Del 2 Vedlegg Tilstandsrapport. GYLDENPRIS BARNEHAGE Lien 81/83

Transkript

1 Del 2 Vedlegg Tilstandsrapport GYLDENPRIS BARNEHAGE Lien 81/

2 VEDLEGG INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Følgebrev fra Rådgiver 2. Plantegninger 3. Arealoppgave/Eiendomsopplysninger 4. Enøkinformasjon/ET-diagram 5. Enkel ENØK-analyse 6. Aktsomhetsrapport 7. Sjekkliste for ulykkesforebygging 8. Asbestkartlegging v/walter Wedberg 9. Rassikringsvurdering 10. Inneklimalogging 11. Kartlegging av personalfasiliteter 12. Rapport fra jordundersøkelse 13. Radonrapport 14. Kildehenvisninger

3 1. Følgebrev

4 Bergen kommune, Etat for bygg og eiendom Knut Folkestad 5020 Bergen Ved: Knut Folkestad Deres ref.: Vår ref.: Dato: Lillian Steinsund Følgebrev Tilstandsrapport for Gyldenpris barnehage ble sendt ut på høring , til byggkoordinator Knut Folkestad og styrer Lisbeth Trones. Oversendelse var i form av PDF-fil per e-post. Frist for tilbakemelding ble satt Etat for bygg og eiendom og styrer kommenterte rapporten innen fristen, kommentarer gitt hovedsakelig ut på rapportoppsett samt mindre korrigeringer. Innkomne merknader er gjennomgått og innarbeidet i rapporten så langt det er mulig. Med hilsen Norconsult AS Lillian Steinsund Norconsult AS Pb. 1199, NO-5811 Bergen NO MVA Valkendorfsgate 6, NO-5012 Bergen Hovedkontor: post.bergen@norconsult.no Tel: Fax: Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika

5 2. Plantegninger

6 107 Veranda EI 30 EI Stille rom 106 Lekerom Fingarderobe 111 Stellerom 105 Trapp WC BK 102 wc Grovgarderobe

7 209 Veranda Takvindu Velux 8x12M M BK 208 Lesekrok Takvindu Velux 8x12M M Gang 210 Lekerom 204 Kontor 203 Pers.wc 202 Pers.gard. 201 Trapp 211 Stellerom/wc

8 UP WH

9

10

11

12

13 3. Arealoppgave/Eiendomsopplysninger

14 AREALOPPGAVE BTA OG DIVERSE INFORMASJON 2802 GYLDENPRIS BARNEHAGE I OG II Nednefornevnte arealer (BTA) legges til grunn ifm tilstandsrapport. Forholdet mellom Etat for Eiendom sine arealopplysninger (BTA) og offentlige eiendomsregistre (BRA) behandles under kap Arealer i sluttrapporten. Byggnummerering og antall frittstående bygg kan være ulikt da dette kan bestå av ulike fløyer/ byggetrinn. Det må vurderes fra tilfelle til tilfelle hvordan en naturlig oppdeling mellom bygg må være ifm tilstandskartlegging i excelskjema (risikobasert tilstandsregistrering). I tilfeller hvor ett bygg omhandler flere byggnumre legges laveste byggnummer til grunn i opplysningsfeltet for objektnummer for den enkelte delrapport i excelskjema. Objektnummer=Eiendomsnummer+Byggnummer i formatet EEEEBB. Eksempel: Hvis ikke annet er nevnt skal skur, leskur, bosshus, uthus, garasje ol <100m2 ikke tilstandskartlegges annet enn på 1 siffernivå under bygningsdel 723 i tilstandsrapport for hovedbygg forutsatt det ligger på samme eiendom. For eiendommer bestående av flere bygg som fordrer flere delrapporter i excelskjema (risikobasert tilstandsregistrering) skal bygningsdel "7-Utenomhus" følge Hovedbygg eller tilsvarende. For eventuelle andre bygningsdeler som har fellesanliggende gjøres dette tilsvarende. For de bygningsdeler dette gjelder anføres følgende i feltet tilstandsbeskrivelse (excelskjema) : " Fellesanlegg med EEEEBB- NNbygg. Henviser dit for beskrivelse." Eiendoms Bygg Brutto Eiendom Navn Bygg Navn gate navn gate nr Byggeår nr nr areal GYLDENPRIS BARNEHAGE GYLDENPRIS BARNEHAGE - HOVEDBYGG Lien GYLDENPRIS BARNEHAGE GYLDENPRIS BARNEHAGE - HUS FOR UTELEKER Lien GYLDENPRIS BARNEHAGE GYLDENPRIS BARNEHAGE - DUKKESTUE Lien GYLDENPRIS BARNEHAGE GYLDENPRIS BARNEHAGE - SKUR Lien GYLDENPRIS BARNEHAGE GYLDENPRIS BARNEHAGE II Lien TOTALT 1258

15 Eiendomsopplysninger - Gnr/Bnr/Fnr 158/605/0 Utlistet OPPLYSNINGER FRA MATRIKKELEN Eiendomstype: Grunneiendom Eiendommen etablert: Oppgitt areal: 1216 m² Arealkilde: Målebrev Bruk av grunn: Bolig Teiger: TeigID Hovedteig Beregnet areal (m²) Arealk.kode Arealmerknad X-koord. Y-koord. Flere Gnr/Bnr Ja Nei Nei Nei Arealkildekode: Målebrev, fullstendig Målebrev av nyere dato der arealet i eiendomskartet og arealet i Matrikkelen skal være tilnærmet like. Eiendommens adresse: Lien 81, 5057 BERGEN Hjemmelshaver: Navn Adresse Eiertype Andel BERGEN KOMMUNE Postboks 7700, 5020 BERGEN H 1/1 Forklaring eiertype: H = Hjemmelshaver Bygninger på eiendom: Bygningsnr Bygningstype Status År Totalt bruksareal Barnehage Tatt i bruk Garasjeuthus anneks til bolig Ferdigattest Om bruksareal (NS 3940) Bruksareal (BRA) er det eneste arealbegrepet fra standarden som benyttes i Matrikkelen. Bruksareal er alt areal av bruksenheter og felles deler som ligger innenfor omsluttende vegger, dvs. at for beregning av bruksareal tas mål fra innside vegg eller annen begrensende bygningsdel. Ved beregning av bruksareal til Matrikkelen gjøres således ikke fratrekk for areal til større piper og kanaler som angitt i NS Side 1 av 3

16 KRETS-/SONETILHØRIGHET Opplysningene nedenfor er fremkommet etter en teknisk analyse av kartdataene. Eventuelle verdier i parentes angir prosentvis berøringsgrad i forhold til eiendommens utstrekning. Bydel: ÅRSTAD Sosialkontorkrets: ÅRSTAD Kirkesogn: LØVSTAKKSIDEN Valgkrets: NY KROHNBORG Grunnkrets: 202 STRANDEN (94,3 %); 203 STRANDLIEN (5,6 %) Postområde: 5057 BERGEN Opptaksområde barneskole: NY-KROHNBORG Opptaksområde ungdomskole: NY-KROHNBORG Vannforsyningssone: SVARTEDIKET (94,3 %); SVARTEDIKET/ESPELAND (5,6 %) Side 2 av 3

17 OM REGISTEROPPLYSNINGER FRA MATRIKKELEN Data fra GAB-registeret som ble etablert i 1982 ble den overført til Matrikkelen. Eiendommer som er fradelt og bygninger som er oppført før 1982, vil derfor normalt bare inneholde den minimumsinformasjonen som kreves registrert i henhold til GAB-forskriftene i delingsloven (ufullstendige og unøyaktige data). Eiendomskartet i Bergen er etablert i tidsrommet og ble overført til den sentrale Matrikkelen den Om areal i rapporten Datainnhold i Matrikkelen er av varierende kvalitet, og det er ikke alltid alle grenselinjene til eiendommen er klarlagt og innmålt eksakt. Eiendommens Beregnet areal og Oppgitt areal som fremkommer i denne rapporten kan derfor være ulike. Oppgitt areal kan være hentet fra forretningsdokumenter som f.eks. skylddelinger. Den er historisk og oppdateres ikke når det f.eks. skjer delinger fra en matrikkelenhet. NB! Nøyaktigheten på det beregnede arealet som oppgis er avhengig av nøyaktigheten på grenseinformasjonen registrert i matrikkelen. Det kan være feil og mangler i denne grenseinformasjonen. Ved manglende matrikkelenhetsgrenser beregnes areal ut fra vilkårlige hjelpelinjer eller vannkanter. Hvis hjelpelinjer er brukt i arealberegningen vil dette komme fram i arealmerknaden. Sjekk derfor arealmerknader, arealkildekode og annen informasjon på de enkelte teigene. Noe av avviket kan forklares derfra. Andre feil med arealet kan også forkomme, og eier bes selv evt. med bistand fra kommunen å bringe klarhet i dette. Dersom forespørselen gjelder en seksjon, vil ikke arealet på den enkelte seksjon kunne oppgis, da seksjoner i utgangspunktet ikke har grunnareal. Se også egen informasjonsside om areal i Kartverkets Se eiendom/matrikkelen. Feilkilder Det kan ha oppstått feil ved inntastingen av målebrevskoordinater i basen. Det kan forekomme feil vedr. koding o.l. av hvert enkelt grensepunkt. Det kan forekomme feil vedr. digitalisering av grenseforløp fra andre kilder som for eksempel fra økonomisk kartverk og teknisk kartverk. Hvis en eiendomsgrense etablert før 1980 ikke senere er blitt oppmålt på nytt, vil kartfestingen av denne i Matrikkelen bygge på andre og mer unøyaktige metoder for oppmåling enn de som er benyttet etter Eiendomskartet er kun en framstilling av situasjonen slik kommunen har grunn til å tro at den er. FORBEHOLD VED UTLEVERING AV INFORMASJON I FORBINDELSE MED EIENDOMSFORESPØRSLER Det tas forbehold om at det kan være avvik i Matrikkelen i forhold til den faktiske situasjon og at det kan foreligge forhold omkring eiendom og bygninger som ikke er registrert i Matrikkelen. Brukere av informasjonen må derfor være bevisst på sammenheng og formål som den benyttes i, og bruke informasjonen kritisk. Matrikkelen er landets offisielle eiendomsregister. Den inneholder en oversikt over eiendommer, eiendomsgrenser, adresser og bygninger. Statens kartverk er sentral matrikkelmyndighet og er ansvarlig for forvaltning av Matrikkelen og tilhørende regelverk. Kommunene er lokal matrikkelmyndighet og har med dette ansvar for oppdatering av Matrikkelen. For ordens skyld gjør vi oppmerksom på at Bergen kommune ikke påtar seg ansvar for eventuelle kostnader, tvister eller annet som måtte følge direkte eller indirekte av eventuelle feil og/eller mangler i det utleverte materiell. Side 3 av 3

18 Eiendomsopplysninger - Gnr/Bnr/Fnr 158/607/0 Utlistet OPPLYSNINGER FRA MATRIKKELEN Eiendomstype: Grunneiendom Eiendommen etablert: Oppgitt areal: 3469 m² Arealkilde: Målebrev Bruk av grunn: Uoppgitt Teiger: TeigID Hovedteig Beregnet areal (m²) Arealk.kode Arealmerknad X-koord. Y-koord. Flere Gnr/Bnr Ja Nei Arealkildekode: Målebrev, ufullstendig Målebrev av eldre dato som er oppmålt uten koordinater. Trekantberegnet areal som er tilnærmet lik register-areal. Eiendommens adresse: Lien 83, 5057 BERGEN Hjemmelshaver: Navn Adresse Eiertype Andel BERGEN KOMMUNE Postboks 7700, 5020 BERGEN H 1/1 Forklaring eiertype: H = Hjemmelshaver Bygninger på eiendom: Bygningsnr Bygningstype Status År Totalt bruksareal Barnehage Tatt i bruk Ukjent 779 Om bruksareal (NS 3940) Bruksareal (BRA) er det eneste arealbegrepet fra standarden som benyttes i Matrikkelen. Bruksareal er alt areal av bruksenheter og felles deler som ligger innenfor omsluttende vegger, dvs. at for beregning av bruksareal tas mål fra innside vegg eller annen begrensende bygningsdel. Ved beregning av bruksareal til Matrikkelen gjøres således ikke fratrekk for areal til større piper og kanaler som angitt i NS Side 1 av 3

19 KRETS-/SONETILHØRIGHET Opplysningene nedenfor er fremkommet etter en teknisk analyse av kartdataene. Eventuelle verdier i parentes angir prosentvis berøringsgrad i forhold til eiendommens utstrekning. Bydel: Sosialkontorkrets: Kirkesogn: Valgkrets: Grunnkrets: Postområde: Opptaksområde barneskole: Opptaksområde ungdomskole: Vannforsyningssone: ÅRSTAD ÅRSTAD LØVSTAKKSIDEN NY KROHNBORG 202 STRANDEN 5057 BERGEN NY-KROHNBORG NY-KROHNBORG SVARTEDIKET Side 2 av 3

20 OM REGISTEROPPLYSNINGER FRA MATRIKKELEN Data fra GAB-registeret som ble etablert i 1982 ble den overført til Matrikkelen. Eiendommer som er fradelt og bygninger som er oppført før 1982, vil derfor normalt bare inneholde den minimumsinformasjonen som kreves registrert i henhold til GAB-forskriftene i delingsloven (ufullstendige og unøyaktige data). Eiendomskartet i Bergen er etablert i tidsrommet og ble overført til den sentrale Matrikkelen den Om areal i rapporten Datainnhold i Matrikkelen er av varierende kvalitet, og det er ikke alltid alle grenselinjene til eiendommen er klarlagt og innmålt eksakt. Eiendommens Beregnet areal og Oppgitt areal som fremkommer i denne rapporten kan derfor være ulike. Oppgitt areal kan være hentet fra forretningsdokumenter som f.eks. skylddelinger. Den er historisk og oppdateres ikke når det f.eks. skjer delinger fra en matrikkelenhet. NB! Nøyaktigheten på det beregnede arealet som oppgis er avhengig av nøyaktigheten på grenseinformasjonen registrert i matrikkelen. Det kan være feil og mangler i denne grenseinformasjonen. Ved manglende matrikkelenhetsgrenser beregnes areal ut fra vilkårlige hjelpelinjer eller vannkanter. Hvis hjelpelinjer er brukt i arealberegningen vil dette komme fram i arealmerknaden. Sjekk derfor arealmerknader, arealkildekode og annen informasjon på de enkelte teigene. Noe av avviket kan forklares derfra. Andre feil med arealet kan også forkomme, og eier bes selv evt. med bistand fra kommunen å bringe klarhet i dette. Dersom forespørselen gjelder en seksjon, vil ikke arealet på den enkelte seksjon kunne oppgis, da seksjoner i utgangspunktet ikke har grunnareal. Se også egen informasjonsside om areal i Kartverkets Se eiendom/matrikkelen. Feilkilder Det kan ha oppstått feil ved inntastingen av målebrevskoordinater i basen. Det kan forekomme feil vedr. koding o.l. av hvert enkelt grensepunkt. Det kan forekomme feil vedr. digitalisering av grenseforløp fra andre kilder som for eksempel fra økonomisk kartverk og teknisk kartverk. Hvis en eiendomsgrense etablert før 1980 ikke senere er blitt oppmålt på nytt, vil kartfestingen av denne i Matrikkelen bygge på andre og mer unøyaktige metoder for oppmåling enn de som er benyttet etter Eiendomskartet er kun en framstilling av situasjonen slik kommunen har grunn til å tro at den er. FORBEHOLD VED UTLEVERING AV INFORMASJON I FORBINDELSE MED EIENDOMSFORESPØRSLER Det tas forbehold om at det kan være avvik i Matrikkelen i forhold til den faktiske situasjon og at det kan foreligge forhold omkring eiendom og bygninger som ikke er registrert i Matrikkelen. Brukere av informasjonen må derfor være bevisst på sammenheng og formål som den benyttes i, og bruke informasjonen kritisk. Matrikkelen er landets offisielle eiendomsregister. Den inneholder en oversikt over eiendommer, eiendomsgrenser, adresser og bygninger. Statens kartverk er sentral matrikkelmyndighet og er ansvarlig for forvaltning av Matrikkelen og tilhørende regelverk. Kommunene er lokal matrikkelmyndighet og har med dette ansvar for oppdatering av Matrikkelen. For ordens skyld gjør vi oppmerksom på at Bergen kommune ikke påtar seg ansvar for eventuelle kostnader, tvister eller annet som måtte følge direkte eller indirekte av eventuelle feil og/eller mangler i det utleverte materiell. Side 3 av 3

21 4. Enøkinformasjon/ET-diagram

22 Gyldenpris barnehage Enøkinfo Etat for bygg og eiendom Enøkanalyse: Nei ET-kurve: Ja Energiforbruk (faktisk forbruk): 2011: Elektrokjel: Nei Elektrisitet: kwh Annen energi: Nei 2012: Elektrokjel: Nei Elektrisitet: kwh Annen energi: Nei 2013: Elektrokjel: Nei Elektrisitet: kwh Annen energi: Nei Spesifikt forbruk (usikkert oppvarmet areal): 2011 (mildt): 139 kwh/m2 år 2012 (normalår): 150 kwh/m2 år 2013 (normalår): 157 kwh/m2 år Normtall: 177 kwh/m2 år (Enøk Normtall, Enova) Energiattest: Nei Energivurdering tekniske anlegg: Nei Energioppfølgingssystem (EOS): Ja (Energiparaplyen, Fjordkraft)

23 Side 1 av Energiparaplyen ET-kurve År: Referanseår: Gyldenpris Barnehage - Lien 0083 Normallinje Avvikslinje Ukeforbruk/kvm Ukeforbruk/kvm - siste uke Ukenr: UkemiddelTemperatur: Ukeforbruk/kvm: Avvik kwh/kvm: Ukeforbruk: Avvik kwh: Avvik %:

24 Side 2 av

25 5. Enkel ENØK-analyse

26 Bergen Kommune - Etat for bygg og eiendom Gyldenpris barnehage Enkel enøkvurdering Oppdragsnr.:

27 Error! Reference source not found. Enkel enøkvurdering Oppdragsnr.: Dokument nr.: Revisjon: Rev. Dato: Beskrivelse Enkel Enøkvurdering Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Norconsult AS x:\nor\oppdrag\bergen\514\75\ \5 arbeidsdokumenter\52 dokadm\barnehager\gyldenpris barnehage 1 og 2\enkel enøk\rapport enkel enøkvurdering gyldenpris.docx Side 2 av 11

28 Error! Reference source not found. Enkel enøkvurdering Oppdragsnr.: Dokument nr.: Revisjon: Innhold 1 Innledning Bakgrunn Rapportens formål og omfang 5 2 Beskrivelse av bygning, tekniske anlegg og drift Generell beskrivelse av bygget 6 3 Dagens energiforbruk 7 4 Beskrivelse av tiltak Foreslåtte tiltak for å bedre energiytelsen til bygget Bygningsmessige tiltak VVS Elkraft og automatisering 9 5 Forenklet lønnsomhetsanalyse 10 6 Konklusjon 11 x:\nor\oppdrag\bergen\514\75\ \5 arbeidsdokumenter\52 dokadm\barnehager\gyldenpris barnehage 1 og 2\enkel enøk\rapport enkel enøkvurdering gyldenpris.docx Side 3 av 11

29 Error! Reference source not found. Enkel enøkvurdering Oppdragsnr.: Dokument nr.: Revisjon: Sammendrag Analysen baserer seg i hovedsak på utvidet befaring foretatt i forbindelse med tilstandsvurdering av bygget. I beregningene er det benyttet en energipris på 1 kr/kwh og en kostnadspris som er basert på erfaringstall. Det er ikke tatt hensyn til kalkulasjonsrente i beregningene. Vurderingen baserer seg på ENOVAs energikalkulator som indikerer støttenivå og energireduksjonspotensiale. Det må innhentes tilbud for en eksakt prisvurdering. x:\nor\oppdrag\bergen\514\75\ \5 arbeidsdokumenter\52 dokadm\barnehager\gyldenpris barnehage 1 og 2\enkel enøk\rapport enkel enøkvurdering gyldenpris.docx Side 4 av 11

30 Error! Reference source not found. Enkel enøkvurdering Oppdragsnr.: Dokument nr.: Revisjon: 1 Innledning 1.1 Bakgrunn I forbindelse med tilstandsvurderinger av bygg i Bergen kommune skal Norconsult også identifisere aktuelle enøktiltak og lage en enkel enøkanalyse. 1.2 Rapportens formål og omfang Formålet med rapporten er å identifisere aktuelle enøktiltak og se på lønnsomhet for disse. Rapporten er basert på mottatt dokumentasjon og befaring. Dette er en forenklet analyse, og kostnader og besparelser er anslått ut fra de opplysninger som er kjent. Vurderingen baserer seg på ENOVAs energikalkulator som indikerer støttenivå og energireduksjonspotensiale Rapporten skal gi grunnlag for en prioritering av hvilke tiltak man ønsker å gå videre med. Det gjøres oppmerksom på at rapporten beskriver en forenklet enøkanalyse på overordnet nivå. Det er benyttet BRA fra matrikkelen og arealer fra tegninger dersom det foreligger. U-verdier og andre nøkkeltall er basert på gjeldende forskriftskrav fra byggeår kombinert med justeringer der det foreligger opplysninger om gjennomførte tiltak. Tall fra enøk-analysen er grov estimert og er kun veiledende, for nøyaktige beregninger må det gjennomføres en utvidet enøk-analyse i samband med energivurdering av teknisk anlegg og energimerking. x:\nor\oppdrag\bergen\514\75\ \5 arbeidsdokumenter\52 dokadm\barnehager\gyldenpris barnehage 1 og 2\enkel enøk\rapport enkel enøkvurdering gyldenpris.docx Side 5 av 11

31 Error! Reference source not found. Enkel enøkvurdering Oppdragsnr.: Dokument nr.: Revisjon: 2 Beskrivelse av bygning, tekniske anlegg og drift 2.1 Generell beskrivelse av bygget Gyldenpris barnehage ligger på eiendommen gnr/bnr 158/607 i årstad bydel, Bergen kommune, og har adressen Lien 83. Bygget er oppført i Det har 3 etasjer hvor kjeller benyttes som lager, mens resterende etasjer benyttes som barnehage. Byggets hovedkonstruksjon er i tre og betong og har et totalareal på 501 m 2. Yttervegger består av betong og tegelsteinforblending. Enkelte yttervegger har liggende dobbelfalset kledning. Vinduer består av både åpningsvinduer og faste vinduer. Yttertak er tekket med korrugerte stålplater. Det er el-varme i bygget i dag og benyttet et Exhausto aggregat fra Roterende gjenvinner med ca. 70 % gjennvinning. El batteri på ettervarme. Belysning er i hovedsak ca. 20 år gammelt og av god stand. x:\nor\oppdrag\bergen\514\75\ \5 arbeidsdokumenter\52 dokadm\barnehager\gyldenpris barnehage 1 og 2\enkel enøk\rapport enkel enøkvurdering gyldenpris.docx Side 6 av 11

32 Error! Reference source not found. Enkel enøkvurdering Oppdragsnr.: Dokument nr.: Revisjon: 3 Dagens energiforbruk Enøkinfo fra Etat for bygg og eiendom Enøkanalyse: Nei ET-kurve: Ja Energiforbruk (faktisk forbruk): 2011: Elektrokjel: Nei Elektrisitet: kwh Annen energi: Nei 2012: Elektrokjel: Nei Elektrisitet: kwh Annen energi: Nei 2013: Elektrokjel: Nei Elektrisitet: kwh Annen energi: Nei Spesifikt forbruk (usikkert oppvarmet areal): 2011 (mildt): 139 kwh/m2 år 2012 (normalår): 150 kwh/m2 år 2013 (normalår): 157 kwh/m2 år Normtall: 177 kwh/m2 år (Enøk Normtall, Enova) Energiattest: Nei Energivurdering tekniske anlegg: Nei Energioppfølgingssystem (EOS): Ja (Energiparaplyen, Fjordkraft) x:\nor\oppdrag\bergen\514\75\ \5 arbeidsdokumenter\52 dokadm\barnehager\gyldenpris barnehage 1 og 2\enkel enøk\rapport enkel enøkvurdering gyldenpris.docx Side 7 av 11

33 Error! Reference source not found. Enkel enøkvurdering Oppdragsnr.: Dokument nr.: Revisjon: 4 Beskrivelse av tiltak 4.1 Foreslåtte tiltak for å bedre energiytelsen til bygget Bygningsmessige tiltak Tiltak Minimumskrav Mengdeenhet Mengde Etterisolering yttertak og tak mot kaldt loft U-verdi <= 0,13 W/m²K Areal av tak som isoleres [m²] 949m² Etterisolering yttervegger m/tilh. tetting U-verdi <= 0,18 W/m²K Areal av yttervegg som isoleres [m²] 954m² Utskifting vinduer m/tilh. tetting U-verdi <= 0,8 W/m²K Vindusareal inkl. karm [m²] 80m² x:\nor\oppdrag\bergen\514\75\ \5 arbeidsdokumenter\52 dokadm\barnehager\gyldenpris barnehage 1 og 2\enkel enøk\rapport enkel enøkvurdering gyldenpris.docx Side 8 av 11

34 Error! Reference source not found. Enkel enøkvurdering Oppdragsnr.: Dokument nr.: Revisjon: VVS Navn Minimumskrav Mengdeenhet Mengde Forbedring varmegjenvinning ventilasjon Ny varmegjenvinner skal ha minimum 80% temperaturvirkningsgrad. Gulvareal som dekkes av omsøkte ventilasjonsanleg g [m²] 949m² Forbedring SFP. SFP <= 2 kw/ m³/s. Gulvareal som dekkes av omsøkte ventilasjonsanleg g [m²] 949m² Behovsstyring VAV. Luftmengde reguleres i forhold til tilstedeværelse og/eller luftkvalitet. Temperaturvirkningsgrad varmegjenvinner minimum 80% Gulvareal som dekkes av omsøkte ventilasjonsanleg g [m²] 949m² Elkraft og automatisering Navn Minimumskrav Mengdeenhet Mengde Lysstyring Integrerte systemer med styring både etter tilstedeværelse og dagslys Oppvarmet gulvareal som dekkes av berørt belysningsanlegg [m²] 949m² Utskifting av armaturer til energieffektiv belysning T5 lysrør eller LED (ikke i gammel sokkel) Oppvarmet gulvareal som dekkes av berørt belysningsanlegg [m²] 949m² Sentral driftskontroll (SD-anlegg) Anlegget skal minimum innbefatte overvåking og styring/regulering av varmeanlegg og ventilasjonsanlegg. Oppvarmet areal som dekkes av SD-anlegg [m²] 949m² x:\nor\oppdrag\bergen\514\75\ \5 arbeidsdokumenter\52 dokadm\barnehager\gyldenpris barnehage 1 og 2\enkel enøk\rapport enkel enøkvurdering gyldenpris.docx Side 9 av 11

35 Error! Reference source not found. Enkel enøkvurdering Oppdragsnr.: Dokument nr.: Revisjon: 5 Forenklet lønnsomhetsanalyse Tiltak Bespare lse Energi [kwh/år ] Investerin gskostnad [kr] Årlig besparel se [kr/år] Le ve tid [år ] Netto Nåverdi [kr] Netto Nåverdi [kr] Tilb ake beta lings tid [år] Støtte Etterisolering yttertak og tak mot kaldt loft Etterisolering yttervegger m/tilh. tetting Utskifting vinduer m/tilh. tetting Forbedring varmegjenvinning ventilasjon Forbedring SFP Behovsstyring VAV Lysstyring Utskifting av armaturer til energieffektiv belysning Sentral driftskontroll (SD-anlegg) Sum x:\nor\oppdrag\bergen\514\75\ \5 arbeidsdokumenter\52 dokadm\barnehager\gyldenpris barnehage 1 og 2\enkel enøk\rapport enkel enøkvurdering gyldenpris.docx Side 10 av 11

36 Error! Reference source not found. Enkel enøkvurdering Oppdragsnr.: Dokument nr.: Revisjon: 6 Konklusjon Det er mange tiltak som kan utføres på Gyldenpris barnehage som er energiøkonomiserende, men få av dem er direkte lønnsomme pga høy investeringskostnad. Etterisolere tak og yttervegger vil være lønnsomt og har en tilbakebetalingstid på 7 og 11 år. Utskifting av vinduer, lysarmaturer og vvs-installasjoner har ikke en betalingstid som er innenfor forventet teknisk levetid og er derfor ikke lønnsomt, men er tiltak som må gjennomføres uansett når forventet levetid for eksisterende installasjoner er nådd. Resterende tiltak vil betale seg tilbake i løpet av forventet teknisk levetid, men når man regner med en kalkulasjonsrente på 8% så vil alle få en netto negativ nåverdi og det må derfor vurderes hvorvidt tiltakene er hensiktsmessig i forhold til andre fremtidige investeringer. x:\nor\oppdrag\bergen\514\75\ \5 arbeidsdokumenter\52 dokadm\barnehager\gyldenpris barnehage 1 og 2\enkel enøk\rapport enkel enøkvurdering gyldenpris.docx Side 11 av 11

37 6. Aktsomhetsrapport

38 Aktsomhetsrapport Forurensningsforskriftens kap. 2, bygge- og gravekapitlet, gir tiltakshaver ansvar for å vurdere og eventuelt undersøke om grunnen på eiendommen der et tiltak skal gjennomføres er forurenset. Om nødvendig skal tiltakshaver utarbeide en tiltaksplan som må godkjennes av kommunen før eventuelle gravearbeider kan settes i gang. Aktsomhetskartet er ment som et hjelpemiddel i denne forbindelse og forteller hvor kommunen har opplysninger som tilsier at grunnen kan være forurenset. Avgrensning av aktsomhetsområder bygger på generell kunnskap om kilder til jordforurensning, kunnskap om nåværende og historisk arealbruk, samt allerede gjennomførte registreringer av forurensede lokaliteter. Aktsomhetskartet må ikke oppfattes som en konkret kartlegging av faktisk forurensning. Denne rapporten viser et utsnitt av aktsomhetskartet for den aktuelle eiendommen. Rapporten bygger på et søk innenfor følgende aktsomhetstemaer: Aktsomhetsområder (skjønnsmessig vurdering av potensielt forurensende områder, 3 nivåer) Kartlagte fyllinger m.m.(viser både potensiell forurensning, f.eks. fyllinger og bakkeplaneringer, og påvist forurensning, f.eks. kommunale deponier) Tinglyste heftelser på eiendom Utslippstillatelser (data fra SFT (nå KLIF), utslippstillatelser i 2006, 2001 og før 2001) Miljørapporter (gjennomførte grunnundersøkelser i Bergen kommune) Oljetanker registrert av Brannvesenet Aktsomhetsbedrifter 2007 (datauttrekk fra enhetsregisteret i Bergen (bedriftsregisteret) 2007 iht. en liste over potensielt forurensende bransjer) Aktsomhetsbedrifter 2004 (datauttrekk fra SSB-bedriftsdata for Bergen 2004 iht. en liste over potensielt forurensende bransjer) Historiske bedrifter (historisk bedriftsregister over potensielt forurensende virksomheter) Kun aktsomhetstemaer med treff på den aktuelle eiendommen er listet opp i rapporten. Punktdata er bufret med 20 meter; dvs. dersom det for eksempel er registrert en historisk bedrift 20 meter utenfor grensen til søkt eiendom vil denne listes i rapporten. I områder som ikke er markert som aktsomhetsområder i kartet, er tiltakshaver selv ansvarlig for å undersøke eiendommens historie og grunnforhold, for å vurdere om det er grunn til å tro at grunnen er forurenset. Aktsomhetskartet og eventuelle registreringer på eiendommen som listes i denne rapporten, er ment å være til hjelp i denne sammenhengen. Uavhengig av eiendommens historie er det viktig å vurdere hvorvidt fyllmasser eller annet avfall kan finnes i grunnen og om fyllmasser kan stamme fra andre forurensede områder. Forurensning følger ikke eiendomsgrenser og det er sjelden klare grenser mellom aktsomhetsområder og tilstøtende arealer. Det er derfor verdt å sjekke: Relevante registreringer på naboeiendommer Nærmeste aktsomhetsområde eller område med påvist forurensning Tiltakshaver må påregne at miljøfaglig kompetanse må innhentes når det er aktuelt å gjennomføre undersøkelser, vurdere disse og utarbeide tiltaksplaner. Se for øvrig SFTs veileder 99:01a: Veiledning om risikovurdering av forurenset grunn (for tiden under revidering). Side 1

39 Utlistet Eiendomsidentifikasjon: Gnr/Bnr/Fnr 158/605/0 Aktsomhetsbedrifter 2004 Virksomhetsnavn Bransjekode Bransjebeskrivelse Antall ansatte TVEITAN JOHNNY Reparasjon av husholdningsvarer og varer til perso 0 ØDEGÅRD YNGVE Utvikling av standard programvare 0 SORTLAND SINDRE Selvstendig kunstnerisk virksomhet 0 Side 2

40 Aktsomhetsrapport Forurensningsforskriftens kap. 2, bygge- og gravekapitlet, gir tiltakshaver ansvar for å vurdere og eventuelt undersøke om grunnen på eiendommen der et tiltak skal gjennomføres er forurenset. Om nødvendig skal tiltakshaver utarbeide en tiltaksplan som må godkjennes av kommunen før eventuelle gravearbeider kan settes i gang. Aktsomhetskartet er ment som et hjelpemiddel i denne forbindelse og forteller hvor kommunen har opplysninger som tilsier at grunnen kan være forurenset. Avgrensning av aktsomhetsområder bygger på generell kunnskap om kilder til jordforurensning, kunnskap om nåværende og historisk arealbruk, samt allerede gjennomførte registreringer av forurensede lokaliteter. Aktsomhetskartet må ikke oppfattes som en konkret kartlegging av faktisk forurensning. Denne rapporten viser et utsnitt av aktsomhetskartet for den aktuelle eiendommen. Rapporten bygger på et søk innenfor følgende aktsomhetstemaer: Aktsomhetsområder (skjønnsmessig vurdering av potensielt forurensende områder, 3 nivåer) Kartlagte fyllinger m.m.(viser både potensiell forurensning, f.eks. fyllinger og bakkeplaneringer, og påvist forurensning, f.eks. kommunale deponier) Tinglyste heftelser på eiendom Utslippstillatelser (data fra SFT (nå KLIF), utslippstillatelser i 2006, 2001 og før 2001) Miljørapporter (gjennomførte grunnundersøkelser i Bergen kommune) Oljetanker registrert av Brannvesenet Aktsomhetsbedrifter 2007 (datauttrekk fra enhetsregisteret i Bergen (bedriftsregisteret) 2007 iht. en liste over potensielt forurensende bransjer) Aktsomhetsbedrifter 2004 (datauttrekk fra SSB-bedriftsdata for Bergen 2004 iht. en liste over potensielt forurensende bransjer) Historiske bedrifter (historisk bedriftsregister over potensielt forurensende virksomheter) Kun aktsomhetstemaer med treff på den aktuelle eiendommen er listet opp i rapporten. Punktdata er bufret med 20 meter; dvs. dersom det for eksempel er registrert en historisk bedrift 20 meter utenfor grensen til søkt eiendom vil denne listes i rapporten. I områder som ikke er markert som aktsomhetsområder i kartet, er tiltakshaver selv ansvarlig for å undersøke eiendommens historie og grunnforhold, for å vurdere om det er grunn til å tro at grunnen er forurenset. Aktsomhetskartet og eventuelle registreringer på eiendommen som listes i denne rapporten, er ment å være til hjelp i denne sammenhengen. Uavhengig av eiendommens historie er det viktig å vurdere hvorvidt fyllmasser eller annet avfall kan finnes i grunnen og om fyllmasser kan stamme fra andre forurensede områder. Forurensning følger ikke eiendomsgrenser og det er sjelden klare grenser mellom aktsomhetsområder og tilstøtende arealer. Det er derfor verdt å sjekke: Relevante registreringer på naboeiendommer Nærmeste aktsomhetsområde eller område med påvist forurensning Tiltakshaver må påregne at miljøfaglig kompetanse må innhentes når det er aktuelt å gjennomføre undersøkelser, vurdere disse og utarbeide tiltaksplaner. Se for øvrig SFTs veileder 99:01a: Veiledning om risikovurdering av forurenset grunn (for tiden under revidering). Side 1

41 Utlistet Eiendomsidentifikasjon: Gnr/Bnr/Fnr 158/607/0 Miljørapporter Oppdragsnr Oppdragsnavn Kunde Rapportnr Rapportdato Emne Sted Utførende konsulent 0 Prosjekt ren barnehagejord Bergen kommune, Jordundersøkelse div. GYLDENPRIS BARNEHAGE NIVA Helsevernetaten barnehager Aktsomhetsbedrifter 2004 Virksomhetsnavn Bransjekode Bransjebeskrivelse Antall ansatte TVEITAN JOHNNY Reparasjon av husholdningsvarer og varer til perso 0 ØDEGÅRD YNGVE Utvikling av standard programvare 0 GYLDENPRIS BARNEHAGE Barnehager 25 Side 2

42 7. Sjekkliste for ulykkesforebygging i barnehager

43

44

45 Org.nr Walter C. Wedberg (MA/Siv.ing.) Vitenskapelig rådgiver: Innemiljø. Ø. Fredlundveg 15A 5073 BERGEN Tlf Asbestkartlegging av kommunale bygg Hovedrapport for skoler og barnehager Oppdragsgiver: Bergen kommune Teknisk utbygging Bygg- og eiendomsseksjonen Bergen, 20. august 1999.

46 Org.nr Walter C. Wedberg (MA/Siv.ing.) Vitenskapelig rådgiver: Innemiljø. Ø. Fredlundveg 15A 5073 BERGEN Tlf ASBESTKARTLEGGING AV KOMMUNALE BYGG HOVEDRAPPORT FOR SKOLER OG BARNEHAGER Oppdragsgiver: BERGEN KOMMUNE Teknisk utbygging Bygg- og eiendomsseksjonen 20. august 1999 Innledning. I det følgende presenteres resultatene av kartleggingsprosjektet frem til ovennevnte dato. Prosjektet har til nå omfattet kommunens skoler og barnehager, totalt 165 bygg. (En skole, Christi Krybbe, ble utelatt pga. av pågående rehabilitering). En oversikt over de aktuelle skoler og barnehager følger bak, rangert etter kommunens nummerkode for kostnadssted. Kartleggingen har hatt som mål å avdekke asbestforekomster som kan innebære en eksponeringsrisiko for de ordinære brukerne av de respektive bygg. Oppmerksomheten har særlig vært rettet mot bygningsmaterialer av forholdsvis stor utbredelse (som f.eks. tak- og veggkledninger) og mot lokaliteter der tilstedeværelsen av asbest vil være særlig uheldig (ventilasjonsanlegg, aktivitetsrom, m.m.). Ved befaringen av de enkelte bygg har jeg hatt hjelp av en lokalkjent person utpekt av kommunens driftsavdeling. Navnet på denne ledsageren er tatt med under beskrivelsen av de respektive bygg. Ved mange av byggene er det tatt prøver av bygningsmaterialer med usikker sammensetning. Disse prøvene har jeg analysert for asbest ved lysmikroskopi og om nødvendig også ved kombinert elektronmikroskopi/røntgenspektrometri. Prøvene fra de respektive bygg er gitt et prøvenummer og blir i rapporten beskrevet under rubrikkene med asbest eller uten asbest, alt etter analyseresultatet. Velkjente asbestholdige materialer, så som tradisjonell Eternit, er gjerne blitt identifisert og klassifisert uten nærmere prøvetaking og analyse. Også velkjente asbestfrie bygningsmaterialer (trepanel, sponplater, strietapet, mineralullisolasjon, betong, murpuss, osv.) er i de fleste tilfeller identifisert uten analyse. Tilstedeværelsen av slike kurante asbestfrie materialer er bare summarisk beskrevet i rapporten.

47 Asbest i kommunale bygg (Wedberg) 2 Skoler og barnehager pr Det kan ikke utelukkes at sporadiske eller godt skjulte asbestforekomster er oversett under byggbefaringene. Dette er et forhold som bør påaktes hvis det f.eks. skal foretas arbeider som innebærer inngrep i en bygningskonstruksjon. Skulle det ved slike anledninger avdekkes materialer av usikker sammensetning, og som ikke finnes beskrevet i denne rapporten, bør disse anses som mulig asbestholdige inntil forholdet er avklart gjennom kvalifisert analyse. På basis av asbestfunnene i de enkelte bygg har jeg vurdert risikoen for asbeststøvpåvirkning av byggets brukere med tilhørende behov for tiltak. Resultatene av disse vurderinger er kategorisert som følger: Risiko Betydning/behov for tiltak i berørte soner Ingen - Bygg klarert/ingen tiltak nødvendig. Meget liten - Rutinemessig utskifting/sanering av asbestholdige materialer. Liten - Begrensete sanerings- eller nøytraliseringstiltak anbefales. Moderat - Sanerings- eller nøytraliseringstiltak bør iverksettes ved første passende anledning (f.eks. under en naturlig stopp i virksomheten i bygget). Urovekkende - Sanering eller nøytralisering bør prioriteres. Bruk av verneutstyr kan være aktuelt i utsatte områder. Uberørte deler av bygg kan fortsatt brukes. Stor - Sanering eller nøytralisering nødvendig. Bruk av bygg bør begrenses. Verneutstyr bør benyttes i utsatte områder. For mange bygg er de generelle vurderingene ovenfor supplert med konkrete forslag til tiltak. Dette gjelder også bygg med lav risiko dersom kostnadene forbundet med de aktuelle tiltak anses å være moderate. Alt arbeid med asbestholdig materiale er underlagt forskrifter og skal utføres av kvalifisert personell. Asbestforskriftene er å finne i et hefte utgitt av Arbeidstilsynet (best. nr. 235). Heftet inneholder også nærmere informasjon om krav til merking av asbestmaterialer og om de formelle prosedyrer som skal følges når tiltak mot asbest skal iverksettes. De enkelte byggs asbeststatus, slik den presenteres i denne rapporten, var gjeldende på det aktuelle befaringstidspunktet (siste angitte befaringsdato). For mange bygg kommer det etterhvert til å bli gjennomført saneringstiltak som vil endre deres status. Disse endringene tas det sikte på å få registrert i tiden fremover, slikt at de aktuelle byggenes tilstandsbeskrivelse og risikogradering kan bli behørig justert.

48 3 BYG GOVERSIKT SKOLER (side 5-62) Kostnadssted Befaringsdato Skole Kostnadssted Befaringsdato Skole Alvøen Slettebakken Bønes Smørås 0003 (rehab.) Chr. Krybbe Bjørndalsskog Damsgård Sælen Eidsvåg b Søreide Fridalen Tertnes Garnes b Trengereid Haugland Tunes Haukedalen Ulsetskogen Haukeland Ullsmåg Haukås Vadmyra Heldal Flaktveit Hellen Varden Hjellestad Ytre Arna Holen Ådnamarka Hordvik Seljedalen Indre Arna Rolland Kaland Olsvik Kalvatræet Brønndalen Kirkevoll Kollåsen Krohnengen Liakroken Krokeide Skinstø Kronstad Skjenlia Kyrkjekrinsen Storåsen Landås Blokkhaugen Liland Eidsvåg u Loddefjord Garnes u Lone Gimle Lyshovden Gimle Li Hop Løvås Håstein Mathopen Håstein Midtun Lyderhorn Minde Lynghaug Mjølkeråen Nygård Møhlenpris Nygård Møhlenpris Ortun Nattland Ortun Nattland Ortun Nordnes Ortun Nordvik Rothaugen Nybø Rå Nygårdslien Sandgotna Ny Krohnborg Slåtthaug Paradis Slåtthaug Riple Storetveit Salhus Ytrebygda Samdal Åstveit Skeie Marikollen Skjold Søråshøgda

49 Asbest i kommunale bygg (Wedberg) 4 Skoler og barnehager pr SKOLER (forts.) Kostnads- Befarings- Kostnads- Befaringssted dato Skole sted dato Skole Årstad Olsvikhallen Tveiterås Aurdalslia Godvik Kringlebotn Solhaug Fjellsdalen Rollandshallen Skranevatnet BARNEHAGER (side 63-83) Kostnads- Befarings- Kostnads- Befaringssted dato Barnehage sted dato Barnehage Aurdalslia Ulsmåg Minde Bekkjarkroken Gyldenpris Domkirken Hellebakken Salhus Løvåsen Søreide Mannsverk Ulsetåsen Skjold Iristunet Sletten Øvstun Solbakken Ervik Vadmyra Ladegården Myrholtet Marken Laksevåg Morvikbotn Laksevåg Nattlandsfjel Storhammeren Sandalsbotn Nebbestølen Brinken Ytre Arna Fredriksberg Løvåsen Kloppedalsvn Lyngfaret Ny Krohnborg Sæterdalen Ulvhøyen Kalfarveien Ulvedalen S. Skogvei Kalmargaten Granebo Rolland Arna familiebhg Gullstølbotn Grøntulien Seljedalen Liakroken Bjørgedalen Langerinden Øvrebø Norheim Vallalia Nordås Idavollen Petedalsheia Blokkhaugen Haugatun Bogane Solhaug Eldsbakkane Bønes Klosteret Arnatveit Fredlundveien

50 Asbest i kommunale bygg (Wedberg) Skoler og barnehager pr Bygg nr S. Skogvei barnehage. BARNEHAGER Byggeår: Befaringsdato: Ledsager ved befaring: T. Pfeiffer. En materialprøve uten påvist asbest. Materialer med asbest: - Liten plate av Eternit øverst i ubrukt og avstengt mursjakt. Materialer uten asbest: - Bruksarealer og kjeller: Asbestfrie materialer i tak, vegger og gulv. Korridorer og noen rom kledd med fiberforsterket gipsplate (prøve 1). - Loft: Enkelt avtrekksystem m/stålkanaler. Steinull i bjelkelag. Risiko for asbeststøveksponering: Ingen. Anbefalte tiltak: Ingen. ************************************

51 Asbest i kommunale bygg (Wedberg) Skoler og barnehager pr

52 Org.nr Walter C. Wedberg (MA/Siv.ing.) Vitenskapelig rådgiver: Innemiljø. Ø. Fredlundveg 15A 5073 BERGEN Tlf Asbestkartlegging av kommunale bygg Hovedrapport for skoler og barnehager Oppdragsgiver: Bergen kommune Teknisk utbygging Bygg- og eiendomsseksjonen Bergen, 20. august 1999.

53 Org.nr Walter C. Wedberg (MA/Siv.ing.) Vitenskapelig rådgiver: Innemiljø. Ø. Fredlundveg 15A 5073 BERGEN Tlf ASBESTKARTLEGGING AV KOMMUNALE BYGG HOVEDRAPPORT FOR SKOLER OG BARNEHAGER Oppdragsgiver: BERGEN KOMMUNE Teknisk utbygging Bygg- og eiendomsseksjonen 20. august 1999 Innledning. I det følgende presenteres resultatene av kartleggingsprosjektet frem til ovennevnte dato. Prosjektet har til nå omfattet kommunens skoler og barnehager, totalt 165 bygg. (En skole, Christi Krybbe, ble utelatt pga. av pågående rehabilitering). En oversikt over de aktuelle skoler og barnehager følger bak, rangert etter kommunens nummerkode for kostnadssted. Kartleggingen har hatt som mål å avdekke asbestforekomster som kan innebære en eksponeringsrisiko for de ordinære brukerne av de respektive bygg. Oppmerksomheten har særlig vært rettet mot bygningsmaterialer av forholdsvis stor utbredelse (som f.eks. tak- og veggkledninger) og mot lokaliteter der tilstedeværelsen av asbest vil være særlig uheldig (ventilasjonsanlegg, aktivitetsrom, m.m.). Ved befaringen av de enkelte bygg har jeg hatt hjelp av en lokalkjent person utpekt av kommunens driftsavdeling. Navnet på denne ledsageren er tatt med under beskrivelsen av de respektive bygg. Ved mange av byggene er det tatt prøver av bygningsmaterialer med usikker sammensetning. Disse prøvene har jeg analysert for asbest ved lysmikroskopi og om nødvendig også ved kombinert elektronmikroskopi/røntgenspektrometri. Prøvene fra de respektive bygg er gitt et prøvenummer og blir i rapporten beskrevet under rubrikkene med asbest eller uten asbest, alt etter analyseresultatet. Velkjente asbestholdige materialer, så som tradisjonell Eternit, er gjerne blitt identifisert og klassifisert uten nærmere prøvetaking og analyse. Også velkjente asbestfrie bygningsmaterialer (trepanel, sponplater, strietapet, mineralullisolasjon, betong, murpuss, osv.) er i de fleste tilfeller identifisert uten analyse. Tilstedeværelsen av slike kurante asbestfrie materialer er bare summarisk beskrevet i rapporten.

54 Asbest i kommunale bygg (Wedberg) 2 Skoler og barnehager pr Det kan ikke utelukkes at sporadiske eller godt skjulte asbestforekomster er oversett under byggbefaringene. Dette er et forhold som bør påaktes hvis det f.eks. skal foretas arbeider som innebærer inngrep i en bygningskonstruksjon. Skulle det ved slike anledninger avdekkes materialer av usikker sammensetning, og som ikke finnes beskrevet i denne rapporten, bør disse anses som mulig asbestholdige inntil forholdet er avklart gjennom kvalifisert analyse. På basis av asbestfunnene i de enkelte bygg har jeg vurdert risikoen for asbeststøvpåvirkning av byggets brukere med tilhørende behov for tiltak. Resultatene av disse vurderinger er kategorisert som følger: Risiko Betydning/behov for tiltak i berørte soner Ingen - Bygg klarert/ingen tiltak nødvendig. Meget liten - Rutinemessig utskifting/sanering av asbestholdige materialer. Liten - Begrensete sanerings- eller nøytraliseringstiltak anbefales. Moderat - Sanerings- eller nøytraliseringstiltak bør iverksettes ved første passende anledning (f.eks. under en naturlig stopp i virksomheten i bygget). Urovekkende - Sanering eller nøytralisering bør prioriteres. Bruk av verneutstyr kan være aktuelt i utsatte områder. Uberørte deler av bygg kan fortsatt brukes. Stor - Sanering eller nøytralisering nødvendig. Bruk av bygg bør begrenses. Verneutstyr bør benyttes i utsatte områder. For mange bygg er de generelle vurderingene ovenfor supplert med konkrete forslag til tiltak. Dette gjelder også bygg med lav risiko dersom kostnadene forbundet med de aktuelle tiltak anses å være moderate. Alt arbeid med asbestholdig materiale er underlagt forskrifter og skal utføres av kvalifisert personell. Asbestforskriftene er å finne i et hefte utgitt av Arbeidstilsynet (best. nr. 235). Heftet inneholder også nærmere informasjon om krav til merking av asbestmaterialer og om de formelle prosedyrer som skal følges når tiltak mot asbest skal iverksettes. De enkelte byggs asbeststatus, slik den presenteres i denne rapporten, var gjeldende på det aktuelle befaringstidspunktet (siste angitte befaringsdato). For mange bygg kommer det etterhvert til å bli gjennomført saneringstiltak som vil endre deres status. Disse endringene tas det sikte på å få registrert i tiden fremover, slikt at de aktuelle byggenes tilstandsbeskrivelse og risikogradering kan bli behørig justert.

55 3 BYG GOVERSIKT SKOLER (side 5-62) Kostnadssted Befaringsdato Skole Kostnadssted Befaringsdato Skole Alvøen Slettebakken Bønes Smørås 0003 (rehab.) Chr. Krybbe Bjørndalsskog Damsgård Sælen Eidsvåg b Søreide Fridalen Tertnes Garnes b Trengereid Haugland Tunes Haukedalen Ulsetskogen Haukeland Ullsmåg Haukås Vadmyra Heldal Flaktveit Hellen Varden Hjellestad Ytre Arna Holen Ådnamarka Hordvik Seljedalen Indre Arna Rolland Kaland Olsvik Kalvatræet Brønndalen Kirkevoll Kollåsen Krohnengen Liakroken Krokeide Skinstø Kronstad Skjenlia Kyrkjekrinsen Storåsen Landås Blokkhaugen Liland Eidsvåg u Loddefjord Garnes u Lone Gimle Lyshovden Gimle Li Hop Løvås Håstein Mathopen Håstein Midtun Lyderhorn Minde Lynghaug Mjølkeråen Nygård Møhlenpris Nygård Møhlenpris Ortun Nattland Ortun Nattland Ortun Nordnes Ortun Nordvik Rothaugen Nybø Rå Nygårdslien Sandgotna Ny Krohnborg Slåtthaug Paradis Slåtthaug Riple Storetveit Salhus Ytrebygda Samdal Åstveit Skeie Marikollen Skjold Søråshøgda

56 Asbest i kommunale bygg (Wedberg) 4 Skoler og barnehager pr SKOLER (forts.) Kostnads- Befarings- Kostnads- Befaringssted dato Skole sted dato Skole Årstad Olsvikhallen Tveiterås Aurdalslia Godvik Kringlebotn Solhaug Fjellsdalen Rollandshallen Skranevatnet BARNEHAGER (side 63-83) Kostnads- Befarings- Kostnads- Befaringssted dato Barnehage sted dato Barnehage Aurdalslia Ulsmåg Minde Bekkjarkroken Gyldenpris Domkirken Hellebakken Salhus Løvåsen Søreide Mannsverk Ulsetåsen Skjold Iristunet Sletten Øvstun Solbakken Ervik Vadmyra Ladegården Myrholtet Marken Laksevåg Morvikbotn Laksevåg Nattlandsfjel Storhammeren Sandalsbotn Nebbestølen Brinken Ytre Arna Fredriksberg Løvåsen Kloppedalsvn Lyngfaret Ny Krohnborg Sæterdalen Ulvhøyen Kalfarveien Ulvedalen S. Skogvei Kalmargaten Granebo Rolland Arna familiebhg Gullstølbotn Grøntulien Seljedalen Liakroken Bjørgedalen Langerinden Øvrebø Norheim Vallalia Nordås Idavollen Petedalsheia Blokkhaugen Haugatun Bogane Solhaug Eldsbakkane Bønes Klosteret Arnatveit Fredlundveien

57 Asbest i kommunale bygg (Wedberg) Skoler og barnehager pr BARNEHAGER Bygg nr Gyldenpris barnehage. Byggeår: Befaringsdato: Ledsager ved befaring: T. Pfeiffer. To materialprøver hvorav en med påvist asbest. Materialer med asbest: - Lite skur i hagen med tak av bølget Eternit (prøve 2). Materialer uten asbest: - Yttertak av korrugert stål (skal tidl. ha vært Eternit). - Asbestfrie materialer innendørs i tak, overlys, vegger, innkassinger og gulv (mur, gips dels m/strie, perforert gips, presset mineralull, trefiber- og sponplater, vinylbelegg). - Moderne ventilasjonsanlegg. - En del hvit glassvatt rørisolasjon m/papp- og lerretsdekning (prøve 1). Risiko for asbeststøveksponering: Meget liten. Anbefalte tiltak: Eternit-tak på hageskur skiftes ut. ************************************

58 Asbest i kommunale bygg (Wedberg) Skoler og barnehager pr

59 9. Rassikringsvurdering

60 Side 1 av 3 58 Løvstakken Generell områdebeskrivelse: Den østvendte dalsiden til fjellområdet Løvstakken, har innen de nedre deler av lia et morenedekke med varierende mektighet. Fra Fjøsanger i syd og til Laksevåg i nord er dette morenedekket dradd opp langs fjellsiden av en nær nordlig isbevegelse. Ved f.eks. Nygård finner vi dette morenedekket dradd oppover i en bekkedal langs østsiden av Løvstakken. Morenematrialet når her opp til ca. 150 moh. Ved Grønnestølslien og nordover til Fredlundsvingen, Øvre Fredlundsveien ved veiene Grønlien og Løvstakklien er morenedekket utholdene et stykke opp i lia over den øverste husrekken. Ved Løvstakklien når dekket opp til ca. 200 moh. i bekkedalen. Skjæringer mot bekken antyder mektigheter på 1-2 m. Et betydelig morenedekke sees i lien videre nordover til Gyldenpris. Her øker frekvensen av bart fjell i dagen og fjellknauser etter som vi nærmer oss områdene nord for Løvstakken. Lyse, båndete gneis- og øyegranitter dominerer blokk og steinmaterialet i morenedekket og sees for øvrig i den underliggende berggrunnen. Blokkene er ofte noe avrundet (moreneblokk). Opp under fjellknauser og fjellrygger sees skarpkantet steinmatriale som kan tilskrives steinsprang fra bakvegger. Dette er f. eks. godt synlig i de høyereliggende området ved Grønnlien. Her sees det oppunder Løvstakken store klipper hvor noe nedfall har foregått og vil foregå. De vesentligste erosjonssporene som sees i morenedekket er små bekkeløp. Disse er erodert ned til fjell for det vesentligste. Ned mot bebyggelsen (langs den øverste husrekken) er bekkene forbygget og lagt i rør. Helt underordnet sees det enkelte små flomskredvifter. Dette er imidlertid ikke typisk for området. I snitt synes morenematerialet innen de nedre partier å være dominert av et siltig sandig finstoff. Oppover i snittene er dette blandet opp med organisk materiale og fargenyansene blir mørke og vil øverst være nesten 100 % organisk materiale. Der gradientene i dalsiden er over 27º vil det generelt være mulig å få utløst jordskred i forbindelse med store mengder nedbør/snøsmelting. Inngrep i skråningen og dreneringsforhold vil påvirke den potensielle skredfaren. Fredlundssvingen Beskrivelse: Ligger sydvendt i et område med betydelige løsmasser oppover i lia. Bekken mellom nr. 31 og 29 er lagt i rør men kan ved flom renne noe utover i området. Type skråning: 3 Konklusjon: Faren for flomskred/jordskred bør vurderes. Fredlundssvingen Beskrivelse: I bakenforliggende skråning sees morenemateriale med overliggende steinsprangblokker fra høyereliggende fjellhammer. Type skråning: 3 ved hus, 1 noe høyere oppe i lia. Konklusjon: Faren for steinsprang og jordskred bør vurderes. NGU Rapport Potensielt skredfarlige områder i Bergen kommune.

61 Side 2 av 3 Øvre Fredlundsvei Beskrivelse: Bak disse husene sees en bratt isskurt fjellhammer. Løse blokker sees i skråningen og under fjellhammeren. Spesielle forhold: Enkelte sikringsarbeider er utført bak nr. 15 og 13 ved oppsetting (1961). Type skråning: 1 (og 2 ved hus 11). Konklusjon: Faren for steinsprang bør vurderes. Kristian Bingsvei Beskrivelse: Bak boligblokker sees isskurte lys øyegneis, med godt utviklete sprekkesoner. Spesielle forhold: En sikringsgrøft og -voll mot steinsprang er anlagt bak husrekka, og bolting er utført av den nedre del av skråningen. Løse blokker sees imidlertid over området som er sikret, opp under overliggende fjellutspring. Type skråning: 1 Konklusjon: Faren for steinsprang bør vurderes. Kristian Bingsvei 7-15 Beskrivelse: Bak boligblokker sees fjellknauser av lys øyegneis med tydelige oppsprukne soner blottet i steinbrudd. Spesielle forhold: En steinsprangvoll/dreneringsgrøft er anlagt bak husrekkene. Løse blokker sees imidlertid over området som er sikret, opp under overliggende fjellutspring. Type skråning: 1-2 og 3 Konklusjon: Faren for steinsprang og flom bør vurderes. Grønnlien og Beskrivelse: Bak de to boligblokkene er det en relativ slak li med flere bratte knauser oppover mot et markert brattheng. Blokker av forskjellig størrelse ligger i lien og viser eldre steinsprangaktivitet. I tilknytning til vannsig er det iøynefallende konsentrasjoner av stein og blokk. Spesielle forhold: Mellom lia og boligblokker er det anlagt en steinsprangvoll som er opp til 5 m høy. Ut i renna mellom voll og fjellside er det falt ut og rent ned litt løsmasser fra den bakenforliggende kanten. Type skråning: 1 Konklusjon: Faren for steinsprang bør vurderes. Soheimslien Beskrivelse: Bak boligene sees en morenedekket skråning. Morenematerialet ligger helt fram til en støttemur nærmest boligene. Type skråning: 3 Konklusjon: Faren for jordskred bør vurderes. Soheimslien 64 66, 68 Beskrivelse: Over boligene sees en morenedekket skråning. Morenematerialet ligger helt fram til en 1,2 m høy støttemur nærmest boligene. Type skråning: 3 Konklusjon: Faren for jordskred bør vurderes. NGU Rapport Potensielt skredfarlige områder i Bergen kommune.

62 Side 3 av 3 Frydenbølien 24 Beskrivelse: Bak boligblokk sees en morenedekket skråning. Morenematerialet ligger helt fram til blokk 24. En bekk skjærer ned i dekket nord for blokk hvor den er lagt i rør. Under flom og med dårlig opprenskning av rist flommer bekken over. Type skråning: 3 Konklusjon: Faren for jordskred og flom bør vurderes. NGU Rapport Potensielt skredfarlige områder i Bergen kommune.

63 Side 1 av 3 58 Løvstakken Generell områdebeskrivelse: Den østvendte dalsiden til fjellområdet Løvstakken, har innen de nedre deler av lia et morenedekke med varierende mektighet. Fra Fjøsanger i syd og til Laksevåg i nord er dette morenedekket dradd opp langs fjellsiden av en nær nordlig isbevegelse. Ved f.eks. Nygård finner vi dette morenedekket dradd oppover i en bekkedal langs østsiden av Løvstakken. Morenematrialet når her opp til ca. 150 moh. Ved Grønnestølslien og nordover til Fredlundsvingen, Øvre Fredlundsveien ved veiene Grønlien og Løvstakklien er morenedekket utholdene et stykke opp i lia over den øverste husrekken. Ved Løvstakklien når dekket opp til ca. 200 moh. i bekkedalen. Skjæringer mot bekken antyder mektigheter på 1-2 m. Et betydelig morenedekke sees i lien videre nordover til Gyldenpris. Her øker frekvensen av bart fjell i dagen og fjellknauser etter som vi nærmer oss områdene nord for Løvstakken. Lyse, båndete gneis- og øyegranitter dominerer blokk og steinmaterialet i morenedekket og sees for øvrig i den underliggende berggrunnen. Blokkene er ofte noe avrundet (moreneblokk). Opp under fjellknauser og fjellrygger sees skarpkantet steinmatriale som kan tilskrives steinsprang fra bakvegger. Dette er f. eks. godt synlig i de høyereliggende området ved Grønnlien. Her sees det oppunder Løvstakken store klipper hvor noe nedfall har foregått og vil foregå. De vesentligste erosjonssporene som sees i morenedekket er små bekkeløp. Disse er erodert ned til fjell for det vesentligste. Ned mot bebyggelsen (langs den øverste husrekken) er bekkene forbygget og lagt i rør. Helt underordnet sees det enkelte små flomskredvifter. Dette er imidlertid ikke typisk for området. I snitt synes morenematerialet innen de nedre partier å være dominert av et siltig sandig finstoff. Oppover i snittene er dette blandet opp med organisk materiale og fargenyansene blir mørke og vil øverst være nesten 100 % organisk materiale. Der gradientene i dalsiden er over 27º vil det generelt være mulig å få utløst jordskred i forbindelse med store mengder nedbør/snøsmelting. Inngrep i skråningen og dreneringsforhold vil påvirke den potensielle skredfaren. Fredlundssvingen Beskrivelse: Ligger sydvendt i et område med betydelige løsmasser oppover i lia. Bekken mellom nr. 31 og 29 er lagt i rør men kan ved flom renne noe utover i området. Type skråning: 3 Konklusjon: Faren for flomskred/jordskred bør vurderes. Fredlundssvingen Beskrivelse: I bakenforliggende skråning sees morenemateriale med overliggende steinsprangblokker fra høyereliggende fjellhammer. Type skråning: 3 ved hus, 1 noe høyere oppe i lia. Konklusjon: Faren for steinsprang og jordskred bør vurderes. NGU Rapport Potensielt skredfarlige områder i Bergen kommune.

64 Side 2 av 3 Øvre Fredlundsvei Beskrivelse: Bak disse husene sees en bratt isskurt fjellhammer. Løse blokker sees i skråningen og under fjellhammeren. Spesielle forhold: Enkelte sikringsarbeider er utført bak nr. 15 og 13 ved oppsetting (1961). Type skråning: 1 (og 2 ved hus 11). Konklusjon: Faren for steinsprang bør vurderes. Kristian Bingsvei Beskrivelse: Bak boligblokker sees isskurte lys øyegneis, med godt utviklete sprekkesoner. Spesielle forhold: En sikringsgrøft og -voll mot steinsprang er anlagt bak husrekka, og bolting er utført av den nedre del av skråningen. Løse blokker sees imidlertid over området som er sikret, opp under overliggende fjellutspring. Type skråning: 1 Konklusjon: Faren for steinsprang bør vurderes. Kristian Bingsvei 7-15 Beskrivelse: Bak boligblokker sees fjellknauser av lys øyegneis med tydelige oppsprukne soner blottet i steinbrudd. Spesielle forhold: En steinsprangvoll/dreneringsgrøft er anlagt bak husrekkene. Løse blokker sees imidlertid over området som er sikret, opp under overliggende fjellutspring. Type skråning: 1-2 og 3 Konklusjon: Faren for steinsprang og flom bør vurderes. Grønnlien og Beskrivelse: Bak de to boligblokkene er det en relativ slak li med flere bratte knauser oppover mot et markert brattheng. Blokker av forskjellig størrelse ligger i lien og viser eldre steinsprangaktivitet. I tilknytning til vannsig er det iøynefallende konsentrasjoner av stein og blokk. Spesielle forhold: Mellom lia og boligblokker er det anlagt en steinsprangvoll som er opp til 5 m høy. Ut i renna mellom voll og fjellside er det falt ut og rent ned litt løsmasser fra den bakenforliggende kanten. Type skråning: 1 Konklusjon: Faren for steinsprang bør vurderes. Soheimslien Beskrivelse: Bak boligene sees en morenedekket skråning. Morenematerialet ligger helt fram til en støttemur nærmest boligene. Type skråning: 3 Konklusjon: Faren for jordskred bør vurderes. Soheimslien 64 66, 68 Beskrivelse: Over boligene sees en morenedekket skråning. Morenematerialet ligger helt fram til en 1,2 m høy støttemur nærmest boligene. Type skråning: 3 Konklusjon: Faren for jordskred bør vurderes. NGU Rapport Potensielt skredfarlige områder i Bergen kommune.

65 Side 3 av 3 Frydenbølien 24 Beskrivelse: Bak boligblokk sees en morenedekket skråning. Morenematerialet ligger helt fram til blokk 24. En bekk skjærer ned i dekket nord for blokk hvor den er lagt i rør. Under flom og med dårlig opprenskning av rist flommer bekken over. Type skråning: 3 Konklusjon: Faren for jordskred og flom bør vurderes. NGU Rapport Potensielt skredfarlige områder i Bergen kommune.

66 10. Inneklimalogging CO2-temp-RF

67

68 Indigo Co2 Untitled1 PPM : :00 18:00 00: :00 10:00 LogSo :37:49

69 Indigo Fukt Untitled1 % 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 08: :00 18:00 00: :00 09:00 LogSo :40:26

70 Indigo Temp Untitled1 C 23,00 22,50 22,00 21,50 21,00 20,50 08: :00 18:00 00: :00 09:00 LogSo :39:10

71 Kontor Co2 Untitled1 PPM : :00 15:00 18:00 21:00 00: :00 08:00 LogSo :32:31

72 Kontor fukt Untitled1 % 67,0 60,0 50,0 40,0 35,0 08: :00 18:00 00: :00 09:00 LogSo :35:51

73 Kontor temp Untitled1 C 22,00 21,00 20,00 19,00 18,00 17,00 08: :00 15:00 18:00 21:00 00: :00 08:00 LogSo :34:17

74 Orange Co2 Untitled1 PPM : :00 15:00 18:00 21:00 00: :00 08:00 LogSo :42:52

75 Orange Fukt Untitled1 % 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 08: :00 18:00 00: :00 09:00 LogSo :45:27

76 Orange Temp Untitled1 C 23,40 23,00 22,50 22,00 21,50 21,10 08: :00 15:00 18:00 21:00 00: :00 08:00 LogSo :44:13

77

78 Blå Co2 Untitled1 PPM : :00 15:00 18:00 21:00 00: :00 06:00 09:00 LogSo :54:02

79 Blå fukt Untitled1 % 48,0 45,0 42,0 39,0 36,0 33,0 31,0 09: :00 15:00 18:00 21:00 00: :00 06:00 09:00 LogSo :57:36

80 Blå temp Untitled1 C 21,60 21,00 20,50 20,00 19,50 19,10 09: :00 15:00 18:00 21:00 00: :00 06:00 09:00 LogSo :55:49

81 Grønn Co2 Untitled1 PPM : :00 15:00 18:00 21:00 00: :00 06:00 09:00 LogSo :47:01

82 Grønn fukt Untitled1 % 100,0 80,0 60,0 40,0 20,0 10,0 09: :00 15:00 18:00 21:00 00: :00 06:00 09:00 LogSo :50:03

83 Grønn temp Untitled1 C 23,00 22,00 21,00 20,00 19,00 09: :00 15:00 18:00 21:00 00: :00 06:00 09:00 LogSo :48:38

84 Lilla Co2 Untitled1 PPM : :00 15:00 18:00 21:00 00: :00 06:00 09:00 LogSo :38:47

85 Lilla fukt Untitled1 % 66,0 60,0 54,0 48,0 42,0 38,0 09: :00 15:00 18:00 21:00 00: :00 06:00 09:00 LogSo :41:37

86 Lilla temp Untitled1 C 22,00 21,00 20,00 19,00 18,00 17,00 09: :00 15:00 18:00 21:00 00: :00 06:00 09:00 LogSo :44:27

87 11. Kartlegging av personalfasiliteter

88 KARTLEGGING PERSONALFASILITETER BARNEHAGER Gyldenpris Barnehage I På bakgrunn av vedtak i arbeidsmiljøutvalget for Byrådsavdeling for barnehage og skole har Bergen kommune igangsatt en grov kartlegging av personalfasiliteter som omfatter arbeidsplasser, kontor, møterom, personalrom samt også fasiliteter som kjøkken, garderobe og stellerom. Kartleggingsskjema er utarbeidet av BBS/ AMU-bygg og besvart av styrer i barnehagen, eventuelt sammen med verneombud og/ eller tillitsvalgt(e). Kartleggingsskjema ble drøftet med rådgiver i forbindelse med tilstandskartlegging av barnehagen utført av Norconsult AS. Målsetningen er at kartleggingene samlet vil gi en god oversikt over fysiske forhold i de kommunale barnehagebyggene til arbeidet med revidering av barnehagebruksplanen for Bergen kommune. Innkomne resultat er nedenfor bearbeidet og vurdert av Norconsult AS. Det presiseres at vurderte kostnader ikke inngår i kostnadsoppsettet for tilstandsrapporten. Toaletter Antall ansatte pr. toalett Dusjer Oppgitte verdier Vurdert mot (norm/krav) 5 VAPF 1 toalett/15 kvinne 1 toalett/20 menn Norconsult AS sin vurdering Må tiltak Kr Bør Kr Anbefalt tidsplan Vurderes som tilfredsstillende Antall ansatte pr. dusj Garderobe for ansatte Antall m² / skap antall Personalrom 15 - Vurderes som tilfredsstillende m²/24 - Vurderes som tilfredsstillende Antall m² 14,5 m² VAPF Min 6 m 2 /1,2 m 2 pr spiseplass Kontor/møterom (Administrasjon) Brukes også som møterom og kontor. Vurderes som tilfredsstillende Antall m²/ Antall kontor 27,5 m 2 /2 VAPF 6 m 2 /arbeidsplass Ett møterom og ett kontor. Vurderes som tilfredsstillende Arbeidsrom for ansatte Antall m²/ antall ansatte - VAPF 6 m 2 /arbeidsplass Ikke eget arbeidsrom, personalrom og grupperom brukes - Ved evt. oppgraderinger av bygningsmassen bør man se på muligheten for å etablere eget arbeidsrom. TOTALT Vurderte kostnader er netto entreprisekost.(eks mva, rigg/ drift, adm., pro, PL, BL og marginer/ reserver) Forkortelser brukt: APF= Arbeidsplassforskriften (Forskrift om utforming og innretting av arbeidsplasser og arbeidslokaler) VAPF=Veileder til arbeidsplassforskriften BK=Norm for nye barnehager i Bergen kommune ref. bystyresak 144/11 BF=Sintef-Byggforsk. Byggdetaljblad Barnehager. Planlegging og utforming

89 Vurderingene er videre forsøkt gruppert i en overordnet tiltaksklassifisering etter følgende kriterier: 0= Ansatte forhold vurderes som tilfredsstillende. Ingen tiltak vurderes nødvendig. 1= Ansatte forhold vurderes som forholdsvis tilfredsstillende. Noe mindre og overkommelige tiltak anbefales utført 2= Ansatte forhold vurderes som mindre tilfredsstillende. Noe større ombyggingstiltak, evt. mindre påbygging nødvendig. 3= Ansatte forhold er ikke tilfredsstillende. Behov for større ombyggingstiltak, evt. større påbygg nødvendig etter dagens normer. Rådgivers vurdering Barnehagen består av 15 ansatte og inneholder 1 garderobe og 1 dusj. Garderoben oppgis til å være 10 m2. Barnehagen har et personalrom på 14,5 m2 og 1 kontor. Det er ikke eget arbeidsværelse. Personalrommet benyttes også til møterom og arbeidsrom. Totalt er det 2 toalett for ansatte, hvorav ett er HCWC. Det oppgis at det er 24 låsbare skap. Basert på kartleggingsskjema konkluderes det med at Gyldenpris Barnehage I har godt tilrettelagt personalfasiliteter, men ved en evt ombygging/omorganisering av planløsning, bør muligheten for å etablere et arbeidsværelse undersøkes. OVERORDNET TILTAKSKLASSIFISERING VURDERT TIL: 1 Forbehold/ begrensninger Besvarelser gitt i spørreskjemaets punkt om «Tidsriktige barnehagebygg/ andre fasiliteter» inngår ikke i dette vurderingsnotat. Aktuelle spørsmål er likevel vurdert og lagt inn i selve tilstandsrapporten der dette har hatt relevans i fm tilstandskartleggingen. Norconsult AS presiserer at rådgivers vurderinger baserer seg på en skjønns- og fagmessig helhetsvurdering opp mot tolkning av forskriftskrav/ normer og omfang/ alvorlighet av avvik og tilbakemeldte registreringer. Veileder til arbeidsplassforskriften angir de fleste arealenheter som «bør-krav» og er således vurdert deretter. Anbefalte tiltak er ikke vurdert opp mot planbestemmelser etc. Bergen, Lillian Steinsund Norconsult AS Vedlegg: Besvart spørreskjema Kartlegging personalfasiliteter

90

91

92

93

94 KARTLEGGING PERSONALFASILITETER BARNEHAGER Gyldenpris Barnehage II På bakgrunn av vedtak i arbeidsmiljøutvalget for Byrådsavdeling for barnehage og skole har Bergen kommune igangsatt en grov kartlegging av personalfasiliteter som omfatter arbeidsplasser, kontor, møterom, personalrom samt også fasiliteter som kjøkken, garderobe og stellerom. Kartleggingsskjema er utarbeidet av BBS/ AMU-bygg og besvart av styrer i barnehagen, eventuelt sammen med verneombud og/ eller tillitsvalgt(e). Kartleggingsskjema ble drøftet med rådgiver i forbindelse med tilstandskartlegging av barnehagen utført av Norconsult AS. Målsetningen er at kartleggingene samlet vil gi en god oversikt over fysiske forhold i de kommunale barnehagebyggene til arbeidet med revidering av barnehagebruksplanen for Bergen kommune. Innkomne resultat er nedenfor bearbeidet og vurdert av Norconsult AS. Det presiseres at vurderte kostnader ikke inngår i kostnadsoppsettet for tilstandsrapporten. Toaletter Oppgitte verdier Vurdert mot (norm/krav) Norconsult AS sin vurdering Må tilta k Kr Bør Kr Anbef alt tidspl an Antall ansatte pr. toalett 6 VAPF 1 toalett/15 kvinne 1 toalett/20 menn Vurderes som tilfredsstillende, men det er ikke HCWC i barnehagen. - Om mulig bør ett eksisterende toalett tilrettelegges dom HCWC. - Dusjer Antall ansatte pr. dusj Garderobe for ansatte Antall m² / skap antall Personalrom - - Det er ikke dusj i bygget. - Muligheten for å etablere dusj på toalett/eller garderobe bør undersøkes ved oppgradering av bygningsmassen 4 m²/6 - Vurderes som tilfredsstillende Antall m² - VAPF Min 6 m 2 /1,2 m 2 pr spiseplass Det er ikke personalrom i barnehagen. - Ved evt. oppgraderinger av bygningsmassen bør man se på muligheten for å etablere personalrom. - Kontor/møterom (Administrasjon) Antall m²/ Antall kontor 18 m 2 /2 VAPF 6 m 2 /arbeidsplass Ett møterom og ett kontor. Begge er ca 9 m2. Vurderes som tilfredsstillende Arbeidsrom for ansatte Antall m²/ antall ansatte - VAPF 6 m 2 /arbeidsplass Ikke eget arbeidsrom, kontor og pauserom brukes. - Ved evt. oppgraderinger av bygningsmassen bør man se på muligheten for å etablere eget arbeidsrom. TOTALT Vurderte kostnader er netto entreprisekost.(eks mva, rigg/ drift, adm., pro, PL, BL og marginer/ reserver) Forkortelser brukt:

95 APF= Arbeidsplassforskriften (Forskrift om utforming og innretting av arbeidsplasser og arbeidslokaler) VAPF=Veileder til arbeidsplassforskriften BK=Norm for nye barnehager i Bergen kommune ref. bystyresak 144/11 BF=Sintef-Byggforsk. Byggdetaljblad Barnehager. Planlegging og utforming Vurderingene er videre forsøkt gruppert i en overordnet tiltaksklassifisering etter følgende kriterier: 0= Ansatte forhold vurderes som tilfredsstillende. Ingen tiltak vurderes nødvendig. 1= Ansatte forhold vurderes som forholdsvis tilfredsstillende. Noe mindre og overkommelige tiltak anbefales utført 2= Ansatte forhold vurderes som mindre tilfredsstillende. Noe større ombyggingstiltak, evt. mindre påbygging nødvendig. 3= Ansatte forhold er ikke tilfredsstillende. Behov for større ombyggingstiltak, evt. større påbygg nødvendig etter dagens normer. Rådgivers vurdering Barnehagen består av 6 ansatte og inneholder 1 garderobe. Garderoben oppgis til å være 4 m2. Barnehagen har ikke eget personalrom eller arbeidsrom. Det 1 toalett for ansatte, dette er ikke tilrettelagt som HCWC. Det oppgis at det er 6 låsbare skap. Basert på kartleggingsskjema konkluderes det med at Gyldenpris Barnehage II ikke har godt tilrettelagt personalfasiliteter. Ved en evt ombygging/omorganisering av planløsning, bør muligheten for å etablere et arbeidsværelse og personalrom undersøkes, samt toalettet bør tilrettelegges som HCWC. OVERORDNET TILTAKSKLASSIFISERING VURDERT TIL: 3 Forbehold/ begrensninger Besvarelser gitt i spørreskjemaets punkt om «Tidsriktige barnehagebygg/ andre fasiliteter» inngår ikke i dette vurderingsnotat. Aktuelle spørsmål er likevel vurdert og lagt inn i selve tilstandsrapporten der dette har hatt relevans i fm tilstandskartleggingen. Norconsult AS presiserer at rådgivers vurderinger baserer seg på en skjønns- og fagmessig helhetsvurdering opp mot tolkning av forskriftskrav/ normer og omfang/ alvorlighet av avvik og tilbakemeldte registreringer. Veileder til arbeidsplassforskriften angir de fleste arealenheter som «bør-krav» og er således vurdert deretter. Anbefalte tiltak er ikke vurdert opp mot planbestemmelser etc. Bergen, Lillian Steinsund Norconsult AS Vedlegg: Besvart spørreskjema Kartlegging personalfasiliteter

96

97

98

99

100 12. Rapport fra jordundersøkelse

101 RAPPORT LNR Jordundersøkelse i barnehager i Årstad bydel Bergen kommune

102 Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen NIVA Midt-Norge Gaustadalléen 21 Televeien 3 Sandvikaveien 41 Postboks 2026 Postboks Oslo 4879 Grimstad 2312 Ottestad 5817 Bergen 7462 Trondheim Telefon (47) Telefon (47) Telefon (47) Telefon (47) Telefon (47) Telefax (47) Telefax (47) Telefax (47) Telefax (47) Telefax (47) Internett: Tittel Jordundersøkelse i barnehager i Årstad bydel Bergen kommune Forfatter(e) Ingunn Kristin Forfang Løpenr. (for bestilling) Prosjektnr. O Fagområde Miljøgeologi Undernr. Geografisk område Hordaland Dato Sider 17 Distribusjon Trykket NIVA Pris Oppdragsgiver(e) Bergen kommune Oppdragsreferanse Viviann Sandvik Sammendrag På oppdrag fra Bergen kommune har NIVA undersøkt jord i kommunale og private barnehager for innhold av miljøgifter og tungmetaller. Det er samlet inn prøver fra ulike lokaliteter i barnehagen. Alle prøvene er analysert for innhold av tungmetaller (arsen, bly, kadmium, krom, kobber, kvikksølv, nikkel og sink) samt organiske miljøgifter (PAH og PCB). Nasjonalt Folkehelseinstitutt har utarbeidet et sett med grenseverdier for jord i barnehager og på lekeplasser. Dette er benyttet ved vurdering av analyseresultatene. Det er også uført registrering av CCA- og kreosotimpregnert trevirke rundt sandbasseng og i lekeapparater i barnehagen. CCA-kontroll er utført ved hjelp av et portabelt analyseinstrument (XRF-pistol), mens kreosotimpregnert trevirke er registrert visuelt. Prøvetaking og analyser er utført etter beskrivelsene i SFT sin veileder for undersøkelse av jordforurensning i eksisterende barnehager og lekeplasser (TA-2260/2007). Totalt trettiseks barnehager er undersøkt i Årstad bydel. Resultatene fra undersøkelsen viser at jorda i 13 barnehager er forurenset med metaller og/eller miljøgifter over de anbefalte kvalitetskriteriene. Ingen barnehager går under definisjonen grønn barnehage. Bruk av CCA-trykkimpregnert trevirke er registrert i varierende omfang i tjue barnehager, totalt ca løpemeter. Kreosotimpregnert trevirke er ikke registrert i noen av de undersøkte barnehagene i Årstad bydel. Fire norske emneord 1. Tungmetaller 2. Miljøgifter 3. Miljøgeologi 4. Jordforurensning Fire engelske emneord 1. Heavy metals 2. Hazardous chemicals 3. Environmental geology 4. Contaminated soil Ingunn Kristin Forfang Prosjektleder Karl Jan Aanes Forskningsleder ISBN Jarle Nygard Fag- og markedsdirektør

103 Jordundersøkelse i barnehager i Årstad bydel Bergen kommune

104 NIVA Innhold 1. Innledning 6 2. Bakgrunnsinformasjon Kvalitetsverdier for jord i barnehager, lekeplasser og skoler 9 3. Gjennomføring av prosjektet Prøvetaking Kjemiske analyser Kvalitetssikring Resultater Anbefalinger om tiltak Fjerning av CCA-trykkimpregnerte kantstokker rundt sandbasseng Gjenværende CCA-trykkimpregnert trevirke Jord forurenset med metaller og/eller organiske miljøgifter Hvordan hindre fremtidig forurensning av barnehagen? Tilfør kun ren jord Vær obs ved rehabilitering Vær obs ved terrenginngrep i barnehagen eller på lekeplassen Krav til dokumentasjon av tilkjørt ny jord til barnehagen Prøvetaking fra produsenter som leverer masser til et større antall barnehager Prøvetaking fra produsenter som leverer masser til et lite antall barnehager Referanser 17

105 NIVA Vedlegg 1 Vognstølen barnehage 2 Kronen barnehage 3 Pinnelien barnehage 4 Søre Skogvei barnehage 5 Nye Krohnborg barnehage 6 Gyldenpris barnehage 7 Lekefabrikken barnehage AS 8 Vappus Inndalen barnehage 9 Minde barnehage 10 Fantoft gård barnehage 11 Kristianborg barnehage 12 Løbergstien barnehage 13 Vappus Grønnestølen barnehage 14 Bortigard barnehage 15 Øvrebø barnehage/international school of Bergen 16 Natlandsgrenda barnehage 17 Nerigard barnehage 18 Oppigard barnehage 19 Slettebakken Menighets barnehage 20 Tveitevannet barnehage 21 Kjelleren barnehage 22 Sletten barnehage 23 Vappus Slettebakken barnehage 24 Fridalen barnehage 25 Årstad brannstasjon barnehage 26 Mannsverk barnehage 27 Den internasjonale barnehagen Sollien 28 Lægdene barnehage 29 Montana barnehage 30 Natlandsfjellet barnehage 31 Østre Natlandsfjellet barnehage 32 Birken barnehage 33 Landås Menighet/Ulriken korttidsbarnehage 34 Toppen barnehage 35 Vappus Erleveien barnehage 36 Solheim kirkes korttidsbarnehage 37 Spredningsdiagram dobbeltprøver 38 Bekreftelse på resultater av kontrollprøver, NGU

106 NIVA Innledning Miljøverndepartementet vedtok i november 2006 Handlingsplan for opprydding i forurenset jord i barnehager og på lekeplasser. Handlingsplanen innebærer i første omgang at overflatejorda i alle barnehager i de ti største byene og på fem store industristeder skal undersøkes innen utgangen av I de barnehagene der det avdekkes uakseptabel forurensning skal det gjennomføres oppryddingstiltak innen sommeren Bergen er en av byene som er med i SFTs handlingsplan. Kommunen er delt inn i åtte bydeler (Fana, Ytrebygda, Arna, Åsane, Laksevåg, Fyllingsdalen, Årstad og Bergenhus). Denne rapporten gjelder barnehager i Årstad. I Årstad bydel er trettiseks barnehager undersøkt. Tabell 1 gir en oversikt over alle barnehagene i denne bydelen og figur 1 viser en oversikt over de undersøkte barnehagenes geografiske beliggenhet. Barnehagene ÅR-17 og ÅR-23 (International school of Bergen og Øvrebø barnehage) og barnehagene ÅR-37 og ÅR-39 (Landås Menighets korttidsbarnehage og Ulriken korttidsbarnehage avdeling Landås) har samme uteareal og avmerket på kartet med ÅR-17 og ÅR-37. I tabell 1 er tre barnehager merket med grått. Dette er familiebarnehager som ikke er med i undersøkelsen i første omgang (Bjerknes og Gimleveien familiebarnehage) og en barnehage som er nedlagt (Ulriken korttidsbarnehage avdeling Fridal). 6

107 NIVA Tabell 1: Oversikt over barnehager i Årstad bydel. Barnehagene merket med grått er ikke tatt med i undersøkelsen. Barnehage-ID Barnehagenavn Kommunal Privat ÅR-1 Vognstølen barnehage X ÅR-2 Bjerknes familiebarnehage X ÅR-3 Gimleveien familiebarnehage X ÅR-4 Kronen barnehage X ÅR-5 Pinnelien barnehage X ÅR-6 Søre Skogvei barnehage X ÅR-7 Nye Krohnborg barnehage X ÅR-8 Gyldenpris barnehage X ÅR-9 Lekefabrikken barnehage X ÅR-10 VAPPUS Inndalen barnehage X ÅR-11 Minde barnehage X ÅR-12 Fantoft gård barnehage X ÅR-13 Kristianborg barnehage X ÅR-14 Løbergstien barnehage X ÅR-15 VAPPUS Grønnestølen barnehage X ÅR-16 Bortigard barnehage X ÅR-17 International School of Bergen X ÅR-18 Natlandsgrenda barnehage X ÅR-19 Nerigard barnehage X ÅR-20 Oppigard barnehage X ÅR-21 Slettebakken Menighets barnehage X ÅR-22 Tveitevannet barnehage X ÅR-23 Øvrebø barnehage X ÅR-24 Kjelleren barnehage X ÅR-25 Sletten barnehage X ÅR-26 VAPPUS Slettebakken barnehage X ÅR-27 Fridalen barnehage X ÅR-28 Ulriken korttidsbarnehage AS avd. Fridal X ÅR-29 Årstad brannstasjon barnehage X ÅR-30 Mannsverk barnehage X ÅR-31 Den Internasjonale bhg. Sollien X ÅR-32 Lægdene barnehage X ÅR-33 Montana barnehage X ÅR-34 Natlandsfjellet barnehage X ÅR-35 Østre Nattlandsfjellet barnehage ANS X ÅR-36 Birken barnehage X ÅR-37 Landås menighets kortt.bhg X ÅR-38 Toppen barnehage X ÅR-39 Ulriken korttidsbarnehage AS avd. Landås X ÅR-40 VAPPUS Erleveien X ÅR-41 Solheim kirkes korttidsbarnehage X SUM

108 NIVA Figur 1: Kart med oversikt over lokaliseringen til de undersøkte barnehagene i Årstad bydel. 8

109 NIVA Bakgrunnsinformasjon 2.1 Kvalitetsverdier for jord i barnehager, lekeplasser og skoler Nasjonalt folkehelseinstitutt har fastsatt grenseverdier/kvalitetskriterier for hva som er trygge konsentrasjoner av miljøgifter i jord i barnehager og på lekeplasser (tabell 2). Grønne barnehager defineres som barnehager som dyrker egne bær og/eller grønnsaker på et areal større enn 0,5 2 per barn. Her er kriteriene strengere for innhold av organiske miljøgifter sammenlignet med kravene til vanlige barnehager. Tabell 2: Kvalitetskriterier for jord i barnehager, lekeplasser og skoler (Alexander, 2006). Stoff (mg/kg) Normal barnehage Grønn barnehage Stoffer med samme kriterier for normale og grønne barnehager Arsen Bly Kadmium Krom Kvikksølv 1 1 Nikkel Stoffer med strengere kriterier for grønne barnehager Benzo(a)pyren 0,5 0,1 1) PAH sum PCB sum7 2) 1) PAH = Polysykliske aromatiske hydrokarboner 2) PCB = Polyklorerte bifenyler 0,5 0,01 Krom har liten helsemessig effekt når det foreligger som krom III, mens den seksverdige forbindelsen krom VI kan være svært helseskadelig. Det er derfor kun utarbeidet grenseverdi for krom VI. I Bergen er det bestemt at jordprøver med innhold av krom total som overskrider 100 mg/kg skal analyseres for innhold av krom VI. 9

110 NIVA Prøvetaking 3. Gjennomføring av prosjektet Undersøkelsen i Årstad bydel ble gjennomført i juli Fra hver barnehage er det i utgangspunktet tatt ti prøver av overflatejord. I noen barnehager var utearealet så lite og/ eller hadde så mye fast dekke at et lavere prøveantall var tilstrekkelig. I barnehager med spesielt store uteareal er det tatt flere prøver enn ti. For å kontrollere reproduserbarheten på prøvetaking og analyse er det tatt dobbeltprøve ved en lokalitet i halvparten av barnehagene. Forekomsten av CCA-impregnert trevirke er påvist ved bruk av et portabelt analyseinstrument (NITON XRF-måler). Registrering av kreosotimpregnert trevirke er utført visuelt. Prøvene er tatt av overflatejord og pakket i Rilsanposer før oversendelse til laboratoriet for kjemisk analyse. Prøvetakingen er utført i henhold til SFTs Veileder for undersøkelse av jordforurensning i eksisterende barnehager og lekeplasser (TA-2260/2007). 3.2 Kjemiske analyser Kjemiske analyser er utført av laboratoriet ALS Scandinavia. Prøvene er analysert for innhold av de stoffer og etter de analysemetoder som er beskrevet i SFTs veileder TA-2260/2007 (tabell 3). Tabell 3: Oversikt over kjemiske analyser, prøvepreparering og analysemetode. Kjemiske analyser Prøvepreparering Analysemetode Arsen Oppsluttes etter NS 4770 ICP-AES Bly Oppsluttes etter NS 4770 ICP-AES Kadmium Oppsluttes etter NS 4770 ICP-AES Krom Oppsluttes etter NS 4770 ICP-AES Kvikksølv Oppsluttes etter NS 4770 AAS kalddampteknikk Nikkel Oppsluttes etter NS 4770 ICP-AES PAH sum16 Nordtest GC-MS PCB sum7 Nordtest GC-MS 3.3 Kvalitetssikring For å sikre at kvaliteten på kartleggingen er god er det tatt dobbeltprøve av jorda ved en lokalitet i annenhver barnehage. Dobbeltprøvene er analysert for samme innhold som resten av jordprøvene og ved samme laboratorium (ALS Scandinavia). Dobbeltprøvene er en viktig del av kvalitetssikringen og brukes for å kontrollere reproduserbarheten på prøvetaking og analyse. I Årstad er det tatt til sammen atten dobbeltprøver à trettiseks dubletter. Det er laget spredningsdiagram for arsen, bly, krom, kvikksølv, nikkel og benzo(a)pyren, kadmium, PAH sum16 og PCB sum7. Som et ledd i kvalitetssikringen har NGU (Norges geologiske undersøkelse) fremstilt kontrollprøver med kjent innhold av arsen, PAH og PCB. Disse prøvene er tilfeldig satt inn i prøveseriene fra Bergen og sendt til laboratoriet for analyse. Til sammen åtte kontrollprøver er sendt sammen med de øvrige jordprøvene fra Bergen til laboratoriet ALS Scandinavia. 10

111 NIVA NGU har kontrollert analyseresultatene av kontrollprøvene og bekrefter at disse tilfredsstiller NGUs kvalitetskrav (vedlegg 38). 11

112 NIVA Resultater Totalt trettiseks barnehager er undersøkt i Årstad bydel. I tretten av barnehagene er det i ett eller flere prøvepunkt påvist innhold av metaller og/eller miljøgifter over de anbefalte kvalitetskriteriene. Ingen av barnehagene går under klassifiseringen grønn barnehage. CCA-impregnert trevirke er registrert i varierende omfang i tjue barnehager, totalt ca løpemeter er registrert i trevirke/kantstokker som er i direkte kontakt med jord/sand. Det er i tillegg registrert CCA-impregnering i ulike lekeapparater, trapper og terrasser/plattinger. Kreosotbehandlet trevirke er ikke registrert i noen barnehage i Årstad. Ingen av barnehagene benytter vann fra egen brønn. Tabell 4 gir en oversikt over resultatet fra undersøkelsen. 12

113 NIVA Tabell 4: Oversikt over jordforurensning og CCA-impregnering i barnehager i Årstad. CCA rundt Jordforurensning sandkasser/sandbasseng CCA i annet trevirke Barnehagenavn Vognstølen barnehage Kronen barnehage Pinnelien barnehage X Søre Skogvei barnehage X X Ny Krohnborg barnehage X X Gyldenpris barnehage X X X Lekefabrikken barnehage AS VAPPUS Inndalen X X Minde barnehage X X X Fantoft gård barnehage X Kristianborg barnehage X Løbergstien barnehage X VAPPUS Grønnestølen Bortigard barnehage X International School of Bergen X X X Natlandsgrenda barnehage X Nerigard barnehage X X X Oppigard barnehage Slettebakken menighets barnehage Tveitevannet barnehage X X Kjelleren barnehage Sletten barnehage X VAPPUS Slettebakken X X X Fridalen barnehage Årstad brannstasjon barnehage X Mannsverk barnehage X Den Internasjonale bhg. Sollien X Lægdene barnehage Montana barnehage Natlandsfjellet barnehage X Østre Nattlandsfjellet barnehage ANS X Birken barnehage X X Landås menighets kortt.bhg X Toppen barnehage X VAPPUS Erleveien X Solheim kirkes korttidsbarnehage X SUM Vedlegg 1 36 inneholder detaljrapporter for hver enkelt barnehage i Årstad bydel. Detaljrapportene inneholder kart der alle prøvetakingssteder er avmerket og nummerert, sammenstilling av analyseresultater og en kort beskrivelse av anbefalte tiltak. Anbefalte tiltak er omtalt stikkordsmessig for hver barnehage i detaljrapportene. En mer detaljert beskrivelse av ulike typer tiltak gis i kapittel 5. 13

114 NIVA Anbefalinger om tiltak 5.1 Fjerning av CCA-trykkimpregnerte kantstokker rundt sandbasseng 1 Alle CCA-trykkimpregnerte kantstokker i og rundt sandbasseng/sandkasser skal fjernes og leveres til godkjent mottak for farlig avfall. 2 Jord og sand rundt stokkene må fjernes. Det er vist at CCA-forurensningen bindes sterkere til jord, derfor må jord fjernes i større avstand fra trevirket enn det som er nødvendig for sand. Fjerning av jord i 1 meters bredde eller sand i 50 cm bredde, begge deler i 30 cm dybde. Hvis det kan dokumenteres at sanden har blitt skiftet ut i løpet av siste år, vil det ikke være nødvendig å fjerne sanden på nytt. 3 Gravemassene må leveres til godkjent avfallsmottak. 4 De CCA-trykkimpregnerte kantstokkene erstattes med miljøvennlige alternativer. 5 Massene som fjernes må erstattes med rene masser. Med rene masser menes jord/sand der leverandøren i hvert enkelt tilfelle dokumenterer at massene tilfredsstiller SFTs forslag til reviderte normverdier for alle stoffer (tabell 5). 5.2 Gjenværende CCA-trykkimpregnert trevirke 1) På sikt bør alt gjenværende CCA-trykkimpregnert trevirke erstattes med miljøvennlige alternativer. 2) Det anbefales at trevirke i lekeapparater, amfier og liknende som ikke skiftes ut i denne omgang oljebeises. Oljebeising på gjøres minimum annethvert år, dette begrenser ytterligere utlekking av miljøgifter til jorden. Det er viktig at trevirket får tørke godt før det oljebeises (være særlig oppmerksom på stokker med jordkontakt). 5.3 Jord forurenset med metaller og/eller organiske miljøgifter Ved overskridelser av fastlagte kvalitetskriterier anbefales følgende tiltak: 1 Grave bort de øverste 30 cm jord i det forurensede området. 2 Gravemassene leveres til godkjent avfallsmottak. 3 Dekke til underliggende masser med fiberduk der det er mulig. (Vil for eksempel ikke være aktuelt i et blomsterbed). 4 Massene som eventuelt fjernes må erstattes med 30 cm rene masser. Med rene masser menes jord/sand der leverandøren i hvert enkelt tilfelle dokumenterer at massene tilfredsstiller SFTs forslag til reviderte normverdier for alle stoffer (tabell 5). I noen tilfeller kan det være et akseptabelt alternativ å tildekke det forurensede området med fiberduk og 30 cm rene masser uten først å fjerne forurensningene. Hvis det forurensede området dekkes til med jord, bør denne såes til med plen. 14

115 NIVA Hvordan hindre fremtidig forurensning av barnehagen? 6.1 Tilfør kun ren jord Gjennom undersøkelsene av jordforurensning i barnehager er det avdekket en rekke eksempler på barnehager med flatt uteareal som har fått anlagt kunstige jordhauger bestående av forurensede masser. I tillegg finner man i mange barnehager forurenset jord i blomsterbedene, mens jorda ellers i barnehagen er ren. Dersom det trengs jord for å anlegge jordhauger, plen, blomsterbed eller lignende må leverandøren i hvert enkelt tilfelle dokumentere at massene tilfredsstiller SFTs forslag til reviderte normverdier for alle stoffer (tabell 5). Tabell 5: Eksisterende og forslag til nye normverdier for de stoffer det er utarbeidet kvalitetskriterier for. Stoff mg/kg Forslag til reviderte Eksisterende grenseverdi grenseverdier (mg/kg) (mg/kg) (ennå ikke vedtatt) Arsen 2 8 Bly Kadmium 3 1,5 Kobber Krom (total) Krom VI 2 Kvikksølv 1 1 Nikkel Sink PAH 2 2 Benzo(a)pyren 0,1 0,1 7 PCB 0,01 0, Vær obs ved rehabilitering Bygninger kan ofte inneholde mange miljøgifter, for eksempel i maling og murpuss. Ved større rehabiliteringsprosjekter er det viktig å unngå at barnehagejorda tilføres disse miljøgiftene. 6.3 Vær obs ved terrenginngrep i barnehagen eller på lekeplassen I forbindelse med denne undersøkelsen er det kun overflatejorden i barnehagene som er undersøkt. Dypereliggende masser er ikke undersøkt og det må derfor utøves stor påpasselighet ved større og mindre terrenginngrep i barnehagen, for eksempel ved nedgraving av et nytt lekeapparat. Jord fra dypere lag må ikke ende opp som overflatejord i barnehagen etter endt graving dersom man ikke har dokumentert ved kjemiske analyser at jorda tilfredsstiller normverdiene. Det er derfor viktig å dekke til masser som ikke er dokumenterte rene med minimum 30 cm ren jord. 15

116 NIVA Krav til dokumentasjon av tilkjørt ny jord til barnehagen Kommunen og eventuelt andre ansvarlige for gjennomføring av opprydding, bygging eller øvrige terrenginngrep i barnehagen vil være ansvarlig for å dokumentere at jorda tilfredsstiller SFTs forslag til reviderte normverdier for alle stoffer (tabell 5). Videre må ikke massene inneholde rester av avfall (teglstein, plast, asfalt, ledninger, betong, glassbiter etc.). Dokumentasjon kan bestå av resultater fra prøvetaking av: 19 enkeltprøver hos produsent fire ganger pr. år. 1 blandprøve pr. 20 m 2 levert produkt 7.1 Prøvetaking fra produsenter som leverer masser til et større antall barnehager Det tas ut ti enkeltprøver (ca. 0,5 kg per enkeltprøve) av ferdig produkt fire ganger pr. år. Undersøkelse gjennomføres av uavhengig konsulent. Prøvene tas tilfeldig fra ferdigprodusert jord, pakkes i Rilsanposer og sendes til godkjent laboratorium der de analyseres på de samme stoffene med samme metodikk som jordprøver fra undersøkelser i barnehager. For at jorda skal kunne leveres til barnehager og lekeplasser må resultatene av de kjemiske analysene gi en middelverdi (aritmetisk gjennomsnitt) som er lavere eller lik SFTs forslag til reviderte normverdier (tabell 5). En enkeltprøve kan overskride normverdien med inntil 50 %. Krav til kjemisk sammensetning av jord som skal leveres til barnehager og lekeplasser er oppsummert i tabell 6. Tabell 6: Krav til kjemisk sammensetning av jord som skal leveres til barnehager og lekeplasser. Stoff (mg/kg) Middelverdi av 10 prøver Maksimal konsentrasjon i enkeltprøver Arsen 8 12 Bly Kadmium 3 4,5 Krom (total) Krom IV 2 2 Kvikksølv 1 1,5 Nikkel PAH 4 6 Benzo(a)pyren 0,1 0,15 7 PCB 0,01 0, Prøvetaking fra produsenter som leverer masser til et lite antall barnehager Det tas ut en blandprøve per 20 m 3 produsert produkt. Blandprøven består av fem underprøver (hver på 0,3 kg) fra de 20 m 3. Prøvene tas ut av tiltakshaver eller uavhengig konsulent og sendes fortløpende til analyse. Prøvene tas tilfeldig fra ferdigprodusert jord, pakkes i Rilsanposer og sendes til godkjent laboratorium der de analyseres på de samme stoffene og med samme metodikk som jordprøver fra undersøkelser i barnehager. 16

117 NIVA Referanser Alexander J., 2006: Anbefalte kvalitetskriterier for jord i barnehager, lekeplasser og skoler. Nasjonalt folkehelseinstitutt, november TA-2260/2007: Veileder for undersøkelse av jordforurensning i eksisterende barnehager og på lekeplasser. 17

118 ÅR-8 Gyldenpris barnehage Prøvenummerkart 1

119 ÅR-8 Kartet viser forekomst av arsen over de anbefalte kvalitetskriterier. 2

120 ÅR-8 Kart som viser forekomst av bly over de anbefalte kvalitetskriterier. 3

121 ÅR-8 Kommentarer Deler av jorda i Gyldenpris barnehage er forurenset med arsen og bly over de anbefalte kvalitetskriterier for barnehagejord. Arseninnholdet i jorda skyldes sannsynligvis utlekking fra impregneringen i trappa ved prøvepunkt 4 og fra trebåten ved prøvepunkt 9. Det er registrert CCA-impregnering i liggende kantstokker rundt huskestativ og i kantstokker rundt klatrestativ, totalt ca. 70 løpemeter. Det er også registrert CCA-impregnering i liggende stokker rundt fallmatte, tretrapp og trebåt. Kreosotbehandlet trevirke er ikke registrert i barnehagen. Barnehagen har ingen kjøkkenhage og benytter ikke lokal grunnvannsbrønn. Forslag til tiltak Grave bort de øverste 30 cm av den forurensede jorda. Dekke til med fiberduk og 30 cm rene masser (se detaljert beskrivelse avsnitt 5.3). Fjerne alt CCA-impregnert trevirke rundt sandkasser og sandbasseng. Fjerne eller oljebeise annet gjenværende CCA-impregnert trevirke. På sikt bør alt gjenværende CCA-trykkimpregnert trevirke erstattes med miljøvennlige alternativer. Fjerne jord og finsand, bortsett fra støtsand, rundt alt CCAimpregnert trevirke i sandkasser og sandbasseng (se detaljert beskrivelse i avsnitt 5.1 og 5.2). Det stiplede området viser hvor prøve 3 ble tatt. 4

122 ÅR-8 Prøve 4 ble tatt ved denne tretrappa. Prøve 9 ble tatt ved denne båten. 5

123 ÅR-8 Kantstokkene rundt klatrestativet helt til høyre i bildet inneholder CCA-impregnering. Analyseverdier for Gyldenpris barnehage (mg/kg). Prøve As Pb Cd Cr Hg Ni B(a)p 1 PAH 2 PCB 3 ÅR <0.1 8,64 0,02 6 <0.01 n.d n.d ÅR-8-2 6,4 29 <0.1 15,5 0, ,05 0,41 n.d ÅR-8-3 3, ,2 13,2 0,13 8 0,05 0,5 n.d ÅR ,7 17 <0.1 36,9 0,02 11 <0.01 0,02 n.d ÅR-8-5 3,3 26 <0.1 9,96 0,02 8 0,03 0,34 0,008 ÅR-8-6 3,4 12 <0.1 11,4 0,02 9 0,01 0,09 n.d ÅR-8-7 5,9 43 0,1 14,9 0, ,07 0,5 0,009 ÅR-8-8 7,6 21 <0.1 22,2 0,02 14 <0.01 0,03 n.d ÅR ,4 64 0,2 20,2 0, ,09 0,67 n.d ÅR ,2 24,2 0, ,08 0,66 0,02 Kvalitetskriterier ) ,5 5) 8 6) 0,5 7) 1) 2) 3) 4) 5) 6) 7) Benzo(a)pyren Polyaromatiske hydrokarboner (sum 16) Polyklorerte bifenyler (sum 7) Grenseverdien for krom total er satt til 100 mg/kg i Bergen På dyrket område i en grønn barnehage er kvalitetskriteriet 0,1 mg/kg På dyrket område i en grønn barnehage er kvalitetskriteriet 4 mg/kg På dyrket område i en grønn barnehage er kvalitetskriteriet 0,01 mg/kg 6

124 13. Radonrapport

125

126

127

128 ! " # # $ % & & ' % ( ( ( % % & & ' % ) * +, -. / : * 0-0 ; : 5 < 0 =. - 2 ; B C D E ) D F G H I H J I H K L G H I H J M I H N O N P Q R I I H K L S T U H V W X H G O Y W Z A [? Z \ B A ] ^? C C D ^ [ ] _ Z A \ ` = a : = 3-0 Z A [ _ b c ) d e f g h i j k j f l k m l k n o p q o p j l o i i r s i t p u f l t v w i n f p x l t g y k l p f z k u f { : , 4 : - 0 : Z A ` A Z ` [ _ } 8 -, 0 ~ 0 -., - 5 ~ * : 0 4, = : : / = ` D : 4 : = 0 3 * 6 6 = , = = ~ 0 : a =. : 0 = / : 4 : = / / 5 = +, 2 0 = 8 -, / a : 0 =. 1 2 a 0 4, = } ^ = a = a : 1 8 : : 8 -. : =. 0 -, ƒ , =. a = : =. -. /, 4 6 : 1, ` - : 0 - a = / / = 0 : -. 4 : = 2. 1 : : , = / a =. : 0 = : 0 = - 0 C 9 1 = / / 5 = +, 2 : 1, -. ` - : : - 8 ƒ 0, = : , 2 2 : , - = 6-0 ƒ., a 2 1 ƒ / Z A A C 9 - : : - 0 ƒ : ~ 0 : - : 1 + : 4 a ` = 0 * : : , - : , : / / = 0 : ` =, - : / ~ } : 4 a =. : 4 a : 8 -, ˆ b 4., 0 4 c ) , - Š Œ Ž Ž Ž Ž Ž Ž š œ 2 4., 0 4 ` a ^ , ` a = ƒ. - `. = ž -, D < d < Ÿ E C ) ) Ÿ ) D 7 D F Ÿ ž ª «± ² ³ ² µ ¹ º» ¼ ½ c = / 1 : 1 + ˆ C * 0, 2 4 8, = } , = = a 4 / C * 0, 2 4 8, = = 6 2 a = + - D : 4 : = : : - 0 -, ˆ ž / / = 0 :

129 MÅLERAPPORT KONTROLLMÅLINGER TRINN 2 Bergen MÅLEADRESSE Gyldenpris barnehage I Lien BERGEN UTFØRER Etat for bygg og eiendom Byggteknisk avdeling Allehelgensgate BERGEN MÅLEINSTRUMENT MÅLEMETODE MÅLEUTFØRING MÅLESTED FØLGENDE UNDERSØKTE ROM Elektronisk diffusjonsbasert verktøy «RStone Pro». Korttidsmåling med elektronisk utstyr. - Maks. usikkerhet ved avlest radonnivå etter 4 times eksponering for radon er ± 20 % ved et avlest nivå på 150 Bq/m 3. - Kontinuerlig data registrering time for time gjennom en valgt periode. Målingene er gjennomført i henhold til Statens stråleverns oppgitte anbefalinger. Ansvarlig for utplassering av måleutstyr: Lin Thon: mobil , lin.thon@bergen.kommune.no Gyldenpris barnehage I - hovedbygg TRINN 2 Etat for bygg og eiendom har ved hjelp av elektronisk radonmåler gjennomført kontrollmåling i rommet som hadde det høyeste radonnivået da vi målte med sporfilmer. MÅLERESULTATER Graf Gyldenpris barnehage I Etasje TRINN 1 TRINN 2.2 Sporfilmmåling Bq/m For hele måleperioden For oppholdstiden 07:00 17:00 Gjennomsnittlig radonnivå Bq/m 3 Maks Bq/m 3 Min Bq/m 3 Gj.snittlig radonnivå Bq/m 3 Maks Bq/m Spise-/ Soverom Min Bq/m 3 MÅLEPERIODE VENTILASJONS- FORHOLD STARTET AVSLUTTET døgn balansert ventilasjonsanlegg man. fre. fra kl. 06:00 til 17:00 lør. og søn. avslått

130 TILTAKSPLAN VURDERING KONKLUSJON STRAKSTILTAK (utført etter TRINN 2.1) LANGSIKTIG TILTAK Driftstider på ventilasjonsanlegg er endret til kl. 06:00 17:00 i stedet for kl. 07:00 til 17:00. Tiltak ikke nødvendig. Tiltaksgrensen satt av Statens strålevern er 100 Bq/m 3. Hensikten med oppfølgende kontinuerlige målinger er å undersøke om denne grensen blir overskredet. Etter at tiltak er gjennomført, skal gjennomsnittlig radonnivå være så lavt som mulig og alltid under maksimumsgrensen på 200 Bq/m 3 i oppholdstiden. Måleresultater viser at ventilasjonsanlegget reduserer radonnivået til et forsvarlig nivå etter utførte justeringer. Gjennomsnittlig radonnivå i oppholdstiden på kontrollert rom er 85 Bq/m 3. Dette vurderes som tilfredsstillende og er langt under maksimumsgrensen på 200 Bq/m 3 etter utførte tiltak. Det er forutsatt i denne rapporten at radonnivået ikke overstiger Statens stråleverns anbefalte maksimumsgrense på 200 Bq/m 3 i oppholdstiden. Videre tiltak er ikke nødvendig. Neste kontroll skal utføres om 5 år, eller etter eventuell bygg- eller ventilasjonsteknisk rehabilitering/påbygging. Ved aktiviteter utenom normale brukstid må det sikres at ventilasjonsanleggene er i drift. Ventilasjonsanlegget i de respektive rommene skal stå på kontinuerlig ved overnatting i barnehagen. Vaktmester skal alltid kontaktes ved driftsendringer. Dersom det er spørsmål, ta kontakt ved: Sandra Kalnina Gerharde Tlf / e-post: sandra.kalnina-gerharde@bergen.kommune.no Med vennlig hilsen Sandra Kalnina - Gerharde overingeniør v/ byggteknisk avdeling Vedlegg 1: Grafiske illustrasjoner av kontrollmålinger

131 Graf 1 Radonkonsentrasjoner Gyldenpris barnehage I «016 Spise-/ Soverom» Vedlegg 1: Grafiske illustrasjoner av kontrollmålinger

132

133

134

135