Del 2 Vedlegg Tilstandsrapport INDRE ARNA BARNEHAGE. Ådnavegen 42

Transkript

1 Del 2 Vedlegg Tilstandsrapport INDRE ARNA BARNEHAGE Ådnavegen

2 VEDLEGG INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Følgebrev fra Rådgiver 2. Plantegninger 3. Arealoppgave/Eiendomsopplysninger 4. Rasvurderingsrapport 5. Enkel ENØK-analyse 6. Aktsomhetsrapport 7. Radonrapport 8. Asbestkartlegging v/walter Wedberg 9. Inneklimalogging 10. Kartlegging av personalfasiliteter 11. Sjekkliste for ulykkesforebygging i barnehager. 12. HMS-vernerunde 13. Energivurdering av tekniske anlegg og energimerke 14. Kildehenvisninger

3 1. Følgebrev

4 Bergen kommune, Etat for bygg og eiendom Knut Folkestad 5020 Bergen Ved: Knut Folkestad Deres ref.: Vår ref.: Dato: Lillian Steinsund Følgebrev Tilstandsrapport for Indre Arna Barnehage ble sendt ut på høring , til byggkoordinator Knut Folkestad, styrer Aud Jorun Lerås og byantikvar Johanne Gillow. Oversendelse var i form av PDF-fil per e- post. Frist for tilbakemelding ble satt Etat for bygg og eiendom og styrer kommenterte rapporten innen fristen, kommentarer gitt hovedsakelig ut på rapportoppsett samt mindre korrigeringer. Innkomne merknader er gjennomgått og innarbeidet i rapporten så langt det er mulig. Det har ikke blitt mottatt kommentarer fra byantikvar. Med hilsen Norconsult AS Lillian Steinsund Norconsult AS Pb. 1199, NO-5811 Bergen NO MVA Valkendorfsgate 6, NO-5012 Bergen Hovedkontor: post.bergen@norconsult.no Tel: Fax: Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika

5 2. Plantegninger

6

7

8

9

10

11 3. Arealoppgave/Eiendomsopplysninger

12 AREALOPPGAVE BTA OG DIVERSE INFORMASJON 2121 INDRE ARNA BARNEHAGE Nednefornevnte arealer (BTA) legges til grunn ifm tilstandsrapport. Forholdet mellom Etat for Eiendom sine arealopplysninger (BTA) og offentlige eiendomsregistre (BRA) behandles under kap Arealer i sluttrapporten. Byggnummerering og antall frittstående bygg kan være ulikt da dette kan bestå av ulike fløyer/ byggetrinn. Det må vurderes fra tilfelle til tilfelle hvordan en naturlig oppdeling mellom bygg må være ifm tilstandskartlegging i excelskjema (risikobasert tilstandsregistrering). I tilfeller hvor ett bygg omhandler flere byggnumre legges laveste byggnummer til grunn i opplysningsfeltet for objektnummer for den enkelte delrapport i excelskjema. Objektnummer=Eiendomsnummer+Byggnummer i formatet EEEEBB. Eksempel: Hvis ikke annet er nevnt skal skur, leskur, bosshus, uthus, garasje ol <100m2 ikke tilstandskartlegges annet enn på 1 siffernivå under bygningsdel 723 i tilstandsrapport for hovedbygg forutsatt det ligger på samme eiendom. For eiendommer bestående av flere bygg som fordrer flere delrapporter i excelskjema (risikobasert tilstandsregistrering) skal bygningsdel "7-Utenomhus" følge Hovedbygg eller tilsvarende. For eventuelle andre bygningsdeler som har fellesanliggende gjøres dette tilsvarende. For de bygningsdeler dette gjelder anføres følgende i feltet tilstandsbeskrivelse (excelskjema) : " Fellesanlegg med EEEEBB- NNbygg. Henviser dit for beskrivelse." Eiendoms Bygg Brutto Eiendom Navn Bygg Navn gate navn gate nr Byggeår nr nr areal INDRE ARNA BARNEHAGE INDRE ARNA BARNEHAGE - HOVEDBYGG Ådnavegen INDRE ARNA BARNEHAGE INDRE ARNA BARNEHAGE - NYBYGG Ådnavegen INDRE ARNA BARNEHAGE INDRE ARNA BARNEHAGE- TRAFO Ådnavegen TOTALT 1738

13 Eiendomsopplysninger - Gnr/Bnr/Fnr 287/57/0 Utlistet OPPLYSNINGER FRA MATRIKKELEN Eiendomstype: Grunneiendom Eiendommen etablert: Oppgitt areal: 5600 m² Arealkilde: Annen arealkilde Bruk av grunn: Institusjon Teiger: TeigID Hovedteig Beregnet areal (m²) Arealk.kode Arealmerknad X-koord. Y-koord. Flere Gnr/Bnr Ja Nei Arealkildekode: Eiendomsteigen digitalisert fra teknisk kart Eiendomsteiger som er digitalisert på kartverk i M 1:1000. Arealet i kart er kun en antagelse. Eiendommens adresse: Ådnavegen 42, 5260 INDRE ARNA Hjemmelshaver: Navn Adresse Eiertype Andel BERGEN KOMMUNE Postboks 7700, 5020 BERGEN H 1/1 Forklaring eiertype: H = Hjemmelshaver Bygninger på eiendom: Bygningsnr Bygningstype Status År Totalt bruksareal Barnehage Tatt i bruk Ukjent Barneskole Tatt i bruk Ukjent 519 Om bruksareal (NS 3940) Bruksareal (BRA) er det eneste arealbegrepet fra standarden som benyttes i Matrikkelen. Bruksareal er alt areal av bruksenheter og felles deler som ligger innenfor omsluttende vegger, dvs. at for beregning av bruksareal tas mål fra innside vegg eller annen begrensende bygningsdel. Ved beregning av bruksareal til Matrikkelen gjøres således ikke fratrekk for areal til større piper og kanaler som angitt i NS Side 1 av 3

14 KRETS-/SONETILHØRIGHET Opplysningene nedenfor er fremkommet etter en teknisk analyse av kartdataene. Eventuelle verdier i parentes angir prosentvis berøringsgrad i forhold til eiendommens utstrekning. Bydel: Sosialkontorkrets: Kirkesogn: Valgkrets: Grunnkrets: Postområde: Opptaksområde barneskole: Opptaksområde ungdomskole: Vannforsyningssone: ARNA ARNA ARNA INDRE ARNA 1104 INDRE ARNA 5260 INDRE ARNA ÅDNAMARKA GARNES ESPELAND Side 2 av 3

15 OM REGISTEROPPLYSNINGER FRA MATRIKKELEN Data fra GAB-registeret som ble etablert i 1982 ble den overført til Matrikkelen. Eiendommer som er fradelt og bygninger som er oppført før 1982, vil derfor normalt bare inneholde den minimumsinformasjonen som kreves registrert i henhold til GAB-forskriftene i delingsloven (ufullstendige og unøyaktige data). Eiendomskartet i Bergen er etablert i tidsrommet og ble overført til den sentrale Matrikkelen den Om areal i rapporten Datainnhold i Matrikkelen er av varierende kvalitet, og det er ikke alltid alle grenselinjene til eiendommen er klarlagt og innmålt eksakt. Eiendommens Beregnet areal og Oppgitt areal som fremkommer i denne rapporten kan derfor være ulike. Oppgitt areal kan være hentet fra forretningsdokumenter som f.eks. skylddelinger. Den er historisk og oppdateres ikke når det f.eks. skjer delinger fra en matrikkelenhet. NB! Nøyaktigheten på det beregnede arealet som oppgis er avhengig av nøyaktigheten på grenseinformasjonen registrert i matrikkelen. Det kan være feil og mangler i denne grenseinformasjonen. Ved manglende matrikkelenhetsgrenser beregnes areal ut fra vilkårlige hjelpelinjer eller vannkanter. Hvis hjelpelinjer er brukt i arealberegningen vil dette komme fram i arealmerknaden. Sjekk derfor arealmerknader, arealkildekode og annen informasjon på de enkelte teigene. Noe av avviket kan forklares derfra. Andre feil med arealet kan også forkomme, og eier bes selv evt. med bistand fra kommunen å bringe klarhet i dette. Dersom forespørselen gjelder en seksjon, vil ikke arealet på den enkelte seksjon kunne oppgis, da seksjoner i utgangspunktet ikke har grunnareal. Se også egen informasjonsside om areal i Kartverkets Se eiendom/matrikkelen. Feilkilder Det kan ha oppstått feil ved inntastingen av målebrevskoordinater i basen. Det kan forekomme feil vedr. koding o.l. av hvert enkelt grensepunkt. Det kan forekomme feil vedr. digitalisering av grenseforløp fra andre kilder som for eksempel fra økonomisk kartverk og teknisk kartverk. Hvis en eiendomsgrense etablert før 1980 ikke senere er blitt oppmålt på nytt, vil kartfestingen av denne i Matrikkelen bygge på andre og mer unøyaktige metoder for oppmåling enn de som er benyttet etter Eiendomskartet er kun en framstilling av situasjonen slik kommunen har grunn til å tro at den er. FORBEHOLD VED UTLEVERING AV INFORMASJON I FORBINDELSE MED EIENDOMSFORESPØRSLER Det tas forbehold om at det kan være avvik i Matrikkelen i forhold til den faktiske situasjon og at det kan foreligge forhold omkring eiendom og bygninger som ikke er registrert i Matrikkelen. Brukere av informasjonen må derfor være bevisst på sammenheng og formål som den benyttes i, og bruke informasjonen kritisk. Matrikkelen er landets offisielle eiendomsregister. Den inneholder en oversikt over eiendommer, eiendomsgrenser, adresser og bygninger. Statens kartverk er sentral matrikkelmyndighet og er ansvarlig for forvaltning av Matrikkelen og tilhørende regelverk. Kommunene er lokal matrikkelmyndighet og har med dette ansvar for oppdatering av Matrikkelen. For ordens skyld gjør vi oppmerksom på at Bergen kommune ikke påtar seg ansvar for eventuelle kostnader, tvister eller annet som måtte følge direkte eller indirekte av eventuelle feil og/eller mangler i det utleverte materiell. Side 3 av 3

16 4. Rasvurderingsrapport

17 Side 1 av 4 43 Åsheimsdalen Hølbekken Fjellsida vest for Litleåsen Høgåsen Ådnanipa Åsheimsvarden Generell områdebeskrivelse: Fjellsida er kildeområde for steinsprang, og det er store områder med steinsprangurer under skrentene. En del større blokker har rast ned i områder som i dag er bebygd. Bergarten i området forvitrer svært lett, og det er observert spor etter jordskred flere steder. Særlig langs flombekker. Jordskred kan også løsne i steinsprangmateriale. Mindre tverrgående rygger ved foten av lia gir enkelte steder naturlig beskyttelse mot steinsprang. I tillegg til beskrevne adresser i avsnittet under bør øverste husrekke vurderes m.h.p. sikkerhet mot steinsprang. På 60- og 70- tallet ble det er utarbeidet en rekke rapporter som belyser faren for steinsprang mot enkelteiendommer med forslag om sikring og forsvarlig arealutnytting i området ved Teigane (Kolderup, 1960; Bjørstad, 1971; Selmer-Olsen, 1973; Skjerlie, 1973; Bjørstad, 1973). Det bør i midlertid utarbeides en sammenhengende farevurdering for området i forhold til eksisterende bebyggelse pr. i dag samt nye tomter. Åsheimsdalen v grnr 85/2 Beskrivelse: Naturlig skråning o medtynt dekke av forvitringsjord og skredmasser over gneisig berggrunn. Det ligger noe skarpkantet blokk i overflata som også er preget av klare dreneringsspor. Fjellknaus kan være kilde for steinsprang. Type skråning: 1 og 3 Konklusjon: Området bør vurderes m.h.p. rekkevidde for steinsprang. NGU Rapport Potensielt skredfarlige områder i Bergen kommune. Delrapport 1

18 Side 2 av 4 Åsheimsdalen v/natursti Beskrivelse: Naturlig skråning >27 o med tynt løsmassedekke av forvitringsjord og skredmateriale over berggrunn av gneis. Grunn løsmasseutglidning ved naturstien kan være initiert av graving i foten av liten vifte/skråning. Knauser er kilde for steinsprang. Spesielle forhold: Noe sikringsnett er satt opp. Type skråning: 1 og 3 Konklusjon: Skråningen bør vurderes m.h.p. jordskredfare og rekkevidde for steinsprang. Foto: Snitt gjennom forvitringsjord og skredmateriale ved Åsheimsdalen Åsheimsdalen Ekra v grnr 86/8 v Natursti Beskrivelse: Naturlig bratt skråning med forvitringsjord og skredmateriale over berggrunnen. En del større blokk i overflata ligger spredt i de slakere delene av skråningen < 27 o. Kildeområdet for steinsrang opp mot Litleåsen samt i midtre hamrer lengst ned mot eldre bolighus. Tydelig sig av større blokk. Konklusjon: Skråningen bør vurderes m.h.p. jordskred og rekkevidde for steinsprang spesielt mot nr 51. NGU Rapport Potensielt skredfarlige områder i Bergen kommune. Delrapport 1

19 Side 3 av 4 Urane Beskrivelse: Naturlig skråning ved boligene er < 27 o, men helningsvinkelen opp mot bakveggen stiger til >45 o. Mer enn 2 m mektige løsmasser av forvitringsjord og skredmateriale over berggrunnen. Ikke observert fjell i dagen ved boliger. Det er utviklet raviner i løsmassene flere steder. Stor blokk ligger helt ned mellom boligene flere steder. Type skråning: 3. og 1 Konklusjon: Området bør vurderes m.h.p. jordskred og utløpsrekkevidde for steinsprang. Foto: Urane. Stor skredblokk inne blant bebyggelsen. Teigane 5-9 Beskrivelse: Forvitringsmateriale med en del løs blokk i overflata. Blokker er i bevegelse ned skråningen. Bergknaus over nr 5 viser løse blokker. Type skråning: 3 og 1 Spesielle forhold: Det er utført snauhogst i området. Konklusjon: Stabiliteten i jordmassene over husene bør vurderes, og sikring av bergknaus bør vurderes m.h.p fare for steinsprang. NGU Rapport Potensielt skredfarlige områder i Bergen kommune. Delrapport 1

20 Side 4 av 4 Stølsvegen Beskrivelse: Her ligger et tynt dekke av forvitringsjord over fjell. En del løs blokk ligger i overflata. Lobeform etter jordskred ligger med front ca 20 m over bebyggelse. Type skråning: 3 Spesielle forhold: En bekk drenerer gjennom løsmasser rett mot nr. 68. Konklusjon: Området med nabohus i nord bør vurderes m.h.p. fare for jordskred og steinsprang. Stølsvegen 90 Beskrivelse: Tynt dekke av forvitringsjord på oppknust fjell. Spredte blokker ligger i overflarten helt ned mot bebyggelsen. Lenger opp mot turvegen ligger mer og større blokk. Type skråning: 3 og 1 Konklusjon: Skråningen bør vurderes m.h.p. fare for jordskred og rekkevidde av steinsprang. Eikhaugen 6-12 Beskrivelse: Skrent bak husrekka viser en del løs blokk. Type skråning:1 Konklusjon: Sikring mot steinsprang mot boligene nærmest skrenten bør vurderes NGU Rapport Potensielt skredfarlige områder i Bergen kommune. Delrapport 1

21 5. Enkel ENØK-analyse

22 Bergen Kommune - Etat for bygg og eiendom Indre Arna barnehage Enkel enøkvurdering Oppdragsnr.:

23 Error! Reference source not found. Enkel enøkvurdering Oppdragsnr.: Dokument nr.: Revisjon: Rev. Dato: Beskrivelse Enkel Enøkvurdering Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Norconsult AS x:\nor\oppdrag\bergen\514\75\ \5 arbeidsdokumenter\52 dokadm\barnehager\indre arna barnehage\enkel enøk\rapport enkel enøkvurdering indre arna.docx Side 2 av 11

24 Error! Reference source not found. Enkel enøkvurdering Oppdragsnr.: Dokument nr.: Revisjon: Innhold 1 Innledning Bakgrunn Rapportens formål og omfang 5 2 Beskrivelse av bygning, tekniske anlegg og drift Generell beskrivelse av bygget 6 3 Dagens energiforbruk 7 4 Beskrivelse av tiltak Foreslåtte tiltak for å bedre energiytelsen til bygget Bygningsmessige tiltak VVS Elkraft og automatisering 9 5 Forenklet lønnsomhetsanalyse 10 6 Konklusjon 11 x:\nor\oppdrag\bergen\514\75\ \5 arbeidsdokumenter\52 dokadm\barnehager\indre arna barnehage\enkel enøk\rapport enkel enøkvurdering indre arna.docx Side 3 av 11

25 Error! Reference source not found. Enkel enøkvurdering Oppdragsnr.: Dokument nr.: Revisjon: Sammendrag Analysen baserer seg i hovedsak på utvidet befaring foretatt i forbindelse med tilstandsvurdering av bygget. I beregningene er det benyttet en energipris på 1 kr/kwh og en kostnadspris som er basert på erfaringstall. Det er ikke tatt hensyn til kalkulasjonsrente i beregningene. Vurderingen baserer seg på ENOVAs energikalkulator som indikerer støttenivå og energireduksjonspotensiale. Det må innhentes tilbud for en eksakt prisvurdering. x:\nor\oppdrag\bergen\514\75\ \5 arbeidsdokumenter\52 dokadm\barnehager\indre arna barnehage\enkel enøk\rapport enkel enøkvurdering indre arna.docx Side 4 av 11

26 Error! Reference source not found. Enkel enøkvurdering Oppdragsnr.: Dokument nr.: Revisjon: 1 Innledning 1.1 Bakgrunn I forbindelse med tilstandsvurderinger av bygg i Bergen kommune skal Norconsult også identifisere aktuelle enøktiltak og lage en enkel enøkanalyse. 1.2 Rapportens formål og omfang Formålet med rapporten er å identifisere aktuelle enøktiltak og se på lønnsomhet for disse. Rapporten er basert på mottatt dokumentasjon og befaring. Dette er en forenklet analyse, og kostnader og besparelser er anslått ut fra de opplysninger som er kjent. Vurderingen baserer seg på ENOVAs energikalkulator som indikerer støttenivå og energireduksjonspotensiale Rapporten skal gi grunnlag for en prioritering av hvilke tiltak man ønsker å gå videre med. Det gjøres oppmerksom på at rapporten beskriver en forenklet enøkanalyse på overordnet nivå. Det er benyttet BRA fra matrikkelen og arealer fra tegninger dersom det foreligger. U-verdier og andre nøkkeltall er basert på gjeldende forskriftskrav fra byggeår kombinert med justeringer der det foreligger opplysninger om gjennomførte tiltak. Tall fra enøk-analysen er grov estimert og er kun veiledende, for nøyaktige beregninger må det gjennomføres en utvidet enøk-analyse i samband med energivurdering av teknisk anlegg og energimerking. x:\nor\oppdrag\bergen\514\75\ \5 arbeidsdokumenter\52 dokadm\barnehager\indre arna barnehage\enkel enøk\rapport enkel enøkvurdering indre arna.docx Side 5 av 11

27 Error! Reference source not found. Enkel enøkvurdering Oppdragsnr.: Dokument nr.: Revisjon: 2 Beskrivelse av bygning, tekniske anlegg og drift 2.1 Generell beskrivelse av bygget Indre Arna barnehage ligger på eiendommen gnr/bnr 287/57 i arna bydel, Bergen kommune, og har adressen Ådnavegen 42. Bygget er oppført i Det har 3 etasjer hvor 1 etg benyttes som barnehage, mens 2 etg er utleid og benyttes som kontor. I kjeller er det lager og kontor for ansatte til barnehagen. Byggets hovedkonstruksjon er i betong og har et totalareal på 1738 m 2. Yttervegger består av betong og tegl, grunnmur av betong. En god del slitasje på vinduer og tilsetninger. Yttertak er tekket med betongtakstein. Yttertak viser tegn til slitasje. Det er el-varme i bygget i dag og benyttet 15 stk Turbovex aggregater. Aggregater er over forventet levealder og tilfredsstiller ikke dagens krav. Belysning er av varierende alder. Det er benyttet nye armatur i 1 etg, mens i resterende etasjer er armatur over forventet levealder. x:\nor\oppdrag\bergen\514\75\ \5 arbeidsdokumenter\52 dokadm\barnehager\indre arna barnehage\enkel enøk\rapport enkel enøkvurdering indre arna.docx Side 6 av 11

28 Error! Reference source not found. Enkel enøkvurdering Oppdragsnr.: Dokument nr.: Revisjon: 3 Dagens energiforbruk Det forekommer ikke oversikt over dagens energiforbruk x:\nor\oppdrag\bergen\514\75\ \5 arbeidsdokumenter\52 dokadm\barnehager\indre arna barnehage\enkel enøk\rapport enkel enøkvurdering indre arna.docx Side 7 av 11

29 Error! Reference source not found. Enkel enøkvurdering Oppdragsnr.: Dokument nr.: Revisjon: 4 Beskrivelse av tiltak 4.1 Foreslåtte tiltak for å bedre energiytelsen til bygget Bygningsmessige tiltak Tiltak Minimumskrav Mengdeenhet Mengde Etterisolering yttertak og tak mot kaldt loft U-verdi <= 0,13 W/m²K Areal av tak som isoleres [m²] 750m² Etterisolering yttervegger m/tilh. tetting U-verdi <= 0,18 W/m²K Areal av yttervegg som isoleres [m²] 1160m² Utskifting vinduer m/tilh. tetting U-verdi <= 0,8 W/m²K Vindusareal inkl. karm [m²] 80m² x:\nor\oppdrag\bergen\514\75\ \5 arbeidsdokumenter\52 dokadm\barnehager\indre arna barnehage\enkel enøk\rapport enkel enøkvurdering indre arna.docx Side 8 av 11

30 Error! Reference source not found. Enkel enøkvurdering Oppdragsnr.: Dokument nr.: Revisjon: VVS Navn Minimumskrav Mengdeenhet Mengde Forbedring varmegjenvinning ventilasjon Ny varmegjenvinner skal ha minimum 80% temperaturvirkningsgrad. Gulvareal som dekkes av omsøkte ventilasjonsanleg g [m²] 1738m² Forbedring SFP. SFP <= 2 kw/ m³/s. Gulvareal som dekkes av omsøkte ventilasjonsanleg g [m²] 1738m² Behovsstyring VAV. Luftmengde reguleres i forhold til tilstedeværelse og/eller luftkvalitet. Temperaturvirkningsgrad varmegjenvinner minimum 80% Gulvareal som dekkes av omsøkte ventilasjonsanleg g [m²] 1738m² Elkraft og automatisering Navn Minimumskrav Mengdeenhet Mengde Lysstyring Integrerte systemer med styring både etter tilstedeværelse og dagslys Oppvarmet gulvareal som dekkes av berørt belysningsanlegg [m²] 1738m² Utskifting av armaturer til energieffektiv belysning T5 lysrør eller LED (ikke i gammel sokkel) Oppvarmet gulvareal som dekkes av berørt belysningsanlegg [m²] 1738m² Sentral driftskontroll (SD-anlegg) Anlegget skal minimum innbefatte overvåking og styring/regulering av varmeanlegg og ventilasjonsanlegg. Oppvarmet areal som dekkes av SD-anlegg [m²] 1738m² x:\nor\oppdrag\bergen\514\75\ \5 arbeidsdokumenter\52 dokadm\barnehager\indre arna barnehage\enkel enøk\rapport enkel enøkvurdering indre arna.docx Side 9 av 11

31 Error! Reference source not found. Enkel enøkvurdering Oppdragsnr.: Dokument nr.: Revisjon: 5 Forenklet lønnsomhetsanalyse Tiltak Besparel se Energi [kwh/år ] Investerin gskostnad [kr] Årlig besparel se [kr/år] Le ve tid [år ] Netto Nåverdi [kr] Netto Nåverdi [kr] Tilba keb etali ngsti d [år] Støtte Etterisolering yttertak og tak mot kaldt loft Etterisolering yttervegger m/tilh. tetting Utskifting vinduer m/tilh. tetting Forbedring varmegjenvinning ventilasjon Forbedring SFP Behovsstyring VAV Lysstyring Utskifting av armaturer til energieffektiv belysning Sentral driftskontroll (SD-anlegg) Sum x:\nor\oppdrag\bergen\514\75\ \5 arbeidsdokumenter\52 dokadm\barnehager\indre arna barnehage\enkel enøk\rapport enkel enøkvurdering indre arna.docx Side 10 av 11

32 Error! Reference source not found. Enkel enøkvurdering Oppdragsnr.: Dokument nr.: Revisjon: 6 Konklusjon Det er mange tiltak som kan utføres på Indre Arna barnehage som er energiøkonomiserende, men få av dem er direkte lønnsomme pga høy investeringskostnad. Pga bygget har kaldt loft vil det være relativt rimelig å etterisolere tak, dette vil være lønnsomt og har en tilbakebetalingstid på 5 år. Utskifting av vinduer, lysarmaturer og forbedring av behovsstyrt VAV har ikke en betalingstid som er innenfor forventet teknisk levetid og er derfor ikke lønnsomt, men er tiltak som må gjennomføres uansett når forventet levetid for eksisterende installasjoner er nådd. Resterende tiltak vil betale seg tilbake i løpet av forventet teknisk levetid, men når man regner med en kalkulasjonsrente på 8% så vil alle få en netto negativ nåverdi og det må derfor vurderes hvorvidt tiltakene er hensiktsmessig i forhold til andre fremtidige investeringer. x:\nor\oppdrag\bergen\514\75\ \5 arbeidsdokumenter\52 dokadm\barnehager\indre arna barnehage\enkel enøk\rapport enkel enøkvurdering indre arna.docx Side 11 av 11

33 6. Aktsomhetsrapport

34 Aktsomhetsrapport Forurensningsforskriftens kap. 2, bygge- og gravekapitlet, gir tiltakshaver ansvar for å vurdere og eventuelt undersøke om grunnen på eiendommen der et tiltak skal gjennomføres er forurenset. Om nødvendig skal tiltakshaver utarbeide en tiltaksplan som må godkjennes av kommunen før eventuelle gravearbeider kan settes i gang. Aktsomhetskartet er ment som et hjelpemiddel i denne forbindelse og forteller hvor kommunen har opplysninger som tilsier at grunnen kan være forurenset. Avgrensning av aktsomhetsområder bygger på generell kunnskap om kilder til jordforurensning, kunnskap om nåværende og historisk arealbruk, samt allerede gjennomførte registreringer av forurensede lokaliteter. Aktsomhetskartet må ikke oppfattes som en konkret kartlegging av faktisk forurensning. Denne rapporten viser et utsnitt av aktsomhetskartet for den aktuelle eiendommen. Rapporten bygger på et søk innenfor følgende aktsomhetstemaer: Aktsomhetsområder (skjønnsmessig vurdering av potensielt forurensende områder, 3 nivåer) Kartlagte fyllinger m.m.(viser både potensiell forurensning, f.eks. fyllinger og bakkeplaneringer, og påvist forurensning, f.eks. kommunale deponier) Tinglyste heftelser på eiendom Utslippstillatelser (data fra SFT (nå KLIF), utslippstillatelser i 2006, 2001 og før 2001) Miljørapporter (gjennomførte grunnundersøkelser i Bergen kommune) Oljetanker registrert av Brannvesenet Aktsomhetsbedrifter 2007 (datauttrekk fra enhetsregisteret i Bergen (bedriftsregisteret) 2007 iht. en liste over potensielt forurensende bransjer) Aktsomhetsbedrifter 2004 (datauttrekk fra SSB-bedriftsdata for Bergen 2004 iht. en liste over potensielt forurensende bransjer) Historiske bedrifter (historisk bedriftsregister over potensielt forurensende virksomheter) Kun aktsomhetstemaer med treff på den aktuelle eiendommen er listet opp i rapporten. Punktdata er bufret med 20 meter; dvs. dersom det for eksempel er registrert en historisk bedrift 20 meter utenfor grensen til søkt eiendom vil denne listes i rapporten. I områder som ikke er markert som aktsomhetsområder i kartet, er tiltakshaver selv ansvarlig for å undersøke eiendommens historie og grunnforhold, for å vurdere om det er grunn til å tro at grunnen er forurenset. Aktsomhetskartet og eventuelle registreringer på eiendommen som listes i denne rapporten, er ment å være til hjelp i denne sammenhengen. Uavhengig av eiendommens historie er det viktig å vurdere hvorvidt fyllmasser eller annet avfall kan finnes i grunnen og om fyllmasser kan stamme fra andre forurensede områder. Forurensning følger ikke eiendomsgrenser og det er sjelden klare grenser mellom aktsomhetsområder og tilstøtende arealer. Det er derfor verdt å sjekke: Relevante registreringer på naboeiendommer Nærmeste aktsomhetsområde eller område med påvist forurensning Tiltakshaver må påregne at miljøfaglig kompetanse må innhentes når det er aktuelt å gjennomføre undersøkelser, vurdere disse og utarbeide tiltaksplaner. Se for øvrig SFTs veileder 99:01a: Veiledning om risikovurdering av forurenset grunn (for tiden under revidering). Side 1

35 Utlistet Eiendomsidentifikasjon: Gnr/Bnr/Fnr 287/57/0 Aktsomhetsbedrifter 2004 Virksomhetsnavn Bransjekode Bransjebeskrivelse Antall ansatte INDRE ARNA SKOLE Grunnskoleundervisning 20 Side 2

36 7. Radonrapport

37

38

39

40

41

42

43 8. Asbestkartlegging v/ Walter Wedberg 1999

44 Org.nr Walter C. Wedberg (MA/Siv.ing.) Vitenskapelig rådgiver: Innemiljø. Ø. Fredlundveg 15A 5073 BERGEN Tlf Asbestkartlegging av kommunale bygg Hovedrapport for skoler og barnehager Oppdragsgiver: Bergen kommune Teknisk utbygging Bygg- og eiendomsseksjonen Bergen, 20. august 1999.

45 Org.nr Walter C. Wedberg (MA/Siv.ing.) Vitenskapelig rådgiver: Innemiljø. Ø. Fredlundveg 15A 5073 BERGEN Tlf ASBESTKARTLEGGING AV KOMMUNALE BYGG HOVEDRAPPORT FOR SKOLER OG BARNEHAGER Oppdragsgiver: BERGEN KOMMUNE Teknisk utbygging Bygg- og eiendomsseksjonen 20. august 1999 Innledning. I det følgende presenteres resultatene av kartleggingsprosjektet frem til ovennevnte dato. Prosjektet har til nå omfattet kommunens skoler og barnehager, totalt 165 bygg. (En skole, Christi Krybbe, ble utelatt pga. av pågående rehabilitering). En oversikt over de aktuelle skoler og barnehager følger bak, rangert etter kommunens nummerkode for kostnadssted. Kartleggingen har hatt som mål å avdekke asbestforekomster som kan innebære en eksponeringsrisiko for de ordinære brukerne av de respektive bygg. Oppmerksomheten har særlig vært rettet mot bygningsmaterialer av forholdsvis stor utbredelse (som f.eks. tak- og veggkledninger) og mot lokaliteter der tilstedeværelsen av asbest vil være særlig uheldig (ventilasjonsanlegg, aktivitetsrom, m.m.). Ved befaringen av de enkelte bygg har jeg hatt hjelp av en lokalkjent person utpekt av kommunens driftsavdeling. Navnet på denne ledsageren er tatt med under beskrivelsen av de respektive bygg. Ved mange av byggene er det tatt prøver av bygningsmaterialer med usikker sammensetning. Disse prøvene har jeg analysert for asbest ved lysmikroskopi og om nødvendig også ved kombinert elektronmikroskopi/røntgenspektrometri. Prøvene fra de respektive bygg er gitt et prøvenummer og blir i rapporten beskrevet under rubrikkene med asbest eller uten asbest, alt etter analyseresultatet. Velkjente asbestholdige materialer, så som tradisjonell Eternit, er gjerne blitt identifisert og klassifisert uten nærmere prøvetaking og analyse. Også velkjente asbestfrie bygningsmaterialer (trepanel, sponplater, strietapet, mineralullisolasjon, betong, murpuss, osv.) er i de fleste tilfeller identifisert uten analyse. Tilstedeværelsen av slike kurante asbestfrie materialer er bare summarisk beskrevet i rapporten.

46 Asbest i kommunale bygg (Wedberg) 2 Skoler og barnehager pr Det kan ikke utelukkes at sporadiske eller godt skjulte asbestforekomster er oversett under byggbefaringene. Dette er et forhold som bør påaktes hvis det f.eks. skal foretas arbeider som innebærer inngrep i en bygningskonstruksjon. Skulle det ved slike anledninger avdekkes materialer av usikker sammensetning, og som ikke finnes beskrevet i denne rapporten, bør disse anses som mulig asbestholdige inntil forholdet er avklart gjennom kvalifisert analyse. På basis av asbestfunnene i de enkelte bygg har jeg vurdert risikoen for asbeststøvpåvirkning av byggets brukere med tilhørende behov for tiltak. Resultatene av disse vurderinger er kategorisert som følger: Risiko Betydning/behov for tiltak i berørte soner Ingen - Bygg klarert/ingen tiltak nødvendig. Meget liten - Rutinemessig utskifting/sanering av asbestholdige materialer. Liten - Begrensete sanerings- eller nøytraliseringstiltak anbefales. Moderat - Sanerings- eller nøytraliseringstiltak bør iverksettes ved første passende anledning (f.eks. under en naturlig stopp i virksomheten i bygget). Urovekkende - Sanering eller nøytralisering bør prioriteres. Bruk av verneutstyr kan være aktuelt i utsatte områder. Uberørte deler av bygg kan fortsatt brukes. Stor - Sanering eller nøytralisering nødvendig. Bruk av bygg bør begrenses. Verneutstyr bør benyttes i utsatte områder. For mange bygg er de generelle vurderingene ovenfor supplert med konkrete forslag til tiltak. Dette gjelder også bygg med lav risiko dersom kostnadene forbundet med de aktuelle tiltak anses å være moderate. Alt arbeid med asbestholdig materiale er underlagt forskrifter og skal utføres av kvalifisert personell. Asbestforskriftene er å finne i et hefte utgitt av Arbeidstilsynet (best. nr. 235). Heftet inneholder også nærmere informasjon om krav til merking av asbestmaterialer og om de formelle prosedyrer som skal følges når tiltak mot asbest skal iverksettes. De enkelte byggs asbeststatus, slik den presenteres i denne rapporten, var gjeldende på det aktuelle befaringstidspunktet (siste angitte befaringsdato). For mange bygg kommer det etterhvert til å bli gjennomført saneringstiltak som vil endre deres status. Disse endringene tas det sikte på å få registrert i tiden fremover, slikt at de aktuelle byggenes tilstandsbeskrivelse og risikogradering kan bli behørig justert.

47 3 BYG GOVERSIKT SKOLER (side 5-62) Kostnadssted Befaringsdato Skole Kostnadssted Befaringsdato Skole Alvøen Slettebakken Bønes Smørås 0003 (rehab.) Chr. Krybbe Bjørndalsskog Damsgård Sælen Eidsvåg b Søreide Fridalen Tertnes Garnes b Trengereid Haugland Tunes Haukedalen Ulsetskogen Haukeland Ullsmåg Haukås Vadmyra Heldal Flaktveit Hellen Varden Hjellestad Ytre Arna Holen Ådnamarka Hordvik Seljedalen Indre Arna Rolland Kaland Olsvik Kalvatræet Brønndalen Kirkevoll Kollåsen Krohnengen Liakroken Krokeide Skinstø Kronstad Skjenlia Kyrkjekrinsen Storåsen Landås Blokkhaugen Liland Eidsvåg u Loddefjord Garnes u Lone Gimle Lyshovden Gimle Li Hop Løvås Håstein Mathopen Håstein Midtun Lyderhorn Minde Lynghaug Mjølkeråen Nygård Møhlenpris Nygård Møhlenpris Ortun Nattland Ortun Nattland Ortun Nordnes Ortun Nordvik Rothaugen Nybø Rå Nygårdslien Sandgotna Ny Krohnborg Slåtthaug Paradis Slåtthaug Riple Storetveit Salhus Ytrebygda Samdal Åstveit Skeie Marikollen Skjold Søråshøgda

48 Asbest i kommunale bygg (Wedberg) 4 Skoler og barnehager pr SKOLER (forts.) Kostnads- Befarings- Kostnads- Befaringssted dato Skole sted dato Skole Årstad Olsvikhallen Tveiterås Aurdalslia Godvik Kringlebotn Solhaug Fjellsdalen Rollandshallen Skranevatnet BARNEHAGER (side 63-83) Kostnads- Befarings- Kostnads- Befaringssted dato Barnehage sted dato Barnehage Aurdalslia Ulsmåg Minde Bekkjarkroken Gyldenpris Domkirken Hellebakken Salhus Løvåsen Søreide Mannsverk Ulsetåsen Skjold Iristunet Sletten Øvstun Solbakken Ervik Vadmyra Ladegården Myrholtet Marken Laksevåg Morvikbotn Laksevåg Nattlandsfjel Storhammeren Sandalsbotn Nebbestølen Brinken Ytre Arna Fredriksberg Løvåsen Kloppedalsvn Lyngfaret Ny Krohnborg Sæterdalen Ulvhøyen Kalfarveien Ulvedalen S. Skogvei Kalmargaten Granebo Rolland Arna familiebhg Gullstølbotn Grøntulien Seljedalen Liakroken Bjørgedalen Langerinden Øvrebø Norheim Vallalia Nordås Idavollen Petedalsheia Blokkhaugen Haugatun Bogane Solhaug Eldsbakkane Bønes Klosteret Arnatveit Fredlundveien

49 Asbest i kommunale bygg (Wedberg) Skoler og barnehager pr SKOLER Bygg nr Indre Arna skole. Byggeår: 1937 (hovedbygg) og 1963 ("nybygg"). Befaringsdato: Ledsager ved befaring: R. Vatle. To materialprøver uten påvist asbest. Materialer med asbest: - Hovedbygg/gym.-avd: Noen vertikale avtrekkskanaler av Eternit. Materialer uten asbest: - Nybygg har himlingsplater av perforert gips (prøve 2). - Hovedbygg og nybygg ellers, inkl. kjeller, elektr. tavle, rom med avtrekksaggregat: Asbestfrie materialer i tak, vegger, gulv, innkassinger og keramikkovn (mur/betong, tre, trepanel, plater av porøs trefiber, spon og gips; vinyl gulvbelegg). - Rørisolasjon: Rør på loftet kledd med lerretsdekket, hvit glassvatt; rør i kjeller isolert med Isopor eller mineralull dekket m/papp (prøve 1) og malt strie. Risiko for asbeststøveksponering: Meget liten. Anbefalte tiltak: Vertikale avtrekkskanaler av Eternit påaktes ved bygningsmessige inngrep. ************************************

50 9. Inneklimalogging CO2-temp-RF

51 Hattifnattene co2 Untitled1 PPM :00 AM 3/19/ :00 PM 3:00 PM 6:00 PM 9:00 PM 12:00 AM 3/20/2015 3:00 AM 8:00 AM LogSo 3 3/20/2015 2:26:57 PM

52 Untitled1 Hattifnattene fukt (2) % :00 AM 3/19/ :00 PM 3:00 PM 6:00 PM 9:00 PM 12:00 AM 3/20/2015 3:00 AM 8:00 AM LogSo 3 3/20/2015 2:32:45 PM

53 Hattifnattene temp Untitled1 F :00 AM 3/19/ :00 PM 3:00 PM 6:00 PM 9:00 PM 12:00 AM 3/20/2015 3:00 AM 8:00 AM LogSo 3 3/20/2015 2:29:28 PM

54 Miramarmora Untitled1 PPM :00 AM 3/19/ :00 PM 3:00 PM 6:00 PM 9:00 PM 12:00 AM 3/20/2015 3:00 AM 8:00 AM LogSo 3 3/20/2015 2:36:46 PM

55 temp (2) Untitled1 % :00 AM 3/19/ :00 PM 3:00 PM 6:00 PM 9:00 PM 12:00 AM 3/20/2015 3:00 AM 8:00 AM LogSo 3 3/20/2015 2:40:53 PM

56 temp Untitled1 F :00 AM 3/19/ :00 PM 3:00 PM 6:00 PM 9:00 PM 12:00 AM 3/20/2015 3:00 AM 8:00 AM LogSo 3 3/20/2015 2:38:18 PM

57 Småtussene co2 Untitled1 PPM :00 AM 3/19/ :00 PM 3:00 PM 6:00 PM 9:00 PM 12:00 AM 3/20/2015 3:00 AM 8:00 AM LogSo 3 3/20/2015 2:20:13 PM

58 Småtussene fukt Untitled1 % :00 AM 3/19/ :00 PM 3:00 PM 6:00 PM 9:00 PM 12:00 AM 3/20/2015 3:00 AM 7:00 AM LogSo 3 3/20/2015 2:24:46 PM

59 Småtussene temp Untitled1 F :00 AM 3/19/ :00 PM 3:00 PM 6:00 PM 9:00 PM 12:00 AM 3/20/2015 3:00 AM 8:00 AM LogSo 3 3/20/2015 2:23:02 PM

60 11. Kartlegging av personalfasiliteter

61 KARTLEGGING PERSONALFASILITETER BARNEHAGER Indre Arna Barnehage På bakgrunn av vedtak i arbeidsmiljøutvalget for Byrådsavdeling for barnehage og skole har Bergen kommune igangsatt en grov kartlegging av personalfasiliteter som omfatter arbeidsplasser, kontor, møterom, personalrom samt også fasiliteter som kjøkken, garderobe og stellerom. Kartleggingsskjema er utarbeidet av BBS/ AMU-bygg og besvart av styrer i barnehagen, eventuelt sammen med verneombud og/ eller tillitsvalgt(e). Kartleggingsskjema ble drøftet med rådgiver i forbindelse med tilstandskartlegging av barnehagen utført av Norconsult AS. Målsetningen er at kartleggingene samlet vil gi en god oversikt over fysiske forhold i de kommunale barnehagebyggene til arbeidet med revidering av barnehagebruksplanen for Bergen kommune. Innkomne resultat er nedenfor bearbeidet og vurdert av Norconsult AS. Det presiseres at vurderte kostnader ikke inngår i kostnadsoppsettet for tilstandsrapporten. Toaletter Antall ansatte pr. toalett Dusjer Oppgitte verdier Vurdert mot (norm/krav) 6,5 VAPF 1 toalett/15 kvinne 1 toalett/20 menn Norconsult AS sin vurdering Må tiltak Kr Bør Kr Anbefalt tidsplan Har HCWC. Vurderes som tilfredsstillende Antall ansatte pr. dusj Garderobe for ansatte Antall m² / skap antall Personalrom - - Ved oppgradering av bygningsmassen bør det installeres dusj til ansatte 21,1 m²/ - Antall skap ikke oppgitt, bare at det er låsbare skap Antall m² 34 m² VAPF Min 6 m 2 /1,2 m 2 pr spiseplass Kontor/møterom (Administrasjon) Brukes også som møterom ved behov. Vurderes som tilfredsstillende Antall m²/ Antall kontor Arbeidsrom for ansatte 14 m 2 /1 VAPF 6 m 2 /arbeidsplass Vurderes som tilfredsstillende Antall m²/ antall ansatte 20/13 VAPF 6 m 2 /arbeidsplass Vurderes som tilfredsstillende - - TOTALT 0 0 Vurderte kostnader er netto entreprisekost.(eks mva, rigg/ drift, adm., pro, PL, BL og marginer/ reserver) Forkortelser brukt: APF= Arbeidsplassforskriften (Forskrift om utforming og innretting av arbeidsplasser og arbeidslokaler) VAPF=Veileder til arbeidsplassforskriften BK=Norm for nye barnehager i Bergen kommune ref. bystyresak 144/11 BF=Sintef-Byggforsk. Byggdetaljblad Barnehager. Planlegging og utforming Vurderingene er videre forsøkt gruppert i en overordnet tiltaksklassifisering etter følgende kriterier: 0= Ansatte forhold vurderes som tilfredsstillende. Ingen tiltak vurderes nødvendig. 1= Ansatte forhold vurderes som forholdsvis tilfredsstillende. Noe mindre og overkommelige tiltak anbefales utført 2= Ansatte forhold vurderes som mindre tilfredsstillende. Noe større ombyggingstiltak, evt. mindre påbygging nødvendig. 3= Ansatte forhold er ikke tilfredsstillende. Behov for større ombyggingstiltak, evt. større påbygg nødvendig etter dagens normer.

62 Rådgivers vurdering Barnehagen består av 13 ansatte og inneholder 2 garderober. Garderobene oppgis til å være 9,6 m2 og 11,5 m2. Barnehagen har et personalrom på 34 m2, 1 kontor og 1 arbeidsværelse. Personalrommet benyttes også til møterom ved behov. Totalt er det 2 toalett for ansatte, ett av disse er tilrettelagt som HCWC. Det oppgis at det er låsbare skap, men ikke hvorvidt det er nok skap til alle ansatte Basert på kartleggingsskjema konkluderes det med at Indre Arna Barnehage er godt tilrettelagt men det bør installeres dusj ved oppgradering av bygningsmassen OVERORDNET TILTAKSKLASSIFISERING VURDERT TIL: 1 Forbehold/ begrensninger Besvarelser gitt i spørreskjemaets punkt om «Tidsriktige barnehagebygg/ andre fasiliteter» inngår ikke i dette vurderingsnotat. Aktuelle spørsmål er likevel vurdert og lagt inn i selve tilstandsrapporten der dette har hatt relevans i fm tilstandskartleggingen. Norconsult AS presiserer at rådgivers vurderinger baserer seg på en skjønns- og fagmessig helhetsvurdering opp mot tolkning av forskriftskrav/ normer og omfang/ alvorlighet av avvik og tilbakemeldte registreringer. Veileder til arbeidsplassforskriften angir de fleste arealenheter som «bør-krav» og er således vurdert deretter. Anbefalte tiltak er ikke vurdert opp mot planbestemmelser etc. Bergen, Lillian Steinsund Norconsult AS Vedlegg: Besvart spørreskjema Kartlegging personalfasiliteter

63

64

65

66

67 11. Sjekkliste for ulykkesforebygging i barnehager

68

69

70 12. HMS vernerunde

71

72

73

74

75

76

77 13. Energivurdering av tekniske anlegg og energimerke

78 ENERGIVURDERING AV TEKNISKE ANLEGG Iht 14 i "Forskrift om energimerking av bygninger og energivurderinger av tekniske anlegg" Innhold 1. Anlegg og systeminformasjon 2. Prioritert liste over anbefalte forbedringspunkt, med hensyn på videre mål for energibesparelse 3. Servicerapport og oppsummering av anleggets tilstand (pr. system) 4. Lister over dokumentasjon for anlegget (pr. anlegg) 1. Anleggs- og systeminformasjon Anleggsinformasjon: Gateadresse: Postnr.: Poststed: Kommune: Matrikkeldata (Gnr/B.nr/Snr): Brutto oppvarmet areal (m2): Graddagstall Anleggseier: Bergen kommune Ådnavegen 42 Gateadresse: Rådhusgaten Indre Arna Postnr.: Poststed: 5016 Bergen Bergen Kontaktperson: Bergen kommune 287/57/0 Org.nummer: 1140 Telefonnr.: E-post: Systeminformasjon: System nr.: Installasjonsår Systemet betjener Type lokale Byggeår Areal (m 2 ) Volum (m 3 ) Skolebygg Prioritert liste over anbefalte forbedringspunkt, med hensyn på videre mål for energibesparelse Tiltak Besparelse pr år (kwh) Fritekst som bearbeides av Energirådgiver på bakgrunn av de tiltak som er nevnt under hvert system Dato: Utført av: Ivar Fjelltveit Ansvarlig: «Skjema er i samsvar med krav i Energimerkeforskriften for Energivurdering»

79 SE A32 Servicerapport Ventilasjon Versjon 005 Servicerapport Ventilasjon EV Kunde: Norconsult Fabrikat Exhausto Anlegg nr: DUT -10 Type rapport Energivurdering Anl. adr. : Ådnavegen 42 Årsmiddel 7,8 Serie nr Driftsspenning fase - fase / fase-jord. L1-L2: 235 L1-L3 235 L2-L3: 235 L1-N: 135 L2-N: 135 L3-N: 135 Bedømmelse: N = Normal S - Slitasje/oppsyn kreves R = Reparasjon J = Er justert U = Utbyttet Sm = Smurt Nr: Ventilasjonsanl. Type Status Nr: Automatikk Status Nr: Temperatur C 01 Luftinntak 10 CAV/VAV CAV T1 Luftinntak 02 Spjeld 11 Regulerings form T2 Før varmegjv. 03 Filter tilluft 12 El. Tavle S T3 04 Filter avtrekk 13 Lamper S T4 05 Varmegj. vinner 14 Motorværn N T5 06 Varmebatteri 15 Sikringer T6 07 Kjølebatteri 16 Relè kontaktor N T7 08 Tilluftsvifte 17 Frostsikring T8 07 Avtrekksvifte F hjul S 18 Termostater T9 08 Pressostater 19 Reg. sekvens T10 20 Funk start/stopp 21 Urfunkjon Etter varmegjv. Etter varmebatt. Etter kjølebatt. Tilluft Rom/avtrekk Avkast Sett punkt Rom temp 17,0 Målinger ved dette Besøk Luftmengder / trykkfall Q1.1 Q2.1 Målt tilluft drift Målt avtrekk drift Q1.2 Målt tilluft av/red. hast. Q2.2 Målt avtrekk av/red. hast. P3.1 P3.2 Trykkfall tilluft Trykkfall avtrekk 254 P1.1 Trykkfall filter tilluft P1.2 Tykkfall nye filter tilluft P3.3 Trykkfall avkast 15 P2.1 Trykkfall filter avtr. P2.2 Trykkfall nye filter avtr. P3.4 Trykkfall inntak Målinger varmebatteri. Trinn Merk. Effekt L1. A L2. A L3. A Type effekt Type/Brensel Trinn 1 0,0 Trinn 2 0,0 Trinn 3 0,0 Trinn 4 0,0 Trinn 5 0,0 Trinn 6 0,0 Trinn 7 0,0 Trinn 8 0,0 Trinn 9 0,0 Trinn 10 0,0 Strømmålinger motorer Elektromotorer Mrk. Strøm Inst. Motorv L1 L2 L3 Cos l Turtall Effekt Tilluftsmotor 1/1 0,00 Tilluftsmotor 1/2 0,00 Avtrekksmotor 1/1 9,5 0, ,00 Avtrekksmotor 1/2 0,00 S1 SFP Verdi (Sum P (kw) / V (m3/h)) = #DIV/0! S2 Virkningsgrad varmegjenvinner 0,00 % Virkningsgrad varmegjenvinner (avkast) 102,00 % Driftstider ventilasjonsanlegg Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag

80 Anl. adr. : Ådnavegen 42 Årsmiddel 7,8 Serie nr Servicerapport Ventilasjon EV Kunde: Norconsult Fabrikat Exhausto Anlegg nr: DUT -10 Type rapport Energivurdering På Av

81 Servicerapport Ventilasjon EV Kunde: Norconsult Fabrikat Exhausto Anlegg nr: DUT -10 Type rapport Energivurdering Anl. adr. : Ådnavegen 42 Årsmiddel 7,8 Serie nr Graddagstall: 4100 Driftstid pr. uke: 50 Betjent areal (m2): 1000 Spesifikk luftmengde i driftstid - m 3 /h*m 2 Spesifikk luftmengde utenfor driftstid - m 3 /h*m 2 Spes.vent oppvarming - Spes. vent. energi - Energibruk viftedrift - kwh/år Spes. vifteenergi - SFP-faktor i driftstiden #DIV/0! kw/m 3 /s SFP-faktor utenfor driftstiden #DIV/0! kw/m 3 /s Årsgjennomsnittlig 0 % % temperaturvirkningsgrad Luftskifte (i/utenfor driftstid) h -1 kwh/m 2 *år kwh/m 2 *år kwh/m 2 *år Pkt 07 Slitt vifte. Oppsummering og kommentarer tiltak 12 El tegninger mangler. Utført Dato: Utført av: Gjennomgått med kunde: Kundenavn: Ivar Fjelltveit nei

82 Adresse Ådnavegen 42 Postnr 5260 Sted INDRE ARNA Leilighetsnr. Gnr. 287 Bnr. 57 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr Bolignr. Merkenr. A Dato Eier Innmeldt av BERGEN KOMMUNE Norconsult AS v/ Fi Energiattesten er bekreftet og offisiell. Bygningens eierforhold er ikke bekreftet fra Matrikkelen Energimerket angir bygningens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter, se figuren. Energimerket symboliseres med et hus, hvor fargen viser oppvarmingskarakter, og bokstaven viser energikarakter. Energikarakteren angir hvor energieffektiv bygningen er, inkludert oppvarmingsanlegget. Energikarakteren er beregnet ut fra den typiske energibruken for bygningstypen. Beregningene er gjort ut fra normal bruk ved et gjennomsnittlig klima. Det er bygningens energimessige standard og ikke bruken som bestemmer energikarakteren. A betyr at bygningen er energieffektiv, mens G betyr at bygningen er lite energieffektiv. En bygning bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2010 vil normalt få C. Oppvarmingskarakteren forteller hvor stor andel av oppvarmingsbehovet (romoppvarming og varmtvann) som dekkes av elektrisitet, olje eller gass. Grønn farge betyr lav andel el, olje og gass, mens rød farge betyr høy andel el, olje og gass. Oppvarmingskarakteren skal stimulere til økt bruk av varmepumper, solenergi, biobrensel og fjernvarme. Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk Brukeren har valgt å ikke oppgi målt energibruk.

83 Hvordan bygningen benyttes har betydning for energibehovet Energibehovet påvirkes av hvordan man benytter bygningen, og kan forklare avvik mellom beregnet energibehov og målt energibruk. Gode energivaner bidrar til at energibehovet reduseres. Energibehovet kan også bli lavere enn normalt dersom: deler av bygningen ikke er i bruk, færre personer enn det som regnes som normalt bruker bygningen, eller den ikke brukes hele året. Gode energivaner Ved å følge enkle tips kan du redusere bygningens energibehov, men dette vil ikke påvirke bygningens energimerke. Energimerket kan kun endres gjennom fysiske endringer på bygningen. Eksperten har ikke angitt tips til brukervaner Mulige forbedringer for bygningens energistandard Ut fra opplysningene som er oppgitt om bygningen, og beste skjønn fra den som har utført energimerkingen, anbefales følgende energieffektiviserende tiltak. Dette er tiltak som kan gi bygningen et bedre energimerke. Noen av tiltakene kan i tillegg være svært lønnsomme. Tiltakene bør spesielt vurderes ved modernisering av bygningen eller utskifting av teknisk utstyr. Tiltaksliste: Nærmere informasjon, se vedlegg 1 Det tas forbehold om at tiltakene er foreslått ut fra de opplysninger som er gitt om bygningen. Fagfolk bør derfor kontaktes for å vurdere tiltakene nærmere. Eventuell gjennomføring av tiltak må skje i samsvar med gjeldende lovverk, og det må tas hensyn til krav til godt inneklima og forebygging av fuktskader og andre byggskader. For ytterligere råd og veiledning om effektiv energibruk, vennligst se eller ring Enova svarer på tlf naring.enova.no

84 Bygningsdata som er grunnlag for energimerket Der opplysninger ikke er oppgitt, brukes typiske stan- dardverdier for den aktuelle bygningstypen. For mer informasjon om beregninger, se Energimerket og andre data i denne attesten er beregnet ut fra opplysninger som er gitt av bygningseier da attesten ble registrert. Nedenfor er en oversikt over oppgitte opplysninger, som bygningseier er ansvarlig for. Bygningskategori: BARNEHAGER Bygningstype: BARNEHAGEBYGNING Byggeår: 1939 BRA: 2399,0 Programvare: Denne attesten er utstedt basert på opplasting av beregninger utført med programmet SIMIEN For oversikt over bygnings-/beregnings-data, se vedlegg 2 Oppgitte opplysninger om bygningen kan finnes ved å gå inn på og logge inn via MinID/Altinn. Dette forutsetter at du er registrert som eier av denne bygningen i matrikkelen, eller har fått delegert tillatelse til å gå inn på energiattesten. For å se detaljer må du velge "Gjenbruk" av aktuell attest under Offisielle energiattester i skjermbildet "Adresse". Bygningseier er ansvarlig for at det blir brukt riktige opplysninger. Eventuelle gale opplysninger må derfor tas opp med selger eller utleier da dette kan ha betydning for prisfastsettelsen. Eier kan når som helst lage en ny energiattest.

85 Om energimerkeordningen Norges vassdrags- og energidirektorat er ansvarlig for attesten, energimerkeordningen eller gjennomføring energimerkeordningen. Energimerket beregnes av energieffektivisering og tilskuddsordninger kan på grunnlag av oppgitte opplysninger om bygningen. rettes til Enova svarer på tlf , eller For informasjon som ikke er oppgitt, brukes typiske standardverdier for den aktuelle bygningstypen fra tidsperioden den ble bygd i. Beregningsmetodene Plikten til energimerking er beskrevet i for energikarakteren baserer seg på NS 3031 energimerkeforskriften, vedtatt desember ( og sist endret i januar NVE samarbeider med Enova om rådgivning knyttet til energimerkeordningen. Spørsmål om energi- Nærmere opplysninger om energimerkeordningen kan du finne på

86 Tiltaksliste: Vedlegg til energiattesten Attesten gjelder for følgende eiendom (Vedlegg 1) Adresse: Ådnavegen 42 Gnr: 287 Postnr/Sted: 5260 INDRE ARNA Bnr: 57 Dato: :56:29 Seksjonsnr: Energimerkenummer: A Festenr: Bygnnr: Ansvarlig for energiattesten: BERGEN KOMMUNE Energimerking er utført av: Norconsult AS v/ Fi Generell informasjon Viser til Enkel enøk-analyse: Det er mange tiltak som kan utføres på Indre Arna barnehage som er energiøkonomiserende, men få av dem er direkte lønnsomme pga høy investeringskostnad. Pga bygget har kaldt loft vil det være relativt rimelig å etterisolere tak, dette vil være lønnsomt og har en tilbakebetalingstid på 5 år. Utskifting av vinduer, lysarmaturer og forbedring av behovsstyrt VAV har ikke en betalingstid som er innenfor forventet teknisk levetid og er derfor ikke lønnsomt, men er tiltak som må gjennomføres uansett når forventet levetid for eksisterende installasjoner er nådd. Resterende tiltak vil betale seg tilbake i løpet av forventet teknisk levetid, men når man regner med en kalkulasjonsrente på 8% så vil alle få en netto negativ nåverdi og det må derfor vurderes hvorvidt tiltakene er hensiktsmessig i forhold til andre fremtidige investeringer.

87 Bygningsdata: Vedlegg til energiattesten Attesten gjelder for følgende eiendom (Vedlegg 2) Adresse: Ådnavegen 42 Gnr: 287 Postnr/Sted: 5260 INDRE ARNA Bnr: 57 Dato: :56:29 Seksjonsnr: Energimerkenummer: A Festenr: Bygnnr: Ansvarlig for energiattesten: BERGEN KOMMUNE Energimerking er utført av: Norconsult AS v/ Fi Enhet Inngangsverdi Bygningskategori BARNEHAGER Bygningskategori-Id (NVE-Id) 3 Bygningstype BARNEHAGEBYGNING Byggeår 1939 Areal yttervegger 940 m² Areal tak 800 m² Areal gulv 0 m² Areal vinduer, dører og glassfelt 92 m² Oppvarmet BRA 2399 m² Totalt BRA 2399 m² Oppvarmet luftvolum 7197 m³ U-verdi for yttervegger 1,10 W/(m² K) U-verdi for tak 0,60 W/(m² K) U-verdi for gulv 0,00 W/(m² K) U-verdi for vinduer, dører og glassfelt 2,23 W/(m² K) Arealandel for vinduer, dører og glassfelt 3,9 % Normalisert kuldebroverdi 0,06 W/(m² K) Normalisert varmekapasitet 47,7 Wh/(m² K) Lekkasjetall 1,50 1/h Dato for måling av lekkasjetall (en forutsetning for å kunne få karakter A) Temperaturvirkningsgrad for varmegjenvinner 70 % Estimert årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad for varmegjenvinner pga. 70 % frostsikring Spesifikk vifteeffekt (SFP) relatert til luftmengder i driftstiden 2,00 kw/(m³/s) Spesifikk vifteeffekt (SFP) relatert til luftmengder utenfor driftstiden 0,38 kw/(m³/s) Gjennomsnittlig spesifikk ventilasjonsluftmengde i driftstiden 12,00 m³/(m² h) Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for oppvarmingssystemet 89 % Installert effekt for romoppvarming og ventilasjonsvarme (varmebatteri) 70 W/m² Settpunkt-temperatur for oppvarming i driftstiden 21,0 C Årsgjennomsnittlig kjølefaktor for kjølesystemet 250 % Settpunkt-temperatur for kjøling 22,0 C Installert effekt for romkjøling og ventilasjonskjøling 30 W/m² Spesifikk pumpeeffekt oppvarming (SPP) 0,55 kw/(l/s)

88 Bygningsdata: Vedlegg til energiattesten Driftstider, antall timer i døgn med drift Driftstid ventilasjon Driftstid oppvarming Driftstid kjøling Driftstid lys Driftstid utstyr Driftstid varmtvann Driftstid personer 10 h 10 h 24 h 10 h 10 h 10 h 10 h Spesifikt effektbehov for belysning i driftstiden 8,00 W/m² Spesifikt varmetilskudd fra belysning i driftstiden 8,00 W/m² Spesifikt effektbehov for utstyr i driftstiden 2,00 W/m² Spesifikt varmetilskudd fra utstyr i driftstiden 2,00 W/m² Spesifikt effektbehov for varmtvann i driftstiden 3,80 W/m² Spesifikt varmetilskudd fra varmtvann i driftstiden 0,00 W/m² Spesifikt varmetilskudd fra personer i driftstiden 6,00 W/m² Total solfaktor for vindu og solskjerming (Ø/S/V/N) 0,55 Gjennomsnittlig karmfaktor 0,18 Solskjermingsfaktor pga. horisont, nærliggende bygninger, vegetasjon og 0,88 eventuelle bygningsutspring Oppvarmingssystem(er) Direkte elektrisk; Varmefordelingssystem Punktoppvarming; Eventuell varmekilde for varmepumpe og fordeling Manuell eller automatisk solskjerming MANUELL Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert elektrisitet Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som 1,00 dekkes av elektrisk varmesystem (er) Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som 0,00 dekkes av varmepumpe Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som 0,00 dekkes av solfangeranlegg Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av 1,00 elektrisk varmsystem(er) Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av 0,00 elektrisk varmepumpe Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av 0,00 solfangeranlegg Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for elektrisk varmesystem 0,85 Årsgjennomsnittlig effektfaktor for varmepumpeanlegg 2,10 Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for termisk solfangeranlegg (termisk) 9,00 Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert olje Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som dekkes av et oljebasert varmesystem 0,00

89 Bygningsdata: Vedlegg til energiattesten Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av et 0,00 oljebasert varmesystem Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for det oljebaserte varmesystem. 0,80 Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert gass Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som 0,000 dekkes av et gassbasert varmesystem Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av et 0,00 gassbasert varmesystem Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for det gassbaserte varmesystemet. 0,85 Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert fjernvarme Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som dekkes av fjernvarmebasert varmesystem Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av dekkes av et fjernvarmebasert varmesystem Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for det fjernvarmebaserte varmesystemet. Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert biobrensel Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som dekkes av biobrenselbasert varmesystem Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av dekkes av et biobrenselbasert varmesystem Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for det biobrenselbasert varmesystemet. Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert annen energivare Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som dekkes av varmesystem basert på andre energivarer Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av dekkes av et varmesystem basert på andre energivarer Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for varmesystem for andre energibærere 0,000 0,00 0,90 0,00 0,00 0,77 0,00 0,00 0,98 Klimastasjon / kilde Bergen (MeteoNorm) Dato for beregning Henvisning til dokumentasjon for inndata eller begrunnelse for avvik fra normative tillegg til NS 3031 eller andre forhold vedr. beregningene. Beregningsprogram Navn programvare SIMIEN Versjon 5,501 Produsent / leverandør ProgramByggerne Beskrivelse: Månedsberegning / timesberegning / dynamisk Dynamisk timesberegning Energirådgiver Firma Norconsult AS

90 Bygningsdata: Vedlegg til energiattesten Navn person Fi Beregningsresultater som er input til attestgenerator i EMS Beregnet levert energi ved normalisert klima Beregnet spesifikk levert energi ved normalisert klima Beregnet levert energi til oppvarming og varmtvann ved normalisert klima Beregnet spesifikk levert energi ved lokalt klima Beregnet levert energi ved lokalt klima Målt energibruk (levert energi) pr. år, gjennomsnitt for siste tre år. Elektrisitet Olje Gass Fjernvarme Biobrensel Annen energivare Totalt kwh/år 201,22 kwh/(m² år) kwh/år 178,42 kwh/(m² år) kwh/år 0 kwh/år 0 liter/år 0,0 Sm³/år 0 kwh/år 0 kg/år 0 kwh/år 0 kwh/år Beregnet levert energi ved normalklima Elektrisitet Olje Gass Fjernvarme Biobrensel Annen energivare Totalt kwh/år 0 kwh/år 0 kwh/år 0 kwh/år 0 kwh/år 0 kwh/år kwh/år Sum andel elektrisitet, olje og gass 100 %

91 14. Kildehenvisninger