsvarlig innemiljø - ikke vurdert Sklisikkert golv og underlag - ikke vurdert Areal for livredding - ikke vurdert Sikkerhetsutstyr - ikke vurdert Belysning - ikke vurdert Merking av fall i bassengdybde - Mangler i basseng Bortleding av vann - Noe vaskevann går til renne. Tilpasset funksjonshemmede - Vurdert/HC tilpassing mangler (1) Brystningskasse for til-luft er fornyet men er ikke overflatebehandlet på innvendige luft-berørte flater, her konstateres mye skitt og løst smuss. Rengjøres og overflatebehandles. Forbedre ventilasjon i teknisk rom og «kjemikalierom» 8 Sanitæranlegg ved badeanlegg. Antall toaletter og dusjer - tilfredsstillende Varmtvann - tilfredsstillende 9 Opplæring og oppstilling med personsikkerhet. Opplæring tilsynspersonell - tilfredstillende 10 Instruks for brukere etc. Internkontrollsystem - tilfredsstillende Driftsinstruks tekniske installasjoner. - tilfredsstillende Brukerinstruks - Det forutsettes at denne blir oppgradert i forbindelse med gjennomføring av tiltak for oppgradering.

121 11 Sirkulasjonssystem. Sirkulasjonssystemet med filtre, pumper og rørsystem gir forskriftsmessig sirkulasjonsmengde (ønsket 60 m 3 /h). En for liten andel av sirkulasjonsmengden tas som overflateavrenning (bør være min 50 % = min 30 m 3/ h). Dette henger også sammen med mangelfull kapasitet for renneavløp., konferer 12 Sirkulasjonssystemets rørnett både for tilførsel og renne-avløp fornyes i forbindelse med rehabilitering av basseng og renner (nye fliser) av nye godkjente. Tilførsel bør da etableres fra begge bassengets bunn eller fra begge basseng-karets langsider. Forslag til tiltak: Nye rørsystem for tilførsel med nødvendig kapasitet etableres. Tilførsel ved dyser, jevnt fordelt i bassengbunn/langsider, og renneavløp til ny utjevningstank. Ny varmeveksler, ekstra filter-flate. 12 Overløpsrenne. Bassenget har ikke godkjent overløps-renne. Forslag til tiltak:. Nytt rørsystem for renneavløp med innstøpingsrør i renne etc. Rister over renneavløp. 13 Bunnavløp. Bunnavløp fornyes delvis i forbindelse med øvrige nytt rørnett. Benyttes kun for tømming. 14 Utjevningsmulighet. Nåværende utjevningstank har utnyttbart volum ca. 8 m3. Beregnet volum etter norm ca. 15 m 3 dette for å kunne utføre filterspyling kontinuerlig for hele filterflaten. Evt. Vurderes egen spylevannstank/bløde-vanns-tank for varmegjenvinning. Forslag til tiltak: Ny tank med nødvendig volum etableres/monteres. PVC-duk monteres innvendig i tank. Tankvolum deles evt. i eget utjevningsvolum og spylevanns/blødevanns-volum for varmegjenvinning. (NB! Blødevann 30 l/badende pr. døgn er krav i hen hold til. Forskrift.)

122 15 Desinfeksjon. Målte verdier for klor og ph fremgår i skjema nr.2. Anlegget har system for dosering av klor for desinfeksjon og dosering av saltsyre for kontroll av ph verdi. Tidvis problemer med for høye bundne klorforbindelser. Ytterligere separering av doseringstanker er ønskelig. Disse står i teknisk rom. Forslag til tiltak: Ved oppgradering av sirkulasjonssystemet foreslås aktivt kullfilter demontert og erstattet av UVaggregat/UV-filter for 100 % av sirkulasjonsmengden (60m 3 /h).

123

124

125

126

127

128 Vedlegg 6: Asbestkartlegging v/ Walter Wedberg, 1999

129 Org.nr Walter C. Wedberg (MA/Siv.ing.) Vitenskapelig rådgiver: Innemiljø. Ø. Fredlundveg 15A 5073 BERGEN Tlf

130 Org.nr Walter C. Wedberg (MA/Siv.ing.) Vitenskapelig rådgiver: Innemiljø. Ø. Fredlundveg 15A 5073 BERGEN Tlf ASBESTKARTLEGGING AV KOMMUNALE BYGG HOVEDRAPPORT FOR SKOLER OG BARNEHAGER Oppdragsgiver: BERGEN KOMMUNE Teknisk utbygging Bygg- og eiendomsseksjonen 20. august 1999 Innledning. I det følgende presenteres resultatene av kartleggingsprosjektet frem til ovennevnte dato. Prosjektet har til nå omfattet kommunens skoler og barnehager, totalt 165 bygg. (En skole, Christi Krybbe, ble utelatt pga. av pågående rehabilitering). En oversikt over de aktuelle skoler og barnehager følger bak, rangert etter kommunens nummerkode for kostnadssted. Kartleggingen har hatt som mål å avdekke asbestforekomster som kan innebære en eksponeringsrisiko for de ordinære brukerne av de respektive bygg. Oppmerksomheten har særlig vært rettet mot bygningsmaterialer av forholdsvis stor utbredelse (som f.eks. tak- og veggkledninger) og mot lokaliteter der tilstedeværelsen av asbest vil være særlig uheldig (ventilasjonsanlegg, aktivitetsrom, m.m.). Ved befaringen av de enkelte bygg har jeg hatt hjelp av en lokalkjent person utpekt av kommunens driftsavdeling. Navnet på denne ledsageren er tatt med under beskrivelsen av de respektive bygg. Ved mange av byggene er det tatt prøver av bygningsmaterialer med usikker sammensetning. Disse prøvene har jeg analysert for asbest ved lysmikroskopi og om nødvendig også ved kombinert elektronmikroskopi/røntgenspektrometri. Prøvene fra de respektive bygg er gitt et prøvenummer og blir i rapporten beskrevet under rubrikkene med asbest eller uten asbest, alt etter analyseresultatet. Velkjente asbestholdige materialer, så som tradisjonell Eternit, er gjerne blitt identifisert og klassifisert uten nærmere prøvetaking og analyse. Også velkjente asbestfrie bygningsmaterialer (trepanel, sponplater, strietapet, mineralullisolasjon, betong, murpuss, osv.) er i de fleste tilfeller identifisert uten analyse. Tilstedeværelsen av slike kurante asbestfrie materialer er bare summarisk beskrevet i rapporten.

131 Asbest i kommunale bygg (Wedberg) Skoler og barnehager pr Det kan ikke utelukkes at sporadiske eller godt skjulte asbestforekomster er oversett under byggbefaringene. Dette er et forhold som bør påaktes hvis det f.eks. skal foretas arbeider som innebærer inngrep i en bygningskonstruksjon. Skulle det ved slike anledninger avdekkes materialer av usikker sammensetning, og som ikke finnes beskrevet i denne rapporten, bør disse anses som mulig asbestholdige inntil forholdet er avklart gjennom kvalifisert analyse. På basis av asbestfunnene i de enkelte bygg har jeg vurdert risikoen for asbeststøvpåvirkning av byggets brukere med tilhørende behov for tiltak. Resultatene av disse vurderinger er kategorisert som følger: Risiko Betydning/behov for tiltak i berørte soner Ingen - Bygg klarert/ingen tiltak nødvendig. Meget liten - Rutinemessig utskifting/sanering av asbestholdige materialer. Liten - Begrensete sanerings- eller nøytraliseringstiltak anbefales. Moderat - Sanerings- eller nøytraliseringstiltak bør iverksettes ved første passende anledning (f.eks. under en naturlig stopp i virksomheten i bygget). Urovekkende - Sanering eller nøytralisering bør prioriteres. Bruk av verneutstyr kan være aktuelt i utsatte områder. Uberørte deler av bygg kan fortsatt brukes. Stor - Sanering eller nøytralisering nødvendig. Bruk av bygg bør begrenses. Verneutstyr bør benyttes i utsatte områder. For mange bygg er de generelle vurderingene ovenfor supplert med konkrete forslag til tiltak. Dette gjelder også bygg med lav risiko dersom kostnadene forbundet med de aktuelle tiltak anses å være moderate. Alt arbeid med asbestholdig materiale er underlagt forskrifter og skal utføres av kvalifisert personell. Asbestforskriftene er å finne i et hefte utgitt av Arbeidstilsynet (best. nr. 235). Heftet inneholder også nærmere informasjon om krav til merking av asbestmaterialer og om de formelle prosedyrer som skal følges når tiltak mot asbest skal iverksettes. De enkelte byggs asbeststatus, slik den presenteres i denne rapporten, var gjeldende på det aktuelle befaringstidspunktet (siste angitte befaringsdato). For mange bygg kommer det etterhvert til å bli gjennomført saneringstiltak som vil endre deres status. Disse endringene tas det sikte på å få registrert i tiden fremover, slikt at de aktuelle byggenes tilstandsbeskrivelse og risikogradering kan bli behørig justert.