Del 2 Vedlegg Tilstandsrapport ERVIK BARNEHAGE ERVIKVEGEN 27

Transkript

1 Del 2 Vedlegg Tilstandsrapport ERVIK BARNEHAGE ERVIKVEGEN

2 VEDLEGG INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Følgebrev fra Rådgiver 2. Plantegninger 3. Inneklimalogging CO2-temp-RF 4. Enkel Enøkvurdering 5. Handlingsplan HMS, Ervik barnehage, Mulighetsstudie, Abo Plan & Arkitektur, Godkjenning iht. Lov om barnehager 10, Vurdering av fukt og sopp, Cytox, Asbestkartlegging v/ Walter Wedberg Aktsomhetsrapport 11. Rassikringsrapport NGU, Merknader fra høringsrunde 13. Kildehenvisninger

3 1. Følgebrev fra Rådgiver

4 Bergen kommune, Etat for bygg og eiendom Knut Folkestad Tilstand Ervik barnehage FØLGEBREV TIL SLUTTRAPPORT Tilstandsrapport for Ervik barnehage ble sendt ut på høring fredag , til byggkoordinator Knut Folkestad, byggforvalter Jostein Pedersen og Ervik barnehage v/ styrer Bente Tunestveit og pedagogisk konsulent Randi Bøe Hansen. Oversendelse var i form av en PDF-fil per e-post. Frist for tilbakemelding ble satt til fredag Innen høringsfristen ble det mottatt merknader til tilstandsrapporten fra Ervik barnehage. Tilbakemedling fra barnehagen gikk på navn på ansatte. Verneombudet heter Anne-Grete Rundhovde, hun var ikke med på møtet. Randi Bøe Hansen var med på møtet. Tilbakemedling fra byggkoordinator Knut Folkestad ble mottatt Merknader gikk i hovedsak på følgende: - Nærmere spesifiseringer tilstandsanalyse i forhold til utført mulighetsstudie, ifb. bakgrunnen og hva som er medtatt i rapporten. - Ønske om henvisninger til lovkrav for kontorareal for ansatte i barnehager iht. kap , «200 Bygning generelt» og kap 2.4 «Kartlegging og tiltak ifm arbeidsplasser v/barnehagen». - Ønske om beskrivelse vedrørende aktsomhetsrapport Merknader fra byggkoordinator og bruker er hensyntatt og innarbeidet i rapporten. Med vennlig hilsen Ingvild Haugen Sweco Norge AS 1 (1) letter.docx S w eco Storetveitvegen 98 NO-5072 Bergen, Norge Telefonnummer Faks S weco N org e AS Org.nr: Hovedkontor: Lysaker Ingvild Haugen Sivilingeniør Rehab Mobil Ingvild.haugen@sweco.no n p:\512\ bg. komm. - tilstand ervik bhg\08 rapporter\rapporter\15 x2\ervik barnehage del vedlegg tilstand følgebrev fra rådgiver.docx

5 2. Plantegninger

6

7

8

9 3. Inneklimalogging CO 2 -temp-rf

10 Ervik Barnehage Inneklimalogging CO 2 -temp-rf

11 2

12 3

13 Inneklimamåling Dato Rom Bukkene Bruse er en avdeling der mesteparten av aktiviteten foregår i en del av byggets første etasje, lek, soving og spising. Dette planet har en åpen kjøkkenavdeling, mens soverom er adskilt med dør. Det er åpent ned til garderober i underetasje. Grovgarderobe til regntøy osv. er adskilt fra hovedgarderobe med dør. Bygg Ervik Barnehage, Bukkene Bruse Personbelastning barn + 1 voksen (vinduslufting fra 08.05) barn + 2 voksne barn + 2 voksne barn + 2 voksne (barna sov på eget rom fra ) (vinduslufting fra 11.30) barn + 2 voksne barn + 1 voksen Sjekkliste før logging Ventilasjon: Balansert Ventiler tilluft: 2 i første etasje og 1 i underetasje Ventiler avtrekk: 2 i første etasje og 1 i underetasje Varmeanlegg, el-ovner: 2 SD-anlegg: Ikke SD-anlegg Solavskjerming: Gardiner Areal: 42,9 m² i første etasje, 16,5 m 2 i underetasje Volum: 168,5 m³ Kommentarer Måler er plassert over kjøkkenskap. Værdata (kilde yr.no) Fredag Skyet, lett bris fra nordvest, 3,2 mm nedbør, 17,6 C kl

14 5

15 Inneklimamåling Dato Rom Trollskogen er en avdeling i byggets sør-ende der mesteparten av aktiviteten foregår i første etasje. Dette planet har en åpen kjøkkenavdeling og det er åpent ned til garderobe i underetasjen. Bygg Ervik Barnehage, Trollskogen Personbelastning barn + 1 voksen (vinduslufting fra 08.05) barn + 1 voksen barn + 2 voksne barn + 2 voksne barn + 2 voksne Utelek, oppvaskemaskinen er i gang Utelek, utlufting Sjekkliste før logging Ventilasjon: Balansert Ventiler tilluft: 2 første etasje og 1 i underetasje Ventiler avtrekk: 3 i første etasje Varmeanlegg, el-ovner: 2 SD-anlegg: Ikke SD-anlegg Solavskjerming: gardiner Areal: 45,4 m² i første etasje, 22,8 m 2 i underetasje Volum: 208,6 m³ Kommentarer Få barn på avdelingen denne dagen. Utelek fra klokken Måler er plassert over kjøkkenskap. Værdata (kilde yr.no) Fredag Skyet, lett bris fra nordvest, 3,2 mm nedbør, 17,6 C kl

16 7

17 Inneklimamåling Dato Rom Askeladden er en avdeling i byggets sør-ende der mesteparten av aktiviteten foregår i annen etasje. Dette planet har en åpen kjøkkenavdeling, mens soverom er adskilt med dør. Det er åpent ned til garderobe i mellometasje mellom plan en og to, og videre ned til en liten grovgarderobe i byggets første etasje. Bygg Ervik Barnehage, Askeladden Personbelastning barn + 1 voksen barn + 3 voksne barn + 3 voksne (vinduslufting fra ) barn + 3 voksne Sjekkliste før logging Ventilasjon: Balansert Ventiler tilluft: 3 i annen etasje Ventiler avtrekk: 2 i annen etasje Varmeanlegg, el-ovner: 2 SD-anlegg: Ikke SD-anlegg Solavskjerming: Gardiner Areal: 80,7 m² i første etasje, 5,8 m 2 i første etasje Volum: 205,9 m³ Kommentarer Måler er plassert over reol ca 1,8 m over gulvet. Værdata (kilde yr.no) Fredag Skyet, lett bris fra nordvest, 3,2 mm nedbør, 17,6 C kl

18 4. Enkel ENØK vurdering

19 ENØKRAPPORT Til: Etat for eiendom Dato: Prosjekt: Tilstand Ervik Barnehage Høst 2014 Nr: Fra: Ingebjørg Strøm Berg E-post: Telefon: INNHOLDSFORTEGNELSE ENØKRAPPORT... 1 INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning Oppsummering og konklusjon Historisk forbruk Beskrivelse av anbefalte enøk-tiltak Energioppfølgingssystem (EOS) Utskiftning av vinduer Lavenergiarmaturer med lysstyring Energibesparende varmtvannsbereder... 6 Sweco Norge AS Telefon: Internett: Side 1 av 6 Storetveitvegen 98, 5072 BERGEN Telefaks: Filnavn: Enkel enøkrapport Ervik Barnehage.docx

20 1 Innledning Dette notatet er ment å danne grunnlag for vurdering av hva som kan gjøres fra byggeiers side for å redusere energiforbruket, og er basert på våre erfaringer og observasjoner gjort under befaring på bygget, samt opplysninger om dagens energiforbruk. Energianalysen tar utgangspunkt i en flerfaglig vurdering. 2 Oppsummering og konklusjon Denne rapporten konkluderer med tiltak som har potensial for energireduksjon på ca kwh per år. Tiltakene er av varierende kostnadsramme, men kan samlet gjennomføres innenfor en inntjeningstid på 6 år dersom de sees i sammenheng med byggets behov for rehabilitering. Reduksjonen utgjør ca. 45 % av dagens totale energiforbruk. Tiltak Mengde Besparelse Kostnad Tilbakebet. Inntjening Energioppfølgingssystem 771 m kwh/år kr ,6 år 5,2 år Nye vinduer og dører med U-verdi på 0,8 100 m² kwh/år kr ,5 år 6,3 år Lavenergiarmaturer med 771 m 2 lysstyring kwh/år kr ,3 år 4,8 år Energibesparende 1 stk varmtvannsbereder kwh/år kr ,0 år 5,6 år SUM kwh/år kr ,9 år 5,4 år Enøkrapport Side 2 av 6

21 3 Historisk forbruk Målt energiforbruk oppgitt av Etat for bygg og eiendom Totalt energiforbruk (gjennomsnitt ) ikke gradtallkorrigert: kwh/år Spesifikt energiforbruk: (771 m²) ikke gradtallkorrigert 139,5 kwh/m 2 år Energimerkekarakter registrert hos NVE: Bygningens areal er under kravet til energiattest/-merking Enøkrapport Side 3 av 6

22 4 Beskrivelse av anbefalte enøk-tiltak I dette avsnittet er de anbefalte enøk-tiltakene for bygget listet opp. Tiltakene er fremkommet etter befaring på bygget. Tiltakene er vurdert lønnsomme ut fra erfaringer med tilsvarende tiltak og etter overslagsmessige energiberegninger. Det må gjøres nærmere undersøkelser før utførelse. Årlig besparelse for hvert enkelt tiltak er kalkulert uavhengig av de andre tiltakene. Energipris som er lagt til grunn: 0,80 kr/kwh eks. mva. Tiltaksbeskrivelse Antatt merkostnad (kr eks mva) Antatt tilbakebetalingstid (uten renter) (år) Antatt inntjeningstid 3,5 % rente 4.1 Energioppfølgingssystem (EOS) Med et energioppfølgingssystem får man oversikt over energiforbruket. Bevisstgjøring og kontroll fører typisk til en reduksjon av totalt energiforbruk på 5 %. EOS kan gjøres automatisk med integrering i et SD-anlegg, eller etableres på web med automatisk innhenting av energidata fra nettleverandør eller via senderutstyr. EOS vil også dokumentere gevinstene ved andre enøktiltak, og sikre at disse ikke går tapt over tid kr 4,6 år 5,2 år Det eksisterer allerede et energioppfølgingssystem for Ervik Barnehage, men dette spiller ikke en aktiv rolle i den daglige driften. For å få fullt utbytte av et energioppfølgingssystem må måledata være spesifikke, kontinuerlige og lett tilgjengelig for driftspersonell og brukere slik at det kan være med på å skape en bevisstgjøring rundt energiøkonomisering. Et energioppfølgingssystem kan synligjøre forbruk på mange ulike nivåer slik at det også kan benyttes av barna i barnehagen. På denne måten kan det implementeres i de daglige rutinene og brukes aktivt til å lære barna om energibruk. Kostnad for tiltaket er en driftskostnad som forutsetter at eksisterende EOS benyttes videre, men gjøres tilgjengelig for byggets brukere. Energireduksjon kwh Enøkrapport Side 4 av 6

23 Tiltaksbeskrivelse Antatt investering (kr eks mva) Antatt tilbakebetalingstid (uten renter) (år) Antatt inntjeningstid 3,5 % rente 4.2 Utskiftning av vinduer 54 vinduer og dører fra 1978 må oppgraderes som en del av foreslått totalrehabilitering da disse er i dårlig stand. Spesifikke tiltak må bestemmes i samråd med byantikvaren da bygningen har verneverdi. For beregning av enøktiltak er det lagt til grunn en utskiftning av samtlige vinduer og dører fra 1987 til tilsvarende vinduer med U-verdi på 0,8 W/m 2 K. Dette vil medføre mindre varmetap og mindre infiltrasjon. Av den totale investeringskostnaden på kr regnes 10 % som ekstrakostnad for å spesifikt redusere vinduenes varmetap. Til sammen er det beregnet en energireduksjon på kwh årlig som følge av utskiftning av vinduer og dører. Energireduksjon kwh kr 5,5 år 6,3 år Tiltaksbeskrivelse Antatt investering (kr eks mva) Antatt tilbakebetalingstid (uten renter) (år) Antatt inn-tjeningstid 3,5 % rente 4.3 Lavenergiarmaturer med lysstyring I forbindelse med totalrehabilitering i henhold til mulighetsstudie er det anbefalt en utskiftning av armaturer. En slik utskiftning innebærer behovsstyring av belysning i tillegg til at gamle armaturer med dårlig virkningsgrad blir erstattet av nye. Energibesparelsen er beregnet ut fra forskjellen i installert effekt (inkl. forkoblingsutstyr), med aktuell driftstid og andel av varmetapet som kommer bygget til gode. Erfaringsmessig gir disse tiltakene en effektreduksjon på mellom 50 og 60 % for armaturer, med ytterligere besparelse som følge av redusert driftstid. Ekstrakostnad for behovsstyring av lys og ekstra energieffektive armaturer estimeres til kr. Energireduksjon kwh kr 4,3 år 4,8 år Enøkrapport Side 5 av 6

24 Tiltaksbeskrivelse Antatt investering (kr eks mva) Antatt tilbakebetalingstid (uten renter) (år) Antatt inntjeningstid 3,5 % rente 4.4 Energibesparende varmtvannsbereder Utskiftning av eldre varmtvannsbereder med stort varmetap gir erfaringsmessig en årlig energibesparelse på 4 % av energibruk til tappevann. Ny varmtvannsbereder bør være en godt isolert tank med termostatisk blandeventil. Eksisterende varmtvannsbereder er anbefalt skiftet ut innen 2015 da den har nådd sin tekniske levetid og mangler temperaturføler som viser vanntemperatur inni tanken. Av den totale investeringskostnaden på kr er 50 % regnet som ekstra investeringskostnad grunnet energiøkonomisering. Energireduksjon kwh kr 5,0 år 5,6 år Enøkrapport Side 6 av 6

25 5. Handlingsplan HMS, Ervik barnehage, 2012

26

27 6. Mulighetsstudie Abo Plan og Arkitekter, 2014

28

29

30

31

32

33

34

35

36

37

38

39

40

41

42

43

44

45

46

47

48

49

50

51

52

53

54 7. Godkjenning iht. Lov om barnehager 10, 2009

55

56

57

58 8. Vurdering av fukt og sopp, Cytox, 2013

59

60

61

62 9. Asbestkartlegging v/walter Wedberg, 1999

63 Org.nr Walter C. Wedberg (MA/Siv.ing.) Vitenskapelig rådgiver: Innemiljø. Ø. Fredlundveg 15A 5073 BERGEN Tlf !"###!

64 Org.nr Walter C. Wedberg (MA/Siv.ing.) Vitenskapelig rådgiver: Innemiljø. Ø. Fredlundveg 15A 5073 BERGEN Tlf ASBESTKARTLEGGING AV KOMMUNALE BYGG HOVEDRAPPORT FOR SKOLER OG BARNEHAGER Oppdragsgiver: BERGEN KOMMUNE Teknisk utbygging Bygg- og eiendomsseksjonen 20. august 1999 Innledning. I det følgende presenteres resultatene av kartleggingsprosjektet frem til ovennevnte dato. Prosjektet har til nå omfattet kommunens skoler og barnehager, totalt 165 bygg. (En skole, Christi Krybbe, ble utelatt pga. av pågående rehabilitering). En oversikt over de aktuelle skoler og barnehager følger bak, rangert etter kommunens nummerkode for kostnadssted. Kartleggingen har hatt som mål å avdekke asbestforekomster som kan innebære en eksponeringsrisiko for de ordinære brukerne av de respektive bygg. Oppmerksomheten har særlig vært rettet mot bygningsmaterialer av forholdsvis stor utbredelse (som f.eks. tak- og veggkledninger) og mot lokaliteter der tilstedeværelsen av asbest vil være særlig uheldig (ventilasjonsanlegg, aktivitetsrom, m.m.). Ved befaringen av de enkelte bygg har jeg hatt hjelp av en lokalkjent person utpekt av kommunens driftsavdeling. Navnet på denne ledsageren er tatt med under beskrivelsen av de respektive bygg. Ved mange av byggene er det tatt prøver av bygningsmaterialer med usikker sammensetning. Disse prøvene har jeg analysert for asbest ved lysmikroskopi og om nødvendig også ved kombinert elektronmikroskopi/røntgenspektrometri. Prøvene fra de respektive bygg er gitt et prøvenummer og blir i rapporten beskrevet under rubrikkene med asbest eller uten asbest, alt etter analyseresultatet. Velkjente asbestholdige materialer, så som tradisjonell Eternit, er gjerne blitt identifisert og klassifisert uten nærmere prøvetaking og analyse. Også velkjente asbestfrie bygningsmaterialer (trepanel, sponplater, strietapet, mineralullisolasjon, betong, murpuss, osv.) er i de fleste tilfeller identifisert uten analyse. Tilstedeværelsen av slike kurante asbestfrie materialer er bare summarisk beskrevet i rapporten.

65 Asbest i kommunale bygg (Wedberg) Skoler og barnehager pr Det kan ikke utelukkes at sporadiske eller godt skjulte asbestforekomster er oversett under byggbefaringene. Dette er et forhold som bør påaktes hvis det f.eks. skal foretas arbeider som innebærer inngrep i en bygningskonstruksjon. Skulle det ved slike anledninger avdekkes materialer av usikker sammensetning, og som ikke finnes beskrevet i denne rapporten, bør disse anses som mulig asbestholdige inntil forholdet er avklart gjennom kvalifisert analyse. På basis av asbestfunnene i de enkelte bygg har jeg vurdert risikoen for asbeststøvpåvirkning av byggets brukere med tilhørende behov for tiltak. Resultatene av disse vurderinger er kategorisert som følger: Risiko Betydning/behov for tiltak i berørte soner Ingen - Bygg klarert/ingen tiltak nødvendig. Meget liten - Rutinemessig utskifting/sanering av asbestholdige materialer. Liten - Begrensete sanerings- eller nøytraliseringstiltak anbefales. Moderat - Sanerings- eller nøytraliseringstiltak bør iverksettes ved første passende anledning (f.eks. under en naturlig stopp i virksomheten i bygget). Urovekkende - Sanering eller nøytralisering bør prioriteres. Bruk av verneutstyr kan være aktuelt i utsatte områder. Uberørte deler av bygg kan fortsatt brukes. Stor - Sanering eller nøytralisering nødvendig. Bruk av bygg bør begrenses. Verneutstyr bør benyttes i utsatte områder. For mange bygg er de generelle vurderingene ovenfor supplert med konkrete forslag til tiltak. Dette gjelder også bygg med lav risiko dersom kostnadene forbundet med de aktuelle tiltak anses å være moderate. Alt arbeid med asbestholdig materiale er underlagt forskrifter og skal utføres av kvalifisert personell. Asbestforskriftene er å finne i et hefte utgitt av Arbeidstilsynet (best. nr. 235). Heftet inneholder også nærmere informasjon om krav til merking av asbestmaterialer og om de formelle prosedyrer som skal følges når tiltak mot asbest skal iverksettes. De enkelte byggs asbeststatus, slik den presenteres i denne rapporten, var gjeldende på det aktuelle befaringstidspunktet (siste angitte befaringsdato). For mange bygg kommer det etterhvert til å bli gjennomført saneringstiltak som vil endre deres status. Disse endringene tas det sikte på å få registrert i tiden fremover, slikt at de aktuelle byggenes tilstandsbeskrivelse og risikogradering kan bli behørig justert.

66 Asbest i kommunale bygg (Wedberg) Skoler og barnehager pr Byggeår: Befaringsdato: Ledsager ved befaring: A. Myhre. Ingen materialprøver. Materialer uten asbest: - Yttertak av betongskifer. - Moderne materialer i tak, vegger, gulv, tavleskap og røropplegg (trepanel/spaltet trepanel m/papp, trefiberplate/plastlaminat, vinylbelegg). - Loft/ventilasjon: Glassvatt i bjelkelag, mineralullisolerte stålkanaler, moderne balansert ventilasjonsanlegg i rom med gipskledning. Risiko for asbeststøveksponering: Ingen. Anbefalte tiltak: Ingen. Bygg nr Øvstun barnehage. Byggeår: Befaringsdato: Ledsager ved befaring: R. Andersen. En materialprøve uten påvist asbest. Materialer uten asbest: - Yttertak: Korrugert stålplate og betong takstein. - Bruksarealer: Asbestfrie materialer i tak, vegger og gulv. - Loft: Gammelt sikringsskap med plantefiberarmert gipsforing (prøve 1). - Moderne bereder og rørisolasjon. Risiko for asbeststøveksponering: Ingen. Anbefalte tiltak: Ingen. Bygg nr Ervik barnehage. Byggeår: Ca (Opprustet ca ) Befaringsdato: Ledsager ved befaring: K. Brandsdal. Ingen materialprøver. Risiko for asbeststøveksponering: Ingen. Anbefalte tiltak: Ingen. Bygg nr Ladegården barnehage. Byggeår: 1886, rehabilitert Befaringsdato: Ledsager ved befaring: H. Thomassen. En materialprøve uten påvist asbest. Materialer uten asbest:

67 10. Aktsomhetsrapport

68 Aktsomhetsrapport Forurensningsforskriftens kap. 2, bygge- og gravekapitlet, gir tiltakshaver ansvar for å vurdere og eventuelt undersøke om grunnen på eiendommen der et tiltak skal gjennomføres er forurenset. Om nødvendig skal tiltakshaver utarbeide en tiltaksplan som må godkjennes av kommunen før eventuelle gravearbeider kan settes i gang. Aktsomhetskartet er ment som et hjelpemiddel i denne forbindelse og forteller hvor kommunen har opplysninger som tilsier at grunnen kan være forurenset. Avgrensning av aktsomhetsområder bygger på generell kunnskap om kilder til jordforurensning, kunnskap om nåværende og historisk arealbruk, samt allerede gjennomførte registreringer av forurensede lokaliteter. Aktsomhetskartet må ikke oppfattes som en konkret kartlegging av faktisk forurensning. Denne rapporten viser et utsnitt av aktsomhetskartet for den aktuelle eiendommen. Rapporten bygger på et søk innenfor følgende aktsomhetstemaer: Aktsomhetsområder (skjønnsmessig vurdering av potensielt forurensende områder, 3 nivåer) Kartlagte fyllinger m.m.(viser både potensiell forurensning, f.eks. fyllinger og bakkeplaneringer, og påvist forurensning, f.eks. kommunale deponier) Tinglyste heftelser på eiendom Utslippstillatelser (data fra SFT (nå KLIF), utslippstillatelser i 2006, 2001 og før 2001) Miljørapporter (gjennomførte grunnundersøkelser i Bergen kommune) Oljetanker registrert av Brannvesenet Aktsomhetsbedrifter 2007 (datauttrekk fra enhetsregisteret i Bergen (bedriftsregisteret) 2007 iht. en liste over potensielt forurensende bransjer) Aktsomhetsbedrifter 2004 (datauttrekk fra SSB-bedriftsdata for Bergen 2004 iht. en liste over potensielt forurensende bransjer) Historiske bedrifter (historisk bedriftsregister over potensielt forurensende virksomheter) Kun aktsomhetstemaer med treff på den aktuelle eiendommen er listet opp i rapporten. Punktdata er bufret med 20 meter; dvs. dersom det for eksempel er registrert en historisk bedrift 20 meter utenfor grensen til søkt eiendom vil denne listes i rapporten. I områder som ikke er markert som aktsomhetsområder i kartet, er tiltakshaver selv ansvarlig for å undersøke eiendommens historie og grunnforhold, for å vurdere om det er grunn til å tro at grunnen er forurenset. Aktsomhetskartet og eventuelle registreringer på eiendommen som listes i denne rapporten, er ment å være til hjelp i denne sammenhengen. Uavhengig av eiendommens historie er det viktig å vurdere hvorvidt fyllmasser eller annet avfall kan finnes i grunnen og om fyllmasser kan stamme fra andre forurensede områder. Forurensning følger ikke eiendomsgrenser og det er sjelden klare grenser mellom aktsomhetsområder og tilstøtende arealer. Det er derfor verdt å sjekke: Relevante registreringer på naboeiendommer Nærmeste aktsomhetsområde eller område med påvist forurensning Tiltakshaver må påregne at miljøfaglig kompetanse må innhentes når det er aktuelt å gjennomføre undersøkelser, vurdere disse og utarbeide tiltaksplaner. Se for øvrig SFTs veileder 99:01a: Veiledning om risikovurdering av forurenset grunn (for tiden under revidering). Side 1

69 Utlistet Eiendomsidentifikasjon: Gnr/Bnr/Fnr 211/7/0 Miljørapporter Oppdragsnr Oppdragsnavn Kunde Rapportnr Rapportdato Emne Sted Utførende konsulent 0 Prosjekt ren barnehagejord Bergen kommune, Helsevernetaten Jordundersøkelse div. barnehager ERVIK BARNEHAGE NIVA Aktsomhetsbedrifter 2004 Virksomhetsnavn Bransjekode Bransjebeskrivelse Antall ansatte ERVIK BARNEHAGE Barnehager 23 Side 2

70 Utsnitt fra aktsomhetskartet Gnr/Bnr/Fnr 211/7/0 markert med rødt omriss. OBS! Kartet er ikke målestokkholdig. h #þ Side 3

71 11. Rassikringsrapport NGU, 2006

72 " # $ % & ' ( ) $ * % $ +, -. / 0 / $ % & ' 8 9 ( 9 : + ; < 9 & * = % > < 9 +? / A # $ % & ' ( ) $ * % $ +, B B! $ % & ' 8 9 ( 9 : + C 7 $ % ( $ * * $ D < ' E < * F +! - / 2. G A 2. / - 0 ; < 9 & * = % > < 9 +? / 2. " G # $ % & ' ( ) $ * % $ + " 2 / $ % & ' 8 9 ( 9 : + ; < 9 & * = % > < 9 + / 0 /. / # $ % & ' ( ) $ * % $ + / $ % & ' 8 9 ( 9 : + ; < 9 & * = % > < 9 + / 2 H < I < !

73 J # $ % & ' ( ) $ * % $ + K. / $ % & ' 8 9 ( 9 : + ; < 9 & * = % > < 9 + / 0 / 2!

74 12. Merknader fra høringsrunde

75 MERKNADER FRA HØINGSRUNDE Fra: Postmottak barnehage Ervik Sendt: 8. september :56 Til: Haugen Ingvild Emne: SV: Fremdrift - tilstandsanalyse Ervik barnehage / Allehelgensgate Heisan. Ser umiddelbart en navne-og tittelfeil. Verneombudet heter Anne-Grethe Rundhovde,-hun var mikke med på møtet. Pedagogisk konsulent: Randi Bøe Hansen,var med på møtet. Hilsen Randi Bøe Hansen, Ped.konsulent Fra: Haugen Ingvild [mailto:ingvild.haugen@sweco.no] Sendt: 5. september :28 Til: Folkestad, Knut; Postmottak barnehage Ervik; Bodsberg, Ellen Ingeborg Kopi: Pedersen, Jostein Emne: SV: Fremdrift - tilstandsanalyse Ervik barnehage / Allehelgensgate Hei! I vedlegget er høringsutkast for Ervik barnehage. Frist for tilbakemedling er satt til 5 arbeidsdager, det vil si fredag 12. september. Ha en god helg når den tid kommer! Med vennlig hilsen Ingvild Haugen Sivilingeniør Bygg-Anlegg-plan, Divisjon Vest Telefon Mobil Ingvild.haugen@sweco.no Sweco Norge AS Storetveitvegen Bergen Telefon (1) S w eco Storetveitvegen 98 NO-5072 Bergen, Norge Telefonnummer Faks S weco N org e AS Org.nr: Hovedkontor: Lysaker In g vild Hau g en Sivilingeniør Rehabilitering Mobil E-post : ingvild.haugen@sweco.no

76 13. Kildehenvisninger

77 KILDEHENVISNINGER I tillegg til vedleggene i del 2, har Sweco Norge AS benyttet informasjon fra en del dokumenter oversendt fra Bergen kommune og bruker. Disse er ikke vedlagt rapporten. For rapporten Ervik barnehage gjelder dette: Statusrapport brann, SA2 AS, 1996 Målerapport radon, Radonlab, 2013 Radonrapport, MRM, 2013 ENØK info, 2014 ET kurve, 2013 Lekkasjesøk, Elkor, 2013 Egenkontroll (årskontroll) brannalarm, 2014 Vurdering av støy i Ervik barnehage, arbeidsmiljøavdelingen, Bergen kommune, 2008 Trafikksikkerhetsplan, Ervik barnehage, 2014 Renholdsplan for Ervik barnehage, 2014 Beredskapsplan for Ervik barnehage Arbeid for arbeidsmiljøet i Ervik barnehage Inviduell sjiekkliste HMS-runden, (1) S w eco Storetveitvegen 98 NO-5072 Bergen, Norge Telefonnummer Faks S weco N org e AS Org.nr: Hovedkontor: Lysaker In g vild Hau g en Sivilingeniør Rehabilitering Mobil E-post : ingvild.haugen@sweco.no