Del 2 Vedlegg Tilstandsrapport. KALMARGATEN 6-BARNAS HUS Kalmargaten 6

Transkript

1 Del 2 Vedlegg Tilstandsrapport KALMARGATEN 6-BARNAS HUS Kalmargaten

2 VEDLEGG INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Følgebrev fra Rådgiver 2. Plantegninger 3. Arealoppgave/eiendomsopplysninger 4. Enøkinformasjon 5. Asbestkartlegging av kommunale bygg v/walter C. Wedberg 6. Aktsomhetsrapport 7. Radonrapport 8. Brannteknisk tilstandsvurdering v/norconsult AS 9. Kildehenvisninger

3 1. Følgebrev

4 Bergen kommune, Etat for bygg og eiendom Knut Folkestad 5020 Bergen Ved: Knut Folkestad Deres ref.: Vår ref.: Dato: Lillian Steinsund Følgebrev Tilstandsrapport for Kalmargaten 6 Barnas hus ble sendt ut på høring , til byggkoordinator Knut Folkestad og byantikvar Johanne Gillow. Oversendelse var i form av PDF-fil per e-post. Frist for tilbakemelding ble satt Etat for bygg og eiendom kommenterte ikke rapporten innen fristen, kommentarer gitt hovedsakelig ut på rapportoppsett samt mindre korrigeringer. Innkomne merknader er gjennomgått og innarbeidet i rapporten. Det ble ikke mottatt kommentarer fra byantikvar Med hilsen Norconsult AS Lillian Steinsund Norconsult AS Pb. 1199, NO-5811 Bergen NO MVA Valkendorfsgate 6, NO-5012 Bergen Hovedkontor: post.bergen@norconsult.no Tel: Fax: Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika

5 2. Plantegninger

6

7

8

9 3. Arealoppgave/Eiendomsopplysninger

10 AREALOPPGAVE BTA OG DIVERSE INFORMASJON 1115 KALMARGATEN 6- BARNAS HUS Nednefornevnte arealer (BTA) legges til grunn ifm tilstandsrapport. Forholdet mellom Etat for Eiendom sine arealopplysninger (BTA) og offentlige eiendomsregistre (BRA) behandles under kap Arealer i sluttrapporten. Byggnummerering og antall frittstående bygg kan være ulikt da dette kan bestå av ulike fløyer/ byggetrinn. Det må vurderes fra tilfelle til tilfelle hvordan en naturlig oppdeling mellom bygg må være ifm tilstandskartlegging i excelskjema (risikobasert tilstandsregistrering). I tilfeller hvor ett bygg omhandler flere byggnumre legges laveste byggnummer til grunn i opplysningsfeltet for objektnummer for den enkelte delrapport i excelskjema. Objektnummer=Eiendomsnummer+Byggnummer i formatet EEEEBB. Eksempel: Hvis ikke annet er nevnt skal skur, leskur, bosshus, uthus, garasje ol <100m2 ikke tilstandskartlegges annet enn på 1 siffernivå under bygningsdel 723 i tilstandsrapport for hovedbygg forutsatt det ligger på samme eiendom. For eiendommer bestående av flere bygg som fordrer flere delrapporter i excelskjema (risikobasert tilstandsregistrering) skal bygningsdel "7-Utenomhus" følge Hovedbygg eller tilsvarende. For eventuelle andre bygningsdeler som har fellesanliggende gjøres dette tilsvarende. For de bygningsdeler dette gjelder anføres følgende i feltet tilstandsbeskrivelse (excelskjema) : " Fellesanlegg med EEEEBB- NNbygg. Henviser dit for beskrivelse." Eiendoms Bygg Brutto Eiendom Navn Bygg Navn gate navn gate nr nr nr areal Byggeår KALMARGATEN 6 - BARNAS HUS KALMARGATEN 6 - BARNAS HUS - Kalmargaten Totalt 552

11 Eiendomsopplysninger - Gnr/Bnr/Fnr 165/993/0 Utlistet OPPLYSNINGER FRA MATRIKKELEN Eiendomstype: Grunneiendom Eiendommen etablert: Oppgitt areal: 384 m² Arealkilde: Målebrev Bruk av grunn: Uoppgitt Teiger: TeigID Hovedteig Beregnet areal Arealk.kode Arealmerknad X-koord. Y-koord. Flere Gnr/Bnr Ja 389,6 m² Nei Arealkildekode: Eiendom i sentrum Det meste av eiendomsteigene i Bergen sentrum er digitalisert fra et eldre kartverk i M:200, og arealet med grenseforløp er usikkert. Grenselinjene er snappet inn på bygningsliv. Eiendommens adresse: Kalmargaten 6, 5011 BERGEN Hjemmelshaver: Navn Adresse Eiertype Andel BERGEN KOMMUNE Postboks 7700, 5020 BERGEN H 1/1 Forklaring eiertype: H = Hjemmelshaver Kulturminner: Lokalitetnr Kulturminneart Vernetype Vernekategori Matr.føringsdato Sist oppdatert Byanlegg Automatisk fredet Arkeologisk lokalitet Bygninger på eiendom: Bygningsnr Bygningstype Status År Totalt bruksareal Barnehage Tatt i bruk Ukjent 462 Side 1 av 4

12 Om bruksareal (NS 3940) Bruksareal (BRA) er det eneste arealbegrepet fra standarden som benyttes i Matrikkelen. Bruksareal er alt areal av bruksenheter og felles deler som ligger innenfor omsluttende vegger, dvs. at for beregning av bruksareal tas mål fra innside vegg eller annen begrensende bygningsdel. Ved beregning av bruksareal til Matrikkelen gjøres således ikke fratrekk for areal til større piper og kanaler som angitt i NS SEFRAK-minner på bygninger: Bygningsnr Objektnavn Feltregistrert dato TIDL. BOLIGHUS, JONSVOLLEN Les mer om SEFRAK på nettsidene til Riksantikvaren Side 2 av 4

13 KRETS-/SONETILHØRIGHET Opplysningene nedenfor er fremkommet etter en teknisk analyse av kartdataene. Eventuelle verdier i parentes angir prosentvis berøringsgrad i forhold til eiendommens utstrekning. Bydel: BERGENHUS Sosialkontorkrets: SENTRUM Kirkesogn: BERGEN DOMKIRKE Valgkrets: NORDNES Grunnkrets: 109 JONSVOLLEN Postområde: 5011 BERGEN (75,0 %); 5010 BERGEN (25,1 %) Strøk: ENGEN Opptaksområde barneskole: NORDNES Opptaksområde ungdomskole: ROTHAUGEN Vannforsyningssone: JORDAL/SVARTEDIKET Side 3 av 4

14 OM REGISTEROPPLYSNINGER FRA MATRIKKELEN Data fra GAB-registeret som ble etablert i 1982 ble den overført til Matrikkelen. Eiendommer som er fradelt og bygninger som er oppført før 1982, vil derfor normalt bare inneholde den minimumsinformasjonen som kreves registrert i henhold til GAB-forskriftene i delingsloven (ufullstendige og unøyaktige data). Eiendomskartet i Bergen er etablert i tidsrommet og ble overført til den sentrale Matrikkelen den Om areal i rapporten Datainnhold i Matrikkelen er av varierende kvalitet, og det er ikke alltid alle grenselinjene til eiendommen er klarlagt og innmålt eksakt. Eiendommens Beregnet areal og Oppgitt areal som fremkommer i denne rapporten kan derfor være ulike. Oppgitt areal kan være hentet fra forretningsdokumenter som f.eks. skylddelinger. Den er historisk og oppdateres ikke når det f.eks. skjer delinger fra en matrikkelenhet. NB! Nøyaktigheten på det beregnede arealet som oppgis er avhengig av nøyaktigheten på grenseinformasjonen registrert i matrikkelen. Det kan være feil og mangler i denne grenseinformasjonen. Ved manglende matrikkelenhetsgrenser beregnes areal ut fra vilkårlige hjelpelinjer eller vannkanter. Hvis hjelpelinjer er brukt i arealberegningen vil dette komme fram i arealmerknaden. Sjekk derfor arealmerknader, arealkildekode og annen informasjon på de enkelte teigene. Noe av avviket kan forklares derfra. Andre feil med arealet kan også forkomme, og eier bes selv evt. med bistand fra kommunen å bringe klarhet i dette. Dersom forespørselen gjelder en seksjon, vil ikke arealet på den enkelte seksjon kunne oppgis, da seksjoner i utgangspunktet ikke har grunnareal. Se også egen informasjonsside om areal i Kartverkets Se eiendom/matrikkelen. Feilkilder Det kan ha oppstått feil ved inntastingen av målebrevskoordinater i basen. Det kan forekomme feil vedr. koding o.l. av hvert enkelt grensepunkt. Det kan forekomme feil vedr. digitalisering av grenseforløp fra andre kilder som for eksempel fra økonomisk kartverk og teknisk kartverk. Hvis en eiendomsgrense etablert før 1980 ikke senere er blitt oppmålt på nytt, vil kartfestingen av denne i Matrikkelen bygge på andre og mer unøyaktige metoder for oppmåling enn de som er benyttet etter Eiendomskartet er kun en framstilling av situasjonen slik kommunen har grunn til å tro at den er. FORBEHOLD VED UTLEVERING AV INFORMASJON I FORBINDELSE MED EIENDOMSFORESPØRSLER Det tas forbehold om at det kan være avvik i Matrikkelen i forhold til den faktiske situasjon og at det kan foreligge forhold omkring eiendom og bygninger som ikke er registrert i Matrikkelen. Brukere av informasjonen må derfor være bevisst på sammenheng og formål som den benyttes i, og bruke informasjonen kritisk. Matrikkelen er landets offisielle eiendomsregister. Den inneholder en oversikt over eiendommer, eiendomsgrenser, adresser og bygninger. Statens kartverk er sentral matrikkelmyndighet og er ansvarlig for forvaltning av Matrikkelen og tilhørende regelverk. Kommunene er lokal matrikkelmyndighet og har med dette ansvar for oppdatering av Matrikkelen. For ordens skyld gjør vi oppmerksom på at Bergen kommune ikke påtar seg ansvar for eventuelle kostnader, tvister eller annet som måtte følge direkte eller indirekte av eventuelle feil og/eller mangler i det utleverte materiell. Side 4 av 4

15 4. ENØK-informasjon

16 Kalmargaten 6 - Barnas Hus Enøkinfo Etat for bygg og eiendom Enøkanalyse: Nei ET-kurve: Nei Energiforbruk (faktisk forbruk): 2011: Elektrokjel: Nei Elektrisitet: kwh Annen energi: Nei 2012: Elektrokjel: Nei Elektrisitet: kwh Annen energi: Nei 2013: Elektrokjel: Nei Elektrisitet: kwh Annen energi: Nei Spesifikt forbruk (usikkert oppvarmet areal): 2011 (mildt): 147 kwh/m2 år 2012 (normalår): 160 kwh/m2 år 2013 (normalår): 166 kwh/m2 år Normtall:? kwh/m2 år Energiattest: Ikke krav, mindre enn 1000 m2 Energivurdering tekniske anlegg: Nei Energioppfølgingssystem (EOS): Nei

17 5. Asbestkartlegging v/ Walter Wedberg

18 Walter C. Wedberg (MA/Siv.ing.) Vitenskapelig rådgiver Ø. Fredlundveg 15A Org.nr.: 5073 BERGEN MVA Tlf Asbestkartlegging av kommunale bygg Hovedrapport for administrasjonsbygg Revisjon 1 Oppdragsgiver: Bergen kommune Bergen Bygg og Eiendom KF Bergen, 24. juli 2003.

19 Walter C. Wedberg (MA/Siv.ing.) Vitenskapelig rådgiver Ø. Fredlundveg 15A Org.nr.: 5073 BERGEN MVA Tlf ASBESTKARTLEGGING AV KOMMUNALE BYGG HOVEDRAPPORT FOR ADMINISTRASJONSBYGG Revisjon 1 Oppdragsgiver: BERGEN KOMMUNE Bergen bygg og eiendom KF 24. juli 2003 Innledning. I det følgende presenteres resultatene av asbestkartleggingen av Bergen kommunes administrasjonsbygg i revidert versjon. Revisjonen bygger på originalrapporten datert , men fanger opp resultatene av asbesttiltak som senere er gjennomført i en del bygg. Administrasjonsbyggene som har inngått i kartleggingen er opplistet i tabellene som følger bak, der tabell 1 viser bygg uten eller med ubetydelige forekomster av asbest og tabell 2 bygg med asbest. I denne reviderte utgaven av rapporten har jeg utelatt nærmere beskrivelser av bygg uten asbest (tabell 1), bortsett fra noen få. Unntakene er bygg hvis status er vesentlig endret fra originalrapporten eller der jeg ved kartleggingen fant uvanlige bygningsmaterialer som måtte analyseres nærmere for kunne frikjennes for asbest. Asbestfrie bygg som av disse grunner er valgt tatt med i denne revisjonen er anmerket i tabell 1. Kartleggingsprosjektet har hatt som mål å avdekke asbestforekomster som kan innebære en eksponeringsrisiko for de ordinære brukerne av de respektive bygg. Oppmerksomheten har særlig vært rettet mot bygningsmaterialer av forholdsvis stor utbredelse (som f.eks. tak- og veggkledninger) og mot lokaliteter der tilstedeværelsen av asbest vil være særlig uheldig (ventilasjonsanlegg, aktivitetsrom, m.m.). Ved befaringen av hvert bygg har jeg i de fleste tilfeller hatt hjelp av en lokal kontaktperson med kjennskap til bygget. Mange steder er det tatt prøver av bygningsmaterialer av usikker sammensetning. Prøvene er analysert med henblikk på asbest ved hjelp av lysmikroskopi og om nødvendig også ved kombinert elektronmikroskopi og røntgenspektrometri. Nærmere informasjon om materialprøvene og analyseresultatene er å finne i originalrapporten. Velkjente asbestholdige materialer, så som tradisjonell Eternit, er gjerne blitt identifisert uten nærmere prøvetaking og analyse. Velkjente asbestfrie bygningsmaterialer (betong, murpuss, trepanel, spon- og gipsplater, strietapet, mineralullisolasjon, osv.) er også i de fleste tilfeller identifisert uten analyse. Tilstedeværelsen av slike kurante, uproblematiske materialer er bare unntaksvis beskrevet i rapporten.

20 Asbest i kommunale bygg (Wedberg) Administrasjonsbygg, rev Det kan ikke utelukkes at sporadiske eller godt skjulte asbestforekomster er oversett under byggbefaringene. Dette bør en ha klart for seg hvis det i et kartlagt bygg skal foretas arbeid som innebærer inngrep i bygningskonstruksjonen. Skulle det i slike tilfeller avdekkes ukjente, fiberholdige materialer som ikke er spesielt beskrevet i denne rapporten, bør disse anses som mulig asbestholdige inntil forholdet er avklart gjennom kvalifisert analyse. På basis av asbestfunnene i de enkelte bygg har jeg vurdert risikoen for asbeststøvpåvirkning av byggets brukere. I denne reviderte utgaven av rapporten har jeg kunnet ta hensyn til tiltak som måtte være gjennomført etter originalrapporten ble skrevet. Resultatet av risikovurderingen er kategorisert som følger: Risiko Betydning/behov for tiltak i berørte soner Urovekkende - Sanering eller nøytralisering bør prioriteres. Bruk av verneutstyr kan være aktuelt i utsatte områder. Uberørte deler av bygg kan fortsatt brukes. Moderat - Sanerings- eller nøytraliseringstiltak bør iverksettes ved første passende anledning (f.eks. under en naturlig stopp i virksomheten i bygget). Liten - Asbestforekomster må påaktes, visse sanerings- eller nøytraliseringstiltak kan være aktuelle. Meget liten - Tilstedeværelsen av asbest må være kjent og påaktes, forøvrig bare rutinemessig vedlikehold av asbestholdige materialer. Ingen - Bygg klarert/ingen tiltak aktuelle. For en del bygg med asbest er de generelle vurderingene ovenfor supplert med konkrete forslag til tiltak. Dette gjelder også bygg med lav risiko dersom kostnadene forbundet med de aktuelle tiltak anses å være moderate. Generelt sett vil en totalsanering av byggrelatert asbest være den beste sikring mot asbeststøvpåvirkning på lang sikt. Ofte vurderer jeg det imidlertid slik at den helsemessige gevinsten ved å få asbesten fjernet ikke står i rimelig forhold til risikoen forbundet med selve saneringsarbeidet og/eller kostnadene ved dette. I slike tilfeller bruker jeg gjerne formuleringen at asbestforekomstene bør "påaktes". I dette ligger at selv om jeg ikke regner spesielle tiltak for påkrevd, bør personer som kan komme i befatning med forekomstene vite hvilke materialer/partier det dreier seg om og forholde seg til disse i hht. til gjeldende lovverk og eventuell instruks som arbeidsgiver måtte ha utferdiget for dette formål. Alt arbeid med og behandling av asbestholdig materiale er underlagt forskrifter og skal utføres av kvalifisert personell. Asbestforskriftene er å finne i et hefte utgitt av Arbeidstilsynet (best. nr. 235). Heftet inneholder også nærmere informasjon om krav til merking av asbestmaterialer og om de formelle prosedyrer som skal følges når tiltak mot asbest skal iverksettes. Informasjon er også tilgjengelig på etatens Internett-sider under < De asbestholdige byggs risikostatus, slik den presenteres i denne reviderte rapporten, må regnes for å ha vært gjeldende på den dato som er anført for siste befaring. Det er således mulig at det i enkelte bygg etter dette er gjennomført asbestrelaterte tiltak som ikke fremgår av denne rapportrevisjonen I tabellene og teksten som følger er de kartlagte administrasjonsbygg rangert i hht. Bergen kommunes nummerkode for kostnadssted. Side 3: Tabell 1 - Administrasjonsbygg uten eller med ubetydelige forekomster av asbest. Side 4: Tabell 2 - Administrasjonsbygg med asbest. Side 5ff: Kartleggingsresultater for administrasjonsbygg med asbest.

21 Asbest i kommunale bygg (Wedberg) Administrasjonsbygg, rev Tabell 1: Administrasjonsbygg som i følge kartlegging er uten eller med ubetydelige forekomster av asbest( ). Kostnadssted Befaringsdato Institusjon Gamle Rådhus (Rådstuplass 1) Magistratbygningen (Rådstuplass 5) Strømgt Manufakturhuset (P. Motzfeldtsgt. 2) Kommunehuset Laksevåg Kommunehuset Nesttun Kommunehuset Eidsvåg Landås sosialkontor 0916 (#) Haugatun bydelssenter Damsgård gamle skole (Skolegt. 1) Grafisk senter/innkjøpsavd. (Nygt. 5) Grønneviksøren I (Møllendalsvn. 42 og 46) Kommunehuset Arna Lysverkbygget II (Strømgt. 19) Ridehallen Øvsttun (Osvg. 18B) 1501 Eidsvåg bydelsadministrasjon: Se Åsane bydelsadm. (Åsane senter nr. 38) 1505 Fana bydelsadm.: Se Lakesvåg bydelsadm.: Se Loddefjord bydelsadm.: Se (#) Sentrum bydelsadm. (Håkonsgt. 1) Ytrebygda bydelsadm. (Fanatorget) Sandviken bydelsadm. (Ladegårdsgt. 67) ( ) Sporadiske eller godt skjulte asbestforekomster kan være oversett, kfr. forbehold nevnt i innledningen. (#) Bygg uten asbest som er tatt med i denne rapportrevisjonen (kfr. innledningen).

22 Asbest i kommunale bygg (Wedberg) Administrasjonsbygg, rev Tabell 2: Administrasjonsbygg som i følge kartlegging inneholder asbest. Kostnadssted Befaringsdato Revurdert dato Institusjon Bergen rådhus Gamle tinghus (Rådstuplass 8) Kontorpaviljong Eidsvåg (Vollane 2) Barnas hus (Kalmargt. 6) Fengslet (Rådstuplass 8A) Allehelgensgården (Allehelgensgt. 5 ) Neumannsgt. 1 (Kemneren m.m.) Hagerupsgården (Rådstupl. 9). 0924b Grønneviksøren II (Bellsen, skur og saltlager). 0924c Grønneviksøren III (Gamlesmien og lagerbygg nr. 44). 0930a Lysverkbygget I (L. Hillesgt.10) Landås bydelsadministrasjon (Ulriken skole) BAMA-bygget (V. Strømkai 6).

23 Asbest i kommunale bygg (Wedberg) Administrasjonsbygg, rev Kartleggingsresultater for administrasjonsbygg med asbest. Bygg nr Barnas hus (Kalmargt. 6) Byggeår: Befaringsdato: Kontakt: Rødsæther. Ny befaringsdato: Kontakt: Ansvarshavende. Materialer med asbest: - Sirkelrunde Eternit-rør noe benyttet som luftkanal i kjeller. Asbestmerket. Utvalgte materialer uten asbest: - Fiberarmert plate, både uten og med kantfals, benyttet som dekkplate på gulv under ventilasjonsanlegg på loftet. Risiko for asbeststøveksponering: Meget liten. Anbefalte tiltak: Ingen.

24 6. Aktsomhetsrapport

25 Aktsomhetsrapport Forurensningsforskriftens kap. 2, bygge- og gravekapitlet, gir tiltakshaver ansvar for å vurdere og eventuelt undersøke om grunnen på eiendommen der et tiltak skal gjennomføres er forurenset. Om nødvendig skal tiltakshaver utarbeide en tiltaksplan som må godkjennes av kommunen før eventuelle gravearbeider kan settes i gang. Aktsomhetskartet er ment som et hjelpemiddel i denne forbindelse og forteller hvor kommunen har opplysninger som tilsier at grunnen kan være forurenset. Avgrensning av aktsomhetsområder bygger på generell kunnskap om kilder til jordforurensning, kunnskap om nåværende og historisk arealbruk, samt allerede gjennomførte registreringer av forurensede lokaliteter. Aktsomhetskartet må ikke oppfattes som en konkret kartlegging av faktisk forurensning. Denne rapporten viser et utsnitt av aktsomhetskartet for den aktuelle eiendommen. Rapporten bygger på et søk innenfor følgende aktsomhetstemaer: Aktsomhetsområder (skjønnsmessig vurdering av potensielt forurensende områder, 3 nivåer) Kartlagte fyllinger m.m.(viser både potensiell forurensning, f.eks. fyllinger og bakkeplaneringer, og påvist forurensning, f.eks. kommunale deponier) Tinglyste heftelser på eiendom Utslippstillatelser (data fra SFT (nå KLIF), utslippstillatelser i 2006, 2001 og før 2001) Miljørapporter (gjennomførte grunnundersøkelser i Bergen kommune) Oljetanker registrert av Brannvesenet Aktsomhetsbedrifter 2007 (datauttrekk fra enhetsregisteret i Bergen (bedriftsregisteret) 2007 iht. en liste over potensielt forurensende bransjer) Aktsomhetsbedrifter 2004 (datauttrekk fra SSB-bedriftsdata for Bergen 2004 iht. en liste over potensielt forurensende bransjer) Historiske bedrifter (historisk bedriftsregister over potensielt forurensende virksomheter) Kun aktsomhetstemaer med treff på den aktuelle eiendommen er listet opp i rapporten. Punktdata er bufret med 20 meter; dvs. dersom det for eksempel er registrert en historisk bedrift 20 meter utenfor grensen til søkt eiendom vil denne listes i rapporten. I områder som ikke er markert som aktsomhetsområder i kartet, er tiltakshaver selv ansvarlig for å undersøke eiendommens historie og grunnforhold, for å vurdere om det er grunn til å tro at grunnen er forurenset. Aktsomhetskartet og eventuelle registreringer på eiendommen som listes i denne rapporten, er ment å være til hjelp i denne sammenhengen. Uavhengig av eiendommens historie er det viktig å vurdere hvorvidt fyllmasser eller annet avfall kan finnes i grunnen og om fyllmasser kan stamme fra andre forurensede områder. Forurensning følger ikke eiendomsgrenser og det er sjelden klare grenser mellom aktsomhetsområder og tilstøtende arealer. Det er derfor verdt å sjekke: Relevante registreringer på naboeiendommer Nærmeste aktsomhetsområde eller område med påvist forurensning Tiltakshaver må påregne at miljøfaglig kompetanse må innhentes når det er aktuelt å gjennomføre undersøkelser, vurdere disse og utarbeide tiltaksplaner. Se for øvrig SFTs veileder 99:01a: Veiledning om risikovurdering av forurenset grunn (for tiden under revidering). Side 1

26 Utlistet Eiendomsidentifikasjon: Gnr/Bnr/Fnr 165/993/0 Aktsomhetsområder Hovedårsak Merknad Aktsomhetskategori Metode BYJORD 1 Historisk/ visuelt Forklaring aktsomhetskategori: 1 - Aktsomhet nivå 1, høy sannsynlighet for forurensning. Tiltaksplan kreves. Miljørapporter Oppdragsnr Oppdragsnavn Kunde Rapportnr Rapportdato Emne Sted Utførende konsulent Jordforurensning barnehager - Bergen Bygg og Eiendom KF Adm bistand ved utskifting av Diverse barnehager i Bg. Asplan Viak del 1 + del 2 jord/ sand i barnehager Aktsomhetsbedrifter 2004 Virksomhetsnavn Bransjekode Bransjebeskrivelse Antall ansatte STORETVEDT ARNE REGNSKAPSBYRÅ AS Regnskap og bokføring 7 VESTLANDSKE TEATERSENTER Annen undervisning 8 SVÅSAND EIENDOM AS Utleie av egen fast eiendom ellers 4 ENGENSENTERET FRISØRS J HEIMNES Frisering og annen skjønnhetspleie 1 PINOCCHIO MUSIKK OG DRAMA SLETTEN Kommunal musikkskolevirksomhet 0 MOBERG ELISABETH AS Selvstendig kunstnerisk virksomhet 1 VOLDSÆTER MARIT AS Selvstendig kunstnerisk virksomhet 0 ACTA EIENDOM AS Kjøp og salg av egen fast eiendom 0 KARLSRUD JOHN E Bedriftsrådgiving 0 Side 2

27 REDD BARNA Sosiale velferdsorganisasjoner 0 LILLE HUS AS Butikkhandel med tekstiler og utstyrsvarer 4 BARNAS HUS Underholdningsvirksomhet ellers 6 KALMARGATEN BARNEHAGE Barnehager 7 Historiske bedrifter - BERGIS (adressepunkt) Virksomhetsnavn Bransjekode Bransjebeskrivelse År registrert Merknad Prent A/s, Aksidenstrykkeriet Trykkeri Trykkerier 1983 Side 3

28 Utsnitt fra aktsomhetskartet Gnr/Bnr/Fnr 165/993/0 markert med rødt omriss. OBS! Kartet er ikke målestokkholdig. %#þ % % Side 4

29 7. Radonrapport

30

31

32 8. Brannteknisk tilstandsvurdering v/norconsult AS

33 Bergen kommune Barnas Kulturhus Brannteknisk tilstandsvurdering Basert på Sintef-Byggforsk datablad Oppdragsnr.:

34 Barnas Kulturhus Brannteknisk tilstandsvurdering Oppdragsnr.: Dokument nr.: F-001 Revisjon: J02 Sammendrag Norconsult AS er engasjert av Bergen kommune for å vurdere brannsikkerhet i Barnas kulturhus (bygget er vernet). Formålet med denne rapporten er å avklare det branntekniske sikkerhetsnivå mht. person- og verdisikkerhet, foreslå handlingsplan med kostnader for å tilfredsstille dagens minimumskrav satt i brann- og eksplosjonsvernloven/fobtot. I de områder der det er behov for oppgradering må det søkes råd hos fylkeskommunens kulturvernmyndighet (byantikvar og riksantikvar) for alle fysiske inngrep. Når det foreligger vektige grunner kan det anbefales tiltak rettet mot TEK 10, såfremt dette er innenfor økonomisk forsvarlige rammer. Evt. anbefalinger om standardheving vil begrunnes. Barnas kulturhus har installert brannalarmanlegg (ikke direkte varsling til Bergen brannvesen) og ledesystem. Trapp og etasjeskillere er definerte brannceller samt det er muligheter for at alle rom som har dør til korridor blir definert som egne brannceller. Det er arealer for forsamling i alle etasjer. Ventilasjonsanlegget har forgreininger til alle etasjer, og er prosjektert på loft. Det er funnet enkelte mindre og middelsstore branntekniske feil og mangler som anbefales utbedres. Befaring og utarbeidelse av rapport er gjennomført av John Kronenberger (branningeniør) og kvalitet sikret av Anne Kathrine Bøe (senior branningeniør). Totalkostnad eks mva inkl 25% sikkerhetsmargin ,- Tabell 1. Tiltak ID Mangel Risikoreduserende tiltak Tilstands Kostnader 1a- 1b Mangler på branntegning Mangler i brannverndokumentasjonen Strakstiltak Oppdatere branntegninger. Oppdatere branndokumentasjon. -grad 2 Samlet for 1a-1b , ,- 4c Låst rømningsdør Skifte lås slik at dør kan åpnes med et grep. 2c Dør til trapperom uten Montere dørpumpe ,- dørpumpe 4f Obstruksjoner i rømningsvei Fjerne obstruksjoner 2-4e Ikke godkjent barnesikring Installere godkjent barnesikring ,- 7b Høythengende ovner med Erstatte eksisterende med panelovner ,- strålefare 7c Eldre spotlight med stor Innkjøp av spotlights med LED pære ,- strålefare 2d Høy brannbelastning Rydde rom for brennbart materiale ,- 4b Mangelfull dekning med Oppgradere ledesystem ,- ledesystem 11b Mangelfull merking Ny merking av slokkeapparat ,- Må gjennomføres 2a Mangler i etasjeskiller Oppgradere etasje skiller ,- Side 2

35 Barnas Kulturhus Brannteknisk tilstandsvurdering Oppdragsnr.: Dokument nr.: F-001 Revisjon: J02 2b Mangler brannmotstand på 7 Skifte dører ,- dører 4a Konstruksjoner mangler Skjerming av rømningsveier ,- brannmotstand 6a Mangel på branntetting Branntette gjennomføringer ,- 10a Ikke alle rom er detektert Tilknytte flere detektorer på anlegget ,- 11a Ikke tilstrekkelig mengde Anbefales at nye brannslanger ,- brannslukkemiddel i tidlig fase. monteres Anbefales 2e Søppelspann lagret for nært Flytte det inne i arealer med lås ,- hus 4d Brennbar væske i fluktvei Brennbar væske flyttes. 2-7a Manglende kontroll av elanlegg Hyppigere kontroll av el-anlegg. Utskifting av eldre elektriske kurs ,- 12a Vernet bygg i tettbebygd område uten heldekkende automatisk slokkeanlegg Installere nytt fulldekkende automatisk slokkeanlegg ,- Totalkostnad eks mva inkl 25% sikkerhetsmargin ,- Side 3

36 Barnas Kulturhus Brannteknisk tilstandsvurdering Oppdragsnr.: Dokument nr.: F-001 Revisjon: J02 Innhold DEL 1: INNLEDNING OG ORIENTERING Innledning og formål Arbeidsomfang Arealbegrensning Registreringsomfang Kravreferanser TEK VS FOBTOT Forkortelser Tilstandsgrader Kontroll Grunnlagsdokumenter Beskrivelse av objektet 9 DEL 2: BRANNTEKNISKE FORUTSETNINGER Dimensjonerende antall personer Assistert rømning Risikoklasse og brannklasse (TEK-10/VTEK og 11-3) Naboforhold avstander Spesifikk brannenergi Spesielle risikoforhold Bygningens branntekniske løsninger hovedprinsipper Bærende konstruksjoner Branncelleoppdeling Materialer og overflater Tekniske installasjoner Tekniske brannverntiltak Rømningsveier Manuelt slokkeutstyr Brannvesenets beredskap, utstyr og innsatstid Særskilt brannobjekt 13 DEL 3: TILSTANDSANALYSE Hoveddata Brannceller Materialer, overflater og kledninger Rømningsveier Bærekonstruksjoner Kanaler, rør og kabler Elektriske anlegg Ventilasjonsanlegg 21 Side 4

37 Barnas Kulturhus Brannteknisk tilstandsvurdering Oppdragsnr.: Dokument nr.: F-001 Revisjon: J Skorsteiner, ildsteder og fyringsanlegg Automatisk brannalarmanlegg Manuelt slokkeutstyr Automatisk slokkeutstyr Røykventilasjon 23 DEL 4: KONKLUSJONER OG OPPFØLGING Hovedkonklusjon Handlingsplan Kostnadsestimater 25 DEL 5: VEDLEGG Bilder Risikovurdering KOST-NYTTE VURDERINGER og tilstandsgrader Definisjoner og forklaringer til risikovurdering Farekilder Uønskede hendelser Årsak og frekvens Konsekvens Risiko 42 Side 5

38 Barnas Kulturhus Brannteknisk tilstandsvurdering Oppdragsnr.: Dokument nr.: F-001 Revisjon: J02 DEL 1: INNLEDNING OG ORIENTERING 1-1 Innledning og formål Norconsult er engasjert av Bergen kommune til å utføre en brannteknisk tilstandsanalyse som inkluderer prioritering av tiltak med kostnader. Den branntekniske tilstandsanalysen følger de anvisninger som er gitt i «Byggforskseriens blad Brannteknisk tilstandsanalyse». Tiltakene i rapporten er vurdert med bakgrunn i å gi en best mulig sikkerhet i forhold til kostnad, og som er best mulig med tanke på videre bruk og vern av bygget. Formålet er å avklare det branntekniske sikkerhetsnivå mhp. person- og verdisikkerhet, foreslå handlingsplan med kostnader for å tilfredsstille dagens minimumskrav satt i brann- og eksplosjonsvernloven/fobtot. Når vektige grunner foreligger, kan det bli anbefalt tiltak rettet mot TEK 10 såfremt dette er innenfor økonomisk forsvarlige rammer. Evt. anbefalinger om standardheving vil være begrunnet. I hovedsak legges Byggeforskrift av 1987 med tilhørende veiledning Rett og Slett til grunn for anbefaling av tiltak. Norconsult bekrefter at tilstandsvurderingen er utført etter beste faglige skjønn, og at konklusjonene er upåvirket av partsinteresser. 1-2 Arbeidsomfang Arealbegrensning Tilstandsvurderingen omfatter alle etasjer av Barnas kulturhus (G.nr/B.nr 165/993). Utvendig rømningsforhold fra nabobygg (barnehage, G.nr/B.nr.165/170) er tatt med i vurderingen pga. rømning gjennom felles port. Det ble ikke utført kontroll av byggets brannverndokumentasjon Registreringsomfang Det er gjennomført en systematisk befaring i bygget 21. januar 2015, for å avdekke alle branntekniske forhold som må rettes opp. Det er gjennomført systematisk stikkprøvekontroll for å avdekke branntekniske forhold som må utbedres ved Barnas hus. Vurderingen baseres på visuelle registreringer ved befaring. Skjulte feil og mangler er ikke registrert, så fremt det ikke fremkommer tydelige symptomer på avvik. Registreringsomfanget går først og fremst på byggetekniske forhold, men tilstandsvurderingen vil kommentere organisatoriske og brannforebyggende tiltak der det er nødvendig for å ivareta brannsikkerheten Kravreferanser Kravreferansen for brannteknisk tilstandsvurdering er Forskrift brannforebyggende tiltak og tilsyn 2-1: Sikkerhetsnivået i eldre bygninger skal oppgraderes til samme nivå som for nyere bygninger så langt dette kan gjennomføres innenfor en praktisk og økonomisk forsvarlig ramme. Oppgraderingen kan skje ved bygningstekniske tiltak, andre risikoreduserende tiltak eller ved en kombinasjon av slike. Definisjonen "nyere bygninger" er av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap definert å være Byggeforskrift 1985 eller nyere. I dette tilfellet legges Teknisk forskrift av 1987 (BF 87) til grunn for vurderingene, da denne forskriften samt inneholder en veiledning til forskriften. Tilstandsvurderingen er strukturert etter NS 3424:2012, samt iht. kapittelinndelingen i de byggtekniske forskriftene. Med tanke på sjekkpunkter tas det også hensyn til Byggdetalj som omhandler brannteknisk tilstandsvurdering. Det gjøres oppmerksom på at sjekkpunktene i rapporten referer og baseres Side 6

39 Barnas Kulturhus Brannteknisk tilstandsvurdering Oppdragsnr.: Dokument nr.: F-001 Revisjon: J02 på branntekniske krav i TEK10 m/veiledning. Avvikende løsninger fra forskriften og/eller fravikende løsninger fra veiledningen vil bli vurdert mot byggeforskrift 1987 som er minimumskravet for tilstandsvurderingen. Det er i tillegg gjennomført en grovanalyse. Denne er beskrevet i vedlegg og angir en enkel kvalitativ vurdering av risiko, samt en kost-nyttevurdering av anbefalte tiltak. I grovanalysen brukes manglene som «årsak» til «uønskede hendelser». I samme analyse estimeres sannsynlighet og konsekvens av den uønskede hendelsen for å vise hvilken brannrisiko som mangelen utgjør. Risiko er produktet av sannsynlighet x konsekvens som angis kvantitativt basert på saksbehandler sine vurderinger. Vurderingene som legges til grunn er oppsummert i eget skjema i vedlegg til denne rapporten. Vurderingene er sporbare med relevant identifikasjonsnummer. De enkelte manglene er plottet inn i en risikomatrise. Her skilles det mellom grønt område, gult område og rødt område. Rødt område betyr at risiko er uakseptabel. Gult område betyr at risiko bør vurderes mot kostnader og grønt område betyr at risiko er akseptabel. For mangler som plasseres i rødt og gult område må det gjennomføres en vurdering av risikoreduserende tiltak. Mangler som plasseres i gult område kan vurderes mot en «praktisk og økonomisk forsvarlig ramme». For aktuelle mangler eller feil gjennomføres derfor en kost-nytte vurdering. Basert på risikovurderingen og kost-nytte vurderinger blir feil og mangler til slutt plassert i tilstandsgrader iht NBI TEK VS FOBTOT Med praktisk og økonomisk forsvarlig ramme menes: Branntekniske avvik som anses å ligge utenfor en praktisk og økonomisk forsvarlig ramme, kan eksempelvis være at bærende hovedsystem, sekundære bærende bygningsdeler, etasjeskiller og lignende ikke oppfyller utprøvde og anerkjente løsninger (preaksepterte løsninger) (ref. Veiledning til TEK). I byggverk med slike avvik, kan det være nødvendig å foreta en helhetlig kartlegging av status (risikoanalyse) og vurdere de tekniske og/eller organisatoriske tiltak som gir best sikkerhet i forhold til investeringene. Etablering av ev. manglende rømningsveier, installasjon av brannalarmanlegg, automatisk slokkeanlegg/seksjonering, ledesystemer e.l. for å øke tilgjengelig rømningstid og tiltak for å sikre store verdier, anses ikke å ligge utenfor en praktisk og økonomisk forsvarlig ramme. Rømningssikkerhet må prioriteres høyt. Bestemmelsen er ikke rettet mot eiers/virksomhetens økonomiske situasjon. I de områder der det er behov for oppgradering må det søkes råd hos fylkeskommunens kulturvernmyndighet (byantikvar og riksantikvar) for alle fysiske inngrep. I de tilfeller det er konflikt mellom anbefalt løsninger (f.eks bytte dører, merking av rømningsveier etc.) og vern av kulturminner, må det gjøres vurderinger eller se på muligheten for eventuelt om det finnes andre måter å oppnå tilfredsstillende sikkerhetsnivå. Side 7

40 Barnas Kulturhus Brannteknisk tilstandsvurdering Oppdragsnr.: Dokument nr.: F-001 Revisjon: J Forkortelser Tabell 2 Begrep eller forkortelse TEK-10 VTEK-10 Forklaring Teknisk forskrift Veiledning til teknisk forskrift BF-87 Byggeforskrift av 1987 VBF-87 IA Fravik Veiledning til byggeforskrift av 1987 «Rett og slett» Ikke Aktuelt Mangel eller feil som aksepteres under forutsetning av kompenserende tiltak eller forhold Tilstandsgrad Gradering av mangel iht. beskrivelse i OK Avkrysning for OK angir at tilstanden relatert til forholdet er vurdert som meget god og tilstandsgrad 0 iht. beskrivelse i kapittel Tilstandsgrader Beskrivelse av tiltaksgrader som angitt i Tabell 3 TILSTANDSGRADER 0 Meget god 1 (nokså) god 2 Dårlig 3 Meget dårlig Tekniske forhold etter NS 3424 Ingen tiltak er nødvendig Tilstrekkelig med fortsatt normalt vedlikehold Behov for ekstraordinært vedlikehold eller reparasjon/-utbedring Behov for omfattende reparasjon eller utskifting Branntekniske spesifiseringer Løsning iht BF- 87 og Forebyggendeforskriften Mindre avvik som ikke har stor betydning for personsikkerheten. Kan være løsninger som var tillatt da bygningen ble oppført eller gitt som dispensasjon fra bygningsmyndighetene. Også mindre alvorlige feil kommer i denne kategorien. Mangler i tekniske/organisatoriske tiltak, som gir vesentlig dårligere sikkerhet enn forutsatt i BF-87 og Forebyggendeforskriften. mangler skyldes slitasje, byggefeil, ukyndig vedlikehold og dårlige organisatoriske rutiner. Vesentlige mangler i den tekniske og organisatoriske sikkerheten i forhold til BF-87 og Forebyggendeforskriften. Vil medføre/gi en uakseptabel risiko for mennesker, materiell og miljø. Tiltak Ingen tiltak er nødvendig Utbedres innen 2-5 år Utbedres innen 0-2 år. Må utbedres straks. Det er også en femte tilstandsgrad: IU (Ikke undersøkt). Denne benyttes kun om relevante forhold som av ulike grunner ikke er vurdert nærmere i bygget. Normalt benyttes denne for forhold som er skjult, utilgjengelige, eller av andre grunner ikke lar seg registrere. Side 8

41 Barnas Kulturhus Brannteknisk tilstandsvurdering Oppdragsnr.: Dokument nr.: F-001 Revisjon: J Kontroll Registreringer, analyser og vurderinger gjennomføres av saksbehandler med brannteknisk kompetanse. Beskrivelsene kontrolleres gjennom Norconsult sine rutiner for kvalitetssikring. Kvalitetssikringen gjennomføres også av branningeniør. Denne rapporten er utarbeidet av John Kronenberger (branningeniør) og kvalitet sikret av Anne Kathrine Bøe (senior branningeniør). 1-6 Grunnlagsdokumenter Tabell 4 DOK. NR. REV. NR. DATO BESKRIVELSE UTFØRT AV U Plan u. etasje Bergen kommune Plan 1. etasje Bergen kommune Plan 2. etasje Bergen kommune Onr /JT Barnas hus Kalmargate 2 Ing. Hamstad AS - Ventilasjonsanlegg Anr5210/Snr Melding om vent.anlegg Ing. Hamstad AS Prosj.nr 533 TG nr D Plan etter ombygging Ing. Hamstad AS 05 Prosj.nr 533 TG nr D Plan etter ombygging Ing. Hamstad AS 06 Prosj.nr 533 TG nr 07 D Plan etter ombygging Ing. Hamstad AS 1-7 Beskrivelse av objektet Barnas hus er et vernet kulturbygg oppført i 1860 (ombygget i 1978) og huser nå et kompetansesenter for kunstformidling og er et visningssted for kunst -og kulturproduksjoner. Bygget er delvis oppført i tre og betong/mur konstruksjoner og med BTA ca. 550 m 2 Bygget består av tre tellende etasjer. Plan underetasje er konstruert i betong/mur, plan 1-2 etasje har vegger av tre stendere og gipsplater. Ytterkledning er av trevirke. Side 9

42 Barnas Kulturhus Brannteknisk tilstandsvurdering Oppdragsnr.: Dokument nr.: F-001 Revisjon: J02 DEL 2: BRANNTEKNISKE FORUTSETNINGER 2-1 Dimensjonerende antall personer Tabell 5 Branncelle eller etasje Bruksområde Areal [m 2 ] Dimensjonerende personantall Plan u. etasje Pauserom/lekerom Plan 1. etasje Forsamlingsareal Plan 2. etasje Galleri/lekeareal (rom 203) og 26 (rom 205) Plan loft Kaldloft, ventilasjons Totalt personantall 102 personer 2-2 Assistert rømning Bygget er av eldre dato og ikke spesielt tilrettelagt for universell utforming. I den tid det skulle være besøkende med nedsatt funksjonsevne må dette ivaretas ved organisatoriske tiltak. Det må derfor innføres rutiner internt for å ivareta sikker rømning. 2-3 Risikoklasse og brannklasse (TEK-10/VTEK og 11-3) Iht TEK-10 og VTEK-10 kan teater og galleri plasseres i risikoklasse 5. I BF-87 ble det ikke benyttet risikoklasser. Bruksområdet ble da kategorisert som «Forsamlingslokaler». VTEK definerer bygningen som plassert i brannklasse 3. Byggeforskrift av 1987 klassifiserer bygget i bygningsbrannklasse Naboforhold avstander Barnas kulturhus ligger i en mindre avstand enn 8 meter til følgende bygninger: Kalmargaten 2 (barnehage) (Gnr 165/ bnr 171). Teatergaten 5 (Gnr 165/ bnr 170). Teatergaten 7(Gnr 165/ bnr 169). Teatergaten 15 (Gnr 165/ bnr 166). Teatergaten 17E og 17F (Gnr 165/ bnr 165). Nedre gartnergaten 2 (Gnr 165/ bnr 986). Gartnergaten 1 (Gnr 165/ bnr 991). Side 10

43 Barnas Kulturhus Brannteknisk tilstandsvurdering Oppdragsnr.: Dokument nr.: F-001 Revisjon: J Spesifikk brannenergi De fleste arealer har brannenergi som ligger i området MJ/m 2. Enkelte rom som; lager 003, lager 010, lager 012, kontor 006 og kontor 204 har mest sannsynlig brannenergi som ligger over 400 MJ/m 2 omhyllingsflate. 2-6 Spesielle risikoforhold Med spesiell risiko menes installasjoner som skal vurderes iht. annet regelverk enn Plan- og bygningsloven, og at risikovurderingen kan medføre brannteknisk krav som bør implementeres i denne rapporten. Eksempel på spesiell risiko er oppbevaring av farlig stoff (brennbargass, -væsker, eksplosiver), offentlige arkiver og transformatorstasjoner med fare for lysbueeksplosjoner. Det er registrert et rom i fluktvei som inneholder brannfarlig vare som kan medføre spesielle risikoforhold. 2-7 Bygningens branntekniske løsninger hovedprinsipper Bærende konstruksjoner Barnas kulturhus har underetasje bygget i mur og betong, samt store deler av etasjeskilleren er av betong/mur. Plan 1 og plan 2 etasje har konstruksjoner av tre, samt utvendig trekledning. Etasjeskiller mellom plan 1 og plan 2 etasje er av tre og gips. Etasjeskiller mellom plan 2 etasje og loft er av tre. Takkonstruksjonene er tre. Bærende konstruksjoner forutsettes å tilfredsstille brannkrav som er R30 [B30] for hovedbærende konstruksjoner i plan under etasje. For plan 1. og plan 2 etasje ivaretar mest sannsynlig R30 [B30]. Takkonstruksjoner på loft er solide tre bærendekonstruksjoner og ivaretar med stor sannsynlig Side 11

44 Barnas Kulturhus Brannteknisk tilstandsvurdering Oppdragsnr.: Dokument nr.: F-001 Revisjon: J02 R30 [B30]. Oppgradering av hovedbærende konstruksjoner ansees som utenfor økonomisk og forsvarlig ramme Branncelleoppdeling Kulturhuset er oppdelt med branncellebegrensende konstruksjoner mot trapperom i alle etasjer samt alle etasjeskillere. I underetasje har alle rom som grenser til korridor potensiale å være egne brannceller da veggene er oppført i mur. Branntegninger viser kun trapperom som egen branncelle. Over plan tredjeetasje har bygget kaldt loft som er utstyrt med ventilasjonsanlegg som forsyner alle etasjer. Etasjeskiller mellom loft og plan andre etasje er også egen branncelle Materialer og overflater Det er mur vegger generelt i hele underetasjen. Noe av rommene har trekledning, mens korridor er bygget opp med mur og betong. På gulv i korridor er det steinheller. Det er gips vegger i plan 1. og plan 2. etasje. Himlingen består mest sannsynlig av gips eller huntonitt plater som er festet til trebjelker som er festet på hovedbærende ytterfasader Tekniske installasjoner Det er installert ventilasjonsaggregat på loft som forsyner alle etasjer. Ventilasjonsanlegg er utført i samsvar med byggeforskriftenes kap. 30 og 47. Jfr. Kap.30 :621 :663 :781 og kap. 47:32. Det vises til melding H 0-5/89 veiledning for dimensjonering av termisk og mekanisk røykventilasjon punkt Tekniske brannverntiltak Kulturhuset har installert nytt brannalarmarmanlegg i 2014, men dekker ikke alle rom som kategori 2 anlegg. Det er ikke direktevarsling til brannvesenet. Det er montert ledesystem som basert på elektrisk høyt monterte armaturer. Det er montert gjennomlyste skilter foran utgangsdørene Rømningsveier Fra pauserom i underetasje er det utgang til korridor som leder direkte til det fri eller via trapp til overliggende etasje og ut til det fri. I plan første etasje er det tre separate utganger til det fri, den ene via treterrasse og utvendig trapp. For plan andre etasje er det rømning via et trapperom og en utvendig trapp som fører til treterrasse og videre ned utvendig trapp Manuelt slokkeutstyr Det er montert manuelle slokkere i alle etasjer. Slokkeutstyrt er merket med etterlysende skilter. Side 12

45 Barnas Kulturhus Brannteknisk tilstandsvurdering Oppdragsnr.: Dokument nr.: F-001 Revisjon: J Brannvesenets beredskap, utstyr og innsatstid Kulturhuset ligger sentralt i Bergen sentrum. Det er mindre enn 10 minutters innsatstid til bygget fra 2 av brannstasjonene. 2-9 Særskilt brannobjekt Kulturhuset er registrert som et særskilt brannobjekt C. Side 13

46 Barnas Kulturhus Brannteknisk tilstandsvurdering Oppdragsnr.: Dokument nr.: F-001 Revisjon: J02 DEL 3: TILSTANDSANALYSE 3-1 Hoveddata Sjekkliste IA Kontrollpunkter Tilstand Foreligger det en oppdatert og tilstrekkelig beskrivende brannstrategi som kan legges til grunn for tilstandsanalysen? Foreligger oppdaterte branntegninger som kan benyttes til underlag for tilstandsanalysen? OK, OK, Feil/mangler Feil/mangler Foreligger dokumentasjon på organisatoriske brannvernrutiner (brannperm) OK, Feil/mangler Er brannklasse og risikoklasse riktig ift bruksområdet? OK, Feil/mangler Beskrivelse av mangler/feil Stikkord Beskrivelse ID Branntegninger Brannvernrutiner Det foreligger branntegninger, men disse er ikke helt oppdatert. F.eks. er det områder som med utgangsmarkering på tegning, men som ikke er tilrettelagt (f.eks ut av rom 103), enkelte arealer i bygget har feil romnavn (f.eks rom 203 kontorer som på eldre underlag er vist som felles arealer) og lager 011 er benyttet som fellesarealer (dette er derimot vist på tegninger fra 1991). Rom 005 inneholder sannsynligvis teknisk fordelingsskap, vist på tegning som telefonrom. Dør fra lager 012 eksisterer ikke, men er vist på branntegning. Branntegninger vurderes ikke som oppdatert. Det foreligger ingen brannstrategi for bygget. Det finnes en brannvernperm med skjemaer og rutiner. Brannpermen er noe mangelfull. Det er planlagt at dokumenter skal digitaliseres. Det foreligger ingen rapporter som dokumenterer sikkerheten, utenom branntegninger. Denne rapporten er imidlertid en dokumentasjon i denne sammenheng. Det foreligger avtaler / samarbeidsordning mellom eier (kommunen v/teknisk drift) og bruker (Barnas kulturhus). Da bygget ofte er brukt av barn, er det særdeles viktig at ansatte vet sin rolle under brann. Det foreligger branninstrukser for de ansatte. Generelt anbefales en gjennomgang av brannverndokumentasjonen og at denne oppdateres iht. Veiledning til forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn. 1a 1b Side 14

47 Barnas Kulturhus Brannteknisk tilstandsvurdering Oppdragsnr.: Dokument nr.: F-001 Revisjon: J Brannceller Sjekkliste IA Kontrollpunkter iht Tilstand at branncellebegrensende vegger og etasjeskillere er riktig utført i henhold til forutsatt brannmotstand når det gjelder materialbruk, klassifiserte konstruksjoner osv. at dører i brannskiller har riktig brannmotstand og er oppført i henhold til monteringsanvisning. For eksempel skal det være dyttet inn mineralull mellom vegg og karm, mellomrommet skal ikke være innsatt med skum. at dørpumper og automatikk på dører og porter fungerer. Funksjon bør testes, sjekk også at kiler eller tilsvarende ikke brukes for å låse døra i åpen stilling. at tilslutninger mellom bygningsdeler har samme brannmotstand som branncelleskillene for øvrig. OK, OK, OK, OK, Feil/mangler Feil/mangler Feil/mangler Feil/mangler at innvendige hjørner er utformet slik at kravene til brannskiller er ivaretatt OK, Feil/mangler at brannskiller er riktig utført over nedfôrede himlinger og hulrom og at det er tilstrekkelig med inspeksjonsluker for kontroll og slokking av en eventuell brann at faren for brannspredning mellom brannceller i ulike plan er ivaretatt med kjølesone, brannmotstand, sprinkling osv. OK, OK, Feil/mangler Feil/mangler Beskrivelse av mangler/feil Stikkord Beskrivelse ID Branncellebegrensende konstruksjoner Brannmotstand til dører Det ble observert i gang 008, lager 009 og 010 at etasjeskiller ikke er tilfredsstillende utført. Iht. byggeforskrift av 1987 skal det være trapperom med A60 dør mot trapperom, det er vurdert at det er mer hensiktsmessig at korridor 001 (gang) blir definert som egen branncelle (rømningsvei). Det vil med dette være to dører som må svikte for at brannen skal spre seg fra rom i underetasje opp til overliggende etasje. I tillegg vil rom med lagring av brennbart materiale ha tilstrekkelig brannmotstand slik at brannrøyk ikke trenger inn i fluktvei før etter 30 minutter. Det er observert noe som kan være underfordeler i tlf. rom, hvis dette er tilfellet anbefales det at dette utføres som egen branncelle og at dør til pauserom skiftes til branndør med brannkrav EI30. Følgende steder er det dermed forutsatt branndør, men det er ikke tilstrekkelig brannmotstand på eksisterende dører. Nye branndører skal ivareta røyktetthet [Sa]. Disse dørene anbefales å skiftes: 2a 2b Side 15

48 Barnas Kulturhus Brannteknisk tilstandsvurdering Oppdragsnr.: Dokument nr.: F-001 Revisjon: J02 Plan underetasje: Dør mellom gang 001 og gang 008. Brannkrav er EI-30 Dør mellom gang 001 og rom 007. Brannkrav er EI-30 Dør mellom gang 001 og lager 003. Brannkrav er EI-30 Plan første etasje: Dør mellom gang 104 og diverse 103. Brannkrav er EI-30 Dørpumper Brannenergi i brannceller Oppbevaring av søppel utvendig Flere dører har overmalt tettelister og klassifiseringsmerker. Overmalte tettelister må fjernes og erstattes med nye. Følgende dører ble observert: Dør mellom gang 104 og gang 101 Dør mellom gang 104 og diverse 103 Dør mellom trapp 201 og gang 202. Dører som leder inn til rømningstrapp må ha dørpumper. Gjelder dører til rom 103 diverse. Det er en forutsetning at arealer har en brannenergi som ligger mellom MJ/m 2. Dette har en sammenheng med at branndører som er godkjent som EI30 er testet mot en brann med disse verdiene. Lager 003, lager 009, lager 012 og kontor 204 har mest sannsynlig en verdi på mer enn 400 MJ/m 2. Arealer må ryddes slik at spesifikk brennbar energi reduseres. Det ble observert søppel stativ utenfor med en avstand mindre enn 1,5 m. Det anbefales at søppelcontainere plasseres minst i en avstand på over 5 meter fra noen bygg. Det kan være vanskelig å få dette til i byområder. Det tilrådes derfor at det bygges søppelskur med EI30 brannmotstand med låsbar dør. Viktig at løsning blir godkjent av byantikvaren. 2c 2d 2e 3-3 Materialer, overflater og kledninger Sjekkliste IA Kontrollpunkter iht Tilstand at rømningsveier har overflate i klasse B-s1,d0 (In1) på ubrennbart eller begrenset brennbart underlag av klasse A2-s1,d0, det gjelder også trappeløp at brennbar takisolasjon er seksjonert ved areal over 400 m2, eller er tildekket med ubrennbar isolasjon i klasse A2-s1,d0 at hulrom, for eksempel over systemhimling, har samme overflate og kledning som underliggende rom. Gjelder spesielt rømningsveier at kabler som føres ubeskyttet gjennom rømningsvei har brannenergi under 50 MJ per løpemeter hulrom at utvendig kledning i bygninger på mer enn fire etasjer er i klasse B-s3,d0 (Ut1) OK, OK, OK, OK, OK, Feil/mangler Feil/mangler Feil/mangler Feil/mangler Feil/mangler Side 16