Del 2 Vedlegg Tilstandsrapport. NORDÅS BARNEHAGE Nordåsvegen 179

Transkript

1 Del 2 Vedlegg Tilstandsrapport NORDÅS BARNEHAGE Nordåsvegen

2 VEDLEGG INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Følgebrev fra Rådgiver 2. Plantegninger 3. Arealoppgave og eiendomsopplysninger 4. Enøkinfo/ET-diagram 5. Enkel enøkanalyse 6. Radonrapport 7. Asbestkartlegging v/ Walter Wedberg Rassikringsvurdering 9. Inneklimalogging 10. Kartlegging av personalfasiliteter v/ barnehagen 11. Jordundersøkelse i barnehager i Bergenhus bydel /NIVA 12. Sjekkliste for ulykkesforebygging i barnehager 13. HMS-dokumentasjon 14. Aktsomhetsrapport 15. Kildehenvisninger

3 1. Følgebrev

4 Bergen kommune, Etat for bygg og eiendom Knut Folkestad 5020 Bergen Ved: Knut Folkestad Deres ref.: Vår ref.: Dato: Lillian Steinsund Følgebrev Tilstandsrapport for Nordås Barnehage ble sendt ut på høring , til byggkoordinator Knut Folkestad og styrer Anni C. Johannessen. Oversendelse var i form av PDF-fil per e-post. Frist for tilbakemelding ble satt Etat for bygg og eiendom kommenterte rapporten innen fristen, kommentarer gitt hovedsakelig ut på rapportoppsett samt mindre korrigeringer. Innkomne merknader er gjennomgått og innarbeidet i rapporten så langt det er mulig. Styrer hadde ingen kommentarer til høringsutkastet. Med hilsen Norconsult AS Lillian Steinsund Norconsult AS Pb. 1199, NO-5811 Bergen NO MVA Valkendorfsgate 6, NO-5012 Bergen Hovedkontor: post.bergen@norconsult.no Tel: Fax: Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika

5 2. Plantegninger

6

7

8

9

10

11 3. Arealoppgave/Eiendomsopplysninger

12 AREALOPPGAVE BTA OG DIVERSE INFORMASJON 2828 NORDÅS BARNEHAGE Nednefornevnte arealer (BTA) legges til grunn ifm tilstandsrapport. Forholdet mellom Etat for Eiendom sine arealopplysninger (BTA) og offentlige eiendomsregistre (BRA) behandles under kap Arealer i sluttrapporten. Byggnummerering og antall frittstående bygg kan være ulikt da dette kan bestå av ulike fløyer/ byggetrinn. Det må vurderes fra tilfelle til tilfelle hvordan en naturlig oppdeling mellom bygg må være ifm tilstandskartlegging i excelskjema (risikobasert tilstandsregistrering). I tilfeller hvor ett bygg omhandler flere byggnumre legges laveste byggnummer til grunn i opplysningsfeltet for objektnummer for den enkelte delrapport i excelskjema. Objektnummer=Eiendomsnummer+Byggnummer i formatet EEEEBB. Eksempel: Hvis ikke annet er nevnt skal skur, leskur, bosshus, uthus, garasje ol <100m2 ikke tilstandskartlegges annet enn på 1 siffernivå under bygningsdel 723 i tilstandsrapport for hovedbygg forutsatt det ligger på samme eiendom. For eiendommer bestående av flere bygg som fordrer flere delrapporter i excelskjema (risikobasert tilstandsregistrering) skal bygningsdel "7-Utenomhus" følge Hovedbygg eller tilsvarende. For eventuelle andre bygningsdeler som har fellesanliggende gjøres dette tilsvarende. For de bygningsdeler dette gjelder anføres følgende i feltet tilstandsbeskrivelse (excelskjema) : " Fellesanlegg med EEEEBB- NNbygg. Henviser dit for beskrivelse." Eiendoms Bygg Brutto Eiendom Navn Bygg Navn gate navn gate nr Byggeår nr nr areal NORDÅS BARNEHAGE NORDÅS BARNEHAGE Nordåsvegen NORDÅS BARNEHAGE NORDÅS BARNEHAGE - BOSSBOD Nordåsvegen TOTALT 501

13 Eiendomsopplysninger - Gnr/Bnr/Fnr 121/536/0 Utlistet OPPLYSNINGER FRA MATRIKKELEN Eiendomstype: Grunneiendom Eiendommen etablert: Oppgitt areal: 3197 m² Arealkilde: Målebrev Bruk av grunn: Institusjon Teiger: TeigID Hovedteig Beregnet areal (m²) Arealk.kode Arealmerknad X-koord. Y-koord. Flere Gnr/Bnr Ja Nei Nei Nei Arealkildekode: Målebrev, fullstendig Målebrev av nyere dato der arealet i eiendomskartet og arealet i Matrikkelen skal være tilnærmet like. Eiendommens adresse: Nordåsvegen 179, 5235 RÅDAL Hjemmelshaver: Navn Adresse Eiertype Andel BERGEN KOMMUNE Postboks 7700, 5020 BERGEN H 1/1 Forklaring eiertype: H = Hjemmelshaver Bygninger på eiendom: Bygningsnr Bygningstype Status År Totalt bruksareal Lekepark Tatt i bruk Garasjeuthus anneks til bolig Tatt i bruk Ukjent 32 Om bruksareal (NS 3940) Side 1 av 4

14 Bruksareal (BRA) er det eneste arealbegrepet fra standarden som benyttes i Matrikkelen. Bruksareal er alt areal av bruksenheter og felles deler som ligger innenfor omsluttende vegger, dvs. at for beregning av bruksareal tas mål fra innside vegg eller annen begrensende bygningsdel. Ved beregning av bruksareal til Matrikkelen gjøres således ikke fratrekk for areal til større piper og kanaler som angitt i NS Side 2 av 4

15 KRETS-/SONETILHØRIGHET Opplysningene nedenfor er fremkommet etter en teknisk analyse av kartdataene. Eventuelle verdier i parentes angir prosentvis berøringsgrad i forhold til eiendommens utstrekning. Bydel: Sosialkontorkrets: Kirkesogn: Valgkrets: Grunnkrets: Postområde: Opptaksområde barneskole: Opptaksområde ungdomskole: Vannforsyningssone: YTREBYGDA YTREBYGDA SKJOLD RÅ 1605 ROTVOLLEN 5235 RÅDAL SØRÅSHØGDA RÅ KISMUL/SVDIKET/ESPEL Side 3 av 4

16 OM REGISTEROPPLYSNINGER FRA MATRIKKELEN Data fra GAB-registeret som ble etablert i 1982 ble den overført til Matrikkelen. Eiendommer som er fradelt og bygninger som er oppført før 1982, vil derfor normalt bare inneholde den minimumsinformasjonen som kreves registrert i henhold til GAB-forskriftene i delingsloven (ufullstendige og unøyaktige data). Eiendomskartet i Bergen er etablert i tidsrommet og ble overført til den sentrale Matrikkelen den Om areal i rapporten Datainnhold i Matrikkelen er av varierende kvalitet, og det er ikke alltid alle grenselinjene til eiendommen er klarlagt og innmålt eksakt. Eiendommens Beregnet areal og Oppgitt areal som fremkommer i denne rapporten kan derfor være ulike. Oppgitt areal kan være hentet fra forretningsdokumenter som f.eks. skylddelinger. Den er historisk og oppdateres ikke når det f.eks. skjer delinger fra en matrikkelenhet. NB! Nøyaktigheten på det beregnede arealet som oppgis er avhengig av nøyaktigheten på grenseinformasjonen registrert i matrikkelen. Det kan være feil og mangler i denne grenseinformasjonen. Ved manglende matrikkelenhetsgrenser beregnes areal ut fra vilkårlige hjelpelinjer eller vannkanter. Hvis hjelpelinjer er brukt i arealberegningen vil dette komme fram i arealmerknaden. Sjekk derfor arealmerknader, arealkildekode og annen informasjon på de enkelte teigene. Noe av avviket kan forklares derfra. Andre feil med arealet kan også forkomme, og eier bes selv evt. med bistand fra kommunen å bringe klarhet i dette. Dersom forespørselen gjelder en seksjon, vil ikke arealet på den enkelte seksjon kunne oppgis, da seksjoner i utgangspunktet ikke har grunnareal. Se også egen informasjonsside om areal i Kartverkets Se eiendom/matrikkelen. Feilkilder Det kan ha oppstått feil ved inntastingen av målebrevskoordinater i basen. Det kan forekomme feil vedr. koding o.l. av hvert enkelt grensepunkt. Det kan forekomme feil vedr. digitalisering av grenseforløp fra andre kilder som for eksempel fra økonomisk kartverk og teknisk kartverk. Hvis en eiendomsgrense etablert før 1980 ikke senere er blitt oppmålt på nytt, vil kartfestingen av denne i Matrikkelen bygge på andre og mer unøyaktige metoder for oppmåling enn de som er benyttet etter Eiendomskartet er kun en framstilling av situasjonen slik kommunen har grunn til å tro at den er. FORBEHOLD VED UTLEVERING AV INFORMASJON I FORBINDELSE MED EIENDOMSFORESPØRSLER Det tas forbehold om at det kan være avvik i Matrikkelen i forhold til den faktiske situasjon og at det kan foreligge forhold omkring eiendom og bygninger som ikke er registrert i Matrikkelen. Brukere av informasjonen må derfor være bevisst på sammenheng og formål som den benyttes i, og bruke informasjonen kritisk. Matrikkelen er landets offisielle eiendomsregister. Den inneholder en oversikt over eiendommer, eiendomsgrenser, adresser og bygninger. Statens kartverk er sentral matrikkelmyndighet og er ansvarlig for forvaltning av Matrikkelen og tilhørende regelverk. Kommunene er lokal matrikkelmyndighet og har med dette ansvar for oppdatering av Matrikkelen. For ordens skyld gjør vi oppmerksom på at Bergen kommune ikke påtar seg ansvar for eventuelle kostnader, tvister eller annet som måtte følge direkte eller indirekte av eventuelle feil og/eller mangler i det utleverte materiell. Side 4 av 4

17 4. Enøkinformasjon/ET-diagram

18 Nordås barnehage Enøkinfo Etat for bygg og eiendom Enøkanalyse: Nei ET-kurve: Ja Energiforbruk (faktisk forbruk): 2011: Elektrokjel: Nei Elektrisitet: kwh Annen energi: Nei 2012: Elektrokjel: Nei Elektrisitet: kwh Annen energi: Nei 2013: Elektrokjel: Nei Elektrisitet: kwh Annen energi: Nei Spesifikt forbruk (usikkert oppvarmet areal): 2011 (mildt): 149 kwh/m2 år 2012 (normalår): 189 kwh/m2 år 2013 (normalår): 174 kwh/m2 år Normtall: 177 kwh/m2 år (Enøk Normtall, Enova) Energiattest: Nei Energivurdering tekniske anlegg: Nei Energioppfølgingssystem (EOS): Ja (Energiparaplyen, Fjordkraft)

19 Side 1 av Energiparaplyen ET-kurve År: Referanseår: Nordås Barnehage - Nordåsvegen 0179 Normallinje Avvikslinje Ukeforbruk/kvm Ukeforbruk/kvm - siste uke Ukenr: UkemiddelTemperatur: Ukeforbruk/kvm: Avvik kwh/kvm: Ukeforbruk: Avvik kwh: Avvik %:

20 Side 2 av

21 5. Enkel enøkanalyse

22 Bergen Kommune - Etat for bygg og eiendom Nordås barnehage Enkel enøkvurdering Oppdragsnr.:

23 Error! Reference source not found. Enkel enøkvurdering Oppdragsnr.: Dokument nr.: Revisjon: Rev. Dato: Beskrivelse Enkel Enøkvurdering Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Norconsult AS x:\nor\oppdrag\bergen\514\75\ \5 arbeidsdokumenter\52 dokadm\barnehager\nordås barnehage\enkel enøk\rapport enkel enøkvurdering nordås.docx Side 2 av 11

24 Error! Reference source not found. Enkel enøkvurdering Oppdragsnr.: Dokument nr.: Revisjon: Innhold 1 Innledning Bakgrunn Rapportens formål og omfang 5 2 Beskrivelse av bygning, tekniske anlegg og drift Generell beskrivelse av bygget 6 3 Dagens energiforbruk 7 4 Beskrivelse av tiltak Foreslåtte tiltak for å bedre energiytelsen til bygget Bygningsmessige tiltak VVS Elkraft og automatisering 9 5 Forenklet lønnsomhetsanalyse 10 6 Konklusjon 11 x:\nor\oppdrag\bergen\514\75\ \5 arbeidsdokumenter\52 dokadm\barnehager\nordås barnehage\enkel enøk\rapport enkel enøkvurdering nordås.docx Side 3 av 11

25 Error! Reference source not found. Enkel enøkvurdering Oppdragsnr.: Dokument nr.: Revisjon: Sammendrag Analysen baserer seg i hovedsak på utvidet befaring foretatt i forbindelse med tilstandsvurdering av bygget. I beregningene er det benyttet en energipris på 1 kr/kwh og en kostnadspris som er basert på erfaringstall. Det er ikke tatt hensyn til kalkulasjonsrente i beregningene. Vurderingen baserer seg på ENOVAs energikalkulator som indikerer støttenivå og energireduksjonspotensiale. Det må innhentes tilbud for en eksakt prisvurdering. x:\nor\oppdrag\bergen\514\75\ \5 arbeidsdokumenter\52 dokadm\barnehager\nordås barnehage\enkel enøk\rapport enkel enøkvurdering nordås.docx Side 4 av 11

26 Error! Reference source not found. Enkel enøkvurdering Oppdragsnr.: Dokument nr.: Revisjon: 1 Innledning 1.1 Bakgrunn I forbindelse med tilstandsvurderinger av bygg i Bergen kommune skal Norconsult også identifisere aktuelle enøktiltak og lage en enkel enøkanalyse. 1.2 Rapportens formål og omfang Formålet med rapporten er å identifisere aktuelle enøktiltak og se på lønnsomhet for disse. Rapporten er basert på mottatt dokumentasjon og befaring. Dette er en forenklet analyse, og kostnader og besparelser er anslått ut fra de opplysninger som er kjent. Vurderingen baserer seg på ENOVAs energikalkulator som indikerer støttenivå og energireduksjonspotensiale Rapporten skal gi grunnlag for en prioritering av hvilke tiltak man ønsker å gå videre med. Det gjøres oppmerksom på at rapporten beskriver en forenklet enøkanalyse på overordnet nivå. Det er benyttet BRA fra matrikkelen og arealer fra tegninger dersom det foreligger. U-verdier og andre nøkkeltall er basert på gjeldende forskriftskrav fra byggeår kombinert med justeringer der det foreligger opplysninger om gjennomførte tiltak. Tall fra enøk-analysen er grov estimert og er kun veiledende, for nøyaktige beregninger må det gjennomføres en utvidet enøk-analyse i samband med energivurdering av teknisk anlegg og energimerking. x:\nor\oppdrag\bergen\514\75\ \5 arbeidsdokumenter\52 dokadm\barnehager\nordås barnehage\enkel enøk\rapport enkel enøkvurdering nordås.docx Side 5 av 11

27 Error! Reference source not found. Enkel enøkvurdering Oppdragsnr.: Dokument nr.: Revisjon: 2 Beskrivelse av bygning, tekniske anlegg og drift 2.1 Generell beskrivelse av bygget Nordås barnehage ligger på eiendommen gnr/bnr 121/536 i fana bydel, Bergen kommune, og har adressen Nordåsvegen 179. Bygget er oppført i Det har 2 etasjer hvor 1 etg benyttes som barnehage, mens 2 etg benyttes som kontor for ansatte og teknisk rom. Byggets hovedkonstruksjon er i tre og betong og har et totalareal på 501 m 2. Yttervegger består av liggende dobbelt falset kledning, samt prefabrikkerte betongelementer. Vinduer består av både åpningsvinduer og faste vinduer. En god del slitasje på vinduer og tilsetninger. Yttertak er tekket med betongtakstein. Takstein bærer preg av slitasje. Lekkasje og mye fukt i område rundt gjennomføringer i yttertak. Det er el-varme i bygget i dag og benyttet to aggregat. Systemair aggregat fra Plassert på loft og forsyner begge etasjer. Kryss gjenvinner med ca. 80 % gjennvinning. Antall luftmengde på ca 6000m3/t. Novema aggregat forsyner eldste del av bygget. Kryssveksler med 60% gjennvinningsgrad. Aggregat er i dårlig stand, alder er uvist men antar Belysning er i hovedsak ca. 10 år gammelt og av god stand. x:\nor\oppdrag\bergen\514\75\ \5 arbeidsdokumenter\52 dokadm\barnehager\nordås barnehage\enkel enøk\rapport enkel enøkvurdering nordås.docx Side 6 av 11

28 Error! Reference source not found. Enkel enøkvurdering Oppdragsnr.: Dokument nr.: Revisjon: 3 Dagens energiforbruk Enøkinfo fra Etat for bygg og eiendom Enøkanalyse: Nei ET-kurve: Ja Energiforbruk (faktisk forbruk): 2011: Elektrokjel: Nei Elektrisitet: kwh Annen energi: Nei 2012: Elektrokjel: Nei Elektrisitet: kwh Annen energi: Nei 2013: Elektrokjel: Nei Elektrisitet: kwh Annen energi: Nei Spesifikt forbruk (usikkert oppvarmet areal): 2011 (mildt): 149 kwh/m2 år 2012 (normalår): 189 kwh/m2 år 2013 (normalår): 174 kwh/m2 år Normtall: 177 kwh/m2 år (Enøk Normtall, Enova) Energiattest: Nei Energivurdering tekniske anlegg: Nei Energioppfølgingssystem (EOS): Ja (Energiparaplyen, Fjordkraft) x:\nor\oppdrag\bergen\514\75\ \5 arbeidsdokumenter\52 dokadm\barnehager\nordås barnehage\enkel enøk\rapport enkel enøkvurdering nordås.docx Side 7 av 11

29 Error! Reference source not found. Enkel enøkvurdering Oppdragsnr.: Dokument nr.: Revisjon: 4 Beskrivelse av tiltak 4.1 Foreslåtte tiltak for å bedre energiytelsen til bygget Bygningsmessige tiltak Tiltak Minimumskrav Mengdeenhet Mengde Etterisolering yttertak og tak mot kaldt loft U-verdi <= 0,13 W/m²K Areal av tak som isoleres [m²] 501m² Etterisolering yttervegger m/tilh. tetting U-verdi <= 0,18 W/m²K Areal av yttervegg som isoleres [m²] 483m² Utskifting vinduer m/tilh. tetting U-verdi <= 0,8 W/m²K Vindusareal inkl. karm [m²] 40m² x:\nor\oppdrag\bergen\514\75\ \5 arbeidsdokumenter\52 dokadm\barnehager\nordås barnehage\enkel enøk\rapport enkel enøkvurdering nordås.docx Side 8 av 11

30 Error! Reference source not found. Enkel enøkvurdering Oppdragsnr.: Dokument nr.: Revisjon: VVS Navn Minimumskrav Mengdeenhet Mengde Forbedring varmegjenvinning ventilasjon Ny varmegjenvinner skal ha minimum 80% temperaturvirkningsgrad. Gulvareal som dekkes av omsøkte ventilasjonsanleg g [m²] 501m² Forbedring SFP. SFP <= 2 kw/ m³/s. Gulvareal som dekkes av omsøkte ventilasjonsanleg g [m²] 501m² Behovsstyring VAV. Luftmengde reguleres i forhold til tilstedeværelse og/eller luftkvalitet. Temperaturvirkningsgrad varmegjenvinner minimum 80% Gulvareal som dekkes av omsøkte ventilasjonsanleg g [m²] 501m² Elkraft og automatisering Navn Minimumskrav Mengdeenhet Mengde Lysstyring Integrerte systemer med styring både etter tilstedeværelse og dagslys Oppvarmet gulvareal som dekkes av berørt belysningsanlegg [m²] 501m² Sentral driftskontroll (SD-anlegg) Anlegget skal minimum innbefatte overvåking og styring/regulering av varmeanlegg og ventilasjonsanlegg. Oppvarmet areal som dekkes av SD-anlegg [m²] 501m² x:\nor\oppdrag\bergen\514\75\ \5 arbeidsdokumenter\52 dokadm\barnehager\nordås barnehage\enkel enøk\rapport enkel enøkvurdering nordås.docx Side 9 av 11

31 Error! Reference source not found. Enkel enøkvurdering Oppdragsnr.: Dokument nr.: Revisjon: 5 Forenklet lønnsomhetsanalyse Tiltak Bespare lse Energi [kwh/år ] Investerin gskostnad [kr] Årlig besparel se [kr/år] Le ve tid [år ] Netto Nåverdi [kr] Netto Nåverdi [kr] Tilb ake beta lings tid [år] Støtte Etterisolering yttertak og tak mot kaldt loft Etterisolering yttervegger m/tilh. tetting Utskifting vinduer m/tilh. tetting Forbedring varmegjenvinning ventilasjon Forbedring SFP Behovsstyring VAV Lysstyring Sentral driftskontroll (SD-anlegg) Sum x:\nor\oppdrag\bergen\514\75\ \5 arbeidsdokumenter\52 dokadm\barnehager\nordås barnehage\enkel enøk\rapport enkel enøkvurdering nordås.docx Side 10 av 11

32 Error! Reference source not found. Enkel enøkvurdering Oppdragsnr.: Dokument nr.: Revisjon: 6 Konklusjon Det er mange tiltak som kan utføres på Nordås barnehage som er energiøkonomiserende, men få av dem er direkte lønnsomme pga høy investeringskostnad. Pga bygget har kaldt loft vil det være relativt rimelig å etterisolere tak, dette vil være lønnsomt og har en tilbakebetalingstid på 13 år. Utskifting av vinduer og lysarmaturer har ikke en betalingstid som er innenfor forventet teknisk levetid og er derfor ikke lønnsomt, men er tiltak som må gjennomføres uansett når forventet levetid for eksisterende installasjoner er nådd. Resterende tiltak vil betale seg tilbake i løpet av forventet teknisk levetid, men når man regner med en kalkulasjonsrente på 8% så vil alle få en netto negativ nåverdi og det må derfor vurderes hvorvidt tiltakene er hensiktsmessig i forhold til andre fremtidige investeringer. x:\nor\oppdrag\bergen\514\75\ \5 arbeidsdokumenter\52 dokadm\barnehager\nordås barnehage\enkel enøk\rapport enkel enøkvurdering nordås.docx Side 11 av 11

33 6. Radonrapport

34 ETAT FOR EIENDOM Allehelgens gate 2 Postboks 7700, 5020 Bergen Telefon Telefaks bkb@bergen.kommune.no Nordås barnehage v/ Styrer Anni Johannessen Nordåsvegen Rådal Deres ref. Deres brev av: Vår ref. Emnekode Dato 6. mars 2013 Informasjon om radonmåleresultater Nordås barnehage Bergen kommune er pålagt i henhold til den nye strålevernforskriften (Statens strålevernforskrift, datert 1. januar 2011, 6) å gjennomføre målinger av radonnivået i samtlige skoler og barnehager. Statens strålevern anbefaler at radonnivået holdes så lavt som mulig, og alltid under en maksimumsgrense på 200 Bq/m 3. Tiltak skal iverksettes dersom radonnivået i ett eller flere oppholdsrom overstiger 100 Bq/m 3. På bakgrunn av dette har Bergen kommune v/ Etat for eiendom gjennomført målinger av radon ved ditt bygg. Radontesten ble gjennomført i tidsrommet , se vedlagt rapport fra Accredited Laboratory. Rapporten fra Accredited Laboratory viser at ingen av de 14 målepunktene har verdier over 100 Bq/m 3. Grunnet dette vil tiltak ikke iverksettes. Dersom det er spørsmål, ta kontakt ved: Sandra Kalnina-Gerharde Tlf / e-post: sandra.kalnina-gerharde@bergen.kommune.no Med vennlig hilsen Harald Blytt Leder Byggteknisk avdeling Sandra Kalnina Gerharde Overingeniør v/byggteknisk avdeling

35

36

37

38

39 7. Asbestkartlegging v/ Walter Wedberg 1999

40 Org.nr Walter C. Wedberg (MA/Siv.ing.) Vitenskapelig rådgiver: Innemiljø. Ø. Fredlundveg 15A 5073 BERGEN Tlf Asbestkartlegging av kommunale bygg Hovedrapport for skoler og barnehager Oppdragsgiver: Bergen kommune Teknisk utbygging Bygg- og eiendomsseksjonen Bergen, 20. august 1999.

41 Org.nr Walter C. Wedberg (MA/Siv.ing.) Vitenskapelig rådgiver: Innemiljø. Ø. Fredlundveg 15A 5073 BERGEN Tlf ASBESTKARTLEGGING AV KOMMUNALE BYGG HOVEDRAPPORT FOR SKOLER OG BARNEHAGER Oppdragsgiver: BERGEN KOMMUNE Teknisk utbygging Bygg- og eiendomsseksjonen 20. august 1999 Innledning. I det følgende presenteres resultatene av kartleggingsprosjektet frem til ovennevnte dato. Prosjektet har til nå omfattet kommunens skoler og barnehager, totalt 165 bygg. (En skole, Christi Krybbe, ble utelatt pga. av pågående rehabilitering). En oversikt over de aktuelle skoler og barnehager følger bak, rangert etter kommunens nummerkode for kostnadssted. Kartleggingen har hatt som mål å avdekke asbestforekomster som kan innebære en eksponeringsrisiko for de ordinære brukerne av de respektive bygg. Oppmerksomheten har særlig vært rettet mot bygningsmaterialer av forholdsvis stor utbredelse (som f.eks. tak- og veggkledninger) og mot lokaliteter der tilstedeværelsen av asbest vil være særlig uheldig (ventilasjonsanlegg, aktivitetsrom, m.m.). Ved befaringen av de enkelte bygg har jeg hatt hjelp av en lokalkjent person utpekt av kommunens driftsavdeling. Navnet på denne ledsageren er tatt med under beskrivelsen av de respektive bygg. Ved mange av byggene er det tatt prøver av bygningsmaterialer med usikker sammensetning. Disse prøvene har jeg analysert for asbest ved lysmikroskopi og om nødvendig også ved kombinert elektronmikroskopi/røntgenspektrometri. Prøvene fra de respektive bygg er gitt et prøvenummer og blir i rapporten beskrevet under rubrikkene med asbest eller uten asbest, alt etter analyseresultatet. Velkjente asbestholdige materialer, så som tradisjonell Eternit, er gjerne blitt identifisert og klassifisert uten nærmere prøvetaking og analyse. Også velkjente asbestfrie bygningsmaterialer (trepanel, sponplater, strietapet, mineralullisolasjon, betong, murpuss, osv.) er i de fleste tilfeller identifisert uten analyse. Tilstedeværelsen av slike kurante asbestfrie materialer er bare summarisk beskrevet i rapporten.

42 Asbest i kommunale bygg (Wedberg) 2 Skoler og barnehager pr Det kan ikke utelukkes at sporadiske eller godt skjulte asbestforekomster er oversett under byggbefaringene. Dette er et forhold som bør påaktes hvis det f.eks. skal foretas arbeider som innebærer inngrep i en bygningskonstruksjon. Skulle det ved slike anledninger avdekkes materialer av usikker sammensetning, og som ikke finnes beskrevet i denne rapporten, bør disse anses som mulig asbestholdige inntil forholdet er avklart gjennom kvalifisert analyse. På basis av asbestfunnene i de enkelte bygg har jeg vurdert risikoen for asbeststøvpåvirkning av byggets brukere med tilhørende behov for tiltak. Resultatene av disse vurderinger er kategorisert som følger: Risiko Betydning/behov for tiltak i berørte soner Ingen - Bygg klarert/ingen tiltak nødvendig. Meget liten - Rutinemessig utskifting/sanering av asbestholdige materialer. Liten - Begrensete sanerings- eller nøytraliseringstiltak anbefales. Moderat - Sanerings- eller nøytraliseringstiltak bør iverksettes ved første passende anledning (f.eks. under en naturlig stopp i virksomheten i bygget). Urovekkende - Sanering eller nøytralisering bør prioriteres. Bruk av verneutstyr kan være aktuelt i utsatte områder. Uberørte deler av bygg kan fortsatt brukes. Stor - Sanering eller nøytralisering nødvendig. Bruk av bygg bør begrenses. Verneutstyr bør benyttes i utsatte områder. For mange bygg er de generelle vurderingene ovenfor supplert med konkrete forslag til tiltak. Dette gjelder også bygg med lav risiko dersom kostnadene forbundet med de aktuelle tiltak anses å være moderate. Alt arbeid med asbestholdig materiale er underlagt forskrifter og skal utføres av kvalifisert personell. Asbestforskriftene er å finne i et hefte utgitt av Arbeidstilsynet (best. nr. 235). Heftet inneholder også nærmere informasjon om krav til merking av asbestmaterialer og om de formelle prosedyrer som skal følges når tiltak mot asbest skal iverksettes. De enkelte byggs asbeststatus, slik den presenteres i denne rapporten, var gjeldende på det aktuelle befaringstidspunktet (siste angitte befaringsdato). For mange bygg kommer det etterhvert til å bli gjennomført saneringstiltak som vil endre deres status. Disse endringene tas det sikte på å få registrert i tiden fremover, slikt at de aktuelle byggenes tilstandsbeskrivelse og risikogradering kan bli behørig justert.

43 3 BYG GOVERSIKT SKOLER (side 5-62) Kostnadssted Befaringsdato Skole Kostnadssted Befaringsdato Skole Alvøen Slettebakken Bønes Smørås 0003 (rehab.) Chr. Krybbe Bjørndalsskog Damsgård Sælen Eidsvåg b Søreide Fridalen Tertnes Garnes b Trengereid Haugland Tunes Haukedalen Ulsetskogen Haukeland Ullsmåg Haukås Vadmyra Heldal Flaktveit Hellen Varden Hjellestad Ytre Arna Holen Ådnamarka Hordvik Seljedalen Indre Arna Rolland Kaland Olsvik Kalvatræet Brønndalen Kirkevoll Kollåsen Krohnengen Liakroken Krokeide Skinstø Kronstad Skjenlia Kyrkjekrinsen Storåsen Landås Blokkhaugen Liland Eidsvåg u Loddefjord Garnes u Lone Gimle Lyshovden Gimle Li Hop Løvås Håstein Mathopen Håstein Midtun Lyderhorn Minde Lynghaug Mjølkeråen Nygård Møhlenpris Nygård Møhlenpris Ortun Nattland Ortun Nattland Ortun Nordnes Ortun Nordvik Rothaugen Nybø Rå Nygårdslien Sandgotna Ny Krohnborg Slåtthaug Paradis Slåtthaug Riple Storetveit Salhus Ytrebygda Samdal Åstveit Skeie Marikollen Skjold Søråshøgda

44 Asbest i kommunale bygg (Wedberg) 4 Skoler og barnehager pr SKOLER (forts.) Kostnads- Befarings- Kostnads- Befaringssted dato Skole sted dato Skole Årstad Olsvikhallen Tveiterås Aurdalslia Godvik Kringlebotn Solhaug Fjellsdalen Rollandshallen Skranevatnet BARNEHAGER (side 63-83) Kostnads- Befarings- Kostnads- Befaringssted dato Barnehage sted dato Barnehage Aurdalslia Ulsmåg Minde Bekkjarkroken Gyldenpris Domkirken Hellebakken Salhus Løvåsen Søreide Mannsverk Ulsetåsen Skjold Iristunet Sletten Øvstun Solbakken Ervik Vadmyra Ladegården Myrholtet Marken Laksevåg Morvikbotn Laksevåg Nattlandsfjel Storhammeren Sandalsbotn Nebbestølen Brinken Ytre Arna Fredriksberg Løvåsen Kloppedalsvn Lyngfaret Ny Krohnborg Sæterdalen Ulvhøyen Kalfarveien Ulvedalen S. Skogvei Kalmargaten Granebo Rolland Arna familiebhg Gullstølbotn Grøntulien Seljedalen Liakroken Bjørgedalen Langerinden Øvrebø Norheim Vallalia Nordås Idavollen Petedalsheia Blokkhaugen Haugatun Bogane Solhaug Eldsbakkane Bønes Klosteret Arnatveit Fredlundveien

45 Asbest i kommunale bygg (Wedberg) Skoler og barnehager pr BARNEHAGER Bygg nr Nordås barnehage. Byggeår: Befaringsdato: Ledsager ved befaring: A. Myhre. Ingen materialprøver. Materialer uten asbest: - Moderne materialer i tak, vegger og gulv (trepanel, spon- og gipsplater, vinylbelegg). - Loft: Glassvatt i bjelkelag. Moderne balansert ventilasjonsanlegg på sponplategulv, steinullisolerte stålkanaler. Risiko for asbeststøveksponering: Ingen. Anbefalte tiltak: Ingen.

46 Asbest i kommunale bygg (Wedberg) Skoler og barnehager pr

47 8. Rassikringsvurdering

48 Side 1 av 3 64 Sørås Generell områdebeskrivelse: Dette området er preget av vesentlig granittiske, syenittiske og monzonorittiske dypbergarter. I soner med syenittiske og monzonorittiske dypbergarter som forvitrer lett og gir næringstoffer til planter, sees et rikt vegetasjonsdekke. Steinsviksskrenten Beskrivelse: Tomtene til rekkehusene er til dels sprengt inn i fjellsiden, noe som har gitt steiltstående, utsprengte fjellskjæringer rett bak husene. Løse blokker er her observert over sikringsmur. Type skråning: 2 Konklusjon: Faren for steinsprang bør vurderes. Nordåsbråtet 119 Beskrivelse: Nordåsbråtet 119 tilhører Nordåsterrasse og ligger lengst syd i området, under en gangsti. Mellom hus og gangsti er det anlagt en lekeplass for barn. Løse blokker sees i et tynt og usammenhengende vegetasjonsdekket på fjellet i skråning over gangsti. Type skråning: 2 Konklusjon: Sikringsarbeider bør vurderes med tanke på steinsprang mot lekeplass. Søråshøgda 104B-106B Beskrivelse: I skråningen bak husrekken sees til dels vannholdige løsmasser i soner med vannsig. Noe løs stein sees øverst i skråningen. Spesielle forhold: En mindre, støpt dreneringsgrøft er anlagt med fall mot nord (hus 106B). Type skråning: 2 og 3 Konklusjon: Faren for mindre jordskred og steinsprang bør vurderes. Foto: Tildels oppbløtte løsmasser med strukturer som tyder på sig sees bak Søråshøgda 104B- 106B. NGU Rapport Potensielt skredfarlige områder i Bergen kommune.

49 Side 2 av 3 Folldalsheia 3c Beskrivelse: Huset er lagt inn (med sokkel) i fjellsiden. Like nord for huset er det en 8-10 m høy fjellskrent. Type skråning: 2 Konklusjon: Bør vurderes med tanke på steinsprang. Folldalsheia 9 Beskrivelse: Hus er plassert inntil en mer enn 10 m høy fjellskråning. Løst fjell sees i fjellveggen. Type skråning: 1 Konklusjon: Bør vurderes med tanke på steinsprang. Foto: Fjellskråning med avsatser og noe oppsprukket fjell ved Folldalsheia 9. Harald Skjoldsvei 93 og 95 Beskrivelse: Husene er lagt inntil en omtrent 10 m høy fjellskråning. Løst fjell sees i veggen. Type skråning: 2 Konklusjon: Bør vurderes med tanke på steinsprang. Harald Skjoldsvei 58 og 65C Beskrivelse: Husene er lagt inntil en omtrent 10 m høy fjellskråning. Løst fjell sees i veggen Type skråning: 2 Konklusjon: Bør vurderes med tanke på steinsprang. NGU Rapport Potensielt skredfarlige områder i Bergen kommune.

50 Side 3 av 3 Foto: Fjellskråning med oppsprukket fjell bak Harald Skjoldsvei 58. Nordåsdalen 1 og 1A, B og C Beskrivelse: Husene er lagt inn under en skrent som er opp til 10 m høy. Løst fjell sees i veggen under støttemurer for 1A-C. Type skråning: 2 Konklusjon: Bør vurderes med tanke på steinsprang. Holtastølen 5, 13, 15 og 19 Beskrivelse: Husene er lagt inn under en skrent som strekker seg fra nr. 5 i øst til nr. 19 i vest. Noe løst fjell sees i fjellveggen, særlig bak nr. 5, 13, 15 og 19. Type skråning: 2 Konklusjon: Bør vurderes med tanke på steinsprang. NGU Rapport Potensielt skredfarlige områder i Bergen kommune.

51 9. Inneklimalogging CO2-temp-RF

52

53 INNEKLIMAMÅLING (CO2, relativ fuktighet og temperatur) (Fylles ut av bruker/lærer. Kommentarer føres på ark 3) Dag / dato : Bygg : Klasserom : Antall undervisningstimer / elever / lærere føres i skjema under. Time Fra kl. Til kl. Antall elever + lærer(e) Har det vært dobbeltimer, og i tilfelle hvilke? : Lufting: Har det vært luftet i friminuttene, og etter hvilken time? : Antall vinduer brukt under lufting? : Har det vært elever i klasserommet i friminuttene? : Hvis JA, hvor mange elever? : Oppholder elevene seg i korridorer i friminuttene? : Hvis JA, hvor mange er det da vanligvis snakk om (ca)? : Er døren inn til klasserommet låst i friminuttene? : Er døren ut til korridor lukket i undervisningstiden? : Underskrift (rektor/insp):

54 Sjekkliste før logging (fylles ut av måleansvarlig) Dag/dato : Bygg : Klasserom : Ventilasjon: Balansert : Kun avtrekk: Naturlig : Annet : Ventiler tilluft Antall åpne : Antall stengt: Ventiler avtrekk Antall åpne : Antall stengt: Spalteventiler vindu Antall åpne : Antall stengt: Spalteventiler bak ovn/radiator (like over panelovn) Antall åpne : Antall stengt: Antall åpningsvinduer: Driftstider ventilasjon under logging: Fra kl: til kl :. Hastighet ventilasjon under logging : Tilluft: % Avtrekk: % Varmeanlegg (antall punkt): Eswa : El ovner: Radiatorer: Univenter : Annet : Annet: Er rommet tilknyttet SD- anlegg? : Areal klasserom : m 2 Volum klasserom : m 3 Har rommet solavskjerming? : Persienner: Markiser:. Annet : Værforhold/ute-temp under logging: Denne logging er for gjennomgang: Før tiltak : Etter tiltak: Underskrift måleansvarlig Firma

55 Kommentarer/tilleggsopplysninger til målingene:

56 PPM Nordås Barnehage CO2 Personalrom Nordås Barnehage Temp Personalrom Nordås Barnehage Fukt Personalrom RF % C 42,0 40, , , , : ,0 10:00 12:00 14:00 16:00 18:00

57 PPM 1200 Nordås Barnehage CO2 Tommeliten Nordås Barnehage Temp Tommeliten Nordås Barnehage Fukt Tommeliten C 42,0 40, , , , : ,0 10:00 12:00 14:00 16:30

58 PPM 1300 Nordås Barnehage CO2 Tyrihans Nordås Barnehage Temp Tyrihans Nordås Barnehage Fukt Tyrihans RF % C 40, , , , : ,0 10:00 12:00 14:00 16:30 24,0

59 10. Kartlegging av personalfasiliteter v/ barnehagen inkl. vurderingsnotat v/norconsult

60 KARTLEGGING PERSONALFASILITETER BARNEHAGER Nordås Barnehage På bakgrunn av vedtak i arbeidsmiljøutvalget for Byrådsavdeling for barnehage og skole har Bergen kommune igangsatt en grov kartlegging av personalfasiliteter som omfatter arbeidsplasser, kontor, møterom, personalrom samt også fasiliteter som kjøkken, garderobe og stellerom. Kartleggingsskjema er utarbeidet av BBS/ AMU-bygg og besvart av styrer i barnehagen, eventuelt sammen med verneombud og/ eller tillitsvalgt(e). Kartleggingsskjema ble drøftet med rådgiver i forbindelse med tilstandskartlegging av barnehagen utført av Norconsult AS. Målsetningen er at kartleggingene samlet vil gi en god oversikt over fysiske forhold i de kommunale barnehagebyggene til arbeidet med revidering av barnehagebruksplanen for Bergen kommune. Innkomne resultat er nedenfor bearbeidet og vurdert av Norconsult AS. Det presiseres at vurderte kostnader ikke inngår i kostnadsoppsettet for tilstandsrapporten. Toaletter Oppgitte verdier Vurdert mot (norm/krav) Norconsult AS sin vurdering Må tiltak Kr Bør Kr Anbefalt tidsplan Antall ansatte pr. toalett 7,5 VAPF 1 toalett/15 kvinne 1 toalett/20 menn Vurderes som tilfredsstillende Dusjer Antall ansatte pr. dusj Garderobe for ansatte Antall m² / skap antall Personalrom 15 - Vurderes som tilfredsstillende 14 m²/ - Antall skap ikke oppgitt, bare at det er låsbare skap. Vurderes som tilfredsstillende Antall m² 20 m² VAPF Min 6 m 2 /1,2 m 2 pr spiseplass Kontor/møterom (Administrasjon) Benyttes også som møterom. Vurderes som tilfredsstillende Antall m²/ Antall kontor 20m 2 /1 VAPF 6 m 2 /arbeidsplass Vurderes som tilfredsstillende Arbeidsrom for ansatte Antall m²/ antall ansatte 16 m² (6 m 2 /arbeidsplass) VAPF 6 m 2 /arbeidsplass Vurderes som tilfredsstillende TOTALT 0 0 Vurderte kostnader er netto entreprisekost.(eks mva, rigg/ drift, adm., pro, PL, BL og marginer/ reserver) Forkortelser brukt: APF= Arbeidsplassforskriften (Forskrift om utforming og innretting av arbeidsplasser og arbeidslokaler) VAPF=Veileder til arbeidsplassforskriften BK=Norm for nye barnehager i Bergen kommune ref. bystyresak 144/11 BF=Sintef-Byggforsk. Byggdetaljblad Barnehager. Planlegging og utforming Vurderingene er videre forsøkt gruppert i en overordnet tiltaksklassifisering etter følgende kriterier: 0= Ansatte forhold vurderes som tilfredsstillende. Ingen tiltak vurderes nødvendig. 1= Ansatte forhold vurderes som forholdsvis tilfredsstillende. Noe mindre og overkommelige tiltak anbefales utført 2= Ansatte forhold vurderes som mindre tilfredsstillende. Noe større ombyggingstiltak, evt. mindre påbygging nødvendig. 3= Ansatte forhold er ikke tilfredsstillende. Behov for større ombyggingstiltak, evt. større påbygg nødvendig etter dagens normer.

61 Rådgivers vurdering Barnehagen består av 15 ansatte og inneholder 1 garderobe med 1 dusj. Garderoben oppgis til å være 14 m2. Garderobene er unisex. Barnehagen har et personalrom på 20 m2, 1 kontor og 1 arbeidsværelse. Personalrommet benyttes også til møterom. Totalt er det 2 toaletter for ansatte, alle er unisex. Det er HCWC for ansatte i barnehagen. Det oppgis at det er låsbare skap, men ikke hvorvidt det er nok skap til alle ansatte Basert på kartleggingsskjema konkluderes det med at Nordås barnehage har godt tilrettelagt personalfasiliteter. OVERORDNET TILTAKSKLASSIFISERING VURDERT TIL: 0 Forbehold/ begrensninger Besvarelser gitt i spørreskjemaets punkt om «Tidsriktige barnehagebygg/ andre fasiliteter» inngår ikke i dette vurderingsnotat. Aktuelle spørsmål er likevel vurdert og lagt inn i selve tilstandsrapporten der dette har hatt relevans i fm tilstandskartleggingen. Norconsult AS presiserer at rådgivers vurderinger baserer seg på en skjønns- og fagmessig helhetsvurdering opp mot tolkning av forskriftskrav/ normer og omfang/ alvorlighet av avvik og tilbakemeldte registreringer. Veileder til arbeidsplassforskriften angir de fleste arealenheter som «bør-krav» og er således vurdert deretter. Anbefalte tiltak er ikke vurdert opp mot planbestemmelser etc. Bergen, Lillian Steinsund Norconsult AS Vedlegg: Besvart spørreskjema Kartlegging personalfasiliteter

62

63

64

65

66 11. Jordundersøkelse av barnehager 2009 v/niva

67 RAPPORT LNR Jordundersøkelse i barnehager i Ytrebygda bydel Bergen kommune

68 Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen NIVA Midt-Norge Gaustadalléen 21 Televeien 3 Sandvikaveien 41 Postboks 2026 Postboks Oslo 4879 Grimstad 2312 Ottestad 5817 Bergen 7462 Trondheim Telefon (47) Telefon (47) Telefon (47) Telefon (47) Telefon (47) Telefax (47) Telefax (47) Telefax (47) Telefax (47) Telefax (47) Internett: Tittel Jordundersøkelse i barnehager i Ytrebygda bydel Bergen kommune Forfatter(e) Ingunn Kristin Forfang Løpenr. (for bestilling) Prosjektnr. O Fagområde Miljøgeologi Undernr. Geografisk område Hordaland Dato Sider 17 Distribusjon Trykket NIVA Pris Oppdragsgiver(e) Bergen kommune Oppdragsreferanse Viviann Sandvik Sammendrag På oppdrag fra Bergen kommune har NIVA undersøkt jord i kommunale og private barnehager for innhold av miljøgifter og tungmetaller. Det er samlet inn prøver fra ulike lokaliteter i barnehagen. Alle prøvene er analysert for innhold av tungmetaller (arsen, bly, kadmium, krom, kobber, kvikksølv, nikkel og sink) samt organiske miljøgifter (PAH og PCB). Nasjonalt Folkehelseinstitutt har utarbeidet et sett med grenseverdier for jord i barnehager og på lekeplasser. Dette er benyttet ved vurdering av analyseresultatene. Det er også uført registrering av CCA- og kreosotimpregnert trevirke rundt sandbasseng og i lekeapparater i barnehagen. CCA-kontroll er utført ved hjelp av et portabelt analyseinstrument (XRF-pistol), mens kreosotimpregnert trevirke er registrert visuelt. Prøvetaking og analyser er utført etter beskrivelsene i SFT sin veileder for undersøkelse av jordforurensning i eksisterende barnehager og lekeplasser (TA-2260/2007). Totalt tretti barnehager er undersøkt i Ytrebygda bydel. Resultatene fra undersøkelsen viser at jorda i åtte barnehager er forurenset med metaller og/eller miljøgifter over de anbefalte kvalitetskriteriene. To barnehager går under definisjonen grønn barnehage. Bruk av CCA-trykkimpregnert trevirke er registrert i varierende omfang i nitten barnehager, totalt ca løpemeter. Kreosotimpregnert trevirke er ikke registrert i noen av de undersøkte barnehagene i Ytrebygda bydel. Fire norske emneord 1. Tungmetaller 2. Miljøgifter 3. Miljøgeologi 4. Jordforurensning Fire engelske emneord 1. Heavy metals 2. Hazardous chemicals 3. Environmental geology 4. Contaminated soil Ingunn Kristin Forfang Prosjektleder Karl Jan Aanes Forskningsleder ISBN Jarle Nygard Fag- og markedsdirektør

69 Jordundersøkelse i barnehager i Ytrebygda bydel Bergen kommune

70 NIVA Innhold 1. Innledning 6 2. Bakgrunnsinformasjon Kvalitetsverdier for jord i barnehager, lekeplasser og skoler 9 3. Gjennomføring av prosjektet Prøvetaking Kjemiske analyser Kvalitetssikring Resultater Anbefalinger om tiltak Fjerning av CCA-trykkimpregnerte kantstokker rundt sandbasseng Gjenværende CCA-trykkimpregnert trevirke Jord forurenset med metaller og/eller organiske miljøgifter Hvordan hindre fremtidig forurensning av barnehagen? Tilfør kun ren jord Vær obs ved rehabilitering Vær obs ved terrenginngrep i barnehagen eller på lekeplassen Krav til dokumentasjon av tilkjørt ny jord til barnehagen Prøvetaking fra produsenter som leverer masser til et større antall barnehager Prøvetaking fra produsenter som leverer masser til et lite antall barnehager Referanser 17

71 NIVA Vedlegg 1 Iristunet barnehage 2 Nordås barnehage 3 Nordåsgrenda barnehage 4 Nordåstræet barnehage 5 Tirilltoppen barnehage 6 Helgatun barnehage 7 Rå barnehage 8 Råtun barnehage 9 Solsikken barnehage 10 Vindharpen barnehage 11 Eldshovden barnehage 12 Fremtiden barnehage 13 Pandus barnehage 14 Steinsviken barnehage 15 Søreide Menighets barnehage 16 Søreidtunet barnehage 17 Energiparken barnehage 18 Aurdalslia barnehage 19 Einerhaugen barnehage 20 Eldsbakkane barnehage 21 Ytrebygda barnehage 22 Akrobaten barnehage 23 Furuholtet barnehage 24 Petedalsheia barnehage 25 Regnbuen barnehage avd. Kokstad 26 Bedehusbarnehagen 27 Blomsterdalen barnehage 28 Liland barnehage 29 Sion Menighets barnehage 30 Krokusbakken barnehage 31 Sandsli barnehage 32 Spredningsdiagram dobbeltprøver 33 Bekreftelse på resultater av kontrollprøver, NGU

72 NIVA Innledning Miljøverndepartementet vedtok i november 2006 Handlingsplan for opprydding i forurenset jord i barnehager og på lekeplasser. Handlingsplanen innebærer i første omgang at overflatejorda i alle barnehager i de ti største byene og på fem store industristeder skal undersøkes innen utgangen av I de barnehagene der det avdekkes uakseptabel forurensning skal det gjennomføres oppryddingstiltak innen sommeren Bergen er en av byene som er med i SFTs handlingsplan. Kommunen er delt inn i åtte bydeler (Fana, Ytrebygda, Arna, Åsane, Laksevåg, Fyllingsdalen, Årstad og Bergenhus). Denne rapporten gjelder barnehager i Ytrebygda bydel. I denne bydelen er trettien barnehager undersøkt. Tabell 1 gir en oversikt over alle barnehagene i denne bydelen og figur 1 viser en oversikt over de undersøkte barnehagenes geografiske beliggenhet. 6

73 NIVA Tabell 1: Oversikt over barnehager i Ytrebygda bydel. Barnehage-ID Barnehagenavn Kommunal Privat YB-1 Iristunet barnehage X YB-2 Nordås barnehage X YB-3 Nordåsgrenda barnehage X YB-4 Nordåstræet barnehage X YB-5 Tirilltoppen barnehage X YB-6 Helgatun barnehage X YB-7 Rå barnehage X YB-8 Råtun barnehage X YB-9 Solsikken Barnehage Skeie AS X YB-10 Vindharpen barnehage X YB-11 Eldshovden barnehage X YB-12 Fremtiden barnehage X YB-13 Pandus barnehage X YB-14 Steinsviken barnehage X YB-15 Søreide menighets barnehage X YB-16 Søreidtunet barnehage X YB-17 Energiparken barnehage X YB-18 Aurdalslia barnehage X YB-19 Einerhaugen barnehage BA X YB-20 Eldsbakkane barnehage X YB-21 Ytrebygda barnehage X YB-22 Akrobaten barnehage A/S X YB-23 Furuholtet barnehage X YB-24 Petedalsheia barnehage X YB-25 Regnbuen barnehage Kokstad X YB-26 Bedehusbarnehagen X YB-27 Blomsterdalen barnehage X YB-28 Liland barnehage X YB-29 Sion Menighets barnehage X YB-30 Krokusbakken barnehage X YB-31 Sandsli barnehage X SUM

74 NIVA Figur 1: Kart med oversikt over lokaliseringen til de undersøkte barnehagene i Ytrebygda bydel. 8

75 NIVA Bakgrunnsinformasjon 2.1 Kvalitetsverdier for jord i barnehager, lekeplasser og skoler Nasjonalt folkehelseinstitutt har fastsatt grenseverdier/kvalitetskriterier for hva som er trygge konsentrasjoner av miljøgifter i jord i barnehager og på lekeplasser (tabell 2). Grønne barnehager defineres som barnehager som dyrker egne bær og/eller grønnsaker på et areal større enn 0,5 2 per barn. Her er kriteriene strengere for innhold av organiske miljøgifter sammenlignet med kravene til vanlige barnehager. Tabell 2: Kvalitetskriterier for jord i barnehager, lekeplasser og skoler (Alexander, 2006). Stoff (mg/kg) Normal barnehage Grønn barnehage Stoffer med samme kriterier for normale og grønne barnehager Arsen Bly Kadmium Krom Kvikksølv 1 1 Nikkel Stoffer med strengere kriterier for grønne barnehager Benzo(a)pyren 0,5 0,1 1) PAH sum PCB sum7 2) 1) PAH = Polysykliske aromatiske hydrokarboner 2) PCB = Polyklorerte bifenyler 0,5 0,01 Krom har liten helsemessig effekt når det foreligger som krom III, mens den seksverdige forbindelsen krom VI kan være svært helseskadelig. Det er derfor kun utarbeidet grenseverdi for krom VI. I Bergen er det bestemt at jordprøver med innhold av krom total som overskrider 100 mg/kg skal analyseres for innhold av krom VI. 9

76 NIVA Prøvetaking 3. Gjennomføring av prosjektet Undersøkelsen i Ytrebygda bydel ble gjennomført i juli Fra hver barnehage er det i utgangspunktet tatt ti prøver av overflatejord. I noen barnehager var utearealet så lite og/ eller hadde så mye fast dekke at et lavere prøveantall var tilstrekkelig. I barnehager med spesielt store uteareal er det tatt flere prøver enn ti. For å kontrollere reproduserbarheten på prøvetaking og analyse er det tatt dobbeltprøve ved en lokalitet i halvparten av barnehagene. Forekomsten av CCA-impregnert trevirke er påvist ved bruk av et portabelt analyseinstrument (NITON XRF-måler). Registrering av kreosotimpregnert trevirke er utført visuelt. Prøvene er tatt av overflatejord og pakket i Rilsanposer før oversendelse til laboratoriet for kjemisk analyse. Prøvetakingen er utført i henhold til SFTs Veileder for undersøkelse av jordforurensning i eksisterende barnehager og lekeplasser (TA-2260/2007). 3.2 Kjemiske analyser Kjemiske analyser er utført av laboratoriet ALS Scandinavia. Prøvene er analysert for innhold av de stoffer og etter de analysemetoder som er beskrevet i SFTs veileder TA-2260/2007 (tabell 3). Tabell 3: Oversikt over kjemiske analyser, prøvepreparering og analysemetode. Kjemiske analyser Prøvepreparering Analysemetode Arsen Oppsluttes etter NS 4770 ICP-AES Bly Oppsluttes etter NS 4770 ICP-AES Kadmium Oppsluttes etter NS 4770 ICP-AES Krom Oppsluttes etter NS 4770 ICP-AES Kvikksølv Oppsluttes etter NS 4770 AAS kalddampteknikk Nikkel Oppsluttes etter NS 4770 ICP-AES PAH sum16 Nordtest GC-MS PCB sum7 Nordtest GC-MS 3.3 Kvalitetssikring For å sikre at kvaliteten på kartleggingen er god er det tatt dobbeltprøve av jorda ved en lokalitet i halvparten av barnehagene. Dobbeltprøvene er analysert for samme innhold som resten av jordprøvene og ved samme laboratorium (ALS Scandinavia). Dobbeltprøvene er en viktig del av kvalitetssikringen og brukes for å kontrollere reproduserbarheten på prøvetaking og analyse. I Ytrebygda er det tatt til sammen femten dobbeltprøver à tretti dubletter. Det er laget spredningsdiagram for arsen, bly, krom, kvikksølv, nikkel og benzo(a)pyren, kadmium, PAH sum16 og PCB sum7. Som et ledd i kvalitetssikringen har NGU (Norges geologiske undersøkelse) fremstilt kontrollprøver med kjent innhold av arsen, PAH og PCB. Disse prøvene er tilfeldig satt inn i prøveseriene fra Bergen og sendt til laboratoriet for analyse. Til sammen åtte kontrollprøver er sendt sammen med de øvrige jordprøvene fra Bergen til laboratoriet ALS Scandinavia. 10

77 NIVA NGU har kontrollert analyseresultatene av kontrollprøvene og bekrefter at disse tilfredsstiller NGUs kvalitetskrav (vedlegg 33). 11

78 NIVA Resultater Totalt trettien barnehager er undersøkt i Ytrebygda bydel. I åtte av barnehagene er det i ett eller flere prøvepunkt påvist innhold av metaller og/eller miljøgifter over de anbefalte kvalitetskriteriene for barnehagejord. Barnehagene Søreidtunet og Furuholtet går under klassifiseringen grønn barnehage. CCA-impregnert trevirke er registrert i varierende omfang i nitten barnehager, totalt ca løpemeter er registrert i trevirke/kantstokker som er i direkte kontakt med jord/sand. Det er i tillegg registrert CCA-impregnering i ulike lekestativ og terrasser/plattinger. Kreosotbehandlet trevirke er ikke registrert i noen barnehage i Ytrebygda. Ingen av barnehagene benytter vann fra egen brønn. Tabell 4 gir en oversikt over resultatet fra undersøkelsen. 12

79 NIVA Tabell 4: Oversikt over jordforurensning og CCA-impregnering i barnehager i Ytrebygda. Barnehagenavn Jordforurensning CCA rundt sandkasser/sandbasseng CCA i annet trevirke Iristunet barnehage X Nordås barnehage X Nordåsgrenda barnehage Nordåstræet barnehage Tirilltoppen barnehage Helgatun barnehage Rå barnehage Råtun barnehage Solsikken Barnehage Skeie AS X X Vindharpen barnehage Eldshovden barnehage X Fremtiden barnehage Pandus barnehage X X Steinsviken barnehage X Søreide menighets barnehage X Søreidtunet barnehage X Energiparken barnehage X Aurdalslia barnehage X Einerhaugen barnehage BA X Eldsbakkane barnehage X X Ytrebygda barnehage Akrobaten barnehage A/S X Furuholtet barnehage Petedalsheia barnehage X X Regnbuen barnehage Kokstad X Bedehusbarnehagen X Blomsterdalen barnehage X X Liland barnehage X X Sion Menighets barnehage X Krokusbakken barnehage X Sandsli barnehage X SUM Vedlegg 1 31 inneholder detaljrapporter for hver enkelt barnehage i Ytrebygda bydel. Detaljrapportene inneholder kart der alle prøvetakingssteder er avmerket og nummerert, sammenstilling av analyseresultater og en kort beskrivelse av anbefalte tiltak. Anbefalte tiltak er omtalt stikkordsmessig for hver barnehage i detaljrapportene. En mer detaljert beskrivelse av ulike typer tiltak gis i kapittel 5. 13

80 NIVA Anbefalinger om tiltak 5.1 Fjerning av CCA-trykkimpregnerte kantstokker rundt sandbasseng 1 Alle CCA-trykkimpregnerte kantstokker i og rundt sandbasseng/sandkasser skal fjernes og leveres til godkjent mottak for farlig avfall. 2 Jord og sand rundt stokkene må fjernes. Det er vist at CCA-forurensningen bindes sterkere til jord, derfor må jord fjernes i større avstand fra trevirket enn det som er nødvendig for sand. Fjerning av jord i 1 meters bredde eller sand i 50 cm bredde, begge deler i 30 cm dybde. Hvis det kan dokumenteres at sanden har blitt skiftet ut i løpet av siste år, vil det ikke være nødvendig å fjerne sanden på nytt. 3 Gravemassene må leveres til godkjent avfallsmottak. 4 De CCA-trykkimpregnerte kantstokkene erstattes med miljøvennlige alternativer. 5 Massene som fjernes må erstattes med rene masser. Med rene masser menes jord/sand der leverandøren i hvert enkelt tilfelle dokumenterer at massene tilfredsstiller SFTs forslag til reviderte normverdier for alle stoffer (tabell 5). 5.2 Gjenværende CCA-trykkimpregnert trevirke 1) På sikt bør alt gjenværende CCA-trykkimpregnert trevirke erstattes med miljøvennlige alternativer. 2) Det anbefales at trevirke i lekeapparater, amfier og liknende som ikke skiftes ut i denne omgang oljebeises. Oljebeising på gjøres minimum annethvert år, dette begrenser ytterligere utlekking av miljøgifter til jorden. Det er viktig at trevirket får tørke godt før det oljebeises (være særlig oppmerksom på stokker med jordkontakt). 5.3 Jord forurenset med metaller og/eller organiske miljøgifter Ved overskridelser av fastlagte kvalitetskriterier anbefales følgende tiltak: 1 Grave bort de øverste 30 cm jord i det forurensede området. 2 Gravemassene leveres til godkjent avfallsmottak. 3 Dekke til underliggende masser med fiberduk der det er mulig. (Vil for eksempel ikke være aktuelt i et blomsterbed). 4 Massene som eventuelt fjernes må erstattes med 30 cm rene masser. Med rene masser menes jord/sand der leverandøren i hvert enkelt tilfelle dokumenterer at massene tilfredsstiller SFTs forslag til reviderte normverdier for alle stoffer (tabell 5). I noen tilfeller kan det være et akseptabelt alternativ å tildekke det forurensede området med fiberduk og 30 cm rene masser uten først å fjerne forurensningene. Hvis det forurensede området dekkes til med jord, bør denne såes til med plen. 14

81 NIVA Hvordan hindre fremtidig forurensning av barnehagen? 6.1 Tilfør kun ren jord Gjennom undersøkelsene av jordforurensning i barnehager er det avdekket en rekke eksempler på barnehager med flatt uteareal som har fått anlagt kunstige jordhauger bestående av forurensede masser. I tillegg finner man i mange barnehager forurenset jord i blomsterbedene, mens jorda ellers i barnehagen er ren. Dersom det trengs jord for å anlegge jordhauger, plen, blomsterbed eller lignende må leverandøren i hvert enkelt tilfelle dokumentere at massene tilfredsstiller SFTs forslag til reviderte normverdier for alle stoffer (tabell 5). Tabell 5: Eksisterende og forslag til nye normverdier for de stoffer det er utarbeidet kvalitetskriterier for. Stoff mg/kg Forslag til reviderte Eksisterende grenseverdi grenseverdier (mg/kg) (mg/kg) (ennå ikke vedtatt) Arsen 2 8 Bly Kadmium 3 1,5 Kobber Krom (total) Krom VI 2 Kvikksølv 1 1 Nikkel Sink PAH 2 2 Benzo(a)pyren 0,1 0,1 7 PCB 0,01 0, Vær obs ved rehabilitering Bygninger kan ofte inneholde mange miljøgifter, for eksempel i maling og murpuss. Ved større rehabiliteringsprosjekter er det viktig å unngå at barnehagejorda tilføres disse miljøgiftene. 6.3 Vær obs ved terrenginngrep i barnehagen eller på lekeplassen I forbindelse med denne undersøkelsen er det kun overflatejorden i barnehagene som er undersøkt. Dypereliggende masser er ikke undersøkt og det må derfor utøves stor påpasselighet ved større og mindre terrenginngrep i barnehagen, for eksempel ved nedgraving av et nytt lekeapparat. Jord fra dypere lag må ikke ende opp som overflatejord i barnehagen etter endt graving dersom man ikke har dokumentert ved kjemiske analyser at jorda tilfredsstiller normverdiene. Det er derfor viktig å dekke til masser som ikke er dokumenterte rene med minimum 30 cm ren jord. 15

82 NIVA Krav til dokumentasjon av tilkjørt ny jord til barnehagen Kommunen og eventuelt andre ansvarlige for gjennomføring av opprydding, bygging eller øvrige terrenginngrep i barnehagen vil være ansvarlig for å dokumentere at jorda tilfredsstiller SFTs forslag til reviderte normverdier for alle stoffer (tabell 5). Videre må ikke massene inneholde rester av avfall (teglstein, plast, asfalt, ledninger, betong, glassbiter etc.). Dokumentasjon kan bestå av resultater fra prøvetaking av: 19 enkeltprøver hos produsent fire ganger pr. år. 1 blandprøve pr. 20 m 2 levert produkt 7.1 Prøvetaking fra produsenter som leverer masser til et større antall barnehager Det tas ut ti enkeltprøver (ca. 0,5 kg per enkeltprøve) av ferdig produkt fire ganger pr. år. Undersøkelse gjennomføres av uavhengig konsulent. Prøvene tas tilfeldig fra ferdigprodusert jord, pakkes i Rilsanposer og sendes til godkjent laboratorium der de analyseres på de samme stoffene med samme metodikk som jordprøver fra undersøkelser i barnehager. For at jorda skal kunne leveres til barnehager og lekeplasser må resultatene av de kjemiske analysene gi en middelverdi (aritmetisk gjennomsnitt) som er lavere eller lik SFTs forslag til reviderte normverdier (tabell 5). En enkeltprøve kan overskride normverdien med inntil 50 %. Krav til kjemisk sammensetning av jord som skal leveres til barnehager og lekeplasser er oppsummert i tabell 6. Tabell 6: Krav til kjemisk sammensetning av jord som skal leveres til barnehager og lekeplasser. Stoff (mg/kg) Middelverdi av 10 prøver Maksimal konsentrasjon i enkeltprøver Arsen 8 12 Bly Kadmium 3 4,5 Krom (total) Krom IV 2 2 Kvikksølv 1 1,5 Nikkel PAH 4 6 Benzo(a)pyren 0,1 0,15 7 PCB 0,01 0, Prøvetaking fra produsenter som leverer masser til et lite antall barnehager Det tas ut en blandprøve per 20 m 3 produsert produkt. Blandprøven består av fem underprøver (hver på 0,3 kg) fra de 20 m 3. Prøvene tas ut av tiltakshaver eller uavhengig konsulent og sendes fortløpende til analyse. Prøvene tas tilfeldig fra ferdigprodusert jord, pakkes i Rilsanposer og sendes til godkjent laboratorium der de analyseres på de samme stoffene og med samme metodikk som jordprøver fra undersøkelser i barnehager. 16

83 NIVA Referanser Alexander J., 2006: Anbefalte kvalitetskriterier for jord i barnehager, lekeplasser og skoler. Nasjonalt folkehelseinstitutt, november TA-2260/2007: Veileder for undersøkelse av jordforurensning i eksisterende barnehager og på lekeplasser. 17

84 YB-2 Nordås barnehage Prøvenummerkart

85 YB-2 Kommentarer I Nordås barnehage er det ikke påvist jordforurensning over de anbefalte kvalitetskriterier. Det er registrert CCA-trykkimpregnert trevirke rundt en sandkasse (45 løpemeter) og i amfi. Kreosotbehandlet trevirke er ikke registrert i barnehagen. Barnehagen har ingen kjøkkenhage og benytter ikke lokal grunnvannsbrønn. Forslag til tiltak Fjerne alt CCA-impregnert trevirke rundt sandkassen. Fjerne eller oljebeise annet gjenværende CCA-impregnert trevirke. På sikt bør alt gjenværende CCA-trykkimpregnert trevirke erstattes med miljøvennlige alternativer. Fjerne jord og finsand, bortsett fra støtsand, rundt alt CCA-impregnert trevirke i sandkassen (se detaljert beskrivelse i avsnitt 5.1 og 5.2). Trevirket rundt sandkassen på bildet inneholder CCA-impregnering.

86 YB-2 Trevirket i dette amfiet inneholder CCA-impregnering. Analyseverdier for Nordås barnehage (mg/kg). Prøve Arsen Bly Kadmium Krom Kvikksølv Nikkel B(a)p 1 PAH 2 PCB 3 YB ,2 7 <0.1 13,6 0,01 10 <0.01 n.d n.d YB-2-2 5,6 5 <0.1 12,6 0,01 9 <0.01 n.d n.d YB-2-3 5,7 4 <0.1 9,44 0,01 8 <0.01 n.d n.d YB-2-4 1,7 10 <0.1 9,32 0,01 8 <0.01 0,05 n.d YB ,4 4 <0.1 12,2 0,02 7 <0.01 n.d n.d YB-2-6 4,3 7 <0.1 12,4 < <0.01 0,01 n.d YB-2-7 3,6 18 <0.1 9,52 0,05 6 <0.01 0,36 n.d YB-2-8 5,9 15 <0.1 17,9 0,18 9 <0.01 0,13 n.d YB-2-9 5,3 67 <0.1 13,8 0, ,19 1,96 n.d YB <0.1 10,3 0, ,01 0,18 n.d Kvalitetskriterier ) ,5 5) 8 6) 0,5 7) 1) 2) 3) 4) 5) 6) 7) Benzo(a)pyren Polyaromatiske hydrokarboner (sum 16) Polyklorerte bifenyler (sum 7) Grenseverdien for krom total er satt til 100 mg/kg i Bergen På dyrket område i en grønn barnehage er kvalitetskriteriet 0,1 mg/kg På dyrket område i en grønn barnehage er kvalitetskriteriet 4 mg/kg På dyrket område i en grønn barnehage er kvalitetskriteriet 0,01 mg/kg

87 12. Sjekkliste for ulykkesforebygging v/barnehagen

88

89

90

91 13. HMS-dokumentasjon

92 PLAN FOR FOREBYGGING AV SKADER OG ULYKKER- NORDÅS BARNEHAGE BARNEHAGEBYGG OG UTEAREAL BRANNFOREBYGGING VARME ELEKTRISK UTSTYR KILDE TILTAK ANSVAR Vann Vanntemperatur på alle bad/ vask er justert slik at temperaturen ikke overskrider maks. tillat temp. Daglig kontroll av vanntemperatur Ev. justering av temp. av vaktmester Personalet Styrer/verneombud tar kontakt med vaktmester Alle DATO FOR TILTAK/UTBEDRING Daglig Komfyr Komfyren er sikret med barnesikring Barn skal KUN være på kjøkken når ansatte er tilstede Daglig Fyrstikker Oppbevares i høyt skap på kjøkken Alle Daglig Stearinlys Bruk av batteridrevne stearinlys. Levende lys til Avdelingspersonalet Advent adventsamling fredag KUN med ansatte Brann Egen brannvernplan/evakueringsplan Styrer Jevnlig Stikk-kontakter Barnesikrede kontakter. Ved løse kontakter varsles vaktmester omgående FARLIGE KJEMIKALIER Oppvaskmidler Oppbevares i overskap på kjøkken Alle Daglig Alle Jevnlig Vaskemidler Oppbevares på vaskerom og døren holdes låst Alle Daglig Tennvæske, Rødsprit Maling Medisin I bod, ute. Innkjøp av kjemikalier kun til gitt anledning og minimal mengde I bod, ute. innkjøp av maling kun til gitt anledning og minimal mengde Medisinskap henger høyt oppe, egen plan for medisinhåndtering for barn Alle Alle Alle Gitt anledning Gitt anledning SNØ OG IS Måke snø/fjerning av is/strøing By drift/ personalet Daglig ved behov Daglig

93 PLAN FOR FOREBYGGING AV SKADER OG ULYKKER- NORDÅS BARNEHAGE BARNEHAGEBYGG OG UTEAREAL KILDE TILTAK TRAFIKKSIKKERHET Turer med buss Tilstrekkelig bemanning i forhold til antall barn under og over 3år og barn med spesielle behov Personalet tar med mobiltelefon og førstehjelpsutstyr SIKKERHET Turer til fots Tilstrekkelig bemanning i forhold til antall barn under og over 3år og barn med spesielle behov Personalet tar med mobiltelefon og førstehjelp utstyr ANSVAR Personalet Personalet DATO FOR TILTAK/UTBEDRING Sikkerhet i forhold til tur avklares med pedagogisk leder/styrer for hver gang Sikkerhet i forhold til tur avklares med pedagogisk leder/styrer for hver gang VANN Badebasseng for Bading bare under oppsyn av ansatte Personalet Gitt anledning barn FALL Lekeapparater Tilstrekkelig med godkjente fallsikre matter/underlag under lekeapparatene Styrer Jevnlig SKADER SKADER LEKEAPPERATER Tilstrekkelig kompetanse på skadebehandling og rutine Skrubbsår, kutt, annet Sikkerhet ved lekeplassutstyr Førstehjelpskurs for alle Livredningskurs 2 ansatte Styrer Hvert 3.e år eller oftere ved behov Hvert år Tilstrekkelig med førstehjelpsutstyr Personalet Jevnlig/ kurs småskader høst 2015 Årlig hoved ettersyn, og kvartalsvis funksjonsettersyn Iverksette tiltak Grønn etat, barnas byrom Styrer Jevnlig, desember 2014 ble huske byttet ut Høst 2014 avvik lukket i hht hovedettersyn Planen er revidert av verneombud Tom Bratland og styrer Anni C. Johannessen, januar Ny revisjon januar 2016.

94 Handlingsplan for helse, miljø og sikkerhet Bergen kommune Avdeling / enhet: Nordås barnehage HMS-gjennomgang nr.: 1 Dato: februar 2014 Deltagere: alle ansatte Verneområde: hele barnehagen Beskrivelse av hva som skal forbedres Solskjerming Beskrivelse av tiltak Prioritering Ansvar Tidsfrist Kostnad Utført ( ) Markise utenfor Askeladden 1 styrer Innen mars 10000,00 utført Nye persienner på avdelingene Lysstoffrør Askeladden ønsker «mykere lys» Kjøpe inn lysstoffrør Be vaktmester skifte ut 2 styrer Innen Juni 500,00 utført Trivsel, tilhørighet Tidspress, negativt stress Alle våre trivselstiltak evalueres og forbedres Pedagogiske ledere gjennomgår planer på avdelingene Styrer tilrettelegger for bevegelse, forebygging av fravær gjennom fjellturer Arbeidsmiljøgruppen lager plan for vår og høsthalvår Hver avdeling avklarer forventninger, roller, ansvarsoppgaver og ev. 3 Ped.leder Styrer arbeidsmiljøgruppe 1 Verneombud, tillitsvalgte og Kontinuerlig Juni November Presenteres på arbeidsmiljømøte Juni og november Finne tiltak som er rimelig Gratis å gå på tur Velferdsmidler blir brukt til billetter og mat på Ulriken utført

95 tilrettelegger for ansatte med behov Viktig at alle ansatte er aktive og deltagende Utviklings samtale for ansatte styrer har et overordnet ansvar og kan delta på avd. møter styrer Anni C. Johannessen Leder Tom Bratland Verneombud

96 H.M.S. HANDLINGSPLAN FOR INNEKLIMA 2015 Temaområde Plassering Tiltak kontinuerlig Tiltak langsiktig Ansvar Støvproduksjon, Støvdeponier Alle avdelinger har åpen garderobeløsning Hver avdeling har fast rutine: tørk støv i grovog fingarderobe hver morgen før barn kommer. Bedre løsning i både grov- og fingarderobe Personalet Styrer Sand og smuss på gulv Alle gulvflater i barnehagen Alle som ferdes i barnehagen tar av seg sko eller bruker blå trekk utenpå sko, finnes ved hver inngang Bruk av innesko Tørr rengjøring med mopp etter måltider. Fjern sand og smuss umiddelbart. Rydd uteskur. Støvsug tepper ved inngangspartier. Trekk frem sofa og møbler 1 gang uken hht. til renholdsplan Se langsiktige tiltak Regntøy, støvler Grovgarderobe Personalet spyler av regntøy, støvler og det henges til tørk Tas med hjem til vask Leker Oppbevares i kasser og lukkede skap hver fredag Leker ryddes på plass Vurdere hva som skal stå i åpne hyller Plassere sand deponier og sandkasse i avgrenset område Spyle utelekeareal Holde inngangspartier ryddig og oversiktlig både kontinuerlig og langsiktig Bedre muligheter for tørk av våte klær Vurdere hvilke leker som kjøpes inn, gode oppbefaringsmuligh eter Vaskes 1 gang i uken Personalet/ styrer/verneombud / renholder og alle som ferdes i barnehagen Verneombud, styrer Personalet Verneombud styrer Orden og rydderutiner Avdeling, fellesrom og Hver avdeling har ansvar for å holde Alt materiell og utstyr ryddes på Personalet og barn

97 Kjøkken Luftkvalitet Utluftning Støy garderobe Alle avdelinger, fellesrom og ellers der det foregår aktivitet orden rundt seg 1 avd. har ansvar for å rydde fellesgarderobe Fellesareal ryddes etter bruk. Egen rutine: hver avd. rydder etter seg. Kort og effektiv utluftning på hvert rom på morgen og ettermiddag og ellers ved behov Holde alle baderoms og toalettdører lukket Bruk av "skriketroll" og trafikklys som metode plass etter bruk. Ansatte tar ansvar for å ikke legge saker rundt om på hyller og skap. Alle har ansvar for å kun oppbevare nødvendig med klær og utstyr. og 1 avd. har hovedansvar for hovedrengjøring bevisstgjøring og holdningsskapende arbeid blant barn og personale angående rydding Fordele aktivitet med mye støvproduksjon Dele inn barnegruppe i mindre grupper bevisstgjøring av lydnivå Personalet, styrer, verneombud og driftspersonell i kommunen Belysning og solavskjerming Psykososiale forhold For barn,foreldre og ansatte I hele barnehagen I hele barnehagen Lysarmaturer som er godkjent på alle avdelinger Arbeidslys ved kontorarbeid, på kjøkken og der det er påkrevd Bruke solavskjerming der det er montert eller liftgardiner for solavskjerming Hele barnehagens areal er tilgjengelig for alle. Barn,foreldre og ansatte møtes på fellesrom/ en avdeling på morgenen Foreta temperaturmåling, radonmåling og akustikkmåling i barnehagen redusere åpne garderobeløsninger Bytte ut armatur og lyskilder som ikke er godkjent Rutine for strømsparing Oppgradere solavskjerming der det er behov Hele barnehagens areal er tilgjengelig for alle. Barn,foreldre og ansatte møtes på fellesrom/ en Personalet, styrer og verneombud

98 Barnegrupper og ansatte blir organisert hver dag for å fordele ressurser på best mulig måte avdeling på morgenen Barnegrupper og ansatte blir organisert hver dag for å fordele ressurser på best mulig måte Fellessamling får barn hver fredag Grupper på tvers av avdelingene Trivselstiltak blant personalet Anerkjennelse Gode rutiner og samhandling med tillitsvalgte, verneombud og arbeidsmiljøgruppe

99 PLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET VED NORDÅS BARNEHAGE Parkeringsplassen ved Nordås barnehage er forbeholdt foreldre/foresatte for sikker levering og henting av barn. Fra kl og fra kl skal parkeringsplassen kun brukes av foreldre/foresatte, eller andre som leverer og henter barn i barnehagen. Personalet og andre besøkende anmodes om å bruke kollektive transportmidler. Det er bedt om en avtale angående lån av gjesteparkeringsplass ved Nordås sameie i ovennevnte tidspunkt. Personalet kan bruke parkeringsplassen mellom så langt det ikke går utover barns sikkerhet. Alle som kjører bil i hele parkeringsområdet må utvise ytterst forsiktighet og oppmerksomhet både ved inn - og utkjørsel. Nordås Planen er utarbeidet av verneombud/h.m.s. medansvarlig: Tom Bratland og H.M.S. ansvarlig leder: Anni C. Johannessen Revideres: januar 2016

100 PLAN FOR VEDLIKEHOLD AV INNVENTAR OG UTSTYR Revidert Lekeapparater: huske, båt, klatreapparat, sklie, sandkasse, balansevei til fjellskrent. Tiltak: årlig hoved ettersyn og funksjonsettersyn, daglig visuell ettersyn og ukentlig ettersyn hver mandag for å avdekke avvik føres på vernerundelogg som dokumentasjon. Vedlikehold: daglig avvik meldes til H.M.S. - medansvarlig eller styrer straks. Meldingsrutine: hvis avviket trenger strakstiltak vurderes om vi kan ordne det selv eller stenge av lekeapparat. Avvik meldes til vaktmester via registreringsskjema i egen perm. Ved straks tiltak ring mobil eller send sms til vaktmester for utbedring snarest. Investering: når hoved ettersyn kontrollen avdekker store mangler, og/eller betydelig vedlikeholdsutgifter søkes det om midler fra Bergen kommune for utskiftning av lekeapparater/oppgradering. Jevnlig oppgradering og utbedring internt av vaktmester/dugnad. Innkjøp av leker og mindre utstyr, ev. lekeapparater hvert år. Inventar: bord, stoler, skap og annet inventar. Ved mindre slitasje foretar vaktmester/personalet og eller foreldre på dugnad utbedring, som nedsliping og lakkering. Meldingsrutine: til vaktmester via registreringsskjema i egen perm, dugnad 2 ganger i året. Investering: bord og annet inventar som har så omfattende slitasje/ slitte overflater at det ikke er hensiktsmessig med rehabilitering skiftes ut omgående. Ved andre skader på barnehagebygg, boder, brannalarmanlegg, ventilasjonsanlegg og inventar melder vi fra til vaktmester ved etat for eiendom. Grøntanlegg: strakstiltak: fjerne ugress, sopp, steiner og annet daglig se sjekkliste for uteareal. Alle ansatte har ansvar for å melde fra om vedlikeholdsbehov og avvik. H.M.S. medansvarlig og styrer er hovedansvarlig for å sikre at avvik er utbedret og ha gode dokumentasjonsrutiner.

101 Tiltaksplan for vår 2015 Tom og Anni gjennomgang januar 2015 for å prioritere Bord på Askeladden og Tommeliten, slitt overflate Drenering uteareal dammer, fjerning av 2 lekehus Bed ved parkeringsplass overgrodd- tiltak: bestilt 4 nye bord august, leveres innen 4 uker. bestilt asfaltering av grusareal på uteareal, arbeid delvis startet fjerne ugress for oversiktlig trafikksikkerhet, arbeid delvis påbegynt og blir ferdigstilt sept./okt.-12 Delvis slitte inventardører på bademøbler på Veslefrikk og Tyrihans meldt til etat for eiendom, venter på avklaring slitte gulvbelegg meldt til etat for eiendom, venter på avklaring hensiktsmessig garderobe for ansatte- frigjort plass i grovgarderoben for barna utført Investeringsobjekt: huskestativ begynt å bli slitt planlagt ev. nytt stativ ? ihht til hovedettersyn

102 RENHOLDSPLAN NORDÅS BARNEHAGE 2015 PLAN FOR ARBEIDS- OG ANSVARSFORDELING Arbeid som utføres av: Barnehagepersonale Renholder 1 Lekerom Holde orden X Tørke av bord, duk, stoler og arbeidsbenk etter måltid og/ eller X lek med mye søl Tørke av hyller med leker og barnetegninger 1 gang i uken X Rengjøre gulv, innredning og inventar X Tømme papirkurv. X Rydde på plass leker ved dagens slutt X 2. Lekerom, det mindre rommet på avdeling Holde orden X Tørke av hyller med leker X Rengjøre gulv, innredning og inventar X Rengjøre alt som kan defineres som leker 1 gang i uken X 3. Kjøkken Holde orden X Tørke av benker, kummer og kjøkkenbord etter bruk x Rengjøre skuffer og skap innvendig ved behov X Rengjøre gulv, innredning og inventar X Rengjøre skap- og skuffefronter X Rengjøre komfyr etter bruk X Tømme avfall i resirkuleringsbeholdere, bleier tar personalet ut X X med en gang i avfallscontainer, renholder tar ut avfall i avfallscontainer Fjerne søl og smuss frå gulvet etter matstund/måltid. X Rydde bort all maten etter matstund/måltid X 4 Stellerom Holde orden X Tørke av benker og kum etter bruk X Rengjøre gulv, inventar og innredning utvendig X Tømme bleiebøtte X 5. Toalett Holde orden X Rengjøre sanitærutstyr, golv og innredning X Etterfylle såpe, tørkepapir og poser til sanitetsbind X X Spyle ned i toalett ved dagens slutt X Etterfylle toalettpapir X 6. Garderobe Holde orden X

103 Rengjøre gulv, inventar og innredning Rydde ut av tørkeskap hver fredag X Rengjøre tørkeskap hver fredag Sette sko på hylle ved dagens slutt X Henge opp klær ved dagens slutt X 7. Kontor, personalrom etc. Holde orden X Rengjøre gulv, innredning og frie flater på inventar Tømme avfall X 8. Søl Søl tørkes opp av den som søler eller den som ser at det er sølt. X Lite søl tørkes opp med papirhåndkle. Mye søl tørkes opp med klut eller mopp frå rengjøringsrommet. 9. Mopping m/ syntetisk mopp. Barnehagepersonalet feier opp i løpet av dagen til fordel for X barna Sand som ligger igjen ved dagens slutt X 10. Kosting (ute) Plattinger og faste overflater i nærheten av inngangsdør, koste X ved behov 11. Stell og vanning av planter og blomster X X X X Arbeidsprogram for renholder Renholder skal vurdere behovet for renhold i forhold til daglig, grundig og periodisk arbeidsprogram. Renholder har ansvaret for å utføre renholdet på flere nivå som omfatter daglig, grundig og periodisk arbeidsprogram. DAGLIG RENHOLD OMFATTER: Inventar: Tørke av bordflater (alle personnære flater) Tørke av stolseter, benker Fjerne iøynefallende flekker på dører, vegger og gulv Fjerne sand og smuss med tørr mopp eller støvsuger Fjerne flekker og skitt med fuktig/våt mopp Støvsuge matter ved inngangsparti 1 gang i uken, oftere ved behov, ristes utenfor hver dag Sanitær: Vaske speil, vask og toalettskål (innvendig og utvendig) Vaske flekker og sprut på veggen rundt vask og toalett Tørke av papirholder og såpeholder Tørke av håndtak og lysbryter Etterfylle såpe og papir Boss: Fjerne avfall av typen restavfall Skifte pose

104 GRUNDIG RENHOLD (1 x / uke i tillegg til daglig renhold) OMFATTER: Inventar: Rengjøre vinduspost, listverk i og rundt vindusglasset. Fjerne støv og flekker fra PC, telefon, lamper, lysbrytere, håndtak, bilder, ovner, lister etc. Fjerne støv og flekker fra garderobehyller, benker, reoler Fjerne flekker fra dørkarm / dørblad og fra vegger i lav høyde. Vaske glass/dørblad i inngangsdør Rengjøre bord- og stolbein, støvsuge tekstilmøbler i barna s oppholdsrom Gulv: Fjerne støv og flekker fra alle gulvlister Fjerne støv og flekker fra kroker og bak møbler en ikke trekker frem daglig. Sanitær: Fjerne støv og flekker på skilleveggene Grundig vask av toalettskål utvendig og innvendig Fjerne flekker på vegg rundt og bak toalett Avfall: Rengjøre avfallsbøtte og bindbøtte PERIODISK RENHOLD (1 x hver 4. uke i tillegg til grundig) OMFATTER: Inventar: Fjerne støv fra høye flater som oppå skap, gardinbrett, kartbrett, nedhengte lamper, høye lister og karmer. Fjerne støv fra ventiler i tak eller vegg og frå synlige ventilasjonskanaler Støvsuge tekstilmøbler Golv: Polering / rensing av gulv etter prioritert rekkefølge Sanitær: Rengjøre toalettbørste m/skål etter behov (eventuelt skifte ut) NEDVASK I BARNEHAGE Hoved vask bestilles av styrer, gjennom rammeavtale og foregår i juli ev. desember hvert år ANSVAR: RENHOLDER/ PERSONALET ETTER NÆRMERE AVTALE GARDINER vaskes i maskin 2 ganger i halvåret VEGGER fjern støv med tørre metoder, fjern flekker med nødvendig metode og dra frem inventar der det lar seg gjøre å komme bakom TAK Fjern støv med tørre metoder der himlingen er fast VINDUER 2 ganger i året INVENTAR Utenpå og oppå skap, hyller, reoler og inni skap som er tømt GULV Oppskuring og polishbehandling om nødvendig, ellers rensing, spraypolering eller bare polering.

105 α α α Støv i høyden på skap, kanaler, lamper og liknende skal være tatt hver 4. uke gjennom hele året Inventar skal være tatt grundig en gang hver uke Gulv skal være polerte jevnlig etter behov Bergen kommunes renholdsmal for plan for renhold gir følgende retningslinjer for frekvens av renhold «som standard gjelder følgende rengjøringsfrekvens for ulike romtyper»: Romtype Frekvens Lekerom / oppholdsrom 5 x / uke Toalett 5 x / uke Stellerom 5 x / uke Kjøkken / spiserom 5 x / uke Vindfang, korridor 5 x / uke Garderober 5 x / uke Personalrom 5 x / uke Kontor 2 x / uke Vaskerom / bøttekott 1x / uke Lager 1 x / uke En av dagne hver uke skal arbeidsprogrammet være grundig renhold. Nedvask av kontor 1 x / 2 år Nedvask av lekerom / oppholdsrom 1 x / år Nedvask av sanitærrom 1 x / år Nedvask av garderobe 1 x / år Rengjøring av gardiner Ved nedvask Rengjøring av vinduer 1-2 x / år Planen er revidert den Anni C. Johannessen styrer Tom Bratland verneombud

106 Protokoll for HMS-møtet Bergen kommune Avdeling / enhet: Nordås barnehage HMS møte nr.1 Dato: januar 2014 Deltagere: alle ansatte Verneområde: Anni c. Johannessen Leder Tom Bratland Verneombud Hver enkelt ansatt fyller ut en individuell sjekkliste i forkant av HMS møtet. Side 1 og 2 utfylt er avdelingens protokoll for HMS-møtet. Bruk av sjekklisten må tilpasses den enkelte avdeling / enhet. Stikkordene under hvert tema er tenkt som et hjelpemiddel og veiviser til hva som bør sjekkes ut innenfor hvert tema. Ikke alle tema / stikkord vil være relevante for alle. Velg ut de temaene som passer eget arbeidsmiljø best. I kommentardelen av sjekklisten beskrives stikkord for aktuelle utviklingsområder innenfor det enkelte tema. Ved de temaene der det krysses ja for tiltak, overføres det aktuelle utviklingsområdet til handlingsplanen

107 SAMLESKJEMA TIL HMS-MØTE Januar 2014 Tema / stikkord Kommentar / utviklingsområde Tiltak Ja Mellommenneskelige forhold Trivsel. Tilhørighet. Kommunikasjon / samarbeid Møtefora (innhold, form, funksjon) Informasjon (muntlig, skriftlig) Kontakt og samhandling. Arbeidsbelastning Arbeidsmengde, tempo, tidspress, stress, muligheter for pause, avbrytelser. Krav til nøyaktighet. Kunnskapskrav. Kontroll over arbeidssituasjonen Arbeidsinnhold Tilrettelegging / organisering. Jobbtilfredshet. Medbestemmelse, innflytelse. Variasjon, utvikling, meningsfylt. Opplæring, veiledning, oppfølging, tilbakemelding. Trivsel oppleves som veldig god Alle ansatte opplever å ha noen/flere å snakke med, søke veiledning og føler seg inkludert og delaktig i den daglige driften Utviklingsområde: alle har ansvar for egen og kollektiv deltakelse samt bidrag til trivselstiltak, samt å ta ansvar for inkludering av nyansatte og korttidsvikarer, studenter og elever Godt etablert møtefora, avdelingsmøte, ledermøte, planleggingsdager og personalmøte Utviklingsområde: alle har ansvar for egen og kollektiv deltakelse for å melde inn saker til møte samt skriftlig referat som sendes videre elektronisk alle ansatte Se din kollega mer i hverdagen, gi positiv tilbakemelding Flere arbeidstakere opplever tidspress og negativ stress Utviklingsområde: pedagogisk leder sikrer en gjennomgang av rutiner på hver avdeling for å lette, omorganisere arbeidsoppgaver for å forebygge tidspress og negativ stress Verneombud og styrer gjennomgår organisasjonens struktur og ser på utviklingsområde Ansatte opplever stor jobbtilfredshet jmf. Medarbeiderundersøkelse Utviklingsområde: fortsette med det gode arbeidet og ansatte må være aktiv til å ta opp medbestemmelse og så videre på avdelingsmøter Kontinuerlig oppfølging av våre trivselstiltak Gjennomgang av møtestruktur Avdelingsvis Strakstiltak inne mars 2014 Gjennomføre kollegabasert veiledning og mentorordning Tiltak Nei Egne forhold / behov Meldes til styrer gjennom medarbeidersamtale og utviklings samtale Kontinuerlig Oppfølging av styrer

108 Protokoll for HMS-runden PROTOKOLL FOR HMS-RUNDEN Bergen kommune Avdeling / enhet: Nordås barnehage HMS runde nr.:1 Dato: Januar 2014 Deltagere: alle ansatte Verneområde: Anni C. Johannessen Leder Tom Bratland Verneombud Hver enkelt ansatt fyller ut en individuell sjekkliste i forkant av HMS-runden. Side 1, 2 og 3 utfylt er avdelingens protokoll fra HMS-runden. Bruk av denne sjekklisten må tilpasses den enkelte avdeling / enhet. Stikkordene under hvert tema er tenkt som en påminnelse til hva som bør sjekkes ut innenfor hvert tema. Ikke alle tema / stikkord vil være relevante for alle. Velg ut de temaene som passer eget arbeidsmiljø best. I kommentardelen av sjekklisten beskrives stikkord for aktuelle utviklingsområder innenfor det enkelte tema. Ved de temaene der det krysses ja for tiltak, overføres det aktuelle utviklingsområdet til handlingsplanen.