Del 2 Vedlegg Tilstandsrapport GRANEBO/RADIOSTASJONEN NATURBARNEHAGE Fløyfjellet 4/Byfjellene 83

Transkript

1 Del 2 Vedlegg Tilstandsrapport GRANEBO/RADIOSTASJONEN NATURBARNEHAGE Fløyfjellet 4/Byfjellene 83 Radiostasjonen Barnehage

2 VEDLEGG INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Følgebrev fra Rådgiver 2. Plantegninger 3. Arealoppgave og eiendomsopplysninger 4. Inneklimalogging CO2-temp-RF 5. Aktsomhetsrapport 6. Radonrapport 7. Asbestkartlegging v/ Walter Wedberg Rassikringsvurdering 9. Sjekkliste for ulykkesforebygging i barnehager 10. Kartlegging av personalfasiliteter v/ barnehagen 11. Jordundersøkelse i barnehager i Bergenhus bydel /NIVA 12. Kildehenvisninger

3 1. Følgebrev

4 Bergen kommune, Etat for bygg og eiendom Knut Folkestad 5020 Bergen Ved: Knut Folkestad Deres ref.: Vår ref.: Dato: Lillian Steinsund Følgebrev Tilstandsrapport for Granebo naturbarnehage ble sendt ut på høring , til byggkoordinator Knut Folkestad og styrer Elin Elisabeth Eggen. Oversendelse var i form av PDF-fil per e-post. Frist for tilbakemelding ble satt Etat for bygg og eiendom kommenterte rapporten innen fristen, kommentarer gitt hovedsakelig ut på rapportoppsett samt mindre korrigeringer. Ved måling av CO2 på avd. Walkie og garderobe ser det u som om strømtilførsel til målesensor har blitt tatt ut i løpet av måleperioden. Dette har ført til at det mangler loggdata fra kl 11 og utover på avd. Walkie og fra kl 15 og utover i garderoben. Målte verdier før disse tidspunkt er jevne og innenfor angitte verdier i henhold til norm, så de regnes som representative for hele perioden. Innkomne merknader er gjennomgått og innarbeidet i rapporten. Med hilsen Norconsult AS Lillian Steinsund Norconsult AS Pb. 1199, NO-5811 Bergen NO MVA Valkendorfsgate 6, NO-5012 Bergen Hovedkontor: post.bergen@norconsult.no Tel: Fax: Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika

5 2. Plantegninger

6

7

8

9

10

11 3. Arealoppgave/Eiendomsopplysninger

12 AREALOPPGAVE BTA OG DIVERSE INFORMASJON 2821 GRANEBO BARNEHAGE Nednefornevnte arealer (BTA) legges til grunn ifm tilstandsrapport. Forholdet mellom Etat for Eiendom sine arealopplysninger (BTA) og offentlige eiendomsregistre (BRA) behandles under kap Arealer i sluttrapporten. Byggnummerering og antall frittstående bygg kan være ulikt da dette kan bestå av ulike fløyer/ byggetrinn. Det må vurderes fra tilfelle til tilfelle hvordan en naturlig oppdeling mellom bygg må være ifm tilstandskartlegging i excelskjema (risikobasert tilstandsregistrering). I tilfeller hvor ett bygg omhandler flere byggnumre legges laveste byggnummer til grunn i opplysningsfeltet for objektnummer for den enkelte delrapport i excelskjema. Objektnummer=Eiendomsnummer+Byggnummer i formatet EEEEBB. Eksempel: Hvis ikke annet er nevnt skal skur, leskur, bosshus, uthus, garasje ol <100m2 ikke tilstandskartlegges annet enn på 1 siffernivå under bygningsdel 723 i tilstandsrapport for hovedbygg forutsatt det ligger på samme eiendom. For eiendommer bestående av flere bygg som fordrer flere delrapporter i excelskjema (risikobasert tilstandsregistrering) skal bygningsdel "7-Utenomhus" følge Hovedbygg eller tilsvarende. For eventuelle andre bygningsdeler som har fellesanliggende gjøres dette tilsvarende. For de bygningsdeler dette gjelder anføres følgende i feltet tilstandsbeskrivelse (excelskjema) : " Fellesanlegg med EEEEBB- NNbygg. Henviser dit for beskrivelse." Eiendoms Bygg Brutto Eiendom Navn Bygg Navn gate navn gate nr Byggeår nr nr areal GRANEBO BARNEHAGE GRANEBO BARNEHAGE - GRANEBO BARNEHAGE Fløyfjellet TOTALT 496

13 Eiendomsopplysninger - Gnr/Bnr 166/22 i Bergen kommune Utlistet OPPLYSNINGER FRA MATRIKKELEN Eiendomstype: Grunneiendom Eiendommen etablert: Arealkilde: Målebrev Teiger: TeigID Type Hovedteig Beregnet areal Arealkildekode Arealmerknad X-koord. Y-koord Grunneiendom Ja ,8 m² 4814 Noen fiktive grenser Grunneiendom Nei 20983,9 m² Grunneiendom Nei 2513,5 m² Grunneiendom Nei 896,0 m² Grunneiendom Nei 3198,8 m² Grunneiendom Nei 1620,1 m² Grunneiendom Nei 106,4 m² Grunneiendom Nei 5744,0 m² Grunneiendom Nei 3280,5 m² Grunneiendom Nei 686,1 m² Grunneiendom Nei 566,3 m² Arealkildekode: Eiendomsteigen ikke kvalitetssikret Eiendomsteiger som ikke er sjekket mot målebrevet og arealet i Matrikkelen. Dette er et arbeid som fremdeles pågår. Arealet i kart må sjekkes mot arealet i Matrikkelen Eiendom i sentrum Det meste av eiendomsteigene i Bergen sentrum er digitalisert fra et eldre kartverk i M:200, og arealet med grenseforløp er usikkert. Grenselinjene er snappet inn på bygningsliv Krokert flate etter manus fra skogkontor Skogkontoret i Bergen har krokert inn en del grenseforløp på en del store eiendomsteiger, arealet og grenselinjene er usikre. Eiendommens adresser: Byfjellene 21, 5014 BERGEN Byfjellene 38, 5014 BERGEN Byfjellene 39, 5014 BERGEN Byfjellene 54, 5014 BERGEN Fløyfjellet 4, 5014 BERGEN Fløyfjellet 5, 5014 BERGEN Side 1 av 4

14 Hjemmelshaver: Navn Adresse Eiertype Andel BERGEN KOMMUNE Postboks 7700, 5020 BERGEN H 1/1 Forklaring eiertype: H = Hjemmelshaver Kulturminner: Lokalitetnr Kulturminneart Vernetype Vernekategori Matr.føringsdato Sist oppdatert Byanlegg Automatisk fredet Arkeologisk lokalitet Bygninger på eiendom: Bygningsnr Bygningstype Status År Totalt bruksareal Annen lagerbygning Tatt i bruk Garasjeuthus anneks til bolig Tatt i bruk Garasjeuthus anneks til bolig Tatt i bruk Garasjeuthus anneks til bolig Tatt i bruk 2005 Ukjent Bygn.for vannfors.bla. pumpest Tatt i bruk Bygn.for vannfors.bla. pumpest Tatt i bruk Skogs- og utmarkskoie gamme Tatt i bruk Skogs- og utmarkskoie gamme Tatt i bruk Skogs- og utmarkskoie gamme Tatt i bruk Garasjeuthus anneks til bolig Tatt i bruk Garasjeuthus anneks til bolig Tatt i bruk Garasjeuthus anneks til bolig Tatt i bruk Ukjent Enebolig Tatt i bruk Ukjent Lekepark Tatt i bruk Ukjent 480 Om bruksareal (NS 3940) Bruksareal (BRA) er det eneste arealbegrepet fra standarden som benyttes i Matrikkelen. Bruksareal er alt areal av bruksenheter og felles deler som ligger innenfor omsluttende vegger, dvs. at for beregning av bruksareal tas mål fra innside vegg eller annen begrensende bygningsdel. Ved beregning av bruksareal til Matrikkelen gjøres således ikke fratrekk for areal til større piper og kanaler som angitt i NS Side 2 av 4

15 KRETS-/SONETILHØRIGHET Opplysningene nedenfor er fremkommet etter en teknisk analyse av kartdataene. Ettersom grenseforløpet til en av teigene er usikker vil analyseresultatene være usikre. Eventuelle verdier i parentes angir prosentvis berøringsgrad i forhold til eiendommens utstrekning. Bydel: BERGENHUS Sosialkontorkrets: SANDVIKEN (64,9%); SENTRUM (35,1%) Kirkesogn: SANDVIKEN (62,5%); BERGEN DOMKIRKE (37,5%) Valgkrets: BERGEN RÅDHUS (35,1%); ROTHAUGEN (0,4%); HAUKELAND (< 0,1 %(0,3 m²)) Grunnkrets: 637 SANDVIKSFJELLET (62,5%); 146 FLØYFJELLET (32,9%); 629 KROHNENGEN (1,5%); 122 SKANSEN (0,8%); 628 BREISTØLEN (0,8%); 125 DOMKIRKEN (0,6%); 127 BETANIEN (0,3%); 124 ENDREGÅRDEN (0,3%); 123 SKANSEMYREN (0,2%); 627 MATHISMARKEN (0,1%); 137 JERNBANEN (< 0,1 %(106,4 m²)); 502 KALFARLIEN (< 0,1 % (0,3 m²)) Postområde: 5014 BERGEN (94,7%); 5034 BERGEN (2,7%); 5019 BERGEN (1,7%); 5022 BERGEN (0,7%); 5018 BERGEN (0,2%) Strøk: SKANSEN (2,0%); LADEGÅRDEN (1,2%); EIDEMARKEN (0,3 %); FJELLET (0,1%); MARKEN (< 0,1 %(1456,1 m²)); SANDVIKEN (< 0,1 %(1051,7 m²)); KALFARET (< 0,1 %(364,0 m²)) Opptaksområde barneskole: CHR. KRYBBE (51,4%); KROHNENGEN (46,7%); EIDSVÅG (1,5%); HAUKELAND (0,3%) Opptaksområde ungdomskole: ROTHAUGEN ; GIMLE (0,3%) Vannforsyningssone: JORDAL/SVARTEDIKET (11,1 %); SVARTEDIKET (< 0,1 % (2024,6 M²)) Side 3 av 4

16 OM REGISTEROPPLYSNINGER FRA MATRIKKELEN Data fra GAB-registeret som ble etablert i 1982 ble den overført til Matrikkelen. Eiendommer som er fradelt og bygninger som er oppført før 1982, vil derfor normalt bare inneholde den minimumsinformasjonen som kreves registrert i henhold til GAB-forskriftene i delingsloven (ufullstendige og unøyaktige data). Eiendomskartet i Bergen er etablert i tidsrommet og ble overført til den sentrale Matrikkelen den Om areal i rapporten Datainnhold i Matrikkelen er av varierende kvalitet, og det er ikke alltid alle grenselinjene til eiendommen er klarlagt og innmålt eksakt. Eiendommens Beregnet areal og Oppgitt areal som fremkommer i denne rapporten kan derfor være ulike. Oppgitt areal kan være hentet fra forretningsdokumenter som f.eks. skylddelinger. Den er historisk og oppdateres ikke når det f.eks. skjer delinger fra en matrikkelenhet. NB! Nøyaktigheten på det beregnede arealet som oppgis er avhengig av nøyaktigheten på grenseinformasjonen registrert i matrikkelen. Det kan være feil og mangler i denne grenseinformasjonen. Ved manglende matrikkelenhetsgrenser beregnes areal ut fra vilkårlige hjelpelinjer eller vannkanter. Hvis hjelpelinjer er brukt i arealberegningen vil dette komme fram i arealmerknaden. Sjekk derfor arealmerknader, arealkildekode og annen informasjon på de enkelte teigene. Noe av avviket kan forklares derfra. Andre feil med arealet kan også forkomme, og eier bes selv evt. med bistand fra kommunen å bringe klarhet i dette. Dersom forespørselen gjelder en seksjon, vil ikke arealet på den enkelte seksjon kunne oppgis, da seksjoner i utgangspunktet ikke har grunnareal. Se også egen informasjonsside om areal i Kartverkets Se eiendom/matrikkelen. Feilkilder Det kan ha oppstått feil ved inntastingen av målebrevskoordinater i basen. Det kan forekomme feil vedr. koding o.l. av hvert enkelt grensepunkt. Det kan forekomme feil vedr. digitalisering av grenseforløp fra andre kilder som for eksempel fra økonomisk kartverk og teknisk kartverk. Hvis en eiendomsgrense etablert før 1980 ikke senere er blitt oppmålt på nytt, vil kartfestingen av denne i Matrikkelen bygge på andre og mer unøyaktige metoder for oppmåling enn de som er benyttet etter Eiendomskartet er kun en framstilling av situasjonen slik kommunen har grunn til å tro at den er. FORBEHOLD VED UTLEVERING AV INFORMASJON I FORBINDELSE MED EIENDOMSFORESPØRSLER Det tas forbehold om at det kan være avvik i Matrikkelen i forhold til den faktiske situasjon og at det kan foreligge forhold omkring eiendom og bygninger som ikke er registrert i Matrikkelen. Brukere av informasjonen må derfor være bevisst på sammenheng og formål som den benyttes i, og bruke informasjonen kritisk. Matrikkelen er landets offisielle eiendomsregister. Den inneholder en oversikt over eiendommer, eiendomsgrenser, adresser og bygninger. Statens kartverk er sentral matrikkelmyndighet og er ansvarlig for forvaltning av Matrikkelen og tilhørende regelverk. Kommunene er lokal matrikkelmyndighet og har med dette ansvar for oppdatering av Matrikkelen. For ordens skyld gjør vi oppmerksom på at Bergen kommune ikke påtar seg ansvar for eventuelle kostnader, tvister eller annet som måtte følge direkte eller indirekte av eventuelle feil og/eller mangler i det utleverte materiell. Side 4 av 4

17 AREALOPPGAVE BTA OG DIVERSE INFORMASJON 2909 RADIOSTASJONEN NATURBARNEHAGE Nednefornevnte arealer (BTA) legges til grunn ifm tilstandsrapport. Forholdet mellom Etat for Eiendom sine arealopplysninger (BTA) og offentlige eiendomsregistre (BRA) behandles under kap Arealer i sluttrapporten. Byggnummerering og antall frittstående bygg kan være ulikt da dette kan bestå av ulike fløyer/ byggetrinn. Det må vurderes fra tilfelle til tilfelle hvordan en naturlig oppdeling mellom bygg må være ifm tilstandskartlegging i excelskjema (risikobasert tilstandsregistrering). I tilfeller hvor ett bygg omhandler flere byggnumre legges laveste byggnummer til grunn i opplysningsfeltet for objektnummer for den enkelte delrapport i excelskjema. Objektnummer=Eiendomsnummer+Byggnummer i formatet EEEEBB. Eksempel: Hvis ikke annet er nevnt skal skur, leskur, bosshus, uthus, garasje ol <100m2 ikke tilstandskartlegges annet enn på 1 siffernivå under bygningsdel 723 i tilstandsrapport for hovedbygg forutsatt det ligger på samme eiendom. For eiendommer bestående av flere bygg som fordrer flere delrapporter i excelskjema (risikobasert tilstandsregistrering) skal bygningsdel "7-Utenomhus" følge Hovedbygg eller tilsvarende. For eventuelle andre bygningsdeler som har fellesanliggende gjøres dette tilsvarende. For de bygningsdeler dette gjelder anføres følgende i feltet tilstandsbeskrivelse (excelskjema) : " Fellesanlegg med EEEEBB- NNbygg. Henviser dit for beskrivelse." Eiendoms Bygg Brutto Eiendom Navn Bygg Navn gate navn gate nr Byggeår nr nr areal RADIOSTASJONEN NATURBARNEHAGE RADIOSTASJONEN NATURBARNEHAGE Byfjellene TOTALT 270

18 Eiendomsopplysninger - Gnr/Bnr/Fnr 166/1239/0 Utlistet OPPLYSNINGER FRA MATRIKKELEN Eiendomstype: Grunneiendom Eiendommen etablert: Oppgitt areal: Ikke oppgitt Arealkilde: Ikke oppgitt Bruk av grunn: Uoppgitt Teiger: TeigID Hovedteig Beregnet areal (m²) Arealk.kode Arealmerknad X-koord. Y-koord. Flere Gnr/Bnr Ja Noen fiktive grenser Nei Arealkildekode: Krokert flate etter manus fra skogkontor Skogkontoret i Bergen har krokert inn en del grenseforløp på en del store eiendomsteiger, arealet og grenselinjene er usikre. Eiendommens adresser: Byfjellene 20, 5014 BERGEN Byfjellene 22, 5014 BERGEN Byfjellene 83, 5014 BERGEN Hjemmelshaver: Navn Adresse Eiertype Andel BERGEN KOMMUNE Postboks 7700, 5020 BERGEN H 1/1 Forklaring eiertype: H = Hjemmelshaver Bygninger på eiendom: Bygningsnr Bygningstype Status År Totalt bruksareal Garasjeuthus anneks til bolig Tatt i bruk 2005 Ukjent Garasjeuthus anneks til bolig Tatt i bruk 2005 Ukjent Side 1 av 4

19 Barnehage Tatt i bruk Om bruksareal (NS 3940) Bruksareal (BRA) er det eneste arealbegrepet fra standarden som benyttes i Matrikkelen. Bruksareal er alt areal av bruksenheter og felles deler som ligger innenfor omsluttende vegger, dvs. at for beregning av bruksareal tas mål fra innside vegg eller annen begrensende bygningsdel. Ved beregning av bruksareal til Matrikkelen gjøres således ikke fratrekk for areal til større piper og kanaler som angitt i NS Side 2 av 4

20 KRETS-/SONETILHØRIGHET Opplysningene nedenfor er fremkommet etter en teknisk analyse av kartdataene. Analyseresultatene kan være usikre ettersom eiendommens grenseforløp er usikker. Eventuelle verdier i parentes angir prosentvis berøringsgrad i forhold til eiendommens utstrekning. Bydel: Sosialkontorkrets: Kirkesogn: Valgkrets: BERGENHUS SENTRUM ; SANDVIKEN (< 0,1 % (61,0 m²)) BERGEN DOMKIRKE ; SANDVIKEN (< 0,1 % (397,1 m²)) HAUKELAND ; ROTHAUGEN (< 0,1 % (397,2 m²)); BERGEN RÅDHUS (< 0,1 % (157,8 m²)) Grunnkrets: 515 SVARTEDIKET ; 637 SANDVIKSFJELLET (< 0,1 % (397,1 m²)); 146 FLØYFJELLET (< 0,1 % (157,8 m²)) Postområde: 5014 BERGEN Opptaksområde barneskole: HAUKELAND (64,0 %); CHR. KRYBBE (36,0 %) Opptaksområde ungdomskole: GIMLE (64,0 %); ROTHAUGEN (36,0 %) Vannforsyningssone: JORDAL/SVARTEDIKET (0,3 %) Side 3 av 4

21 OM REGISTEROPPLYSNINGER FRA MATRIKKELEN Data fra GAB-registeret som ble etablert i 1982 ble den overført til Matrikkelen. Eiendommer som er fradelt og bygninger som er oppført før 1982, vil derfor normalt bare inneholde den minimumsinformasjonen som kreves registrert i henhold til GAB-forskriftene i delingsloven (ufullstendige og unøyaktige data). Eiendomskartet i Bergen er etablert i tidsrommet og ble overført til den sentrale Matrikkelen den Om areal i rapporten Datainnhold i Matrikkelen er av varierende kvalitet, og det er ikke alltid alle grenselinjene til eiendommen er klarlagt og innmålt eksakt. Eiendommens Beregnet areal og Oppgitt areal som fremkommer i denne rapporten kan derfor være ulike. Oppgitt areal kan være hentet fra forretningsdokumenter som f.eks. skylddelinger. Den er historisk og oppdateres ikke når det f.eks. skjer delinger fra en matrikkelenhet. NB! Nøyaktigheten på det beregnede arealet som oppgis er avhengig av nøyaktigheten på grenseinformasjonen registrert i matrikkelen. Det kan være feil og mangler i denne grenseinformasjonen. Ved manglende matrikkelenhetsgrenser beregnes areal ut fra vilkårlige hjelpelinjer eller vannkanter. Hvis hjelpelinjer er brukt i arealberegningen vil dette komme fram i arealmerknaden. Sjekk derfor arealmerknader, arealkildekode og annen informasjon på de enkelte teigene. Noe av avviket kan forklares derfra. Andre feil med arealet kan også forkomme, og eier bes selv evt. med bistand fra kommunen å bringe klarhet i dette. Dersom forespørselen gjelder en seksjon, vil ikke arealet på den enkelte seksjon kunne oppgis, da seksjoner i utgangspunktet ikke har grunnareal. Se også egen informasjonsside om areal i Kartverkets Se eiendom/matrikkelen. Feilkilder Det kan ha oppstått feil ved inntastingen av målebrevskoordinater i basen. Det kan forekomme feil vedr. koding o.l. av hvert enkelt grensepunkt. Det kan forekomme feil vedr. digitalisering av grenseforløp fra andre kilder som for eksempel fra økonomisk kartverk og teknisk kartverk. Hvis en eiendomsgrense etablert før 1980 ikke senere er blitt oppmålt på nytt, vil kartfestingen av denne i Matrikkelen bygge på andre og mer unøyaktige metoder for oppmåling enn de som er benyttet etter Eiendomskartet er kun en framstilling av situasjonen slik kommunen har grunn til å tro at den er. FORBEHOLD VED UTLEVERING AV INFORMASJON I FORBINDELSE MED EIENDOMSFORESPØRSLER Det tas forbehold om at det kan være avvik i Matrikkelen i forhold til den faktiske situasjon og at det kan foreligge forhold omkring eiendom og bygninger som ikke er registrert i Matrikkelen. Brukere av informasjonen må derfor være bevisst på sammenheng og formål som den benyttes i, og bruke informasjonen kritisk. Matrikkelen er landets offisielle eiendomsregister. Den inneholder en oversikt over eiendommer, eiendomsgrenser, adresser og bygninger. Statens kartverk er sentral matrikkelmyndighet og er ansvarlig for forvaltning av Matrikkelen og tilhørende regelverk. Kommunene er lokal matrikkelmyndighet og har med dette ansvar for oppdatering av Matrikkelen. For ordens skyld gjør vi oppmerksom på at Bergen kommune ikke påtar seg ansvar for eventuelle kostnader, tvister eller annet som måtte følge direkte eller indirekte av eventuelle feil og/eller mangler i det utleverte materiell. Side 4 av 4

22 4. Inneklimalogging CO2-temp-RF

23

24 PPM 800 Granebo C02 - Avd. Tussa Granebo Temperatur - Avd. Tussa Granebo Fukt - Avd. Tussa RF%/ C 50, , , , : ,0 10:00 12:00 14:00 16:00 18:00 19:30

25 PPM 540 Granebo CO2 - Avd. Troll Granebo Temp - Avd. Troll Granebo Fukt - Avd. Troll RF%/ C 90, , , , : ,0 10:00 12:00 14:00 16:00 18:00 20:00 20,0

26 PPM 560 Granebo CO2 - Grov garderobe Granebo Temp - Grov garderobe Granebo Fukt - Grov garderobe RF%/ C 80, ,0 60, , ,0 30, : ,0 10,0 10:00 12:00 14:00 16:00 18:00 20:00

27

28 PPM 800 Radiostasjonen BHG CO2 - Garderobe Radiostasjonen BHG Fukt - Garderobe Radiostasjonen BHG Temp - Garderobe C/RF % 80,0 70, ,0 50, , ,0 20,0 0 08: ,0 10:00 12:00 14:00 16:00 18:00 19:30

29 PPM 610 Radiostasjonen BHG CO2-Talkie Radiostasjonen BHG Fukt -Talkie Radiostasjonen BHG Temp -Talkie C/RF % 47, , , , : ,0 10:00 12:00 14:00 16:00 18:00

30 PPM 700 Radiostasjonen BHG CO2- Walkie Radiostasjonen BHG Fukt- Walkie Radiostasjonen BHG Temp- Walkie C/RF % 60, , , , ,0 0 08: ,0 10:00 12:00 14:00 16:00 18:00

31 5. Aktsomhetsrapport

32 Aktsomhetsrapport Forurensningsforskriftens kap. 2, bygge- og gravekapitlet, gir tiltakshaver ansvar for å vurdere og eventuelt undersøke om grunnen på eiendommen der et tiltak skal gjennomføres er forurenset. Om nødvendig skal tiltakshaver utarbeide en tiltaksplan som må godkjennes av kommunen før eventuelle gravearbeider kan settes i gang. Aktsomhetskartet er ment som et hjelpemiddel i denne forbindelse og forteller hvor kommunen har opplysninger som tilsier at grunnen kan være forurenset. Avgrensning av aktsomhetsområder bygger på generell kunnskap om kilder til jordforurensning, kunnskap om nåværende og historisk arealbruk, samt allerede gjennomførte registreringer av forurensede lokaliteter. Aktsomhetskartet må ikke oppfattes som en konkret kartlegging av faktisk forurensning. Denne rapporten viser et utsnitt av aktsomhetskartet for den aktuelle eiendommen. Rapporten bygger på et søk innenfor følgende aktsomhetstemaer: Aktsomhetsområder (skjønnsmessig vurdering av potensielt forurensende områder, 3 nivåer) Kartlagte fyllinger m.m.(viser både potensiell forurensning, f.eks. fyllinger og bakkeplaneringer, og påvist forurensning, f.eks. kommunale deponier) Tinglyste heftelser på eiendom Utslippstillatelser (data fra SFT (nå KLIF), utslippstillatelser i 2006, 2001 og før 2001) Miljørapporter (gjennomførte grunnundersøkelser i Bergen kommune) Oljetanker registrert av Brannvesenet Aktsomhetsbedrifter 2007 (datauttrekk fra enhetsregisteret i Bergen (bedriftsregisteret) 2007 iht. en liste over potensielt forurensende bransjer) Aktsomhetsbedrifter 2004 (datauttrekk fra SSB-bedriftsdata for Bergen 2004 iht. en liste over potensielt forurensende bransjer) Historiske bedrifter (historisk bedriftsregister over potensielt forurensende virksomheter) Kun aktsomhetstemaer med treff på den aktuelle eiendommen er listet opp i rapporten. Punktdata er bufret med 20 meter; dvs. dersom det for eksempel er registrert en historisk bedrift 20 meter utenfor grensen til søkt eiendom vil denne listes i rapporten. I områder som ikke er markert som aktsomhetsområder i kartet, er tiltakshaver selv ansvarlig for å undersøke eiendommens historie og grunnforhold, for å vurdere om det er grunn til å tro at grunnen er forurenset. Aktsomhetskartet og eventuelle registreringer på eiendommen som listes i denne rapporten, er ment å være til hjelp i denne sammenhengen. Uavhengig av eiendommens historie er det viktig å vurdere hvorvidt fyllmasser eller annet avfall kan finnes i grunnen og om fyllmasser kan stamme fra andre forurensede områder. Forurensning følger ikke eiendomsgrenser og det er sjelden klare grenser mellom aktsomhetsområder og tilstøtende arealer. Det er derfor verdt å sjekke: Relevante registreringer på naboeiendommer Nærmeste aktsomhetsområde eller område med påvist forurensning Tiltakshaver må påregne at miljøfaglig kompetanse må innhentes når det er aktuelt å gjennomføre undersøkelser, vurdere disse og utarbeide tiltaksplaner. Se for øvrig SFTs veileder 99:01a: Veiledning om risikovurdering av forurenset grunn (for tiden under revidering). Side 1

33 Utlistet Eiendomsidentifikasjon: Gnr/Bnr/Fnr 166/24/0 Miljørapporter Oppdragsnr Oppdragsnavn Kunde Rapportnr Rapportdato Emne Sted Utførende konsulent 0 Prosjekt ren barnehagejord Bergen kommune, Jordundersøkelse div. GRANEBO NATURBARNEHAGE Helsevernetaten barnehager Aktsomhetsbedrifter 2004 Virksomhetsnavn Bransjekode Bransjebeskrivelse Antall ansatte DAHLSTRØM H MUSIKER Selvstendig kunstnerisk virksomhet 0 GRANEBO BARNEHAGE Barnehager 6 Side 2

34 Aktsomhetsrapport Forurensningsforskriftens kap. 2, bygge- og gravekapitlet, gir tiltakshaver ansvar for å vurdere og eventuelt undersøke om grunnen på eiendommen der et tiltak skal gjennomføres er forurenset. Om nødvendig skal tiltakshaver utarbeide en tiltaksplan som må godkjennes av kommunen før eventuelle gravearbeider kan settes i gang. Aktsomhetskartet er ment som et hjelpemiddel i denne forbindelse og forteller hvor kommunen har opplysninger som tilsier at grunnen kan være forurenset. Avgrensning av aktsomhetsområder bygger på generell kunnskap om kilder til jordforurensning, kunnskap om nåværende og historisk arealbruk, samt allerede gjennomførte registreringer av forurensede lokaliteter. Aktsomhetskartet må ikke oppfattes som en konkret kartlegging av faktisk forurensning. Denne rapporten viser et utsnitt av aktsomhetskartet for den aktuelle eiendommen. Rapporten bygger på et søk innenfor følgende aktsomhetstemaer: Aktsomhetsområder (skjønnsmessig vurdering av potensielt forurensende områder, 3 nivåer) Kartlagte fyllinger m.m.(viser både potensiell forurensning, f.eks. fyllinger og bakkeplaneringer, og påvist forurensning, f.eks. kommunale deponier) Tinglyste heftelser på eiendom Utslippstillatelser (data fra SFT (nå KLIF), utslippstillatelser i 2006, 2001 og før 2001) Miljørapporter (gjennomførte grunnundersøkelser i Bergen kommune) Oljetanker registrert av Brannvesenet Aktsomhetsbedrifter 2007 (datauttrekk fra enhetsregisteret i Bergen (bedriftsregisteret) 2007 iht. en liste over potensielt forurensende bransjer) Aktsomhetsbedrifter 2004 (datauttrekk fra SSB-bedriftsdata for Bergen 2004 iht. en liste over potensielt forurensende bransjer) Historiske bedrifter (historisk bedriftsregister over potensielt forurensende virksomheter) Kun aktsomhetstemaer med treff på den aktuelle eiendommen er listet opp i rapporten. Punktdata er bufret med 20 meter; dvs. dersom det for eksempel er registrert en historisk bedrift 20 meter utenfor grensen til søkt eiendom vil denne listes i rapporten. I områder som ikke er markert som aktsomhetsområder i kartet, er tiltakshaver selv ansvarlig for å undersøke eiendommens historie og grunnforhold, for å vurdere om det er grunn til å tro at grunnen er forurenset. Aktsomhetskartet og eventuelle registreringer på eiendommen som listes i denne rapporten, er ment å være til hjelp i denne sammenhengen. Uavhengig av eiendommens historie er det viktig å vurdere hvorvidt fyllmasser eller annet avfall kan finnes i grunnen og om fyllmasser kan stamme fra andre forurensede områder. Forurensning følger ikke eiendomsgrenser og det er sjelden klare grenser mellom aktsomhetsområder og tilstøtende arealer. Det er derfor verdt å sjekke: Relevante registreringer på naboeiendommer Nærmeste aktsomhetsområde eller område med påvist forurensning Tiltakshaver må påregne at miljøfaglig kompetanse må innhentes når det er aktuelt å gjennomføre undersøkelser, vurdere disse og utarbeide tiltaksplaner. Se for øvrig SFTs veileder 99:01a: Veiledning om risikovurdering av forurenset grunn (for tiden under revidering). Side 1

35 Utlistet Eiendomsidentifikasjon: Gnr/Bnr/Fnr 166/1239/0 Miljørapporter Oppdragsnr Oppdragsnavn Kunde Rapportnr Rapportdato Emne Sted Utførende konsulent 0 Prosjekt ren barnehagejord Bergen kommune, Jordundersøkelse div. RADIOSTASJONEN NIVA Helsevernetaten barnehager BARNEHAGE Sykehjem Fantoft.Grunnundersøkelser BERGEN KOMMUNE Kartlegging av grunn- og forurensningsforhold. Supplerende unders kelser og analyser. Fantoft Multiconsult Side 2

36 Utsnitt fra aktsomhetskartet Gnr/Bnr/Fnr 166/1239/0 markert med rødt omriss. OBS! Kartet er ikke målestokkholdig. Side 3

37 6. Radonrapport

38

39

40

41

42

43 7. Asbestkartlegging v/ Walter Wedberg 1999

44 Org.nr Walter C. Wedberg (MA/Siv.ing.) Vitenskapelig rådgiver: Innemiljø. Ø. Fredlundveg 15A 5073 BERGEN Tlf Asbestkartlegging av kommunale bygg Hovedrapport for skoler og barnehager Oppdragsgiver: Bergen kommune Teknisk utbygging Bygg- og eiendomsseksjonen Bergen, 20. august 1999.

45 Org.nr Walter C. Wedberg (MA/Siv.ing.) Vitenskapelig rådgiver: Innemiljø. Ø. Fredlundveg 15A 5073 BERGEN Tlf ASBESTKARTLEGGING AV KOMMUNALE BYGG HOVEDRAPPORT FOR SKOLER OG BARNEHAGER Oppdragsgiver: BERGEN KOMMUNE Teknisk utbygging Bygg- og eiendomsseksjonen 20. august 1999 Innledning. I det følgende presenteres resultatene av kartleggingsprosjektet frem til ovennevnte dato. Prosjektet har til nå omfattet kommunens skoler og barnehager, totalt 165 bygg. (En skole, Christi Krybbe, ble utelatt pga. av pågående rehabilitering). En oversikt over de aktuelle skoler og barnehager følger bak, rangert etter kommunens nummerkode for kostnadssted. Kartleggingen har hatt som mål å avdekke asbestforekomster som kan innebære en eksponeringsrisiko for de ordinære brukerne av de respektive bygg. Oppmerksomheten har særlig vært rettet mot bygningsmaterialer av forholdsvis stor utbredelse (som f.eks. tak- og veggkledninger) og mot lokaliteter der tilstedeværelsen av asbest vil være særlig uheldig (ventilasjonsanlegg, aktivitetsrom, m.m.). Ved befaringen av de enkelte bygg har jeg hatt hjelp av en lokalkjent person utpekt av kommunens driftsavdeling. Navnet på denne ledsageren er tatt med under beskrivelsen av de respektive bygg. Ved mange av byggene er det tatt prøver av bygningsmaterialer med usikker sammensetning. Disse prøvene har jeg analysert for asbest ved lysmikroskopi og om nødvendig også ved kombinert elektronmikroskopi/røntgenspektrometri. Prøvene fra de respektive bygg er gitt et prøvenummer og blir i rapporten beskrevet under rubrikkene med asbest eller uten asbest, alt etter analyseresultatet. Velkjente asbestholdige materialer, så som tradisjonell Eternit, er gjerne blitt identifisert og klassifisert uten nærmere prøvetaking og analyse. Også velkjente asbestfrie bygningsmaterialer (trepanel, sponplater, strietapet, mineralullisolasjon, betong, murpuss, osv.) er i de fleste tilfeller identifisert uten analyse. Tilstedeværelsen av slike kurante asbestfrie materialer er bare summarisk beskrevet i rapporten.

46 Asbest i kommunale bygg (Wedberg) 2 Skoler og barnehager pr Det kan ikke utelukkes at sporadiske eller godt skjulte asbestforekomster er oversett under byggbefaringene. Dette er et forhold som bør påaktes hvis det f.eks. skal foretas arbeider som innebærer inngrep i en bygningskonstruksjon. Skulle det ved slike anledninger avdekkes materialer av usikker sammensetning, og som ikke finnes beskrevet i denne rapporten, bør disse anses som mulig asbestholdige inntil forholdet er avklart gjennom kvalifisert analyse. På basis av asbestfunnene i de enkelte bygg har jeg vurdert risikoen for asbeststøvpåvirkning av byggets brukere med tilhørende behov for tiltak. Resultatene av disse vurderinger er kategorisert som følger: Risiko Betydning/behov for tiltak i berørte soner Ingen - Bygg klarert/ingen tiltak nødvendig. Meget liten - Rutinemessig utskifting/sanering av asbestholdige materialer. Liten - Begrensete sanerings- eller nøytraliseringstiltak anbefales. Moderat - Sanerings- eller nøytraliseringstiltak bør iverksettes ved første passende anledning (f.eks. under en naturlig stopp i virksomheten i bygget). Urovekkende - Sanering eller nøytralisering bør prioriteres. Bruk av verneutstyr kan være aktuelt i utsatte områder. Uberørte deler av bygg kan fortsatt brukes. Stor - Sanering eller nøytralisering nødvendig. Bruk av bygg bør begrenses. Verneutstyr bør benyttes i utsatte områder. For mange bygg er de generelle vurderingene ovenfor supplert med konkrete forslag til tiltak. Dette gjelder også bygg med lav risiko dersom kostnadene forbundet med de aktuelle tiltak anses å være moderate. Alt arbeid med asbestholdig materiale er underlagt forskrifter og skal utføres av kvalifisert personell. Asbestforskriftene er å finne i et hefte utgitt av Arbeidstilsynet (best. nr. 235). Heftet inneholder også nærmere informasjon om krav til merking av asbestmaterialer og om de formelle prosedyrer som skal følges når tiltak mot asbest skal iverksettes. De enkelte byggs asbeststatus, slik den presenteres i denne rapporten, var gjeldende på det aktuelle befaringstidspunktet (siste angitte befaringsdato). For mange bygg kommer det etterhvert til å bli gjennomført saneringstiltak som vil endre deres status. Disse endringene tas det sikte på å få registrert i tiden fremover, slikt at de aktuelle byggenes tilstandsbeskrivelse og risikogradering kan bli behørig justert.

47 3 BYG GOVERSIKT SKOLER (side 5-62) Kostnadssted Befaringsdato Skole Kostnadssted Befaringsdato Skole Alvøen Slettebakken Bønes Smørås 0003 (rehab.) Chr. Krybbe Bjørndalsskog Damsgård Sælen Eidsvåg b Søreide Fridalen Tertnes Garnes b Trengereid Haugland Tunes Haukedalen Ulsetskogen Haukeland Ullsmåg Haukås Vadmyra Heldal Flaktveit Hellen Varden Hjellestad Ytre Arna Holen Ådnamarka Hordvik Seljedalen Indre Arna Rolland Kaland Olsvik Kalvatræet Brønndalen Kirkevoll Kollåsen Krohnengen Liakroken Krokeide Skinstø Kronstad Skjenlia Kyrkjekrinsen Storåsen Landås Blokkhaugen Liland Eidsvåg u Loddefjord Garnes u Lone Gimle Lyshovden Gimle Li Hop Løvås Håstein Mathopen Håstein Midtun Lyderhorn Minde Lynghaug Mjølkeråen Nygård Møhlenpris Nygård Møhlenpris Ortun Nattland Ortun Nattland Ortun Nordnes Ortun Nordvik Rothaugen Nybø Rå Nygårdslien Sandgotna Ny Krohnborg Slåtthaug Paradis Slåtthaug Riple Storetveit Salhus Ytrebygda Samdal Åstveit Skeie Marikollen Skjold Søråshøgda

48 Asbest i kommunale bygg (Wedberg) 4 Skoler og barnehager pr SKOLER (forts.) Kostnads- Befarings- Kostnads- Befaringssted dato Skole sted dato Skole Årstad Olsvikhallen Tveiterås Aurdalslia Godvik Kringlebotn Solhaug Fjellsdalen Rollandshallen Skranevatnet BARNEHAGER (side 63-83) Kostnads- Befarings- Kostnads- Befaringssted dato Barnehage sted dato Barnehage Aurdalslia Ulsmåg Minde Bekkjarkroken Gyldenpris Domkirken Hellebakken Salhus Løvåsen Søreide Mannsverk Ulsetåsen Skjold Iristunet Sletten Øvstun Solbakken Ervik Vadmyra Ladegården Myrholtet Marken Laksevåg Morvikbotn Laksevåg Nattlandsfjel Storhammeren Sandalsbotn Nebbestølen Brinken Ytre Arna Fredriksberg Løvåsen Kloppedalsvn Lyngfaret Ny Krohnborg Sæterdalen Ulvhøyen Kalfarveien Ulvedalen S. Skogvei Kalmargaten Granebo Rolland Arna familiebhg Gullstølbotn Grøntulien Seljedalen Liakroken Bjørgedalen Langerinden Øvrebø Norheim Vallalia Nordås Idavollen Petedalsheia Blokkhaugen Haugatun Bogane Solhaug Eldsbakkane Bønes Klosteret Arnatveit Fredlundveien

49 Asbest i kommunale bygg (Wedberg) 70 Skoler og barnehager pr Bygg nr Granebo barnehage. Byggeår: Befaringsdato: Ledsager ved befaring: T. Pfeiffer. Ingen materialprøver. Materialer uten asbest: - Asbestfrie materialer i tak, vegger og gulv. Naturlig ventilasjon. Risiko for asbeststøveksponering: Ingen. Anbefalte tiltak: Ingen.

50 8. Rassikringsvurdering

51 BERGEN KOMMUNE ETAT FOR BYGGESAK OG PRIVATE PLANER ROS II SKREDFARE PILOT II FJELLSIDEN SVARTEDIKET - MUNKEBOTN / 3 / 03 / DELOMRÅDE 3 - FLØYVEIEN Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: Faks:

52 BERGEN KOMMUNE ROS II. PILOT II-FJELLSIDEN DELOMRÅDE 3 FLØYVEIEN PROSJEKTNR / RAPPORTNR.: / 3 / 03 / DATO: Rapportens tittel: ROS II SKREDFARE / PILOT II FJELLSIDEN SVARTEDIKET - MUNKEBOTN Delområde 3 - Fløyveien Andre dokument: Øvrige delrapporter ( / 3 / /) Sammenfattende rapport / 3 / 10 / Forfatter(e): Geir Bertelsen Oppdragsgiver: Bergen kommune Etat for byggesak og private planer Faggruppe: Geo Geografisk område: Bergen kommune Antall sider: 13 Oppdragsgivers representant: Gunn Østvik Petersen Sammendrag Sweco Norge AS har vurdert skredfare langs fjellsiden fra Svartediket til Munkebotn i Bergen. Dette er en del av ROS-analysene, Fase II, som utføres i regi av Bergen kommune. Vi har delt fjellsiden i 9 områder. Foreliggende rapport omhandler område 3 Fløyveien. Områder hvor årlig nominell sannsynlighet vurderes å være større enn henholdsvis 10-3 (en skredhendelse per 1000 år) og 3x10-3 (3 skredhendelser per 1000 år) er merket på vedlagte faresonekart, tegning Ingen boliger ligger i faresonen i dette området. Sweco Norge AS Bergen, Saksbehandler Kontrollert Geir Bertelsen Ingeniørgeolog Jane T. Blegen Geolog Side 2 av 13

53 BERGEN KOMMUNE ROS II. PILOT II-FJELLSIDEN DELOMRÅDE 3 FLØYVEIEN INNHOLD: 1. INNLEDNING GRUNNLAG UTFØRTE UNDERSØKELSER OMRÅDEBESKRIVELSE FELTOBSERVASJONER Løsneområder Høye bergskrenter Bratte løsmasseskråninger Elver / bekkeløp Utløpsområder Steinsprang /-skred Løsmasseskred VURDERING AV SKREDFARE Generelt Kjente skredhendelser Registrert skredmateriale Simuleringer Vurderinger av sannsynlighet og risiko OPPSUMMERING / KONKLUSJONER REFERANSER Side 3 av 13

54 BERGEN KOMMUNE ROS II. PILOT II-FJELLSIDEN DELOMRÅDE 3 FLØYVEIEN FIGURER Figur 1: Oversiktskart delområde 3 6 Figur 2: Skråfoto delområde 3 6 Figur 3: Hovedsprekkeretninger. Stereografisk projeksjon. 7 Figur 4: Sprekkeavgrenset kile. Perspektivskisse. 7 Figur 5: Foto. Sprekkeavløst blokk ved Hestebergveien. 8 Figur 6: Foto. Bergknaus med usikker stabilitet ved Fløysvingene. 8 VEDLEGG Vedlegg 1: Simulering av steinskred. Profil 3.1 Vedlegg 2: Simulering av steinskred. Profil 3.2 Vedlegg 3: Simulering av steinskred. Profil 3.3 Vedlegg 4: Simulering av steinskred. Profil 3.4 Vedlegg 5: Simulering av steinskred. Profil 3.5 Vedlegg 6: Situasjonsplan Delområde 3-Fløyveien (2 ark) TEGNINGER Tegning Faresonekart Svartediket - Munkebotn Side 4 av 13

55 BERGEN KOMMUNE ROS II. PILOT II-FJELLSIDEN DELOMRÅDE 3 FLØYVEIEN 1. INNLEDNING Bergen kommune skal utarbeide en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse), der vurdering av skredfare i bebygde og planlagt bebygde områder skal inngå. Prosjektet er delt inn i tre faser: Fase I: Omfatter grovkartlegging utført av Norges Geologiske Undersøkelse (NGU) våren Fase II: Utførelse av detaljkartlegging, vurdering skredfare i henhold til TEK Fase III: Forvaltning av resultatene i Fase II Sweco Norge AS har fått i oppdrag å utføre undersøkelser i Fase II. Oppdraget er tredelt. Et av deloppdragene er et pilotprosjekt (PILOT II) som går ut på å utarbeide faresonekart i fjellsiden fra Svartediket til Munkebotn. Vi har funnet det hensiktsmessig å dele fjellsiden i 9 mindre områder. Hvert område beskrives i egne rapporter. Foreliggende rapport omhandler delområde 3 - Fløyveien. For å gjøre rapporten mer oversiktelig for publikum viser vi til sammenfattende rapport for metodikk, terminologi og forklaringer. 2. GRUNNLAG Det vises til sammenfattende rapport kapittel UTFØRTE UNDERSØKELSER Feltobservasjoner er gjennomført ved flere rekke befaringer i perioden februar juni 2009 Side 5 av 13

56 BERGEN KOMMUNE ROS II. PILOT II-FJELLSIDEN DELOMRÅDE 3 FLØYVEIEN 4. OMRÅDEBESKRIVELSE Fig. 1 Figur 1 viser et oversiktskart over delområde 3 Fløyveien. Området strekker seg fra Fløybanen i sør til Vindeggen og Tippetue i nord. Fig. 2 Foto figur 2 viser et skråfoto (earth.google.com) av området sett fra nord. Store deler av området er ubebygd. Det er etablert et nett av turveier i den bratte og tett bevokste fjellsiden. Side 6 av 13

57 BERGEN KOMMUNE ROS II. PILOT II-FJELLSIDEN DELOMRÅDE 3 FLØYVEIEN 5. FELTOBSERVASJONER 5.1 Løsneområder Høye bergskrenter Turveien Hestebergveien går langs fjellsiden mellom Fløysvingene og Tippetue på ca kote 190. På oppsiden av veien består terrenget i hovedsak av bratte bergskrenter. Bergskrentene avløses av noe slakere terreng med et tynt løsmassedekke. I nordre del av området finnes det også høye bergskrenter i nedre del av fjellsiden, helt ned mot Fjellveien. Berggrunnen i området består av en middels- til grovkornig gneis med antatt granittisk mineralsammensetning. Vi har registrert følgende hovedsprekkesystemer: 1. Det mest markerte sprekkesystemet faller sammen med gneisens foliasjon som har strøk ca 320 o (SØ-NV) og fallvinkel ca o (fallretning NØ). 2. Det finnes en del sprekker og stikk med strøk 150 o (SØ-NV) og med fallvinkel o (fallretning SV). 3. Et tredje sprekkesystem har strøk ca 60 o (SV-NØ) og tilnærmet vertikalt fall. Strøkvinkler er angitt som fallvinkler 90 o Fig. 3 Fig. 4 Stereografisk projeksjon(figur 3)er en metode man bruker for å fremstille strukturgeologiske data. Stereonettet viser en todimensjonal framstilling av tredimensjonale data. I dette tilfellet, retninger for typiske bergskrenters flater og sprekkeflatenes sprekkeretninger. Foliasjonen er lagt inn som avløsningssprekker (tension cracks). Figur 3 viser de dominerende sprekkeretningene i stereografisk projeksjon. Foliasjonssprekker er gitt inn som potensielle avløsingssprekker ( Tension Crack ) i analyseprogrammet Swedge. Sprekkeforløp er her angitt som fallvinkel / fallretning. Side 7 av 13

58 BERGEN KOMMUNE ROS II. PILOT II-FJELLSIDEN DELOMRÅDE 3 FLØYVEIEN Swedge beregner og viser mulige kiler i berggrunnen definert av to bruddflater som skjærer hverandre, skråningens overflate og avløsningssprekker. Figur 4 viser perspektivskisse av en kile som teoretisk kan avgrenses av disse sprekkeretningene. Ujevne bergkonturer og tilfeldig oppsprekking gjør at også mange andre typer kiler og sprekkeavløste blokker kan dannes. Fig. 5 Foto figur 5 viser en avløst blokk i bergskrentene på oppsiden av Hestebergveien, nær Fløysvingene. Blokken er avløst av de tre hovedsprekkesystemene, hvor sprekkesystem 2 er det mest markerte, og mest utholdene. Fig. 6 Side 8 av 13

59 BERGEN KOMMUNE ROS II. PILOT II-FJELLSIDEN DELOMRÅDE 3 FLØYVEIEN Vi har også observert en flere kubikkmeter stor bergknaus med usikker stabilitet ved den øvre, nordre svingen i Fløysvingene. Se foto figur 6. Her er det også spor etter nedfall av nyere dato. Store deler av fjellsiden er vanskelig tilgjengelig, og er ikke inspisert. Vi antar at det finnes en del potensielle løsneområder tilsvarende de som er beskrevet foran Bratte løsmasseskråninger På nedsiden av Hestebergveien finnes i hovedsak bratt terreng med et tynt løsmassedekke, bestående av humusjord, forvitringsjord og morene. Enkelte lave bergskrenter (<10m) finnes også. Terrenghelningen varierer stort sett mellom 30 o og 40 o. Vi har ikke registrert spor etter større løsmasseskred i området, og kjenner heller ikke til dokumentasjon på slike skred Elver / bekkeløp Det finnes ingen større elver i dette området. En rekke mindre bekkeløp kan imidlertid observeres. Dette er bekkeløp som praktisk talt ikke har vannføring i tørre perioder, men som i perioder med mye nedbør kan ha betydelig vannføring. 5.2 Utløpsområder Steinsprang /-skred Det bratte terrenget på oppsiden av Fjellveien utgjør et potensielt utløpsområde for steinsprang. Det er generelt lite ur i dette området. Vi har observert en del enkeltblokker og noen mindre uravsetninger. Det vises til situasjonsplan i vedlegg 6 der en nedre grense for registrert skredmateriale er angitt Løsmasseskred Potensielle utløpsområder for løsmasseskred faller i hovedsak sammen med utløpsområder for steinskred. Det kan forekomme kombinerte steinsprang / løsmasseskred. Det vil si steinsprang som river med seg løsmasser langs skredbanen. Side 9 av 13

60 BERGEN KOMMUNE ROS II. PILOT II-FJELLSIDEN DELOMRÅDE 3 FLØYVEIEN 6. VURDERING AV SKREDFARE 6.1 Generelt Viser til sammenfattende rapport kapittel 4.4 under generelt. 6.2 Kjente skredhendelser I skrednett.no finnes en landsdekkende database med dokumenterte skredhendelser. For fjellsiden fra Svartediket til Munkebotn finnes kun en hendelse med alvorlig konsekvens. Det gjelder et steinskred i 1833 der en person omkom. Skredet er ikke nøyaktig beskrevet eller stedfestet. Vi har ellers ikke funnet dokumentasjon med beskrivelse av store skredhendelser i dette området i nyere tid, verken steinskred eller løsmasseskred. 6.3 Registrert skredmateriale Det finnes ingen større uravsetninger i området. Vi har observert en del skredblokker ved foten av de steile bergskrentene langs Hestebergveien, både ovenfor og nedenfor veien. Vi har også observert noen spor etter ferske nedfall. Det vises til situasjonsplan, vedlegg 6, der en grense for registrert skredmateriale er antydet. 6.4 Simuleringer Generelt: Vi har utført simuleringer av steinsprang i dataprogrammet RocFall fra firmaet RocScience (ref /1/). Det vises til kapittel 6.3, analyser og analyseverktøy i sammenfattende rapport for metodeforklaring til simuleringene av steinsprang og skred i programmet RockFall fra firmaet Rockscience. Vi har utført simuleringer av steinsprang langs 5 profiler i området. Profilene er vist i vedlegg Simuleringene er utført i programmet RocFall. Nedenfor kommenteres de enkelte simuleringene kort: Profil 3.1 Profilet representerer fjellsiden mellom Fjellveien og nordre del av Kamveien. Bebyggelsen som i dag disponeres av Bergen Skog- og Treplantingsselskap ligger i dette området, mellom Fjellveien og Fløyveien. Nedre del av fjellsiden har helningsvinkel ca o. Side 10 av 13

61 BERGEN KOMMUNE ROS II. PILOT II-FJELLSIDEN DELOMRÅDE 3 FLØYVEIEN Terrenghelningen øker gradvis mot de høye bergskrentene ovenfor Hestbergveien, og flater noe av mot toppen. Simuleringer tyder på at steinskred som løsner i øvre del vil stoppe på oppsiden av Fløyveien, og ikke true bebyggelsen. Det vurderes å være en viss sannsynlighet for store skred ved at steinskred river med seg humusjord og friksjonsmasser langs skredbanen. Den årlige nominelle sannsynligheten kan være i nærheten av Derfor vurderes også utløpsdistanser empirisk. Det viser seg at vinkelen fra nederste skredblokk i simuleringen, til potensielt løsneområde, er o. Det samsvarer godt med den empiriske modellen for skredvolum <10 4 m 3. Profil 3.2 Dette representerer terrenget noe lenger nord, mellom den øverste bebyggelsen i Skansebakken og Tippetueveien. I nedre del finnes bratt terreng, delvis løsmasseterreng og delvis bergskrenter, avløst av turveier i flere nivåer. Gjennomsnittlig helning er ca 45 o. I midtre del er terrenget noe slakere, gjennomsnittlig ca 30 o. I øvre del, på oppsiden av Hestebergveien finnes tilsvarende bratte bergskrenter (55-60 o ) som ved profil 3.1. Simuleringer tyder på at steinskred som løsner i øvre del vil stoppe i det noe slakere midtpartiet. Også her vurderes det å være en viss sannsynlighet for store kombinerte stein- / jordskred. Utløpsdistanser er også vurdert empirisk. Det viser seg at vinkelen fra nederste skredblokk i simuleringen, til det potensielle løsneområdet er o. Det samsvarer også godt med den empiriske modellen. Vi har også simulert skred med løsneområde i nedre del av fjellsiden. Disse viser at skred vil stoppe i veiene, og at ingen skred vil passere den nederste turveien som er Fjellveien. Simuleringer viser at et skred vil stoppe i god avstand fra bebyggelsen i Skansebakken. Profil 3.3 Her finnes to bolighus på oppsiden av Fjellveien (nr 34 og 36). Profil 3.3 representerer området ved disse boligene. Et område bak boligene er forholdsvis slakt, med helningsvinkel o. Videre finnes løsmasseterreng og lokale bergskrenter med gjennomsnittlig helning ca 40, og deretter høye bergskrenter med helning ca 50 o. Simuleringer tyder på at de fleste skredblokker som løsner øverst i fjellsiden vil stoppe i størrelsesorden 10 meter på oppsiden av bebyggelsen. Profil 3.4 og 3.5 Nord for Fjellveien finnes høye bergskrenter ned mot Fjellveien. Profilene 3.4 og 3.5 representerer dette området. Side 11 av 13

62 BERGEN KOMMUNE ROS II. PILOT II-FJELLSIDEN DELOMRÅDE 3 FLØYVEIEN Simuleringer med skredbane langs profil 3.4 indikerer at de fleste skredblokkene som løsner øverst i fjellsiden vil stoppe på oppsiden av Fjellveien. Her er det et parti med slakere terreng mellom bergskrentene og Fjellveien. Noen blokker kan imidlertid komme helt ned på veien. I profil 3.5 går de bratte bergskrenten helt ned mot Fjellveien. Alle skredblokker som løsner oppe i skrentene vil komme ned på Fjellveien. En stor del vil også fortsette over veien og ned i det slakere terrenget på nedsiden. Simuleringer viser at et skred vil stoppe i god avstand fra bebyggelsen. Løsmasseskred Generelle stabilitetsberegninger for denne typen løsmasseskråninger er utført. Det vises til sammenfattende rapport / 10, kapittel 6.3. Probabilistiske analyser er utført ved hjelp av såkalte Monte.Carlo simuleringer i elementmetodeprogrammet SLOPE/W. 6.5 Vurderinger av sannsynlighet og risiko Steinsprang /-skred I dette området vurderes steinsprang eller kombinasjon steinsprang / løsmasseskred å utgjøre den dominerende risikoen. Det vises til sammenfattende rapport kapittel 6.4 og tabell 5 for vurderingsgrunnlaget til tabell 1 med årlig nominell sannsynlighet for utløsing av steinsprang. Vi har vurdert årlige nominelle sannsynligheter for at steinskred skal utløses i områder som er representert ved profilene Se tabell 1. Utløpsdistanse for store sammensatte skred har i praksis vist seg å være noe større enn mindre skred. Simuleringer i RocFall har visse begrensninger i denne sammenhengen Derfor har vi vurdert sannsynligheten for slike store skred spesielt. Tabell 1 Årlige nominelle sannsynligheter Profil nr Steinsprang (enkeltblokker) Store skred (> ca 1000 m 3 ) Profil x Profil 3.2 5x Profil x10-3 * Profil x10-3 * Profil x10-3 * * Sannsynligheten for større skred vurderes å være mindre enn 10-3 Det framgår av tabell 1 ovenfor at årlig nominell sannsynlighet for store skred vurderes å være større enn 10-3 i et område representert ved profilene 3.1 og 3.2. Her er utløpsdistanser også vurdert etter en empirsisk modell. Vi har lagt til grunn en vinkel på 45 o fra maksimalt utløp til løsneområde. Side 12 av 13

63 BERGEN KOMMUNE ROS II. PILOT II-FJELLSIDEN DELOMRÅDE 3 FLØYVEIEN Løsmasseskred Det er en viss sannsynlighet for utløsing av løsmasseskred. Ved foten av skrentene i området finnes løsmasseskråninger med helning brattere enn 27 o. Løsmassene består av grusig skredmateriale og humusjord. Mindre overflateskred kan ikke utelukkes, men utløpsdistansene for slike skred antas å være mindre enn utløpsdistansen for steinskred i de samme områdene. Som nevnt foran kan det forekomme kombinasjonsskred der steinskred river med seg løsmasser langs skredbanen. Flomskred Det kan teoretisk forekomme flom og flomskred langs de to elveløpene i området. Det kan også tenkes å forekomme slike situasjoner langs noen mindre bekkeløp i området. Det har imidlertid ikke forekommet i forbindelse med ekstremnedbør de siste årene. Det vises spesielt til rekordnedbøren som ble målt ved Florida målestasjon 14. September 2005 da skredet ved Hatlestad inntraff. Over et døgn ble det målt mm. Sannsynligheten vurderes derfor som svært liten forutsatt at forholdene langs elveløpene ikke endres. 7. OPPSUMMERING / KONKLUSJONER Faresoner for skred er vist på vedlagte tegning Her har vi angitt linjer for årlige nominelle sannsynligheter 10-3 (en skredhendelse per 1000 år) og 3x10-3 (3 skredhendelser per 1000 år). Bygningene i dette området ligger utenfor faresonen. Sagen og eiendommene med adresse Fjellveien 34 og 36 ligger forholdsvis nær faresonen. Turveiene i området er utsatt. 8. REFERANSER /1/ Dr. Evert Hoek 2000, Practical Rock Engineering, 2000, Chpt 9. Analyses of Roc Fall Hazards. Side 13 av 13

64 9. Sjekkliste ulykkesforebygging i barnehager

65

66

67

68

69 10. Kartlegging av personalfasiliteter

70 KARTLEGGING PERSONALFASILITETER BARNEHAGER Granebo Barnehage På bakgrunn av vedtak i arbeidsmiljøutvalget for Byrådsavdeling for barnehage og skole har Bergen kommune igangsatt en grov kartlegging av personalfasiliteter som omfatter arbeidsplasser, kontor, møterom, personalrom samt også fasiliteter som kjøkken, garderobe og stellerom. Kartleggingsskjema er utarbeidet av BBS/ AMU-bygg og besvart av styrer i barnehagen, eventuelt sammen med verneombud og/ eller tillitsvalgt(e). Kartleggingsskjema ble drøftet med rådgiver i forbindelse med tilstandskartlegging av barnehagen utført av NORCONSULT AS. Målsetningen er at kartleggingene samlet vil gi en god oversikt over fysiske forhold i de kommunale barnehagebyggene til arbeidet med revidering av barnehagebruksplanen for Bergen kommune. Innkomne resultat er nedenfor bearbeidet og vurdert av NORCONSULT AS. Det presiseres at vurderte kostnader ikke inngår i kostnadsoppsettet for tilstandsrapporten. Toaletter Oppgitte verdier Vurdert mot (norm/krav) NORCONSULT AS sin vurdering Må tiltak Kr Bør Kr Anbefalt tidsplan Antall ansatte pr. toalett 4,5 VAPF 1 toalett/15 kvinne 1 toalett/20 menn Vurderes som tilfredsstillende basert på antall personer, men er ikke HCWC Bør tilrettelegges for HCWC ved oppgradering av bygningsmassen 2017 Dusjer Antall ansatte pr. dusj Garderobe for ansatte Antall m² / skap antall Personalrom 9 - Vurderes som tilfredsstillende 10 m 2 - Antall skap og arealer ikke oppgitt, kun at det er felles garderobe og at de har skap Antall m² 12 m 2 VAPF Min 6 m 2 /1,2 m 2 pr spiseplass Kontor/møterom (Administrasjon) Vurderes som tilfredsstillende Antall m²/ Antall kontor 10 m 2 /1 kontor VAPF 6 m 2 /arbeidsplass Bruker personalrom som møterom. Vurderes som tilfredsstillende Arbeidsrom for ansatte Antall m²/ antall ansatte - VAPF 6 m 2 /arbeidsplass Personalrom benyttes som arbeidsrom. Ved oppgradering av bygningsmassen bør mulighet for separat arbeidsrom undersøkes TOTALT - - Vurderte kostnader er netto entreprisekost.(eksl mva, rigg/ drift, adm., pro, PL, BL og marginer/ reserver) Forkortelser brukt: APF= Arbeidsplassforskriften (Forskrift om utforming og innretting av arbeidsplasser og arbeidslokaler) VAPF=Veilleder til arbeidsplassforskriften BK=Norm for nye barnehager i Bergen kommune ref bystyresak 144/11 BF=Sintef-Byggforsk. Byggdetaljblad Barnehager. Planlegging og utforming Vurderingene er videre forsøkt gruppert i en overordnet tiltaksklassifisering etter følgende kriterier:

71 0= Ansatteforhold vurderes som tilfredsstillende. Ingen tiltak vurderes nødvendig. 1= Ansatte forhold vurderes som forholdsvis tilfredsstillende. Noe mindre og overkommelige tiltak anbefales utført 2= Ansatteforhold vurderes som mindre tilfredsstillende. Noe større ombyggingstiltak, evt. mindre påbygging nødvendig. 3= Ansatteforhold er ikke tilfredsstillende. Behov for større ombyggingstiltak, evt. større påbygg nødvendig etter dagens normer. Rådgivers vurdering Barnehagen består av 9 ansatte og inneholder en garderobe på 10 m2. Barnehagen har et personalrom som også benyttes som møterom. Totalt er det 2 toalett for ansatte og 1 dusj. Det er ikke HCWC for ansatte i barnehagen. Det oppgis at garderobene har skap. Basert på kartleggingsskjema konkluderes det med at Granebo barnehage har godt tilrettelagt personalfasiliteter, men at det bør tilrettelegges for HCWC og eget arbeidsrom ved oppgradering av bygningsmassen. OVERORDNET TILTAKSKLASSIFISERING VURDERT TIL : 1 Forbehold/ begrensninger Forbehold/ begrensninger Besvarelser gitt i spørreskjemaets punkt om «Tidsriktige barnehagebygg/ andre fasiliteter» inngår ikke i dette vurderingsnotat. Aktuelle spørsmål er likevel vurdert og lagt inn i selve tilstandsrapporten der dette har hatt relevans i fm tilstandskartleggingen. Norconsult AS presiserer at rådgivers vurderinger baserer seg på en skjønns- og fagmessig helhetsvurdering opp mot tolkning av forskriftskrav/ normer og omfang/ alvorlighet av avvik og tilbakemeldte registreringer. Veileder til arbeidsplassforskriften angir de fleste arealenheter som «bør-krav» og er således vurdert deretter. Anbefalte tiltak er ikke vurdert opp mot planbestemmelser etc. Bergen, Lillian Steinsund Norconsult AS Vedlegg: Besvart spørreskjema Kartlegging personalfasiliteter

72 KARTLEGGING PERSONALFASILITETER BARNEHAGER Radiostasjonen naturbarnehage På bakgrunn av vedtak i arbeidsmiljøutvalget for Byrådsavdeling for barnehage og skole har Bergen kommune igangsatt en grov kartlegging av personalfasiliteter som omfatter arbeidsplasser, kontor, møterom, personalrom samt også fasiliteter som kjøkken, garderobe og stellerom. Kartleggingsskjema er utarbeidet av BBS/ AMU-bygg og besvart av styrer i barnehagen, eventuelt sammen med verneombud og/ eller tillitsvalgt(e). Kartleggingsskjema ble drøftet med rådgiver i forbindelse med tilstandskartlegging av barnehagen utført av NORCONSULT AS. Målsetningen er at kartleggingene samlet vil gi en god oversikt over fysiske forhold i de kommunale barnehagebyggene til arbeidet med revidering av barnehagebruksplanen for Bergen kommune. Innkomne resultat er nedenfor bearbeidet og vurdert av NORCONSULT AS. Det presiseres at vurderte kostnader ikke inngår i kostnadsoppsettet for tilstandsrapporten. Toaletter Oppgitte verdier Vurdert mot (norm/krav) NORCONSULT AS sin vurdering Må tiltak Kr Bør Kr Anbefalt tidsplan Antall ansatte pr. toalett 6 VAPF 1 toalett/15 kvinne 1 toalett/20 menn Vurderes som tilfredsstillende, er HCWC - - Dusjer Antall ansatte pr. dusj Garderobe for ansatte Antall m² / skap antall Personalrom 6 - Vurderes som tilfredsstillende 6 m 2 - Antall skap og arealer ikke oppgitt, kun at det er felles garderobe og at de har skap Antall m² 10 m 2 VAPF Min 6 m 2 /1,2 m 2 pr spiseplass Kontor/møterom (Administrasjon) Vurderes som tilfredsstillende Antall m²/ Antall kontor 10 m 2 /1 kontor VAPF 6 m 2 /arbeidsplass Bruker personalrom som møterom. Vurderes som tilfredsstillende Arbeidsrom for ansatte Antall m²/ antall ansatte - VAPF 6 m 2 /arbeidsplass Det er ikke eget arbeidsrom for ansatte, pedagoger benytter styrers kontor. Ved oppgradering av bygningsmassen bør mulighet for separat arbeidsrom undersøkes TOTALT - - Vurderte kostnader er netto entreprisekost.(eksl mva, rigg/ drift, adm., pro, PL, BL og marginer/ reserver) Forkortelser brukt: APF= Arbeidsplassforskriften (Forskrift om utforming og innretting av arbeidsplasser og arbeidslokaler) VAPF=Veilleder til arbeidsplassforskriften BK=Norm for nye barnehager i Bergen kommune ref bystyresak 144/11 BF=Sintef-Byggforsk. Byggdetaljblad Barnehager. Planlegging og utforming Vurderingene er videre forsøkt gruppert i en overordnet tiltaksklassifisering etter følgende kriterier: 0= Ansatteforhold vurderes som tilfredsstillende. Ingen tiltak vurderes nødvendig. 1= Ansatte forhold vurderes som forholdsvis tilfredsstillende. Noe mindre og overkommelige tiltak anbefales utført

73 2= Ansatteforhold vurderes som mindre tilfredsstillende. Noe større ombyggingstiltak, evt. mindre påbygging nødvendig. 3= Ansatteforhold er ikke tilfredsstillende. Behov for større ombyggingstiltak, evt. større påbygg nødvendig etter dagens normer. Rådgivers vurdering Barnehagen består av 6 ansatte og inneholder en garderobe på 6 m2 som er felles. Barnehagen har et personalrom som også benyttes som møterom. Totalt er det 1 toalett for ansatte som også er HCWC og tilknyttet dusj. Det oppgis at garderobene har skap. Basert på kartleggingsskjema konkluderes det med at Radiostasjonen barnehage har godt tilrettelagt personalfasiliteter, men at det bør tilrettelegges for eget arbeidsrom ved oppgradering av bygningsmassen. OVERORDNET TILTAKSKLASSIFISERING VURDERT TIL : 1 Forbehold/ begrensninger Forbehold/ begrensninger Besvarelser gitt i spørreskjemaets punkt om «Tidsriktige barnehagebygg/ andre fasiliteter» inngår ikke i dette vurderingsnotat. Aktuelle spørsmål er likevel vurdert og lagt inn i selve tilstandsrapporten der dette har hatt relevans i fm tilstandskartleggingen. Norconsult AS presiserer at rådgivers vurderinger baserer seg på en skjønns- og fagmessig helhetsvurdering opp mot tolkning av forskriftskrav/ normer og omfang/ alvorlighet av avvik og tilbakemeldte registreringer. Veileder til arbeidsplassforskriften angir de fleste arealenheter som «bør-krav» og er således vurdert deretter. Anbefalte tiltak er ikke vurdert opp mot planbestemmelser etc. Bergen, Lillian Steinsund Norconsult AS Vedlegg: Besvart spørreskjema Kartlegging personalfasiliteter

74

75

76

77

78

79

80

81

82 11. Jordundersøkelse i barnehager i Bergenhus bydel /NIVA

83 RAPPORT LNR Jordundersøkelse i barnehager i Bergenhus bydel Bergen kommune

84 Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen NIVA Midt-Norge Gaustadalléen 21 Televeien 3 Sandvikaveien 41 Postboks 2026 Postboks Oslo 4879 Grimstad 2312 Ottestad 5817 Bergen 7462 Trondheim Telefon (47) Telefon (47) Telefon (47) Telefon (47) Telefon (47) Telefax (47) Telefax (47) Telefax (47) Telefax (47) Telefax (47) Internett: Tittel Jordundersøkelse i barnehager i Bergenhus bydel Bergen kommune Forfatter(e) Ingunn Kristin Forfang Løpenr. (for bestilling) Prosjektnr. O Fagområde Miljøgeologi Undernr. Geografisk område Hordaland Dato Sider 17 Distribusjon Trykket NIVA Pris Oppdragsgiver(e) Bergen kommune Oppdragsreferanse Viviann Sandvik Sammendrag På oppdrag fra Bergen kommune har NIVA undersøkt jord i kommunale og private barnehager for innhold av miljøgifter og tungmetaller. Det er samlet inn prøver fra ulike lokaliteter i barnehagen. Alle prøvene er analysert for innhold av tungmetaller (arsen, bly, kadmium, krom, kobber, kvikksølv, nikkel og sink) samt organiske miljøgifter (PAH og PCB). Nasjonalt Folkehelseinstitutt har utarbeidet et sett med grenseverdier for jord i barnehager og på lekeplasser. Dette er benyttet ved vurdering av analyseresultatene. Det er også uført registrering av CCA- og kreosotimpregnert trevirke rundt sandbasseng og i lekeapparater i barnehagen. CCA-kontroll er utført ved hjelp av et portabelt analyseinstrument (XRF-pistol), mens kreosotimpregnert trevirke er registrert visuelt. Prøvetaking og analyser er utført etter beskrivelsene i SFT sin veileder for undersøkelse av jordforurensning i eksisterende barnehager og lekeplasser (TA-2260/2007). Totalt tretti barnehager er undersøkt i Bergenhus bydel. Resultatene fra undersøkelsen viser at jorda i nitten barnehager er forurenset med metaller og/eller miljøgifter over de anbefalte kvalitetskriteriene. Ingen barnehager går under definisjonen grønn barnehage. Bruk av CCA-trykkimpregnert trevirke er registrert i varierende omfang i tjueto barnehager, totalt ca. 840 løpemeter. Kreosotimpregnert trevirke er ikke registrert i noen av de undersøkte barnehagene i Bergenhus bydel. Fire norske emneord 1. Tungmetaller 2. Miljøgifter 3. Miljøgeologi 4. Jordforurensning Fire engelske emneord 1. Heavy metals 2. Hazardous chemicals 3. Environmental geology 4. Contaminated soil Ingunn Kristin Forfang Prosjektleder Karl Jan Aanes Forskningsleder ISBN Jarle Nygard Fag- og markedsdirektør

85 Jordundersøkelse i barnehager i Bergenhus bydel Bergen kommune

86 NIVA Innhold 1. Innledning 6 2. Bakgrunnsinformasjon Kvalitetsverdier for jord i barnehager, lekeplasser og skoler 9 3. Gjennomføring av prosjektet Prøvetaking Kjemiske analyser Kvalitetssikring Resultater Anbefalinger om tiltak Fjerning av CCA-trykkimpregnerte kantstokker rundt sandbasseng Gjenværende CCA-trykkimpregnert trevirke Jord forurenset med metaller og/eller organiske miljøgifter Hvordan hindre fremtidig forurensning av barnehagen? Tilfør kun ren jord Vær obs ved rehabilitering Vær obs ved terrenginngrep i barnehagen eller på lekeplassen Krav til dokumentasjon av tilkjørt ny jord til barnehagen Prøvetaking fra produsenter som leverer masser til et større antall barnehager Prøvetaking fra produsenter som leverer masser til et lite antall barnehager Referanser 17

87 NIVA Vedlegg 1 Fredriksberg barnehage 2 Klosteret barnehage 3 Nykirken Menighets barnehage 4 Nygårdsparken barnehage 5 Karusellen barnehage 6 Vappus Fløen barnehage 7 Jekteviken barnehage 8 Solgården barnehage 9 Granebo naturbarnehage 10 Rosetårnet barnehage 11 Marken barnehage 12 Bergen Barneasyl 13 Fagertun barnehage 14 Kalfarveien barnehage 15 Nubben barnehage 16 Domkirken barnehage 17 Starefossen barnehage 18 Hunstad barnehage 19 Ravneberget barnehage 20 Vappus Ladegården barnehage 21 Vappus Christinegård barnehage 22 Blokksberg barnehage 23 Solbakken barnehage 24 Vappus Sølvberget barnehage 25 Vappus Nyhavn barnehage 26 Biskophavn kirkes barnehage 27 Hellemyren barnehage 28 Sandviken Menighets barnehage 29 Vinterdalen barnehage 30 Marken barnehage avd. Birkebeiner 31 Spredningsdiagram dobbeltprøver 32 Bekreftelse på resultater av kontrollprøver, NGU

88 NIVA Innledning Miljøverndepartementet vedtok i november 2006 Handlingsplan for opprydding i forurenset jord i barnehager og på lekeplasser. Handlingsplanen innebærer i første omgang at overflatejorda i alle barnehager i de ti største byene og på fem store industristeder skal undersøkes innen utgangen av I de barnehagene der det avdekkes uakseptabel forurensning skal det gjennomføres oppryddingstiltak innen sommeren Bergen er en av byene som er med i SFTs handlingsplan. Kommunen er delt inn i åtte bydeler (Fana, Ytrebygda, Arna, Åsane, Laksevåg, Fyllingsdalen, Årstad og Bergenhus). Denne rapporten gjelder barnehager i Bergenhus bydel. I denne bydelen er tretti barnehager undersøkt. Tabell 1 gir en oversikt over alle barnehagene i denne bydelen og figur 1 viser en oversikt over de undersøkte barnehagenes geografiske beliggenhet. I tabell 1 er fem barnehager merket med grått. Mulesvingen, Øyjorden og Radiostasjonen barnehage var under oppbygging mens undersøkelsen pågikk og er derfor ikke tatt med i denne undersøkelsen. Vappus Sentralbadet og Bergen barnehage har ikke eget uteområde. 6

89 NIVA Tabell 1: Oversikt over barnehager i Bergenhus bydel. Barnehagene merket med grått er ikke tatt med i undersøkelsen. Barnehage-ID Barnehagenavn Kommunal Privat BB-1 Fredriksberg barnehage X BB-2 Klosteret barnehage X BB-3 Nykirken Menighets barnehage X BB-4 Nygårdsparken barnehage X BB-5 Karusellen barnehage A S X BB-6 VAPPUS Fløen barnehage X BB-7 Jekteviken barnehage X BB-8 VAPPUS Sentralbadet barnehage X BB-9 Solgården barnehage X BB-10 Granebo Naturbarnehage X BB-11 Rosetårnet barnehage X BB-12 Marken barnehage X BB-13 Bergen Barneasyl X BB-14 Fagertun barnehage X BB-15 Kalfarveien barnehage X BB-16 Nubben barnehage X BB-17 Domkirken barnehage X BB-18 Starefossen barnehage X BB-19 Hunstad barnehage X BB-20 Ravneberget barnehage X BB-21 Mulesvingen barnehage X BB-22 VAPPUS Ladegården barnehage X BB-23 VAPPUS Christinegård barnehage X BB-24 Blokksberg barnehage X BB-25 Solbakken barnehage X BB-26 VAPPUS Sølvberget barnehage X BB-27 Øyjorden barnehage X BB-28 VAPPUS Nyhavn barnehage X BB-29 Biskopshavn kirkes barnehage X BB-30 Hellemyren barnehage X BB-31 Sandviken Menighets barnehage X BB-32 Vinterdalen barnehage X BB-33 Bergen barnehage X BB-34 Radiostasjonen barnehage X BB-35 Marken barnehage avd. Birkebeiner X SUM

90 NIVA Figur 1: Kart med oversikt over lokaliseringen til de undersøkte barnehagene i Bergenhus bydel. 8

91 NIVA Bakgrunnsinformasjon 2.1 Kvalitetsverdier for jord i barnehager, lekeplasser og skoler Nasjonalt folkehelseinstitutt har fastsatt grenseverdier/kvalitetskriterier for hva som er trygge konsentrasjoner av miljøgifter i jord i barnehager og på lekeplasser (tabell 2). Grønne barnehager defineres som barnehager som dyrker egne bær og/eller grønnsaker på et areal større enn 0,5 2 per barn. Her er kriteriene strengere for innhold av organiske miljøgifter sammenlignet med kravene til vanlige barnehager. Tabell 2: Kvalitetskriterier for jord i barnehager, lekeplasser og skoler (Alexander, 2006). Stoff (mg/kg) Normal barnehage Grønn barnehage Stoffer med samme kriterier for normale og grønne barnehager Arsen Bly Kadmium Krom Kvikksølv 1 1 Nikkel Stoffer med strengere kriterier for grønne barnehager Benzo(a)pyren 0,5 0,1 1) PAH sum PCB sum7 2) 1) PAH = Polysykliske aromatiske hydrokarboner 2) PCB = Polyklorerte bifenyler 0,5 0,01 Krom har liten helsemessig effekt når det foreligger som krom III, mens den seksverdige forbindelsen krom VI kan være svært helseskadelig. Det er derfor kun utarbeidet grenseverdi for krom VI. I Bergen er det bestemt at jordprøver med innhold av krom total som overskrider 100 mg/kg skal analyseres for innhold av krom VI. 9

92 NIVA Prøvetaking 3. Gjennomføring av prosjektet Undersøkelsen i Bergenhus bydel ble gjennomført i juli Fra hver barnehage er det i utgangspunktet tatt ti prøver av overflatejord. I noen barnehager var utearealet så lite og/ eller hadde så mye fast dekke at et lavere prøveantall var tilstrekkelig. I barnehager med spesielt store uteareal er det tatt flere prøver enn ti. For å kontrollere reproduserbarheten på prøvetaking og analyse er det tatt dobbeltprøve ved en lokalitet i halvparten av barnehagene. Forekomsten av CCA-impregnert trevirke er påvist ved bruk av et portabelt analyseinstrument (NITON XRF-måler). Registrering av kreosotimpregnert trevirke er utført visuelt. Prøvene er tatt av overflatejord og pakket i Rilsanposer før oversendelse til laboratoriet for kjemisk analyse. Prøvetakingen er utført i henhold til SFTs Veileder for undersøkelse av jordforurensning i eksisterende barnehager og lekeplasser (TA-2260/2007). 3.2 Kjemiske analyser Kjemiske analyser er utført av laboratoriet ALS Scandinavia. Prøvene er analysert for innhold av de stoffer og etter de analysemetoder som er beskrevet i SFTs veileder TA-2260/2007 (tabell 3). Tabell 3: Oversikt over kjemiske analyser, prøvepreparering og analysemetode. Kjemiske analyser Prøvepreparering Analysemetode Arsen Oppsluttes etter NS 4770 ICP-AES Bly Oppsluttes etter NS 4770 ICP-AES Kadmium Oppsluttes etter NS 4770 ICP-AES Krom Oppsluttes etter NS 4770 ICP-AES Kvikksølv Oppsluttes etter NS 4770 AAS kalddampteknikk Nikkel Oppsluttes etter NS 4770 ICP-AES PAH sum16 Nordtest GC-MS PCB sum7 Nordtest GC-MS 3.3 Kvalitetssikring For å sikre at kvaliteten på kartleggingen er god er det tatt dobbeltprøve av jorda ved en lokalitet i halvparten av barnehagene. Dobbeltprøvene er analysert for samme innhold som resten av jordprøvene og ved samme laboratorium (ALS Scandinavia). Dobbeltprøvene er en viktig del av kvalitetssikringen og brukes for å kontrollere reproduserbarheten på prøvetaking og analyse. I Bergenhus er det tatt til sammen tretten dobbeltprøver à tjueseks dubletter. Det er laget spredningsdiagram for arsen, bly, krom, kvikksølv, nikkel og benzo(a)pyren, kadmium, PAH sum16 og PCB sum7. Som et ledd i kvalitetssikringen har NGU (Norges geologiske undersøkelse) fremstilt kontrollprøver med kjent innhold av arsen, PAH og PCB. Disse prøvene er tilfeldig satt inn i prøveseriene fra Bergen og sendt til laboratoriet for analyse. Til sammen åtte kontrollprøver er sendt sammen med de øvrige jordprøvene fra Bergen til laboratoriet ALS Scandinavia. 10

93 NIVA NGU har kontrollert analyseresultatene av kontrollprøvene og bekrefter at disse tilfredsstiller NGUs kvalitetskrav (vedlegg 32). 11

94 NIVA Resultater Totalt tretti barnehager er undersøkt i Bergenhus bydel. I nitten av barnehagene er det i ett eller flere prøvepunkt påvist innhold av metaller og/eller miljøgifter over de anbefalte kvalitetskriteriene for barnehagejord. Ingen av barnehagene går under klassifiseringen grønn barnehage. CCA-impregnert trevirke er registrert i varierende omfang i tjueto barnehager, totalt ca. 840 løpemeter er registrert i trevirke/kantstokker som er i direkte kontakt med jord/sand. Det er i tillegg registrert CCA-impregnering i ulike lekeapparater og plattinger. Kreosotbehandlet trevirke er ikke registrert i noen barnehage i Bergenhus. Ingen av barnehagene benytter vann fra egen brønn. Tabell 4 gir en oversikt over resultatet fra undersøkelsen. 12

95 NIVA Tabell 4: Oversikt over jordforurensning og CCA-impregnering i barnehager i Bergenhus. Barnehagenavn Jordforurensning CCA rundt sandkasser/sandbasseng CCA i annet trevirke Fredriksberg barnehage X Klosteret barnehage X X Nykirken Menighets barnehage X X Nygårdsparken barnehage X Karusellen barnehage A S VAPPUS Fløen barnehage X X Jekteviken barnehage X X Solgården barnehage X X Granebo Naturbarnehage X Rosetårnet barnehage X X Marken barnehage X X Bergens Barneasyl X X Fagertun barnehage X X X Kalfarveien barnehage X Nubben barnehage X Domkirken barnehage X X X Starefossen barnehage Hunstad barnehage X Ravneberget barnehage X X VAPPUS Ladegården barnehage X X VAPPUS Christinegård barnehage X X Blokksberg barnehage X Solbakken barnehage X VAPPUS Sølvberget barnehage VAPPUS Nyhavn barnehage X X Biskopshavn kirkes barnehage X X Hellemyren barnehage X X Sandviken menighets barnehage X X Vinterdalen barnehage X X Marken barnehage avd. Birkebeiner SUM Vedlegg 1 30 inneholder detaljrapporter for hver enkelt barnehage i Bergenhus bydel. Detaljrapportene inneholder kart der alle prøvetakingssteder er avmerket og nummerert, sammenstilling av analyseresultater og en kort beskrivelse av anbefalte tiltak. Anbefalte tiltak er omtalt stikkordsmessig for hver barnehage i detaljrapportene. En mer detaljert beskrivelse av ulike typer tiltak gis i kapittel 5. 13

96 NIVA Anbefalinger om tiltak 5.1 Fjerning av CCA-trykkimpregnerte kantstokker rundt sandbasseng 1 Alle CCA-trykkimpregnerte kantstokker i og rundt sandbasseng/sandkasser skal fjernes og leveres til godkjent mottak for farlig avfall. 2 Jord og sand rundt stokkene må fjernes. Det er vist at CCA-forurensningen bindes sterkere til jord, derfor må jord fjernes i større avstand fra trevirket enn det som er nødvendig for sand. Fjerning av jord i 1 meters bredde eller sand i 50 cm bredde, begge deler i 30 cm dybde. Hvis det kan dokumenteres at sanden har blitt skiftet ut i løpet av siste år, vil det ikke være nødvendig å fjerne sanden på nytt. 3 Gravemassene må leveres til godkjent avfallsmottak. 4 De CCA-trykkimpregnerte kantstokkene erstattes med miljøvennlige alternativer. 5 Massene som fjernes må erstattes med rene masser. Med rene masser menes jord/sand der leverandøren i hvert enkelt tilfelle dokumenterer at massene tilfredsstiller SFTs forslag til reviderte normverdier for alle stoffer (tabell 5). 5.2 Gjenværende CCA-trykkimpregnert trevirke 1) På sikt bør alt gjenværende CCA-trykkimpregnert trevirke erstattes med miljøvennlige alternativer. 2) Det anbefales at trevirke i lekeapparater, amfier og liknende som ikke skiftes ut i denne omgang oljebeises. Oljebeising på gjøres minimum annethvert år, dette begrenser ytterligere utlekking av miljøgifter til jorden. Det er viktig at trevirket får tørke godt før det oljebeises (være særlig oppmerksom på stokker med jordkontakt). 5.3 Jord forurenset med metaller og/eller organiske miljøgifter Ved overskridelser av fastlagte kvalitetskriterier anbefales følgende tiltak: 1 Grave bort de øverste 30 cm jord i det forurensede området. 2 Gravemassene leveres til godkjent avfallsmottak. 3 Dekke til underliggende masser med fiberduk der det er mulig. (Vil for eksempel ikke være aktuelt i et blomsterbed). 4 Massene som eventuelt fjernes må erstattes med 30 cm rene masser. Med rene masser menes jord/sand der leverandøren i hvert enkelt tilfelle dokumenterer at massene tilfredsstiller SFTs forslag til reviderte normverdier for alle stoffer (tabell 5). I noen tilfeller kan det være et akseptabelt alternativ å tildekke det forurensede området med fiberduk og 30 cm rene masser uten først å fjerne forurensningene. Hvis det forurensede området dekkes til med jord, bør denne såes til med plen. 14

97 NIVA Hvordan hindre fremtidig forurensning av barnehagen? 6.1 Tilfør kun ren jord Gjennom undersøkelsene av jordforurensning i barnehager er det avdekket en rekke eksempler på barnehager med flatt uteareal som har fått anlagt kunstige jordhauger bestående av forurensede masser. I tillegg finner man i mange barnehager forurenset jord i blomsterbedene, mens jorda ellers i barnehagen er ren. Dersom det trengs jord for å anlegge jordhauger, plen, blomsterbed eller lignende må leverandøren i hvert enkelt tilfelle dokumentere at massene tilfredsstiller SFTs forslag til reviderte normverdier for alle stoffer (tabell 5). Tabell 5: Eksisterende og forslag til nye normverdier for de stoffer det er utarbeidet kvalitetskriterier for. Stoff mg/kg Forslag til reviderte Eksisterende grenseverdi grenseverdier (mg/kg) (mg/kg) (ennå ikke vedtatt) Arsen 2 8 Bly Kadmium 3 1,5 Kobber Krom (total) Krom VI 2 Kvikksølv 1 1 Nikkel Sink PAH 2 2 Benzo(a)pyren 0,1 0,1 7 PCB 0,01 0, Vær obs ved rehabilitering Bygninger kan ofte inneholde mange miljøgifter, for eksempel i maling og murpuss. Ved større rehabiliteringsprosjekter er det viktig å unngå at barnehagejorda tilføres disse miljøgiftene. 6.3 Vær obs ved terrenginngrep i barnehagen eller på lekeplassen I forbindelse med denne undersøkelsen er det kun overflatejorden i barnehagene som er undersøkt. Dypereliggende masser er ikke undersøkt og det må derfor utøves stor påpasselighet ved større og mindre terrenginngrep i barnehagen, for eksempel ved nedgraving av et nytt lekeapparat. Jord fra dypere lag må ikke ende opp som overflatejord i barnehagen etter endt graving dersom man ikke har dokumentert ved kjemiske analyser at jorda tilfredsstiller normverdiene. Det er derfor viktig å dekke til masser som ikke er dokumenterte rene med minimum 30 cm ren jord. 15

98 NIVA Krav til dokumentasjon av tilkjørt ny jord til barnehagen Kommunen og eventuelt andre ansvarlige for gjennomføring av opprydding, bygging eller øvrige terrenginngrep i barnehagen vil være ansvarlig for å dokumentere at jorda tilfredsstiller SFTs forslag til reviderte normverdier for alle stoffer (tabell 5). Videre må ikke massene inneholde rester av avfall (teglstein, plast, asfalt, ledninger, betong, glassbiter etc.). Dokumentasjon kan bestå av resultater fra prøvetaking av: 19 enkeltprøver hos produsent fire ganger pr. år. 1 blandprøve pr. 20 m 2 levert produkt 7.1 Prøvetaking fra produsenter som leverer masser til et større antall barnehager Det tas ut ti enkeltprøver (ca. 0,5 kg per enkeltprøve) av ferdig produkt fire ganger pr. år. Undersøkelse gjennomføres av uavhengig konsulent. Prøvene tas tilfeldig fra ferdigprodusert jord, pakkes i Rilsanposer og sendes til godkjent laboratorium der de analyseres på de samme stoffene med samme metodikk som jordprøver fra undersøkelser i barnehager. For at jorda skal kunne leveres til barnehager og lekeplasser må resultatene av de kjemiske analysene gi en middelverdi (aritmetisk gjennomsnitt) som er lavere eller lik SFTs forslag til reviderte normverdier (tabell 5). En enkeltprøve kan overskride normverdien med inntil 50 %. Krav til kjemisk sammensetning av jord som skal leveres til barnehager og lekeplasser er oppsummert i tabell 6. Tabell 6: Krav til kjemisk sammensetning av jord som skal leveres til barnehager og lekeplasser. Stoff (mg/kg) Middelverdi av 10 prøver Maksimal konsentrasjon i enkeltprøver Arsen 8 12 Bly Kadmium 3 4,5 Krom (total) Krom IV 2 2 Kvikksølv 1 1,5 Nikkel PAH 4 6 Benzo(a)pyren 0,1 0,15 7 PCB 0,01 0, Prøvetaking fra produsenter som leverer masser til et lite antall barnehager Det tas ut en blandprøve per 20 m 3 produsert produkt. Blandprøven består av fem underprøver (hver på 0,3 kg) fra de 20 m 3. Prøvene tas ut av tiltakshaver eller uavhengig konsulent og sendes fortløpende til analyse. Prøvene tas tilfeldig fra ferdigprodusert jord, pakkes i Rilsanposer og sendes til godkjent laboratorium der de analyseres på de samme stoffene og med samme metodikk som jordprøver fra undersøkelser i barnehager. 16

99 NIVA Referanser Alexander J., 2006: Anbefalte kvalitetskriterier for jord i barnehager, lekeplasser og skoler. Nasjonalt folkehelseinstitutt, november TA-2260/2007: Veileder for undersøkelse av jordforurensning i eksisterende barnehager og på lekeplasser. 17

100 BB-10 Granebo naturbarnehage Prøvenummerkart