Del 2 Vedlegg Tilstandsrapport. SCHØTSTUENE Øvregaten 50

Transkript

1 Del 2 Vedlegg Tilstandsrapport SCHØTSTUENE Øvregaten

2 VEDLEGG INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Følgebrev fra Rådgiver 2. Plantegninger 3. Arealoppgave/eiendomsopplysninger 4. Enøkinformasjon 5. Enkel ENØK-analyse og energivurdering av tekniske anlegg 6. Aktsomhetsrapport 7. Asbestkartlegging v/ Walter Wedberg Brannteknisk tilstandsvurdering v/norconsult AS 9. Antikvarisk dokumentasjon v/ Byantikvaren 10. Kildehenvisninger

3 1. Følgebrev

4 Bergen kommune, Etat for bygg og eiendom Knut Folkestad 5020 Bergen Ved: Knut Folkestad Deres ref.: Vår ref.: Dato: Lillian Steinsund Følgebrev Tilstandsrapport for Schøtstuene ble sendt ut på høring , til byggkoordinator Knut Folkestad og byantikvar Johanne Gillow. Oversendelse var i form av PDF-fil per e-post. Frist for tilbakemelding ble satt Etat for bygg og eiendom og styrer kommenterte ikke rapporten innen fristen, kommentarer gitt hovedsakelig ut på rapportoppsett samt mindre korrigeringer. Innkomne merknader er gjennomgått og innarbeidet i rapporten. Det ble ikke mottatt kommentarer fra byantikvar Med hilsen Norconsult AS Lillian Steinsund Norconsult AS Pb. 1199, NO-5811 Bergen NO MVA Valkendorfsgate 6, NO-5012 Bergen Hovedkontor: post.bergen@norconsult.no Tel: Fax: Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika

5 2. Plantegninger

6

7

8

9

10

11 3. Arealoppgave/Eiendomsopplysninger

12 AREALOPPGAVE BTA OG DIVERSE INFORMASJON 5602 SCHØTSTUENE Nednefornevnte arealer (BTA) legges til grunn ifm tilstandsrapport. Forholdet mellom Etat for Eiendom sine arealopplysninger (BTA) og offentlige eiendomsregistre (BRA) behandles under kap Arealer i sluttrapporten. Byggnummerering og antall frittstående bygg kan være ulikt da dette kan bestå av ulike fløyer/ byggetrinn. Det må vurderes fra tilfelle til tilfelle hvordan en naturlig oppdeling mellom bygg må være ifm tilstandskartlegging i excelskjema (risikobasert tilstandsregistrering). I tilfeller hvor ett bygg omhandler flere byggnumre legges laveste byggnummer til grunn i opplysningsfeltet for objektnummer for den enkelte delrapport i excelskjema. Objektnummer=Eiendomsnummer+Byggnummer i formatet EEEEBB. Eksempel: Hvis ikke annet er nevnt skal skur, leskur, bosshus, uthus, garasje ol <100m2 ikke tilstandskartlegges annet enn på 1 siffernivå under bygningsdel 723 i tilstandsrapport for hovedbygg forutsatt det ligger på samme eiendom. For eiendommer bestående av flere bygg som fordrer flere delrapporter i excelskjema (risikobasert tilstandsregistrering) skal bygningsdel "7-Utenomhus" følge Hovedbygg eller tilsvarende. For eventuelle andre bygningsdeler som har fellesanliggende gjøres dette tilsvarende. For de bygningsdeler dette gjelder anføres følgende i feltet tilstandsbeskrivelse (excelskjema) : " Fellesanlegg med EEEEBB- NNbygg. Henviser dit for beskrivelse." Eiendoms Bygg Brutto Eiendom Navn Bygg Navn gate navn gate nr Byggeår nr nr areal SCHØTSTUENE SCHØTSTUENE Øvregaten Totalt 1003

13 Eiendomsopplysninger - Gnr/Bnr/Fnr 167/1551/0 Utlistet OPPLYSNINGER FRA MATRIKKELEN Eiendomstype: Grunneiendom Eiendommen etablert: Oppgitt areal: 1351 m² Arealkilde: Målebrev Bruk av grunn: Uoppgitt Teiger: TeigID Hovedteig Beregnet areal (m²) Arealk.kode Arealmerknad X-koord. Y-koord. Flere Gnr/Bnr Ja Nei Arealkildekode: Eiendom i sentrum Det meste av eiendomsteigene i Bergen sentrum er digitalisert fra et eldre kartverk i M:200, og arealet med grenseforløp er usikkert. Grenselinjene er snappet inn på bygningsliv. Eiendommens adresse: Øvregaten 50, 5003 BERGEN Hjemmelshaver: Navn Adresse Eiertype Andel BERGEN KOMMUNE Postboks 7700, 5020 BERGEN H 1/1 Forklaring eiertype: H = Hjemmelshaver Kulturminner: Lokalitetnr Kulturminneart Vernetype Vernekategori Matr.føringsdato Sist oppdatert Byanlegg Automatisk fredet Arkeologisk lokalitet Bygningsruin Automatisk fredet Arkeologisk lokalitet Bygningsruin Automatisk fredet Arkeologisk lokalitet Bygninger på eiendom: Side 1 av 4

14 Bygningsnr Bygningstype Status År Totalt bruksareal Annen museum/biblioteksbygning Tatt i bruk Ukjent Annen museum/biblioteksbygning Tatt i bruk Ukjent Annen museum/biblioteksbygning Tatt i bruk Ukjent 129 Om bruksareal (NS 3940) Bruksareal (BRA) er det eneste arealbegrepet fra standarden som benyttes i Matrikkelen. Bruksareal er alt areal av bruksenheter og felles deler som ligger innenfor omsluttende vegger, dvs. at for beregning av bruksareal tas mål fra innside vegg eller annen begrensende bygningsdel. Ved beregning av bruksareal til Matrikkelen gjøres således ikke fratrekk for areal til større piper og kanaler som angitt i NS Side 2 av 4

15 KRETS-/SONETILHØRIGHET Opplysningene nedenfor er fremkommet etter en teknisk analyse av kartdataene. Eventuelle verdier i parentes angir prosentvis berøringsgrad i forhold til eiendommens utstrekning. Bydel: Sosialkontorkrets: Kirkesogn: Valgkrets: Grunnkrets: Postområde: Strøk: Opptaksområde barneskole: Opptaksområde ungdomskole: Vannforsyningssone: BERGENHUS SANDVIKEN BERGEN DOMKIRKE ROTHAUGEN 118 BRYGGEN 5003 BERGEN BRYGGEN CHR. KRYBBE ROTHAUGEN JORDAL/SVARTEDIKET Side 3 av 4

16 OM REGISTEROPPLYSNINGER FRA MATRIKKELEN Data fra GAB-registeret som ble etablert i 1982 ble den overført til Matrikkelen. Eiendommer som er fradelt og bygninger som er oppført før 1982, vil derfor normalt bare inneholde den minimumsinformasjonen som kreves registrert i henhold til GAB-forskriftene i delingsloven (ufullstendige og unøyaktige data). Eiendomskartet i Bergen er etablert i tidsrommet og ble overført til den sentrale Matrikkelen den Om areal i rapporten Datainnhold i Matrikkelen er av varierende kvalitet, og det er ikke alltid alle grenselinjene til eiendommen er klarlagt og innmålt eksakt. Eiendommens Beregnet areal og Oppgitt areal som fremkommer i denne rapporten kan derfor være ulike. Oppgitt areal kan være hentet fra forretningsdokumenter som f.eks. skylddelinger. Den er historisk og oppdateres ikke når det f.eks. skjer delinger fra en matrikkelenhet. NB! Nøyaktigheten på det beregnede arealet som oppgis er avhengig av nøyaktigheten på grenseinformasjonen registrert i matrikkelen. Det kan være feil og mangler i denne grenseinformasjonen. Ved manglende matrikkelenhetsgrenser beregnes areal ut fra vilkårlige hjelpelinjer eller vannkanter. Hvis hjelpelinjer er brukt i arealberegningen vil dette komme fram i arealmerknaden. Sjekk derfor arealmerknader, arealkildekode og annen informasjon på de enkelte teigene. Noe av avviket kan forklares derfra. Andre feil med arealet kan også forkomme, og eier bes selv evt. med bistand fra kommunen å bringe klarhet i dette. Dersom forespørselen gjelder en seksjon, vil ikke arealet på den enkelte seksjon kunne oppgis, da seksjoner i utgangspunktet ikke har grunnareal. Se også egen informasjonsside om areal i Kartverkets Se eiendom/matrikkelen. Feilkilder Det kan ha oppstått feil ved inntastingen av målebrevskoordinater i basen. Det kan forekomme feil vedr. koding o.l. av hvert enkelt grensepunkt. Det kan forekomme feil vedr. digitalisering av grenseforløp fra andre kilder som for eksempel fra økonomisk kartverk og teknisk kartverk. Hvis en eiendomsgrense etablert før 1980 ikke senere er blitt oppmålt på nytt, vil kartfestingen av denne i Matrikkelen bygge på andre og mer unøyaktige metoder for oppmåling enn de som er benyttet etter Eiendomskartet er kun en framstilling av situasjonen slik kommunen har grunn til å tro at den er. FORBEHOLD VED UTLEVERING AV INFORMASJON I FORBINDELSE MED EIENDOMSFORESPØRSLER Det tas forbehold om at det kan være avvik i Matrikkelen i forhold til den faktiske situasjon og at det kan foreligge forhold omkring eiendom og bygninger som ikke er registrert i Matrikkelen. Brukere av informasjonen må derfor være bevisst på sammenheng og formål som den benyttes i, og bruke informasjonen kritisk. Matrikkelen er landets offisielle eiendomsregister. Den inneholder en oversikt over eiendommer, eiendomsgrenser, adresser og bygninger. Statens kartverk er sentral matrikkelmyndighet og er ansvarlig for forvaltning av Matrikkelen og tilhørende regelverk. Kommunene er lokal matrikkelmyndighet og har med dette ansvar for oppdatering av Matrikkelen. For ordens skyld gjør vi oppmerksom på at Bergen kommune ikke påtar seg ansvar for eventuelle kostnader, tvister eller annet som måtte følge direkte eller indirekte av eventuelle feil og/eller mangler i det utleverte materiell. Side 4 av 4

17 4. ENØK-informasjon

18 Schøtstuene Enøkinfo Etat for bygg og eiendom Enøkanalyse: Nei ET-kurve: Nei Energiforbruk (faktisk forbruk): BYGGET DRIFTES AV STIFTELSEN MUSEUM VEST OG EBE HAR IKKE TILGANG TIL ENERGIFORBRUK. 2011: Elektrokjel: Nei Elektrisitet:? kwh Annen energi: Nei 2012: Elektrokjel: Nei Elektrisitet:? kwh Annen energi: Nei 2013: Elektrokjel: Nei Elektrisitet:? kwh Annen energi: Nei Spesifikt forbruk (usikkert oppvarmet areal): 2011 (mildt): kwh/m2 år 2012 (normalår): kwh/m2 år 2013 (normalår): kwh/m2 år Normtall:? kwh/m2 år Energiattest: Ikke krav (?) Energivurdering tekniske anlegg: Nei Energioppfølgingssystem (EOS): Nei

19 5. Enkel ENØK-analyse og energivurdering av tekniske anlegg

20 Bergen Kommune - Etat for bygg og eiendom Schøtstuene Enkel enøkvurdering Oppdragsnr.:

21 Error! Reference source not found. Enkel enøkvurdering Oppdragsnr.: Dokument nr.: Revisjon: Rev. Dato: Beskrivelse Enkel Enøkvurdering Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Norconsult AS x:\nor\oppdrag\bergen\514\75\ \5 arbeidsdokumenter\52 dokadm\kultur\schøtstuene\enkel enøk\rapport enkel enøkvurdering.docx Side 2 av 11

22 Error! Reference source not found. Enkel enøkvurdering Oppdragsnr.: Dokument nr.: Revisjon: Innhold 1 Innledning Bakgrunn Rapportens formål og omfang 5 2 Beskrivelse av bygning, tekniske anlegg og drift Generell beskrivelse av bygget 6 3 Dagens energiforbruk 7 4 Beskrivelse av tiltak Foreslåtte tiltak for å bedre energiytelsen til bygget Bygningsmessige tiltak VVS Elkraft og automatisering 9 5 Forenklet lønnsomhetsanalyse 10 6 Konklusjon 11 x:\nor\oppdrag\bergen\514\75\ \5 arbeidsdokumenter\52 dokadm\kultur\schøtstuene\enkel enøk\rapport enkel enøkvurdering.docx Side 3 av 11

23 Error! Reference source not found. Enkel enøkvurdering Oppdragsnr.: Dokument nr.: Revisjon: Sammendrag Analysen baserer seg i hovedsak på utvidet befaring foretatt i forbindelse med tilstandsvurdering av bygget. I beregningene er det benyttet en energipris på 1 kr/kwh og en kostnadspris som er basert på erfaringstall. Det er ikke tatt hensyn til kalkulasjonsrente i beregningene. Vurderingen baserer seg på ENOVAs energikalkulator som indikerer støttenivå og energireduksjonspotensiale. Det må innhentes tilbud for en eksakt prisvurdering. x:\nor\oppdrag\bergen\514\75\ \5 arbeidsdokumenter\52 dokadm\kultur\schøtstuene\enkel enøk\rapport enkel enøkvurdering.docx Side 4 av 11

24 Error! Reference source not found. Enkel enøkvurdering Oppdragsnr.: Dokument nr.: Revisjon: 1 Innledning 1.1 Bakgrunn I forbindelse med tilstandsvurderinger av bygg i Bergen kommune skal Norconsult også identifisere aktuelle enøktiltak og lage en enkel enøkanalyse. 1.2 Rapportens formål og omfang Formålet med rapporten er å identifisere aktuelle enøktiltak og se på lønnsomhet for disse. Rapporten er basert på mottatt dokumentasjon og befaring. Dette er en forenklet analyse, og kostnader og besparelser er anslått ut fra de opplysninger som er kjent. Vurderingen baserer seg på ENOVAs energikalkulator som indikerer støttenivå og energireduksjonspotensiale Rapporten skal gi grunnlag for en prioritering av hvilke tiltak man ønsker å gå videre med. Det gjøres oppmerksom på at rapporten beskriver en forenklet enøkanalyse på overordnet nivå. Det er benyttet BRA fra matrikkelen og arealer fra tegninger dersom det foreligger. U-verdier og andre nøkkeltall er basert på gjeldende forskriftskrav fra byggeår kombinert med justeringer der det foreligger opplysninger om gjennomførte tiltak. Tall fra enøk-analysen er grov estimert og er kun veiledende, for nøyaktige beregninger må det gjennomføres en utvidet enøk-analyse i samband med energivurdering av teknisk anlegg og energimerking. x:\nor\oppdrag\bergen\514\75\ \5 arbeidsdokumenter\52 dokadm\kultur\schøtstuene\enkel enøk\rapport enkel enøkvurdering.docx Side 5 av 11

25 Error! Reference source not found. Enkel enøkvurdering Oppdragsnr.: Dokument nr.: Revisjon: 2 Beskrivelse av bygning, tekniske anlegg og drift 2.1 Generell beskrivelse av bygget Schøtstuene ligger på eiendommen gnr/bnr 167/1551 i bergenhus bydel, Bergen kommune, og har adressen Øvregaten 50. Bygget er oppført i Det har 2 etasjer samt kjeller, hvor 1 og 2 etasje benyttes til museum, mens kjeller benyttes som lager og teknisk rom. Byggets hovedkonstruksjon er i tre og naturstein og har et totalareal på 1003 m 2. Yttervegger består av liggende kledning. Vinduer består av både åpningsvinduer og faste vinduer og er av eldre årgang. Yttertak er tekket med tegelstein. Det er el-varme i bygget i dag og benyttet et Gold aggregat fra Forsyner personaldel av bygget og toaletter for publikum. Roterende gjenvinner med ca. 80 % gjennvinning. Tilstrekkelig med luftmengder til arealer som regnes som faste arbeidsplasser og toaletter. Belysning er i hovedsak fra nyere dato og av god stand. x:\nor\oppdrag\bergen\514\75\ \5 arbeidsdokumenter\52 dokadm\kultur\schøtstuene\enkel enøk\rapport enkel enøkvurdering.docx Side 6 av 11

26 Error! Reference source not found. Enkel enøkvurdering Oppdragsnr.: Dokument nr.: Revisjon: 3 Dagens energiforbruk Enøkinfo fra Etat for bygg og eiendom Enøkanalyse: Nei ET-kurve: Nei Energiforbruk (faktisk forbruk): BYGGET DRIFTES AV STIFTELSEN MUSEUM VEST OG EBE HAR IKKE TILGANG TIL ENERGIFORBRUK. 2011: Elektrokjel: Nei Elektrisitet:? kwh Annen energi: Nei 2012: Elektrokjel: Nei Elektrisitet:? kwh Annen energi: Nei 2013: Elektrokjel: Nei Elektrisitet:? kwh Annen energi: Nei Spesifikt forbruk (usikkert oppvarmet areal): 2011 (mildt): kwh/m2 år 2012 (normalår): kwh/m2 år 2013 (normalår): kwh/m2 år Normtall:? kwh/m2 år Energiattest: Ikke krav (?) Energivurdering tekniske anlegg: Nei Energioppfølgingssystem (EOS): Nei x:\nor\oppdrag\bergen\514\75\ \5 arbeidsdokumenter\52 dokadm\kultur\schøtstuene\enkel enøk\rapport enkel enøkvurdering.docx Side 7 av 11

27 Error! Reference source not found. Enkel enøkvurdering Oppdragsnr.: Dokument nr.: Revisjon: 4 Beskrivelse av tiltak 4.1 Foreslåtte tiltak for å bedre energiytelsen til bygget Bygningsmessige tiltak Tiltak Minimumskrav Mengdeenhet Mengde Etterisolering yttertak og tak mot kaldt loft U-verdi <= 0,13 W/m²K Areal av tak som isoleres [m²] 400m² Etterisolering yttervegger m/tilh. tetting U-verdi <= 0,18 W/m²K Areal av yttervegg som isoleres [m²] 545m² Utskifting vinduer m/tilh. tetting U-verdi <= 0,8 W/m²K Vindusareal inkl. karm [m²] 50m² x:\nor\oppdrag\bergen\514\75\ \5 arbeidsdokumenter\52 dokadm\kultur\schøtstuene\enkel enøk\rapport enkel enøkvurdering.docx Side 8 av 11

28 Error! Reference source not found. Enkel enøkvurdering Oppdragsnr.: Dokument nr.: Revisjon: VVS Navn Minimumskrav Mengdeenhet Mengde Forbedring SFP. SFP <= 2 kw/ m³/s. Gulvareal som dekkes av omsøkte ventilasjonsanleg g [m²] 1003m² Behovsstyring VAV. Luftmengde reguleres i forhold til tilstedeværelse og/eller luftkvalitet. Temperaturvirkningsgrad varmegjenvinner minimum 80% Gulvareal som dekkes av omsøkte ventilasjonsanleg g [m²] 1003m² Elkraft og automatisering Navn Minimumskrav Mengdeenhet Mengde Lysstyring Integrerte systemer med styring både etter tilstedeværelse og dagslys Oppvarmet gulvareal som dekkes av berørt belysningsanlegg [m²] 1003m² Sentral driftskontroll (SD-anlegg) Anlegget skal minimum innbefatte overvåking og styring/regulering av varmeanlegg og ventilasjonsanlegg. Oppvarmet areal som dekkes av SD-anlegg [m²] 1003m² x:\nor\oppdrag\bergen\514\75\ \5 arbeidsdokumenter\52 dokadm\kultur\schøtstuene\enkel enøk\rapport enkel enøkvurdering.docx Side 9 av 11

29 Error! Reference source not found. Enkel enøkvurdering Oppdragsnr.: Dokument nr.: Revisjon: 5 Forenklet lønnsomhetsanalyse Tiltak Bespare lse Energi [kwh/år ] Investerin gskostnad [kr] Årlig besparel se [kr/år] Le ve tid [år ] Netto Nåverdi [kr] Netto Nåverdi [kr] Tilb ake beta lings tid [år] Støtte Etterisolering yttertak og tak mot kaldt loft Etterisolering yttervegger m/tilh. tetting Utskifting vinduer m/tilh. tetting Forbedring SFP Behovsstyring VAV Lysstyring Sentral driftskontroll (SD-anlegg) Sum x:\nor\oppdrag\bergen\514\75\ \5 arbeidsdokumenter\52 dokadm\kultur\schøtstuene\enkel enøk\rapport enkel enøkvurdering.docx Side 10 av 11

30 Error! Reference source not found. Enkel enøkvurdering Oppdragsnr.: Dokument nr.: Revisjon: 6 Konklusjon Det er mange tiltak som kan utføres på Schøtstuene som er energiøkonomiserende, men få av dem er direkte lønnsomme pga høy investeringskostnad. Det vil være relativt rimelig å etterisolere tak og yttervegger, dette vil være lønnsomt og har en tilbakebetalingstid på 5 og 9 år. Utskifting av vinduer og vvs-installasjoner har ikke en betalingstid som er innenfor forventet teknisk levetid og er derfor ikke lønnsomt, men er tiltak som må gjennomføres uansett når forventet levetid for eksisterende installasjoner er nådd. Resterende tiltak vil betale seg tilbake i løpet av forventet teknisk levetid, men når man regner med en kalkulasjonsrente på 8% så vil alle få en netto negativ nåverdi og det må derfor vurderes hvorvidt tiltakene er hensiktsmessig i forhold til andre fremtidige investeringer. Tiltak må vurderes i samspill med byantikvar. x:\nor\oppdrag\bergen\514\75\ \5 arbeidsdokumenter\52 dokadm\kultur\schøtstuene\enkel enøk\rapport enkel enøkvurdering.docx Side 11 av 11

31 ENERGIVURDERING AV TEKNISKE ANLEGG Iht 14 i "Forskrift om energimerking av bygninger og energivurderinger av tekniske anlegg" Innhold 1. Anlegg og systeminformasjon 2. Prioritert liste over anbefalte forbedringspunkt, med hensyn på videre mål for energibesparelse 3. Servicerapport og oppsummering av anleggets tilstand (pr. system) 4. Lister over dokumentasjon for anlegget (pr. anlegg) 1. Anleggs- og systeminformasjon Anleggsinformasjon: Gateadresse: Postnr.: Poststed: Kommune: Matrikkeldata (Gnr/B.nr/Snr): Brutto oppvarmet areal (m2): Graddagstall Anleggseier: Bergen kommune Øvregaten 50 Gateadresse: Rådhusgaten Postnr.: 5016 Bergen Hordaland Poststed: Kontaktperson: Bergen Bergen kommune 167/1551/0 Org.nummer: 600m Telefonnr.: E-post: 5556 Systeminformasjon: System nr.: Installasjonsår Systemet betjener Type lokale Byggeår Areal (m 2 ) Volum (m 3 ) Kontorer. Kulturbygg Prioritert liste over anbefalte forbedringspunkt, med hensyn på videre mål for energibesparelse Tiltak Besparelse pr år (kwh) Fritekst som bearbeides av Energirådgiver på bakgrunn av de tiltak som er nevnt under hvert system Dato: Utført av: Ivar Fjelltveit Ansvarlig: «Skjema er i samsvar med krav i Energimerkeforskriften for Energivurdering»

32 SE A32 Servicerapport Ventilasjon Versjon 005 Servicerapport Ventilasjon EV Kunde: Norconsult Fabrikat Gold 08 RX Anlegg nr: DUT -10 Type rapport Energivurdering Anl. adr. : Øvregaten 50 Årsmiddel 7,8 Serie nr G Driftsspenning fase - fase / fase-jord. L1-L2: 230 L1-L3 230 L2-L3: 230 L1-N: 135 L2-N: 135 L3-N: 135 Bedømmelse: N = Normal S - Slitasje/oppsyn kreves R = Reparasjon J = Er justert U = Utbyttet Sm = Smurt Nr: Ventilasjonsanl. Type Status Nr: Automatikk Status Nr: Temperatur C 01 Luftinntak N 10 CAV/VAV CAV N T1 Luftinntak 4,1 02 Spjeld S 11 Regulerings form T2 Før varmegjv. 03 Filter tilluft HiFlo N 12 El. Tavle N T3 Etter varmegjv. 04 Filter avtrekk HiFlo N 13 Lamper N T4 Etter varmebatt. 05 Varmegj. vinner Roterende N 14 Motorværn N T5 Etter kjølebatt. 06 Varmebatteri El N 15 Sikringer N T6 Tilluft 19,0. Kjølebatteri 16 Relè kontaktor N T7 Rom/avtrekk 19,5 08 Tilluftsvifte kammer N 17 Frostsikring T8 Avkast 07 Avtrekksvifte kammer N 18 Termostater N T9 Sett punkt 08 Pressostater N 19 Reg. sekvens N T10 Rom temp 20 Funk start/stopp N 21 Urfunkjon N Målinger ved dette Besøk Luftmengder / trykkfall Q1.1 Målt tilluft drift 1350 Q1.2 Målt tilluft av/red. hast. P3.1 Trykkfall tilluft 80 Q2.1 Målt avtrekk drift 1445 Q2.2 Målt avtrekk av/red. hast. P3.2 Trykkfall avtrekk 60 P1.1 Trykkfall filter tilluft 30 P1.2 Tykkfall nye filter tilluft P3.3 Trykkfall avkast 20 P2.1 Trykkfall filter avtr. 45 P2.2 Trykkfall nye filter avtr. P3.4 Trykkfall inntak 20 Målinger varmebatteri. Trinn Merk. Effekt L1. A L2. A L3. A Type effekt Type/Brensel Trinn 1 0,0 El Trinn 2 0,0 Trinn 3 0,0 Trinn 4 0,0 Trinn 5 0,0 Trinn 6 0,0 Trinn 7 0,0 Trinn 8 0,0 Trinn 9 0,0 Trinn 10 0,0 Strømmålinger motorer Elektromotorer Mrk. Strøm Inst. Motorv L1 L2 L3 Cos l Turtall Effekt Tilluftsmotor 1/1 1, ,00 Tilluftsmotor 1/2 0,00 Avtrekksmotor 1/1 1, ,00 Avtrekksmotor 1/2 0,00 S1 SFP Verdi (Sum P (kw) / V (m3/h)) = 0,0 S2 Virkningsgrad varmegjenvinner 0,00 % Virkningsgrad varmegjenvinner (avkast) 102,00 % Driftstider ventilasjonsanlegg Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag

33 Servicerapport Ventilasjon EV Kunde: Norconsult Fabrikat Gold 08 RX Anlegg nr: DUT -10 Type rapport Energivurdering Anl. adr. : Øvregaten 50 Årsmiddel 7,8 Serie nr G På Av

34 Servicerapport Ventilasjon EV Kunde: Norconsult Fabrikat Gold 08 RX Anlegg nr: DUT -10 Type rapport Energivurdering Anl. adr. : Øvregaten 50 Årsmiddel 7,8 Serie nr G Graddagstall: 3462 Driftstid pr. uke: 0 Betjent areal (m2): 200 Spesifikk luftmengde i driftstid 6,8 m 3 /h*m 2 Spesifikk luftmengde utenfor driftstid - m 3 /h*m 2 Spes.vent oppvarming - Spes. vent. energi - Energibruk viftedrift - kwh/år Spes. Vifteenergi - SFP-faktor i driftstiden - kw/m 3 /s SFP-faktor utenfor driftstiden #DIV/0! kw/m 3 /s Årsgjennomsnittlig 0 % % temperaturvirkningsgrad Luftskifte (i/utenfor driftstid) h -1 kwh/m 2 *år kwh/m 2 *år kwh/m 2 *år Pkt Oppsummering og kommentarer tiltak Anlegget er behovstyrt manuelt fra panelet utenfor møterom, eller fra opptrekksur på kjøkken. Anlegget går i 8 timer ved aktivering. Anlegget er i god stand. Utført Dato: Utført av: Gjennomgått med kunde: Kundenavn: Ivar Fjelltveit Nei Norconsult

35 6. Aktsomhetsrapport

36 Aktsomhetsrapport Forurensningsforskriftens kap. 2, bygge- og gravekapitlet, gir tiltakshaver ansvar for å vurdere og eventuelt undersøke om grunnen på eiendommen der et tiltak skal gjennomføres er forurenset. Om nødvendig skal tiltakshaver utarbeide en tiltaksplan som må godkjennes av kommunen før eventuelle gravearbeider kan settes i gang. Aktsomhetskartet er ment som et hjelpemiddel i denne forbindelse og forteller hvor kommunen har opplysninger som tilsier at grunnen kan være forurenset. Avgrensning av aktsomhetsområder bygger på generell kunnskap om kilder til jordforurensning, kunnskap om nåværende og historisk arealbruk, samt allerede gjennomførte registreringer av forurensede lokaliteter. Aktsomhetskartet må ikke oppfattes som en konkret kartlegging av faktisk forurensning. Denne rapporten viser et utsnitt av aktsomhetskartet for den aktuelle eiendommen. Rapporten bygger på et søk innenfor følgende aktsomhetstemaer: Aktsomhetsområder (skjønnsmessig vurdering av potensielt forurensende områder, 3 nivåer) Kartlagte fyllinger m.m.(viser både potensiell forurensning, f.eks. fyllinger og bakkeplaneringer, og påvist forurensning, f.eks. kommunale deponier) Tinglyste heftelser på eiendom Utslippstillatelser (data fra SFT (nå KLIF), utslippstillatelser i 2006, 2001 og før 2001) Miljørapporter (gjennomførte grunnundersøkelser i Bergen kommune) Oljetanker registrert av Brannvesenet Aktsomhetsbedrifter 2007 (datauttrekk fra enhetsregisteret i Bergen (bedriftsregisteret) 2007 iht. en liste over potensielt forurensende bransjer) Aktsomhetsbedrifter 2004 (datauttrekk fra SSB-bedriftsdata for Bergen 2004 iht. en liste over potensielt forurensende bransjer) Historiske bedrifter (historisk bedriftsregister over potensielt forurensende virksomheter) Kun aktsomhetstemaer med treff på den aktuelle eiendommen er listet opp i rapporten. Punktdata er bufret med 20 meter; dvs. dersom det for eksempel er registrert en historisk bedrift 20 meter utenfor grensen til søkt eiendom vil denne listes i rapporten. I områder som ikke er markert som aktsomhetsområder i kartet, er tiltakshaver selv ansvarlig for å undersøke eiendommens historie og grunnforhold, for å vurdere om det er grunn til å tro at grunnen er forurenset. Aktsomhetskartet og eventuelle registreringer på eiendommen som listes i denne rapporten, er ment å være til hjelp i denne sammenhengen. Uavhengig av eiendommens historie er det viktig å vurdere hvorvidt fyllmasser eller annet avfall kan finnes i grunnen og om fyllmasser kan stamme fra andre forurensede områder. Forurensning følger ikke eiendomsgrenser og det er sjelden klare grenser mellom aktsomhetsområder og tilstøtende arealer. Det er derfor verdt å sjekke: Relevante registreringer på naboeiendommer Nærmeste aktsomhetsområde eller område med påvist forurensning Tiltakshaver må påregne at miljøfaglig kompetanse må innhentes når det er aktuelt å gjennomføre undersøkelser, vurdere disse og utarbeide tiltaksplaner. Se for øvrig SFTs veileder 99:01a: Veiledning om risikovurdering av forurenset grunn (for tiden under revidering). Side 1

37 Utlistet Eiendomsidentifikasjon: Gnr/Bnr/Fnr 167/1551/0 Aktsomhetsområder Hovedårsak Merknad Aktsomhetskategori Metode BYJORD 1 Historisk/ visuelt Forklaring aktsomhetskategori: 1 - Aktsomhet nivå 1, høy sannsynlighet for forurensning. Tiltaksplan kreves. Miljørapporter Oppdragsnr Oppdragsnavn Kunde Rapportnr Rapportdato Emne Sted Utførende konsulent Bryggen Setningsmålinger Stiftelsen Bryggen Vurderinger og tolkninger av setningsmålinger fram til og Bryggen Multiconsult med 2005 Oljetanker registrert av Brannvesenet Gatenavn Eier Installasjonsdato Status Dreggsallmenningen Bryggen Museum Stiftelsen I bruk Aktsomhetsbedrifter 2007 Virksomhetsnavn Bransjekode Mjellem Og Karlsen Elektro AS NOREMA AS AVD NOREMASENTERET BERGEN Side 2

38 Aktsomhetsbedrifter 2004 Virksomhetsnavn Bransjekode Bransjebeskrivelse Antall ansatte BRYGGEN SHIPPING & TRADING AS Utenriks sjøfart 0 PLUSS GRAFISK AS Annen grafisk produksjon 5 BRYGGEN MUSEUM STIFTELSEN Drift av museer 1 MJELLEM & KARLSEN AS Bygging og reparasjon av skip og skrog over 100 br 1 ØVREGATEN INVEST AS Utenriks sjøfart 0 SENTER FOR ARBEIDSLIVSFORBERE ALF AS Interesseorganisasjoner ellers 24 HATVIK INVEST AS Utleie av egen fast eiendom ellers 0 STIFTELSEN BRYGGEN KUNSTSKOLE Annen undervisning 0 CARBOLINE NORGE AS Engroshandel med fargevarer 3 NOREMA AS Produksjon av andre kjøkkenmøbler 11 NINA-NIKU Forskning og utviklingsarbeid innen samfunnsvitens 5 Side 3

39 Utsnitt fra aktsomhetskartet Gnr/Bnr/Fnr 167/1551/0 markert med rødt omriss. OBS! Kartet er ikke målestokkholdig. %U Side 4

40 7. Asbestkartlegging v/ Walter Wedberg 1999

41 Org.nr.: MVA Walter C. Wedberg (MA/Siv.ing.) Vitenskapelig rådgiver Ø. Fredlundveg 15A 5073 BERGEN Tlf Asbestkartlegging av kommunale bygg Hovedrapport for kulturbygg Revisjon 1 Oppdragsgiver: Bergen kommune Bergen Bygg og Eiendom KF Bergen, 12. november 2003.

42 Org.nr.: MVA Walter C. Wedberg (MA/Siv.ing.) Vitenskapelig rådgiver Ø. Fredlundveg 15A 5073 BERGEN Tlf ASBESTKARTLEGGING AV KOMMUNALE BYGG HOVEDRAPPORT FOR KULTURBYGG Revisjon 1 Oppdragsgiver: BERGEN KOMMUNE Bergen bygg og eiendom KF 12. november 2003 Innledning. I det følgende presenteres resultatene av asbestkartleggingen av Bergen kommunes kulturbygg i revidert versjon. Revisjonen bygger på originalrapporten datert , men fanger opp resultatene av asbesttiltak som senere er gjennomført i en del bygg. Kulturbyggene som har inngått i kartleggingen er opplistet i tabellene som følger bak, der tabell 1 viser bygg uten eller med ubetydelige forekomster av asbest og tabell 2 bygg med asbest. I denne reviderte utgaven av rapporten har jeg utelatt nærmere beskrivelser av bygg uten asbest (tabell 1), bortsett fra noen få. Unntakene er bygg hvis status er vesentlig endret fra originalrapporten eller der jeg ved kartleggingen fant uvanlige bygningsmaterialer som måtte analyseres nærmere for kunne frikjennes for asbest. Asbestfrie bygg som av disse grunner er valgt tatt med i denne revisjonen er anmerket i tabell 1. Kartleggingsprosjektet har hatt som mål å avdekke asbestforekomster som kan innebære en eksponeringsrisiko for de ordinære brukerne av de respektive bygg. Oppmerksomheten har særlig vært rettet mot bygningsmaterialer av forholdsvis stor utbredelse (som f.eks. tak- og veggkledninger) og mot lokaliteter der tilstedeværelsen av asbest vil være særlig uheldig (ventilasjonsanlegg, aktivitetsrom, m.m.). Ved befaringen av hvert bygg har jeg i de fleste tilfeller hatt hjelp av en lokal kontaktperson med kjennskap til bygget. Mange steder er det tatt prøver av bygningsmaterialer av usikker sammensetning. Prøvene er analysert med henblikk på asbest ved hjelp av lysmikroskopi og om nødvendig også ved kombinert elektronmikroskopi og røntgenspektrometri. Nærmere informasjon om materialprøvene og analyseresultatene er å finne i originalrapporten. Velkjente asbestholdige materialer, så som tradisjonell Eternit, er gjerne blitt identifisert uten nærmere prøvetaking og analyse. Velkjente asbestfrie bygningsmaterialer (betong, murpuss, trepanel, spon- og gipsplater, strietapet, mineralullisolasjon, osv.) er også i de fleste tilfeller identifisert uten analyse. Tilstedeværelsen av slike kurante, uproblematiske materialer er bare unntaksvis beskrevet i rapporten.

43 Asbest i kommunale bygg (Wedberg) Kulturbygg, revidert xxxx03. 2 Det kan ikke utelukkes at sporadiske eller godt skjulte asbestforekomster er oversett under byggbefaringene. Dette bør en ha klart for seg hvis det i et kartlagt bygg skal foretas arbeid som innebærer inngrep i bygningskonstruksjonen. Skulle det i slike tilfeller avdekkes ukjente, fiberholdige materialer som ikke er spesielt beskrevet i denne rapporten, bør disse anses som mulig asbestholdige inntil forholdet er avklart gjennom kvalifisert analyse. På basis av asbestfunnene i de enkelte bygg har jeg vurdert risikoen for asbeststøvpåvirkning av byggets brukere. I denne reviderte utgaven av rapporten har jeg kunnet ta hensyn til tiltak som måtte være gjennomført etter originalrapporten ble skrevet. Resultatet av risikovurderingen er kategorisert som følger: Risiko Betydning/behov for tiltak i berørte soner Urovekkende - Sanering eller nøytralisering bør prioriteres. Bruk av verneutstyr kan være aktuelt i utsatte områder. Uberørte deler av bygg kan fortsatt brukes. Moderat - Sanerings- eller nøytraliseringstiltak bør iverksettes ved første passende anledning (f.eks. under en naturlig stopp i virksomheten i bygget). Liten - Asbestforekomster må påaktes, visse sanerings- eller nøytraliseringstiltak kan være aktuelle. Meget liten - Tilstedeværelsen av asbest må være kjent og påaktes, forøvrig bare rutinemessig vedlikehold av asbestholdige materialer. Ingen - Bygg klarert/ingen tiltak aktuelle. For en del bygg med asbest er de generelle vurderingene ovenfor supplert med konkrete forslag til tiltak. Dette gjelder også bygg med lav risiko dersom kostnadene forbundet med de aktuelle tiltak anses å være moderate. Generelt sett vil en totalsanering av byggrelatert asbest være den beste sikring mot asbeststøvpåvirkning på lang sikt. Ofte vurderer jeg det imidlertid slik at den helsemessige gevinsten ved å få asbesten fjernet ikke står i rimelig forhold til risikoen forbundet med selve saneringsarbeidet og/eller kostnadene ved dette. I slike tilfeller bruker jeg gjerne formuleringen at asbestforekomstene bør "påaktes". I dette ligger at selv om jeg ikke regner spesielle tiltak for påkrevd, bør personer som kan komme i befatning med forekomstene vite hvilke materialer/partier det dreier seg om og forholde seg til disse i hht. til gjeldende lovverk og eventuell instruks som arbeidsgiver måtte ha utferdiget for dette formål. Alt arbeid med og behandling av asbestholdig materiale er underlagt forskrifter og skal utføres av kvalifisert personell. Asbestforskriftene er å finne i et hefte utgitt av Arbeidstilsynet (best. nr. 235). Heftet inneholder også nærmere informasjon om krav til merking av asbestmaterialer og om de formelle prosedyrer som skal følges når tiltak mot asbest skal iverksettes. Informasjon er også tilgjengelig på etatens Internett-sider under < De asbestholdige byggs risikostatus, slik den presenteres i denne reviderte rapporten, må regnes for å ha vært gjeldende på den dato som er anført for siste befaring. Det er således mulig at det i enkelte bygg etter dette er gjennomført asbestrelaterte tiltak som ikke fremgår av denne rapportrevisjonen I tabellene og teksten som følger er de kartlagte kulturbygg rangert i hht. Bergen kommunes nummerkode for kostnadssted. Side 3: Tabell 1 - Kulturbygg uten eller med ubetydelige forekomster av asbest. 3: Tabell 2 - Kulturbygg med asbest. Side 4ff: Kartleggingsresultater for kulturbygg med asbest.

44 Asbest i kommunale bygg (Wedberg) Kulturbygg, revidert xxxx03. 3 Tabell 1. Kulturbygg som i følge kartlegging er uten eller med ubetydelige forekomster av asbest( ). Kostnadssted Befaringsdato Institusjon Eidsvåg kulturhus Landås bibliotek Loddefjord bibliotek Fana bibliotek Åsane bibliotek Stenersens samlinger Permanenten 7444 og Det Hanseatiske Museum og Dramsenshusens skur 7446 (#) Troldhaugen (Villaen og Edv. Grieg Museum) Norges Bank Troldsalen 7453 (#) Siljustøl 7454 (#) Nye Carte Blanche Nebbeveien Arna prestegård (m/løe) Kystkultursenteret ( ) Sporadiske eller godt skjulte asbestforekomster kan være oversett, kfr. forbehold nevnt i innledningen. (#) Bygg uten asbest som er tatt med i denne rapportrevisjonen (kfr. innledningen). Tabell 2. Kulturbygg som i følge kartlegging inneholder asbest. Kostnadssted Befaringsdato Revurdert dato Institusjon 7400 og Hovedbibliotek m/musikkavdeling Oasen bibliotek Ytre Arna bibliotek Rasmus Meyers samlinger Schøtstuene

45 Asbest i kommunale bygg (Wedberg) Kulturbygg, revidert xxxx03. 4 Kartleggingsresultater for kulturbygg med asbest Bygg nr Schøtstuene. Byggeår: Perioden Befaringsdato: Kontakt: M Trebbi. Ny befaring: Kontakt: Vakthavende guide. Materialer med asbest: Midtbygning: Utrangerte steamrør i kjeller isolert med lerretsdekket filt utenpå et lag med asbestpapp. Utrangerte fyrkjeler samme sted har lignende isolasjon rundt ventiler og avgassrør. Tidligere blottlagt asbestpapp rundt slike rør nylig forskriftsmessig innkapslet og asbestmerket. Utrangert ekspansjonstank på loft med asbestholdig isolasjon tilsvarende steamrør i kjeller. Det må antas at rørføringer i vertikal sjakt fra kjeller til loft har tilsvarende isolasjon. Utvalgte materialer uten asbest: Tak: Bygningene har sutak dekket med gipslignende plater av merket Kivron. Disse plater er gjennom separat undersøkelse funnet å være asbestfrie. Risiko for asbeststøveksponering: Meget liten Anbefalte tiltak: Asbestholdig rørisolasjon i kjeller, vertikal sjakt og på loft påaktes ved aktiviteter som kan skade overdekningen

46 8. Brannteknisk tilstandsvurdering v/norconsult AS

47 Bergen kommune Schøtstuene Brannteknisk tilstandsvurdering Basert på Sintef-Byggforsk datablad Oppdragsnr.:

48 Schøtstuene Brannteknisk tilstandsvurdering Oppdragsnr.: Dokument nr.: F-001 Revisjon: J02 Sammendrag Norconsult AS er engasjert av Bergen kommune for å vurdere brannsikkerhet i Schøtstuene (bygget er vernet, men bygget skal behandles som fredningsverdig og bygget er regulert til spesial område bevaring). Formålet med denne rapporten er å avklare det branntekniske sikkerhetsnivå mht. person- og verdisikkerhet, foreslå handlingsplan med kostnader for å tilfredsstille dagens minimumskrav satt i brann- og eksplosjonsvernloven/fobtot. I de områder der det er behov for oppgradering må det søkes råd hos fylkeskommunens kulturvernmyndighet (byantikvar og riksantikvar) for alle fysiske inngrep. Når det foreligger vektige grunner kan det anbefales tiltak rettet mot TEK 10, såfremt dette er innenfor økonomisk forsvarlige rammer. Evt. anbefalinger om standardheving vil begrunnes. Schøtstuene har installert sprinkleranlegg, brannalarmanlegg (med direkte varsling til Bergen brannvesen) og ledesystem. Etasjeskiller mellom kjeller og plan 1. etasje og kjøkken vegger og tak ivaretar de funksjonene branncellebegrensende konstruksjoner skal ha. Bygget har flere vegger som fungerer som flammebeskyttende. Det er arealer for forsamling i to etasjer. Ventilasjonsanlegget har forgreininger til alle etasjer, og er prosjektert i kjeller. Det er funnet enkelte mindre og middelsstore branntekniske feil og mangler som anbefales utbedret. Befaring og utarbeidelse av rapport er gjennomført av John Kronenberger (branningeniør) og kvalitet sikret av Anne Kathrine Bøe (senior branningeniør). Totalkostnad eks mva inkl 25% sikkerhetsmargin ,- Tabell 1. Tiltak ID Mangel Risikoreduserende tiltak Tilstands grad Kostnader Strakstiltak 1a Mangler på branntegninger Oppdatere branntegninger 2 Samlet for 1a-1b, ,- 1b Mangler i branndok. Oppdatere 2 branndokumentasjon 4a Mangel på ledelys og utgangsmarkering Utbedre ledesystemet ,- J For bruk (rettet etter kommentarer fra ekstern part) JHKRO ANKBO ANKBO J For bruk JHKRO Ankbo Ankbo Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Norconsult AS Pb. 1199, NO-5811 Bergen Valkendorfsgaten 6, NO-5012 BERGEN Side 2

49 Schøtstuene Brannteknisk tilstandsvurdering Oppdragsnr.: Dokument nr.: F-001 Revisjon: J02 2c Dører står åpen på kiler Installere dørmagnet på dører 4b Dører er skrudd fast i låst stilling. Skifte lås slik at rømning er mulig. 4c Lagring av brennbart materiale i Fjerne mengder med ventilasjonsrom brennbart materiale. 4d Feil slagretning på rømningsdører Rømningsdører må slå med rømningsretning 7a Bruk av skjøteledning i hall 101, feil Etablere ny kurs fra på kabler i rom 207 og 208 fordelingsskap, reparere feil på kabler i rom 207 og 208 9b Bruk av levende lys Skifte ut levende lys med LED 12a Mangler på eksisterende Utbedre feil på sprinkleranlegg sprinkleranlegg 9a Feil bruk av plombert ildsted Innføre instruks eller fysisk stenge front av ildsted. Tiltak som må gjennomføres 2a Mangler på brannskillebegrensende konstruksjoner mot rømningsvei Utbedre brannskjermende konstruksjoner mot rømningsvei , , , , , , ,- 2b To dører med lav brannklasse EI30 Skifte til dører med EI ,- 6a Gjennomføringer er ikke tilstrekkelig branntettet Branntette gjennomføringer 7c Fare for brannstart i eksisterende Skifte ut varmekilder varmekilder under benker under benk med annen type oppvarmingskilde 10a Eldre brannalarmanlegg, mangelfull Skifte brannalarmanlegg i detektering tillegg til å tilknytte flere detektorer 11a Mangel på merking av slokkemiddel Tilfredsstillende merking av slokkeutstyr 11b Brannskap plassert i uegnet område Endre plassering slik at brannskap , , , , ,- 7b 13a Mangel på kontroll/tilsyn av elanlegg og termografering Remanens kan oppstå på eksisterende magneter. Mangel på årlig serviceavtale Anbefalte branntekniske tiltak Hyppigere kontroll av elanlegg ,- og termografering. Skifte eldre elektriske kurs. Magneter må skiftes ,- Totalkostnad eks mva inkl 25% sikkerhetsmargin ,- Side 3

50 Schøtstuene Brannteknisk tilstandsvurdering Oppdragsnr.: Dokument nr.: F-001 Revisjon: J02 Innhold DEL 1: INNLEDNING OG ORIENTERING Innledning og formål Arbeidsomfang Arealbegrensning Registreringsomfang Kravreferanser TEK VS FOBTOT Forkortelser Tilstandsgrader Kontroll Grunnlagsdokumenter Beskrivelse av objektet 9 DEL 2: BRANNTEKNISKE FORUTSETNINGER Dimensjonerende antall personer Assistert rømning Risikoklasse og brannklasse Naboforhold avstander Spesifikk brannenergi Spesielle risikoforhold Bygningens branntekniske løsninger hovedprinsipper Bærende konstruksjoner Branncelleoppdeling Eksisterende brannseksjonering Materialer og overflater Tekniske installasjoner Tekniske brannverntiltak Rømningsveier Manuelt slokkeutstyr Brannvesenets beredskap, utstyr og innsatstid Særskilt brannobjekt 14 DEL 3: TILSTANDSANALYSE Hoveddata Brannceller Materialer, overflater og kledninger Rømningsveier Bærekonstruksjoner Kanaler, rør og kabler Elektriske anlegg Ventilasjonsanlegg Skorsteiner, ildsteder og fyringsanlegg 23 Side 4

51 Schøtstuene Brannteknisk tilstandsvurdering Oppdragsnr.: Dokument nr.: F-001 Revisjon: J Automatisk brannalarmanlegg Manuelt slokkeutstyr Automatisk slokkeutstyr Røykventilasjon 25 DEL 4: KONKLUSJONER OG OPPFØLGING Hovedkonklusjon Handlingsplan Kostnadsestimater 26 DEL 5: VEDLEGG Bilder Risikovurdering KOST-NYTTE VURDERINGER og tilstandsgrader Definisjoner og forklaringer til risikovurdering 41 Side 5

52 Schøtstuene Brannteknisk tilstandsvurdering Oppdragsnr.: Dokument nr.: F-001 Revisjon: J02 DEL 1: INNLEDNING OG ORIENTERING 1-1 Innledning og formål Norconsult er engasjert av Bergen kommune til å utføre en brannteknisk tilstandsanalyse som inkluderer prioritering av tiltak med kostnader. Den branntekniske tilstandsanalysen følger de anvisninger som er gitt i «Byggforskseriens blad Brannteknisk tilstandsanalyse». Tiltakene i rapporten er vurdert med bakgrunn i å gi en best mulig sikkerhet i forhold til kostnad, og som er best mulig med tanke på videre bruk og vern av bygget. Formålet er å avklare det branntekniske sikkerhetsnivå mhp. person- og verdisikkerhet, foreslå handlingsplan med kostnader for å tilfredsstille dagens minimumskrav satt i brann- og eksplosjonsvernloven/fobtot. Når vektige grunner foreligger, kan det bli anbefalt tiltak rettet mot TEK 10 såfremt dette er innenfor økonomisk forsvarlige rammer. Evt. anbefalinger om standardheving vil være begrunnet. I hovedsak legges Byggeforskrift av 1987 med tilhørende veiledning Rett og Slett til grunn for anbefaling av tiltak. Norconsult bekrefter at tilstandsvurderingen er utført etter beste faglige skjønn, og at konklusjonene er upåvirket av partsinteresser. 1-2 Arbeidsomfang Arealbegrensning Tilstandsvurderingen omfatter alle etasjer av Schøtstuene (G.nr/B.nr 167/1551) i Øvregaten 50 ved bryggen. Bygget ligger i bydelkretsen Bergenhus, bygget er vernet men skal behandles som fredningsverdig. Objektet er regulert til spesialområde bevaring. Det eksisterer utgravinger i kjeller som er fredet. Deler av bygget er gjenoppbygget, og har status som vernet (bygget skal behandles som fredningsverdig og bygget er regulert til spesial område bevaring). Utgravinger i kjeller har status som fredet. Byantikvaren har vært svært behjelpelig med å vise hvilke områder som er begrenset med hensyn til vernings- og fredningstiltak Registreringsomfang Det er gjennomført en systematisk befaring for å avdekke alle branntekniske forhold som må rettes opp. Det er gjennomført systematisk stikkprøvekontroll den 28. januar 2015, for å avdekke branntekniske forhold som må utbedres ved Schøtstuene. Til stede fra NO var Anne Kathrine Bøe og John Kronenberger, byantikvar Johanne Gillow og EBE har stilt med representantene Åge Kausland og Tom Birkeland. Vurderingen baseres på visuelle registreringer ved befaring. Skjulte feil og mangler er ikke registrert, så fremt det ikke fremkommer tydelige symptomer på avvik. Registreringsomfanget går først og fremst på byggetekniske forhold, men tilstandsvurderingen vil kommentere organisatoriske og brannforebyggende tiltak der det er nødvendig for å ivareta brannsikkerheten Kravreferanser Kravreferansen for brannteknisk tilstandsvurdering er Forskrift brannforebyggende tiltak og tilsyn 2-1: Sikkerhetsnivået i eldre bygninger skal oppgraderes til samme nivå som for nyere bygninger så langt dette kan gjennomføres innenfor en praktisk og økonomisk forsvarlig ramme. Oppgraderingen kan skje ved bygningstekniske tiltak, andre risikoreduserende tiltak eller ved en kombinasjon av slike. Side 6

53 Schøtstuene Brannteknisk tilstandsvurdering Oppdragsnr.: Dokument nr.: F-001 Revisjon: J02 Definisjonen "nyere bygninger" er av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap definert å være Byggeforskrift 1985 eller nyere. I dette tilfellet legges Teknisk forskrift av 1987 (BF 87) til grunn for vurderingene, da denne forskriften samt inneholder en veiledning til forskriften. Tilstandsvurderingen er strukturert etter NS 3424:2012, samt iht. kapittelinndelingen i de byggtekniske forskriftene. Med tanke på sjekkpunkter tas det også hensyn til Byggdetalj som omhandler brannteknisk tilstandsvurdering. Det gjøres oppmerksom på at sjekkpunktene i rapporten referer og baseres på branntekniske krav i TEK10 m/veiledning. Avvikende løsninger fra forskriften og/eller fravikende løsninger fra veiledningen vil bli vurdert mot byggeforskrift 1987 som er minimumskravet for tilstandsvurderingen. Det er i tillegg gjennomført en grovanalyse. Denne er beskrevet i vedlegg og angir en enkel kvalitativ vurdering av risiko, samt en kost-nyttevurdering av anbefalte tiltak. I grovanalysen brukes manglene som «årsak» til «uønskede hendelser». I samme analyse estimeres sannsynlighet og konsekvens av den uønskede hendelsen for å vise hvilken brannrisiko som mangelen utgjør. Risiko er produktet av sannsynlighet x konsekvens som angis kvantitativt basert på saksbehandler sine vurderinger. Vurderingene som legges til grunn er oppsummert i eget skjema i vedlegg til denne rapporten. Vurderingene er sporbare med relevant identifikasjonsnummer. De enkelte manglene er plottet inn i en risikomatrise. Her skilles det mellom grønt område, gult område og rødt område. Rødt område betyr at risiko er uakseptabel. Gult område betyr at risiko bør vurderes mot kostnader og grønt område betyr at risiko er akseptabel. For mangler som plasseres i rødt og gult område må det gjennomføres en vurdering av risikoreduserende tiltak. Mangler som plasseres i gult område kan vurderes mot en «praktisk og økonomisk forsvarlig ramme». For aktuelle mangler eller feil gjennomføres derfor en kost-nytte vurdering. Basert på risikovurderingen og kost-nytte vurderinger blir feil og mangler til slutt plassert i tilstandsgrader iht NBI TEK VS FOBTOT Med praktisk og økonomisk forsvarlig ramme menes: Branntekniske avvik som anses å ligge utenfor en praktisk og økonomisk forsvarlig ramme, kan eksempelvis være at bærende hovedsystem, sekundære bærende bygningsdeler, etasjeskiller og lignende ikke oppfyller utprøvde og anerkjente løsninger (preaksepterte løsninger) (ref. Veiledning til TEK). I byggverk med slike avvik, kan det være nødvendig å foreta en helhetlig kartlegging av status (risikoanalyse) og vurdere de tekniske og/eller organisatoriske tiltak som gir best sikkerhet i forhold til investeringene. Etablering av ev. manglende rømningsveier, installasjon av brannalarmanlegg, automatisk slokkeanlegg/seksjonering, ledesystemer e.l. for å øke tilgjengelig rømningstid og tiltak for å sikre store verdier, anses ikke å ligge utenfor en praktisk og økonomisk forsvarlig ramme. Rømningssikkerhet må prioriteres høyt. Bestemmelsen er ikke rettet mot eiers/virksomhetens økonomiske situasjon. I de områder der det er behov for oppgradering må det søkes råd hos fylkeskommunens kulturvernmyndighet (byantikvar og riksantikvar) for alle fysiske inngrep. I de tilfeller det er konflikt mellom anbefalt løsninger (f.eks bytte dører, merking av rømningsveier etc.) og vern av kulturminner, må det gjøres vurderinger eller se på muligheten for eventuelt om det finnes andre måter å oppnå tilfredsstillende sikkerhetsnivå. Side 7

54 Schøtstuene Brannteknisk tilstandsvurdering Oppdragsnr.: Dokument nr.: F-001 Revisjon: J Forkortelser Begrep eller forkortelse TEK-10 VTEK-10 Forklaring Teknisk forskrift Veiledning til teknisk forskrift BF-87 Byggeforskrift av 1987 VBF-87 IA Fravik Veiledning til byggeforskrift av 1987 «Rett og slett» Ikke Aktuelt Mangel eller feil som aksepteres under forutsetning av kompenserende tiltak eller forhold Tilstandsgrad Gradering av mangel iht. beskrivelse i OK Avkrysning for OK angir at tilstanden relatert til forholdet er vurdert som meget god og tilstandsgrad 0 iht. beskrivelse i kapittel Tilstandsgrader Beskrivelse av tiltaksgrader som angitt i Tabell 2 TILSTANDSGRADER 0 Meget god 1 (nokså) god 2 Dårlig 3 Meget dårlig Tekniske forhold etter NS 3424 Ingen tiltak er nødvendig Tilstrekkelig med fortsatt normalt vedlikehold Behov for ekstraordinært vedlikehold eller reparasjon/-utbedring Behov for omfattende reparasjon eller utskifting Branntekniske spesifiseringer Løsning iht BF- 87 og Forebyggendeforskriften Mindre avvik som ikke har stor betydning for personsikkerheten. Kan være løsninger som var tillatt da bygningen ble oppført eller gitt som dispensasjon fra bygningsmyndighetene. Også mindre alvorlige feil kommer i denne kategorien. Mangler i tekniske/organisatoriske tiltak, som gir vesentlig dårligere sikkerhet enn forutsatt i BF-87 og Forebyggendeforskriften. mangler skyldes slitasje, byggefeil, ukyndig vedlikehold og dårlige organisatoriske rutiner. Vesentlige mangler i den tekniske og organisatoriske sikkerheten i forhold til BF-87 og Forebyggendeforskriften. Vil medføre/gi en uakseptabel risiko for mennesker, materiell og miljø. Tiltak Ingen tiltak er nødvendig Utbedres innen 2-5 år Utbedres innen 0-2 år. Må utbedres straks. Det er også en femte tilstandsgrad: IU (Ikke undersøkt). Denne benyttes kun om relevante forhold som av ulike grunner ikke er vurdert nærmere i bygget. Normalt benyttes denne for forhold som er skjult, utilgjengelige, eller av andre grunner ikke lar seg registrere. Side 8

55 Schøtstuene Brannteknisk tilstandsvurdering Oppdragsnr.: Dokument nr.: F-001 Revisjon: J Kontroll Registreringer, analyser og vurderinger gjennomføres av saksbehandler med brannteknisk kompetanse. Beskrivelsene kontrolleres gjennom Norconsult sine rutiner for kvalitetssikring. Kvalitetssikringen gjennomføres også av branningeniør. Denne rapporten er utarbeidet av John Kronenberger (branningeniør) og kvalitets sikret av Anne Kathrine Bøe (senior branningeniør). 1-6 Grunnlagsdokumenter Tabell 3 DOK. NR. REV. NR. DATO BESKRIVELSE UTFØRT AV 0102 inst. Nr Plan 2. etasje Bergen kommune 0101 inst. Nr Plan 1. etasje Bergen kommune 01K1 inst. Nr Plan u. etasje Bergen kommune Rutine kontroll av sprinkleranlegg Anders O. Grevstad AS Kontroll av brannslange og brannslukkere. Bergen kommune, byggvedlikehold Kontroll av Knut Knutsen AS brannalarmanlegg B Branntegning plan 2 Sweco AS B Branntegning plan 1 Sweco AS Kontroll av utførelse sprinkler Sweco AS 1-7 Beskrivelse av objektet Schøtstuene har hovedbærende konstruksjoner i tre. Schøtstuene er oppført i 1938, og benyttes som sesongbasert museum og spisested. Hovedbygg, BTA ca.1003 m 2 Dramshusens schøt- og ildstue BTA ca.150 m 2 Det er totalt 4 etasjer, hvor to av etasjene er tellende. Plan underetasje er konstruert i betong/mur. NO har ikke oversikt over alle tidligere bygningstekniske endringer som er gjennomført, men det er blant annet kjent at rundt ble det installert automatisk sprinkleranlegg. Brannalarmanlegg er fra rundt Side 9

56 Schøtstuene Brannteknisk tilstandsvurdering Oppdragsnr.: Dokument nr.: F-001 Revisjon: J02 Figur 1: Schøtstuene (kilde: Google) Side 10

57 Schøtstuene Brannteknisk tilstandsvurdering Oppdragsnr.: Dokument nr.: F-001 Revisjon: J02 DEL 2: BRANNTEKNISKE FORUTSETNINGER 2-1 Dimensjonerende antall personer Tabell 5 Branncelle eller etasje Bruksområde Areal [m 2 ] Dimensjonerende personantall Plan u. etasje Tekn.rom 110 Sporadisk personopphold Plan 1. etasje Forsamlingsareal Plan 2. etasje Forsamlingsareal Totalt person antall Assistert rømning Bygget er av eldre dato og ikke spesielt tilrettelagt for universell utforming. I den tid det skulle være besøkende med nedsatt funksjonsevne må dette ivaretas ved organisatoriske tiltak. Det må derfor innføres rutiner internt for å ivareta sikker rømning. 2-3 Risikoklasse og brannklasse Iht TEK-10 og VTEK-10 kan forsamlingslokaler plasseres i risikoklasse 5. I BF-87 ble det ikke benyttet risikoklasser. VTEK definerer bygningen som plassert i brannklasse 3. Byggeforskrift av 1987 klassifiserer bygget i bygningsbrannklasse Naboforhold avstander Schøtstuene består av flere byggverk som er bygget sammen med overbygg. Det er ca 8 meter mellom Schøtstuene og andre byggverk. Side 11