Del 2 Vedlegg Tilstandsrapport LANDÅSHALLEN

Transkript

1 Del 2 Vedlegg Tilstandsrapport LANDÅSHALLEN

2 VEDLEGG INNHOLDSFORTEGNELSE Følgebrev fra Rådgiver Plantegninger Energianalyse fra 2009 Statusrapport vannbehandlingsanlegg, Norconsult 2011 Aktsomhetsrapport Radonmåling med sporfilm v/mrm 2013 Asbestkartlegging v/ Walter Wedberg 2003 (UTDRAG) Kildehenvisninger

3 Bergen kommune, Etat for eiendom Knut Folkestad Tilstand idrettsanlegg pakke 1 Landåshallen FØLGEBREV TIL SLUTTRAPPORT Tilstandsrapport for Landåshallen ble sendt ut på høring fredag , til byggkoordinator Knut Folkestad og rådgiver ved BKNI, Ronny Lockert. Oversendelse var i form av en PDF-fil per e-post. Frist for tilbakemelding ble satt til fredag Det er ikke mottatt merknader på rapporten fra BKNI. Innen fristen for tilbakemelding kom det inn merknader fra Etat for eiendom, disse gikk hovedsakelig på det rapporttekniske, i tillegg til ønske om enkelte nærmere vurderinger. Samtlige innkomne merknader er innarbeidet i rapporten. Med vennlig hilsen Jorunn Merete Rønnevik Sweco Norge AS 1 (1) letter.docx Sweco Storetveitvegen 98 NO-5072 Bergen, Norge Telefonnummer Faks Swe c o No rg e AS Org.nr: Hovedkontor: Lysaker Jorunn Merete Rønnevik Sivilingeniør Rehab Mobil Jorunn.merete.ronnevik@sweco.no RJM c:\users\a31702\appdata\roaming\bp\pdfdocs\import\landåshallen - del 2.3 vedlegg tilstand følgebrev fra rådgiver_a.docx

4

5

6

7

8

9 ENERGIANALYSE- LANDÅSHALLEN RAPPORT Juni 2009 Storetveitvegen 98, 5072 Bergen Telefon: Faks:

10 RAPPORT Til: Bergen Kommune, Idrettsetaten ved Geir Berntsen Dato: Kopi til: Bergen kommunale bygg ved Per F. Gjesdahl Prosjekt: LANDÅSHALLEN Nr: Notat vedr.: ENERGIANALYSE 2009 Nr: 01 Fra: Ragnhild Wessel-Holst E-post: Telefon: Rapporten var ment å danne grunnlag for vurdering av hva som kan og bør gjøres fra byggeiers side, for å redusere energikostnadene i dette idrettsbygget. Nå viste det seg at mye av de tekniske installasjoner for lengst har passert sin levetid. Derfor er det også tatt med tiltak som bør gjennomføres for at det fortsatt skal kunne brukes som svømmehall/idrettshall i ytterligere år. Notatet er basert på våre erfaringer og observasjoner gjort under befaringer. Innhold Sammendrag... 2 Energiforbruk. Dagens situasjon... 3 Forslag til videre framdrift... 4 Oversikt over tiltak... 4 Anbefalte tiltak... 4 Enøk tiltak... 5 Rehabiliteringstiltak som også gir energireduksjon... 6 Andre tiltak... 7 Anbefalt videre fremdrift... 7 Orientering om strømregningen (generelt)... 8 Kraftpris (marked)... 8 Nettleie (monopol)... 8 Avgifter til staten... 8 Energibruk - Inneklima - Økonomi (generelt)... 9 Adresseliste vedlegg 1: Tilstandsbeskrivelse vedlegg 2: Bilder Side 1

11 Sammendrag Landåshallen er bygget i 1964 og har gjennom tiden vært gjennom ulike utbedringer og reparasjoner hva klimainstallasjoner og energibruk angår. Tilstanden på de tekniske installasjoner er gammelt og slitt og bør vurderes byttes uansett, hvis Landåshallen er tenkt brukt i år til. Mye av det tekniske anlegget har passert sin levetid som medfører at det ikke fungerer optimalt. Redusert kapasitet på de tekniske anleggene er grunnen til at bygget har relativt lavt energiforbruk. Dessuten er de ulike anleggene dimensjonert etter andre og dårligere standarder enn det som er gjeldende i dag. Noen tiltak mener vi er absolutt nødvendige for at dette bygget skal kunne benyttes i år til. Disse utskiftningene og fornyelsene vil kunne gi redusert energibruk, men investeringene er kostbare og kan ikke kalles enøk tiltak. I dette notatet er disse tiltakene kalt rehabiliteringstiltak. Noen av disse rehabiliteringstiltakene innebærer også byggmessige endringer. Dette er hva vi har fokusert på: Enøktiltak: Utskifting av varmeveksler bassengkrets system Installere vannbehandlingsanlegg Optimalisering av gjenvinning og akkumulering av tappevannsystemet Utskiftning av samlestokk i varmesentralen Utskiftning av belysning i gymsalen med styring etter bruk og dagslys Rehabiliteringstiltak: Fornyelse av ventilasjonsanleggene for gymsaler , systemene 36.21, 36.22, og inkludert utstyr for styring, regulering og varsling. Fornyelse av ventilasjonsanlegg for garderober under gymsaler , system 36.20, inkludert utstyr for styring, regulering og varsling. Fornyelse av ventilasjonsanlegg, system (Garderobe i tilleggsbygg), inkludert utstyr for styring, regulering og varsling. Fornyelse av ventilasjonsanlegg, system (Gymsal 5 i tilleggsbygg) inkludert utstyr for styring, regulering og varsling. Fornyelse av avfuktningsaggregat, system 36.30, inkludert utstyr for styring, regulering og varsling. Utskiftning av overlysvinduer i gymsalen Side 2

12 De foreslåtte enøktiltak har en investeringsramme på 1,5 millioner og vil kunne redusere energiforbruket med kwh pr år. Dette er en reduksjon på 20 % i forhold til dagens energiforbruk. Spesifikt energiforbruk kan dermed komme på 169 kwh/ m² år. Rehabiliteringstiltakene har en investeringsramme på 7,6 millioner, ekskl. byggmessige kostnader, og vil kunne redusere energiforbruket ytterligere med kwh pr år. Spesifikt energiforbruk vil da kunne komme ned til 145 kwh m² år. Alle kostnadstall er ekskl. mva. Prisvurderingene vi har gjort er med utgangspunkt i dagens energipriser som gir omkring: Elektrisitetspris 0,85 kr / kwh Fjernvarmepris 0,75 kr/ kwh Av andre forhold som har betydning for vurderte tiltak, men som ikke er tatt med i prisvurderingen: Utskifting av ventilasjonssystemer medfører bygningsmessige tiltak i form av 1, alternativt 2, tekniske rom som erstatter tidligere system for gymsal med garderobeventilasjon. Det kan se ut til at det mangler tett sjikt mellom svømmehall og gymsal over da det er skader på parketten i gymsal Dette må utredes og utbedres. Overlysvinduer i gymsalen kan fjernes og tak tettes, men dette anbefales ikke da det griper sterkt inn i hallens opprinnelige utforming, hvor dagslys gir en positiv opplevelse for brukerne. Energiforbruk. Dagens situasjon Energiforbruk (gjennomsnitt siste 3 år): kwh/år Maksimalt effektuttak (elektrisitet - gjennomsnitt siste år): 40 kw Spesifikt energiforbruk: 213,3 kwh/m 2 år Veiledende spesifikt energiforbruk iht. Normtall: 194 kwh/m 2 år Kommentarer: Gjennomsnittet er tatt fra årene 2006, 2007 og Etter at Landåshallen ble tilkoblet BKKs fjernvarme i 2005 har energiforbruket til oppvarming variert mellom 119 kwh/m 2 og 171,8 kwh/m 2 Side 3

13 Forslag til videre framdrift Sammendrag av rådgiverens vurdering av de mest hensiktsmessige tiltak: Oversikt over tiltak Utskifting av ventilasjonsanlegg for sal m³/h Utskifting av ventilasjonsanlegg for garderober under sal , m³/h Utskiftning av ventilasjonsanlegg for sal 5, m³/h Utskiftning av ventilasjonsanlegg for gaderober under sal 5, 2000 m³/h Besparelse Energi Effekt [kwh] [kw] Årlig besparelse [kr] Investering [kr] Nedbetalingstid uten renter ,- 3 mill Over 10 år ,- 2 mill Over 10 år , ,- Over 10 år , ,- Over 10 år Optimalisering tappevann , ,- 3,7 år Utskiftning av samlestokk ,- 1 mill 9 år Installere , ,- 3 år vannbehandlingsanlegg Utskifting varmeveksler for , ,- 5,5 år basseng Utskiftning av avfuktnings , ,- Over 10 år Aggregat Utskiftning av belysning i , ,- 6,8 år idrettshall Utskiftning av overlysvinduer i gymsal ,- 1 mill Over 10 år Rådgivende ingeniører, og i noen tilfeller leverandørfirma, vil kunne gi en nærmere vurdering av kostnader og besparelser for hvert enkelt tiltak. Anbefalte tiltak Mye av de tekniske installasjonene i Landåshallen er nedslitt og har passert forventet levetid. For eldre og slitte ventilasjonsanlegg medfører dette at anleggene ikke går for full kapasitet og har en dårlig gjenvinningsgrad. I dette tilfellet har vi antatt at kapasiteten er på 70 % og gjenvinningen av varme ikke er mer enn 40 %. Eldre batterivarmevekslere har erfaringsmessig en dårlig virkningsgrad. Å skifte ut de gamle ventilasjonsaggregatene med nye, som har roterende gjenvinner, vil kunne gi en kapasitet på 100 %, og gjenvinne 80 % av varmen. Dette gir god energibesparelse, men det er en dyr investering og kan ikke kalles et enøktiltak. I denne rapporten blir dette kalt et rehabiliteringstiltak. Rehabiliteringstiltak er etter rådgivers mening nødvendige tiltak som må til for at svømmehallen skal kunne brukes i yttligere10-20 år. Forbruket av varmt tappevann er meget høyt i idrettsanlegg, også her i Landåshallen. Optimalisering av gjenvinning og akkumulering av tappevannsystemet, kan redusere Side 4

14 energibruken betraktelig. For Landåshallen vil dette være et enøktiltak, men det må utredes nærmere hva som er fysisk mulig å få til. Anbefalte tiltak er derfor delt inn i 2 kategorier: Enøk- tiltak og rehabiliteringstiltak. Tiltaksbeskrivelsene nedenfor er fremkommet etter befaring på bygget, se vedlegg 1, med en enkel gjennomgang av de tekniske installasjoner. De tiltak som er listet opp her er gjort etter en vurdering ut fra erfaringer med tilsvarende tiltak og etter overslagsmessige energiberegninger. Denne analysen har fokusert på energibruk til ventilasjon, energibruk til lys, energibruk til tappevann og energibesparelser ved å installere vannbehandlingsanlegg. Vi har også sett på effektiviteten av bassengdelens varmeveksler, effektiviteten til bassengets avfuktningsaggregat og mulighetene for å redusere varmetap ved å optimalisere varmestokken. Av byggetekniske forhold er det noen som er blitt vurdert da de har innvirkning på energibruken til bygget. For enkelte tiltak kan det være hensiktsmessig å foreta nærmere undersøkelser før utførelse av tiltak. Tiltakene er prioritert ut fra de forutsetninger som fremkommer av lønnsomhetsberegninger basert på byggeiers/brukers krav. Årlig besparelse for hvert enkelt tiltak er kalkulert uavhengig av de andre tiltakene. Enøk tiltak Nr. Tiltaksbeskrivelse Antatt investering (kr) Antatt nedbetalingstid uten renter (år) 01 NY VARMEVEKSLER FOR BASSENG ,- 5,5 Riving av rørvarmeveksler fjernvarme/ bassengkrets; varmeanlegg system Ny platevarmeveksler inkludert noe ombygging av rørnett lokalt. Ny isolert veksler har mindre varmetap. Energireduksjon: kwh Effektreduksjon: 0 kw 02 SKIFTE UT LYSARMATURER. Bilde ,- 6,8 Utskiftning av lysarmaturer i taket på gymsal. Armaturet skal være med lysstyring og med demping som utnytter dagslyset. Bilde nr 1 Energireduksjon: kwh Effektreduksjon: 5 kw 03 VANNBEHANDLINGSANLEGG ,- 3 Installere nytt vannbehandlingsanlegg. Gir normalt 5 % besparelse av energibruken på varmekretsen Energireduksjon: kwh Effektreduksjon: 0 kw Side 5

15 04 OPTIMALISERING AV TAPPEVANNSFORBRUK ,- 4,4 Varmt tappevann utgjør en stor del av energiforbruket i Landåshallen. Gjenvinne varme fra avfuktningsaggregat, og vurdere muligheten for gjenvinning fra avløpsvann. Energireduksjon: kwh Effektreduksjon: 0 kw 05 SKIFTE UT SAMLESTOKK 1 mill 9 Utskiftning av samlestokk som også innebærer nye pumper og ventiler, ny isolasjon. For gamle anlegg, som dette, kan man spare 15 % av energibruk til varme Energireduksjon: kwh Effektreduksjon: 0 kw Rehabiliteringstiltak som også gir energireduksjon Nr. Tiltaksbeskrivelse Antatt investering (kr) Antatt nedbetalingfstid uten renter (år) 01 NY VENTILASJON FOR SALENE bilde 2 6,25 mill Over 10 år Riving av ventilasjonssystemene for salene 1,2,3,4 og 5. Nye ventilasjonssystem med samlet luftmengde m³/h + garderober med ca m³/h. Plassering på tak. Byggmessige arbeider er ikke inkludert i denne prisen Energireduksjon: kwh Effektreduksjon: 0 kw 02 NYTT AVFUKTINGSAGGREGAT ,- Over 10 år Riving ventilasjonssystem Nytt ventilasjonssystem hvor varmeoverskudd føres tilbake til bassengoppvarming og tappevann Energireduksjon: kwh Effektreduksjon: 0 kw 03 NYE VINDUER. Bilde 3 1 mill Over 10 år Skifte ut overlysvinduer i taket på gymsalen til vinduer med bedre U-verdi. Moderne vinduer med bedre U-verdi gir lavere varmetap og mindre fare for kondens. Det kan benyttes fuktsikre og vedlikeholdsfrie vinduer med karm av aluminium eller plast. Energireduksjon: kwh Effektreduksjon: 0 kw Side 6

16 Andre tiltak Nr. Tiltaksbeskrivelse 01 Nytt teknisk rom for ventilasjon. Bilde 4 og 5 I forbindelse med etablering av nytt ventilasjonssystem for gymsal- og garderobeventilasjon må det tilrettelegges for nye kanalføringer og plassering av nytt (eller nye) aggregat. Her er det flere alternativer og man må kunne vurdere hva som er mest hensiktsmessig og mulig å få til. Det er ikke tatt stilling til kostnader for etablering av ventilasjonsrom 02 Skifte himling i svømmehallen til tett himling. bilde 6 Dette er i hovedsak et inneklimatilak. Fukt samler seg over himling og vi antar fuktskader. Det er påvist store fuktskader på gulvet i gymsalen i etasjen over. Dette skyldes antagelig fukt fra bassenget som trekker inn i betongen og opp i gulvet. Bilder 1,2,3,4,5,6 vises i vedlegg 2. Anbefalt videre fremdrift Det bør brukes noe mer tid og resurser på å kartlegge gjennomførbarheten av nye ventilasjonssystem da dette både krever bygningsmessige tiltak og er plasskrevende i seg selv. Side 7

17 Orientering om strømregningen (generelt) Gjennom strømregningen betales selve kraften, transport av kraften og avgifter. Kraftpris (marked) Som kraftkjøper står du i en reell forhandlingsposisjon med kraftselgerne. Du kjøper elektrisk energi som blir fraktet frem ved hjelp av ledningsnettet. Har du forhandlet særskilt kontrakt med din energileverandør, eller er tilknyttet en standard tariff, er dette kontraktsprisen. Denne prisen kan sammenlignes med prisoversiktene som vises f. eks. i Bergens Tidende og Dagens Næringsliv, som viser den prisen energien er verdsatt til i markedet til enhver tid. Nettleie (monopol) Uansett hvilken leverandør du kjøper kraften hos må energien transporteres/overføres i ledningsnettet. Norges vassdrags- og energiverk (NVE), statens fagmyndighet innen vassdragsog energiforvaltning, utarbeider hvert år retningslinjer for hvorledes netteierne (lokale energiverk) skal beregne sine tariffer for nettleie. Når du som kunde har betalt nettleie til det lokale energiverk, har denne videre betalt for å benytte det elektriske nettet mellom produksjonssted og eget nett. I mange tilfeller er nettleie bygget opp med følgende elementer: Fastledd (kr/år) Dekker blant annet måling, fakturering, eltilsyn og enøk Energiledd (øre/kwh) Effektledd (kr/kw) Dekker blant annet tap i ledningsnettet Dekker blant annet kapitalkostnader Kostnadselementene vil variere avhengig av kundegruppe og/eller hvor kraften, elektrisk sett, taes ut i ledningsnettet. Utforming og kostnadsnivå for nettleie-tariffer varierer mellom de ulike energiverkene. Det lokale energiverket vil kunne gi en veiledning om gjeldende tariffer for nettleie. Avgifter til staten En vesentlig del av strømregningen er avgifter til staten. Forbruksavgift (11,82 øre/kwh) er knyttet til kraftkjøpet og faktureres sammen med kraftprisen dersom kunden belastes for slik avgift. Det beregnes merverdiavgift (25 %) både på fastbeløp, kraftpris, nettleie og forbruksavgift. Side 8

18 Energibruk - Inneklima - Økonomi (generelt) Gjennom en rekke undersøkelser er det konstatert at dårlig innemiljø medfører store kostnader for samfunnet, samtidig som det påfører mange mennesker mer eller mindre alvorlige helseproblemer. Innemiljøet er godt bare når det er godt for menneskenes liv og helse. Et dårlig innemiljø kan i verste fall gi sykdom og plager, dårligere læreevner, dårligere produktivitet og nedsatt trivsel. Denne Enøk-analysen anbefaler ikke tiltak som vil forringe inneklimaet. I mange tilfeller vil imidlertid anbefalte tiltak ha en positiv effekt både på energikostnader og inneklimaet. Det er ofte vanskelig å si noe sikkert om sammenhengen mellom inneklima og produktivitet. For romtemperatur er det imidlertid gjort forsøk som viser at både for høye og for lave romtemperaturer fører til redusert produktivitet. Ved beregning av «frigjort» kostnad ved øket produktivitet benyttes følgende beregningsmetode: FK = K a x A x dp FK = Frigjort kostnad (Det forutsettes at den frigjorte tiden benyttes til å redusere overtidsbruk, øke kvalitetskontroll eller service mm.) K a = Kostnad pr. arbeidstaker. (Dette omfatter alle kostnader inkl. lønn, arbeidsgiveravgift, andre sosiale kostnader, andel energi, telefon, husleie mm. Normalt i størrelsesorden kr/år). A = Antall ansatte dp = Differanse i produktivitet (%) Dersom det gjennomføres tiltak i en bedrift med 10 ansatte ( kr/år) og det settes forutsetning om 1% produktivitetsgevinst pr. o C temperaturreduksjon (nøkternt anslag) 2 graders temperatursenking vil det gi følgende resultat: Frigjort kostnad = x 10 x 2/100 = kr/år Dersom det antas en investering i bedre klima- og temperaturkontroll på kr, vil det gi en tilbakebetalingstid på 2 år. I tillegg kommer reduksjon i energiutgiftene! Side 9

19 Adresseliste Byggeier Bergen Kommune Bygg (BKB) Telefon Telefax Kontaktperson Per F. Gjesdahl E-post Bygg Driftsorganisasjon Landåshallen Bergen kommune, Idrettsetaten Telefon Telefax Kontaktperson Geir Berntsen E-post Enøk-rådgiver Sweco Norge AS Storetveitvegen Bergen Telefon Telefax Kontaktperson Agnar Birkeland, Ragnhild Wessel-Holst E-post Side 10

20 Vedlegg 1: Tilstandsbeskrivelse Prosjekt: Landåshallen Byggeier: Bruker/drift: Bergen Kommune Bygg, BKB Bergen Kommune, Idrettsetaten AREALBRUK (KATEGORI) AREAL BYGGEÅR KOMMENTARER Idrettsbygg Gymsaler, garderobeanlegg og svømmehall. TOTALT: 5458 m 2 Utleiebygg 0 m 2 Nei Eget bygg 5458 m 2 Ja Planlagte endringer i bygningsmasse Planlagte endringer i drift Planlagte endringer i organisasjon som kan ha betydning Nei Nei Vet ikke Når det er benyttet karakter for tilstanden benyttes følgende skala: 0 - Meget god tilstand. Umiddelbart vedlikehold/utbedring unødvendig. 1 - God tilstand. Tilstrekkelig med normalt vedlikehold. 2 - Dårlig tilstand. Reparasjon/utbedring anbefales. 3 - Meget dårlig tilstand. Deler av anlegget bør skiftes. For anleggsdeler som ikke er relevant benyttes markering IA (ikke aktuell) eller bare bindestrek. DM-# v1-vedlegg_1 tilstand_låndåshallen.doc Side 1 av 6

21 VARMTVANN KORT BESKRIVELSE/TILSTAND KARAKTER Oppvarmingskilde Fjernvarme fra BKK Oppvarmingskilde(effekttrinn/ kontaktorstyring) Magasinkapasitet Tilstrekkelige magasinkapasitet 1 Temperatur i bereder > 65 grader C 1 Isolering av overføringsledninger 1 Sirkulasjonspumpe 1 Blandeventil 1 Varmegjenvinning/ lavtemperaturakkumulering Dusjanlegg/dusjhoder Tappevannsforbruk Oppgradert 1991 med 33 selvstengende dusjpaneler og sentrale blandeventiler mht forblandet varmtvann. Ca l/år (data fra tidligere ENØK-rapporter). Dette tilsvarer kwh/år. 1 VARMEANLEGG KORT BESKRIVELSE/TILSTAND KARAKTER Oppvarmingskilde Fjernvarme fra BKK Virkningsgradmåling Ingen kjel IA Kjelisolering Ingen kjel IA El-kjel Ingen EL-kjel IA Driftsmønster Uke tidsprogram med nattsenking fra SD-anlegg 1 Pumpedrift/ kapasitetsregulering Bør installere frekvensregulerte pumper 3 Temperaturer Varmeanlegg dimensjonert for grader C. Shunt 1 Termostatventiler Ingen IA Utekompensering Ja, fjernvarme grader C. 1 Rørisolering Gammelt og nytt 2 Innregulering Status ukjent Ekspansjonssystem I varmesentralen 1 Lekkasjer Radiatorer Ikke kjent Originale radiatorer, mekanisk tilstand ikke undersøkt. Vannrensing Bør installeres 3 Luftutskiller Varmluftsgardin Ingen IA DM-# v1-vedlegg_1 tilstand_låndåshallen.doc Side 2 av 6

22 VENTILASJON SALENE 1,2,3,OG 4 Balansert ventilasjon Mekanisk avtrekk KORT BESKRIVELSE/TILSTAND 4 stk ventilasjonssystemer for hhv delsalene 1,2,3 og 4 som er primæroppvarmingen i salene. Avtrekksvifter for salen + avtrekksvifter for garderober inngår i system for balansert ventilasjon. 3 KARAKTER Naturlig ventilasjon Ingen IA Luftmengder 3000 m³/h pr. ventilasjonssystem > totalt ca m³/h 3 Vurdert luftkvalitet Anleggene er gamle og antas å gi svakere luftkvalitet til salene enn hva vil være tilfelle med moderne, rene installasjoner og med best mulig filtreringskvaliteter. Driftstider Driftsstans natt. Fulldrift dagtid selv om lokalene ikke i bruk. 2 Varmegjenvinner (virkningsgrad) Prosjektert glycol/væskebasert gjenvinning i 1991 med minst 50% temperaturvirkningsgrad. Erfaringsmessig synker virkningsgraden med årene avhengig av nivået på det preventive vedlikeholdet på installasjonene i sin helhet. 3 Omluft Ja; driftes utenfor driftstiden (natt) ved varmebehov 2 Isolering varmluftskanaler Temperatur på tilluft Varierende; styrt av romtemperatur/ varmebehovet og dag/ nattmodus. Befukting Ingen IA Avfukting Ingen IA Innregulering Spjeldfunksjon Varmebatteri Kjølebatteri Filter Antas å være balansert. Ikke kontrollert. Åpne/ stengspjeld ved hhv start/ stopp. Omluftspjeld åpner/ stenger hhv ved natt/ dag. Vannbasert fra fjernvarmesystem. Ingen Kun luftfilter på tilluftsystem. Filterkvalitet ikke sjekket. DM-# v1-vedlegg_1 tilstand_låndåshallen.doc Side 3 av 6

23 VENTILASJON SAL 5 KORT BESKRIVELSE/TILSTAND KARAKTER Balansert ventilasjon Mekanisk avtrekk 1 stk ventilasjonssystem for sal 5 som er primæroppvarmingen i gymsalen og garderobe. Avtrekksvifte for salen som inngår i system for balansert ventilasjon. 3 Naturlig ventilasjon Ingen IA Luftmengder Vurdert luftkvalitet 3000 m³/h Anlegget er gammelt og antas å gi svakere luftkvalitet til salen enn hva vil være tilfelle med moderne, rene installasjoner og med best mulig filtreringskvalitet. Driftstider Driftsstans natt. Fulldrift dagtid selv om lokalene ikke i bruk. 2 Varmegjenvinner (virkningsgrad) Ingen 3 Omluft Ingen Isolering varmluftskanaler Temperatur på tilluft Varierende; styrt av romtemperatur/ varmebehovet og dag/ nattmodus. Befukting Ingen IA Avfukting Ingen IA Innregulering Spjeldfunksjon Varmebatteri Kjølebatteri Filter Antas å være balansert. Ikke kontrollert. Spjeld i inntakskanal som stenger ved driftsstans. Vannbasert fra fjernvarmesystem. Ingen Kun luftfilter på tilluftsystem. Filterkvalitet ikke sjekket. DM-# v1-vedlegg_1 tilstand_låndåshallen.doc Side 4 av 6

24 VENTILASJON BASSENG KORT BESKRIVELSE/TILSTAND KARAKTER Balansert ventilasjon Mekanisk avtrekk 1 stk ventilasjonssystem/ avfuktningsaggregat for svømmehallen installert i Avtrekksvifte inngår i avfuktningsaggregat. 1 Naturlig ventilasjon Ingen IA Luftmengder 6000 m³/h hvorav 4000/ 4400 m³/h betjener svømmehallen (undertrykksventilasjon). Vurdert luftkvalitet Driftstider Varmegjenvinner (virkningsgrad) usikkert 3 Omluft Ja; driftes utenfor driftstiden (natt) dersom RH% er under 55% Isolering varmluftskanaler Temperatur på tilluft Varierende; styrt av romtemperatur Befukting Ingen IA Avfukting Hygrostatstyrt avfuktning i aggregat. Innregulering Er prosjektert med undertrykk i svømmehall. Ikke kontrollert. Spjeldfunksjon Varmebatteri Kjølebatteri Vannbasert batteri fra fjernvarme som også dekker infiltrasjons- og transmisjonsvarmetapet i svømmehallen. Nei Filter DM-# v1-vedlegg_1 tilstand_låndåshallen.doc Side 5 av 6

25 ELEKTRO KORT BESKRIVELSE/TILSTAND KARAKTER Utelys Varmekabler Strålevarme/ ESWA ( kurser/ kontaktorstyring) Elvarme Varmekurser IA IA IA AUTOMATIKK KORT BESKRIVELSE/TILSTAND KARAKTER Tidstyring/ ur 1 Nattsenking 1 Termostater Kjelautomatikk Effektbegrensing IA IA Reguleringsfunksjoner Sentral driftskontroll Installert i 2000 (EM systemer) DRIFT/VEDLIKEHOLD KORT BESKRIVELSE/TILSTAND KARAKTER Driftsinstrukser for tekniske anlegg Kun for avfuktningsaggregat + SD anlegg, resten mangler DM-# v1-vedlegg_1 tilstand_låndåshallen.doc Side 6 av 6

26 Vedlegg 2. Bilder av Landåshallen Bilde 1: Lysarmaturer i taket bør byttes til armaturer med lysstyring Bilde 2: Utdaterte ventilasjonsanlegg

27 Bilde 3: Overlysvinduene bør skiftes til moderne vinduer med bedre U-verdi Bilde 4: Muligheter for plassering av aggregater

28 Bilde 5: Muligheter for plassering av aggregater Bilde 6: Himling i svømmehall

29 BERGEN KOMMUNE - BERGEN KOMMUNALE BYGG STATUSRAPPORT VANNBEHANDLINGSANLEGG LANDÅSHALLEN Oppdragsnr.:

30 STATUSRAPPORT VANNBEHANDLINGSANLEGG Oppdragsnr.: Dokument nr.: 001 Revisjon: A BERGEN KOMMUNE BERGEN KOMMUNALE BYGG LANDÅSHALLEN BADEANLEGG/BASSENGBAD VANNBEHANDLINGSANLEGG Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Norconsult AS Pb. 1199, NO-5811 Bergen Valkendorfsgate 6, NO-5012 Bergen n:\511\13\ \5 arbeidsdokumenter\53 riv\rapport statusrappor1.docx Side 2 av 19

31 STATUSRAPPORT VANNBEHANDLINGSANLEGG Oppdragsnr.: Dokument nr.: 001 Revisjon: A Innhold SAMMENDRAG 4 1 GENERELT 5 2 SKJEMA NR. 1 ANLEGGSDATA 9 3 SKJEMA NR. 2 VURDERINGSSKJEMA DRIFTSBESTEMMELSER ETC SKJEMA NR. 3 TILTAK MED KOSTNADSVURDERING 12 5 Aktuelle bilder 15 n:\511\13\ \5 arbeidsdokumenter\53 riv\rapport statusrappor1.docx Side 3 av 19

32 STATUSRAPPORT VANNBEHANDLINGSANLEGG Oppdragsnr.: Dokument nr.: 001 Revisjon: A SAMMENDRAG STATUSRAPPORT MED FORSLAG TIL TILTAK FOR Å TILFREDSTILLE "FORSKRIFT FOR BADEANLEGG, BASSENGBAD OG BADSTU M.V." AV 13. JUNI Denne rapporten omhandler i vannbehandlingsanlegget og forhold knyttet driftsbestemmelsene i overnevnte forskrift. Bygningsmessigeforhold er nevnt i den grad disse har betydning i forhold til å tilfredsstille driftsbestemmelsenes enkelte paragrafer. Forhold omkring klimanlegg og klimakontroll i bassengrom er ikke berørt i denne rapporten. Rapporten omhandler vannbehandlingsanlegget for bassenganlegget ved: LANDÅSHALLEN IDRETTSANLEGG. Forslag til tiltak for oppgradering av basseng og vannbehandlingsanlegg er konstnadsvurdert til eks. mva kr ,. (Inkl mva. kr ) n:\511\13\ \5 arbeidsdokumenter\53 riv\rapport statusrappor1.docx Side 4 av 19

33 STATUSRAPPORT VANNBEHANDLINGSANLEGG Oppdragsnr.: Dokument nr.: 001 Revisjon: A 1 GENERELT Forskrift har som overordnet formål å sikre brukerne av bade- og bassenganlegg "tilfredsstillende helsemessige og hygieniske forhold, samt bidra til å hindre ulykker." Forskrift ble gjort gjeldende med virkning fra 1. august For eksisterende badeanlegg bygget før forskrift ble gjort gjeldende, er det i forskrift fastsatt overgangsbestemmelser for 11, 12, 13 og 14. Disse paragrafene gjelder følgende: 11 Sirkulasjonssystem 12 Overløpsrenner 13 Bunnavløp 14 Utjevningsmulighet I henhold til forskrift 23 skulle slike anlegg være utbedret og fremtre i overenstemmelse med forskrift, innen 1. august Forskrift forutsetter at før badeanlegg tas i bruk, eller ved endringer i driften, skal eieren fremlegge melding for kommunen. Meldingen skal gi en vurdering av alle forhold som kan ha innvirkning på helse, hygiene eller sikkerhet for brukerne av anlegget, herunder inkludert uttalelse fra medisinskfaglig rådgiver. For flere forhold med stor innvirkning på resultatet, stiller forskrift svært uspesifiserte krav. De viktigste forhold hvor man kan komme frem til forskjellige løsninger/svar er beregning av sirkulasjonsmengde, valg av filter og filterhastighet. For disse og andre - ikke konkret spesifiserte - krav i forskriften, er det i rapporten henvist til og sammenlignet med normverdier angitt i foreliggende "FORSLAG TIL NORSK NORM FOR VANNBEHANDLING I OFFENTLIGE BASSENGBAD" utarbeidet av Norsk Bassengbad Teknisk Forening. Alle forhold nevnt i forskrift 7, 8 og 10 som omhandler det komplette badeanlegg inkl. omkringliggende arealer er ikke vurdert i denne rapporten. n:\511\13\ \5 arbeidsdokumenter\53 riv\rapport statusrappor1.docx Side 5 av 19

34 STATUSRAPPORT VANNBEHANDLINGSANLEGG Oppdragsnr.: Dokument nr.: 001 Revisjon: A Dette gjelder i hovedsak bygningsmessige forhold m.h.t. sklisikkerhet, belysning, kapasiteter i garderober, driftsinstrukser for tekniske anlegg, instruks for brukere, tilstrekkelig og hensiktsmessig sikkerhetsutstyr, areal for livredning etc. Når vi forutsetter at instrukser for tekniske anlegg vil bli oppdatert i forbindelse med oppgradering av anleggene, anser vi disse forhold å være tilfredsstillende ved badeanlegget ved Landåshallen idrettsanlegg. 4 angir krav til internkontroll og ansvar for å påse at bestemmelsene i forskrift overholdes. Dette må vi forutsette er på plass og inngår som del av kommunens generelle system for Kvalitetssikring og Internkontroll. For badeanlegget er anleggsdata, vurderinger av driftsforhold og forslag til tiltak med referanse til forskriftens enkelte paragrafer satt opp i 3 forskjellige skjemaer. Når det gjelder bygningsmessige forhold generelt, er disse nevnt i rapporten kun i den grad de har betydning for vannbehandlingsanleggets funksjon. Med referanse til disse paragrafene kan følgende kommenteres: 11 Sirkulasjonssystem: Eksisterende ledningsnett for tilførsel, og renneavløp har ikke nødvendig kapasitet i forhold til å tilfredstille krav om hurtig og jevn innblanding av renset vann med nytt desinfeksjonsmiddel, samt at min 50% av total sirkulasjonsmengde bør tas ut over overløpsrenne. I sirkulasjonssystemet (avløp til utjevningstank og KV påfylling etter pumpe P1) finnes bakevjer uten sirkulasjon/tilførsel av nytt desinfeksjonsmiddel. Hensiktsmessig returspyling av sandfilter kan ikke gjennomføres p.g.a. manglede avløpskapasitet og manglende disponibel vannmengde i utjevningstank. Returspylefrekvens er opplyst å være 1-2 ganger pr. uke.system for dokumenterbar blødevannsmengde (30 l/pr. badende pr. døgn) er ikke tilrettelagt for. n:\511\13\ \5 arbeidsdokumenter\53 riv\rapport statusrappor1.docx Side 6 av 19

35 STATUSRAPPORT VANNBEHANDLINGSANLEGG Oppdragsnr.: Dokument nr.: 001 Revisjon: A 12 Overløpsrenner: Eksisterende skvalperenner langs 3 av bassengets kanter er ikke i samsvar med forskrift. Forskriftens krav om rennevolum som skal ta opp største momentanbelastning i bassenget og sikre at vann aldri renner tilbake til basseng fra renner, er ikke tilfredsstilt. Nåværende renne må erstattes med overløpsrenne som har tilstrekkelig volum og kapasitet. Rennen bør anordnes på bassengets alle fire sider (min krav er 2/3 av bessengets omkrets). Ved ombygging og anordning av overløpsrenne bør gulv/strand omkring bassenget få fall fra bassengrenne med avløp mot bassengrommets begrensingsvegger. 13 Bunnavløp: Akseptabelt, kan ikke endres. Bør benyttes kun for en begrenset/liten del av sirkulasjonsmengden og for tømming av basseng. 14 Utjevningsmulighet: Utjevningstank har begrenset volum, og driftsmåte/returspyle-prosedyre må tilpasses tilgjengelig vannmengde, evt. i kombinasjon med spylevann fra bassengets vannvolum. Dette siste må da driftsmessig avklares - senkes vannstand under rennekant - kan ikke bading foregå. I henhold til forskrift skal ethvert basseng ha utjevningsmulighet i sirkulasjonssystemet som sikrer systemets funksjon og drift og samtidig gir jevn vannstand og alltid med overflatevann over rennekant dette med varierende badebelastning. Utjevningstanken skal ha inspeksjonsmulighet og tilfredstillende renhold skal kunne utføres. Tankenes innvendige overflate har tilsvarende krav som alle andre vannberørte flater i systemet, dvs. materiale i kontakt med vannet skal ikke kunne avgi helseskadelige stoffer til vannet eller medvirke til at vannet blir helseskadelig. Eksisterende utjevningstank lar seg ikke inspisere eller rengjøre. Tankens volum anses tilstrekkelig til spyling av 1 stk av 2 filtre kontinuerlig (utnyttbart volum vurdert til maks 20 m 3.) Konfr. forøvrig data og opplysninger i etterfølgende skjemaer. n:\511\13\ \5 arbeidsdokumenter\53 riv\rapport statusrappor1.docx Side 7 av 19

36 STATUSRAPPORT VANNBEHANDLINGSANLEGG Oppdragsnr.: Dokument nr.: 001 Revisjon: A SKJEMA NR. 1 - ANLEGGSDATA. Skjemaet gir opplysninger om fysiske data for anlegget, så som arealer, volumer, temperaturer og belastningstall så langt disse er kjente. De opplistede data er kommentert i skjemaet. SKJEMA NR. 2 - VURDERINGSSKJEMA - DRIFTSBESTEMMELSER ETC. I skjemaet er vurdert/sammenlignet kapasiteter og forhold i anlegget med krav i "FORSKRIFTER FOR BADEANLEGG, BASSENGBAD, BADSTU M.V." av , kapittel IV, og med normverdier angitt i "FORSLAG TIL NORSK NORM FOR VANNBEHANDLING I OFFENTLIGE BASSENGBAD". Eventuelle kommentarer/tilleggsopplysninger er medtatt. SKJEMA NR 3. - TILTAK MED KOSTNADSVURDERING. Skjemaet viser opplistet forhold som anbefales utbedret og forslag til tiltak med kostnadsvurdering.tiltakene angis med henvisning til paragraf i forskrift. I skjemaet er også listet opp diverse forhold og tiltak som anses aktuelle/nødvendige uten at disse nødvendigvis viser direkte til en forskriftsbestemmelse og/eller er kostnadsvurdert. n:\511\13\ \5 arbeidsdokumenter\53 riv\rapport statusrappor1.docx Side 8 av 19

37 STATUSRAPPORT VANNBEHANDLINGSANLEGG Oppdragsnr.: Dokument nr.: 001 Revisjon: A 2 SKJEMA NR. 1 ANLEGGSDATA DATA KOMMENTAR Bassengrom 270 m 2 Byggeår Bassengareal 100 m 2 12,5m x 8,0m. Bassengvolum 107,5 m 3 Min. dybde Maks. dybde Vanntemperatur 0,8 m 1,35 m C Lufttemperatur C Avlest i avtrekkskanal v/aggregat. Badebelastning 22 pers. Maks. samtidig badende iht. norm. Badebelastning Ikke registrert dag/uke belastning. Filterflate 4,0 m 2 2 stk. filtre à 2,0 m 2. Mengdemåler OK Mengdemåler er installert. Sirkulasjonsmengde 106 m 3 /h Avlest på mengdemåler. Tilførsel av renset vann 2 rister i grunn kortside Kan ikke gi jevn og hurtig innblanding av renset vann. Utjevningstank m 3 Ønsket volum iflg. Norm ca. 30 m 3. Merking av bassengdybder Rengjøring av bassengromsgulv Mangler i bassengrom. Vaskevann går til egne gulvsluk. Renneløsning Skvalperenne Langs tre av bassengets sider. To kortsider og en langside Renneavløp Avløp fra eksisterende skvalperenne ikke tilfredstillende. Bunnavløp OK For tømming, og sirkulasjon. En pumpe suger alltid fra bunnavløp. Dvs. en stor del av dagens sirkulasjon taes n:\511\13\ \5 arbeidsdokumenter\53 riv\rapport statusrappor1.docx Side 9 av 19

38 STATUSRAPPORT VANNBEHANDLINGSANLEGG Oppdragsnr.: Dokument nr.: 001 Revisjon: A DATA KOMMENTAR som bunnavløp.. Desinfeksjon og ph kontroll Automatisk doseringssytem må kontrolleres/kalibreres. Konfr. skjema nr. 2 for analyse resultat. Aktivt kullfilter 0,63m 2 Delstrøm (3m 3 /h) sirkuleres over kullfilter. Gir filterhastighet ca. 4,7 m/h. Filtret kan gjerne belastes mer maks 15 m/h dvs inntil 9,4 m 3 /h. Kull skiftet jan Anbefaling er årlig skifte av kull. Lagerrom for klor OK Lagertank plassert i eget rom. Dos. tank plassert i kjemikalierom. Støpt oppsamlingsvolum rundt doseringstank.. OK. Kjemikalrom har mangelfull ventilasjon. Lagerrom for syre OK Doseringstank for syre plassert i kjemikalierom. Støpt oppsamlingsvolum rundt doseringstank. OK. Kjemikalrom har mangelfull ventilasjon. Syre lagres i eget lagerrom - ikkje merket spesielt. Øvrige kjemikalier Al. sulfat. AL-sulfat doseres med egen pumpe foran sandfilter for flokking. Støpt oppsamlingsvolum rundt doseringstank. OK AL-sulfat er ph nedsettende lav ph og behandles som syre (NB! Ikke i kontakt med klor) n:\511\13\ \5 arbeidsdokumenter\53 riv\rapport statusrappor1.docx Side 10 av 19

39 STATUSRAPPORT VANNBEHANDLINGSANLEGG Oppdragsnr.: Dokument nr.: 001 Revisjon: A 3 SKJEMA NR. 2 VURDERINGSSKJEMA DRIFTSBESTEMMELSER ETC. ANLEGG SYSTEM FORHOLD DRIFTSVERDI I ANLEGGET DRIFTSVERDI IHT. FORSKRIFT DRIFTSVERDI IHT. NORM- FORSLAG KOMMENTAR MÅLT ANSL. KRAV NORMVERDI Sirkulasjonsmengde 106 m 3 /h 107,5 m 3 /h (min.) 107,5 m 3 /h Varmtvannsbasseng C Sirkulasjonsmengde lik bassengvolum pr time. Filterhastighet 26,5 m/h Maks. 30 m/h OK Returspylehastighet 53,0 m/h m/h OK. Forutsatt at et filter spyles om gangen. Desinfeksjon: Fritt klor: F.klor min. F.klor maks. F.lkor gj.snitt Bundet klor: 1,34 mg/l 3,00 mg/l 2,10 mg/l 0,7 mg/l (min.) Alle målinger for fritt klor OK. (387 målinger) Uke 1 uke 18 /2011 B.klor min. B.klor maks. B.klor gj.snitt 0,00 mg/l 0,58 mg/l 0,24 mg/l Lavest mulig 0,5 mg/l (maks.) 5 målinger viser over 0,5 mg/l 4 målinger viser 0,5 mg/l (379 målinger) Uke 1 uke 18 /2011 Total klor: T.klor min. T.klor maks. T.klor gj.snitt 1,37 mg/l 3,29 mg/l 2,33 mg/l 4,0 mg/l (maks.) Alle målinger for total klor OK. (382 Målinger) Uke 1 uke 18 /2011 ph-kontroll: ph min. ph maks. ph gj.snitt. 6,87 7,67 7,39 7,2 (min.) 7,6 (maks.) 26 målinger viser u/ 7,2 4 målinger viser o/ 7,6 (383 målinger) Uke 1 uke 18 /2011 n:\511\13\ \5 arbeidsdokumenter\53 riv\rapport statusrappor1.docx Side 11 av 19

40 STATUSRAPPORT VANNBEHANDLINGSANLEGG Oppdragsnr.: Dokument nr.: 001 Revisjon: A 4 SKJEMA NR. 3 TILTAK MED KOSTNADSVURDERING KOSTNADSVURDERING 7 Krav til badeanlegg og omkringliggende arealer Analyseresultat utført av teknisk hygiene. Renhold/vedlikehold - ikke vurdert Forsvarlig innemiljø - ikke vurdert Sklisikkert golv og underlag - ikke vurdert Areal for livredding - ikke vurdert Sikkerhetsutstyr - ikke vurdert Belysning - ikke vurdert Merking av fall i bassengdybde - ikke vurdert Bortleding av vann - ikke vurdert Tilpasset funksjonshemmede - ikke vurdert Det bemerkes følgende: Bassengdybder er ikke fysisk merket i bassenget/bassengrommet. Ikke kostnadsvurdert Luftbehandlingsanlegg, aggregat type Dantherm bør gjennomgås og sjekkes. Anlegget er fra år utskifting bør vurderes. 8 Sanitæranlegg ved badeanlegg. Antall toaletter og dusjer - ikke vurdert Varmtvann - ikke vurdert Ikke kostnadsvurdert 9 Opplæring og oppstilling med personsikkerhet. Opplæring tilsynspersonell - ikke vurdert Ikke kostnadsvurdert 10 Instruks for brukere etc. Internkontrollsystem - ikke vurdert Driftsinstruks tekniske installasjoner. - ikke vurdert Brukerinstruks - ikke vurdert Ikke kostnadsvurdert Sum kostnad overføres kr 0,- n:\511\13\ \5 arbeidsdokumenter\53 riv\rapport statusrappor1.docx Side 12 av 19

41 STATUSRAPPORT VANNBEHANDLINGSANLEGG Oppdragsnr.: Dokument nr.: 001 Revisjon: A KOSTNADSVURDERING Overført kostnad kr 0,- 11 Sirkulasjonssystem. Sirkulasjonssystemet med filtre, pumper og rørsystem gir tilnærmet forskriftsmessig sirkulasjonsmengde (avlest 106 m 3 /h ønsket 107,5 m 3 /h). En for liten andel av sirkulasjonsmengden tas som overflateavrenning (bør være min 50% = min 54 m 3/ h). Dette henger også sammen med utilfredsstillende renneløsning konfr 12. Sirkulasjonssystemet har min 2 stk. bakevjer hvor vannvolumet blir stillestående/ikke deltar i sirkulasjon. Dette er svært uheldig, da nytt desinfeksjonsmiddel ikke tilføres. Avløp ved returspyling av sandfiltre fungerer lite tilfredsstillende. Avløpskapasitet ved 2 stk gulvsluk for liten. Kum for forsinkelse av avløp er etablert dette gir stor vannoverflate (33 O C vann) som gir stor fukttilførsel og dårlig innemiljø i teknisk rom, dette også på grunn av mangelfull ventilasjon. På grunn av mangelfullt avløp kan ikke tilstrekkelig/nødvendig filterspyling foretas. Forslag til tiltak: Utskifting/oppgradering av rørsystem anses nødvendig eks rørsystem for bunnavløp. I nytt rør system inkluderes nye og flere dyser for tilførsel av renset vann min 8 dyser pr. langside ønskes samt nødvendige ventiler. Vurdere å tilkoble spylevannsavløp direkte på avløpsledning i teknisk rom. Kr ,- 12 Overløpsrenne. Bassenget har ikke godkjent overløpsrenne. Forslag til tiltak: Godkjent overløpsrenne med tilstrekkelig volum og avløp må etableres for å tilfredsstille forskrift. Her bør vurderes alternativ løsninger. Løsningen med ny overløpsrenne i betong kan være aktuelt statiske forhold må avklares. Løsningen med overløpsrenne i rustfritt stål samt i kombinasjon med å kle bassenget med rustfritt stål bør vurderes. Kr ,- 13 Bunnavløp. Bunnavløp ok og beholdes/benyttes. Kr. 0,- Overført kostnad Kr ,- n:\511\13\ \5 arbeidsdokumenter\53 riv\rapport statusrappor1.docx Side 13 av 19

42 STATUSRAPPORT VANNBEHANDLINGSANLEGG Oppdragsnr.: Dokument nr.: 001 Revisjon: A KOSTANDSVURDERING Overført kostnad Kr ,- 14 Utjevningsmulighet. Nåværende utjevningstank har utnyttbart volum ca m 3. Tanken har ingen inspeksjonsmulighet, lar seg ikke rengjøre, og har, så langt kontrollerbart, mangelfull innvendig overflatebehandling. Beregnet volum etter norm ca. 30 m 3 dette for å kunne utføre filterspyling kontinuerlig for begge filtre. Evt. Vurderes egen spylevannstank/blødevannstank for varmegjenvinning. Forslag til tiltak: Nåværende utjevningstank rives. Ny tank med nødvendig volum etableres/monteres. Tank i plastmateriale oppbygget på plassen foreslås/vurderes. Tankvolum deles i eget utjevningsvolum og spylevanns/blødevannsvolum for varmegjenvinning. (NB! Blødevann 30 l/badende pr. døgn er krav i hen hold til. Forskrift.) Kr ,- 15 Desinfeksjon. Målte verdier for klor og ph fremgår i skjema nr.2. Anlegget har system for dosering av klor for desinfeksjon og dosering av saltsyre for kontroll av ph verdi. Kjemikalierom/doseringsrom har mangelfull ventilasjon. Tidvis for høye verdier for bundet klor. ikke mange målinger kan ha naturlig forklaring. Eksisterende filter med aktivt kull driftes ikke i hen hold til forslag i norm. Tidvis for lav ph (6,8% av målingene) og unntaksvis for høy ph. Forslag til tiltak: Ved oppgradering av sirkulasjonssystemet foreslås aktivt kullfilter demontert og erstattet av UV-aggregat/UV-filter for 100 % av sirkulasjonsmengden (107,5 m 3 /h). Kr ,- Oppgradering/ ny ventilasjon av kjemikalierom etableres Kr ,- Kontroll/kalibrering/service av automatisk doseringsystem. Kr ,- Total kostnadsvurdering for kostnadsvurderte tiltak Kr ,- n:\511\13\ \5 arbeidsdokumenter\53 riv\rapport statusrappor1.docx Side 14 av 19

43 STATUSRAPPORT VANNBEHANDLINGSANLEGG Oppdragsnr.: Dokument nr.: 001 Revisjon: A 5 Aktuelle bilder Basseng, skvalperenne m/skimmerrist Basseng/bassengrom m/bassengleider etc. n:\511\13\ \5 arbeidsdokumenter\53 riv\rapport statusrappor1.docx Side 15 av 19

44 STATUSRAPPORT VANNBEHANDLINGSANLEGG Oppdragsnr.: Dokument nr.: 001 Revisjon: A Utløpssluk i bassengromsgulv. Blindet stuss i bassengets dypeste ende (bakevje?). n:\511\13\ \5 arbeidsdokumenter\53 riv\rapport statusrappor1.docx Side 16 av 19

45 STATUSRAPPORT VANNBEHANDLINGSANLEGG Oppdragsnr.: Dokument nr.: 001 Revisjon: A Typisk avløpsrør fra gulvsluk i bassengrom. Rørledning for kv-tilførsel bakevje i sirkulasjonsystem. n:\511\13\ \5 arbeidsdokumenter\53 riv\rapport statusrappor1.docx Side 17 av 19

46 STATUSRAPPORT VANNBEHANDLINGSANLEGG Oppdragsnr.: Dokument nr.: 001 Revisjon: A Avløp for aktuell tilknytning av spylevann. Topp av utjevningstank. n:\511\13\ \5 arbeidsdokumenter\53 riv\rapport statusrappor1.docx Side 18 av 19

47 STATUSRAPPORT VANNBEHANDLINGSANLEGG Oppdragsnr.: Dokument nr.: 001 Revisjon: A Topp av utjevningstank med trekonstrunksjon. Rørforbindelsen fra skimmerrist m/blindet stuss bakevje. n:\511\13\ \5 arbeidsdokumenter\53 riv\rapport statusrappor1.docx Side 19 av 19

48 Aktsomhetsrapport Forurensningsforskriftens kap. 2, bygge- og gravekapitlet, gir tiltakshaver ansvar for å vurdere og eventuelt undersøke om grunnen på eiendommen der et tiltak skal gjennomføres er forurenset. Om nødvendig skal tiltakshaver utarbeide en tiltaksplan som må godkjennes av kommunen før eventuelle gravearbeider kan settes i gang. Aktsomhetskartet er ment som et hjelpemiddel i denne forbindelse og forteller hvor kommunen har opplysninger som tilsier at grunnen kan være forurenset. Avgrensning av aktsomhetsområder bygger på generell kunnskap om kilder til jordforurensning, kunnskap om nåværende og historisk arealbruk, samt allerede gjennomførte registreringer av forurensede lokaliteter. Aktsomhetskartet må ikke oppfattes som en konkret kartlegging av faktisk forurensning. Denne rapporten viser et utsnitt av aktsomhetskartet for den aktuelle eiendommen. Rapporten bygger på et søk innenfor følgende aktsomhetstemaer: Aktsomhetsområder (skjønnsmessig vurdering av potensielt forurensende områder, 3 nivåer) Kartlagte fyllinger m.m.(viser både potensiell forurensning, f.eks. fyllinger og bakkeplaneringer, og påvist forurensning, f.eks. kommunale deponier) Tinglyste heftelser på eiendom Utslippstillatelser (data fra SFT (nå KLIF), utslippstillatelser i 2006, 2001 og før 2001) Miljørapporter (gjennomførte grunnundersøkelser i Bergen kommune) Oljetanker registrert av Brannvesenet Aktsomhetsbedrifter 2007 (datauttrekk fra enhetsregisteret i Bergen (bedriftsregisteret) 2007 iht. en liste over potensielt forurensende bransjer) Aktsomhetsbedrifter 2004 (datauttrekk fra SSB-bedriftsdata for Bergen 2004 iht. en liste over potensielt forurensende bransjer) Historiske bedrifter (historisk bedriftsregister over potensielt forurensende virksomheter) Kun aktsomhetstemaer med treff på den aktuelle eiendommen er listet opp i rapporten. Punktdata er bufret med 20 meter; dvs. dersom det for eksempel er registrert en historisk bedrift 20 meter utenfor grensen til søkt eiendom vil denne listes i rapporten. I områder som ikke er markert som aktsomhetsområder i kartet, er tiltakshaver selv ansvarlig for å undersøke eiendommens historie og grunnforhold, for å vurdere om det er grunn til å tro at grunnen er forurenset. Aktsomhetskartet og eventuelle registreringer på eiendommen som listes i denne rapporten, er ment å være til hjelp i denne sammenhengen. Uavhengig av eiendommens historie er det viktig å vurdere hvorvidt fyllmasser eller annet avfall kan finnes i grunnen og om fyllmasser kan stamme fra andre forurensede områder. Forurensning følger ikke eiendomsgrenser og det er sjelden klare grenser mellom aktsomhetsområder og tilstøtende arealer. Det er derfor verdt å sjekke: Relevante registreringer på naboeiendommer Nærmeste aktsomhetsområde eller område med påvist forurensning Tiltakshaver må påregne at miljøfaglig kompetanse må innhentes når det er aktuelt å gjennomføre undersøkelser, vurdere disse og utarbeide tiltaksplaner. Se for øvrig SFTs veileder 99:01a: Veiledning om risikovurdering av forurenset grunn (for tiden under revidering). Side 1

49 Utlistet Eiendomsidentifikasjon: Gnr/Bnr/Fnr 161/771/0 Aktsomhetsområder Hovedårsak Merknad Aktsomhetskategori Metode Eldresenter, Multiconsult rapport, SFT's grunnforurens. database 1 Historisk/ visuelt Omr med mye PCB i murpuss Usikker avgrensing 2 Historisk/ visuelt PCB GAB-kobling Forklaring aktsomhetskategori: 1 - Aktsomhet nivå 1, høy sannsynlighet for forurensning. Tiltaksplan kreves. 2 - Aktsomhet nivå 2, mulig forurensning. Tiltaksplan må vurderes. Oljetanker registrert av Brannvesenet Gatenavn Eier Installasjonsdato Status Kanonhaugen Sharma Sangeeta Kanonhaugen Nordvik Charles Landåsveien Bergen Bygg Og Eiendom Kf Aktsomhetsbedrifter 2004 Virksomhetsnavn Bransjekode Bransjebeskrivelse Antall ansatte META REGNSKAP AS Regnskap og bokføring 2 SHARMA SATYA PAL Allmenn legetjeneste 0 ÅRSTAD BYDEL KULTURKONTORET Offentlig administrasjon tilknyttet helsestell, so 16 LANDÅS PLEIE OG OMSORG Hjemmehjelp 224 ÅRSTAD BYDEL PSYKIATRI Psykiatrisk legetjeneste 0 Side 2

50 Historiske bedrifter - BERGIS (adressepunkt) Virksomhetsnavn Bransjekode Bransjebeskrivelse År registrert Merknad Gjesdahl & Thomassen-industri Lærvarer Lærvarefabrikker 1951 Tellnes Renseri Vaskeri og renseri Renserier og Fargerier 1983 Side 3

51 Utsnitt fra aktsomhetskartet Gnr/Bnr/Fnr 161/771/0 markert med rødt omriss. OBS! Kartet er ikke målestokkholdig. %U h #S #³ #S h #þ %U%U % % h % h % h %U%U %U % %U #S#³ %U % % h %U%U%U #þ %U %U Side 4

52

53

54 Walter C. Wedberg (MA/Siv.ing.) Vitenskapelig rådgiver Ø. Fredlundveg 15A Org.nr.: 5073 BERGEN MVA Tlf Asbestkartlegging av kommunale bygg Hovedrapport for idrettsbygg Revisjon 2 Oppdragsgiver: Bergen kommune Bergen Bygg og Eiendom KF Bergen, 27. november 2003.

55 Walter C. Wedberg (MA/Siv.ing.) Vitenskapelig rådgiver Ø. Fredlundveg 15A Org.nr.: 5073 BERGEN MVA Tlf ASBESTKARTLEGGING AV KOMMUNALE BYGG HOVEDRAPPORT FOR IDRETTSBYGG Revisjon 2 Oppdragsgiver: BERGEN KOMMUNE Bergen bygg og eiendom KF 27. november 2003 Innledning. I det følgende presenteres resultatene av asbestkartleggingen av Bergen kommunes idrettsbygg i revidert versjon. Denne andre revisjonen bygger på originalrapporten datert og første revisjon datert , men fanger opp resultater av asbesttiltak som senere er gjennomført i en del bygg. Idrettsbyggene som har inngått i kartleggingen er opplistet i tabellene som følger bak, der tabell 1 viser bygg uten eller med ubetydelige forekomster av asbest og tabell 2 bygg med asbest. I denne reviderte utgaven av rapporten har jeg utelatt nærmere beskrivelser av bygg uten asbest (tabell 1), bortsett fra noen få. Unntakene er bygg hvis status er vesentlig endret fra originalrapporten eller der jeg ved kartleggingen fant uvanlige bygningsmaterialer som måtte analyseres nærmere for kunne frikjennes for asbest. Asbestfrie bygg som av disse grunner er valgt tatt med i denne revisjonen er anmerket i tabell 1. Kartleggingsprosjektet har hatt som mål å avdekke asbestforekomster som kan innebære en eksponeringsrisiko for de ordinære brukerne av de respektive bygg. Oppmerksomheten har særlig vært rettet mot bygningsmaterialer av forholdsvis stor utbredelse (som f.eks. tak- og veggkledninger) og mot lokaliteter der tilstedeværelsen av asbest vil være særlig uheldig (ventilasjonsanlegg, aktivitetsrom, m.m.). Ved befaringen av hvert bygg har jeg i de fleste tilfeller hatt hjelp av en lokal kontaktperson med kjennskap til bygget. Mange steder er det tatt prøver av bygningsmaterialer av usikker sammensetning. Prøvene er analysert med henblikk på asbest ved hjelp av lysmikroskopi og om nødvendig også ved kombinert elektronmikroskopi og røntgenspektrometri. Nærmere informasjon om materialprøvene og analyseresultatene er å finne i originalrapporten. Velkjente asbestholdige materialer, så som tradisjonell Eternit, er gjerne blitt identifisert uten nærmere prøvetaking og analyse. Velkjente asbestfrie bygningsmaterialer (betong, murpuss, trepanel, spon- og gipsplater, strietapet, mineralullisolasjon, osv.) er også i de fleste tilfeller identifisert uten analyse. Tilstedeværelsen av slike kurante, uproblematiske materialer er bare unntaksvis beskrevet i rapporten.