Del 2 Vedlegg Tilstandsrapport. TROLDHAUGEN Troldhaugvegen 65 & 90

Transkript

1 Del 2 Vedlegg Tilstandsrapport TROLDHAUGEN Troldhaugvegen 65 &

2 VEDLEGG INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Følgebrev fra Rådgiver 2. Plantegninger 3. Arealoppgave/eiendomsopplysninger 4. Enøkinformasjon 5. Enkel ENØK-analyse, energivurdering av tekniske anlegg og energimerke 6. Aktsomhetsrapport 7. Asbestkartlegging v/ Walter Wedberg Brannteknisk tilstandsvurdering v/norconsult AS 9. Antikvarisk dokumentasjon v/ Byantikvaren 10. Rasvurderingsrapport 11. Radonrapport 12. Kildehenvisninger

3 1. Følgebrev

4 Bergen kommune, Etat for bygg og eiendom Knut Folkestad 5020 Bergen Ved: Knut Folkestad Deres ref.: Vår ref.: Dato: Lillian Steinsund Følgebrev Tilstandsrapport for Troldhaugen ble sendt ut på høring , til byggkoordinator Knut Folkestad og byantikvar Johanne Gillow. Oversendelse var i form av PDF-fil per e-post. Frist for tilbakemelding ble satt Etat for bygg og eiendom og styrer kommenterte ikke rapporten innen fristen, kommentarer gitt hovedsakelig ut på rapportoppsett samt mindre korrigeringer. Innkomne merknader er gjennomgått og innarbeidet i rapporten. Det ble ikke mottatt kommentarer fra byantikvar Med hilsen Norconsult AS Lillian Steinsund Norconsult AS Pb. 1199, NO-5811 Bergen NO MVA Valkendorfsgate 6, NO-5012 Bergen Hovedkontor: post.bergen@norconsult.no Tel: Fax: Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika

5 2. Plantegninger

6

7

8

9

10

11

12

13

14

15 3. Arealoppgave/Eiendomsopplysninger

16 AREALOPPGAVE BTA OG DIVERSE INFORMASJON 5603 TROLDHAUHEN Nednefornevnte arealer (BTA) legges til grunn ifm tilstandsrapport. Forholdet mellom Etat for Eiendom sine arealopplysninger (BTA) og offentlige eiendomsregistre (BRA) behandles under kap Arealer i sluttrapporten. Byggnummerering og antall frittstående bygg kan være ulikt da dette kan bestå av ulike fløyer/ byggetrinn. Det må vurderes fra tilfelle til tilfelle hvordan en naturlig oppdeling mellom bygg må være ifm tilstandskartlegging i excelskjema (risikobasert tilstandsregistrering). I tilfeller hvor ett bygg omhandler flere byggnumre legges laveste byggnummer til grunn i opplysningsfeltet for objektnummer for den enkelte delrapport i excelskjema. Objektnummer=Eiendomsnummer+Byggnummer i formatet EEEEBB. Eksempel: Hvis ikke annet er nevnt skal skur, leskur, bosshus, uthus, garasje ol <100m2 ikke tilstandskartlegges annet enn på 1 siffernivå under bygningsdel 723 i tilstandsrapport for hovedbygg forutsatt det ligger på samme eiendom. For eiendommer bestående av flere bygg som fordrer flere delrapporter i excelskjema (risikobasert tilstandsregistrering) skal bygningsdel "7-Utenomhus" følge Hovedbygg eller tilsvarende. For eventuelle andre bygningsdeler som har fellesanliggende gjøres dette tilsvarende. For de bygningsdeler dette gjelder anføres følgende i feltet tilstandsbeskrivelse (excelskjema) : " Fellesanlegg med EEEEBB- NNbygg. Henviser dit for beskrivelse." Eiendoms Bygg Brutto Eiendom Navn Bygg Navn gate navn gate nr nr nr areal Byggeår TROLDHAUGEN TROLDHAUGEN - VILLAEN Troldhaugvegen TROLDHAUGEN TROLDHAUGEN - UTHUS Troldhaugvegen TROLDHAUGEN TROLDHAUGEN - KOMPONISTHYTTEN Troldhaugvegen TROLDHAUGEN TROLDHAUGEN - EDVARD GRIEG MUSEUM Troldhaugvegen TROLDHAUGEN TROLDHAUGEN - TROLDSALEN Troldhaugvegen Totalt 1502

17 Eiendomsopplysninger - Gnr/Bnr/Fnr 41/34/0 Utlistet OPPLYSNINGER FRA MATRIKKELEN Eiendomstype: Grunneiendom Eiendommen etablert: Oppgitt areal: m² Arealkilde: Målebrev Bruk av grunn: Institusjon Teiger: TeigID Hovedteig Beregnet areal (m²) Arealk.kode Arealmerknad X-koord. Y-koord. Flere Gnr/Bnr Ja Hjelpelinje vannkant Nei Arealkildekode: Nyere målebrev med arealavvik Eiendommen er oppmålt etter nyere metoder, men arealet er ikke det samme som i Matrikkelen. Årsaken kan variere fra eiendom til eiendom og må undersøkes nærmere. Denne koden er brukt for eiendommer som er lukket mot kystkonturen, og en del arealavvik kan forklares derfra. Eiendommens adresse: Troldhaugvegen 65, 5232 PARADIS Hjemmelshaver: Navn Adresse Eiertype Andel BERGEN KOMMUNE Postboks 7700, 5020 BERGEN H 1/1 Forklaring eiertype: H = Hjemmelshaver Bygninger på eiendom: Bygningsnr Bygningstype Status År Totalt bruksareal Museum kunstgalleri Tatt i bruk Ukjent Kino/teater/opera/konsertbygn Tatt i bruk Ukjent Museum kunstgalleri Tatt i bruk Ukjent Museum kunstgalleri Tatt i bruk Ukjent 4 Side 1 av 4

18 Om bruksareal (NS 3940) Bruksareal (BRA) er det eneste arealbegrepet fra standarden som benyttes i Matrikkelen. Bruksareal er alt areal av bruksenheter og felles deler som ligger innenfor omsluttende vegger, dvs. at for beregning av bruksareal tas mål fra innside vegg eller annen begrensende bygningsdel. Ved beregning av bruksareal til Matrikkelen gjøres således ikke fratrekk for areal til større piper og kanaler som angitt i NS Side 2 av 4

19 KRETS-/SONETILHØRIGHET Opplysningene nedenfor er fremkommet etter en teknisk analyse av kartdataene. Analyseresultatene kan være usikre ettersom eiendommens grenseforløp er usikker. Eventuelle verdier i parentes angir prosentvis berøringsgrad i forhold til eiendommens utstrekning. Bydel: Sosialkontorkrets: Kirkesogn: Valgkrets: Grunnkrets: Postområde: Opptaksområde barneskole: Opptaksområde ungdomskole: Vannforsyningssone: FANA FANA BIRKELAND SKJOLD 1314 SKJOLD 5232 PARADIS PARADIS HOP KISMUL/SVDIKET/ESPEL Side 3 av 4

20 OM REGISTEROPPLYSNINGER FRA MATRIKKELEN Data fra GAB-registeret som ble etablert i 1982 ble den overført til Matrikkelen. Eiendommer som er fradelt og bygninger som er oppført før 1982, vil derfor normalt bare inneholde den minimumsinformasjonen som kreves registrert i henhold til GAB-forskriftene i delingsloven (ufullstendige og unøyaktige data). Eiendomskartet i Bergen er etablert i tidsrommet og ble overført til den sentrale Matrikkelen den Om areal i rapporten Datainnhold i Matrikkelen er av varierende kvalitet, og det er ikke alltid alle grenselinjene til eiendommen er klarlagt og innmålt eksakt. Eiendommens Beregnet areal og Oppgitt areal som fremkommer i denne rapporten kan derfor være ulike. Oppgitt areal kan være hentet fra forretningsdokumenter som f.eks. skylddelinger. Den er historisk og oppdateres ikke når det f.eks. skjer delinger fra en matrikkelenhet. NB! Nøyaktigheten på det beregnede arealet som oppgis er avhengig av nøyaktigheten på grenseinformasjonen registrert i matrikkelen. Det kan være feil og mangler i denne grenseinformasjonen. Ved manglende matrikkelenhetsgrenser beregnes areal ut fra vilkårlige hjelpelinjer eller vannkanter. Hvis hjelpelinjer er brukt i arealberegningen vil dette komme fram i arealmerknaden. Sjekk derfor arealmerknader, arealkildekode og annen informasjon på de enkelte teigene. Noe av avviket kan forklares derfra. Andre feil med arealet kan også forkomme, og eier bes selv evt. med bistand fra kommunen å bringe klarhet i dette. Dersom forespørselen gjelder en seksjon, vil ikke arealet på den enkelte seksjon kunne oppgis, da seksjoner i utgangspunktet ikke har grunnareal. Se også egen informasjonsside om areal i Kartverkets Se eiendom/matrikkelen. Feilkilder Det kan ha oppstått feil ved inntastingen av målebrevskoordinater i basen. Det kan forekomme feil vedr. koding o.l. av hvert enkelt grensepunkt. Det kan forekomme feil vedr. digitalisering av grenseforløp fra andre kilder som for eksempel fra økonomisk kartverk og teknisk kartverk. Hvis en eiendomsgrense etablert før 1980 ikke senere er blitt oppmålt på nytt, vil kartfestingen av denne i Matrikkelen bygge på andre og mer unøyaktige metoder for oppmåling enn de som er benyttet etter Eiendomskartet er kun en framstilling av situasjonen slik kommunen har grunn til å tro at den er. FORBEHOLD VED UTLEVERING AV INFORMASJON I FORBINDELSE MED EIENDOMSFORESPØRSLER Det tas forbehold om at det kan være avvik i Matrikkelen i forhold til den faktiske situasjon og at det kan foreligge forhold omkring eiendom og bygninger som ikke er registrert i Matrikkelen. Brukere av informasjonen må derfor være bevisst på sammenheng og formål som den benyttes i, og bruke informasjonen kritisk. Matrikkelen er landets offisielle eiendomsregister. Den inneholder en oversikt over eiendommer, eiendomsgrenser, adresser og bygninger. Statens kartverk er sentral matrikkelmyndighet og er ansvarlig for forvaltning av Matrikkelen og tilhørende regelverk. Kommunene er lokal matrikkelmyndighet og har med dette ansvar for oppdatering av Matrikkelen. For ordens skyld gjør vi oppmerksom på at Bergen kommune ikke påtar seg ansvar for eventuelle kostnader, tvister eller annet som måtte følge direkte eller indirekte av eventuelle feil og/eller mangler i det utleverte materiell. Side 4 av 4

21 Eiendomsopplysninger - Gnr/Bnr 41/1004 i Bergen kommune Utlistet OPPLYSNINGER FRA MATRIKKELEN Eiendomstype: Grunneiendom Eiendommen etablert: Arealkilde: Målebrev Teiger: TeigID Type Hovedteig Beregnet areal Arealkildekode Arealmerknad X-koord. Y-koord Grunneiendom Ja 4337,2 m² Arealkildekode: Målebrev, fullstendig Målebrev av nyere dato der arealet i eiendomskartet og arealet i Matrikkelen skal være tilnærmet like. Eiendommens adresse m.m.: Adresse Postområde Bydel Grunnkrets Valgkrets Kirkesogn Troldhaugvegen PARADIS FANA SKJOLD Skjold valgkrets Birkeland Hjemmelshaver: Navn Adresse Eiertype Andel BERGEN KOMMUNE Postboks 7700, 5020 BERGEN H 1/1 Forklaring eiertype: H = Hjemmelshaver Bygninger på eiendom: Bygningsnr Bygningstype Status År Totalt bruksareal Museum kunstgalleri Tatt i bruk Om bruksareal (NS 3940) Bruksareal (BRA) er det eneste arealbegrepet fra standarden som benyttes i Matrikkelen. Bruksareal er alt areal av bruksenheter og felles deler som ligger innenfor omsluttende vegger, dvs. at for beregning av bruksareal tas mål fra innside vegg eller annen Side 1 av 4

22 begrensende bygningsdel. Ved beregning av bruksareal til Matrikkelen gjøres således ikke fratrekk for areal til større piper og kanaler som angitt i NS SE EIENDOM HOS KARTVERKET For nærmere informasjon om den aktuelle eiendommen henvises det til Kartverkets innsynsløsning Se eiendom. Tjenesten tilbyr bl.a. bestilling av grunnboksutskrift m.m. Side 2 av 4

23 KRETS-/SONETILHØRIGHET Opplysningene nedenfor er basert på en teknisk analyse i kartet der eiendommens utstrekning er sammenholdt med ulike krets- og sonedata representert som flatedata. De anvendte datasettene er syntetisert fra adressepunktdata. I noen tilfeller vil dette kunne innebære utilsiktede effekter med resultatet. Påliteligheten av analyseresultatene henger også sammen med eiendommens oppmålingskvalitet. Legg spesielt merke til arealkildekoder og eventuelle arealmerknader knyttet til eiendomsteig(er) som er listet innledningsvis i rapporten. Eventuelle verdier i parentes angir prosentvis berøring i forhold til eiendommens utstrekning. Bydel: FANA Sosialkontorkrets: FANA Kirkesogn: BIRKELAND Valgkrets: SKJOLD Grunnkrets: 1314 SKJOLD Postområde: 5232 PARADIS Opptaksområde barneskole: PARADIS Opptaksområde ungdomsskole: HOP Vannforsyningssone: KISMUL/SVDIKET/ESPEL Side 3 av 4

24 OM REGISTEROPPLYSNINGER FRA MATRIKKELEN Data fra GAB-registeret som ble etablert i 1982 ble den overført til Matrikkelen. Eiendommer som er fradelt og bygninger som er oppført før 1982, vil derfor normalt bare inneholde den minimumsinformasjonen som kreves registrert i henhold til GAB-forskriftene i delingsloven (ufullstendige og unøyaktige data). Eiendomskartet i Bergen er etablert i tidsrommet og ble overført til den sentrale Matrikkelen den Om areal i rapporten Datainnhold i Matrikkelen er av varierende kvalitet, og det er ikke alltid alle grenselinjene til eiendommen er klarlagt og innmålt eksakt. NB! Nøyaktigheten på det beregnede arealet som oppgis er avhengig av nøyaktigheten på grenseinformasjonen registrert i Matrikkelen. Det kan være feil og mangler i denne grenseinformasjonen. Ved manglende matrikkelenhetsgrenser beregnes areal ut fra vilkårlige hjelpelinjer eller vannkanter. Hvis hjelpelinjer er brukt i arealberegningen vil dette komme fram i arealmerknaden. Sjekk derfor arealmerknader, arealkildekode og annen informasjon på de enkelte teigene. Noe av avviket kan forklares derfra. Andre feil med arealet kan også forkomme, og eier bes selv evt. med bistand fra kommunen å bringe klarhet i dette. Dersom forespørselen gjelder en seksjon, vil ikke arealet på den enkelte seksjon kunne oppgis, da seksjoner i utgangspunktet ikke har grunnareal. Se også egen informasjonsside om areal i Kartverkets føringsinstruks for matrikkelen. Feilkilder Det kan ha oppstått feil ved inntastingen av målebrevkoordinater i basen. Det kan forekomme feil vedr. koding o.l. av hvert enkelt grensepunkt. Det kan forekomme feil vedr. digitalisering av grenseforløp fra andre kilder som for eksempel fra økonomisk kartverk og teknisk kartverk. Hvis en eiendomsgrense etablert før 1980 ikke senere er blitt oppmålt på nytt, vil kartfestingen av denne i Matrikkelen bygge på andre og mer unøyaktige metoder for oppmåling enn de som er benyttet etter Eiendomskartet er kun en framstilling av situasjonen slik kommunen har grunn til å tro at den er. FORBEHOLD VED UTLEVERING AV INFORMASJON I FORBINDELSE MED EIENDOMSFORESPØRSLER Det tas forbehold om at det kan være avvik i Matrikkelen i forhold til den faktiske situasjon og at det kan foreligge forhold omkring eiendom og bygninger som ikke er registrert i Matrikkelen. Brukere av informasjonen må derfor være bevisst på sammenheng og formål som den benyttes i, og bruke informasjonen kritisk. Matrikkelen er landets offisielle eiendomsregister. Den inneholder en oversikt over eiendommer, eiendomsgrenser, adresser og bygninger. Statens kartverk er sentral matrikkelmyndighet og er ansvarlig for forvaltning av Matrikkelen og tilhørende regelverk. Kommunene er lokal matrikkelmyndighet og har med dette ansvar for oppdatering av Matrikkelen. For ordens skyld gjør vi oppmerksom på at Bergen kommune ikke påtar seg ansvar for eventuelle kostnader, tvister eller annet som måtte følge direkte eller indirekte av eventuelle feil og/eller mangler i det utleverte materiell. Side 4 av 4

25 4. ENØK-informasjon

26 Troldhaugen Edvard Grieg Museum Enøkinfo Etat for bygg og eiendom Enøkanalyse: Nei ET-kurve: Nei Energiforbruk (faktisk forbruk): HAR IKKE ENERGIFORBRUK 2011: Elektrokjel: Nei Elektrisitet: kwh Annen energi: Nei 2012: Elektrokjel: Nei Elektrisitet: kwh Annen energi: Nei 2013: Elektrokjel: Nei Elektrisitet: kwh Annen energi: Nei Spesifikt forbruk (usikkert oppvarmet areal): 2011 (mildt): kwh/m2 år 2012 (normalår): kwh/m2 år 2013 (normalår): kwh/m2 år Normtall:? kwh/m2 år Energiattest: Ikke krav (mindre enn 1000 m2) Energivurdering tekniske anlegg: Nei Energioppfølgingssystem (EOS): Nei

27 Troldhaugen villaen Enøkinfo Etat for bygg og eiendom Enøkanalyse: Nei ET-kurve: Nei Energiforbruk (faktisk forbruk) MÅLERNR : Elektrokjel: Nei Elektrisitet: kwh (mangler data) Annen energi: Nei 2012: Elektrokjel: Nei Elektrisitet: kwh Annen energi: Nei 2013: Elektrokjel: Nei Elektrisitet: kwh Annen energi: Nei Spesifikt forbruk (usikkert oppvarmet areal): 2011 (mildt):? kwh/m2 år 2012 (normalår): 195 kwh/m2 år 2013 (normalår): 211 kwh/m2 år Normtall:? kwh/m2 år Energiattest: Ikke krav (mindre enn 1000 m2) Energivurdering tekniske anlegg: Nei Energioppfølgingssystem (EOS): Nei

28 Troldsalen Enøkinfo Etat for bygg og eiendom Enøkanalyse: Nei ET-kurve: Nei Energiforbruk (faktisk forbruk) MÅLERNR (Dekker denne måleren mer enn Troldsalen?) 2011: Elektrokjel: Nei Elektrisitet: kwh (mangler data) Annen energi: Nei 2012: Elektrokjel: Nei Elektrisitet: kwh Annen energi: Nei 2013: Elektrokjel: Nei Elektrisitet: kwh Annen energi: Nei Spesifikt forbruk (usikkert oppvarmet areal): 2011 (mildt):? kwh/m2 år 2012 (normalår): 401 kwh/m2 år 2013 (normalår): 469 kwh/m2 år Normtall:? kwh/m2 år Energiattest: Ikke krav (mindre enn 1000 m2) Energivurdering tekniske anlegg: Nei Energioppfølgingssystem (EOS): Nei

29 5. Enkel ENØK-analyse, energivurdering av tekniske anlegg og energimerke

30 Bergen Kommune - Etat for bygg og eiendom Trollhaugen, museum Enkel enøkvurdering Oppdragsnr.:

31 Error! Reference source not found. Enkel enøkvurdering Oppdragsnr.: Dokument nr.: Revisjon: Rev. Dato: Beskrivelse Enkel Enøkvurdering Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Norconsult AS x:\nor\oppdrag\bergen\514\75\ \5 arbeidsdokumenter\52 dokadm\kultur\troldhaugen\enkel enøk museum\rapport enkel enøkvurdering mal.docx Side 2 av 11

32 Error! Reference source not found. Enkel enøkvurdering Oppdragsnr.: Dokument nr.: Revisjon: Innhold 1 Innledning Bakgrunn Rapportens formål og omfang 5 2 Beskrivelse av bygning, tekniske anlegg og drift Generell beskrivelse av bygget 6 3 Dagens energiforbruk 7 4 Beskrivelse av tiltak Foreslåtte tiltak for å bedre energiytelsen til bygget Bygningsmessige tiltak VVS Elkraft og automatisering 9 5 Forenklet lønnsomhetsanalyse 10 6 Konklusjon 11 x:\nor\oppdrag\bergen\514\75\ \5 arbeidsdokumenter\52 dokadm\kultur\troldhaugen\enkel enøk museum\rapport enkel enøkvurdering mal.docx Side 3 av 11

33 Error! Reference source not found. Enkel enøkvurdering Oppdragsnr.: Dokument nr.: Revisjon: Sammendrag Analysen baserer seg i hovedsak på utvidet befaring foretatt i forbindelse med tilstandsvurdering av bygget. I beregningene er det benyttet en energipris på 1 kr/kwh og en kostnadspris som er basert på erfaringstall. Det er ikke tatt hensyn til kalkulasjonsrente i beregningene. Vurderingen baserer seg på ENOVAs energikalkulator som indikerer støttenivå og energireduksjonspotensiale. Det må innhentes tilbud for en eksakt prisvurdering. x:\nor\oppdrag\bergen\514\75\ \5 arbeidsdokumenter\52 dokadm\kultur\troldhaugen\enkel enøk museum\rapport enkel enøkvurdering mal.docx Side 4 av 11

34 Error! Reference source not found. Enkel enøkvurdering Oppdragsnr.: Dokument nr.: Revisjon: 1 Innledning 1.1 Bakgrunn I forbindelse med tilstandsvurderinger av bygg i Bergen kommune skal Norconsult også identifisere aktuelle enøktiltak og lage en enkel enøkanalyse. 1.2 Rapportens formål og omfang Formålet med rapporten er å identifisere aktuelle enøktiltak og se på lønnsomhet for disse. Rapporten er basert på mottatt dokumentasjon og befaring. Dette er en forenklet analyse, og kostnader og besparelser er anslått ut fra de opplysninger som er kjent. Vurderingen baserer seg på ENOVAs energikalkulator som indikerer støttenivå og energireduksjonspotensiale Rapporten skal gi grunnlag for en prioritering av hvilke tiltak man ønsker å gå videre med. Det gjøres oppmerksom på at rapporten beskriver en forenklet enøkanalyse på overordnet nivå. Det er benyttet BRA fra matrikkelen og arealer fra tegninger dersom det foreligger. U-verdier og andre nøkkeltall er basert på gjeldende forskriftskrav fra byggeår kombinert med justeringer der det foreligger opplysninger om gjennomførte tiltak. Tall fra enøk-analysen er grov estimert og er kun veiledende, for nøyaktige beregninger må det gjennomføres en utvidet enøk-analyse i samband med energivurdering av teknisk anlegg og energimerking. x:\nor\oppdrag\bergen\514\75\ \5 arbeidsdokumenter\52 dokadm\kultur\troldhaugen\enkel enøk museum\rapport enkel enøkvurdering mal.docx Side 5 av 11

35 Error! Reference source not found. Enkel enøkvurdering Oppdragsnr.: Dokument nr.: Revisjon: 2 Beskrivelse av bygning, tekniske anlegg og drift 2.1 Generell beskrivelse av bygget Trollhaugen museum ligger på eiendommen gnr/bnr 41/34 i fana bydel, Bergen kommune, og har adressen Trollhaugvegen 65. Bygget er oppført i Det har 2 etasjer hvor 1 etg benyttes som museum mens kjeller benyttes både som museum og kontor. Byggets hovedkonstruksjon er i tre og betong og har et totalareal på 650 m 2. Yttervegger består av pusset leca, samt prefabrikkerte betongelementer. Vinduer består av både åpningsvinduer og faste vinduer. Yttertak er tekket med asfaltpapp. Lekkasje i område rundt gjennomføringer i yttertak. Det er el-varme i bygget i dag og benyttet to aggregat. Cocvent aggregat med befukter og et kjølebatteri. fra Tilstanden på aggregatet er god, men fordampers tilstand er dårlig. Automatikk har oppnådd teknisk levetid. Belysning er i hovedsak ca. 20 år gammelt, men av god stand. x:\nor\oppdrag\bergen\514\75\ \5 arbeidsdokumenter\52 dokadm\kultur\troldhaugen\enkel enøk museum\rapport enkel enøkvurdering mal.docx Side 6 av 11

36 Error! Reference source not found. Enkel enøkvurdering Oppdragsnr.: Dokument nr.: Revisjon: 3 Dagens energiforbruk Enøkinfo fra Etat for bygg og eiendom Enøkanalyse: Nei ET-kurve: Nei Energiforbruk (faktisk forbruk): HAR IKKE ENERGIFORBRUK 2011: Elektrokjel: Nei Elektrisitet: kwh Annen energi: Nei 2012: Elektrokjel: Nei Elektrisitet: kwh Annen energi: Nei 2013: Elektrokjel: Nei Elektrisitet: kwh Annen energi: Nei Spesifikt forbruk (usikkert oppvarmet areal): 2011 (mildt): kwh/m2 år 2012 (normalår): kwh/m2 år 2013 (normalår): kwh/m2 år Normtall:? kwh/m2 år Energiattest: Ikke krav (mindre enn 1000 m2) Energivurdering tekniske anlegg: Nei Energioppfølgingssystem (EOS): Nei x:\nor\oppdrag\bergen\514\75\ \5 arbeidsdokumenter\52 dokadm\kultur\troldhaugen\enkel enøk museum\rapport enkel enøkvurdering mal.docx Side 7 av 11

37 Error! Reference source not found. Enkel enøkvurdering Oppdragsnr.: Dokument nr.: Revisjon: 4 Beskrivelse av tiltak 4.1 Foreslåtte tiltak for å bedre energiytelsen til bygget Bygningsmessige tiltak Tiltak Minimumskrav Mengdeenhet Mengde Etterisolering yttertak og tak mot kaldt loft U-verdi <= 0,13 W/m²K Areal av tak som isoleres [m²] 375m² Etterisolering yttervegger m/tilh. tetting U-verdi <= 0,18 W/m²K Areal av yttervegg som isoleres [m²] 876m² Utskifting vinduer m/tilh. tetting U-verdi <= 0,8 W/m²K Vindusareal inkl. karm [m²] 100m² x:\nor\oppdrag\bergen\514\75\ \5 arbeidsdokumenter\52 dokadm\kultur\troldhaugen\enkel enøk museum\rapport enkel enøkvurdering mal.docx Side 8 av 11

38 Error! Reference source not found. Enkel enøkvurdering Oppdragsnr.: Dokument nr.: Revisjon: VVS Navn Minimumskrav Mengdeenhet Mengde Forbedring varmegjenvinning ventilasjon Ny varmegjenvinner skal ha minimum 80% temperaturvirkningsgrad. Gulvareal som dekkes av omsøkte ventilasjonsanleg g [m²] 650m² Forbedring SFP. SFP <= 2 kw/ m³/s. Gulvareal som dekkes av omsøkte ventilasjonsanleg g [m²] 650m² Behovsstyring VAV. Luftmengde reguleres i forhold til tilstedeværelse og/eller luftkvalitet. Temperaturvirkningsgrad varmegjenvinner minimum 80% Gulvareal som dekkes av omsøkte ventilasjonsanleg g [m²] 650m² Elkraft og automatisering Navn Minimumskrav Mengdeenhet Mengde Lysstyring Integrerte systemer med styring både etter tilstedeværelse og dagslys Oppvarmet gulvareal som dekkes av berørt belysningsanlegg [m²] 650m² Utskifting av armaturer til energieffektiv belysning T5 lysrør eller LED (ikke i gammel sokkel) Oppvarmet gulvareal som dekkes av berørt belysningsanlegg [m²] 650m² Sentral driftskontroll (SD-anlegg) Anlegget skal minimum innbefatte overvåking og styring/regulering av varmeanlegg og ventilasjonsanlegg. Oppvarmet areal som dekkes av SD-anlegg [m²] 650m² x:\nor\oppdrag\bergen\514\75\ \5 arbeidsdokumenter\52 dokadm\kultur\troldhaugen\enkel enøk museum\rapport enkel enøkvurdering mal.docx Side 9 av 11

39 Error! Reference source not found. Enkel enøkvurdering Oppdragsnr.: Dokument nr.: Revisjon: 5 Forenklet lønnsomhetsanalyse Tiltak Bespare lse Energi [kwh/år ] Investerin gskostnad [kr] Årlig besparel se [kr/år] Le ve tid [år ] Netto Nåverdi [kr] Netto Nåverdi [kr] Tilb ake beta lings tid [år] Støtte Etterisolering yttertak og tak mot kaldt loft Etterisolering yttervegger m/tilh. tetting Utskifting vinduer m/tilh. tetting Forbedring varmegjenvinning ventilasjon Forbedring SFP Behovsstyring VAV Lysstyring Utskifting av armaturer til energieffektiv belysning Sentral driftskontroll (SD-anlegg) Sum x:\nor\oppdrag\bergen\514\75\ \5 arbeidsdokumenter\52 dokadm\kultur\troldhaugen\enkel enøk museum\rapport enkel enøkvurdering mal.docx Side 10 av 11

40 Error! Reference source not found. Enkel enøkvurdering Oppdragsnr.: Dokument nr.: Revisjon: 6 Konklusjon Det er mange tiltak som kan utføres på Trollhaugen museum som er energiøkonomiserende, men få av dem er direkte lønnsomme pga høy investeringskostnad. Utbedring av vindu, belysning, vvs-installasjoner og etterisolering av yttertak har ikke en betalingstid som er innenfor forventet teknisk levetid og er derfor ikke lønnsomt, men er tiltak som må gjennomføres uansett når forventet levetid for eksisterende installasjoner er nådd. Etterisolering av yttervegg vil betale seg tilbake i løpet av forventet teknisk levetid, men når man regner med en kalkulasjonsrente på 8% så vil alle få en netto negativ nåverdi og det må derfor vurderes hvorvidt tiltakene er hensiktsmessig i forhold til andre fremtidige investeringer. x:\nor\oppdrag\bergen\514\75\ \5 arbeidsdokumenter\52 dokadm\kultur\troldhaugen\enkel enøk museum\rapport enkel enøkvurdering mal.docx Side 11 av 11

41 Bergen Kommune - Etat for bygg og eiendom Troldhaugen, trollsalen Enkel enøkvurdering Oppdragsnr.:

42 Error! Reference source not found. Enkel enøkvurdering Oppdragsnr.: Dokument nr.: Revisjon: Rev. Dato: Beskrivelse Enkel Enøkvurdering Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Norconsult AS x:\nor\oppdrag\bergen\514\75\ \5 arbeidsdokumenter\52 dokadm\kultur\troldhaugen\enkel enøk trollsalen\rapport enkel enøkvurdering mal.docx Side 2 av 11

43 Error! Reference source not found. Enkel enøkvurdering Oppdragsnr.: Dokument nr.: Revisjon: Innhold 1 Innledning Bakgrunn Rapportens formål og omfang 5 2 Beskrivelse av bygning, tekniske anlegg og drift Generell beskrivelse av bygget 6 3 Dagens energiforbruk 7 4 Beskrivelse av tiltak Foreslåtte tiltak for å bedre energiytelsen til bygget Bygningsmessige tiltak VVS Elkraft og automatisering 9 5 Forenklet lønnsomhetsanalyse 10 6 Konklusjon 11 x:\nor\oppdrag\bergen\514\75\ \5 arbeidsdokumenter\52 dokadm\kultur\troldhaugen\enkel enøk trollsalen\rapport enkel enøkvurdering mal.docx Side 3 av 11

44 Error! Reference source not found. Enkel enøkvurdering Oppdragsnr.: Dokument nr.: Revisjon: Sammendrag Analysen baserer seg i hovedsak på utvidet befaring foretatt i forbindelse med tilstandsvurdering av bygget. I beregningene er det benyttet en energipris på 1 kr/kwh og en kostnadspris som er basert på erfaringstall. Det er ikke tatt hensyn til kalkulasjonsrente i beregningene. Vurderingen baserer seg på ENOVAs energikalkulator som indikerer støttenivå og energireduksjonspotensiale. Det må innhentes tilbud for en eksakt prisvurdering. x:\nor\oppdrag\bergen\514\75\ \5 arbeidsdokumenter\52 dokadm\kultur\troldhaugen\enkel enøk trollsalen\rapport enkel enøkvurdering mal.docx Side 4 av 11

45 Error! Reference source not found. Enkel enøkvurdering Oppdragsnr.: Dokument nr.: Revisjon: 1 Innledning 1.1 Bakgrunn I forbindelse med tilstandsvurderinger av bygg i Bergen kommune skal Norconsult også identifisere aktuelle enøktiltak og lage en enkel enøkanalyse. 1.2 Rapportens formål og omfang Formålet med rapporten er å identifisere aktuelle enøktiltak og se på lønnsomhet for disse. Rapporten er basert på mottatt dokumentasjon og befaring. Dette er en forenklet analyse, og kostnader og besparelser er anslått ut fra de opplysninger som er kjent. Vurderingen baserer seg på ENOVAs energikalkulator som indikerer støttenivå og energireduksjonspotensiale Rapporten skal gi grunnlag for en prioritering av hvilke tiltak man ønsker å gå videre med. Det gjøres oppmerksom på at rapporten beskriver en forenklet enøkanalyse på overordnet nivå. Det er benyttet BRA fra matrikkelen og arealer fra tegninger dersom det foreligger. U-verdier og andre nøkkeltall er basert på gjeldende forskriftskrav fra byggeår kombinert med justeringer der det foreligger opplysninger om gjennomførte tiltak. Tall fra enøk-analysen er grov estimert og er kun veiledende, for nøyaktige beregninger må det gjennomføres en utvidet enøk-analyse i samband med energivurdering av teknisk anlegg og energimerking. x:\nor\oppdrag\bergen\514\75\ \5 arbeidsdokumenter\52 dokadm\kultur\troldhaugen\enkel enøk trollsalen\rapport enkel enøkvurdering mal.docx Side 5 av 11

46 Error! Reference source not found. Enkel enøkvurdering Oppdragsnr.: Dokument nr.: Revisjon: 2 Beskrivelse av bygning, tekniske anlegg og drift 2.1 Generell beskrivelse av bygget Trollsalen ligger på eiendommen gnr/bnr 41/34 i fana bydel, Bergen kommune, og har adressen Troldhaugvegen 65. Bygget er oppført i Det har 2 etasjer og benyttes som konsertsal og diverse tilstelninger. Byggets hovedkonstruksjon er i tre og betong og har et totalareal på 515 m 2. Yttervegger består av betong og enkelte plasser trekledning, samt prefabrikkerte betongelementer. Vinduer består av både åpningsvinduer og faste vinduer. En god del slitasje på vinduer og tilsetninger. Yttertak består av torv på planton folie. Det er el-varme i bygget i dag og benyttet et Novenco fra ca Aggregat som forsyner begge etasjer. Batteri gjenvinner med ca. 50 % gjennvinning. Belysning er i hovedsak ca. 20 år gammelt men av god stand. Det pågår en omfattende rehabilitering av bygget og dermed vil store deler av bygget tilfredsstille dagens krav etter endt rehabilitering x:\nor\oppdrag\bergen\514\75\ \5 arbeidsdokumenter\52 dokadm\kultur\troldhaugen\enkel enøk trollsalen\rapport enkel enøkvurdering mal.docx Side 6 av 11

47 Error! Reference source not found. Enkel enøkvurdering Oppdragsnr.: Dokument nr.: Revisjon: 3 Dagens energiforbruk Enøkinfo fra Etat for bygg og eiendom Enøkanalyse: Nei ET-kurve: Nei Energiforbruk (faktisk forbruk) MÅLERNR (Dekker denne måleren mer enn Troldsalen?) 2011: Elektrokjel: Nei Elektrisitet: kwh (mangler data) Annen energi: Nei 2012: Elektrokjel: Nei Elektrisitet: kwh Annen energi: Nei 2013: Elektrokjel: Nei Elektrisitet: kwh Annen energi: Nei Spesifikt forbruk (usikkert oppvarmet areal): 2011 (mildt):? kwh/m2 år 2012 (normalår): 401 kwh/m2 år 2013 (normalår): 469 kwh/m2 år Normtall:? kwh/m2 år Energiattest: Ikke krav (mindre enn 1000 m2) Energivurdering tekniske anlegg: Nei Energioppfølgingssystem (EOS): Nei x:\nor\oppdrag\bergen\514\75\ \5 arbeidsdokumenter\52 dokadm\kultur\troldhaugen\enkel enøk trollsalen\rapport enkel enøkvurdering mal.docx Side 7 av 11

48 Error! Reference source not found. Enkel enøkvurdering Oppdragsnr.: Dokument nr.: Revisjon: 4 Beskrivelse av tiltak 4.1 Foreslåtte tiltak for å bedre energiytelsen til bygget Bygningsmessige tiltak Tiltak Minimumskrav Mengdeenhet Mengde Etterisolering yttertak og tak mot kaldt loft U-verdi <= 0,13 W/m²K Areal av tak som isoleres [m²] 250m² Etterisolering yttervegger m/tilh. tetting U-verdi <= 0,18 W/m²K Areal av yttervegg som isoleres [m²] 500m² Utskifting vinduer m/tilh. tetting U-verdi <= 0,8 W/m²K Vindusareal inkl. karm [m²] 50m² x:\nor\oppdrag\bergen\514\75\ \5 arbeidsdokumenter\52 dokadm\kultur\troldhaugen\enkel enøk trollsalen\rapport enkel enøkvurdering mal.docx Side 8 av 11

49 Error! Reference source not found. Enkel enøkvurdering Oppdragsnr.: Dokument nr.: Revisjon: VVS Navn Minimumskrav Mengdeenhet Mengde Forbedring varmegjenvinning ventilasjon Ny varmegjenvinner skal ha minimum 80% temperaturvirkningsgrad. Gulvareal som dekkes av omsøkte ventilasjonsanleg g [m²] 515m² Forbedring SFP. SFP <= 2 kw/ m³/s. Gulvareal som dekkes av omsøkte ventilasjonsanleg g [m²] 515m² Behovsstyring VAV. Luftmengde reguleres i forhold til tilstedeværelse og/eller luftkvalitet. Temperaturvirkningsgrad varmegjenvinner minimum 80% Gulvareal som dekkes av omsøkte ventilasjonsanleg g [m²] 515m² Elkraft og automatisering Navn Minimumskrav Mengdeenhet Mengde Lysstyring Integrerte systemer med styring både etter tilstedeværelse og dagslys Oppvarmet gulvareal som dekkes av berørt belysningsanlegg [m²] 515m² Utskifting av armaturer til energieffektiv belysning T5 lysrør eller LED (ikke i gammel sokkel) Oppvarmet gulvareal som dekkes av berørt belysningsanlegg [m²] 515m² Sentral driftskontroll (SD-anlegg) Anlegget skal minimum innbefatte overvåking og styring/regulering av varmeanlegg og ventilasjonsanlegg. Oppvarmet areal som dekkes av SD-anlegg [m²] 515m² x:\nor\oppdrag\bergen\514\75\ \5 arbeidsdokumenter\52 dokadm\kultur\troldhaugen\enkel enøk trollsalen\rapport enkel enøkvurdering mal.docx Side 9 av 11

50 Error! Reference source not found. Enkel enøkvurdering Oppdragsnr.: Dokument nr.: Revisjon: 5 Forenklet lønnsomhetsanalyse Tiltak Bespare lse Energi [kwh/år ] Investerin gskostnad [kr] Årlig besparel se [kr/år] Le ve tid [år ] Netto Nåverdi [kr] Netto Nåverdi [kr] Tilb ake beta lings tid [år] Støtte Etterisolering yttertak og tak mot kaldt loft Etterisolering yttervegger m/tilh. tetting Utskifting vinduer m/tilh. tetting Forbedring varmegjenvinning ventilasjon Forbedring SFP Behovsstyring VAV Lysstyring Utskifting av armaturer til energieffektiv belysning Sentral driftskontroll (SD-anlegg) Sum x:\nor\oppdrag\bergen\514\75\ \5 arbeidsdokumenter\52 dokadm\kultur\troldhaugen\enkel enøk trollsalen\rapport enkel enøkvurdering mal.docx Side 10 av 11

51 Error! Reference source not found. Enkel enøkvurdering Oppdragsnr.: Dokument nr.: Revisjon: 6 Konklusjon Det er mange tiltak som kan utføres i Trollsalen som er energiøkonomiserende, men få av dem er direkte lønnsomme pga høy investeringskostnad. Det vil være relativt rimelig å etterisolere tak og yttervegger, dette vil være lønnsomt og har en tilbakebetalingstid på 12 år. Resterende tiltak har ikke en betalingstid som er innenfor forventet teknisk levetid og er derfor ikke lønnsomt, men er tiltak som må gjennomføres uansett når forventet levetid for eksisterende installasjoner er nådd. x:\nor\oppdrag\bergen\514\75\ \5 arbeidsdokumenter\52 dokadm\kultur\troldhaugen\enkel enøk trollsalen\rapport enkel enøkvurdering mal.docx Side 11 av 11

52 6. Aktsomhetsrapport

53 Aktsomhetsrapport Forurensningsforskriftens kap. 2, bygge- og gravekapitlet, gir tiltakshaver ansvar for å vurdere og eventuelt undersøke om grunnen på eiendommen der et tiltak skal gjennomføres er forurenset. Om nødvendig skal tiltakshaver utarbeide en tiltaksplan som må godkjennes av kommunen før eventuelle gravearbeider kan settes i gang. Aktsomhetskartet er ment som et hjelpemiddel i denne forbindelse og forteller hvor kommunen har opplysninger som tilsier at grunnen kan være forurenset. Avgrensning av aktsomhetsområder bygger på generell kunnskap om kilder til jordforurensning, kunnskap om nåværende og historisk arealbruk, samt allerede gjennomførte registreringer av forurensede lokaliteter. Aktsomhetskartet må ikke oppfattes som en konkret kartlegging av faktisk forurensning. Denne rapporten viser et utsnitt av aktsomhetskartet for den aktuelle eiendommen. Rapporten bygger på et søk innenfor følgende aktsomhetstemaer: Aktsomhetsområder (skjønnsmessig vurdering av potensielt forurensende områder, 3 nivåer) Kartlagte fyllinger m.m.(viser både potensiell forurensning, f.eks. fyllinger og bakkeplaneringer, og påvist forurensning, f.eks. kommunale deponier) Tinglyste heftelser på eiendom Utslippstillatelser (data fra SFT (nå KLIF), utslippstillatelser i 2006, 2001 og før 2001) Miljørapporter (gjennomførte grunnundersøkelser i Bergen kommune) Oljetanker registrert av Brannvesenet Aktsomhetsbedrifter 2007 (datauttrekk fra enhetsregisteret i Bergen (bedriftsregisteret) 2007 iht. en liste over potensielt forurensende bransjer) Aktsomhetsbedrifter 2004 (datauttrekk fra SSB-bedriftsdata for Bergen 2004 iht. en liste over potensielt forurensende bransjer) Historiske bedrifter (historisk bedriftsregister over potensielt forurensende virksomheter) Kun aktsomhetstemaer med treff på den aktuelle eiendommen er listet opp i rapporten. Punktdata er bufret med 20 meter; dvs. dersom det for eksempel er registrert en historisk bedrift 20 meter utenfor grensen til søkt eiendom vil denne listes i rapporten. I områder som ikke er markert som aktsomhetsområder i kartet, er tiltakshaver selv ansvarlig for å undersøke eiendommens historie og grunnforhold, for å vurdere om det er grunn til å tro at grunnen er forurenset. Aktsomhetskartet og eventuelle registreringer på eiendommen som listes i denne rapporten, er ment å være til hjelp i denne sammenhengen. Uavhengig av eiendommens historie er det viktig å vurdere hvorvidt fyllmasser eller annet avfall kan finnes i grunnen og om fyllmasser kan stamme fra andre forurensede områder. Forurensning følger ikke eiendomsgrenser og det er sjelden klare grenser mellom aktsomhetsområder og tilstøtende arealer. Det er derfor verdt å sjekke: Relevante registreringer på naboeiendommer Nærmeste aktsomhetsområde eller område med påvist forurensning Tiltakshaver må påregne at miljøfaglig kompetanse må innhentes når det er aktuelt å gjennomføre undersøkelser, vurdere disse og utarbeide tiltaksplaner. Se for øvrig SFTs veileder 99:01a: Veiledning om risikovurdering av forurenset grunn (for tiden under revidering). Side 1

54 Utlistet Eiendomsidentifikasjon: Gnr/Bnr/Fnr 41/34/0 Aktsomhetsbedrifter 2004 Virksomhetsnavn Bransjekode Bransjebeskrivelse Antall ansatte EDVARD GRIEG MUSEUM BERGEN KF Drift av museer 8 Side 2

55 Utsnitt fra aktsomhetskartet Gnr/Bnr/Fnr 41/34/0 markert med rødt omriss. OBS! Kartet er ikke målestokkholdig. Side 3

56 7. Asbestkartlegging v/ Walter Wedberg 1999

57 Org.nr.: MVA Walter C. Wedberg (MA/Siv.ing.) Vitenskapelig rådgiver Ø. Fredlundveg 15A 5073 BERGEN Tlf Asbestkartlegging av kommunale bygg Hovedrapport for kulturbygg Revisjon 1 Oppdragsgiver: Bergen kommune Bergen Bygg og Eiendom KF Bergen, 12. november 2003.

58 Org.nr.: MVA Walter C. Wedberg (MA/Siv.ing.) Vitenskapelig rådgiver Ø. Fredlundveg 15A 5073 BERGEN Tlf ASBESTKARTLEGGING AV KOMMUNALE BYGG HOVEDRAPPORT FOR KULTURBYGG Revisjon 1 Oppdragsgiver: BERGEN KOMMUNE Bergen bygg og eiendom KF 12. november 2003 Innledning. I det følgende presenteres resultatene av asbestkartleggingen av Bergen kommunes kulturbygg i revidert versjon. Revisjonen bygger på originalrapporten datert , men fanger opp resultatene av asbesttiltak som senere er gjennomført i en del bygg. Kulturbyggene som har inngått i kartleggingen er opplistet i tabellene som følger bak, der tabell 1 viser bygg uten eller med ubetydelige forekomster av asbest og tabell 2 bygg med asbest. I denne reviderte utgaven av rapporten har jeg utelatt nærmere beskrivelser av bygg uten asbest (tabell 1), bortsett fra noen få. Unntakene er bygg hvis status er vesentlig endret fra originalrapporten eller der jeg ved kartleggingen fant uvanlige bygningsmaterialer som måtte analyseres nærmere for kunne frikjennes for asbest. Asbestfrie bygg som av disse grunner er valgt tatt med i denne revisjonen er anmerket i tabell 1. Kartleggingsprosjektet har hatt som mål å avdekke asbestforekomster som kan innebære en eksponeringsrisiko for de ordinære brukerne av de respektive bygg. Oppmerksomheten har særlig vært rettet mot bygningsmaterialer av forholdsvis stor utbredelse (som f.eks. tak- og veggkledninger) og mot lokaliteter der tilstedeværelsen av asbest vil være særlig uheldig (ventilasjonsanlegg, aktivitetsrom, m.m.). Ved befaringen av hvert bygg har jeg i de fleste tilfeller hatt hjelp av en lokal kontaktperson med kjennskap til bygget. Mange steder er det tatt prøver av bygningsmaterialer av usikker sammensetning. Prøvene er analysert med henblikk på asbest ved hjelp av lysmikroskopi og om nødvendig også ved kombinert elektronmikroskopi og røntgenspektrometri. Nærmere informasjon om materialprøvene og analyseresultatene er å finne i originalrapporten. Velkjente asbestholdige materialer, så som tradisjonell Eternit, er gjerne blitt identifisert uten nærmere prøvetaking og analyse. Velkjente asbestfrie bygningsmaterialer (betong, murpuss, trepanel, spon- og gipsplater, strietapet, mineralullisolasjon, osv.) er også i de fleste tilfeller identifisert uten analyse. Tilstedeværelsen av slike kurante, uproblematiske materialer er bare unntaksvis beskrevet i rapporten.

59 Asbest i kommunale bygg (Wedberg) Kulturbygg, revidert xxxx03. 2 Det kan ikke utelukkes at sporadiske eller godt skjulte asbestforekomster er oversett under byggbefaringene. Dette bør en ha klart for seg hvis det i et kartlagt bygg skal foretas arbeid som innebærer inngrep i bygningskonstruksjonen. Skulle det i slike tilfeller avdekkes ukjente, fiberholdige materialer som ikke er spesielt beskrevet i denne rapporten, bør disse anses som mulig asbestholdige inntil forholdet er avklart gjennom kvalifisert analyse. På basis av asbestfunnene i de enkelte bygg har jeg vurdert risikoen for asbeststøvpåvirkning av byggets brukere. I denne reviderte utgaven av rapporten har jeg kunnet ta hensyn til tiltak som måtte være gjennomført etter originalrapporten ble skrevet. Resultatet av risikovurderingen er kategorisert som følger: Risiko Betydning/behov for tiltak i berørte soner Urovekkende - Sanering eller nøytralisering bør prioriteres. Bruk av verneutstyr kan være aktuelt i utsatte områder. Uberørte deler av bygg kan fortsatt brukes. Moderat - Sanerings- eller nøytraliseringstiltak bør iverksettes ved første passende anledning (f.eks. under en naturlig stopp i virksomheten i bygget). Liten - Asbestforekomster må påaktes, visse sanerings- eller nøytraliseringstiltak kan være aktuelle. Meget liten - Tilstedeværelsen av asbest må være kjent og påaktes, forøvrig bare rutinemessig vedlikehold av asbestholdige materialer. Ingen - Bygg klarert/ingen tiltak aktuelle. For en del bygg med asbest er de generelle vurderingene ovenfor supplert med konkrete forslag til tiltak. Dette gjelder også bygg med lav risiko dersom kostnadene forbundet med de aktuelle tiltak anses å være moderate. Generelt sett vil en totalsanering av byggrelatert asbest være den beste sikring mot asbeststøvpåvirkning på lang sikt. Ofte vurderer jeg det imidlertid slik at den helsemessige gevinsten ved å få asbesten fjernet ikke står i rimelig forhold til risikoen forbundet med selve saneringsarbeidet og/eller kostnadene ved dette. I slike tilfeller bruker jeg gjerne formuleringen at asbestforekomstene bør "påaktes". I dette ligger at selv om jeg ikke regner spesielle tiltak for påkrevd, bør personer som kan komme i befatning med forekomstene vite hvilke materialer/partier det dreier seg om og forholde seg til disse i hht. til gjeldende lovverk og eventuell instruks som arbeidsgiver måtte ha utferdiget for dette formål. Alt arbeid med og behandling av asbestholdig materiale er underlagt forskrifter og skal utføres av kvalifisert personell. Asbestforskriftene er å finne i et hefte utgitt av Arbeidstilsynet (best. nr. 235). Heftet inneholder også nærmere informasjon om krav til merking av asbestmaterialer og om de formelle prosedyrer som skal følges når tiltak mot asbest skal iverksettes. Informasjon er også tilgjengelig på etatens Internett-sider under < De asbestholdige byggs risikostatus, slik den presenteres i denne reviderte rapporten, må regnes for å ha vært gjeldende på den dato som er anført for siste befaring. Det er således mulig at det i enkelte bygg etter dette er gjennomført asbestrelaterte tiltak som ikke fremgår av denne rapportrevisjonen I tabellene og teksten som følger er de kartlagte kulturbygg rangert i hht. Bergen kommunes nummerkode for kostnadssted. Side 3: Tabell 1 - Kulturbygg uten eller med ubetydelige forekomster av asbest. 3: Tabell 2 - Kulturbygg med asbest. Side 4ff: Kartleggingsresultater for kulturbygg med asbest.

60 Asbest i kommunale bygg (Wedberg) Kulturbygg, revidert xxxx03. 3 Tabell 1. Kulturbygg som i følge kartlegging er uten eller med ubetydelige forekomster av asbest( ). Kostnadssted Befaringsdato Institusjon Eidsvåg kulturhus Landås bibliotek Loddefjord bibliotek Fana bibliotek Åsane bibliotek Stenersens samlinger Permanenten 7444 og Det Hanseatiske Museum og Dramsenshusens skur 7446 (#) Troldhaugen (Villaen og Edv. Grieg Museum) Norges Bank Troldsalen 7453 (#) Siljustøl 7454 (#) Nye Carte Blanche Nebbeveien Arna prestegård (m/løe) Kystkultursenteret ( ) Sporadiske eller godt skjulte asbestforekomster kan være oversett, kfr. forbehold nevnt i innledningen. (#) Bygg uten asbest som er tatt med i denne rapportrevisjonen (kfr. innledningen). Tabell 2. Kulturbygg som i følge kartlegging inneholder asbest. Kostnadssted Befaringsdato Revurdert dato Institusjon 7400 og Hovedbibliotek m/musikkavdeling Oasen bibliotek Ytre Arna bibliotek Rasmus Meyers samlinger Schøtstuene

61 Asbest i kommunale bygg (Wedberg) Kulturbygg, revidert xxxx03. 4 Kartleggingsresultater for kulturbygg med asbest Bygg nr Troldhaugen (Villaen og Edv. Grieg Museum) Byggeår: 1885, Befaringsdato: Kontakt: H Dyrkolbotn. Utvalgte materialer uten asbest: Villaen: Lydisolerende himlingsplate i blomsterrom i underetasje produsert av presset steinull. Risiko for asbeststøveksponering: Ingen. Anbefalte tiltak: Ingen

62 8. Brannteknisk tilstandsvurdering v/norconsult AS

63 Bergen kommune Troldhaugen Brannteknisk tilstandsvurdering Basert på Sintef-Byggforsk datablad Oppdragsnr.:

64 Troldhaugen Brannteknisk tilstandsvurdering Oppdragsnr.: Dokument nr.: F-001 Revisjon: J02 Sammendrag Norconsult er engasjert av Bergen kommune for å utføre en brannteknisk tilstandsvurdering av Edvard Grieg Museum Troldhaugen. Troldhaugen består i dag av Villaen, Komponisthytten, et nyere museumsbygg og konsertsalen Troldsalen. Denne rapporten omfatter i all hovedsak Griegs villa Troldhaugen, men den vil også beskrive feil og mangler med forslag til utbedringer i øvrige bygg, der det er behov for dette. Konsertsalen er ikke medtatt i tilstandskontrollen, da Sweco utfører ombygging med byggemelding. Griegs villa er bygget 1985 utført i trekonstruksjoner. Med bakgrunn i fredningen er det sett på tiltak som gir best mulig sikkerhet sammenlignet med hvilke inngripen de medfører. Med bakgrunn i bygningens bruk og etasjeantall havner bygget i risikoklasse 5 og brannklasse 3. I hht BF 87 havner bygget i bygningsbrannklasse 1. Villaen har installert både brannalarmanlegg og sprinkleranlegg. Det er avdekket flere branntekniske forhold som krever oppgradering. Hovedparten av forholdene er knyttet til fluktveier, organisatoriske forhold og dører som slår mot rømningsretningen.. I de områder der det er behov for oppgradering må det søkes råd hos fylkeskommunens kulturvernmyndighet (byantikvar og riksantikvar) for alle fysiske inngrep. Befaring og utarbeidelse av rapport er gjennomført av André Skauen (branningeniør) og Anne Kathrine Bøe (senior branningeniør). Totalkostnad eks mva inkl 25% sikkerhetsmargin ,- Tabell 1. Tiltak ID Mangel Risikoreduserende tiltak Tilstandsgrad Kostnader Straks tiltak 1a Mangler i Oppdatere 2 brannverndokumentasjonen branndokumentasjon/brannperm - 5a i Fremkommelighet og lagring Fjerne skap i rømningsvei 3 - rømningsvei 5b Feil slagretning på rømningsdør Snu dør som går fra vinterhage til det fri, ,- samt montere panikkbeslag. 9a Organisatorisk forhold, Fjerne all oppbevaring som ikke hører til 3 - ventilasjonsrom og teknisk rom benyttes som lager på i teknisk rom og i ventilasjonsrom Må gjennomføres J For bruk (endret etter kommentar fra ekstern part) ANSKA ANKBO ANKBO J For bruk ANSKA ANKBO ANKBO Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Norconsult AS Side 2

65 Troldhaugen Brannteknisk tilstandsvurdering Oppdragsnr.: Dokument nr.: F-001 Revisjon: J02 2a Åpent trapperom Montere 3 nye branndører mot trapperom i plan kjeller ,- 2b Manglende brannmotstand på vindu Montere brannklassifisert vindu ,- 12a Merking av slokkeutstyr Oppgradere merkingen av manuelt slokkeutstyr ,- 13a Mangel på kontroll/tilsyn av automatisk slokkeanlegg Etablere serviceavtaler for kontroll av automatisk slokkeanlegg ,- 8a Mangel på kontroll/tilsyn av elanlegg Anbefalte tiltak Etablere serviceavtaler for kontroll av det elektriske anlegget ,- Totalkostnad eks mva inkl 25% sikkerhetsmargin ,- Side 3

66 Troldhaugen Brannteknisk tilstandsvurdering Oppdragsnr.: Dokument nr.: F-001 Revisjon: J02 Innhold DEL 1: INNLEDNING OG ORIENTERING Innledning og formål Arbeidsomfang Arealbegrensning Registreringsomfang Kravreferanser BF 87 VS FOBTOT Forkortelser Tilstandsgrader Kontroll Grunnlagsdokumenter Beskrivelse av objektene Villaen Edvard Grieg museum Komponisthytten Troldsalen 10 DEL 2: BRANNTEKNISKE FORUTSETNINGER Dimensjonerende antall personer, Troldhaugen villa Assistert rømning Risikoklasse og brannklasse Naboforhold avstander Spesifikk brannenergi Spesielle risikoforhold Bygningens branntekniske løsninger hovedprinsipper Bærende konstruksjoner Brannseksjonering Branncelleoppdeling Materialer og overflater Beskrivelse av installasjoner Tekniske brannverntiltak Rømningsveier Manuelt slokkeutstyr Brannvesenets beredskap, utstyr og innsatstid Særskilt brannobjekt 14 DEL 3: TILSTANDSANALYSE Hoveddata Brannceller Seksjoneringsvegger og brannvegger Materialer, overflater og kledninger Rømningsveier Bærekonstruksjoner 19 Side 4

67 Troldhaugen Brannteknisk tilstandsvurdering Oppdragsnr.: Dokument nr.: F-001 Revisjon: J Kanaler, rør og kabler Elektriske anlegg Ventilasjonsanlegg Skorsteiner, ildsteder og fyringsanlegg Automatisk brannalarmanlegg Manuelt slokkeutstyr Automatisk slokkeutstyr 24 DEL 4: KONKLUSJONER OG OPPFØLGING Hovedkonklusjon Handlingsplan Kostnadsestimater 26 DEL 5: VEDLEGG Bilder Risikovurdering KOST-NYTTE VURDERINGER og tilstandsgrader Definisjoner og forklaringer til risikovurdering Farekilder Uønskede hendelser Årsak og frekvens Konsekvens Risiko Konsertinnredning 37 Side 5

68 Troldhaugen Brannteknisk tilstandsvurdering Oppdragsnr.: Dokument nr.: F-001 Revisjon: J02 DEL 1: INNLEDNING OG ORIENTERING 1-1 Innledning og formål Norconsult AS er engasjert av Bergen kommune for å gjennomføre en brannteknisk tilstandsanalyse av Troldhaugen. Bygget er et av flere byggverk som Norconsult har blitt tildelt i forbindelse med minikonkurrensen for levering av «Tilstandskartlegging Vår 2015» Formålet med rapporten er å avklare brannteknisk status for bygget og gi innspill til videre forebyggende arbeid. Norconsult bekrefter at tilstandsvurderingen er utført etter beste faglige skjønn, og at konklusjonene er upåvirket av partsinteresser. Tiltakene i rapporten er vurdert med bakgrunn i å gi en best mulig sikkerhet i forhold til kostnad, og som er best mulig med tanke på videre bruk og vern av bygget. Det ble ikke utført kontroll av byggets brannverndokumentasjon. Det anmerkes at bygget er fredet, og at foreslåtte tiltak må ses i sammenheng med dette. 1-2 Arbeidsomfang Arealbegrensning Tilstandsvurderingen omfatter samtlige bygg foruten Troldsalen. Bakgrunnen for dette er at det i skrivende stund pågår bygningsmessige endringer/utbygginger, der Sweco er ansvarlig prosjekterende. Rapporten tar for seg Villaen som et hovedobjekt. Feil og mangler i øvrige byggverk blir presentert i rapporten med forslag til utbedringer, der det er behov for dette Registreringsomfang Det ble utført en befaring i bygget 5.februar Til stede fra NO va Anne Kathrine Bøe og Andre Skauen, byantikvar Johanne Gillow, Henning Dyrkolbotn, driftsleder ved Troldhaugen, Åge Kausland og Tom Birkeland, representanter for Etat for bygg og eiendom. Det er gjennomført systematisk stikkprøvekontroll for å avdekke branntekniske forhold som må utbedres ved Troldhaugen. Vurderingen baseres på visuelle registreringer ved befaring. Skjulte feil og mangler er ikke registrert, så fremt det ikke fremkommer tydelige symptomer på avvik. Registreringsomfanget går først og fremst på byggetekniske forhold, men tilstandsvurderingen vil kommentere organisatoriske og brannforebyggende tiltak der det er nødvendig for å ivareta brannsikkerheten Kravreferanser Kravreferansen for brannteknisk tilstandsvurdering er Forebyggendeforskriften 2-1: Sikkerhetsnivået i eldre bygninger skal oppgraderes til samme nivå som for nyere bygninger så langt dette kan gjennomføres innenfor en praktisk og økonomisk forsvarlig ramme. Oppgraderingen kan skje ved bygningstekniske tiltak, andre risikoreduserende tiltak eller ved en kombinasjon av slike. Definisjonen "nyere bygninger" er av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap definert å være Byggeforskrift 1985 eller nyere. I dette tilfellet legges Teknisk forskrift av 1987 (BF 87) til grunn for vurderingene, da denne forskriften samt inneholder en veiledning til forskriften. Side 6

69 Troldhaugen Brannteknisk tilstandsvurdering Oppdragsnr.: Dokument nr.: F-001 Revisjon: J02 Tilstandsvurderingen er strukturert etter NS 3424:2012, samt iht. kapittelinndelingen i de byggtekniske forskriftene. Med tanke på sjekkpunkter tas det også hensyn til Byggdetalj som omhandler brannteknisk tilstandsvurdering. Det gjøres oppmerksom på at sjekkpunktene i rapporten referer og baseres på branntekniske krav i TEK10 m/veiledning. Avvikende løsninger fra forskriften og/eller fravikende løsninger fra veiledningen vil bli vurdert mot byggeforskrift 1987 som er minimumskravet for tilstandsvurderingen. Det er i tillegg gjennomført en grovanalyse. Denne er beskrevet i vedlegg og angir en enkel kvalitativ vurdering av risiko, samt en kost-nyttevurdering av anbefalte tiltak. I grovanalysen brukes manglene som «årsak» til «uønskede hendelser». I samme analyse estimeres sannsynlighet og konsekvens av den uønskede hendelsen for å vise hvilken brannrisiko som mangelen utgjør. Risiko er produktet av sannsynlighet x konsekvens som angis kvantitativt basert på saksbehandler sine vurderinger. Vurderingene som legges til grunn er oppsummert i eget skjema i vedlegg til denne rapporten. Vurderingene er sporbare med relevant identifikasjonsnummer. De enkelte manglene er plottet inn i en risikomatrise. Her skilles det mellom grønt område, gult område og rødt område. Rødt område betyr at risiko er uakseptabel. Gult område betyr at risiko bør vurderes mot kostnader og grønt område betyr at risiko er akseptabel. For mangler som plasseres i rødt og gult område må det gjennomføres en vurdering av risikoreduserende tiltak. Mangler som plasseres i gult område kan vurderes mot en «praktisk og økonomisk forsvarlig ramme». For aktuelle mangler eller feil gjennomføres derfor en kost-nytte vurdering. Basert på risikovurderingen og kost-nytte vurderinger blir feil og mangler til slutt plassert i tilstandsgrader iht NBI BF 87 VS FOBTOT Med praktisk og økonomisk forsvarlig ramme menes: Branntekniske avvik som anses å ligge utenfor en praktisk og økonomisk forsvarlig ramme, kan eksempelvis være at bærende hovedsystem, sekundære bærende bygningsdeler, etasjeskiller og lignende ikke oppfyller utprøvde og anerkjente løsninger. I byggverk med slike avvik, kan det være nødvendig å foreta en helhetlig kartlegging av status (risikoanalyse) og vurdere de tekniske og/eller organisatoriske tiltak som gir best sikkerhet i forhold til investeringene. Etablering av ev. manglende rømningsveier, installasjon av brannalarmanlegg, automatisk slokkeanlegg/seksjonering, ledesystemer e.l. for å øke tilgjengelig rømningstid og tiltak for å sikre store verdier, anses ikke å ligge utenfor en praktisk og økonomisk forsvarlig ramme. Rømningssikkerhet må prioriteres høyt. Bestemmelsen er ikke rettet mot eiers/virksomhetens økonomiske situasjon. I de områder der det er behov for oppgradering må det søkes råd hos fylkeskommunens kulturvernmyndighet (byantikvar og riksantikvar) for alle fysiske inngrep. I de tilfeller det er konflikt mellom anbefalt løsninger (f.eks. bytte dører, merking av rømningsveier etc.) og vern av kulturminner, må det gjøres vurderinger eller se på muligheten for eventuelt om det finnes andre måter å oppnå tilfredsstillende sikkerhetsnivå. Side 7

70 Troldhaugen Brannteknisk tilstandsvurdering Oppdragsnr.: Dokument nr.: F-001 Revisjon: J Forkortelser Tabell 2 BF 87 Byggeforskrift av 1987 m/veiledning BF 85 Byggeforskrift av 1985 TEK10 IA Fravik Byggteknisk forskrift m/veiledning Ikke Aktuelt Mangel eller feil som aksepteres under forutsetning av kompenserende tiltak eller forhold Tilstandsgrad Gradering av mangel iht. NS 3424 OK Eldre byggverk Nyere byggverk Avkrysning for OK angir at forholdet er vurdert som meget god og tilstandsgrad 0 iht. beskrivelse i kapittel 1-4 Byggverk oppført etter regelverk før BF 85, og som har automatisk krav til oppgradering Byggverk oppført etter BF 85 eller senere 1-4 Tilstandsgrader Beskrivelse av tiltaksgrader som angitt i Tabell 3 TILSTANDSGRADER 0 Meget god 1 (nokså) god 2 Dårlig 3 Meget dårlig Tekniske forhold etter NS 3424 Ingen tiltak er nødvendig Tilstrekkelig med fortsatt normalt vedlikehold Behov for ekstraordinært vedlikehold eller reparasjon/-utbedring Behov for omfattende reparasjon eller utskifting Branntekniske spesifiseringer Løsning iht BF- 87 og Forebyggendeforskriften Mindre avvik som ikke har stor betydning for personsikkerheten. Kan være løsninger som var tillatt da bygningen ble oppført eller gitt som dispensasjon fra bygningsmyndighetene. Også mindre alvorlige feil kommer i denne kategorien. Mangler i tekniske/organisatoriske tiltak, som gir vesentlig dårligere sikkerhet enn forutsatt i BF-87 og Forebyggendeforskriften. mangler skyldes slitasje, byggefeil, ukyndig vedlikehold og dårlige organisatoriske rutiner. Vesentlige mangler i den tekniske og organisatoriske sikkerheten i forhold til BF-87 og Forebyggendeforskriften. Vil medføre/gi en uakseptabel risiko for mennesker, materiell og miljø. Tiltak Ingen tiltak er nødvendig Utbedres innen 2-5 år Utbedres innen 0-2 år. Må utbedres straks. Det er også en femte tilstandsgrad: IU (Ikke undersøkt). Denne benyttes kun om relevante forhold som av ulike grunner ikke er vurdert nærmere i bygget. Normalt benyttes denne for forhold som er skjult, utilgjengelige, eller av andre grunner ikke lar seg registrere. Side 8

71 Troldhaugen Brannteknisk tilstandsvurdering Oppdragsnr.: Dokument nr.: F-001 Revisjon: J Kontroll Registreringer, analyser og vurderinger gjennomføres av saksbehandler med brannteknisk kompetanse. Beskrivelsene kontrolleres gjennom Norconsult sine rutiner for kvalitetssikring. Kvalitetssikringen gjennomføres også av branningeniør. Denne rapporten er utarbeidet av André Skauen (branningeniør) og kvalitetssikret av Anne Kathrine Bøe (senior branningeniør). 1-6 Grunnlagsdokumenter Tabell 4 DOK. NR. REV. NR. DATO BESKRIVELSE UTFØRT AV 01K Plan Kjeller Villa Bergen kommune 01L Plan Loft Villa Bergen kommune 01T Plan Tak Villa Bergen kommune Plan 1. etasje Villa Bergen kommune Plan 2. etasje Villa Bergen kommune Snitt Villa Bergen kommune Nedre plan- Museum Bergen kommune Øvre plan- Museum Bergen kommune Snitt- Museum Bergen kommune Branntek. rapport Branntek.rapport Høstmark Det foreligger ingen tegninger av komponisthytten. 1-7 Beskrivelse av objektene Villaen Villaen på Troldhaugen ble ferdigstilt i Bygget er på fire plan, der tre av disse er å anse som tellende etasjer. Bygget er oppført i trekonstruksjoner og med BTA ca. 324 m 2. Villaen er i dag et museumsbygg. I perioder er det mange besøkende i dette bygget da det tilbys guidet omvisning i bygget, med grupper på inntil 40 personer. Det arrangeres i tillegg konserter i Villaen med kapasitet på maks 60 personer der 53 av disse er sitteplasser. Ved omvisning av bygget er det på befaring opplyst at hver av besøksgruppene har egen guid med seg under omvisningen, som er kjent med sikkerhetsrutinene. Ved konserter er det alltid vakter/ansatte tilstede som skal bistå i en eventuell evakuering og som har til hensikt å ivareta rømningssikkerheten ved brann Edvard Grieg museum Museet er på 2 plan, der begge plan er å anse som tellende etasje. Bygget er oppført i betong og stål, det er på ca. 650 m 2 grunnflate. Museet ble oppført i Side 9

72 Troldhaugen Brannteknisk tilstandsvurdering Oppdragsnr.: Dokument nr.: F-001 Revisjon: J Komponisthytten Komponisthytten er et lite trebygg på 1 plan og er oppført i trekonstruksjoner. Komponisthytten ble oppført i 1891 og BTA er på ca. 30 m Troldsalen I 1985 ble det oppført en egen konsertsal i betongkonstruksjoner. Troldsalen ligger like ved siden av Griegs villa og har plass til 200 personer. BTA 515 m 2. Side 10

73 Troldhaugen Brannteknisk tilstandsvurdering Oppdragsnr.: Dokument nr.: F-001 Revisjon: J02 DEL 2: BRANNTEKNISKE FORUTSETNINGER 2-1 Dimensjonerende antall personer, Troldhaugen villa Tabell 5 Branncelle eller etasje Bruksområde Dimensjonerende personantall Plan kjeller Pauserom, teknisk rom, WC og garderobe 10 personer Plan 1. etasje Museum 60 personer Plan 2. etasje Bolig/kontor 15 personer Plan tak Sum Sporadisk 85 personer 2-2 Assistert rømning Bygget er av eldre dato og ikke spesielt tilrettelagt for universell utforming. Det er innført interne rutiner iht. å ivareta rømningssikkerheten til personer med nedsatt funksjonsevne. De ansatte har instruks på å plassere disse personene så nært rømningsveien til/via vinterhagen som mulig, samt passe på at rømningsdørene som i dag har slagretning inn i bygget, skal være låst opp/åpne, for lett å kunne åpne å evakuere disse og alle andre gjestene raskt ut av bygget. 2-3 Risikoklasse og brannklasse I henhold til dagens forskrift TEK10 med veiledning havner bygget (Villaen) i risikoklasse 5 og brannklasse 3. Som beskrevet i skal Teknisk forskrift av 1987 legges til grunn for vurderingene. I henholdt til BF 87 havner bygget under bygningsbrannklasse 1. I rapporten benyttes både bygningsbrannklasse (ref. BF 87) og risiko og brannklasse (ref. TEK 10). NO er kjent med at det planlegges å bruksendre plan 2. etasje til kontorarealer. Tiltaket anses som bruksendring og vil således være søknadspliktig. Et eventuelt kontor vil havne i risikoklasse 2. Bygningsbrannklasse for øvrige bygg: Edvard Grieg museum 3 Troldsalen 3 Side 11

74 Troldhaugen Brannteknisk tilstandsvurdering Oppdragsnr.: Dokument nr.: F-001 Revisjon: J Naboforhold avstander Det er ikke registrert bygninger nærmere enn 8 meter fra eksisterende bygningsmasser, men det er planlagt endring mellom Troldsalen og Edvard Grieg museum der de muligens skal kunne gå tørrskodd i mellom byggene. Sweco er ansvarlig prosjekterende for bygningsmessige endringer og dette er derfor ikke vurdert av Norconsult. 2-5 Spesifikk brannenergi Spesifikk brannenergi er vurdert ut fra Sintef Byggforsk Brannenergi i bygninger. Forventet brannenergi ligger i intervallet MJ/m 2 totalt indre omhyllingsareal. 2-6 Spesielle risikoforhold Med spesiell risiko menes installasjoner som skal vurderes iht annet regelverk enn Plan- og bygningsloven, og at risikovurderingen kan medføre brannteknisk krav som bør implementeres i denne rapporten. Eksempel på spesiell risiko er oppbevaring av farlig stoff (brennbargass, -væsker, eksplosiver), offentlige arkiver og transformatorstasjoner med fare for lysbueeksplosjoner. Det er ikke registrert forhold som kan medføre spesielle risikoforhold, men NO er opplyst med at det på sommertid forgår grilling i området. Det bør derfor vurderes tiltak for å redusere risikoen for brann i uteområdet, som kan berøre bygningene. 2-7 Bygningens branntekniske løsninger hovedprinsipper Bærende konstruksjoner Villaen er bygget i trekonstruksjoner. Det kan ikke forutsettes at bærende konstruksjoner tilfredsstiller aktuelle brannkrav som er R90 [A90]. Bygget er eksisterende og en utskiftning av bærende konstruksjoner vil havne utenfor praktisk og økonomisk forsvarlig ramme (ref. kap og 1-2.4). Det forutsettes derfor at hovedbærekonstruksjoner, etasjeskillere og sekundere bærende konstruksjoner tilfredsstiller R30 [B30]. Sprinkleranlegget vil ha en positiv effekt på bærende konstruksjoner da utløst sprinkleranlegg vil senke brannenergien, som igjen fører til økt bæreevne Brannseksjonering Byggverket er ikke delt inn ulike brannseksjoner. I hht BF 87 skal største bruttoareal pr etasje uten oppdeling med seksjoneringsvegg maksimalt være 800 m 2. Det stilles derfor ingen krav til seksjonering i dette byggverket Branncelleoppdeling Branncelleinndelingen i et byggverk avhenger langt på vei av virksomheten i bygget. Rom med forskjellig bruk og/eller brannenergi skal normalt være egne brannceller. Bygget er ikke inndelt i brannceller og anses derfor som en branncelle. Side 12

75 Troldhaugen Brannteknisk tilstandsvurdering Oppdragsnr.: Dokument nr.: F-001 Revisjon: J Materialer og overflater Generelt er det benyttet overflater i tre. BF 87 stiller krav til at innvendig overflater skal tilfredsstille klasse D- s2,d0 [In 2] for gjeldende bygningsbrannklasse. Tre, limtre og trebaserte plater er eksempler på materialer som tilfredsstiller gjeldende krav. Det antas derfor at overflatene er tilfredsstillende. Plan 1. etasje og til dels plan kjeller innehar en del store møbler, gardiner etc som kan utgjøre alvorlige brannscenarier dersom de antennes. Spesielt i plan 1. etasje er fylt med gjenstander, kunst og fotografier fra viktige hendelser i Griegs liv Beskrivelse av installasjoner Bygningen ventileres av naturlig ventilasjon. Det er derfor ikke installert ventilasjonsanlegg i bygget. Norconsult har ikke i detalj vurdert det elektriske anlegget, men er kjent med at det det elektriske anlegget er av eldre dato Tekniske brannverntiltak Troldhaugen har installert brannalarmarmanlegg som dekker hele bygningen og som er direkte tilknyttet brannvesenet. Anlegget ble i august 1996 oppjustert til sløyfebasert anlegg. I tillegg til brannalarmanlegg er det installert automatisk sprinkleranlegg. Sprinkleranlegget dekker 300 m 2 av totalt 358 m 2. Sprinkleranlegg vil ha positiv effekt på både person- og verdisikkerheten i bygget da sprinkleranlegg også er dimensjonert for å detektere (oppdage) en brann og slokke den på et tidlig tidspunkt eller holde brannen under kontroll inntil slokking kan bli fullført av brannvesenet. Det er installert Delugeanlegg som dekker fasaden. Utvendig anlegg løses ut av en deteksjonskabel som er trykksatt, og som utløser anlegget dersom kabelen smelter. Det er montert ledesystem i form av elektriske markeringsskilt over utgang til rømningsvei i kjelleretasjen/underetasjen. Utgangsmarkeringen og ledesystemet for hele plan 1, er ivaretatt av elektriske lede-spotter som belyser utgangsdørene og rømningsretningene. Her er det ikke montert tradisjonelle utgangsmarkeringslys Rømningsveier Det er to tilgjengelig utganger fra plan 1. etasje, som begge slår mot rømningsretningen. Dette kan medføre blokkerte rømningsveier ved rømning dersom personbelastning er høy, eksempelvis ved konserter og omvisninger. Det er i tillegg mulig å ta seg ned til plan kjeller for videre ta seg ut til det fri. Fra plan kjeller er det en direkte utgang til sikkert sted. Også her slår rømningsdør til det fri mot rømningsretningen. Rømningssikkerheten betraktes som ivaretatt da det forutsettes en personbelastning på maks 10 personer i denne etasjen. Fra plan 2. etasje kan man enten rømme ned via interntrapp til plan1. etasje, eller ut via altan og videre ned via fastmontert stige. Det stilles krav til tiltak i plan 1. etasje med å snu terrassedør med slagretning ut til det fri for å ivareta personsikkerheten ved en rømningssituasjon. Side 13

76 Troldhaugen Brannteknisk tilstandsvurdering Oppdragsnr.: Dokument nr.: F-001 Revisjon: J Manuelt slokkeutstyr Det er i hver etasje montert et stykk håndslukkerapparat, samt en brannslange i kjeller. I plan 1 og 2 er håndlukkerapparat godt plassert i nær tilknytning til interntrapp. Slokkeutstyrt er merket med etterlysende skilter. 2-8 Brannvesenets beredskap, utstyr og innsatstid Nærmeste brannstasjon til Troldhaugen er Fana brannstasjon. Stasjonen ligger ca. 2,9 km fra bygget, med estimert kjøretid på ca. 4 min. Fana brannstasjon er en døgnbemannet stasjon og er godt utstyrt. Lilla linje viser raskeste kjørevei fra brannstasjon til Troldhaugen. 2-9 Særskilt brannobjekt Troldhaugen er registrert som et særskilt brannobjekt type C, jfr. brann- og eksplosjonsvernlovens 13 med tilhørende forskrifter og veiledninger. Dette medfører at brannsikkerheten i bruksfasen bl.a. vil reguleres av Forebyggendeforskriften, som stiller krav til organisatoriske tiltak i tillegg til tekniske tiltak for å ivareta tilfredsstillende brannsikkerhetsnivå i bygget, og at dokumentasjonskravet er skjerpet. Side 14

77 Troldhaugen Brannteknisk tilstandsvurdering Oppdragsnr.: Dokument nr.: F-001 Revisjon: J02 DEL 3: TILSTANDSANALYSE 3-1 Hoveddata IA Kontrollpunkter Tilstand Foreligger det en oppdatert og tilstrekkelig beskrivende brannstrategi som kan legges til grunn for tilstandsanalysen? Foreligger oppdaterte branntegninger som kan benyttes til underlag for tilstandsanalysen? OK, OK, Feil/mangler Feil/mangler Foreligger dokumentasjon på organisatoriske brannvernrutiner (brannperm) OK, Feil/mangler Er brannklasse og risikoklasse riktig ift bruksområdet? OK, Feil/mangler Beskrivelse av mangler/feil Stikkord Beskrivelse ID Brannkonsept Det foreligger brannteknisk rapport fra Høstmark Rådgivende Ingeniørfirma datert I rapporten foreligger det krav til en rekke tiltak for å bringe Troldhaugen opp mot et akseptabelt sikkerhetsnivå på daværende tidspunkt. Blant annet ble det stilt krav til installering av automatisk brannslukkeanlegg i form av sprinkleranlegg og montering av nødlys/markeringslys. Disse tiltakene er i senere tid utført. Denne rapporten vurderes som underlag for videre brannvernarbeid. Info Branntegninger Det foreligger oppdaterte branntegninger. Disse er utført av Bergen kommune og sist revidert i perioden Info Brannperm Brannvernarbeidet er under utvikling i samarbeid mellom Etat for bygg og eiendom og bruker av bygget. NO er kjent med at det finnes egne rutiner og instrukser ved brann, men disse er ikke fremvist på befaring. Det må til enhver tid foreligge dokumentasjon på rutiner og instrukser for personer som har ansvar ved omvisning og konserter. Det må gjøres en gjennomgang av eksisterende dokumentasjon. Som særskilt brannobjekt stilles det skjerpede krav til dokumentasjonskravet og organisatoriske tiltak for å ivareta et tilfredsstillende brannsikkerhetsnivå i bygget. 1a Side 15

78 Troldhaugen Brannteknisk tilstandsvurdering Oppdragsnr.: Dokument nr.: F-001 Revisjon: J Brannceller Sjekkliste IA Kontrollpunkter iht Tilstand at branncellebegrensende vegger og etasjeskillere er riktig utført i henhold til forutsatt brannmotstand når det gjelder materialbruk, klassifiserte konstruksjoner osv. at dører i brannskiller har riktig brannmotstand og er oppført i henhold til monteringsanvisning. For eksempel skal det være dyttet inn mineralull mellom vegg og karm, mellomrommet skal ikke være innsatt med skum. at dørpumper og automatikk på dører og porter fungerer. Funksjon bør testes, sjekk også at kiler eller tilsvarende ikke brukes for å låse døra i åpen stilling. at tilslutninger mellom bygningsdeler har samme brannmotstand som branncelleskillene for øvrig. OK, OK, OK, OK, Feil/mangler Feil/mangler Feil/mangler Feil/mangler at innvendige hjørner er utformet slik at kravene til brannskiller er ivaretatt OK, Feil/mangler at brannskiller er riktig utført over nedfôrede himlinger og hulrom og at det er tilstrekkelig med inspeksjonsluker for kontroll og slokking av en eventuell brann at faren for brannspredning mellom brannceller i ulike plan er ivaretatt med kjølesone, brannmotstand, sprinkling osv. OK, OK, Feil/mangler Feil/mangler Beskrivelse av mangler/feil Stikkord Beskrivelse ID Brannceller generelt Branncellebegrensende bygningsdel, museum Bygningen er å anse som en stor branncelle. Oppdeling i brannceller skal bidra til sikker rømning og redning, men skal også bidra til å forsinke og begrense brann- og røykspredningen slik at det ikke oppstår unødig store materielle skader. Oppdeling i brannceller vil også bidra til å lette slokkearbeidet. For både å sikre materielle verdier samt øke personsikkerheten i Villaen må plan kjeller skilles fra de øvrige etasjene. De tre dørene i kjeller som grenser mot trapperommet (K01) må oppgraderes til dører som tilfredsstiller klasse EI 30 CS a [B 30 S]. I museum ble det registrert glass over dør i korridor i plan 1. etasje, uten brannmotstand og glassfelt i innvendig hjørne uten brannmotstand i kontor 102. Vindu i branncellebegrensende bygningsdel og innvendig hjørne må ha tilsvarende brannmotstand som veggen og må derfor byttes. Vindu må tilfredsstille klasse EI 30 [B 30]. I museum er det behov for utskifting av vinduer som ikke tilfredsstiller kravet, B 30. Nye vinduer skal tilfredsstille EI 30 [B 30]. I tillegg må 2a 2b Side 16

79 Troldhaugen Brannteknisk tilstandsvurdering Oppdragsnr.: Dokument nr.: F-001 Revisjon: J02 Oppdatering av branntegning, museum branntegninger oppgraderes. Branncelleinndelingen ved stemplede branntegninger fra kommunen, stemmer stedvis ikke med eksisterende branncelleinndelingen. WC som vender ut i korridor 105 er ikke skilt med branndør. Dette gjelder også rom 207, multimedia. Skyvedør tilfredsstiller ikke kravet, B 30. Tegninger må oppgraderes. Dersom det ikke er stilt særskilte krav til at disse rommene i for eksempel et brannkonsept, skal utgjøre egne brannceller kan disse inngå i samme branncelle som korridor/utstilling. Info 3-3 Seksjoneringsvegger og brannvegger Sjekkliste IA Kontrollpunkter iht Tilstand at seksjonerings- og brannveggene er utført i ubrennbare materialer, at vegger av mur og betong har tilstrekkelig mekanisk motstandsevne, og at seksjonerings- og brannveggene er uavhengige av bygningens øvrige bæresystem. at veggene er ført minst 0,5 m over tak eller er avsluttet mot et tak med brannmotstand på minst EI 60 A2-s1,d0 (A 60) at gjennomføringer er branntettet og ventilasjonskanaler utstyrt med brannspjeld og eventuell brannisolasjon at veggene i innvendig hjørne er ført enten 8 m forbi det innvendige hjørnet på en side er eller ført 5 m forbi hjørnet på begge sider at eventuelle sprang i veggen tilfredsstiller samme krav som gjelder for veggen og at takgesimsen er utført slik at den ikke bidrar til brannspredning at veggene har riktig brannmotstand i henhold til bygningens brannklasse og spesifikk brannenergi. Dette er spesielt viktig å vurdere for lagerbygninger og salgslokaler OK, OK, OK, OK, OK, OK, Feil/mangler Feil/mangler Feil/mangler Feil/mangler Feil/mangler Feil/mangler 3-4 Materialer, overflater og kledninger Sjekkliste IA Kontrollpunkter iht Tilstand at rømningsveier har overflate i klasse B-s1,d0 (In1) på ubrennbart eller begrenset brennbart underlag av klasse A2-s1,d0, det gjelder også trappeløp at brennbar takisolasjon er seksjonert ved areal over 400 m2, eller er tildekket med ubrennbar isolasjon i klasse A2-s1,d0 OK, OK, Feil/mangler Feil/mangler Side 17

80 Troldhaugen Brannteknisk tilstandsvurdering Oppdragsnr.: Dokument nr.: F-001 Revisjon: J02 at hulrom, for eksempel over systemhimling, har samme overflate og kledning som underliggende rom. Gjelder spesielt rømningsveier at kabler som føres ubeskyttet gjennom rømningsvei har brannenergi under 50 MJ per løpemeter hulrom at utvendig kledning i bygninger på mer enn fire etasjer er i klasse B-s3,d0 (Ut1) OK, OK, OK, Feil/mangler Feil/mangler Feil/mangler Beskrivelse av mangler/feil Stikkord Beskrivelse ID Overflater Generelt er det overflater i tre og pusset mur i plan kjeller, mens de øvrige etasjene har overflater som for det meste består av tre. Det er ikke behov for tiltak vedrørende materialer, overflater og kledninger. Info 3-5 Rømningsveier Sjekkliste IA Kontrollpunkter iht Tilstand at det er to uavhengige rømningsveier eller rømning til sikkert sted fra hver branncelle for varig opphold OK, Feil/mangler at rømningsveier er utført som egne brannceller OK, Feil/mangler at avstander, bredde og framkommelighet i rømningsvei er god nok OK, Feil/mangler at rømningsveier er merket med minst markeringsskilt i bygninger i risikoklasse 1 4 og minst ledesystem i bygninger i risikoklasse 5 og 6 at dører til eller i rømningsveier har riktig slagretning, brannmotstand, røyktetthet, dørpumpe, låsmekanisme med ett-greps åpning, automatikk at vindu som er rømningsvei har riktig vindusmål og plassering, og at avstanden til bakkenivå er under 5,0 m OK, OK, OK, Feil/mangler Feil/mangler Feil/mangler Beskrivelse av mangler/feil Stikkord Beskrivelse ID Rømningsveier Det skal være to uavhengige rømningsveier eller rømning direkte til sikkert sted fra hver branncelle for varig opphold. Der en branncelle består av flere etasjer eller har mellometasje, skal hver etasje og mellometasje ha direkte utgang til minst én rømningsvei. BF 87 setter krav til at fluktveiens samlede bredde skal være minst 1 cm pr. person, men aldri mindre enn 1,2 m fri bredde. Fra plan 2. etasje er forutsatt fluktvei ned via interntrapp til plan1. etasje. Info Side 18

81 Troldhaugen Brannteknisk tilstandsvurdering Oppdragsnr.: Dokument nr.: F-001 Revisjon: J02 Alternativt kan man ta seg ut via altan og videre ned via fastmontert stige. På bakgrunn av risikoklassen (RKL 4 og RKL 2) kan rømning via vindu benyttes som rømningsvei. Fluktvei Fremkommelighet i rømningsvei, museum For at personer skal ta seg trygt ut i en rømningssituasjon er det spesielt viktig at fluktveiene er fri for lagring, har tilstrekkelig bredde og at lagring ikke kommer i konflikt med åpning av dører som benyttes under rømning. Dette gjelder spesielt i de anledninger det dukes for konserter i Villaen. Stoler og andre type møbler skal anordnes slik at det minimum er 1,2 m fri bredde i og til dør til det fri. Se 5-5. I vindfang rom 104 i museum er det plassert et større skap. For at personer skal ta seg trygt ut i en rømningssituasjon er det spesielt viktig at rømningsveier er fri for lagring, har tilstrekkelig bredde og at lagring ikke kommer i konflikt med åpning av dører som benyttes under rømning. Skapet må derfor fjernes og plasseres slik at det ikke kommer i konflikt med rømning. Info 5a Dører, slagretning Flere av dørene slår mot rømningsretningen. BF 87 stiller krav til at dør til og i rømningsvei skal slå ut i rømningsretningen eller ha utførelse som gir likeverdig funksjon under rømning. Krav om slagretning gjelder ikke der branncellen/rommet er beregnet for mindre enn 10 personer. Det er to tilgjengelig utganger fra plan 1. etasje, som begge slår mot rømningsretningen. Dette gjelder også døren som fører direkte til det fri, fra plan kjeller. Rømningssikkerheten i plan kjeller betraktes som ivaretatt da det forutsettes en personbelastning på maks 10 personer i denne etasjen. Det må derimot fattes tiltak for å ivareta personsikkerheten i plan 1. etasje. NO har i samarbeid med byantikvar vurdert tiltak for å ivareta personsikkerheten i denne etasjen. NO er informert at det foreligger organisatoriske tiltak som klart gir instruks på å sette disse dørene i åpen tilstand dersom det er noe form for arrangement. NO vurderer det som nødvendig å snu dør i rom 103 (altandør) som fører direkte til det fri, det må i tillegg monteres panikkbeslag/ett greps beslag. I utgangspunktet skal dør som benyttes som hovedatkomst tilrettelegges for rømning. I dette tilfelle, anser NO løsningen ved å snu dør fra rom 103 som et minst like godt tiltak på bakgrunn av at det er i dette rommet hovedtyngden av mennesker oppholder seg over lengre tid. Blant annet under konserter vil gjeldende utgang ikke bare være den mest naturlige, men også den nærmeste utgangen for publikum. 5b 3-6 Bærekonstruksjoner Sjekkliste IA Kontrollpunkter iht Tilstand at stålkonstruksjoner er brannisolert i henhold til forutsatt brannmotstand. OK, Feil/mangler om innkassede søyler og gamle etasjeskillere kan inneholde stålkonstruksjoner som ikke er brannbeskyttet OK, Feil/mangler Side 19

82 Troldhaugen Brannteknisk tilstandsvurdering Oppdragsnr.: Dokument nr.: F-001 Revisjon: J02 at trappeløp (brannklasse 2 og 3) har brannmotstand R 30, spesielt treog ståltrapper at bærekonstruksjoner med stor spesifikk brannenergi, det vil si over 400 MJ/m2, har tilstrekkelig brannmotstand OK, OK, Feil/mangler Feil/mangler Beskrivelse av mangler/feil Stikkord Beskrivelse ID Bærende konstruksjoner Bygningens bærende konstruksjon er utført i tre over grunnmur. Byggverk i bygningsbrannklasse 1, inntil 8 etasjer, stiller krav til bærende konstruksjoner minimum skal holde i 90 minutter (R 90), samt være utført i ubrennbare materialer [A 90]. Det er gitt i BF 87 at etasjeskillere kan være A 60. Bærekonstruksjonene vil ikke tilfredsstille de kravene som er gitt i hht nyere forskrifter. Det forutsettes derimot at bæringen holder i den tid som er nødvendig for evakuering av bygget, minimum 30 minutter. Det er registrert trestender i sprinklerrom som sto på skeive og som var bygget opp av biter av treplanker. Det knyttes usikkerhet vedrørende stenderens bæreevne og må således vurderes nærmere av RIB (Rådgivende Ingeniør Bygg). Tiltak på hovedbærende konstruksjoner havner utenfor praktisk og økonomisk forsvarlig ramme (se og 1-2.4) Info 3-7 Kanaler, rør og kabler Sjekkliste IA Kontrollpunkter iht Tilstand at opphenget til ventilasjonskanaler er utført slik at det ikke faller ned ved en brann at ventilasjonskanaler er branntettet og brannisolert når de bryter branncelleskiller at ventilasjonskanaler har brannspjeld ved gjennomføringer i brann- og seksjoneringsvegger at rør- og kabelgjennomføringer er branntettet med godkjent branntettemasse at tekniske rom er utført som egne brannceller. Sjekk spesielt eventuelle ventilasjonsaggregater på kaldt loft OK, OK, OK, OK, OK, Feil/mangler Feil/mangler Feil/mangler Feil/mangler Feil/mangler Side 20

83 Troldhaugen Brannteknisk tilstandsvurdering Oppdragsnr.: Dokument nr.: F-001 Revisjon: J Elektriske anlegg Sjekkliste IA Kontrollpunkter iht Tilstand at det ikke er eventuelle dårlige kontaktpunkter, spesielt stikkontakter og støpsler til apparater med stor belastning OK, Feil/mangler at det ikke er varmgang i elskap og at gjennomføringer er branntettet OK, Feil/mangler at fagkyndig kontroll av elanlegget har blitt gjennomført og eventuelle mangler utbedret OK, Feil/mangler Beskrivelse av mangler/feil Stikkord Beskrivelse ID El-anlegg NO er ikke kjent med sist kontroll av det elektriske anlegget, men det er kjent at det ble rehabilitert i Anlegg installert for noen tiår siden er ofte ikke dimensjonert for dagens strømforbruk. Eldre anlegg krever derfor ettersyn og eventuelt utbedring for å unngå fare for varmgang og brann i anlegget. I henhold til internkontrollforskriften skal det etableres serviceavtale for elanlegg. Fagkyndig kontroll bør utføres annet hvert år i særskilte brannobjekter. Det elektriske anlegget ansees som gammelt og det er behov for ettersyn og eventuelt utbedring for å unngå fare for varmgang og brann i anlegget. 8a 3-9 Ventilasjonsanlegg Sjekkliste IA Kontrollpunkter iht Tilstand Funksjon ved brann OK, Feil/mangler At ventilasjonsanlegget er egen branncelle OK, Feil/mangler at ikke ventilasjonsrom benyttes som lager OK, Feil/mangler Lagring, ventilasjonsrom, museum Det er registrert lagring i teknisk rom og ventilasjonsrom i museum nedre plan. Gjenstander, materialer og annet som kan ha uakseptable bidrag til brannutviklingen skal fjernes. Dette for å redusere faren for spredning av brann. Det organisatoriske forholdet ved Troldhaugen anses som bra. NO er kjent med at det er rutiner i forbindelse med konserter og omvisninger. Disse bør i tillegg dokumenteres skriftlig. Det er svært viktig at rømningsveier holdes fri for møblering og annen lagring. For at personsikkerheten til ansatte og besøkende skal ivaretas ved en 9a Side 21

84 Troldhaugen Brannteknisk tilstandsvurdering Oppdragsnr.: Dokument nr.: F-001 Revisjon: J02 rømningssituasjon, må det påses at fri bredde er i henhold til kravene beskrevet i 3-5, og aldri mindre enn 1,2 m Skorsteiner, ildsteder og fyringsanlegg Sjekkliste IA Kontrollpunkter iht Tilstand Sikring av ildsteder OK, Feil/mangler Fyrrom som egen branncelle OK, Feil/mangler 3-11 Automatisk brannalarmanlegg Sjekkliste IA Kontrollpunkter iht Tilstand når brannalarmanlegget ble installert. Hvis anlegget er over 15 år, er det som regel modent for utskifting. at brukeren ikke plages med mange unødige brannalarmer som kan skyldes anlegget at dekningsområdet er i henhold til forebyggendeforskriften og veiledningen til TEK og om det er krav til alarmoverføring til brannvesenet OK, OK, OK, Feil/mangler Feil/mangler Feil/mangler at årlig kontroll og service av anlegget er gjennomført OK, Feil/mangler Beskrivelse av mangler/feil Stikkord Beskrivelse ID Brannalar manlegg NO er ikke kjent med når brannalarmanlegget er installert. Fra brannteknisk rapport av Bjarne Høstmark i 1996, er det opplyst at brannalarmanlegg eksisterer, men at det på daværende tidspunkt ble anbefalt en oppjustering av brannalarmanlegget til et sløyfebasert anlegg. Slik NO forstår det ble denne oppjusteringen utført senere samme år, noe som også tilsier at brannalarmanlegget minst er 19 år gammelt. Enkelte rom mangler deteksjon i plan 2. etasje. Dette gjelder garderobe (rom 205 og 206). I TEK 10 er det ett direkte krav om brannalarmanlegg i forsamlingslokaler, men dette var ikke er et krav i byggeforskrift av Det gis derfor kun en anbefaling om at eksisterende brannalarmanlegg oppgraderes fra kategori 1 til kategori 2 brannalarmanlegg. Ett utvidet brannalarmanlegg vil normalt medføre redusert deteksjonstid, med påfølgende raskere rømning og varsling av brannvesenet. Ved en oppgradering av anlegget bør det vurderes nærmere om komponentene i eksisterende anlegg er nær sin levetid og må utskiftes, eller om det kun er behov for en utvidelse av selve dekningen. Info Side 22

85 Troldhaugen Brannteknisk tilstandsvurdering Oppdragsnr.: Dokument nr.: F-001 Revisjon: J02 Kontroll brannalarm Det er kjent at det stilles høyere krav til vedlikehold av deteksjonskabel. Det er derfor viktig at deteksjonskabel som befinner seg i møner får tilstrekkelig med vedlikehold slik at delugeanlegget utløses ved brann. Det foreligger kontroll av brannalarmanlegget datert , NO er informert om at EBE har rammeavtale med elektrofirma som årlig kontrollerer alle brannalarmanlegg i Bergen kommune som EBE - har forvaltningsansvaret for. Det foreligger også årlige kontrollrapporter for disse. Serviceavtale for brannalarmanlegget er fornyet. Det anbefales at brannalarmanlegget utvides med deteksjon i enkelte rom i plan 2. etasje. Ved en oppgradering av anlegget bør det vurderes nærmere om komponentene i eksisterende anlegg er nær sin levetid og må utskiftes, eller om det kun er behov for en utvidelse av selve dekningen. Info Alternativ brannvarsli ng Det er kjent at Troldhaugen benyttes som samlingsplass for ulike grupper og at det tidvis foregår grilling på området. De ansatte er bekymret for at grilling og lignede kan medføre brann i kratt og skog, og at dette kan spre seg videre til noen av byggene på området. Det bør vurderes å installere utvendig deteksjon i form av varmesøkende kamera eller lignende. Anlegget kan forrigles med brannalarmanlegget Manuelt slokkeutstyr Sjekkliste IA Kontrollpunkter iht Tilstand at det foreligger serviceavtale og at service på slokkeutstyret gjennomført OK, Feil/mangler at bygningen er tilfredsstillende dekket med slokkeutstyr OK, Feil/mangler at slokkeutstyret er tilfredsstillende merket med etterlysende skilt OK, Feil/mangler Beskrivelse av mangler/feil Stikkord Beskrivelse ID Merking av slokkeutstyr Dekningsgrad Det er registrert dårlig merking av slokkeutstyr i plan U. Skiltene bør være etterlysende (fotoluminiscerende) eller belyst med nødlys. Tilvisningsskilt for slokkeutstyr må stå på tvers av ferdselsretningen. Det kreves en oppgradering for merking av slokkeutstyr. Det er plassert et håndslukkerapparat i hver etasje, samt en brannslange i kjeller. I plan 1. etasje og plan 2. etasje er håndlukkerapparatene plassert i nær tilknytning til interntrapp. 12a Info Side 23

86 Troldhaugen Brannteknisk tilstandsvurdering Oppdragsnr.: Dokument nr.: F-001 Revisjon: J Automatisk slokkeutstyr Sjekkliste IA Kontrollpunkter iht Tilstand at dekningsområdet er i henhold til forebyggendeforskriften og veiledningen til TEK, og at det er minst branncellebegrensende konstruksjon mellom sprinklet og usprinklet område at årlig kontroll og service av anlegget er gjennomført at slokkeanlegget er dimensjonert for den aktuelle virksomheten med hensyn til forhold som lagringshøyde og brannenergi OK, Feil/mangler OK, Feil/mangler OK, Feil/mangler Beskrivelse av mangler/feil Stikkord Beskrivelse ID Behov, automatisk slokkeanlegg Det stilles i utgangspunktet ikke krav til automatisk slokkeanlegg for denne type byggverk i verken BF 87 eller TEK10. I forbindelse med brannteknisk prosjektering i senere tid er det installert sprinkleranlegg i byggverket. Trolig er dette installert som et kompenserende tiltak for andre feil og mangler. Sprinkleranlegg vil ha positiv effekt på både person- og verdisikkerheten i bygget da sprinkleranlegg er dimensjonert for å detektere (oppdage) en brann og slokke den på et tidlig tidspunkt eller holde brannen under kontroll inntil slokking kan bli fullført med andre midler. Info Eksisterende sprinkleranlegg Eksisterende sprinkleranlegg dekker ca. 300 m 2 (ca. 97 % av totalt bruttoareal) og ble installert i Sprinkleranlegget er et tørt anlegg. Det er installert Delugeanlegg som dekker fasaden, under kisten utvendig. Det er her benyttet åpne dyser som løser ut ved trykkfall i deteksjonskabel. På befaring er det opplyst at forhandlinger vedrørende ny serviceavtale for sprinkleranlegget er i gang. Rutinekontroll fra 2013 er fremlagt, men ikke fra Serviceavtale må etableres. Dersom det er bekymring for vannskader ift antikvariske verdier innendørs kan det være aktuelt å vurdere andre type slokkeanlegg enn sprinkleranlegg. Gasslokkeanlegg er godt egnet og dette kan være et tiltak dersom sprinkleranlegget etter hvert skal skiftes ut. 13a Side 24

87 Troldhaugen Brannteknisk tilstandsvurdering Oppdragsnr.: Dokument nr.: F-001 Revisjon: J02 DEL 4: KONKLUSJONER OG OPPFØLGING 4-1 Hovedkonklusjon Hovedkonklusjonen er at branndokumentasjonen må oppdateres og brukes som et levende dokument. Det er også registrert andre feil og mangler som kan ha betydning for brannsikkerheten. I hovedsak kan de fleste mangler utbedres med enkle tiltak. Med tanke på at bygget er fredet anbefales det en oppgradering fra brannalarmanlegg kategori 1til kategori 2, med direkte varsling til brannvesenet. Ved en oppgradering av anlegget bør det vurderes nærmere om komponentene i eksisterende anlegg er nær sin levetid og må utskiftes, eller om det kun er behov for en utvidelse av selve dekningen. 4-2 Handlingsplan Det anbefales å etablere en arbeidsgruppe som gjennomgår gjeldende rutiner og vurderer disse opp mot kravene i Forebyggendeforskriften. Denne arbeidsgruppen bør bestå av stedlig leder / brannvernleder eller annet sentral personell ved rømning av lokalene, samt driftsansvarlig personell i Bergen kommune. Aktuelle arbeidsoppgaver kan være: Ansvars og oppgavefordeling mellom eier og bruker Egenkontrollrutiner Fagkyndige kontrollrutiner Program for opplæring av nyansatte Program for brannvernøvelser Instrukser ved brannalarm Det anbefales at brannrådgiver deltar i slike arbeidsmøter. Side 25

88 Troldhaugen Brannteknisk tilstandsvurdering Oppdragsnr.: Dokument nr.: F-001 Revisjon: J Kostnadsestimater Overslaget er uten forbindtlighet og tiltakene er ikke detaljert. Det foreligger derfor en del usikkerhet med overslaget. Tabell 6 ID Tiltak Rund sum Kommentar 1a Oppdatere branndokumentasjon - 2a Montere 3 nye branndører, EI b Montere vindu med brannmotstand a Fjerne skap i rømningsvei - 5b Snu dør + panikkbeslag a Etablere serviceavtaler for kontroll av el-anlegg Kostnad påløper for hver kontroll 9a Fjerne all lagring i teknisk rom og ventilasjonsrom - 12a Oppgradere merkingen av manuelt slokkeutstyr a Etablere serviceavtaler for kontroll av sprinkleranlegg Kostnad påløper for hver kontroll Automatisk slokkegass, Inergen Kostnad er ikke medregnet i totalsummen, da dette kun er en anbefaling for å sikre materielle verdier i Villaen. Sum eks MVA inkl 25% sikkerhetsmargin Ca ,- Side 26

89 Troldhaugen Brannteknisk tilstandsvurdering Oppdragsnr.: Dokument nr.: F-001 Revisjon: J02 DEL 5: VEDLEGG 5-1 Bilder ID Forklaring Bilde 1 Dør til det fri fra stuen slår mot rømningsretningen. 2 Lagring i ventilasjonsrom Side 27

90 Troldhaugen Brannteknisk tilstandsvurdering Oppdragsnr.: Dokument nr.: F-001 Revisjon: J02 3 Teknisk rom benyttes som lager 4 Skap hindrer fri flukt/rømningsvei Side 28

91 Troldhaugen Brannteknisk tilstandsvurdering Oppdragsnr.: Dokument nr.: F-001 Revisjon: J Risikovurdering Alle avvik som ble observert er listet opp under. Definisjoner og forklaringer på klasseinndelinger er vist i kapitel 5-4. ID 1a 2a 2b 5a 5b 8a 9a 12a 13a Mangel Mangler i brannverndokumentasjonen Åpent trapperom Manglende brannmotstand på vindu Fremkommelighet og lagring i rømningsvei Feil slagretning på rømningsdør Mangel på kontroll/tilsyn av el-anlegg Organisatorisk forhold, ventilasjonsrom og teknisk rom benyttes som lager Merking av slokkeutstyr Mangel på kontroll/tilsyn av automatisk slokkeanlegg Tabell 7 ID Årsak Farekilde/ trussel Uønsket hendelse Konsekvens Frek. Kons Risiko Risikoreduserende tiltak 1a Mangler i branndok. Brann Sikkerhetssystemer virker ikke Feil eller uklare beskjeder for rømning Lang deteksjons- og reaksjonstid ved brann 2a 2b 5a Manglende dører med brannmotstand Manglende brannmotstand på vindu Fremkommelighet og lagring i rømningsvei Brann Brann Brann Spredning av brann- og røykgasser til øvrige etasjer Spredning av brann- og røykgasser til øvrige brannceller Forsinkelse i evakuering. Redusert ganghastighet 5b Feil slagretning på rømningsdør Brann Forsinkelse i evakuering. Redusert sikt og ganghastighet 8a 9a Mangel på kontroll/tilsyn av elanlegg Lagring i teknisk rom og ventilasjon. Brann Brann Varmgang i det elektriske anlegget. Brann kan oppstå Spredning av brann- og røykgasser via kanalnettet til ventilasjonsanlegget. 12a Dårlig merking av slokkeutstyr Brann Sen igangsettelse av manuell brannslokking 13a Mangel på kontroll/tilsyn av automatisk slokkeanlegg For sen rømning Oppdatere branndokumentasjon Personer i flere etasjer blir eksponert Personer i flere brannceller blir eksponert for brann Erstatte dører i kjeller som grenser til trapperommet med dører som tilfredsstiller EI 30 [B 30] Installere vindu med brannmotstand EI 30 For sen rømning Fjerne skap rømningsveien i underetasje, museum. For sen rømning Etablere lys på loft og i trapperom der det mangler belysning. Utvikling og spredning av brann- og røykgasser. Personer kan bli eksponert for røyk også i andre brannceller enn arnestedet Brann blir ikke slokket i en tidlig fase Etablere serviceavtaler for kontroll av el-anlegg Fjerne skap og annen lagring i tekniskrom og ventilasjonsrom Merke plassering av manuelt slokkeutstyr i plan U. etasje. Brann Spredning av brann Person/-materiell skader Etablere serviceavtaler for kontroll/tilsyn av sprinkleranlegget. Side 29

92 Troldhaugen Brannteknisk tilstandsvurdering Oppdragsnr.: Dokument nr.: F-001 Revisjon: J02 Tabell 8 ID Kommentarer ift sannsynlighet Kommentarer ift konsekvens 1a 2a 2b Brann anses generelt som en sannsynlig hendelse. Sannsynligheten for at organisatoriske rutiner skal bidra til at brannvernsystemer ikke fungerer eller at uklare beskjeder bidrar til å utsette rømning anses som en lite sannsynlig hendelse. Bygget er inndelt i mange små rom som kan gjøre det vanskelig å finne frem ved rømning, dersom man ikke er kjent i bygget. På den andre siden er det alltid med ledsager ved omvisning som er godt kjent i bygget. Organisatoriske rutiner er derfor én sikkerhetsbarriere som vil fungerer sammen med flere andre sikkerhetstiltak og - forhold. Det er derfor sannsynlig at mennesker i bygget vil kun oppdage brann og foreta evakuering uavhengig av at de organisatoriske sikkerhetsrutinene fungerer optimalt. Sammenfallende hendelser som resulterer i at personer ikke evakuerer ved brann i bygningen, vurderes som svært lite sannsynlig. Sannsynlighetsklasse 1. Det er sannsynlig at brann kan oppstå og at den kan spre seg gjennom konstruksjoner som ikke innehar brannmotstand. Sannsynlighetsklasse 3. Det er sannsynlig at brann kan oppstå og at den kan spre seg gjennom konstruksjoner som ikke innehar brannmotstand. Sannsynlighetsklasse 3. For omvisninger og andre arrangementer i kontrollerte former, er det derfor vurdert at konsekvensene av manglende brannvernorganisasjon kan ha store konsekvenser. Konsekvensklasse 4 Sikring mot spredning gjennom branncellebegrensende konstruksjoner er i hovedsak et tiltak for å bidra til sikker rømning og redning, men skal også forsinke og begrense brann- og røykspredning slik at det ikke oppstår unødig store materielle skader. På grunn av termiske oppdriftskrefter sprer en brann seg raskt i vertikal retning. En brann i plan kjeller kan derfor raskt spre seg til øvrige etasjer og påvirke rømningsforholdene i disse etasjene. Konsekvenskategori 4 Sikring mot spredning gjennom branncellebegrensende konstruksjoner er i hovedsak et tiltak for å bidra til sikker rømning og redning, men skal også forsinke og begrense brann- og røykspredning slik at det ikke oppstår Side 30

93 Troldhaugen Brannteknisk tilstandsvurdering Oppdragsnr.: Dokument nr.: F-001 Revisjon: J02 unødig store materielle skader. Glass uten brannmotstand i branncellebegrensende konstruksjon forringer funksjonen til brannskille. Glasset vil etter svært kort tid sprekke pga av temperaturøkningen og vil spre seg inn til neste branncelle og videre opp til etasjen over. Konsekvensklasse 4. 5a Sannsynligheten for at blokkerte rømningsveier skal forsinke evakueringen vurderes som sannsynlig. Skap blokkerte delvis dør fra korridor 105 til VF 104. Selv om personbelastningen i underetasjen ikke er høy og man har en alternativ rømningsvei fra tilsvarende branncelle kan personer få problemer med å ta seg ut. Sannsynlighetsklasse 2 Konsekvensen av forsinket evakuering kan bli at et fåtall personer ikke kommer seg ut av branncellen i tide. Konsekvenskategori 3 5b Sannsynligheten for at feil slagretning på dør skal blokkere rømningsveien vurderes som ganske sannsynlig. Begge dørene som fører direkte til det fri fra villaen har slagretning mot rømningsretningen. Selv om døren står åpen ved konserter/omvisninger kan rømningssikkerheten baseres på organisatoriske tiltak Sannsynlighetsklasse 4. Dersom døren blokkeres kan dette få store konsekvenser for personer som prøver å evakuere bygningen. Det vil være mulighet for å benytte hovedinngangsdøren, men tilsvarende problem gjelder også denne døren som også slår mot rømningsretningen. Konsekvenskategori 4. 8a Foreldet elektrisk utstyr er en av de vanligste årsakene til brann og vurderes som ganske sannsynlig. Sannsynlighetsklasse 4 Brann i kabler, ledninger etc. betraktes som en langsom brann. Det vil derfor være stor sannsynlighet for at personer som befinner seg i bygget vil oppdage lukt eller lignende før det faktisk begynner å brenne. Konsekvenskategori 1 9a Sannsynligheten for spredning av brann i ventilasjonsanlegg og teknisk rom anses som stor. Faren for at brann sprer seg via det trykkløse anlegget øker. Sannsynlighetsklasse 3. Brann og røykgasser som sprer seg via det trykkløse anlegget og skape problemer for brann- og redningsmannskapene med tanke på sikt og spore hvor brannen er. I tillegg kan personer i andre brannceller berøres av røykgassene fra brannen. Konsekvenskategori 3 12a Mangel på markering kan medføre at personer som ikke er kjent i bygget bruker lengre tid enn nødvendig før slukkearbeid kan starte. Sannsynlighetsklasse 1 Brannen kan spre seg unødvendig raskt. Konsekvensklasse 3 Side 31

94 Troldhaugen Brannteknisk tilstandsvurdering Oppdragsnr.: Dokument nr.: F-001 Revisjon: J02 13a Dersom sprinkleranlegget ikke skulle fungere under en brann vil dette trolig ha størst betydning for verdisikringen. Det antas at personer i bygget blir varslet av brannalarmanlegget før utløst sprinkleranlegg. Sprinkleranlegg har god pålitelighet og vurderes derfor som lite sannsynlig. Sannsynlighetsklasse 2. Dersom sprinkleranlegget svikter, vil ikke dette direkte påvirke evakueringstiden, men det vil senke den tilgjengelige rømningstiden. Dette bidrar til at personer raskere kan bli eksponert for kritiske verdier i from av varmestråling, temperatur og røyk- og branngasser. Bygget består av mye brennbare trekonstruksjoner og har en begrenset branncelleinndeling. Dette utgjør størst konsekvens for de materielle verdiene. Konsekvenskategori 4 Tabell 9. Risikomatrise Sannsynlighet -> Konsekvens 1. Svært liten sannsynlighet 2. Lite sannsynlig 3. Sannsynlig 4. Ganske sannsynlig 5. Svært sannsynlig 5. Katastrofal 4. Svært stor 1a 2a 5b 2b 3. Stor 12a 5a 9a 2. Middels 13a 1. Liten 8a Side 32

95 Troldhaugen Brannteknisk tilstandsvurdering Oppdragsnr.: Dokument nr.: F-001 Revisjon: J KOST-NYTTE VURDERINGER og tilstandsgrader ID Risiko Anbefalt tiltak Nytte forbundet med tiltak Kostnad forbundet med tiltak Anbefaling Tilstandsgrad 1a Oppdatere branndokumentasjon/brannperm Stor nytteverdi Lav kostnad Anbefales gjennomført 2 2a Montere 3 nye branndører mot trapperom i plan kjeller Stor nytteverdi Moderat kostnad Anbefales gjennomført 2 2b Montere brannklassifisert vindu Stor nytteverdi Lav kostnad Anbefales gjennomført 2 5a Fjerne skap i rømningsvei Moderat nytteverdi Ingen kostnad Anbefales gjennomført 3 5b Snu dør som går fra vinterhage til det fri, samt montere panikkbeslag. Stor nytteverdi Lav kostnad Anbefales gjennomført 3 8a Etablere serviceavtaler for kontroll av det elektriske anlegget Stor nytteverdi Lav kostnad Anbefales gjennomført 2 9a Fjerne all oppbevaring som ikke hører til på teknisk rom og i ventilasjonsrom Stor nytteverdi Ingen kostnad Anbefales gjennomført 2 12a Oppgradere merkingen av manuelt slokkeutstyr Moderat nytteverdi Lav kostnad Anbefales gjennomført 2 13a Etablere serviceavtaler for kontroll av brannalarmanlegget. Stor nytteverdi Lav kostnad Anbefales gjennomført 2 Side 33

96 Troldhaugen Brannteknisk tilstandsvurdering Oppdragsnr.: Dokument nr.: F-001 Revisjon: J Definisjoner og forklaringer til risikovurdering Farekilder En farekilde er et stoff eller objekt som inneholder farlig energi. Eksempler: Brennbare væsker Brennbare gasser Fallende gjenstander Skarpe gjenstander Giftig stoff Kveldende gass Fartsenergi (kjøretøy, prosjektiler etc) Osv Uønskede hendelser Hendelse som medfører tap av verdier. Med verdier menes også tap av liv, helse, miljø, materielle verdier, funksjoner, samfunnsverdier eller omdømme. En uønsket hendelse kan være både tilsiktet eller utilsiktet. Det er derfor viktig å skille mellom normale, kontrollerbare hendelser og hendelser som faktisk er uønsket. En uønsket hendelse er en hendelse som direkte kan føre til ulykke, og at det kun er tilfeldigheter som medførte at eventuell ulykke ikke fant sted. F.eks at det ikke var personer til stede. Det er også viktig å velge realistiske hendelser. For å gjøre analysen mer oversiktlig kan det være en fordel å beskrive en samlekategori av lignende typiske uønskede hendelser. Eksempler på uønskede hendelser ift brannsikkerhet kan være: Brannantennelse eller -utvikling Brannspredning utover branncelle Personer blir ikke varslet av brann Ukontrollert utslipp av gass pga defekt pakning Årsak og frekvens Årsak til uønskede hendelser er vanligvis opplagt og kan beskrives kortfattet. Frekvenser kan imidlertid være veldig komplisert dersom frekvens ønskes tallfestet. En enklere metode kan derfor være å identifisere forebyggende sikkerhetsbarrierer. Dersom det er flere uavhengige sikkerhetsbarrierer og at hver av disse regnes som pålitelige og effektive, kan det antas at sannsynligheten er lav. Årsak og frekvens føres i hver sin kolonne. Side 34

97 Troldhaugen Brannteknisk tilstandsvurdering Oppdragsnr.: Dokument nr.: F-001 Revisjon: J02 Som hjelpemiddel til vurdering av frekvens kan tabellen under benyttes: Tabell 10 Sannsynlighet Frekvens Muntlig definisjon 1 Svært lite sannsynlig Mindre en én gang pr 1000 år Har aldri hørt om det 2 Lite sannsynlig 1 gang pr år Har hørt om det 3 Sannsynlig 1 gang pr år Kan tenkes 4 Ganske sannsynlig 1 gang pr 1 10 år Kan hende 5 Svært sannsynlig Mer enn én gang pr år Dette hender Konsekvens Konsekvens er en mulig følge av en uønsket hendelse som kan uttrykkes med ord eller som en tallverdi. Konsekvens kan knyttes til tap eller skade på liv, helse, miljø, materielle verdier, funksjoner, samfunnsverdier eller omdømme. Det er viktig å merke seg at det kan oppstå mer en én konsekvens fra én uønsket hendelse. Dette kan ha sammenheng med omfanget av den uønskede hendelsen eller om konsekvensreduserende tiltak fungerer eller ikke. Som hjelpemiddel til å vurdere konsekvens kan tabellen under benyttes: Tabell 11 Frekvensklasse Kons.- klasse Konsekvens For mennesker For materielle verdier For miljø 1 Liten Små personskader Mindre enn 0,2 mill. kroner Lite omfang, kort restitusjonstid 2 Middels Alvorlige personskader 0,2-2 mill. kroner Stort omfang, kort restitusjonstid 3 Stor 1-2 døde 2-20 mill. kroner Noe omfang, lang restitusjonstid 4 Svært stor 3-10 døde mill. kroner Stort omfang, lang restitusjonstid 5 Katastrofal Mer enn 10 døde Mer enn 200 mill kroner Stort omfang, varig skade Side 35

98 Troldhaugen Brannteknisk tilstandsvurdering Oppdragsnr.: Dokument nr.: F-001 Revisjon: J Risiko Risiko er frekvens multiplisert med konsekvens. Frekvensklasse og konsekvensklasse i foregående tabeller angir en logaritmisk skala. Risiko kan derfor begrenses ved å summere frekvensklasse og konsekvensklasse. Side 36

99 Troldhaugen Brannteknisk tilstandsvurdering Oppdragsnr.: Dokument nr.: F-001 Revisjon: J Konsertinnredning Side 37

100 1 Vedlegg

101

102

103

104

105

106

107

108

109

110

111

112

113

114

115

116

117

118 9. Antikvarisk dokumentasjon v/ Byantikvaren

119 10. Rasvurderingsrapport

120 :;<=>?@;A<;B C D E F3! G F33 31 H6 1 E FD133! F33 #$ &'()*(+,-./0 1 2(*34',5/ I33! G711F JKL; <=>NO?OPB 5 QRO=AS<TROB C23 9E H3 316 F232! ! :;<=>?@;A<;B Z JKL; <=>NO?OPB URVRB G ! QRO=AS<TROB ! WH6 3 XY9 1 1 D H 23 33! 6 9E 7 233! 3! C H F ! "36 5

121 11. Radonrapport

122

123

124

125

126

127

128 12. Kildehenvisninger